Israel og jødene – Bibelens land og Guds folk

(Sist oppdatert 16.03.2024 @ 20:34 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Israel patriotisme

Det hellige landet Israel, ja. Hellig både for kristne og jøder, og i hvert fall byen Jerusalem er hellig for muslimene i tillegg. Synet på Israel er ikke – og bør ikke være – en viktig sak eller spørsmål innenfor de kristnes rekker. Israel-saken er til syvende og sist en perifer og uvesentlig sak innenfor kristentroen for oss her i Norge.

Selv er jeg sterk motstander mot antisemittisme mot jøder, men jeg trenger ikke som troende å være en konservativ kristenfundamentalist eller kristensionist. Jeg kan ikke for enhver pris støtte den sekulære staten Israel i tykt og tynt. Også palestinere bør behandles som verdifulle mennesker elsket av Gud, og de bør være et naturlig misjonsmål for oss kristne. Mye som blir gjort i Israel er neppe Guds vilje, og det fortjener ikke kristnes blankotillatelser eller legitimering. Berettiget og konstruktiv Israel-kritikk må være fullt lovlig, uten at det blir klassifisert som antisemittisme!

Oppdatering: Oppblussingen i den israelske-palestinske konflikten (🇮🇱 Israel-🇵🇸 Palestina) – og (tilnærmet) krigssituasjon høsten 2023 og videre inn i 2024 – er omtalt i nest-siste kapittel i dette innlegget. Tittel: Krig.

Innledning

I artikkelen min “Protest mot enkelte former for kristendom” (protest kristendom-innlegget) har jeg lenge hatt en bolk om Israel og jødene. Denne har fått leve et relativt anonymt liv i artikkelen og har vel druknet i alt det andre jeg er opptatt av i nevnte artikkel. Det jeg tidligere har skrevet om Israel og jødene har nå fått sin egen artikkel som du nå leser. Egen artikkel vil vel få saken og innholdet litt mer fram i lyset. Dette blir en gjengivelse av tidligere publisert informasjon, supplert med noen justeringer og tilføyelser.

Statistisk sett finnes det få kristne eller messianske jøder i Israel. Messianske eller kristne jøder er dem som tror på “hele” kristendommen, dvs. både det gamle (GT) og det nye testamentet (NT). Nærmere 80 % av innbyggerne har jødedommen som sin religion, mens kun noe i underkant av 2 % er kristne. De som tror på jødedommen venter ennå på Jesus første komme. De som tilhører jødedommen tror på sin utgave av det gamle testamentet kalt for Tanach, bestående av Toraen, Profetene og Skriftene. Tilhengere av jødedommen anerkjenner ikke det nye testamentet, skriftene og budskapet der. Israel hadde ca. 9 241 000 innbyggere (personer som bor i landet) pr. primo desember 2023 (basert på FN-tall).

Det beste etter mitt syn er å ha et balansert syn på Israel- og Palestina-konflikten. Man bør verken være pro-Palestina eller pro-Israel. Palestinere og israelere er likeverdige folkeslag, og de har like stort menneskeverd begge to. Det er ganske skremmende å konstatere at enkelte kristne mangler helt totalt empati med den palestinske / arabiske befolkningen. Andre enn jøder i Midtøsten har ikke noe menneskeverd i deres øyne.

Selvsagt er jeg klar over at jødene er Guds utvalgte folk ifølge Bibelen, men likevel må det være lov til å være noe kritisk til enkelte ting som skjer i regi av LANDET/STATEN Israel. Det er også noe “kunstig” nesten å dyrke Israel som en gud her i Norge, da den geografiske avstanden fra Norge til Israel tross alt er ganske stor. Det er ikke snakk om å ha et hat mot eller å drive med hets overfor jødene og Israel.

Israel – jødenes land 🇮🇱

Okkupasjonsmakten Israel, ja. Mye kan sies om dette landet, både i et religiøst og i et verdslig perspektiv! Israel feirer 75 år som selvstendig nasjon (1948-2023)! Gratulerer. Jeg ser delvis på jødene som et noe utakknemlig folkeslag, da de tross alt fikk sitt eget land i 1948.

Israel og områdene rundt er preget av voldelige konflikter og handlinger som likner på krig (rakettangrep og bombing). Spesielt er det til tider svært blodig mellom jøder og palestinere (arabere). Konfliktene har i stor grad å gjøre med religion (jødedommen kontra islam), hellige steder (f. eks. Jerusalem) og rettigheter til landområder. Det er snakk om en gammel konflikt – som stadig blusser opp på nytt – som strekker seg århundrer og tusener av år tilbake i tid. Å oppnå rettferdighet, likeverd og respekt for / mellom begge folkeslag virker å være et uoppnåelig eller urealistisk mål. Konfliktfullt har det vært i alle år etter at staten Israel ble opprettet. Konflikten mellom Israel og palestinere handler primært om rettighetene til landområder, makt og like rettigheter uavhengig av etnisitet. Imidlertid kommer også det religiøse inn i bildet.

Andre verdier eller årsaker enn religion til de stadig blodige konfliktene – sett med palestinske øyne – kan være forhold slik som: Ønsker om eget land, selvstendighet, selvbestemmelse, selvstyre, egenledelse, frihet, demokrati (?), få slutt på underkuingen, få slutt på blokader / sanksjoner og ønsker om grunnleggende menneskerettigheter. Mange av disse tingene tar vi i Norge som en selvfølge. Et meget sammensatt konfliktbilde hele Israel-saken! Sivilbefolkningen på begge sider er nok dritt lei av mange år med krigsliknende tilstander.

Folkegruppa israelitter (jøder) vs. palestinere (arabere).

 

Er Israel virkelig jødenes land? Tja. Tjo. Men også andre folkeslag – palestinerne (araberne) – mener å ha hevd på hele eller deler av landet. Konflikten om landet og landområdene vil neppe ta slutt i overskuelig framtid. Det er en lang historie med krig og konflikter som har preget det området som nå kalles for Israel (Og som på gamle skolekart da jeg gikk på skolen var merket som Palestina). På Jesus sin tid var landet okkupert av romerne.

Det forjettede land

Er virkelig Israel det forjettede land, eller er det USA (Amerika) og/eller Norge som er det? Ikke vet jeg…

 

Demokrati og demokratiske styreformer har ikke de beste kår i Midtøsten. Israel framstår som en demokratisk styrt stat (parlamentarisk republikk), noe som er fint og flott. (Men: Hvor demokratiske de virkelig er kan i høyeste grad diskuteres, i og med deres slette behandling av palestinere.) Demokratiet er i høyeste grad truet i landet, i og med at sterke politiske krefter gjerne vil innskrenke demokratiets spillerom. Det er f. eks. sterke planer og ønsker fra politisk hold om å kunne politisk overstyre domstolene, inkludert høyesteretten. Det virker som om dagens styresett i landet (sommeren 2023) for enhver pris vil ha bort demokratiet, i og med at de tvinger igjennom første trinn av den omstridte og splittende rettsreformen.

Samtidig er Israel en betydelig militærmakt, angrepsmakt og okkupasjonsmakt. Landet er en atommakt med kjernevåpen i sin besittelse. Til tider er de lite opptatt av å etterleve menneskerettighetene og internasjonale lover og avtaler. Landet framstår som et sterkt land økonomisk sett. De er også langt framme på enkelte områder innenfor teknologi, og da ikke minst innenfor IKT. Overvåkning og etterretning har de også gode kunnskaper om.

Jeg støtter ikke en generell boikott (handelsboikott) av Israel som enkelte tar til orde for. Dette blir et for dumt og primitivt virkemiddel. Tross alt er Israel et demokratisk land/stat samt en viktig handelspartner. Jeg har helt sikkert en del produkter i eget hus produsert i Israel. Blant annet har vi en SodaStream kullsyremaskin / brusmaskin, som visstnok er utviklet av en israelsk produsent. Unntak gjelder selvsagt handel fra okkuperte områder.

Mars 2024 slo den norske regjeringen endelig til! De gikk da ut med en sterk fraråding om å drive handel og næringsvirksomhet med ulovlige israelske bosettinger (bosettinger på okkupert land). Dette gjelder primært for næringsvirksomhet på Vestbredden, inkludert Øst- Jerusalem. Vinmonopolet på sin side har i et ekstraordinært styremøte besluttet import- og salgsstopp av vin fra israelske bosetninger på den okkuperte Vestbredden. Regjeringen og Vinmonopolet følger igjen foreslåtte føringer fra ICJ (Den internasjonale domstolen) og FNs sikkerhetsråd, som fraråder på det sterkeste å støtte opp under de folkerettsstridige israelske bosettingene.

I prinsippet framstår Israel som et vestlig demokrati og rettsstat, inkludert rom for ytringsfrihet og fri presse. Det slås ned på korrupsjon og andre ulovligheter. Imidlertid er det et stort MEN: Hva med folkeretten og menneskerettighetene til palestinere og andre av Israels ikke-jøder? Der framstår de mer som en rasistisk, inhuman og til dels en stat som står for et apartheidliknende system (nesten-nazistisk) med raseskiller. Det er forskjell på folk ut fra etnisk bakgrunn. Jødene setter seg selv høyere enn araberne – eller for den saks skyld oss europeere som ikke er av jødisk avstamming – når det gjelder rettigheter etc. i Israel. Jeg forstår det godt at enkelte kaller staten og landet Israel for en brutal okkupasjonsmakt som bryter med folkeretten, menneskerettighetene og internasjonale lover.

Israel respekterer ikke og bryter folkeretten og menneskerettighetene gjennom sin dårlige behandling av palestinere. På den annen side skal man ikke akseptere terrorvirksomhet fra den andre siden.

Davidstjernen, en sekskantet stjernefigur, som er viktig i jødisk kultur. Også del av det israelske flagget.

 

Davidstjernen er en sekstagget stjerne dannet av to triangler, og bruken av nevnte stjernesymbol har en lang historie. Se Wikipedia-artikkelen “Davidsstjerne” for mer informasjon om Davidstjernen.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor enkelte bedehus (eller kirker) vil ha Israel-flagget som “dekor” under kristne møter, stevner og/eller gudstjenester. Og hvorfor i all verden skal en kirke, bedehus eller annet forsamlingslokale i lille Norge utstyres / utsmykkes med Israel-flagget? Konflikten mellom Israelere og Palestinerne er ganske så betent, og det er ikke lett eller smart å ta 100 % parti med verken den ene eller den andre siden. Selv blir jeg dårlig av og ille til mote av å være til stede i et kristent lokale som åpenlyst flagger med Israel-flagget.

Ønsker om bruk av det israelske flagget slår inn flere steder her i lille Norge, både i tide og utide. Enkelte ønsker det vaiende på Holocaust-markeringer, og andre vil ha det i bruk på diverse stevner i kristen regi. Bruk av nevnte flagg på norsk jord er noe jeg i utgangspunktet slettes ikke kan støtte. Bruk av det Israelske flagget vil oppfattes som en politisk markering uansett hvordan man vrir og vender på det.

Velger imidlertid å gjengi flagget her i bloggen som en helhetlig illustrasjon til det som skrives:

Flagget til staten Israel. Det består av en Davidstjerne og to horisontale blå striper på hvit bunn.

 

Sitat fra Norge IDAG-lenke i slutten av denne artikkelen, der jeg tar med innholdet for helhetens og balansens skyld, selv om jeg ikke støtter innholdet 100 %:

“Noen mener at Israel er for de spesielt interesserte, men som kristne kan vi vanskelig hevde dette. Vår egen frelser er jøde, sann Gud og sant menneske. Det er Gud selv som handler med det jødiske folk. Han gjorde det i den gamle pakt, og han har fortsatt en plan for dem. Uten jødene hadde vi ikke hatt noen frelse.”

 

For helhetens del må også det palestinske flagget tas med her:

Det palestinske flagget.

 

Enkelte vil nok hevde at Israel er omgitt av fiender på alle kanter, der de ligger lokalisert i et meget urolig og ustabilt område. Krig og terror kan true fra land og landområder slik som: Gaza, Samaria, Libanon, Syria, Iran, Irak og Jemen. Det kan ikke stikkes under en stol at enkelte har som ønske å utslette staten Israel.

Kristen ekstremisme

Det finnes en del kristne ekstremister med Bibelen i hånden som svært ensidig forsvarer Israel og jødene mens f. eks. palestinerne har null verdi. Et slikt syn på saken står i grell kontrast til Bibelens kjærlighetsbudskap. En del kristne framstår som ganske så hjernevaskede og indoktrinerte angående sin ensidige støtte til Israel.

Personlig er jeg ingen sympatisør av Israel-organisasjoner slik som “Ordet og Israel“, “ICEJ” / “IKAJ” (International Christian Embassy Jerusalem/Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, Norsk Avdeling), Karmel-Instituttet, “Israels Venner i Norge (IVIN)” og styggedommen “Med Israel for fred (MIFF)“. MIFF med Conrad Myrland i spissen oppfatter jeg som en ekstremt ironisk bevegelse gjennom at “fred” er en del av navnet. Nesten ingen midler skys for å ensidig beskytte og forsvare Israel og jødene, og mange av deres løsninger og synspunkter vil på ingen måte medføre fred der nede da de påfører den palestinske befolkningen stor urett. På den annen side: Selvsagt er jeg også kritisk til fundamentalister på palestinsk side (Hamas etc.) og ekstrem islamisme.

Jeg er heller ikke helt ferdig med IKAJ. Den norske kirke og andre seriøse kristne bør ikke støtte opp om – eller bidra til å legitimere – den ensidige og skjeve tankegangen til IKAJ. Et slik fundamentalistisk og ekstremt kristensionistiske ståsted som denne organisasjonen utviser gagner ingen. Israel og jøder får ubetinget støtte uansett hva de måtte foreta seg.

Enkelte kristensinonister er ikke sanne! Utrolig, men sant! De sier at de er venner av Israel, men i realiteten benekter de gjerne sannheten. De hevder gjerne at det ikke finnes noen ulovlige okkupasjoner av land fra israelske bosettere sin side. Det finner ikke sted brudd på folkeretten og menneskerettighetene overfor palestinerne, og det militære apparatet til Israel begår ingen overgrep eller overreaksjoner.

Oppdatering våren 2021 (mai): Det er en viss fare for full krig mellom Israel og palestinerne (Hamas). Jf. f. eks. denne FN-artikkelen (lenke). Også verdt å lese: NRK Urix: Hvorfor har konflikten blusset opp igjen? Og i 2023 og videre over i år 2024 er det tilnærmet full krig mellom Israel og Hamas (Gaza).

MIFF kritiserer Kirkens Nødhjelp (KN) sitt Israel-syn, noe som er et kvalitetsstempel for KN. Jeg vil heller støtte KN sitt balanserte syn på Israel enn MIFF sitt meget ubalanserte og romantiserte syn på landet og folket. MIFF sier: “Tenk deg om før du kjøper en geit av Kirkens Nødhjelp til jul”. Jeg sier: “Tenk deg om før du støtter en militant organisasjon som MIFF”.

MIFF oppfordret også til å boikotte “Operasjon Dagsverk” (OD) høsten 2018. Pengene skulle gå til tiltak for palestinske ungdommer, og flere av organisasjonene som skulle få pengene er visstnok tilhengere av økonomisk boikott av Israel. Ut fra en slik haltende logikk skulle altså OD boikottes. OD gjennomførte sin aksjon, men “støyen” rundt saken fra blant annet MIFF gav nok dårligere resultat enn “normalt”. I stedet for å boikotte OD er det nok mye bedre å boikotte MIFF. MIFFs tullete og upresise svertekampanjer mot dem som mener at også Palestinere har sin berettigelse, verdi og sitt menneskeverd er provoserende.

Jeg registrerer at det kan tolkes dit hen at FN-sambandet stempler MIFF som en “omstridt” og “ekstrem” organisasjon. Der støtter jeg FN 100 %, i og med at det er akkurat det de i praksis er! De står for en svært ensporet støtte av jødene og Israel sitt verdensbilde, mens de motarbeider den Palestinske befolkningen. Muligens litt barnslige tendenser, men det går vel tydelig fram hva jeg mener om MIFF i bildet nedenfor:

NEI til MIFF!

 

For å ikke glemme: Vi har det politiske mikropartiet “Partiet De Kristne (PDK)“, nå skiftet navn til Konservativt. Også her er det snakk om en ensidig overdose av eller overfokus på Israel. Partiet representerer i stor grad konservative kristne og konservativ kristendom (“De Bibeltro“), og med en slik hovedmålgruppe må det nesten ende med fullstendig dyrking av Israel.

Israel. Bilder fra Pixabay.

 

Ulovlige jødiske bosettinger blir lovprist av enkelte kristne, som også støtter opp om det annekterte Øst-Jerusalem. Norske Israel-venner har blant annet bidratt med støtte til ulovlige bosetninger på Vestbredden. At Israel har “okkupert Palestina” bryr de seg lite om. Israel sine blokader mot Gazastripen godtas også uten debatt. Beklageligvis tillater og bygger israelske myndigheter stadig flere og flere boliger på okkupert grunn i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Denne byggingen er stikk i strid med folkeretten ifølge FN.

Det finnes også ekstreme kristne som har reist ned for å bistå som frivillige i Israels hær eller støtteapparat. Palestinerne er ikke verdt noe i enkelte kristnes øyne. For Israel-vennlige kristne har internasjonalt inngåtte avtaler (FN, UNESCO m. m.) og fredsforhandlinger ingen verdi sett opp mot deres forvridde tolkning av Bibelen. De ønsker å velsigne Israel helt blindt. Noen av støttespillerne lider nok enkelt og greit av Jerusalem-syndromet. Avisen Vårt Land skriver juni 2021 at siden år 2000 har 630 mennesker fra Skandinavia reist til Israel for å jobbe frivillig i det israelske forsvaret (Israel Defense Forces, IDF). Slike personer burde ha blitt straffeforfulgt, på samme måten som dem som har tjenestegjort for ISIL.

I forbindelse med Stortingsvalget 2021 i Norge blir til og med Israel blandet inn i den norske valgkampen. Spesielt viktig er denne saken for det politiske kvasi-partiet “Partiet De Kristne” (PDK):

Partiet De Kristne (PDK) og Israel. PDK er angivelig det naturlige valget for Israels venner.

 

Selv er jeg 100 % uenig med PDK, mens jeg støtter det de tre andre nevnte partiene står for. Ifølge PDK bør nok Israels venner stemme på dem og ikke på andre partier. Antar at de viderefører den ubalanserte støtten overfor Israel via det nye partiet / partinavnet Konservativt. HELDIGVIS har partiet så langt oppnådd nesten null oppslutning!

Norge, norske politikere, Stortinget og regjeringen – gjerne via FN – har heldigvis utvist mot til å fordømme deler av Israel sin politikk. Dette er særdeles bra. Israel trenger absolutt litt korreks innimellom.

Enkelte stiller spørsmål om FN (De forente nasjoner) med underorganisasjoner (f. eks. UNESCO) i bunn og grunn er en antisemittisk organisasjon, med utpreget antisemittisk tankegang og antisemittiske krefter som får råde. En dårlig spøk av en konspirasjonsteori synes nå jeg. Det er også ganske drøyt å hinte om at mange ser likhetstrekk mellom dagens situasjon for jødene og slik det var på 1930-tallet i Europa (forfølgelse, sterkt jødehat m. m.).

Om den norske eller andre lands ambassader i Israel skal flyttes fra Tel Aviv til Jerusalem eller ei engasjerer meg ikke i noen stor grad. Det blir neppe noen stor dag eller mer rolige forhold av slikt, heller tvert imot. Jerusalem er Israel sin selvproklamerte hovedstad, men få/ingen land anerkjenner dette. En del kristne derimot har sine fortolkninger av Bibelen hvor blant annet ambassadeplassering, eksakte landegrenser og hovedstad blir sentralt. Enkelt og greit: Bibelen eller Toraen er ikke en guddommelig autorisert grunnbok, som gir ufravikelige svar om landegrenser og eiendomsrett til landområdene i og rundt dagens Israel.

Politiske krefter og maktpersoner i Israel misbruker Bibelen, Guds løfter og Guds ord til å forsvare og å “rettferdiggjøre” sine tvilsomme valg (militære, behandlingen av palestinere osv.). Til tider kan det se ut for at Israel er et moralsk råttent land, som beleilig nok kan finne og bruke Bibelsk støtte og “sannheter” for å skjule sin umoral.

Verdenssamfunnet og kristne

FN støtter ikke USA og president Donald Trump sin beslutning desember 2017 om å anerkjenne Jerusalem som hovedstad i Israel, og å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Uansett flyttet USA sin ambassade til Jerusalem i mai 2018, mens f. eks. Norge heldigvis fortsatt har sin i Tel Aviv. USA blir ofte sett på som en god venn av Israel, mens f. eks. Iran er en av de store truslene mot staten. USA – uavhengig av politisk partitilhørighet – er svært lojale støttespillere av Israel.

Nasjonen USA og USAs tidligere president – Donald Trump – så ut til å være helt i “lomma” på (til) Israel, og USA støttet helhjertet opp rundt den førte israelske politikken. Trump sin “fredsplan” for Israel lansert januar 2020 framstod vel som direkte latterlig og urealistisk, hvor planen ensidig støttet det jødiske folket og “trampet ned” det palestinske folket. Århundrets avtale var det neppe, og planen inneholdt heller neppe noen realistisk tostatsløsning. Nå med Joe Biden i førersetet er USA sin tilnærming noe mer balansert, i og med at han ikke ignorerer palestinerne komplett som sin forgjenger.

I tillegg til ambassadeplassering er enkelte svært opptatt av at det tredje tempelet skal gjenreises på Tempelhøyden i Jerusalem. Det virker som om enkelte kristne tror at slike prosjekter kan framskynde Jesus sin gjenkomst. Eventuell bygging av tempelet vil nok gjøre muslimene ytterst harnisk, da dette området også regnes som hellig/viktig av dem (Al Aksa moskeen ligger der pr. dags dato).

Byen Jerusalem er og blir et stridstema. Denne byen er en hellig by – og et religiøst senter – i tre ulike religioner: Jødedommen, kristendommen og i islam (muslimer). Interessene rundt byen er ikke-sammenfallende og ikke-forenlige.

Mye av Israel-dyrkingen til enkelte kristne anser jeg som en dårlig sammenblanding (miks) av tvilsomme teologi og stor-politikk. I tillegg suppleres suppa med noe om Guds frelsesplan, Jesu gjenkomst og endetidsprofetier / endetidsspådommer. Den vanvittige avgudsdyrkelsen av Israel ser helst ut til å ha tiltatt i styrke i løpet av de senere år. Blant dagens Israels-venner er det nesten dødssynd å forakte og å se ned på jødene og Israel.

I enkelte miljøer – og da gjerne spesielt innenfor konservative kristne settinger – har virkelig dyrkingen av Israel (nesten) blitt som en avgud.

 

Det har mer eller mindre blitt et motefenomen blant kristne å være blodfan (dyrkere) av Israel. Historisk sett har det ikke alltid vært slik, og å være kristen og samtidig Israel-vennlig har det slettes ikke alltid vært noen automatikk i. Oppigjennom historien har kristne vært alt for uinteresserte i hele Israel-saken til å være motstandere mot jødene og Israel.

At Israel har sin berettigelse som eget land er helt greit, Israel har retten til sin eksistens. Israel er en jødisk nasjonalstat, som med loven i hånden favoriserer jøder på bekostning av andre folkegrupper. De fysiske landegrensene, hvor de helt konkret skal gå, kan i høyeste grad diskuteres og ikke nødvendigvis utledes i detalj fra Bibelen. Den moderne staten Israel ble opprettet i 1948, og jeg vil ikke denne til livs. Imidlertid kan de konkrete landegrensene og politiske valg som blir foretatt av landet drøftes og kritiseres.

Profetiene som kan leses ut av Bibelen relatert til Israel og jødene bør anses som litt billedlige eller metaforiske. Det handler ikke nødvendigvis om konkrete geografiske grenser og landinndelinger. Alt som står å lese i Bibelen blir utsatt for en menneskelig bearbeidingsprosess og tolkning når vi leser det med våre “briller” i dagens nåtid.

Fra et innlegg på Verdidebatt.no i forbindelse med at president Donald Trump har erklært at USA erkjenner Jerusalem som Israels hovedstad:

Israel er en rasistisk apartheidstat. Nå venter mer konflikt og kriger.

Er feiringen av “apartheidstaten” Israel 70 år begynnelsen på slutten?

 

En interessant dokumentar om forholdet mellom (enkelte) kristne i USA og Israel er denne NRK-dokumentaren fra mars 2024:

NRK: Praying for Armageddon: Trygdekontoret spesial. Skjermdump fra NRK TV.

 

Mektige kristne grupper i USA – ekstreme evangelikanere – kjemper for å få framskyndet bibelsk dommedag (Armageddon), via sin kamp for og støtte til Israel. Det finner sted en farlig sammenblanding av kristentro (religiøs fundamentalisme) og politikk. Absolutt verdt å se den dokumentaren der, da den har mange interessante og skremmende poeng.

Jeg anerkjenner SELVSAGT at Holocaust har funnet sted inkludert folkemordet på jødene (over 6 millioner drepte) under andre verdenskrig (nynazisme, nei takk!). Det Adolf Hitler og nazismen stod bak under andre verdenskrig er enkelt og greit helt forferdelig, med sitt forsøk på å komplett utrydde jødene / det jødiske folket (etniske rensing). Den nordiske motstandsbevegelsen (NMB) og deres nasjonalsosialisme med konspirasjonsteorier mot blant annet jøder er det gode grunner til å ta sterkt avstand fra. Likeså gjelder for dem som dyrker og tror på konspirasjonsteoriene om jødisk verdensherredømme (Sions vises protokoller m. m.).

En liten avsporing: Det sømmer seg IKKE for kristne å støtte nazisme og/eller nynazisme. Da er man langt over grensa på feil side!

Noen klarer å snu holocaust til noe som skjedde pga. jødenes ulydighet mot Bibelens Gud og Jesus. Enkelte presterer å si at når et folk velger bort Gud, så kommer det en forbannelse eller straff som resultat (Guds straffedom). Å si at jødene “fortjente” utryddelsen som fant sted under 2. verdenskrig er enkelt og greit et helt forferdelig og forkastelig tankesett!

Holocaust: Jødenes egen feil, ifølge Jan Hanvold! Videoklipp via @Hanvoldkanalen, publisert 19. april 2021. Jødefolket har visstnok sviktet og vært ulydige mot Jesus og Gud.

Jødene som folkegruppe har også opplevd annen forfølgelse, mye hat, ondsinnet kritikk, ondskap og andre kritikkverdige forhold som kan inngå i begrepet antisemittisme. Alt slikt hat og negative handlinger og holdninger mot jøder er ikke-akseptabelt. På den annen side er jeg skeptisk til ortodokse jøder som opptrer fundamentalistisk og militant.

I tillegg til antisemittisme benyttes gjerne beskyldninger om at enkelte farer med Israel-hat. I en del tilfeller er nok kritikken berettiget, men slettes ikke alltid. F. eks. hvis noen ønsker boikott og tilsvarende blir man med en gang stemplet som Israel-hater. Blant annet beskylder enkelte AUF-ungdommer for å fare med hat mot landet. Uansett: Berettiget kritikk mot Israel må være fullt lovlig, uten at antisemittisme-kortet automatisk trekkes.

Personer som måtte finne på å anklage Israel for unødvendig voldsbruk / maktmisbruk mot palestinere og andre ikke-jøder blir fort anklaget for og stemplet som antisemittiske. Videre er det ganske vanlig at man blir beskyldt for å videreformidle hatet og løgnene mot jødene. Liten reell ytringsfrihet og å se saken fra ulike sider når det gjelder dette temaet, ja.

I tillegg til antisemittisme bør vel også antijudaisme nevnes. Antijudaisme er ifølge Wikipedia: “Antijudaisme er en religiøst motivert, fiendtlig holdning til jødedom.” og “Antijudaisme kan forstås som en variant av antisemittisme.”. Man bør vel ta avstand fra dette også, om man er kristen eller ei.

Det finnes selvsagt ekstreme eller fundamentalistiske muslimer, gjerne med arabisk/palestinsk avstamming, som ønsker Israel og jødene bort. Det finnes dem som vil ha Israel utslettet fra kartet (f. eks. Iran). Imidlertid er det litt for enkelt å generalisere og si at alle muslimer og/eller arabere er slik. Det finnes også mange blant disse som mest av alt ønsker fred og levelige forhold for alle i Israel og landene rundt.

Israel, Jerusalem og ortodokse jøder

Israel, Jerusalem og ortodokse jøder

 

Israel sin håndtering av situasjonen

Israel sin behandling av ikke-jøder er så som så. Noen hevder at tilstandene på dette området minner om apartheid-systemet som tidligere fantes i Sør-Afrika. Jøder har en del særrettigheter som andre folkegrupper ikke oppnår i Israel. Enkelte steder, f. eks. i Hebron på Vestbredden, har en del av hverdagen dessverre blitt trakassering, vold og trusler som rettes mot deler av den palestinske sivilbefolkningen. Det kan vel også hevdes at Israel til tider ikke oppfører seg nye særlig bedre enn Russland, og til tider oppfører Israel seg som de reneste terrorister.

Terrorisme mot Israel straffes hardt. Gjengjeldelsesaksjoner og hevn gjennomføres til tider. Enda verre er kollektiv avstraffelse, som gjerne rammer helt uskyldige mennesker. Familien til terrorister kan bli stilt til ansvar og straffet for terrorangrep gjennomført av “svarte får” i familien. Ikke all oppførsel og tiltak fra offisielt hold i Israel er en opplyst rettsstat verdig.

En rapport (Pew Research Center) hevder at Israel har nesten like lite religionsfrihet som Iran, og at det er mer religionsfrihet i Syria enn i Israel. Selv om enkelte kritiserer rapporten og metodene som har blitt brukt er det likevel et tankekors at religionsfriheten ikke er så særlig stor i Israel.

Tros- og religionsfriheten er enda mer truet i landet pr. våren 2023, i og med at ett av regjeringspartiene vil forby (kristen) misjonering og evangelisering. Det ønskes innført lovforbud mot å “overtale” noen til å skifte religiøs tro. Deling av f. eks. det kristne budskapet via litteratur, nettvideoer, nettartikler, sosiale medier eller via samtale kan medføre fengselsstraff. Sannsynligvis går ikke lovforslaget igjennom i denne omgang, men det kommer nok opp igjen på nytt på et senere tidspunkt. På sikt kan det godt tenkes at det går igjennom i Knesset.

 


 

Det hevdes at folket og landet hele tiden blir utfordret av det onde. Det er sant at jødene og Israel har vært gjennom mye ondt og fælt, og da spesielt jødeutryddelsen under 2. verdenskrig. Likevel synes jeg det er litt vel flinke til å bruke offerrollen når det passer seg, og de blir lett krenket og spiller på sympatien til landets venner. Det spilles mye på gammel historie, og de vet hvordan de skal gå fram for å få verden sin støtte for politikken som føres i Israel.

Jøder som ofre og offerrollen, ja. Synes nå Israel og jødene til tider foretar misbruk av offerrollen og landets / folkets Bibelske rolle. Mye elendighet finner sted hvor de ansvarlige skjuler seg bak og benytter seg av offerrollen og landets / folkets spesielle plass i den Bibelske historien. Alt er ikke tillatt og akseptabelt bare gjennom å framsette slik argumentasjon. Det blir til tider litt mye av slikt.

Det er sant at jødene på mange måter har vært et hardt prøvd folk oppigjennom historien. På mange måter fungerer Israel som en trygg havn og et tilfluktssted for verdens jøder – og i teorien et demokratisk styrt land / stat. Israel er et nasjonalhjem for jødene, de har fått sitt eget land eller stat som de selvsagt må få lov til å verne om og få lov til å beholde (men beskyttelsesmetodene, behandlingen av ikke-jøder og eksakte landegrenser kan diskuteres!).

Jødene har opplevd mye vondt inkludert forfølgelse og forsøk på utryddelse, men likevel er de ikke så mye bedre selv med sin behandling av palestinere. De har i liten grad tatt lærdom av sin egen historie preget av forfølgelse og overgrep. De opptrer like dårlig over palestinere som verden har opptrådt overfor jødene oppigjennom historien.

Litt om konflikten

En sentral del av konflikten er hvem som har retten til å bo i og eie området/landet. Er det jødene som har retten på sin side, i og med at de bodde der for ca. 2000 år siden fram til de ble drevet på flukt fra området rundt år 70 etter Kristus? Eller er det palestinerne (palestina-arabere) som har levd i området fram til Israel ble opprettet i 1948?

Det framstår også som en etnisk konflikt mellom folkegruppene jøder og arabere (palestinere), og også som en religiøs konflikt mellom de som tilhører jødedommen (eller kristendommen) og dem som tilhører den islamske troen. Noen mener at landet driver med systematisk etnisk rensing hvor det kun er plass i landet for ekte jøder.

Blant annet pga. Europas dårlige samvittighet etter andre verdenskrig og holocaust ble Israel opprettet som eget land/stat av FN-flertallet i 1948. Krig allerede i 1948 førte til at mer enn 700.000 palestinske arabere ble flyktninger i nabostatene, hvor de den dag i dag fortsatt bor i flyktningeleirer og er statsløse. Totalt er det pr. dags dato ca. 10-11 millioner palestinere, hvor ca. halvparten er flyktninger (etterkommerne fra krigen i 1948 m. m.).

FN tildelte i utgangspunktet jødene er mye mindre landområde enn dagens Israel. Etter en kort krig i 1967 – seksdagerskrigen – la Israel under seg et mye større område enn det FN-tildelte. Noen konfliktområder i Israel, hvor Israel enten har vært eller er okkupantmakt: Vestbredden (Judea og Samaria), Gazastripen, Øst-Jerusalem og Golanhøydene.

Utenom palestinerne er det også andre arabiske naboer som kan være truende til å angripe landet, eller som historisk sett har gjort det. I krigen tilbake i 1948 ble landet angrepet av nabostatene Egypt, Syria, Libanon, Irak, Saudi-Arabia og Jordan. Iran kan også være en trussel pr. dags dato.

Det meldes høsten 2020 at både Emiratene, Bahrain og Sudan normaliserer sitt forhold til Israel. I etterkant har også Marokko meldt seg på i normaliseringsbølgen. Normalisering av forholdene mellom diverse arabiske land og Israel er i utgangspunktet en fin ting, hvor det blir slutt på å true hverandre med utslettelse. Palestinerne derimot føler seg nok enda mer “skviset” og alene.

Sentrale kilder: “FN-Sambandet (Norge): Palestina” og “Radar digital (Cappelen Damm): Jøder og palestinere i konflikt“.

 

Kristne, jøder og palestinere

En del Israels-venner beskylder andre kristne for å støtte erstatningsteologi. Erstatningsteologi går ut på at den kristne kirke/menighet har tatt over rollen som Guds utvalgte folk, i stedet for at det er Israel som har denne spesielle posisjonen alene. Det hevdes at særstillingen som jødene, Israel og israelittene har hatt er truet, noe som bryter med deres Bibelsyn. Denne argumentasjonen “kjøper” jeg ikke og forstår meg ikke på.

Selv proklamerer jeg et varmt, stort og rungende ja takk til erstatningsteologien, som jeg også finner meget bibelsk. Alle kristne og den kristne kirken har inntatt Israels plass og overtatt Israels løfter i den nye pakten. Antisemittisme, nynazisme, mobbing av jødene basert på etnisitet og annen stygg oppførsel mot det jødiske folket skal kristne ta avstand fra, men i mine øyne har ikke Israel og det jødiske folket noen særstilling i troen som krever at vi dyrker dem som avguder.

En annen form for erstatningsteologi kan være dette enkelte venner av Israel driver med. Å støtte staten Israel ser ut til å ha blitt like viktig eller viktigere enn Gud selv og troen på Bibelens hovedbudskap.

Kongedømmene Judea og Israel m. m. rundt 800 f.Kr. Kilde: Wikipedia.

Deler av kristen-Norge preges av en ikke-forståelig karismatisk tankegang rundt Israel. Hvis man velsigner landet skal man visstnok bli velsignet tilbake: Gud velsigner den og dem som velsigner Israel, hevdes det. Og motsatt kan land som Norge pådra seg ulykke og vrede pga. manglende sympati og støtte med Israel. Hvor de får Bibelsk dekning for en slik tankegang har jeg ikke helt klart å bli klok på.

Enkelte har et syn på Israel hvor de anser landet som Guds øyensten, og alle de som kritiserer, rører ved eller går imot landet kommer i kamp / konflikt med selveste “Gud”. Enkelte kristne tar Bibelverset i 1. Mosebok 12, 3 rettet mot Abram (Abraham) litt vel bokstavelig:

  • “Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.”

Dette verset gjøres i praksis om til å lyde slik blant enkelte: “Den som velsigner Israel skal selv bli velsignet.”

Dette er en kortslutning slik jeg ser det. Guds folk skal vi støtte opp om, men jeg ser ikke noe poeng i å behandle den sekulære og verdslige staten Israel som noe mer hellig enn andre land. Israel er slik jeg ser det en sekulær stat, ispedd litt religion i form av jødedommen. Utsagn slik som at “kristne må elske det jødiske folket” blir for meg noe rart.

Kristne kan ikke støtte opp om jødedommen, slik jeg ser det. Selvsagt har kristendommen og jødedommen felles røtter, men der stopper det. Jødene og jødedommen har jo en religion i bunn som på mange måter ønsker å motarbeide kristendommens Jesus-budskap. Kristne og jøder som tror på jødedommen har i praksis lite til felles.

De som tror på jødedommen forkaster den nye pakt (det nye testamentet i Bibelen), Jesus som verdens frelser og den hellige ånd. Innenfor jødedommen venter de ennå på at en Messias sendt av Gud skal stå fram, og gjerne vel så viktig er troen på at alle jøder igjen skal kunne forenes / samles og oppleve at tempelet i Jerusalem er gjenoppbygget. Sånt sett representerer jødedommen en helt annen religion og tro enn kristendommen. En del av de troende innenfor jødedommen har også lite til overs overfor kristne.

Jeg leser ikke dette som en blanko-fullmakt til at Israel kan gjøre hva som helst uten kritikk, eller til at vi må støtte alt landet og jødene måtte finne på. Guds utvalgte folk eller Guds øyesten gjør også feil. Hele Israel-saken og enkelte kristnes ekstreme holdninger i denne bygger i stor grad på noen rare fortolkninger fra Det gamle testamentet (GT) og den gamle pakt. På dette området mener jeg at en gammel bok som Bibelen ikke kan få lov til å styre landegrensene og andre samfunnsvalg i detalj. Innenfor dette temaet er jeg slettes ikke bokstavtro / bibeltro. Gud klarer helt sikkert å styre og å påvirke hva som skjer uten behov for velmenende menneskelig hjelp og forskrudde fortolkninger av den hellige skrift.

Palestinske organisasjoner står bak den globale kampanjen BDS (boikott, deinvestering, sanksjon, på engelsk Boycott, Divestment and Sanctions). Det er ønsker om å legge et økonomisk og politisk press på Israel. Enkelte vil nok kalle BDS-bevegelsens argumentasjon og metoder for ekstremt antisemittiske. BDS er representert i Norge via BDS Norway. Man har også organisasjoner slik som Palestinakomiteen i Norge. Selv om jeg stiller meg noe skeptisk til Israel her i denne artikkelen er det likevel ikke særlig aktuelt å støtte aktivt opp rundt disse palestinske tiltakene.

Fundamentalistiske jøder – ultraortodokse jøder

En ekstremitet i hverdagen til Israel er de ultraortodokse jødene (haredisk jødedom, haredim). Disse følger gamle jødiske lover og regler (masse påbud og forbud utledet av de fem Mosebøkene) til punkt og prikke, og de praktiserer jødedommen og de religiøse tradisjonene meget strengt. Det er strenge føringer for livsførsel/livsstil og kleskode (sømmelig bekledning), og en del av dem nekter å jobbe i verdslige jobber samt å gjøre militærtjeneste. Sabbaten holdes selvsagt hellig av disse jødene.

De ultraortodokse jødene har egne religiøse skoler, og de har liten «dyp» kontakt med storsamfunnet rundt seg. Å studere de hellige skriftene er sentralt for dem. Dessuten er de imot kjønnsmessig likestilling og står for en streng kjønnssegregering. De har også klart å oppnå en del politisk makt i Israel. Også blant vanlige jøder er det en god del som ikke setter noe særlig stor pris på dem, og de ser gjerne på dem som snyltere og blodigler/parasitter som snylter på samfunnet og prøver å påtvinge andre deres strenge livsførsel.

Nei, det er ikke godt å forstå seg på de ultraortodokse jødene. Slike ekstreme eller fundamentalistiske tendenser er ikke et gode i samfunnet.


Vårt Land hadde 6. april 2019 en reportasje (tittel: Gledesrus) om de ultraortodokse jødene og jødemiljøet i Jerusalem. Blant annet blir den jødiske festen Purim omtalt, hvor de ultraortodokse jødene – spesielt de unge – drikker alkohol til de IKKE vet forskjell på det gode og det onde (de drikker seg fulle). PS! Men only! Ellers kommer det fram at kjennetegn for en god del av disse jødene er: De jobber ikke, de får sju barn og de er unntatt militærtjeneste. De lever på støtte fra staten. På godt norsk ville vil vel ha kalt slike folk for noen late slaurer (eller NAVere?).


“Opplegget” med de ultraortodokse jødene er en lite bærekraftig utvikling. De får mange barn, en del av dem er relativt fattige, de har ofte lav utdannelse og lav yrkesdeltakelse. Om noen år kan de være i flertall i Israel hvis utviklingen fortsetter, noe som vil gi landet en del utfordringer.

 

De mest ekstreme ultraortodokse jødene kan heller ikke oppføre seg eller innordne seg myndighetenes krav og regler:

Selvsagt er tematikken rundt Israel, jødene, palestinerne og Midtøsten-konflikten generelt komplekse problemstillinger. Medias dekning av konflikten er vel heller ikke alltid balansert og nøytral. Å sitte her i Norge og ha hele oversikten og fasiten på problematikken er ikke mulig. Likevel er jeg skeptisk til enkelte kristnes skråsikkerhet i disse spørsmålene. Å kalle nyhetene om Israel og konflikten med palestinere i verdslige medier for ren løgnjournalistikk blir å gå alt for langt mener nå jeg.

Å delte i diskusjoner om Israel i fora slik som Verdidebatt.no eller DagensDebatt.no – eller for å ikke glemme Norge IDAG – er helt nytteløst. I slike sammenhenger framstilles palestinerne som verdiløse monstre (dyr), mens alt det Israel og jødene gjør er bare bra. Det blir svært ensporet propaganda til fordel for Israel fra slike kilder.

Noen påstår at det er massiv hets mot Israel i mediene. Hva de baserer sine vrøvlete påstander på vites ikke. Enkelte tåler ikke å høre den balanserte sannheten om Israel, en sannhet som slettes ikke bare er pen.

Etter mitt syn har norske medier en ok, tålig objektiv og balansert dekning, så langt det er mulig, av konflikten og situasjonen i Israel, Palestina og Midtøsten-konflikten generelt. Jeg er uenig i kritikken rundt dette som blant annet rettes mot NRK. Palestinernes håpløse situasjon fortjener å bli belyst i tillegg til den romantiseringen kristne Israelsvenner står for.

Israel-debatter engasjerer en god del kristne. Det hevdes at stormløpet mot Israel er i gang, og at venstrevridde medier serverer et fordreid bilde i disfavør for Israel og jødene og i favør av palestinerne. Snakk om kristne konspirasjonsteorier, ekkokammer, alternativ virkelighetsbeskrivelse og falske nyheter.

Landet må ha lov til å ha et forsvar som ved behov forsvarer dem mot nabostater som går til krig og mot terrorister. Imidlertid kan det virke som om de til tider er litt vel ivrige i sin tjeneste med unødvendig og overdreven maktmisbruk mot spesielt palestinere. Det hevdes i hvert fall av enkelte at Israels forsvar – Israel Defense Forces (IDF) – sannsynligvis har gjort seg skyldige i diverse (påståtte) krigsforbrytelser. Militært forsvar er ok, men hevn og mye kraftigere gjengjeldelsesangrep er ikke akseptabelt. Israel har både et sterkt forsvar, mange grensevakter, mye annet sikkerhetspersonell (vakter, vektere m. m.) og en stor politistyrke.

 

Muren på Vestbredden

Muren eller barrieren på Vestbredden, Israel. Pictures taken by Justin McIntosh, [CC BY 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by/2.0)], from Wikimedia Commons.

Når det kjempes er det et svært ujamt styrkeforhold. Palestinerne kaster på stein, hjemmelagede cocktailbomber, bruker kniver og gamle våpen. Israelerne på sin side svarer tilbake gjennom bruk av moderne, skarpe og virkningsfulle våpen, som dreper effektivt. Det sendes også raketter fra palestinsk til israelsk side, men det effektive rakettvernet til Israel stopper de fleste av disse.

I konflikten drepes det langt flere palestinere enn israelere. Ifølge artikkel hos Vårt Land august 2018 (tittel: 38 drepte palestinere for hver drepte israeler) var forholdstallene for de ti siste årene ca. 38:1, dvs. ca. 38 drepte palestinere pr. drept israeler. Israel mener nok at de blir nødt til å vise muskler og gå til kraftige motangrep for at det skal ha noen effekt overfor palestinerne, men likevel blir det et ganske så skjevt styrkeforhold.

Viktig: Jødene som bor rundt i verden kan ikke dømmes for landet Israel sin valgte politikk.

Jødedommen en krevende religion å etterleve slik jeg ser det. Det er hele 613 bud / forpliktelser (mitzva / mitzvot) å følge, og da spesielt strengt er dette innenfor ortodoks jødedom. Alle budene og reglene kommer fra Mosebøkene i Torah (den jødiske Bibelen, jf. vårt gamletestamente). Man har de jødiske spisereglene relatert til kosher og kosher-mat og omskjæring av guttebarn. En noe spesiell religion – Jødedommen – hvis jeg får si min mening sett med norske øyne.

Oppslått jødisk “Bibel”, dvs. Tanakh (Tora). Hebraisk språk / skrift, antar jeg.

 

Muslimer valfarter til Mekka i Saudi-Arabia. For mange kristne har det blitt viktig å valfarte til Israel. Enkelte hevder at en ekstra mektig ånd/åndskraft ligger over folket og landet. Israel er historisk sett et interessant sted, men jeg sliter å se det helt religiøse i å besøke landet. Som vi har lært på søndagsskolen og andre steder: “Graven er tom. Jesus lever nå.” Man finner ikke Jesus mer i Israel enn vi f. eks. kan finne ham her i Norge. Selv har jeg aldri vært i Israel, og jeg har vel heller ingen stor drøm om å reise dit. Det er nok et historisk interessant, moderne land og OK turistmål, men jeg for min del tror ikke et slikt besøk hadde brakt meg nevneverdig nærmere Bibelens Gud.

Det finnes jøder og jødiske personer som ikke støtter alt det staten Israel gjør. Slettes ikke alle ønsker en etnisk rensing (kun jøder i Israel, ikke palestinere og/eller arabere), og enkelte jøder ser absolutt på palestinerne som likeverdige mennesker.

Sionisme, antisemittisme, kirka m. m.

Noen definisjoner:

  • Antisemittisme: Fiendtlige holdninger, hat, fordommer, diskrimering og handlinger rettet mot jøder fordi de er jøder (etnisk og religiøs folkegruppe). Kilder: Wikipedia, SNL m. m.
  • Sionisme: Sekulært utgangspunkt. Landet Israel som et nasjonalhjem for det jødiske folket, en form for jødisk nasjonalisme. Ifølge SNL: “betegnelse på det jødiske folks ønske og håp om å vende tilbake til Jerusalem og landet Israel.” Se også Wikipedia.
  • Kristen sionisme/nysionisme: Sionisme + en høyreorientert religiøs ideologi i tillegg, som framstår ekstremt fiendtlig overfor palestinere.

Antisemittisme og antisionisme er ikke nødvendigvis det samme, og man er absolutt ikke nødvendigvis antisemitt (antisemittisme) selv om man har litt tendenser til å være antisionist (antisionisme). Det må være lov til å kritisere jødisk politikk og Israel sine valg uten at alt stoppes pga. beskyldninger om antisemittisme. Til tider kan det være gode grunner til å støtte opp om antisionist-bevegelsen, som en motpol til den den rasistiske ideologien som staten Israel er bygget på.

Enkelte beskylder Norge og nordmenn for å være ekstra fiendtlige til Israel. Spesielt den norske politiske venstresiden beskyldes for å stå for antisionisme og antisemittisme. Tja, hva skal man vel si? Muligens litt sannhet i det, men jeg ser heller ikke noen grunn til at vi skal dyrke og godta alt som skjer i Israel.

Moderat sionisme er helt ok sett med mine øyne. Ekstrem kristen eller Bibelsk sionisme, nei takk! Ekstrem kristen sionisme eller nysionisme tar jeg sterkt avstand fra. Det er slettes ikke slik jeg ser det et krav å være ekstremt pro-israelsk/pro-Israel for å kunne kalle seg en kristen.

Hvem var/er palestinerne?

Satirenettsiden “Smyrna menighet” skriver:

  • “Det har aldri fantes et folk som heter “palestinere”. Israel har derfor full rett til å gjøre hva de vil med disse “palestinerne”. Dette inkluderer utvisning av alle dem fra Guds eget land Israel med Judea, Samaria og Gaza. Noe vi gjentatte ganger har oppfordret dem til.”
  • “Da jødene begynte å vende tilbake til det som i dag er Judea, Samaria og Israel ved slutten av 1800-tallet, var det ingen palestinere som bodde der. Det var kun noen halv-aper og noen kamelkaravaner som krysset dette landet til og fra Egypt, Saudi-Arabia og Tyrkia. Utover det var landet helt tomt.”
  • “Da jødene bygget opp landet fra null og fikk til landbruk der, ble disse halv-apene til arabere og deretter til palestinere.”

Videre framgår det av teksten: Palestinerne var/er (som) dyr, primitive lokale halv-aper.

Dette er og blir satire (ikke sannheten). Jeg velger likevel å gjengi det da det fint kunne ha vært reelle uttalelser fra de verste kristensionistene, som ikke ser noen verdi i folkeslaget/folkegruppen palestinere (arabere).

 

Tilfellene av antisemittisme (både holdninger og hendelser) er visstnok på et historisk høyt nivå i 2021 og videre over i 2022. Akkurat dette forundrer meg ikke, etter den oppførselen og framferden myndighetene og militæret i Israel har utvist i de senere år.

Jeg er slettes ikke enig i alt kirka står for, men jeg finner Mellomkirkelig råd for Den norske kirke sine uttalelser om Midtøsten som ryddig og balansert:

Enkelte kritiserer kirken for å ha et for “lunkent” syn på Israel. Dette er jeg selvsagt sterkt uenig i, da jeg tvert imot oppfatter kirken til å ha et svært så balansert og gjennomtenkt syn langs den gylne middelvei.

En biskop i Den norske kirke som har et balansert syn på Israel-saken er Halvor Nordhaug. I forbindelse med en podkast (selv har jeg ikke hørt denne) ble det skrevet noen ord om det i Dagen:

Der nevnes skepsisen til biskopen mot “den enøyde biblisismen”:

  • “– Den gir seg utslag i at man liksom har valgt seg ut noen saker som blir veldig viktige, for eksempel Israel. Og jeg mener man har en blind tilslutning til Israel i ett og alt, og man ser det bare i et profetisk og bibelsk perspektiv uten å i det hele tatt ta inn politiske realiteter, sier Nordhaug.”

Han er også innom “radikaliseringen på høyresiden” i norsk kristenliv med blant annet (ensidig) støtte til Donald Trump, noe som faller utenfor denne artikkelens tema.

Predikant i action.

 

Samme biskop (Halvor Nordhaug) har tidligere gått til krig mot bedehus som bruker det Israelske flagget som utsmykning:

Kirken med sine biskoper svikter visstnok angivelig jødene og Israel, og dolker dem i ryggen hevdes det. Eller som enkelte har uttrykt: Nymarxistene blant biskopene svikter jødene og Israel. Biskopene anklages for slikt pga. kirka også bryr seg om palestinerne, et folkeslag som er tilnærmet helt verdiløst i enkelte kristnes øyne. Bispemøtet har “kun” uttrykt dyp bekymring for israelske myndigheters plan om å annektere deler av den okkuperte Vestbredden.

Juni 2021 meldes det (bak betalingsmur) fra kirkelig side:

Opprettelsen av denne komiteen forstår jeg ærlig og oppriktig ikke poenget med. Jeg synes at kirka hele tiden har hatt et balansert syn på Israel, jødene og jødedommen. At de til tider er noe små-kritiske og ikke sluker alt som kommer fra det hellige land er både sunt og bra.

Enkelte hevder at vi kristne bør stå i takknemlighetsgjeld til Israel og jødene, da Jesus og de andre Bibelske handlingene i hovedsak utspant seg i det som er dagens Israel. Guds ord i form av de hellige skriftene i Bibelen (det gamle og det nye testamentet, GT og NT) kommer fra området, og all kristen aktivitet har i prinsippet jødiske røtter. Selv tenker jeg at det mer er tilfeldigheter som gjør at Bibelens handlinger fant sted akkurat der de gjorde i og rundt Israel. I Bibelsk tid var dette området tilnærmet verdens midtpunkt og i nærheten av sivilisasjonens vugge.

En ekte Israel-venn?

  • Enkelte (kristenfundamentalister) ser det som naturlig at en kristen er en ekte venn av Israel, hvor man visstnok elsker (dyrker) Israel og det jødiske folket (jødene).
  • Grunnen til kjærligheten overfor Israel er vel at Jesus som er Messias kommer derifra, og at det står noe i Bibelen om at jødene er Guds utvalgte folk.
  • Den som velsigner Israel skal Gud velsigne hevdes det.
  • Enkelte mener at de er / blir (ekstra) velsignet i sine liv pga. de velsigner Israel.
  • Det snakkes om økende jødehat i Norge og Europa. (Og dette er nok korrekt, selv om jeg neppe er helt enig i neste punkt:)
  • Hat forblinder sies det. Det hevdes at sekulære fundamentalister og muslimer forenes i hatet mot Israel (lille satan), de kristne, jøder og mot USA (store satan).

Dette er i hovedsak basert på noen uttalelser fra Jan Hanvold, TV Visjon Norge-gründeren, rundt temaet Israel. TV Visjon Norge og Jan Hanvold & Co. ønsker visstnok å framstå som “sanne” venner av Israel. For mange karismatisk kristne – og for en god del konservative kristne – framstår visstnok Israel og jødene som en viktig sak.

Nei, denne blinde og forblindede kjærligheten med fundamentalistiske innslag forstår jeg meg enkelt og greit ikke på. Selv står jeg over slik ensidig dyrking av landet og folket i Israel. For meg er Israel et land som et hvilket som helst annet land, hvor staten Israel innimellom gjør dumme ting som fortjener kritikk. Jødefolket har ingen forrang eller spesiell særstilling i forhold til andre nasjoner i mitt tankesett, og man bør også huske på at det var akkurat dette folket som avviste og avviser Jesus som frelseren Messias (+ korsfestet og drept ham på korset). Jeg er nok ikke en ekte Israel-venn enkelt og greit.

 

Politikk

Ikke alle jøder som har levd oppigjennom historien går fri fra kritikk. Karl Marx nevnes av enkelte som en jødisk forræder.

Nei, jeg er ingen ekspert på Israel, Midtøsten, jøder, arabere, palestinere, landegrenser, Jerusalem, religionshistorie eller Bibelen. Imidlertid er det mange andre som uttrykker seg med stor overbevisning og skråsikkerhet i dette kompliserte sakskomplekset, og som bare baserer sine meninger og vurderinger på føleri (følelser) og tynne Bibel-fortolkninger. Mine tanker og meninger bør ha like stor legitimitet som utsagnene til slike selverklærte “eksperter”.

Jeg kan forstå dem som kritiserer landet kraftig. Det kommer ofte dårlige nyheter fra landet, av typen overgrep, maktmisbruk og drap mot det palestinske folket. I forbindelse med korona-pandemien har de tenkt på seg og sine gjennom massiv massevaksinasjon, men dette kommer ikke det palestinske folket til gode.

Og: Israel var vinnere av musikk-konkurransen Melodi Grand Prix 2018 / Eurovision Song Contest 2018. En utrolig stygg sang fra dem vant, hvor sangen var bestående av rare lyder etter mitt syn. Imidlertid ble det alt for dumt å foreslå boikott av Melodi Grand Prix i som ble arrangert i Israel (Tel Aviv) våren 2019. Arrangementet i Israel gikk vel greit nok, selv om det var enkelte som brukte scenen til å demonstrere sin kritikk og syn mot Israel sin dårlige behandling av palestinere.

En interessant dokumentar om Israel, arabere, jøder og Palestina er BBC sin dokumentar ved Louis Theroux, på norsk gitt tittelen “Ultrasionister”. Dokumentaren er riktignok fra 2011, men den er fortsatt like aktuell. NRK sin omtale av episoden: “Den dristige journalisten besøker en liten gruppe med ultranasjonalistiske bosettere i de okkuperte områdene av Palestina. De ser det som sin religiøse og politiske plikt å bygge i de mest sensitive områdene på Vestbredden, særlig de stedene som har en tilknytning til Bibelen.” Enkelte jøder har en ganske så militant og ultranasjonalistisk tilnærming til saken.

Enkelte – også her i Norge – hevder i fullt alvor at medier, politikere og enkeltpersoner driver med demonisering av Israel.

Humor og satire om Israel og jødene strengt forbudt!

Å presentere komikk, satire og spissformuleringer om Israel og jødene aksepteres ikke. Med en gang dras kortet antisemittisme, eller man blir gjerne beskyldt for å drive med stigmatisering og demonisering av det jødiske folket og landet. Dette har vi fått sett til sitt fulle i forbindelse med stormen i et vannglass etter at NRK-programleder Shaun Henrik Matheson “tråkket i salaten”.

Saken:

Selv har jeg ikke hørt innslaget, men jeg har jo lest sitatene over hva som ble sagt. Selv om jeg opplevde uttalelsene som noe drøye, mener jeg likevel at de er innenfor det akseptable. Imidlertid har enkelte blitt veldig opprørte over det som ble sagt i innslaget, og de har blitt dypt fornærmet på vegne av Israel og det jødiske folket.

Det mest ulogiske er at Sylvi Listhaug har kastet seg inn i debatten. Hun som selv titt og ofte har slengt med leppa med betydelig grovere uttalelser enn dette er ikke den rette til å dømme! To lenker som omhandler hennes uttalelser:

 

Det kan vel diskuteres om Israels statsminister Benjamin Netanyahu (Bibi) – eks-statsminister og/eller nåværende statsminister – bare gjør landet godt, nå når han går i gang med sin femte statsministerperiode (2019-2021). Sett fra utsiden kan det virke som om han mer bidrar til å bygge fronter og gjerder enn til å bygge broer mellom jøder og arabere. Med ham på vakt blir det neppe noen tostatsløsning eller fredsprosess mellom israelere og palestinere. Han spiller på frykt og han bidrar til å svekke demokratiet.

Etter mye fram og tilbake med flere nye valgrunder meldes det april 2020 at det blir en samlingsregjering, hvor Benjamin Netanyahu (partiet Likud) og Benny Gantz (partiet Blått og hvitt) skal bytte på å være statsminister. Enigheten vedvarte ikke: Datoen 23. mars 2021 ble det nok en gang nyvalg etter budsjettstrid, hvor valget ble det fjerde på to år. I slutten av mai 2021 kan det virke om om den korrupte og lite diplomatiske Netanyahu er på vei ut, men man bør vel være litt avventende med å glede seg da mannen så langt har vist seg å være en katteliknende person med flere (politiske) liv.

Fra og med 13. juni 2021 er navnet på statsministeren i Israel Naftali Bennett (fra det ultra-nasjonalistiske høyrepartiet Yamina). Åtte partier står bak dagens regjeringskoalisjon, og ifølge inngått avtale skal Yair Lapid fra sentrumspartiet Yesh Atid overta statsministerposten i 2023 (delt statsministerpost).

Fred blir det neppe! Benjamin Netanyahu sa i valgkampen (nyvalg) høsten 2019 at han lover å annektere Jordandalen + samtlige bosetninger om han vinner gjenvalget som statsminister. Han sier også at Hamas-angrep fra Gaza gjør at en ny krig mot gruppa er uunngåelig. En ny krig mot Hezbollah-militsen og Libanon kan også fort inntreffe, hvor nevnte milits antas å være Iran-støttet, noe Israel slettes ikke setter pris på. Det er mange tikkende bomber og ulmende lunter i Israel og Midtøsten generelt, og det er lite som tyder på en varig fred uten spente situasjoner. Jeg har vel heller ikke troen på at de nye politiske konstellasjonene heller vil bidra til varig fred.

Politisk sett er det urolig og ustabilt i Israel. Høsten 2022 meldes det:

Tydeligvis vil de gi en kjeltring en ny sjanse som statsminister der nede:

Mer informasjon:

Desember 2022 meldes det at ringreven Benjamin Netanyahu igjen danner regjering og blir Israel sin “nye” statsminister, etter at tidligere regjeringer har raknet. Den mannen der har (nesten) ni liv som katten. Utrolig at en slik kjeltring og en slik mann som helt driter i menneskerettighetene for arabere og palestinere igjen skal få innta et slikt viktig verv. For jødiske (ulovlige) bosettere på Vestbredden og andre ulovlige israelske bosetninger er det godt nytt at Netanyahu er tilbake bak roret, mens det for palestinerne og andre ikke-jødiske innbyggere er dårlig nytt.

I den nye regjeringen dannet desember 2022 har høyre-ekstreme partier (ytre høyre-partier) blitt tatt inn i varmen som regjeringspartnere og i Knesset (nasjonalforsamlingen i Israel). Disse har selvsagt sin agenda, hvor de ønsker å forandre Israel. Israel kan fort bevege seg mot å bli en autoritær nasjonalreligiøs stat.

Sukk! August 2022 var det på-an igjen. Israel kjørte på med en militær storoffensiv i form av luftangrep mot Gazastripen, angivelig med mål om å ramme medlemmer av gruppa Islamsk Jihad (Islamsk hellig krig). I seg selv er nevnte gruppe et legitimt mål å gå til angrep mot, men imidlertid ble også uskyldige sivile – inkludert barn – skadet og drept i angrepene. Sinnet mot Israel øker nok også med god grunn etter de israelske angrepene mot Gaza med store sivile tap. Angrepene er “velsignet” av statsminister i Israel Yair Lapid og forsvarsminister Benny Gantz.

Det er relativt “dagligdags” via nyhetene å høre om omfattende bombing av mål på Gazastripen. Dette kommer ofte opp som hevnaksjoner fra Israel sin side, etter at palestinerne i ren desperasjon først har gjennomført angrep mot Israel. Okkupasjonsmakten Israel forsetter på sedvanlig vis å spre død og fordervelse over palestinerne.

I tidene rundt påske 2023 (april) er det igjen større uroligheter i Israel. Hamas startet med å avfyre 30 raketter mot Israel. Dette medfører hevn fra Israel sin side, hvor de har gjennomført flyangrep mot Gazastripa og Libanon. Dessuten har det vært diverse uroligheter i Al Aqsa-moskeen i Jerusalem.


 

Krig

Oktober 2023 (oppstart lørdag 7. oktober 2023) er det igjen den reneste krigen. Etter et massivt rakettangrep fra Gaza retter mot Israel er det på-an igjen med gjengjeldelser, hevn, krigsforbrytelser, brudd mot menneskerettighetene og motangrep fra Israel sin side. Aksjonene medfører en del skadde og drepte på begge sider. Så langt er det betydelig høyere dødstall på palestinsk enn på israelsk side.

Palestinas president Mahmoud Abbas hevder at det palestinske folket har rett til å forsvare seg mot den terror og urett bosettere og okkupasjonsstyrker har utøvd overfor palestinerne. De er nok ganske så desperate etter lang tids undertrykkelse, og etter å ha blitt glemt av verdenssamfunnet. Den militære delen av Hamas kan ikke karakteriseres som noe annet enn en ren terrororganisasjon. Imidlertid er det slettes ikke alle sivile palestinere som støtter denne terrororganisasjonen og dens bruk av virkemidler.

Hamas og enkelte palestinere har definitivt en ekstremistisk ideologi som utgangspunkt, hvor en god del av ideologien gjerne begrunnes med skriftsteder i Koranen eller i den muslimske lære / islam. Selvsagt skal man ikke benekte slike ting, men det finnes også en god del helt uskyldige palestinere som ikke nødvendigvis står for det ekstreme / fundamentalistiske.

Hamas har vel noen uheldige koblinger mot Iran, hvor enkelte hevder at Hamas egentlig fører en stedfortreder-krig på vegne av Iran mot Israel. Iran på sin side ønsker nok at Israel og jødene blir totalt utslettet. Et slikt syn er selvsagt totalt uakseptabelt.

Rakettangrepene, kidnappingene, bortføringene og massakreringen av uskyldig sivilbefolkning som Hamas startet med kan ikke klassifiseres som annet enn terrorhandlinger. Imidlertid forstår jeg ønskene om frihet og retten til å leve et liv uten okkupasjon og undertrykkelse. Palestinerne har sin fulle rett til å gjøre motstand, men aksjonene de denne gangen har igangsatt bryter kraftig med folkeretten og med “sivilisert krigføring”. Israel sin taktikk med å drepe uskyldige sivile og å bombe sykehus på Gazastripen – samt å sulte befolkningen i hel – er slettes ikke innafor!

En Facebook-venn skriver følgende som jeg likevel delvis støtter:

  • “Israel har terrorisert palestinske områder i årtier med velsignelse fra Vesten. Disse folkemord, brudd på folkeretten og apartheid-politikk fra Israels ledere, befolkning og militær er fatale, og står ikke noe tilbake for det Russland gjør i Ukraina. Vesten må bidra overfor Palestina slik de støtter Ukraina.”

Israel på sin side – via Israels statsminister Benjamin Netanyahu – hevder at Israel er i krig og kommer til å vinne. Det trues også med at fienden vil måtte betale en pris som de aldri før har opplevd. Hevnaksjoner og gjengjeldelser fra Israel sin side er ganske så vanlig, da. Enkelte ser nok på Hamas-angrepene som terror, nedslakting og massakrering av sivile i Israel, og som krigsforbrytelser mot jødene.

Hamas-terroren kan så gjerne bli kraftig fordømt, men det er heller ikke bra med Israel sin bruk av militærmakt og israelsk maktmisbruk mot palestinerne / araberne. På Gazastripen framstår situasjonen som veldig alvorlig, i og med at Israel har opprettet blokader. Store deler av området har vært perioder uten strøm og vann, og det kommer ikke inn forsyninger til området pga. blokkerte grenseoverganger. Dette medfører mangel på mat, medisiner, drivstoff og andre forsyninger. Det meldes også helt i slutten av oktober 2023 at Gazastripen er uten internett og telefoni (mobiltelefoni). Stengte grenser medfører også at uskyldige mennesker ikke kan evakuere ut av området på Gaza.

Dessuten har Israel utført mange angrep mot området i form av bombing, og de har satt inn store bakkestyrker også. Hvis slike tiltak kun hadde rammet den militante Hamas-bevegelsen skulle jeg ikke ha sagt noe, men som så mange ganger før rammer det uskyldige sivile i tillegg. Til og med mange uskyldige barn og unge blir drept eller alvorlig skadet, og dem som overlever får nok med seg alvorlige traumer videre i livet. Israel sitt mål er vel å utslette Hamas totalt, men beklageligvis blir mange uskyldige også rammet av Israel sine aksjoner.

Gazastripen med palestinske barn og unge avbildet. Bilder hentet fra Pixabay, tagget med “Gaza strip”.

 

Utenom på Gaza har det også vært noen krigshandlinger på Vestbredden, utenom angrepene inni selve Israel da. Nå kan det også virke som om Hizbollah-militsen fra Libanon går inn i konflikten, på palestinsk side. Det samme gjelder for Houthi-militsen fra Jemen. Det er også frykt for at Iran kaster seg direkte inn i krigen på palestinsk side.

Som så mange ganger før rammer konflikten mange uskyldige sivile mennesker. Det kan jo se ut for at begge sider gjennomfører målrettede og bevisste angrep mot sivilbefolkningen, og Hamas på sin side ser ut til å ta gisler som et virkemiddel i konflikten. Det er mange kjennetegn på krig, terrorangrep, ekstremisme og ekstrem brutalitet i det som finner sted, hvor begge sider må ta sin del av skylda. Hamas på sin side er på mange måter en motreaksjon mot og produkt av Israels mangeårige brutale politikk rettet mot palestinere / arabere. Å ta parti med den ene eller den andre siden er ikke ønskelig etter mitt syn, da det skjer forferdelige ting på begge sider.

Jeg har registrert at noen mener at det Israel nå gjør i Gaza og mot den palestinske befolkningen minner om Holocaust. Å si slikt er ikke særlig populært, men jeg kan forstå at noen kommer med denne sammenlikningen. Videre kan det se ut til at mange vestlige land, FN og andre internasjonale organisasjoner er mer eller mindre i lomma på/til Israel.

Det blir nok noe mer krevende å være støttespiller av Israel / Israel-venn i fortsettelsen. Tilliten til landet og dets myndigheters beslutninger er kraftig svekket etter den utviste brutaliteten i kampen mot Hamas. Mange har mistet sympatien de har hatt med landet Israel.

Israel driver med krigshissing og er en krigshisser. Jeg synes så absolutt ikke at Norge skal være med på å legitimere og/eller akseptere alle handlinger og valg fra Israel sin side.

Advokat Geir Lippestad (og Partiet Sentrum-grunnlegger) har sagt noe fornuftig om situasjonen:

 

Sukk. Det har gått fra vondt til verre på Gazastripen pr. desember 2023. Det israelske militæret / hæren bomber området sønder og sammen, uten trygge områder å flykte til for den uskyldige sivilbefolkningen. Israel sparer ingen i krigen (bomber sykehus og dreper kvinner, barn og uskyldige menn for fote), og i tillegg medfører krigen en stor humanitær katastrofe hvor sivilbefolkningen ikke får dekket sine grunnleggende fysiologiske behov (behovet for mat og drikke + nødvendige helsetjenester). En del av de israelske aksjonene minner mest om ren djevelskap og ikke-proporsjonale hevnaksjoner.

Etter mitt syn er til tider er Norge og nordmenn – og resten av den vestlige verdenen – alt for Israel-vennlige. Noen av de ensidige sympatisørene av Israel og jødene framstår for meg som de reneste nett-trollene (nettrollene) overfor oss som måtte mene at også palestinerne har verdi og menneskeverd. Ikke minst gjelder dette i forbindelse med den pågående krigssituasjonen år 2023, hvor noen framstiller jødene som de reneste englene mens palestinerne ses på som onde demoner. (Men Hamas støtter jeg selvsagt IKKE!)

Krigen på Gaza har minnet meg på dette: Israel framstår som et lite sivilisert land, i og med alle sine bevisste menneskerettighetsbrudd mot palestinere. Jødene har blitt dårlig behandlet av verdenen oppigjennom historien, men selv er de sannelig “flinke” til å behandle arabere og palestinere på en uverdig og kritikkverdig måte. Det Israel driver med minner om folkemord og etnisk rensing av verste sort. Til og med FN har måttet gå ut for å advare Israel mot etnisk rensing i Gaza, i og med at israelske tjenestemenn på høyt nivå har lansert planer om å fordrive sivile fra Gaza til tredjeland.

I mitt blogg-innlegg “Norge, dobbeltmoralens land?” har jeg skrevet følgende:

  • “Vi støtter opp om aktører og land som bryter menneskerettighetene, som ikke etterlever barnekonvensjonen, ikke følger humanitære spilleregler, tillater underbetaling, foretar sosial dumping, begår krigsforbrytelser og som ikke følger krigens folkerett. Blant annet ser vi deler av dette via enkelte kristne sin ubetingede støtte til Israel, hvor dem på Gaza (Hamas og palestinere) tillegges null verdi og menneskeverd.”

På Facebook kommenterte jeg januar 2024 en Vårt Land-kommentar:

  • Tror noen og enhver kunne ha blitt (litt) radikaliserte og grepet av ekstremisme (og fundamentalisme), hvis man hadde opplevd det samme som palestinerne har opplevd over en årrekke.”
  • Med tilføyelse i etterkant: “(Litt hønen og egget-situasjon, da palestinerne ut fra historiske erfaringer ikke ser annen måte å “kommunisere” på enn via ekstrem voldsbruk og terror.)”

Min Facebook-status på egen vegg pr. 18.12.2023: “Kristne som uten forbehold kan gå god for Israel sine krigshandlinger og gjengjeldelsesaksjoner i Gaza forstår jeg meg enkelt og greit ikke på! Kunne så gjerne ha deltatt i Gaza-demonstrasjon forleden dag hvis noe slikt hadde blitt avholdt i nærheten av der jeg bor. 🇵🇸 🇵🇸 🇵🇸” I innlegget lenket jeg til:

Mot slutten av januar 2024 meldes det at FN-domstolen (ICJ) gir Israel ordre om å innføre hastetiltak på Gazastripen, som blant annet innebærer å forbedre den humanitære situasjonen og at Israel må gjøre alt det de kan for å forhindre folkemord. Domstolen kom også fram til at de ikke vil avvise folkemordsaken mot Israel (startet av Sør-Afrika). Sannsynligvis vil ikke Israel rette seg etter dette som har blitt besluttet i domstolen i Haag så langt, og domstolen har begrensede sanksjonsmuligheter. Imidlertid er det et kraftig og tydelig signal fra FN-domstolen.

Verdt å tenke på denne formuleringen hentet fra Facebook:

  • “Tenk om en muslimsk stat hadde stengt 2 millioner jøder inne i en konsentrasjonsleir, halvparten barn, fratatt dem vann, mat og strøm, bombet dem i fillebiter og åpenlyst ignorert FNs folkemordsanklage.”

Tenk på det! Over to millioner mennesker er innesperret som dyr i bur på Gaza, i et område betydelig mindre enn Oslo. Gaza er et av verdens tettest befolkede områder. Og innimellom sivilbefolkningen gjennomføres det en krig, samt en massiv blokade av forsyningslinjene.

Hva skulle Israel gjort annerledes? Etter mitt syn er forholdsmessighetsprinsippet brutt av Israel med god margin. De måtte reagere mot den palestinske terroren som startet det hele i denne omgang, men det har jo endt med en svært blodig og makaber hevnaksjon fra Israel sin side. Det hele framstår som meget ubalansert. Staten Israel begår umoral i stor skala på Gaza, og da delvis i Guds og Bibelens navn.

En markering har blitt avholdt i Oslo (februar 2024) som gikk ut på å vise solidaritet med jødene. I forbindelse med dette arrangementet skrev jeg følgende på Facebook (som kommentar på Vårt Land sin Facebook-side).

  • “Dette arrangementet kunne jeg aldri selv ha støttet opp om. Selvsagt ønsker jeg at jødene skal få leve i fred og i trygghet, men samtidig er man mer eller mindre med på å legitimere Israel sin brutale krig i Gaza.”

Det er tull og tøys å hevde at mediene har hjernevasket oss til å ta palestinernes side i konflikten. Mediene er neppe alltid helt balanserte og de forenkler en del, men man må virkelig være skikkelig hjernevasket og ensporet sionist for å kunne støtte helhjertet opp om alt Israel foretar seg. Enkelte kristne sin ensporede romantisering av det israelske er det gode grunner til å ta sterkt avstand fra.

Avsluttende kommentarer

Nei, nei og atter nei: Å ta avstand fra den ekstreme kristensionismen er ikke det samme som å utvise hat mot Israel og/eller jødene. Kristen-sionisme av den “verste sorten” er feilaktig Bibeltroskap, som grenser mot vranglære. Også palestinere og arabere for øvrig har sitt menneskeverd, som tvilsomme fortolkninger av Bibelen ikke må/bør rokke ved.

Det løser vel ikke så mange utfordringer og problemer med at partene (arabere, palestinere, israelere og verdenssamfunnet) beskylder hverandre for rasisme, apartheid og antisemittisme.

Jeg vil ikke Israel og jødene noe vondt, men det er neppe overhengende fare for at jeg blir en forblindet Israel-venn. Det er ikke naturlig å støtte Israel i alt de foretar seg, og jeg ser heller ikke noe stort poeng i å sitte her i Norge og nesten dyrke Israel som en annen “gud” bare pga. en er kristen. Hvorfor skal et land som Norge ha fullt av fanklubber for en fremmed stat som Israel? Enkelte kristnes ensidige og naive støtte av Israel kan jeg enkelt og greit ikke være med på! 

Ensidig og ukritisk støtte av Israel (og jødene) kan jeg ikke stå inne for, hvor staten Israel dyrkes som en egen gud og hvor alt de foretar seg oppfattes som rett og klokt! Nesten-trusler som utstedes mot oss som ikke er Israel-vennlige og/eller Israel-dyrkende nok vil jeg ha meg frabedt!

Shalom!

Lenker:

Angrepene mot Gazastripa august 2022:

Nye uroligheter (tilnærmet krig) oktober 2023:

Balansert faktainformasjon fra SNL (Store norske leksikon):

Noen innlegg der jeg slettes ikke er enig i innholdet / argumentasjonen, men som tas med for å gi et helhetlig og balansert / bredt bilde:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert