Livet kan være et puslespill
Det er mange småting det er mulig å irritere seg over i hverdagslivet. En momentliste over ting som er irritasjonsmomenter for meg følger videre i denne artikkelen. Det er viktig å få understreket at det i hovedsak er snakk om småting, luksusproblemer og/eller i-landsproblemer. Det er ikke akkurat store og livsfarlige problemer. Ja, jeg har muligens blitt en gammel gretten gubbe som irriterer meg over mangt og mye!
Noen utvalgte problemer: Riv her, slanger og ledninger som slår knute på seg, bruksanvisninger, emballasje, dårlig produktkvalitet, hysteri på diverse områder, høyrepolitikk osv.
Ja, sannelig er det mangt og mye man kan irritere seg over!
Særs aktuelle problemstillinger pr. januar 2022: Vi nordmenn er dritt lei av korona, og ikke minst av skyhøye strømpriser og strømregninger. Sommeren 2022 er vel korona tilnærmet et vagt og nesten-glemt minne, men nå «slåss» vi for å få oss pass og å for å få reist utenlands uten for mye viderverdigheter (innstilte fly, kaos på enkelte flyplasser osv.). Videre mot slutten av år 2022 og over i år 2023 bekymrer vi oss mye over høye strømpriser, dyr bensin, hyppige og store prisstigninger på en rekke varer og tjenester (inkludert på nødvendige matvarer), økt rente (lån), inflasjon, leveranseproblemer på mangt og mye osv.
Nesten komplett liste (tilføyelser foretas fortløpende!) over mine «personlige» irritasjonsmomenter i hverdagen med forklaring følger nedenfor:
Riv her 🤬🤬🤬🤬: Mange produkter har en «riv her»-stripe som skal bli benyttet for å få åpnet produktet. Standarden for min del er å sitte igjen med en liten flik i hånden og uåpnet produkt. Må ofte til med saksa for å få opp emballasjen, da jeg slettes ikke får «riv her» til å fungere. I tillegg til «riv her» kan også limte åpningsmekanismer nevnes, hvor man kan oppleve at ting er litt vel bra limt sammen. Når lim er involvert kan ting enten være alt for godt eller alt for dårlig limt sammen, og sjeldent akkurat passe bra. Å få opp korker og lokk kan og by på utfordringer.
Emballasje generelt: En del ting man kjøper er til de grader emballert. Det er nesten umulig å få produktet ut av all innpakningen og emballasjen. Spesielt irriterende er den harde / stive plasten som f. eks. ofte brukes rundt leker som kjøpes. Og: Noen ganger er produktene i skikkelig fancy emballasje, men hvor det fort viser seg at selve produktet er «crap» (søppel). All den emballasjen, og da særlig bruken av isopor og plastikk, er ikke særlig miljøvennlig heller.
Juicekartonger: Det er tilnærmet umulig å skjenke juice uten å søle, og i hvert fall gjelder dette for de første glassene. At ikke noen har klart å komme opp med bedre kartongløsninger er for meg et stort mysterium!
Forsiktig glass: Det er tilnærmet tull å sette på merkelapper for dette på pakker. Det fører tilsynelatende til at transportfirmaene virkelig skal teste ut pakkenes holdbarhet. Utrolig hvor mye det er mulig å skade emballasjen – og i noen tilfeller produktene inni – under transport, og da gjerne spesielt for pakker merket med at de er skjøre. Yrkesstoltheten og ønskene om å gjøre en god jobb kan ikke være særlig til stede hos enkelte sjåfører hos budfirmaer / transportfirmaer.
Vannslanger og strømledninger som slår knute / danner floker: Vannslanger og strømledninger som slår knute / danner floker: Dette er og blir et mysterium for meg. Man kan rulle fint sammen en strømledning eller vannslange etter bruk, og det samme gjelder for f. eks. ladekabler til nettbrett, mobiler osv. Neste gang man skal ha tak i slangen eller ledningen har den slått knute på tråden eller floker seg på andre måter. Hvordan er det mulig?
Allergi er en dårlig oppfinnelse!
Cruiseturister som oppfører seg som hodeløse høns og/eller senile sauer i bybildet når cruiseskipet har anløpt en havn. Jeg velger å ikke tenke særlig dypt på hvor mye slike cruiseskip forurenser mens de ligger til kai med motorene i gang.
«Teknologisk kaos» pga. manglende standardisering: Lyspærer med ulike typer sokler, masse rare batterityper, ulike lader-typer som ikke er kompatible med hverandre (ulike plugger, ulike strømegenskaper for f. eks. spenning), kabelkaos når det gjelder skjermkabler (VGA, DisplayPort av ulike varianter, HDMI av ulike varianter osv.), ulike kabler / plugger for lading av mobiltelefoner osv. Dette at hver skriverprodusent og hver skrivermodell har sine unike blekk- eller tonerkassetter kan også tas med her.
Elbiler, inkludert ladekaos: Selv er jeg IKKE moden for elbil. Dette området er alt for «rotete» pr. dags dato. Det finnes ulike typer kabler og kontakter, overganger, ulike effekter på ladestasjonene osv. osv. Jeg er ikke klar for å pådra meg rekkeviddeangst og ladeangst, med problemer med å finne en fungerende eller korrekt ladestasjon når påfyll trenges. Dessuten bør ikke lading av en elbil ta lenger tid enn det tar å fylle bensin. Romantiseringen og lovprisningen av elbilers fortreffelighet irriterer meg.
Og neida, jeg er ikke helt ferdig med elbilen! Det irriterer meg nesten grenseløst den overdrevne dyrkingen, framsnakkingen og lovprisningen av elbilenes fortreffeligheter, inkludert troen på at slike biler kan løse alle klima- og miljøproblemer over natta. Det er definitivt knyttet en god del begrensninger og ulemper opp mot elektrisk drevne kjøretøyer.
Dårlige bruksanvisninger og lite betjeningsvennlig produkter: Produktene – spesielt teknologiprodukter – kan være ok i seg selv, men noen ganger ødelegges totalopplevelsen av dårlige bruksanvisninger eller lite betjeningsvennlige produkter. Mistenker noen ganger at ingeniørene har fått litt for mye makt i både produktutformingsprosessen og dokumentasjonsprosessen.
Sløvt ferjepersonell (ferjemannskap) med helt uforståelig trafikkdirigering: Her på Vestlandet kjøres det litt ferjer. I den forbindelse har jeg mer enn en gang blitt oppgitt og irritert over manglende eller uforståelige trafikkdirigering av mannskapet inn på ferja. Jeg har gjerne valgt «fil» og parkering som jeg tror er ok, for så å få kjeft av personellet for å ikke ha adlydt dirigeringen som jeg ikke klarte å forstå. Mannskapet på dekk virker «sløve» og går der og spankulerer med hendene i lommene og tenker vel at vi ferjebrukere skal kunne lese deres tanker om hvordan vi skal kjøre og parkere.
Videre ser jeg fram til den dagen ferjene blir hel-automatiserte, og hvor kaptein og styrmann utgår eller blir satt på land. På fint kalles vel dette for autonome ferjer, hvor datamaskiner styrer hele kjøringen / driften. Jeg synes at det med dagens system med mennesker på broa er alt for mye tull hver gang ferjene skal legge til land. Det tar lang tid å legge til, de kaver og strever, plutselig treffer de land vel hardt osv. Lite presisjon ute og går her, ja.
Dominerende personer som «tar» hele rommet: Vi kjenner alle til slike personer som er svært dominerende og «tar» hele rommet. Slike personer anser jeg som noe slitsomme og som et irritasjonsmoment. Ofte er slike personer også supereksperter på det meste.
Man hører masse rart av ekspertuttalelser vi medier, der «ekspertene» («sakkyndige») gjerne har en skjult agenda eller tilknytning (kjøpt og betalt) mot den ene sakssiden. Også tilfeller hvor professorer og/eller andre fagpersoner uttaler seg bastant om saker utenfor deres reelle fagområde / kompetanseområde.
Harryhandel og klaging på høye alkoholpriser: Folk må for min del ha lov til å handle i Sverige eller tax-free (ferier). Imidlertid har jeg INGEN sympati med dem som klager på høye polpriser og alkoholpriser generelt i Norge. Hvis høye alkoholpriser er et problem drikker man for mye!
Flatfyll (alkohol) og annen ukontrollert rusbruk / misbruk er noe stort tull!
Høy pris på varer produsert i lavkostland: Mye av produksjonsindustrien har flagget ut av Norge og Europa, og produksjonen skjer i stedet f. eks. i Asia eller i Afrika. Likevel holdes det gjerne relativt høye priser på produktene pga. Produsentene tar høy avanse. Mer av gevinsten med billig produksjon burde ha tilfalt kundene. Eksempler på varegrupper: Enkelte merkeklær (inkludert sportstøy), sportsutstyr og elektronikk.
Høye priser på leiligheter: «Alle» godt voksne skal flytte i lettstelte leiligheter, og ofte kjøper man en slik til blodpris. Selger gjerne en stor og flott enebolig for å kjøpe seg en mye mindre leilighet og likevel med behov for å betale et klekkelig mellomlegg.
Skjemaer: Nesten uforståelige skjemaer som må fylles ut, primært til offentlige myndigheter. Skjemaene kan være svært omfangsrike, vanskelige å besvare, kompliserte og spørsmål etter en del opplysninger som det offentlige allerede «sitter» på. Det hjelper ikke særlig mye om skjemaene er på nett kontra papir, da de ofte er like håpløse i digital som i analog form.
Opplysningstjenester / nummeropplysningstjenester (telefonkataloger) på nett er irriterende greier! Det finnes en vrimmel av dem, og de fleste har masse utdatert informasjon. Det er vel kun Opplysningen 1881 som NESTEN er brukbare.
Jusspråk og/eller byråkratispråk: Både i forbindelse med kontrakter og gjennom kommunikasjon med det offentlige kan man møte på tungt språk. Det kan være snakk om byråkratiske uttrykk, eller språk og uttrykk knyttet opp mot jussen. Klar tale og lettfattelig kommunikasjon og informasjonsformidling kan ofte være en mangelvare.
Advokater: Advokater er til tider noen ekstremt overbetalte parasitter i vårt samfunn (rettsstat). Vi har en del dyre og dårlige advokater (inkludert kjendisadvokater), hvor denne morsomheten sier og oppsummerer det meste:
- «Tallet på advokater og datamaskiner i næringslivet øker enormt, dessverre er det bare datamaskiner som blir både billigere og smartere for hvert år.»
«Huller» i vårt system for velferdsgoder og velferdsstat: Det kan fort bli høye tannlegeregninger hos tannlegen, og dette må stort sett folk flest bekoste selv (i hvert fall normalt sett lite hjelp å få for voksne). Det påløper også en del kostnader som må dekkes av egen lomme for dem som har barn / unge som trenger tannregulering. Noe av det samme er det for dem som trenger briller (barnebriller eller tilsvarende, vi voksne kan klare oss uten støtte), og i enkelte tilfeller må man kjøpe seg ut av helsekøen ved å gå til private aktører som tilbyr nødvendige helsetjenester til «blodpris» uten lange ventetider. Gratisprinsippet innenfor skole er også en sannhet med modifikasjoner.
Mer av disse tingene burde ha blitt dekket av det offentlige, og blitt tilbudt som et gratis velferdsgode til alle – eventuelt mot levelige (lave) egenandeler.
En irritert og stresset mann. Generert med kunstig intelligens: Microsoft Copilot i Bing – Image Creator fra Designer (Formgiving).
Uskrevne regler: Det er mange uskrevne regler å forholde seg til, f. eks. forventet oppførsel på restaurant, hilsing, oppførsel generelt i relasjon med andre mennesker, hvor man setter seg i kantina på jobb, drinks på restauranter osv. I kristne sammenhenger finnes det også mange leveregler og bud, hvor en god del av dem er uskrevne. Slike uskrevne regler kan være noe «slitsomme» å forholde seg til, da jeg slettes ikke alltid er oppdatert på og har fått med meg alt som finnes av «allmenne» regler som «alle» bør kjenne til. En del av reglene er også komplett uforståelige og «dumme», gjerne tilpasset en svunnen tid.
Sport på TV: Nyhetssendinger på TV som utgår pga. sportssendinger, eller selve nyhetssendingene fylles med sport. Sport er for meg totalt uinteressant, og jeg anser det slettes ikke som nyheter. Generelt sett ALT for mye sport på TV!
Nyhetssaker og nyhetenes interesse: Enkelte «fillesaker» (småsaker, mindre viktige) blåses opp i alt for stor skala, langt utenfor naturlige proporsjoner. Andre saker drukner i all støyen eller ties ned. Til tider litt vel mye agurknyheter via media.
Vaskemaskinens «innsats»: «Alt» tøy – når det er snakk om hvitvask – ender opp inni et laken eller dynetrekk som en uhåndterlig stor ball eller klump. Det er også litt av et arbeid å få paret sokker etter vask.
Vaske- og rengjøringsmidler som i reklamen lover mye mer effekt enn det som er realitetene.
Vaskeball: For noen år siden ble det i markedsføringen lagt opp til tullete og unødvendig bruk av vaskeball i vaskemaskin, selv om alle vaskemaskiner har fint fungerende doseringskammer. Dette fenomenet er heldigvis forbi nå.
Omreisende tivolier: Dyre billetter tilbyr de, attraksjonene er så som så og kvaliteten totalt sett er ganske så fraværende.
Overromantiseringen, dyrkingen og ufarliggjøringen av sjørøvere og vikinger. Begge grupper gjorde fæle ting gjennom sine plyndringer og angrep, og likevel har vi valgt å ufarliggjøre dem og gjøre dem til noe «nusselig». Også overfor barna ufarliggjøres det i form av leker og klær med sjørøvere eller vikingemotiver på, og ikke minst via barne-TV (barneprogrammer) og filmer (f. eks. Kaptein Sabeltann). På den andre siden overdrives det muligens kanskje litt om hvor mørk middelalderen var.
Elvis Presley synger som ei falsk kråke. Hvorfor han han etter sin død blitt dyrket som den store helten og artisten?
Nyhetsoppslag, nettaviser og nettsider som forteller & belærer at ditt og datt har man alltid gjort på feil måte, hvor en typisk avisoverskrift kan være «Dette har du alltid gjort feil». En annen variant kan være overskriver med ca. følgende ordlyd: «Tabben som kan koste deg dyrt», eller «denne tabben har du gjort mange ganger», eller «dette må du ikke gjøre». Og nok noen til: «Du har sannsynligvis gjort feil hele livet!» / «Du har sannsynligvis gjort det / dette feil hele livet!» eller «Ikke gjør denne tabben».
Mange nordmann har gjort den og den tabben eller feilen (framgangsmåte osv.) i lange tider hevdes det. Ofte er det flere, mange eller alle veier som fører til Rom, og artiklene med sine overskrifter funger vel i hovedsak som klikkagn (clickbait).
Apotekene og deres kundebehandling: Litt av det samme irriterer meg med apotekene som med bankene (se nedenfor). Apotekene har til tider blitt rene skruppelløse selgere med gode salgstall som det viktigste målet. Produktkunnskapen om medisinske produkter kan være sviktende, og god gammeldags kvalifisert veiledning er tilnærmet fraværende. Dessuten selger apotekene etter hvert mange produkter som har lite med apotekvarer å gjøre. (Mer blitt som en vanlig butikk…) De selger rett og slett en del «skvip» og dårlige produkter, både innenfor reseptfrie og reseptbelagte produkter. Et konkret eksempel: Diverse hygieneprodukter som de selger på apotekene – f. eks. håndsåpe – gjør ikke huden godt. De selger bedre produkter som er mer snill mot sart hud i vanlige dagligvarebutikker enn dem apotekene tilbyr.
En annen irriterende faktor er apotekkjedene, hvor de ulike kjedene har sine ulike avtaler. Når man har fått utskrevet et reseptbelagt produkt fra legen får man gjerne ikke akkurat dette produktet på apoteket, men man får gjerne et substitutt-produkt (et billigere produkt, eller et produkt som gir apotekkjeden høyere avanse?) fra annen produsent som i teorien skal ha samme effekt. Jeg er usikker på som lekmann om alltid disse substituttene er like gode som originalene.
Verdt å lese det denne legen skriver om apotekene:
Motehysteri og motepress: Skiftende moter – hvor det alltid er viktig å ha siste skrik – kan irritere. Ifølge selvutnevnte moteeksperter er man så «ute» hvis man bruker fjorårets produkt, og alt man har og eier av klær og løsøre må skiftes ut med jevne eller ujevne mellomrom for å være «in». Produktet som var tipp-topp tidligere er over natta bare søppel. Man bare MÅ ha det siste nye, og da gjerne av rett merkevare også. Motepress rettet mot barn og unge er spesielt kritikkverdig hvis du spør meg.
Dessuten er det nesten helt umulig å fravike fra motene, da man kun får det som er «in» for tiden i butikkene. Prøv selv å skaffe til veie en GRØNN komfyr hvis det er det man vil ha, eller en blomstrete tapet eller en bestemt farge på et interiørprodukt eller klesplagg når dette ikke er på mote.
Ekstremt sesongbetont tilgang på produkter: Greit nok, jeg forventer ikke å få kjøpt julebrus hele året. Imidlertid synes jeg det er noe rart at det via vanlige dagligvarebutikker / dagligvarekjeder ikke er mulig å skaffe seg lammekjøtt eller svineribbe – og hønekjøtt – året rundt. Jeg forventer ikke nødvendigvis ferskvarer utenfor sesong, men fryste produkter burde det ha vært mulig å kjøpe hele året. I hvert fall gjelder dette for lammekjøtt.
Flatpakkede møbler: Møbler som leveres flatpakket og med elendig bruksanvisning. Masse tid går med til å få satt møbelet sammen til en akseptabel stand for bruk. Jeg er ikke videre glad i Ikea, men på bruksanvisninger er disse gode i forhold til diverse andre leverandører.
Leveransetid møbler: En annen ting med møbler er den (ofte) irriterende lange leveringstiden. Jeg synes det er rart at møbler ikke lagerholdes. Å måtte vente 8-12 uker på en standard sofa som man har bestilt i en butikk finner jeg meget rart og lite kundevennlig.
Halloween-feiring i Norge: Den amerikanske og hedenske tradisjonen Halloween- og Halloween-feiringen har jeg INGEN sans for! Det er noe kommersielt tull med stygge og skremmende kostymer og tullete knep (hærverk, stygg oppførsel). Den norske handelsstanden tjener gode penger på feiringen (ca. 1,2 milliarder pr. 2019) som tar seg opp her på berget. Nei takk til Halloween i Norge!
Beklageligvis begynner halloweenskikken «knask-eller-knep» – heldigvis hovedsakelig barn og unge som driver med tigging etter snop uten for mange rampestreker (ennå) – å bli vanlig også her vi bor. Dette støtter jeg IKKE opp om, og så langt har de respektert å gå forbi vårt hus i og med at vi slukker alle utelys. Det får sannelig holde med koselige nyttårsbukker på jakt etter snop her vi bor.
Halloween
Halloween er en verdslige eller hedensk feiring, som riktignok er beslektet med allehelgensaften. Den kristne høytiden Allehelgensaften markeres ofte med levende lys på gravene til avdøde slektninger eller andre former for seremonier for å minnes de døde.
Alternativet HalloVenn (HalloVenn-Party) er jeg også skeptisk til. Dette representerer et (positivt?) alternativ til vanlig Halloween i form fest (party), sosialisering, vennskap og aktiviteter for barn og unge, men uten vettug innhold og mening slik jeg vurderer det. En del kristne menigheter deltar, men får ikke lov til å forkynne et klart og tydelig kristent budskap (andakt og sang) innenfor konseptet. Merkevarebeskyttet opplegg.
Diverse kommersielle irritasjonsmomenter: Black Friday (svartfredag), fars- og morsdag, kampanjer og supersalg er jeg lite interessert i å støtte opp om. Det er dager og fenomener som kun er til gagn for butikkene som får solgt sine varer. Spesielt under Black Friday blir det handlet over evne og behov, og denne overdrevne hamstringen med etterfølgende bruk og kast kan vel ikke akkurat kalles for miljøvennlig. Enkelte butikker nøyer seg ikke med enkeltdagen Black Friday heller, og de kjører på med en hel helg eller uke: Black Week, Cyber Monday osv. Hvorfor skal jeg gå mann over huse for salg etc. på produkter som butikkene ikke har klart å få selge på annen måte?
Black Friday hos Elkjøp 2019. Til tider helt umulig å komme inn på deres nettside uten å bli stående i lang kø.
Kjeder som tilbyr spesialmodeller av kjente merkevareprodukter: Kan starte med denne linken:
Dette har irritert meg også! Kjedene (spesielt slike som Power og Elkjøp, og f. eks. på TV-apparater) tilbyr sine spesialmodeller av produkter, med bare mikroskopiske og kosmetiske forskjeller fra det de andre tilbyr. Imidlertid gjør forskjellene i modellnavn / modellnummer og forvirrende spesifikasjonsoversikter det vanskelig å sammenlikne produkter fra ulike kjeder og butikker.
Kan også ta med denne lenken:
I «gamle dager» jobbet jeg en kortere periode for en Elkjøp-butikk. Allerede da syntes jeg at det ikke var helt bra å jobbe for dem, da det delvis gikk på kompromiss med min moral og samvittighet. Det var mye fokus på mersalg, få kundene til å kjøpe et dyrere produkt enn de hadde behov for og å helst å selge dem produkter som gav butikken en høy bruttofortjeneste.
Firmaer som prøver å framstå som særs norske med å ha «of Norway» med i firmanavnet, selv om det er lite norsk å spore i deres daglige virksomhet: Det første firmaet jeg tenker på er Bergans of Norway, hvor firmanavnet høres svært norsk ut. Joda, firmaet har norsk eier og noe norsk administrasjon, men produksjonen finner sted i lavkostland i Asia. Litt av den samme kritikken kunne ha vært rettet mot Moods of Norway før deres konkurs i 2017. Etter ny-oppstart er «of Norway» ute av firmanavnet og det norske fokuset generelt er kraftig nedtonet.
Andre irritasjonsmomenter med sistnevnte er dårlig produktkvalitet under Moods of Norway-tiden, men jeg er usikker på hvordan dette er nå for tiden. Det er lenge siden jeg har handlet noe hos dem. Nå ser jeg mer på Moods som en kjedelig leverandør, med sine gørr kjedelige klær nesten uten farger.
Misbruk av velferdssystemet og velferdsgodene: Hypokondere og andre lurendreiere som misbruker og utnytter det norske velferdssystemet.
Digitaliserte offentlige (les: statlige) systemer som ikke er tilgjengelig for alle: F. eks. må vi som fosterforeldre ofte sende inn søknader, helsekorrespondanse etc. pr. papir, da systemene ikke er juridisk og/eller teknisk klargjorte for slike som oss.
NAV-systemet: Ekstremt byråkratisk etat, med svært lite rom for menneskelige hensyn. Komplisert regelverk å forholde seg til for lekfolk, og et helt håpløst skjemavelde. Nesten umulig å navigere seg helskinnet rundt i dette systemet. NAV stempler alle som snyltere i utgangspunktet, og de utviser en svært nedlatende holdning overfor sine brukere («kunder»). Jeg liker slettes ikke NAV-systemets holdninger til sine brukere («kunder»): Mistillit, negativt menneskesyn og alle er kjeltringer og snyltere i deres øyne.
NAV-systemet er på mange måter i praksis et dysfunksjonelt system som ikke fungerer slik som det burde (etter intensjonen), hvor funksjonsfeilene og manglende spesielt går ut over de syke og svakeste gruppene. Deler av dette skjer med regjeringens fulle velsignelse!
Den vanlige mannen (eller kvinnen!) i gata skal tas: Vanlige folk kan bli straffet hardt hvis de «tuller» med skatten eller NAV. Småkjeltringene skal tas, men de store skurkene slipper gjerne billig unna. Dette er ikke bra!
Arbeidslivet som pyramidespill: Arbeidslivet kan nesten arte seg som et pyramidespill. Fotfolket på gulvet blir uviktige brikker i det store spillet som utspiller seg. De blir ikke alltid satt særlig stor pris på lønnsmessig osv., og generelt sett blir de herset og slavet med. Arbeiderne på gulvet blir lite verdsatt og respektert for sin store innsats.
Lederne på sin side går fra den ene godt betalte lederjobben til den andre. Gutteklubben grei passer på hverandre og forfremmer hverandre. De får uhorvelig bra betalt for sin innsats, og har lønn og betingelser hinsides det akseptable. Hvis de gjør tabber blir de rikelig belønnet med store fallskjermer, før de hopper videre til neste godt betalte toppjobb.
(Joda, det er stort ansvar å inneha en lederjobb. Og det blåser på toppene. Likevel er det måten på hvordan de klarer å sikre seg ekstremt gode betingelser på alle mulige måter.)
Lønn: Utdannelse lønner seg ikke alltid i form av lønn og lønninger.
Forbrukerøkonomer (kjendisøkonomer) via medier – typisk bankfolk – som gir dårlige og urealistiske sparetips / økonomiske råd i forbindelse med vanskelige økonomiske tider (lavkonjunkturer). Økonomene selv sitter godt i det, og de klarer ikke å sette seg inn i og å tilpasse sine råd til vanlige mennesker som virkelig har store økonomiske utfordringer (er fattige). Folk som sliter hardt har ofte svært lite å kutte i for å redde økonomien sin.
Junk Food: Usunn mat, og slettes ikke så god smaksmessig heller. Jeg har selv ikke noe stor sans for hurtigmatkjeder slik som McDonald’s og Burger King.
Lamme- og sauekjøtt: Til tider er det irriterende vanskelig å få fatt i lamme- og/eller sauekjøtt i butikkene (les: de typiske lavpriskjedene for dagligvare, som er eneste alternativet her vi bor). Svinekjøtt og storfekjøtt er mye enklere å skaffe til veie enn i hvert fall sauekjøtt. Jeg skulle gjerne ha ønsket at butikkene var flinkere til alle årets tider å også føre lamme- og sauekjøtt.
Rot og skrot («kjekt å ha-ting») som fyller hus og hjem. Her må jeg jo ta selvkritikk med at jeg til tider er en samler av en skrotnisse.
I forbindelse med hussalg benyttes det som noe positivt hvis det er snakk om «arkitekttegnet bolig«. Tullete begrep hvis du spør meg! Slettes ikke alt det arkitekter tegner er noe særlig bra, og en annen ting er at til og med de fleste hus i en ferdighuskatalog er tegnet av arkitekter.
Klima- og miljøhensyn gir dårligere produkter: Enkelte produkter har blitt bruksmessig dårligere i de senere år pga. miljøhensyn. F. eks. dopapir av resirkulert papir (som går i oppløsning for den minste ting!) og maling uten tidligere tiders giftstoffer.
Husmalinger, ja. Det finnes irriterende mye dårlige husmalinger. Selv skal jeg for all framtid styre klar av Butinox Futura, som slettes ikke holdt mål. Jeg er vel også i ferd med å gi opp Drygolin. Jeg bedre ting å ta meg til enn å bruke hele sommeren på å male hus, hvor man støtt og stadig må male opp igjen de samme veggene / områdene.
Kutte i strømbruken pga. klima/miljø: Jeg blir HARM, sint og sur når miljøbevegelsen begynner å snakke om at man bør ha høye strømpriser, da dette kan bidra til å kutte strømbruken. Jeg har ikke en eneste KWt å kutte ned på, da jeg slettes ikke er noen strømsløser i utgangspunktet!
Overdrevne prisøkninger: Jeg blir irritert over at enkelte leverandører og produsenter utnytter den samfunnsøkonomiske situasjonen år 2022 og 2023 (sterk prisøkning, inflasjon) til å øke prisene og sin egen profitt mer enn kostnadsbildet skulle tilsi.
Kjæledyr: Min påstand: Det er alt for mange kjæledyr av typen hunder og katter i private hjem rundt forbi i vårt samfunn, og alt for mange eiere av kjæledyrene som passer for dårlig på dem.
«Alle» har hunder og/eller katter som husdyr eller kjæledyr. Med noen i hus som er allergiske og delvis redde for slike dyr er dette ikke helt bare-bare. Mange som man ikke kan dra på besøk til.
En annen side ved saken er at slettes ikke alle dyrene blir behandlet så godt som de burde ha blitt. Etter å ha hatt katten eller hunden i hus en stund mister den i enkelte familier nyhetens interesse etter en stund, og da kan dyret ble noe stemodig behandlet eller forlatt (dumpet) av sine eiere.
Dyre- og hundeeiere, fortsettelse: Dyreeiere, og da spesielt hundeeiere, må være noen av de mest egoistiske og dårligste menneskene som finnes i denne verden. Oss uten hund er ikke interessert i å få hundedritt over alt eller å få besøk av andres hunder. Slettes ikke alle hundeeiere bryr seg om allergikere og mennesker som er redde for hunder, gjennom at de lar hundene gå fritt rundt forbi. (Beklager at dette ble litt vel generaliserende!)
Å være normal eller unormal som menneske: Det virker som om det stadig blir et smalere og smalere vindu for at man kan kalle seg normal. Man skal passe inn i et vindu av frimerkestørrelse, hvor alle skal oppføre seg som A4-mennesker og hvor det er strenge konformitetskrav, lite rom for avvik og streng selvjustis. «Bygdeoriginaler» og andre som på en eller annen måte skiller seg ut blir fort stemplet, og veien til en diagnose er heller ikke alltid langt unna.
Diagnoser, og da spesielt «misbruk» og «feil» bruk av dem innenfor det psykiske området. Diagnoser er ofte stigmatiserende og stemplende merkelapper, og i stedet for å være til hjelp blir de innimellom til en hemsko og en sovepute. Det stilles lave krav og forventninger til den som har en diagnose, da vedkommende tross alt er «syk». Ting unnskyldes med diagnosen i hånda.
Firkanten man skal passe inn i for å kunne kalle seg normal er sannelig ikke alltid noe særlig stor. Noen en enhver av oss kan kalles litt «unormale» på et eller annet område, eller ligge i fare for å få en diagnose. Kan det også tenkes at enkelte ikke burde ha hatt diagnoser, men at man i stedet skulle ha sett litt mer på bakenforliggende forhold i f. eks. hjem, oppvekst og familie? Ufattelig mange får f. eks tildelt diagnosen ADHD.
Omgang kun med positive og oppbyggende mennesker: Jeg «klikker» nesten over tullet og vaset om å kun omgi seg med positive og ikke-kritiske mennesker. Man skal søke sammen med mennesker som er positive og oppbyggende for en selv, og som gir en selv noe tilbake.
Man skal angivelig kun være sammen med mennesker som løfter en selv opp, og unngå kritiske mennesker. Omgangskretsen skal videre bestå av likesinnede mennesker som seg selv.
For noe stort vås! Meningsbryting og omgang med folk som tenker annerledes enn oss selv er noe vi alle bør strebe etter å få til. Meningsbrytninger og friske diskusjoner er et positivt gode, og fungerer utviklende for begge / alle sider. Ja takk til mangfoldet bestående av pessimister, optimister, skeptikere, kritikere, de som gir mye, de som krever / tar mye, negative og positive mennesker.
Allergi: Allergi og intoleranse for diverse ting er en dårlig «oppfinnelse»!
Russefeiringen kan til tider gå over alle støvleskaft (utarte seg), og hoveddelen av feiringen skjer jo på forhånd FØR eksamen er avlagt.
Vimpel-syndromet: Enkelte har nesten alltid en vimpel hengende på sin flaggstang, utenfor sine vanlige bolighus. Hva er poenget? Vimpel-flagg på hytta er ok nok, men på fast basis utenfor et vanlig bolighus?
Og fortsettelsen på dette punket: Enkelte driver med bruk av det norske flagget i tide og utide. Noen har f. eks. vimpelen hengene oppe i flaggstanga utenfor husene sine tilnærmet hele året. Andre bruker flagg som dekor til nesten alt. Hva er vitsen? Og da får jeg vel slå til med litt misbruk av flagget selv:
Balkongflagg på plass i forbindelse med 17. mai 2022 på Flatraket.
Kles- og skostørrelser, der en størrelse ikke er en størrelse. Jeg er møkka lei av dette at størrelser på sko og klær ikke er tilstrekkelig standardisert, og hvor man ofte opplever å få høre at denne modellen er litt liten (eller stor) i nummer eller størrelse. Hvorfor kan ikke en M eller L være en M eller L, og hvorfor skal det være slik at man noen ganger kan smette inn i klær merket med M mens man andre ganger må opp i XXL? Og likeså med sko. Hvorfor er f. eks. ikke nummer 43 nummer 43, og ikke en trang sak som presser kunden til å gå et nummer opp i forhold til «normalen»?
Klær til overvektige slik som meg kan være et problem! Mange produsenter har klær som er alt for små selv i største størrelse for de av oss som er noe overvektige. Og overvektige personer og fedme er jo et stadig økende problem her i Norge. Likevel er det få produsenter som ser seg bryet med å tilby klær til en voksende kundegruppe. Videre er det en del klær for personer godt i hold som ser ut som «formløse sekker», hvor det er tenkt alt for lite på fine linjer og fint design. Enda verre enn herreklær er det nok med dameklær til overvektige.
Statusjaget og statussymboler: Statusjaget og jakten på statussymboler som enkelte driver med kan være ganske så irriterende og tullete. Jeg har ingenting imot at enkelte eier finere ting enn det jeg selv eier, men nå det blir viktigere med statusmerker og de rette produktene enn å dekke de reelle behov man måtte ha blir det noe feil. Når det viktigste blir å ha et fornemt nok merke for at det skal være «godkjent» har ting gått litt vel langt.
Deler konas frustrasjon delt på nettet (Facebook) pr. 12. februar 2021, oversatt til bokmål av meg (selv skrev hun på nynorsk kombinert med dialekt):
- «I dag igjen tenker jeg på hvor fornuft og raushet har tatt veien i dagens egosamfunn. Jeg bryr meg katta i andre sine perfekte fasadeliv, fine kropper, fineste hus, finest bil, finest hytte, båt, hage, klær, religion eller tro. MEN det jeg bryr meg om er raushet, godhet, høflighet, ærlighet og den gode samtala om hvordan livet er. Jeg vil ha rom for det ekte sanne livet med plass til alle!»
Forhistorien er at vi på bygda har fått høre at vi har vært en «snakkes» blant enkelte, hvor vi blir definert som fattige i og med at vi har et avslappet forhold til statusjaget. Også noen som henger seg opp i at vi har en liten og dårlige bil. (Det er et HÅN mot de virkelig fattige at vi «dras» inn i dette. Ut fra lønnsnivå og statistikk er vi langt unna å være fattige!)
Vår tid preges av og tegn i tiden er ting slik som: Statusjag, selvrealisering, egoisme, opportunisme, overflatiskhet, maktkamper, hersketeknikker, noen som skal hevde seg på bekostning av andre, konspirasjonsteorier, falske nyheter osv. Og ikke minst hovmod / hovmodighet, baksnakking, bygdesladder og bygdedyr-/bygdetroll-tendenser.
Noe som irriterer meg nesten grenseløst er «syken» om at man kun skal være venner med likesinnede, og/eller kun dem som gir en selv noe. For en sneversynt tankegang og ekkokammer-opplegg, det man ikke takler kritikk eller å bli utfordret / brynt seg på andres tankesett og meninger. Det blir lite utvikling og framgang av slikt tankesett.
Annerledestenkende og kritiske mennesker skal for enhver pris unngås. Kun den som yter noe overfor meg – gir meg noe – er det verdt å låne øret til. Egoisme og opportunisme virkelig satt i system.
Tilbake til statusjaget:
Statusmerker, hvor man betaler en stor del av prisen for selve merket, imaget og logoen er jeg ikke tilhenger av. Det holder lenge å betale «bare» for selve produktet med en akseptabel / rimelig profitt eller avanse til produsent.
Spesielt galt blir det når mote, merkehysteriet og statusjaget når barn og unge. Enkelte kan bli utsatt for mobbing eller latterliggjøring, bare pga. de ikke er i besittelse av de «rette» produktene.
Ufordragelige rikinger / rikfolk («eliten») som ikke vil bidra til fellesskapet irriterer tilnærmet grenseløst! Slike personer gjør hva de kan for å lure seg unna skatt og avgifter (flagger ut til andre land), da de vil ha alle godene selv uten å dele med andre. Jeg lukker ørene mine for rikingers sutring over skatt, avgifter og rammevilkår i Norge – landet som tross alt har gjort dem steinrike.
Stort fokus på resirkulering, miljøvern, energieffektivisering osv. er ikke bare bra. Det medfører f. eks. at vi i en del tilfeller må ta til takke med dårlige produkter enn det som var tilfellet tidligere. Noen eksempler: Dårlig papirkvalitet på dopapir, annet gjenbrukspapir som er dårligere enn «ekte» vare, sparedusjer som er lite effektive for å få dusjet seg skikkelig, LED-spotter som ikke liker dimmere (irriterende blinking) og som slettes ikke holder så lenge som lovet (levetid) og til slutt maling som er av dårligere kvalitet pga. diverse giftstoffer er fjernet.
Selvrealisering: Jakten på selvrealisering som enkelte mennesker bedriver kan være et irritasjonsmoment overfor oss rundt dem, hvor de i sin egoisme «albuer» seg fram på bekostning av oss andre. Kan nok en gang dra inn Maslow:
Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.
Alle de «parasittene» som prøver å sko seg på andres ulykke: Tenker på alle dem som selger helsekostprodukter, kosttilskudd og/eller alternativ medisin uten dokumenterte effekter, men som ifølge egenreklamen skal løse alle slags problemer med alvorlige sykdommer. Direkte og indirekte antydes det at preparatene kan gjøre ting slik som: Kurere kreft, stoppe Alzheimers, stoppe korona, bygge et så sterkt immunforsvar at man ikke blir syk, økt livslengde, bli kvitt smerter osv. Alt gjøres i pengenes og kynismens navn.
Medisinindustrien, eller legemiddelindustrien / farmasiindustrien: Vaksiner og medisiner kan absolutt være gode ting. Imidlertid kan man med god grunn være litt små-skeptisk til selve bransjen eller industrien bak. De – produsentene / medisinutviklerne – har virkelig stor makt over liv og død, og pengene råder i stor grad. Produsentene tar til tider «blodpriser» (høye priser) for medisiner, og firmaene med sine topper / toppledelse / eiere blir «steinrike» på andres bekostning. (Mer enn normal avanse / fortjeneste i en del tilfeller.)
Fattige land og fattige mennesker får ikke alltid ta del i den medisinske utviklingen, da de ikke har anledning til å betale den prisen som produsentene krever. Til tider overselges medisiner også (skaper ikke-reelle behov).
Pågående tigging etter penger: Innimellom blir jeg ganske så irritert på kristne organisasjoner – og andre veldedige organisasjoner – som driver med utidig tigging etter at man har støttet dem en gang. Engangsstøtte medfører mas om mer støtte, og mye vil ha mer. Det spilles gjerne på samvittigheten for å få samlet inn penger helt skruppelløst.
Blir straffet for å bo i distrikts-Norge: En skremmende ting er hvor dårlig kompetanse det til tider er innenfor hjelpeapparatene ute i utkants-Norge, slik som der jeg bor. De såkalte spesialistene og ekspertene (sakkyndige) er det ikke alltid noen grunn til å rope hurra for, og det virker som om man er mer opptatt av å få besatt stillingene enn å tenke på kvalitet.
Jeg tenker på systemer slik som skoleadministrasjon, PPT, rehabilitering / habilitering, psykologer, helse osv. En del av dem er både dårlige i sin jobbutførelse (spiller dårlig på lag), og noen av dem framviser utdatert kunnskap / kompetanse.
Noen av spesialistene utviser en håpløse ovenfra og ned-holdning, og noen av dem bedriver rent maktmisbruk basert på sin kompetanse og profesjon. Ikke alle av dem er interessert i å se helhetene, og samarbeidet med hjemmene kan være så som så.
På et større sted hadde det nok vært litt mer alternativer å velge blant, og de dårligste «ekspertene» ville nok ha blitt luket ut (forsvunnet ut). (Fått litt innblikk i dette området pga. fosterbarn med særskilte behov.)
Snø og snørydding / brøyting: Facebook-status pr. 02.02.2021: «Dagens irritasjonsmoment: Elendig snørydding. Kjørte meg fast i morges og kom for sent på jobb. Den ansvarlige for den dårlige ryddingen: Meg selv. Kjørte meg fast på egen eiendom. Ingen å skylde på utenom meg selv…»
Været: Hva skulle man ha gjort uten været som samtaleemne og irritasjonsmoment? Snakkisen været har reddet mange sosiale settinger. Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det!
Musikkanmeldere: Trenger vi dem, og er de på bølgelengde med «folk flest»?
Innbruddsalarmer hus, hytter og biler: At det i det hele tatt er behov for innbruddsalarmer i hus, hytter og biler er irriterende! Hvorfor må det være tyver og kjeltringer blant oss? Falske alarmer fra slike anlegg er og irriterende.
Dashboardkamera (bilkamera): Enkelte bedriver en villmannsbilkjøring uten like, noe som presser fram at vi alle snart må ha dashbordkameraer fast montert i bilene for å kunne dokumentere galskapen (overfor politi, forsikringsselskaper, domstol osv.). Biler bak som ikke holder god nok avstand – spesielt på glatt føre – kan også føyes til her.
Også relatert til trafikk og bilkjøring: Brøytestikker kan framstå som et irritasjonsmoment! Helt ok så lenge så de står der de skal stå og gjør sin misjon, men svært irriterende når de står på skakka og/eller ligger henslengt i veibanen (til fare) eller i grøftekantene. En del barn og unge ser også ut til å ha lagt sin elsk på å rive opp stikkene fra sine hull.
Kanskje har vi nådd et punkt hvor vi har nok oppdrettsanlegg i fjordene våre? Og bør ikke oppdretterne i det minste bidra i større grad til fellesskapet? Ja til begge deler sier nå jeg.
Likeså har vi muligens også kommet til en situasjon hvor vi har et tilstrekkelig antall vindmøller (vindkraftparker) på land? Kanskje på tide å ikke sette i gang med eller tillate nye prosjekter innenfor disse kategoriene? Strømkrisen med mangel på energi og høye priser 2022 viser at det nok er et behov for alternative energikilder, slik som vindkraft.
Sektor- eller silotenkningen med fokus på den enkelte enhets budsjetter, hvor det ikke sees på helheten eller samfunnsøkonomien totalt sett. Mennesker kan bli stående i lange køer (f. eks. helsekøer) i stedet for å få snarlige lønnsomme løsninger. En sektors budsjett blir muligens reddet, men det er ikke til det beste for samfunnet, landet vårt og bruttonasjonalproduktet totalt sett.
Handling og køer: Det kan være ganske så irriterende å stå i kø for å få kjøpt noe eller for å vente på noe. Enkelte kan finne på å presse seg fram og snike i køen, og slike utviser altså minimalt med køkultur og stor grad av frekkhet + egoisme. Likeså er det innimellom irriterende å handle f. eks. på et kjøpesenter eller i en dagligvarebutikk, da enkelte stopper opp for å snakke med andre eller slenger fra seg handlekurven på håpløse steder slik at passasjen blir sperret. Slik egoistisk og ubetenksomme oppførsel er til hinder og irritasjon for oss andre.
VVS: Produkter omsatt via rørleggere (kjeder) er ekstremt dyre, og det er slettes ikke alltid at kvaliteten er i samsvar med prisen. Også veldig irriterende å møte på mange toaletter som sliter med å spyle skikkelig ned (dårlig design / lav kapasitet sisterne). Rett og slett: Dyrt, lav kvalitet, dårlig holdbarhet og små-dårlig funksjonalitet.
Treningsstudioer. Ekkelt og kvalmt, med folk som ønsker å vise seg fram! PUNKTUM! Setter ikke mine bein på en slik plass!
Veldedige organisasjoner (inkludert kristne) og deres stadig gjentakende mas om stadig mer penger: Gi enkelte av disse organisasjonene lillefingeren, og de vil ha resten av både hånden og kroppen. Mye vil ha mer, og fanden vil ha flere. Jeg vil være den som gir initiativet til å gi en gave i ny og ne, uten at dette medfører videre forpliktelser eller at man blir kontaktet av dem i tide og utider. Ofte bruker også slike organisasjoner heller tvilsomme callsentre (pr. telefon) som gjør jobben for dem.
Telefonsalg og telefonselgere generelt er en uting. (Personlig svarer jeg sjeldent eller aldri ukjente numre som ringer meg.) Det finnes beklageligvis også enkelte firma som ikke respekterer at man har reservert seg mot telefonsalg via Brønnøysundregistrene, f. eks. Nordisk ventilasjonsrens AS. I tillegg har man alle de andre telefonoppringningene fra svindlere via kaprede telefonnumre (mobilkapring/spoofing).
Evaluering: Evaluerings- og vurderingsskjemaer opp og ned i mente, hvor det uansett ikke kommer noe bra ut av å fylle dem ut. Kritikk blir ikke vektlagt, og forbedringer inntreffer ikke.
Prisutviklingen: Selvsagt er jeg både noe irritert over og ikke minst bekymret over prisutviklingen her i Norge våren 2022. Lånerenta er stigende, strømprisene er skyhøye, prisene på varer og tjenester stiger, det er leveranseproblemer på mange produkter og fossilt drivstoff (bensin og diesel) slår nye prisrekorder. Vanlige folks lønnsutvikling holder ikke tritt med prisutviklingen, og strengt tatt er det ingen politikere eller myndigheter som virkelig bryr seg om at det går på trynet med oss vanlige folk.
Økende politikerforakt: Jeg merker på meg selv en økende politikerforakt. Politikerne gir mer og mer blanke i vanlige folk, og de fortsetter med sin markedsliberalisme og globalisering som kun gagner de rikeste rike (eliten). Politikerne er fjernt fra normale nordmenns virkelighet og hverdag i sine tankesett.
Dårlig menneskelig oppførsel i dagligvarebutikker: Lite stresser meg mer eller irriterer meg mer enn å handle i en standard norsk dagligvarebutikk, gjerne f. eks. en halvstor Rema 1000-butikk. Det som er «problemet» er at enkelte stopper opp inni butikken for å snakke med familie, venner og kjente, og de gjør det umulig for oss andre å komme forbi og/eller komme til varene vi vil ha med oss oppi handlekurven. Selv vil jeg bare komme meg fortest mulig ut igjen av butikken, og jeg blir irritert av slik egoistisk oppførsel fra andre hvor min handletur blir forsinket pga. dem.
I nesten samme gate er det veldig irriterende når noen f. eks. blir stående lenge og vel foran et kjøleskap, frysedisk eller hylle for å tenke lenge og vel over hvilket produkt de skal velge. Rema 1000 er ikke akkurat noen eksklusiv og luksuriøs butikk, så det bør være mulig å ta kjappe produktvalg uten lange tenke- og beslutningsprosesser!
Rent generelt er det masse «sykt» med dagligvarebransjen i Norge, og da spesielt angående kunstig høyt prisnivå.
Enkelte personers oppførsel på hoteller og kjøpesentre: Dette punktet er i høy grad beslektet og delvis overlappende med forrige punkt. Jeg kan til tider bli både stresset og sint inni meg av enkelte personers oppførsel på hoteller og kjøpesentre.
På hoteller tenker jeg spesielt på frokosten, hvor enkelte virrer rundt og tenker lenge og vel på hva de skal forsyne seg med. Egoistiske som fy, uten å tenke på at også andre vil komme til matbordet. Noe av det samme gjelder på kjøpesentre der enkelte stopper opp, plutselig endrer retning på sin gange og funderer vel og lenge på om de skal ha et produkt eller ei. Med sin egoistiske oppførsel er de til stort hinder for andre kunder.
Ubegrunnet klaging og syting, og meningsløs kverulering kan være meget irriterende.
Overdreven krisemaksimering fra medier og andre.
Kongehuset og de kongelige. Tull at slike titler skal gå i arv innenfor en utvalgt familie! Er nok gladere i republikk enn i monarki.
Personer som totalt mangler respekt for andres eiendommer og eiendeler: Personlig synes jeg det er veldig irriterende å stadig oppdage nye riper, skraper, dunker, avskrapet lakk og skader på egen bil. Andre har vært borti bilen, uten å ordne opp i etterkant. Likeså gjelder det enkelte foreldre som lar ungene herje fritt og hemingsløst med andres eiendeler og eiendommer (med påføring av skader!) uten å gripe inn for å stoppe den destruktive aktiviteten.
Rike og mektige krefter sin ødeleggelse av fellesgodet urørt natur. Jeg tenker på alle oppdrettsanleggene som har dukket opp som paddehatter i våre fjorder, og på alle de skjemmende vindmøkkeparkene som har kommet opp.
Personlig har jeg moderat tillit til politiet. Begrunnelsen min for noe lave tillit er opplevd maktmisbruk og deres fokus på uvesentligheter som jeg opplevde i ungdomsåra.
«Kjadring» (forstyrrende høylytt prating) på konserter, foredrag og/eller andre forestillinger, hvor enkelte frammøtte er mer opptatt av å snakke internt med sine venner og kjente i stedet for å følge med på det som skjer der oppe på scenen. Kan være ekstremt forstyrrende og ødeleggende for andre som vil ha med seg det som skjer på scenen. Ofte bidrar alkoholen til å redusere enkeltes dømmekraft.
Unyttige evalueringsskjemaer: Alt skal evalueres via evalueringsskjemaer. Alt fra leveranse av pakker, hotellopphold og til kurs / seminarer. Ofte har skjemaene lite for seg, da eventuell utfylling av dem slettes ikke fører til forbedringer hos dem som sendte dem ut.
Stygg og ødeleggende baktaling / baktalelse av andre, inkludert spredning på ondsinnede og falske rykter.
At noen klarer å irritere seg noe vanvittig over denne bloggen (blogg.brr.no), og via telefon og/eller meldinger tar kontakt og skjeller meg ut aksepterer jeg enkelt og greit ikke! Lenge leve ytringsfriheten!
Vi lar oss krenke av alt mulig nå for tida. Blant annet må en del kunstverk gjemmes bort, bøker må skrives om og enkelte deler av filmer må sensureres. Det som var helt greit og innenfor for kun noen få år siden oppfattes nå som støtende og/eller upassende. Krenkende ord og formuleringer skal bort, og «sensitivitetslesere» skal bidra til å rydde opp i gammelt grums. Hjelpes for en verden vi bor i!
Sparkesykler til utleie: I og for seg en god ide å tilby dette i byer, men problemet er syklene blir parkert og slengt fra seg over alt på uegnede steder. Ofte opptar noen av dem verdifulle parkeringsplasser og/eller fortau. Den farsotten – og problemene – har til og med nådd lille Måløy. (Men HELDIGVIS historie igjen etter en kort prøve-sesong!)
Parkeringsselskapenes griskhet og useriøsitet irriterer, og de opptrer helst som noen uønskede parasitter! De over-fakturerer (med alle slags kreative gebyrer), og de er særdeles utkrøpne i sin innsats for å melke parkerings-kundene for penger. Kommersielle aktører skulle ikke ha hatt lov i det hele tatt til å inndrive parkeringsavgift utenfor sjukehus, hoteller og flyplasser. De viser ingen nåde og har ikke hørt om skjønn, og de fakturerer med høygaffel.
Bedrevitere og selvoppnevnte eksperter – som uttrykker seg skråsikkert om alt og har fasiten på alle livets spørsmål – kan være ganske så irriterende mennesker å møte på eller å komme ut for! Ikke minst er det mange av denne sorten i kommentarfeltene og i ulike diskusjonsforum på nettet.
Pasientreiser: Disse er i liten grad villige til å utvise skjønn eller medmenneskelighet / empati med de syke, men skjuler seg bak (tåpelige) paragrafer. De krever at man skal reise med kollektivtrafikk i stedet for med privatbil til helsebehandling for å få dekket reisekostnadene, selv om det knapt finnes kollektivtransport som fungerer her i distrikt-Norge. Det blir masse ventetid, dødtid, unødvendig tidsforbruk, unødvendig fravær fra jobb osv., og i en del tilfeller kan deres forslag til krøtter-transport medføre forverret helsesituasjon. De er definitivt ikke på pasientenes side!
Lista fortsetter, hvor neste del er irritasjonsmomenter jeg har skrevet noe om i egne innlegg som jeg lenker til:
Elendig produktkvalitet: Elendig produktkvalitet: I disse miljøverntider… Irriterende hvor mye man kan kjøpe som holder en helt elendig produktkvalitet. Det blir mye bruk og kast om man vil eller ei. Slettes ikke alltid at dyre produkter er så mye mer holdbare enn de billige heller. Henviser også til mitt innlegg med tittelen: «Søppelprodukter med dårlig produksjonskvalitet».
Høyrepolitikk: Verken høyrepolitikk eller den tidligere super-blå regjeringen hadde jeg tillit til. Regjeringen kunne gladelig byttes ut sett fra mitt ståsted. Mer politikk her i bloggen innenfor kategori politikk. Fremskrittspartiet (FrP) har jeg slettes ingen sans for. Og sommeren 2025 serveres det på valgflesk og valgløfter over en lav sko, i forbindelse med Stortingsvalget 2025.
Protest kristendom: Se egne artikler om dette temaet, samt innlegget «Protest kristendom: Fortsatt kritisk!». Selv anser jeg meg selv som en kritisk kristen.
Utrolig hvor polariserte og krigerske alle debatter om Israel, jødene og palestinerne blir, og da spesielt blant kristne. Nei takk til til den ensidige dyrkingen av Israel og den usunne / overdrevne sionismen.
Konspirasjonsteorier: Alle slags rare konspirasjonsteorier og myter framsettes innenfor enkelte miljøer, inkludert innenfor kristne miljøer. I nesten samme gate har man masse ulike tullete og feilaktige kjerringråd.
Ulike former for «hysteri»: Kommer i mange ulike former, f. eks. oppussingshysteri, helsehysteri / mathysteri, utstyrshysteri, mobilhysteri, idrettshysteri / sportshysteri / treningshysteri osv. Miljøvern kan også bli noe hysterisk til tider, og vaksinemotstandere og barnevernsmotstandere forstår jeg meg ikke på i det hele tatt. Alt i alt: Hva i all verden er det vi strever etter, og hvorfor lar vi oss fange av tidsklemma? Vi er til tider litt lettlurte forbrukere, og jeg er heller ikke redd for å proklamere at jeg egentlig hater (topp) sport og idrett generelt.
Mer om klima- og miljøvern: Overdrevent, krampaktig og helst falskt fokus på miljøvern og klimakamp. Enkelte overdriver, og andre igjen kjøper seg god samvittighet via tilnærmet betydningsløse klima- og miljøtiltak. Dessuten skal vanlige folk tas så det holder, mens en del store forurensere slipper unna kritikk og tiltak.
Lokale butikker med dårlig service: Det hevdes at det er viktig å bruke / støtte lokalbutikkene slik at de kan overleve i konkurransen fra netthandel (Internett), men dette krever etter mitt syn at de lokale butikkene yter en viss minimumsservice. For meg framstår til tider lokalbutikker og handle lokalt-kampanjer som et irritasjonsmoment, i og med at en del lokale butikker ikke er i stand til å levere. Noen ankepunkter mot enkelte lokale butikker: Høye priser, lite vareutvalg, gamle produktmodeller og dårlig service.
Kopibeskyttelse og piratkopiering: Man ønsker å få slutt på piratkopieringen av dataprogrammer, musikk og film. Imidlertid er det ofte lettere å være pirat enn å være en lovlydig borger. Kopibeskyttelse og avtaler gjør det vanskelig å få lovlig tilgang på alt det man måtte ønske seg. F. eks. innenfor film og video gis gjerne enkelte tjenester enerett til distribusjon av visse filmer, og det kan foreligge både tids- og landsbegrensninger osv.
Enkelte musikkformer og musikkinstrumenter: Enkelte musikkformer (opera, klassisk musikk, korpsmusikk, traust salmesang, klassisk sang, kirkeorgelmusikk/kirkemusikk, sær blues, jazz, country, en god del av lovsangen etc.) sier jeg blankt nei takk til. Enkelte musikkinstrumenter liker jeg heller ikke (f. eks. sekkepipe, trekkspill, blokkfløyte, kirkeorgel, korpsinstrumenter, fele, fiolin). Jeg er enig med Solveig Johanne H. Grønstøl: «Ingenting er så ille at ikkje trekkspel kan gjere det verre.» og «Så blir dei verande desse tre: Sekkepipe, trekkspel og blokkfløyte. Og verst av dei er blokkfløyta.»
Litt overlapping med forrige punkt: Dårlig musikk, og da spesielt innenfor kristne miljøer i form av meningsløs lovsang og gamle salmer som drukner i orgelbrus. I kristen regi kunne også dårlige bøker og filmer ha blitt tatt med samtidig.
Nordmenns generelle og ubegrunnede klaging og syting: Se egen artikkel – «Nordmenn, et klagefolk!» – rundt dette. Det er vel tilnærmet typisk norsk å klage! (Ok, jeg klager litt selv da og skyter meg selv litt i foten der..)
Dårlig eller mangelfull kommunikasjon – eventuelt uforståelig informasjon eller for mye – kan være en utfordring eller et problem.
Norske verdier og kristne verdier: Se egne artikler rundt dette: «Typisk norsk og norske verdier» og «Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep». Meget irriterende med dem som overdriver dette med å spille på Norge og det norske, og/eller på noe så diffust som kristne verdier!
Den ekstreme dyrkingen og framhevingen av det norske og norske verdier ender over i usunn og overdreven nasjonalisme for enkelte. Noe av det samme kan inntreffe når det gjelder kristne verdier.
TV-titting – TV Visjon Norge. Andre TV-kanaler enn Visjon Norge anbefales tittet på!
Bilkjøring, veier og biler: Dårlige veiskuldere og manglende veivedlikehold kan og irritere samt skape problemer. Det klages på dårlige veier, men et vel så stort problem er uvettig bilkjøring. Medtrafikanters oppførsel i trafikken kan være skremmende. Elbiler og mine irritasjoner knyttet opp mot disse har jeg tidligere nevnt. Den brautede oppførselen til enkelte bileiere med dyre biler / luksusbiler (typisk eiere av Tesla, Mercedes, BMW, Audi osv.) er også et til tider stort irritasjonsmoment.
Jeg er skeptisk til dem som mener at firehjulstrekk (4WD/AWD) løser det meste, og biltester i blader og på nett er ofte relativt lite matnyttige. Valg av bilmerke kan vel også nesten skape krig.
Å utvise sympati for at rikinger skal få subsidiert dyre elbiler av staten klarer jeg ikke! De får sannelig finne seg i et «avgiftssjokk». Dette at helelektriske biler i det hele tatt finnes er et irritasjonsmoment i seg selv. Enkelte elbilister er også noen arrogante og super-egoistiske klyser!
Kundeklubber, bonuskort og lojalitetsprogrammer har jeg skrevet min ærlige mening om i eget innlegg.
Jul: Jul og julefeiring kan være flotte opplevelser, men det kan også bli stress og problemer. Videre starter julefeiringen alt for tidlig med julekaker, julemarsipan, julebrus og annet julestæsj i butikkene allerede i september-oktober! Det pyntes til jul alt for tidlig, og enkelte er svært snare med å kaste ut julen igjen nesten før julens helligdager er over.
Tidsklemma, unødvendig stress og strev: «Tidsklemma, et oppkonstruert problem?«, og strengt tatt «Hva er det vi strever etter?«.
Økonomi: Pengeinnkreving og inkassobransjen kan oppleves som en noe useriøs bransje, og jeg har også blitt små-skeptisk til bankenes rolle. Bankene har i stor grad blitt (via sin negative utvikling de senere år) utkrøpne selgere som er lite interessert i å gi bra rådgivning til vanlige småkunder. Enkelte av oss småkunder er også uønskede bankkunder.
Teknologi: Til tider er jeg delvis en teknologiskeptiker, selv om det er IKT jeg til daglig jobber med. AMS, DAB, Apple, iPad, koding i skolen, Linux, skyen og digitalisering har både sine negative og positive sider. IKT gir også muligheter for digital mobbing, og personvernet og informasjonssikkerheten er hele tiden under press.
Nettverkssalg, hjemmesalg: Skeptisk til dette, ja!
Lavpriskjeder innenfor dagligvarebransjen: Lave priser i seg selv er ok, men dette at de har et så lite variert vareutvalg samt sine egne produktserier (egne merker) er til tider irriterende. Store kjeder og distributører / produsenter har også fått alt for stor markedsmakt, hvor f. eks. aktøren Orkla kan nevnes.
Militæret: Som tidligere militærnekter er jeg vel noe skeptisk til både militæret og Sivilforsvaret. Heimevernet (HV) på sin side er vel nesten en vits.
Belærende bloggere, inkludert rosabloggerne. Au. Der skjøt jeg meg selv i foten, eller kastet jeg stein inni et glasshus?
Kjendiser som er dårlige forbilder: Idoler, influensere og superkjendiser er ikke alltid noen gode forbilder, og det er ikke alltid bare-bare å følge drømmen sin med mål om å bli noe stort.
Janteloven, tja takk. Alt for mange skylder på Janteloven, i forbindelse med ting som så absolutt bør legges døde.
Useriøse e-poster, nettsvindel, datakriminalitet, kataloghaier m. m.: Som brukere av IKT er et stort irritasjonsmoment alle forsøk på nettsvindel som man blir utsatt for. Kataloghaier, løsepengevirus, irriterende spam (useriøse e-poster), morsomme og irriterende søppelpost og andre trusler mot informasjonssikkerheten lurer hele tiden.
Useriøse diskusjoner og nyhetsformidling: Nett-troll og hatefulle ytringer (hets) finnes det mye av på nettet, og enkelte diskusjonsforum og kommentarfelt er reneste kloakken. Deler av den «seriøse» journalistikken er også fordummende. Falske nyheter og propaganda / påvirkningskampanjer er også noe vi må forholde oss til.
«Bunadspolitiet».
Dobbeltmoral: Se også artikkelen «Norge, dobbeltmoralens land?», som har en del momenter som er blanding av norsk dobbeltmoral og irritasjonsmomenter.
Trump: Dumme amerikanere som ville / vil ha Donald Trump som president. Også dumme nordmenn som dyrker og ser opp til USA. Uønsket og uheldig (samt skadelig og nedbrytende) påvirkning kommer til Norge og Europa fra USA.
Dumme nordmenn som stemmer inn tilnærmet ubrukelige politikere i rikspolitikken. Eksistensen av KrF som politisk parti irriterer meg også. Dessuten i valgkamp-sammenhenger er det masse valgflesk og valgløfter som ikke lar seg innfri.
Menneskers ondhet kan også nevnes, hvor jeg innimellom stiller meg noe tvilende til at det gode mennesket finnes.
Pedagogiske «supermodeller» – som fordummer – har også fått sitt eget innlegg her i bloggen.
TV Visjon Norge sin eksistens, og egentlig at kristen-TV generelt i det hele tatt finnes. Også diverse annen trosutøvelse og kristendom irriterer meg. Også noe rart å se på den store (og til dels ufortjente) goodwill og nesegrus beundring i den norske befolkningen som Frelsesarmeen og Fretex har.
Diverse former for aktivisme kan ofte gå litt vel langt. Jeg tenker da på ting slik som «woke»-bevegelsen, miljøvern-/klimavern, antirasisme, antiabort, vaksinemotstand osv. Ofte ender det over i den reneste ekstremismen/fundamentalismen, der alle som ikke er enige blir utsatt for stygge hersketeknikker og eventuelt vold. Alt gammelt tankegods skal også kastes på båten, og all gammel historie er over natta fy-fy.
Stad kommune og lokalpolitikerne, som behandler Flatraket og ytre deler av Stad kommune på en ganske så dårlig måte.
Diverse momenter uten forklaring, men med direkte henvist til tidligere skriverier:
Og for noen er forståsegpåere (og bedrevitere) slike som meg et irritasjonsmoment. Er fullt klar over dette, da!
Joda, jeg har laget meg en lang liste over ting jeg kan irritere eller bekymre meg over. Imidlertid er det viktig å få understreket at de fleste her i Norge – inkludert meg selv – har det bra, selv om jeg og andre kan «kunsten» med å klage og syte litt. Mange av tingene jeg har listet opp er tross alt bagateller og uvesentlige I-landsproblemer.
Sånt! Godt å ha fått det ut av systemet!
Eksterne lenker:
