(Sist oppdatert 20.02.2022 @ 18:45 av Bjørn Roger Rasmussen.)
Det er to pressgrupper jeg har vansker med å forstå meg på: Fanatiske dyrevernere og miljøaktivister. Begge grupper er «flinke» på lobbyvirksomhet og til å vise igjen i offentligheten.
Slike grupper blir ofte veldig ekstreme etter mitt syn. Alt blir så svart-hvitt. Alt blir så bastant. Slike grupperinger har alle svarene og aksepterer ikke andres syn eller forskning som ikke støtter deres syn.
Om dyrevernere og dyrevern
Hva er galt med hvalfangst? Hva er galt med pelsdyroppdrett? Hvorfor er det galt å ha burhøns og kyllinger?
Pelsdyr, hvalfangst, eggproduksjon, kyllingoppdrett til mat m. m. gir verdifulle arbeidsplasser, hvorav en god del av dem på landsbygda. Dette at det skapes verdifulle og viktige arbeidsplasser er et viktig moment i diskusjonen som ofte glemmes av dyrevernerne.
Selvsagt støtter jeg ikke mishandling og vannskjøtting av dyr. Dyrene må heller ikke lide unødvendig under slaktingen eller jakten. Forutsatt at disse betingelsene blir oppfylt klarer jeg ikke å se noe galt i benytte oss av naturens muligheter. Vi mennesker har råderett over naturen og dyrene, og vi kan utnytte naturen og dyrene slik vi ønsker forutsatt en ansvarlig forvaltning av ressursene.
Et dyr er et dyr. Forutsatt en human framgangsmåte under oppdrett og avliving klarer jeg ikke å se noe galt i at vi mennesker skal benytte oss av dyrene til mat og andre formål.
Hvorfor er det mer galt å spise hvalkjøtt enn f. eks. kjøtt fra sau, svin eller storfe? Hvorfor er det galt med pelsdyroppdrett for pelsens og skinnets skyld? Nei, jeg klarer ikke forstå meg på innsigelsene mot slik utnyttelse av de fantastiske mulighetene naturen og dyreriket gir oss. Oppdatering angående pelsdyrnæringen: Stortinget vedtok – beklageligvis – i juni 2019 å legge ned pelsdyrnæringen innen 2025.
NRK Brennpunkt skapte en del sommeren 2019. De sendte nemlig dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» filmet med skjult kamera i utvalgte norske grisefjøs. Diverse lovbrudd og ulovligheter, inkludert alvorlig dyremishandling, ble dokumentert på «tape». Mye av det som ble presentert i dokumentaren er høyst kritikkverdige forhold som vi IKKE vil ha noe av. Men, men. Delvis ris til vår egen bak, i og med vår ekstreme jakt på stadig billigere mat.
Selv om enkelte vil ha oss til å bli veganere (eller vegetarianere) pga. miljømessige forhold og/eller dyrevelferden «biter» jeg ikke på dette. Selv spiser jeg kjøtt med den beste samvittighet. Ingen samvittighetskvaler å spore hos meg!
Kan i denne saken til og med trekke inn to vers fra Bibelen:
1. Mosebok 1, 26: Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»
1. Mosebok 9,3: Alt som lever og rører seg, skal være til føde for dere. Likesom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette.
Vi mennesker har fått råderett over dyra og har lov til å bruke dem til mat m. m. Etter mitt syn har vi til og med Gud og Bibelen på vår side når vi benytter oss av de muligheter naturen gir oss til å bruke ulike dyretyper som menneskemat. (Men overbeskatting bør unngås for å unngå utryddelse, da vi selvsagt ønsker at det skal bli noe igjen til kommende generasjoner.)
Om miljøaktivister og miljøvern
Miljøaktivister blir også ofte for ekstreme. Alt skal mer eller mindre være forbudt når deg gjelder å utnytte naturens ressurser og muligheter. De er ofte også veldig så skråsikre i sine synspunkter og mener å ha den eneste sannheten som finnes. Noe av årsaken til de lite nyanserte utspillene ligger nok i det at en del av dem som uttaler seg er unge idealister med ungdommelig overmot.
Synes det var på sin plass med de uttalelser tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) kom med mot deler av miljøbevegelsen. Blant annet sa han følgende ifølge NRK / NTB:
«– Det er altfor få som altfor lenge har fått lov til å definere vårt verdensbilde rundt disse spørsmålene. Vår samfunnsdebatt har veldig godt av nye måter å se dette på. Jeg vil møte deres verdensanskuelse med fakta, sier Moe som også oppfordrer akademia til å melde seg på i denne debatten.»
Han er tydeligvis lei av at miljøbevegelsen alene skal diktere hva som er sannheten og de riktige valgene i samfunnet.
Det kan virke som om miljøbevegelsen er villig til å sette forskning og demokrati til sides hvis forskning og politikk ikke gagner deres sak. Selv har jeg mer tro på det forskerne kommer fram til enn miljøbevegelsens delvis ubegrunnede utsagn. Det er våre politikere som har fått i oppgave å gjøre gode valg for vårt land og ikke en liten gruppe miljøaktivister.
(Ja, det er greit å ha miljøbevegelsen som vaktbikkje. Vi trenger dem i samfunnsdebatten. Men i enkelte sammenhenger har de nok fått litt for mye makt!)
Dyr vs. Menneske
Ganske mange i vårt land har hund, katt eller annet dyr i sitt hjem. Ikke alltid blir disse bra nok passet på. Det finnes f. eks. mange hundeeiere som ikke gir sine hunder nødvendig trim, folk som reiser fra kattene sine når de skal på ferie osv. Det er et paradoks at slikt kan skje samtidig med at mange henger seg opp i den «forferdelige» hvalfangsten, «den grusomme behandlingen» av dyr i pelsoppdrett osv.
Et sentralt spørsmål til dyrevernerne: Hvorfor tillates dyrehold i private hjem i det hele tatt? Er dette til dyrenes beste? Hadde ikke hunder, katter og andre dyretyper hatt det bedre som frie i de områder av verden hvor de kommer fra i stedet for å være i fangenskap i et hus eller et bur? Dette tør nok ingen aktivist å fremme som aktuelle problemstillinger eller politikk da dyrehold i private hjem er så utbredt.
Det er og blir en uting med alle dyra som blir hjemløse i forbindelse med ferier, hvor eierne rett og slett dumper dyra av «praktiske hensyn» i forbindelse med feriestart og feriereiser. En del friske dyr blir også avlivet helt unødvendig av samme grunn. Selvsagt bør og skal ikke dyremishandling finne sted, og et visst søkelys og arbeid for å oppnå god dyrevelferd bør etterstrebes. Likevel blir det i mine øyne litt vel mye fokus på dette, mens andre viktige ting glemmes.
Av og til virker det som om det er bedre beskyttelse av enkelte dyr enn det er for mennesker. Folk jobber mot burhøns, hvalfangst og bruk av naturen samtidig som de bryr seg lite og ingenting om menneskene rundt seg og hvordan de har det. Egoismen gjennomsyrer vårt samfunn og vår empati med de rundt oss er ikke alltid like mye til stede.
En del ønsker barnevernet nedenom og hjem, da det er viktigere for enkelte at barna bor hos sine biologiske foreldre enn at de har det bra. Stiftelser slik som MorFarBarn og familiepolitikken til KrF kan også være trusler mot barnas beste. Det kan virke som om det er mye mer akseptabelt å gripe inn med kraftige tiltak når et dyr har det vondt enn når et barn opplever det samme.
Mange barn har det vondt i sine hjem uten at naboer og bekjente griper inn og kontakter barnevernet. Bevisbyrden for at barnevernet skal kunne gjøre noe er også stor, men hvis noen behandler et (oppdretts)dyr eller hval stygt settes himmel og jord i bevegelse ganske så fort.
Avslutning
Nei, jeg klarer enkelt og greit ikke å forstå meg på fanatiske dyrevernere og ekstreme miljøaktivister. For meg blir deres «svar» og «løsninger» for enkle og grunne uten god nok argumentasjon og dokumentasjon. Det er litt for mye synsing og enkle svar ute og går.
Lenker:
- NRK: Varsler kamp mot miljøbevegelsen
- BRR sin blogg: Miljøvern, klimakamp og grønn hverdag
- Dyrebeskyttelsen Norge
For det første, syns det ble vel drøyt av deg å dra inn høyreektremister i denne konteksten? Men vi er enig om den delen!
Så videre til hvalfangsten. Hvordan i alle dager kan du sammenligne privat dyrehold med hvalfangst? Som du vet er jeg selv stolt hundeeier og jeg ser virkelig ikke hvordan det i det hele tatt kan sammenlignes med å slakte en hval som ligger og pines i opptil TO timer. Dette er tortur av dyr, ikke slakt. Pelsdyroppdrett er heller på ingen måte det samme. Her går det så langt at dyrene faktisk spiser på hverandre og seg selv. De fleste som har husdyr hjemme i huset sitt har disse fordi de er glad i dyr, altså ikke skal bruke de til værken mat eller pels og dermed behandler dyrene sine bra! De fleste hvertfall..
Og ja, selvfølgelig er det vi mennesker som råder over naturen MEN vi skal behandle dyrene bra! Og i mitt hode passer dette ikke inn i hvalfangst, pelsdyroppdrett, selfangst og burhøns. Og vi har virkelig nok av dyr som vi klarer og behandle på en human måte når de slaktes. DET KLARER DU IKKE MED HVAL! Hadde de klart det, hadde situasjonen vært anderledes. Og dette ER forsket på, så det er ingenting å lure på.
Dette er heller ingen nødvendlig næring. Vi har nok mat og vi har også nok klær. Og det er heller ingen beviser på at vi må «kontrollere» vågehval bestanden. Resten av verden har nok fisk uten å slakte hvaler så jeg tviler på det er noen fare.
Og dette er ikke noe jeg bryr meg om for MIN egen del? Egoisme du.. klart vi skal bry oss om våre medmennesker, men det er også viktig at noen mennesker bryr seg om de som ikke har en stemme.
Jeg kan også se andre sitt syn på f.eks oljeboring i Lofoten. Dette er ikke ferdig utredet ennå, men når det kommer til hvalfangsten og pelsdyrnæringen er det ikke noe å diskutere en gang om dyrene har det bra. Du er blind om du ikke kan se det. Og arbeidsplasser har vi nok av når vi faktisk må importere arbeidskraft.
Takk for meg 🙂
At folk blir frustrert over det de oppfatter som inkonsistens fra dyrevernere er forståelig. Samtidig er det sjelden de som er mest irritert virkelig har forsøkt å sette seg inn i tankegodet som ligger bak denne bevegelsen for å f.eks. dyrerettigheter. Ofte utvikles synspunkter kun i diskusjon med venner, og lesing av avisartikler, som kanskje ikke alltid gir innsikt i hva dyrevernbevegelsen mener er problematisk. Etter min mening er det ingen fasitsvar på hvordan mennesker, som artsfellesskap, skal forholde seg til individer i andre arter. Det minste man kan gjøre er hvertfall å forsøke å hele tiden utvikle et bedre svar. Mitt tips til deg eller alle: er man kritisk til noe, f.eks. kristendommen, eller dyrevernbevegelsen, sett deg inn i deres tekster og forsøk å les dem fra deres perspektiv. hvis argumentene holder også etterpå, så har man hvertfall gjort et forsøk. Innen dyreetikk finnes det en enorm mengde tekster å gripe fatt i. Tar du utfordringen?