Konservativ kristendom, nei takk!

Innlegg sist oppdatert av

Himmel, fjell og kors

Jeg har tidligere skrevet om min skepsis mot konservativ kristendom (blant annet via blogg og protestside / protestartikkel her i bloggen). Tidligere var jeg nok mest opptatt av de ytre uttrykksformene, mens jeg i de senere år har innsett at det stikker en del dypere enn som så. Konservative kristne – enkelte av dem svært dystre mørkemenn – har en helt annen fortolkning av Bibelen og annet verdisyn enn det jeg selv har.

Arrangementet Oslo Symposium har igjen gitt meg en påminnelse om mitt nei-standpunkt til konservativ kristendom. Oslo Symposium er en konferanse for konservative kristne med venner som har blitt arrangert hvert valgår (2011, 2013, 2015, 2017 og planlegges arrangert i 2019) siden oppstarten i år 2011.

Oppdatering: Forhåndsomtale av Oslo Symposium 2019 i en en egen “boks” lenger nede i artikkelen føyd til november 2018.

Oslo Symposium 2017 ble arrangert 3.-4. mars 2017. Nok en gang ble det snakket om “kristne verdier” og verdikonservative verdier “vi” må kjempe for. Diverse Israel-venner, konservative politikere og representant fra mikropartiet Partiet De Kristne var blant dem som deltok med program.

Konferansen og de involverte personene jobber mot “avkristning av Norge” og for at “kristne verdier” skal få større plass i vårt samfunn. Tidligere, før vi fikk dagens regjering, hevdet de at rødgrønn politikk har medført en negativ utvikling for Norge som de ønsket å snu. De påstår at de avholder konferanser som fokuserer på aktuelle verdispørsmål i Norge og internasjonalt.

Under Oslo Symposium 2015 var de visstnok opptatt av: Å kjempe for å få KrF i regjering, unngå at Jonas Gahr Støre (Ap) får makt og unngå islam-innflytelse (“Snikislamiseringen”) for å forhindre at “våre verdier trues”.

Ifølge intervju i Vårt Land med Bjarte Ystebø er de i hovedsak fornøyd med dagens sittende borgerlige (blåblå) regjering, utenom at de visstnok skulle ha ønsket at KrF hadde vært en del av den. Han sier videre: “Vi har ikke glemt de åtte årene med rødgrønt styre og at den borgerlige seieren var hardt tilkjempet.” Bjarte Ystebø er ellers nettredaktør og assisterende redaktør for den tvilsomme nett- og papiravisen Norge IDAG.

Jan Hanvold med Trump-lue, OS2017

Sentrale aktører bak konferansen er blant annet Norge IDAG, KristenFolket, ICEJ (International Christian Embassy Jerusalem) og ikke minst enkeltpersonene Anita Apethun Sæle og Finn Jarle Sæle. Selv påstår Oslo Symposium at de er: “Norges viktigste verdimønstring. Oslo Symposium er en konferanse som fokuserer på aktuelle verdispørsmål i Norge og internasjonalt.”

Konferansen har blitt en viktig møteplass for de konservative, både for dem som er Bibelkonservative kristne og de som er politisk konservative. Ifølge enkelte av deltakerne er sosialisme og rødgrønn politikk roten til alt vondt, hvorav denne rødgrønne politikken blant annet bidrar til å avskaffe verdisamfunnet og kristendommen i Norge.

TV Visjon Norge-gründeren Jan Hanvold bidro selvsagt også til OS2017. Han både hadde et innlegg under konferansen hvor han formidlet sin alternative virkelighetsforståelse. Dessuten ble konferansen formidlet via TV-sendingene til TV Visjon Norge. Hanvold har mange ganger uttrykt sin støtte til høyrevridd politikk, Trump og hans store beundring av USA. Konferansen var nok midt i blinken for ham.

Anders Torp har hos “VG Meninger” kommet med et betimelig innlegg (tittel: “Politikerne gir blanke”) rundt ledende politikeres deltakelse på konferansen (OS2017). Politikere fra høyresiden både deltok og bidro til konferansen i form av foredrag/innlegg uten å stille kritiske spørsmål til opplegget. Alt gjøres for å sanke stemmer knyttet opp mot det kommende valget. Tidligere fokus på skadelig trosutøvelse og usunt religiøst lederskap i kristenfundamentalistiske (“innesnødde“) miljøer er glemt.

Etter mitt syn bruker “gjengen” mye overdrivelser, overdramatisering og de prøver å generalisere deres egen kristendomsforståelse til å være den eneste riktige. Jeg opplever det som om de tror at kun de er det rette “Kristenfolket” og er rettroende og Bibeltro nok.

Noen stikkord om hvordan jeg oppfatter Oslo Symposium 2017 ut fra det skrevne ord i media:

  • Konferansen er et samrøre mellom tro og politikk innenfor et kristenkonservativt landskap.
  • Høyreorienterte kristne har mer eller mindre tatt monopol på kristne verdier og verdispørsmål.
  • Konferansen og en del av talerne beskriver en virkelighet som jeg ikke kjenner igjen rundt tingenes tilstand i Norge på det religiøse området (kristendommens plass).
  • Et mål er å sikre en ikke-sosialistisk regjering ved valget til høsten. Med videreføring av dagens konservative regjering blir alt så bra.
  • Den politiske høyresiden (ensidig) lovprises. At f. eks. FrP kjemper for aktiv dødshjelp, fri flyt av alkohol og søndagsåpne butikker er visstnok helt ok.
  • Typiske “venstrevridde” verdier” slik som disse er null verdt for “gjengen”:  Redusere de økonomiske forskjellene/ulikhetene mellom fattig og rik, kampen for de svake i samfunnet, human asylpolitikk, restriktiv alkoholpolitikk, miljøvern og offensiv utviklingspolitikk/bistandspolitikk.
  • Indirekte og underforstått står Oslo Symposium og kristenfundamentalistene for verdier slik som: Økt rasisme, fremmedfrykt, hat og inhuman asylpolitikk/flyktningpolitikk. Det dyrkes fram større forskjeller mellom rike og fattige, mindre plass til solidaritet med de svake i samfunnet, økt egoisme, økonomisk griskhet, polarisering mellom grupper/ gruppekonflikter, dømming og moralisme. De viser ganske så stor mangel på nestekjærlighet og medmenneskelighet overfor svake grupper.
  • Kristne splittes og settes på valg politisk sett. Å være kristen på den politiske høyresiden er helt ok, det er ikke så ok å tilhøre sentrumssiden eller venstresiden.
  • Arbeiderpartiet (Ap) blir beskyldt for å skape rom for avkristning av Norge samt muligheter for at “sekulær fundamentalisme” kan oppstå.
  • En rødgrønn framtid vil bety mer intoleranse og en mer negativ holdning til kristendom og kristne hevdes det.
  • Venstresiden blir dømt “nord og ned” pga. saker slik som for liberal abortpraksis, ekteskap mellom likekjønnede tillates og manglende Israel-støtte.
  • Kristenfolket og venstresiden har historisk sett hatt en tilnærmet felles historie, men det blir ingen felles framtid.
  • Konferansen bidrar til å skape skiller/splid og maner fram skremmebilder. Det blir gravd grøfter der det burde ha blitt bygd broer
  • Kristne blir generaliserte. Alle kristne støtter ikke opp om Oslo Symposium sine verdier og valg.
  • På mange måter prøver konferansen, “Kristenfolket” og støttespillerne å ta monopol og enerett på kristne verdier og tro.
  • De representerer for meg en annen og ukjent religion enn den kristendommen jeg kjenner.
  • En alt for belærende tone rundt hva som er “rett tro” og krav til politisk syn framsettes.
  • Troen og verdiene som presenteres er ukjente for mange av landets kristne.
  • For mye fundamentalisme og fundamentalister (ekstreme krefter) som slipper til.
  • Alt i alt er konferansen kraftig inspirert av konservative kristne i USA og “Tea Party”-bevegelsen. Trump og Listhaug er store helter.
  • Konferansen tar lite hensyn til kristent mangfold og at kristne enkelt og greit ikke er en ensartet homogen gruppe hvor alle tenker politisk likt. Kun troen knytter oss sammen.
  • Et interessant spørsmål: Hvor stort potensial har Oslo Symposium? Se Dagen-kommentar rundt denne problemstillingen, hvor det hevdes at konferansen inntar et ledig rom. Pr. dags dato er betydningen ikke all verdens stor (ca. 700 akkrediterte i 2017). Gråhårfaktoren er nok ganske høy og oppslutningen er ikke alarmerende høy. Men i framtiden?
  • Selvsagt har konferansen all rett til å eksistere, da jeg naturligvis støtter opp om religions- og ytringsfrihet.

Fakta om Oslo Symposium ifølge avisen Dagen: “En politisk konferanse som ønsker å bygge på en ideologisk kristen verdiplattform.” De er altså opptatt av det de selv kaller for “kristne verdier” og “verdispørsmål”, og det høres nesten ut for at de har klar en generalisert og objektiv liste med “kristne verdier” som alle kristne kan enes om. Det kan virke som om de tror at kristne er en homogen gruppe der alle er enige i deres kristenforståelse og Bibeltolkning. Imidlertid er nok sannheten at kristne ikke er en homogen gruppe. Det er helt menneskelig og naturlig i dagens moderne, opplyste og komplekse verden at det finnes ulike politiske syn og interesser blant de troende.

Oslo Symposium 2019

Når dette skrives i november 2018 har ikke Oslo Symposium 2019 blitt arrangert ennå. Nevnte arrangement planlegges gjennomført 15.-16. mars 2019 i Oslo Kongressenter.

De påstår nok en gang å representere “den kristne grasrota”, og arrangementet skal være “kristenfolkets samling”. (Hvilken grasrot, og hvilket kristenfolk lurer nå jeg på? Deres snevre syn ekskluderer MANGE!).

Av saker de er opptatt av kan følgende nevnes:

De skal angivelig være opptatt av verdisaker og kristne verdier. Mer avkristning av landet ønsker de ikke, og denne avkristningen kan visstnok stoppes ved å holde Arbeiderpartiet og andre “sosialister” borte fra makta.

Deres kristne parallellsamfunn og fantasiboble er det lite grunn til å rope hurra for. Jeg anser nok hele arrangementet som ganske så fundamentalistisk, med fundamentalister i ledelsen. Masse konspirasjonsteorier og hersketeknikker får råde. En ny “åndselite” ønskes innført, hvor det pøses på med krekende oppførsel overfor dem som ikke er med på laget. Politisk sett ligger de langt ute på ytre høyre, og forunderlig nok består “gjengen” av en god blanding av konservative kristne og ekstrem-karismatikere som står sammen.

Jeg håper virkelig at både talere og deltakere tenker seg grundig om før de deltar på et slikt arrangement som dette. Man skal ikke undervurdere den legitimerende effekten deltakelsen innebærer. Å støtte opp om arrangementets høyre-politiserte syn, trangsynthet og smalsporenhet for øvrig burde ikke appellere til mange kristne. (Utenom noen mørkemenn fra sør-vestlandet da.)

En omtale av arrangementet hentet fra ukesavisen Norge IDAG – selvsagt positiv når den kommer fra den kanten: Norge IDAG: Oslo Symposium 2019.

 

Mitt ståsted politisk sett er nok rødgrønt. Jeg er kristen og jeg er opptatt av at kristendommen fortsatt skal få ha sin rolle i samfunnet. Imidlertid sliter jeg med “Kristenfolket” sitt anti-ståsted mot rødgrønn politikk og sosialisme, og ikke minst alt det de prøver å gi den rødgrønne sida skylda for.

Valg 2017: Stortingsvalget 2017 avholdes. Se min Valg 2017-artikkel her i bloggen.

I forbindelse med Oslo Symposium 2015 skrev Alf Gjøsund i Vårt Land en veldig bra kommentar som jeg har tatt meg den frihet å “stjele” noen sitater fra:

  • Deltakerne på samlingen: Kristen-Norges outsidere. De som aldri gir opp. De har ikke fulgt med i tiden.
  • TV-stasjonen til en av symposiets talere, Jan Hanvold, har kanskje skremt flere bort fra kristendommen enn Human-Etisk Forbund.
  • Ifølge deltakerne på konferansen: Norge er fullt av fiender. De heter homobevegelse, statsfeminisme og islam, og alt omfavnes av “venstresiden”.
  • Lovene som tillater abort og homofile ekteskap, må oppheves. Gudsfrykten må tilbake, svarer de.
  • Dette er mennesker som tror at Norge kan bli et homogent, kristent samfunn igjen, slik det var for 100 år siden.
  • Når temaet blir islam og muslimer blir ordene harde og latteren og den ivrige applausen mer usmakelig.

(Som forventet (?) fikk kommentatoren en del “pepper” for sitt innlegg. Usmakelig kommentar, dette kan ikke være skrevet av en troende skribent, Vårt Land kan ikke være en kristen avis osv. Det er tydeligvis ikke rom for å stille høyst betimelige spørsmål uten at de konservative kristne går i sine skyttergraver.)

I Norge har vi heldigvis ytrings- og religionsfrihet. Det gjelder å utnytte denne friheten for å få spredt Guds ord. Vi kristne må fungere i dagliglivet som formidlere av Guds ord. Å beskylde en bestemt politisk retning for avkristning er ikke særlig fruktbart etter mitt syn. Jeg har heller ikke noen tro på at alt vil bli så meget mye bedre med borgerlig eller høyrevridd regjering slik vi nå har.

I forbindelse med Oslo Symposium 2017 hadde Helge Simonnes et interessant innlegg i Dagsavisen, Nye meninger. Tittelen på innlegget var: “Guds vilje på Oslo Symposium”. Jeg gjengir følgende sitat fra nevnte innlegg:

  • “Det er knapt mulig å finne noe politisk-religiøst arrangement som er så inspirert av den amerikanske høyresiden som dette. Budskapet er ikke til å ta feil av: En venstreside i maktposisjon er en ulykke for Norge.”

Med andre ord: En konferanse med et svært høyrevridd syn på verden, med en noe tvilsomme (sammen)blanding mellom religion/tro og politikk.

Jesusfolket

Jeg er enig i det som tidligere stod på Jesusfolkets nettside: “Tror du at ditt politiske ståsted definerer deg som en del av kristenfolket eller ikke? Det er en misforståelse. Det er samme for Jesus hva du mener om plasseringen av den norske ambassaden i Israel, om Norges regjering er rød, blå eller gul, eller om du vil reversere lover. Du er faktisk fri til å stemme hva du vil uten å risikere Guds vrede.”

Kristenfolket, som Bjarte Ystebø med venner står bak, skal ifølge sin nettside blant annet jobbe for: “Kristenfolket – felles samling for kristne verdier. Vi er en grasrotorganisasjon som tror på et Norge bygget på kristendom og kristne verdier. Gjennom flere tiltak arbeider vi for å vise hvordan kristendommen har vært en velsignelse for landet, og hvorfor vi fortsatt må bygge på den arven.” Selv om jeg er kristen kjemper “Kristenfolket” for verdier og har en virkelighetsforståelse som ikke jeg kjenner meg igjen i. De får ikke min støtte!

Det er frekkhetens nådegave og identitetstyveri å kalle en politisk bevegelse for Kristenfolket. Kristenfolket er en ekstrem og politisert gruppe som stjeler kristenidentiteten fra oss andre. Ellers er konservative kristne flinke til å innta offerrollen, selv om de tross alt i det kristne landskapet er en solid maktgruppering som trør andre flatt. De mer eller mindre påberoper seg den eneste sanne lære og tro. Gruppa oppfører seg som om de har enerett på sannheten og den eneste riktige troen, dvs. en oppførsel ikke så ulikt en sekt.

Alt i alt har jeg liten tro på at det finnes et felles verdisett som alle kristne kan enes om. Kristne er ikke en ensartet homogen gruppe. Politisk sett finnes det kristne i alle politiske leirer. Bibelen gir heller ikke klare (verdimessige) svar på alle livets spørsmål.

I starten av 2017 er det i gang et arbeid for å få stiftet “Frimodig kirke” (FK). “Frimodig kirke” skal visstnok være et “nettverk for bekjennelse og fornyelse i Den norske kirke”. De hevder: “Innføringen av en ny lære om ekteskapet i Den norske kirke (2017) medfører et brudd med det læregrunnlaget som er entydig ut fra Den hellige Skrift og den økumeniske tradisjon og utfordrer derfor selve bekjennelsen.”

Stønn. Altså nok en konservativ bevegelse som har “enerett” på alle de korrekte svarene. Navnevalget er også etter mitt syn ganske så tåpelig. Konservative kristne er altså “frimodige” mens liberale kristne ikke er det? Navnet sier lite om hva slags “mørkemannsbevegelse” nettverket er.

En del konservative kristne representerer en kristendiktatorisk bevegelse, hvor et mer eller mindre kristendiktatur forfektes. De ønsker at landet vårt skal være kristent styrt, uten å ta hensyn til ytrings- og religionsfriheten til ateister, agnostikere, humanister og mennesker med andre religioner og trosretninger.

Jeg ser det som særdeles viktig å respektere ytrings- og religionsfriheten, hvor vi kan leve et liv i frihet og gjøre våre egne personlige og selvstendige valg på det religiøse området. Å påtvinge religiøsitet eller kristendom på et helt lands befolkning er ikke ønskelig sett fra mitt ståsted. Religionstvang er misforstått kristendom, og det representerer en teokratisk, diktatorisk og autoritær tankegang/tankesett som ikke passer inn i dagens moderne Norge. En slik religionstvang er noe som tilhører en fortid som vi er lite stolte av.

Jeg ønsker ikke å være del av et Norge der konservative kristne og/eller “overåndelige” vinner gjennom med sitt Sharia-liknende samfunn, hvor deres forvridde konservative kristendom med tilhørende verdier skal få styre. Jeg slår heller et slag for dagens delvis sekulære samfunn hvor det er en viss avstand mellom politikk og kristendom, men hvor ingen blir forhindret fra å ha sin tro eller til å være ikke-troende.

En bok som jeg ikke har lest, men som sannsynligvis hadde vært en interessante bok å lese, er boka “Guds lobby” (2015) skrevet av Ingrid Vik. Ifølge bokens bakside: “I ‘Guds lobby’ møter vi mennesker som jobber mot abort og for Israel, og som har utnevnt venstresiden til sin fremste fiende.” Videre litt fritt gjengitt: Kristenkonservative har hatt bedehusene som sin hovedarena, men nå har de blitt politiske og trer inn i offentligheten med sterke og tette koblinger mot politikkens borgerlige side (blå politikk). De kjemper med bruk av moderne strategier, men med mål om å få gjennomslag for gammelt tankegods. De tror selv på at de kjemper en kamp i tråd med Guds vilje, og målet er å forandre Norge. Grøss og gru, jeg håper de ikke får stort gjennomslag med sin fortids kalde gufs av en politikk!

Enkelte konservative kristne prøver å vinne gjennom med sitt tankesett gjennom diverse konspirasjonsteorier. Personlig er jeg ikke særlig glad i ønskene til enkelte konservative kristne at deres vridde kristendom skal få en sentral plass i samfunnet inkludert i politikken. Forhåpentligvis vil dette aldri finne sted da konservative kristne pr. dags dato er en relativt marginal gruppe.

Det virker som om miljøene som støtter opp om Oslo Symposium har en helt annen virkelighetsforståelse enn oss andre. De driver en form for kulturkrig, og de prøver å framstå som martyrer og inntar ofte offerrollen. De påstår gjerne at de blir forfulgt og motarbeidet for sin “rette” tro. Venstresiden, og da spesielt Arbeiderpartiet, er utpekt som folkefiende nummer en i slike miljøer. En helt i slike miljøer er personer slik som Sylvi Listhaug, og ganske mange sympatiserer med Fremskrittspartiet (FrP).

Konservativ kristendom forbinder jeg ofte med masse menneskeskapte bud og regler. Bibelen er ikke bra nok i seg selv. I tillegg må man ha en hel rekke tilleggsregler for riktig livsførsel for å kunne kalle seg en ekte kristen. Man bør være en dyster mørkemann for å passe inn, og det meste som er gøy er forbudt. Man skal skikkelig skille seg ut fra og ta avstand fra verden rundt for å kunne være en ekte konservativ Bibeltro (“bokstavtro”) kristen. Abort, “uryddige” familieforhold, “trusekanten” og homofili er typiske fy-fy saker for slike kristne.

Jeg vil overhodet ikke innordne meg under deres snevre og gammeldagse regelsett, kristendommens versjon av Sharia-lovgivning.

En del konservative kristne støtter nok det stiftelsen MorFarBarn står for. Spesielt står den konservative troen seg fortsatt godt i “Bibelbeltet” (kysten på Sørlandet og vestlandet). En god beskrivelse av falskheten og dobbeltmoralen innenfor konservativ kristentro finner man i sangen “Fru Johnsen”:

Fru Johnsen (Inger Lise Rypdal)

Jeg vil fortelle hva som hendte på et sted, helt innerst i en fjord. Der bodde tusen frelste, pluss en tenåring, og hennes unge mor. Da skolen var slutt en sommerdag, kom datteren løpende som gal, og hun sa: mamma, her er brev til deg fra tilsynet for høg moral.

I brevet sto: Fru Johnsen, De fostrer dårlig dotter Dykkar sjølv, Ja de har altfor korte skjørt, og det seiast at De stundom drikker øl. De må kome på eit møte, det er no ikveld, i Bedehusets sal. Vi må ta dotter Dykkar frå Dykk, helsing Tilsynet for høg moral.

Klokken syv den samme kvelden startet møtet, og med ett så smalt en dør. Og like inn i salen kom Fru Johnsen, kledd i miniskjørt som aldri før. Først da hun nådde prekestolen, snudde hun, og så ut på den fulle sal og sa: Jeg har litt å si til Dere, voktere av stedets moral.

Der på første benk er bygdas lærer, flere ganger var han på min dør, og om hans kone var alene når han trodde? Gå spør han, de som tør… Og sekretæren Deres doktor, kan De si oss hvorfor hun dro bort så brått, og kan de reise Dem, herr ordfører, og si hvor mange drinker De har fått.

Vår kjære pastor og herr lensmann, de som står i spissen for moralen vår, det var vel altervin på flaskene som Dere bar inn bakveien i går? Er det fra denne samling hyklere jeg hører at jeg ikke strekker til??? – fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til.

Ja på denne måten hendte det, jeg vet det for jeg var i samme sal, og jeg hørte mamma slå ihjel “Tilsynet for høy moral”.

Jeg hørte mamma slå ihjel “Tilsynet for høy moral”

 

Konservative kristne påstår ofte at deres ytrings- og religionsfrihet er truet og stadig blir innskrenket. Det snakkes om at kun “eliten” og de med “politisk korrekte” meninger slipper til i debatten. De konservative kristne blir mer eller mindre utsatt for forfølgelse hevdes det. Takk og pris at folket har våknet opp og ikke lenger aksepterer slik dømmende virksomhet som konservative kristne bedriver.

Selvsagt må jeg akseptere at det finnes konservative kristne. Det jeg derimot ikke helt klarer å godta er deres behov for å generalisere og mene at deres kristenforståelse og syn er det eneste riktige som alle kristne bør dele. Andre kristne blir dømt som ikke kristne nok eller ikke Bibeltro nok. Alle kristne har ikke et felles verdigrunnlag som man kan enes om. Bibelen er og blir en tvetydig bok. Jeg klarer heller ikke å se den bevisste rødgrønne politikken for avkristning som de hevder har funnet sted. Konservativ kristendom, nei takk!

Flere lenker:

Publisert første gang 3. mars 2013, senere oppdatert og utvidet.

Utskrift

Tagged , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *




  • Bilder, bilder og mer bilder! Et foto forteller mer enn tusen ord!

    Lenke til fotogalleriet - foto.brr.no:

    foto.brr.no