Israel og jødene

Innlegg sist oppdatert av

Israel patriotisme

Synet på Israel er ikke – og bør ikke være – en viktig sak eller spørsmål innenfor de kristnes rekker. Israel-saken er til syvende og sist en perifer og uvesentlig sak innenfor kristentroen for oss her i Norge.

I artikkelen min “Protest mot enkelte former for kristendom” (protest kristendom-innlegget) har jeg lenge hatt en bolk om Israel og jødene. Denne har fått leve et relativt anonymt liv i artikkelen og har vel druknet i alt det andre jeg er opptatt av i nevnte artikkel. Det jeg tidligere har skrevet om Israel og jødene har nå fått sin egen artikkel som du nå leser. Egen artikkel vil vel få saken og innholdet litt mer fram i lyset.

Til gjengivelse av tidligere publisert informasjon, supplert med noen justeringer og tilføyninger:

Selv er jeg sterk motstander mot antisemittisme mot jøder, men jeg trenger ikke som troende å være en konservativ kristenfundamentalist eller kristensionist. Jeg kan ikke for enhver pris støtte den sekulære staten Israel i tykt og tynt. Også palestinere bør behandles som verdifulle mennesker og være et misjonsmål for oss kristne. Mye som blir gjort i Israel er neppe Guds vilje, og det fortjener ikke kristnes blankotillatelser eller legitimering.

Statistisk sett finnes det få kristne eller messianske jøder i Israel. Messianske eller kristne jøder er dem som tror på “hele” kristendommen, dvs. både det gamle (GT) og det nye testamentet (NT). Nærmere 80 % av innbyggerne har jødedommen som sin religion, mens kun noe over 2 % er kristne. De som tror på jødedommen venter ennå på Jesus første komme. De som tilhører jødedommen tror på sin utgave av det gamle testamentet kalt for Tanach, bestående av Toraen, Profetene og Skriftene. Tilhengere av jødedommen anerkjenner ikke det nye testamentet, skriftene og budskapet der. Israel hadde ca. 8,5 millioner innbyggere pr. desember år 2018.

Selvsagt er jeg klar over at jødene er Guds utvalgte folk ifølge Bibelen, men likevel må det være lov til å være noe kritisk til enkelte ting som skjer i regi av LANDET/STATEN Israel. Det er også noe “kunstig” nesten å dyrke Israel som en gud her i Norge, da den geografiske avstanden fra Norge til Israel tross alt er ganske stor. Det er ikke snakk om å ha et hat mot eller å drive med hets overfor jødene og Israel. 

Israel – jødenes land 🇮🇱

Israel feiret 70 år som selvstendig nasjon (1948-2018)! Gratulerer på etterskudd.

Demokrati og demokratiske styreformer har ikke de beste kår i Midtøsten. Israel framstår som en demokratisk styrt stat (parlamentarisk republikk), noe som er fint og flott. Samtidig er Israel en betydelig militærmakt, angrepsmakt og okkupasjonsmakt. Landet er en atommakt med kjernevåpen i sin besittelse. Til tider er de lite opptatt av å etterleve menneskerettighetene og internasjonale lover og avtaler. Landet framstår som et sterkt land økonomisk sett. De er også langt framme på enkelte områder innenfor teknologi, og da ikke minst innenfor IKT.

Jeg støtter ikke boikott (handelsboikott) av Israel som enkelte tar til orde for. Dette blir et for dumt og primitivt virkemiddel. Tross alt er Israel et demokratisk land/stat samt en viktig handelspartner.

I prinsippet framstår Israel som et vestlig demokrati og rettsstat, inkludert rom for ytringsfrihet og fri presse. Det slås ned på korrupsjon og andre ulovligheter. Imidlertid er det et stort MEN: Hva med folkeretten og menneskerettighetene til palestinere og andre av Israels ikke-jøder? Der framstår de mer som en rasistisk, inhuman og til dels en stat som står for et apartheidliknende system med raseskiller. Det er forskjell på folk ut fra etnisk bakgrunn. Jødene setter seg selv høyere enn araberne – eller for den saks skyld oss europeere som ikke er av jødisk avstamming – når det gjelder rettigheter etc. i Israel.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor enkelte bedehus (eller kirker) vil ha Israel-flagget som “dekor” under møter / gudstjenester. Konflikten mellom Israelere og Palestinerne er ganske så betent, og det er ikke lett eller smart å ta 100 % parti med verken den ene eller den andre siden. Selv blir jeg dårlig av og ille til mote av å være til stede i et kristent lokale som åpenlyst flagger med Israel-flagget.

Ønsker om bruk av det israelske flagget slår inn flere steder her i lille Norge, både i tide og utide. Enkelte ønsker det vaiende på Holocaust-markeringer, og andre vil ha det i bruk på diverse stevner i kristen regi. Bruk av nevnte flagg på norsk jord er noe jeg i utgangspunktet slettes ikke kan støtte. Bruk av det Israelske flagget vil oppfattes som en politisk markering uansett hvordan man vrir og vender på det.

Sitat fra Norge IDAG-lenke i slutten av denne artikkelen, der jeg tar med innholdet for helhetens og balansens skyld, selv om jeg ikke støtter innholdet 100 %:

“Noen mener at Israel er for de spesielt interesserte, men som kristne kan vi vanskelig hevde dette. Vår egen frelser er jøde, sann Gud og sant menneske. Det er Gud selv som handler med det jødiske folk. Han gjorde det i den gamle pakt, og han har fortsatt en plan for dem. Uten jødene hadde vi ikke hatt noen frelse.”

 

Det finnes en del kristne ekstremister med Bibelen i hånden som svært ensidig forsvarer Israel og jødene mens f. eks. palestinerne har null verdi. Et slikt syn på saken står i grell kontrast til Bibelens kjærlighetsbudskap.

Personlig er jeg ingen sympatisør av Israel-organisasjoner slik som “Ordet og Israel“, “ICEJ” (International Christian Embassy Jerusalem/Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, Norsk Avdeling), Karmel-Instituttet og “Med Israel for fred (MIFF)“. MIFF med Conrad Myrland i spissen oppfatter jeg som en ekstremt ironisk bevegelse gjennom at “fred” er en del av navnet. Nesten ingen midler skys for å ensidig beskytte og forsvare Israel og jødene, og mange av deres løsninger og synspunkter vil på ingen måte medføre fred der nede da de påfører den palestinske befolkningen stor urett. På den annen side: Selvsagt er jeg også kritisk til fundamentalister på palestinsk side (Hamas etc.) og ekstrem islamisme.

MIFF kritiserer Kirkens Nødhjelp (KN) sitt Israel-syn, noe som er et kvalitetsstempel for KN. Jeg vil heller støtte KN sitt balanserte syn på Israel enn MIFF sitt meget ubalanserte og romantiserte syn på landet og folket. MIFF sier: “Tenk deg om før du kjøper en geit av Kirkens Nødhjelp til jul”. Jeg sier: “Tenk deg om før du støtter en militant organisasjon som MIFF”.

MIFF oppfordret også til å boikotte “Operasjon Dagsverk” (OD) høsten 2018. Pengene skulle gå til tiltak for palestinske ungdommer, og flere av organisasjonene som skulle få pengene er visstnok tilhengere av økonomisk boikott av Israel. Ut fra en slik haltende logikk skulle altså OD boikottes. OD gjennomførte sin aksjon, men “støyen” rundt saken fra blant annet MIFF gav nok dårligere resultat enn “normalt”. I stedet for å boikotte OD er det nok mye bedre å boikotte MIFF. MIFFs tullete og upresise svertekampanjer mot dem som mener at også Palestinere har sin berettigelse, verdi og sitt menneskeverd er provoserende.

For å ikke glemme: Vi har det politiske mikropartiet “Partiet De Kristne (PDK)“. Også her er det snakk om en ensidig overdose av eller overfokus på Israel. Partiet representerer i stor grad konservative kristne og konservativ kristendom (“De Bibeltro“), og med en slik hovedmålgruppe må det nesten ende med fullstendig dyrking av Israel.

Israel. Bilder fra Pixabay.

 

Ulovlige jødiske bosettinger blir lovprist av enkelte kristne, som også støtter opp om det annekterte Øst-Jerusalem. Norske Israel-venner har blant annet bidratt med støtte til ulovlige bosetninger på Vestbredden. At Israel har “okkupert Palestina” bryr de seg lite om. Israel sine blokader mot Gazastripen godtas også uten debatt.

Det finnes også ekstreme kristne som har reist ned for å bistå som frivillige i Israels hær eller støtteapparat. Palestinerne er ikke verdt noe i enkelte kristnes øyne. For Israel-vennlige kristne har internasjonalt inngåtte avtaler (FN, UNESCO m. m.) og fredsforhandlinger ingen verdi sett opp mot deres forvridde tolkning av Bibelen. De ønsker å velsigne Israel helt blindt.

Norge, norske politikere, Stortinget og regjeringen – gjerne via FN – har heldigvis utvist mot til å fordømme deler av Israel sin politikk. Dette er særdeles bra. Israel trenger absolutt litt korreks innimellom.

Om den norske eller andre lands ambassader i Israel skal flyttes fra Tel Aviv til Jerusalem eller ei engasjerer meg ikke i noen stor grad. Det blir neppe noen stor dag eller mer rolige forhold av slikt, heller tvert imot. Jerusalem er Israel sin selvproklamerte hovedstad, men få/ingen land anerkjenner dette. En del kristne derimot har sine fortolkninger av Bibelen hvor blant annet ambassadeplassering, eksakte landegrenser og hovedstad blir sentralt.

FN støtter ikke USA og president Donald Trump sin beslutning desember 2017 om å anerkjenne Jerusalem som hovedstad i Israel, og å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Uansett flyttet USA sin ambassade til Jerusalem i mai 2018, mens f. eks. Norge heldigvis fortsatt har sin i Tel Aviv. USA blir ofte sett på som en god venn av Israel, mens f. eks. Iran er en av de store truslene mot staten. Nasjonen USA og USAs nåværende president – Donald Trump – ser ut til å være helt i “lomma” på (til) Israel, og USA støtter helhjertet opp rundt den førte israelske politikken.

I tillegg til ambassadeplassering er enkelte svært opptatt av at det tredje tempelet skal gjenreises på Tempelhøyden i Jerusalem. Det virker som om enkelte kristne tror at slike prosjekter kan framskynde Jesus sin gjenkomst. Eventuell bygging av tempelet vil nok gjøre muslimene ytterst harnisk, da dette området også regnes som hellig/viktig av dem (Al Aksa moskeen ligger der pr. dags dato).

Byen Jerusalem er og blir et stridstema. Denne byen er hellig by i tre ulike religioner: Jødedommen, kristendommen og i Islam (muslimer). Interessene rundt byen er ikke-sammenfallende og ikke-forenlige.

Mye av Israel-dyrkingen til enkelte kristne anser jeg som en dårlig sammenblanding (miks) av tvilsomme teologi og stor-politikk. I tillegg suppleres suppa med noe om Guds frelsesplan, Jesu gjenkomst og endetidsprofetier / endetidsspådommer. Den vanvittige avgudsdyrkelsen av Israel ser helst ut til å ha tiltatt i styrke i løpet av de senere år. Blant dagens Israels-venner er det nesten dødssynd å forakte og å se ned på jødene og Israel.

Det har mer eller mindre blitt et motefenomen blant kristne å være blodfan (dyrkere) av Israel. Historisk sett har det ikke alltid vært slik, og å være kristen og samtidig Israel-vennlig har det slettes ikke alltid vært noen automatikk i. Oppigjennom historien har kristne vært alt for uinteresserte i hele Israel-saken til å være motstandere mot jødene og Israel.

At Israel har sin berettigelse som eget land er helt greit, Israel har retten til sin eksistens. Israel er en jødisk nasjonalstat, som med loven i hånden favoriserer jøder på bekostning av andre folkegrupper. De fysiske landegrensene, hvor de helt konkret skal gå, kan i høyeste grad diskuteres og ikke nødvendigvis utledes i detalj fra Bibelen. Den moderne staten Israel ble opprettet i 1948, og jeg vil ikke denne til livs. Imidlertid kan de konkrete landegrensene og politiske valg som blir foretatt av landet drøftes og kritiseres.

Fra et innlegg på Verdidebatt.no i forbindelse med at president Donald Trump har erklært at USA erkjenner Jerusalem som Israels hovedstad:

Israel er en rasistisk apartheidstat. Nå venter mer konflikt og kriger.

Er feiringen av “apartheidstaten” Israel 70 år begynnelsen på slutten?

 

Jeg anerkjenner SELVSAGT at Holocaust har funnet sted inkludert folkemordet på jødene (over 6 millioner drepte) under andre verdenskrig (nynazisme, nei takk!). Den nordiske motstandsbevegelsen (NMB) og deres nasjonalsosialisme med konspirasjonsteorier mot blant annet jøder er det gode grunner til å ta sterkt avstand fra. Jødene som folkegruppe har også opplevd annen forfølgelse, mye hat, ondsinnet kritikk, ondskap og andre kritikkverdige forhold som kan inngå i begrepet antisemittisme. Alt slikt hat og negative handlinger og holdninger mot jøder er ikke-akseptabelt. På den annen side er jeg skeptisk til ortodokse jøder som opptrer fundamentalistisk og militant.

Det finnes selvsagt ekstreme eller fundamentalistiske muslimer, gjerne med arabisk/palestinsk avstamming, som ønsker Israel og jødene bort. Det finnes dem som vil ha Israel utslettet fra kartet (f. eks. Iran). Imidlertid er det litt for enkelt å generalisere og si at alle muslimer og/eller arabere er slik. Det finnes også mange blant disse som mest av alt ønsker fred og levelige forhold for alle i Israel og landene rundt.

Israel, Jerusalem og ortodokse jøder

Israel, Jerusalem og ortodokse jøder

 

Israel sin behandling av ikke-jøder er så som så. Noen hevder at tilstandene på dette området minner om apartheid-systemet som tidligere fantes i Sør-Afrika. Jøder har en del særrettigheter som andre folkegrupper ikke oppnår i Israel. Enkelte steder, f. eks. i Hebron på Vestbredden, har en del av hverdagen dessverre blitt trakassering, vold og trusler som rettes mot deler av den palestinske sivilbefolkningen.

En rapport (Pew Research Center) hevder at Israel har nesten like lite religionsfrihet som Iran, og at det er mer religionsfrihet i Syria enn i Israel. Selv om enkelte kritiserer rapporten og metodene som har blitt brukt er det likevel et tankekors at religionsfriheten ikke er så særlig stor i Israel.


 

Det hevdes at folket og landet hele tiden blir utfordret av det onde. Det er sant at jødene og Israel har vært gjennom mye ondt og fælt, og da spesielt jødeutryddelsen under 2. verdenskrig. Likevel synes jeg det er litt vel flinke til å bruke offerrollen når det passer seg. De vet hvordan de skal gå fram for å få verden sin støtte for politikken som føres i Israel.

Det er sant at jødene på mange måter har vært et hardt prøvd folk oppigjennom historien. På mange måter fungerer Israel som en trygg havn og et tilfluktssted for verdens jøder. Israel er et nasjonalhjem for jødene, de har fått sitt eget land eller stat som de selvsagt må få lov til å verne om og få lov til å beholde (men beskyttelsesmetodene, behandlingen av ikke-jøder og eksakte landegrenser kan diskuteres!).

Litt om konflikten

En sentral del av konflikten er hvem som har retten til å bo i og eie området/landet. Er det jødene som har retten på sin side, i og med at de bodde der for ca. 2000 år siden fram til de ble drevet på flukt fra området rundt år 70 etter Kristus? Eller er det palestinerne (palestina-arabere) som har levd i området fram til Israel ble opprettet i 1948?

Det framstår også som en etnisk konflikt mellom folkegruppene jøder og arabere (palestinere), og også som en religiøs konflikt mellom de som tilhører jødedommen (eller kristendommen) og dem som tilhører den islamske troen. Noen mener at landet driver med systematisk etnisk rensing hvor det kun er plass i landet for ekte jøder.

Blant annet pga. Europas dårlige samvittighet etter andre verdenskrig og holocaust ble Israel opprettet som eget land/stat av FN-flertallet i 1948. Krig allerede i 1948 førte til at mer enn 700.000 palestinske arabere ble flyktninger i nabostatene, hvor de den dag i dag fortsatt bor i flyktningeleirer og er statsløse. Totalt er det pr. dags dato ca. 10-11 millioner palestinere, hvor ca. halvparten er flyktninger (etterkommerne fra krigen i 1948 m. m.).

FN tildelte i utgangspunktet jødene er mye mindre landområde enn dagens Israel. Etter en kort krig i 1967 – seksdagerskrigen – la Israel under seg et mye større område enn det FN-tildelte. Noen konfliktområder i Israel, hvor Israel enten har vært eller er okkupantmakt: Vestbredden, Gazastripen, Øst-Jerusalem og Golanhøydene.

Utenom palestinerne er det også andre arabiske naboer som kan være truende til å angripe landet, eller som historisk sett har gjort det. I krigen tilbake i 1948 ble landet angrepet av nabostatene Egypt, Syria, Libanon, Irak, Saudi-Arabia og Jordan. Iran kan også være en trussel pr. dags dato.

Sentrale kilder: “FN-Sambandet (Norge): Palestina” og “Radar digital (Cappelen Damm): Jøder og palestinere i konflikt“.

 

En del Israels-venner beskylder andre kristne for å støtte erstatningsteologi. Erstatningsteologi går ut på at den kristne kirke/menighet har tatt over rollen som Guds utvalgte folk, i stedet for at det er Israel som har denne spesielle posisjonen alene. Det hevdes at særstillingen som jødene, Israel og israelittene har hatt er truet, noe som bryter med deres Bibelsyn. Denne argumentasjonen “kjøper” jeg ikke og forstår meg ikke på.

En annen form for erstatningsteologi kan være dette enkelte venner av Israel driver med. Å støtte staten Israel ser ut til å ha blitt like viktig eller viktigere enn Gud selv og troen på Bibelens hovedbudskap.

Kongedømmene Judea og Israel m. m. rundt 800 f.Kr. Kilde: Wikipedia.

Deler av kristen-Norge preges av en ikke-forståelig karismatisk tankegang rundt Israel. Hvis man velsigner landet skal man visstnok bli velsignet tilbake: Gud velsigner den og dem som velsigner Israel, hevdes det. Og motsatt kan land som Norge pådra seg ulykke og vrede pga. manglende sympati og støtte med Israel. Hvor de får Bibelsk dekning for en slik tankegang har jeg ikke helt klart å bli klok på.

Enkelte har et syn på Israel hvor de anser landet som Guds øyensten, og alle de som kritiserer, rører ved eller går imot landet kommer i kamp / konflikt med selveste “Gud”. Enkelte kristne tar Bibelverset i 1. Mosebok 12, 3 rettet mot Abram (Abraham) litt vel bokstavelig:

  • “Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.”

Dette verset gjøres i praksis om til å lyde slik blant enkelte: “Den som velsigner Israel skal selv bli velsignet.”

Dette er en kortslutning slik jeg ser det. Guds folk skal vi støtte opp om, men jeg ser ikke noe poeng i å behandle den sekulære og verdslige staten Israel som noe mer hellig enn andre land. Israel er slik jeg ser det en sekulær stat, ispedd litt religion i form av jødedommen. Utsagn slik som at “kristne må elske det jødiske folket” blir for meg noe rart.

Jeg leser ikke dette som en blanko-fullmakt til at Israel kan gjøre hva som helst uten kritikk, eller til at vi må støtte alt landet og jødene måtte finne på. Guds utvalgte folk eller Guds øyesten gjør også feil. Hele Israel-saken og enkelte kristnes ekstreme holdninger i denne bygger i stor grad på noen rare fortolkninger fra Det gamle testamentet (GT) og den gamle pakt. På dette området mener jeg at en gammel bok som Bibelen ikke kan få lov til å styre landegrensene og andre samfunnsvalg i detalj. Innenfor dette temaet er jeg slettes ikke bokstavtro / bibeltro. Gud klarer helt sikkert å styre og å påvirke hva som skjer uten behov for velmenende menneskelig hjelp og forskrudde fortolkninger av den hellige skrift.

Palestinske organisasjoner står bak den globale kampanjen BDS (boikott, deinvestering, sanksjon, på engelsk Boycott, Divestment and Sanctions). Det er ønsker om å legge et økonomisk og politisk press på Israel. Enkelte vil nok kalle BDS-bevegelsens argumentasjon og metoder for ekstremt antisemittiske. BDS er representert i Norge via BDS Norway. Man har også organisasjoner slik som Palestinakomiteen i Norge. Selv om jeg stiller meg noe skeptisk til Israel her i denne artikkelen er det likevel ikke særlig aktuelt å støtte opp rundt disse palestinske tiltakene.

Fundamentalistiske jøder – ultraortodokse jøder

En ekstremitet i hverdagen til Israel er de ultraortodokse jødene (haredisk jødedom, haredim). Disse følger gamle jødiske lover og regler (masse påbud og forbud utledet av de fem Mosebøkene) til punkt og prikke, og de praktiserer jødedommen og de religiøse tradisjonene meget strengt. Det er strenge føringer for livsførsel/livsstil og kleskode (sømmelig bekledning), og en del av dem nekter å jobbe i verdslige jobber samt å gjøre militærtjeneste. Sabbaten holdes selvsagt hellig av disse jødene.

De ultraortodokse jødene har egne religiøse skoler, og de har liten «dyp» kontakt med storsamfunnet rundt seg. Å studere de hellige skriftene er sentralt for dem. Dessuten er de imot kjønnsmessig likestilling og står for en streng kjønnssegregering. De har også klart å oppnå en del politisk makt i Israel. Også blant vanlige jøder er det en god del som ikke setter noe særlig stor pris på dem, og de ser gjerne på dem som snyltere og blodigler/parasitter som snylter på samfunnet og prøver å påtvinge andre deres strenge livsførsel.

Nei, det er ikke godt å forstå seg på de ultraortodokse jødene. Slike ekstreme eller fundamentalistiske tendenser er ikke et gode i samfunnet.


Vårt Land hadde 6. april 2019 en reportasje (tittel: Gledesrus) om de ultraortodokse jødene og jødemiljøet i Jerusalem. Blant annet blir den jødiske festen Purim omtalt, hvor de ultraortodokse jødene – spesielt de unge – drikker alkohol til de IKKE vet forskjell på det gode og det onde (de drikker seg fulle). PS! Men only! Ellers kommer det fram at kjennetegn for en god del av disse jødene er: De jobber ikke, de får sju barn og de er unntatt militærtjeneste. De lever på støtte fra staten. På godt norsk ville vil vel ha kalt slike folk for noen late slaurer (eller NAVere?).


“Opplegget” med de ultraortodokse jødene er en lite bærekraftig utvikling. De får mange barn, en del av dem er relativt fattige, de har ofte lav utdannelse og lav yrkesdeltakelse. Om noen år kan de være i flertall i Israel hvis utviklingen fortsetter, noe som vil gi landet en del utfordringer.

 

Selvsagt er tematikken rundt Israel, jødene, palestinerne og Midtøsten-konflikten generelt komplekse problemstillinger. Medias dekning av konflikten er vel heller ikke alltid balansert og nøytral. Å sitte her i Norge og ha hele oversikten og fasiten på problematikken er ikke mulig. Likevel er jeg skeptisk til enkelte kristnes skråsikkerhet i disse spørsmålene. Å kalle nyhetene om Israel og konflikten med palestinere i verdslige medier for ren løgnjournalistikk blir å gå alt for langt mener nå jeg.

Å delte i diskusjoner om Israel i fora slik som Verdidebatt.no eller DagensDebatt.no – eller for å ikke glemme Norge IDAG – er helt nytteløst. I slike sammenhenger framstilles palestinerne som verdiløse monstre (dyr), mens alt det Israel og jødene gjør er bare bra. Det blir svært ensporet propaganda til fordel for Israel fra slike kilder.

Etter mitt syn har norske medier en ok, tålig objektiv og balansert dekning, så langt det er mulig, av konflikten og situasjonen i Israel, Palestina og Midtøsten-konflikten generelt. Jeg er uenig i kritikken rundt dette som blant annet rettes mot NRK. Palestinernes håpløse situasjon fortjener å bli belyst i tillegg til den romantiseringen kristne Israelsvenner står for.

Israel-debatter engasjerer en god del kristne. Det hevdes at stormløpet mot Israel er i gang, og at venstrevridde medier serverer et fordreid bilde i disfavør for Israel og jødene og i favør av palestinerne. Snakk om kristne konspirasjonsteorier, ekkokammer, alternativ virkelighetsbeskrivelse og falske nyheter.

Landet må ha lov til å ha et forsvar som ved behov forsvarer dem mot nabostater som går til krig og mot terrorister. Imidlertid kan det virke som om de til tider er litt vel ivrige i sin tjeneste med unødvendig og overdreven maktmisbruk mot spesielt palestinere. Det hevdes i hvert fall av enkelte at Israels forsvar – Israel Defense Forces (IDF) – sannsynligvis har gjort seg skyldige i diverse (påståtte) krigsforbrytelser. Israel har både et sterkt forsvar, mange grensevakter, mye annet sikkerhetspersonell (vakter, vektere m. m.) og en stor politistyrke.

 

Muren på Vestbredden

Muren eller barrieren på Vestbredden, Israel. Pictures taken by Justin McIntosh, [CC BY 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by/2.0)], from Wikimedia Commons.

Når det kjempes er det et svært ujamt styrkeforhold. Palestinerne kaster på stein, hjemmelagede cocktailbomber, bruker kniver og gamle våpen. Israelerne på sin side svarer tilbake gjennom bruk av moderne, skarpe og virkningsfulle våpen, som dreper effektivt. Det sendes også raketter fra palestinsk til israelsk side, men det effektive rakettvernet til Israel stopper de fleste av disse.

I konflikten drepes det langt flere palestinere enn israelere. Ifølge artikkel hos Vårt Land august 2018 (tittel: 38 drepte palestinere for hver drepte israeler) var forholdstallene for de ti siste årene ca. 38:1, dvs. ca. 38 drepte palestinere pr. drept israeler. Israel mener nok at de blir nødt til å vise muskler og gå til kraftige motangrep for at det skal ha noen effekt overfor palestinerne, men likevel blir det et ganske så skjevt styrkeforhold.

Viktig: Jødene som bor rundt i verden kan ikke dømmes for landet Israel sin valgte politikk.

Jødedommen en krevende religion å etterleve slik jeg ser det. Det er hele 613 bud / forpliktelser (mitzva / mitzvot) å følge, og da spesielt strengt er dette innenfor ortodoks jødedom. Alle budene og reglene kommer fra Mosebøkene i Torah (den jødiske Bibelen, jf. vårt gamletestamente). Man har de jødiske spisereglene relatert til kosher og kosher-mat og omskjæring av guttebarn. En noe spesiell religion – Jødedommen – hvis jeg får si min mening sett med norske øyne.

Muslimer valfarter til Mekka i Saudi-Arabia. For mange kristne har det blitt viktig å valfarte til Israel. Enkelte hevder at en ekstra mektig ånd/åndskraft ligger over folket og landet. Israel er historisk sett et interessant sted, men jeg sliter å se det helt religiøse i å besøke landet. Som vi har lært på søndagsskolen og andre steder: “Graven er tom. Jesus lever nå.” Man finner ikke Jesus mer i Israel enn vi f. eks. kan finne ham her i Norge. Selv har jeg aldri vært i Israel, og jeg har vel heller ingen stor drøm om å reise dit. Det er nok et historisk interessant, moderne land og OK turistmål, men jeg for min del tror ikke et slikt besøk hadde brakt meg nevneverdig nærmere Bibelens Gud.

Noen definisjoner:

  • Antisemittisme: Fiendtlige holdninger, hat, fordommer, diskrimering og handlinger rettet mot jøder fordi de er jøder (etnisk og religiøs folkegruppe). Kilder: Wikipedia, SNL m. m.
  • Sionisme: Sekulært utgangspunkt. Landet Israel som et nasjonalhjem for det jødiske folket, en form for jødisk nasjonalisme. Ifølge SNL: “betegnelse på det jødiske folks ønske og håp om å vende tilbake til Jerusalem og landet Israel.” Se også Wikipedia.
  • Kristen sionisme/nysionisme: Sionisme + en høyreorientert religiøs ideologi i tillegg, som framstår ekstremt fiendtlig overfor palestinere.

Moderat sionisme er helt ok sett med mine øyne. Ekstrem kristen sionisme eller nysionisme tar jeg sterkt avstand fra. Det er slettes ikke slik jeg ser det et krav å være ekstremt pro-israelsk/pro-Israel for å kunne kalle seg en kristen. Antisemittisme og antisionisme er ikke det samme, og man er absolutt ikke nødvendigvis antisemitt selv om man er antisionist.

Hvem var/er palestinerne?

Satirenettsiden “Smyrna menighet” skriver:

  • “Det har aldri fantes et folk som heter “palestinere”. Israel har derfor full rett til å gjøre hva de vil med disse “palestinerne”. Dette inkluderer utvisning av alle dem fra Guds eget land Israel med Judea, Samaria og Gaza. Noe vi gjentatte ganger har oppfordret dem til.”
  • “Da jødene begynte å vende tilbake til det som i dag er Judea, Samaria og Israel ved slutten av 1800-tallet, var det ingen palestinere som bodde der. Det var kun noen halv-aper og noen kamelkaravaner som krysset dette landet til og fra Egypt, Saudi-Arabia og Tyrkia. Utover det var landet helt tomt.”
  • “Da jødene bygget opp landet fra null og fikk til landbruk der, ble disse halv-apene til arabere og deretter til palestinere.”

Videre framgår det av teksten: Palestinerne var/er (som) dyr, primitive lokale halv-aper.

Dette er og blir satire (ikke sannheten). Jeg velger likevel å gjengi det da det fint kunne ha vært reelle uttalelser fra de verste kristensionistene, som ikke ser noen verdi i folkeslaget/folkegruppen palestinere (arabere).

 

Jeg er slettes ikke enig i alt kirka står for, men jeg finner Mellomkirkelig råd for Den norske kirke sine uttalelser om Midtøsten som ryddig og balansert:

Enkelte kritiserer kirken for å ha et for “lunkent” syn på Israel. Dette er jeg selvsagt sterkt uenig i, da jeg tvert imot oppfatter kirken til å ha et svært så balansert og gjennomtenkt syn langs den gylne middelvei.

En biskop i Den norske kirke som har et balansert syn på Israel-saken er Halvor Nordhaug. I forbindelse med en podkast (selv har jeg ikke hørt denne) ble det skrevet noen ord om det i Dagen:

Der nevnes skepsisen til biskopen mot “den enøyde biblisismen”:

  • “– Den gir seg utslag i at man liksom har valgt seg ut noen saker som blir veldig viktige, for eksempel Israel. Og jeg mener man har en blind tilslutning til Israel i ett og alt, og man ser det bare i et profetisk og bibelsk perspektiv uten å i det hele tatt ta inn politiske realiteter, sier Nordhaug.”

Han er også innom “radikaliseringen på høyresiden” i norsk kristenliv med blant annet (ensidig) støtte til Donald Trump, noe som faller utenfor denne artikkelens tema.

Enkelte hevder at vi kristne bør stå i takknemlighetsgjeld til Israel og jødene, da Jesus og de andre Bibelske handlingene i hovedsak utspant seg i det som er dagens Israel. Guds ord i form av de hellige skriftene i Bibelen (det gamle og det nye testamentet, GT og NT) kommer fra området, og all kristen aktivitet har i prinsippet jødiske røtter.  Selv tenker jeg at det mer er tilfeldigheter som gjør at Bibelens handlinger fant sted akkurat der de gjorde i og rundt Israel. I Bibelsk tid var dette området tilnærmet verdens midtpunkt og i nærheten av sivilisasjonens vugge.

En ekte Israel-venn?

  • Enkelte (kristenfundamentalister) ser det som naturlig at en kristen er en ekte venn av Israel, hvor man visstnok elsker (dyrker) Israel og det jødiske folket (jødene).
  • Grunnen til kjærligheten overfor Israel er vel at Jesus som er Messias kommer derifra, og at det står noe i Bibelen om at jødene er Guds utvalgte folk.
  • Den som velsigner Israel skal Gud velsigne hevdes det.
  • Enkelte mener at de er / blir (ekstra) velsignet i sine liv pga. de velsigner Israel.
  • Det snakkes om økende jødehat i Norge og Europa. (Og dette er nok korrekt, selv om jeg neppe er helt enig i neste punkt:)
  • Hat forblinder sies det. Det hevdes at sekulære fundamentalister og muslimer forenes i hatet mot Israel (lille satan), de kristne, jøder og mot USA (store satan).

Dette er i hovedsak basert på noen uttalelser fra Jan Hanvold, TV Visjon Norge-gründeren, rundt temaet Israel.

Nei, denne blinde og forblindede kjærligheten med fundamentalistiske innslag forstår jeg meg enkelt og greit ikke på. Selv står jeg over slik ensidig dyrking av landet og folket i Israel. For meg er Israel et land som et hvilket som helst annet land, hvor staten Israel innimellom gjør dumme ting som fortjener kritikk. Jødefolket har ingen forrang eller spesiell særstilling i forhold til andre nasjoner i mitt tankesett, og man bør også huske på at det var akkurat dette folket som avviste og avviser Jesus som frelseren Messias (+ korsfestet og drept ham på korset). Jeg er nok ikke en ekte Israel-venn enkelt og greit.

 

Ikke alle jøder som har levd oppigjennom historien går fri fra kritikk. Karl Marx nevnes av enkelte som en jødisk forræder.

Nei, jeg er ingen ekspert på Israel, Midtøsten, jøder, arabere, palestinere, landegrenser, Jerusalem, religionshistorie eller Bibelen. Imidlertid er det mange andre som uttrykker seg med stor overbevisning og skråsikkerhet i dette kompliserte sakskomplekset, og som bare baserer sine meninger og vurderinger på føleri (følelser) og tynne Bibel-fortolkninger. Mine tanker og meninger bør ha like stor legitimitet som utsagnene til slike selverklærte “eksperter”.

Og: Israel var vinnere av musikk-konkurransen Melodi Grand Prix 2018 / Eurovision Song Contest 2018. En utrolig stygg sang fra dem vant, hvor sangen var bestående av rare lyder etter mitt syn. Imidlertid ble det alt for dumt å foreslå boikott av Melodi Grand Prix i som ble arrangert i Israel (Tel Aviv) våren 2019. Arrangementet i Israel gikk vel greit nok, selv om det var enkelte som brukte scenen til å demonstrere sin kritikk og syn mot Israel sin dårlige behandling av palestinere.

En interessant dokumentar om Israel, arabere, jøder og Palestina er BBC sin dokumentar ved Louis Theroux, på norsk gitt tittelen “Ultrasionister”. Dokumentaren er riktignok fra 2011, men den er fortsatt like aktuell. NRK sin omtale av episoden: “Den dristige journalisten besøker en liten gruppe med ultranasjonalistiske bosettere i de okkuperte områdene av Palestina. De ser det som sin religiøse og politiske plikt å bygge i de mest sensitive områdene på Vestbredden, særlig de stedene som har en tilknytning til Bibelen.” Enkelte jøder har en ganske så militant og ultranasjonalistisk tilnærming til saken.

Det kan vel diskuteres om Israels statsminister Benjamin Netanyahu (Bibi) bare gjør landet godt, nå når han går i gang med sin femte (?) statsministerperiode (2019-). Sett fra utsiden kan det virke som om han mer bidrar til å bygge fronter og gjerder enn til å bygge broer mellom jøder og arabere. Med ham på vakt blir det neppe noen tostatsløsning eller fredsprosess mellom israelere og palestinere. Han spiller på frykt og han bidrar til å svekke demokratiet.

Fred blir det neppe! Benjamin Netanyahu sa i valgkampen (nyvalg) høsten 2019 at han lover å annektere Jordandalen + samtlige bosetninger om han vinner gjenvalget som statsminister. Han sier også at Hamas-angrep fra Gaza gjør at en ny krig mot gruppa er uunngåelig. En ny krig mot Hezbollah-militsen og Libanon kan også fort inntreffe, hvor nevnte milits antas å være Iran-støttet, noe Israel slettes ikke setter pris på. Det er mange tikkende bomber og ulmende lunter i Israel og Midtøsten generelt, og det er lite som tyder på en varig fred uten spente situasjoner.

Jeg vil ikke Israel og jødene noe vondt, men det er neppe overhengende fare for at jeg blir en forblindet Israel-venn. Det er ikke naturlig å støtte Israel i alt de foretar seg, og jeg ser heller ikke noe stort poeng i å sitte her i Norge og nesten dyrke Israel som en annen “gud” bare pga. en er kristen.

Ensidig og ukritisk støtte av Israel (og jødene) kan jeg ikke stå inne for, hvor staten Israel dyrkes som en egen gud og hvor alt de foretar seg oppfattes som rett og klokt!

Shalom!

Lenker:

Et innlegg der jeg slettes ikke er enig i innholdet, men som tas med for å gi et helhetlig og balansert / bredt bilde:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *