Overdrivelser og utvanning av begreper

(Sist oppdatert 29.10.2020 @ 19:14 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Mennesker og snakkebobler

Til tider lar jeg meg irritere over de tabloide, store og sterke “overskriftene” vi omgir oss med. Ikke minst aviser og media er mestere i å overdramatisere og å bruke overdrivelser. Banale ting krydres med sterke ord for å gjøre budskapet sensasjonelt og iøynefallende i den store strømmen av kommunikasjon.

Eksempler på dette er bruken av begrepet ekstremvær. I løpet av de senere år har dette begrepet blitt brukt mange ganger, selv om slettes ikke alt meldt ekstremvær har vært så ekstremt. Mye meldes å være ekstremt eller monsterstort uten at dette alltid stemmer.

Enkle ting gjøres til sensasjoner ved hjelp av kreative ordvalg. Store ord og verdiladede begreper velges for å gjøre nyheter og utsagn interessante. Av og til velges de store ordene for å lage klikk-agn (clickbait). Store ord i overskrifter og i ingress, mens innholdet slettes ikke er så sensasjonelt og spennende.

Det kan bli litt mye skrik og lite ull, og roping av ulv, ulv. Til slutt tar vi det ikke lenger alvorlig og seriøst.

I en tidligere artikkel har jeg skrevet noen ord om misbruk av ordet sexy. Til tider kan alt mellom himmel og jord være sexy. Uttrykket brukes i hytt og pine for både det ene og det andre.

Mange ting er også livsfarlig. En god del av det som kalles livsfarlig er neppe så farlig og faretruende som det først kan høres ut for å være. På ganske banale og forholdsvis ufarlige situasjoner overdrives det med å si at ditt og datt er livsfarlig. I tillegg til livsfarlig benyttes begrepet krise om mangt og mye.

Innenfor handel er det supersalg på supersalg, og kampanje på kampanje, og “Black Friday” i tillegg. I tillegg loves det billige produkter i form av prosentrabatter, f. eks. 50 %. Slettes ikke alt som selges med slike store lovnader er i virkeligheten så gode kjøp for oss forbrukere.

Eiendomsmeglere og boligannonser kan dette med overdrivelsens kunst. Det benyttes i eiendomsannonser og prospekter masse adjektiver, superlativer, klisjeer, overdrivelser og ofte noe dårlig språk. En heller moderat utsikt kan bli karakterisert som fantastisk utsikt, og veldig ofte har salgsobjektet en attraktiv beliggenhet uansett hvor dårlig beliggenheten måtte være.

En “kjedelig” bolig av husbank-typen fra 1970/1980-tallet kan bli en klassisk bolig i prospektet fra en eiendomsmegler. Arkitekttegnet er også en klassiker som ofte vektlegges. Svakheter og skavanker med et hus høres ikke så alvorlige ut pga. kløktige formuleringer med positivt innhold, og en “rønne” klarer de å snakke opp.

Salg, markedsføring og PR generelt vet å bruke store ord. Salg skal oppnås, og man prøver å gjøre et produkt mest mulig spennende ved hjelp av blant annet språklige virkemidler. Som Øystein Sunde synger i sangen “Smi mens liket er varmt” om salget av tabloide løssalgsaviser: “Her kommer løssalget først og sannheten sist.”

I reklame, aviser og medier misbrukes ordet super i relativt stor grad. Tilnærmet alt er super og supert. Det er blant annet snakk om supertilbud, superhemmelig, supertalent og superoptimistisk. Det som ikke er supert er i stedet gjerne fantastisk, som er nok et ord som blir misbrukt og utvannet for betydning pga. ikke-kritisk bruk av ordet.

Enkelte prøver å gjøre et budskap interessant med å bruke masse banning. Spesielt i film og TV kan det virke som om det for enkelte produsenter er umulig å lage et produkt uten bruk av en del banning. Personlig liker jeg ikke noe særlig all denne banningen, selv om jeg ikke akkurat klager til kringkastingsrådet eller tilsvarende instanser hver gang det er banning på TV.

For mye kalles for trakassering, sjikane, hets, mobbing eller terror. Det skal nesten ingen ting til før disse begrepene benyttes til å stemple handlinger som har funnet sted. F. eks. er ikke litt god gammeldags erting det samme som mobbing. Begrepene blir utvannede av denne feilaktige bruken. Offerrollen inntas fort av enkelte.

“Alt” kalles for mobbing nå for tiden, og hvis det ikke er mobbing er det i hvert fall krenkelse eller krenkelser. På samme måte er jeg ikke bare positiv til #MeToo. Mye “bra” har kommet opp i kjølvannet av #MeToo, men til tider går fokuset noe langt. “Alt” blir oppfattet som uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering eller krenkelser. Harmløs flørting, sjekketriks, vennskapelig/kollegial oppmerksomhet, små-røft språk, en klem eller en enkel vennskapelig kroppskontakt kan bli stemplet som noe kriminelt og uønsket/krenkende. Fanden males på veggen i tide og utide. Det store fokuset på saken kan virke stigmatiserende mot menn som gruppe, da alle menn slettes ikke er kjeltringer og overgripere. Det finnes faktisk snille menn også!

#MeToo virker på mange måter som en digital gapestokk. Enhver beskyldning – falsk eller ekte – om uønsket seksuell oppmerksomhet fører til at “overgriperen” blir kjørt til veggs. Før alle fakta er på bordet er “overgriperen” dømt, og det er slettes ikke alltid vedkommende får slippe til med sin versjon av saken. Prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist gjelder visstnok ikke her.

Spørsmål

Også innenfor kristne kretser og miljøer overdrives det kraftig. Seriøs konstruktiv religionskritikk blir fort klassifisert til å være forfølgelse av de rettroende. Å vende det andre kinnet til er helt glemt av en del kristne. Videre er enkelte fort ute med å stemple ting for å være blasfemi/blasfemisk eller krenkelser av hellighet og det hellige. Beskyldninger om at man angriper selveste Gud framsettes gjerne.

En ting i samme gate som irriterer meg er alle begrepene som vi ikke lengre har lov til å bruke eller benytte oss av. Begreper slik som neger, indianer, åndssvak, pasient, jomfruhinne osv. har blitt fy, fy-begreper. Begrepene har ifølge eksperter blitt for ladede eller stereotype, og da er løsningen å ta dem ut av bruk for å erstatte dem med ofte dårligere begreper, som også på sikt blir “ødelagt” av normal bruk. Denne runddansen med begreper er en evig kamp!

På ett område har det gått motsatt vei: “Alt” har blitt utfordringer og ikke problemer. Noen ganger er nok ordet utfordring det korrekte, men i en del tilfeller er utfordringene så store at de virkelig går over til å bli problemer. Hvorfor skal det ikke være lov å kalle et problem for et problem, noe alvorlig som må løses? Alt er ikke bagatellmessige utfordringer. Kall nå en spade for en spade, i stedet for å prøve å definere seg bort fra problemene.

Man prøver innimellom å dressere oss mennesker med alskens holdningskampanjer. Enkelte har klokketro på slike, selv om de ofte slettes ikke gir ønskede resultater.

Alt i alt er jeg av og til lei og irritert over ordbruken som finner sted i det offentlige rom. Store ord og tabloide overskrifter benyttes for å fange vår interesse. Av og til står budskapet slettes ikke i forhold til den sterke ordbruken. En del begreper står i fare for å bli utvannet, og vi kan bli ute av stand til å skille mellom det normale og ekstreme når språkbruken er slik som den er.

Lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert