(Sist oppdatert 18.12.2023 @ 18:10 av Bjørn Roger Rasmussen.)
Jeg er møkka lei av menneskelagde regler, vedtatte sannheter og personlige fortolkninger som skal prakkes på andre troende i forbindelse med dette å være en kristen. Hvor i Bibelen står det at:
- Det er viktigere å fortelle om synd, død, helvete og evig pine enn om Bibelens kjærlighet, tilgivelse, den hellige ånd, Jesus og nåden.
- Man skal skremmes inn i himmelen med trusler om Guds straffedom, endetid og dommedag.
- Mye vekt på den gamle pakt (det gamle testamentet) og lovreglene i stedet for å ha fokus på den nye pakt (det nye testamentet) og kjærligheten og nåden som omtales der. Enkelte har visstnok glemt at Jesus opphevde den gamle pakt med sitt frelsesverk.
Og lista fortsetter nedenfor:
- Mange menneskeskapte regler og moralbud om hva som er lov og ikke lov.
- Prest, forstander og eldsteråd har fått alle de riktige tolkninger av Bibelen. Noen som måtte mene noe annet enn disse personene er på ville veier.
- Ofte et stort og kunstig skille mellom «lek» (medlemmer) og «lærd» (prest/pastor). Hva med likeverd og at alle i Guds øyne er verdifulle? Hva med praktiseringen av det alminnelige prestedømme hvor vi alle er prester og ikke trenger geistligheten som mellommenn?
- Utdeling av nattverd er forbeholdt prester, uten at jeg klarer å forstå at det står noe om dette i Bibelen angående organisering og hvem som er verdige til å foreta utdelingen.
- I enkelte tilfeller er det lange diskusjoner prester og biskoper imellom om hvem man kan og ikke kan dele nattverds-fellesskap med, pga. teologiske uenigheter.
- Predikanter / prester / talere må ta på seg sin «predikantstemme» og mine for å stå på en talerstol. Dette klovneriet får meg til å ramle helt av som tilhører.
- Tilnærmet lister – ofte uskrevne og uformelle – over hva som er synd og ikke-synd (syndig og ikke-syndig) foreligger, inkludert den uformelle rangeringen av synder (alvorlig og mindre alvorlig).
- Man skal nesten dyrke pastoren (og eldsterådet) som en avgud eller et idol, og nåde den som våger å si imot «guds utvalgte»/ «guds salvede» lederskap.
- Kritikk stemples automatisk som forfølgelse eller satans verk.
- Menighetens ve og vel er i noen tilfeller viktigere enn Bibelens ord og forkynnelse. Menigheten, aktivitetene og menighetslivet blir rett og slett en avgud.
- Mange menigheter og menighetshus blir aktivitetshus, kulturhus og sosiale koseklubber for de innvidde med liten tiltrekningskraft og kontakt med dem på utsiden (ikke-kristne).
- «Konservativ» tro er bedre og gjevere enn en «liberal» tro. Ifølge de konservative er ikke liberale kristne Bibeltro.
- Mye dømming og «stempling» av «de andre» (oss kontra dem) som har en litt annen tro og fortolkning av Bibelen enn den en selv og sentrale personer i menigheten har. Altså: Maktmisbruk!
- Gamle sanger / salmer er mer kristelige enn moderne sanger / lovsanger. Selv er jeg riktignok heller ikke særlig glad i deler av lovsangen.
- Sang og musikk generelt: Det har vært mange velmente (?) meninger om hva som er sømmelig musikk for kristne. Pop og rock (rock er synd!) har ikke vært akseptabel musikk i enkelte miljøer, og til tider har djevelen eller satan bodd i trommene og trekkspillet.
- Kino har også til tider vært uglesett, mens TV og TV-titting, dataspill og strømming har sluppet noe billigere unna kritikken.
- Gammeldags møtestil er mer akseptert enn friere og mer moderne møtestil.
- Det er mer kristelig å stå enn å sitte under enkelte handlinger (f. eks. lovsang og lesetekst).
- Enkelte instrumenter er mer kristelige enn andre. Kirkeorgel er et bra instrument mens djevelen til dels ennå bor i trommer og gitar. Noen «dyrker» også lovsangen.
- Alle kristne må stemme KrF eller i hvert fall «borgerlig», f. eks. FrP. Rødgrønn politikk er antikrist i egen person.
- Hatet (eller kristenhatet generelt) enkelte kristne har mot alt som minner om rød og rødgrønn politikk forstår jeg meg ikke på.
- Baktalelse og dømming av andre er ok i enkelte kristne miljøer, mens en stakkarslig homofil skal man dømme til evig død og pine. Det finnes rangeringslister over hvilke synder som er alvorlige og mindre alvorlige.
- Alle kristne må være helt avholdende fra bruk av alkohol (totalavhold).
- Man må være oppdresset i finklær for å gå på et møte. Dongeri og hverdagsklær er ikke bra nok.
- Kvinner har lov til å bruke hatt i kirka / på møter mens menn / gutter ikke har lov til å bruke caps / hatt.
- Gudstjenester/møter må for enhver pris finne sted på søndager, og da gjerne tidlig på søndags formiddag (f. eks. kl. 11.00).
- All makt til mennene. Kvinnen skal for enhver pris undertrykkes. Når jeg ser hvordan enkelte miljøer behandler kvinnene tror jeg ikke at vi leser i den samme Bibelen. Jeg klarer i hvert fall ikke å finne støtte i Bibelen for det gammeldagse kvinnesynet enkelte miljøer har!
- Kvinnelige hyrder og eldste er ikke akseptabelt i enkelte miljøer.
- Mye diskusjoner og kverulering over mindre vesentlige detaljer i troen og Bibelen enn vektlegging av det som er grunnleggende viktig for å bli frelst.
- Verden utenfor forsamlingshuset eller kirka er farlig. Det er viktig å holde mest mulig avstand til verden og bure seg inne i forsamlingshuset og oppføre seg mest mulig som en lukket sekt.
- Opportunisme.
- Økonomisk snusk, svart arbeid og dyrking av mammon tas det ofte lett på. Dette er tydeligvis ikke så farlig.
- Ensidig støtte av Israel uansett hva nevnte land måtte finne på og foreta seg mot det palestinske folk eller andre naboland.
- Forkynnelse om at dette å gi tienden til menigheten eller kristen virksomhet er et ufravikelig krav (man stjeler fra Gud ved å ikke gi tienden).
- Fritiden skal i hovedsak benyttes til menighetsliv. Frivillig innsats skal også finne sted samme sted. Å engasjere seg i verdslige aktiviteter har ikke alltid blitt akseptert.
- Dåpssyn som en stor greie. Enkelte er overbeviste om at vi som er døpt som barn vil gå fortapt mens voksendåp eller troens dåp er tingen.
- Dobbeltliv og dobbeltmoral er det ikke så farlig med.
- Ikke alltid rom til å være seg selv, ikke rom for ærlighet når store problemer eller vansker oppstår i livet. Kristenlivet skal være så lykkelig og perfekt.
- Enkle forklaringer på hvorfor det skjer en avkristning eller sekularisering av landet vårt.
- Det er ikke lov til å komme med en slik kritisk liste som dette uten å bli stemplet som en «snåling» / «outsider» / «ikke-rettroende».
- I enkelte tilfeller bikker det over i konspirasjonsteorier og hersketeknikker.
- En del vranglære serveres, og det er heller ikke uvanlig med avsporinger og stort fokus på uvesentlige forhold (f. eks. homofili).
- Forskrudd syn på sex og kjærlighet. Man blir lett ført inn i fristelse og bør som ung holde stor avstand til det andre kjønn, og sex før ekteskapet eller for andre formål enn forplantning er fy, fy. Masse synd og dom på dette området kan medføre dårlig samvittighet og kvaler hos unge usikre mennesker.
- Okkultisme, New Age, innslag fra østlige religioner osv. får innpass.
- Å være en dyster mørkemann er en ærestittel i enkelte kristne miljøer, mens man i andre miljøer satser på «overåndelighet».
- Pekefinger-kristne som farer rundt med sin ekstreme moralisme vil jeg ha meg frabedt.
- Forakt for annerledestenkende, i «kjærlighetens» og «sannhetens» navn blir helt feil.
- Kommersialisering av troen hvor man kan få velsignelse, frelse og forbønn mot betaling (penger) er jeg svært skeptisk til. Penge- og mirakelpredikanter + TV-predikanter etter amerikansk mønster trenger vi ikke i Norge.
- Selv vil jeg aldri akseptere blind og kompromissløs etterfølgelse av en predikant eller lære. Jeg er ingen dum sau ute av stand til å tenke selv som må detaljledes.
I min Bibel finner jeg ikke dekning for de fleste av de nevnte punktene. Likevel godtar de fleste kristne «reglene» og momentene nevnt ovenfor. Hvorfor? Personlig er jeg i hvert fall møkka lei av slike uskrevne menneskelagde regler og bud som det ikke finnes dekning for i Bibelen! Masse av levereglene og menneskebudene baserer seg på en forvridd fortolkning av enkeltvers i Bibelen revet ut av sin sammenheng, og uten å ta hensyn til kulturelle og historiske forhold.
Enkelte kristnes «behov» for å herske (herse), styre og bestemme over andre er rett og slett usmakelig. Det er ikke annet enn negativ sosial kontroll og maktmisbruk. Pekefinger-kristendom og pietisme fører lite bra med seg, og er mer ødeleggende enn oppbyggende innenfor kristen virksomhet. Nei takk til slikt tullball!
Historisk sett har det vært en del fordømmelse og ekskludering / utestenging av mennesker som vi kristne ikke har noen som helst grunn til å være stolte over. Eksempler på persontyper som har blitt utsatt for slikt: Kvinner som har født barn utenfor ekteskap, homofile, abort, gjengifte, enkeltmennesker med en angivelig umoralsk livsførsel, personer som stiller (for mange) spørsmål og individer som ikke er helt «A4» i tankesett, helse eller væremåte.
I enkelte kristne miljøer er det mange fordommer som er ute og går, og det ser også ut for å være et problem med å akseptere brudd med oppleste og vedtatte sannheter. Alle brudd mot «vedtatte» normer og mot det «normale» reageres det negativt på. Mangfold og annerledestenkning er ikke ønskelig i slike miljøer med lav takhøyde.
Mot falske menneskebud (Kol. 2, 16-23)
- Vers 16: La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat.
- Vers 18: La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og engledyrkelse, røve seierskransen fra dere.
- Vers 20-21: Når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»?
- Vers 22: De gjelder jo ting som er ment til å brukes og forgå. Alt dette er bare menneskers bud og lærdommer.
Et annet vers fra Bibelen kan også bringes på banen:
- «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.» (Gal. 5, 1)
Det er mange som vil prøve på å styre og å kontrollere våre liv og vår tro. Predikanter, forstandere og forsamlinger prøver gjerne å «prakke» på oss diverse menneskebud og leveregler, som de hevder er Bibelske. Ikke alltid at dette stemmer, da det er mye falsk lære i omløp.
Mye «trøst» kan hentes i et annet vers:
- «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp.» (1. Kor. 10, 23)
Ovenfor har jeg blant annet vært innom sang og musikk. Som jeg har skrevet i en annen artikkel har jeg liten tro på at djevelen bor i musikken, og jeg er ennå irritert over all slags musikk som det ble advart mot i min oppvekst. Det var ikke «lov» til å høre (ikke særlig akseptert) på en del musikk i kristne kretser da den ikke var oppbyggelige, og det ble lett med lykt og lupe etter djevelskap i den verdslige eller profane musikken.
Nå som voksen vil jeg heller høre på ikke-kristen musikk enn å pine meg gjennom kirkemusikk, kirkeorgel og dårlig lovsang. Jeg har også lidd meg gjennom diverse kristelig musikk som har hentet inspirasjon fra pop og rock, men som har holdt svært dårlig kvalitet.
Misbrukt vers fra Bibelen
Et mye misbrukt vers fra Bibelen er 1. Kor. 6, 9-10:
- «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.»
Utrolig hvor bokstavelig og hvor mye enkelte legger i dette, mens det hoppes bukk over andre deler av Bibelen.
Noe er angivelig mer kristelig enn annet, og uoffisielle lister over hva som er og ikke er kristne verdier har vel eksistert til alle tider.
Mer om bruken av alkohol og avholdssaken
Sammenhengen mellom å være en troende og forventet totalavhold fra alkohol har jeg ikke forstått meg på. Riktignok advarer Bibelen mot fyll i Ef. 5. 18 (Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden…), men det er et stykke fra dette til totalavhold.
Nå er dette med totalavhold fra alkohol på sterk tilbakegang i de kristnes rekker. Noen steder har det blitt helt snudd på hodet hvor det også i kristen regi må være alkohol til nesten alle slags arrangementer. Det virker som om enkelte kristne skal ta igjen fra tidligere tiders alkoholforbud. Det kan absolutt bli for mye av det «gode» (tilnærmet fri flyt) når det gjelder alkohol også. Alt i alt har jeg et noe ambivalent forhold til kristentro og alkohol, hvor jeg nok foretrekker her som så mange andre steder den gyldne middelvei.
Bruk av tobakk og snus har i hovedsak vært akseptert i kristne miljøer så langt jeg kjenner til.
Bibelens budskap er egentlig ganske så enkelt, men likevel så vanskelig å akseptere:
- For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. (Rom. 10, 9-10)
- For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. (Ef. 2, 8-9)
- For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus (Joh. 1, 17).
- Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. (1. Joh. 4, 9-11).
Det er fullt lovlig i seg selv å være «Bibeltro» og konservativ kristen som er opptatt av å ikke akseptere synd. Man kan være tydelig på hva som er rett og galt, men det er ikke opp til oss mennesker å dømme andre «nord og ned». Alt som gjøres bør gjøres i kjærlighet og nåde.
Nåden, kjærligheten fra Gud, troen og bekjennelsen er nok for å oppnå frelsen. Man trenger ikke alle slags menneskelagde bud (menneskebud) og regler i tillegg. Vi får frelsen som en gave uten behov for fullt av menneskelige gjerninger for å fortjene den. Dessuten lever vi i den nye pakt (nåden via Jesus frelsesverk) og ikke som del av den gamle pakt/den første pakt (masse bud og regler, Moseloven). Nei takk til loviskheten! Fullt av menneskebud og regler hjelper ingen inn i himmelen. Mellom loviskhet og nåde er det nåden som skal og bør vinne!
Religiøse prestasjonskrav og egen rettferdighet frelser ingen. Moralisme, religiøse bud, egeninnsats, lover og regler har lite med det kristne budskapet og evangeliet å gjøre.
Jeg bare undrer meg på, uten å ha fullverdige svar på det: Hvorfor må enkelte ha så strikse leveregler og konservativ tilnærming som den eneste rette malen, hvor de stiller strengere krav til tro og livsførsel enn Jesus og evangeliene i Bibelen legger opp til (misforstått Bibeltroskap)? Er troen og nåden et for «enkelt» budskap? Må man prestere (prestasjonskristendom, gjerningskristendom) noe overfor Gud og andre mennesker for å få lov til å kalle seg en ekte og skikkelig troende kristen?
Etter mitt syn er det ikke tvil om at enkelte kristne miljøer preges av et stort prestasjonspress – man skal prestere en hel masse for å fortjene frelse og for å være en god kristen. Dette presset og kjøret for å prestere kan være både helseskadelig og gå ut over troen på sikt.
Omgang kun med positive og oppbyggende mennesker
(Omtalt i / hentet fra artikkelen min «Irritasjonsmomenter i hverdagen«.)
Jeg «klikker» nesten over tullet og vaset om å kun omgi seg med positive og ikke-kritiske mennesker. Man skal søke sammen med mennesker som er positive og oppbyggende for en selv, og som gir en selv noe tilbake.
Man skal angivelig kun være sammen med mennesker som løfter en selv opp, og unngå kritiske mennesker. Omgangskretsen skal videre bestå av likesinnede mennesker som seg selv.
For noe stort vås! Meningsbrytning og omgang med folk som tenker annerledes enn oss selv er noe vi alle bør strebe etter å få til. Meningsbrytninger og friske diskusjoner er et positivt gode, og fungerer utviklende for begge / alle sider. Ja takk til mangfoldet bestående av pessimister, optimister, skeptikere, kritikere, de som gir mye, de som krever / tar mye, negative og positive mennesker.
Tilføyelse: Dette er noe som finner sted i både kristne og ikke-kristne miljøer. Når det gjelder kristne miljøer: Kritikere er sjeldent Satan eller Djevelen selv i forkledning. Som oftest er det bare høyst oppegående og tenkende mennesker som stiller spørsmålstegn med en del livsselvfølgeligheter.
Jeg er møkka lei av å bli dømt av andre kristne og kristenledere, som gladelig opptrer som fariseere. En del slike overdommere mener at de selv har rett og har funnet den hele og fulle sannheten. Vi som måtte mene noe annet tar feil, og toleransen overfor andres meninger og tolkninger i en del tilfeller lav. De inndeler gjerne andre kristne i A- og B-kristne (lag), eller som «ekte» troende / kristne og ikke-troende / vantro / ikke rettroende. Å bli utsatt for slik dømming, stempling og inndeling – og tullete Bibeltroskap – sier jeg klart nei takk til.
Abort – (nok en gang) en het potet
Nok en gang – i det herrens år 2021 – har abort blitt en het potet og en sentral valgkampsak. Enkelte politiske partier ønsker å utvide mulighetene / grensene for abort (lenger ut i svangerskapet), og dette faller enkelte troende tungt for hjertet. Enkelte kristne er veldig standhaftige på at all abort er det samme som drap.
Saken kort oppsummert i stikkord: Ja eller nei til selvbestemt abort, ja eller nei til abortnemder, ja eller nei til endringer i dagens abortlov og hvor langt inn i svangerskapet det skal være lov til å foreta abort. Diskusjonene – på begge sider – blir gjerne ekstremt høylytte med bruk av utestemme og uten evne og vilje til å høre på motpartens argumenter.
Abort som prevensjon har heller ikke jeg sansen for, men det kan være mange gode grunner til å ta abort. Fostre som ikke er levedyktige, helsa til den gravide, barn med alvorlige handikap osv. osv. Selv setter jeg nok kvinnenes selvbestemmelsesrett over Bibelens diffuse omtaler av slike ting.
Vel så viktig som hele abortdebatten er å gjøre det levelig å bære fram og å ha ressurskrevende barn… Der har f. eks. KrF en LANG vei å gå, gjennom sin sterke motstand mot abort og samtidig uten evner og vilje til å legge forholdene til rettes for dem som bærer fram barn med store og alvorlige handikap og utfordringer!
Det er Gud sin oppgave å dømme mennesker og verden. Det er IKKE vi kristne som har i ansvar av å sette andre kristne i bås! Jeg trenger ikke hjelp fra andre til å avgjøre om jeg er «kristen nok» eller ei. Min eneste troverdige dommer og rettleder er og blir den treenige Gud og ikke menneskene rundt meg.
Jeg anser meg som et intelligent menneske som kan tenke selv. Jeg har ikke behov for at andre til enhver tid skal gi meg detaljerte regler for hvordan jeg skal leve som kristen. Jeg er i stand til å lese og tolke Bibelen selv.
To passende Bibelvers:
- 1 Joh 4, 1: «Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.»
- Matt 7, 1 og 3: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!» og «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?»
(Bygger på tidligere skrevet artikkel i min gamle blogg, publisert 5. april 2007.)
Les mer:
- Min tro: https://tro.brr.no/ eller artikkel her i bloggen.
- Min protestside mot enkelte former for kristendom: https://www.brr.no/kristendom/ eller artikkel her i bloggen.
- Ting jeg IKKE tror på
- Bibeltro (bokstavtro)
- Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep