Den israelske-palestinske konflikten

Den israelske-palestinske konflikten (Israel–Palestina-konflikten), en gammel konflikt som har blusset opp til full krig høsten 2023 og videre over i år 2024. Konflikten innebærer Israel (🇮🇱) på den ene siden, og med palestinerne (🇵🇸) inkludert terrororganisasjonen Hamas (og Hizbollah-militsen fra Libanon + Houthi-militsen i Jemen) på den andre siden. Mer om dette i et tidligere skrevet innlegg:

Innholdet i innlegget “Nei til Israels flagg under gudstjenester” har vel også delvis blitt aktualisert igjen.

Selv om det er langt fra Norge til Israel opptar konflikten og krigen oss nordmenn her i Norge (🇳🇴).

Sukk. Det har gått fra vondt til verre på Gazastripen pr. desember 2023 og videre over i år 2024. Det israelske militæret / hæren bomber området sønder og sammen, uten trygge områder å flykte til for den uskyldige sivilbefolkningen. Israel sparer ingen i krigen (bomber sykehus og dreper kvinner, barn og uskyldige menn for fote), og i tillegg medfører krigen en stor humanitær katastrofe hvor sivilbefolkningen ikke får dekket sine grunnleggende fysiologiske behov (behovet for mat og drikke). Forstår at noen ser på Israel som en terrorstat som begår folkemord.

Det store fokuset som nå rettes mot Midtøsten og Israel kan medføre at Russland (🇷🇺) sin invasjon av og krig i Ukraina (🇺🇦) blir noe glemt. (Og hva med Syria, Afghanistan, Myanmar og diverse kriger / konflikter i Afrika?)




Verden i dag – på vondt (og godt)

Jordkloden

Det er ikke alltid så lett å stemme ærlig i julesalmen “Deilig er jorden”. Jordkloden og verden vi lever og bor i er ikke alltid bare en god plass – selv ikke for oss i Norge. Verden framstår ikke alltid som et paradis på jord. Mange trusler, utfordringer, negative forhold og problemer truer vår eksistens og livskvalitet.

Til tider kan verden være et ganske så fælt sted, og man kan bli noe motløse av å se på alt som potensielt truer oss. Ikke alltid er nåsituasjonen så lystige, og det er også på enkelte områder for kommende tider en del skyer i horisonten. Verdens undergang – og dommedag – kan til tider føles ganske så nær.

Alt var nå riktignok slettes ikke så mye bedre før. Noen kan finne på å si: “Verden står ikke til påske”. Jeg tror ikke nødvendigvis at de som hevder slikt får rett. Verdens eksistens vil nok halte videre en god stund til.

Ja, jeg tegner et noe dystert verdensbilde i dette innlegget. Det er jeg fullt klar over! Det er også heldigvis positive tegn i tiden, men dette blir utenfor temaet til det innlegget du nå leser.

Jordens undergang | Armageddon eller apokalypsen.

 

Momentliste over noen negative trekk med verden og verdensbildet anno 2023:

  • Klima- og miljøkrisen truer jordkloden vi bor på
  • Krig og konflikter herjer, inkludert den blodige og svært destruktive Ukraina-krigen (🇺🇦) iscenesatt av krigshisseren Russland (🇷🇺) med president Vladimir Putin i spissen
  • I verste fall kan vi være vitne til starten på en ny verdenskrig (3. verdenskrig)
  • Vår frihet og selvstendighet som nasjonen Norge kan fort bli truet
  • Atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen kan bli benyttet i skarpe konflikter
  • Ødeleggende naturkatastrofer rammer (jordskjelv, ras, flom, storm osv.)
  • Økonomisk urolige tider med høy prisstigning (inflasjon)
  • Det gode menneske – finnes det i det hele tatt – eller er folk flest onde?
  • Sekularisering, avkristning og umoral preger tiden vi lever i
  • Dommedagsklokka har blitt stilt fram – dommedag, endetid og verdens undergang er nær?
  • Fattigdom og sult (matmangel) herjer i deler av vår verden
  • Fare for ressursmangel på enkelte områder
  • Overbefolkning kan bli (er?) et problem, men da riktignok ikke i Europa

Verdens folkemengde

 

Og lista fortsetter:

  • Falske nyheter og konspirasjonsteorier får økt innpass
  • Overfladiskhet preger samfunnet
  • Søking etter makt, selvopptatthet, egoisme og opportunisme styrer mange mennesker i ganske så stor grad
  • Hat, hets og fordømmelse spres av enkelte over en lav sko
  • Stort press for å være “in”, spesielt rettet mot de unge
  • Mange sliter med psykiske problemer
  • Stort statusjag og jakten på selvrealisering
  • Mobbingen av “svake sjeler” lever beklageligvis i beste velgående blant alle aldersgrupper
  • Korrupsjon, autoritære regimer og diktatorer har beklageligvis sin plass i verdensbildet
  • Enkelte marginale grupper er utsatt for forfølgelse for sine meninger, politiske syn, religion, etnisitet osv.
  • Liten plass til dem som ikke passer inn i A4-bildet – store krav til konformitet og ensretting
  • Dystre selvmordstall i den vestlige verden
  • Er norske og vestlige verdier – inkludert demokratiet – truet?
  • Et mer polarisert og splittet samfunn
  • Mange forsøk på svindel og cyberangrep rammer mange av oss
  • Superkjendiser og influensere er ikke alltid gode forbilder
  • Sykdom, helseproblemer og død er deler av våre liv
  • Kutt i velferdsgoder og mange ting rike Norge ikke har “råd” til å finansiere
  • Eldrebølgen vil gi store utfordringer for pleie- og omsorgstjenestene
  • Stadig hører vi i nyhetene om skyteepisoder og uønsket våpenbruk både i Norge og internasjonalt
  • Vold og kriminalitet preger nyhetsbildet til tider
  • Israel sin oppførsel mot palestinere er ikke akseptabel
  • Krigen mellom palestinere / Hamas (🇵🇸) og Israel (🇮🇱) høsten 2023 er kjedelige greier
  • Å ha kunnskaper om prepping og beredskap har blitt mer aktualisert enn på lenge
  • Seksuelle overgrep, voldtekter og andre former for overgrep finner stadig sted, til og med i Norge
  • Et menneske og et menneskeliv er forsvinnende lite verdt i enkeltes øyne
  • Tvilsomme religiøse ledere vinner innpass, og mye rart finner sted angivelig i “guds” navn
  • Sleipe pengepredikanter og mirakelpredikanter – inkludert massiv pengetigging – finnes fortsatt
  • Mye uvettig bilkjøring med fare for liv og helse for medtrafikanter finner sted
  • Krenkelsessamfunnet – “Alt” fra tidligere tider må gjøres om for å ikke støte noen
  • Mye faenskap og jævelskap finner sted i vår verden utført av vanlige mennesker, og ikke minst rettet mot barn hvor heldigvis barnevernet griper inn i en del situasjoner
  • Styringen av verden overtas av kunstig intelligens (AI/KI).

Og list kan nok utvides med mange flere punkter!

Verdenskart, en digitalisert verden.

 

Da har jeg kommet til veis ende med min negative verdensskildring for denne gang. Godt å ha fått skrevet det ut, selv om man kan bli litt motløs av alle de store verdensproblemene og håpløsheten som finnes der ute. Alt i alt er vi relativt heldige vi som bor i Norge, selv om det ikke akkurat finnes noe reelt paradis her på denne jord.




Lokalpolitisk innspill – Flatraket

Kollasj 2021 Flatraket.

Så ble jeg litt lokalpolitiske av meg nå (16.03.2021 + på nytt januar 2022). Jeg er enkelt og greit MØKKA LEI av at næringslivsinteresser og syltynne hentydninger om muligheter for noen arbeidsplasser skal få trumfe alt…

Saken går på utfylling av tunnelmasser (fra byggingen av Stad skipstunnel) til næringsformål på Flatraksvika (i strandlinja og i havet). Det er snakk om en massiv utfylling på opptil 500 meter utover fra land og totalt ca. 150 000 kvm (tilsvarer 23 fotballbaner). I tillegg til den massive steinutfyllingen settes det også av et større område (190.000 m2) til akvakultur utenfor fyllinga. Jeg har liten lysten til å bli nabo med noe slikt, noe som vil ødelegge hele idyllen her på Flatraket og ellers gi en del negative bieffekter!

Ja, jeg er “bare” en tilflytter til bygda (som har giftet meg hit)! Jeg er ikke født og oppvokst på Flatraket. Likevel mener jeg mangt og mye om saken, og er oppriktig og dypt redd for den framtidige bolysten og livskvaliteten hvis det blir noe av planene. Utsikten fra eget hus vil også i stor grad bli ødelagt og rasert hvis det blir utfylling.

HELDIGVIS har de verste planene blitt skrinlagt etter at jeg skrev dette innlegget. (Artikkelen blir liggende ute her i bloggen som en påminnelse av hva slags galskap lokalpolitikerne kan komme opp med!)

Oppdateringer i flere runder:

  • Runde 1: Slik jeg leser “Saksframlegg 2. gangs offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjøareala i Stad kommune – 2021 – 2031 (DokumentID: 21/18317)” trekkes Flatraket-planene ut av kommunedelplanen. Altså: En seier til oss kritikere!
  • Runde 2: Desember 2021 / januar 2022 er det på-an igjen, selv om prosjektet nå har blitt noe nedskalert (se slutten av dette innlegget). Likevel fortsatt uspiselige planer som det er grunn til å protestere mot!
  • Runde 3: Utbyggerne trekker sine planer (18.01.2022) og lytter til folket! Detaljregulering for området utgår! Forhåpentligvis er dette en endelig seier!
  • Runde 4: Pr. september 2023 meldes det på nytt om utfyllingsplaner, men denne gangen i mindre omfang enn tidligere.

Lørdag 12. februar 2022: Også lagt inn i bunnen litt info. om status når det gjelder byggesaker / byggeprosjekter, hvor alle nye prosjekter avvises pga. manglende felles kartlegging av skredfare / rasfare. (Langt på overtid har det blitt ordnet opp i dette nå.)

Lørdag 13. mai 2023: Føyet til litt om misnøyen med Stad kommune blant innbyggere i gamle Selje kommune / ytre Stad kommune. Pr. 25.06.2023 supplert med kapittelet “Min misnøye med å bo i ytre deler av Stad kommune“. Også litt små-kritikk mot Flatraket skule har fått plass.

Mars 2024: Utfylling i havet nedenfor Fiskevegn blir det om man ønsker det eller ei, men heldigvis blir denne mye mindre og (nesten) spiselige i forhold til de opprinnelige forslagene. Litt tekst og lenker rundt dette har blitt satt inn i dette innlegget.

Denne flotte utsikten og bolysten ønsker sterke næringslivsinteresser å forringe (les: rasere):

Utsikten fra vårt hus på Flatraket pr. 22.08.2021.

 

Fiskevegn AS + Byggtorget Bygg & Byggevarer AS på Perneset holder til i stygge nok eiendommer / industribygg i seg selv, og vi trenger ikke i tillegg en stor og dominerende steinfylling på utsiden.

Om de opprinnelige store planene, hvor mye av argumentasjonen også er gyldig for det nedskalerte prosjektet:

Høringen via Stad kommune sin nettside (lenke). Mitt innlegg (innspill / høringsuttalelse): “Innspill til “Kommunedelplan for sjøareal 2021-2031” – Flatraket-delen“. Vi har gjort vår lille innsats (“folkeplikt” / “borgerplikt”) i hvert fall gjennom å gi vår respons. Et så stort planlagt naturinngrep innenfor bygdegrensene til Flatraket fortjener å bli belyst grundig.

Mer informasjon om prosjektet i Flatraket-gruppa “Flatraket ahy!” via Facebook.

Stig Ødegård har laget en glimrende visualisering via Google Earth (lenke). Han skriver: ‘Eg har laga ei visualisering av fyllinga og aquaområdet i Google Earth. Trykk på linken (ikkje bildet) og velg “3D” så kan du rotere og zoome fra alle vinkler. På mobil må du installere appen “Google Earth”‘.

De kritiske punktene fra innlegget til meg og Sølvi følger nedenfor:

  • For dominerende og for inngripende tiltak de planene som har blitt skissert.
  • Ødeleggende for natur-, fiske- og friluftsinteresser.
  • Å lokalisere et slikt anlegg i umiddelbar nærhet til bygd, skole, barnehage, lekende barn og bebyggelse (hus) er ikke noen gunstig kombinasjon.
  • Både støy, avrenning, støv og lysforurensning kan bli uønskede resultater.
  • Skjemmende anlegg visuelt og estetisk (forringer utsikten og idyllen).
  • Enda større mengder med tungtransport (lastebiler og trailere) på dårlige veier er ikke forsvarlig.
  • Gis det noen garantier at det virkelig blir aktivitet og arbeidsplasser på området, eller kan man oppleve at anlegget blir liggende som en stygg og brakk steinfylling uten noen misjon?
  • Har grundige og omfattende nok konsekvensutredninger blitt foretatt?

Vi finner det ikke ønskelig med et slikt industriprosjekt i bygda Flatraket.

Kollasj 2022 Flatraket.

 

Flere negative eller kritiske punkter kan settes opp som jeg har kommet på i etterkant av innsendelsen av mitt høringssvar:

  • Realisering av prosjektet vil påvirke bygda Flatraket på mange områder, og da primært negativt. Vil påvirke både visuelt, miljømessig og praktisk.
  • Vil forringe trivsel og bolyst negativt, og vil gjøre det lite attraktivt for nye å etablere seg i bygda.
  • “Smørøyet” til Flatraksbygda blir skadelidende.
  • Interessekonflikter mellom beboere / bebyggelse og industri / næringsliv kan oppstå.
  • Industriområde midt i ei bygd er en dårlig kombinasjon!
  • Jeg tviler på at prosjektet medfører så veldig mange nye arbeidsplasser, og uansett er det slettes ikke gitt at eventuelt nye arbeidsplasser gagner befolkningen på Flatraket. (Ikke sikkert at bygda har mennesker med de rette kvalifikasjonene til jobbene som eventuelt blir etablert.)
  • Miljøhensyn: Utvasking av finstoff fra fyllmassene kan gi negative miljøpåvirkninger for flora og fauna.
  • Utfordrende havstrømmer, lite egnet område for kaianlegg.
  • Problemer relatert til støy, forurensning, støv og lysforurensning har blitt nevnt i min tidligere “klage”.
  • Muligens vil bademulighetene på nærliggende strand / strender bli ødelagt. Sanden kan bli vasket bort fra strendene.
  • Skjemmende for idyllen og utsikten fra våre boliger og hus på Flatraket.
  • Underdimensjonert infrastruktur for et slikt gigaanlegg: Kan bli utfordringer både med tilgangen på strøm (energi), ferskvann og veinett.
  • Muligens kan anlegget medføre endringer i strømforholdene / havstrømmene i Flatraksvika.
  • Er planene i det hele tatt realistiske, eller blir det liggende en stor, ubenyttet og skjemmende steinfylling i årevis som ikke blir benyttet / utnyttet?
  • Har en skikkelig markedsundersøkelse for å avdekke behovet for et slikt anlegg i det hele tatt blitt gjennomført?
  • Foreligger det konsesjoner for fiskeoppdrett, eller kan en slik tillatelse skaffes?
  • Vil gi negative innvirkninger på den nasjonale landskapsverdien, og området ligger ekstremt utsatt til værmessig.
  • Ekstremt værhardt område med liten skjerming: Hva med vær og vind, og faren for oversvømmelser (springflo) og ødeleggende stormer? Hva med kommende klimaendringer? Har det blitt tatt hensyn til slikt?
  • I diskusjoner har enkelte henvist til arealplan fra 2017, hvor det allerede da ble skissert og lagt til rettes for utvidelser av dagens industriområde. Imidlertid er planene / ideene fra 2021 MILESVIS større og mer omfattende enn tidligere planer.
  • Det kan bli mindre attraktivt å bo i bygda, noe som igjen kan medføre redusert verdi på boliger og hytter.
  • Noe irriterende når en del av dem som argumenterer positivt for planene selv IKKE bor i selve Flatraksbygda – bygda som vil bli hardt rammet av alle de negative konsekvensene og i liten grad få del i de eventuelle positive ringvirkningene.

Innledningsvis nevnte jeg Stad kommune og mulighetene for å komme med innspill / høringsuttalelser (nynorsk: innspel / høyringsuttale). Alle slike innspill er offentlige, og de blir liggende tilgjengelig via:

For min del er jeg KUN opptatt av Flatraket-delen.

Mitt og Sølvi sitt innspill er registrert og arkivert med dokumentID 21/9983. Også andre har sendt inn innspill, og spesielt verdt å nevne samt lese er innleggene til Stig Ødegård, Ivan S. Flataker og Jon Roger Falkevik Nygård. Supplerer også med innleggene til Alf Øksdal m/flere og Arnfinn Kolerud. Masse god og saklig / seriøs argumentasjon i alle disse innspillene / høringsuttalelsene. Pr. 24.03.2021 ser jeg at Stad kommune har mottatt og registrert nærmere tjue innspill som omhandler Flatraket-delen, hvor alle i større eller mindre grad uttrykker skepsis mot planene.

Enkelte har i sine høringssvar og diskusjoner henvist til en utført konsekvensutredningsrapport fra Nordplan. I denne skal det visstnok stå at de fraråder utfylling “fordi tiltak vil gje negativ verknad på den nasjonale landskapsverdien, og/eller dei ligg utsett til vêrmessig. Det er også viktige fiskeinteresser her, og kort avstand til oppdrettslokalitetar på Rundreimstranda og Silda”. (Selv har jeg ikke lest meg opp på denne biten.)

Oppdatert status mai/juni 2021

Stad kommune har publisert på sin nettside:

Dette leser jeg som et seiersdokument – en full seier – for Flatraket sin del. Akvakultur relatert til Flatraket har blitt tatt ut av planen, og likeså punktet om massegjenvinning på Perneset, Flatraket. Takk og pris!

Noen sitater fra saksframlegget:

  • “Særleg til utviding av næringsområde på Flatraket har det kome mange negative merknadar….”
  • “Følgande akvakulturareal er teke ut på bakgrunn av råd frå politiske utval, motsegn frå kystverket, sterke frårådingar frå andre offentlege høyringspartar og stor motstand blant innbyggjarar og skular/barnehagar. Konfliktane er knytt til ferdsel og farlei, kultur og reiseliv, friluftsliv, natur og viktige korallførekomstar: Flatraket”
  • “Følgande areal er teke ut på bakgrunn av sterk motstand lokalt og eller råd frå politiske utval: Perneset, Flatraket”

(Kun fokus på Flatraket for min del. Også noen andre lokalsamfunn har vunnet tilsvarende seiere som oss!)

Men så er det på-an igjen i desember 2021 / januar 2022, med et nedskalert prosjekt.

 

Stad kommune, ja. Fram til nå har jeg TRODD at det politiske partiet Venstre blant annet var opptatt av natur- og miljøvern, og av å beholde og å ta vare på uberørt natur. Så feil kan man ta! I Stad kommune står Venstre sterkt med ordfører og alt, og likevel vurderes det å gå i gang med et slikt ødeleggende prosjekt som beskrevet i dette innlegget. Skuffende!

Et leserbrev i/til Fjordenes Tidende + lokalpolitikerne som kan nevnes:

To sitater fra innlegget som jeg spesielt støtter:

  • “Hva om 10-20-100 år?”
  • “Det er dessverre for seint å protestere/angre seg når vedtaket er gjort, og steinen er dumpet i sjøen. Da blir fyllingen liggende der i overskuelig tid, med eller uten aktivitet/arbeidsplasser der, til stor sjenanse for folk i bygda/tilreisende.”

Statsforvaltaren i Vestland (tidligere fylkesmannen) sine innspill må heller ikke uteglemmes. To vesentlige avsnitt fra nevnte brev:

  • “Fleire av massedeponia er, som konsekvensutgreiinga også peikar på, konfliktfulle på grunn av plassering i grunne sjøområde, i strandsone med natur- og landskapskvalitetar, på dyrka mark m.m. Det er ein klar mangel med planen at det ikkje i nødvendig grad er synleggjort behovet for nye næringsområde, gjort alternativvurderingar, sagt noko om massebalansen eller vurdert andre måtar å nytte steinressursen på.”
  • “Talet på deponiområde og nye næringsområde må avgrensast i tal og storleik, og det må leggast vekt på å på finne område utan vesentleg konflikt med nasjonale og viktige regionale interesser.”

Leser det som om statsforvalteren slettes ikke liker planene pga. store negative konsekvenser, og at de også “tar” kommunen på å ha gjort for dårlig utredningsarbeid. Tenker at de der virkelig treffer spikeren på hodet.

Helt presise mål og proporsjoner er det ikke i de to bildene nedenfor, men likevel illustrerer de hvordan ting kan bli sånt cirka:

Utsikten fra huset vårt på Flatraket, hvor svart område er et forsøk på sånt ca. å visualisere steinfyllingen.

Bygda Flatraket sett fra fjellet, hvor svart inntegnet område sånt ca. representerer den eventuelt kommende steinfyllingen.

 

Prosjektet (Flatraket Maritime Base) er omtalt her bak betalingsmur:

Næringsaktivitet og arbeidsplasser kan vi helt sikkert trenge her i distrikts- og bygde-Norge, men ikke for enhver pris. Hensynet til natur, miljø og menneskers livskvalitet på privaten er vel så viktig.

Hvis prosjektet blir realisert må jeg nok endre teksten i min Flatraket-artikkel:

  • “En tur til Flatraket anbefales! Du vil møte en liten, idyllisk og koselig vestlandsk perle av en kystbygd omkranset av røff natur! En ‘innfødt’ ville vel ha sagt: ‘Flatraksbygda er ei perle kan vel hende’ eller ‘Flatraket – ei perle ved Stadhavet’.”

Postkort-motivet Flatraket er truet og kan bli ødelagt av industriplanene!

Jeg tviler sterkt på om eventuelle positive gevinster med anlegget – i form av f.eks. økonomi, arbeidsplasser, synergieffekter for annet næringsliv osv. – i det hele tatt kommer bygda Flatraket med sine innbyggere til gode. Vi kan fort bli sittende med alle ulempene og tapene mens personer andre steder stikker av med eventuelle positive effekter og gevinster. I verste tilfelle blir det mikroskopiske eller ingen positive gevinster i det hele tatt (prosjekt som feiler eller som blir mindre omfattende enn oppskrytte prognoser).

Området nede på Perneset (der Fiskevegn samt Byggtorget / Bygg & Byggvarer AS holder til) er ikke særlig pent pr. nå, og verre skal det bli. Grøss og gru, sier nå jeg! Estetisk og visuelt blir det nok alt annet enn fint å se på anlegget (industriområdet) fra vårt hus. Idyllen og utsikten mot havet blir ødelagt, eller i hvert fall påvirket kraftig i negativ retning. I tillegg kommer alle andre fysiske problemer (massivt naturinngrep, støy, støv, trafikk, eventuell forurensning, interessekonflikter, lysforurensning osv.). Initiativtakere til (de fæle) planene er Flatraket Industribygg AS (morselskap AS Fiskevegn) og Kvernevik Eigedom AS (morselskap Kvernevik Gruppa AS).

Oppdatering: Som allerede nevnt tas de store prosjektene (akvakultur og massegjenvinning) relatert til Flatraket ut av kommunedelplanen for sjøareal. De massive skisserte utfyllingene og utbyggingene vil ikke finne sted, og naturen og miljøet ellers blir skånet for stormannsgalskapen. Oss skeptikere eller kritikere til planene har seiret – og ikke minst blitt hørt på! Sak heldigvis lagt død!

Oppdatering november 2021: Det jobbes videre med et mindre prosjekt, som jeg i første omgang trodde var greit nok. Det virket først som om det var en kopi av tidligere skissert og godkjent prosjekt fra 2017, men den gang ei. Endringer og utvidelser her og der, og endret formål. Har underveis blitt meget skeptisk også til dette mindre prosjektet.

Var deltaker pr. video i dette møtet, uten at jeg ble noe særlig klokere. De slet masse med tekniske problemer (manglende bilde og lyd), så hele møtet ble en ganske så håpløse affære.

Mer informasjon om det reduserte prosjektet / de reviderte planene:

Oppdatering desember 2021 | Noe nedskalerte planer:

Hm. Kanskje jeg (og andre) tok “seieren” tidligere i året 2021 litt på forskudd. Stig Ødegård skriver blant annet følgende i Facebook-gruppa “Flatraket ahy!” pr. 10.12.2021:

  • “Det er litt forvirrande at det i saka er tatt med Initiativ til regulering av “Flatraket Næringspark” (sjå bilde). Her er det tatt med eit mykje større område som inkluderer vegen ned til område, med fortau og ekspropriering av eigedomar langs vegen. Det inkluder også eit nytt areal som går opp til skulen, som i dagens arealplan er regulert som parkområde.”

Lenke til selve arkivsaken hos Stad kommune: Arkivsak 21/6105 | Offentleg høyring – kommundelplan for sjøareal i Stad kommune – avgrensa høyring.

Skjermdump av starten på innspill fra Stig Ødegård mot utfylling av tunnelmasse i strandsonen på Flatraket. Kartskisse inkludert.

 

Stig Ødegård har skrevet et glimrende notat / innspill (høringssvar) mot de reduserte planene (lenke til kopi), og han igangsatte også en underskriftskampanje mot planene / prosessen. Mer å lese om dette i Facebook-innlegg (lenke) i gruppa “Flatraket ahy!”. Dette prosjektet kan vi godt være foruten her i bygda.

I det minste ble det invitert til et informasjonsmøte:

Informasjonsmøte Flatraket 13.01.2022 (digitalt møte) i regi av Stad kommune om pågående planprosesser.

 

Før møtet skrev jeg: Jeg tviler imidlertid på at dette møtet vil gjøre meg mer positiv til planene. Og dette skulle vise seg å stemme…

Stønn! Videomøte gjennomført (Teams-møte, ca. 70 deltakere), hvor møtet nesten gjorde meg (litt) mer motløs. I utgangspunktet virker det som om kommunen og utbyggerne vil trumfe prosjektet igjennom for enhver pris, og hvor ørene lukkes for eventuelle innsigelser. Flere ganger ble det henvist til planene fra 2017 samt til en gammel (ufullstendig og mangelfull) konsekvensutredning, og hvor de nye og reviderte planene ble sett på som mindre justeringer og tilpasninger. Dette er nok et bra stykke fra sannheten slik jeg ser det.

Vi får bare håpe at underskriftslistene med ca. 300 navn mot planene gjør litt inntrykk på politikerne. Tilnærmet ingen i bygda vil ha “galskapen” (lokaldemokrati, hvor er du?)! Videre kan det også forhåpentligvis komme innsigelser fra andre myndigheter (f. eks. potensielt fra Statsforvalteren og/eller fylkeskommunen) og miljøorganisasjoner.

Det var lite konkrete planer for hva fyllinga skal bli benyttet til. Det var mest for å sikre seg området, og tilrettelegge for eventuell framtidig industri. (Kommer den noen gang, og er det virkelig et reelt behov for industriområdet?) Meget diffust hva de vil med området. Daglig leder fra Fiskevegn – Magne Fure – som var med i møtet var lite overbevisende i sin argumentasjon for prosjektet.

Etter videomøtet har Stig Ødegård publisert dette tillegget som kommer utenom dokumentet som skal følge med underskriftslistene inn til Stad kommune, hvor jeg støtter 100 % opp om både opprinnelige notat og tillegget:

Tillegg etter informasjonsmøte med Stad kommune torsdag 13. januar 2022.

 

Også tilgjengelig i Facebook-gruppa “Flatraket ahy!”, i en noe bearbeidet / redigert form (lenke).

Det meldes (lenke til innlegg) at 333 personer skrev under på fellesinnspillet, og 202 personer skrev under på tillegget. Bygda har samlet seg bak motstanden mot planene, og innspillene med underskrifter har blitt sendt videre til Stad kommune, Statsforvalteren i Vestland osv.

Hvorfor er f. eks. jeg så imot tiltaket? I stor grad blir det en gjentakelse fra tidligere, men “gode” ting kan vel ikke sies for ofte:

  • Noen negative sider ved planene: Ødelegger / forringer den visuelle utsikten, begrensninger i infrastruktur (vei, vann og strøm) kan gi utfordrigner, kan fort bli liggende som en stygg steinfylling uten noen aktivitet på, kan ødelegge flora og fauna, kan gi uønsket støy, forurensing inkludert lysforurensning, ødelegger verdifull strandsone, kan gjøre småstrendene i nærheten ubrukelige pga. endringer i havstrømmer som graver med seg all sanden og sender den utover osv.
  • Og noen punkter til: De negative effektene er mye større enn de positive sidene, og planene kan medføre redusert bolyst og trivsel. Planene representerer en total overkjøring av bygdefolkets ønsker.
  • De lokale havstrømmene kan bli negativt påvirket, og er det tatt tilstrekkelig hensyn til framtidige klimaendringer og ekstremvær? Mange vurderinger baserer seg på en foreldet og mangelfull konsekvensutredning.
  • Betyr virkelig miljøvern og vern av strandsonen ingenting?
  • Kan ikke utbyggerne heller ødelegge sine egne nærområder?

Midt under møtet fikk vi oppleve en utfordring: Strømtilførselen, eller mangler ved denne. Det ble et strømbrudd, som for området rundt Fiskevegn varte i flere timer. Selv var jeg vel uten strøm i “bare” ca. 10 minutter. Det er ganske ofte småbrudd i strømmen til her vi bor.

Skuffende hvor partiske og i lomma på næringslivet kommunen (Stad kommune) er. Det blir all verdens styr og viderverdigheter hvis man vil bygge eller gjøre noe privat, men når det er snakk om næringsliv tillates “alt” uten nevneverdige utfordringer og problemer for søkerne.

Stopper dette aldri på sin egen urimelighet? “Skremmende” lesning i “Referat frå oppstartmøte – detaljregulering Flatraket næringspark”, arkivsakID 21/5453. Det vurderes som et alternativ ny ankomst / tilførselsvei ned til området. Denne vil i så tilfelle gå gjennom en liten skog som fungerer som friområde for skolen, gå rett forbi diverse naust og sjøhus, gjennom et mindre boligområde, gå inn i strandsonen og 100-meters-beltet og krysse dyrket mark (landbruk). Låner en kommentar fra Facebook om denne planen: “Kven i allverden som set og finn på slikt? Kom til å tenke på at den/dei ‘sit med hue under armen og armen i bind..’🙃” HELDIGVIS avslørte videomøtet at det neppe blir noen ny og ødeleggende vei. Det var mer å se på som en idemyldring som neppe blir aktuell i praksis.

I samme avholdte videomøte ble det også tatt opp planene rundt regulering / omregulering av det tidligere eldretunet. Bygningene planlegges solgt til bolig- og næringsformål. Akkurat denne saken er mindre relevant og interessant for min del, så jeg kommenterer ikke denne prosessen noe nærmere her.

Avsluttende om fyllingen:

Bygdefolket vet definitivt sitt eget beste! Selvsagt tenkes det i bygda på utvikling og framtid, og de fleste er positive til endringer så sant de er til det bedre for bygdefolket. Det er i seg selv ingen organisert kamp mot næringslivsinteresser, framskritt og arbeidsplasser. Det er heller ingen frykt for morgendagen og eventuelle endringer som styrer lokalsamfunnet.

Det som i dette prosjektet gjør folket negative til planene er at man med god grunn frykter for en mer eller mindre rasering av en idyllisk bygd og bolysten. De negative sidene er mye større og tungtveiende enn de potensielle positive ringvirkningene slik vi kan vurdere dem, ut fra foreliggende informasjon og dokumentasjon. Å legge en fylling og industriområde på tiltenkte plass er rett og slett “helt molbo” (helt malplassert lokasjon).

Nyttårsraketter skutt opp over Flatraket i forbindelse med overgangen fra år 2021 til år 2022. Godt nyttår!

 

Så spørs det om år 2022 blir et godt nyttår, eller om vi får tredd ned over oss et prosjekt som vi ikke vil ha. Spørs om lokaldemokratiet og bygdefolkets ønsker betyr noe for beslutningstakerne.

Svart på hvitt februar 2022: Fyllinga på Flatraket, BN25 er tatt ut! Da må “seieren” være i boks, og siste ord sagt i den saken?!.

Kjempebra initiativ – og en stor takk til – Stig Ødegård som har ledet an i protestene mot planene! Nei takk til å la “diffuse” næringslivsinteresser rasere bygda vår! Her skal det protesteres så langt det lar seg gjøre! (Men vi er nok beklageligvis dømt til å tape mot det store maktapparatet.?!) HELDIGVIS tok initiativtakerne / utbyggerne til fornuften i siste liten, og de trakk tilbake sine planer! En seier til bygdefolket!

Alle nye byggeprosjekter settes på vent pga. manglende kartlegging av skredfare

Litt på siden av innleggets hovedtema, men det får så være. Privat planlegger vi en liten utbygging av vårt kjøkken på ca. 10 m2. Utbyggingen skal gjøres der det pr. dags dato er altan. Trodde det var en smal sak å få lov til noe slikt, men den gang ei. Pga. manglende kartlegging av skredfare blir vårt prosjekt ikke godkjent igangsatt pr. nå (februar 2022).

NVE sitt faresonekart viser visstnok at det er rasfare i nesten hele Flatraksbygda, men dette er nok minst fem år gammel kunnskap. Mye kunne ha vært gjort for å utrede, kartlegge og eventuelt igangsette tiltak i løpet av de årene som har gått. For meg var alt dette her ny kunnskap, og det er noe rart at kommunen fortsatt prøver å markedsføre / selge nye tomter som ikke er lovlige å bebygge uten dyre rasfareutredninger i et regulert og godkjent byggefelt.

Min frustrasjon har jeg publisert på Facebook via gruppa “Flatraket ahy!”. Selve saken er offentlig tilgjengelig via Stad kommune sin nettside og innsynsløsning.

Noen av mine utsagn:

  • Slike avslag i et regulert og etablert byggefelt er direkte latterlig!
  • Men i vårt tilfelle blir dette enkelt og greit MOLBO-tullball. Det lille utbygget kommer NEDOVER, der hvor vi pr. dags dato har altan…. Så hvis det skulle rase er det eksisterende bygningsmasse som får gjennomgå, og ikke det nye planlagte utbygget….. Litt skjønn må det være lov til å utvise… Har heller ikke tenkt å sove på kjøkkenet!
  • Litt for enkelt å skylde på staten.. Kommunen har svikter i sin oppgave med å avklare og å få kartlegge ting på et tidligere tidspunkt enn nå…
  • Regelverk er en ting… Kommunen på sin side kunne ha vært mer på hugget og fått dette avklart en gang for alle for fem år siden…
  • De burde jo ha gjort dette for lenge siden. Fellesutredningen. Neppe nytt av året med verken rasfare eller krav til vurdering…. Fortsatt noen ledige boligtomter, så her burde kommunen ha vært mer på hugget for lenge siden.
  • Totalt uenig i at hele skylda legges på staten. Kommunen kunne ha vært på hugget og gjort nødvendige kartlegginger for flere år siden, og da i hvert fall for dem som har bygget eller planlegger å bygge på kommunal tomt..
  • Prinsipielt helt uenig med deg her! Kravene fra staten er relativt ok (og nødvendige) de. Det er og blir kommunen som svikter. Som allerede skrevet: «Kommunen kunne ha vært på hugget og gjort nødvendige kartlegginger for flere år siden». (Diskuterte med Selje kommune sin eks-ordfører, Stein Robert Osdal.)

Tydeligvis vil man ikke ha bolyst og nye innbyggere her på Flatraket!

Nytt i denne saken pr. 20. februar 2022:

  • Spørsmålsstillingen med svar fra ordføreren ble tatt opp som sak i kommunestyremøte 17.02.2022. Ble ikke så mye klokere av ordførerens unnvikende svar (ingen rom for skjønn ifølge ham).
  • Saken har også fått dekning i lokalavisa Fjordenes Tidende (FJT), inkludert noen sitater fra meg (bak betalingsmur). Gjengir noe av det jeg har blitt sitert på:
    • “Bjørn Roger Rasmussen som bur på Flatraket i Stad kommune meiner kommunen burde ha bestilt skredfarekartlegging for kommunale bustadfelt for lenge sidan.”
    • “– Kommunen har hatt alle mogelegheiter til å vere meir på ballen og fått dette ut av vegen for lenge sidan, seier Bjørn Roger Rasmussen til Fjordenes Tidende.”
    • “Rasmussen har sjølv fått avslag på ein søknad om eit tilbygg, og fekk i avslaget orientering om at kommunen har bestilt skredfarekartlegging for kommunale bustadfelt i området og at resultatet frå denne er førebels venta i løpet av mars 2022.”
    • “– Det har vore ein stor kostnad for dei som har måtte betale sjølve. Og det er fortsatt ledige tomter her på Flatraket. Og det er jo litt dårleg at den eine delen av kommunen sel kommunale tomter og den andre delen av kommunen seier at det ikkje er lov å bebygge dei tomtene, forklarer han.”
  • Saken havnet også opp i Fjordenes Tidende sin E-avis samt i papirutgaven. Det stod på trykk i Fjordenes Tidende tirsdag 22. februar 2022, side 12.
  • Endelig! Etter en ventetid på “kun” 5 måneder har vi fått byggetillatelse for vårt lille tilbygg. For spesielt interesserte: Se hele saken vår på nettet.

 

Men helt over var saken ikke!

Lokalavisen melder september 2023:

Denne gangen er tiltaket så “lite” at høring ikke er påkrevd. Kun de nærmeste naboene har fått nabovarsel om utfyllingen.

Fra Facebook:

Saken fra det kommunale systemet:

Sikkert lite å gjøre med disse planene. Får bare håpe at planene er såpass små at det ikke blir skjemmende for oss som bor her. Fra Stad kommune har det gått ut varsel om mangler med søknaden, så man kan jo håpe at dette stopper saken for godt. Manglene ble det rettet opp i, og kommuneadministrasjonen har kommet med sin uttalelse.

Kommunedirektøren var slettes ikke positiv til planene:

Denne artikkelen ble skrevet januar 2024. Jeg er fortsatt skeptisk, men i det minste er planene kraftig nedskalert fra tidligere. Denne gangen er vel planene såpass små at det ikke har vært ute på høring, men naboer som blir direkte berørt av dem har fått uttale seg. Naboene er forståelig nok skeptiske, og likeså er administrasjonen i Stad kommune. Så spørs det hva politikerne klarer å “koke sammen”.

En sambygding skrev på Facebook en kommentar som innebar litt skepsis mot utfyllingen, hvor vedkommende var innom bolysten, hvordan blir det rent estetisk, hva får man igjen i forhold til det man mister og diverse andre tanker og bekymringer. Dette fikk meg til å skrive følgende:

  • “Enig. En god del betenkeligheter og usikkerhet rundt dette her. Skjemmende hvis fyllinga blir liggende som et ubrukt krater, og det er jo ingen automatikk i at utfylling vil medføre mer næringsliv og/eller flere arbeidsplasser i bygda.”

Jeg er oppriktig noe redd for at fyllinga blir liggende brakk som et stort og skjemmende krater. Det er så absolutt ingen automatikk i at planene medfører mer næringsliv eller flere arbeidsplasser.

Imidlertid er kampen tapt, i og med at politikerne velger å si ja til planene:

Kampen er over, og den er tapt. Imidlertid tenker jeg at jeg tross alt skal klare å leve greit med at planene blir realisert, i og med det er så nedskalert utfylling det nå er snakk om.

Misnøye i gamle Selje kommune

Og en sak til:

Innbyggerne i gamle Selje kommune (ytre Stad kommune) er misfornøyde

I Fjordabladet har man kunnet lese:

Og bildeteksten: “Stad-ordførar Gunnar Silden (V) frå tidlegare Selje kommune og varaordførar Siri Sandvik (Ap) frå tidlegare Eid styrer ein kommune der det er relativt sterk misnøye både med tenestetilbod og andre delar av den kommunale drifta blant dei som bur i ytre.”

Nå har jeg ikke abonnement på Fjordabladet, så jeg får ikke lest hele artikkelen. Imidlertid er jeg 100 % enig i det “negative” hovedbudskapet. Det er mange gode grunner til å være misfornøyd med å bo i ytre deler av Stad kommune. Det mangler diverse tjenestetilbud her i den ytre utkanten, og det kan innimellom se ut til at man i politiske prosesser nesten helt glemmer oss som bor her ute.

Det blir mye fokus på Nordfjordeid sentrum, og lite på utkantene. Det blir helst klasseforskjeller i de kommunale tilbudene mellom indre og ytre deler av Stad, hvor vinnerne absolutt er indre deler av kommunen. Dessuten gjør ikke sakene som ellers har blitt diskutert her i denne blogg-artikkelen situasjonen bedre, hvor det utvises stor grad av arroganse og liten vilje til å lytte til lokalbefolkningens innspill.

Politikerne har diskutert saken, og jeg må si at jeg er alt annet enn imponert:

Politikerne ramset opp ting slik som (ingen komplett liste):

  • Kulturforskjeller og gamle holdninger / historiske årsaker
  • Bygdekamp
  • Fysisk avstand til kommunesenteret og makten
  • For store forventninger
  • Redsel fra Selje-delen om å bli slukt eller å forsvinne
  • Ting tar tid
  • Avstand til og manglende tjenester

Det eneste punktet fra lista jeg “godtar” er siste punkt. Alt det andre er i mine øyne tull og vas, synsing og bortforklaringer. Vi som tilhører Selje-delen av Stad kommune blir behandlet som annenrangs innbyggere, hvor mange tjenester er fraværende eller ligger langt borte fra der vi bor.

Flatraket er en kjekk plass å bo, men dette er mer på tross av enn på grunn av kommunens og politikernes innsats. (Stad kommune er ikke på min favorittliste!)

 

Vekker liv i denne artikkelen igjen, da en undersøkelse som Fjordenes Tidende har fått gjennomført er høyst interessante:

Nærmere halvparten av innbyggerne i tidligere Selje kommune er ikke fornøyde

Interessant, og gjenkjennelig for oss som tilfeldigvis bor i ytre deler av Stad kommune:

Selve artikkelen er bak betalingsmur, men dette lille sitatet eller utdraget sier det meste:

  • “43,2 prosent av innbyggjarane i tidlegare Selje kommune er ikkje fornøgde med korleis saker frå deira område blir prioritert i Stad kommune.”

Fjordenes Tidende har fått gjennomført en Infact-undersøkelse som gir dette interessante resultatet, hvor jeg støtter resultatet fullt ut. Ytre deler av Stad kommune – og da spesielt Flatraket – er glemte deler i Stad kommune sine planer og politikk. Mye av tjenestetilbudet er fraværende, eller det er sentralisert inn til Nordfjordeid. Også store kvalitative forskjeller mellom tilbudene i indre og ytre Stad, i disfavør for ytre.

Kommunen på sin side ser ut for å komme opp med dårlige bortforklaringer og forsøk på å avdramatisere situasjonen. De har har også fra kommunens side presentert en skryte-liste over “alt” de har fått til i ytre, men de fleste av disse punktene framstår for meg som uvesentlige saker og momenter. De berettigede klagene og kritikken fra ytre burde så absolutt ha vært tatt mye mer på alvor enn det politikerne (og administrasjonen) legger opp til.

Oppfølging av saken i lokalavisa:

Det er lett å avvise dette som ubegrunnet misnøye og føleri. Imidlertid tenker jeg at mange innbyggere i ytre deler av Stad kommune lett kunne ha presentert konkrete – og høyst reelle – momenter på ting (tjenester, saker m. m.) som er dårligere i ytre enn i indre deler av Stad kommune. En del tjenester er også fraværende i ytre, og det blir alt for tungvint å måtte reise inn til Nordfjordeid for den minste filleting.

Jeg kan ikke gå særlig i detalj med hva jeg hovedsakelig reagerer på uten å begå lovbrudd (bryte taushetsplikten). Kan si så mye at det har å gjøre med et fosterbarn med spesielle behov, og tilgjengeligheten på tjenester (med høy nok kvalitet og i det hele tatt tilgjengelighet).

For egen regning vil jeg tilføye: Det kan se ut for at Stad kommune er preget av utstrakt forskjellsbehandling og et ekstremt firkantet byråkrati, som slår alvorligst ut for oss i ytre. Lokalpolitikerne i Stad kommune framstår som noe egenrådige og arrogante, med en noe lav vilje eller evne til å lytte til sine innbyggere. Berettiget kritikk takler de dårlig, og det ender ofte opp med bruk av hersketeknikker. Videre springer de fra sine tidligere lovnader overfor ytre som ble framsatt i forbindelse med kommunereformen (da Selje kommune og Eid kommune ble til dagens Stad kommune). Behandlingen av politiske saker tar også uhorvelig lang tid før endelig løsning foreligger.

Flatraket – og ytre Stad kommune for øvrig – er flotte steder å bo. Imidlertid er dette mer på tross av enn på grunn av politikerne og politikken.

Hvordan skal barna i ytre f. eks. lære seg svømming, uten å blakke foreldrene totalt:

På tur til Fosnavåg (igjen!) 28.-29. mai 2023. Primært for at barna våre skal få gjennomført svømming/bading i Sunnmørsbadet, da lokalpolitikerne i Stad kommune velger å ikke prioritere slikt i tilstrekkelig grad i regi av skolen.

Min misnøye med å bo i ytre deler av Stad kommune

Jeg blir visstnok ikke ferdig med dette temaet! Jeg fikk nytt “blod på tann” til å skrive dette avsnittet eller kapittelet etter at tidligere ordfører i Selje kommune – Stein Robert Osdal – publiserte et innlegg på Facebook, med etterfølgende kommentarer både fram ham selv og fra andre (inkludert meg):

Hvis lenken til innlegg ikke skulle fungere har jeg også tatt skjermdump av det:

Stein Robert Osdal sitt innlegg på Facebook, hvor jeg er sterkt uenig i hans vinkling.

 

Innlegget lenker igjen til artikkel i lokalavisa Fjordenes Tidende med tittelen “Bad kommunen ta tak i misnøya: Slik svarar dei“.

Jeg opplever at han (Stein Robert) i innlegget sitt prøver å bortforklare og avdramatisere gjennomført undersøkelse i regi av avisen Fjordenes Tidende, hvor det kom opp at nærmere halvparten av innbyggerne i tidligere Selje kommune er misfornøyd med hvordan saker fra deres område blir prioritert i dagens Stad kommune. Det er alt for lett å gjøre som han delvis gjør: Avdramatisere funnene, skylde på gammelt grums og fordommer (f. eks. nord-sør-konflikten), påstå at det er innbyggere som klager uten berettiget grunn (enkelte bare klager for å klage), at innbyggerne selv må gjøre en innsats og at lokalbefolkningen ikke vet sitt eget beste (dumme innbyggere). (OK, jeg drar det muligens LITT langt med min fortolkning.)

Debatten i form av kommentarer har etter hvert dødd ut, etter diverse bruk av hersketeknikker fra innleggets forfatter, og delvis også fra andre debattanter. Når det blir litt hett rundt ørene deres blir bare debattanter og kommentarer og de ikke liker totalt ignorert. Ikke en særlig voksen og seriøs måte å drive diskusjoner og debatter på, og en ganske så feig måte å diskutere på (fyr opp under bålet og stikk av!). Veldig enveis og belærende form for kommunikasjon.

Noen drar fram at det i flere årtider har vært en form for “kamp” mellom nord og sør i gamle Selje kommune. Muligens det ligger noe i dette, men dette har jeg minimal kjennskap til. Selv er jeg tilflytter til distriktet, og jeg flyttet hit først våren 2014. Jeg ser på situasjonen ut fra eget ståsted uten å ha gammelt “grums” som bagasje, og jeg kommenterer det jeg selv ser med egne øyne som er mangelfullt her i sør-vestre del av Stad kommune. Jeg tar utgangspunkt i min situasjon som innbygger / beboer i bygda Flatraket.

Mine momenter:

  • Vi – jeg og min kone – er fosterhjem for et fosterbarn med spesielle behov i småskolealder. Dette har gitt en del innsikt i tjenestetilbudet rundt dette området, hvor man f. eks. kun kan få tilbud om avlastning inne i fjorden og ikke her i ytre. Mer kan jeg nesten ikke si om dette området uten å bryte taushetsplikten i forbindelse med inngått oppdragsavtale med barnevernet.
  • PPT har gått fra en veldig bra fungerende kommunal tjeneste i gamle Selje kommune til en noe dårligere innleid fylkeskommunal tjeneste.
  • Svømmeundervisningen skolebarn får via skolen er berettiget mye kritikk. Alt for få økter med svømming, og lang reisevei med buss for å få realisert litt svømming innenfor skoletiden. Det trenges definitivt et svømmebasseng i Selje, og det må bli en betydelig økning i mengden med svømmetrening. For å gjøre våre barn trygge i vannet har vi brukt mangfoldige tusenlapper fra egen lomme på bading i Sunnmørsbadet i Fosnavåg. (Nå KAN det se ut for at det går mot en løsning med å få realisert en svømme- og flerbrukshall i Selje, men det er mest takket være Selje IL og ikke kommunen.)
  • Tidligere i dette innlegget har jeg skrevet om kartlegging av rasfare og planene om en massiv steinfylling ut i sjøen (+gedigent industriområde) på Flatraket. Nå er dette tilbakelagte saker, men underveis fikk vi se politisk arroganse, treghet og liten vilje til å lytte til befolkningen.
  • Det har til tider vært legemangel i Selje, og hele legesituasjonen har vært ganske så prekær. Muligens er ting noe bedre nå, men jeg og min familie har for egen del for lengst valgt å ha fastlege via Måløy legekontor i stedet for å forholde oss til den ustabile situasjonen i gamle Selje kommune på dette området.
  • Det har også vært en del ustabilitet med helsesøster-tjenesten / helsesykepleier-tjenesten i Selje-delen av kommunen.
  • Om enn ikke kommunal tjeneste (fylkeskommunal): Tannlege har man ikke i Selje.
  • Nødvendig veivedlikehold blir ikke alltid gjennomført, og spesielt vinterstid er det virkelig kritikkverdig. Nå vet jeg at ikke alle veier er kommunale, men kritikken gjelder absolutt i høyeste grad også for de kommunale veiene. Det har vært såpass mye problemer med framkommeligheten for vår del at vi ikke så annen utvei enn å få oss biler med firehjulstrekk for å komme oss fram (på jobb osv.).
  • Gatelysene i byggefeltet har ofte enkelte armaturer uten fungerende lys i.
  • Vedlikeholdet av Flatraket skule på utsiden svikter kraftig. F. eks. sprang kommunen fra en halv-fullført malerjobb for noen år siden, som de siden ikke har grepet fatt i igjen. I enden av skolen retning mot Gangeskar ser det også ut for at det er mye råtten bordkledning. Det skorter på vedlikeholdet av kommunale bygg, og da gjerne spesielt her i ytre?

Manglende vedlikehold av vegg på Flatraket skule pr. juli 2023. Flassende maling og råte. De største “avvikene” merket med grønt.

 

  • Oppdatering om skolebygget: Første arbeidsdag i det nye året 2024, og et firma var i gang med å skifte ut bordkledningen på veggen nevnt ovenfor. Bra tiltak!

Momentlista fortsetter:

  • Ikke bare kommunens feil: Selje sentrum virker helt dødt nå. Det er vel heller ikke særlig mye aktivitet igjen i rådhuset i Selje.
  • Å bli gammel og pleietrengende på Flatraket er ikke bare-bare. Eldretunet på Flatraket er f. eks. for lengst nedlagt. Å havne på “gamlehjem” i Selje blir noe rart for min del, da jeg sånt sett pga. alt det andre jeg har skrevet for lengst har “avskrevet” hele Selje.
  • Kulturlivet i kommunal regi i ytre deler av Stad kommune er vel ikke særlig bra.
  • Rent generelt: Også mange andre kommunale tjenester enn de jeg har nevnt er sentralisert til eller kun tilgjengelig via Nordfjordeid, i stedet for å få til en mer rettferdig, fordelt og delvis desentralisert struktur.
  • I byggefeltet der jeg bor – her på Flatraket – er det regulert inn en lekeplass rett nedenfor vår eiendom. Videre er det også tegnet inn en offentlig gangvei / gangsti mellom mitt og naboens hus. Begge disse tingene – lekeplass og gangsti / gangvei – kommer nok aldri.
  • Vårt hus ligger i et kommunalt opparbeidet boligfelt. Tomteprisene på de gjenværende ledige tomtene er noe stive i og med at det er lenge siden ting ble tilrettelagt i dette boligfeltet.
  • Eiendomsskatten & kommunale avgifter forøvrig er noe stivt priset, som om vi skulle ha bodd i sentrale og tett bebygde strøk med tipp-topp tjenestetilbud.
  • Kommunal vannforsyning har vi ikke, og vi må “ta til takke” med et privat vannverk.
  • Moderat og til dels dårlig tilbud for voksne med spesielle behov (f. eks. psykisk utviklingshemmede), og da spesielt noe mangelfullt fritidstilbud (tilrettelagte sportsaktiviteter m. m.).
  • Næringslivets opplevelser med å drive næringsvirksomhet i ytre deler av dagens Stad kommune kan jeg vanskelig mene noe om, i og med at jeg ikke er del av dette. Imidlertid ser jeg i kommentarene til Stein Robert sitt innlegg at det hevdes å finne sted en utstrakt forskjellsbehandling (og til tider prinsipprytteri). Jeg tviler ikke på at dette er tilfelle.
  • I forbindelse med kommunereformen ble “gull og grønne skoger” lovet, og mange hadde store forventninger om en utjevning i forskjellene mellom indre og ytre deler av Stad kommune. Så langt har mange lovnader og forventninger blitt brutt.
  • Det er masse positivt med å bo på Flatraket, og da ikke minst pga. naturen, rolig bygdeliv og kjekke mennesker. Positive tiltak i årene etter at jeg kom flyttende hit: Trimløypa rundt dalen, oppgradering av uteområdet / lekeplassen rundt Flatraket skule og fiberbredbånd. Flere av disse tiltakene har kommet til mer på tross av enn på grunn av lokalpolitikerne. Det er gjerne lokalt næringsliv og ildsjeler som må få hoveddelen av takken. Spesielt å få på plass en fungerende lekeplass rundt skolen burde absolutt ha vært en politisk oppgave, og ikke noe noen ildsjeler måtte ta i egne hender.
  • Heldigvis – og enn så lenge – har bygda heldigvis både kommunal barnehage og skole.
  • Det har hele tiden vært en noe skjev mediedekning fra lokalavisen Fjordenes Tidende sin side. Mye “dritt” har blitt publisert om Kinn kommune, mens den kritiske dekningen (kritisk journalistikk) av Stad kommune har vært tilnærmet fraværende. Politikerne i Stad kommune har ofte sluppet unna høyst berettiget kritikk når dårlige politiske valg har blitt foretatt. Om Fjordabladet har gjort en noe bedre jobb med mediedekningen vites ikke, da jeg ikke abonnerer på denne avisen.
  • Og NEI: Man kan ikke alltid fokusere på det positive! Noen ganger er det helt på sin plass å “grave langt nedi i møkka” for å få løst oppståtte problemer og utfordringer / oppnå forbedringer.

Mange av de tjenestene vi trenger – spesielt i forbindelse med fosterhjemsoppdraget – kan ikke utføres digitalt. Selv har jeg nesten ikke råd til å kjøre mer med bil enn det jeg / vi allerede gjør, for å komme inn til de sentraliserte kommunale tjenestene som ligger på Nordfjordeid. Man får på langt nær fulldekket kjøreutgiftene som påløper.

Selv eier jeg ikke en gang bil selv for tida, da begge våre privatbiler er via leasing (privatleie). For slike biler er det strenge regler for kjørelengder osv., og det er vanskelig å få dette justert opp / endret uten at det koster skjorta. Å kjøre til Selje er bare ca. halve kjørelengden (ca. 6 mil tur/retur) av å måtte kjøre til Nordfjordeid (ca. 11 mil tur/retur). Det er selvsagt urealistisk å forvente alle slags tjenestetilbud i bygda Flatraket, men jeg forventer mer enn i dag legges til Selje. Det blir for langt både å reise til Nordfjordeid eller ut til Stadlandet.

Noen påstår at den enkelte må engasjere seg og ta sin del av ansvaret for å få det slik som vi ønsker å ha det. Dette er tøv etter mitt syn! Enkeltpersoner og grupper kan gjøre lite og ingenting med situasjonen, så lenge samtlige politikere og partier (?) ikke jobber for å få til en rettferdig og desentralisert spredning av kommunale tjenestetilbud. Oss privatpersoner kan ikke på egen hånd opprette kommunale tjenester ute i ytre deler av Stad kommune.

Sukk. Høsten 2023 er det lokalvalg. Hva i all verden skal man stemme, i og med at ingen (?) politikere eller politiske partier ser ut til å ta denne saken på alvor? Politisk farge eller parti (partinavn) ser ut til å ha liten betydning, og til og med politikere fra ytre deler av Stad kommune ser ikke ut til å kjempe vår sak i stor nok grad. Oppdatering: Valget er nå over, og vi får se etter hvert hva ny ordfører, nytt kommunestyre og nytt formannskap klarer å få til (eller rote til).

Selv bodde jeg tidligere i en bra drevet kommune helt sør i Rogaland fylke (Eigersund kommune). Sånt sett har jeg et visst sammenlikningsgrunnlag, og i en slik sammenlikning kommer skakkjørte Stad kommune noe dårlig ut. Kommunen vil nok skylde på pengemangel, men mye har med prioriteringer og politiske valg å gjøre som i en viss grad kan styres i en ønsket retning.

Mot slutten av år 2023 mottok vi i postkassa “StadMag vinter 2023“, som var en flott trykksak i seg selv angående layout, bilder og tekstflyt. Innholdet derimot fant jeg litt så som så. Det meste av brosjyren framstod for meg som noe kvalmende, med masse selvskryt og med manglende kobling mot virkeligheten og realitetene, samlet mellom to permer. Det har vel også kostet noen kroner å utgi en slik trykksak, og penger er vel ikke det Stad kommune har mest av for tida. I nevnte brosjyre må jeg bare si som sant er at jeg reagerte ganske så negativt på Flatraket skule sin visjon:

  • “I vår skule tilegnar eleven seg kunnskap og opplever meistring kvar dag – i eit inkluderande fellesskap den den einskilde kjenner seg sett og respektert.”

Du verden så stort gap det er mellom virkelighet og den utopiske visjonen! Første del av visjonen har jeg ingen kommentarer til, men det er svært langt fram til at man oppnår punktet om et inkluderende fellesskap hvor den enkelte kjenner seg sett og respektert. Videre er skolen kjapp med å springe fra sitt ansvar, hvor skolen gjerne prøver å plassere all skyld i hjemmene og hos foreldrene.

Jeg går ikke akkurat rundt og håper på at Flatraket skule skal bli nedlagt, da en slik skole på mange måter er limet i ei lita bygd. Imidlertid er det såpass mange ting å sette fingen på relatert til driften, kvaliteten og skolestørrelsen, noe som medfører at jeg neppe vil stå på barrierene hvis den om noen år skulle bli foreslått nedlagt. Jeg kan vanskelig forsvare skolens eksistens.

Jeg finner det høyst berettiget å komme med noe kritikk og kritiske bemerkninger angående Stad kommune. Det er absolutt potensiale for forbedringer når det gjelder kommunal tjenesteyting i ytre deler av Stad kommune, dvs. i tidligere Selje kommune. Mangler med tilbudet gir jeg i hovedsak politikerne skylda for, da det er politikerne som legger og vedtar rammene for administrasjonen, tjenesteytingen og de kommunalt ansatte. Med dagens politikk hvor ytre støtt og stadig blir “glemt” og nedprioritert vil nok misnøyen består framover.

Lenker:

Inhabil person + stygg bruk av hersketeknikk og spilling på samvittighet og frykt for framtiden:

Seieren er vår:




Eks-president Donald Trumps USA

Trump og USA

Fire mørke og dystre år for USA sin del var over fra og med 20. januar 2021, og en meget turbulent periode med blant annet masse løgn, hat og polarisering var over. Joe Biden overtok som president av det mektige Amerika fra nevnte dato, og endelig ble Donald J. Trump “sparket ut” av Det hvite hus. Donald Trump sin presidentperiode var gudskjelov over, etter at han med god margin tapte presidentvalget november 2020!

Denne artikkelen eller innlegget er en videreføring eller fortsettelse av det tidligere publiserte USA-innlegget eller hovedartikkelen om Amerika:

Nå når Donald endelig har forlatt “tronen” renses så og si hovedartikkelen for Trump-tull og vas, og alt slikt blir liggende i dette nye innlegget som en skremmende historisk påminnelse om galskapen som fant sted og fikk utspille seg i løpet av fire år i USA med Donald J. Trump bak “rattet” (20. januar 2017-20. januar 2020).

Grøss og gru! Trump vurderer seriøst å stille som presidentkandidat i valget 2024. Muligens får vi altså en ny periode (reprise) med en løs kanon som president i USA. Er beklageligvis redd for at amerikanerne er dumme nok til å gi mannen nok en sjanse til å ødelegge landet sitt.

Mye tyder på at Trump gjør “comeback” gjennom å vinne presidentvalget i 2024. Be prepared: Vi må være forberedt på at mannen igjen inntar den amerikanske presidentstolen som USA sin president (diktator). Vi må forberede oss på en at en tilnærmet diktator inntar det hvite hus nok en gang, og at USA sin NATO-støtte og Ukraina-støtte henger i en tynn tråd. Hele samarbeidet mellom Europa og USA vil nok bli svekket med ham bak roret, mannen som kun tenker på seg selv og sitt eget land.

Innledende advarsel

I og med at mye av stoffet i denne artikkelen er klippet ut av og flyttet over fra gammel USA-artikkel (USA er IKKE et land jeg ser opp til!) kan det være litt mangel på sammenhenger og flyt. Har i hovedsak flyttet det meste som nevner Donald Trump fra tidligere skrevet innlegg og inn i dette du nå leser. Dette innlegget blir en relativt usystematisert samling av Trump-galskap.

Presidentvalget 2020

Det må være herlig for amerikanerne å kunne si: “Donald Trump: You’re fired!” Nå er det “game over“, og “Exit Trump“! Han vil ikke bli savnet som president! Det store og mektige landet USA fortjener virkelig en skikkelig og ekte president etter alt tullet og roter fra liksom-president Donald Trump. Rettferdigheten har seiret gjennom at Joe Biden med god margin vant valget.

Trump: You’re fired!

 

Mr. Trump gir seg ikke, med sine mange beskyldninger om valgfusk, rigget valg osv. I sine egne øyne vant han presidentvalget 2020.

I etterkant av valget har det vært flere rettsrunder rettet mot ham, da han tross alt framstår som en kriminell personlighet og løgner som i liten grad bryr seg om lov og rett. Imidlertid kan det se ut for at mannen har ni liv, slik som katten. Han kommer seg ut av alt med æren i behold.

 

Presidentvalget 2020

“Dommedag” er forbi: 3. november 2020 gjennomførte USA presidentvalg (+ kongressvalg) for kommende fireårsperiode. Valget stod mellom sittende president Donald Trump fra Republikanerne, eller Joe Biden fra Demokratene. USAs framtid har stått på spill uansett utfall. Kan man ENDELIG klare å få kastet ut fra det hvite hus den udugelige lystløgneren og selvskryteren Donald Trump? Spenningen er til å ta og føle på, også for oss nordmenn!

Opptelling av stemmer og å komme fram til et endelig valgresultat tok sin tid (+ klager om juks, beskyldninger, søksmål og rettssaker), men pr. 07.11.2020 kan det se ut for at rettferdigheten seirer med Joe Biden som vinner (USAs 46. president). Ifølge NRK pr. 07.11.2020: “Joe Biden blir USAs neste president – har vunnet valget“. Og pr. 14.12.2020 ifølge NRK: “Joe Biden er valgt til USAs neste president” (valgmennene har avlagt sine stemmer).

Videre får man bare håpe at det ikke blir for mye med demonstrasjoner, eller det som verre er i form av borgerkrig og/eller statskupp. Enkelte forblindede Trump-tilhengere gjør sitt for å motarbeide demokratiske prosesser og sannheten. Joe Biden har vunnet valget på ærlig og redelig vis, mens landet har fått nok av Donald Trump.

Hipp hurra, og jippi! Fra 20. januar 2021 blir det “andre boller”! Det ser heldigvis ut for at Trump slettes ikke hadde Guds fulle støtte i ryggen som enkelte har hevdet. Som forventet godtar ikke Trump uten videre nederlaget (varsler rettssaker, hevder at valget var rigget, store feil med opptelling av stemmene, hevder at det har vært massivt / systematisk valgjuks osv.). Trump påstår ennå å ha vunnet valget (men at den andre siden eventuelt via juks har stjålet seieren, eventuelt begått statskupp), selv om de offisielle og reelle opptellingsresultatene viser noe helt annet.

 

Generelt om USA

Uavhengighetsdagen (Independence Day) 4. juli er USAs nasjonaldag (opprinnelse 4. juli 1776), som feires med brask og bram (fyrverkerishow, parader og masse liv og røre). Trump fikk sin vilje til slutt angående markering av den amerikanske nasjonaldagen 4. juli 2019. Militærparade og stridsvogner var del av markeringen i Washington D.C. Krigshisser som han er, og sitt barnslige behov for å vise sin makt, passer det vel greit for ham med en slik militær deltakelse i feiringen. Forstå det den som kan: Mannen er nok kraftig fascinert av militærmakt.

Til tider er nasjonalismen og patriotismen til USA og det amerikanske blant enkelte amerikanere mot det sykelige. Det ble meldt at: “Trump vil ha plan som skal fremme ‘patriotisk utdanning’ i USA“.

Et helt objektivt og balansert innblikk får neppe verken vi nordmenn eller amerikanerne via media / mediene. Mediene elsker å dra fram alle de intrigene Trump skaper, mens det som måtte være positivt knapt blir nevnt. Selvsagt er jeg klar over dette, men likevel kommer Trump selv via Twitter med så mye galskap og løgner at det er helt umulig for meg å ta ham seriøst. Og medier er nok i hovedsak seriøse aktører som ikke formidler falske nyheter.

“Fake news”-mannen og presidenten Donald John Trump

Donald Trump vant presidentvalget tirsdag 8. november 2016 og ble USA sin 45. president. Han tiltrådte som president 20. januar 2017 (og satt i presidentstolen fram til 20. januar 2021). Han har vist godt igjen med alle sine kontroversielle utspill, hatet mot journalister, alternative fakta, fake news/falske nyheter, ubegrunnede beskyldninger, narsissistisk oppførsel, diverse politiske nederlag og allerede mange løftebrudd. Jeg er lettere sjokkert over at amerikanerne ville ha ham i det hvite hus i det hele tatt. Mannen lyver og går til krig mot alt og alle. Han er alt annet enn en diplomat og har ikke en oppførsel verdig en president.

Mannen framstod som en farlig tulling av en liksom-president. Hans store mistro mot og mistillit til vitenskap, forskning og fakta var heller ikke særlig positive egenskaper med mannen. Kun han selv som hadde vettet, mens alle andre rundt ham var tullinger.

Donald John Trump, USA sin 45. president, avbildet på en talerstol foran det amerikanske flagget (utsnitt).

 

Kommentar: De neste avsnittene er skrevet før Donald John Trump vant presidentvalget i 2016.

I disse dager når dette skrives er det pågående valgkamper for å bli USAs neste president. En av klovnene som har meldt seg til tjeneste som presidentkandidat er Donald Trump (Det republikanske parti/Republikanerne). Med sin utrolige formue har han ingen problemer med å stille til rådighet de svimlende summene en “bra” valgkampanje måtte koste. Med sine penger kan han lage store show som trekker folk og sanker stemmer.

For meg framstår Donald Trump som en katastrofe (eller klovn) på to bein. Jeg skal ikke underslå at han har vært en flink (?) forretningsmann, men å ta med business-lærdom til politikken vil ikke nødvendigvis fungere så veldig bra. Uten sin store pengemakt hadde han neppe vært aktuell som presidentkandidat. Han har mer eller mindre kjøpt seg en plass for presidentkandidat. Så langt er det lite av det jeg har sett på TV som tilsier at han vil bli en god president. Han er ikke særlig ydmyk for politiske spilleregler og diplomati. Han kjører på som en okse i en glassbutikk med sin populistiske og fordummende/forenklede agenda.

Motkandidaten er som kjent Hillary Clinton (Det demokratiske parti/Demokratene). Det kan vel diskuteres om hun heller er noen god kandidat etter å ha blitt tatt i løgn flere ganger og etter å ha holdt en del offentlig informasjon skjult. På mange måter virker det som om USA sine innbyggere må velge mellom pest og kolera.

Valgkampen er skitten og ufin, og den har vist at landet har et splittet folk. Det er stor mistillit og oppgitthet mot lederne og ledelsen av landet. Videre er det store økonomiske og sosiale forskjeller mellom befolkningen.

Trump, USA, avis (media), nyheter, fake news.

Trump, USA, avis (media), nyheter, fake news.

 

Spradebassen Donald Trump, ja. Så langt vil jeg oppsummere hans tidligere presidentkarriere og hans oppførsel med følgende stikkord:

  • Utrolig, men sant: Han er / var en lovlig og halv-demokratisk valgt president, med en del ihuga støttespillere.
  • Han bidrar til å spre hat, frykt, sinne, polarisering og fordommer.
  • Trump er og forblir en rasistisk tulling med masse penger og lite intelligens.
  • “Verdens smarteste president” er en notorisk løgner og/eller populistisk løgnhals. Trump har innfridd – i å være en notoriske løgner.
  • I tillegg til løgnene serveres masse myter og konspirasjonsteorier.
  • Falskhet og mistro har fulgt hans presidentperiode.
  • Neppe den mest intelligente eller smarteste presidenten landet har hatt.
  • Totalt uegnet som president, og ute av stand til å traktere den makten som følger en slik utnevnelse / stilling.
  • Han har ikke tatt presidentvervet seriøst.
  • Selv hadde jeg vært flau hvis jeg hadde vært amerikaner, over å bo i et mektig, sivilisert og folkerikt land som USA, som kunne velge en usivilisert og udyktig mann som Donald Trump som landets 45. president.
  • Uvøren og udannet type.
  • Mannen er jo til og med gift, forstå det den som kan. Tipper det må være pengene hans som primært lokket kona Melania Trump (hun kommer fra dagens Slovenia). Kona er sånt ca. på min alder (født i 1970), og likevel har hun giftet seg med gamlefar Trump som er født i 1946.
  • Umoral som sitt “varemerke”.
  • Meget oppmerksomhetssyk.
  • Trump fungerer nesten som en bombe eller håndgranat inn i det etablerte politiske systemet. Han er og blir utradisjonell, og han bryter med all tradisjon og kutyme.
  • Han oppfører seg til tider som en liten sutrende unge i en sandkasse.
  • Rasistiske holdninger, hvor mannen nok er en rasist innerst inne. Han nører opp under hverdagsrasismen og gjør livet tøffere for de fargede.
  • Rasistiske og fremmedfiendtlige uttalelser. Mannen bruker nå rasisme med en strategisk hensikt (spiller på rasisme), for å oppnå et politisk mål.
  • Det har nærmest haglet med fornærmelser.
  • Maktmisbruk.
  • Mange tåpelige og ubegrunnede utspill/kritikk.
  • Gal, forvirret og farlig.
  • Masse tomme og brutte valgløfter.
  • Trump er til tider en vinglepetter.
  • Latterliggjøring og til dels mobbing av meningsmotstandere og “svake” grupper (handikappede m. m.).
  • Mannen har sin egen virkelighetsforståelse.
  • Til tider viser han totalt mangler på empati med store folkegrupper i USA. Han mangler vel helt evnen for empati og medfølelse.
  • Ondsinnet narsissistisk (ondsinnet narsissisme) og sosiopatisk framtoning.
  • Mannssjåvinistisk, og en ondsinnet galning og idiot. Ekstremt høy på seg selv!
  • Ekkelt utseende og enda mer frastøtende framferd.
  • Mannen er spesialist på selvskryt, usannheter og bruken av stygge kallenavn på sine motstandere.
  • Han er slettes ikke USAs og verdens frelser eller “guds” gave til verden, selv om han måtte tro det selv.
  • Sololøper og egenrådig. Hører i liten grad på eksperter eller generelt andre stemmer enn sin egen.
  • Ekstremt (sykelig) selvopptatt og egoistisk i sin framferd, og også med opportunistiske innslag. Han er “meget flink” til å mate sitt eget ego. Ham selv er viktigere enn USA og verden forøvrig.
  • Egoet til Trump har kommet helt i veien for det meste mot slutten av hans presidentperiode.
  • Han har tidligere kommet med diverse kvinnediskriminerende uttalelser. Han går ikke av veien for litt kvinneundertrykkelse.
  • Trump er en bølle: Bøllete og brautende oppførsel, rett og slett dårlig oppførsel lite verdig en president.
  • Skjeller ut sine motstandere.
  • Store ord om seg selv presenterer han, og god selvtillit har mannen. Ingen antydning til beskjedenhet der i gården.
  • Muligens har han både lav selvtillit og er konfliktsky i utgangspunktet, og det han gjør i praksis er å overspille for å ikke vise fram sin svakhet.
  • Slenger ut på fornærmelser mot alt og alle, tåler lite selv (tåler ikke korrekser eller å å bli motsagt) og utviser generelt sett en barnslige oppførsel.
  • En president som ikke kan motsies uten at det får alvorlige konsekvenser for den som varsler.
  • Lite lydhør for og lite villig til å lytte til eksperter (fagfolk) rundt seg, og likeså til tider ignorerende eller avvisende til forskning.
  • Dårlig menneskekjenner.
  • Dårlig og “råttent” menneskesyn.
  • Omgir seg til dels med “snuskete” og små-kriminelle medarbeidere. Enten er han dårlig menneskekjenner, eller så omgir han seg med likesinnede som seg selv.
  • Ser ut til å ha et lavt intellektuelt nivå. Mindre intelligent person og relativt kunnskapsløse.
  • Splitt og hersk-politikk på sitt verste.
  • Ikke tegn til selvransakelse, anger eller selvkritikk.
  • Trump utgjør en reell trussel mot verdensfreden, med sine mange impulsive og bastante utspill.
  • Amerika først (America first): Egoistisk USA-politikk hvor resten av verden er mindre vesentlig.
  • Trump har i stort tempo brent mange broer til sin omverden (andre land).
  • Presidenten i USA er på mange måter lederen for “den frie verden”, og det er komplett uforståelig at noen har klart å kalle ham for en god leder av “den frie verden”! For en dårlig framferd og et dårlig forbilde Trump er i denne sammenhengen!
  • Forholdsvis kunnskapsløs angående geografi utenfor amerikansk territorium.
  • Populistisk politikk som kan representere en trussel mot demokratiet. Landet “rømmer” fra internasjonale forpliktelser, tilsidesetter menneskeverdet, skaper mistro til media og offentlige instanser, overstyrer offentlige etater, innfører proteksjonistisk handel osv.
  • Trump representerer en trussel mot demokratiet og maktfordelingsprinsippene til USA. Han bidrar rett og slett til å bygge ned og til å ødelegge demokratiet.
  • Spesielt og dramatisk at Trump sprer tvil om det amerikanske valgets demokratiske legitimitet høsten 2020. (Poststemmer, angivelig muligheter for valgfusk fra Demokratenes side, et rigget valg til fordel for Biden.) Mange prosesser med saksøking og rettssaker har han engasjert seg i for å “bevise” et rigget valg. Så langt bare løgn, fanteri og uten bevis.
  • Muligens også politikk og beslutninger som er i konflikt med den amerikanske grunnloven?
  • Autoritære (udemokratiske) ledelsestrekk. Vil få mediene til å tie, samt begrense enkelte former for etterforskning mot seg og sitt osv.
  • Kanskje er Donald Trump moderne tiders mest udemokratiske president i USA?
  • Skryter uhemmet av sine egne resultatet og hva han har klart å oppnå.
  • Er mannen helt mentalt frisk (helt med sine “fulle fem”, helt i vater)? Muligens er han mentalt uskikket til å ha sentrale verv?
  • Muligens er han meget psykisk syk? Eller gal? Sykelig selvopptatt?
  • Han har selv klart å påstå at han både er mentalt stabil og skikkelig smart, rett og slett et veldig stabilt geni. Selvinnsikt, hvor er du?
  • Simpel og primitiv kommunikasjon og språk.
  • Makten har “gått til hodet” på mannen, og han har blitt hardt rammet av “maktsyken“.
  • Enkelte framtredende personligheter har kalt presidenten (og hans stab) for klønete, udugelig, usikker, inkompetent og mentalt tilbakestående.
  • Han har også omgitt seg med inkompetente tullinger, støttespillere og medarbeidere.
  • Kritikk, mediedekning og spørsmål som han ikke liker stemples som falske nyheter (fake news). Litt av en hersketeknikk fra en president!
  • Mannen tror også at han kan styre og diktere politiske og juridiske systemer i europeiske land, f. eks. i Sverige. Mannen begriper ikke helt grunnleggende prinsipper for en rettsstat. (Han er IKKE konge eller hersker over hele verden!)
  • Han ignorerer glatt flere av en moderne rettsstats grunnleggende prinsipper.
  • Trump tror han er hevet over alt og alle og er uunnværlige, og muligens anser han seg selv som “Guds” gave til folket og landet?
  • Det er vanskelig å se at amerikanerne har fått det noe særlig bedre med Trump bak rattet.
  • Har han dårlig / mangelfull konsentrasjonsevne? Det kan til tider virke som om han er ute av stand til å skikkelig konsentrere seg om og å fordype seg i en sak.
  • Kritikere forfølges / fotfølges.
  • Trump gjør ingenting for å stramme inn på våpenlovene selv om det har vært en del skytemassakrer i landet. Presidenten skylder på mental sykdom / psykiske problemer hos dem som skyter, og han vil ikke innse at liberale våpenlover er en sentral del av problemet.
  • Meningsløs handelskrig med Kina, hvor det trues med og innføres straffetoll og handelsrestriksjoner. Sannsynligvis er det USA som til slutt lider det største tapet pga. konflikten.
  • Kan vi få oppleve et økonomisk ras, kollaps eller nesten-sammenbrudd i den amerikanske økonomien pga. alle rare Trump-beslutninger, inkludert handelskrig?
  • En del økonomer frykter seriøst for resesjon i USA (makroøkonomisk nedgang, tilbakegang, stopp i veksten, flere etterfølgende fall i landets bruttonasjonalprodukt). En resesjon som starter i USA kan fort også ramme Norge og Europa.
  • I valgkampen sin brukte han slagordet “Make America Great Again” (gjør USA storslått igjen), forkortet til MAGA. Tror neppe hans politikk gjør landet til et noe bedre sted.
  • Vi i Norge har nok en del fordommer og stereotype forestillinger om USA. Så kommer Trump på banen, og bekrefter sannheten i det meste.
  • Trump går til kamp mot alt og alle, inkludert partifeller, tidligere samarbeidspartnere, politiske motstandere, demokratiske innretninger og enkelte andre lands statsledere. Noen god diplomat og brobygger er han ikke.
  • Donald Trump, den uforutsigbare mannen og Twitter-kongen i Det hvite hus. Mannen skulle muligens ha fått sin Twitter-konto stengt fram til han kan oppføre seg.
  • Snakk om å få ønskedrømmen oppfylt: Trump ble utestengt fra Twitter på livstid januar 2021.
  • Masse meningsløst selvskryt i hans Twitter-meldinger. Mange rare og lite gjennomtenkte budskap har blitt spredt ut via hans ekstremt mange tvitringer / tweets.
  • Den generelle uforutsigbarheten relatert til Trump har vært utfordrende for samarbeidspartnere.
  • Ufordragelig personlighetstype. Selvgod og kjepphøy.
  • Trump “menger seg” med en del tvilsomme forkynnere / predikanter fra trosbevegelses-liknende miljøer.
  • Han lefler med obskur religion og tro. Angivelig har han gått til ansettelse av teleevangelist og herlighetspredikant Paula White i Det hvite hus som hans “åndelige veileder” (les: villeder).
  • Han har en politikk og et syn på Israel som minner mest om usunn / ekstrem kristensionisme.
  • Jeg håper for “Guds” skyld at det ikke blir gjenvalg av ham til en andre presidentperiode under presidentvalget november 2020. Og det ble han heldigvis ikke.
  • Etter tap av presidentvalget 2020: Mannen framstår som en hevngjerrig og dårlig taper, som ikke vil vedkjenne seg sannheten om tapet.
  • Men: Jeg blir ikke forundret over at “forskrudde” amerikanere eventuelt gir ham fire nye år i Det hvite hus som president.
  • Trump sitt valgtap: Han har framsatt masse udokumenterte påstander om valgjuks og stjålet valgseier i forbindelse med presidentvalget 2020, og han har kommet med “trusler” om at landet vil bli styrt av kommunister, sosialister og marxister. Han har også snakket om det radikale venstre og galne ekstremister på venstresiden. (For en nordmann blir dette latterlig! Demokratene i USA er langt fra et venstrevridd parti sett med norske øyne.) Mannen godtar rett og slett ikke valgtapet, og at demokratiet har ønsker om annen president enn ham.
  • Han har ikke blitt frastjålet noen valgseier, men muligens har han blitt frastjålet eller mistet vettet og forstanden. Når kusken har blitt gal går det ikke så bra.
  • Det rakner: Endelig begynte Trump å miste støtte i sitt eget land høsten 2019! Et knapt flertall av amerikanerne ville ifølge meningsmåling høsten 2019 stille ham for riksrett og få ham avsatt.
  • Han fortjente å bli stilt for riksrett (1. gang), men han klarte å overleve dette også uten å miste presidentmakten / presidentvervet. (Han er som en katt med mange liv!)
  • Det ble ny runde med riksrett (2. gang) februar 2021, etter at han hadde blitt eks-president.
  • Jammen klarte han å sno seg unna dom i runde 2 med riksrett også, gjennom at han ble frifunnet (kravet om 2/3 flertall for å bli dømt av Senatet ble ikke oppnådd).
  • Selv om han måtte “overleve” rettssaken er hans oppførsel alt annet enn etisk og moralsk god. Hans kjennetegn er bøllete kjeltringsoppførsel med mange stygge personangrep, “krumspring“, utnyttelse av gråsoner, løgner og lovbrudd.
  • Normalt sett er enhver person uskyldig til det motsatte er bevist, men når det gjelder Trump har vi å gjøre med en notorisk kjeltring og et kjeltringspakk. Imidlertid registrerer jeg at hans støttespillere gir blanke i at de støtter opp om et avskum av en forbryter.
  • Enkelte – spesielt en del konservative kristne – kaller oss som ikke støtter Trump for venstrevridde idioter. Dette forteller vel det meste av det intellektuelle nivået til enkelte av hans tilhengere.
  • Forvridd kristenlære: Å si nei til Trump som president likestilles med å si nei til Gud.
  • Donald Trump og hans støttespillere står for den rake motsetning til kristne verdier.
  • Amerikanerne kunne ha fortjent en moralsk president, en president som har moralsk god livsførsel. Dvs. ca. det motsatte av dagens president – reneste umoralen som han er. Sterk religiøs tro hos presidenten bør være mindre viktig.
  • Enkelte amerikanske kristnes Trump-støtte er rett og slett avgudsdyrkelse og farlig teologi / tro.
  • Gud, kirke, politikk og president rotes sammen i en usmakelig smørje blant enkelte.
  • Donald Trumps tullete angrep mot miljøaktivisten Greta Thunberg er heller ikke noe han fortjener ros for. Et nytt lavmål fra presidenten!
  • Hvem tror han virkelig at han selv er? Gud selv, eller eventuelt innsatt av Gud?
  • Enkelte støttespillere påstår at Gud har sagt, lovet og bestemt at Trump skal bli sittende som president i 8 år. Han blir muligens USAs president i to perioder, men jeg har liten tro på å blande “Gud” inn i dette.
  • Det spørs om USA kan forvente nye terrorangrep (terroranslag) etter likvideringen av en iransk general i Irak, i et amerikansk droneangrep januar 2020. Ro og fred + goodwill skaper det i hvert fall ikke i (deler av) Midtøsten.
  • Hans “cowboy-væremåte” (skyt først, spør etterpå – handle uten å tenke) gir ham en del fiender.
  • Trump tror og mener selv at han er en president som står for lov og orden. Ha, ha, ha.. Jeg må le av slike dumme og usanne uttalelser.
  • Lov, orden og sikkerhet har heller dårlige kår under Trump.
  • I praksis har det med Trump mest blitt store ord, selvskryt, løgner og økt polarisering.
  • Diktatorpresidenten: Han sparker og gir dem “fyken” – gjerne sammen med en offentlig uthengning – de i maktapparatet rundt ham som måtte finne på å si imot ham (være “illojale”).
  • Trump framstår (nesten( som en diktator eller autokrat (selvhersker eller eneveldig hersker). Det virker nesten som om mannen vil omdanne landet til et autoritært diktatur.
  • Alt blir veldig polarisert og uforutsigbart med Trump som kaptein.
  • Han har hele tiden lagt seg på en konfronterende linje.
  • Forsøk på å hindre spredningen av det frie ord: Varslere og forfattere av kritiske bøker om / mot Trump har gjentatte ganger blitt forsøkt stoppet. Ytringsfriheten ønskes tydeligvis innskrenket.

Lista har blitt lang! En liten pause eller avbrekk før punktlista igjen fortsetter:

  • Mye dårlig politikk og beslutninger som i liten grad virker. Resultatene av presidentembetet er så som så.
  • Klønete håndtering av korona-pandemien (Covid-19) våren 2020 – seint på banen, fornektelser, bagatellisering og lite rasjonelle beslutninger. Utpeker andre som syndebukker for tregheten. Hele korona-håndteringen fra presidentens side har vært dårlige.
  • At Trump til slutt selv ble korona-smittet er så som så. Ingenting tyder på at dette gav ham økt lærdom. Imidlertid har han – hvis det er mulig – blitt enda mer “crazy” etter dette.
  • Mannen takler dårlig kriser, jf. korona-krisen og raseopptøyene.
  • Han har kommet med den ene etter den andre “ekspertuttalelsen”, uten å ha peiling på det han uttaler seg om.
  • Muligens sant det noen skrev på Facebook: Det er kun innenfor religion og politikk at personer som beviselig er klin kokos kan nå toppen.
  • Sitat fra Vårt Land-artikkel: “Det viser at Trump er personlig uskikket og operativt inkompetent.”, ifølge Hilmar Mjelde.
  • Meningsløse konspirasjonsteorier mot forrige president – Barack Obama. Obamagate har blitt den nye hersketeknikken eller maktbegrepet. Presidentvalget i USA 2020 skal vinnes for enhver pris, slik at Trump får sin 2. periode.
  • Mannen er en trussel mot demokratiet, samt mot presse-, ytrings- og religionsfriheten i landet.
  • Kaos, anarki og angrep på demokratiet følger i mannens kjølvann.
  • Han har rett og slett utvist stor forakt for demokratiet og demokratiske prosesser, og for lover og regler.
  • Han vant nok valgkampen pga. sin annonserte kamp mot eliten og globaliseringen, dvs. hans fokus innenfor områder slik som økonomisk politikk, villigheten til å foreta systemendringer (i Washington D. C. m. m.), “smisking” med de kristne og ønskene om økt grensekontroll (innvandring). Dessuten er han noe utradisjonell (friskt nytt pust) for å si det forsiktig.
  • Spørs om mannen passer som hånd i hanske med drittsekkteorien.
  • Kjeltringpakk og drittsekk av en mann.
  • Kriminell kjeltring og løgner.
  • Det han er “best” på – selvsagt sarkastisk ment – er å drive med splitt og hersk, skylde på andre, presentere løgner og drive med konspirasjonsteorier.
  • Internasjonale samarbeiderallierte strukturer – bygget opp etter 2. verdenskrig kan bli totalt rasert av Trump.
  • Han har kjørt en tullete kamp mot etablerte medier (fake news), og utpekt journalister som landets folkefiende nummer 1. Medier og journalister har blitt utpekt som fiende av folket.
  • Han har gjort en stor innsats for å aktiv undergrave tilliten (skaper mistillit!) til politikere, myndigheter, andre maktpersoner og medier.
  • Krigsveteraner (spesielt sårede veteraner med varige mén og omkomne / falne soldater) holdes for narr og deres rolle / viktighet bagatelliseres, og de kalles angivelig for tapere” og “duster av presidenten.
  • Den politiske venstresiden demoniseres, latterliggjøres og tillegges meninger og motiver som ikke er reelle av Trump og hans disipler.
  • Propagandaen rundt Trump minner om den som finner sted i lukkede land som vi ikke ønsker å sammenlikne oss med.
  • Tilnærmet ingen ansvarsfølelse, og han skyller alltid på alle andre (tar ikke ansvar selv).
  • Under Trump har USA blitt en farlig kruttønne. Det ulmer og små-brenner.
  • Noen støttespillere påstår i fullt alvor at USA trenger Trump som president og redningsmann for en ny periode. Hvis han ikke vinner valget, går det visstnok ille for landet. Crazy og uforståelig argumentasjon hvis du spør meg.
  • Verden og USA trenger ikke den ustabile klovnen Trump som president for verdens mektigste land.
  • Obama har uttalt at han behandler presidentembetet som et realityprogram, noe som er en god og dekkende beskrivelse.
  • Trump opptrer aggressivt og arrogant.
  • Egger til bruk av vold.
  • Donald ser ut til å støtte og i hvert fall ikke ta avstand fra ting slik som hvit overmakt-ideologi, høyreekstremisme, dette å ta loven i egne hender, voldstendenser og hvite nasjonalister. Han beskylder venstresiden og de venstreradikale til å være de fæle, mens alle fakta og trusselvurderinger peker motsatt vei.
  • Typisk kjernevelger til Trump: Innvandringskritisk hvit mann uten høyere utdannelse (“mindre smarte” mennesker), som ikke tror på eller ser at det er rasisme i landet. En stor porsjon med ekstrem-nasjonalisme overfor USA kan også inngå.
  • Det kan diskuteres om han har vært en fullt så vellykket forretningsmann (før han ble president) som han selv liker å påstå.
  • Livredd for å framlegge og vise fram sine selvangivelser, da dette nok vil fortelle at han i liten grad har bidratt til fellesskapet med skattebetaling.
  • Litt engelsk eller amerikansk: “Trump: The worst president ever.” Enkelte ting tas ikke på alvor av ham, f. eks. Korona-pandemien og hvor polarisert, splittet og skakkjørt landet generelt sett er med store ulikheter, lav tillit mellom ulike miljøer m. m.
  • Krigen mot ObamaCare og andre gode ting innført av presidenten forut for Trump forstår jeg meg ikke på.
  • Bare småting har han klart å oppnå: Flytting av ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem, gått ut av Parisavtalen (internasjonal klimaavtale) og brutt Iran-avtalen (atomavtale). Muren mot Mexico har det blitt heller lite av, og likeså f. eks. redningen av arbeidsplasser i kullindustrien.
  • Mary Trump, niese av Donald: Donald Trump er aldeles ute av stand til å lede USA.
  • Det er helt latterlig at noen kunne finne på å nominere mannen til Nobels Fredspris 2020. Han fortjener ikke en gang å bli nominert.
  • Lever Trump & Trump-administrasjonen i et parallelt univers til virkelighetens verden?
  • Det er lett å legge skylda på Trump for mangt og mye, men landets forfall og negative utvikling begynte flere tiår før han kom til makta som president.
  • Trump har sannelig gjort en “god” jobb med å ødelegge USAs internasjonale omdømme.
  • Trump er nå tross alt en energisk president, som har en oppførsel som nesten får oss til å lure på om han går på steroider. Litt av en Duracell-kanin!
  • Dyrking av Donald Trump – inkludert hans politiske ideer og lederstil – har nesten blitt en egen religion for enkelte: Trumpismen!
  • Den trumpistiske ånd og Trumpismen ønsker jeg dit pepperen gror!
  • En positiv ting: Trump har med sin framferd skapt økt politisk engasjement i den amerikanske befolkningen. Enkelte grupper har nok også opplevd å få det bedre med Trump som president enn det som var tilfellet med tidligere presidenter.
  • Donald Trump har vært en katastrofe for menneskerettighetene.
  • Det kan nok tenkes at en kjeltring som ham burde ha fått tilbrakt en del tid i fengsel (bak lås og slå).
  • Enkle utsagn og enkelt språk (for dumt og for enkelt for min del).
  • Trump-mobben bestående av de mest ihuga tilhengerne (hjernevaskede og manipulerte) er farlige greier.
  • Han vil neppe noensinne godta valgnederlaget i presidentvalget 2020. Han vil fortsette med å hevde at valgseieren ble stjålet og at valget var fikset.
  • En blodig avslutning av presidentkarrieren i starten av januar 2021, hvor Trump oppildnet sine støttespillere til å storme kongressen med de fatale følgende dette fikk (fire-fem drepte og en del vandalisering).

 

Trump og USA

Jeg registrerer at en psykiater har uttalt at det kan se ut for at Trump ligger i skjæringspunktet mellom narsissisme og psykopati. Dette kan høres ut som en passende observasjon. (Narsissisme: Negativ eller positiv selvkjærlighet eller ekstrem selvopptatthet. Psykopati: Personlighetsforstyrrelse, som kan gi symptomer slik som egosentrert tankegang, manipulerende atferd, overfladisk følelsesliv, manglende empati og ansvarsfølelse, dårlig atferdskontroll m. m.). Mannen er i mine øyne mer eller mindre splitter pine sprø.

Trump er ingen god mann, med sin mangel på integritet og “normale” prinsipper. Mer opptatt å jobbe for sin egen agenda i stedet for nasjonens beste. Både mens han var president og i etterkant har det kommet mange avsløringer om hvor umoralske, opportunistiske, narsissistiske og egoistiske mannen er.

Stilen til Trump var (er) lite presidentaktig, en stil som i liten grad er en president verdig. Det hagler med fornærmelser og kvasse uttalelser, og da spesielt via Twitter. Trump framstår som en farlig klovn som lager masse støy og ståhei. Det kan også sies at den bøllete oppførselen avleder oppmerksomheten fra politikken og de politiske beslutningene.

Det man nok skal være klar over at masse sentrale beslutninger blir fattet og gjennomført i det stille på “bakrommet”. I ro og mak blir politiske valg realisert og i iverksatt, til tross for den umodne oppførselen til Trump. Republikanerne får satt sitt preg på styringen av landet USA, med til dels store endringer fra Obama-tiden hvor Demokratene styrte. Republikanernes politikk oppleves som noe “primitiv”. De er opptatt av: Våpen, religion, mer penger til de rike og olje (ikke miljøvern).

Strengere våpenlover ønsker mannen ikke. Han støtter helhjertet opp om våpenlobbyen “National Rifle Association (NRA)” gjennom å være taler på arrangementer i regi av NRA og verbalt forsvar av dem. Retten til å kunne eie og å “forsvare” (“selvforsvar”) seg med våpen er veldig viktig for ham. Episoder med skyteepisoder på skolene og at folk dreper hverandre med våpen over en lav sko er visstnok helt ok ifølge ham. Abort og “drap” av det ufødte liv er uønsket, men at voksne og halvvoksne mennesker skyter hverandre for å drepe er fullt lovlig og tillatt. Forstå det den som kan.

Noen sentrale saker Trump og hans folk har fått igjennom etter ca. 1 år med makta (januar 2018) er listet opp i en artikkel fra TV2 (lenke). Generelt er politikken innrettet slik at den i hovedsak gagner de rike mens de fattige og andre som faller på utsiden neppe har fått det noe særlig bedre med Trump bak rattet. En ting som “redder” Trump er at den amerikanske økonomien er på bedringens vei, inkludert lav arbeidsledighet.

Generelt synes jeg Donald Trump har hatt en oppførsel som ikke er verdig en president i et av verdens mektigste land. Det kan stilles spørsmålstegn med om mannen i det hele tatt er skikket til rollen som president. Mannen opptrer som en løs kanon på dekk. Andre blir beskyldt for å fare med falske nyheter (“fake news”), men det er vel så mye Trump selv som fabrikkerer og skaper slike falske nyheter.

Uttalelse om Donald Trump, hentet fra et senere lenket debattinnlegg:

  • “Han er ikke bare gal, politikken hans om Nasjonen Først er ond.”

 

Det kan diskuteres hvor lurt det er slik som Trump har egget til krig og konflikt med Nord-Korea med sine uttalelser (steil retorikk) og militærøvelser. Nå har det riktignok i den senere tid vært avholdt noen toppmøter mellom USA (president Donald Trump) og Nord-Korea (med ‘rocket man’ Kim Jong-un), uten at dette har medført noe stort så langt. Nesten like alvorlig kan konsekvensene bli av hans beslutning om å anerkjenne Jerusalem som hovedstad i Israel.

Donald Trump & flagget

President Donald John Trump og det amerikanske flagget.

 

USA er et relativt folkerikt land. Antall innbyggere (pr. 13. desember 2020) er på ca. 331 890 353. Blant alle disse menneskene klarte de ikke å framskaffe en bedre presidentkandidat enn Donald Trump. Utrolig! Mannen har vel imidlertid mer eller mindre kjøpt presidenttittelen. En forretningsmann er tydeligvis ikke nødvendigvis en god president.

Det kan se ut for at Trump på mange måter har bidratt til å splitte landet, og/eller til å gjøre det enda mer polarisert enn det var i utgangspunktet. Han har fått et negativt omdømme blant mange og i mange politiske saker. Hat og fordommer så ut til å øke med mannen bak rattet. Hans ukontrollerte tvitring (sosiale medier) var og et problem for hans politiske troverdighet. Ellers framstår han som en ganske så dum og kunnskapsløse skrue, med manglende grunnleggende kunnskaper om det amerikanske demokratiet, historien og styresettet.

Noen prøver å snu saken om hat helt på hodet: Enkelte erkeforsvarere av Trump har hevdet at det har vært så mye hat rettet mot mannen. Noen har til og med sagt at det er djevelen eller satan i egen person som står bak hatet. Selv kjenner jeg ikke til noe hat mot Donald, da berettiget kritikk av og misnøye med hans innsats, oppførsel og politiske valg slettes ikke er det samme som hat. Selv hater eller hetser jeg ikke mannen, men jeg mener han var helt uegnet til rollen som president av stormakta USA.

USA er mye mer enn president Donald Trump. Imidlertid har denne USA-artikkelen blitt mer og mer viet til Trump-kritikk, da han er en meget kontroversiell president med mange rare uttalelser og tvilsomme praktisk politikk. Landet er ganske så skakk-kjørt med eller uten Trump, så bare å få Trump fjernet løser ikke alle landets utfordringer. I mine øyne er USA langt fra å være et mønsterland eller et ideal å se opp til.

USA styrt av Trump, ja. Trumps fornektelse av menneskeskapte klimaendringer er ikke særlig framtidsrettet. Det kan med god grunn hevdes at mannen prøver å ta USA baklengs inn i framtiden. Klimatiltak på klimatiltak blir skrotet, selv om den ene store og kostbare naturkatastrofen etter den andre rammer landet. Landet har i de senere år blitt utsatt for store og alvorlige skogbranner i California, tornadoer og oversvømmelser i sør-øst og (fare for) jordskjelv i California. Selv om det er fristende å slenge med leppa og kalle dette for Guds straffedom mot landet blir nok dette en fordummende og totalt feilaktig påstand.

USA låser seg til gammeldags og utdøende teknologi som er lite framtidsrettet. Dette kan gi landet problemer på et senere tidspunkt, ikke minst i form av negative utslag på landets økonomi.

Grensemur mot Mexico og tiltak for å stoppe innreise til USA fra enkelte muslimske land har vært noen sentrale innspill fra Trump. Kanskje vi bare skal kalle Trump for “the wall man” eller mannen med muren? Økt grensekontroll, sensur og andre former for kontroll innføres i redsel for terror. På mange måter begynner USA å bli lik diverse land i Asia som de slettes ikke liker å bli sammenliknet med, med utstrakt beskyttelse, kontroll, rasistiske tendenser og overvåkning av hovedsakelig uskyldige personer.

For verden og verdensfreden: Kjære gud, sørg for at Trump ikke blir gjenvalgt. Vi klarer ikke mer kaos.

Kilde: Nettavisen Nyheter (Per Lottrup, august 2019): Leserbrev: – Trump må ikke bli gjenvalgt.

 

Det er skremmende hvor mye makt presidenten i USA har. I over en måned pr. 25.01.2019 har store deler av det amerikanske statsapparatet vært satt ut av spill. Mange statsansatte er enten helt permittert uten lønn, eller de er tvunget til å gå på jobb uten lønn mens konflikten pågår. Det har vært en såkalt “shutdown” eller nedstengning som i første omgang varte i 35 dager, og dette hovedsaklig pga. Trump furter som en liten unge pga. han ikke får de pengene han trenger til muren mot Mexico. Som VG skriver framstår USA i denne saken som fullstendig idioter. Medio februar 2019 har Trump erklært nasjonal krise, da dette gir ham muligheter for å hente penger til muren fra andre kilder. Maktmisbruk på sitt verste det han driver med!

Nesten en form for proteksjonisme innføres for å verne amerikansk industri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt er det på gang nesten en handelskrig mellom Kina og USA, eller i hvert fall en ganske så aggressiv handelspolitikk. Hvem som vinner den stille og kalde krigen mellom USA og det stadig mektigere Kina gjenstår å se. Som det går fram av en lenke i bunnen av denne artikkelen kan det se ut for at Trump aktivt bruker eller dyrker sanksjoner (handelssanksjoner / økonomiske sanksjoner) som våpen.

Kan ønsket til USA v/Trump om å muligens forlate NATO ha noe med Russland å gjøre? Enkelte stiller i hvert fall spørsmålstegn til Trump sine forbindelser med Russland og hans vennskapelige tone med president Vladimir Putin.

Onkel Sam

Onkel Sam (Uncle Sam wants you)!

 

President Donald Trump opptrer som den reneste diktatoren, spesielt overfor meningsmotstandere. De han ikke er enig med ham rundt i statsapparatet blir fjernet eller får sparken, og han ønsker bare et ekkokammer med sympatisører rundt seg. Hans oppførsel har ikke styrket det amerikanske nesten-demokratiet. Trump er rett og slett en trussel mot demokratiet og ytringsfriheten, via sin massive bruk av hersketeknikker og alle sine forsøk på å legge lokk over og/eller stoppe etterforskninger.

Enkelte har nok valgt å stemme på Trump mer eller mindre i desperasjon. De er nok møkka lei av tåkete politikersnakk rettet mot “eliten”, samt valgløfter som ikke innfris. Videre har landet slitt med økonomien sin og høy arbeidsledighet. Likevel har jeg liten tro på Donald og hans mange løgner og tomme ord og lovnader.

President Donald Trump lyver, overdriver og kommer i stigende grad med misinformasjon og falske utsagn til både pressen og amerikanerne. NRK skriver: “Donald Trump har i løpet av sine to første år som president kommet med 8158 uriktige eller villedende påstander, ifølge Washington Post.” Gjennomsnittlig bløffer han 11 ganger daglig. Sommeren 2020 har det visstnok kommet opp i over 20.000 løgner og usannheter, ifølge Washington Post. Ifølge TV 2-artikkel – som også henviser til The Washington Post – nærmer Trump seg 25.000 løgner.

Og mannen høyner: Mot slutten av april 2019 har man kommet fram til at Trump har snakket usant over 10.000 ganger på 800 dager. Dette innebærer at han nå har kommet opp i nesten 23 uriktige eller falske påstander daglig. Det renner nesten over med usannheter, løgn, uriktige eller falske påstander fra den mannen der. Og så beskylder han avisene for falske nyheter (“fake news”), mens han selv holder på slik. Dobbeltmoral som fy! Oppdaterte tall: Januar 2020 sies det at han gjennomsnittlig lyver 22 ganger om dagen, og at han i løpet av sine tre første år som president har kommet med hele 16.241 uriktige eller villedende påstander. Det gikk også en god stund før Donald begynte å ta korna-katastrofen / pandemien seriøst våren 2020.

Han avviklet i en periode de ordinære pressekonferansene i Det hvite hus, da han mislikte journalistenes dekning av dem. Tidligere talskvinne Sarah Sanders ble angivelig også behandlet uforskammet og gjengitt unøyaktig av pressen, alt ifølge Donald da.

 

Det hvite hus

Det hvite hus (The White House), Washington, D.C. (Adresse: Pennsylvania Avenue 1600, Washington, District of Columbia, USA.)

 

I forbindelse med koronasituasjonen har det (likevel) blitt holdt daglige pressekonferanser fra Det hvite hus, hvor Trump har hatt hovedregien. For et opplegg! Journalister blir utskjelt, noen journalister blir rett og slett ignorert, kritikk og spørsmål blir ikke besvart, eksperter og ekspertråd ignoreres, mannen (Trump) avslutter og går når det måtte passe seg, MASSE dritt om andre har blitt servert og mye selvskryt og ros av seg selv og hans resultater har blitt presentert. Kvalmende!

Trump har i et hurtig tempo sparket og offentlig latterliggjort mange rådgivere og nære medarbeidere rundt seg. Støtt og stadig er det ut med gamle og inn med nye medarbeidere etter at de har kommet i unåde hos Trump etter å ha uttalt, skrevet eller sagt noe han ikke er enig i. Mannen er virkelig en egenrådig skrue som ikke tåler å bli utfordret eller sagt imot.

Et mysterium og en helt uforståelig hendelse er den massive støtten Donald Trump har fått blant kristne i USA. Spesielt blant hvite evangelikale kristne er det Trump som gjelder, og de flokker seg rundt ham akkurat som om han skulle være en gullkalv. Han blir dyrket og lovpriset blant disse, og det høres nesten ut for at det er Guds vilje at han har blitt president og at det er Gud selv som har utvalgt og innsatt ham i embetet (Trump har blitt utvalgt av Gud). At Bibelens Gud i “egen person” angivelig ville ha Trump som president er et utsagn jeg virkelig sliter med å akseptere, og i mine øyne er det nært opp mot vranglære, misbruk av Guds navn og blasfemi å hevde noe slikt.

Mon tro hvor de klarer å finne bibelsk dekning for at Trump er “Guds” utvalgte, en mann som fører ubibelsk egoismepolitikk. Mye bygger på høyst tvilsomme fortolkninger av Bibelen, og noen enda mer helsprøe profetier. Kritikk som har blitt rettet mot Trump er IKKE forbannelser, og ingen vil bli straffet av Gud for berettiget kritikk rettet mot nevnte mann.

At han er innsatt av Gud til å være president er vel mer en konspirasjonsteori enn noen sannhet. At noen i det hele tatt kan hevde at mannen er et “Gudesendt redskap” til USA, Israel og menneskeheten – utsendt i grevens tid – er for meg et helt utrolig utsagn som faller helt sammen på sin egen urimelighet. Jeg tror ikke den mannen på noen som helst måte er noen religiøs reddende engel for landet. (Hvis Trump taper presidentvalget i 2020 blir det “spennende” å se hvordan de superkristne bortforklarer dette, de som hevder at de har Gud på sin og Trump sin side. Realiteten: Fornektelse av det som har skjedd!)

Det verserer også konspirasjonsteorier rundt korona-viruset (Covid-19), som går på at det er bevisst laget av og utplassert av Kina med politiske baktanker overfor USA. Det ble laget for å påvirke det amerikanske presidentvalget + skape litt kaos i USA, slik at Trump skulle tape og Joe Biden skulle vinne. Pga. korona-viruset og valgjuks tapte Trump valget, hevdes det.

Generelt sett virker det som om diverse konspirasjonsteorier (fellesløgner) har gode kår i USA, og da gjerne spesielt rettet mot “makteliten”. USA er vel på mange måter bygget på eller grunnlagt på en konspirasjonsteori. En føderasjon bestående av tretten kolonier løsrev seg fra Storbritannia i 1776, etter diverse krigshandlinger. Noe av det som drev amerikanerne var frykten (les: konspirasjonsteorien) om at England / Storbritannia ønsket å gjøre innbyggerne til slaver under seg.

Kristne sluker mannen Donald Trump og hans politikk og meninger rått. Han gir dem støtte i noen enkelte symbolsaker, og til gjengjeld utviser de uforståelig nok blind støtte og stor lojalitet mot mannen. Særlig troverdig kristelig stil er det ikke på den herremannen, nei. Det er lite som tyder på at Trump i praksis driver sin presidentgjerning med utgangspunkt i kristentro og kristne verdier. Enkelte hevder at Mr. Trump er den minst religiøse eller minst kristne presidenten USA noensinne har hatt, noe jeg tror kan stemme veldig bra med realitetene.

Kommentar stjålet fra Facebook, noe omskrevet av meg:

  • Man skulle jo egentlig tro at fromme kristne som leser sin Bibel og tror på Gud skulle kunne se at Trump er milevis unna “normal” kristen lære, tro og praksis. Man kan virkelig spekulerer på hva det er som forblinder folket til de grader. Hvorfor er Trump unntatt fra alle moralske normer og lover, og kan suverent bryte flere av de ti bud uten at de kristne Trump-sympatisørene hever et eneste øyenbryn?

En del kristne “liker” Trump pga. han oppfattes som en “Pro-Life“-president som er imot abort (abortmotstander). En stemme på Trump er i enkeltes øyne en stemme for livet, og han står visstnok også på det ufødte barnets / livets side hevdes det. Det går likevel noe langt når noen sier at han er den moderne tids Kyros, oppreist og utvalgt av Gud. Eller at det kun er Trump som kan redde USA. At Tea Party- bevegelsen (konservativ grasrotbevegelse), Ku Klux Klan (KKK) og “Proud Boys” støtter Trump er ikke akkurat noe kvalitetsstempel.

Det blir nesten humor og komedie ut av slike uttalelser som enkelte kan lire av seg: President Trump sin politikk utgjør den viktigste forsvarslinjen mot ytterligere frafall, globalisering og avkristning av De forente stater (USA). Muligens har og kan han bidra i en viss grad til å stoppe den mest ekstreme globaliseringen, men at han på noen som helst måte har bidratt positivt til de kristnes sak klare jeg ikke å se. Det hevdes at Donald-mannen ikke er redd for navnet Jesus, men jeg klarer ikke å se at han har bidratt med noe særlig mye positivt for de troende kristne i landet.

Trump virker til å være lite kyndig i Bibel- og Bibelkunnskap, og det ser ikke akkurat ut for at han er så veldig opptatt av kristen tro – utenom når det gagner ham politisk. Jeg klarer ikke helt å se at hans mange løgner, hatprat, hets og polariserende uttalelser er særlig kristelige av seg eller representerer allmenne kristne verdier. I USA har det vel rett og slett oppstått en kristen nasjonalisme med religiøse begrunnelser for politiske valg, og med åndeliggjøring av politikken. Tro og tvilsomme fortolkninger av Bibelen får innvirkning på valg av politisk ideologi.

Vås av et innlegg, bestående av surr og rot:

Alt og alle beskyldes for å stå for kommunisme, med mål om å fjerne Gud og Trump. Hvor avslutningen sier og topper det meste: “For å være personlig: Hvis du er en kristen som ikke har bedt for Trump og USA den senere tiden, mangler du selve forutsetningen for å kritisere ham.”

Ifølge Google er Kjell J. Tveter professor emeritus i kirurgi og urologi. Han er altså tidligere professor (pensjonert), men da innenfor medisin. Han har neppe noen doktorgrad i amerikansk politikk og/eller kristentro, og kan ses på som lekmann innenfor slike områder. Videre har han forfattet boka “Livet – Skapelse eller tilfeldighet?“.

I samme gate har den ensidige og useriøse kristne nettsiden Søkelys hatt masse håpløse støtteerklæringer for Trump & Co.

 

Enkelte kristne velgere lar seg vel forføre av Trump pga. han har de “riktige” meningene i enkelte saker. Han er vel ikke akkurat noen forkjemper for de homofile og for likekjønnede ekteskap. Videre er han restriktiv når det gjelder abort (“rett” abortsyn), og han har det “riktige” synet på Israel (kristensionistiske tendenser). At mannen samtidig er hjerterå, kyniske og dømmende – dvs. en oppførsel som er lite kristelig – glemmer de kristne velgerne gladelig.

Det er ganske utrolig at såpass mange kristne hedersmenn (og hederskvinner) støtter opp om og setter pris på Donald Trump. Det virker jo som om mannen primært drives av egoisme, penger, makt og løgner / alternativ virkelighetsoppfatning, og han framstår som usedvanlig usympatisk i sin oppførsel.

Norske kristne har også hengt seg på lovprisningene av Trump, blant annet miljøet rundt TV Visjon Norge og Søkelys. I den forbindelse er det verdt å lese følgende kommentar:

Mye sant i det han skriver der, ja!

Salt i såret for enkelte kristne – Donald Trump vant ikke valget!

Den “vise apostelen” eller “profeten” Jan Hanvold (TV Visjon Norge) via Facebook 08.11.2020:

  • “Så derfor blir Donald Trump sittende 4 år til. Alle kristne ledere og profeter har talt ut dette. Franklin Graham, Pat Roberson, Sid Roth, Steven Streng, Hank Kunneman, Jonathan Cahn , Maldonado. Rondey Howard Browne og en masse andre av Herrens tjenere. Millioner av kristne har bedt for Trump. Alle disse Herrens tjenere har hørt ifra Herren. Og vi kommer til, å se at djevelskapet imot Trump, blir avslørt og stoppet.”

 

Verdiene og handlingene til mannen virker til å være drevet av lav moral (og manglende etikk) i form av forhold slik som løgn, svindel, forbrytelser, gjentatte ekteskapsbrudd, rasisme, sexisme, mobbing, trakassering, bulldoseroppførsel, utskjellinger av andre og oppfordringer til bruk av vold. Det er vanskelig å se på ham som en kristen og frelst personlighet, da det virker som om han i hovedsak misbruker Gud og Bibelen til personlig vinning.

Enkelte leverer fra seg tull og vas (vås) av utsagn av denne typen: “Ingen sanne kristne kan stemme på Joe Biden.” (Tilsvarende ble vel sagt i forrige runde om Hillary Clinton.) Begrunnelsen er vel at han ikke er restriktiv nok til abort. Hvite, kristenkonservative velgere (de “Bibeltro“) vil nok uforståelig nok i hovedsak stemme på Trump nok en gang. Med det valgresultatet som reelt foreligger i presidentvalget 2020: Det er nok noen kristne som nå klør seg i hodet og lurer på hvordan “gud” kunne svikte den utvalgte Donald Trump.

Landet – et stadig mer splittet land – har også et kirkelandskap med økt polarisering og spenning i politiske spørsmål. Et stort flertall av de evangelikale kristne velgerne (som oftest hvite og godt voksne mennesker) er republikanere, men det finnes også et forholdsvis stort mindretall som ikke støtter Trump. Det krangles typisk om abort, likekjønnet ekteskap, miljøsaken, rase, immigrasjon (flyktninger), omsorgen for fattige, likestilling, sosiale saker og våpenlover. Noen hevder til og med at Trump er endetidens store Antikrist. Dommedag meg her og der – altså – masse rart amerikanske kristne klarer å påstå og å hevde.

I enkelte kristne miljøer oppfordres det til bønn og avholdes bønnemøter for å støtte Trump. Profetier framsettes også til støtte for samme mann i enkelte settinger. For noe tull dette her er! Presidenten er en sekulær skikkelse og innehar en verdslig rolle, og han er ikke noe religiøst overhode eller helgen.

Enkelte hevder at Trump er en lur mann å støtte, da han får ting gjort. Jojo, dem om det… Litt handlinger og beslutninger har det vært fra mannen, men det har tross alt vært mer snakk enn ekte action. Ikke alt han har foretatt seg som har vært av det gode akkurat.

Donald John Trump er ingen fredsdue eller fredsskapende personlighet. Han fortjener på ingen som helst måte Nobels fredspris for 2021, som den norske Frp-politikeren Christian Tybring-Gjedde har nominert ham til. Noen løse samtaler med diktatoren i Nord-Korea (Kim Jong-un) og noen lite bindende normaliseringsavtaler i Midtøsten (Israel vs. Bahrain og De forente arabiske emirater) bør ikke være nok til å gi ham den prisen. Det finnes mye mer verdige kandidater enn ham. Tragikomisk at noen i det hele tatt kan nominere ham.

Stønn! Det er jo ikke lov til å kritisere Trump uten at man tildeles en diagnose. Ser at slike som meg klassifiseres til å lide av TDS – Trump Derangement Syndrome. TDS er en betegnelse på kritikk eller negative reaksjoner rettet mot USAs president Donald Trump, som oppleves å være irrasjonelle (ikke basert på hans politikk eller handlinger). For en stygg hersketeknikk for å få stoppet kritikk mot den helsprø presidenten.

Høsten 2019 ble det snakket om å få Mr. Trump stilt for riksrett, og det ble også realisert. Han selv klarte ikke å se at han gjorde noe galt med alle sine rare krumspring, og han påberopte seg offerrollen samt hevdet å bli utsatt fra trakassering og forfølgelse fra meningsmotstanderne sine (Demokratene m/flere). Riksrett ble gjennomført, og i starten av år 2020 ble han som forventet frikjent i riksrettssaken. Partifeller i Senatet fra hans eget parti – Det republikanske parti – sørget for at han ble frifunnet.

Rett før presidentperioden utløper – januar 2021 – er det igjen snakk om ny runde med riksrett rettet mot Donald Trump. Selv kaller han denne prosessen for den største heksejakten i politikkens historie. Han kaller videre planene om en ny riksrettssak for “fullstendig latterlige”, og mener at prosessen er veldig farlig og kan skape et voldsomt sinne. (Det siste kan han faktisk ha rett i!)

Donald Trump – You’re fired!

Som skrevet innledningsvis er tiden som president over for Donald Trump fra 20. januar 2021. Demokratenes Joe Biden blir USAs 46. president fra nevnte dato. Takk og pris at det blir et skifte etter fire år med republikaneren Donald Trump, hvor Joe Biden nå altså overtar stafettpinnen. Det er tull og vas når noen hevder at Joe Biden ikke har vunnet på ærlig vis, og at valget i 2020 har null legitimitet.

Så spørs det hvordan det blir fra 20. januar 2021. Vil Trump-støttespillerne akseptere valgnederlaget, innrømme at de tok feil og anerkjenne Biden som rettmessig valgt president? Eller vil de fortsette å “gnåle” om valgjuks, rigget valg og stjålet (kuppet) valgseier, til tross for rettssystemets mange avvisninger? Skal de Trumpifiserte fortsette med sine løgner og konspirasjonsteorier, og medfølgende tap av troverdighet, eller vil de til slutt aksepterer nederlaget? Time will show!

Det blir bedre tider en gang i framtiden når Corona igjen kun er et øl fra Mexico, og hvor man kun tenker på anden og tegneseriefiguren Donald Duck når navnet Donald nevnes.

Medio desember 2020 ser det ut for at alt er endelig avgjort:

Vi får bare krysse fingrene for at det ikke blir masse voldelige opprør, opptøyer, borgerkrig-liknende tendenser eller forsøk på statskupp fra Trump-leiren. Beklageligvis gikk ikke dette så bra, i og med at det skjedde storming av Kongressen med flere drepte, mange skadde og en del materielle skader:

Noen liksom-profeter innenfor de kristnes rekker hevder at de har fått visdomsord fra Gud om at rettferdighet skal skje og finne sted i USA. Dette innebærer igjen at de er hellig overbevist om at Donald Trump fortsatt blir sittende som president etter 20. januar 2021, Det er visstnok han som skal sitte bak rattet og gjennomføre alt det som skal “redde” USA fra fortapelsen.

Det ropes og skrikes om valgjuks som ikke kan dokumenteres. Og det høres nesten ut for at de ser på Joe Biden som en stor demon eller satan selv, som ikke er verdig til eller i stand til (egnet til) å styre landet i fortsettelsen.

Kristnes ekstreme engasjement og sidevalg i presidentvalget overrasker meg. Det at alt gjøres til en religiøs og trosmessig greie – en ekstensiell krise – er noe uforståelig.

Trump og republikanerne sin håndteringen av korona-pandemien (Covid-19) år 2020 glimrende illustrert:


 

Trump for alle pengene

Trump har tidligere kjørt på (valgkampen 2016) med slagordet “Make America Great Again” (MAGA), og i valgkampen 2020 blir visstnok slagordene noe slikt som “Keep America Great“, “Promises Made, Promises Kept” samt gjenbruk av “Make America Great Again”. Jaha, jojo. Selv klarer jeg vel ikke helt å se at USA er så “great” eller flott, eller kan bli det med Trump bak spakene. Løfter og lovnader fra presidenten blir nok også svært fort dekorert med masse løgner.

Presidentvalget i USA 3. november 2020, ja. Dette kan godt medføre at Donald Trump får en ny periode (andreperiode) som president (HELDIGVIS gikk det ikke slik!). Det står mellom demokratenes Joe Biden (Joseph Robinette Biden Jr., født i 1942, blir 79 år i 2021) mot republikanernes Donald Trump (Donald John Trump, født i 1946, blir 75 år i 2021). Nok en gang et valg mellom pest eller kolera. For gamle og ekstreme kandidater som stiller til valg, dvs. gretne gamle gubber med dårlig helse. Det skulle med fordel ha vært noen “vanlige” folk av litt yngre garde som stilte til valg. F. eks. ei yngre dame med annen hudfarge enn hvit. Det blir nok en skitten, stygg og splittende valgkamp, hvor Trump må ta hovedskylden.

Kristne og valgkampen er et kapittel for seg selv. Enkelte hevder med full overbevisning følgende:

  • Alle” snille og kristne (troende) vil stemme på Trump og Jesus, mens “alle” de slemme og ikke-troende vil stemme på Biden og Satan!

Før Trump: USA er pådriver i arbeidet med frihandelsavtalene TISA og TTIP. Nok en gang sikkert fine avtaler for de rike som kan berike seg enda mer, men for oss vanlige folk kan det i høy grad diskuteres hvor gunstige avtalene er. Nok en gang vil man folkedemokratiet til livs og i stedet overføre makten til store kommersielle selskaper. Pengene skal få råde enda mer.

Med Trump som president: Faktisk har Donald John Trump vist motstand mot noen av disse handelsavtalene. Han vil beskytte amerikansk industri og vil innføre tollmurer på import av en del varer produsert utenfor USA. Generelt har Donald utvist stor skepsis mot flere ulike typer internasjonale avtaler, blant annet handelsavtaler, NATO m. m.

“Kanskje er det bedre for vanlige amerikanere at USA blir mindre. Men for oss andre betyr det at vi blir utlevert til Russland og Kina.” Kilde: Vårt Land kommentar (Erling Rimehaug): Make America smaller.

 

USA har innført straffetoll på en del import til landet sitt, med planer om ytterligere opptrapping. Denne proteksjonismen og angrepet på frihandelen + globaliseringen er Trump sitt forsøk på å beskytte amerikansk industri mot den store konkurransen fra blant annet Kina og Europa. Landet har også innført en sanksjonspolitikk mot Iran, som andre land har funnet en vei rundt for å slippe å bli involvert/rammet. USA sin røffe oppførsel overfor Iran kan godt medføre en ny krig i Midtøsten.

Trumps polariserende og proteksjonistiske politikk kan på sikt svekke USA sin globale rolle og betydning. Til og med den amerikanske dollaren kan tape noe av sin viktighet for verdensøkonomien. Politikken kan gå ut over både USA og resten av verden sin velferdsvekst i ytterste konsekvens.

Kjell Elvis (Kjell Henning Bjørnestad), kjent Elvis-imitator fra Sørlandet, sin dyrking av det amerikanske inkludert Trump er svært kvalmende og uforståelig for meg å se på. Jeg tenker spesielt på videoen til Kjell Elvis med tittelen “Your Way (Trump Song)”. Nå har visstnok samme mann – Kjell Elvis, ikke Elvis Presley – også vært engasjert i “Partiet De Kristne” og han er visstnok TV Visjon Norge-sympatisør (fan). Spesielt i området rundt Lista og Farsund på Sørlandet (Norge) blir det amerikanske dyrket.

Norge er også et “dinglehode” for USA. I akkurat denne saken støtter jeg mer eller mindre SV som har uttalt: “– Alt som knytter oss tettere til Trumps USA er et dårlig valg”.

Økonomi: , men faktisk med et etterlengtet oppsving etter at Trump kom til makta (tro det eller ei!). Ellers truer Trump med i mindre grad enn tidligere å støtte opp om NATO og WHO (Verdens Helseorganisasjon), egoister og egenrådige som de har blitt.

Dessuten framstår presidenten (for tiden Mr. Trump) som et (ekstremt dårlig) forbilde og idol også for politikere og mennesker i Norge.

Det skal ikke så mange søk til på nettet før man finner en del kritikk mot USA, og da spesielt finnes det en god del kritikk fra sentrale stemmer rettet mot Trump-administrasjonen. Tidenes mest populære president er herr Donald ikke. Han er vel i hovedsak en egenrådig ustabil populist, som i stor grad bryter med den tradisjonelle presidentrollen.

TV 2 her i lille Norge har hatt en interessante programserie:

TV 2: Trumps verden

 

Lenke: Trumps verden på TV 2 Sumo.

I etterkant av presidentskiftet har tittelen blitt endret til:

TV 2: Exit Trump.

 

Lenke: Exit Trump på TV 2 Sumo.

Trump er ond og destruktiv mann, og han sprer på løgner samt konspirasjoner. Han er langt fra den gode personen og politikeren som hans forblindede støttespillere hevder.

Konspirasjonsmiljøet rundt “Q” / QAnon støttet Trump (og Trump støttet dem tilbake!), noe som ikke akkurat er et kvalitetsstempel.

 

Trump – USA sin redningsmann

Trump som redningsmann for USA? Ha, ha, ha! Ikke få meg til å le!

Vi må nok beklageligvis forberede oss på en ny presidentperiode med Donald Trump bak “rattet”. Mye tyder på at amerikanerne vil gi mannen en ny sjanse i presidentvalget 2024. Dumme amerikanere! Helt utrolig at et så stort land ikke har bedre og mindre kontroversielle kandidater enn den mannen!

Direkte latterlig tullball fra nettet:

  • Donald Trump er USAs redningsmann som skal slå tilbake globalismen, den liberale agenda og gjøre USA “Great Again”. Gud selv skapte Donald Trump for denne oppgaven. Trump er her for et hellig oppdrag. Bringe USA tilbake til sitt opphav, slå tilbake mørket som har seiret under Biden sin ledelse og bringe USA tilbake igjen til Gud og Hans velsignelse.”

Andre igjen mener at mannen er selveste Antikrist i egen skikkelse!

Selv ser jeg ikke på Trump som verken USA sin redningsmann eller som Antikrist. Etter mitt syn er han enkelt og greit en forskrudd, maktsyk, opportunistiske og gal mann, med mange narsissistiske personlighetstrekk. Særlig religiøs eller kristen kan jeg ikke se at mannen er, og jeg har ingen tro at han har noen sentral rolle verken i Guds eller Satans planer. Biden derimot er en god kristen.

Med Trump som president i en ny periode kan nasjonen USA fort trekkes i en fascistisk retning, hvor demokratiet må vike og mer autoritære elementer overtar. Vel kan Donald innimellom framstå som en karismatiske leder, men han har også mange likhetstrekk med diverse diktatorer i land vi ikke liker å sammenlikne oss med.

Selv tror jeg nok at en ny periode med Trump vil medføre enda mer polarisering og splittelse i USA. En god de mennesker vil også få det økonomisk sett vanskeligere med ham bak “spakene”. Diverse internasjonale samarbeid står også i fare med å gli ut i sand. Trump som president i en andre periode vil ikke gjøre godt for nasjonen USA.

Avsluttende kommentarer

Trump og hans støttespillere ønsker å ta USA bakover i tid. Folket skal ha færre rettigheter, og demokrati og demokratiske prosesser er mindre vesentlig. Retten til abort vil de ha bort, man skal ikke ha noen rett til privatliv, ingen rett til prevensjon, ingen rett til å gifte seg med den man elsker, ikke noe velferdsstat som sikkerhetsnett, ikke hjelpe flyktninger og fattige og alle skal gis tilgang på våpen. Trumps slagord MAGA (Make America Great Again) er en stor løgn.

At noen i fullt alvor klarer å hevde at verden er tryggere og bedre med Trump som president kontra hans etterfølger (og forgjenger) er for meg en helt ufattelig påstand, som jeg selvsagt er totalt uenig i. Beklageligvis kan det tenkes at Mr. Trump stiller som kandidat til neste presidentvalg, og det er ikke helt utenkelig at han vinner heller. Fatter ikke at amerikanerne ville ha en slik ustabil kronidiot som president.

Nå skal jeg ikke akkurat lovprise Joe Biden heller. Både Trump og Biden representerer et gammelmannsvelde. Eller som noen skrev på Facebook: De er to geriatriske kristentalibanere. Et stort og folkerikt land som USA må da ha noen bedre og yngre å komme med enn disse to her til å ikle det viktige presidentembetet?

Heldigvis er Trump-perioden over (for denne gang)! Amerikanerne fortjener en president bedre enn det! Arven etter Trump er det ingen grunn til å rope hurra for, med all den polarisering, splittelse og løgnene han har bidratt til. Det er mange sår som må leges!

Will he come back? Maybe ☹… Han truer med et comeback i 2024. At Trump i det hele tatt har fått slippe til som president er vel et bra bevis på at amerikanerne virkelig er litt dumme!

Lenker

Korona og Trump:

Donald Trump og korona, inspirert av onkel Sam-plakater (We’re gonna getyou!).

 

Lenker relatert til artikler hvor USAs kvasi-president og nå eks-president Donald John Trump har en framtredende rolle:

Og denne lista har blitt lang! En liten pause, før lista fortsetter:

Presidentvalget i 2024:

Mannen er helt sprø når det gjelder sitt syn på våpen og våpenbruk, hvor drap av andre mennesker (i “selvforsvar”) er helt ok og et menneskeliv er lite verdt:

Er det virkelig mulig – har han ingen grenser for sine kjeltringstreker og konspirasjonsteorier?:

Noe av det verre våset jeg har lest, som er så dumt at det nesten blir tragikomisk:

Vås fra den ene enden til den andre:

En lenke som viser sprø (useriøs) amerikansk kristendom – med tullete profetier om framtiden til USA – iblandet en porsjon politikk:

Litt vel høyrevridd tankegods i retning av konspirasjonsteorier:

Nå har det helt rablet for mannen bak Søkelys-bloggen (Kjell Andersen) med sitt Biden-hat og Trump-dyrking:

(Jeg er 100 % enig med Vebjørn Selbekk, men tar TOTALT avstand fra Søkelys sin latterliggjøring og hat mot Dagen-redaktøren.)




Klart budskap fra nord

Av og til er det kun klart, tydelig og kraftfullt språk fra det høye nord (lengst nord i landet vårt) som nytter:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=Ey5EP0djbm4?feature=oembed&w=840&h=473]

Klart og tydelig språk i denne videoen fra det høye nord i forbindelse med korona-pandemien. Artist: Pål Riise.

Noen stikkord fra sangen:

  • Krise, karantene og dugnad.
  • E du nett-ekspert på pandemi, så søk dæ heller jobb hos FHI.
  • Så hold dæ hjemme din jævla k*k! Vi har mange her som ikke bør bli sjuk.
  • Det e galskap. Når du trur du sjøl vet svaran, og ikke treng å gjøre som mydighetan sir.
  • Ja det e galskap. Når du sett andres liv i fare i din frykt førr å gå tom for dasspapir.
  • “Mangel på Harrytur har aldri kosta liv”
  • Og helt til slutt vil æ si at om den hytta di står tom det drit æ i….

Morsomme vinkling på et alvorlig tema! Fortsatt like aktuelt august 2020, hvor det kan se ut for at vår “slapphet” og reisevirksomhet fører til at smittetallene igjen er økende.

Kan også ta med et innslag fra Klypa:

Neste ut er Jon Niklas Rønning:

Det er også verdt å bite merke i de tingene Marte fra Helsekontrollen (TV 2) tar opp i sin video – Marte om koronaprofitørene:

https://www.facebook.com/TV2Helsekontrollen/videos/918744025220651/

 

“Fantastisk” frekt at enkelte prøver å gjøre profitt på korona-pandemien / krisen, f. eks. TV Visjon Norge! De fortjener all mulig kritikk!

Lite visste vi da -tilbake i 2020 – at pandemien og korona-situasjonen skulle vedvare ut hele 2020, gjennom 2021 og godt inn i år 2022….

Se også min artikkel om prepping, som omtaler viruskatastrofen mer omfattende.




Det gode mennesket – finnes det?

Folkemengde

Det gode mennesket, finnes det eller er det en utopi? Bor det i det hele tatt noe godt i et typisk eller gjennomsnittlig menneske? Mye galskap og råskap kan finne sted hvor mennesker er involvert. Verden er til tider ganske så ond. Jeg kommer med advarselen først som sist: Dette blir et innlegg av den litt depressive typen.

Selvsagt kan mennesker i enkelte situasjoner gjøre gode og uselviske handlinger, uten baktanker eller forventninger om noe i retur. På den annen side bor det mye fælt i mennesker, og spesielt kan mye finne sted i pressede situasjoner. Nyhetsbildet (via mediene) og virkeligheten / samfunnet preges ofte av krig, vold, kriminalitet, overgrep, svindel og elendighet.

Verdens folkemengde

Vi hører og får høre om:

  • Krig, vold og drap
  • Terror, terrortrusler, terrorhandlinger og terrorangrep
  • Svindel og bedrageri
  • Ulike former for overtramp og overgrep (inkludert vold, psykiske og seksuelle, f. eks. voldtekt)
  • Enkelte ser ikke annen utvei enn gjennom å begå selvmord (eller drepe andre)
  • Annen kriminalitet, inkludert blant annet tyveri, økonomisk vinning, utpressing, nettsvindel og identitetstyverier
  • Snusk og fanteri innenfor salg, service, diverse håndverkeryrker/tjenester, transport og uteliv/restaurantbransjen
  • Svart arbeid
  • Korttidstenkning med miljø- og klimaødeleggelser som resultat
  • Slaveriet i tidligere tider, jf. f. eks. i USA
  • Sosial dumping / moderne slaveri (grov utnyttelse av andre!)
  • “Onde” ledere i arbeidslivet som misbruker sin maktposisjon
  • Undertrykking av andre
  • Apartheid og annen diskriminering pga. rase / hudfarge/ avstamming
  • Hatefull rasisme (rasistiske holdninger og oppførsel) og ekstremisme
  • Høyreekstremisme og tilsvarende radikalisering
  • Kjønnsdiskriminering
  • Stygge barnevernssaker viser at ikke alle er snille med sine egne barn
  • Fortsettelse fra forrige punkt: Grov omsorgssvikt, vold og overgrep finner sted i enkelte hjem fra foreldrenes side rettet mot sine egne barn. Takk og pris at vi har det norske barnevernet som kan gripe inn i slike situasjoner!
  • Maktmisbruk og bruk av diverse hersketeknikker for å tvinge andre til underordning
  • Usunn religiøsitet
  • Pengebegjær og profitt styrer mange
  • Egoisme og opportunisme, med egenrådighet og egen vinning på bekostning av andres
  • Mennesket kan ha mye iboende egoisme og pur ondskap
  • Enkelte klarer ikke det hele tatt å skille mellom rett/sant og galt/løgn
  • Grov utnyttelse av andre
  • Korrupsjon og korrupte systemer og ledere
  • Lederes og bedriftseieres pengegriskhet, samtidig med småligheter og gjerrighet mot sine underordnede (arbeiderne som genererer verdiene)
  • Janteloven, hvor vi sykelig godter oss over at andre feiler
  • Baktalelse og spredning av ondsinnet sladder og rykter
  • Rangering av menneskeverd / menneskers verdi
  • I noens øyne har mennesker generelt eller utvalgte grupper lav verdi eller ulik verdi
  • Mangel på empati overfor “svake” grupper
  • Mennesker – intolerante av natur?
  • Mobbing, hets og hat
  • Harselering
  • Dømming av andre
  • Dobbeltmoral
  • Noen mennesker gjør andre syke gjennom sitt psykiske maktspill
  • Psykopater, sosiopater og narsissister finnes og virker blant oss
  • Krigen i Ukraina år 2022 har i hvert fall vist at presidenten i Russland – Vladimir Putin – slettes ikke er et godt menneske!
  • Andre verdenskrig (inkludert nazismen), diverse andre kriger (f. eks. Russland sin krig i / invasjon av Ukraina), terrorangrepet på Norge 22. juli 2011, IS (ISIL) og diverse episoder med skoleskytinger
  • Israel sin brutale håndtering av arabere / palestinere
  • Enkelte er ekstremt negative og pessimister til ALT, noe som kan ha negative (skadelige) effekter på dem rundt slike personer
  • Noen personer tar alt for mye plass i sosiale situasjoner, og “kveler” andre
  • Bedrevitere
  • Enkelte mennesker er ekstremt lettpåvirkelige (“dumme sauer”) og lar seg lett fanges av og ledes av andre (massesuggesjon)
  • Enkelte bedriver ekstremt hensynsløs bilkjøring og skaper masse farlige situasjoner ute i trafikken
  • Spredere av falske nyheter, løgner og konspirasjonsteorier
  • Noen utviser bøllete oppførsel i køer, og de utviser totalt mangel på dannelse og køkultur
  • Enkelte klarer ikke å styre sine seksuelle drifter og oppfører seg som ville dyr, noe som medfører voldtekter og overskridelse av grenser for akseptabel oppførsel
  • Helt ufattelig at enkelte foreldre klarer å begå incest, voldtekt, vold og andre overgrep mot sine egne barn

En liten pause eller opphold før oppramsingen fortsetter:

Stor folkemengde

 

Så fortsetter lista:

  • Brutale diktatorer og diktaturerautoritære styresett – finnes den dag i dag enkelte steder i vår verden
  • Diktatorer vil ikke sitt eget folk det beste, og noen av dem går også til straff og avrettelse av dem som er opposisjonelle
  • Ondsinnede regjeringer og regimer rundt i verden, hvor man vel må innse at vi i Norge er relativt heldig stilte
  • Multinasjonale selskaper, internasjonale handelsavtaler og globalisering som i enkelte tilfeller truer menigmannens frie livsførsel
  • Forskjellssamfunnet: Noen er uforskammet rike, mens andre lever i fattigdom:
  • Bunnløs fattigdom i enkelte land / blant enkelte befolkningsgrupper. Slettes ikke rettferdig!
  • Enkelte ødelegger andres liv gjennom produksjon og omsetning av narkotika.
  • Omsetning av smuglersprit og diverse luguber sprit (alkohol) kan også tas med.
  • Råtten etikk og moral kan spores hos en del personer.
  • Noen personer er sadistiske og ondskapsfulle jævler (jækler), enkelt og greit
  • Ikke alle er flinke med å foreta konsekvensvurderinger, og til å se og å ta hensyn til helheten og fellesskapet
  • Selvrealiseringen er kongen – eller verdien – som trumfer alt
  • Dårlig kommunikasjon
  • Norsk selvgodhet og arroganse
  • I en god del tilfeller ender ofrene som tapere, mens overgriperne / maktmisbrukerne i praksis framstår som vinnerne.
  • “Bulk og stikk”: Bulking av andres biler på parkeringsplasser, for så å stikke av uten å gi beskjed om uhellet og uten å gjøre opp for seg overfor eier
  • Til tider dårlig behandling av varslere. Blir ofte ikke tatt på alvor.
  • Sløv holdning til reglene om åndsverk og opphavsrett (©, copyright) – også innenfor kristne moralisters rekker
  • Noen lar seg inspirere av dårlige forbilder og idoler
  • TV Visjon Norge og ekstrem-karismatisk kristendom – manipulering og utnyttelse av andre m. m.
  • Slektskap, kjennskap og vennskap gir ofte fortrinnsrett, og ikke reelle evner, anlegg og personlige egenskaper.
  • Ekskluderende og lukkede “gutteklubber” og losjer / brorskap burde ha vært totalt forbudt.
  • All svindel og forsøk på svindel via nettet – nettsvindel viser at det finnes en del mennesker der ute med onde hensikter og manglende moral.
  • Donald Trump i USA er også et godt eksempel på en person som delvis bryter ned samfunnet. Splitt, hersk, løgner og polarisering er noen av hans varemerker. Donald Trump oppførte seg som fanden selv den perioden han var president i USA.
  • Noen har til “the bitter end” (les: helt fram til i dag og også i fortsettelsen) motarbeidet likestilling, driver med diskriminering, er imot likhet og anerkjenner ikke de homofile.
  • Ikke alltid Norge og det norske er det beste. Både dobbeltmoral og ubegrunnet klaging finner sted.
  • I Bibelsk forstand er vi noen syndige mennesker, med en iboende lyst til å gjøre det onde.
  • Kristne moralister!
  • Norske – og utenlandske – forkynnere og predikanter har i enkelte tilfeller vist seg å være ondskapsfulle og maktsyke mennesker – inkludert spredning av vranglære og massesuggesjon / sosial negativ kontroll.
  • Ensomhet, ekskludering / utestenging av enkelte fra “det gode selskap” osv.
  • Fortsatt litt tabu med psykiske problemer.
  • Uvettig og egoistisk bilkjøring som setter andres liv og helse i fare foretas av enkelte.
  • Enkelte kan til tider ikke oppføre seg normalt og forsvarlig i offentligheten, og hvor det gjerne skyldes på alkohol eller annen rus. F. eks. Har enkelte gått helt berserk under flyturer, hvor de har utsatt både seg selv og andre for fare.

Det var vel lista jeg kom på nå i første omgang for å understreke mitt hovedpoeng om at mennesker kan være onde og ondsinnede.

Det finnes en del drittsekker nasjonalt og i verden, og mennesker er ikke alltid særlig gode, empatiske og snille. Og vi har et godt utvalg med psykopater, sosiopater og narsissister. Dette gjelder også for lille og koselige Norge. Mye djevelskap og styggedom bor i enkelte personer. Altså: Mye dritt, ondskap og overgrep finner sted i de tusen hjem, også her i Norge!

Krig!

 

Jeg ble “inspirert” og påminnet om dette temaet pga. en oppringing på mobil av typen Microsoft-svindel. Noen sitter i den andre enden og har det som jobb med å prøve på å svindle og å lure andre. Jeg mottar også store mengder med uønskede e-poster (spam) hvor man blir forsøkt lurt på den berømmelige limpinnen.

Svindelforsøk via Internett eller nettet – inkludert via sosiale medier – har jeg allerede nevnt flere ganger. Det er ganske så irriterende med alle forsøk på svindel man blir utsatt for via disse kanalene. Det er tydeligvis en del personer der ute som er helt uten moral og etikk, og som går langt for å fare med pur faenskap og svindel overfor andre. Støtt og stadig er det noen som truer informasjonssikkerheten, og man tilnærmet drukner i forsøk på “pornosvindel” og andre former for useriøse e-poster / svindelforsøk m. m.

Koronaviruset (Covid-19, SARS-CoV-2) utløser delvis koronapanikk til og med i Norge våren 2020, og det har også fått fram noe av nordmenns sanne ansikt når det gjelder oppførsel. Vi har fått se en del menneskelig irrasjonell oppførsel, overdreven helseangst, egoisme, mangel på solidaritet og tendenser til hysteri. Folk tenker kun på seg og sitt uten å ta hensyn til dem rundt seg. Noen utsetter svake grupper for smittefare gjennom å ikke overholde karantenebestemmelser, og noen reiser på hytta, hamstrer, fester og handler uten å tenke seg om. Slettes ikke alle tar trussel på fullt alvor og gjør det myndighetene sier at vi skal gjøre. Vi har vel mer fått sett i praksis egoisme, opportunisme og usolidarisk oppførsel enn det gode mennesket (selv om det også finnes eksempler på uselvisk oppførsel, hvor enkelte stiller frivillig til tjeneste for andre og/eller fellesskapet).

Jeg mister til tider troen på mennesket og det menneskelige. Humanetikere og andre som tror på det gode i mennesket er i mine øyne meget sterkt-troende. Selv klarer jeg ikke å anlegge et så naivt og positivt menneskesyn.

Dette innlegget handler i liten grad om det kristne og kristentroen. Imidlertid er det mye sannhet i Bibelverset:

  • “Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.” (Rom. 7, 19)

Andre kristne forhold som får meg til å miste troen på det gode mennesket: Kristenhatet (hatet mellom / blant kristne), hersketeknikker (maktmisbruk) og konspirasjonsteorier i kristen regi. Sekter, manipuleringen til TV Visjon Norge, ekstrem karismatikk og konservativ kristendom drar i samme retningen.

Enkelte kristne (og sikkert også innenfor andre religioner) har en stygg tendens til at de vil styre og kontrollere andre mennesker gjennom sin moralisering, irettesetting og sine menneskebud / regler basert på feiltolkninger / tvilsomme fortolkninger av Bibelen. Mye av denne belærende og bedrevitende tonen vil jeg ha meg frabedt.

Kristenledere, predikanter, forkynnere og prester har ikke alltid ærlige og gode hensikter med sin tjeneste og forkynnelse. Enkelte er mest opptatt av å oppnå personlige gevinster (opportunistiske / egoistiske må) for egen vinnings del, og de kan velge å utnytte andre i stedet for å tjene andre og være gode / hjelpende medmennesker. Innenfor kristne miljøer finnes det beklageligvis mange lettlurte og naive sjeler som kan la seg lure av en karismatisk predikant.

Predikant i action.

 

Tidligere likte jeg å følge med på TV-programmet “TV 2 Hjelper Deg“. Imidlertid kan man bli godt skremt av et slikt (i utgangspunktet) ufarlig program. Det finnes en del svindlere og lurendreiere der ute, som blant annet tilbyr sine useriøse håndverkertjenester og/eller driver med salg av diverse produkter (biler osv.). Også via Finn.no har mange blitt lurt, og likeså via diverse dating-apper/tjenester. En del mennesker er enkelt og greit pur onde uten moral, som kun tenker på seg selv (onde egoister og opportunister med kun egen vinning og velvære for øyet) mens de gladelig tråkker “over lik” på sin vei.

Man kan se innslag om håndverkere som ikke eier yrkesstolthet, og som gjerne stikker av med pengene etter å ikke ha utført en jobb, eller etter å ha utført en veldig slurvete jobb med masse feil og avvik. Videre er mange av dem lite villige til å ordne opp i rotet de skaper, og heller ikke alle av dem som bryr seg om dommer fra rettssystemet som de får imot seg.

Det er i enkelte tilfeller en del kynisme og maktmisbruk i arbeidslivet fra ledere og ledelsen. Noen ledere framstår som pur onde med egne agendaer som ikke gagner fellesskapet (kun gagner dem selv). Makten har gått dem helt til hodes, og opportunismen får råde.

Etter å ha vasket min egen privatbil (familiebilen) juni 2021 innser jeg at det gode mennesket ikke finnes i lille Måløy heller. Eller rettere sagt finnes det mange gode mennesker, men også noen av den helt motsatte typen. Bilen har flere små bulker og diverse halvdype riper i lakken som ikke jeg / vi har forårsaket. Tydeligvis er det andre som skaper borti bilen vår for så å stikke av, eller som ikke har noen som helst respekt for andres eiendeler og opptrer svært uforsiktig. Skuffende!

I tillegg til at mennesker kan være onde, kan de også være dumme, naive, for godtroende og/eller lettlurte. Enkelte blir f. eks. svindlet eller rundlurt via nettet, gjennom ganske åpenbare svindler. Andre igjen hiver seg på alle slags tullete trender uten dokumentert effekt, eller de kaster seg på konspirasjonsteorier.

Alle mennesker har vel i mer eller mindre grad en positive og en negative side. Så er det til syvende og sist hvilken side som vinne igjennom som den dominerende siden. Selv om mennesker kan gjøre mye bra kan de sannelig også i enkelte settinger gjøre mye elendighet og galskap også. En blanko tro på at mennesket (alltid) er godt har jeg ikke selv!

Lenker:




Pedagogiske (fordummende) modeller

Skolebarn

Skolebarn

Til tider blir jeg noe lei av og irritert over det jeg vil kalle for pedagogiske vidunder-modeller. Slike modeller, teorier og metoder presenteres mer eller mindre som “vidundermedisin” som skal bidra til å løse de fleste undervisningsmessige utfordringer.

Det kan være greit å starte med å repetere hva en modell er og representerer:

  • “Teoretiske modeller gir et sterkt forenklet bilde av virkeligheten.” (Kilde: Wikipedia.)

Legg spesielt merke til “sterkt forenklet bilde”. Det forenkles og enkelte momenter utelates fra vurderingene for å bryte ned den komplekse virkeligheten i håndterlige biter.

Ifølge Store norske leksikon pr. 25.02.2019: “Pedagogikk er læren om oppdragelse og undervisning.”

Læring

Læring hele livet – aldri stopp med å lære!

Pedagogiske modeller som trykkes til brystet av barnehager og skoler bygger som oftest på nyere teorier og ikke minst på forskning. Dette er selvsagt bra i seg selv. Modellene kan være gode verktøyer, men de kan også fungere som en form for sovepute og falsk trygghet rundt at noe gjøres.

Viktig understreking: Det er ikke teoriene, forskningen eller modellene som i utgangspunktet er problemet. Det er rigid etterlevelse uten kritisk tenkning, og “disiplene” som tar til seg modellene på sin menneskelige og ufullkomne måte som skaper utfordringer. Man mister i kampens hete ofte noe av oversikten og lar en forenklet modell styre det meste.

Et problem med modellen er at de ofte blir fulgt ganske så slavisk. Det kan bli overfokus på de forhold valgte modell dekker, mens det som faller på utsiden av modellen blir uteglemt eller tonet alt for mye ned. Man kan også komme i situasjoner hvor det stoles alt for blindt på modellene. Modellene kan ikke automatisere bort behovet for “sunt bondevett”, intuisjon, tenke selv og personlig skjønn. I til dels naive og “enkle” pedagogers hender kan modellene nesten være litt farlige, da man kan tro at alle svar ligger i å følge ganske blindt en bestemt modell, metode eller framgangsmåte som passer til “alt” og alle.

Modeller er ofte selvfølgeligheter satt i (et rigid) system. Slike modeller kan nok i enkelte sammenhenger fungere ok som hjelpeverktøyer for voksne med ansvar for barn, men dårlige pedagoger eller dårlige foreldre (eventuelt andre håpløse voksne) klarer man neppe å “omvende” eller å forbedre i noen stor grad bare med hjelp av en “kul” modell. Og alle slike modeller har mange forhold som ramler på utsiden av modellen (sterk forenkling av virkeligheten!), og som da gjerne blir helt uteglemt i helhetstenkningen.

Dette med modeller og metoder innenfor pedagogikken er også litt utsatt for moter. Det finnes moter og motefenomener også innenfor pedagogikken. Det svinger litt – i pendelbevegelse – rundt hvordan det tenkes og hva som er korrekt og ikke korrekt til enhver tid.

Selv kommer jeg i farten på følgende eksempler på slike modeller + beslektede tiltak som er i motebildet for tiden:

Det er sikkert mye fint, flott og bra i alle disse, men jeg er likevel litt små-skeptisk til hvordan ting i praksis blir gjennomført med utgangspunkt i modellene. Hvor bra man virkelig klarer å etterleve oppleggene, og å formidle det på en god og forståelig måte stiller jeg noen spørsmålstegn ved. Noen ganger blir det litt vel mye forenklinger og helst fordumming av den komplekse virkeligheten. Noen av modellene har også svært gammeldags tankegods og metoder / tilnærminger inkludert. Og ikke alle forhold dekkes opp av modellene.

Modeller er hjelpemidler eller verktøyer i det pedagogiske arbeidet. Det blir helt feil når de blir et mål i seg selv – gis egenverdi – og ikke lengre “bare” er et effektivt hjelpe-/virkemiddel. Modellene fortjener ikke å bli behandlet som “guder”.

Sjumilssteget skal visstnok jobbe for etterlevelse av barnekonvensjonen. Pr. 6. september 2022 er det noe vanskelig å sjekke hva de driver med i og med at deres nettside er nede:

Nettsiden www.sjumilssteget.no er nede for telling pr. 06.09.2022.

 

Facebook-sida er imidlertid operativ, men aktivitetsnivået er ikke akkurat skyhøyt. Ifølge Facebook-siden: “Målet med Sjumilssteget er å få statsforvalterembetene og kommunene til å bruke barnekonvensjonen aktivt i sitt daglige arbeid.

PALS er en forkortelse for “Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling”, og er et atferdsprogram for å redusere atferdsproblemene i skolene, samt sikre kompetanse hos elevene. Det legges vekt på positiv atferd, støttende / trygt læringsmiljø og samhandling i skolen.

Jeg nevnte ovenfor “Tegn-til-tale”, og her vil jeg si noen små-kritiske ord til om denne “modellen”: En upraktisk ulempe med modellen er at man må ha en relativt stor kortsamling med bilder / tegninger for å kunne få til vettuge kommunikasjon. Videre synes jeg en del av kortene rett og slett er dårlige, stygge (estetisk stygge) og til dels nesten uforståelige tegninger. Det hadde sikkert i mange tilfeller vært mulig å laste ned gratis fra nettet finere og mer forståelige tegninger, hvis modellen eller framgangsmåte først skal benyttes.

Av ukjente årsaker anbefales det ikke eller er ikke “lov” til å bytte ut de dårlige kortene med bruk av fotografier i stedet. Ifølge Statped.no sine nettsider tar de seg også betalt for læremateriellet osv. Nei, dette opplegget imponerer ikke meg.

Tegn Til Tale (TTT): Alternativ Supplerende kommunikasjon – ASK | Rolltalk Designer.

 

Det hevdes at tegn til tale-kommunikasjonssystemet ikke skal forhindre eller forsinke vanlig språkutvikling, for de barna som kan lære seg å snakke. Mon tro om dette stemmer. Jeg er noe redd for at opplegget fører til at barna ikke har nødvendig motivasjon eller behov for å lære seg vanlig språk, da de klarer å gjøre seg forstått ved hjelp av bildekortene.

I spesialpedagogiske sammenhenger i barnehager og skole involveres ofte eksterne faginstanser og spesialister. Etter korte observasjoner i en kunstig setting foretatt av ekspertise innenfor spesialpedagogikk, psykologi etc. skal et opplegg presenteres. Korte og høyst mangelfulle observasjoner (kort tid, ikke dybde, unormal situasjon å bli utsatt for observasjon) munner ut i en tiltakspakke som skal inneha “alle løsninger” på aktuelle problemer og utfordringer. Dette kan fort ende opp som en veldig teoretisk tilnærming uten nødvendig forankring mot det praktiske.

Støtteapparatet generelt innenfor spesialpedagogikkens verden kan til tider være så som så. “Ekspertene” og instansene som skal hjelpe til kan være ganske så sneversynte og lite faglig oppdatert. Arrogansen og motviljen mot innspill fra foreldre og andre “lekfolk” rundt barna lyser i noen tilfeller lang vei. Ikke alltid ekspertene eller de sakkyndige er så mye til hjelp.

Mye kartlegging og diagnostisering skjer med utgangspunkt i importerte utenlandske modeller. F. eks. kommer det en del modeller fra USA. En del av disse er heller dårlig oversatt til norsk, og det som er enda verre er at de kan være dårlig tilpasset norske forhold og den norske kulturen. I enkelte tilfeller tas det lite hensyn til i slike modeller at f. eks. omsorgssvikt med medfølgende traumer kan gi en forsinket utvikling og bidra til å “stoppe opp” den normale progresjonen. Det er ikke alltid gitt at det “feiler” barnet noe alvorlig selv om vedkommende ikke følger normalfordelingskurven når det gjelder tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og opplæring.

I en del av modellene får man nesten inntrykk av at det reelle barnet blir glemt oppi alt “styret”. Barnet selv blir bare et “objekt” eller en “ting” som utsettes for analyse og tiltak. En del av modellene bygger også på “eldgammel” pedagogikk / psykologi (“gammeldags plattform”), f. eks. på den primitive behaviorismen (stimulus-respons, betingede responser).

“Cool Kids”

Jeg har også “ramlet” litt borti kursopplegget “Cool Kids“, som i grove trekk er et angstmestringskurs for barn innenfor kognitiv atferdsterapi. Opplegget hører til innenfor barnepsykiatrien, og ikke innenfor pedagogikkens rekker.

“Cool Kids” skal visstnok være et anerkjent kursopplegg, som kan vise til gode oppnådde resultater. Det skal være vitenskapelig basert. Kursopplegget har sin opprinnelse fra et universitetsmiljø i Australia.

Selv ser jeg på kursopplegget som noe “tynt”. De praktiserer blant annet et håpløst gammeldags belønningssystem, og mye av tankesettet er enkelt og greit gammeldags og gått ut på dato etter mitt syn. Ellers er det en altfor enkel og naiv tilnærming til problemene som blir drøftet, og man kan også oppnå å kun ta tak i symptomene og ikke selve de reelle og bakenforliggende problemene. Skeptisk!

 

En annen side med saken er bruken eller overbruken av diagnoser. Til tider kan det virke som om ekspertene er noe overivrige med å dele ut diagnoser. Spesielt vanlig er det å gi urolige barn diagnosen ADHD, gjerne kombinert med “neddoping” (medisinering). I en god del tilfeller er sikkert diagnosene korrekte, men jeg synes det til tider legges alt for lite vekt på omsorgssvikt i hjemmene (barnevernssak!) m. m. som kan medføre mange problemer og uønsket adferd hos barn.

Til tider oppleves profesjonaliteten som lav hos “ekspertene” (helse, psykiatri osv.), og det er svært lite kunnskap om eller tro på at alvorlig omsorgssvikt kan medføre store traumer, forsinket utvikling osv. Symptomene blir behandlet, mens den bakenforliggende årsaken ikke blir utsatt for tilstrekkelig fokus. “Normalens sti” kan også virke litt vel smal til tider.

I en del tilfeller er vel teoriene og modellene i seg selv greie nok. Det som feiler er innføringen, implementeringen og gjennomføringen. De ansvarlige menneskene eller lederpersonene for gjennomføringen kan f. eks. “svikte” eller gjør en mindre bra jobb. Enkelte av dem får tunnelsyn, og de blir helt overfokusert på enkelte forhold mens andre forhold på utsiden av modellen overses.

Diverse fra skoleuniverset

Noen avsporinger mens jeg befinner meg innenfor pedagogikkens og undervisningens verden:

“Alle” skoler prøver å oppnå nulltoleranse for mobbing. Fint og flott i seg selv, men totalt urealistisk. Mobbingen blir man aldri kvitt 100 %, og det finnes også eksempler på at det er lærere som står for mobbingen og trakasseringen av elever. Enkelte som mobber andre tør skolene heller ikke å “røre”, da de har rike og innflytelsesrike foreldre. Det er “vanskelig” for skolene å gå til “angrep” på sentrale samfunnstopper.

Mobbing er mye forskjellig. Det kan være snakk om digital mobbing (via sosiale medier, meldinger osv.) eller fysisk mobbing, og mobbing kan blant annet bestå av momenter slik som utestenging, utfrysing, ondsinnede kommentarer, fysiske angrep (slag, spark osv.) og spredning av stygge rykter. Sverting

Enkelte skoler forventer at man kun kommer med positiv omtale av skolen. Dette er noe stort TULL! Innimellom klarer ikke skolen å levere, og da må det være fullt lovlig å framsette berettiget og fortjent kritikk.

Noen skoler er flinke til å skyve ansvaret for det ene og det andre på foreldrene og hjemmene – og sier at ditt og datt tilhører fritiden. Det stilles store krav til og kreves ansvar fra foreldrenes side, mens enkelte skolemiljøer prøver å rømme fra sitt ansvar.

Får håpe tingene har blitt bedre enn i min tid, men jeg husker med gru tilbake på en del totalt meningsløse og ikke-fungerende holdningskampanjer i min skoletid. Skolehelsetjenesten og deres “hjelp” overfor elever fortjener også masse kritikk fra min barne- og ungdomstid. (Også mye rart i regi av PPT.)

Økonomien kommer man ikke utenom. Mange kommuner sliter med en skranten kommuneøkonomi, og dette går selvsagt kraftig utover skoletilbudet. Her vi bor er det etter mitt syn helt uhørt at elevene nesten ikke får svømmeundervisning i regi av skolen.

Dårlige lærere er og forblir et problem. Heller ikke alltid rett lærer i rett fag. En del lærere er og forblir fagidioter uten nødvendig evne til å lære fra seg eller til å være et godt medmenneske.

 

Selv er jeg fullt klar over at min pedagogiske utdannelse fra tilbake på 1990-tallet selvsagt begynner å bli noe avleggs. Det har kommet masse nytt til og med innenfor pedagogikkens, psykologiens og adferdsteoriens verden på disse årene. Ikke minst har mye forskning funnet sted. Likevel er jeg skeptisk og sluker ikke rått alle modeller som befinner seg på “markedet”. Alle utfordringer og problemer kan ikke dekkes opp av og løses i form av innføringen av en modell eller metode. Ikke alle presenterte modeller er vidundermedisin som passer inn i alle sammenhenger!




Irritasjonsmomenter i hverdagen

Livet kan være et puslespill

Livet kan være et puslespill

Det er mange småting det er mulig å irritere seg over i hverdagslivet. En momentliste over ting som er irritasjonsmomenter for meg følger videre i denne artikkelen. Det er viktig å få understreket at det i hovedsak er snakk om småting, luksusproblemer og/eller i-landsproblemer. Det er ikke akkurat store og livsfarlige problemer. Ja, jeg har muligens blitt en gammel gretten gubbe som irriterer meg over mangt og mye!

Noen utvalgte problemer: Riv her, slanger og ledninger som slår knute på seg, bruksanvisninger, emballasje, dårlig produktkvalitet, hysteri på diverse områder, høyrepolitikk osv.

Ja, sannelig er det mangt og mye man kan irritere seg over!

Særs aktuelle problemstillinger pr. januar 2022: Vi nordmenn er dritt lei av korona, og ikke minst av skyhøye strømpriser og strømregninger. Sommeren 2022 er vel korona tilnærmet et vagt og nesten-glemt minne, men nå “slåss” vi for å få oss pass og å for å få reist utenlands uten for mye viderverdigheter (innstilte fly, kaos på enkelte flyplasser osv.). Videre mot slutten av år 2022 og over i år 2023 bekymrer vi oss mye over høye strømpriser, dyr bensin, hyppige og store prisstigninger på en rekke varer og tjenester (inkludert på nødvendige matvarer), økt rente (lån), inflasjon, leveranseproblemer på mangt og mye osv.

Nesten komplett liste (tilføyelser foretas fortløpende!) over mine “personlige” irritasjonsmomenter i hverdagen med forklaring følger nedenfor:

Riv her 🤬🤬🤬🤬: Mange produkter har en “riv her”-stripe som skal bli benyttet for å få åpnet produktet. Standarden for min del er å sitte igjen med en liten flik i hånden og uåpnet produkt. Må ofte til med saksa for å få opp emballasjen, da jeg slettes ikke får “riv her” til å fungere. I tillegg til “riv her” kan også limte åpningsmekanismer nevnes, hvor man kan oppleve at ting er litt vel bra limt sammen. Å få opp korker og lokk kan og by på utfordringer.

Emballasje generelt: En del ting man kjøper er til de grader emballert. Det er nesten umulig å få produktet ut av all innpakningen og emballasjen. Spesielt irriterende er den harde / stive plasten som f. eks. ofte brukes rundt leker som kjøpes. Og: Noen ganger er produktene i skikkelig fancy emballasje, men hvor det fort viser seg at selve produktet er “crap” (søppel). All den emballasjen, og da særlig bruken av isopor og plastikk, er ikke særlig miljøvennlig heller.

Juicekartonger: Det er tilnærmet umulig å skjenke juice uten å søle, og i hvert fall gjelder dette for de første glassene. At ikke noen har klart å komme opp med bedre kartongløsninger er for meg et stort mysterium!

Forsiktig glass: Det er tilnærmet tull å sette på merkelapper for dette på pakker. Det fører tilsynelatende til at transportfirmaene virkelig skal teste ut pakkenes holdbarhet. Utrolig hvor mye det er mulig å skade emballasjen – og i noen tilfeller produktene inni – under transport, og da gjerne spesielt for pakker merket med at de er skjøre. Yrkesstoltheten og ønskene om å gjøre en god jobb kan ikke være særlig til stede hos enkelte sjåfører hos budfirmaer / transportfirmaer.

Vannslanger og strømledninger som slår knute / danner floker: Vannslanger og strømledninger som slår knute / danner floker: Dette er og blir et mysterium for meg. Man kan rulle fint sammen en strømledning eller vannslange etter bruk, og det samme gjelder for f. eks. ladekabler til nettbrett, mobiler osv. Neste gang man skal ha tak i slangen eller ledningen har den slått knute på tråden eller floker seg på andre måter. Hvordan er det mulig?

Allergi er en dårlig oppfinnelse!

Cruiseturister som oppfører seg som hodeløse høns og/eller senile sauer i bybildet når cruiseskipet har anløpt en havn. Jeg velger å ikke tenke særlig dypt på hvor mye slike cruiseskip forurenser mens de ligger til kai med motorene i gang.

“Teknologisk kaos” pga. manglende standardisering: Lyspærer med ulike typer sokler, masse rare batterityper, ulike lader-typer som ikke er kompatible med hverandre (ulike plugger, ulike strømegenskaper for f. eks. spenning), kabelkaos når det gjelder skjermkabler (VGA, DisplayPort av ulike varianter, HDMI av ulike varianter osv.), ulike kabler / plugger for lading av mobiltelefoner osv. Dette at hver skriverprodusent og hver skrivermodell har sine unike blekk- eller tonerkassetter kan også tas med her.

Elbiler, inkludert ladekaos: Selv er jeg IKKE moden for elbil. Dette området er alt for “rotete” pr. dags dato. Det finnes ulike typer kabler og kontakter, overganger, ulike effekter på ladestasjonene osv. osv. Dessuten finnes det tullball eller en uting slik som Tesla only ladestasjoner (ladestasjoner for kun Tesla-biler). Jeg er ikke klar for å pådra meg rekkeviddeangst og ladeangst, med problemer med å finne en fungerende eller korrekt ladestasjon når påfyll trenges. Dessuten bør ikke lading av en elbil ta lenger tid enn det tar å fylle bensin. Romantiseringen og lovprisningen av elbilers fortreffelighet irriterer meg.

Og neida, jeg er ikke helt ferdig med elbilen! Det irriterer meg nesten grenseløst den overdrevne dyrkingen, framsnakkingen og lovprisningen av elbilenes fortreffeligheter, inkludert troen på at slike biler kan løse alle klima- og miljøproblemer over natta. Det er definitivt knyttet en god del begrensninger og ulemper opp mot elektrisk drevne kjøretøyer.

Dårlige bruksanvisninger og lite betjeningsvennlig produkter: Produktene – spesielt teknologiprodukter – kan være ok i seg selv, men noen ganger ødelegges totalopplevelsen av dårlige bruksanvisninger eller lite betjeningsvennlige produkter. Mistenker noen ganger at ingeniørene har fått litt for mye makt i både produktutformingsprosessen og dokumentasjonsprosessen.

Sløvt ferjepersonell (ferjemannskap) med helt uforståelig trafikkdirigering: Her på Vestlandet kjøres det litt ferjer. I den forbindelse har jeg mer enn en gang blitt oppgitt og irritert over manglende eller uforståelige trafikkdirigering av mannskapet inn på ferja. Jeg har gjerne valgt “fil” og parkering som jeg tror er ok, for så å få kjeft av personellet for å ikke ha adlydt dirigeringen som jeg ikke klarte å forstå. Mannskapet på dekk virker “sløve” og går der og spankulerer med hendene i lommene og tenker vel at vi ferjebrukere skal kunne lese deres tanker om hvordan vi skal kjøre og parkere.

Videre ser jeg fram til den dagen ferjene blir hel-automatiserte, og hvor kaptein og styrmann utgår eller blir satt på land. På fint kalles vel dette for autonome ferjer, hvor datamaskiner styrer hele kjøringen / driften. Jeg synes at det med dagens system med mennesker på broa er alt for mye tull hver gang ferjene skal legge til land. Tar lang tid, de kaver og strever, plutselig treffer de land vel hardt osv. Lite presisjon ute og går her, ja.

Dominerende personer som “tar” hele rommet: Vi kjenner alle til slike personer som er svært dominerende og “tar” hele rommet. Slike personer anser jeg som noe slitsomme og som et irritasjonsmoment. Ofte er slike personer også supereksperter på det meste.

Man hører masse rart av ekspertuttalelser vi medier, der “ekspertene” (“sakkyndige”) gjerne har en skjult agenda eller tilknytning (kjøpt og betalt) mot den ene sakssiden. Også tilfeller hvor professorer og/eller andre fagpersoner uttaler seg bastant om saker utenfor deres reelle fagområde / kompetanseområde.

Harryhandel og klaging på høye alkoholpriser: Folk må for min del ha lov til å handle i Sverige eller tax-free (ferier). Imidlertid har jeg INGEN sympati med dem som klager på høye polpriser og alkoholpriser generelt i Norge. Hvis høye alkoholpriser er et problem drikker man for mye!

Flatfyll (alkohol) og annen ukontrollert rusbruk / misbruk er noe stort tull!

Høy pris på varer produsert i lavkostland: Mye av produksjonsindustrien har flagget ut av Norge og Europa, og produksjonen skjer i stedet f. eks. i Asia eller i Afrika. Likevel holdes det gjerne relativt høye priser på produktene pga. Produsentene tar høy avanse. Mer av gevinsten med billig produksjon burde ha tilfalt kundene. Eksempler på varegrupper: Enkelte merkeklær (inkludert sportstøy), sportsutstyr og elektronikk.

Høye priser på leiligheter: “Alle” godt voksne skal flytte i lettstelte leiligheter, og ofte kjøper man en slik til blodpris. Selger gjerne en stor og flott enebolig for å kjøpe seg en mye mindre leilighet og likevel med behov for å betale et klekkelig mellomlegg.

Skjemaer: Nesten uforståelige skjemaer som må fylles ut, primært til offentlige myndigheter. Skjemaene kan være svært omfangsrike, vanskelige å besvare, kompliserte og spørsmål etter en del opplysninger som det offentlige allerede “sitter” på. Det hjelper ikke særlig mye om skjemaene er på nett kontra papir, da de ofte er like håpløse i digital som i analog form.

Opplysningstjenester / nummeropplysningstjenester (telefonkataloger) på nett er irriterende greier! Det finnes en vrimmel av dem, og de fleste har masse utdatert informasjon. Det er vel kun Opplysningen 1881 som NESTEN er brukbare.

Jusspråk og/eller byråkratispråk: Både i forbindelse med kontrakter og gjennom kommunikasjon med det offentlige kan man møte på tungt språk. Det kan være snakk om byråkratiske uttrykk, eller språk og uttrykk knyttet opp mot jussen. Klar tale og lettfattelig kommunikasjon og informasjonsformidling kan ofte være en mangelvare.

Advokater: Advokater er til tider noen ekstremt overbetalte parasitter i vårt samfunn (rettsstat). Vi har en del dyre og dårlige advokater (inkludert kjendisadvokater), hvor denne morsomheten sier og oppsummerer det meste:

  • “Tallet på advokater og datamaskiner i næringslivet øker enormt, dessverre er det bare datamaskiner som blir både billigere og smartere for hvert år.”

“Huller” i vårt system for velferdsgoder og velferdsstat: Det kan fort bli høye regninger hos tannlegen, og dette må stort sett folk flest bekoste selv (i hvert fall normalt sett lite hjelp å få for voksne). Det påløper også en del kostnader som må dekkes av egen lomme for dem som har barn som trenger tannregulering. Noe av det samme er det for dem som trenger briller (barnebriller eller tilsvarende, vi voksne kan klare oss uten støtte), og i enkelte tilfeller må man kjøpe seg ut av helsekøen ved å gå til private aktører som tilbyr nødvendige helsetjenester til “blodpris” uten lange ventetider.

Mer av disse tingene burde ha blitt dekket av det offentlige, og blitt tilbudt som et gratis velferdsgode til alle – eventuelt mot levelige (lave) egenandeler.

Uskrevne regler: Det er mange uskrevne regler å forholde seg til, f. eks. forventet oppførsel på restaurant, hilsing, oppførsel generelt i relasjon med andre mennesker, hvor man setter seg i kantina på jobb osv. I kristne sammenhenger finnes det også mange leveregler og bud, hvor en god del av dem er uskrevne. Slike uskrevne regler kan være noe “slitsomme” å forholde seg til, da jeg slettes ikke alltid er oppdatert på og har fått med meg alt som finnes av “allmenne” regler som “alle” bør kjenne til. En del av reglene er også komplett uforståelige og “dumme”, gjerne tilpasset en svunnen tid.

Sport på TV: Nyhetssendinger på TV som utgår pga. sportssendinger, eller selve nyhetssendingene fylles med sport. Sport er for meg totalt uinteressant, og jeg anser det slettes ikke som nyheter. Generelt sett ALT for mye sport på TV!

Nyhetssaker og nyhetenes interesse: Enkelte “fillesaker” (småsaker, mindre viktige) blåses opp i alt for stor skala, langt utenfor naturlige proporsjoner. Andre saker drukner i all støyen eller ties ned. Til tider litt vel mye agurknyheter via media.

Vaskemaskinens “innsats”: “Alt” tøy – når det er snakk om hvitvask – ender opp inni et laken eller dynetrekk som en uhåndterlig stor ball eller klump. Det er også litt av et arbeid å få paret sokker etter vask.

Vaske- og rengjøringsmidler som i reklamen lover mye mer effekt enn det som er realitetene.

Vaskeball: For noen år siden ble det i markedsføringen lagt opp til tullete og unødvendig bruk av vaskeball i vaskemaskin, selv om alle vaskemaskiner har fint fungerende doseringskammer. Dette fenomenet er heldigvis forbi nå.

Omreisende tivolier: Dyre billetter tilbyr de, attraksjonene er så som så og kvaliteten totalt sett er ganske så fraværende.

Overromantiseringen, dyrkingen og ufarliggjøringen av sjørøvere og vikinger. Begge grupper gjorde fæle ting gjennom sine plyndringer og angrep, og likevel har vi valgt å ufarliggjøre dem og gjøre dem til noe “nusselig”. Også overfor barna ufarliggjøres det i form av leker og klær med sjørøvere eller vikingemotiver på, og ikke minst via barne-TV (barneprogrammer) og filmer (f. eks. Kaptein Sabeltann). På den andre siden overdrives det muligens kanskje litt om hvor mørk middelalderen var.

Elvis Presley synger som ei falsk kråke. Hvorfor han han etter sin død blitt dyrket som den store helten og artisten?

Nyhetsoppslag, nettaviser og nettsider som forteller & belærer at ditt og datt har man alltid gjort på feil måte, hvor en typisk avisoverskrift kan være “Dette har du alltid gjort feil”. En annen variant kan være overskriver med ca. følgende ordlyd: “Tabben som kan koste deg dyrt”, eller “denne tabben har du gjort mange ganger”, eller “dette må du ikke gjøre”. Og nok noen til: “Du har sannsynligvis gjort feil hele livet!” / “Du har sannsynligvis gjort det / dette feil hele livet!” eller “Ikke gjør denne tabben”.

Mange nordmann har gjort den og den tabben eller feilen (framgangsmåte osv.) i lange tider hevdes det. Ofte er det flere, mange eller alle veier som fører til Rom, og artiklene med sine overskrifter funger vel i hovedsak som klikkagn (clickbait).

Apotekene og deres kundebehandling: Litt av det samme irriterer meg med apotekene som med bankene (se nedenfor). Apotekene har til tider blitt rene skruppelløse selgere med gode salgstall som det viktigste målet. Produktkunnskapen om medisinske produkter kan være sviktende, og god gammeldags kvalifisert veiledning er tilnærmet fraværende. Dessuten selger apotekene etter hvert mange produkter som har lite med apotekvarer å gjøre. (Mer blitt som en vanlig butikk…) De selger rett og slett en del “skvip” og dårlige produkter, både innenfor reseptfrie og reseptbelagte produkter. Et konkret eksempel: Diverse hygieneprodukter som de selger på apotekene – f. eks. håndsåpe – gjør ikke huden godt. De selger bedre produkter som er mer snill mot sart hud i vanlige dagligvarebutikker enn dem apotekene tilbyr.

En annen irriterende faktor er apotekkjedene, hvor de ulike kjedene har sine ulike avtaler. Når man har fått utskrevet et reseptbelagt produkt fra legen får man gjerne ikke akkurat dette produktet på apoteket, men man får gjerne et substitutt-produkt (et billigere produkt, eller et produkt som gir apotekkjeden høyere avanse?) fra annen produsent som i teorien skal ha samme effekt. Jeg er usikker på som lekmann om alltid disse substituttene er like gode som originalene.

Verdt å lese det denne legen skriver om apotekene:

Motehysteri og motepress: Skiftende moter – hvor det alltid er viktig å ha siste skrik – kan irritere. Ifølge selvutnevnte moteeksperter er man så “ute” hvis man bruker fjorårets produkt, og alt man har og eier av klær og løsøre må skiftes ut med jevne eller ujevne mellomrom for å være “in”. Produktet som var tipp-topp tidligere er over natta bare søppel. Man bare MÅ ha det siste nye, og da gjerne av rett merkevare også. Motepress rettet mot barn og unge er spesielt kritikkverdig hvis du spør meg.

Dessuten er det nesten helt umulig å fravike fra motene, da man kun får det som er “in” for tiden i butikkene. Prøv selv å skaffe til veie en GRØNN komfyr hvis det er det man vil ha, eller en blomstrete tapet eller en bestemt farge på et interiørprodukt eller klesplagg når dette ikke er på mote.

Ekstremt sesongbetont tilgang på produkter: Greit nok, jeg forventer ikke å få kjøpt julebrus hele året. Imidlertid synes jeg det er noe rart at det via vanlige dagligvarebutikker / dagligvarekjeder ikke er mulig å skaffe seg lammekjøtt eller svineribbe – og hønekjøtt – året rundt. Jeg forventer ikke nødvendigvis ferskvarer utenfor sesong, men fryste produkter burde det ha vært mulig å kjøpe hele året. I hvert fall gjelder dette for lammekjøtt.

Flatpakkede møbler: Møbler som leveres flatpakket og med elendig bruksanvisning. Masse tid går med til å få satt møbelet sammen til en akseptabel stand for bruk. Jeg er ikke videre glad i Ikea, men på bruksanvisninger er disse gode i forhold til diverse andre leverandører.

Leveransetid møbler: En annen ting med møbler er den (ofte) irriterende lange leveringstiden. Jeg synes det er rart at møbler ikke lagerholdes. Å måtte vente 8-12 uker på en standard sofa som man har bestilt i en butikk finner jeg meget rart og lite kundevennlig.

Halloween-feiring i Norge: Den amerikanske og hedenske tradisjonen Halloween- og Halloween-feiringen har jeg INGEN sans for! Det er noe kommersielt tull med stygge og skremmende kostymer og tullete knep (hærverk, stygg oppførsel). Den norske handelsstanden tjener gode penger på feiringen (ca. 1,2 milliarder pr. 2019) som tar seg opp her på berget. Nei takk til Halloween i Norge!

Beklageligvis begynner halloweenskikken “knask-eller-knep” – heldigvis hovedsakelig barn og unge som driver med tigging etter snop uten for mange rampestreker (ennå) – å bli vanlig også her vi bor. Dette støtter jeg IKKE opp om, og så langt har de respektert å gå forbi vårt hus i og med at vi slukker alle utelys. Det får sannelig holde med koselige nyttårsbukker på jakt etter snop her vi bor.

Halloween

 

Halloween er en verdslige eller hedensk feiring, som riktignok er beslektet med allehelgensaften. Den kristne høytiden Allehelgensaften markeres ofte med levende lys på gravene til avdøde slektninger eller andre former for seremonier for å minnes de døde.

Alternativet HalloVenn (HalloVenn-Party) er jeg også skeptisk til. Dette representerer et (positivt?) alternativ til vanlig Halloween i form fest (party), sosialisering, vennskap og aktiviteter for barn og unge, men uten vettug innhold og mening slik jeg vurderer det. En del kristne menigheter deltar, men får ikke lov til å forkynne et klart og tydelig kristent budskap (andakt og sang) innenfor konseptet. Merkevarebeskyttet opplegg.

Diverse kommersielle irritasjonsmomenter: Black Friday (svartfredag), fars- og morsdag, kampanjer og supersalg er jeg lite interessert i å støtte opp om. Det er dager og fenomener som kun er til gagn for butikkene som får solgt sine varer. Spesielt under Black Friday blir det handlet over evne og behov, og denne overdrevne hamstringen med etterfølgende bruk og kast kan vel ikke akkurat kalles for miljøvennlig. Enkelte butikker nøyer seg ikke med enkeltdagen Black Friday heller, og de kjører på med en hel helg eller uke: Black Week, Cyber Monday osv. Hvorfor skal jeg gå mann over huse for salg etc. på produkter som butikkene ikke har klart å få selge på annen måte?

Black Friday hos Elkjøp 2019. Til tider helt umulig å komme inn på deres nettside uten å bli stående i lang kø.

 

Kjeder som tilbyr spesialmodeller av kjente merkevareprodukter: Kan starte med denne linken:

Dette har irritert meg også! Kjedene (spesielt slike som Power og Elkjøp, og f. eks. på TV-apparater) tilbyr sine spesialmodeller av produkter, med bare mikroskopiske og kosmetiske forskjeller fra det de andre tilbyr. Imidlertid gjør forskjellene i modellnavn / modellnummer og forvirrende spesifikasjonsoversikter det vanskelig å sammenlikne produkter fra ulike kjeder og butikker.

Kan også ta med denne lenken:

I “gamle dager” jobbet jeg en kortere periode for en Elkjøp-butikk. Allerede da syntes jeg at det ikke var helt bra å jobbe for dem, da det delvis gikk på kompromiss med min moral og samvittighet. Det var mye fokus på mersalg, få kundene til å kjøpe et dyrere produkt enn de hadde behov for og å helst å selge dem produkter som gav butikken en høy bruttofortjeneste.

Firmaer som prøver å framstå som særs norske med å ha “of Norway” med i firmanavnet, selv om det er lite norsk å spore i deres daglige virksomhet: Det første firmaet jeg tenker på er Bergans of Norway, hvor firmanavnet høres svært norsk ut. Joda, firmaet har norsk eier og noe norsk administrasjon, men produksjonen finner sted i lavkostland i Asia. Litt av den samme kritikken kunne ha vært rettet mot Moods of Norway før deres konkurs i 2017. Etter ny-oppstart er “of Norway” ute av firmanavnet og det norske fokuset generelt er kraftig nedtonet.

Andre irritasjonsmomenter med sistnevnte er dårlig produktkvalitet under Moods of Norway-tiden, men jeg er usikker på hvordan dette er nå for tiden. Det er lenge siden jeg har handlet noe hos dem. Nå ser jeg mer på Moods som en kjedelig leverandør, med sine gørr kjedelige klær nesten uten farger.

Misbruk av velferdssystemet og velferdsgodene: Hypokondere og andre lurendreiere som misbruker og utnytter det norske velferdssystemet.

Digitaliserte offentlige (les: statlige) systemer som ikke er tilgjengelig for alle: F. eks. må vi som fosterforeldre ofte sende inn søknader, helsekorrespondanse etc. pr. papir, da systemene ikke er juridisk og/eller teknisk klargjorte for slike som oss.

NAV-systemet: Ekstremt byråkratisk etat, med svært lite rom for menneskelige hensyn. Komplisert regelverk å forholde seg til for lekfolk, og et helt håpløst skjemavelde. Nesten umulig å navigere seg helskinnet rundt i dette systemet. NAV stempler alle som snyltere i utgangspunktet, og de utviser en svært nedlatende holdning overfor sine brukere (“kunder”). Jeg liker slettes ikke NAV-systemets holdninger til sine brukere (“kunder”): Mistillit, negativt menneskesyn og alle er kjeltringer og snyltere i deres øyne.

NAV-systemet er på mange måter i praksis et dysfunksjonelt system som ikke fungerer slik som det burde (etter intensjonen), hvor funksjonsfeilene og manglende spesielt går ut over de syke og svakeste gruppene. Deler av dette skjer med regjeringens fulle velsignelse!

Den vanlige mannen (eller kvinnen!) i gata skal tas: Vanlige folk kan bli straffet hardt hvis de “tuller” med skatten eller NAV. Småkjeltringene skal tas, men de store skurkene slipper gjerne billig unna. Dette er ikke bra!

Arbeidslivet som pyramidespill: Arbeidslivet kan nesten arte seg som et pyramidespill. Fotfolket på gulvet blir uviktige brikker i det store spillet som utspiller seg. De blir ikke alltid satt særlig stor pris på lønnsmessig osv., og generelt sett blir de herset og slavet med. Arbeiderne på gulvet blir lite verdsatt og respektert for sin store innsats.

Lederne på sin side går fra den ene godt betalte lederjobben til den andre. Gutteklubben grei passer på hverandre og forfremmer hverandre. De får uhorvelig bra betalt for sin innsats, og har lønn og betingelser hinsides det akseptable. Hvis de gjør tabber blir de rikelig belønnet med store fallskjermer, før de hopper videre til neste godt betalte toppjobb.

(Joda, det er stort ansvar å inneha en lederjobb. Og det blåser på toppene. Likevel er det måten på hvordan de klarer å sikre seg ekstremt gode betingelser på alle mulige måter.)

Lønn: Utdannelse lønner seg ikke alltid i form av lønn og lønninger.

Forbrukerøkonomer (kjendisøkonomer) via medier – typisk bankfolk – som gir dårlige og urealistiske sparetips / økonomiske råd i forbindelse med vanskelige økonomiske tider (lavkonjunkturer). Økonomene selv sitter godt i det, og de klarer ikke å sette seg inn i og å tilpasse sine råd til vanlige mennesker som virkelig har store økonomiske utfordringer (er fattige). Folk som sliter hardt har ofte svært lite å kutte i for å redde økonomien sin.

Junk Food: Usunn mat, og slettes ikke så god smaksmessig heller. Jeg har selv ikke noe stor sans for hurtigmatkjeder slik som McDonald’s og Burger King.

Lamme- og sauekjøtt: Til tider er det irriterende vanskelig å få fatt i lamme- og/eller sauekjøtt i butikkene (les: de typiske lavpriskjedene for dagligvare, som er eneste alternativet her vi bor). Svinekjøtt og storfekjøtt er mye enklere å skaffe til veie enn i hvert fall sauekjøtt. Jeg skulle gjerne ha ønsket at butikkene var flinkere til alle årets tider å også føre lamme- og sauekjøtt.

Rot og skrot (“kjekt å ha-ting”) som fyller hus og hjem. Her må jeg jo ta selvkritikk med at jeg til tider er en samler av en skrotnisse.

I forbindelse med hussalg benyttes det som noe positivt hvis det er snakk om “arkitekttegnet bolig“. Tullete begrep hvis du spør meg! Slettes ikke alt det arkitekter tegner er noe særlig bra, og en annen ting er at til og med de fleste hus i en ferdighuskatalog er tegnet av arkitekter.

Klima- og miljøhensyn gir dårligere produkter: Enkelte produkter har blitt bruksmessig dårligere i de senere år pga. miljøhensyn. F. eks. dopapir av resirkulert papir (som går i oppløsning for den minste ting!) og maling uten tidligere tiders giftstoffer.

Husmalinger, ja. Det finnes irriterende mye dårlige husmalinger. Selv skal jeg for all framtid styre klar av Butinox Futura, som slettes ikke holdt mål. Jeg er vel også i ferd med å gi opp Drygolin. Jeg bedre ting å ta meg til enn å bruke hele sommeren på å male hus, hvor man støtt og stadig må male opp igjen de samme veggene / områdene.

Kutte i strømbruken pga. klima/miljø: Jeg blir HARM, sint og sur når miljøbevegelsen begynner å snakke om at man bør ha høye strømpriser, da dette kan bidra til å kutte strømbruken. Jeg har ikke en eneste KWt å kutte ned på, da jeg slettes ikke er noen strømsløser i utgangspunktet!

Overdrevne prisøkninger: Jeg blir irritert over at enkelte leverandører og produsenter utnytter den samfunnsøkonomiske situasjonen år 2022 og 2023 (sterk prisøkning, inflasjon) til å øke prisene og sin egen profitt mer enn kostnadsbildet skulle tilsi.

Kjæledyr: Min påstand: Det er alt for mange kjæledyr av typen hunder og katter i private hjem rundt forbi i vårt samfunn, og alt for mange eiere av kjæledyrene som passer for dårlig på dem.

“Alle” har hunder og/eller katter som husdyr eller kjæledyr. Med noen i hus som er allergiske og delvis redde for slike dyr er dette ikke helt bare-bare. Mange som man ikke kan dra på besøk til.

En annen side ved saken er at slettes ikke alle dyrene blir behandlet så godt som de burde ha blitt. Etter å ha hatt katten eller hunden i hus en stund mister den i enkelte familier nyhetens interesse etter en stund, og da kan dyret ble noe stemodig behandlet eller forlatt (dumpet) av sine eiere.

Dyre- og hundeeiere, fortsettelse: Dyreeiere, og da spesielt hundeeiere, må være noen av de mest egoistiske og dårligste menneskene som finnes i denne verden. Oss uten hund er ikke interessert i å få hundedritt over alt eller å få besøk av andres hunder. Slettes ikke alle hundeeiere bryr seg om allergikere og mennesker som er redde for hunder, gjennom at de lar hundene gå fritt rundt forbi. (Beklager at dette ble litt vel generaliserende!)

Å være normal eller unormal som menneske: Det virker som om det stadig blir et smalere og smalere vindu for at man kan kalle seg normal. Man skal passe inn i et vindu av frimerkestørrelse, hvor alle skal oppføre seg som A4-mennesker og hvor det er strenge konformitetskrav, lite rom for avvik og streng selvjustis. “Bygdeoriginaler” og andre som på en eller annen måte skiller seg ut blir fort stemplet, og veien til en diagnose er heller ikke alltid langt unna.

Diagnoser, og da spesielt “misbruk” og “feil” bruk av dem innenfor det psykiske området. Diagnoser er ofte stigmatiserende og stemplende merkelapper, og i stedet for å være til hjelp blir de innimellom til en hemsko og en sovepute. Det stilles lave krav og forventninger til den som har en diagnose, da vedkommende tross alt er “syk”. Ting unnskyldes med diagnosen i hånda.

Firkanten man skal passe inn i for å kunne kalle seg normal er sannelig ikke alltid noe særlig stor. Noen en enhver av oss kan kalles litt “unormale” på et eller annet område, eller ligge i fare for å få en diagnose. Kan det også tenkes at enkelte ikke burde ha hatt diagnoser, men at man i stedet skulle ha sett litt mer på bakenforliggende forhold i f. eks. hjem, oppvekst og familie? Ufattelig mange får f. eks tildelt diagnosen ADHD.

Omgang kun med positive og oppbyggende mennesker: Jeg “klikker” nesten over tullet og vaset om å kun omgi seg med positive og ikke-kritiske mennesker. Man skal søke sammen med mennesker som er positive og oppbyggende for en selv, og som gir en selv noe tilbake.

Man skal angivelig kun være sammen med mennesker som løfter en selv opp, og unngå kritiske mennesker. Omgangskretsen skal videre bestå av likesinnede mennesker som seg selv.

For noe stort vås! Meningsbryting og omgang med folk som tenker annerledes enn oss selv er noe vi alle bør strebe etter å få til. Meningsbrytninger og friske diskusjoner er et positivt gode, og fungerer utviklende for begge / alle sider. Ja takk til mangfoldet bestående av pessimister, optimister, skeptikere, kritikere, de som gir mye, de som krever / tar mye, negative og positive mennesker.

Allergi: Allergi og intoleranse for diverse ting er en dårlig “oppfinnelse”!

Russefeiringen kan til tider gå over alle støvleskaft (utarte seg), og hoveddelen av feiringen skjer jo på forhånd FØR eksamen er avlagt.

Vimpel-syndromet: Enkelte har nesten alltid en vimpel hengende på sin flaggstang, utenfor sine vanlige bolighus. Hva er poenget? Vimpel-flagg på hytta er ok nok, men på fast basis utenfor et vanlig bolighus?

Og fortsettelsen på dette punket: Enkelte driver med bruk av det norske flagget i tide og utide. Noen har f. eks. vimpelen hengene oppe i flaggstanga utenfor husene sine tilnærmet hele året. Andre bruker flagg som dekor til nesten alt. Hva er vitsen? Og da får jeg vel slå til med litt misbruk av flagget selv:

Balkongflagg på plass i forbindelse med 17. mai 2022 på Flatraket.

 

Kles- og skostørrelser, der en størrelse ikke er en størrelse. Jeg er møkka lei av dette at størrelser på sko og klær ikke er tilstrekkelig standardisert, og hvor man ofte opplever å få høre at denne modellen er litt liten (eller stor) i nummer eller størrelse. Hvorfor kan ikke en M eller L være en M eller L, og hvorfor skal det være slik at man noen ganger kan smette inn i klær merket med M mens man andre ganger må opp i XXL? Og likeså med sko. Hvorfor er f. eks. ikke nummer 43 nummer 43, og ikke en trang sak som presser kunden til å gå et nummer opp i forhold til “normalen”?

Klær til overvektige slik som meg kan være et problem! Mange produsenter har klær som er alt for små selv i største størrelse for de av oss som er noe overvektige. Og overvektige personer og fedme er jo et stadig økende problem her i Norge. Likevel er det få produsenter som ser seg bryet med å tilby klær til en voksende kundegruppe. Videre er det en del klær for personer godt i hold som ser ut som “formløse sekker”, hvor det er tenkt alt for lite på fine linjer og fint design. Enda verre enn herreklær er det nok med dameklær til overvektige.

Statusjaget og statussymboler: Statusjaget og jakten på statussymboler som enkelte driver med kan være ganske så irriterende og tullete. Jeg har ingenting imot at enkelte eier finere ting enn det jeg selv eier, men nå det blir viktigere med statusmerker og de rette produktene enn å dekke de reelle behov man måtte ha blir det noe feil. Når det viktigste blir å ha et fornemt nok merke for at det skal være “godkjent” har ting gått litt vel langt.

Deler konas frustrasjon delt på nettet (Facebook) pr. 12. februar 2021, oversatt til bokmål av meg (selv skrev hun på nynorsk kombinert med dialekt):

  • “I dag igjen tenker jeg på hvor fornuft og raushet har tatt veien i dagens egosamfunn. Jeg bryr meg katta i andre sine perfekte fasadeliv, fine kropper, fineste hus, finest bil, finest hytte, båt, hage, klær, religion eller tro. MEN det jeg bryr meg om er raushet, godhet, høflighet, ærlighet og den gode samtala om hvordan livet er. Jeg vil ha rom for det ekte sanne livet med plass til alle!”

Forhistorien er at vi på bygda har fått høre at vi har vært en “snakkes” blant enkelte, hvor vi blir definert som fattige i og med at vi har et avslappet forhold til statusjaget. Også noen som henger seg opp i at vi har en liten og dårlige bil. (Det er et HÅN mot de virkelig fattige at vi “dras” inn i dette. Ut fra lønnsnivå og statistikk er vi langt unna å være fattige!)

Vår tid preges av og tegn i tiden er ting slik som: Statusjag, selvrealisering, egoisme, opportunisme, overflatiskhet, maktkamper, hersketeknikker, noen som skal hevde seg på bekostning av andre, konspirasjonsteorier, falske nyheter osv. Og ikke minst hovmod / hovmodighet, baksnakking, bygdesladder og bygdedyr-/bygdetroll-tendenser.

Noe som irriterer meg nesten grenseløst er “syken” om at man kun skal være venner med likesinnede, og/eller kun dem som gir en selv noe. For en sneversynt tankegang og ekkokammer-opplegg, det man ikke takler kritikk eller å bli utfordret / brynt seg på andres tankesett og meninger. Det blir lite utvikling og framgang av slikt tankesett.

Annerledestenkende og kritiske mennesker skal for enhver pris unngås. Kun den som yter noe overfor meg – gir meg noe – er det verdt å låne øret til. Egoisme og opportunisme virkelig satt i system.

Tilbake til statusjaget:

Statusmerker, hvor man betaler en stor del av prisen for selve merket, imaget og logoen er jeg ikke tilhenger av. Det holder lenge å betale “bare” for selve produktet med en akseptabel / rimelig profitt eller avanse til produsent.

Spesielt galt blir det når mote, merkehysteriet og statusjaget når barn og unge. Enkelte kan bli utsatt for mobbing eller latterliggjøring, bare pga. de ikke er i besittelse av de “rette” produktene.

Ufordragelige rikinger / rikfolk (“eliten”) som ikke vil bidra til fellesskapet irriterer tilnærmet grenseløst! Slike personer gjør hva de kan for å lure seg unna skatt og avgifter (flagger ut til andre land), da de vil ha alle godene selv uten å dele med andre. Jeg lukker ørene mine for rikingers sutring over skatt, avgifter og rammevilkår i Norge – landet som tross alt har gjort dem steinrike.

Stort fokus på resirkulering, miljøvern, energieffektivisering osv. er ikke bare bra. Det medfører f. eks. at vi i en del tilfeller må ta til takke med dårlige produkter enn det som var tilfellet tidligere. Noen eksempler: Dårlig papirkvalitet på dopapir, annet gjenbrukspapir som er dårligere enn “ekte” vare, sparedusjer som er lite effektive for å få dusjet seg skikkelig, LED-spotter som ikke liker dimmere (irriterende blinking) og som slettes ikke holder så lenge som lovet (levetid) og til slutt maling som er av dårligere kvalitet pga. diverse giftstoffer er fjernet.

Selvrealisering: Jakten på selvrealisering som enkelte mennesker bedriver kan være et irritasjonsmoment overfor oss rundt dem, hvor de i sin egoisme “albuer” seg fram på bekostning av oss andre. Kan nok en gang dra inn Maslow:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.


Alle de “parasittene” som prøver å sko seg på andres ulykke: Tenker på alle dem som selger helsekostprodukter, kosttilskudd og/eller alternativ medisin uten dokumenterte effekter, men som ifølge egenreklamen skal løse alle slags problemer med alvorlige sykdommer. Direkte og indirekte antydes det at preparatene kan gjøre ting slik som: Kurere kreft, stoppe Alzheimers, stoppe korona, bygge et så sterkt immunforsvar at man ikke blir syk, økt livslengde, bli kvitt smerter osv. Alt gjøres i pengenes og kynismens navn.

Medisinindustrien, eller legemiddelindustrien / farmasiindustrien: Vaksiner og medisiner kan absolutt være gode ting. Imidlertid kan man med god grunn være litt små-skeptisk til selve bransjen eller industrien bak. De – produsentene / medisinutviklerne – har virkelig stor makt over liv og død, og pengene råder i stor grad. Produsentene tar til tider “blodpriser” (høye priser) for medisiner, og firmaene med sine topper / toppledelse / eiere blir “steinrike” på andres bekostning. (Mer enn normal avanse / fortjeneste i en del tilfeller.)

Fattige land og fattige mennesker får ikke alltid ta del i den medisinske utviklingen, da de ikke har anledning til å betale den prisen som produsentene krever. Til tider overselges medisiner også (skaper ikke-reelle behov).

Pågående tigging etter penger: Innimellom blir jeg ganske så irritert på kristne organisasjoner – og andre veldedige organisasjoner – som driver med utidig tigging etter at man har støttet dem en gang. Engangsstøtte medfører mas om mer støtte, og mye vil ha mer. Det spilles gjerne på samvittigheten for å få samlet inn penger helt skruppelløst.

Blir straffet for å bo i distrikts-Norge: En skremmende ting er hvor dårlig kompetanse det til tider er innenfor hjelpeapparatene ute i utkants-Norge, slik som der jeg bor. De såkalte spesialistene og ekspertene (sakkyndige) er det ikke alltid noen grunn til å rope hurra for, og det virker som om man er mer opptatt av å få besatt stillingene enn å tenke på kvalitet.

Jeg tenker på systemer slik som skoleadministrasjon, PPT, rehabilitering / habilitering, psykologer, helse osv. En del av dem er både dårlige i sin jobbutførelse (spiller dårlig på lag), og noen av dem framviser utdatert kunnskap / kompetanse.

Noen av spesialistene utviser en håpløse ovenfra og ned-holdning, og noen av dem bedriver rent maktmisbruk basert på sin kompetanse og profesjon. Ikke alle av dem er interessert i å se helhetene, og samarbeidet med hjemmene kan være så som så.

På et større sted hadde det nok vært litt mer alternativer å velge blant, og de dårligste “ekspertene” ville nok ha blitt luket ut (forsvunnet ut). (Fått litt innblikk i dette området pga. fosterbarn med særskilte behov.)

Snø og snørydding / brøyting: Facebook-status pr. 02.02.2021: “Dagens irritasjonsmoment: Elendig snørydding. Kjørte meg fast i morges og kom for sent på jobb. Den ansvarlige for den dårlige ryddingen: Meg selv. Kjørte meg fast på egen eiendom. Ingen å skylde på utenom meg selv…”

Været: Hva skulle man ha gjort uten været som samtaleemne og irritasjonsmoment? Snakkisen været har reddet mange sosiale settinger. Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det!

Musikkanmeldere: Trenger vi dem, og er de på bølgelengde med “folk flest”?

Innbruddsalarmer hus, hytter og biler: At det i det hele tatt er behov for innbruddsalarmer i hus, hytter og biler er irriterende! Hvorfor må det være tyver og kjeltringer blant oss? Falske alarmer fra slike anlegg er og irriterende.

Dashboardkamera (bilkamera): Enkelte bedriver en villmannsbilkjøring uten like, noe som presser fram at vi alle snart må ha dashbordkameraer fast montert i bilene for å kunne dokumentere galskapen (overfor politi, forsikringsselskaper, domstol osv.). Biler bak som ikke holder god nok avstand – spesielt på glatt føre – kan også føyes til her.

Også relatert til trafikk og bilkjøring: Brøytestikker kan framstå som et irritasjonsmoment! Helt ok så lenge så de står der de skal stå og gjør sin misjon, men svært irriterende når de står på skakka og/eller ligger henslengt i veibanen (til fare) eller i grøftekantene. En del barn og unge ser også ut til å ha lagt sin elsk på å rive opp stikkene fra sine hull.

Kanskje har vi nådd et punkt hvor vi har nok oppdrettsanlegg i fjordene våre? Og bør ikke oppdretterne i det minste bidra i større grad til fellesskapet? Ja til begge deler sier nå jeg.

Likeså har vi muligens også kommet til en situasjon hvor vi har et tilstrekkelig antall vindmøller (vindkraftparker) på land? Kanskje på tide å ikke sette i gang med eller tillate nye prosjekter innenfor disse kategoriene? Strømkrisen med mangel på energi og høye priser 2022 viser at det nok er et behov for alternative energikilder, slik som vindkraft.

Sektor- eller silotenkningen med fokus på den enkelte enhets budsjetter, hvor det ikke sees på helheten eller samfunnsøkonomien totalt sett. Mennesker kan bli stående i lange køer (f. eks. helsekøer) i stedet for å få snarlige lønnsomme løsninger. En sektors budsjett blir muligens reddet, men det er ikke til det beste for samfunnet, landet vårt og bruttonasjonalproduktet totalt sett.

Handling og køer: Det kan være ganske så irriterende å stå i kø for å få kjøpt noe eller for å vente på noe. Enkelte kan finne på å presse seg fram og snike i køen, og slike utviser altså minimalt med køkultur. Likeså er det innimellom irriterende å handle f. eks. på et kjøpesenter eller i en dagligvarebutikk, da enkelte stopper opp for å snakke med andre eller slenger fra seg handlekurven på håpløse steder slik at passasjen blir sperret. Slik egoistisk og ubetenksomme oppførsel er til hinder og irritasjon for oss andre.

VVS: Produkter omsatt via rørleggere (kjeder) er ekstremt dyre, og det er slettes ikke alltid at kvaliteten er i samsvar med prisen. Også veldig irriterende å møte på mange toaletter som sliter med å spyle skikkelig ned (dårlig design / lav kapasitet sisterne).

Treningsstudioer. Ekkelt og kvalmt, med folk som ønsker å vise seg fram! PUNKTUM! Setter ikke mine bein på en slik plass!

Veldedige organisasjoner (inkludert kristne) og deres stadig gjentakende mas om stadig mer penger: Gi enkelte av disse organisasjonene lillefingeren, og de vil ha resten av både hånden og kroppen. Mye vil ha mer, og fanden vil ha flere. Jeg vil være den som gir initiativet til å gi en gave i ny og ne, uten at dette medfører videre forpliktelser eller at man blir kontaktet av dem i tide og utider. Ofte bruker også slike organisasjoner heller tvilsomme callsentre (pr. telefon) som gjør jobben for dem.

Telefonsalg og telefonselgere generelt er en uting. (Personlig svarer jeg sjeldent eller aldri ukjente numre som ringer meg.)

Evaluering: Evaluerings- og vurderingsskjemaer opp og ned i mente, hvor det uansett ikke kommer noe bra ut av å fylle dem ut. Kritikk blir ikke vektlagt, og forbedringer inntreffer ikke.

Prisutviklingen: Selvsagt er jeg både noe irritert over og ikke minst bekymret over prisutviklingen her i Norge våren 2022. Lånerenta er stigende, strømprisene er skyhøye, prisene på varer og tjenester stiger, det er leveranseproblemer på mange produkter og fossilt drivstoff (bensin og diesel) slår nye prisrekorder. Vanlige folks lønnsutvikling holder ikke tritt med prisutviklingen, og strengt tatt er det ingen politikere eller myndigheter som virkelig bryr seg om at det går på trynet med oss vanlige folk.

Økende politikerforakt: Jeg merker på meg selv en økende politikerforakt. Politikerne gir mer og mer blanke i vanlige folk, og de fortsetter med sin markedsliberalisme og globalisering som kun gagner de rikeste rike (eliten). Politikerne er fjernt fra normale nordmenns virkelighet og hverdag i sine tankesett.

Dårlig menneskelig oppførsel i dagligvarebutikker: Lite stresser meg mer eller irriterer meg mer enn å handle i en standard norsk dagligvarebutikk, gjerne f. eks. en halvstor Rema 1000-butikk. Det som er “problemet” er at enkelte stopper opp inni butikken for å snakke med familie, venner og kjente, og de gjør det umulig for oss andre å komme forbi og/eller komme til varene vi vil ha med oss oppi handlekurven. Selv vil jeg bare komme meg fortest mulig ut igjen av butikken, og jeg blir irritert av slik egoistisk oppførsel fra andre hvor min handletur blir forsinket pga. dem.

I nesten samme gate er det veldig irriterende når noen f. eks. blir stående lenge og vel foran et kjøleskap, frysedisk eller hylle for å tenke lenge og vel over hvilket produkt de skal velge. Rema 1000 er ikke akkurat noen eksklusiv og luksuriøs butikk, så det bør være mulig å ta kjappe produktvalg uten lange tenke- og beslutningsprosesser!

Rent generelt er det masse “sykt” med dagligvarebransjen i Norge, og da spesielt angående kunstig høyt prisnivå.

Enkelte personers oppførsel på hoteller og kjøpesentre: Dette punktet er i høy grad beslektet og delvis overlappende med forrige punkt. Jeg kan til tider bli både stresset og sint inni meg av enkelte personers oppførsel på hoteller og kjøpesentre.

På hoteller tenker jeg spesielt på frokosten, hvor enkelte virrer rundt og tenker lenge og vel på hva de skal forsyne seg med. Egoistiske som fy, uten å tenke på at også andre vil komme til matbordet. Noe av det samme gjelder på kjøpesentre der enkelte stopper opp, plutselig endrer retning på sin gange og funderer vel og lenge på om de skal ha et produkt eller ei. Med sin egoistiske oppførsel er de til stort hinder for andre kunder.

Ubegrunnet klaging og syting, og meningsløs kverulering kan være meget irriterende.

Overdreven krisemaksimering fra medier og andre.

Kongehuset og de kongelige. Tull at slike titler skal gå i arv innenfor en utvalgt familie! Er nok gladere i republikk enn i monarki.

Personer som totalt mangler respekt for andres eiendommer og eiendeler: Personlig synes jeg det er veldig irriterende å stadig oppdage nye riper, skraper, dunker, avskrapet lakk og skader på egen bil. Andre har vært borti bilen, uten å ordne opp i etterkant. Likeså gjelder det enkelte foreldre som lar ungene herje fritt og hemingsløst med andres eiendeler og eiendommer (med påføring av skader!) uten å gripe inn for å stoppe den destruktive aktiviteten.

Rike og mektige krefter sin ødeleggelse av fellesgodet urørt natur. Jeg tenker på alle oppdrettsanleggene som har dukket opp som paddehatter i våre fjorder, og på alle de skjemmende vindmøkkeparkene som har kommet opp.

Personlig har jeg moderat tillit til politiet. Begrunnelsen min for noe lave tillit er opplevd maktmisbruk og deres fokus på uvesentligheter som jeg opplevde i ungdomsåra.

“Kjadring” (forstyrrende høylytt prating) på konserter, foredrag og/eller andre forestillinger, hvor enkelte frammøtte er mer opptatt av å snakke internt med sine venner og kjente i stedet for å følge med på det som skjer der oppe på scenen. Kan være ekstremt forstyrrende og ødeleggende for andre som vil ha med seg det som skjer på scenen. Ofte bidrar alkoholen til å redusere enkeltes dømmekraft.

Unyttige evalueringsskjemaer: Alt skal evalueres via evalueringsskjemaer. Alt fra leveranse av pakker, hotellopphold og til kurs / seminarer. Ofte har skjemaene lite for seg, da eventuell utfylling av dem slettes ikke fører til forbedringer hos dem som sendte dem ut.

Stygg og ødeleggende baktaling / baktalelse av andre, inkludert spredning på ondsinnede og falske rykter.

At noen klarer å irritere seg noe vanvittig over denne bloggen (blogg.brr.no), og via telefon og/eller meldinger tar kontakt og skjeller meg ut aksepterer jeg enkelt og greit ikke! Lenge leve ytringsfriheten!

Vi lar oss krenke av alt mulig nå for tida. Blant annet må en del kunstverk gjemmes bort, bøker må skrives om og enkelte deler av filmer må sensureres. Det som var helt greit og innenfor for kun noen få år siden oppfattes nå som støtende og/eller upassende. Krenkende ord og formuleringer skal bort, og “sensitivitetslesere” skal bidra til å rydde opp i gammelt grums. Hjelpes for en verden vi bor i!

Sparkesykler til utleie: I og for seg en god ide å tilby dette i byer, men problemet er syklene blir parkert og slengt fra seg over alt på uegnede steder. Ofte opptar noen av dem verdifulle parkeringsplasser og/eller fortau. Den farsotten – og problemene – har til og med nådd lille Måløy. (Men HELDIGVIS historie igjen etter en kort prøve-sesong!)

Bedrevitere og selvoppnevnte eksperter – som uttrykker seg skråsikkert om alt og har fasiten på alle livets spørsmål – kan være ganske så irriterende mennesker å møte på eller å komme ut for! Ikke minst er det mange av denne sorten i kommentarfeltene og i ulike diskusjonsforum på nettet.

 


Lista fortsetter, hvor neste del er irritasjonsmomenter jeg har skrevet noe om i egne innlegg som jeg lenker til:

Elendig produktkvalitet: Elendig produktkvalitet: I disse miljøverntider… Irriterende hvor mye man kan kjøpe som holder en helt elendig produktkvalitet. Det blir mye bruk og kast om man vil eller ei. Slettes ikke alltid at dyre produkter er så mye mer holdbare enn de billige heller. Henviser også til mitt innlegg med tittelen: “Søppelprodukter med dårlig produksjonskvalitet”.

Høyrepolitikk: Verken høyrepolitikk eller den tidligere super-blå regjeringen hadde jeg tillit til. Regjeringen kunne gladelig byttes ut sett fra mitt ståsted. Mer politikk her i bloggen innenfor kategori politikk. Fremskrittspartiet (FrP) har jeg slettes ingen sans for.

Protest kristendom: Se egne artikler om dette temaet, samt innlegget “Protest kristendom: Fortsatt kritisk!”. Selv anser jeg meg selv som en kritisk kristen.

Utrolig hvor polariserte og krigerske alle debatter om Israel, jødene og palestinerne blir, og da spesielt blant kristne.

Konspirasjonsteorier: Alle slags rare konspirasjonsteorier og myter framsettes innenfor enkelte miljøer, inkludert innenfor kristne miljøer. I nesten samme gate har man masse ulike tullete og feilaktige kjerringråd.

Ulike former for “hysteri”: Kommer i mange ulike former, f. eks. oppussingshysteri, helsehysteri / mathysteri, utstyrshysteri, mobilhysteriidrettshysteri / sportshysteri / treningshysteri osv. Miljøvern kan også bli noe hysterisk til tider, og vaksinemotstandere og barnevernsmotstandere forstår jeg meg ikke på i det hele tatt. Alt i alt: Hva i all verden er det vi strever etter, og hvorfor lar vi oss fange av tidsklemma? Vi er til tider litt lettlurte forbrukere, og jeg er heller ikke redd for å proklamere at jeg egentlig hater (topp) sport og idrett generelt.

Mer om klima- og miljøvern: Overdrevent, krampaktig og helst falskt fokus på miljøvern og klimakamp. Enkelte overdriver, og andre igjen kjøper seg god samvittighet via tilnærmet betydningsløse klima- og miljøtiltak.

Lokale butikker med dårlig service: Det hevdes at det er viktig å bruke / støtte lokalbutikkene slik at de kan overleve i konkurransen fra netthandel (Internett), men dette krever etter mitt syn at de lokale butikkene yter en viss minimumsservice. For meg framstår til tider lokalbutikker og handle lokalt-kampanjer som et irritasjonsmoment, i og med at en del lokale butikker ikke er i stand til å levere. Noen ankepunkter mot enkelte lokale butikker: Høye priser, lite vareutvalg, gamle produktmodeller og dårlig service.

Kopibeskyttelse og piratkopiering: Man ønsker å få slutt på piratkopieringen av dataprogrammer, musikk og film. Imidlertid er det ofte lettere å være pirat enn å være en lovlydig borger. Kopibeskyttelse og avtaler gjør det vanskelig å få lovlig tilgang på alt det man måtte ønske seg. F. eks. innenfor film og video gis gjerne enkelte tjenester enerett til distribusjon av visse filmer, og det kan foreligge både tids- og landsbegrensninger osv.

Enkelte musikkformer og musikkinstrumenter: Enkelte musikkformer (opera, klassisk musikk, korpsmusikk, traust salmesang, klassisk sang, kirkeorgelmusikk/kirkemusikk, sær blues, jazz, country, en god del av lovsangen etc.) sier jeg blankt nei takk til. Enkelte musikkinstrumenter liker jeg heller ikke (f. eks. sekkepipe, trekkspill, blokkfløyte, kirkeorgel, korpsinstrumenter, fele, fiolin). Jeg er enig med Solveig Johanne H. Grønstøl: “Ingenting er så ille at ikkje trekkspel kan gjere det verre.” og “Så blir dei verande desse tre: Sekkepipe, trekkspel og blokkfløyte. Og verst av dei er blokkfløyta.”

Litt overlapping med forrige punkt: Dårlig musikk, og da spesielt innenfor kristne miljøer i form av meningsløs lovsang og gamle salmer som drukner i orgelbrus. I kristen regi kunne også dårlige bøker og filmer ha blitt tatt med samtidig.

Nordmenns generelle og ubegrunnede klaging og syting: Se egen artikkel – “Nordmenn, et klagefolk!” – rundt dette. Det er vel tilnærmet typisk norsk å klage! (Ok, jeg klager litt selv da og skyter meg selv litt i foten der..)

Dårlig eller mangelfull kommunikasjon – eventuelt uforståelig informasjon eller for mye – kan være en utfordring eller et problem.

Norske verdier og kristne verdier: Se egne artikler rundt dette: “Typisk norsk og norske verdier” og “Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep”. Meget irriterende med dem som overdriver dette med å spille på Norge og det norske, og/eller på noe så diffust som kristne verdier!

TV-titting – TV Visjon Norge. Andre TV-kanaler enn Visjon Norge anbefales tittet på!

 

Bilkjøring, veier og biler: Dårlige veiskuldere og manglende veivedlikehold kan og irritere samt skape problemer. Det klages på dårlige veier, men et vel så stort problem er uvettig bilkjøring. Medtrafikanters oppførsel i trafikken kan være skremmende. Elbiler og mine irritasjoner knyttet opp mot disse har jeg tidligere nevnt.

Jeg er skeptisk til dem som mener at firehjulstrekk (4WD/AWD) løser det meste, og biltester i blader og på nett er ofte relativt lite matnyttige. Valg av bilmerke kan vel også nesten skape krig.

Å utvise sympati for at rikinger skal få subsidiert dyre elbiler av staten klarer jeg ikke! De får sannelig finne seg i et “avgiftssjokk”. Dette at helelektriske biler i det hele tatt finnes er et irritasjonsmoment i seg selv. Enkelte elbilister er også noen arrogante og super-egoistiske klyser!

Jul: Jul og julefeiring kan være flotte opplevelser, men det kan også bli stress og problemer. Videre starter julefeiringen alt for tidlig med julekaker, julemarsipan, julebrus og annet julestæsj i butikkene allerede i september-oktober! Det pyntes til jul alt for tidlig, og enkelte er svært snare med å kaste ut julen igjen nesten før julens helligdager er over.

Tidsklemma, unødvendig stress og strev:Tidsklemma, et oppkonstruert problem?“, og strengt tatt “Hva er det vi strever etter?“.

Økonomi: Pengeinnkreving og inkassobransjen kan oppleves som en noe useriøs bransje, og jeg har også blitt små-skeptisk til bankenes rolle. Bankene har i stor grad blitt (via sin negative utvikling de senere år) utkrøpne selgere som er lite interessert i å gi bra rådgivning til vanlige småkunder. Enkelte av oss småkunder er også uønskede bankkunder.

Teknologi: Til tider er jeg delvis en teknologiskeptiker, selv om det er IKT jeg til daglig jobber med. AMS, DAB, Apple, iPad, koding i skolen, Linux, skyen og digitalisering har både sine negative og positive sider. IKT gir også muligheter for digital mobbing, og personvernet og informasjonssikkerheten er hele tiden under press.

Nettverkssalg, hjemmesalg: Skeptisk til dette, ja!

Lavpriskjeder innenfor dagligvarebransjen: Lave priser i seg selv er ok, men dette at de har et så lite variert vareutvalg samt sine egne produktserier (egne merker) er til tider irriterende. Store kjeder og distributører / produsenter har også fått alt for stor markedsmakt, hvor f. eks. aktøren Orkla kan nevnes.

Militæret: Som tidligere militærnekter er jeg vel noe skeptisk til både militæret og Sivilforsvaret. Heimevernet (HV) på sin side er vel nesten en vits.

Belærende bloggere, inkludert rosabloggerne. Au. Der skjøt jeg meg selv i foten, eller kastet jeg stein inni et glasshus?

Kjendiser som er dårlige forbilder: Idoler, influensere og superkjendiser er ikke alltid noen gode forbilder, og det er ikke alltid bare-bare å følge drømmen sin med mål om å bli noe stort.

Janteloven, tja takk. Alt for mange skylder på Janteloven, i forbindelse med ting som så absolutt bør legges døde.

Useriøse e-poster, nettsvindel, datakriminalitet, kataloghaier m. m.: Som brukere av IKT er et stort irritasjonsmoment alle forsøk på nettsvindel som man blir utsatt for. Kataloghaier, løsepengevirus, irriterende spam (useriøse e-poster), morsomme og irriterende søppelpost og andre trusler mot informasjonssikkerheten lurer hele tiden.

Useriøse diskusjoner og nyhetsformidling: Nett-troll og hatefulle ytringer (hets) finnes det mye av på nettet, og enkelte diskusjonsforum og kommentarfelt er reneste kloakken. Deler av den “seriøse” journalistikken er også fordummende. Falske nyheter og propaganda / påvirkningskampanjer er også noe vi må forholde oss til.

“Bunadspolitiet”.

Dobbeltmoral: Se også artikkelen “Norge, dobbeltmoralens land?”, som har en del momenter som er blanding av norsk dobbeltmoral og irritasjonsmomenter.

Dumme amerikanere som ville / vil ha Donald Trump som president. Også dumme nordmenn som dyrker og ser opp til USA. Uønsket og uheldig (samt skadelig og nedbrytende) påvirkning kommer til Norge og Europa fra USA.

Dumme nordmenn som stemmer inn tilnærmet ubrukelige politikere i rikspolitikken. Eksistensen av KrF som politisk parti irriterer meg også. Dessuten i valgkamp-sammenhenger er det masse valgflesk og valgløfter som ikke lar seg innfri.

Menneskers ondhet kan også nevnes, hvor jeg innimellom stiller meg noe tvilende til at det gode mennesket finnes.

Pedagogiske “supermodeller” har også fått sitt eget innlegg her i bloggen.

TV Visjon Norge sin eksistens, og egentlig at kristen-TV generelt i det hele tatt finnes. Også diverse annen trosutøvelse og kristendom irriterer meg. Også noe rart å se på den store (og til dels ufortjente) goodwill og nesegrus beundring i den norske befolkningen som Frelsesarmeen og Fretex har.

Diverse former for aktivisme kan ofte gå litt vel langt. Jeg tenker da på ting slik som “woke”-bevegelsen, miljøvern-/klimavern, antirasisme, antiabort, vaksinemotstand osv. Ofte ender det over i den reneste ekstremismen/fundamentalismen, der alle som ikke er enige blir utsatt for stygge hersketeknikker og eventuelt vold. Alt gammelt tankegods skal også kastes på båten, og all gammel historie er over natta fy-fy.


Diverse momenter uten forklaring, men med direkte henvist til tidligere skriverier:

Og for noen er forståsegpåere (og bedrevitere) slike som meg et irritasjonsmoment. Er fullt klar over dette, da!

Joda, jeg har laget meg en lang liste over ting jeg kan irritere eller bekymre meg over. Imidlertid er det viktig å få understreket at de fleste her i Norge – inkludert meg selv – har det bra, selv om jeg og andre kan “kunsten” med å klage og syte litt. Mange av tingene jeg har listet opp er tross alt bagateller.

Sånt! Godt å ha fått det ut av systemet!




Pengeinnkreving og inkassobransjen – useriøse?

Penger og bank

Penger og bank

Det er ganske skremmende og betenkelig å se på hvor frie tøyler inkassobransjen har fått i vårt land. Norge har visstnok den mest lønnsomme inkassobransjen i verden. Pengeinnkreving og inkasso framstår i en del tilfeller som en meget useriøs og grisk bransje.

Dagens regelverk tillater at inkassobyråene påfører forbruker alle kostnader relatert til pengeinnkrevingen, og det er også tillatt med helt hinsides og urimelige gebyrer og salærer knyttet opp mot virksomheten. Innkrevingen skjer i hovedsak i samsvar med regelverket og lovverket, men likevel er det ikke særlig etisk og moralsk bra slik som bransjen opererer.

Når man ikke betaler en regning innen rimelig tid er det rett og rimelig at man blir noe straffet noe for “overtredelsen”, men det bør bli et bedre samsvar mellom gebyrer, arbeidsinnsatsen til pengeinnkreveren, opprinnelig utestående beløp og lønnsomheten til pengeinnkrevingsbransjen.

Heldigvis er det igangsatt en arbeidsgruppe som skal se på reglene knyttet opp mot inkassovirksomhet. Inkassoloven som gjelder pr. i dag er ca. 30 år gammel, og absolutt moden for revidering.

Det tas til orde fra flere hold for at gebyrene relatert til inkasso og pengeinnkreving må ned. De norske inkassosalærene er uforholdsmessig høye, med urimelig god avanse til dem som driver med slikt (dekker innkrevingskostnadene og en høy fortjeneste!). Dessuten kan det hevdes at det er unødvendig og stor bruk av namsmannen for å drive inn bagatellmessige pengekrav. Hvis ting havner hos og via den statlige namsmannen / namsfogden (politiet) blir ting svært dyrt. Vi har en del å lære av Sverige på dette området (se lenker).

“Sløvhet” med betaling eller andre årsaker kan gi konsekvenser for både økonomi og for muligheten til senere å ta opp lån eller få lov til å kjøpe produkter og/eller abonnementer som krever kredittsjekk. Betalingsanmerkninger kan sette en stopper for enkelte ønskede framtidige transaksjoner og avtaler.

Selv har jeg vært frustrert over måten Melin Collectors (nå: Convene) driver på. Disse driver pengeinnkreving i hovedsak på vegne av legekontorer, legesentre og andre helserelaterte virksomheter. Det er sannelig krevende nok å være syk, om man ikke i tillegg skal måtte forholde seg til de “økonomiske gribbene” og “blårussene” i nevnte firma. Selvsagt er det lov å drive med innkreving og innfordring, men gebyrene må stå litt i samsvar med jobben som blir utført for å kreve inn pengene.

Å klare å forstå seg på deres knotete betalingsløsninger som slettes ikke alltid virker er alt annet enn lett, hvor man i nøden rundt å være syk burde ha vært spart fra tilleggsbelastningene med å bli økonomisk straffet pga. misforståelser. Småsummer kan fort bli ganske store når det legges til gebyrer og kjøres inkasso rettet mot uheldige privatpersoner.

På forumet til Doktoronline har metodene til Melin Medical / Melin Collectors blitt diskutert en del. Selv om det muligens er å gå litt langt i anklagende mot firmaet velger jeg å gjengi deler av en kommentar:

  • “Melin Medical / Melin Collectors er, med all respekt, noen svindlere som har svært dårlig omdømme. Det eneste dette selskapet lever av, er 1) å ulovlig ta 5 kr i gebyr på kortbetaling hos legen, og 2) tjene penger på inkassokrav.”

Litt rart at seriøse helserelaterte virksomheter vil gi et slikt firma så mye makt og tilnærmet monopolstilling i markedet.

Fastleger kan oppleve inkassokravene mot sine “kunder” som svært ubehagelige, og enkelte vurderer til å med å skrote automatene og bytte til andre betalingsløsninger. Betalingsautomatene i seg selv fungerer i hovedsak bra, men problemet er de nære tilknytningene til Melin Collectors og deres harde inkassokjør / inkassoløp overfor pasienter som unnlater å betale når de skal. Rådet for legeetikk liker heller ikke den monopol-liknende situasjonen Melin-konsernet har fått.

Her har jeg KUN skrevet om den lovlige og “hvite” del av bransjen. Jeg har ikke tatt for meg dem som driver med ulovlig pengeinnkreving, gjerne kombinert med grove trusler, vold osv. Torpedovirksomhet osv. Ellers har jeg i denne artikkelen skrevet mye om Melin-konsernet, men det finnes en hel haug eller skog med griske og til dels useriøse inkassobyråer der ute.

ENDELIG blir det litt oppstramming av regelverket rundt forbrukslån og kredittkort. Dette var på høy tid! Man har fått slengt etter seg kredittkort og forbrukslån som koster skjorta, og som noen ganger medfører at man belåner seg over pipa. En fin ting er også opprettelsen og innføringen av gjeldsregistre, som forhåpentligvis kan fungere som et viktig tiltak for å få bukt med den høye forbruksgjelden blant oss nordmenn.

Det meldes oktober 2020:

Også dette er på høy tid! At det fra 1. oktober 2020 kom begrensninger i hva inkassoselskapene maksimalt kan ta i gebyrer og salærer er en fin ting! Jeg synes ikke synd på inkassobyråene i det hele tatt! Deres overdrevne griskhet må ta slutt!

I dyrtidene vi er i mot slutten av år 2023 er det grunn til å frykte at utfordringene med inkasso og gjeldsproblemer vil øke på. Mange sliter med å få hjulene til å gå rundt, og både dette å holde boliglån og eventuelle forbrukslån er utfordrende for mange. Beklageligvis er det gjerne inkassoselskaper som skor seg på andres ulykke i slike situasjoner.

Normalt sett pleier jeg å si at den enkleste måten å drive lovlig kriminalitet på er å drive med bank og forsikring, men jeg tenker også inkassobyråer må føyes til denne lista. Inkasso- og pengeinnkrevingsbransjen trenger definitivt bedre reguleringer som ikke er så urimelige overfor forbrukeren.

Lenker:




Meningsløse barnesanger

Baby & sang/musikk

Baby & sang/musikk

Jeg vil med dette innlegget “gå til angrep” mot enkelte av våre tradisjonelle barnesanger, sanger som jeg oppfatter som tålig meningsløse og av lav innholdsmessig kvalitet. Noen av barnesangene har et intetsigende innhold, og dessuten er en del av dem ganske så stereotype, de bygger på fordommer, de er i liten grad tilpasset dagens samfunn og det forekommer også en del faktafeil og manglende realisme i dem. Melodi, musikk, rytme, rim og arrangement av enkelte barnesanger er ofte så som så i kvalitet, og hvor teksten gjerne “flyter” takket være masse bruk av nødrim.

Enkelte vil nok med en gang tenke: Ikke ‘kødd’ med de nostalgiske og tradisjonelle norske barnesangene! De er en viktig del av den norske kulturarven og de norske verdiene. Sangene er en sentral del av det norske og den norske tradisjonen, ispedd en stor porsjon av nostalgi, arv og gjenkjennelse. (Enkelte av sangene har vel forresten utenlandsk opprinnelse, hvor de har blitt oversatt til norsk.)

Joda, det må være greit nok å beholde (noen av) de “gode” gamle barnesangene. Samtidig må det også være lov til å være litt kritisk til sangene uten at det oppstår noen krig basert på denne undringen eller små-kritikken.

Barnesangen “Mikkel Rev” er et typisk eksempel på en sang med totalt meningsløs tekst med null realisme. Sangen er muligens fengende i seg selv, men noe dypt budskap er det definitivt ikke i sangen etter mitt syn. Det er en sangbare regle uten noe særlige poeng. Masse fiksjon og totalt urealistisk innhold er en gjenganger i diverse barnesanger og barnebøker.

Andre sanger frambringer gammeldagse kjønnsmønstre og et samfunn basert på manglende kjønnsmessig likestilling. Stereotype tekster fulle med fordommer og forenklinger gått ut på dato presenteres. Den første sangen jeg tenker på som kan inngå her er sangen om Lisa og Per, dvs. sangen med tittelen “Lisa gikk til skolen”. Den kristne barnesangen “Våg å stå som Daniel” kan også trekkes inn, hvor det i teksten står noe slikt “Jeg vil ligne Daniel” (for guttene, helterolle) og “Og jeg vil ligne Ruth” (for jentene, omsorgsrolle).

Sett med dagens øyne har en del barnesanger upassende tekster, hvor noen av dem oppleves å være stigmatiserende, politisk ukorrekte og/eller rasistiske / målbære rasisme. F. eks. har Thorbjørn Egner i visa “Vesle Hoa” både hottentott og negergutt med som begreper. Den danske barnesangen “Jeg har sett en negermann” kan også provosere noe i dagens samfunn, og likeså sangen “Noen barn er brune”. Pippi skrevet av svenske Astrid Lindgren har også opplevd noe kritikk i og med at faren omtales som “Negerkonge”, men dette er i hovedsak bøker og film da og ikke barnesanger.

Enkelte barnesanger har innslag av overtro inkludert, f. eks. handler enkelte sanger om tusser og troll. Hva som helt er poenget med slike tekster er vel utenfor min forståelsesevne.

Alle sanger er ikke snille med barn eller dyr. F. eks. i sangen “Lille kattepus” får kattungen ris på halen sin. Enda verre er denne sangen – for meg en ukjent sang som riktignok ikke er en “ren” barnesang – hvor ei jente får ris:

Rød rumpe (Gry Jannicke Jarlum)

Jeg er bare ei bitte lita jente
Så fikk jeg ris på rumpa mi.
Mamma syns jeg var så slem
Stakkars lille søte lille meg

 

Den franske hærføreren Napoleon Bonaparte fra 1800-tallet, en farlig fransk kriger, despot og tyrann, har blitt ufarliggjort i en barnesang. Tittelen på sangen er i utgangspunktet “Napoleon med sin hær” (over alpene dro), men det finnes også en tulleversjon av sangen med tittelen “Napoleon med sin hær over kjøkkenbenken dro”. Å spøke og å tulle med krig etc. finner jeg litt små-makabert.

Barnesang og noter

Barnesang og noter

Enkelte barnesanger har klart å “provosere på seg” noen av landets veganere. Det hevdes at barnesangene lærer barna til å utnytte dyra. Å slakte eller å ta det vi ønsker fra dyreverdenen blir “romantisert” og sett på som helt uproblematisk i sangene. Eksempler på sanger: “Kua mi, jeg takker deg” og “Bæ, bæ lille lam”.

Ifølge NRK er det ikke bare-bare å være veganer med ønsker om å endre norske barnesanger, noe følgende sitater fra artikkelen understreker:

  • “Veganere opplever mye hat: – Tror kanskje jeg har blitt immun”
  • “At veganere ønsker egne versjoner av tradisjonelle barnesanger har satt sinnene i kok i sosiale medier.”

Selv er jeg SLETTES IKKE veganer, men i en viss grad forstår jeg deres ønsker om å endre på barnesangene som har et ensidig dyrefokus hvor dyr fritt kan utnyttes. Dyrevern og dyrevelferd er selvsagt viktig.

Det som også skjer med barnesanger er at noen foretar høyst uoffisielle omskrivinger av teksten, dvs. tulleversjoner. F. eks. finnes det mange rare varianter av “Bæ, bæ, lille lam”, hvor lammet både gikk på restaurant og hoppet i en dam. Se også en besøkendes kommentar til denne artikkelen, der deler av en tulleversjon av en julesang gjengis (På låven sitter nissen med sin julegrøt julegris / tissemann). Barn liker slikt tull og kan le mye av det, men slike tulleversjoner av sangene gjør ikke akkurat innholdet og meningen bedre.

Barn i visse aldre synes gjerne det er kjekt med sanger som inneholder innslag av tiss, bæsj, promp og rumpe. En god del barnesanger har egne tulleversjoner som inneholder slikt. Dette gjør ikke sangene mer innholdsrike akkurat. Enkelte voksne kommer forresten heller ikke videre, over eller forbi dette stadiet. Blant annet spilles det ofte på slikt i revyer.

Jula har så vidt blitt nevnt allerede. En del av julesangene har også tilnærmet totalt meningsløst innhold, med mye fokus på nisser, mus, grøt m. m. Og en del av disse julesangene benyttes både av barn og voksne. De julesangene med bibelsk innhold er gjerne hakket bedre i tekstmessig kvalitet.

Kristne barnesanger kan godt nevnes som et eget punkt. Også her er det mye å gripe fatt i. Kristne barnesanger formidler til tider eventyrbilder av Gud, og ikke virkelighetens og sannhetens Gud. En del sanger forenkler alt til det neste ugjenkjennelige, og stereotype forestillinger inkludert store kjønnsmessige forskjeller presenteres. Budskapet og innholdet i slike sanger kan også være noe tynt, hvis man framholder Bibelen som fasit for innholdet.

F. eks. kan denne søndagsskolesangen fungere som et eksempel:

Jeg er ei lita jente – Og jeg er en liten gutt.
Og jeg jeg vil ligne Daniel – Og jeg vil ligne Rut.
For Rut hun var så god og sann.
Og Daniel han var modig, han.
Jeg er ei lita jente – Og jeg er en liten gutt.

 

Kjønnsrollemønsteret i denne sangen har gått ut på dato og vel så det, synet og holdningene er veldig gammeldagse. Sangen legger opp til at gutter ensidig skal ha Daniel som sitt forbilde eller rollemodell, mens jentene skal se mot Rut. Gutter skal være modige, mens jenter skal være gode og sanne. Ikke helt i samsvar med slik vi tenker nå for tida rundt likestilling, likhet og individuelle forskjeller basert på andre forhold enn kjønn.

Moralen og etikken i enkelte sanger er så som så, og klasseskiller og masse penger framelskes. Blant annet har jeg “hengt meg opp” i barnesangen “Tre små tamburer“. Den ene tamburer frir til prinsessa, men han får henne først etter å ha betalt familien ved hennes far (kongen) rikelig i form av gull og sølv.

Enkelte barnesanger har et voldelig innhold inkludert krig, mens andre spiller på sex og utroskap. Noen klarer også å ilegge uskyldige barnesanger perverse elementer. Rett og slett finnes det masse rart innenfor kategorien barnesanger, enten i original versjon eller i korrigerte versjoner (tulleversjoner).

Han Ola (i Gudbrandsdalen)

Og han Ola, han gikk en tur oppi Gudbrandsdalen.
Og så plutselig så møtte han budeia sin far.

Å-å-å Håle-ra-ti-hi og håle-ra-ti-hå (lyd)
Håle-ra-ti-hi og håle-ra-ti-hå (lyd)
Håle-ra-ti-hi og håle-ra-ti-hå (lyd)
Håle-ra-ti-hi og hå

PANG! (Geværskudd mot Ola.)

 

Det som har fått meg til å tenke i disse baner om meningsløse og dårlige barnesanger har sammenheng med at det til tider blir “overdose” med Pudding-TV (og YouTube) privat. Minsten i vårt hus er svært glad i deres barnesanger, som egentlig er kjente og kjære barnesanger som de har “modernisert” musikalsk og med bruk av animasjonsfilmer. Flott at de moderniserer presentasjonsformene, men tekstene forblir selvsagt de samme “tradisjonelle”.

Pudding-TV (Odd Eagle Productions).

 

Etter “ufrivillig” å ha hørt på tekstene har jeg fått med meg noe av det dårlige innholdet, som folka bak Pudding-TV – Odd Eagle Productions – selvsagt ikke kan klandres for. Det er ikke dem som har skrevet tekstene til de tradisjonelle barnesangene som inngår i videoene.

Pudding-TV (Odd Eagle Productions). Fra videoen “Vi har ei gammal tante”, hvor gågata i Egersund har blitt benyttet som bakgrunn, speilvendt.

 

En del av barnesangene har arrangementer, melodi, rytme og tekst som setter seg fast i hjernen og hjernebarken. Gjentakelser er det ofte mye av. Barn liker gjerne barnesangene som jeg kategoriserer som “dårlige”, da sangene på tross av platt tekst kan være fintklingende regler, (eventuelt) rime og ha fengende melodier. Ikke alle barnesanger er noe særlig gode når det gjelder det musikalske (framføring inkludert bruken av instrumenter, tempo, rytme osv.) heller.

Det er lett å kritisere norske barnesanger, men det finnes også mye dårlig på det internasjonale markedet (utenlandsk språk). I hvert fall har jeg måttet lide meg gjennom noen dårlige sanger på engelsk via YouTube. YouTube blander også ofte inn dårlige svenske og danske barnesanger, selv om kategori norske barnesanger velges.

Mange barnesanger handler om dyr, hvor det også forekommer en del meningsløs og totalt urealistisk menneskeliggjøring av dyrene i sangtekstene. Dyr slik som bjørner, haier og alligatorer ufarliggjøres, og de oppfører seg svært så menneskelig. Rovdyrfaktene er helt fjernet.

Humoristisk vri på dette med barnesanger og deres tekstmessige innhold:

Sangnavn nevnt som må “forbys”, og noen momenter relatert til sangene:

  • Alle fugler (små de er): Alle fugler er ikke små.
  • Bjørnen sover: Kan bidra til unødig bjørnefrykt.
  • Bro, bro brille: Stjeler kulturen til fattige og undertrykte kannibaler.
  • En bussjåfør, en bussjåfør: Bussjåfører må være menn med godt humør.
  • Mikkel rev: Skaper urealistiske forventninger til Posten.

(Skrevet som en motreaksjon mot at foreldrene i Stavanger-skolen for noen år siden måtte velge hvilke julesanger barna deres fikk lov til å synge. “Problemet” var religiøst innhold i enkelte av sangene.)

Sanger som burde forbys i den norske skolen – langversjon

Jeg synes disse sangene burde forbys i den norske skole:

1) Alle fugler (små de er): Det er de jo slett ikke. Elevene bør få lære at det også finnes store fugler, som struts og pingvin. Jeg vil reservere meg mot denne sangen.

2) Bjørnen sover: Denne sangen begynner bra når den lærer barna at bjørnen sover og ikke er farlig. Men er det nødvendig skremme dem med at “man kan jo aldri være trygg”? Dette bidrar til unødig bjørnefrykt. Jeg reserverer meg.

3) Bro, bro brille: “Den som kommer aller sist, skal i den sorte gryte”. Kulturell appropriasjon på sitt verste. Nordmenn bør ikke stjele kulturen til fattige og undertrykte kannibaler. Jeg reserverer meg.

4) En bussjåfør, en bussjåfør: Tenk på vesle, mutte Andrea på syv år, som drømmer om å bli bussjåfør. Bør vi fortelle henne at bussjåfører må være menn, attpåtil menn med godt humør? Jeg reserverer meg.

5) Mikkel rev: “Skrev et brev, sendte det til månen”. Denne sangen skaper urealistiske forventninger til Posten, som allerede sliter mer enn nok med å levere til Bygde-Norge. Jeg reserverer meg.

6) Nede på stasjonen: Begynner også bra “STÅR alle togene så pent på rad” så sklir det ut “Mannen på lokomotivet sveiver på et håndtak. Tøff, tøff, tøff, tøff, TOGET GÅR.” Dette er utvilsomt villedende markedsføring som kan bekreftes av de som daglig pendler med # NSB. Jeg reserverer meg!!!

7) Ta den ring og la den vandre. Fra den ene til den andre.. -Rart det er mye skilsmisser? Jeg reserverer meg!

8) Slå på ring slå på ring, slå på hvem du vil, slå på kjæresten din om du vil, og den du slår på, slår du så hardt så hardt!! -Må si jeg syntes den er verst! Oppfordrer til vold! Jeg reserverer meg! ??

 

Heldigvis er tiden med barne-TV som lineær-TV en liten halvtime eller time til dagen til fastsatt klokkeslett over. Mange setter pris på dagens rikholdige tilbud hvor man selv kan bestemme tidspunkt og hva man vil se på via diverse strømmetjenester.

Her i denne artikkelen har jeg i hovedsak vært opptatt av sang og musikk rettet mot barn. Mye kunne også ha vært sagt om bøker (barnebøker), strømmetjenester, film og TV med barn og unge som målgruppe. Også her er det mye å gripe tak i. Dette får eventuelt bli en annen gang.

Selvsagt finnes det også masse platt musikk og sang rettet mot et voksent publikum. Ingen tvil om det. Dette blir heller ikke drøftet noe særlig i denne omgang.

Sang og musikk i seg selv er absolutt av det gode, både for barn og voksne. Slike ting kan både virke beroligende, stimulerende, utviklende og som terapi. Imidlertid skader det ikke med litt kvalitet. (Som voksen og kristen: Spar meg både for kirkeorgel / tradisjonell kirkemusikk og dårlig / platt lovsang. Selv kan jeg også styre min begeistring for country, jazz, blues, trekkspillmusikk, felegnikk, svensk dansemusikk, klassisk og opera, jf strømme-og Spotify-artikkel min.)

Min oppriktige mening: Jeg tenker at “til og med” barn trenger noen litt mer meningsfulle og innholdsrike barnesanger og tekster, tilpasset til sin utvikling og forståelsesramme. Sangene kan gjerne være morsomme, men likevel med et fornuftig innhold. Barna fortjener kvalitet! Det sies at populærmusikken – f. eks. popmusikken – har mye meningsløse tekster om overfladisk “kjærlighetskliss” m. m., men det er sannelig ikke bedre innenfor barnesangene. Ta barna seriøst og gi dem sanger med tekstmessig skikkelig innhold, selv om også noe meningsfull fantasi kan inngå.

Fokuset til denne artikkelen var på barnesangene og deres innholdsmessige kvalitet. Tilsvarende søkelys kunne definitivt ha blitt rettet mot barnebøker, barne-TV og barneserier via strømming (video). Også her er det stor grunn til å tro at det er meget variabel kvalitet. F. eks. Peppa Gris og den urealistiske menneskeliggjøringen av dyra i denne serien er noe irriterende å se og å høre på for min del. Og grøss og gru: Mange dårlig oversatte barnebøker.

Mange av våre kjente og kjære barnesanger holder forbausende lav innholdsmessig kvalitet. Innholdet kan være direkte meningsløst, eller det som presenteres er alt annet enn “sant” sett med dagens øyne. Jeg er usikker på om enkelte barnesanger er verdt bryet med å videreformidle som kulturarv til nye generasjoner.

Lenker:

Beslektet artikler her i bloggen – lenker:




Reklame i min blogg er ikke aktuelt!

Reklametilbud blogg.brr.no

Reklametilbud blogg.brr.no

Rett til konklusjonen: Reklame på mine nettsider og i min blogg, NEI TAKK! Å “forurense” min personlige blogg med betalt reklame, annonsering, sponsing og betalt produktplassering er totalt uaktuelt! Bloggen og øvrige nettsider tilhørende meg forblir reklamefrie soner!

Som skrevet tidligere vil aldri min blogg bli noe særlig populær. Til det skriver jeg om for sære og spesielle tema, og jeg er jo heller ingen ung kvinnelig rosablogger. Likevel fikk jeg nylig et tilbud om å ha reklame i min blogg (se skjermdump).

I “Om bloggen” har jeg skrevet følgende:

Enkelte bloggere regnes som “influensere” eller “påvirkere” (“influencers”). De er opinionsledere på sine områder og påvirker holdninger og handlinger hos sine lesere. Ofte driver de med reklame og produktplassering i sine blogger – mer eller mindre skjult – de er kjøpt og betalt av diverse merkevareleverandører. Min blogg er kjemisk fri for slikt!

Bloggen min er helt uten reklamefinansiering og/eller betalt produktplassering. Denne bloggen er et rent hobbyprosjekt som jeg ikke har noen som helst planer om å tjene penger på. Det er for meg et viktig poeng å kunne tilby en blogg uten irriterende og forstyrrende reklame. Da jeg drifter hele bloggen selv kan heller ingen aktør påtvinge meg ufrivillig reklame eller sponsing.

English: Paid advertisements, advertising, sponsorship and product placement in my blog and/or other of my websites are totally unwanted! Please do not contact me about “good deals” on such things.

Ser nå i etterkant at svaret jeg sendte i retur til reklametilbyder ikke akkurat var særlig høflig eller hyggelig:

TOTALT UAKTUELT! Ja takk til reklamefrie områder her i verden!

VENNLIGST SLETT MEG FRA UTSENDELSESLISTA AV MER SPAM FRA DITT SELSKAP.

 

Reklamepåvirkningen i samfunnet er stor. Greit å ha noen reklamefrie arenaer.

Reklame, nei takk!

Reklame, nei takk!

 

Nei takk til reklame – reklame forbudt!

English: Adverts and advertising + sponsorship + product placement in my blog and other web pages belonging to me is totally unwanted! It is and will be an advertising-free / ads-free zone. We are bombarded daily with influence, and then it might be okay to have some advertising-free arenas. There is no point in sending me “great deals” via email about advertising and sponsorship in my blog!

There is already far too much advertising and commercial influence in the society around us, and I do not want to contribute to more of this. We need some freezones from purchased influence.

No ads (No advertising) in my blog. Nei til reklame i min blogg!

 

Yet again:

No advertising in my blog!

 

Som jeg skrev på siden “Om bloggen“: Vi bombarderes daglig med påvirkning, kommunikasjon, informasjon, inntrykk, reklame, plakater/oppslag, useriøse henvendelser (pr. telefon, e-post og via sosiale medier), kommentarer inkludert hets og hat, politisk påvirkning, nyheter inkludert falske nyheter, aktive medier og journalistikk osv. Informasjonsstrømmen når oss både via TV, radio, Internett, aviser og ute i den virkelige verdenen. Pga. slike forhold er det greit med i hvert fall noen reklamefrie soner, hvor min blogg er en slik sone.

Jeg får rett som det er henvendelser via e-post om å inngå avtaler om reklame i min blogg. Ofte er det engelskspråklige henvendelser. Alle slike henvendelser blir gladelig ignorert.

Jeg gir gladelig avkall på reklameinntekter (dvs. penger) for å kunne holde min blogg reklamefri.

Reklametilbud: Usikker på hvilken del av “NEI TIL REKLAME” & sponsing slike ikke forstår!

 

Og nok et tilbud skrevet på engelsk, hvor det er ønsker om reklame på mine nettsider (brr.no) / blogg:

Reklame i blogg: Takk, men nei takk!

 

Sukk! Nytt tilbud om reklame på brr.no-nettsidene mottatt, hvor språket denne gangen var på norsk:

Nok et reklametilbud mottatt.

 

Har til og med i etterkant fått purring på svar, men jeg kommer neppe til å besvare henvendelsen. Reklame er som sagt ikke ønskelig for min del på mine nettsider.

Det har ingen som helst hensikt å ta kontakt med meg for å framsette “gode tilbud” om reklame / annonser / reklamebannere i min blogg. Totalt uaktuelt nå og for alltid!

Og nei: Kommentarer på engelsk hvor det reklameres for medisin-liknende produkter vil ALDRI bli publisert i min blogg. Disse slettes fortløpende uten å bli lagt ut (fanges opp av automatikken og blir merket som spam, for så å bli endelig slettet manuelt av meg)! Pornotjenester / pornotilbud sier jeg også totalt nei takk til!

Det har heller ingen hensikt i å prøve å selge meg Bitcoin eller annen kryptovaluta. Det interesserer meg absolutt ikke! Både via bloggen og via e-post ramler det inn med slike tilbud. All den dritten som mottas via e-post er irriterende.

Det har hendt at jeg har omtalt konkrete produkter, f. eks. dataprogrammer eller til og med bilmerke. Imidlertid har jeg i slike tilfeller egenhendig kjøpt og betalt for produktene uten å ha mottatt noen som helst form for sponsing fra leverandør. Selve bloggløsningen og temaet driver også med litt egenreklame i bunnteksten (Powered by Mantra & WordPress.), men for dette mottar jeg ingen økonomisk kompensasjon.

Bloggen kjøres fra et webhotell som jeg betaler for å nyttiggjøre meg av, og denne leverandøren kan heller ikke påtvinge meg reklame slik som enkelte gratistjenester (blogg.no osv.) gjør.

Så: Min blogg drives videre helt uten reklame, og helt på ikke-kommersiell basis! Mine meninger og kommunikasjon er ikke kjøpt og betalt av andre. Det er allerede alt for mye med reklame og kommersiell påvirkning i samfunnet rundt oss, og jeg ønsker ikke å bidra med mer slikt. Vi trenger virkelig noen frisoner fra kjøpt innflytelse og påvirkning!

Lenker:




1. mai – arbeidernes dag

Arbeidernes dag (1. mai)

Det er viktigere enn noen gang før å markere arbeidernes dag 1. mai, da mange av våre rettigheter innenfor arbeidslivet (delvis) er under angrep. Arbeidstakernes opparbeidede rettigheter er under press, ikke minst pga. dagens norske rikspolitikere (spesielt høyresiden), globaliseringen, makteliten, kriser og internasjonalt press fra EU. Et mindre trygt arbeidsliv hvor det blir vanskeligere å få seg faste stillinger og ok betingelser er lite ønskelig sett med mine øyne.

Arbeiderklassens internasjonale kampdag forbindes med fagbevegelsen og deres kamper og demonstrasjoner. Det har blitt kjempet for bedre arbeidsvilkår, innflytelse, solidaritet og likhet innenfor arbeidslivet. Framveksten av velferdsstaten har funnet sted parallelt og delvis på grunn av kampene. Ifølge LO er 1. mai: “Arbeiderbevegelsens kamp- og solidaritetsdag”.

I dag er de fleste av oss i Norge privilegerte med gode og ryddige arbeidsforhold. Vi har stort sett akseptabel lønn og forholdsvis korte arbeidsdager og gode permisjons- og ferieordninger. Stønadsordninger (velferdsgoder) slik som sykelønn må heller ikke glemmes, samt diverse andre trygdeordninger / NAV. Mange av oss nordmenn har det veldig bra, men vi klager likevel.

Arbeidernes fridag: 1. mai, arbeidernes dag eller arbeiderklassens internasjonale kampdag og demonstrasjonsdag. Offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. Fridag for folk flest som jobber “kontor-tid” (ikke turnus).

PS! Jeg har forut for 1. mai 2023 i hovedsak bare re-publisert dette innlegget. De store redigeringene eller tilføyelsene har ikke funnet sted (kun mindre tilpasninger). Imidlertid mener og tror jeg at det jeg tidligere har skrevet er dekkende for mitt syn på 1. mai arbeidernes dag.

Tradisjonelt har arbeiderbevegelsen feiret 1. mai med blant annet 1. mai tog/paroler (demonstrasjoner) bestående av faner og slagord på plakat. Torgmøter med taler og demonstrasjoner har også vært vanlig. De tradisjonelle markeringene er mange steder på vei til å forsvinne. For mange er 1. mai enkelt og greit en fridag som ikke betyr noe spesielt for den enkelte.

Kalender 2023, Norge. Kilde: https://www.timeanddate.no/.

 

Som kalenderen forteller: Arbeidernes dag – 1. mai 2023 – blir på en mandag.

Markering av 1. mai forbindes ofte med sosialisme og kommunisme. Arbeiderpartiet (Ap) og andre røde partier assosieres også med 1. mai, og likeså sterke bånd mot LO, arbeiderbevegelsen og arbeiderklassen (typisk industriarbeidere i “gamle” dager). Imidlertid har arbeiderbevegelsens mange kamper gitt gevinster til langt flere enn de nevnte gruppene. Ekte sosialister og kommunister er vel uansett en utrydningstruet rase i dagens samfunn. Takket være arbeiderbevegelsen og engasjementet rundt det 1. mai står for har mange arbeiderrettigheter som vi nyter godt av den dag i dag blitt oppnådd.

Hva er det med bøndene og 1. mai? For dem har arbeidernes dag tradisjonelt sett som oftest vært en helt ordinær arbeidsdag, helst en protestdag hvor f. eks. møkka skulle spres ut på jordene osv. Aldri stod de mer på med våronna enn akkurat på denne dagen. Bøndene har vel aldri identifisert seg med arbeiderne, og på mange måter har det vel vært et motsetningsforhold mellom disse to gruppene. (Ok. Det er IKKE ulovlig å bruke nevnte dag til jobbing, men det blir litt vel sutrete, protestpreget og demonstrativt det bøndene innimellom har drevet med.)

Norsk Bonde- og Småbrukarlag oppfordrer våren 2018 sine medlemmer til å droppe møkkspredningen og ta en pause i våronna 1. mai. Det oppfordres til å gå i tog i solidaritet i lag med andre, i kamp for likhet, rettferdighet og for å redusere forskjellene i samfunnet.

Ikke fan av fagorganisasjoner?

Ikke fan av fagorganisasjoner?

 

Markering av 1. mai kan være aktuelt for flere enn “kun” arbeidere på gulvet på en fabrikk. Arbeiderkampene oppigjennom historien påvirker den dag i dag alle oss yrkesaktive ansatte, gjennom bedre og mer rettferdige betingelser i arbeidslivet. Fagforeningene og deres mange kamper har gjort arbeidslivet mer levelig og rettferdig for oss vanlige mennesker. Fagorganisasjonene har blant annet bidratt i kampen for å få til lørdags- og søndagsfri, ferieordninger, rettferdig lønn, lønnsforhandlinger, overtidsbetaling, levelige arbeidstider, 7 1/2-8 timers arbeidsdager, trygdeordninger, velferdsgoder, tariffavtaler, medbestemmelsesrett, sterkt oppsigelsesvern, reduserte forskjeller, motarbeide sosial dumping, redusert arbeidslivskriminalitet og ivaretakelse av sikkerheten (HMS) for ansatte.

En del kristne er vel heller ikke så glade i 1. mai og arbeiderbevegelsen / fagorganisasjonene. Ikke så uvanlig at arbeiderbevegelsen får skylda for avkristningen og sekulariseringen av Norge blant enkelte kristne. Rendyrket sosialisme og kommunisme i sine reneste former er muligens i et motsetningsforhold til religion og kristentro, men jeg klarer ikke å se at dette er tilfelle for dagens arbeiderbevegelse og rødgrønn politisk side. Etter mitt syn kan også kristne trygt støtte opp rundt 1. mai og arbeiderklassens kamp. Arbeiderbevegelsen og kirka har faktisk en del fellesverdier, hvor blant annet følgende verdier kan nevnes: Fokus på solidaritet, fellesskapets betydning, rettferdighet og nestekjærlighet.

Kristne Arbeidere (logo).

 

Kristne, arbeidere og sosialdemokrati, ja. Det finnes faktisk et forbund som heter Kristne Arbeidere. De ble stiftet så tidlig som i 1939. Jeg har skrevet noen ord om denne stiftelsen i forbindelse med mitt nei til KrF-innlegg, i og med at min bestefar visstnok var aktiv både i Arbeiderpartiet og i Kristne Arbeidere – og helt sikkert feiret 1. mai – “selv om” han var en aktiv kristen. I den tida han levde var det ikke akkurat særlig akseptert å støtte arbeiderbevegelsen samtidig som man var en troende.

Flatraket – 1. mai

Markeringen av 1. mai 2018 på Flatraket: Jeg hengte ut balkongflagget for å markere 1. mai, men jeg var en av de få som gjorde dette. Så muligens kun 2-3 andre flagg blant de ca. 100 husstandene jeg har “kontroll” / oversyn over. Noen markering med samling eller tog var det selvsagt ikke her i denne lille bygda.

År 2019 er det enda verre! Utenom på det offentlige eldretunet har jeg ikke sett noen andre flagg i år enn mitt balkongflagg, men da regner jeg ikke med vimplene som enkelte har hengende ute store deler av året. Nå var ikke været det helt beste med yr i lufta, men dette er neppe noen hovedårsak til de få flaggene.

1. mai 2019 - Flatraket

1. mai 2019 – Flatraket

 

På 1. mai 2020 ble balkongflagget hengt ut noe før kl. 09.00. Ingen andre flagg kunne ses da jeg hang ut mitt flagg, så det kan se ut for at jeg får feiret i ensom majestet dette året også. Det er neppe lengre noen norsk verdi å feire arbeidernes dag. Korrigering: Utover dagen 1. mai 2020 ble det minst fem flagg å skue.

1. mai 2020 – Flatraket. Balkongflagget er på plass for å markere dagen.

 

År 2022 velger jeg å erklære rekord med antall flagg! Faktisk en god del flagg å se rundt i bygda. Selv har jeg ikke flaggstang, men balkongflagget har blitt hengt ut.

1. mai 2023 – Flatraket:

1. mai 2023 – arbeidernes dag – Flatraket.

Ca. 10 flagg å skue på arbeidernes dag 2023, hvor det er en kombinasjon av flaggstenger og balkongflagg. Imidlertid er det som vanlig mange som ikke har flagget ute og oppe på denne dagen.

Arbeidernes dag står ikke sterkt her, heller tvert imot. Selv om bygda har mange “vanlige” industriarbeidere blir ikke 1. mai feiret av “folk flest”. Arbeidernes dag oppfattes av enkelte som noen “kommunistiske” Arbeiderparti-greier som de slettes ikke vil ha noe med å gjøre.

Tidligere var mange av bygdas innbyggere en kombinasjon av bønder og fiskere. Nå er mange her i området industriarbeidere, oljearbeidere, mannskap på båter (fiske), sykepleiere, håndverkere, ingeniører osv. Tydeligvis ikke mange på Flatraket som identifiserer seg med arbeiderklassen og/eller arbeiderbevegelsen.

 

Jeg er lite begeistret for at partiet FrP prøver å framstå som arbeidernes parti, blant annet ved å holde 1. mai-taler enkelte steder. Jeg anser Fremskrittspartiet + andre blå partier som en stor trussel mot arbeidere og arbeideres opparbeide rettigheter. Fremskrittspartiet er definitivt ikke et parti for arbeidere og for dem som er opptatt av arbeidsrettigheter. Befri oss for FrP-ere og tilsvarende høyrekrefter som ikke unner arbeidstakerne en slik markerings- og kampdag.

Aktuell problemstilling i forbindelse med 1. mai 2018, hvor Sylvi Listhaug skulle holde 1. mai-tale i Drammen:

1. mai ikke for FrP

Kilde: Facebook-gruppa “RødGrønn allianse” (tidligere: “Vi som vil kaste Høyre/Frp/Venstre ved Stortingsvalget 2021!! #Valg2021” / “Vi som vil kaste Solberg-regjeringen ved valget 2021!”), adresse https://www.facebook.com/groups/Stortingsvalg2021/

Teksten er altså:

Året har 365 dager (366 hvert fjerde år).

1. mai.

De øvrige 364 dagene i året tilhører grovt sett: Kapitalister, markedsliberalister, spekulanter, velferdsprofittører, bedriver arbeidslivskriminalitet, økonomisk kriminalitet, de som vil av-finansiere og avvike velferdsstaten, avvikle trygghet for arbeidstakere i arbeidslivet mv

Sylvi Listhaug sier til dette at: «LO og Arbeiderpartiet eier ikke 1. mai». Sylvi Listhaug tolererer med andre ord ikke at en dag – bare en dag – i året tilhører arbeidstakere. Derfor vil Sylvi Listhaug invadere også den dagen – og holde tale i Drammen.

1. mai handler om «frihet, likhet og brorskap» for alle arbeidere – ikke om Sylvi Listhaug / Fremskrittspartiet og deres arbeiderfiendtlige politikk.

 

Framover blir det fortsatt mange kamper å kjempe for fag- og arbeiderbevegelsen, blant annet følgende kamper:

  • Å beholde mest mulig av dagens rettigheter (arbeidstid, lønnsbetingelser, andre rettigheter nedfelt i dagens tariffavtaler, pensjon osv.) i arbeidslivet.
  • Trygt arbeidsliv for alle, med trygge og forutsigbare arbeidsforhold.
  • Utfordringer og trusler mot arbeidslivet framover blir blant annet omstillinger, globalisering, robotisering og digitalisering.
  • Unngå økt arbeidsledighet.
  • Redusere den sosiale dumpingen.
  • Holde globaliseringen noenlunde i sjakk.
  • Ikke la den markedsliberal offensiven – kapitalismen – få ta helt overhånd.
  • Bekjempe den verste økonomiske skjevfordelingen i samfunnet mellom fattig og rik.
  • Kjempe mot høyrepopulisme, høyreekstremisme, netthets og hatefulle ytringer.
  • Likhet/fellesskap.
  • Stoppe velferdsprofitører.
  • Unngå i størst mulig grad utflagging av produksjon og arbeidsplasser.
  • Kjempe mot mer bruk av midlertidig ansettelse – midlertidighet og “prosjekstillinger” – på bekostning av fast ansatte osv. Innebærer blant annet kampen mot bemanningsbyråer, ufrivillige deltidsstillinger og nulltimers-kontrakter.
  • Pensjon fra første krone og gode sykelønnsordninger + andre trygdeordninger.
  • Fagforeningenes og arbeidernes rolle er fortsatt viktig.
  • Viktig å hegne om: Arbeidsfolks rettigheter, kampen mot urettferdighet, solidaritet, fellesskap, fred og frihet.

Kamp- og festdagen 1. mai

Normalt sett blir politikken til SV for “ekstrem” for meg, men i forbindelse med 1. mai 2019 kom jeg over et innlegg som jeg i stor grad må si meg enig i:

Fra innlegget vil jeg trekke fram følgende, noe omskrevet og ramset opp stikkordsmessig:

  • 1. mai innebærer at vi: Feirer det fineste med Norge, som er sterke fellesskap og små forskjeller.
  • Også en kampdag, nå når det fineste med Norge er truet. Kjemper for å bevare det.

Tegn i tiden med dagens regjering:

  • Forskjellene øker, utryggheten i arbeidslivet øker, de rike får stadig mer av kaka mens vi andre henger etter, velferdsstaten bygges ned.
  • Det kommende valget kan bli en verdikamp for velferd.
  • Kjempe mot deltidsstillinger, motarbeide løsarbeidersamfunnet, spille på lag med arbeidsfolket og ikke med velferdsprofitørene og kyniske bemanningsbyråer.
  • En god ide kunne ha vært å forby innleie og hive bemanningsbyråene ut av norsk arbeidsliv.
  • Kjempe mot sosial dumping.

Det vedkommende ikke sier noe særlig om er kampen for å beholde innarbeidede trygde- og stønadsordninger (arbeidsledighetstrygd, uføre, pensjon, AAP, sykepenger osv.). Det finnes dem som faller på utsiden av arbeidslivet i kortere eller lengre tid, og å gi disse vanlige folkene levelige kår er viktig.

Jeg tenker at vi vanlige arbeidere må kunne tåle ca. dagens skatte- og avgiftstrykk, men jeg mener samtidig at de rike godt kan bidra MYE mer til fellesskapet og velferdsstaten. Jeg begynner å bli lei av alle de lettelser etc. som kommer de rike til gode, mens vi andre skal flås til skinnet. Globaliseringen har også sin pris som ikke må glemmes.

Til ettertanke dette her, ja. (Se ellers min regjeringskritikk-artikkel for mer info. om slike ting.)


Viktige kampsaker eller paroler i Oslo 1. mai 2019, noe forkortet:

  • Nei til økte forskjeller, budsjettkutt og velferdsprofitører
  • Styrk tariffavtalene
  • Rettferdig omstilling
  • Hele og faste stillinger
  • Forby bemanningsbransjen
  • Ja til folkestyre og faglige rettigheter – Ut av EØS
  • Boliger for alle
  • Stans ny kald krig – Forby atomvåpen
  • Anerkjenn Palestina – Boikott Israel
  • Bekjemp høyreekstremisme og hatefulle ytringer
  • Gjenreis AFP, snu pensjonsreformen og styrk folketrygden
  • Likelønn

Kilder: “Fagforbundet: Lad opp til 1. mai” og “LO Oslo: LO i Oslos paroler og politiske grunnlag for 1. mai 2019“. Mange gode poeng!

 

LO har skrevet litt mer på sin hjemmeside om markeringen av 1. mai 2022:

Årets parole er altså frihet, demokrati og solidaritet. Russlands krigføring i Ukraina vil nok sette litt preg på årets markering. Imidlertid er det igjen muligheter å feire 1. mai fysisk igjen, etter to år med korona-restriksjoner som har medført hovedsakelig virtuelle markeringer.

År 2023: Årets 1. mai-parole ifølge LO er “Trygghet i fellesskap“. Kilde: LO Norge: 1. mai: Arbeiderbevegelsens kamp- og solidaritetsdag | Årets 1. mai-parole er “Trygghet i fellesskap”. Også en del å lese om 1. mai 2023 via denne lenken:

Når sant skal sies er jeg ingen storfan av LO (Landsorganisasjonen i Norge), Norges største hovedsammenslutning av arbeidstakere (26 fagforbund med til sammen 930 000 medlemmer). De drar sin likhetstenkning litt vel langt, og de har litt for nære bånd mot Arbeiderpartiet etter mitt syn. Selv er jeg fagorganisert, men ikke innenfor LO-systemet. Historisk sett har LO vært viktige forsvarere for arbeidstakernes rettigheter og de har vel tilnærmet “patent” på arbeidernes dag i Norge, men de blir i praksis litt for kommunistiske for min del.

Min fagorganisasjon skriver i forbindelse med 1. mai 2022 at markeringen omhandler: “Demokrati for alle. Frihet må aldri tas for gitt.” Og:

Som NITO skriver: “Fortsatt skjevheter – 1. mai er viktig: Det er fortsatt utfordringer i norsk og internasjonalt arbeidsliv. Selv i dag er det skjevheter her i landet, men utfordringene er betydelig større i andre deler av verden”

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sine kloke ord i forbindelse med 1. mai 2022:

Selv med min akademiske bakgrunn med høyere utdannelse anser jeg det som viktig med markeringen av arbeidernes dag. Til syvende og sist er jeg bare en simpel arbeider som ønsker meg ryddige og gode arbeidsvilkår. Jeg kommer ikke fra overklassen eller borgerklassen via arv heller.

17. mai-flagg i kryss (X) – 2 stk. norske flagg. Eventuelt 1. mai-flagg.

 

Bare for å få avklart dette nok en gang: Selv er jeg medlem av en fagforening (som tidligere nevnt: NITO), men det er ikke en LO-organisasjon / forbund. Jeg har skrevet litt mer om dette i en tidligere artikkel med tittelen “Hva er vitsen med høyere utdannelse?“.

I forbindelse med minneordene til min far i hans gravferd skrev jeg følgende om ham:

  • Diskuterte sjeldent (aldri!) politikk med ham.
  • Men: Han kunne finne på å spille av på 1. mai kassett med tale av Einar Gerhardsen på Internasjonalen (arbeiderbevegelsens sang).
  • Så: Han var nok i likhet med sin far Arbeiderparti-mann. (Men passiv.)

Har nok arvet litt fra ham angående mitt syn på 1. mai og arbeidernes dag.

Personlig pleier jeg ikke å delta aktivt i markeringer av 1. mai. Likevel anser jeg dagen som historisk interessante for oss vanlige arbeidere. Det er også fortsatt grunn til å kjempe videre for våres rettigheter. Jeg anser rett og slett arbeidernes dag som en viktige dag, selv om jeg ikke bidrar selv i feiringen. Markeringen av 1. mai er og blir i årene framover faktisk viktigere enn noensinne!

Lenker:

Til slutt:

https://www.facebook.com/Lilletinget/posts/1883206211979982

 

(Første gang: Publisert: 28. apr 2017 @ 18:38. Senere re-publisert.)




Irriterende (fantasiløs) reklame

Reklameskilt

Nok et aldri så lite I-landsproblem: Irriterende og dårlig reklame, det være seg på TV, radio, nettet eller i papirformat (aviser eller egen reklame).

Jeg undres av og til om reklamebyråene og reklameskaperne har gått helt tomme for gode og kreative ideer. Det er etter mitt syn mange dårlige, fantasiløse og irriterende reklamer og reklameinnslag. I en del tilfeller husker jeg ikke i det hele tatt hva det ble reklamert for, bare at det var en “teit” reklamesnutt. En del av reklamene gjentas også alt for ofte, og man blir møkka lei av å se reklamen gang på gang for uinteressante produkter.

Greit nok. Jeg kan ikke være i målgruppa for all reklame som sendes f. eks. på TV eller vises via YouTube, men det må da være måten på hvor store doser med dårlig og uinteressant reklame man må se på. I en del tilfeller er reklamen så “frastøtende” at jeg legger det på minnet at det og det produktet skal jeg ALDRI kjøpe, pga. den elendige reklamen som ble presentert knyttet opp mot produktet. (Jeg kan f. eks. ramse opp mange mobiltelefonabonnementer eller mobilselskaper jeg ALDRI vil bli kunde av!)

Joda, selvsagt er jeg fullt klar over at en del medier og nettsider lever av og er finansiert av reklame. Nå er både mange tjenester på TV, radio og på nettet reklamefinansiert. Det er reklameinntektene som gjør det mulig å holde hjulene i gang. En viss andel reklame må man akseptere, men det er greit hvis denne reklamen har en viss kvalitet. Irriterende, dårlige og gjentakende (monotone) reklamer gjør meg ikke særlig positiv til det som tilbys. Måten på å ødelegge titteropplevelsen (TV + nett) samt drukne gode programmer (TV) i dårlig reklame.

Pengespillreklame (bettingselskaper og casino-liknende tilbud) via kanaler som sender fra utlandet (og dermed unngår norsk lovverk) er og noe ekstremt irriterende greier. De representerer også umoralsk reklame i og med at man har ekstremt små vinnersjanser, hvor spilleselskapene tjener store summer på andres store pengeinnsatser og ulykke. Man kan spille seg fra gård og grunn via slike tjenester, og ikke minst pådra seg store og uhåndterlig inkassogjeld. Slike spill minner mistenkelig om pyramidespill, og de skaper avhengighet.

Blant annet en del radio- og TV-kanaler (TV 2, Discovery-kanalene, TV 3 osv.) og nettjenester lever av reklameinntektene, og dette må jeg selvsagt akseptere. Likevel kan det bli for mye av det gode, for gjentakende, for dårlig og for dominerende reklamebolker. Noe av reklamen oppleves mest som tilbud på svindel og snusk-produkter, som man ikke trenger. Og den umoralske pengespillreklamen har jeg allerede nevnt.

Det er veldig bra at det er forbud mot reklame for tobakk, snus og alkohol i Norge. Imidlertid har det vel nå i senere år blitt lov med politisk reklame, og denne oppmykningen er jeg ikke tilhenger av. Etter mitt syn kan vi veldig gjerne ha veldig strenge regler for reklame i Norge, og det BURDE ha vært lov og mulig å stoppe uønsket reklame fra utlandet også via TV-kanaler som har norskspråklige sendinger. Slettes ikke bare-bare det bombardementet for påvirkning vi hele tiden utsettes for!

Reklamen skal friste oss forbrukere til å kjøpe et produkt. Markedsførernes oppgave er å skape et behov som vi i utgangspunktet ikke har, eller eventuelt et behov som vi i utgangspunktet ikke visste at vi hadde. Reklamen skal gjøre oss interessert i produktet det reklameres for, og det store målet er jo at forbrukeren skal foreta en handel. Når en del av reklamen er direkte elendig er det slettes ikke sikkert at målet oppnås med reklamen eller PR-en (Public Relations). Markedsføring og reklame er enkelt og greit en kommunikasjonsprosess, hvor ikke alltid avsenderen treffer med sin valgte kommunikasjonsstrategi.

Reklameskilt / reklameskjermer i storbyer er også en måte for annonsering og påvirkning av oss forbrukere, med mål om å få oss til å kjøpe et produkt eller tjeneste.

 

Reklamen som presenteres bør stå i stil med produktet eller tjenesten som selges. Dette er ikke alltid tilfelle. Hvis sammenhengen mellom produktet som tilbys og reklamen som presenteres er lav vil ikke kommunikasjonen overfor forbrukeren fungere. Uærlige reklamer gagner forhåpentligvis ikke salget av produktet som tilbys. Villedende reklame kan være et problem.

Noe av reklamen lover mye mer enn det den kan holde om produktene som det blir reklamert for. Spesielt innenfor kosthold, helse og kosmetikk loves det mange fine ting med begrenset sannhetsgestalt. Reklamen krydres ofte også med fine oppdiktede ord og begreper for å beskrive produktenes innhold og fantastiske egenskaper. Virkeligheten blir forfinet.

En ting jeg slettes ikke liker er reklame for (utenlandske) spillselskaper (poker, veddemål/betting, casino osv.) og lugubre kredittkort-/forbrukslån-selskaper. Slike reklamer er rett og slett totalt usmakelige, i og med at selskapene bak lever av å få folk til å miste kontrollen over sine penger.

Telia-reklame sommeren 2020

Påminnelse til meg selv: Unngå kjøp av (flere) produkter fra Telia. (Uansett er deres mobildekning alt for dårlig her i distrikts-Norge til at det er aktuelt å velge dem på mobil.) Uffda, jeg er visstnok delvis kunde av dem allerede gjennom abonnement på Telia (Get) TV-pakke.

Tilbake til selve Telia og deres reklame: Deres reklamer på TV sommeren 2020 – hvor de introduserte den lite troverdige, oppdiktede dukkemannen og hverdagsforenkleren Terje Johnsen – må være ganske nær bunnen for elendig reklame. Jeg får helst helt avsmak for hele merkevaren Telia etter å ha sett reklamesnuttene.

Tror de har kuttet ut denne reklamen etter den tid. Og ellers er jeg ufrivillig Telia-kunde, i og med at Get TV har blitt til Telia TV.

 

Typisk er bruk av kjendiser i reklamen, og da blant annet for tvilsomme helseprodukter og spillselskaper. Blikkfanget med en kjendis i hovedrollen i en reklamefilm eller annen form for reklame kan fungere, men selv blir jeg noe irritert på at man må til med så simple triks for å få solgt et produkt. Jeg liker bedre reklamer hvor “vanlige” folk deltar.

En annen irriterende kategori er reklame for helsekost og kosttilskudd. Reklameskaperne får det til å høres ut for at produktene er livsnødvendige, og det brukes gjerne fine uttrykk og “eksperter” for å understreke budskapet. I virkeligheten er mange av disse produktene alt annet enn livsnødvendige, forutsatt at man har et noenlunde variert og balansert kosthold. Uansett er det ingen slike produkter som gjør folk udødelige. Ofte blir og produktene levert i form av dyre månedlige abonnementsløsninger.


Gamle reklameskilt, USA

Nei til reklame: Selv har jeg reservert meg mot reklame både via posten (ved offisielt nei til reklame-klistermerke på postkassa, nei takk til uadressert reklame / reservasjon mot uadressert reklame) og via telefon (Brønnøysundregistrene, reservasjon mot telefonsalg og adressert reklame). I hovedsak blir dette respektert, med noen få unntak. Alt i alt er ikke disse kanalene de største problemene når det gjelder reklame. Det som er litt mer irriterende er alle slags reklame-innstikk / vedlegg i aviser og blader jeg abonnerer på.

E-posten lever sitt eget liv med all sin søppelpost (“spam”). Der kommer det innimellom en god del useriøse e-poster og tilbud for svært tvilsomme produkter og tjenester. Imidlertid blir relativt mye tolket som useriøs e-post av e-post-programmet, og jeg er kjapp med å slette det som havner i uønsket-mappa uten å bruke masse tid og energi på det.

Noe av det samme gjelder bloggen min, hvor det ofte prøves på å få lagt inn useriøse kommentarer med reklame for tvilsomme produkter. Både dette at moderering er slått på samt anti-spam-løsninger benyttes stopper det meste fra å bli publisert offentlig ut på Internett.

Sosiale medier, nettsider og reklame er verdt noen ord. Der bedrives det reneste “forfølgelsesvanviddet” via “cookies” etc. Hvis man har søkt på et produkt en gang, kan man i lange tider etterpå bli plaget med reklame for dette produktet eller produktkategorien. I mellomtiden kan man for lengst ha handlet eller kjøpt produktet, eller forkastet det som uinteressant. Hvis det f. eks. er noen Ecco sko man har sett på og deretter bestilt, har det lite for seg å få reklame for samme produkt dagevis framover. Man trenger ikke mer enn det ene kjøpte skoparet!

YouTube sin reklame bør nevnes. Midt mellom barneprogrammer kan det plutselig komme skremmende “voksenreklame” som på ingen måter er egnet for barn. Det virker ikke som om YouTube har noen som helst kontroll med hva slags reklame som vises i forhold til innholdet som avspilles.

Innenfor TV benyttes både sponsing av sendinger/programmer og produktplassering. På denne måten blir reklamen mer skjult, men hensikten er selvsagt også her å påvirke oss som forbrukere. Det ønskes at salg og kjøp, dvs. omsetning, skal finne sted. Normalt sett har annonsørene en baktanke med å bruke penger på reklame, de driver normalt sett ikke med veldedighet. Det har også vært noen kritikkverdige tilfeller der det redaksjonelle og reklamen/annonseringen har vært sauset sammen til litt av en smørje uten klare skillelinjer.

TV-reklamene og reklamepausene kan være irriterende pga. sine avbrudd av programmer og ikke minst pga. den store mengden og den stadige repetisjonen av de samme dårlige reklamene. Det er også irriterende at volumet på lyd ofte økes i reklamepausene kontra i de vanlige TV-sendingene.

Nå med dårlige økonomisk tider for mange (stor prisstigning og høyere inflasjon enn vi har vært vant med) blir reklamen enda dårligere og mer irriterende, hvor det spilles på mulighetene for å handle billig og spare penger. Spesielt er det en del reklame fra enkelte lavpriskjeder dagligvare som virkelig er dårlig.

Grunnleggende markedsføring

Fra tiden på skolebenken husker jeg at vi lærte om de 4 (fire) P-ene (grunnleggende modell eller tankegang) innenfor markedsføring:

  • Produkt
  • Pris
  • Plass
  • Påvirkning / promotering

Spesielt siste punkt er jeg litt opptatt av. Markedsføring går mye på kommunikasjon og påvirkning, hvor markedsføringen (PR, reklame) skal bidra til å skape og/eller dekke et behov. Til tider kan det oppstå gruppepress, sosialt press, statusjag og et “ønske” om å følge med i tiden.


Spredningsmodellen eller diffusjonsprosessen kan også dras inn her. Forbrukerne kan deles i fem grupper etter hvor kjappe de er til å ta i bruk nye produkter og produkt-innovasjoner. De fem forbrukergruppene er:

  • Innovatører
  • Tidlige brukere
  • Tidlig majoritet
  • Sen majoritet
  • Etternølere

Fordelingen ser ut som en standard kurve for normalfordeling (Gauss-kurve). Tidlig og sen majoritet er normalt sammenlagt på over 60 % (nærmere 70 %). Enkelte liker å være tidlig ute med å ta i bruk nye ting og produkter, og få ønsker å være de trege etternølerne. Markedsførerne og PR-byråene vet å trykke på de riktige knappene (ren psykologi og kunnskaper om forbrukeradferd) for å få oss til å gjøre de “rette” (ønskede) valgene. Via påvirkning blir en del produkter for må-ha-produkter.

 

Enkelte rosabloggere har blitt kritisert for å blande sammen “redaksjonelle innlegg” og sponsede/reklamefinansierte omtaler/innlegg. Konkrete produktomtaler som er finansiert eller sponset av produsenten eller leverandøren blir ikke objektive omtaler, og når det ikke en gang opplyses om sponsingen blir det hele meget useriøst og kritikkverdig.

Ellers er vel mange nordmenn relativt lettlurte. Hvis det er snakk om salg og kampanjer lar vi oss fort lokke, selv om slettes ikke alle lokketilbud er så gode som de utgir seg for å være. Priser som vi tror er gode kan få oss til å ta kjappe kjøpsbeslutninger og la oss bli lokket av reklamen og tilbudene som presenteres. Til tider går kredittkortene seg varme for enkelte nordmenn. Kampanjer slik som Black Friday (svartfredag) for for meg bare nok et irritasjonsmoment i hverdagen.

Reklame, salg og markedsføring + kjøp / omsetning…

 

Innenfor TV utdeles det hvert år en publikumspris for beste reklamefilm vist på de kommersielle TV-kanalene i Norge. Prisen kalles for “Gullfisken”. Det er publikum i form av TV-seere som stemmer fram sin favoritt, og det er en jury på forhold som har plukket fram de tolv nominerte reklamefilmene. Vinnerne pleier å være ok reklamefilmer, men det finnes mange dårlige reklamer som aldri blir nominert til “Gullfisken”.

Nei takk til reklame – reklame forbudt!

 

En person som har lagt inn kommentar til denne artikkelen taler varmt for Adblock Plus for å slippe unna mye av reklamen. Å bruke slike løsninger har jeg vel ikke helt sansen for, da jeg nesten anser det som umoralsk. Det er som nevnt reklamen mange nettsider lever av, og jeg vil ikke bidra til å ta bort deres inntektsgrunnlag. Imidlertid tenker jeg mange medier og nettsider BURDE ha tenkt litt mer gjennom rundt hva slags reklame de slipper til og ikke minst utformingen av reklamen.

No ads (No advertising). Nei til reklame i min blogg!

 

Når det gjelder e-post derimot er det vel helst et “must” å ha filtre for å grovsortere bort det aller meste og verste av useriøse e-poster. Her er det IKKE jeg som har bedt om å få dritten tilsendt, så jeg har ingen som helst sympati med dem som tilbyr sine tjenester på en slik useriøs måte.

Reklame er et nødvendig onde for å få finansiert alt fra radio, TV, nettsider og til aviser. Man har ikke annet valg enn å akseptere reklamen i seg selv, men det må være lov til å være litt kritisk til kvaliteten på en del av reklamen. Ikke all reklame er det noen grunn til å være stolt over. Enkelte reklamebyråer og reklameskapere leverer fra seg etter min mening en del små-dårlige sluttprodukter hvor grunntanken eller ideen + kreativiteten er heller fraværende eller dårlig.

PS! Denne bloggen er 100 % fri for reklamefinansiering og sponsing, jf. bloggens personvernerklæring.

Lenker:




Kjepphøye eiere av 4WD/AWD-biler

SUV med 4WD/AWD. Tilfeldigvis en BMW som illustrasjonsfoto.

Jeg har aldri hatt noe særlig sans for den gjennomsnittlige bileier av biler med firehjulsdrift / firehjulstrekk (4WD, 4X4, AWD). Ofte er slike personer høye på seg selv, sin bilkjøring og ikke minst på alt det deres bil kan mestre av krevende situasjoner i trafikken. Det virker som om enkelte tror at firehjulstrekk løser alt av alle tenkelige og utenkelige problemer.

Spesielt finnes det en del eiere av dyrere SUV-modeller som oppfører seg som om de er udødelige i trafikken. Med sin kvasse kjøring skaper de farlige trafikksituasjoner både for seg selv og andre medtrafikanter som de treffer på sin vei.

I forbindelse med dette temaet var det greit å få sannheten servert: Biler med firehjulstrekk har 20-30 % høyere risiko for ulykker på is og snø i forhold til bilene til vanlige  “fattigfolk” med kun tohjulstrekk.

Fra en artikkel publisert av NRK Vestfold og Telemark gjengir jeg følgende tre sitater:

  • – Det folk kanskje ikke er bevisste på, er at det er mye høyere risiko for utforkjøringsulykker på glatt føre med firehjulstrekk, sier fagsjef i NAF trafikktrening, Morten Fransrud.
  • En studie utført av det svenske forsikringsselskapet Folksam har en klar konklusjon; biler med firehjulstrekk har 20–30 prosent høyere risiko for ulykker på is og snø.
  • NAFs bilbergere opplever at firehjulstrekkere havner lenger ut i skauen enn tohjulstrekkere.

Tittelen på selve artikkelen er: “Høyest risiko med firehjulstrekk på glatta | Firehjulstrekk kan gi en falsk trygghet.”

Vei og bil

PS! Det finnes også selvsagt fornuftige 4WD/AWD-eiere, som ikke bare er opptatt av å “brife” og å vise seg fram. F. eks. anser jeg det ikke akkurat som et statussymbol å eie en enklere Toyota, Subaru, Hyundai/Kia eller “Lada” (les: Suzuki) med firehjulstrekk. Tenker mer på eiere med dyrere biler slik som BMW, Mercedes, Volvo, Porsche, Audi, Tesla osv.

Begrepet MENINGSLØSE børstraktorer kan dras inn. Opprinnelig ble begrepet benyttet overfor biler av typen Mercedes-Benz G-klasse / GL (Mercedes Geländewagen). Store kjempe-SUV-er og sosse-SUV-er med firehjulstrekk og høy framkommelighet som aldri fikk hilse på terrengkjøring, selv om de teoretisk sett skal støtte slik bruk (ulendt terreng). Store SUV-er av typen Range Rover, Audi og BMW kan også tillegges denne klassen, og kanskje også elbilen Tesla Model X.

Subaru, ja. Dette merket har tidligere hatt noen modeller hvor firehjulstrekk har vært det eneste positive (?) med hele bilen. Kjørekomfort og utstyr har blitt ofret for å få presset inn 4WD til en akseptabel pris.

Biler med firehjulstrekk er selvsagt ikke dårligere enn andre biler på glatta, heller tvert imot. Problemet er sjåførene og deres “hønsehjerner”. En del bedriver uvettig og uansvarlig kjøring (kjører for fort osv.) på glatta i den tro at AWD/4WD (og andre elektronikk- og sikkerhetssystemer) redder samtlige situasjoner som måtte oppstå. Det svakeste leddet er nok en gang mennesket som sitter bak rattet og vedkommende sine vurderinger og handlinger.

Ellers er visstnok ikke 4WD (4×4, i utgangspunktet kontinuerlig drift på alle fire hjul) og AWD (All Wheel Drive, har ikke kontinuerlig drift på alle fire hjul) helt det samme. Teknologien og teknikken har jeg ingen interesse av eller kompetanse til å gå inn i. Dette med firehjulstrekk er ingen lett sak, nei.

Registrerer at mange av de toneangivende bilmerkene har hver sine systemer for slikt (firehjulstrekk), med noen særegenheter. F. eks. Volkswagen (VW) har 4Motion, som er det registrert varemerke for deres firehjulstrekks-system, og Mercedes-Benz sitt system heter 4Matic. Tror jeg enkelt og greit henviser til Wikipedia og artikkelen firehjulsdrift for mer omfattende oversikt og detaljer.

Hybrid og AWD-i-logoer hentet fra en Toyota Yaris Cross.

 

Ofte er det ikke “bare” firehjulstrekk som gjelder. I tillegg skal det gjerne være store og fine biler, og da gjerne av typen SUV (SUV: Sport Utility Vehicle, på norsk sport- og nyttekjøretøy). Fint skal det være, og man skal ha en bil som fungerer som et statussymbol. Å ha en bil som nesten er en jeep for å kjøre rundt i storbyen har vel strengt tatt lite for seg.

Selv har jeg i mange år kjørt bil med tohjulstrekk (forhjulsdrift) og piggfrie vinterdekk, og jeg har vært godt fornøyd med denne kombinasjonen. Fram til nå nylig har jeg vært klar på følgende: Jeg ønsker meg ikke noen bil med firehjulstrekk. Jeg bor ikke slik til at jeg trenger det, og jeg har heller ingen hytte langt inne på fjellet. Dessuten innebærer 4WD enda mer mekanikk og elektronikk i bilen, og desto større muligheter for store regninger fra verkstedet når ting “klikker” eller går i stykker. Firehjulstrekk kan gi bedre framdrift spesielt oppover bakker, men det løser ikke problemene med glatte og sleipe veier og svinger som man kan gli ut av. Men der har jeg ramlet, ja! Mer om dette etter hvert!

Nå er slike nymotens biler som de vi selv har utstyrt med masse teknologi som gjør det enklere enn noen gang å kjøre på glatte veier. Våre to biler har både blokkeringsfrie bremser med antispinnsystem og stabilitetskontroll. Eller for å bruke de tekniske begrepene: ABS (fra tysk: AntiBlockierSystem), TRC (TRaction Control System) og VSC (Vehicle Stability Control). Alle disse teknologiene gjør framkommeligheten betydelig bedre og tryggere enn i “gamle dager”, selv om våre biler kun drar på sine to forhjul.

Muligens jeg snubler og faller her

Nå har jeg skrevet et innlegg som virker som et angrep på dem som eier bilder med 4WD / AWD. Nå skal man ikke se helt bort fra at jeg faller selv her og går for en bil med firehjulstrekk. Lenge leve dobbeltmoralen og brutte prinsipper!

Jeg lurer rett og slett på om jeg skal gå for en Toyota Yaris Cross (med AWD-i, bensin / hybrid) så snart de kommer på markedet. Og ja: Jeg har lagt inn en slik uforpliktende reservasjon på en slik bil.

Med det dårlige veivedlikeholdet det er rundt her jeg bor er det snart et “must” å ha en SUV-liknende biler til å kjøre rundt på de humpete og hullete veiene. Og AWD er helst også en nødvendighet for å ta seg fram på vinterveier hvor vintervedlikeholdet (snørydding, brøyting, strøing osv.) svikter. Imidlertid er jeg slettes ikke klar for elbil ennå!

Oppdatering pr. juli 2021:

Når dette skrives har jeg faktisk lagt inn en konkret bestilling på en slik bil, via privatleie 4 år (leasing). Sannsynligvis blir det siste bilen med bensinmotor heri gården! Slik vil bilen bli seende ut:

Toyota Yaris Cross. Bildekilde: https://www.toyota.no/

Det er avbildet farge og modell / utstyrsgrad jeg har lagt inn bestilling på. Forventet levering november/desember 2021. Så ja, jeg faller! Etter å ha kritisert dem som velger å gå for firehjulstrekk ender jeg selv opp med en bil som har AWD.

Min egen Toyota Yaris Cross, levert 26.11.2021.

 

Pr. 26.11.2021 har jeg tatt i bruk Yaris Cross-bilen med firehjulstrekk (AWD-i). Så da har jeg virkelig ramlet i salaten og brutt med tidligere prinsipper! Og med “steinglatte” veier og dårlig vintervedlikehold desember 2021 og januar 2022 har virkelig drift på alle de fire hjulene vært alfa og omega for fremkommeligheten (bakkene oppover)!

OK, bilen har firehjulstrekk, men det er strengt tatt ikke en ekte SUV. Det er snakk om en enklere crossover, så sånt sett har muligens kanskje ikke mitt fall vært så stort. Når jeg her kritiserer eiere av biler med firehjulstrekk tenker jeg hovedsakelig på biler som er langt større (ekte SUV-er), luksuriøse og dyrere enn den bilen jeg nå er i besittelse av.

Sommeren 2022: Muligens blir det nok et fall! Jeg vurderer seriøst å gå til anskaffelse (via privatleie) en Toyota Corolla Cross med AWD-I, i tillegg til Yaris Cross-en (bytter da ut vår Toyota Auris stasjonsvogn 2018-modell). I så tilfelle blir dette først i slutten av dette året (2022) eller over i år 2023. Elektrisk bil / elbil står jeg over i denne omgang, men om noen år er det neppe andre muligheter enn å gå for dette. Mer om disse tingene i mitt andre innlegg. (Ja, Toyota Corolla Cross med AWD-I er i bestilling pr. september/oktober 2022. Forventet leveranse første kvartal 2023. 10. januar 2023 fikk jeg bilen i hende!)

Våre biler medio januar 2023:

Våre Toyota-biler pr. medio januar 2023, Toyota Yaris Cross og Toyota Corolla Cross, begge utstyrt med AWD-i.

 

Elbiler – det være seg 2WD eller 4WD/AWD – har sine utfordringer knyttet til glatte vinterveier. Se lenke nedenfor relatert til regenerering av strøm som potensielt kan gi skumle situasjoner. En helt annen ting: Eiere av dyre elbiler ofte vel så kjepphøye og eplekjekke som eiere av luksuriøse SUV-er og 4WD-biler. Selv sier jeg foreløpig nei takk til elbil!

Jeg betviler selvsagt ikke at framkommeligheten oppover såpeglatte bakker og på dårlige skogsveier blir bedre med trekk på alle fire hjulene kontra trekk på kun to. Imidlertid gir ikke firehjulstrekk gevinster på framkommeligheten og trafikksikkerheten nedover bakker eller bortover flate strekk med mange svinger. Når man også velger å kjøre råere pga. sin store tiltro til bilen kan det fort ende galt.

Lenker:




Radioteknologien DAB, et feilgrep?

Radio og DAB

Er Norges store satsing på kringkastingsteknologien DAB (Digital Audio Broadcasting) et massivt (klassisk) feilgrep? Det kan i hvert fall virke som om det er snakk om en dyr, dårlig og gammeldags teknologisatsing (lite framtidsrettet!) som gir oss kunder (les: radiolyttere) vel så mange problemer som fordeler. DAB er desidert ikke framtidens måte å formidle radiosendinger på.

FM-nettet er skrudd av for riksdekkende radio (2017), og det er DAB+ som gjelder. (Midlertidige unntak for nærradioer / lokalradioer som ennå har lov til å sende via FM.) Det er neppe særlig realistisk å få reversert dette valget nå. Likevel er jeg fortsatt små-skeptisk til hele DAB-teknologien. Alt har blitt satset på en hest, dvs. på DAB, mens FM har blitt tatt ut av bruk til riksdekkende radiosendinger / radioriksdekning (kringkastingsplattform for radio via eteren).

Nei, DAB (DAB+) framstår så absolutt ikke som “fremtidens radio” / “framtidens radio”. Den kraftige reduksjonen i lyttertall som har inntruffet i forbindelse med DAB-overgangen viser at radioen mer eller mindre er døende “takket være” blant annet omleggingen til DAB. Radio framstår nå som et “oldis-fenomen”, hvor hovedsakelig kun eldre mennesker lytter på radio. Forkjemperne for DAB fikk innført et produkt som det ikke var noe stort behov for.

Digitalisering er “in” i tiden, men når det gjelder DAB kom en eventuell overgang alt for seint. Andre og bedre teknologier har egentlig medført at DAB var utgått på dato allerede før det ble full-innført i Norge. Dessuten viste det seg vanskelig å få til fullgod dekning i et topografi-komplisert land (fjorder, fjell, knauser, kupert terreng, dalsøkk, vidder, tunneler, grisgrendt bebyggelse, fjordarmer osv.) som Norge. Innføring av ny teknologi kan være fint og flott det, men DAB var allerede avleggs og gammeldags på tidspunktet for innføring / utrulling.

Opprinnelig DAB-teknologi er en teknologi utviklet på 1980-tallet, og som først ble tatt i bruk på midten av 1990-tallet. DAB+ – som Norge benytter seg av – ble lansert internasjonalt i år 2007. Når dette skrives har teknologien for lengst passert 15 års alder. Innenfor teknologiens verden er 15 år masse (faktisk flere generasjoner)! Det er altså snakk om en steingammel og avleggs teknologi – for lengst utgått på dato – på alle måter.

DAB er dyrt, dårlig og lite framtidsrettet, og noen få store aktører har fått prege og styre hele showet. Det er vel tilnærmet – på riksplan – et oligopol (ikke-fullkommen konkurranse) mellom aktørene Bauer Media Group, Viaplay Group AB (inntil 2022 Nordic Entertainment Group – NENT Group) og NRK. Mindre lokalradioer har neppe økonomi (nytt senderutstyr, oppgradering av studioutstyr, konsesjon osv.) til å gå over til å sende via DAB (lokalradioblokka).

Spørsmålet jeg innledet med gir jeg vel neppe noe helt klart og tydelig svar på i fortsettelsen. Dette blir mer en artikkel hvor jeg undres over valget som har blitt foretatt her i landet av radioteknologi. Alt har blitt satset på en noe tvilsomme hest som heter DAB. Korrigerer meg selv her med ubestridelige fakta: Ja, å satse alt på DAB når det gjelder radio var og er et stort feilgrep! (Metaforisk: Å legge alle eggene i samme kurv er sjeldent lurt!)

Oppdatering: Engasjementet mitt mot DAB har dabbet av. Jeg har vel mer eller mindre kapitulert, og dessuten har jeg noe motvillig uansett tatt den dårlige teknologien i bruk. Gjort er gjort her i Norge (omleggingen har blitt foretatt / gjennomført), og det er nå for seint å angre. Imidlertid blir det lyttet lite til radio privat, og andre “kanaler” for lyd benyttes i stedet.

Innvendinger og drøftelser rundt DAB 📻

Dårlig DAB-dekning Flatraket

Noen stikkordsmessige innvendinger mot DAB:

  • Muligens en totalt meningsløs oppgradering, innføringen kommer alt for seint. DAB-teknologien var allerede gammeldags og avdanket teknologi da den ble innført. Snakk om å gå baklengs inn i framtiden med gammeldags teknologi.
  • Nettradio og strømming + podcasts er allerede oppfunnet, noe som på sikt gir lite behov for primitiv digitalradio.
  • Oppgraderingen har gitt nasjonen Norge en milliardregning. Disse pengene kunne ha vært benyttet på noe mer fornuftig, f. eks. utbygging av bredbånd og mobilnett i distrikts-Norge.
  • Å lage et nasjonalt enveis kringkastingsnett er gammeldags tankegang.
  • DAB er en (minst) 20 års gammel utdatert teknologi.
  • Mange forbrukere har måttet bytte ut alle sine radioapparater, og de har totalt sett brukt store pengesummer på kjøp av nye radioer/radioapparater for å kunne ta inn DAB-signalene/sendingene.
  • De som var tidlig ute med å få seg radioer som støttet DAB har gjerne måttet skifte ut radioene (lurt, ført bak lyset) enda en gang. Nå er det DAB+ som gjelder og ikke opprinnelig DAB.
  • Digitaliseringen har bidratt til at radio har mistet mange lyttere. (Lyttertallene stuper på radio for tiden, noe pga. digitaliseringen og noe pga. andre “ting i tiden”.)
  • En undersøkelse viser at lokalradiolyttingen har økt med 20 % fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2017. Samtidig har den totale radiolyttingen falt betraktelig, og spesielt NRK går en god del tilbake. Det digitale radioskiftet kan gis en del av skylda for denne endringen. Spesielt mange unge har kuttet ut radio.
  • Lyden på DAB er så som så. Man slipper “skurringen”, men lyden bærer preg av å være sterkt komprimert. På en kjøkkenradio kan lyden bli grei nok, men på et HiFi-anlegg av bedre type blir lydopplevelsen av DAB-signalene en heller pinlig affære. Med dårlig radiodekning er ikke “klippe-lydene” på DAB noe særlig å høre på. Den dårlige lydkvaliteten har ført til at enkelte hevder at forkortelsen DAB står for “Dårlig Audio Behandling”.
  • DAB-systemet er ganske så binært (strømmer med 1-ere og 0-ere), dvs. i praksis veksling mellom de to tilstandene lyd og ikke-lyd. Med tradisjonell FM fikk man gjerne noe skurring og sus når dekningen var dårlig, men likevel forsvant ikke hele radiolyden slik som den kan gjøre med DAB. Akkurat dette med totalt fravær av lyd hvis DAB-dekningen er noe dårlig er jo ingen forbedring fra tidligere (FM-nettet).
  • Norge er ganske så alene i klassen som har valgt å slukke FM-nettet helt. FM og DAB kunne ha levd side om side med hverandre som likeverdige riksdekkende systemer i mange år, men slik ble det ikke.
  • Heller ikke så veldig mange land i verden som har valgt å satse så stort på utbygging av DAB/DAB+ som Norge. Vi nordmenn i Norge er rare, og velger støtt og stadig å gå våre egne ensomme veier uten å lytte til råd fra andre nasjoner!
  • DAB gir dårlig reell dekning. De teoretiske dekningskartene (ren matematikk!) som er tegnet opp stemmer gjerne dårlig med virkeligheten. Opplevd dekningsgrad er langt lavere enn kartene viser. Spesielt her på Vestlandet med fjorder, fjell og daler er det store lokale utfordringer.
  • Pga. frekvensene som benyttes (høyere frekvenser enn FM) blir rekkevidden lavere enn for FM, forutsatt samme antall sendere og tilsvarende sendereffekt.
  • Enkelte mener at Stortinget ble ført bak lyset av et overivrig NRK (mafiavirksomhet, konspirasjonsteori, korrupsjon eller sannhet?), som allerede hadde satset store penger på teknologien, når beslutningen om massiv videre satsing på DAB og slukking av FM ble tatt.
  • Innføringen av DAB kan hevdes å være en gigantisk tabbe. Stortinget ble ført bak lyset og stolte blindt på forsikringene fra NRK, Digitalradio Norge og Kulturdepartementet om at overgangen til DAB og vraking av FM ville tjene fellesskapets beste.
  • Forbrukerne blir tvunget over på ny teknologi som de strengt tatt ikke har etterspurt.
  • I utgangspunktet er jeg skeptisk og avvisende til å støtte opp under konspirasjonsteorier, men hele innføringen av DAB minner likevel mye om en konspirasjon mot det norske folket med støtte fra myndighetene og en bemidlet elite.
  • Å måtte kaste fullt brukbare FM-radioer er ikke direkte miljøvennlig heller, selv om mye av EE-avfallet som radioer representerer kan gjenvinnes. Det spørs også om hvor god holdbarheten er på alle de billige DAB-radioer som nå selges. Det kan bli en del bruk og kast.
  • Gamle radioer var jo bygget som de reneste møblene (god estetikk, pyntegjenstander), inkludert ekstremt god holdbarhet/levetid på radiodelen. Dagens plastskrammel fra Asia er neppe så holdbare enheter.
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har uttrykt bekymring for at enheter i DAB-nettverket kan være sårbare for hackerangrep.
  • DAB-radioer er mer strømkrevende enn FM-radioer. Spesielt kan dette ha litt betydning for radioer som går på batterier, og hvor det støtt og stadig må kjøpes inn nye og kassere brukte batterier. DAB er muligens langt fra den beste teknologien for preppere (strømkrevende, kompleks teknologi, dekningsmessige utfordringer osv.).
  • Et lite irritasjonsmoment der jeg bor og jobber er alle DAB-utfallene på flere minutter ved den minste antydning til strømblink i strømnettet.
  • DAB-radioer kan ta fyr og brenne, og dette kan selvsagt også påføre hus og bygninger store skader. Blant annet har det oppstått noen branner med Pinell Go radioer, men også andre merker og modeller kan være i faresonen pga. dårlig produktkvalitet/feilproduksjoner. Det er radioer med dårlige batterier (produksjonsfeil) som er utsatt for brann- og eksplosjonsfare.
  • Jeg har forstått det slik at det er noe vanskelig å finne gode hørselsvern med innebygd DAB-radio på markedet. Ofte spiser den innebygde DAB-radioen svært mye batteri (kort driftstid), og et annet problem er utfall av radiosignalene. I mange industribygg skal man ikke gå så veldig langt inn i bygningsmassen før radiosignalene er fraværende når det gjelder DAB.
  • Digitaliseringen (DABifiseringen) er i realiteten kroken på døra for en del nærradioer/lokalradioer. Store investeringer må til for å komme i gang med radiosendinger via DAB. (Nå har riktignok en del nærradioer/lokalradioer, utenom i de store byene, fått lov i noen år til å bruke FM til sine radiosendinger.)
  • LED-lyspærer/belysning kan i enkelte tilfeller “slå ut” mottak av DAB-signaler. Elektrisk støy generelt kan fort “ødelegge” DAB-signalene, noe som ikke var et så stort problem med FM.

DAB=Dead Audio Broadcasting

Og momentlista fortsetter:

  • Tvangsinnføring og overgang fra FM til DAB ble i sin tid igangsatt, uten å gi folket valgfriheten til å velge mellom FM og DAB. Begge systemer kunne ha levd side ved side av hverandre.
  • Norge går sine egne veier. Vi satser i vei uten å se på hva andre land beslutter, og uten å høre på kritikk og innvendinger.
  • Få – les: INGEN! – mobiltelefoner på markedet med DAB-støtte innebygd.
  • I bil i bevegelse er nettradio via mobilnettet lite aktuelt pr. nå. Dekningshull i mobilnettet, fort oppbrukte datakvoter og ikke muligheter for mottak av aktuelle trafikkmeldinger gjør nettradio lite egnet som erstatter til gammeldags bilradio. Beklageligvis…
  • Det kan bli dyrt og komplisert å få på plass DAB-radioer (adaptere eller bytting av radio) i biler.
  • For mindre (ikke-kommersielle) radiostasjoner blir det for dyrt / kostbart å sende via DAB-nettet.
  • Mange tunneler har heller ikke fått DAB-dekning.
  • Ifølge NAF er det bare et fåtall av dagens DAB-adaptere til bil som støtter trafikkmeldinger og avbryter andre sendinger ved behov. Dessuten har en god del biler ikke DAB-utstyr, og spesielt mange turister har biler som ikke er i stand til å kunne ta inn slike meldinger.
  • Det blir en del “teknisk” dill, kabel-spagetti og økt teknologisk kompleksitet hvis FM-radioen skal “gjenbrukes” med ettermontering av adapter eller ekstrabokser (eksterne) i tillegg til opprinnelig radio. Dette gjelder både for bruk av radio i bil og hus.
  • Yrkessjåfører (lastebilsjåfører) frykter for liv og helse pga. manglende DAB-dekning. De går glipp av viktige trafikkmeldinger, noe som kan innebære en relativt stor sikkerhetsrisiko. Det er liten støtte hente hos NRK, da sjef for radiodistribusjon, Petter Hox, skylder på feilmontering av antenner.
  • Tyfonene til Sivilforsvaret benyttes av og til i testformål til å sende ut lydsignalet som betyr: “Viktig melding – lytt på radio” (endret til “Viktig melding – søk informasjon”). Disse sirenene vil også bli benyttet i en “skarp” krisesituasjon, og dette kan gi noen utfordringer. Etter omlegging til DAB er det ikke alle som har lett tilgang på en egnet radio. F. eks. har jeg selv en bil uten støtte for DAB, hvor jeg ikke er så særlig interessert i bruke masse penger på å få ettermontert slikt utstyr. (Nå er vel nødvarsling på mobil innført som et supplement, og nødvendig informasjon vil også være tilgjengelig via nettet.)
  • Sivilforsvarets varslingsanlegg/lydgivere (tyfonene, populært kalt flyalarmen) var avhengige av signaler via FM-nettet for å bli utløst. Nå har dette blitt lagt om til å skje via nødnettet. Nødnettet har forresten vist seg å være annet enn robust (jf. ekstremvær på Sørlandet med strømkutt), men dette er på utsiden av denne artikkelens tema.
  • DAB er lite egnet når det gjelder beredskap og krisesituasjoner. Mange DAB-radioer støtter ikke batteridrift, og det er også grunn til å stille spørsmål om sendernettet er robust nok. Også en del sendere kan ramle ut pga. strømmangel i en krisesituasjon (ekstremvær eller andre naturkatastrofer), eller få tilføringen av signaler kuttet. Det har neppe noe særlig for seg at prepperne har DAB-radioer på sine inventarlister over beredskapsutstyr.

Sivilforsvaret: Viktig melding – lytt til radio

 

  • Angående krisesituasjoner, varsling og beredskap: Ifølge DSB sin befolkningsundersøkelse om husholdningens egenberedskap januar 2018 (side 22) er det kun 44 % av husstandene som har tilgang på DAB-radio med batteridrift.
  • Mange som har hytter på fjellet (“påskehytter” på “påskefjellet”) har fraværende eller dårlig DAB-dekning.
  • Litt av et PR-apparat benyttes for å gjøre et forsøk på å overbevise aktuelle parter om at digitaliseringen har vært vellykket. En alt for rosenrød “sannhet” med tildels uriktig informasjon har blitt presentert av de ulike DAB-lobbyistene.
  • Det er noe betenkelig at en propagandaorganisasjon slik som Digitalradio Norge AS (radio.no) må til for å “selge inn” DAB til landets befolkning.
  • Prosjektorganisasjonen Digitalradio Norge legges ned våren 2018. De har frontet DAB gjennom PR-stunt, bidratt til å få stengt ned riksdekkende FM, foretatt overgangen til DAB, generelt gjort en heller dårlig/middelmådig jobb og trykket det hele ned over hodene til folket mot deres vilje. Organisasjonen legges ned etter at jobben bare er halvveis gjennomført, og prosjektet har nok kostet oss innbyggere mange penger.
  • Digitalradio Norge AS har “gjenoppstått” (august 2018), denne gangen under navnet Norsk Radio AS. I motsetning til tidligere er hovedfokuset rettet mot nettradio (digitale lytteplattformer som strømming og smarthøyttalere). Muligens en innrømmelse av at overgangen til DAB ikke har vært helt suksessfull? Norsk Radio AS eies av NRK, P4-gruppen og Bauer Media. Daglig leder: Ole Jørgen Torvmark, tidligere leder av Digitalradio Norge AS.
  • DAB-monopol/duopol: Viaplay Group AB (P4) og Bauer Media (Radio Norge) har sikret seg all kapasitet i det kommersielle riksdekkende nettet fram til 2032. I tillegg til de to kommersielle har man allmennkringkasteren NRK da, slik at man får tilnærmet markedsformen oligopol. Det blir ingen “plass” til (slipper ikke til!) andre riksdekkende aktører enn disse tre.
  • Mangfoldet, hvor ble det av? Det lovede mangfoldet av spennende radiokanaler med ulike profiler og målgrupper har det vel blitt så som så med… I praksis har vi fått lite varierte jukeboks-kanaler med dårlige DJ-er / “programledere” og med “repeat” (monotone gjentakelser av et alt for lite sortiment) på musikken.
  • Det kan med god grunn hevdes at NRK, P4 og Radio Norge la premissene for og dikterte innføringen av DAB. Politikerne var ikke kritiske nok og tilstrekkelig orienterte, og hele prosessen rundt DAB-innføringen var for lukket.
  • De to kommersielle aktørene med sine 16 reklamebaserte radiokanaler fikk for eksklusive avtaler. Gjennom avtale med Telenor-selskapet Norkring (drifter sendernettet) kontrollerer P4 og Radio Norge nettet frem til 2032.
  • Kun såkalte nisjeradioer drevet av ideelle organisasjoner har lov til å sende på FM i de største byene. Hensikten er å beskytte P4 og Radio Norge mot konkurranse. For mye og for mange gode lokalradiostasjoner via FM kunne jo – fysj og fy – ha undergravd og forsinket omleggingen fra FM til DAB blant folk flest. DAB er jo “guden” som må dyrkes og beskyttes!
  • Gjennom år 2017 ble hele det nasjonale FM-nettet gradvis slått av.
  • DAB er svaret på spørsmålet som aldri ble stilt, samt dekking av et behov som heller ikke finnes / fantes.
  • Pr. juli 2018 viser statistikken 400.000 færre radiolyttere enn for to år siden. Tallene har heller ikke i etterkant vært oppmuntrende.
  • Standardmetoden til Digitalradio Norge er visstnok å skylde på dårlig radioapparat og/eller dårlig antenne. Løsningen på tilnærmet alle DAB-problemer er en bedre radio og gjerne en ekstern “monster”-antenne. Imidlertid er det vel bare et fåtall av DAB-radioene som selges som kan utstyres med ekstern antenne. Dekningen og dekningskartene er det jo aldri noen feil/mangler med…

NRK-svada eller løgn rundt DAB! (Hentet fra Nei til tvangsinnføring av DAB!!-gruppa på Facebook.)

 

Nok en bolk med kritikk mot DAB:

  • Det er tåpelig at man prøver å fordumme radiolytterne/kundene. Det kommer tilnærmet aldri noen innrømmelser om dekningsproblemer. Ofte skyldes det på kunden og at det er kundens feil, hvor vedkommende beskyldes for å ha feilmontert antennen, har feil type antenne eller i besittelse av dårlig radioapparat. Til og med i biler med bra radioutstyr og DAB-radio og antenne montert fra fabrikk sliter man med problemer med å oppnå stabil mottaking av DAB-signaler.
  • DAB i bil er noe “møl”, med en møkkateknologi som passer dårlig for formålet.
  • Ifølge spørreundersøkelse foretatt mot slutten mot slutten av år 2017 er 56 % misfornøyde med omleggingen til DAB.
  • Den store omleggingen fra FM til DAB har enkelt og greit medført at en god del av landets befolkning har sluttet å høre på tradisjonell radio og radiosendinger. Annen underholdning og journalistikk har overtatt den rollen radioen hadde. Tidligere radiolyttere har sannsynligvis for alltid gått tapt, og tiden vil neppe lege alle sår for å bringe radioen tilbake til tidligere tiders storhet.
  • Radiolytting uke 27/2018 (PPM-lyttertall): Ifølge Kantar TNS 51,2 % radiolytting. Dette er både historisk lavt og suverent dårligst i Europa. Omleggingen til DAB må ta deler av skylda.
  • Det kan med god grunn hevdes: Innføringen av DAB har bidratt til utradering av radioen som kulturformidler.
  • Enkelte som ikke liker DAB anbefaler oss radiolyttere til å høre på lokalradioene/nærradioene som er igjen på FM-nettet. Imidlertid bor ikke alle av oss slik til at det er mulig å få inn noe som helst via FM. Slettes ikke alle steder i distrikts-Norge har små lokalradioer/nærradiostasjoner.
  • DAB-teknologien er nok best egnet i byer og kan se ut til å fungere svært dårlig på landsbygda.
  • Leste en plass at en DAB-sender bruker ca. 10 ganger mer strøm enn en FM-sender, og at det trenges ca. 6 ganger flere DAB-sendere enn FM-sendere for å få samme dekningsgrad. Dette kan neppe være lett å forsvare verken miljømessig eller økonomisk.
  • Innbyggervarsling er en utfordring da mange ikke har DAB-radioer eller har sluttet å høre på radio. En enda større utfordring er å få ut varsling/advarsler til turister (besøkende) når det er fare for f. eks. ekstremvær eller naturkatastrofer. I og med at DAB har blitt et nesten-særnorsk fenomen – typisk norsk å gå sine egne veier! – er det mange besøkende som ikke kan ta inn radiosignaler (pga. manglende mottakerutstyr) sendt ut via DAB.
  • En god del sentrale politikere og andre radiointeresserte krever at FM-nettet blir åpnet opp igjen for riksdekkende radio. En utfordring er at deler av FM-nettet (senderne, kun et mindretall) har blitt demontert og sendt til Malawi (Afrika) for gjenbruk.
  • Det ble i sin tid påstått at det var for dyrt å vedlikeholde FM-nettet, og at nettet hadde for lav kapasitet til at det var hensiktsmessig å kunne videreføre driften.
  • Senderne blir/ble eid av det statlige selskapet Norkring AS, men selv statlig eie gir angivelig ikke Stortinget og Regjeringen “nok makt” til eventuelt å pålegge Norkring til å sette FM-senderne i drift igjen.
  • Radioprofilen H. C. Andersen (Hans Christian Andersen) har gjort god butikk på overgangen til DAB. Via firmaet Sahaga AS og Radiobutikken.no har han solgt radioer i bøtter og spann av merkene POP (eget merke) og Revo. En annen stor aktør som har tjent bra på DAB-overgangen er TT Micro AS med merkenavnene TinyAudio og Pinell.
  • DAB-nettet kan i perioder bli gjort utilgjengelig av NATO. NATO ønsker nemlig både i øvelsessammenhenger og i eventuelle krigssituasjoner å bruke de samme frekvensene (225/230 – 240 MHz) som DAB-sendinger benytter seg av. Problemstillingen er kjent for både Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) og Forsvaret.
  • Ufattelig hvor strenge reglene skal være for oppstart av og formidling av radio via eteren, og da spesielt for lokalradioer som fortsatt ønsker å bruke FM. NKOM (og delvis Medietilsynet) ser ut til å regulere dette med jernhånd. Via nettradio, podcaster, vlogger og strømming på den annen side er det jo tilnærmet ingen reguleringer / begrensninger.
  • NRK “liker” ofte å trekke fram at de er satt til å skjøtte et samfunnsoppdrag. Mon tro om dette samfunnsoppdraget går ut på å ta fra det norske folket muligheter for å høre på radio?
  • Boomen for radio som digitaliseringen (DAB) skulle medføre, hvor ble den av? De senere årene har ikke vært god butikk for selskapene som står bak riksdekkende radio.
  • I mange konkurranser både i TV og radio har de i lange tider delt ut på søppel som gevinster. Og søppel er i denne sammenhengen definert som “plastic fantastic” billige DAB radioapparater av lavere kvalitet. I og med DAB radiosendinger har blitt noe særnorsk er det nok masse apparater på lager som nesten gis bort gratis.
  • Med de høye strømprisene mot slutten av år 2021 og videre inn i år 2022 er det vel ingen som har råd til verken å sende eller å lytte til DAB radiosendinger.
  • Distrikts-Norge har på mange måter blitt glemt i DAB-kjøret. På landsbygda er gjerne ikke alle DAB-kanaler tilgjengelige, og dekningen er så som så.
  • De kommersielle radiostasjonene via DAB: Lite variert musikk med masse gjentakelser (musikk på repeat), og alt for mye reklame og reklameavbrudd.

Utbredelsen av DAB har ikke akkurat tatt av. Leste et eller annet sted at ca. 90% av Europas radiokanaler finner du på FM og/eller AM (SW, MW, LW). Det er ikke DAB som er tingen når det gjelder kringkasting av tradisjonell radio.

FrP og DAB:

  • Normalt sett er jeg i liten grad enig med FrP sin politikk, men i DAB/FM-saken slår de til med mye fornuftig.
  • På FrP sitt landsmøte i slutten av april 2018 ble blant annet følgende nevnt, fritt gjengitt etter artikkel i Tønsbergs Blad:
    • DAB er et feilspor, DAB er en stor tabbe.
    • Partiet vil ha en FM-liberalisering (oppheve forbudet mot å videresende og samsende i FM-nettet, la lokalradioene forbli der).
    • Videre sendinger på FM kan bidra til større mediemangfold, og kan gjøre det mulig for lokalradioene til å eksistere videre.
    • Ut fra beredskapshensyn bør også FM bestå.
  • I tillegg til Fremskrittspartiet har også Senterpartiet (Sp) engasjert seg i saken, med krav om gjenåpning av det riksdekkende FM-nettet.
  • Men: Alt i alt ser det ut for at disse forsøkene på bevare FM mer eller mindre har kokt ut i kål.

Oppdatering: Valget er for lengst over, og alle politikere bryter sine valgløfter og “glemmer” en del saker mer eller mindre bevisst. Jeg ser ikke noen stort håp om at rikspolitikere, regjering og/eller Storting gjør noe spesielt positivt videre i DAB/FM-radio-saken. Med politikerne ble det nok en gang bare tomt snakk, da intet har skjedd på radiofronten.

I valgkampen i forbindelse med Stortingsvalget 2021 har vel knapt DAB blitt nevnt med et eneste ord. Det toget har nok for lengst gått fra stasjonen / perrongen.

Logo DAB+. Av Matan2001 – DAB+-logo, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=125328533.

 

Å rette kritikk mot DAB-valget i Norge er vel nesten ikke lov. Man blir fort beskyldt for å være rar, sær, gammeldags, arrogant og mindre begavet. Det får så være, da jeg for min del velger å stå for kritikken min.

Ser jeg noen fordeler med DAB? Tja. Tjo. Noen få skal jeg vel klare å få ramset opp:

  • Tilgang på flere kanaler enn det FM gav folk flest.
  • “Stort” utvalg av radiokanaler over hele landet, og ikke bare i sentrale strøk.
  • Litt mer informasjon i displayet enn gamle FM-radioer gav. (RDS løste delvis dette problemet i FM-tiden.)
  • Lyd uten “skurring” (slipper FM-skurrende interferens-lyd).
  • I teorien skal DAB-dekningen være god. (Men dette er absolutt en sannhet med modifikasjoner, jf. blant annet mine egne erfaringer.)
  • Ganske mange fine, fancy og fargerike radioapparater er å få kjøpt i butikkene.
  • Til tross for alt negativt som kan sies om DAB bidro salget av DAB-radioer til salgsrekord for elektronikk i år 2017. 
  • Det finnes vel liten grunn til å være redd for strålingen (elektromagnetisk) fra DAB. Mobiltelefoner, trådløse nett, strømmålere etc. stråler nok betydelig mer.
  • DAB-innføringen har gitt firmaet Paneda, som holder til i min bostedskommune Stad kommune (tidligere: Selje), en god del oppdrag. De leverer blant annet DAB-løsninger til tunneler for nødkommunikasjon ved ulykker etc.

Jeg har selv vært i kontakt med Digitalradio Norge, som eies av NRK og P4-gruppen og driver nettstedet https://radio.no/. Det sitter langt inne hos dem å innrømme svakheter med DAB-systemet. Det skyldes på dårlige radioapparater eller dårlige antenner. Tydeligvis har NRK bedre dekning enn de kommersielle radiokanalene (konsesjonsvilkår), og hos nevnte aktør er de mest opptatt av å “måle” de aller beste oppnåelige resultater for NRK-dekningen enn å se på totalbildet. Selv er jeg lite interessert i NRK-dekningen, da det er andre kanaler jeg ønsker å lytte til.

Muligens jeg skal gå så langt at jeg kaller radioriket i Norge for et tilnærmet diktatur. Jeg ønsker IKKE å høre på NRK-kanalene (passer ikke for min smak), men jeg liker å høre på radiokanaler slik som P6 Rock eller til nød P4 Radio Hele Norge. Disse kommersielle radiokanalene har jo så dårlig dekning her på landsbygda at det helst er nytteløst å høre på dem. Signalene er rett og slett så dårlige og svake at lyden rett som det er ramler ut periodevis. Den store valgfriheten i kanaler som har blitt lovet blir altså ikke innfridd, og man blir “stuck” med gamle NRK.

“Erfaringene så langt levner ingen tvil om at slukkingen av FM-nettet og innføringen av DAB er en tragedie for det norske folk.”

Åslaug Sem-Jacobsen, stortingsrepresentant og kulturpolitisk talsperson for Senterpartiet. Kilde: Driva: Vi svikter ikke Radio-Norge!.

 

Februar 2018: Radio.no anser nå sin misjon (DAB-hjelpetjenesten) for fullført og avsluttet ifølge det jeg leser på deres Facebook-side. Igjen står man med et ferdig utbygd radiosendenett, som har store svakheter og mangler. Misnøyen med DAB vil neppe avta i den nærmeste framtid blant landets radiolyttere. “DAB-baronene” slipper unna med æren i behold, til tross for å ha gjennomført et fadeseprosjekt (skandale).

“Restene” av Radio.no lever videre under Radioplayer.no. Radioplayer.no gir tilgang på norske radiokanaler, men da via strømming. Muligens en nødvendighet å tilby en tjeneste for strømming av radio i og med at DAB fungerer så dårlig?

Hvis mobilnettet (4G/5G) hadde blitt utbygget på samme måten som DAB – og med like dårlige teknologivalg – hadde det nok blitt opprør og mytteri blant befolkningen. Mobiltelefoni-dekningen er heldigvis ikke like hullete som DAB-dekningen, selv om den også har noen “hvite hull”.

Selv er jeg “menig” medlem av Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”:

Nei til tvangsinnføring av DAB!!

 

Pr. september 2019 hadde denne gruppa ca. 8.670 medlemmer, pr. september 2020 ca. 8.780 medlemmer og pr. mai 2021 ca. 8 720. Prisverdig den innsatsen nevnte gruppe utviser. De som står bak skriver følgende om gruppa pr. mai 2021:

  • Gruppen for deg som er motstander av tvangsinnføring av gammel foreldet teknologi.
  • Gruppen for deg som selv ønsker å velge om du vil lytte til FM eller DAB
  • Gruppen for deg som ønsker å vite sannheten om DAB og prosessen bak tvangsinnføringen
  • Gruppen for deg som synes dekning, lyd og brukervennlighet er bedre på FM
  • Gruppen for deg som synes Norge skal gjøre som resten av verden og beholde FM
  • Gruppen for deg som synes overgangen til DAB bør granskes av de rette instanser
  • Gruppen for deg som synes at å bruke 30 milliarder på utgått teknologi er tull !

Til tider er gruppa litt vel militant mot DAB, og gruppa kan til tider være noe vel ekstrem og svartmalende hvor ingenting med DAB er brukbart. Selv har jeg nok et noe mer ambivalent forhold til teknologien, da jeg tross alt har valgt å ta DAB i bruk. Hovedmålet til gruppa er vel å få frigitt FM-båndet (gjeninnført) til relativt fritt bruk, både til formidling av nærradio og riksradio.

Facebook-gruppa (offentlig gruppe) “Nei til tvangsinnføring av DAB i Norge!” pr. juli 2023:

Den offentlige Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB i Norge! | Bevar FM-nettet!” pr. 26.07.2023.

 

Enkelte har nok kapitulert i kampen mot DAB, så nå er medlemstallene nede i rett over 8.500 medlemmer.

To tilbakeblikk fra nevnte gruppe:

Tilbakeblikk, Ole Jørgen Torvmark sin DAB-uttalelse i 2017.

 

Han er vel en av dem som var primus motor for den håpløse DAB-innføringen via sitt daværende engasjement i Digitalradio Norge (DRN).

Og:

Per Morten Hoff sin kritiske uttalelse om DAB i 2019. Han var da leder av IKT Norge.

 

Sukk. DAB lever videre i “beste velgående”, og all rettet kritikk mot DAB har prellet av som vannet på gåsa blant dem som har vært sentrale beslutningstakere for innføringen av DAB og avviklingen av FM.

Mine egne (“bitre”) DAB-erfaringer

Pr. dags dato eier jeg totalt fem radioer i stand til å motta DAB:

  • 2 (3) stk. klokkeradioer på soverom i huset til vekking/alarm-formål.
  • 1 stk. Pinell Supersound II radio (nå satt bort på “lager”), som også støtter strømming av nettradio i tillegg til DAB+ (og FM som er tyst nå).
  • 2 stk. originale bilradioer (fabrikkmonterte) i vår biler – Toyota Corolla Cross og Toyota Yaris Cross – med DAB+ bilradioer.
  • 1 stk. POP! DAB+/FM-radio på mitt kontor på jobb (Måløy).

Privat i eget hus på Flatraket må radioene befinne seg i umiddelbar nærhet av vinduene for å få middels god (til dårlig) DAB-dekning. Litt inni rommene blir signalene svake eller helt fraværende, og da spesielt på de kommersielle radiokanalene. Jeg liker å høre på enten P4 eller P6 Rock.

Der jeg bor er det nok ikke særlig mange radiosendere som gir mine DAB-radioer bra nok signal. Overoptimistiske teoretisk-matematiske dekningskart som ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til den norske ville naturen er til liten hjelp. Med FM var det noe enklere med dekningen.

Oppdatering høsten 2018: Jeg hørte rykter om bedring i DAB-dekningen på Flatraket, og dette stemmer faktisk. Men kun for NRK-kanalene! På verste tenkelige sted i huset (kjelleren, inni en bod) er det god dekning nå:

God DAB-dekning NRK, Flatraket

God DAB-dekning NRK, Flatraket

 

Når det gjelder de kommersielle kanalene er situasjonen like begredelig som tidligere, til og med på gode steder i nærheten av vinduene:

Fortsatt dårlig DAB-dekning kommersielle kanaler

Fortsatt dårlig DAB-dekning kommersielle kanaler

 

Det samme med halvdårlig dekning er tilfellet på jobb i Måløy. DAB-radioen står nå i vinduet/vinduskarmen, og der fungerer den bra. En halv meter inn i rommet er alt som skal til før DAB-signalene dropper helt ut. Får ikke akkurat selv bestemme plasseringen av radioen på jobb eller privat, da det er dekningen som bestemmer hvor radioene skal stå.

DAB-radioen på jobb

DAB-radioen på jobb. Fungerer ok så lenge den får stå i vinduet.

 

Både klokkeradioene og de “stasjonære” radioene er ikke akkurat bygget som hi-fi-anlegg i utgangspunktet. Radioene klarer ikke å “røpe” hvor dårlig lyden er i DAB-sendingene her i landet pga. hard komprimering. Klokkeradioene er det vanskelig å stole på som vekkeklokker, da det slettes ikke alltid er at de virker i og med at de innimellom ikke klarer å motta DAB-signaler.

Nå – mai 2023 – gir jeg rett og slett opp DAB klokkeradio til vekking! Møkka lei av DAB-lyd som “klipper”. Nå er erstatteren klar i form av en Xiaomi Mi Smart vekkerklokke med talestyring, UTEN radio-støtte.

Til høyre i bildet en DAB-klokkeradio som jeg tidligere brukte som vekkeklokke, noe som var meget ustabilt pga. dårlige mottakingsforhold for DAB-radiosignaler. Nå erstattet med Xiaomi Mi Smart vekkerklokke (Wi-Fi-oppkoblet UTEN radiostøtte).

Avbildet klokke ovenfor har nå fått selskap av 2 stk. Google Nest Hub (2. generasjon)-enheter. DAB klokkeradioene går nok etter hvert i søpla.

I bilen er dekningen også høyst varierende. Noen steder går det bra, men flere steder på veien fra Flatraket til Måløy ramler DAB-signalet ut.

Vår bil nummer 2 (Toyota Aygo) har ikke DAB-radio (kun FM), og jeg er lite villig til å bruke (masse) penger på å få dette på plass. Her bruker jeg bilradioen (forsterkeren) og blåtann (bluetooth) til å få strømmet Spotify-musikk fra mobilen. Spotify benyttes i frakoblet modus (ikke koblet mot nettet). Mye bedre å bruke stabil teknologi for strømming av musikk fra mobilen enn å måtte forholde seg til ustabil DAB-teknologi.

Oppdatering om bil 2 pr. desember 2021: Bilen av typen Toyota Aygo uten DAB-radio er historie. Den nye bilen som har erstattet denne – Toyota Yaris Cross – har DAB+-radio montert fra fabrikk. Imidlertid lider også denne bilen og bilradioen under DAB-systemets mange begrensninger, så det er alt annet enn en fornøyelse å lytte til radio. Spesielt dårlig fungerer det å lytte til kanalen jeg liker best å lytte til – P6 Rock fra P4. Brudd i signalene / lyttingen hele tida. Og hvis jeg kun kan få “lov” til å lytte til NRK-kanalene kan hele radiodritten bare fare for min del.

Sommeren 2018 tok jeg ferja mellom Anda og Lote (Sogn og Fjordane, i nærheten av Nordfjordeid og Sandane) tilfeldigvis med bilradioen på og innstilt på en av NRK sine DAB-kanaler. Plutselig ble sendingen avbrutt av en trafikkmelding fra Trøndelag. Det viste seg at radioen tok inn region 6 Trøndelag og Møre og Romsdal i stedet for region 4 Hordaland og Sogn og Fjordane.

Riktignok er det neppe så mye mer enn 10 km i luftlinje til fylkesgrensa, men likevel ble jeg noe forbauset over teknologiens svakheter når det gjelder regionsvalg. Terreng, fjorder og fjell (topografien) burde absolutt ha ført til at radioen valgte rett region. Ikke en gang på slike banale ting kan man stole på DAB-teknologien. (For ordens skyld: Fabrikkmontert DAB-radio + antenne i en Toyota Auris fra 2018.) Det er TOTALT UAKTUELT for min del å bruke masse tid og penger på å “bygge om” bilen med bedre ekstern antenne, mottaker osv., da det koster mye mer enn det smaker! Hvis bilenes innebygde radioer / lydanlegg med haifinne-antenner ikke er gode nok for DAB-mottak får jeg bare klare meg uten radio i bil!

Jeg er fullt klar over at jeg bor i grisgrendte strøk med en utfordrende topografi. Fjorder, fjell, dalsøkk, massive bygninger og vegetasjon stopper effektivt de digitale radiosignalene. Likevel er jeg skuffet over at det ikke har blitt gjort mer for å få bedre dekning gjennom montering av flere sendere på strategisk smarte steder. Både turister og fastboende kunne ha hatt god nytte av en bedre DAB-dekning.

Faktisk har vi både fiberbredbånd og grei 4G-støtte på Flatraket. Gode radiosignaler er det verre med. Ofte blir det mye fokus på DAB i forbindelse med bil og bilkjøring, men også stasjonære radioer inni et hus kan være utfordrende relatert til mottak av (gode nok) DAB-radiosignaler. Jeg har INGEN planer om å ta arbeidet og kostnadene med å få montert noen svære eksterne antenner, da jeg da heller gir opp radio via eteren og nyttiggjør meg av strømming i stedet (som er veldig problemfritt)!

Selv om dekningen hadde vært bra blir ikke DAB HiFi med topp lydopplevelse. Min kjøkkenradio sier følgende om signalene som sendes:

  • P4 Radio Hele Norge: Kodek MP2, bitrate 128 kbps, joint stereo.
  • NRK P1 Sogn & Fjordane: Kodek AAC, bitrate 80 kbps, stereo.

Ikke spesielt imponerende spesifikasjoner! Lav bitrate og bruk av kodek som komprimerer lyden og fjerner detaljer fra lydstrømmen. Spesielt bruken av det gamle og smådårlige MP2 er skuffende. Helt tydelig at DAB+ bruker gamle teknologiske løsninger.

Det finnes en del anti-DAB personer som ikke vil ha noe som helst å gjøre med DAB, og som ikke en gang vil ta i teknologien med ildtang. Selv er jeg ikke så anti-DAB at jeg for enhver pris må styre unna alt som har med DAB å gjøre. Jeg hører på DAB-radio rett som det er. Likevel er jeg ikke akkurat imponert over teknologien, mulighetene, lyden og framskrittene fra FM til DAB.

Så: Mine erfaringer med DAB er ambivalente. Fint når det virker, men dårlig dekning er et forholdsvis stort problem.

For ordens skyld innrømmer Radio.no at de har oppdaget noen utfordringer med dekningen her på Flatraket:

Radio.no bekrefter delvis problemer (09.01.18).

Februar 2018 ble det meldt at Digitalradio Norge skulle på turné i Sogn og Fjordane for å sjekke at DAB-dekningen er så god som den skal være. De skulle innom Selje kommune (nå: Stad kommune) og forhåpentligvis også Flatraket. Det er lenge siden februar 2018 nå, og ingen forbedringer har litt notert og jeg har vel heller ikke lest noe offisielt om hva de kom fram til.

Konklusjonen av runden ble nok nok at dekningen er bra slik som den er (sikkert målt i fra bil med en kjempeantenne), og at eventuelle problemer skyldes dårlig radioapparat eller for dårlig antenne. Så sitter man i praksis igjen som kunde med høyst dårlig radiodekning på DAB som ingen vil ta ansvar for og som ingen ansvarlige innrømmer er et problem.

Utendørsdekningen er muligens tilfredsstillende her på Flatraket, men jeg kan skam men ikke sitte ute på altanen året rundt i all slags vær for å kunne høre på radio!

 

DAB i bil har også blitt testet ut sommeren 2021, med dårlig sluttresultat:

Sommeren 2021 – erfaringer med DAB i bil under kjøreturen Egersund-Flatraket

Fredag 9. juli 2021 kjørte jeg hele veistrekket fra Egersund (Sør-Rogaland) til Flatraket (Nordfjord, Stad kommune, helt nord i Vestland fylke). Det er snakk om nærmere 60 mil, og det meste av kjøringen fant sted via E39.

Under hele kjøreturen – utenom under de fire ferjestoppene – hadde jeg bilens DAB-radio på. Radioen stod med P4-kanalen P6 Rock valgt.

For å komme til konklusjonen med en gang, sagt det slik som enkelte unge mennesker ville ha sagt det: DAB i bil suger!

Underveis var det mange korte og lange utfall av radiosignalene. Blant annet er det mange tuneller som fortsatt ikke har radiodekning. Mange ganger – både i urbane og landlige strøk – “klippet” lyden med små utfall. Av større utfall kan nevnes: Mellom Bergen og Førde var jeg vel uten radio i en periode på 1-2 timer. Det var også noen lengre utfall i nærheten av Gloppen kommune / Breim. (Rett skal være rett: Jeg har ikke prøvd radiobruk det samme strekket i FM-tid. Muligens hadde også FM hatt sine problemer på veistrekket.)

Alle disse problemene inntraff altså langs en relativt trafikkert hovedvei – Europavei 39. Og nei, det nytter IKKE å klage på feilmontering av anlegget i bilen! Bilen som ble benyttet er den tidligere omtalte bilen av typen Toyota Auris (2018-modell), og med antenne og radio / musikkanlegg fabrikkmontert / originalt.

 

Vår Toyota Auris

Vår Toyota Auris stasjonsvogn, ny mai 2018.

 

Nå testet jeg kun DAB sammen med nevnte kanal. NRK hadde nok hatt noe bedre dekning pga. de har flere sendere og sterkere sendereffekter. Imidlertid trodde jeg noe av vitsen med DAB var valgfriheten og mangfoldet.

Utenom utfallene er også DAB-lyden noe spinkel. Dette er ikke bilens anlegg sin feil, da lyden er mye bedre og fyldigere nå man f. eks. spiller Spotify-musikk fra mobil via bluetooth mot det samme anlegget.

Fikk til slutt også testet at DAB-dekningen heller ikke er særlig god når man nærmer seg bygda jeg bor i – Flatraket.

DAB-fanatikerne vil nok prøve å skylde på andre ting enn selve kringkastingsteknologiens begrensninger:

  • Ikke rett eller feilmontert antenne.
  • Ikke god nok jording av antennen / radioen, eller mangel på antenneforsterker.
  • Feil bilmodell (og merke).
  • For dårlig radio / radioutstyr og/eller feilaktig betjening av DAB-radioen.

Dette å lytte til DAB-radio i så mange timer med lyd som kommer og går frister ikke til gjentakelse. Jeg “gidder” ikke og ønsker ikke å bruke mer tid og penger på håpløs radiolytting. Nesten gang blir det tilbake til Spotify-avspilling, som er dønn stabilt i bilen, og som faktisk også gir bedre lyd.

Sommeren 2022 kjørte jeg noe av det samme strekket (med Toyota Yaris Cross-bilen), men siden sist har jeg helst glemt at det finnes noe som heter radio. Jeg har gitt opp radio, og hadde ikke radioen på under kjøringen. Orker ikke alle utfallene av de digitale DAB-signalene og den manglende dekningen man får under kjøringen på Vestlandet. (Så noen ganger bort på GPS-/multimedia-systemet i bilen. Mens DAB ofte faller ut er det mer og mer sjeldent at mobildekningen ramler ut og/eller blir ekstremt dårlig.)


DAB i bil 2023

Nye biler, samme DAB-problemer (DAB-dritten virker ikke særlig bra i bil!):

Våre Toyota-biler pr. medio januar 2023, Toyota Yaris Cross og Toyota Corolla Cross, begge utstyrt med AWD-i.

 

EGENTLIG har jeg nå i 2023 helt gitt opp DAB, men påsken 2023 var vi på en kjøretur tur-retur Flatraket (nord i Vestland fylke) til Fosnavåg (Møre og Romsdal) med DAB-radioen påslått begge veier i vår Toyota Corolla Cross (2022/2023-årsmodell). Kanalen det ble lyttet til var “Radio Norsk Pop” (Bauer Media). Slettes ikke min favoritt-kanal, men den ble valgt pga. vårt ene barn finner roen under kjøreturer med såpass rolig musikk i bakgrunnen. Neste gang går vi nok for en Spotify spilleliste, for som ventet var det ganske mange utfall av radiosendingen under kjøreturen, til og med på turen tilbake da vi valgte i stor grad å kjøre hovedveien E39. Mange tuneller er fortsatt ikke bygget ut med DAB, og det er også andre lokale hull i radiodekningen. (Og nei, å høre på NRK som har noe bedre utbygning er ikke aktuelt!). Altså: DAB har ikke blitt bedre og mer pålitelig enn tidligere.

Like dårlige opplevelser var det med radiolyttingen på samme kanal som nevnt i forrige avsnitt på vår tur-retur Flatraket-Førde april 2023. Mange utfall av radiosignalene underveis, i kortere og lengre perioder. Signalene ble borte både inni tuneller og inni / nedi diverse dalsøkk. Sukk. MÅ få laget ferdig den spillelista i Spotify til vårt barn, slik at vi slipper både den dårlige norske musikken fra nevnte radiokanal og ikke minst alle utfallene av radiosignaler mens man lytter til DAB-radio.

De to avsnittene ovenfor er også publisert i den offentlige Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!” (lenke til innlegget mitt).

Tidligere publisert litt av min frustrasjon og DAB i bil i Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”, hvor jeg blant annet fikk følgende humoristiske svar-kommentar som jeg velger å gjengi her:

Kommentar fra Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”, med en humoristisk vinkling relatert til DAB i bil.

 

Noen stor kamp mot DAB er det bare tull å fortsette med. DAB har kommet for å bli, og FM kommer ikke tilbake om man så aldri så mye vil det. Imidlertid er et vel så stort problem som plattformen for sendinger manglende kvalitet på radiokanalene og det som blir sendt. Spesielt en del av de kommersielle kanalene spiller om og om igjen den samme musikken (ekstremt snevert utvalg), bare avbrutt av irriterende og langdryge reklamepauser og eventuelt dårlige programledere som bare serverer pisspreik og lavmåls underholdning / informasjonsformidling.

Selv begynner jeg å gå mektig lei av Bauer Media sin radiokanal Radio Norsk Pop. Denne kanalen setter vi innimellom på i bil pga. det ene barnet vårt (han liker å ha litt musikk som “bakgrunnsstøy”). Monoton og gjentakende musikk, og ikke minst mye dårlig musikk. Hvis dette er det beste av norsk pop står det virkelig begredelig til med den norske popbransjen (men mange gode artister blir ALDRI spilt der!). Også ekstremt mange, lange og irriterende reklamepauser. Sannelig en billig og primitiv måte å stable på plass en radiokanal, hvor kravene til kvalitet er lave!

Tilbake til fortiden:

FM gav stort sett problemfri radiolytting. Man kunne kjøpe et enkelt radioapparat og begynne med radiolyttingen umiddelbart. Med DAB har man ofte mindre brukervennlige apparater som er kompliserte å betjene, og så har man alle problemene med manglede dekning, behovet for eksterne antenner, dårlig lyd, noen ganger må man “jukse” med adaptere osv. Ikke alltid at verden går framover, eller at ny teknologi er bedre enn gammel teknologi.

Det er en liten sannhet med modifikasjoner at FM-nettet er helt slukket. De riksdekkende radiokanalene er borte fra FM-båndet, men en del nærradioer/lokalradioer (mindre, ikke-kommersielle) har konsesjon til å sende på FM en stund til (men ikke i storbyene!). De aller fleste av landets gjenværende lokalradioer har konsesjon til å fortsette sine FM-sendinger fram til 2022. Hva som skjer etter 2022 vites ikke helt sikkert. Oppdatering: Ny regjering legger opp til å forlenge bruken av FM-nettet for lokalradio fram til år 2031.

Per Morten Hoff: Om DAB. Fra Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”.

 

Medietilsynet (eller var det Medietrangsynet) ønsker å la lokalradioene fortsette på FM fram til 31.12.2026, noe det sannsynligvis blir bred politisk enighet om. Imidlertid foreslås det samtidig i fullt alvor et reklameforbud for nisjeradioer (ikke-kommersielle lokalradioer) i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Uforståelig! Dette kan nok bety kroken på døra for enkelte av storbystasjonene. Fortsatt virker det som om man vil favoriserer kommersielle utenlandske DAB-selskaper og gi dem monopol / duopol.

Oppdatering: FM-forlengelse har desember 2019 blitt vedtatt av Stortinget. Eksisterende FM-konsesjoner kan forlenges fram til inngangen av år 2027 (fram til 31.12.2026), og det blir vel heller neppe reklameforbud for nisjeradioene (i storbyene).

Skal si at Medietilsynet (Medietrangsynet) virkelig har vært “generøse” juni 2020 – etter føringer fra Medieklagenemnda:

De tre radiostasjonene har visstnok brutt konsesjonsvilkårene, i og med at de har hatt mer enn kroner 135 000 i året i reklameinntekter og/eller drevet med videresendt innhold fra andre radiostasjoner. Det er snakk om ikke-kommersielle lokalradioer i storbyer som fortsatt sender på FM. Medietilsynet ønsker store begrensninger for lokalradioene i storbyene som fortsatt sender på FM, angivelig for å sikre at deres aktivitet ikke hindrer lytternes overgang til digital lytting / digitale løsninger. (Inkludert – skrekk og gru – DAB…)

Regjeringen lyver om DAB:

Regjeringen lyver om DAB

Regjeringen lyver om DAB. Kilde: Facebook-gruppen “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”.

 

Hele den offisielle artikkelen: Regjeringen.no: Dette betyr DAB for deg. Pr. mai 2021 er denne lenken “død”.

Allerede nevnt: Norsk DAB-radio / kringkasting kan visstnok bli ubrukelig i forbindelse med en eventuell framtidig krigssituasjon. NATO besluttet før DAB-innføringen i Norge at frekvensområdet 225-241 MHz kan/skal benyttes til militært bruk i forbindelse med krig og militær kommunikasjon. DAB bruker frekvensspekteret 174-240 MHz.

At noen klarer å hevde i fullt alvor at DAB er et bra og fornuftig valg for Norge er vel enkelt og greit en stor konspirasjonsteori, og ikke minst en kjempestor løgn. Se kommentarer nedenfor rundt hvordan en “hjernevasket” DAB-evangelist opptrer. (Hint: Hr. Winther, jf. Facebook-diskusjon i tillegg til kommentarene nedenfor.) At Norge står ganske så alene om å satse alle kort på DAB forteller meg at mange andre nasjoner har funnet teknologien uinteressante og dårlige. Noen ihuga DAB-lobbyister og DAB-evangelister (snøblinde og indoktrinerte sådan!) finnes den dag i dag, flere år etter DAB-innføringen.

Mer svada fra Kjell Olaf Winther, hvor DAB-teknologien framstår som perfekt og alle problemer med DAB-dekningen skyldes brukerfeil, dårlig utstyr eller dårlig / feilmontert antenne:

Mine egne og ærlige meninger om DAB-teknologien

Ved manglende / sviktende dekning blir det direkte usaklig og useriøst å skylde på: Feilmontert / dårlig antenne, manglende jording, feilbetjening av DAB-utstyret, dårlig DAB-radio osv. Hvis DAB-teknologien er så dårlig og “nøden” av seg bør den kastes på dynga først som sist – umiddelbart! Vi har jo ikke disse problemene med verken mobilnettet eller med FM.

Ellers er jo DAB-teknologien etter hvert en hauggammel og primitiv teknologi (f. eks. dårlig lyd pga. hard komprimering og gammelt lydformat) uten de store framtidsutsiktene. Overgangen har kostet mye mer enn det har smakt – større ulemper enn fordeler med omleggingen til DAB.

Lokalradioer og regionale radiostasjoner – kommersielle som ikke-kommersielle – skulle ha blitt gitt lov til å sende så mye og så lenge som de selv bare måtte ønske via FM-nettet. Jeg ser ingen hensikt i å beskytte det riksdekkende DAB-oligopolet.

Uansett: Selv gidder jeg ikke i stor utstrekning å lytte til radio, da man kun har valget mellom nisjeprogrammer / sære radioprogrammer (NRK) og musikk-kanaler med DJ-er i stedet for programledere (de kommersielle riksdekkende kanalene). Takk og pris at strømming er et bra alternativ til dårlig og gammeldags radio!

 

I denne artikkelen er jeg opptatt av radiokringkasting / radioteknologien DAB. Mye kunne også ha blitt sagt om det digitale bakkenettet for TV. Dette kom også “lovlig seint”. Selv nyttiggjør jeg meg ikke av dette, da jeg holder meg til IPTV og strømming.

DAB minner på mange måter om telefoniteknologiens ISDN (Integrated Services Digital Network). Det var i sin tid masse snakk og “hype” rundt ISDN, men da teknologien endelig kom i allmenn bruk var den allerede gammeldags og avleggs med lav kapasitet osv. Radio og tradisjonell kringkasting for øvrig kan vel ikke akkurat kalles for “hot” teknologi eller moderne nå lenger (strømming, podkaster osv. har tatt over!).

Det gikk den veien høna sparker med radiolyttingen i 2018 (og det har heller ikke gått bedre i årene etterpå!):

Radiolyttingen på bunnivå 2018

Radiolyttingen på bunnivå 2018

 

Og den negative utviklingen fortsetter, hvor deler av skylda nok ligger i overgangen til DAB:

Radiolytting i prosent en gjennomsnittsdag, utviklingen i perioden 2016-2019. Kilde: SSB.

 

Kilde: Statistisk sentralbyrå: Norsk mediebarometer og Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken => Norsk mediebarometer.

DAB er som kjent forkortelsen for Digital Audio Broadcasting. Jeg registrerer at enkelte motstandere mot tvangsinnføringen av teknologien prøver å være vittige med å skifte ut Digital med Dead slik at DAB blir Dead Audio Broadcasting, eventuelt Dårlig Audio Broadcasting. Noen snur også om på bokstavene i forkortelsen slik at DAB blir til BAD, eller hevder at DAB står for Dead And Buried”Muligens litt sannhet i dette da. Og noen mener nok at DAB står for: DAB = Detter Automatisk Bort (ut).

En naturlig konklusjon kan være: DAB er en fadese med alle sine begrensninger og svakheter. Lobbyvirksomheten, kameraderiet og “maktbruken” som lå bak innføringen er også muligens kanskje noe tvilsomme.

De tre store radiokjedene som deler DAB-markedet mellom seg

De tre store “radiokjedene” (oligopol) som deler DAB-markedet mellom seg er:

  • NRK Radio. Kanaler: NRK P1, NRK P1+, NRK P2, NRK P3, NRK P13, NRK MP3, NRK Alltid nyheter, NRK Radio Super, NRK Klassisk, NRK Sápmi, NRK Jazz, NRK Folkemusikk og NRK Sport. Også distriktssendinger (regionale). Eier: Norsk rikskringkasting AS, et norsk statseid kringkastingsselskap, lisensfinansiert allmennkringkaster. Web: https://radio.nrk.no/
  • P4-gruppen. Kanaler: P4 Radio Hele Norge (Lyden av Norge), P5 Hits, P6 Rock, P7 Klem / Julekanalen, P8 Pop, P9 Retro, P10 Country, P11 Bandit og NRJ Norge. Eies av Viaplay Group AB (inntil 2022 Nordic Entertainment Group – NENT Group). Web: https://www.p4.no/
  • Radio Norge. Kanaler: Radio Norge, Radio Rock, Radio Topp 40, Radio Vinyl, Radio Norsk Pop, P24-7 MIX, P24-7 Fun, P24-7 Kos, Radio KISS og Podplay Radio. Eies av Bauer Media. Bauer Media Group er et tysk mediekonsern. Web: https://radioplay.no/radio-norge/ og https://www.bauermedia.no/radio/

De store kommersielle radioselskapene / riksradioene / de reklamefinansierte radiokanalene i Norge har visstnok innimellom slitt litt med inntjeningen og økonomien, pga. til tider sviktende marked for radioreklame.

 

Hvorfor gidder jeg? Nei, si det. I det daglige bruker jeg vel Spotify mer enn radio. Likevel synes jeg radio er ganske ok både i bil, på jobb og for å få med seg litt nyheter under frokost tidlig morgen før jobb. Litt gammeldags er jeg jo tross alt.

Hentet (“lånt”) fra den offentlige Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!” pr. 30.05.2019:

DAB-innføringen og korrupsjon.

 

Norge er et vanskelig land å bygge ut, både når det gjelder bredbånd, TV og radio. Det er utfordringer med fjorder, fjell, daler og grisgrendte strøk. I tillegg har en lite egnet teknologi for norske forhold blitt valgt. Det feiles både i antallet sendere, sendestyrken på senderne og ikke minst når det gjelder frekvensene som er i bruk (kort rekkevidde).

I andre siviliserte land er det mange nasjonale / riksdekkende (og regiondekkende) radiokanaler å høre på via FM-båndet. I Norge har noen “smartinger” funnet ut at dette skal være forbudt. Uforståelig valg og politikk (helt molbo) sett med mine øyne. Det er helt OK at DAB kom som et tillegg eller alternativ, men DAB kunne ha levd side om side med gode gamle FM.

Under innføringen av DAB ble det snakket fint om at man kunne få plass til flere radiokanaler, og muligheter for å sikre større mangfold og ulike programprofiler. I praksis var vel dette i hovedsak kun pisspreik. Vi har fått flere nye kanaler som i hovedsak spiller repeterende musikk (liten spilleliste på repeat, med gjentakende og monoton musikk) – riktignok innenfor litt ulike musikksjangere – men redaksjonelt og innholdsmessig er det liten grunn til å skryte av kvaliteten på de nye radiokanalene. Programlederne driver gjerne hovedsakelig med pissprat. Kun tre store aktører har forsynt seg av hele DAB-kaka og delt den “broderlig” mellom seg.

Man må nok se sannheten i øynene: Lineære radiosendinger via eteren er nok ikke så hipt og kult lenger, uavhengig av diskusjonen rundt FM kontra DAB. I en lenke i bunnen av dette innlegget står det å lese at mange lokalradioer trues av en ny trussel: Generasjonsskiftet (forgubbing, ildsjelene blir gamle og dør!), hvor det må rekrutteres nye (unge) medarbeidere (ofte frivillige) for å få videreført framtidig radiodrift.

I studietiden (min egen) for ørten år siden (tidlig på 1990-tallet) var radio ganske kult. Var med som frivillig radioteknikker og delvis programleder i den kristne nærradioen/lokalradioen Filadelfia Radio, Hønefoss (Ringerike), FM 103,5 MHz. For lengst nedlagt stasjon. Kjekt å ha vært litt bak miksepulten samt prøv seg litt som programleder.

Radio!

 

I yngre år – ungdomstiden – var jeg også aktiv med radio DXing (DX => Signal som ferdes langt. DX-ing er å motta radiosignaler, gjerne over lange avstander via radio.) hvor det ble lyttet til fremmede radiostasjoner på både kortbølge, mellombølge og langbølge, og i noen få tilfeller via FM. Lytterrapporter ble skrevet og QSL-kort/hilsener ble mottatt. Var i noen år medlem av DX-Listeners’ Club (DXLC) (blogg). Jeg har lyttet til både Radio Luxembourg og Radio Caroline (piratradiostasjon i Den engelske kanal) via mellombølge.

Mimre, mimre. Det var primært ikke snakk om verken DAB eller FM – eller strømming – i forbindelse med radio DXing. Det gikk mye i kortbølger (SW), mellombølger (MW) og langbølger (LW). En gammel radio av typen Tandberg Sølvsuper 4 ble i hovedsak benyttet, med en lang antenne (les: kabel) på over 50 meters lengde. Jeg har aldri vært radioamatør selv, men som liten og ung speider var jeg med på to JOTA (Jamboree On The Air)-arrangementer.

DABianerne: Enkelte DABianere, erke-støttespillere av DAB, trekker støtt og stadig fram i debatter hvor vellykket og bra DAB er. Blant annet har den norske DAB-satsingen blitt presentert som en suksess i diverse utenlandske fora. Snakk om å snu ting på hodet.

Vedtak og innføring av DAB er vel i hovedsak en nesten-katastrofe og styggedom, og spesielt dette at riksradio på død og liv måtte 100 % bort fra FM. DAB-teknologien er ikke god nok, gir dårlig lyd, passer dårlig i et grisgrendt land som Norge (dårlig dekning), kostbar innføring og ble innført såpass seint at det fantes bedre løsninger allerede på markedet. Utviklingen i lyttertallene for riksradio er det liten grunn til å rope hurra for etter innføringen av DAB.

DAB har vært (og er!) et pengesluk på en lite framtidsrettet teknologi. Radio er og blir gammeldags, og den store satsingen på digitalisering (DAB+) av radio kommer lovlig sent. Det meste er nå tilgjengelig via nettet som nettradio, strømming, podcasting osv. Mange har permanent endret sine lyttervaner, og å reversere dette er neppe mulig. Likevel er jeg så gammeldags at jeg kan finne på å lytte litt på radio innimellom. I den forbindelse har vel ikke DAB-teknologien imponert meg noe nevneverdig så langt.

Årene har gått, og det er uansett alt for seint å reversere den mislykkede DAB-satsningen. Kanskje kan vi likeså godt glemme og begrave hele radioteknologien, og i stedet få oss nødvendig underholdning via nyere og mer moderne plattformer og medier som virker

Lenker:

Betimelig kommentar og spørsmålsstilling november 2021, i og med myndighetenes kommunistiske og proteksjonistiske oppførsel:

DAB-propaganda i form av podcast fra Teknisk Ukeblad (TU):

(Det er plagsomt mange forsøk på å legge inn spam-kommentarer til dette innlegget. De fjernes / modereres fortløpende bort, uten at andre enn meg får sett dem. Imidlertid kan man vel også se på hele DAB-opplegget som spam eller som noe uønsket, så litt metaforisk er det.)




Ja til folkekirken!

Ja til folkekirken! (Jeg ❤️ folkekirken!)

Jeg vil med dette presentere min støtteerklæring overfor folkekirken, dvs. Den norske kirke. Kirka har sine feil og mangler, men likevel er det her jeg tross alt best passer inn og her jeg føler meg mest hjemme “åndelig” sett. Alt i alt er det folkekirken som er mest passende for “normale” folk. Ja til folkekirken – tross alt.

For tiden er det mange kritikere av kirken. Kirken beskyldes for blant annet vranglære pga. sitt dåpssyn med barnedåp, sitt syn på abort hvor de ikke er (total)motstandere mot dette, ekteskapssynet hvor homofile nå kan vies, sitt “mangelfulle” Israel-syn, feiringen av Luther m. m. Prestene er visstnok blasfemiske og spotter Gud, og det påstås at kirka er frafallskirken (folkekirkens forfall), og den liberale teologien har fått for mye plass.

Ja, jeg har også enkelte saker og ting som jeg ikke er enig med kirken i. Til tross for dette er likevel kirken det mest fornuftige valget for meg og min situasjon.

Kirkebygg

Av positive sider ved kirka vil jeg trekke fram følgende forhold:

  • Rom for både tro og TVIL.
  • Det er lov til å være på leit.
  • Kirka har rom for usikkerhet og har ikke alle fasitsvarene.
  • Stor takhøyde og romslige rammer.
  • Rom for solidaritet med andre / mellom ulike grupper.
  • Lov til å være seg selv med sine svakheter og styrker uten å måtte påta seg en bestemt rolle eller maske.
  • Plass for kritiske kristne som meg.
  • Alle må ikke være A4-mennesker og passe inn i en trang ramme/firkant for å tilhøre kirka.
  • Ikke fullt så mye meningsløse menneskebud, regler og dømming som i mange frimenigheter og mørkemannsbedehus.
  • Slipper å være karismatisk anlagt for å passe inn.
  • Kirka har heller ikke et overåndelig fokus. Jakten på store åndelige opplevelser og sensasjoner er tilnærmet fraværende.
  • Kan få lov til å være en forholdsvis anonym deltaker (introvert) i gudstjenestene.
  • Forholdsvis demokratisk oppbygd og med relativt stor grad av likestilling.
  • Balansert budskap og teologi hvor det er plass for nåden og kjærligheten i forkynnelsen, og hvor Jesus er til stede.

Jeg finner verken konservativ kristendom eller ekstrem karismatikk som balansert forkynnelse. Til syvende og sist synes jeg de to leirene der har mer likheter enn ulikheter når det gjelder teologi. Dømmende og belærende forkynnelse begge deler.

Ja til folkekirken! (Jeg ❤️ folkekirken!)

 

Jeg har tidligere presentert masse ankepunkter og negative sider med kirken, hvor jeg her og nå kan gjenta følgende:

  • For mye byråkrati.
  • Traust, kjedelig og til tider meningsløs liturgi.
  • Håpløse sang og musikk, og da spesielt kirkeorgelet.
  • Lite inspirerende prester.
  • Maktinstitusjon (“autoritetsstiger”) og bruk av hersketeknikker med litt for mye makt til prestestanden (de geistlige).

Jeg er absolutt ikke enig i alt kirke vedtar og står form. Spesielt for noen år siden var jeg ganske så kritisk til kirka, og da på et tidspunkt før “alle andre” begynte å kritisere den. Kritikken som jeg blant annet har framsatt i artikkel “Protest mot enkelte former for kristendom”, underpunktet “Angående Den norske kirke” står jeg vel den dag i dag hovedsaklig inne for. Likevel mener jeg at de positive sidene ved folkekirken tross alt langt på vei oppveier de negative sidene sett med mine øyne.

Nok en gang tar jeg fram denne modellen:

Menigheten og meg (ny / redigert versjon). Jeg passer ikke inn!

 

Jeg oppfatter meg selv som en mangekantet person. Jeg passer ikke rett inn i en trang firkantet menighet som har lav takhøyde, og hvor det er mange menneskeregler og bud med dømming av annerledestenkende. For å ikke få min personlighet helt “kvelt” trenger jeg en menighet eller forsamling med forholdsvis fleksible or romslige rammer. I det store bildet er det folkekirken som gir størst trivsel og vekstvilkår + utviklingsmuligheter for en person som meg.

Mørke skyer i horisonten for folkekirkens framtid

Jeg er noe skeptisk og redd for kirkens utvikling og framtid. Noen momenter rundt dette:

  • Noe redd for at det viktigst blir å holde fast på gamle rutiner, riter, ritualer, tradisjoner, kirkebygg, liturgi, høyttravende kirkemusikk, maktstrukturer og fast uttrykksformer. Dvs. en noe vel “firkantet” tilnærming dårlig tilpasset “det moderne mennesket” og det “kirkefremmede mennesket”.
  • Det kan bli liten plass til fornyelse, modernisering, spontanitet, lokale tilpasninger og til levende og ekte tro.
  • Selv om jeg kan oppfattes som liberal på noen områder (homofili, abort, samliv, bokstavtroskap og nei takk til menneskeskapte regler og bud), anser jeg det som svært viktig og sentralt at kirka formidler et klart budskap om den treenige Gud, troen, nåden, kjærligheten og frelsen.
  • Jeg ønsker ikke en “ufarlig underholdende kosekirke” uten teologisk tyngde og Bibelsk innhold.
  • Kirka må tørre å stå for noe, og til tider innta upopulære (og nesten-politiske) standpunkter.
  • Kan vi ende opp med en seremonikirke for de store anledninger, og som i det daglige med sine ordinære gudstjenester kun passer for spesielt utvalgte som trives med sære, uforanderlige og gammeldagse gudstjenesteformer?
  • Blir det i praksis masse tomme benkerader, og en kirke med minimal oppslutning helt motsatt av en samlende folkekirke?
  • Byråkratiet og den sentraliserte makten kan ta knekken på kirka. Den store “preste-makten” må også holdes under kontroll.
  • Økonomi og finansiering blir utfordrende.
  • Interne stridigheter og debatter om retningsvalg vil komme. Vil uenighetene bli taklet på en god måte uten at dype splittelser oppstår?
  • Jeg er redd for at fleksibiliteten og takhøyden ikke blir så stor som ønsket i kirka. Det “høykirkelige” kan fort vinne over det “lavkirkelige”.

Mer kritikk og ankepunkter mot kirka i artikkelen: “Protest mot enkelte former for kristendom” og avsnittet “Angående Den norske kirke (les: den tidligere statskirken som nå er ‘Folkekirken’)”.

 

I karismatiske miljøer må de vel ha verdensrekord i kirkesplittelser. En liten uenighet eller teologisk u-overenskomst ender ofte med en utbruddsmenighet eller to. At kirka på tross av sitt store spenn i meninger og teologi tross alt ennå holder sammen som en enhet er rett og slett imponerende. (Ja, noen har brutt ut. Likevel er det mange medlemmer igjen.)

Kirka passer tålig greit for meg og min tro, mitt teologiske syn og min personlighet. Det er her jeg følger meg mest og best hjemme. Jeg er ikke interessert i det åndelige kjøret etter store opplevelser og avsporinger som enkel karismatiske forsamlinger jakter etter. Jeg kan også godt klare meg uten den dømmende mørkemannskristendommen som enkelte konservative forsamlinger representerer. Jeg har tidligere gått så langt at jeg har stillet spørsmålstegn ved om jeg tror på den samme Gud som konservative kristne og ekstreme karismatikere tror på.

Ja til folkekirken! (Jeg ❤️ folkekirken!)

 

Hvem skulle trodd at jeg skulle ende opp med å skrive en såpass positiv artikkel om kirken? Jeg har innsett at alternativene er verre enn originalen Den norske kirke. Mange av frimenighetene er trangsynte forsamlinger for likesinnede med lav takhøyde for det ikke-ordinære. Det er liten plass for kritiske kristne og tvilere, og ofte står også dømmingen av annerledestenkende sterkt slike steder.

Jeg er fullt klar over at enkelte mener at kirken har fjernet seg langt fra Bibelens ord. Noen går så langt at de kaller kirka for frafallskirken. Videre kritiserer enkelte kirka for å være en ren seremonikirke, og for å nesten utelukkende bestå av passive medlemmer og/eller kulturkristne. Dem om det!

Jeg deler Den norske kirke sin ideologi, syn og tro (stort sett). Men: Å gå jevnlig på vanlige Gudstjenester (høymesser eller hovedgudstjenester søndag formiddag) blir likevel for drøyt for min del. Liturgien, miljøer, musikken, uttrykksformene og forkynnelsen appellerer ikke til meg. Det går normalt sett lang tid mellom hvert kirkebesøk for min del, og jeg går alt annet enn fast der.

Tekst hentet fra “Protest mot enkelte former for kristendom”-artikkelen min:

Det oppfordres i enkelte miljøer, organisasjoner og frimenigheter til å ikke samarbeide med liberale prester og menigheter. Dette kaller jeg enkelt og greit for dobbeltmoral. Fei for egen dør først! I slike miljøer utenfor kirka har de som oftest nok av uheldige ting som de kan og bør rydde opp i innenfor egne rekker. Det er slettes ikke uvanlig at miljøene preges av: Pengegriskhet, dømming av medkristne, baktalelse, utestenging, maktmisbruk, ser ned på andre som ikke lever likt dem selv, påstår selv at de er svært Bibeltro, har gjerne en hel rekke med menneskelagde bud og regler og de har mer eller mindre tatt “monopol” på den eneste riktige troen.

“Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.” (Joh. 8, 7)

Selv har jeg tross alt fått ekstra lyst (for en gangs skyld) til å forsvare kirken. Jeg er fortsatt en kritisk troende kristen – inkludert kritisk til deler av kirka – men jeg ser ingen problemer med å likevel tilhøre kirka. Jeg klarer heller ikke å se at vedtak rundt homofili etc. er i konflikt med Bibelens budskap. En sneversynt og såkalt Bibeltro forkynnelse som ekskluderer homofile og andre marginale grupper kan jeg ikke støtte opp om. Tross alt er det kirka som gir meg som kristen størst takhøyde.

Kristne kategoriseres ofte som enten konservative eller liberale. Jeg håper at det vil bli god plass for de liberale i kirka, gjerne på bekostning av de konservative hvis de ikke kan leve side ved side med de liberale. Det finnes nok av andre kirkesamfunn og organisasjoner for de konservative. Stort sett er alle andre kristne sammenhenger konservative, så det er bra hvis kirka kan bli en trygg og god havn for ikke-konservative.

 

Kirken beskyldes innimellom for å ha et ubibelsk syn (eventuelt vranglære) på enkelte saker. Spesielt faller det enkelte tungt for brystet at kirka har åpnet opp for å vie likekjønnede og at kirka ikke utviser en klar motstand mot abort. Enkelte reagerer også på liturgivalg, biskopene og styresettet. Imidlertid synes jeg sannelig ikke mange av de andre alternativene (frimenigheter og bevegelser) er hakket bedre med sine trangsynte og dømmende holdninger. Bibel- eller bokstavtrohet her og der, fru Blom. Menighetene ligger stort sett i hver sine grøfter og spyr. Selv sier jeg i hvert fall et klart nei takk til både konservativ kristendom og ekstrem-karismatisk retning inkludert TV Visjon Norge.

Tross sine feil og mangler uttrykker jeg via denne artikkelen min støtte til folkekirken. Det er folkekirken som er og blir det mest naturlige alternativet for meg og mitt liv og min tro. Her er det levelige forhold for en kristen “avviker” som meg som ikke alltid er en perfekt A4-kristen.

Lenker:




Herland og krigen mot alt og alle

Facebook: The Herland Report NORSK (@HerlandReport)

Jeg vil rette et kritisk fokus mot det budskapet religionshistoriker Hanne Nabintu Herland prøver å formidle. Til tider virker det som om hun går til kamp mot det meste av det etablerte. Hele samfunnet rundt oss virker til å være hennes fiende, det er Herland mot hele røkla.

Hun virker til å være sterkt påvirket av (kristne) konspirasjonsteorier. Blant annet har hun gått til kamp mot makteliten som i følge henne blant annet er en ekstrem-liberal elite som ikke lenger lytter til folket. Hun fører også kamp mot media, politisk korrekthet, Janteloven, konsensustyranniet, likhetstyranniet, venstrevridd politikk, politisk sensur og medienes sensur. Dessuten romantiserer hun vår fortid, f. eks. vikingtiden.

Et utsagn hun har kommet med som kan ha litt hold i seg er dette: “Norge har blitt en fryktnasjon hvor avisenes mobbeledere går først i toget for å strupe ned meningsmangfoldet gjennom sine meningspoliti holdninger.” Media jakter ofte i flokk og følge, og de kan være villige til å utpeke passende syndebukker.

Hennes kamp mot mye forskjellig samtidig gjør henne noe vanskelig å bli klok på. Hun passer ikke inn i en bestemt bås. Hun går vel til tider til krig mot både “normale” kristne verdier og norske verdier. Til tider er det ikke langt unna at hun kan kalles for en høyreekstremist.

Noe av det som blir presentert av henne må kunne kalles for veldig useriøst og tilnærmet vrøvl. Det er alt annet enn vitenskap det hun kommer med. Visstnok har hun en mastergrad i religionshistorie, uten at dette imponerer noe nevneverdig. Strengt tatt er det liten grunn til høre på henne i det hele tatt, og det er i hvert fall ikke grunn til å ta det hun framsetter seriøst.

Januar 2022 så jeg på TV-programmet “Alle mot alle” (spørreprogram / quiz-program på TV Norge). I en episode der ble deltakerne presentert for et bilde av nettopp Hanne Nabintu Herland, hvor oppgaven var å kjenne igjen personen på bildet. HELDIGVIS var det ingen som kjente henne igjen / klarte å identifisere henne. Sannsynligvis et ganske smalt og lite publikum hun har for sine meninger, i hvert fall i Norge. Akkurat kjendis er hun ikke!

Alt i alt, til tross for noen gullkorn innimellom fra henne: Det kan se ut for at hun ser fanden eller spøkelser på høylys dag. Overdrivelser og krisemaksimering benyttes flittig. Hun ser ut til å ha klokketro på sine egenkonstruerte sannheter og hennes alternative virkelighet og virkelighetsforståelse. Hun presenterer en kristenfundamentalistisk tankegang og et sterkt høyrevridd tankesett/retorikk (nesten-høyreekstremisme). Jeg kjenner meg ikke igjen i eller forstår meg på hennes virkelighetsforståelse eller agenda. Dette at hun er sympatisør med TV Visjon Norge gjør meg også i utgangspunktet svært skeptisk.

Se min artikkel “Protest mot enkelte former for kristendom”, underpunktet “Hanne Nabintu Herland og kirken” for mer detaljer.

To av Hanne Nabintu Herland sine “lekegrinder”: The Herland Report nettside og The Herland Report (@HanneNabintuHerland) på Facebook.




Overdrivelser og utvanning av begreper

Mennesker og snakkebobler

Til tider lar jeg meg irritere over de tabloide, store og sterke “overskriftene” vi omgir oss med. Ikke minst aviser og media er mestere i å overdramatisere og å bruke overdrivelser. Banale ting krydres med sterke ord for å gjøre budskapet sensasjonelt og iøynefallende i den store strømmen av kommunikasjon.

Eksempler på dette er bruken av begrepet ekstremvær. I løpet av de senere år har dette begrepet blitt brukt mange ganger, selv om slettes ikke alt meldt ekstremvær har vært så ekstremt. Mye meldes å være ekstremt eller monsterstort uten at dette alltid stemmer.

Enkle ting gjøres til sensasjoner ved hjelp av kreative ordvalg. Store ord og verdiladede begreper velges for å gjøre nyheter og utsagn interessante. Av og til velges de store ordene for å lage klikk-agn (clickbait). Store ord i overskrifter og i ingress, mens innholdet slettes ikke er så sensasjonelt og spennende.

Det kan bli litt mye skrik og lite ull, og roping av ulv, ulv. Til slutt tar vi det ikke lenger alvorlig og seriøst.

I en tidligere artikkel har jeg skrevet noen ord om misbruk av ordet sexy. Til tider kan alt mellom himmel og jord være sexy. Uttrykket brukes i hytt og pine for både det ene og det andre.

Mange ting er også livsfarlig. En god del av det som kalles livsfarlig er neppe så farlig og faretruende som det først kan høres ut for å være. På ganske banale og forholdsvis ufarlige situasjoner overdrives det med å si at ditt og datt er livsfarlig. I tillegg til livsfarlig benyttes begrepet krise om mangt og mye.

Innenfor handel er det supersalg på supersalg, og kampanje på kampanje, og “Black Friday” i tillegg. I tillegg loves det billige produkter i form av prosentrabatter, f. eks. 50 %. Slettes ikke alt som selges med slike store lovnader er i virkeligheten så gode kjøp for oss forbrukere.

Eiendomsmeglere og boligannonser kan dette med overdrivelsens kunst. Det benyttes i eiendomsannonser og prospekter masse adjektiver, superlativer, klisjeer, overdrivelser og ofte noe dårlig språk. En heller moderat utsikt kan bli karakterisert som fantastisk utsikt, og veldig ofte har salgsobjektet en attraktiv beliggenhet uansett hvor dårlig beliggenheten måtte være.

En “kjedelig” bolig av husbank-typen fra 1970/1980-tallet kan bli en klassisk bolig i prospektet fra en eiendomsmegler. Arkitekttegnet er også en klassiker som ofte vektlegges. Svakheter og skavanker med et hus høres ikke så alvorlige ut pga. kløktige formuleringer med positivt innhold, og en “rønne” klarer de å snakke opp.

Salg, markedsføring og PR generelt vet å bruke store ord. Salg skal oppnås, og man prøver å gjøre et produkt mest mulig spennende ved hjelp av blant annet språklige virkemidler. Som Øystein Sunde synger i sangen “Smi mens liket er varmt” om salget av tabloide løssalgsaviser: “Her kommer løssalget først og sannheten sist.”

I reklame, aviser og medier misbrukes ordet super i relativt stor grad. Tilnærmet alt er super og supert. Det er blant annet snakk om supertilbud, superhemmelig, supertalent og superoptimistisk. Det som ikke er supert er i stedet gjerne fantastisk, som er nok et ord som blir misbrukt og utvannet for betydning pga. ikke-kritisk bruk av ordet.

Enkelte prøver å gjøre et budskap interessant med å bruke masse banning. Spesielt i film og TV kan det virke som om det for enkelte produsenter er umulig å lage et produkt uten bruk av en del banning. Personlig liker jeg ikke noe særlig all denne banningen, selv om jeg ikke akkurat klager til kringkastingsrådet eller tilsvarende instanser hver gang det er banning på TV.

For mye kalles for trakassering, sjikane, hets, mobbing eller terror. Det skal nesten ingen ting til før disse begrepene benyttes til å stemple handlinger som har funnet sted. F. eks. er ikke litt god gammeldags erting det samme som mobbing. Begrepene blir utvannede av denne feilaktige bruken. Offerrollen inntas fort av enkelte.

“Alt” kalles for mobbing nå for tiden, og hvis det ikke er mobbing er det i hvert fall krenkelse eller krenkelser. På samme måte er jeg ikke bare positiv til #MeToo. Mye “bra” har kommet opp i kjølvannet av #MeToo, men til tider går fokuset noe langt. “Alt” blir oppfattet som uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering eller krenkelser. Harmløs flørting, sjekketriks, vennskapelig/kollegial oppmerksomhet, små-røft språk, en klem eller en enkel vennskapelig kroppskontakt kan bli stemplet som noe kriminelt og uønsket/krenkende. Fanden males på veggen i tide og utide. Det store fokuset på saken kan virke stigmatiserende mot menn som gruppe, da alle menn slettes ikke er kjeltringer og overgripere. Det finnes faktisk snille menn også!

#MeToo virker på mange måter som en digital gapestokk. Enhver beskyldning – falsk eller ekte – om uønsket seksuell oppmerksomhet fører til at “overgriperen” blir kjørt til veggs. Før alle fakta er på bordet er “overgriperen” dømt, og det er slettes ikke alltid vedkommende får slippe til med sin versjon av saken. Prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist gjelder visstnok ikke her.

Spørsmål

Også innenfor kristne kretser og miljøer overdrives det kraftig. Seriøs konstruktiv religionskritikk blir fort klassifisert til å være forfølgelse av de rettroende. Å vende det andre kinnet til er helt glemt av en del kristne. Videre er enkelte fort ute med å stemple ting for å være blasfemi/blasfemisk eller krenkelser av hellighet og det hellige. Beskyldninger om at man angriper selveste Gud framsettes gjerne.

En ting i samme gate som irriterer meg er alle begrepene som vi ikke lengre har lov til å bruke eller benytte oss av. Begreper slik som neger, indianer, åndssvak, pasient, jomfruhinne osv. har blitt fy, fy-begreper. Begrepene har ifølge eksperter blitt for ladede eller stereotype, og da er løsningen å ta dem ut av bruk for å erstatte dem med ofte dårligere begreper, som også på sikt blir “ødelagt” av normal bruk. Denne runddansen med begreper er en evig kamp!

På ett område har det gått motsatt vei: “Alt” har blitt utfordringer og ikke problemer. Noen ganger er nok ordet utfordring det korrekte, men i en del tilfeller er utfordringene så store at de virkelig går over til å bli problemer. Hvorfor skal det ikke være lov å kalle et problem for et problem, noe alvorlig som må løses? Alt er ikke bagatellmessige utfordringer. Kall nå en spade for en spade, i stedet for å prøve å definere seg bort fra problemene.

Man prøver innimellom å dressere oss mennesker med alskens holdningskampanjer. Enkelte har klokketro på slike, selv om de ofte slettes ikke gir ønskede resultater.

Alt i alt er jeg av og til lei og irritert over ordbruken som finner sted i det offentlige rom. Store ord og tabloide overskrifter benyttes for å fange vår interesse. Av og til står budskapet slettes ikke i forhold til den sterke ordbruken. En del begreper står i fare for å bli utvannet, og vi kan bli ute av stand til å skille mellom det normale og ekstreme når språkbruken er slik som den er.

Lenker:




Bank og banksystemet

Penger og bank

Penger og bank

Jeg har tidligere flere ganger irritert meg over bankene og deres griskhet og manglende fokus på småkunder. Til tider har de vært svært aktive og kreative med å ilegge kundene sine alle slags gebyrer, og småkunder er de lite interessert i å ta seg av. Dessuten går de nesten over lik for å få lurt på oss ulike spareprodukter, kundeprogrammer, aksjefond, store lån osv. Salg trumfer rådgivning.

Poengtering: Strengt tatt har jeg ikke noen stor grunn til å klage på dagens hovedbankforbindelse for vår del. Sparebanken Vest har egentlig vært et greit bekjentskap, spesielt sammenliknet med Fokus Bank/Danske Bank som vi tidligere hadde. Skandiabanken, nå Sbanken, var også ok. (Imidlertid blir nok Sbanken til elendighet nå i og med at DNB har overtatt eierskapet!)

I fortsettelsen av denne artikkelen framsetter jeg en del generell kritikk og kommentarer overfor bankene, banksystemet og/eller bankvesenet (eller var det bankuvesenet?).

Punktliste med innvendinger mot bankene:

  • Jeg har på spøk av og til sagt at det finnes to lovlige måter å drive med forbrytelser på: Å være storaksjonær i eller å drive 1) bank og/eller 2) forsikringsselskap.
  • Bankene tilbyr sine kunder gebyrer, kundeprogrammer, produkter, forsikringer etc. som primært kommer bankene og ikke kundene til gode.
  • Enkelte banker kan presentere noen vanvittige overskudd, men likevel skal de gjerne kutte både her og der i filialer, bemanning, service osv. Mye vil ha mer, griskheten har ingen ende eller grense.
  • Til tider litt av en lønns- og bonusfest for toppledelsen i enkelte banker. Stor-aksjonærene og styrene får også sitt.
  • Lei av blårussbegrepene “stordriftsfordeler”, effektivisering og rasjonalisering. Slike tiltak kommer bankens bunnlinje til gode, ikke kundene.
  • Enkelte overselger tvilsomme og spekulative finansprodukter og spareprodukter, gjerne basert på usikre aksjer og fond.
  • Det er slutt på den tiden hvor bankene hadde økonomiske rådgivere. Nå framstår bankansatte som rendyrkede selgere som ikke vil kundenes beste.
  • Jeg har opplevd min andel av dårlig service fra amatørmessige og inkompetente bankansatte / “kundebehandlere”.
  • Som kunder er man henvist til selvbetjening på nettet (nettbank, bankboka er historie!) når det gjelder enklere betalingstjenester. Bankene vil nesten ikke ha kunder inn i banken for de daglige gjøremålene.
  • Enkelte banker har et vanvittig byråkrati. Bankansatt på et lokalkontor har ikke alltid lov til å låne ut verdien av en binders uten å ha innhentet tillatelse fra hovedkontoret. Papirer må ofte også sendes fram og tilbake mellom filialen og hovedkontoret.
  • For noen år siden var det en større bankkrise. Det var vel blant annet bankenes store griskhet som skapte denne krisen. Det gjaldt å vokse og å selge, uten å ta hensyn til kundenes betalingsevne og økonomiske sikkerhet i dårligere tider.
  • I det ene øyeblikket har bankene vært for rause med lån (dårlig med sikkerhet), og i neste øyeblikk veldig strikse. Til tider har veksten vært viktigere enn å tenke langsiktig og økonomisk sikkert, jf. bankkrisen på slutten av 1980-tallet.
  • Bankene setter lite pris på lojale småkunder. Det er de “store fiskene” (rikfolk og større næringslivskunder) som lokker.
  • Lojalitet til banken straffes gjennom dårlige betingelser.
  • Bankene har kommet ganske langt med automatisering og digitalisering. Kundene gjør jobben for banken, banken høster de økonomiske gevinstene.
  • Mange bankfilialer har blitt lagt ned, det har vært den rene filialdøden. Dette kompliserer hverdagen for dem som ikke er så flinke til å bruke selvbetjening og nettet til alt (syke, psykisk utviklingshemmede, eldre, digitale analfabeter osv.).
  • Mangel på etikk og moral: Enkelte banker har gladelig tilrettelagt for bruk av skatteparadiser for sine kunder, eller salg av produkter med ekstremt høy risiko. Noen hvite eller grå løgner for å få solgt tvilsomme spareprodukter til skeptiske kunder serveres gladelig.
  • For tiden er betalingsappen Vipps tingen. Det har vært en del nedetid, ustabilitet og temmelig dårlig sikkerhet knyttet opp mot denne løsningen. Men: En del av disse barnesykdommene er vel i hovedsak over nå!
  • Vipps er også noe dyrt i bruk for enkelte kunder. Bedrift, lag og foreninger må betale mellom 1,5 % og 1,75 % av kjøpsbeløpet til Vipps.
  • Bankene har til tider slitt med gammel IKT-arv. Gamle systemer (flere tiår gamle) har ligget i bunn, med ny funksjonalitet bygget inn på toppen. Jeg har flirt noen ganger når jeg har sett bankansatte sitte med en kraftig og ny Windows-PC, men hvor banksystemet som kjøres befinner seg i et terminalvindu (“DOS-aktig”, Unix/stormaskinbasert, tekstbasert).
  • Tradisjonelt har det vært et (markant) skille mellom forretnings- og sparebanker. Nå er ulikhetene tilnærmet utvisket.
  • Registrerer at min hovedbank – Sparebanken Vest – har lansert kundeutbytte til oss kunder. Dette med kundeutbytte minner mistenkelig mye om aksjer og aksjeutbytte.
  • Bankene vil nok få det langt tøffere og en hardere konkurranse når internasjonale betalingstjenester (Google, Apple Pay osv.) med opphav utenfor banksystemet ruller innover vårt land for fullt. For å være forberedt på den nye hverdagen planlegger Vipps, BankAxept og BankID sammenslåing til en enhet (forutsatt godkjenning fra myndighetene). Oppdatering: Finansdepartementet gav 14. juni 2018 tillatelse til fusjonen.

Rent generelt: Bank og forsikring er og blir noen utkrøpne “kjeltringer”. De vet sannelig å sko seg bra på kundene sine.

Rogalandsbanken

Rogalandsbanken, logo. Fra en bra brukt reklamelinjal.

Tidligere brukte en del personer uttrykket trygt som (i) banken. I de senere år har det vist seg at heller ikke bankene er så trygge. For noen år siden ble flere norske banker reddet av staten fra å gå konkurs (“bankkrisen”). Bankenes sikringsfond kan igjen fort vise seg å være redningen hvis en bank er i ferd med å gå på trynet pga. “gambling”, dårlige beslutninger, stormannsgalskap og/eller griskhet.

Et forhold som også kan dras inn er farene for å bli utsatt for nettsvindel, inkludert identitetstyverier og tyveri av penger. Blant annet kan BankID bli misbrukt via utkrøpne nettsvindelangrep. Dette med å være en kritisk og tenkende forbruker er viktigere enn noen gang.

Banker og informasjonssikkerhet. Tja, hva skal man si om dette? Til tider virker det som om bankene er svært flinke med ansvarsfraskrivelse. Mye ansvar legges på ryggen til kundene, selv om slettes ikke alle banksystemer er like gode og sikre mot misbruk. Kunder blir gjerne beskyldt for å ha handlet uaktsomt når man blir svindlet, selv om svindelen har blitt muliggjort av dårlige / mangelfulle IT sikkerhetsløsninger.

I mange år har bankene og andre finansinstitusjoner nytt godt av liten (ingen) konkurranse fra utlandet. Strengt regelverk knyttet opp mot driften av bank- og finanstjenester, samt til tider nesten proteksjonistisk politikk har skånet bankene m/venner fra stor utenlandsk konkurranse. Dette har for lengst begynt å endre seg, og enda større endringer vil finne sted i årene framover og hardere internasjonal konkurranse vil komme på banen. Ikke minst kommer det en del betalingstjenester og løsninger med internasjonalt opphav, fra bransjer på utsiden av tradisjonell bank- og finansvirksomhet. Aktører slik som Google og Apple kaster seg inn i “dansen”, sammen med flere andre.

En annen ting – betalingsmiddel – som har fått en viss popularitet er kryptovaluta eller digital valuta. Bitcoin er vel den mest kjente. Kryptovaluta (digitalvaluta) av typen Bitcoins med venner truer og utfordrer den etablerte bankverdenen. Selv er jeg helt analfabet – og heller ikke interessert – når det gjelder slike ting. EU på sin side planlegger en felles digital lommebok, som nok også vil gi oss i Norge muligheter.

Digital valuta eller kryptovaluta, representert gjennom Bitcoin.

 

Tilbake til norske forhold og tidligere tider:

Jeg har vokst opp med “bank på maten”. Min far (død nå) var i mange år ansatt i Rogalandsbanken. Filialen far jobbet på i Egersund er for lengst nedlagt og historie. (I sin tid lærte jeg at forretningsbankene var tingen, sparebankene med sin “kommunistiske” / “sosialistiske” samvirketanke var ikke så bra.) En kjekk ting fra oppveksten med en far ansatt i en bank var alle reklameeffektene han kom hjem med. Jeg husker blant annet reklameeffekter av typen: Sparegriser, lommebøker / pengepunger, linjaler, ballonger, penner, små-leker, plakater, reklamefigurer og badehåndkle.

Om Rogalandsbanken: Rogalandsbanken AS – opprinnelig Stavanger og Rogalands Bank AS – ble startet i Stavanger i 1925. Bankkrisen i slutten av 1980-tallet rammet banken hardt, og St. Olavsprosjektet (eiendomsinvestering, Stavanger) kostet også banken dyrt. Aksjene i banken ble til slutt verdiløse. Rogalandsbanken kunne vel neppe ha overlevd som en frittstående og selvstendig bank, og ble vel “reddet” av Fokus Bank. Rogalandsbanken ble del av Fokus Bank fra 1991 etter ca. 66 års selvstendig drift, hvor Fokus Bank etter hvert igjen ble en del av Danske Bank (1999, med navneskifte i 2012).

Rogalandsbanken badehåndkle

Rogalandsbanken badehåndkle, noe slitt etter mange års bruk.

 

Og nok et bilde:

To produkter til med logo for R-banken (Rogalandsbanken).

 

Høyre-politikeren, ingeniøren og maktpersonen Arne Rettedal (døde i 2001) fra Stavanger var i mange år medlem og formann i hovedstyret til banken, og han kan nok regnes som en sentral person på godt og vondt for bankens utvikling og fall. Stormannsgalskapen – som vel til slutt felte banken – rammet vel både ham og andre i styret underveis (på 1980-tallet +/-).

Bruk av sjekk og sjekkhefter har heldigvis gått av moten. Tidkrevende og tungvint var det. Veksel og veksler som vi lærte om på handelsskolen aner jeg ikke status for. Kontanter finnes (heldigvis) ennå.

Norske banker var vel relativt tidlig ute med å ta i bruk EDB (IKT). Allerede på 1960-tallet ble datateknologi så smått tatt i bruk (terminaler osv.). Bankkort med magnetstripe (og senere chip) dukket tidlig opp, og allerede i 1977 ble den første minibanken introdusert i Norge (ca. 10 år etter verdens første minibank). De første elektroniske betalingsterminalene ble tatt i bruk på 1980-tallet i Norge. Nettbank ble introdusert i 1996, ca. to år etter innføringen av telebank.

Lenge lå vel de norske bankene ganske langt framme når det gjaldt automatisering og digitalisering ved hjelp av IKT. I de senere årene kan det se ut for at bankene har sakket noe akterut. Nye aktører – f. eks. Facebook, Google og Apple – puster dem i ryggen med sine enkle og brukervennlige løsninger for betalingsformidling. Riktignok er bankinitiativet Vipps muligens noe nyskapende.

Kortbetaling via tæpping eller kortbetaling kontaktløst har jeg ikke kommet i gang med. De kortene jeg er utstyrt med fra mine bankforbindelser støtter ikke dette. Regner imidlertid med at neste gang jeg får tilsendt nye kort vil de støtte dette. Oppdatering: Etter jeg skrev dette har jeg mottatt nytt Visa-kort fra min primærbank, og dette støtter tæpping. Jeg er nå i gang! I forbindelse med korona-pandemien og smittevernet (kontaktløs / berøringsfri betaling) i forbindelse med denne har virkelig bruken av tæpping tatt av!

Ifølge Computer World Norge ble det ny kort-rekord på Black Friday 2018.

Kontaktløst er en side med betalinger. Noe som en del også er opptatt av er utviklingen mot et kontantløst samfunn. Det høres hipt og moderne ut å gjøre samfunnet kontantløst og la all betaling finne sted elektronisk. Imidlertid er det en del sikkerhetsrelaterte utfordringer knyttet opp mot dette, og enkelte grupper (“teknologianalfabeter” og personer med handicap) kan fort bli stående på utsiden av det gode selskap. Kontanter vil tross alt fungere selv om teknologien bryter sammen, blir hacket og/eller strømmen er borte.

Rogalandsbanken logo

Rogalandsbanken logo (R banken)

 

Og nok en logovariant:

Rogalandsbanken (logo).

 

Satt litt på spissen: Bankene ønsker ikke å bli oppsøkt av sine kunder, og direkte menneskelig (personlig) kontakt virker kun å være til bry. Det virker nesten som om de ikke ønsker direkte kontakt med mennesker, da det meste (helst) skal skje upersonlig via teknologi (nettbank og annen selvbetjening). Filialer legges ned, og i de som er igjen har ikke lenger noe typisk kundemottak. Timer må bestilles på forhånd, og kunderådgiverne kan mest hjelpe kundene med «avansert» rådgivning. Vanlige banktjenester skal via nettbanken. Personlig kundeservice for hverdagslige banktjenester er over og ut.

Og jeg som trodde at tiden var over med smålige gebyrer rettet mot oss småkunder (hentet fra Sparebanken Vest-kontoen min):

Bankgebyr

Bankgebyr

 

De ganger jeg har tatt ut penger i minibank i den senere tid, til og med i min egen banks minibank, har jeg blitt ilagt et slikt gebyr (minibankgebyr, kroner 10). Bankene vil virkelig tvinge oss bort fra bruken av minibanker og generelt uttak og bruk av kontanter. Ved kortbetaling i butikk er det ikke gebyr. En løsning for å unngå irriterende gebyr (mer prinsipp enn størrelsen på gebyret) er å ta ut penger i butikk, men det er ikke alltid butikkene har så mye kontanter i kassa til å kunne tilby dette.

Forresten litt av et “styr” bankene har laget for sine kunder gjennom kravet om reidentifisering. Hvitvasking av penger skal gjøres vanskeligere, og i den forbindelse har bankene krevd at kundene identifiserer seg på nytt gjennom å vise f. eks. et gyldig pass eller førerkort. Problemet har vært at ikke alle har slike gyldige papirer, og det kan også være noe vanskelig for enkelte å få oppsøkt nærmeste bankfilial (lang reisevei, dårlig helse osv.). Riset bak speilet har vært at bankene kan sperre bankkontoene til kontoeiere hvor man ikke er 100 % sikre på eierens identitet. Spesielt “krigersk” uten noen som helst evne til å vise skjønn og god kundeservice er DNB.

Endelig ser det ut for at bankene snart blir del av den moderne digitaliserte verden. På overtid og vel så det kommer det nå løsninger for realtidsbetalinger, hvor penger kan betales / overføres i sanntid (øyeblikkelig, uten å måtte vente på neste batch-kjøring / satsvis kjøring på bestemt tidspunkt / frist). Pengene blir umiddelbart tilgjengelig for mottaker, uavhengig av tidspunktet betalingen ble utført på (hverdag eller helligdag, dag eller natt). Endelig kommer bankene over til 24/7/365 drift og service. Men: Pr. mars 2021 er dette fortsatt ikke på plass, så det drar virkelig ut i tid dette med å få modernisert betalingsoverføringene mellom de ulike bankene!

Renter og rentesatser på lån, ja. Her må man som kunde følge med og presse bankene, og gjerne skifte bank innimellom også. Hvis man ikke følger med gir bankene kundene sine dårlige betingelser (justerer ikke renta ned i takt med markedsutviklingen, men er kjappe til å sette den opp i perioder med renteøkninger).

Et stort irritasjonsmoment med bankene og banksektoren er deres motsatte “belønningssystem”. Totalkunde, lojalitet og trofasthet som kunde “belønnes” med dårlige betingelser. Man må støtt og stadig forhandle med bankene (“prutte”) – samt true med å skifte bank – for å få best mulig betingelser. Dette er en dårlig måte å behandle faste og lojale kunder på!

Trofasthet og høy lojalitet som kunde + ryddige økonomi verdsettes ikke av bankene! Selv var jeg våren 2020 i kontakt med egen bank og fikk boligrenta justert ned med ca. 0,5 %. Det høres ikke så mye ut, men i praksis betyr det ca. kroner 5.000,- i året! Sukk! Og samme runde ble det februar 2023, med samme resultat som sist med en rentereduksjon på 0,5 % på vårt rammelån / boligkreditt / fleksilån. Fikk på ny foretatt en mindre rentejustering nedover august 2023. Vår hovedbank siden huskjøpet på Flatraket våren 2014 har vært Sparebanken Vest.

Takken for å være en lojal bankkunde er dårlige betingelser. Det burde være helt unødvendig å prute, presse og å forhandle med bankene for å få rettferdige betingelser.

 

Jeg har i hovedsak valgt å skrive om bankene her. Forsikringsselskapene kunne ha fortjent en tilsvarende artikkel. De er minst like utkrøpne som bankene. Griske, masse klausuler, uforståelige forbehold med liten tekst, trofaste kunder blir “premiert” med høyere premier enn dem som forhandler og jevnlig skifter selskap, pen premiepris 1. år med sterk økning år nummer 2, klarer å vri seg unna utbetalinger, øker støtt og stadig prisene med begrunnelse med klimamessige forhold og/eller mange skadetilfeller/utbetalinger osv.

Boliglånsrenta skal opp

Høsten 2018: Boliglånsrenta skal opp sier økonomene og Norges Bank. Etter noen år med lav rente har man blitt rent utskjemt med at dette er normalen. Nå skal det bli dyrere for slike som meg å holde boliglånet. Heldigvis har jeg vel ikke lån over pipa for min del, så det bør gå greit med skisserte og spådde renteøkninger for kommende år.

Men dyrere blir det å leve, og jeg er slettes ikke sikker på at lønnsutviklingen for min del vil følge med! Økte renter slår jo også inn samtidig med at strømprisene er høye.


Våren 2020 rammes vi av kriser (korona m. m.), noe som medfører at renta på boliglån igjen er på vei nedover… Fint med lav rente for oss med store boliglån, men på den annen side er det nesten ikke pluss-renter på innskudd i det hele tatt for tida. Aksjer og aksjefond har også tapt seg en del.


Etter noen år med “trusler”: Og enda verre er det våren og sommeren 2022. Nå har renta virkelig begynt å stige, og selv har jeg mottatt opptil flere meldinger fra banken om økt boliglånsrente. Økt rente sammen med økte priser, økt inflasjon, høye strømpriser, dyr bensin osv. kan nok bli et problem for enkeltes privatøkonomi.

Logo til tidligere Rogalandsbanken A/S

 

Sukk! Nå i år 2023 vil Danske Bank kvitte seg med sine personkunder (selge porteføljen av privatkunder til annen bank, som blir Nordea), og Sbanken har blitt del av versting-banken DnB – griskhetens bank. Nei, kundeforholdene mine i begge disse bankene skal jeg få avsluttet så raskt det bare lar seg gjøre. Som tidligere nevnt er Sparebanken Vest nå min primære bankforbindelse, men jeg har fram til nå (sommeren 2023) også hatt noen små-kontoer + aksjer / aksjefond stående via Danske Bank og Sbanken.

Nå skal det ryddes opp, slik at jeg kun står igjen med Sparebanken Vest. Dobbelt-sukk: Å få avsluttet kontoene i de uønskede bankene Danske Bank og Sbanken tar sin tid, og da primært pga. diverse aksjefond-greier. Skulle tro deres IKT-systemer (datasystemer) var fra steinalderen, i og med at enkle og elementære operasjoner tar så ufattelig lang tid (uker, ikke dager).

SpareBank 1 (SR-Bank) er jeg heldigvis ikke kunde hos, da SpareBank1 står bak Spleis (tjeneste for pengeinnsamling) som typisk benyttes til å finansiere konspirasjonsteorier uten at banken bryr seg om det. En person fra “systemet” har også stått fram og forsvart TV Visjon Norge til de grader. Nei, dette er definitivt ikke banken for meg!

Bankenes rentefest 2023

Det har vært mange rentehevinger på boliglån år 2023. Kundene blør, mens bankene tjener grovt på situasjonen. Mange kunder må be bankene om betalingsutsettelser og avdragsfrihet, noe som er ganske så lukrativt for bankene – men svært så dyrt for kundene på sikt. (Bankene, noen griske jævler!)

Utlånsrenta har økt kraftig, samtidig med at innskuddsrenten på den annen side ikke har økt like fort og like mye. Bankene tjener gode penger på denne store differansen mellom innskudds- og utlånsrente (rentemarginer). Videre er bankene flinke til å finne på alle slags gebyrer, slik at effektiv rente blir betraktelig høyere enn nominell rente.

Bankene på sin side skylder nok på økninger i Norges Bank sin styringsrente, og at de trenger den inntjeningen de har for å være forberedt på dårligere tider. Likevel er det mye som tyder på at det er aksjonærer, eiere og ledelse som sitter igjen med alle gevinster og ikke kundene.

 

Bankene må vi ha (?), men det er slutt på den tiden hvor man kunne stole 100 % på deres rådgivning og gode service. Dagens banker er og blir griske salgsorganisasjoner som er opptatt av å oppnå høye salg, profitt og gode overskudd. Etikk og moral er ikke så viktig bare “gode” salg oppnås til fordel for banken. Til tider går enkelte banker alt for langt med å tilby kundene dårlige produkter som kan gi dem negative konsekvenser i framtiden. Kundenes ve og vel er ikke det som står mest i fokus. Det blir spennende å se hvordan bankene henger med i utviklingen som venter hvor andre aktører og bransjer “sniker” seg inn på et domene bankene har hatt for seg selv fram til nå.

Tidligere skriverier om bankene:

  • Nei til høye bankgebyrer! (Word-fil, dokument skrevet i slutten av år 2000 av undertegnede og sendt som klage til datidens lokale banksjef i Rogalandsbanken + som leserbrev i lokalavisen Dalane Tidende i Egersund)
  • Uønskede bankkunder? (blogg-artikkel)

Se også: Pengeinnkreving og inkassobransjen – useriøs bransje?

Lenker:

Versting-banken DnB:

Danske Bank vil ikke ha privatkunder lengre:




Hva er det vi strever etter?

Stress og tidsklemma.

Vi mer eller mindre stresser oss syke og pådrar oss psykiske problemer. Det perfekte skal oppnås. Det snakkes om frihet, men med vårt strev blir vi helst slaver av vår egen livsstil og statusjag. Noen går også så langt og sier at mange nordmenn er “på kjøret” nesten som en annen alkoholiker eller narkoman. Med tunnelsyn raser vi framover i vår higen etter selvrealisering (jf. Maslows behovspyramide) og det gode liv.

Hva er egentlig poenget med dette utrolige rotte-racet?

For allerede nå å ta denne artikkelens konklusjon:

Er alt kavet og strevet vårt for det perfekte liv virkelig frihet? Er vi frie? Er vi lykkelige? Er det harde strevet etter perfekte resultater det gode liv? Kunne ikke innimellom middelmådighet vært bra og godt nok?

Jeg er selvsagt fullt klar over at Norge er et bra land å bo i. Norge har flere ganger blitt kåret til et av verdens lykkeligste land og et verdens beste land å leve i. Likevel er det ikke alt som er fryd og gammen hos oss heller. (Ok. I forhold til mange andre land er problemene i Norge de rene luksusproblemene.)

Bare så det er sagt med en gang: Denne artikkelen har ingenting med Janteloven eller misunnelse å gjøre. Artikkelen består av en del betraktninger og spørsmål jeg har begynt å stille meg etter å ha sett på hvordan folk rundt meg kaver og strever til ingen eller liten nytte.

Mange er opptatt av sin karriere, og å klatre på rangstigen. Man skal opp og framover, statusjaget styrer livet. God lønn skal oppnås. Materielle goder er viktig, og man skal brife med statussymboler. Det er viktig for mange å ha fin bil, fint hus og masse tekniske duppe-dingser. Man må minst ha det like bra som naboen. Det er viktig å lykkes samt å vise fram at man har lykkes.

For enkelte er mote også viktig. De rette klærne og klesplaggene skal handles inn og benyttes. I noen miljøer er et bra utseende viktig og sentralt. Det er også viktig å reise på flotte og eksotiske ferier. En kjapp tur til et vanlig Syden-mål eller til Danmark er ikke lenger nok.

Man skal klare å prestere på topp. Å være gode eller helst best i sin klasse kan være viktig for enkelte. Gode resultater skal oppnås, og hele strevet blir rene besettelsen.

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide

 

Og en korrigert versjon, hvor tilgang på nett har tatt med som det viktigste viktige:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.

 

Mange unge strever seg syke på jakten etter gode resultater på skolen. Skolen tas meget seriøst, og gode resultater skal oppnås koste hva det koste vil. Både i skole og arbeidsliv møter man fort på tidsklemma, stress og noen møter den berømmelige veggen. Mange sliter med psykiske problemer, angst og depresjoner delvis relatert til det harde kjøret etter det perfekte.

For noen er det idretten som blir en besettelse. Det trenes og trenes, masse tid og penger brukes på idretten. Enkelte tror tydeligvis at det er mulig å bli udødelige via trimming og å spise sunt. Livsstilssykdommer kan også være et problem i enkelte sammenhenger.

Vi lever i et prestasjonssamfunn eller en prestasjonskultur, hvor det gjelder å bli sett, bety noe, bli verdsatt, være flink / framstå som dyktig, vise stort engasjement og å bli lagt merke til. Vi er presset av samfunnet og kulturen vi lever i, og vi har redsel for å bli oversett, forbigått og å ikke bety noe. Først når vi er alene kan kamuflasjen eller masken tas av. Ganske sykelige forventninger enkelt har til sine liv.

Et interessant innlegg på Verdidebatt.no om teamet har blitt skrevet av Håkon Hovda. I ingressen står det blant annet følgende å lese:

Ofrer vi barna på materialismens og drømmenes alter? Når har du egentlig god nok råd til å trappe ned på karrieren, så du kan trappe opp på hjemmebane?

Absolutt verdt litt ettertanke!

 

Er alt kavet og strevet vårt for det perfekte liv virkelig frihet? Er vi frie? Er vi lykkelige? Er det harde strevet etter perfekte resultater det gode liv? Kunne ikke innimellom middelmådighet vært bra og godt nok?

Lenker:




Møkka lei av helsehysteriet

Helse- og helsehysteri

Jeg starter denne artikkelen med følgende kraftsalve: Jeg er møkka lei av helsehysteriet og tullete helsefreaker / helseprofeter.

Mange er for tiden svært opptatt med ernæring, trivsel, helse og trening. Et sunt og balansert fokus (den gylne middelvei) på disse forholdene har jeg ingenting imot, men jeg har også sett noen eksempler der det går helt til hodet på enkelte personer. Det blir mer en besettelse enn et sunt fokus.

Et skjellsord for meg er rosabloggere, med sine naive og overfladiske innlegg med masse faktafeil i. Jeg er fullt klar over at jeg med denne artikkelen er i ferd med å bevege seg inn på deres domene, men jeg vil nok anlegge en helt annen vinkling og med annet fortegn enn det en standard rosablogger ville ha valgt.

Sukk! Nytt år, og nye muligheter. Ikke måte på hvor sunne enkelte skal bli i det nye året. Typisk nyttårsforsett for mange er å spise sunnere og å trene (mosjonere / trimme) mer i det kommende året. Mange starter med friskt mot, men ofte ender det med brudd på nyttårsforsettene.

Et åpenbart problem er at vi “spiser på oss” livsstilssykdommer. Vi spiser usunt (inkludert junk food) og vi er for lite i bevegelse (trim/mosjon/trening). Det kan bli for mye salt og for mye sukker i vårt kosthold, med de bivirkninger dette måtte ha. Vi spiser for mye kjøtt, og enkelte usunne fettyper (mettet fett) blir konsumert i stort kvanta.

Sukk! Nye kostholdsråd (sommeren 2023) anbefaler et kosthold som primært er plantebasert. Jeg vil nok for min del ikke etterleve disse rådene fullt ut. Jeg setter pris på god mat og god drikke, og jeg tar heller risikoen som det måtte innebære å leve noe usunt. Noen gleder og laster må man ha i livet.

Det jeg legger spesielt merke til i forbindelse med de nye nordiske kostrådene er følgende momenter: Ha et moderat inntak av kaffe/te, mest mulig plantebasert ernæring, redusere kjøttinntaket, unngå alkohol og begrens inntaket av sukkerrike matvarer / søtsaker. Nei, dette klarer jeg ikke og har ikke vilje til å etterleve 100 %! Delvis argumenteres det med helsa, og delvis med miljøet. Tenker det må være andre miljøtiltak med større effekt enn å få til kjøttkutt. Det vi spiser er jo også kun en liten brikke i det som er relatert til helse.

Sukkerholdig brusdrikking har sine negative helsekonsekvenser. Blant annet er ikke Cola noe heldig i større mengder. Heldigvis liker jeg ikke Cola, og generelt sett drikker jeg lite brus. Imidlertid får jeg helt sikkert i meg alt for mye sukker.

Likevel: For meg er mat og drikke kos og nytelse i tillegg til dekking av fysiologisk behov (jf. Maslows behovspyramide). Jeg kan godt spise sunn mat, men den skal i så tilfelle smake godt! En viss kulinarisk opplevelse skal maten medføre. Jeg står gladelig over sunn mat som IKKE smaker godt. Å spise noe som smaker vondt bare for at det er sunt blir helt ulogisk for meg. Dette vil ikke jeg finne på å gjøre. Litt palmeolje innimellom er også helt ok.

Mer om maten og kostholdet: Masse tullete kostholdsråd presenteres, og det er mange selvoppnevnte eksperter på kosthold der ute. Spesielt ille er det når alle disse velmenende – men skadelige rådene – rettes mot barn og unge. Joda, en del nordmenn spiser for usunn mat, men jeg har liten tro på at skremselspropaganda er veien å gå for å få til forbedringer. Uansett hvor sunt man spiser blir man ikke udødelige, og død og alvorlig sykdom kan også ramme dem som lever svært så sunne liv.

Det ramses gjerne opp masse ordinær mat som blir kategorisert som fy-fy-mat. Enkelte kostholdseksperter går f. eks. til krig mot ultraprosessert mat, sukkerholdig mat, mat med “feil” type fett, mat med mye kunstige tilsetningsstoffer i (E-stoffer) og matvarer som blitt dyrket fram med bruk av sprøytemidler. Et slikt overdrevent fokus på kosthold kan i neste omgang være svært skadelig og bidra til å skape et unødvendig komplisert forhold til mat, spesielt blant barn. Spiseforstyrrelser etc. kan oppstå. Det må da være lov til å kose seg med litt usunn mat innimellom!

Ultraprosessert (råvarene er kraftig industrielt bearbeidet) har jeg allerede nevnt, og det har i de senere år vært en del fokus på potensielle skadevirkninger av slik mat. Blant annet kan det (muligens) være kreftfremkallende, hvis man spiser mye slik mat. Nordmenn elsker pizza Grandiosa, og dette er et eksempel på en matvare som nok kan gå inn i kategorien ultraprosessert. Slettes ikke alltid at norsk mat er super-sunn!

Trening, helsekost og sunn mat gjør ikke folk udødelige. Det kan bli alt for mye og sterkt fokus på sunt kosthold og trening hvis du spør meg. Det blir til slutt enkelt og greit helsehysteri som tar helt over styringen av livet. Det er dessuten mange kommersielle aktører som vil gjøre god profitt (tjene penger) på vårt store fokus på helse og utseende.

En skremmende ting innenfor temaet er alt kvakksalveriet som finnes der ute. Dette gjelder blant annet innenfor legevitenskap, helse, trening og medisiner. Det spres rundt på feilaktige myter, overtro, falske lovnader, konspirasjonsteorier, kjerringråd, helseskadelige råd, alternative behandlingsmetoder med liten eller ingen effekt og ikke minst placebo.

Ellers hjelper det visstnok lite med trening for å gå ned i vekt. Trening er ingen god slankemetode. Det eneste som nok hjelper mot overvekt er å justere matinntaket og hva slags mat man spiser.

Ifølge matforsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO har sunnhetsfokuset tatt overhånd. Det blir for mye fokus på å spise sunn mat, og for enkelte blir fokuset av besettende karakter og går alt for langt. Spesielt uheldig er det når barn og unge påvirkes av det overdrevne fokuset på sunn og usunn mat.

Hva er forresten sunn og god mat? Fisk har vi alltid hørt er bra å spise, men er det virkelig det? Det kan finnes større mengder med miljøgifter i fisk, noe som spesielt er uheldig for gravide å få i seg da dette føres videre til barnet i magen. Frukt og grønnsaker er også litt både og, da rester etter sprøytemidler kan være skadelig. Genmodifisert mat (GMO) er det også enkelte som advarer mot. Et variert kosthold er nok tingen, uten å bli for fokusert på ja- og nei-mat.

Selv har jeg absolutt ingen planer om å kutte ut bruken av kjøtt til bespisning. Det kunne ikke falt meg inn å bli veganer eller vegetarianer. Å bare spise “kaninfor” – salater, grønnsaker og frukt – (“the green stuff”) appellerer ikke til meg. Ja takk til en god kjøttmiddag, inkludert bruken av hvalkjøtt til mat. Litt fisk kan også gjøre seg innimellom. Slakting, spising og en bærekraftig beskatning av dyreriket må være helt ok.

Veganere framstår i enkelte tilfeller i større eller mindre grad som ekstremister, fundamentalister og som religiøse (religion) når det gjelder mat og matvarer. Prinsippene og levesettet går helt til “hodes” på enkelte. Jeg er heller ingen fugl, så jeg nekter å spise fuglefrø eller andre tilsvarende helseprodukter.

Selvsagt er jeg klar over at bearbeidet rødt kjøtt i for store mengder har sine ulemper, blant annet for helsa. Slikt kjøtt kan visstnok både være kreftframkallende, bidra til hjerte- og karsykdommer og bidra til utviklingen av diabetes type 2. Redusert inntak og forbruk av rødt kjøtt kan være både bra for helsa, reduserer klimagassutslippene og bidrar til litt mer utjevning (solidaritet) rundt fordelingen av goder i et globalt perspektiv.

Reduserte inntak av (bearbeidet) rødt kjøtt kan som sagt være bra for helsa, og noe av kjøttet kan f. eks. erstattes med hvitt kjøtt. Nå forutsetter dette at det hvite kjøttet som spises i stedet ikke har for mye miljøgifter i seg. Både via for og medisinering kan det være uheldige stoffer som kan være skadelige for oss mennesker.

Uansett: I disse dyrtider (år 2023) vi nå er inni er det ikke alle av oss som har råd til å spise rett og sunt. Kostholdsråd anbefaler oss å spise mer fisk og grønnsaker, men dette blir jo STEINDYRT. Lommeboka takler nødvendigvis ikke dette.

EAT-rapporten (EAT Foundation og rapporten “EAT-Lancet Commission”)

Ifølge Gunhild Stordalen og “hennes” EAT-rapport (mat, miljø og helse) må vi endre vårt kosthold og vår matproduksjonen drastisk og dramatisk. Dette må gjøres ut fra både helsemessige forhold, sikre hele verdens befolkning tilstrekkelig næring og for å sikre bærekraftig utvikling slik at vi ikke gjør ubotelig skade på jorda vi bor på. I 2050 må vi på en eller annen måte klare å brødfø 10 milliarder mennesker. Mer frukt og grønnsaker, og mindre kjøtt og fisk er veien å gå. Kjøttmiddag bare to ganger i måneden nevnes som et tiltak.

Alt med EAT-prosjektet er ikke akkurat “rosenrødt”. Dette at EAT-general Gunhild Stordalen flyr verden rundt i et dyrt og forurensende privatfly er en faktor. En annen side med saken er valget av alliansepartnere. Mange av dem er multinasjonale globale konsern med økonomiske interesser. Mange av støttespillerne er milliardærer.

Ifølge Steigan-artikkelen: “Oppsummert: Dette er en samling firmaer som alle er pådrivere for et kjemisk/syntetisk industrilandbruk, med stor vekt på vegetabilske ferdigprodukter.” Slike forhold svekker troverdigheten og objektiviteten til rapporten, og det viser en noe tvilsomme tosidighet med hele prosjektet.

Også verdt en titt:

To sitater fra artikkelen:

  • “..noen stusser kanskje over at hun vil begynne med å ta kjøttkakene fra oss.”
    “..men det blir feil når hun som bor på toppen av kransekaka, er den som fronter at folk flest må slutte å spise kransekake.”

Hun som det refereres til er selvsagt Gunhild Stordalen.

Fritt gjengitt og fortolket ut fra artikkelen: Muligens bør man heller starte blant milliardærene og deres venner, med deres store hus, hytter, biler, båter, privatfly og overdådige fester. At slike pengemakt-personer (mitt uttrykk) står bak kan få oss til å ta helt avstand fra alt (sakens kjerne som nok er god!), og man kan bli helt likegyldige.

 

De lærde strides når det gjelder rødt kjøtt. Ifølge en ekspertgruppe trenger man slettes ikke å kutte ut rødt kjøtt for helsa sin skyld. Imidlertid kan nok mindre bruk av rødt kjøtt være gunstig både for klimaet og dyrevelferden.

Spar meg for magre (lite fett), lette (lite/light), kalorifattige og sukkerfrie produkter (med kunstige søtningsstoffer i stedet). Ekte varer, ja takk.

Enkelte har svært tro på å innta alle slags rare kosttilskudd. Seriøs og grundig forskning viser at kosttilskudd har liten innvirkning på helsa. Et sunt og variert vanlig kosthold er tingen, og det er helt unødvendig for folk flest å bruke masse penger på unødvendige kosttilskudd.

Framstilling av ulike typer for mat har også en del miljøaspekter knyttet opp til seg.

Kroppspress og helsehysteri blant barn og unge (ungdom, unge voksne)

Det er bekymringsfullt med det store kroppspresset og helsehysteriet som herjer landet, og da spesielt blant unge. Ned til ganske så lav alder finnes det barn som driver på med dietter og overdreven trening for å få “sommerkroppen”. Det er et stort press fra sosiale medier, ideoler/kjendiser, andre barn/ungdommer, bloggere, reklame, film, klesprodusenter osv. for å ha den perfekte kroppen. Enkelte går heller ikke av banen for litt unødvendig plastisk kirurgi for å fikse på sitt helt normale utseende.

Det er et stort press blant de unge. Det stilles “krav” om at de skal være flinke på skolen, de skal være tynne og pene, de skal være moteriktig antrukket (følge motene), ha en aktiv fritid, trene, spise sundt, ha masse venner osv. De skal være flinke og aktive på mange områder samtidig. Slettes ikke rart at enkelte går på en skikkelig psykisk smell/knekk (psykiske problemer), blant annet pga. det store forventningspresset. Problemer med selvskading og spiseforstyrrelser er også en del av totalbildet.

 

En del vidunderkurer for slanking / slankekurer lurer mange personer på kroken, som slettes ikke trenger produktene. Det finnes mange kommersielle aktører som prøver å utnytte vårt helsehysteri til økonomisk fortjeneste. Helsehysteriet har en stor økonomisk verdi. I en periode skulle alle drive med lavkarbokosthold.

I kampen mot overvekt og fedme har jeg liten tro på vidunderkurer for slanking. At man har fått “alderstillegg” (er feit) har sammenheng med inntak og uttak av energi, aktivitetsnivå, livsstil, hva slags mat man spiser, mengde mat og en porsjon arv når det gjelder forbrenning og slike ting.

Unødvendige slankeoperasjoner og kosmetiske inngrep inngår også i helsehysteriet. Mange unødvendige inngrep foretas på mennesker som ofrer “alt” (penger og risiko) for den forgjengelige skjønnheten. (Jeg skriver her om unødvendige inngrep, og ikke operasjoner som er høyst nødvendige og/eller anbefales av lege ut fra grundige analyser av vedkommendes helsesituasjon.)

Trim, trening og/eller idrett kan ha noe for seg, men også her er jeg skeptisk til overdreven fokus. Også her går det til hodet på enkelte. Det blir ekstremtrening mer enn sunn trim i hverdagen. En del trening ender mer med “freak show” enn noe annet. Det blir viktigere å vise seg fram og å ha fint utstyr (utstyrshysteri) enn å ha det kjekt. Treningen blir mer eller mindre en besettelse som også tar masse tid og kan medføre belastningsskader. Det kan ende med trening for treningens skyld, og at midtlivskrisen “dekkes over med” overdreven trening. Selv kunne jeg neppe ha funnet på å oppsøke et treningsstudio, da dette blir for “ekstremt” for meg.

Typisk for mange er å starte med ny giv når det er et nytt år og etter å ha feiret i form av en passiv og feitende jul (masse usunn mat). Abonnement på timer i treningsstudio / treningssenter kjøpes inn, med mål om mange gode og sunne treningsøkter. Noen ganger kombineres treningen med ulike former for dietter (slanking, sunnhet). For en del blir disse abonnementene tabbekjøp med liten bruk etter en stund (ting “glir ut”), og man blir et passivt støttemedlem av sitt lokale treningssenter. Etter å ha gått ut hardt i starten går enkelte på en smell og skrinlegger hele treningsgreia. Jeg mener at hvis man skal drive med trening bør det være både ok og helst gøy med ikke alt for høye ambisjoner, ikke bare et kjedelig pliktløp. Hvis sistnevnte er tilfelle blir det fort full stopp i treningslysten.

Enkelte historiske personer, f. eks. Winston Churchill, oppnådde relativt høy levealder på tross av usunt liv og livsførsel. Winston ble visstnok 90 år gammel selv om ha både røykte og drakk alt for mye. Det finnes også mange andre eksempler på personer som har blitt gamle på tross av en usunn livsstil i form av f. eks. usunn mat, drikking, alkohol og lite med trim.

På den annen side har enkelte som har levd svært sunne liv likevel dødd i ung alder. Gener, arv, miljø og flaks spiller ofte en vel så stor rolle som livsstilen. Et langt liv kan ikke garanteres selv om man lever aldri så sunt. Man kan ikke forbli “forever young”, og ingen lever evig uansett hvor sunt man lever.

TV 2-legen og kjendislegen Kaveh Rashidi – ut forfatter av boka “Kanskje du er frisk?” – er det naturlig å nevne. Han har flere ganger tatt til motmæle mot villedende helsenyheter og skremmende overskrifter i media, og han vil at vi skal bli kvitt (redusere) helseangsten. Mange skor seg på vår helse- og helseangst, f. eks. sjamaner, healere, en alternativ milliardindustri og til slutt mediene (helseråd selger!). Overdrevent fokus på mental og fysisk helse kan i ytterste konsekvens være helseskadelig, jf. nocebo-effekten. Man må / bør være mer fornøyd med den kroppen og helsa man har, og vi må forsone oss med angsten for at man kan bli syk i morgen.

Blant annet har han – med god grunn – “gått til krig” mot “oppkomlingen” Berit Nordstrand (kjent lege og kostholdsblogger) og hennes udokumenterte (dårlig dokumenterte) “kjerringråd”. Han kaller hun og noen av hennes råd rett og slett for en trussel mot folkehelsa. Nordstrand på sin side anbefaler en rekke kostholdsprodukter og kosttilskudd, som hun selger under eget navn og varemerke, og som hun hauser opp effekten av.

 

Overvekt blant barn og voksne

I nyhetsbildet er det innimellom fokus på fedme og overvekt, og da gjerne spesielt blant barn og unge. Det er vel liten tvil om at overvekt kan være et problem, i hvert fall når man kommer opp i sykelig overvekt som medfører helseproblemer (problemer med å bevege seg naturlig, belastningsskader osv.). Livsstilssykdommer slik som diabetes kan være en utfordring for både barn og voksne.

Imidlertid lurer jeg av og til på om grensene og grensegangene mellom å være normal kontra overvektig er helt objektivt satte eller er optimale. Hvem har bestemt at bikker man den og den verdi (BMI) så er man overvektig? Muligens burde grensene ha blitt justert litt mer tilpasset dagens befolkning og levemønster/levesett?

Det samme tenker jeg om normalfordelingskurvene for normal utvikling som helsestasjonene følger. Det er mulig å bli for opphengt i hva som er gjennomsnittet. Det finnes avvik både den ene og den andre vei som ikke trenger å være verdens undergang sett i et lengre perspektiv.

 

Jeg vil nok heller drive med livsnyting (og usunn “restitusjon”) enn overdrevent helsehysteri. Noen laster må man ha her i livet! Det sies at summen av laster er konstant, hvor en av mine nok til tider er en noe usunn livsstil. Litt for glad i godsaker og til tider litt lite i bevegelse, noe som har slått ut i alderstillegg.

Når det gjelder sunn mat, drikke, helse og trening: Jeg finner meg ikke i å bli kommandert og fortalt hva jeg må gjøre med mitt liv og min livsstil. Jeg må ingenting, og det må være lov til å kose seg uavhengig av “ekspertenes” meninger! Selvoppnevnte “eksperter” av typen influensere, helseprofeter og “ernæringseksperter” (uten akademisk utdannelse) får ikke styre mitt liv! Hvis jeg vil kose meg med usunn mat gjør jeg det, uten å få dårlig samvittighet. Å spille på samvittigheten og å påføre folk skyld og skam er helt unødvendig, og er enkelt og greit sjofle hersketeknikker!

Når alt dette er sagt: Det kan godt tilrettelegges slik at det blir enklere å velge sunn mat. Vi har en mektig matvarebransje som prøver å prakke på oss usunne produkter. Jeg er fullt klar over dette. Det finnes en god del E-stoffer (tilsetningsstoffer) og potensielt giftige/skadelige stoffer i deler av maten som kjøpes i butikk. EU/EØS og internasjonale handelsavtaler “tvinger” også gjennom bruk av en del tvilsomme tilsetningsstoffer i matvarer. Kreft og andre sykdommer kan bli resultatet av mye usunn mat, men man lever ikke evig selv om man lever et sunt liv.

Selv er jeg skeptisk til hvor sunn melk virkelig er for oss mennesker, i hvert fall oss voksne. Jeg tåler ren melk dårlig (sannsynligvis laktosen jeg reagerer på, har ikke sjekket opp i dette) og ser ikke noe poeng i at jeg skal presse i meg denne “giften”. Jeg er verken kalv eller barn og trenger neppe særlig mye melk, i hvert fall ikke i ren form. Forskning har også vist at mye melk har en del uheldige helsemessige konsekvenser som kan forkorte livet.

TV 2 har skrevet en artikkel basert på det den svenske journalisten og mammabloggeren Annika Leone har uttalt:

Hun er lut lei krav om sukkerfrie, økologiske og sunne barnebursdager. Det forventes at maten skal være økologisk, sukkerfri, vegansk, glutenfri, uten e-stoffer og egg fra spesielle frittgående høns som ikke finnes i handel i vanlige butikker. Slikt fokus på spesifikke krav og regler til maten kan føre til at barn får et usunt forhold til mat.

Det bør selvsagt tas hensyn til allergier. Imidlertid er mange av disse kravene som gjengis i artikkel bare tullete påfunn hvis jeg skal få lov til å si det selv.

I egen husstand har vi ekte allergi eller intoleranse mot sitrus (frukter) og sitrussyrer (sitron, appelsin, grapefrukt m. m.). Dette gjelder både overfor “ekte” vare og syntetisk framstilt sitrussyre / sitronsyre. Det er sannelig ikke bare-bare å unngå dette i diverse matvarer. Varedeklarasjonene må leses grundig, og det virker som om sitrus i syreform stadig dukker opp i flere og flere produkter. Selv tåler jeg egentlig det meste når det gjelder mat, utenom at melk i større mengder neppe gjør meg godt. Antar jeg har tendenser til laktoseintoleranse, selv om jeg aldri har fått testet meg via medisinsk allergitest.

Sportslige prestasjoner blant godt voksne mennesker

Når det gjelder sportslige prestasjoner kan man kalle folk i femti- og sekstiårene for generasjon prestasjon, hvor tapt ungdom skal tas igjen (alderskrise!). En del i disse aldersgruppene skal virkelig vise seg selv og andre at de duger (selvrealisering). Det framsettes et ekstremt fokus på å være i form, prestere og å være sterke. Selvskrytet henger løst, noe som igjen kan legge et stort press på de yngre generasjoner (barn- og unge).

Inspirasjonskilde: NRK: Folk som pusher 50

 

Til og med her på landsbygda som jeg selv bor merker jeg at enkelte lar seg fange av helsehysteriet. Det skal trenes, og maten som spises skal være sunn. Det blir helst et sykelig fokus – og potensielt skadelig fokus – på trening og spising. Til og med barna utsettes for dette presset, og det går noe langt når barna ikke en gang får lov til å spise litt snop på lørdager. Livet blir stress, i stedet for at man tar seg tid til å være livsnyter.

Internett er ingen spøk! Man får sett litt av en glansbilde-personer som eksponerer seg der, og som kan gi både den ene og den andre mindreverdighetskomplekser. Et annet forhold er de mange tullete og totalt feilaktige – og i noen tilfeller helseskadelige – trendene med opphav fra sosiale medier. Mye er bare humbug uten noen som helst knytning mot forskning eller virkelighetens verden.

Influensere, idoler / forbilder / påvirkere og bloggere – som gjerne sprer sitt budskap via sosiale medier (SoMe) – sprer mye dritt rundt seg. En del trender og moter er som allerede nevnt helseskadelige, eller i hvert fall svært uheldige for lett påvirkelige sjeler (gjerne barn og unge). Det er slettes ikke slik at alle tips som spres via nettet er av den gode typen.

Så en liten avsporing: Helseprofeter er en ting, men for tiden (medio 2022) er spare-misjonærene vel så aktive. Det kniper seg til i norsk økonomi, og økonomene er på banen med sine “tips” og veiledning (villedning). De presenterer på rekke og rad absurde og urealistiske sparetips. Mange av økonomene som uttaler seg lever i ei boble, og de klarer ikke å se hvordan vanlige folk har det. I hvert fall er deres tips dårlig tilpasset dem med en ekstremt anstrengt økonomi (de fattige).

De fattigste blant oss har ikke luksusforbruk som de kan kutte i. Og litt mer bemidlede personer kan regne selv på kalkulatoren, og de trenger definitivt ikke tullete råd og sparetips fra selvoppnevnte forbrukerøkonomer. Nei, vel så viktig er det nok å se på vår tidsbruk og livet vi lever enn å la seg belære og stresse opp av noen økonomer. Livet vil alltid innebære en del usikkerhet som man ikke kan planlegge seg bort fra.

Fokus på helse kan for enkelte ende med helsehysteri. Det er greit nok å leve sunt, men det bør ikke gå helt til hodet på den enkelte og bli en besettelse. Jeg er møkka lei helsehysteriet som enkelte lar seg fange av hvor all mat veies og vurderes ut fra sunnhet. Mat og drikke skal være kos og nytelse, og sunn mat som ikke bidrar til dette står jeg gladelig over. Spare-misjonærer og forbrukerøkonomer med sine velmenende tips lukker jeg også ofte ørene for.

Lenker:

Min “helsekost” med høy nytelsesfaktor blir dyrere i 2024:




Kritikk – kompetansehevingskravet for lærere

Skoleelever, småskolen.

Et av den blåblå regjeringens satsingsområder er visstnok “Lærerløftet” eller “kompetansehevingskravet”. I praksis medfører dette at tidligere fullt kvalifiserte lærere plutselig ikke er gode nok eller skikket til å gjøre den jobben de gjerne har utført i mange år. Kun lærere med en viss fordypning i basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) er med et pennestrøk ønsket og “egnet” som lærere.

Enkelte lærere oppfatter kompetansehevingskravet til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen med venner som den rene mistilliten. Lærerne blir mistenkeliggjort og det utvises lærerforakt. Fra politisk hold er norske lærere plutselig ikke gode nok. Lærerne er rett og slett for dårlige hevdens det direkte og indirekte. Andre uten pedagogisk bakgrunn vet tydeligvis mer om utøvelse av læreryrket enn dem som til daglig jobber som lærere. Jeg forstår godt at enkelte lærere blir svært frustrerte av den pågående prosessen!

Korrigering: Januar 2018 ble det foretatt justeringer i regjeringskabalen. Jan Tore Sanner har blitt kunnskaps- og integreringsminister i stedet for Torbjørn, men dette betyr neppe noe særlig fra eller til på denne artikkelens tema. Den støe og galne kursen blir nok videreført med stilling av masse kunnskapskrav til og målinger av både lærere og elever.

Selv om reformen ikke rammer meg vil jeg likevel uttrykke min støtte og sympati overfor lærerne. Jeg forstår meg ikke helt på hva regjeringen prøver å oppnå. Det er noe snodig å komme med en slik stor endring som gis tilbakevirkende kraft.

Hvor får forresten politikerne støtte for sine politiske valg? Hva slags forskning baserer de seg på? Hva har de av fakta å forholde seg til som sier at et lavt faglig nivå på lærerne er et reelt og stort problem i dagens skole?

Å gi en slik beslutning tilbakevirkende kraft er en noe uvanlig måte å gjøre ting på. Om det ble stilt krav til utdannelse av nye lærere hadde vært noe mer forståelig. Å avskilte lærere som gjerne har jobbet i en masse år inkludert undervisning i nevnte basisfag (norsk, matematikk og engelsk) på denne måten har jeg lite sans for.

Etter innføring av endringen i 2015 har det blitt en liten justering. Erfarne lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene får fortsette å undervise fram til 2025. Kompetansekravene blir stående, men altså med en overgangsordning på 10 år.

Lang erfaring som lærer har visstnok ingen betydning. En person som f. eks. har jobbet som lærer i 20 år og undervist i blant annet basisfagene kan bli forbigått av en “ung jypling” nyutdannet fra høgskole/universitet med liten eller ingen praktisk arbeidserfaring. Mange kommuner har for lengst begynt å kun ansette lærere i fast stilling som har nødvendig kompetanse for å kunne undervise i basisfagene. Lang og tro tjeneste som “gammeldags” allmennlærer er plutselig ikke noe verdt.

Det må ikke være kjekt å jobbe som lærer og vite at politikerne mener at norske lærere er for dårlige. Å ha denne mistilliten og lærerforakten hengende over seg må virke nedbrytende og fort gå utover motivasjonen til videre innsats som lærer. Joda, det er mulig for “gammeldagse” allmennlærere å bli kvalifiserte for “framtidens” skole via etter- og videreutdanning. Likevel er det ikke bare-bare å starte på slike studier etter mange år ute i arbeidslivet. Det må også være noe vanskelig for mange lærere å forstå at de i det hele tatt trenger denne videreutdannelsen.

Kompetansehevingskravene til lærerne kommer selvsagt mens den blåblå regjeringen har vært på “vakt”. Selv er jeg jo i utgangspunktet mindre begeistret for dagens blåblå regjering (2013-2021). Reformen jeg skriver om her i denne artikkelen har gjort meg alt annet enn mer positiv til regjeringen. Muligens burde det ha vært vel så naturlig å stille noen kompetansekrav til politikerne i stedet for å drive med forfølgelse av lærere og andre med blåblå mistillit.

Er egentlig lærernes “lave” faglige kunnskapsnivå et problem i grunnskolen? Jeg vil i hvert fall si at svaret er nei. Økt faglig fordypning for lærerne i basisfagene vil ikke nødvendigvis gi en bedre skole målt i kunnskap. Når jeg tenker tilbake på egen skolegang er det mye som tilsier at faglig dybde ikke nødvendigvis er synonymt med god undervisning. Det finnes mange “fagidioter” som kan sitt fag svært godt, men som ikke er i stand til å formidle kunnskapen videre til andre.

Slik jeg ser det er det mange andre og viktigere/større utfordringer i skolen enn det faglige nivået til lærerne. Noen momenter jeg fort tenker på er følgende:

  • Pedagogiske utfordringer og taklingen av disse
  • Didaktikk og didaktiske utfordringer
  • Sosiale forhold (mange lærere bruker vel så mye tid på å være sosiallærer som å være faglærer)
  • Lærernes evne til å formidle, formidlingsevnen
  • God kommunikasjonen må oppnås mellom lærer og elev
  • Personlig egnethet (læreren)
  • Den menneskelige faktor, det menneskelige
  • Empati med elevene, uten at det blir for personlig
  • Punkt litt på siden: Den kraftige byråkratiseringen, dokumentasjonshysteriet og alle vurderinger i skolen ødelegger!

Ikke alt slikt kan løses med mer utdannelse. Noen av faktorene er iboende egenskaper hos oss mennesker. Enten har vi dem, eller så har vi dem IKKE! Nyutdannede lærere kan nok få en kalddusj når det går opp for dem hvor mye de må jobbe med andre ting enn faglig formidling.

Å jobbe som lærer er i hovedsak å jobbe med mennesker, inkludert oppdragelse og elevers personlige traumer og problemer. Det faglige kommer ofte i andre rekke. Læreryrket er så mye mer enn faglig undervisning. Å gi lærerne mer faglig fordypning vil ikke løse alle disse menneskelige utfordringene.

En annen side er skolens generelle utvikling i de senere år. Det har blitt mye fokus på tester, måloppnåelse, løpende vurderinger, målark og kompetansemål. Alt skal måles og vurderes. Hele skolen blir en eneste lang eksamen. Stakkar elever som kaver og strever med skolen. Slike vil konstant føle seg som noen store tapere når de alltid blir stemplet med dårlig måloppnåelse.

Hva slags utgangspunkt har jeg da til å kunne uttale meg så skråsikkert i disse sakene. Nei, si det. Mener nå at jeg har vel så godt utgangspunkt som enkelte politikere som sitter der og synser og mener uten å være fagpersoner.

Selv er jeg faktisk lærerutdannet med lektorgrad (hovedfagsgrad/master). Imidlertid er ikke min utdannelse gyldig for grunnskolen. Hvis jeg skulle ha jobbet som lærer måtte jeg ha jobbet i den videregående skolen. Min utdannelse i sin tid bestod av faglig spesialisering/fordypning innenfor smale fagområder, ikke så helt ulikt dagens omlegging av allmennlærerutdannelsen. Jeg må innrømme at jeg ikke har praktisert læreryrket så veldig mye, og det begynner å bli en god del år siden jeg var innom skoleverket. Imidlertid husker jeg at min opplevelse var at også i videregående skole er det mest utfordringer på det menneskelige og sosiale plan, og ikke på det faglige. Man møter en del skoletrøtte og umotiverte ungdommer.

En ting jeg selv stusset på i min studietid var hvordan utdannelsen for å bli lærer var lagt opp. Utdannelsen favoriserte de teoretisk flinke “bokormene”. Imidlertid var enkelte av disse en ren katastrofe når det kom til den pedagogiske formidlingsevnen. Det nytter lite å være “fagidiot” når man ikke klarer å få formidlet videre kunnskapen. Dessuten var det svært sjeldent at noen ble sortert ut og stemplet som uegnet som lærere i praksisperioder osv. Mange lite egnede personer slapp gjennom systemet og fikk tildelt tittelen som adjunkt eller lektor. Håper systemet rundt seleksjon basert på egnethet som lærere har blitt noe forbedret i dagens utdannelsessystem.

Hvis jeg skal “ta” lærerne som gruppe på noe er det deres stadige klager over lønnsnivået, dvs. lav lønn. I forhold til en god del andre kommunalt/offentlig ansatte tjener lærerne slettes ikke så dårlig som de vil ha det til, noe jeg har skrevet noen ord om i en tidligere artikkel. Lange ferier osv. unner jeg imidlertid lærerne. Alt i alt er læreryrket et viktig og ikke minst krevende yrke.

Alt i alt forstår jeg meg i liten grad på hele “Lærerløftet” eller “kompetansehevingskravet for lærere” (grunnskolen). Jeg er slettes ikke sikker på at reformen vil gi ønskede effekter. Læreryrket er så mye mer enn bare faglig formidling. At enkelte lærere reagerer på regjeringens lærerforakt, mistillit og stempling av lærerne som ikke gode nok forstår jeg veldig godt. Jeg opplever hele reformen som utidig og en ren forfølgelse av en yrkesgruppe.

Lenker:




Forsvarstale for barnevernet

Familielykke

Jeg har i denne artikkelen lyst til å komme med en forsvarstale for barnevernet relatert til saker om omsorgsovertakelse. Barnevernet fortjener masse applaus og ros for at de orker å stå på for barns beste mens det “stormer” i media, aktivistmiljøer, politiske og religiøse miljøer. Barnevernet gjør i grove trekk en meget god og viktig jobb. Svært få, om noen i det hele tatt, av de tilsatte i barnevernet er sadistiske og “onde” i sin jobbutførelse.

Jeg er MØKKA LEI av blant annet TV 2 sin ensidige nyhetsdekning rundt de “stakkars” foreldreparene som “uten grunn” fratas omsorgen for sine barn. Kun deler av sakskomplekset blir belyst. Vi får bare se en side av saken, og det spilles i stor grad på følelser og et svært dårlig og lite faktagrunnlag. På sviktende grunnlag får man sympati for de gråtkvalte biologiske foreldre støttet av øvrig familie som står i fare for å bli fratatt barna. Selvsagt står ingen biologiske foreldre fram og innrømmer sannheten at de ikke duger til å gi barna en god og trygg oppvekst.

Aktivist- og konspirasjonsmiljøer mot barnevernet har jeg heller ingen sans eller sympati for.

Jeg tror at det norske barnevernet ofte har rett og at de ulike kritikerne tar feil. Jeg tror faktisk at Norge ligger langt framme med å sikre barnas rettigheter og vern, hvor omsorgsovertakelse noen ganger er til det beste for barnet det gjelder. Jeg tror at andre land kan lære av Norge, og at også en god del andre land på sikt vil få et barnevern mer likt det norske.

Det norske barnevernet fortjener å bli framsnakket!

En del av den tabloide nyhetsdekningen av kompliserte barnevernssaker rundt omsorgsovertakelse er enkelt og greit fordummende journalistikk. Allerede i grunnskolen lærte vi å skrive resonnerende/drøftende stil. Det var tilnærmet “stryk” hvis vi hadde gjort en så dårlig jobb som journalistene ofte gjør. Flere eller helst alle sider av en sak bør bli belyst, for og imot må drøftes før konklusjon trekkes. Dette er langtifra tilfellet med medias dekning av barnevernssaker. Kun en liten del av sakskomplekset kommer fram i media, men likevel gjøres det kjappe konklusjoner rundt at barnevernet ikke gjør en god nok jobb.

Først som sist: Barnevernet stjeler ikke unger fra gode foreldre, og omsorgsovertakelse i regi av barnevernet finner kun sted i ytterst alvorlige tilfeller av omsorgssvikt og/eller mishandling av barna. Barnevernet jobber for å oppnå barns beste på en god og profesjonell måte.

Selvsagt kan barnevernet innimellom feile i sin jobbutførelse. Det er da tross alt menneskelig å feile. Noen geografiske forskjeller mellom ulike kommuner og fylker kan også forekomme. Enkelte mindre barnevernskontorer kan nok slite med manglende utdannelse, erfaringer og kompetanse blant sine ansatte. Alt er ikke rosenrødt innenfor barnevernet heller. Uansett er min påstand at barnevernet i de fleste saker gjør en god og viktig jobb til barnas beste.

Landets velfungerende barnevern er slik jeg ser det noe av Norges stolthet.

 

Innenfor barnevernet jobber det i hovedsak bra utdannet og faglig kvalifisert personell. Yrkesgrupper som er representert omfatter blant annet sosionomer og barnevernspedagoger (bachelor- eller mastergrad). I tillegg finnes det en og annen pedagog og enkelte psykologer.

Det er snakk om spesialister som kan masse om barn, unge og deres familier når vanskelige livssituasjoner oppstår. Omsorg, hjelp, trygging av oppveksten, forebygging, konfliktløsing m. m. foreligger det god kompetanse på. Jeg har mye mer tro på deres vurderinger enn hylekoret med motstandere av barnevernet.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sin problemløsning for barnevernet har jeg liten tro på. (Partiet KrF og Ropstad er ikke på min favorittliste akkurat!) Jeg tviler på at kompetanseheving i form av flere med mastergrad innenfor barnevernet har så mye betydning fra eller til. Det er ikke “fagidioter” som løser problemene. Personlig egnethet, gode menneskelige egenskaper og empati er vel ofte vel så viktig som utdannelse i slike jobber.

Nok antall ansatte, samarbeidsmuligheter, stort nok handlingsrom og romslige økonomiske rammer har også stor betydning, og likeså ansatte med erfaringer / stort erfaringsgrunnlag. Muligens bør det heller rettes systemkritikk mot det politiske, mot fylkesnemndene (kvaliteten og kompetansen) og BUF (Bufdir og Bufetat)?

Dokumentasjonskravene øker alle steder i samfunnet, og her har nok muligens enkelte barnevernsansatte en vei å gå. De må bli flinkere til å dokumentere, observere, forhandle og argumentere, slik at det vinner fram med sine tiltak i barnevernsnemndene / fylkesnemndene og i eventuelle rettssaker. Imidlertid tror jeg ikke hvilken grad man har – bachelor eller mastergrad – nødvendigvis har så stor betydning for kvaliteten.

Jeg er også redd for politikere som vil blande seg inn med lovnader rundt modernisering, opprydding eller “revolusjoner” innenfor barnevernet. Politikere bør være forsiktige med å blande seg for mye inn. Barnevernet bør i størst mulig grad være fristilte fra politisk styring. Barnevernet bør ha sin uavhengighet og ikke være et middel for å tilfredsstille vekslende politiske mål og visjoner. Man bør i større grad stole på faglig kompetanse og ekspertise innenfor barnevernet enn på svingende politikere og politiske vinder.

La de ansatte innenfor barnevern få gjøre jobben sin. Hetsing, mobbing, trusler, svertekampanjer og uthengning av barnevernansatte er helt uakseptabelt. En viss diskusjon rundt hvordan barnevernet skal være organisert må tåles, men ikke når det går så langt at det rett og slett blir ulevelig og ubehagelig for dem som har viet sitt arbeidsliv til barns beste i form av barnevernsarbeid. Facebook-grupper slik som “Vi som hater barnevernet” hvor det oppfordres til å henge ut saksbehandlere med navn og nummer er langt over streken og har ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Hatgrupper mot barnevernet kan ikke tas på alvor når hets og trakassering mot ansatte i barnevernet legitimeres. Videre er de resistente mot fakta og driver med sine konspirasjonsteorier.

Det er ganske så skremmende å se alt hatet, hetsen og mistilliten som rettes mot barnevernet via sosiale medier (Facebook m. m.). At barnevernet utsettes for slik uthenging bare for å gjøre jobben sin på en profesjonell måte er egentlig ganske så uhørt og ufortjent.

Ytringsfriheten i Norge skal ikke misbrukes til å framsette ovenfor barnevernsansatte skremmende trusler (om f. eks. vold og/eller drap), stygge uthenginger, personangrep og/eller mobbing. Alskens konspirasjonsteorier kan man også godt si nei takk til.

 

Det hevdes fra konspirasjonsmiljøer på nettet (hatgrupper mot barnevernet osv.) at barnevernet og staten i Norge driver med grove menneskerettighetsbrudd. Vi lever i et rettsløst samfunn sies det. Noen klarer til å med å påstå at barnevernet stjele barn fra sine foreldre. Slike anklager kommer også fra støttespillere i andre land og stater, slik som Tyrkia, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Romania, Emiratene, Polen og diverse andre land fra den tidligere østblokken osv. Dvs. fra land som slettes ikke har noen god “statistikk” å vise til når det gjelder etterlevelse av menneskerettigheter. En del av disse landene har en del å ordne opp i rundt verdig behandling av mennesker i sitt eget land før de begynner å kritisere og belære Norge.

Aktivistgruppene presenterer sine selektive skremselshistorier om barnevernet revet ut av sin sammenheng. Gruppene kan som nevnt vise til tvilsomme internasjonal støtte som også er enige i at Norge driver med menneskerettighetsbrudd. Et svært forvrengt virkelighetsbilde preget av konspirasjonsteorier presenteres. Lite tyder på at det slike grupper står for er til barns beste.

Fakta er at Norge har en høy rettssikkerhet for barn, og vi ligger bra an på rankinger over menneskerettigheter. Tilliten overfor barnevernet er heller ikke så verst i den norske befolkningen, selv om aktivistgruppene og TV 2 prøver å bryte ned denne så godt de kan med sine ensidige angrep mot barnevernet. Jeg håper ærlig og oppriktig at aktivismen ikke må få lov til å svekke tilliten til staten og det offentlige av alt dette konspirasjonsvåset.

Også i form av TV-“dokumentar” blir barnevernet kraftig kritisert. BBC-“dokumentaren” til Tim Whewell med tittelen “Norway’s Silent Scandal” er neppe verdt å se ut fra hvor ubalansert den virker til å være ifølge omtaler.

Det ligger vel i den norske kulturen og verdisettet at vi ønsker å beskytte og bry oss om barna og de unge. Vi vil gi dem best mulig oppvekstsvilkår. For å sikre dette må barnevernet noen ganger gå drastisk til verks. Det er barna som skal beskyttes og vernes, og ikke de voksnes ønsker, behov og status.

Når det gjelder en del av sensasjonssakene innenfor barnevern som TV 2 med flere har dekket kan mye sies om dekningen. Det er og blir en ensidig dekning sett fra de biologiske foreldrenes perspektiv, der TV / medier prøver å skape sympati med foreldrenes situasjon. Barnas beste er ikke nevneverdig i fokus.

Etter mitt syn skal man ikke se mange minutter på de intervjuede (eks-) foreldrene for å forstå at det var helt riktig at de mistet omsorgen for sine barn. Det skinner ofte igjennom – for menneskekjennere – at det er foreldre som ikke er egnet til å gi barna det de trenger av omsorg, oppfølging, kjærlighet etc. i deres oppvekst.

Europarådet sin kritikk mot norsk barnevern og praksisen

Jeg er kjent med at Europarådet sommeren 2018 har vedtatt en resolusjon om barns og familiers rettigheter, som også inneholder en god del kritikk mot norsk barnevern. Det hevdes at for mange tvangsovertakelser (omsorgsovertakelser, les fosterforeldre/fosterhjem etc.) finner sted i Norge. Barn skal skilles fra foreldrene som helt siste utvei etter at andre tiltak har blitt utprøvd, og barna skal gjenforenes med sine biologiske foreldre så snart råd er. Barns nære familie skal konsulteres og benyttes i barnevernssaker og som f. eks. fosterhjem, så sant det er mulig.

Det som nok kan være en utfordring er den forskjellige praksisen fra kommune til kommune. Å få til en mer lik og enhetlig behandling av like saker på tvers av kommunene bør være mulig. Ja takk til likhet for loven. Akkurat dette støtter jeg også opp om.

Jeg synes nok kritikken i sin helhet fra Europarådet IKKE er helt berettiget. Det virker som om rådet setter familien og de biologiske foreldrenes beste foran barnas beste. Strengt tatt er alt dette som Europarådet uttaler allerede på plass i norsk lovverk og praksis. Hovedregelen er at barn vokser opp i sin familie, og det skal svært mye til for at en omsorgsovertakelse igangsettes. Dette er siste utvei etter at alt annet har blitt forsøkt. Det er også praksis for å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan fungere som fosterforeldre når dette er påkrevd.

I praksis er det ikke barnevernet alene som tar alvorlige og store beslutninger om omsorgsovertakelse. Både sakkyndig personell og ikke minst fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er inne i bildet. En del av sakene blir også kjørt gjennom rettssystemet, hvor ikke nødvendigvis de biologiske foreldrene «vinner» rettssaken.

Mer om saken: TV 2: – Resultatet av møtet med barnevernet avhenger av hvilket kontor du møter


Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD)

En del barnevernssaker har i de senere år blitt innklaget til menneskerettighetssdomstolen (European Court of Human Rights). Kun noen få av sakene er avgjort foreløpig, men det har vært noen tilfeller hvor Norge har fått kraftig kritikk fra nevnte domstol. I denne instansen og i Europa forøvrig kan det virke som om det biologiske prinsippet går langt foran barnas beste / barnas egne rettigheter.

Norge må nok rette seg etter dommene fra domstolen, og jeg er redd at dette ikke vil være til barnas beste. Negative dommer fra nevnte instans kan godt medføre at norsk barnevern blir satt tilbake i tid. Jeg er sterkt skeptisk til domstolens partiskhet med biologiske foreldre.

I kommentarene i slutten av denne artikkelen ligger det en kommentar fra Jasper. Han henviser til en konkret sak behandlet av EMD i september 2019, som Norge tapte. Det ble i dommen påpekt saksbehandlingsfeil eller i hvert fall feil / svakheter (alvorlige mangler) i den norske beslutnings- og rettsprosessen. Barnets rettssikkerhet og en rettferdig beslutningsprosess var ikke godt nok ivaretatt, og da muligens heller ikke barnets beste.

Tja, fortsatt er jeg usikker på om jeg helt “stoler” på EMD. Det er og blir subjektive vurderinger og avveininger uten fasit, og de i EMD er som tar beslutningene er preget av kulturen i sitt hjemland. Disse kulturene har helt sikkert har et ganske annet syn på barnevern og barns beste enn det vi nordmenn har. Svært skeptisk til hva som vektlegges, bevisene og hvor objektivt det virkelig blir. Er det virkelig barnet først som vektlegges høyest?

Kan ikke den Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) holde fred? Desember 2019 meldes det:

Det “går” på mangel på eller for lite samvær med biologiske foreldre, og det hevdes at menneskerettighetene og retten til familieliv har blitt krenket.

Beklageligvis skjer det for tiden en uheldig utvikling, hvor norske myndigheter velger å gjøre totalt knefall for EMD. Regjeringen ved barneminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har visstnok sendt ut beskjed til landets kommuner om å ta hensyn til dommene fra EMD og fra høyesterett. Dette innvirker også på avsigelsen av dommer i de lavere rettsinstansene (tingrettene og lagmannsrettene + fylkesnemndene).

Litt om hva regjeringen tenker rundt saken:

Selv håper jeg snart på at vi får en ny regjering – eller i hvert fall en regjering uten KrF – slik at vi kan få en god og fornuftig politikk på området, og hvor vi ikke framstår som dumme nikkedukker for EMD.

En siste bekymring er at økte kvoter med samvær med biologiske foreldrene samt større rettigheter til dem vil medføre problemer med å rekruttere fosterforeldre. Det vil uansett i en god del barnevernssaker være behov for en ny familie til barna (pga. alvorlig omsorgssvikt), og hvis alt strammes inn og det blir masse nye ulemper med å være fosterforeldre blir det neppe mange som melder seg til tjeneste for å gjøre en slik jobb.

Og nok en gang: Kan ikke snart Europarådet, Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og Strasbourg holde fred? August 2020 meldes det:

Samt en “ekspert” som mener:

Endelig et bra innlegg som går “den andre veien”:

Litt både og juli 2021:

Ny runde september 2023:

Jeg skulle ønske meg at norske myndigheter oftere tenkte slik: Fuck EMD! Ignorer de villedende dommene som kommer derifra!

 

Via media og “barnevernhatere” høres det av og til ut for at en “crazy” saksbehandler sitter alene på sitt mørke og lukkede kontor og tar en masse dårlig begrunnede beslutninger. Det høres nesten ut for at barnevernsarbeiderne kun er ute etter pur faenskap og å utøve syk maktmisbruk. Hvilken makaber glede skulle en barnevernansatte saksbehandler ha av å ta fra foreldre barn uten noen god grunn?

Selvsagt er alle slike konspirasjonsteorier rundt barnevernet langt fra sannheten! Ofte er det aktivt teamarbeid, observasjoner, hjemmebesøk, forsøk med mindre tiltak, sakkyndige vurderinger osv. som ligger bak beslutningene som foretas. Ved langvarige omsorgsovertakelser må Fylkesnemnda inn i bildet, og det er muligheter for å bringe saker inn for retten hvor advokatene gladelig står klare til å valse ned barnevernet. Komplekse og grundige prosesser med mange personer involvert ligger til grunn før alvorlige tiltak blir iverksatt.

Heldigvis for barnas beste kan ikke barnevernet forsvare seg ute i media. De ansatte kan ikke snakke åpent om enkeltsaker og enkeltpersoner, da deres taushetsplikt (gradert informasjon) hindrer dette. Heldigvis er det strenge regler rundt personvern og verning av privatlivets fred for det enkelte barn. Barna er en svak gruppe og må beskyttes mot grafsingen til media og andre forståsegpåere. Slik må og bør det være.

Personlig er jeg redd for at all kritikken som har blitt retter mot barnevernet i den senere tid gjør dem redde for å gripe inn ofte og tidlig nok. Barnevernet følges med argusøyne av media, kritikere, foreldre, forståsegpåere og ikke minst advokater. Dette kan bidra til en viss handlingslammelse for barnevernet som igjen går ut over barna og de unge. Det er slettes ikke rart at enkelte saksbehandlere vegrer seg for å sette i verk kraftfulle tiltak da dette kan være starten på et kjør uten like mot den stakkars ansatte barnevernsarbeideren. Imidlertid skulle jeg ønske at barnevernet i litt flere saker setter inn sterkere lut tidligere enn det som er normalen pr. nå.

Nei, det er nok heller et problem at barnevernet ikke griper kraftig nok og tidlig nok inn. Barnevernet er ikke noe man skal frykte for dem som tar seg normalt bra av barna sine. Påstander om at enkelte må leve med konstant frykt for at barnevernet ved hjelp av politiet skal komme å “kidnappe” barna uten grunn blir bare useriøst tullball.

Jeg ser ikke noe behov for en stor endring eller revolusjon innenfor barnevernområdet, og jeg kan ikke i det hele tatt forstå at noen i fullt alvor vil ha barnevernet nedlagt. Barnevernet er neppe så ute av kontroll som enkelte motstandere vil ha det til. Min hypotese er og blir at vi har et tålig bra barnevern i Norge.

FNs barnekomité og barnekonvensjonen

FN mener fortsatt at Norge bryter barnekonvensjonen på enkelte områder, blant annet innenfor omsorgsovertakelser i barnevernet. Alternative hjelpetiltak benyttes for lite, etnisk forskjellsbehandling, søsken blir ikke plassert i samme fosterhjem og henting av barna etter akuttvedtak skjer noen ganger på en for brutal måte.

Likevel velger jeg å stå fast med min hovedkonklusjon om at vi har et bra fungerende barnevern og gode oppvekstsvilkår for barn flest. (Muligens er det Norge som gjør ting på rett måte, og andre sammenliknbare land som gjør feil? Muligens er det Norge som ligger lengst framme i en fornuftig barnevernspolitikk?)

Kilde: Aftenposten: Norge bryter fortsatt barnekonvensjonen. Fem områder hvor det svikter. (Geir Kjell Andersland, fylkesnemndsleder og politiker for Venstre).

 

Via media hører vi om utenlandske protester mot det norske barnevernet. Kritikken kommer etter at barnevernets omsorgsovertakelse rammer personer som opprinnelig kommer fra disse landene. Ofte bygger denne kritikken på manglende kjennskap til hvordan norsk barnevern og Norge fungerer. Videre forstår de neppe norsk kultur og norsk offentlig system. I mange land er det stor mistillit og skepsis til det offentlige, mens i Norge er det i hovedsak ikke slik. Offentlige etater gjør normalt sett en god og ryddig jobb som ikke bidrar til å skape mistillit blant folk flest.

Som tidligere nevnt tror jeg Norge ligger langt framme når det gjelder barnevernet, og ikke minst dette å sikre barna gode og trygge nok oppvekstvilkår. Barna skal beskyttes, og ikke primært de voksne! I Norge aksepteres det ikke at barn blir betraktet som de voksnes eiendeler som man kan gjøre hva man vil med. Barnas selvstendighet og deres egne personlige rettigheter vektlegges heldigvis sterkt i kongeriket Norge. Jeg er overbevist om at mange andre land har noe å lære der fra Norge.

På nettet (diskusjonsfora, nettsider og sosiale media) florerer det med tullete støtteerklæringer for biologiske foreldre og ikke minst hatgrupper mot barnevernet. Jeg har sagt det før og gjentar det så gjerne: Folk er alt for lite kritiske med sine støtte- og protesterklæringer. Det blir mye følelser og lite fakta. Nordmenn begynner snart å oppføre seg like dumt som stereotype amerikanere. Og: Fanatiske motstandsgrupper / sider mot norsk barnevern på nettet kunne med fordel ha blitt fjernet. De gir ikke et sannferdig bilde av virkeligheten.

Enkelte uttrykker med stor overbevisning på nettet (kommentarfelt, sosiale medier osv.): “Stopp barnevernet”. Jeg vil heller si det helt motsatt: “Stopp barnevernshaterne” og “Stopp hetsen mot barnevernet”. Barnevernet gjør en særdeles viktig jobb. Mye dårlig begrunnet hat, hets og tullball mot barnevernet spres via nettet, samt via konspirasjonsteorier. Norge er slettes ikke en lovløs “forbryterstat” mot barn og menneskerettigheter. Ikke-berettiget eller ufortjent uthenging, mobbing, hets og hat rettet mot barnevernet er uakseptabelt!

Barns beste med gode oppvekstvilkår bør få trumfe menneskerettighetene til de voksne i mine øyne. Barn skal få slippe omsorgssvikt og overgrep, selv om dette medfører mer eller mindre brutt kontakt mellom barn og biologiske foreldre. I en del tilfeller er det ikke til barnas beste med mye samvær / kontakt med de opprinnelige foreldrene, og barna har det rett og slett best f. eks. i et fosterhjem.

I forbindelse med at barn blir plassert i fosterhjem blir det laget avtaler – samværsavtaler – for hvor ofte og hvor lenge de biologiske foreldrene / opprinnelige foreldrene skal få ha samvær med barna. I en del alvorlige tilfeller av omsorgssvikt forstår jeg meg ikke på hvorfor de opprinnelige foreldrene skal ha krav på slikt samvær. Det virker bare traumatiserende for barnet og har liten hensikt, da barnet neppe skal tilbakeføres til de biologiske foreldrene. På den andre siden har man samværssabotasje, som heller slettes ikke er bra.

Ekstra skuffet blir jeg over at profilerte kristne og kristenledere kaster seg inn i debatten og støtter 100 % opp rundt (biologiske) foreldre som står i fare for å bli fratatt sine barn. Hvordan kan disse kristne støttespillerne vite nok om sakskomplekset til å kunne hevde at barnevernet tar feil mens de biologiske foreldrene har rett og er engler? Alle foreldre er ikke gode og snille mot sine barn, og dette gjelder også blant kristne foreldre med biologiske barn. Enkelte er uegnet til å ha omsorg for barn enkelt og greit. Barnevernet er mye bedre til å vurdere dette enn noen “gladkristne tullebukker”.

Jeg har lagt merke til engasjementet med negativt fortegn fra Kristenkoalisjonen (Kristen Koalisjon Norge, KKN) og Søkelys (og til dels MorFarBarn). Spesielt Jan-Aage Torp og Kristen Koalisjon Norge har hatt den reneste “vendettaen” (“blodhevn”) mot norsk barnevern. Det overdrives med svartmaling, og statistikk og fakta misbrukes og/eller gjengis feil for å støtte deres “verdensbilde”. Kampen til KKN slik jeg ser det er ensidig, subjektiv og dårlig begrunnet. De hevder at de tjener evangeliet og jobber for Jesus, men de vil ikke at barn som har opplevd omsorgssvikt skal få hjelp. Uforståelig todelt syn dette her!

KKN hevder: “Vi står med familiene.” Joda, de kjemper for et visst ubalansert voksenvern, men barnevernet er det verre med. Noe “sløvt” at andre kristenledere samt media bare lar alt dette passere i stillhet uten motsigelser, dvs. stilletiende er de med på å legitimere galskapen fra KKN sin side. Jeg noterer meg (og ler av det!) at Jan-Aage Torp / Kristen Koalisjon Norge (KKN) mener at barnevernet i Norge baseres på kommunistisk ideologi.

Torp allierer seg blant annet med ekstreme organisasjoner og personer i Polen m. m. Jeg tviler sterkt på at polske regler og tenkesett er noe for oss nordmenn å ta etter. Jeg anser i hvert fall ikke dette landet som noe moderne og bra ideal for oss når det gjelder barnevern og barns oppvekstvilkår, og ting tyder på at demokratiet mer eller mindre er på hell i Polen.

Lederen av KKN – Jan-Aage Torp – har ikke akkurat noen stor troverdighet eller sannhetsgestalt i barnevernssaker. To av hans barn (nå voksne) har uttalt seg om oppveksten, som mest minner om alvorlig omsorgssvikt overfor barna slik jeg ser det. Dobbeltmoral som er tingen og malen her, hvor i hvert fall ikke barns beste teller!.?

Et knakende bra innlegg MOT barnevernsvåset til KKN er dette:

Min kommentar til innlegget:

  • Muligens kanskje kan enkelte deler av barnevernet forbedres noe, men jeg tror absolutt ikke KKN-gjengen med venner er de rette personene til å bistå i dette arbeidet. Deres konspirasjonsteorier, usannheter og ensidige saksdekning gagner ikke saken.

Kristen Koalisjon Norge (KKN) og barnevernskampen

Et meget interessant og velskrevet innlegg med høy grad av objektivitet:

Nedenfor følger en “salig” blanding av sitater og fri gjengivelse (og mine fortolkninger) av innholdet fra innlegget:

  • Omhandler pastor Jan-Aage Torp og “folkebevegelse” eller mer enmannsforetaket Kristen Koalisjon Norge (KKN).
  • KKN er en plattform for nettverksbygging rundt konservative, patriarkalske «familieverdier, inkludert en intens og aggressiv kamp mot norsk barnevern.
  • Noen allierte:
    • Den ekstreme, katolske organisasjonen Ordo Iuris i Polen og de norske psykologene Einar C. Salvesen og Joar Tranøy.
    • En demonstrasjon i samarbeid med “Verdipartiet” har blitt annonsert, og dette partiet fortoner seg som teokrati light.
    • Henter også støtte fra “familielobbyen” i religiøst konservative, politisk ny-autoritære miljøer i Øst-Europa. Lobbyen er en brokete forsamling eller allianse.
    • Torp forsvarer den polske konsulen Slawomir Kowalski (norsk UD nettopp har erklært ham “persona non grata”, uønsket i tjeneste i Norge pga. sin truende oppførsel).
    • Torp skal visstnok på besøk (“studietur”) til Ungarn. Statsminister Viktor Orbán, det nasjonalkonservative Fidesz-partiet og politikken i landet som vil bygge ned demokratiet er visstnok forbilder å se opp til.
    • KKN har foretatt diverse kontroversielle prisutdelinger.
  • Pressens oppgave bør være å titte Torp og organisasjonen i kortene.
  • I det siste har Torp også angrepet avisen Norge I DAG (og indirekte Finn Jarle Sæle), så muligens har han mistet en tidligere alliansepartner?
  • Det mest bekymringsfulle er den svartmalingen av norsk politikk og samfunnsliv som deles i sosiale medier til utenlandske lesere. (KKN og Torp har MANGE følgere i sosiale medier.)
  • Han har kommet med kraftige angrep og sterkt kritiske uttalelser mot Erna Solberg og Kjell-Ingolf Ropstad.
  • Støttespiller med Inger og Jan Hanvold, TV Visjon Norge.

Forfatteren mener neppe at barnevernet er ufeilbarlige eller bør spares for all kritikk. Imidlertid blir det helt feil at KKN-lobbyen skal “styre showet” og påvirke debatten. Hvis denne gjengen blir hørt på kan dette medføre at norsk barnevern bringes tilbake til «steinalderen». Det blir vel også mer et diktatoriske voksenvern enn et reelt barnevern.

Hjelpes meg! KKN står også bak noe de kaller for “Ombudsman for familien – Ombudsman i Norge”. Tjenesten går ut på at de engasjerer seg i barnevernssaker (omsorgsovertakelse) på de biologiske foreldrenes side, med sin støtte og hjelp. (Og ja: De kaller det for Ombudsman, dvs. mann med en n, altså feilstavet.)

At de har fått med seg noen fageksperter på laget forundrer meg ikke så veldig mye. Det finnes masse “rart” og “rare eksperter” også innenfor psykiatere, psykologer, pedagoger, atferdseksperter, jurister og andre sakkyndige / faglige profesjoner.

KKN med Jan-Aage Torp i fronten hevder at det er en anti-familiebevegelse som preger samfunnet og myndighetene. Nok en gang utvises klokketro på at en biologisk dysfunksjonell kjernefamilie med alvorlig omsorgssvikt er bedre for barnet enn en omsorgsovertakelse. A4-familieliv og voksenvern er viktigere enn barns beste. Barnevernet og Fosterhjemstjenestene er nok bare “herk” i hans øyne, instanser som bryter opp familier.

At Jan-Aage Torp skal framstå som ekspert på barnevern blir helt totalt feil og lite troverdig. Den mannen er ikke den rette å snakke om barn, barns oppvekstsvilkår og barnevern. Grunnen til dette er det vi har fått høre om sønnens oppvekstsvilkår – Anders Torp – med det som vel må kunne kalles for åndelige overgrep.

Også greit å lese: Fri tanke (HEF): Norske kristne knytter bånd til barnevernsmotstandere og øst-europeiske nasjonalkonservative. Ellers har jeg skrevet mer om Kristen Koalisjon Norge (KKN) og Jan-Aage Torp i en tidligere artikkel.

Også verdt å kaste et blikk på:

Også i denne artikkelen er Kristen Koalisjon Norge (KKN) og Jan-Aage Torp nevnt. Fra oppsummeringen tar jeg med meg følgende avsnitt:

  • “Det er også spesielt å se at det hentes støtte fra talspersoner og organisasjoner i utlandet som er i sitt vesen er antidemokratiske, som er imot abort, kvinnefrigjøring, skilsmisser og religionsfrihet. Dette er mennesker som ikke har barnas beste i tankene eller av menneskerettigheter, eller de er opptatt av det i den grad det tjener deres egne interesser. Det er rimelig spesielt å være vitne til at personer og aktivistgrupper fremstår som nyttige idioter for myndigheter og organisasjoner i land som har en vesentlig dårligere track record hva gjelder å etterleve menneskerettighetene enn det vi har. “

 

Jeg tviler innimellom på om såkalte psykologer, psykologspesialister, “menneskerettsforkjempere”, “eksperter” og sakkyndige alltid vil barns beste, og at de virkelig er så eksperter og sakkyndige som de selv tror. Det finnes i hvert fall enkelte av dem som ser ut til å ha sin egen agenda rundt å knuse barnevernet eller å reformere det allerede bra fungerende norske barnevernet.

Jeg har null tillit til slike partiske “eksperter” med sine egne agenda og korstog mot barnevernet. En slik kar er f. eks. psykolog Einar Salvesen. Han står og i leddtog med og er venn med Jan-Aage Torp og KKN.

Noen hevder at barnevernet er spesielt etter å ta kristne foreldre (troende, religiøse). Dette er i hovedsak tull og vås. Barnevernet griper ikke inn før det er snakk om en større form for omsorgssvikt. Imidlertid er jeg selv skeptisk til at barn skal få lov til å vokse opp i familier som er ekstremt religiøse som bikker over mot det fundamentalistiske, f. eks. hos foreldre og familier innenfor den ekstrem-karismatiske leir.

Ekstremt religiøse – det være seg kristne eller muslimer – bør gås ekstra godt etter i sømmene. Åndelig voldtekt i form av alvorlige skremsler om helvete og “åndelige fyllefester” er ikke noe mindre barn bør oppleve eller være del av. Mentale overgrep mot barn i religionens navn eller religiøs skadelig påvirkning av barn bør absolutt ikke bli akseptert, og da heller ikke i kristendommens eller Bibelens navn. Religiøst baserte overgrep mot barn har vel ofte blitt oversett eller bagatellisert.

Mer kritikk av barnevernet fra Jan-Aage Torp og hans allierte

Jan-Aage Torp og Kristen Koalisjon Norge (KKN) gir seg ikke med kritikken av norsk barnevern. De har nemlig klart å få med seg verdens ledende kristne TV-kanal i kampen mot norsk barnevern, dvs. The Christian Broadcasting Network (CBN) og deres CBN News. Jeg “låner” følgende Facebook statusoppdatering fra Levi Fragell lagt ut 19.07.2019:

Norsk barnevern – et system av ondskap?

CBN News sin egen dekning av saken:

Psykologen Einar Salvesen er med på “showet”, og det hevdes at barnevernet har blitt et system av ondskap. Hele barnevernet bør visstnok nedlegges ifølge “ekspertene” til Jan-Aage Torp. Litt av en drittpakke mot norsk barnevern, og snakk om å bidra til å svekke Norges omdømme i utlandet basert på en fantasisak og en konspirasjonsteori. Barnevern er fortsatt svært viktig, og ikke kun foreldrevern og voksenvern som den her gjengen ønsker seg.

Jeg blir rett og slett matt av slikt vås.

 

Og det finnes også mer og annen kritikk av barnevernet ute på det store nettet:

Vektertårnet – Om barnevernet

I forbindelse med artikkelen “Guds straffedom, dommedag og endetid” har jeg nevnt bloggen Vektertårnet. Den eller de som står bak nevnte “gullkorn-blogg” har også sine konspirasjonsteorier (konspirasjonsinspirerte meninger) om det norske barnevernet. F. eks. i denne artikkelen:

=> Status pr. 07.06.2020: “Bloggen er slettet | Beklager, bloggen på gullkorn77.blogspot.com er fjernet. Denne adressen er ikke tilgjengelig for nye blogger.”

Noen momenter:

  • Det hevdes at Stortinget har låst seg inn i en boble og nekter å prate eller å diskutere om barnevernet, noe som visstnok er udemokratisk politikk og som tyder på at myndighetene skjuler noen ting her.
  • Statens barn nevnes. Barn læres opp til å være lydige mot staten, og ikke mot sine foreldre.
  • Nyutdannede barnevernspedagoger blir ferdig indoktrinert i marxistisk og sosialistisk ideologi.
  • Stasi-byråkrat nevnes, med myndighet til å ødelegge en hel familie.

Hjelpes meg. Det blir så søkt at det nesten blir morsomt.

Forfatter av innlegget utviser ikke all verdens mye kunnskap om området som vedkommende uttaler seg om. F. eks. er barnevernet kommunalt, og ikke statlig som innlegget insinuerer. Når en omsorgsovertakelse finner sted blir barna som oftest plassert i private hjem (med tilsyn og oppfølging etc. fra det kommunale barnevernet) og ikke på statlige institusjoner.

Instanser slik som fagorganet/fagdirektoratet Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet), Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten), Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og Fosterhjemstjenester er statlige. Det er rett nok. Rammer, retning, lover og regler settes av det politiske, men i det daglige er slike instanser ikke direkte politisk styrte på detaljnivå.

 

Kampen mot det “slemme” norske barnevernet: Det påstås at barnevernskritikerne engasjere seg for dem som urettmessig har blir “forfulgt” av det norske barnevernet. Jeg vil nå heller hevde at det enkelte av de mest ekstreme aktivistene driver med er hat, hets, undergraving av autoriteten til barnevernet, latterliggjøring av kvalifisert personell og offentlige tjenestemenn i en viktig avdeling/etat. En og annen psykolog (ekspert på psykologi) er også med i “hylekoret”, noe som vitner om dårlig dømmekraft.

Det blir tull og vås når aktivistene påtar seg offerrollen og påberoper seg å ha blitt utsatt for uberettiget kritikk når noen sier imot dem. Barnevernhaternes forfølgelse og uberettigede kritikk av barnevernet ser jeg ingen grunn til å støtte opp om. Integritet meg her og der. Barnevernet på sin side driver IKKE med planlagt og ubegrunnet forfølgelse av norske foreldre.

Feilvurderinger innenfor barnevernet kan finne sted, og likeså enkelte saksbehandlingsfeil. Litt selvkritikk og kritisk blikk mot egen virksomhet kan være fornuftig innenfor barnevernet. Likevel er det liten grunn til å dømme hele barnevernet nord og ned. Vandetta mot norsk barnevern fører ikke noe bra med seg, og det hjelper ikke barna som ikke har det bra. Barna trenger beskyttelse mot skadelige omgivelser, manglende muligheter for utvikling og omsorgssvikt, uavhengig av hva aktivistene mot barnevernet måtte mene.

For balansens skyld gjengir jeg følgende sitat fra Gro Hillestad Thune sitt innlegg på DagensDebatt.no:

  • “…norske myndigheter og politikere lider av alvorlig berøringsangst i møte med alle former for kritikk av barnevernet.”

Det beste for et barn er ikke for enhver pris å bo hos sine biologiske foreldre. Blodsbånd løser ikke alle problemer. Barn fortjener en god og trygg oppvekst med masse omsorg, empati, støtte og kjærlighet. Når enkelte foreldre ikke er i stand til å innfri dette bør barnevernet gripe inn. Naivt syn på dette med biologiske barn og blodsbånd slik som stiftelsen MorFarBarn forfekter tar jeg sterk avstand fra.

Mantraet om familien først, familien er samfunnets viktigste grunnstein og at familien er det mest verdifulle vi har provoserer meg innimellom. I utgangspunktet er jeg jo selvsagt enig, men i en del tilfeller er den biologiske familien mer til skade enn til glede for et barn.

Omsorgssvikt kan påføre barn store fysiske og/eller skader, og helse samt utvikling kan settes i stor fare. Omsorgssvikt kan deles inn i fire grupper:

  • vanskjøtsel (mangel på omsorg)
  • fysiske overgrep
  • psykiske overgrep
  • seksuelle overgrep

Også for barnevernet er det siste utvei og det sitter langt inne å gripe inn med omsorgsovertakelse. Selvsagt må det foreligge alvorlig omsorgssvikt (grov vold, rus, seksuelt misbruk / seksuelle overgrep, andre alvorlige overgrep, alvorlige psykiske problemer, psykisk mishandling, grovt manglende omsorgsevne etc.) før et barn fjernes fra sin familie og sine foreldre. Barnevernet vil i mange saker hvor det ikke står om liv og død først prøve mildere tiltak, men når dette ikke fører fram kan omsorgsovertakelse i enkelte tilfeller bli den beste og eneste løsningen. Det kan da være snakk om fosterhjem/fosterforeldre og i enkelte tilfeller institusjonslignende opphold.

Omsorgsovertakelse er absolutt siste utvei, etter at alt annet har blitt vurdert og prøvd ut. Jeg har ingen tro på “røverhistorier” via medier og kommentarfelt / sosiale nettverk om at barnevernet har tatt barn ut av sine opprinnelige hjem uten noen god grunn. Barnevernet stjeler ikke barn og er ikke ute på jævelskap / faenskap, og å ta barn ut fra et hjem og skille dem fra sine biologiske foreldre er og blir siste utvei. Barnas beste og deres ve og vel er og blir det sentrale.

Omsorgsovertakelse skjer jo kun i veldig alvorlige saker. F. eks. kan det være snakk om grov omsorgssvikt, vold, misbruk eller tilsvarende (se tidligere eksempler). Foreldre som ikke er egnet til å være foreldre – ikke klarer å dekke barns basisbehov – kan også være en grunn for omsorgsovertakelse for en kortere eller lengre periode (permanent).

Det har beklageligvis vært noen tilfeller der barn og unge som har blitt flyttet fra sine opprinnelige hjem til fosterhjem / institusjon har blitt utsatt for overgrep og/eller omsorgssvikt i sitt nye hjem. Heldigvis er dette noe som bare unntaksvis inntreffer. Normalt sett får fosterbarn det mye bedre i sine nye hjem med god omsorg, selv om traumer og opplevelser kan skape problemer for barna i mange år. Alt i alt er det mange barn og unge som har fått god hjelp i sitt liv av barnevernet, og det foreligger mange suksesshistorier etter omplassering. Det passer bra å kalle en del av barna som har vært innom barnevernets systemer for løvetannbarn.

Jeg ser for meg at det framover kan bli vanskeligere å rekruttere fosterforeldre. Alle innstramminger som kommer som følge av dommene mot norsk barnevern i Menneskerettighetsdomstolen (se egen omtale) kan bidra til dette, og en annen ting som opptar meg er det økonomiske rundt å være fosterforeldre. Man skal ikke gjøre god butikk på å være fosterforeldre, men det bør likevel være slik at man får dekket kostnadene samt får en viss økonomisk kompensasjon for jobben. Å ha fosterbarn boende hos seg er ofte en ganske så omfattende og arbeidskrevende situasjon, med mye mer oppfølging og tidkrevende prosesser enn det som er normalt i forbindelse med sine egne barn.

Når det gjelder økonomi og økonomisk kompensasjon virker det som om det er litt ulik praksis ute og går. Ut fra det ulike fosterforeldre har uttalt er det en del vilkårlighet, ulikheter og tilfeldigheter rundt økonomisk kompensasjon, og det er til dels store forskjeller mellom det enkelte kommunale barnevernet / barnevernskontoret. Skulle ikke tro de forholdt seg til samme lovverk og regelverk innimellom. Beklageligvis får innimellom kommuneøkonomien til den enkelte kommune – samt økonomene og politikerne – i for stor grad styre barnevernets tiltak og vedtak. (Det burde vært barnas behov som styrte, og ikke økonomien!)

Det hevdes at akuttvedtak og akuttplasseringer benyttes litt vel ivrig i deler av barnevernet. Slike virkemidler skal i utgangspunktet kun benyttes i svært spesielle situasjoner (nødssituasjoner) hvor det virkelig er akutt fare for liv og helse til barnet. Barna kan nok oppleve slike situasjoner som litt vel bråe, plutselige og traumatiske uten muligheter for å forberede seg på det som skjer.

Muligens kan det være noe sannhet i den kritikken at akutte virkemidler benyttes litt vel ofte, men samtidig kan det i en del tilfeller være nødvendig med kjappe inngrep for å redde barn og unge ut av uutholdelige situasjoner. Akuttplasseringene og langtidsplasseringene skal videre godkjennes i fylkesnemndene, noe som skal sikre kvalitet og en “second opinion” på det som skjer.

Det virker som om enkelte er lite opptatt av barnevern og barns beste. Det er visstnok viktigere med voksenvern og å ikke tape ansikt. Enkelte vil ikke ta innover seg de harde realitetene rundt hvor dårlig enkelte voksne kan oppføre seg overfor barn. Ikke alle barn får en trygg og god oppvekst med nødvendig oppfølging og stimulering hos sine biologiske foreldre.

Enkelte kritiserer barnevernet for å ikke yte tilstrekkelig med støtte og hjelp til biologiske foreldre som står i fare for eller har mistet omsorgen for sine barn. Slik kritikk blir bare tull og vås i mine øyne. Barnevernet skal tjene og støtte barna, og ikke de voksne. Vi har et barnevern, og ikke et voksenvern.

Det som bekymrer meg mest er alle de barna som ikke får hjelp eller som får hjelpen alt for seint. Enkelte vegrer seg for å levere inn bekymringsmeldinger når de ser at barn og unge ikke har det bra. Jeg er også noe skeptisk til hvor flinke skoler og barnehager er til å se etter tegn på omsorgssvikt. I hvert fall lærte jeg lite om slikt i min pedagogiske utdannelse. Barnevernet på sin side prøver også ofte relativt milde tiltak først før de alvorlige og noen ganger nødvendige inngripende tiltakene settes inn (omsorgsovertakelse m. m.). Nødvendig bevisbyrde for å igangsette sterke tiltak er forresten også ganske så stor.

Jeg er noe bekymret over hvor redde folk er for å levere inn bekymringsmeldinger til barnevernet. Når man se at et barn ikke har det godt i sitt hjem (dårlige oppvekstvilkår, omsorgssvikt, sterke mistanker om misbruk, rusmisbruk, kriminalitet, vold osv.) bør dette å kontakte barnevernet være den største selvfølge, både for oss privatpersoner og ikke minst for offentlige instanser (barnehager, skoler, SFO, helsesøstre / helse osv.)

Spesielt er jeg sjokkert og skuffet over hvordan dette med ikke-innrapportering kan se ut for å være et relativt stort problem i mindre bygder og bygdesamfunn. Man er så utrolig opptatt av å beskytte og forsvare de voksne “drittsekkene” som man anser som “snille” kjenninger / naboer, noe som medfører at man velger å ikke gripe inn. Man vil ikke bli involvert i eller bli beskyldt for å være “tystere” i en barnevernssak, og enkelte tror alt for godt om andre mennesker. Man vil ikke ta innover seg hvor onde enkelte mennesker kan være overfor sine egne barn.

Det kan også variere hvor “flinke” barnevernet er til å ta imot bekymringsmeldinger. Når enkelte barnevern ikke tillater anonyme bekymringsmeldinger blir det ikke så lett å levere inn en bekymringsmelding. Rutinene for innrapportering bør også være enkle å forholde seg til. Varslerne bør selvsagt beskyttes mot farene for gjenkjenning og represalier fra dem som blir innrapportert til barnevernet. Barnevernet bør undersøke alle varsler som kommer på en grundig og profesjonell måte, og heller relativt kjapt henlegge åpenbart grunnløse anklager.

Tar det aldri slutt kritikken mot barnevernet, og er det mulig å starte i mer feil ende enn det regjeringen gjør? September 2017 vil regjeringen sette barnevernsansatte på skolebenken for å “heve kvaliteten” på jobben de gjør. Målet er blant annet færre omsorgsovertakelser og dermed færre i fosterhjem. God kvalitet på beslutninger og et godt barnevern ønsker jeg meg selvsagt, men jeg er slettes ikke overbevist om at politikerne er på rett spor for å sikre dette.

Personlig mener jeg dette er helt feil vei å gå. Tvert imot er min hypotese at det er store mørketall og at enda flere barn burde ha blitt skilt fra sine biologiske foreldre. Omsorgsovertakelse kan være en bra ting for barn som slettes ikke har det bra i sine biologiske hjem. Kursing av barnevernansatte vil ikke redusere antallet barn som har det fælt i sine opprinnelige hjem.

Stolt av norsk barnevern

Jeg registrerer september 2018 at vår barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland har et fornuftig og balansert syn på norsk barnevern. I hennes innlegg blant annet gjengitt i Dagbladet med tittelen “Barnevern – Jeg er stolt av norsk barnevern” sier hun mye positivt og bra om barnevernet. To sitater fra nevnte innlegg:

  • “Barnevernet i Norge er blant de fremste i verden til å ivareta og beskytte barn. Ansatte i barnevernet fortjener honnør og ikke daglige trusler for den krevende jobben de gjør.”
  • “Jeg tåler godt å stå i kritikken fordi jeg vet at andre land vil komme etter når det gjelder å sette barns rettigheter først.”

For en gangs skyld – sett kryss i taket! – er jeg helt enig med et politisk innspill fra en Høyre-minister.

 

Det er totalt uakseptabelt at noen riser sine barn med begrunnelse i f. eks. religion. Konsekvensene i form av skadevirkninger er alt for store til å kunne godta slikt. Autoritær barneoppdragelse med fysisk avstraffelse (vold) og tukting kan vi ikke ha noe av i et sivilisert land som Norge. Foreldre med utenlandsk opprinnelse må på dette området tilpasse seg norske regler og levesett og de vil eller ei.

Av og til blir jeg fortvilet over hvor mye bedre vern det er for dyr enn for barn. Dyrevern og dyrebeskyttelse kan det virke som om det er mer forståelse for i samfunnet. Hvis et dyr blir behandlet dårlig er det ramaskrik i media. Hvis et barn blir behandlet dårlig og barnevernet griper inn dømmes barnevernet nord og ned i media og blant forståsegpåere.

Av og til lurer jeg på hvorfor enkelte velger å få seg barn? Er barna bare “arbeidsuhell”? Enkelte foreldre har ikke “tid”- tidsklemma – til å følge opp barna sine tilstrekkelig. Noen klager og syter støtt og stadig over barna sine, til tross for at de er høyst normale og oppfører seg som forventet av barn.

Enkelte mistenker jeg kun til å ville ha barna som gallionsfigurer. Barna benyttes til stolt framvisning når det passer seg, mens barna ellers nesten blir glemt og i stor grad blir overlatt til seg selv så lenge de oppfører seg noenlunde greit. Har enkelte fått barn bare for å vise fram overfor andre at man er en vellykket A4 kjernefamilie?

De som er imot ny bioteknologi (sæd- og eggdonasjon) og surrogati pleier ofte å bruke argumentet: Det er ingen menneskerett å få egne barn. Jeg synes også det bør være slik at det slettes ikke er en menneskerett å få beholde barna. Noen ganger må barnevernet helt legitimt kunne gripe inn med omsorgsovertakelse når ting går over stokk og stein i et hjem.

Enkelte er alt for godtroende og naive om andre (naboer, venner, bekjente osv.), og vil nødig bidra med bekymringsmeldinger til barnevernet eller på andre måter bry seg om barn som har det vanskelig. Det er i utgangspunktet en fin egenskap å tro det beste om andre, men enkelte foreldre evner ikke eller vil ikke barns beste.

En vanskelig del av barnevernet er alle naboer og forståsegpåere som tror at de vet best. I en del tilfeller mener enkelte slik at de biologiske foreldrene er helt fantastiske, og de ser ikke noe behov for inngrep eller tiltak, eventuelt omsorgsovertakelse, overfor barna. Selvsagt er slike støtteerklæringer ofte basert på begrenset innsikt / oversikt og følelser.

De selvoppnevnte “bygdedomsstolene” mot barnevernet: “Ingen” i lokalsamfunnet og den utvidede vennekretsen / bekjentskapskretsen forstår hvorfor barnevernet griper inn og tar fra den “kjekke” familien barna. Barnevernet er den store stygge ulven som dømmes nord og ned, selv om man vet lite om saken sett fra denne etatens side. Det er slettes ikke alltid at barnas beste står i sentrum for bygdesladderet (bygdesludderet) og bygdeforsvaret for de biologiske foreldrene.

Enkelte vil ikke ta inn over seg ondskapen og omsorgssvikten enkelte barn kan bli utsatt for fra sine egne biologiske foreldre. Dårlige foreldre kan opptre helt ok overfor andre voksne, uten at dette sier noe om hvordan barna blir behandlet. Mye ondskap kan bo i et menneske!

For å si noe negativt om barnevernet eller egentlig om “blårussen” som sitter over barnevernet og beslutter:

Noe jeg er skeptisk til innenfor barnevernets område er den sterke økningen i bruken av private velferdsprofitører for å få løst diverse oppgaver (bokollektiv osv.). Via offentlige anbudsrunder blir private aktører hyret inn for å gjøre oppdrag for sektoren, og dette har blitt lukrativ business for kommersielle barnevernstjenester/tilbydere. Det er ikke alltid at disse aktørene er tilstrekkelig opptatt med å yte de beste tjenester (kvalitet), da pengene taler og råder.

Et annet “hull i systemet” kan se ut for å være et tilstrekkelig og forsvarlig ettervern for barnevernsbarn etter fylte 18 år. De kan få noe hjelp – hvis de selv ønsker – fram til de er 23 år gamle. Likevel kan det se ut for at det er noen svakheter med dette systemet og litt tilfeldigheter som råder. Dessuten er det heller ikke alle som er klare til å stå på egne bein etter fylte 23 år.

Oppdatering om ettervern: Regjeringen med statsministeren i spissen lovet desember 2018 at retten til ettervern for barnevernsbarn skal gjelde fram til 25-års alder. Aldersgrensa blir altså foreslått hevet i et høringsnotat i forbindelse med forslaget til ny barnevernlov, hvor den nye loven ikke har trådt i kraft når dette skrives. Loven vil bli sendt ut på høring i 2019. Oppdatering 04.04.2019:

Høringsfristen rundt ny barnevernlov gikk ut august 2019. Så spørs det bare hva som blir det endelige resultatet. Fra 1. januar 2022 ble visstnok barnevernsreformen iverksatt med diverse endringer i eksisterende barnevernlov, uten at jeg helt har fått med meg at store revolusjoner har inntruffet.

Fra og med 1.1.2023 har en ny og mer tidsriktig barnevernslov visstnok trådt i kraft:

Noe det kan stilles spørsmålstegn med er psykologene og deres psykolograpporter og sakkyndige vurderinger. En del av dette arbeidet må definitivt være av tvilsom kvalitet. I samme sak kan samme barn bli analysert av to ulike eksperter med helt ulikt utfall. Enkelte psykologer ser ut til å vegre seg for å komme med en knusende dom over oppvekstvilkårene til et barn. Dette at enkelte psykologer “blunder øynene” og sier at det er lite eller ingenting kritikkverdig med oppvekstvilkårene kan medføre at tiltak kommer alt for seint i gang. Noen ganger prøves det også alt for lenge milde tiltak (med liten grad av evaluering av framdrift) som slettes ikke fører fram.

En ting som er noe bekymringsfullt er hvor mange barn og unge som får diagnosen ADHD. På en del av dem er nok diagnosen korrekt, men jeg er redd for at den ikke alltid stemmer. Dårlige eller utrygge oppvekstsvilkår med omsorgssvikt kan nok i noen sammenhenger bidra til en ikke-normal oppførsel blant barn og unge som kan minne om ADHD. Det skulle nok ha vært satt mer søkelys mot oppvekstsvilkårene og situasjonen i det enkelte hjem (omsorgssvikt m. m.) enn å bare dele ut på medisinske eller psykiske diagnoser over en lav sko.

Rammene og arbeidsforholdene til de ansatte i barnevernet er neppe alltid helt optimale eller tilstrekkelige. Januar 2019 melder NRK at ansatte i barnevernet landet over gjør opprør mot Erna på sosiale medier, med hashtag / emneknagg #heierna. Blant annet skrives det i artikkelen:

  • “Det er et opprør på gang på grasrota i barnevernet. Saksbehandlere i det kommunale barnevernet landet over krever bedre forhold på jobb for å kunne hjelpe barna på en verdig måte.”

Desember 2018 har det vært litt søkelys på svakheter med barnevernet. Det har blitt gjennomført risikovurderinger / risikoanalyser, og det har blitt funnet alvorlige og betydelige avvik i 18 % av kommunene (hver femte kommune, 75 stk. totalt). Avvikene eller det som ikke er oppfylt i kommunene er forhold slik som: Tilsynskrav fosterhjem, oppfølging og kontroll i fosterhjem og fristbrudd i undersøkelsessaker.

Slike avvik overrasker ikke meg da det har mye å gjøre med hvor mye penger som bevilges (bevilgninger) og viljen til lokalpolitikerne til å gjøre barnevernstjenestene gode i den enkelte kommune. Videre går avvikene på at barnevernstjenestene gjør for LITE og ikke for MYE som en del aktivister hevder.

Normalt sett anser jeg ikke nettsiden Søkelys (sokelys.com) som noen pålitelig nyhetskilde, men det er nok grunn til å tro at det faktisk nesten foregår en “krig” anti-barnevernmiljøene seg imellom. En del av motstanderne mot barnevernet er nok en noe brokete forsamling med kranglevorne personligheter.

I artikkelen er det også lenker til diverse grupper og sider som jobber mot barnevernet, og spesielt kan man legge merke til at Rune Fardal sin “FamilieKanalen” (@familiekanalennorge, Family Channel – Focus on Family & Human Rights in Norway) faktisk har over 6.000 medlemmer / likere og “Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet” har nesten 20.000 medlemmer pr. 9. mars 2019. Skremmende at såpass mange kaster seg inn i hylekoret mot barnevernet, en etat som gjør en fantastisk og viktig jobb. Det er altså ikke bare Kristen Koalisjon Norge (KKN) som kriger mot barnevernet og er barnevernskritikere.

Søkelys: Barnevernets suksesshistorier blir bare flere og flere -tre voksne politifolk angrep 14 åring

Nettsiden Søkelys påstår selv blant annet: “Søkelys er et fritt og uavhengig organ for bibeltro kristendom….” og at de “protesterer mot ugudelig praksis i norsk barnevern….”. Denne kontroversielle nettsiden slår til igjen! 2. april 2019 publiserte de en artikkel med tittelen nevnt ovenfor.

Noen “gullkorn” av fjasete sitater fra artikkelen:

  • “Det omstridte og fryktede norske barnevernet kan notere seg for mange suksess-historier med barn som er kommet under deres “omsorg”.”
  • “Det norske barnevernet er som kjent både fryktet, kontroversielt og beryktet.”
  • “Mange foreldre her i Norge lever i dyp frykt og engstelse fordi de frykter at barnevernet, -ved hjelp av politiet skal komme og kidnappe barna deres.”

Barn har kommet under barnevernets omsorg, og det hevdes at barnevernet kan notere seg for “suksesshistorier” slik som:

  • Enkelte barn og unge har tatt sine egne liv.
  • Noen har dødd under fosterforeldres omsorg.
  • Mareritt av rus og narkotika.
  • Kriminalitet.

Vi får bare påstander og bruddstykker av historier, og ikke den fulle og hele sannheten, dybden og saksoversikten. Falske og unøyaktige nyheter og historier så det holder fra Søkelys nok en gang.

Tragiske episoder har inntruffet mens barn har vært plassert i fosterhjem eller på institusjon i regi av barnevernet. Ofte rammer tragedien ikke på grunn av barnevernstiltakene og fosterhjemmet / fosterforeldrene, men på tross av tiltakene som har blitt igangsatt. En god del barn er sterkt traumatisert FØR de får hjelp, og hjelpen i form av fosterhjem eller tilsvarende kommer i noen tilfeller for seint til å få snudd eller stoppet den negative utviklingen.

 

Så er det klart med en ny runde fra Søkelys:

Nettsiden Søkelys og deres kamp mot norsk barnevern – del 2

Den tvilsomme nettsiden Søkelys fornekter seg ikke. Nok en artikkel MOT norsk barnevern har blitt publisert 17. april 2019:

De har klart å grave fram noen negative historier fra barnevernet inkludert bilder av angivelig selvskading blant barnevernsbarn. Det nevnes ikke med et ord alle de som har fått god og nødvendig hjelp, og hvor alt går helt greit.

Skildringen har virkelig slagside i sin framstilling som kun trekker fram den ene siden. Innenfor norsk resonnerende stil ville slikt ha vært stryk pga. Ufullstendig argumentasjon hvor dekning av alle / begge sider av saken er totalt fraværende.

Igjen trekkes internasjonalt engasjement og protester inn i saken. Helt ærlig talt bør vi nordmenn være revnende likegyldige til hva utlendingene synes om norsk barnevern. Først bør de feie for sine egne dører, og de har ingen grunn til å tro at de er eksperter på og har fasiten når det gjelder norsk barnevern.

Artikkelen inneholder det som kan kalles for et sammensurium av en blanding mellom barnevernshat og religion. En del av stoffet er hentet fra andre kilder, og ikke formulert av Søkelys selv.

Det står blant annet å lese “Gud har opprettet en spesiell plass i helvete for norske barneverns-ansatte som stjeler våre barn”.

Og:

“Gud har innsatt familien (mor, far, søsken) som den naturlige rammen for det å vokse opp og bli et helt menneske. ‘Barnevernet som er en statlig institusjon bekledd av barnevernbarnas blod hvor penger og kroner og øre er langt viktigere enn barnas ve og vel.’”

Selv “orker” jeg ikke å følge med på og å lese alt hatet mot barnevernet, staten og fosterforeldre i diverse konspirasjonsteorigrupper og hatgrupper mot barnevernet på nettet (Facebook m. m.).

Nei, dette oppgulpet fra Søkelys er det ingen grunn til å ta seriøst eller å vektlegge. Dette er “kampanjejournalistikk” og aktivisme på sitt verste!

 

Selvsagt klarer jeg ikke å være helt objektiv i denne saken, men sannelig er ikke de innbitte barnevernsmotstanderne i nærheten av å være objektive de heller. Det blir fort masse følelser, løsrevne enkeltsaker (skjebner) og masse “propaganda” fra de “stakkars forsmådde” foreldrene (m/nettverk) som har mistet eller står i fare for å miste omsorgen for barn. Slettes ikke nøytralt og balansert det som presenteres, og langt fra den fulle og hele sannheten. Subjektivt så det holder og vel så det, og langt unna å være i nærheten av objektivt.

Se ellers egen artikkel der jeg har skrevet litt om PRIDE-kurset (opplæring for fosterforeldre) og om dette å være fosterforeldre. Omsorgsovertakelse, fosterhjem og dette å være fosterforeldre er viktige temaer innenfor barnevernområdet. Bufetat og fosterhjemtjenesten “reklamerer” innimellom med at “Verdens viktigste jobb er ledig!”, dvs. dette å være fosterhjem og fosterforeldre. Virkelig sant at dette er en viktig jobb som gjøres for de barna som er heldige med å få slik hjelp. I samme artikkel velger jeg imidlertid å være litt kritiske mot Norsk Fosterhjemsforening.

Som fosterforelder har jeg selvsagt gjort meg en del erfaringer, og når det gjelder barnevernet er erfaringene ganske så gode. Det er litt verre med deler av det andre støtteapparatet, i og med at vi har et fosterbarn med særskilte behov. Hvis hjelpeapparatet ellers med oppfølging hadde vært like proft som barnevernet hadde det vært lite å klage over. Spesielt har vi opplevd masse rart nå det bikker over mot psykiske utfordringer. Om ikke direkte beslektet tematisk forstår jeg veldig godt dem som biologiske foreldre ikke orker å bære fram et barn med alvorlige handikap, da man kan bli helt matt av kampene mot systemet for å få det man bør ha krav på.

En gullgruve å være fosterforeldre?

Barn som “tas” (“stjeles”) fra sine opprinnelige foreldre / biologiske foreldre havner gjerne i fosterhjem. Svært vektige grunner må foreligge for at så skjer, og flere instanser må inn i bildet.

Likevel finnes det dem som påstår at man har et korrupt system her i Norge. Det hevdes at barna tas fra sine opprinnelige foreldre uten åpenbare og tungtveiende grunner. Barna blir plassert hos fosterforeldre og i fosterhjem som angivelig gjør god profitt på plasseringene.

Enkelte klarer altså å påstå i fullt alvor at man tjener grovt økonomisk på å være fosterforeldre. Det hevdes at barnevernet og staten gladelig dekker utgifter til kjøp av flott bil, oppussing av hus osv. For noe stort tull, og litt av en konspirasjonsteori uten forankring i virkeligheten.

Økonomiske motiver ligger neppe bak at noen velger å bli fosterforeldre. Motivet er nok heller ønsket om å hjelpe et eller flere barn til å få en trygg og god oppvekst. Man må som fosterforeldre ofte stå på både dag og natt, og en viss kompensasjon og utgiftsdekning er det bare rett og rimelig at man får. Pengene er neppe motivasjonsfaktoren for å bli fosterforeldre / fosterhjem.

 

Man har hørt noen ganger det bli sagt at barn plasseres i fosterhjem for profitt. Jeg må nesten le! Etter å ha vært en stund i dette systemet – som fosterfar – er det helt klart og tydelig for meg at det ikke er noen gullgruve å være fosterforeldre. Timelønna blir i hvert fall ekstremt lav i forhold til arbeidsinnsatsen og tidsbruken. Det er barnets ve, vel og omsorgsbehov som primært driver fosterforeldrene, og ikke pengene. Man mister gjerne hele eller deler av tjenestepensjonen med å være fosterforelder, og man er ikke så bra sikret med velferdsgoder slik som sykelønnsordninger i og med at man som (helt/delvis) frikjøpt fosterforelder er oppdragstaker (frilanser) og ikke arbeidstaker (ikke fast ansatt). Det er også alltid et usikkerhetsmoment om hvor lenge det er behov for fosterhjemsoppdraget.

Å være fosterforeldre er som sagt langt ifra noen lukrativ gullgruve. Det er masse arbeid og mange bekymringer som følger med slike oppdrag, som man slettes ikke mottar tilstrekkelig økonomisk kompensasjon for. Det finnes definitivt andre mindre krevende måter å få inn nødvendige midler – i form av penger – til livets opphold.

Sett fra barnevernets og kommunenes side må det være greit å ha fosterforeldre å ty til. Billigere dette enn å plassere barna på institusjonsliknende tilbud. En del av de private barnevernstilbudene kan nok imidlertid framstå som velferdsprofitører.

Videre blir man ikke fosterforeldre for å stjele barna fra gode biologiske foreldre, men for å gi barna en trygg og god oppvekst som de ellers ikke ville ha fått. Beklageligvis opplever en del barn både omsorgssvikt og ulike former for overgrep fra sine biologiske foreldre.

Av og til kan dette å være fosterforelder høres så enkelt ut. Noen får det til å høres ut for at man bare må rydde plass til et ekstra barn rundt kjøkkenbordet (middagsbordet). Ofte er det ikke så enkelt i praksis! En del av barna trenger masse oppfølging, og noen av dem har alvorlige traumer som gir utfordringer i dagliglivet. Å ta seg av fosterbarn er noe helt annet enn å ha “normale” biologiske barn. I enkelte tilfeller lar det seg ikke gjøre å kombinere “vanlig” jobb med å være fosterforelder, og man må for en kortere eller lengre periode bli frikjøpt fra ordinær jobb for å følge opp alt arbeidet som følger med et fosterbarn. Enkelte arbeidsgivere vil ikke gi permisjon over tid eller tillate redusert stilling, så man må i en del tilfeller settes på et veldig hjerteskjærende valg mellom å stå i det vanlige arbeidslivet eller forlate arbeidslivet for å ta seg av fosterbarnet.

I forbindelse med påske 2019 kom Kjell Ingolf Ropstad (KrF) med en oppfordring om å få familier til å bruke litt tid på å vurdere om de skal bli fosterhjem. Et prisverdig og greit initiativ sånt i utgangspunktet, uten at han får fram all kompleksitet og utfordringer det er med å være fosterhjem og fosterforeldre. Ser imidlertid at tråden på Facebook fort ble kapret av alskens aktivister mot norsk barnevern. Masse pepper har haglet mot hans “ufarlige” lille forslag.

Ting skjer fra og med 1. januar 2022. Det er snakk om “Barnevernreformen”, også kalt “oppvekstreformen”. En endring er at kommunene får økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Hvordan dette vil gå i praksis er det noe tidlig å uttale seg om, men jeg er i utgangspunktet skeptisk. Tenker det fort kan oppstå store forskjeller fra kommune til kommune, hvor barnevernet må kjempe tøffe kamper om kommunale ressurser i konkurranse med f. eks. skole, helse og eldre. I denne omgang skriver jeg ikke mer om denne reformen, men avslutter dette temaet med noen lenker:

Innledningsvis har jeg kritisert TV 2, men i februar 2021 slo de til med en interessante programpost relatert til barnevernet:

Kanalens egen beskrivelse av episoden: “Barnevernet skal være barnets stemme. Hvordan er det å ha en jobb der dine valg kan redde liv, men også gjøre uopprettelige feil?”

Veldig ok episode, der framstillingen var ganske så balansert. Man får litt innsikt i alle de dilemmaene og vanskelige situasjonene og vurderingene barnevernet står i, og også noen kritiske røster til barnevernets arbeid fikk slippe til med sin side av saken. Absolutt verdt titten!

Min ærlige og oppriktige mening

Enkelte profilerte barnevernsmotstandere skulle ha fått sin virksomhet stoppet – og helst blitt straffeforfulgt og dømt – for sine ytringer og handlinger. Det blir helt feil å påberope seg ytringsfriheten i enkelte av disse settingene, i og med at de sprer på grove usannheter om barnevernet, ufullstendige fakta om barnesakene og misbruker ytringsfriheten på det groveste. Uberettiget og usaklig kritikk av barnevernet gagner ingen, og slik aktivitet bidrar bare til å sverte omdømmet og tilliten til barnevernet.

Drit og dra – ignorer og glem – enkelte av beslutningene rundt barnevern fra EMD. I en del tilfeller er det slettes ikke barns beste de tenker på eller forsvarer. De ser ut til å være mer opptatt av at biologiske foreldre ikke skal tape ansikt eller rettigheter.

 

Jeg er enkelt og greit stolt av det norske barnevernet og systemet rundt. Jeg ønsker å slå et slag for barnevernet! Jeg satser på at de klarer å vri av seg den delvis ubegrunnede kritikken de hele tiden møter i media og blant motstandere mot barnevernsystemet. Vi trenger et bra barnevern her i landet da ikke alle foreldre er snille og gode mot sine barn! Vi trenger et aktivt barnevern og ikke et voksenvern. Stå på barnevernet, jeg heier på dere!

(Bare så det er nevnt: Personlig har jeg ingen direkte kobling eller tilknytning til barnevernet. Jeg jobber ikke og har heller aldri jobbet direkte i/for barnevernet. I forbindelse med adopsjon og som fosterforelder har jeg imidlertid hatt en del med barnevernet å gjøre.)

Lenker:




Håpløse adopsjonssituasjon

Familier og verdenskart

På Facebook skrev jeg følgende rundt adopsjonssituasjonen 05.06.2017:

Facebook spør “Hva tanker du på?”. Akkurat nå tenker jeg på en pressemelding fra NTB om adopsjon:

“Færre barn adopteres til Norge …. Det er antallet utenlandsadopterte som først og fremst har gått kraftig ned. Fra toppen på nærmere 800 utenlandsadopsjoner i 2002 sank antall slike adopsjoner til kun 126 i fjor (2016), viser tallene Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram torsdag. ….”

År 2020 var et enda mer elendig år for adopsjon: Kun 46 utenlandsadopsjoner i 2020 her i Norge.

Min kommentar: Det er absolutt mange flere som ønsker å adoptere enn det er barn “tilgjengelig”, og det er vel heller ikke tvil om at enda flere barn i utlandet med fordel kunne ha blitt adoptert bort. For Kina er f. eks. status for tiden: “Ventetiden frem til tildeling er 10 år og fortsatt økende.”

Oppdatering: For et nedslående forslag som ble presentert januar 2024. Det meldes nemlig:

Man får enn så lenge krysse fingrene for at barneministeren er mer oppegående og fornuftig tenkende enn det Bufdir er!

Jeg er selvsagt veldig enig i det som skrives her:

Tilbake til gammelt stoff:

År 2017 ble også et rekorddårlig år for adopsjon. Kun 125 barn fra utlandet ble adoptert til Norge, dvs. 1 barn mindre enn i år 2016. Ifølge det som kan leses hos SSB (Statistisk Sentralbyrå) ble år 2018 et enda verre år for utenlandske adopsjoner, med ny bunnrekord i antall adopsjoner på 87 stk. År 2019 viste en svak oppgang i adopsjoner fra utlandet, med et sluttresultat på 94 barn (en økning på 7 fra året før). År 2020 stoppet antallet utenlandsadopsjoner på latterlig lave 46 adopsjoner, som er et nytt bunnivå. Det er LANGT fra toppåret 1998 hvor det var 795 utenlandsadopsjoner.

TV 2 Nyheter hadde en nyhetssak om adopsjon 05.03.2021, med tittelen “Antallet adopsjoner stuper”:

TV 2 Nyhetene 05.03.2021, adopsjonstall 2005-2020.

 

Begredelig resultat med kun 40 / 46 utenlandsadopsjoner i 2020. I innslaget nevnes at noen av årsakene til de lave tallene kan være den lave adopsjonsstøtten (tilbakebetalingen) man får som adoptivforeldre, og at prislappen for å adoptere generelt er høy. Dette sammen med lav tilgang på barn til utenlandsadopsjon medfører nok at tallene er så lave.

Som “argumentasjon” for de ekstremt lave adopsjonstallene i 2020 (46 barn fra utlandet) benyttes blant annet følgende momenter:

  • Økt innlandsadopsjon i samarbeidslandene.
  • Kina har avskaffet ettbarnspolitikken.
  • Politiske og juridiske avgjørelser i giverlandene.
  • Korona-pandemien.
  • Giverlandene vil håndtere barna selv.

De to største landene for adopsjon til Norge i 2020 var Colombia (1. plass) og Filippinene (2. plass).

Utenlandsadopsjoner 2022

Jeg har ikke kommet over en samlet oversikt over sitasjonen, men hver av de tre adopsjonsorganisasjonene har lagt ut statistikk for sitt virke år 2022:

Totalt 45 adopsjoner fra utlandet (utenlandsadopsjoner) i løpet av år 2022, som også samsvarer med SSB sine tall. Begredelig lavt antall! Det ble adoptert barn fra følgende land i 2022: Colombia, Sør-Afrika, Thailand, Sør-Korea og Ungarn.

 

På begynnelsen av 2000-tallet ble det hvert år gjennomført et sted mellom 600 og og nesten 800 adopsjoner fra utlandet hvert år, så nedgangen har vært betydelig fra dette og fram til dagens lave nivå. Ifølge SSB: “Nedgangen i antall utenlandsadopsjoner skyldes hovedsakelig at stadig flere land forsøker å finne løsninger for barna i eget land.” Colombia og Sør-Korea var de “største” adopsjonslandene i 2018. Ingen ble adoptert fra Kina i 2018, og likeså i 2019. De viktigste adopsjonslandene i 2019: Colombia, Sør-Afrika, Sør-Korea og Thailand.

Vi var heldige i 2013 med å komme i mål med adopsjon fra Kina, men det er mange andre som ikke kan få biologiske barn som må ty til andre virkemidler enn adopsjon (surrogati, donasjon osv.) eller slå helt fra seg drømmen om et barn. Adopsjonssituasjonen er i hvert fall krevende, med dårlig tilgang på barn frigjort for adopsjon. Nå har vi for lengst blitt alt for gamle for flere adopsjoner, så vi må bare si oss kjempefornøyde med at vi kom i mål med den ene adopsjonen.

Her i bloggen vil jeg videre tilføye:

Det er ikke i hovedsak norske myndigheter som er hovedproblemet eller bremseklossen når det gjelder adopsjon. Situasjonen er den at tilbud og etterspørsel på internasjonalt nivå ikke står i forhold til hverandre. Langt flere ønsker å adoptere enn det antallet barn som frigjøres til adopsjon, tilbud og etterspørsel står ikke i forhold til hverandre. Samtidig finnes det en god del ufrivillig barnløse her i vårt land.

Provoserende innlegg fra KrF-representant

Via Dagensdebatt kom jeg over et innlegg (mars 2019) angående utenlandsadopsjon skrevet av Sæbjørg Hageberg Kjeka, visstnok skrevet på vegne av KrF kvinner. Tittel på innlegget:

Hun nevner blant annet:

  • Adopsjon må bli enklere, raskere og rimeligere.
  • Det opereres med tall som tilsier at ca. 2-8 millioner barn vokser opp på barnehjem eller tilsvarende institusjoner rundt om i verden.
  • Påstand presenteres om at det ikke er mangel på barn som trenger nye hjem.
  • Det er dyrt å adoptere, og de har ønsker om og er opptatt av å få forenklet prosessen rundt adopsjon.
  • I 2018 kom det bare 95 adoptivbarn til Norge, det laveste tallet noen gang. (Hvor har hun dette tallet fra? Ifølge SSB var korrekt tall enda lavere på 87 stk.)
  • KrF kvinner synes det er flott at ca. 20.000 adoptivbarn har kommet til Norge i løpet av de siste 50 år, og de er takknemlige for det tilskuddet de har vært til landet vårt og norske familier.

Min umiddelbare kommentar: Typisk KrF-politikk! KrF-politikk på sitt verste! Tankene og ideene hennes er ikke håpløse, men det er litt av en naivitet, uvitenhet og forenkling som framvises i innlegget.

Hovedproblemet med adopsjon slik jeg ser det er den internasjonale storpolitikken. Aktuelle barn blir ikke frigjort for adopsjon. F. eks. har adopsjon fra både Kina og Russland stoppet opp, selv om det er liten grunn til å tro at det ikke finnes barn i de to landene som med fordel kunne ha blitt adoptert utenlands. Norske myndigheter kan ikke pålegge slike land til å “åpne slusene”.

De enkelte land har sine regler og kriterier – til dels strikse og “smale” – for tildeling av barn som frigjøres for adopsjon. Lille miniputt-Norge kan i liten grad påvirke slike forhold. Usikre eller lange ventetider kan inntreffe.

For enkelte kan økonomien være en utfordring, og det kan også være litt utfordrende for noen å komme seg gjennom byråkratiet og papirmølla. Likevel er ikke det norske systemet og de norske reglene i seg selv det største hinderet for adopsjon. Selvsagt er det ikke feil å gjøre justeringer her, men dette i seg selv vil neppe løse hovedutfordringene og dagssituasjonen med ekstremt lave adopsjonstall.

De største problemene eller utfordringene relatert til adopsjon ligger altså i utlandet hos samarbeidslandene, samt mangelen på “trygge” land med høy kapasitet på adopsjonsbarn å ha samarbeid med. Mismatch mellom tilbud og etterspørsel etter adopsjonsbarn – pga. storpolitikk – på det internasjonale “markedet” er hovedproblemet, sammen med de føringer (regler og kriterier) samarbeidslandene setter til potensielle adopsjonsforeldre.

Dagens regjering – som KrF er del av – har ikke akkurat gjort situasjonen og livene til småbarnsforeldre inkludert adoptivforeldre lettere.

Nei, dette ble litt “tynt” og forenklet fra KrF sin side! Jeg ble rett og slett noe små-provosert over at noe sånt kan presenteres som “sannhet”.

 

Landets politiske partier kan godt få litt kritikk. Det er lite konkret å lese om adopsjon i valgløftene, partiprogrammene og satsingsområdene til partiene. Spesielt det såkalte “familiepartiet” KrF skuffer gjennom å være lite opptatt av adopsjon. Politikerne kunne ha påvirket myndighetene til å finne noen nye adopsjonsland samt forenklet det norske regelverket og byråkratiet rundt adopsjon.

Adopsjonsorganisasjonene som man er forpliktet å benytte seg av i forbindelse med utenlandsadopsjon burde også ha blitt gått litt mer etter i sømmene. Mitt inntrykk av dem er at de er 1) Pengegriske og 2) Sløve. En bilselger gir mer oppfølging av sine kunder enn det i hvert fall den adopsjonsforeningen vi brukte gav oss. Byråkratiet de har laget seg rundt adopsjon koster deres “kunder” alt for mange kroner i diverse administrasjonsgebyrer. (Selvsagt selger de ikke barna, det er prosessen rundt adopsjon man betaler for.) Adopsjon er dyrt!

Vi brukte adopsjonsorganisasjonen Verdens Barn, som jeg nok vil være noe skeptisk med å anbefale til andre pga. dårlig informasjon og dårlig oppfølging i ventetiden. I forbindelse med gjennomføring av adopsjon måtte man også bli medlem hos dem (“tvangsinnmeldt” eller tvunget medlemskap). Det eneste vi får igjen for dette medlemskapet er et halvdårlig Verdens Barns medlemsblad fire ganger årlig. I vårt fylke (Sogn og Fjordane, nå nordre del av Vestland fylke) har de ikke eget lokallag å tilby en gang. Januar 2023 avsluttet vi endelig vårt medlemskap hos Verdens Barn, da medlemskapet ikke gav oss noen nytte, glede eller gevinst.

Underveis mens vi ventet fikk vi tilsendt skrivet eller brevet “Mens vi venter”. I hvert fall mens vi sto i adopsjonskø syntes jeg lite om dette skrivet. Det var ofte tvetydig skrevet med dårlig og mangelfull informasjon. Også da vi kom så langt som til hentereise og senere oppfølgingsrapporter var mye av informasjonen dårlig og utdatert. I den lange ventetiden på ca. 7 år tok aldri organisasjonen personlig kontakt med oss som søkere underveis.

Verdens Barn (mars 2019) tar til orde via sitt blad / magasin for bedre oppfølging fra myndighetenes side når det gjelder adopsjon. Hva med ansvaret til slike organisasjoner som Verdens Barn? Skal de bare håve inn penger på andres ulykke, uten at kvalitetskrav og krav til oppfølging stilles til dem? Min personlige opplevelse med organisasjonen er at det er en pengegriske adopsjonsorganisasjoner som kun tenker på sitt eget økonomiske velvære og å redde sin egen bak (opprettholde nok inntekter til å opprettholde virksomheten, dvs. ganske så kommersiell tenkning).

Forresten tviler jeg på om konkurrentene InorAdopt eller Adopsjonsforum er så mye bedre/verre enn Verdens Barn. De kunne alle ha stått mer på overfor norske myndigheter for å få godkjent flere adopsjonsland og for ellers å få forenklet prosessene og byråkratiet rundt adopsjon. De tre organisasjonene deler “markedet” mellom seg, i det som minner om et oligopol fra samfunnsøkonomien.

Oppfølging og ettervern fra offentlige myndigheter etter gjennomført adopsjon er helt fraværende (elendig). F. eks. skulle man kunne forvente at Bufdir kunne tilby en eller annen form for oppfølging av både de adopterte og deres nye foreldre (adoptivforeldre). Det virker som om de offentlige myndighetene (primært Bufdir) skyver adopsjonsorganisasjonene foran seg, og satser på at disse tar tak – noe de IKKE gjør! Det kan og bør også nevnes at ofte har barnehage, skole, helse og annet hjelpeapparat meget begrensede kunnskaper om og erfaringer med de  ekstraproblemstillingene adopsjonsbarna gjerne har.

Jeg har fått med meg f. eks. dette innspillet (bak betalingsmur):

Jeg er ikke enig i, eller kjenner meg ikke igjen i det som skrives der. Jeg tror ikke adoptivforeldre har så mye mer egoistiske motiver enn dem som får barn på naturmetoden eller som f. eks. benytter seg av surrogati. Og “frelserkompleks”-argumentet er for meg ukjent. Jeg kan ikke se at det er noe galt i utenlandsadopsjoner i de tilfellene barnet ikke har noe særlig framtid og håp i eget land, eller har biologiske foreldre eller familie som kan sikre barnet en god og trygg oppvekst.

Om enn muligens enda krassere er dette innlegget:

Enkelte land som det adopteres fra er nok noe korrupte, og det kan nok innimellom forekomme at noen barn som blir frigitt til utenlandsadopsjon har blitt kidnappet fra sine biologiske foreldre og solgt til formålet. Imidlertid tenker jeg at artikkelen ovenfor er alt for generaliserende, der problemer med slike ting kraftig overdrives. Imidlertid er jeg noe skeptisk til adopsjonsorganisasjonene, som er veldig flinke til å prøve å rømme fra sitt oppfølginsansvar og gjerne prøver å legge all skyld for uheldige situasjoner over på offentlige myndigheter.

Salg og kidnapping av barn til adopsjon har igjen vært i fokus i starten av 2023. I TV 2 sin dokumentarserie “Norge bak fasaden” hadde de i sesong 3 episode 2 fokus på temaet. Episodens tittel var “Adopsjonens skyggeside”, hvor beskrivelsen av episoden var “Internasjonale granskninger har avslørt et adopsjonsmarked med menneskehandel og korrupsjon. Har dette skjedd med barn adoptert til Norge?” Enkelte barn kan ha blitt utsatt for kidnapping, menneskehandel, korrupsjon og kan ha biologiske foreldre som mot sin vilje har blitt fratatt sine barn. Dette har åpenbart funnet sted i noen tilfeller for noen tiår siden, men personlig tviler jeg på at dette er tilfellet med dagens strenge regler og undersøkelser av samarbeidende adopsjonsland.

For barna sin del hadde det jo vært flott hvis adopsjon hadde vært unødvendig. Alt tyder likevel på at dette med få barn frigjort til adopsjon mest har å gjøre med politikk og at enkelte land ikke ønsker å tape ansikt eller å innrømme sine store problemer rundt barns ve og vel. Det er beklageligvis mange barn som trenger en ny familie da de biologiske foreldrene ikke kan tilby barnet den trygghet det trenger.

Enkelte spedbarn blir “gjenglemt”/forlatt av sine foreldre, gjerne på steder hvor de kan bli funnet. Blant annet skjer dette en del i Kina pga. landets ettbarnspolitikk (nå noe oppmyket, lov med to barn), fattigdom m. m. I enkelte land vokser mange barn opp under dårlige forhold, på barnehjem eller tilsvarende, i stedet for å bli adoptert bort til utlandet. Jeg er ganske så sikker på at mange barn kunne ha fått det mye bedre hvis de hadde blitt adoptert bort.

I mange adopsjonsland er det nå urimelig lange ventetider for adopsjon eller krav/kriterier som få klarer å innfri. I enkelte land må man gjerne “ta til takke” med et barn med et handikap for å komme i mål med adopsjonsprosessen.

Kjendiser etc. som står fram og sier at de vil adoptere et barn for å kjøpe seg selv god samvittighet irriterer meg. Som allerede beskrevet er det allerede manko på barn til adopsjon, så slike “veldedige” tiltak (“hjelp”) er slettes ikke nødvendig. Det finnes nok av potensielt gode foreldre der ute som aldri får innfridd sin drøm om adopsjon pga. dagens håpløse situasjon.

Norge er et lite land med liten påvirkningskraft på adopsjonssituasjonen. Vi må forholde oss til ulike lands regler rundt adopsjon. Faktisk er det ganske mange ulikheter mellom de forskjellige landene rundt tildelingskriterier.

Adopsjonssituasjonen mars 2019

Sjekket “for gøy” adopsjonssituasjonen slik som de tre aktørene beskriver den:

Verdens Barn:

  • Aktuelle land for adopsjon: Sør-Korea, Thailand og Sør-Afrika.
  • Angivelig god/ledig kapasitet i alle land, forutsatt at man er innenfor de kravene som stilles til søkerne. Lang ventetid i noen av landene.
  • Kina: “Grunnet svært lange og usikre ventetider, tar vi ikke inn nye søknader vedrørende adopsjon av friske barn fra Kina.”

Adopsjonsforum:

  • Aktuelle land for adopsjon: Colombia, Filippinene, Madagaskar, Peru og Vietnam.
  • Angivelig stor/ledig kapasitet i 3-4 av landene, forutsatt at man er innenfor de kravene som stilles til søkerne.
  • Lang ventetid / usikker og variabel ventetid i noen av landene.

InorAdopt:

  • Aktuelle land for adopsjon: Ungarn, Taiwan, Burkina Faso, Bulgaria.
  • Angivelig stor kapasitet i alle land, forutsatt at man er innenfor de kravene som stilles til søkerne. Lang ventetid i noen av landene.

Adopsjonssituasjonen ser muligens noe lysere ut enn det som har vært tilfellet i de senere år. Imidlertid kan fort ryktene om bedre tider medføre økte mengde med adopsjonssøknader, som igjen kan gi store “leveransevansker”. Positive trender kan fort bli spist opp av en økt søknadsmengde, som igjen kan presse ventetidene oppover.

Variasjonene i adopsjonssituasjon og ventetid er frustrerende. Det er fortsatt usikkerheter rundt ventetider, og videre er det slettes ikke alle som ønsker seg et adoptivbarn som tilfredsstiller de krav adopsjonslandene stiller. Adopsjon er ikke lett!


Adopsjonssituasjon juni 2020

Situasjonen ser ikke ut til å være nevneverdig annerledes enn i 2019. Aktuelle land for adopsjon 2020 er nesten de samme som i 2019, og jeg kan heller ikke se de store endringene i starten av år 2021:

  • Verdens Barn: Sør-Korea, Thailand og Sør-Afrika.
  • Adopsjonsforum: Colombia, Filippinene, Madagaskar, Peru og Vietnam.
  • InorAdopt: Ungarn, Taiwan og Bulgaria.

Flere av landene har lang og/eller usikker ventetid. Også en utfordring å finne et land hvor man klarer å innfri alle de landsspesifikke kravene for adopsjon. De samme landene er visstnok aktuelle adopsjonsland også år 2021.

Mars 2021: Muligens er det en noe enklere adopsjonssituasjon nå enn tidligere, for dem som passerer gjennom nåløyet (jf. de enkelte lands og Norges kriterier). Mange har nok funnet andre alternativer til adopsjon, gitt opp, blitt skremt av lange ventetider, uaktuelle som adopsjonsforeldre pga. “høy” alder eller blitt stoppet av økonomi. Med de lave søkertallene det for tiden er blir det nok noe enklere å komme i mål innenfor rimelig tid.

 

Helt problemfritt er ikke utenlandsadopsjoner. Innimellom har det vært mistanker om eller blitt avdekket uheldige situasjoner. Det kan være snakk om regelbrudd, ulovlige adopsjoner og salg av barn (menneskehandel). Å kunne gardere seg helt totalt mot at barn blir kidnappet for så å bli solgt til adopsjon vil være tilnærmet umulig. Imidlertid har jeg inntrykket av at Norge har prøvd å styre unna samarbeid med de mest korrupte og lovløse landene.

Det er typisk å høre enkelte si at det ikke er en menneskerett å få barn. Spesielt såret blir jeg av KrF og MorFarBarn.no sine utspill i denne retningen, der biologiske barn med kjent biologisk opphav er det eneste saliggjørende. Det er så lett å slenge ut disse sårende ordene for dem som lett har fått barn via naturmetoden. Hva med alle dem som ikke kan få barn på naturlig vis? Skal slike bli straffet og bli fratatt muligheten for å bli far og/eller mor? Mange ganger kan slike personer både ha mye kjærlighet og omsorg å gi til et eventuelt barn. Også dem som ikke kan få barn via naturmetoden har mors- og farsinstinkt som kan komme et adoptert barn til gode.

En skremmende ting med å adoptere et barn fra utlandet, spesielt fra Asia, Afrika eller Sør-Amerika, er det voksende fremmedhatet og rasismen i Norge. Dette hatet kan fort ramme barn og unge – inkludert adopterte – som har hatt det meste av sitt liv i Norge og som er “helt norske”. De kan fort likevel bli dømt og stemplet ut fra sin mørke hudfarge. Fremmedhatet har ikke blitt mindre av at Sylvi Listhaug og FrP generelt har “pleiet” og “vannet” det med sin hatefulle og kalde politiker-retorikk.

Enkelte vil vel hevde at et bra alternativ til adopsjon er å bli fosterforeldre. Etter mitt syn blir dette slettes ikke det samme. Et fosterbarn er i prinsippet under vingene til barnevernet, og fosterforeldrene gjør et oppdrag for barnevernet gjennom å bidra til å oppfostre barnet. Noen ganger blir også barnet etter en stund ført tilbake igjen til sine biologiske foreldre. Fosterbarn har man virkelig bare “på lån”. For tiden er det mest behov for fosterforeldre til litt større barn, så det er ikke gitt at fosterforeldre får anledningen til å følge barnets utvikling fra det er et helt lite barn. Ellers synes jeg forresten at barnevernet gjør en god og viktig jobb!

Jeg kunne ha hatt lyst til å si noen flere velmenende ord om KrF sin håpløse familiepolitikk. I stedet henviser jeg til det jeg allerede har skrevet om denne saken i min artikkel “Fortsatt skeptisk til KrF”.

Noe som er nytt i forhold til da jeg var borti adopsjon er kravet (for å få forhåndssamtykke) om å gjennomføre adopsjonsforberedende kurs. De hadde riktignok startet så vidt med slike kurs da jeg var i adopsjonssituasjon, men det var ennå frivillig å delta og det var ikke nok kursplasser i forhold til interessen. For min del ble det ikke til at jeg gikk på et slikt kurs, som der og da kun var frivillig og for spesielt interesserte. Ideen med slike kurs høres god ut, men jeg har ingen erfaring med om kursene er gode eller dårlige i praksis.

Noe som er en utfordring med adopsjon er når barna skal begynne i barnehage og/eller på skole. Det svikter litt på at skoler og barnehager er tilstrekkelig skolerte på spesielle situasjoner (særproblemer) som kan oppstå med adoptivbarn. Blant annet kan noen utfordringer være tilknytningsvansker og at barna tåler dårligere enn andre å bli avvist (og kjeftet på). Mobbing og at barna klarer “å finne seg selv” / passe inn kan også være utfordringer. Enkelte adopterte sliter med å bli akseptert i samfunnet som norske nok.

Adopsjonstallene taler sitt tydelige språk. Svært få adopterte barn kommer til Norge fra utlandet. For tiden er det vanskelig å kunne anbefale adopsjon til noen. Det er mye usikkerhet og lange ventetider relatert til utenlandsadopsjon. Jeg forstår veldig godt dem som i stedet for adopsjon velger å gå for surrogati eller donasjon (sæd og/eller egg) når naturmetoden ikke fører fram. Nå når det blir oppmykning av bioteknologiloven kan nok dette være til hjelp for en god del mennesker.

Lenker:




Eiendomsskatt, I don’t like it!

Hus, hjem og bolig

Eiendomsskatt, I don’t like it!

Normalt sett betaler jeg min skatt med glede og uten å irritere meg. Det er helt OK med dagens skattenivå for å få tilgang på alle de «gratis» velferdsgodene (finansiert via skatteseddelen) vi har i Norge. Det er flott at alle her i landet uavhengig av inntekt og familiebakgrunn kan få seg en utdannelse samt tilgang på nødvendig medisinsk behandling. Man slipper å “blakke” seg for å få tilgang på slike viktige goder.

Å betale avgifter for vann, kloakk, renovasjon (søppel) og feiing er helt ok. Her får man noe tilbake for pengene som kreves inn. Jeg har heller faktisk ikke noe imot å betale NRK-lisensen.

Men det er en skatt jeg IKKE liker: Eiendomsskatten.

Nei, eiendomsskatten liker jeg ikke!

Jeg føler at jeg får lite igjen for å betale denne skatten. Realiteten her jeg bor er at det er mange gatelys som ikke virker, kommunale vier er dårlig vedlikeholdt, vintervedlikeholdet med brøyting er dårlig, planlagt lekeplass i byggefeltet blir neppe noen gang bygget og generelt sett ikke all verdens gode tilgang på kommunale tjenester og tilbud.

Eiendomsskatt er en usosial styggedom har jeg sett enkelte hevde på nettet. Dette sier jeg meg delvis enig i. Skatten rammer blindt og svært tilfeldig, og det tas ikke hensyn til den enkeltes betalingsevne.

Hvor mye den enkelte må betale i eiendomsskatt virker også noe tilfeldig. Det finnes beregningsmodeller for dette, men av og til kan noen slippe billig unna mens andre blir hardt “straffet”. Et hus med enkel standard beliggende “feil sted” kan bli hardere skattet enn et høystandard hus med en skattemessig gunstig plassering. Det er også diverse alternative måter ute og går når det gjelder hvordan man takserer husene og eiendommene.

I kommunen jeg bor i er skattesatsen for 2017 satt til 4 promille ut fra Skatteetatens boligverdier. Verken maksimal skattesats eller maksimalt beregningsgrunnlag er nådd ennå. Det kan ennå bli MYE dyrere. Som kjent (?) bor vi i utkantstrøk på landsbygda.

Fra vi flyttet til Flatraket i Selje kommune i 2014 og fram til nå (2017) har eiendomsskatten gått fra kroner 0,- til over kroner 8.500,- pr. år og videre opp til kroner 9.420,- pr. år i 2018. Dette er noen kroner å betale som vi får lite igjen for. Skatteøkningen har også vært kraftige i løpet av de tre siste årene, mye større enn den generelle konsumprisindeks-utviklingen. Men: Så har FAKTISK utviklingen snudd noe i positiv retning! Eiendomsskatten for vår del i 2019 er på kroner 6.477,- (3 promille av skattetakst), som faktisk er en god reduksjon fra de foregående årene. I tillegg kommer det avgifter og gebyrer for vann, renovasjon, feiing og avløp da.

Nå med den pågående kommunereformen blir vel alt så meget mye bedre. Selje kommune skal slå seg sammen med Eid kommune (Stad kommune). Alle problemer og utfordringer blir løst, inkludert eiendomsskatt-utfordringen. Vi vil oppleve at det “flyter av melk og honning” (jf. Bibel-vers i 2. Mos. 3.17) her vi bor, og det blir ikke lenger behov for innkreving av eiendomsskatt. (Hvis noen lurte: Selvsagt er mye av teksten i dette avsnittet ironisk skrevet.)

Eiendomsskatten kunne vi godt ha vært foruten!