Konservativ kristendom, nei takk!

(Sist oppdatert 03.12.2023 @ 14:08 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Himmel, fjell og kors

Jeg har tidligere skrevet om min skepsis mot konservativ kristendom (blant annet via blogg og protestside / protestartikkel her i bloggen). Tidligere var jeg nok mest opptatt av de ytre uttrykksformene, mens jeg i de senere år har innsett at det stikker en del dypere enn som så. Konservative kristne – enkelte av dem svært dystre mørkemenn – har en helt annen fortolkning av Bibelen og annet verdisyn enn det jeg selv har.

Konservativ kristenmannsblod, nei takk! Ofte blir det også en uønsket blanding av kristentro og politikk i slike miljøer.

Arrangementet Oslo Symposium har igjen gitt meg en påminnelse om mitt nei-standpunkt til konservativ kristendom. Oslo Symposium er en konferanse for konservative kristne med venner som har blitt arrangert hvert valgår (2011, 2013, 2015, 2017, 2019 og 2021) siden oppstarten i år 2011. HELDIGVIS har vi nå fått en motkraft i form av “Drivkraft – kristendemokratisk nettverk” (nå i dvale).

Oppdatering: År 2023 er et politisk valgår, i og med at det blir avholdt Kommunestyre- og fylkestingsvalg. Dette medfører også beklageligvis avholdelsen av Oslo Symposium 2023 (2 arrangementer med 2 ulike arrangører, datoene 21. april-23. april + 18.-19. august).

Innledning

Kaster ut følgende brannfakkel: Enkelte super-konservative kristne er siste sorten mennesker. Noen av dem er rett og slett ufordragelige og ufyselige i sin oppførsel. De er belærende, dømmende, arrogante og benytter stygge hersketeknikker og trusler, og de har funnet det eneste gyldige fasitsvaret på rett tro. De forventer at alle skal innordne og innrette seg etter deres rettledning, noe som er helt uaktuelt for min del.

Min enkle påstand: Enkelte konservative kristne er grusomt onde mennesker, som ikke unner andre lykke og gode ting i deres liv. Konservative kristne skal moralisere, og på død og liv styre andre sine liv og livsførsel. Deres innsnevring av Gud og gudsbildet er jeg enkelt og greit ikke med på.

Noen av “verstingene” innenfor den konservative leiren er etter mitt syn dem som støtter opp om / arrangerer Oslo Symposium.

Oslo Symposium 2023

Sukk! I Oslo Symposium-leiren har det vært “krig”, noe som har medført splittelse. Året 2023 blir det ikke mindre enn to ulike Oslo Symposium-arrangementer, med ulike arrangører:

Først ut er Oslo Symposium i Finn Jarle Sæle-tapping. For meg ser det ut for å bli en samling preget av: Falske nyheter, konspirasjoner, Israel-dyrking, barnevernskritikk og dyrking av mistillitskultur. Tvilsomme personligheter slik som Svein Magne Pedersen, Jan Hanvold og Jan Aage Torp skal også delta. Se også det Vårt Land har skrevet om samlingen (bak betalingsmur).

Gjesp! For noen temaer som ble viet plass i det avholdte arrangementet: Blant annet trusler mot trosfriheten, ytringsfriheten, eiendomsretten, foreldreretten, kjernefamilien, næringsfriheten, retten til liv og mot Israel. Gjengen ser jo fanden på veggen over alt, og de overdriver og oppkonstruerer problemer.

Tidlig høst / sensommer (18. og 19. august 2023) er det Bjarte Ystebø sin tur med sin variant av Oslo Symposium. Det er litt tidlig å si så mye om dette arrangementet, men det blir helt sikkert også der dyrking av Israel og kristen-konservative verdier. Ser at MorFarBarn-generalen Øivind Benestad skal være en av talerne, og at flere KrF-personligheter skal delta.

Oppdatering pr. 20.08.2023: Arrangement 2 har blitt avholdt, med bedre oppslutning enn arrangementet i april. Imidlertid er det vel ingen grunn til å skrive noe særlig mye mer om arrangementet, da det nok i liten grad får noen som helst betydning for det forestående valget.

Felles for begge: Det høres ut for at et høyre-politisk ståsted er det eneste riktige og det eneste aksepterte for “gode” og “ekte” kristne. Personlig klarer jeg ikke å forstå at noen vil bruke tid og energi på disse forvridde og forkvaklede konferansene.

 


Tidligere aktuelt: Omtale av Oslo Symposium 2019 har blitt føyet til senere i denne artikkelen, i tillegg til det jeg har skrevet før om arrangementet i 2017. Beklageligvis ble det også arrangert i år 2021, til tross for korona-situasjonen.

Kjennetegn – konservativ kristendom

Noen innledende ord om konservativ kristendom og konservative kristne før jeg går videre og tilbake til å “hudflette” Oslo Symposium:

Konservativ kristendom utkrystalliseres gjerne gjennom verdier og meninger av typen:

  • Nei til homofili / likekjønnet kjærlighet
  • Nei til sex og samliv før ekteskapet
  • Samboerskap og å gjengifte seg er blant enkelte stemplet som styggedom
  • Nei til abort
  • Nei til kvinnelige prester / kvinnelige hyrder
  • Feilaktige bokstavtroskap (“Bibeltro”) utvises
  • “Tradisjonelle” kristne verdier forfektes
  • Mye fokus på synd og dom – svovelforkynnelse
  • “Alt” gøy er forbudt!
  • Gammeldags forkynnelse og verdier, lite tilpasset det moderne mennesket
  • Bedehusmiljøene er “sære” og ofte super-konservative
  • Opptrer som overdommere overfor annerledestenkende (irettesetter)
  • Tar monopol på den eneste rette sannhet
  • Mange menneskebud og oppdiktede regler / leveregler
  • Politisk sett (ofte ekstremt) høyrevridde
  • Ser på sosialisme og sosialdemokrati som styggedommen selv
  • Ekstremt rosenrødt syn på Israel
  • Noen dyrker konspirasjonsteorier
  • Enkelte ledere i slike miljøer er “flinke” med å bruke og utnytte hersketeknikker
  • Lite rom for kritikk og varslere
  • Lederne er ufeilbarlige “guder”
  • Utbrente / brente kristne kan bli et resultat av slike miljøer
  • En del motstandere mot barnevernet i slike miljøer
  • Trump-sympatisører
  • Strengt tatt mange likhetstrekk med ekstrem-karismatikere, men med litt andre uttrykksformer
  • “Trange” miljøer med “lav takhøyde”
  • Gjerne noe klikkete miljøer, hvor enkelte familier og personer er mer verdt enn andre
  • Dobbeltmoral
  • Rasister og rasisme er ok i enkelte av miljøene
  • Misforstått pietisme og Hans Nielsen Hauge-feiltolkninger dyrkes
  • Sekteriske trekk
  • Kristenhat
  • MorFarBarn-støttespillere
  • Spesielt mange slike støttespillere i Bibelbeltet, og da spesielt på Sørlandet og i Bergensområdet
  • KAN med sin oppførsel bidra til avkristning og passive kristne, gjennom å underkjenne og fradømme andres tro

Det er etter mitt syn god grunn til å være skeptisk og å protestere mot slike miljøer! Jeg vil på ingen måte konservative kristne til livs, men jeg forventer at også de respekterer andres syn og kan samarbeide med dem som har et noe annet syn på ting enn det de selv har (er mer liberale). De har heller ingen makt og myndighet til å dømme oss andre til død og pine som enkelte av dem gjør.

Over til Oslo, eller nærmere bestemt tilbake til Oslo Symposium som er de konservative kristnes “høyborg” når det gjelder å sause sammen konservativ tro og politikk:

Oslo Symposium 2017

Oslo Symposium 2017 ble arrangert 3.-4. mars 2017. Nok en gang ble det snakket om “kristne verdier” og verdikonservative verdier “vi” må kjempe for. Diverse Israel-venner, konservative politikere og representant fra mikropartiet Partiet De Kristne var blant dem som deltok med program.

Konferansen og de involverte personene jobber mot “avkristning av Norge” og for at “kristne verdier” skal få større plass i vårt samfunn. Tidligere, før vi fikk dagens regjering, hevdet de at rødgrønn politikk har medført en negativ utvikling for Norge som de ønsket å snu. De påstår at de avholder konferanser som fokuserer på aktuelle verdispørsmål i Norge og internasjonalt.

Under Oslo Symposium 2015 var de visstnok opptatt av: Å kjempe for å få KrF i regjering, unngå at Jonas Gahr Støre (Ap) får makt og unngå islam-innflytelse (“Snikislamiseringen”) for å forhindre at “våre verdier trues”.

Ifølge intervju i Vårt Land med Bjarte Ystebø er de i hovedsak fornøyd med dagens sittende borgerlige (blåblå) regjering, utenom at de visstnok skulle ha ønsket at KrF hadde vært en del av den. (Etter at dette ble skrevet har han fått innfridd sitt ønske at også KrF har blitt del av regjeringen.) Han sier videre: “Vi har ikke glemt de åtte årene med rødgrønt styre og at den borgerlige seieren var hardt tilkjempet.”

Bjarte Ystebø er ellers nettredaktør og assisterende redaktør for den tvilsomme nett- og papiravisen Norge IDAG. I forbindelse med maktkampen sommeren 2022 rundt nevnte avis ser vi at Bjarte framstår som ganske så maktsyk, pengegrisk og egenrådig. At han vil raide eller kuppe avisen framstår som en ganske så tvilsomme framgangsmåte.

Jan Hanvold med Trump-lue, OS2017

Sentrale aktører bak konferansen er blant annet Norge IDAG, KristenFolket, ICEJ (International Christian Embassy Jerusalem) og ikke minst enkeltpersonene Anita Apethun Sæle og Finn Jarle Sæle. Selv påstår Oslo Symposium at de er: “Norges viktigste verdimønstring. Oslo Symposium er en konferanse som fokuserer på aktuelle verdispørsmål i Norge og internasjonalt.”

Konferansen har blitt en viktig møteplass for de konservative, både for dem som er Bibelkonservative kristne og de som er politisk konservative. Ifølge enkelte av deltakerne er sosialisme og rødgrønn politikk roten til alt vondt, hvorav denne rødgrønne politikken blant annet bidrar til å avskaffe verdisamfunnet og kristendommen i Norge.

TV Visjon Norge-gründeren Jan Hanvold bidro selvsagt også til OS2017. Han både hadde et innlegg under konferansen hvor han formidlet sin alternative virkelighetsforståelse. Dessuten ble konferansen formidlet via TV-sendingene til TV Visjon Norge. Hanvold har mange ganger uttrykt sin støtte til høyrevridd politikk, Trump og hans store beundring av USA. Konferansen var nok midt i blinken for ham.

Anders Torp har hos “VG Meninger” kommet med et betimelig innlegg (tittel: “Politikerne gir blanke”) rundt ledende politikeres deltakelse på konferansen (OS2017). Politikere fra høyresiden både deltok og bidro til konferansen i form av foredrag/innlegg uten å stille kritiske spørsmål til opplegget. Alt gjøres for å sanke stemmer knyttet opp mot det kommende valget. Tidligere fokus på skadelig trosutøvelse og usunt religiøst lederskap i kristenfundamentalistiske (“innesnødde“) miljøer er glemt.

For meg framstår Oslo Symposium som en usmakelige sammenblanding av kristentro, kristne verdier og politikk. I hovedsak forfektes en politikk på den politiske høyresiden, noe som innebærer at partier slik som FrP (Fremskrittspartiet), Partiet De Kristne (PDK) og Kristelig Folkeparti (KrF) (og muligens Høyre også?) er de eneste saliggjørende partiene for “skikkelig kristne”.

Etter mitt syn bruker “gjengen” mye overdrivelser, overdramatisering og de prøver å generalisere deres egen kristendomsforståelse til å være den eneste riktige. Jeg opplever det som om de tror at kun de er det rette “Kristenfolket” og er rettroende og Bibeltro nok.

Noen stikkord om hvordan jeg oppfatter Oslo Symposium 2017 ut fra det skrevne ord i media:

  • Konferansen er et samrøre mellom tro og politikk innenfor et kristenkonservativt landskap.
  • Høyreorienterte kristne har mer eller mindre tatt monopol på kristne verdier og verdispørsmål.
  • Konferansen og en del av talerne beskriver en virkelighet som jeg ikke kjenner igjen rundt tingenes tilstand i Norge på det religiøse området (kristendommens plass).
  • Et mål er å sikre en ikke-sosialistisk regjering ved valget til høsten. Med videreføring av dagens konservative regjering blir alt så bra.
  • Den politiske høyresiden (ensidig) lovprises. At f. eks. FrP kjemper for aktiv dødshjelp, fri flyt av alkohol og søndagsåpne butikker er visstnok helt ok.
  • Typiske “venstrevridde” verdier” slik som disse er null verdt for “gjengen”: Redusere de økonomiske forskjellene/ulikhetene mellom fattig og rik, kampen for de svake i samfunnet, human asylpolitikk, restriktiv alkoholpolitikk, miljøvern og offensiv utviklingspolitikk/bistandspolitikk.
  • Indirekte og underforstått står Oslo Symposium og kristenfundamentalistene for verdier slik som: Økt rasisme, fremmedfrykt, hat og inhuman asylpolitikk/flyktningpolitikk. Det dyrkes fram større forskjeller mellom rike og fattige, mindre plass til solidaritet med de svake i samfunnet, økt egoisme, økonomisk griskhet, polarisering mellom grupper/ gruppekonflikter, dømming og moralisme. De viser ganske så stor mangel på nestekjærlighet og medmenneskelighet overfor svake grupper.
  • Kristne splittes og settes på valg politisk sett. Å være kristen på den politiske høyresiden er helt ok, det er ikke så ok å tilhøre sentrumssiden eller venstresiden.
  • Arbeiderpartiet (Ap) blir beskyldt for å skape rom for avkristning av Norge samt muligheter for at “sekulær fundamentalisme” kan oppstå.
  • En rødgrønn framtid vil bety mer intoleranse og en mer negativ holdning til kristendom og kristne hevdes det.
  • Venstresiden blir dømt “nord og ned” pga. saker slik som for liberal abortpraksis, ekteskap mellom likekjønnede tillates og manglende Israel-støtte.
  • Kristenfolket og venstresiden har historisk sett hatt en tilnærmet felles historie, men det blir ingen felles framtid.
  • Konferansen bidrar til å skape skiller/splid og maner fram skremmebilder. Det blir gravd grøfter der det burde ha blitt bygd broer
  • Kristne blir generaliserte. Alle kristne støtter ikke opp om Oslo Symposium sine verdier og valg.
  • På mange måter prøver konferansen, “Kristenfolket” og støttespillerne å ta monopol og enerett på kristne verdier og tro.
  • De representerer for meg en annen og ukjent religion enn den kristendommen jeg kjenner.
  • En alt for belærende tone rundt hva som er “rett tro” og krav til politisk syn framsettes.
  • Troen og verdiene som presenteres er ukjente for mange av landets kristne.
  • For mye fundamentalisme og fundamentalister (ekstreme krefter) som slipper til.
  • Alt i alt er konferansen kraftig inspirert av konservative kristne i USA og “Tea Party”-bevegelsen. Trump og Listhaug er store helter.
  • Konferansen tar lite hensyn til kristent mangfold og at kristne enkelt og greit ikke er en ensartet homogen gruppe hvor alle tenker politisk likt. Kun troen knytter oss sammen.
  • Et interessant spørsmål: Hvor stort potensial har Oslo Symposium? Se Dagen-kommentar rundt denne problemstillingen, hvor det hevdes at konferansen inntar et ledig rom. Pr. dags dato er betydningen ikke all verdens stor (ca. 700 akkrediterte i 2017). Gråhårfaktoren er nok ganske høy og oppslutningen er ikke alarmerende høy. Men i framtiden?
  • Selvsagt har konferansen all rett til å eksistere, da jeg naturligvis støtter opp om religions- og ytringsfrihet.

 

Fakta om Oslo Symposium ifølge avisen Dagen: “En politisk konferanse som ønsker å bygge på en ideologisk kristen verdiplattform.” De er altså opptatt av det de selv kaller for “kristne verdier” og “verdispørsmål”, og det høres nesten ut for at de har klar en generalisert og objektiv liste med “kristne verdier” som alle kristne kan enes om. Det kan virke som om de tror at kristne er en homogen gruppe der alle er enige i deres kristenforståelse og Bibeltolkning. Imidlertid er nok sannheten at kristne ikke er en homogen gruppe. Det er helt menneskelig og naturlig i dagens moderne, opplyste og komplekse verden at det finnes ulike politiske syn og interesser blant de troende.

Oslo Symposium 2019

Oslo Symposium 2019 (OS2019)

Når dette skrives i november 2018 har ikke Oslo Symposium 2019 blitt arrangert ennå. Nevnte arrangement planlegges gjennomført 15.-16. mars 2019 i Oslo Kongressenter.

De påstår nok en gang å representere “den kristne grasrota”, og arrangementet skal være “kristenfolkets samling”. (Hvilken grasrot, og hvilket kristenfolk lurer nå jeg på? Deres snevre syn ekskluderer MANGE!).

Av saker de er opptatt av kan følgende nevnes:

De skal angivelig være opptatt av verdisaker og kristne verdier. Mer avkristning av landet ønsker de ikke, og denne avkristningen kan visstnok stoppes ved å holde Arbeiderpartiet og andre “sosialister” borte fra makta.

Deres kristne parallellsamfunn og fantasiboble er det lite grunn til å rope hurra for. Jeg anser nok hele arrangementet som ganske så fundamentalistisk, med fundamentalister i ledelsen. Masse konspirasjonsteorier og hersketeknikker får råde. En ny “åndselite” ønskes innført, hvor det pøses på med krekende oppførsel overfor dem som ikke er med på laget. Politisk sett ligger de langt ute på ytre høyre, og forunderlig nok består “gjengen” av en god blanding av konservative kristne og ekstrem-karismatikere som står sammen.

Jeg håper virkelig at både talere og deltakere tenker seg grundig om før de deltar på et slikt arrangement som dette. Man skal ikke undervurdere den legitimerende effekten deltakelsen innebærer. Å støtte opp om arrangementets høyre-politiserte syn, trangsynthet og smalsporenhet for øvrig burde ikke appellere til mange kristne. (Utenom noen mørkemenn fra sør-vestlandet da.)

En omtale av arrangementet hentet fra ukesavisen Norge IDAG – selvsagt positiv når den kommer fra den kanten: Norge IDAG: Oslo Symposium 2019.


Oslo Symposium 2019: Nei takk!

Oslo Symposium 2019: Nei takk!


Oslo Symposium 2019 del 2

Igjen har Bjarte Ystebø uttalt seg om Oslo Symposium 2019 i sin egen avis, Norge IDAG, hvor han er assisterende redaktør. Lenke til innlegget:

Noen punkter fritt gjengitt fra innlegget, hvor jeg har føyet til litt egne tanker i tillegg:

  • Utgangspunkt: Det norske flagget har korset som et synlig symbol på knytingene mot evangeliet om Jesus. Norge har vært et kristent land eller nasjon i 1000 år, som ønskes videreført.
  • Det virke som om Oslo Symposium tror på at de har hele den kristne grasrota på sin side.
  • Det advares om en kamp om Norges sjel og framtid hvor noen angivelig vil fordrive kristendommen fra samfunnet.
  • Sekulærfundamentalisme som vil ha bort kristendommen og kristne verdier er fienden.
  • (Om ikke ordet forfølgelse direkte benyttes, virker det nesten som om det er dette han prøver å påberope finner sted overfor de “rettroende”.)
  • Selvsagt er han også innom temaet Israel og jødene, hvor “gode kristne” må være Israels beste venn.
  • Fiender og fiendebilder samt konspirasjoner ser de over alt!

Nei, fysj og fy. Den kristentroen og samfunnssynet som denne gjengen presenterer vil jeg ikke ha noen befatning med. Dette representerer et mørkt gufs fra en fortid som jeg trodde var forbi. Deres trangsynthet bidrar nok til vel så mye avkristning som de nevnte eksterne truslene.

 

Nok en “økt” om Oslo Symposium 2019 (dvs. del 3):

Verdidebatt.no (Oddbjørn Johannessen): Oslo Symposium – nok en gang

Sitater og annet “stjålet” eller “lånt” fra nevnte innlegg:

  • Sentrale saker under Oslo Symposium 2019: Israel, abort og forholdet til homofili/likekjønnede ekteskap.
  • “Dette er vel det nærmeste vi kommer den reaksjonære, amerikanske Tea Party-bevegelsen på norsk.”
  • “…er det politiske grunnlaget en fundamentalistisk lesning av Bibelen, utmyntet i noen symbolsaker bakt inn i et sterkt høyreorientert univers.”
  • “Kristenfolket”: “..og meningen er åpenbart å fortelle verden at det her er snakk om det egentlige, det sanne kristenfolket (i bestemt form!)”
  • “Ikke overraskende stiller det semi-teokratiske Partiet De Kristne (PDK) med flere talere.”
  • “I tillegg finner vi noen av landets mest kontroversielle, ekstremkarismatiske predikanter.” F. eks. på slike: Jan Hanvold (TV Visjon Norge) og Stephan Christiansen (tidligere Jesus Revolution). Fra USA: Michelle Bachmann, Tea Party-leder i den amerikanske kongressen.
  • “Det er som det skal så være i en slik amerikanskinspirert, kristen-reaksjonær setting.”
  • Andre på talerlisten: Finansminister Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde, Sylvi Listhaug, Hanne Nabintu Herland, Kjell Ingolf Robstad (KrF), Knut Arild Hareide, Civita-leder Kristin Clemet, Mímir Kristjánsson (Klassekampen/Rødt).
  • “Men kjendisene bidrar til å gjøre religiøse ekstremister som Jan Hanvold og Stephan Christiansen stuerene – og gir indirekte anerkjennelse til symposie-støttespillernes oppfatning av at politikk er “åndskamp”.”

 

Og:

“Dessverre overses det i samfunnsdebatten at denne reaksjonære kristendoms-varianten presser seg på også i Norge. Aksjoner mot abort og homofili er nå kampsaker i et nytt fellesskap..”

“Oslo Symposiums arrangør, Dagen-redaktør Bjarte Øystebø, sier selv at han henter sin inspirasjon fra USA og landets Family Research Council.” …. “Og jeg sier: Akkurat noe sånt er det Norge ikke trenger.”

Kilde: Dagbladet Debatt (Levi Fragell): Reaksjonær kristendom – Når katolikker og pinsevenner slår seg sammen …

 

Knut Arild Hareide (tidligere partileder KrF) ble utsatt for buing på Oslo Symposium 2019, i forbindelse med at han kritiserte mange kristnes ukritiske støtte til populistisk tankegods fra Donald Trump. Snakk om total mangel på normal folkeskikk og skikkelig oppførsel fra såkalte “gode kristne” mennesker. Slike mennesker er det lite grunn til å ta seriøst.

“Kristenkonservative Oslo Symposium er en av de kjipeste konferansene i året. Her dukker det opp alt fra amerikanske homohatere og abortmotstandere til kristen-svindlere som Jan Hanvold fra Visjon Norge.”

Kilde: Lilletinget på Facebook 27.03.2019.

 

Oslo Symposium 2021

Oslo Symposium 2021 ble avholdt 20. og 21. august 2021. Nettsiden til arrangementet har på forhånd presentert talerlista og noe info. om arrangementets innhold. KrF-representant var til stede på talerlista, og likeså diverse personer fra partiene FrP, Høyre og Partiet De Kristne (PDK). Også en del ensporede Israel-sympatisører, og nok en gang Jan Hanvold (TV Visjon Norge) samt diverse gjengangere innenfor den ytre kristen-konservative fløyen.

Sjefen selv har kommet med følgende uttalelse på forhånd:

Det hevdes fra hans munn: Erna Solberg har angivelig reddet landet vårt fra alternativet rødgrønn regjering, men likevel øker trykket mot de kristne. De kristne er i ferd med å bli en forfulgt minoritet i Norge, og det er visstnok tid for å reise seg. Uforståelig tankegods og resonnementet for min del, og gjengivelse av et virkelighetsbilde jeg ikke kjenner meg igjen i. “Skjebelige” og normale kristne er det rom for og har det kjempegodt i Norge!

Frp-leder Sylvi Listhaug tok et nådeløst oppgjør med Kristelig Folkeparti (KrF), som hun hevder støtter eller i hvert fall ikke motsetter seg snikislamisering. Partiet har visstnok sagt fra seg rollen som kristen forsvarer. Og selvsagt var “offeret” Jan Hanvold med, hvor det holder å henvise til dette innlegget:

Litt sarkasme: Stakkars konservative kristne! De begynner å nesten føle seg forfulgte pga. sine synspunkter. Ytringsrommet blir trangere for konservative kristne blir det hevdet, og de opplever et økende press mot kristne med et konservativt syn på kjønn og samlivsetikk. Neste steg er ifølge enkelte av dem forfølgelse av konservative kristne.

Her klarer jeg ikke å vise noen som helst form for sympati! Konservative kristne sin dømming av andre og deres moralisering vil jeg ha meg totalt frabedt. De konservative kristne har ikke den eneste fasiten eller monopol på den ultimate sannheten. Og sannelig må de tåle å bli motsagt for sin forkynnelse som for lengst har gått ut på dato (kaldt gufs fra fortiden).

Nei, dette arrangementet har jeg liten sans for. Klientellet er så som så, og det blir en meget skjev fordeling og representasjon av det angivelige kristenfolket. Blant annet er det tynt i rekkene fra kirkeledelsen (Den norske kirke), i form av biskoper osv. Videre har arrangementet langt framskreden allergi mot alt som lukter av rødgrønn politikk.

Kanskje jeg som fulgte for dårlig med, eller så var sigarføringen noe lavere i 2021 enn tidligere? Jeg har lest og hørt lite om arrangementet i forhold til tidligere år.

Verdt å lese:

Politisk ståsted

Mitt ståsted politisk sett er nok rødgrønt. Jeg er kristen og jeg er opptatt av at kristendommen fortsatt skal få ha sin rolle i samfunnet. Imidlertid sliter jeg med “Kristenfolket” sitt anti-ståsted mot rødgrønn politikk og sosialisme, og ikke minst alt det de prøver å gi den rødgrønne sida skylda for. Kristensosialist aksepteres ikke i den gjengen, nei.

Valg 2017: Stortingsvalget 2017 ble avholdt med elendig resultat. Se min Valg 2017-artikkel her i bloggen.

I forbindelse med Oslo Symposium 2015 skrev Alf Gjøsund i Vårt Land en veldig bra kommentar som jeg har tatt meg den frihet å “stjele” noen sitater fra:

  • Deltakerne på samlingen: Kristen-Norges outsidere. De som aldri gir opp. De har ikke fulgt med i tiden.
  • TV-stasjonen til en av symposiets talere, Jan Hanvold, har kanskje skremt flere bort fra kristendommen enn Human-Etisk Forbund.
  • Ifølge deltakerne på konferansen: Norge er fullt av fiender. De heter homobevegelse, statsfeminisme og islam, og alt omfavnes av “venstresiden”.
  • Lovene som tillater abort og homofile ekteskap, må oppheves. Gudsfrykten må tilbake, svarer de.
  • Dette er mennesker som tror at Norge kan bli et homogent, kristent samfunn igjen, slik det var for 100 år siden.
  • Når temaet blir islam og muslimer blir ordene harde og latteren og den ivrige applausen mer usmakelig.

(Som forventet (?) fikk kommentatoren en del “pepper” for sitt innlegg. Usmakelig kommentar, dette kan ikke være skrevet av en troende skribent, Vårt Land kan ikke være en kristen avis osv. Det er tydeligvis ikke rom for å stille høyst betimelige spørsmål uten at de konservative kristne går i sine skyttergraver.)

I Norge har vi heldigvis ytrings- og religionsfrihet. Det gjelder å utnytte denne friheten for å få spredt Guds ord. Vi kristne må fungere i dagliglivet som formidlere av Guds ord. Å beskylde en bestemt politisk retning for avkristning er ikke særlig fruktbart etter mitt syn. Jeg har heller ikke noen tro på at alt vil bli så meget mye bedre med borgerlig eller høyrevridd regjering slik vi nå har.

I forbindelse med Oslo Symposium 2017 hadde Helge Simonnes et interessant innlegg i Dagsavisen, Nye meninger. Tittelen på innlegget var: “Guds vilje på Oslo Symposium”. Jeg gjengir følgende sitat fra nevnte innlegg:

  • “Det er knapt mulig å finne noe politisk-religiøst arrangement som er så inspirert av den amerikanske høyresiden som dette. Budskapet er ikke til å ta feil av: En venstreside i maktposisjon er en ulykke for Norge.”

Med andre ord: En konferanse med et svært høyrevridd syn på verden, med en noe tvilsomme (sammen)blanding mellom religion/tro og politikk.

Jesusfolket

Jeg er enig i det som tidligere stod på Jesusfolkets nettside: “Tror du at ditt politiske ståsted definerer deg som en del av kristenfolket eller ikke? Det er en misforståelse. Det er samme for Jesus hva du mener om plasseringen av den norske ambassaden i Israel, om Norges regjering er rød, blå eller gul, eller om du vil reversere lover. Du er faktisk fri til å stemme hva du vil uten å risikere Guds vrede.”

Kristenfolket, som Bjarte Ystebø med venner står bak, skal ifølge sin nettside blant annet jobbe for: “Kristenfolket – felles samling for kristne verdier. Vi er en grasrotorganisasjon som tror på et Norge bygget på kristendom og kristne verdier. Gjennom flere tiltak arbeider vi for å vise hvordan kristendommen har vært en velsignelse for landet, og hvorfor vi fortsatt må bygge på den arven.” Selv om jeg er kristen kjemper “Kristenfolket” for verdier og har en virkelighetsforståelse som ikke jeg kjenner meg igjen i. De får ikke min støtte!

Det er frekkhetens nådegave og identitetstyveri å kalle en politisk bevegelse for Kristenfolket. Kristenfolket er en ekstrem og politisert gruppe som stjeler kristenidentiteten fra oss andre. Ellers er konservative kristne flinke til å innta offerrollen, selv om de tross alt i det kristne landskapet er en solid maktgruppering som trør andre flatt. De mer eller mindre påberoper seg den eneste sanne lære og tro. Gruppa oppfører seg som om de har enerett på sannheten og den eneste riktige troen, dvs. en oppførsel ikke så ulikt en sekt.

Alt i alt har jeg liten tro på at det finnes et felles verdisett som alle kristne kan enes om. Kristne er ikke en ensartet homogen gruppe. Politisk sett finnes det kristne i alle politiske leirer. Bibelen gir heller ikke klare (verdimessige) svar på alle livets spørsmål.

I starten av 2017 er det i gang et arbeid for å få stiftet “Frimodig kirke” (FK). “Frimodig kirke” skal visstnok være et “nettverk for bekjennelse, disippelskap og fornyelse i Den norske kirke.”. De hevder: “Innføringen av en ny lære om ekteskapet i Den norske kirke (2017) medfører et brudd med det læregrunnlaget som er entydig ut fra Den hellige Skrift og den økumeniske tradisjon og utfordrer derfor selve bekjennelsen.” På nettsiden deres står det blant annet å lese: “Nettverket vil gi støtte, veiledning og frimodighet til ansatte og frivillige medarbeidere som vil stå fast på kirkens klassiske tro.” og “Nettverket har vokst fram i en tid der mange savner åndelig lederskap og veiledning i Den norske kirke, vårt åndelige hjem.”. Konservativ kristentro (vranglære?) av verste sorten med andre ord.

Huff og huff. Høsten 2022 meldes det at “Frimodig kirke” også starter en kirkepolitisk ungdomsorganisasjon. De ønsker virkelig å ødelegge kirka og dens utvikling med sitt konservative tankegods.

Stønn. Altså nok en konservativ bevegelse som har “enerett” på alle de korrekte svarene. Navnevalget er også etter mitt syn ganske så tåpelig. Konservative kristne er altså “frimodige” mens liberale kristne ikke er det? Navnet sier lite om hva slags “mørkemannsbevegelse” nettverket er.

En del konservative kristne representerer en kristendiktatorisk bevegelse, hvor et mer eller mindre kristendiktatur forfektes. De ønsker at landet vårt skal være kristent styrt, uten å ta hensyn til ytrings- og religionsfriheten til ateister, agnostikere, humanister og mennesker med andre religioner og trosretninger.

De som er ekstremt konservative bør heller finne seg andre arenaer å krige i/på enn i kirka. Kirka kan godt få være et tilholdssted for “de mer liberale”. Det er flust av forsamlinger for de konservative, mens de liberale kun har (delvis) kirka. Alt for lenge har de konservative fått herje og herse fritt med sitt maktspill. (Å være liberal kristen betyr slettes ikke at man forkaster grunnleggende kristen tro!)

Jeg ser det som særdeles viktig å respektere ytrings- og religionsfriheten, hvor vi kan leve et liv i frihet og gjøre våre egne personlige og selvstendige valg på det religiøse området. Å påtvinge religiøsitet eller kristendom på et helt lands befolkning er ikke ønskelig sett fra mitt ståsted. Religionstvang er misforstått kristendom, og det representerer en teokratisk, diktatorisk og autoritær tankegang/tankesett som ikke passer inn i dagens moderne Norge. En slik religionstvang er noe som tilhører en fortid som vi er lite stolte av.

Jeg ønsker ikke å være del av et Norge der konservative kristne og/eller “overåndelige” vinner gjennom med sitt Sharia-liknende samfunn, hvor deres forvridde konservative kristendom med tilhørende verdier skal få styre. Jeg slår heller et slag for dagens delvis sekulære samfunn hvor det er en viss avstand mellom politikk og kristendom, men hvor ingen blir forhindret fra å ha sin tro eller til å være ikke-troende.

De konservative bedehusmiljøene

En bok som jeg ikke har lest, men som sannsynligvis hadde vært en interessante bok å lese, er boka “Guds lobby” (2015) skrevet av Ingrid Vik. Ifølge bokens bakside: “I ‘Guds lobby’ møter vi mennesker som jobber mot abort og for Israel, og som har utnevnt venstresiden til sin fremste fiende.” Videre litt fritt gjengitt: Kristenkonservative har hatt bedehusene som sin hovedarena, men nå har de blitt politiske og trer inn i offentligheten med sterke og tette koblinger mot politikkens borgerlige side (blå politikk). De kjemper med bruk av moderne strategier, men med mål om å få gjennomslag for gammelt tankegods. De tror selv på at de kjemper en kamp i tråd med Guds vilje, og målet er å forandre Norge. Grøss og gru, jeg håper de ikke får stort gjennomslag med sin fortids kalde gufs av en politikk!

Hva jeg ærlig og oppriktig synes om hele det konservative bedehusmiljøet framgår av artikkelen “Protest mot enkelte former for kristendom” og underpunktet “Angående det konservative bedehusmiljøet”. Jeg er absolutt ikke begeistret for deres konservative tilnærming med all sin dom og bud-forkynnelse – og mørkemannskristendom. F. eks. har jeg ikke noen særlig sans for det følgende organisasjoner står for: Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Indremisjonsforbundet (ImF) og til dels Normisjon. DELK (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn) må heller ikke bli glemt, og så har man i tillegg alle de rare sektene. Selv er jeg troende, men jeg sluker ikke alt som skjer i kristendommens regi rått.

Enkelte konservative kristne prøver å vinne gjennom med sitt tankesett gjennom diverse konspirasjonsteorier. Personlig er jeg ikke særlig glad i ønskene til enkelte konservative kristne at deres vridde kristendom skal få en sentral plass i samfunnet inkludert i politikken. Forhåpentligvis vil dette aldri finne sted.

Kristenkonservative prøver innimellom å framstå som forfulgte ofre, en liten minoritet som stadig blir overkjørt (offerrollen). I realiteten begynner de å bli en relativt sterk maktgruppe med politiske koblinger mot politikkens høyreside. Konservative kristne har fram til nå vært en relativt marginal og lite betydningsfull gruppe, men jeg frykter altså at dette er i ferd med å endre seg.

Slike kristne – konservative kristne og Oslo Symposium-sympatisører – forventer å bli vist respekt og toleranse, men selv har de ikke særlig mye av dette overfor dem som tenker annerledes enn dem selv. F. eks. er det ikke populært å være kristen og samtidig flagge sin støtte for rød-grønn politikk.

Det virker som om miljøene som støtter opp om Oslo Symposium har en helt annen virkelighetsforståelse enn oss andre. De driver en form for kulturkrig, og de prøver å framstå som martyrer og inntar ofte offerrollen. De påstår gjerne at de blir forfulgt og motarbeidet for sin “rette” tro. Venstresiden, og da spesielt Arbeiderpartiet, er utpekt som folkefiende nummer en i slike miljøer. Støtte av Israel og kampen mot abort er også sentralt for slike miljøer. En helt i slike miljøer er personer slik som Sylvi Listhaug, og ganske mange sympatiserer med Fremskrittspartiet (FrP).

Konservativ kristendom forbinder jeg ofte med masse menneskeskapte bud og regler. Bibelen er ikke bra nok i seg selv. I tillegg må man ha en hel rekke tilleggsregler for riktig livsførsel for å kunne kalle seg en ekte kristen. Man bør være en dyster mørkemann for å passe inn, og det meste som er gøy er forbudt. Man skal skikkelig skille seg ut fra og ta avstand fra verden rundt for å kunne være en ekte konservativ Bibeltro (“bokstavtro”) kristen. Abort, “uryddige” familieforhold, “trusekanten” og homofili er typiske fy-fy saker for slike kristne.

Jeg vil overhodet ikke innordne meg under deres snevre og gammeldagse regelsett, kristendommens versjon av Sharia-lovgivning.

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Espen Ottosen

NLM er en frittstående kristen, luthersk misjonsorganisasjon, og den er vel pr. dags dato Norges største misjonsorganisasjon (målt i medlemmer). Selv hevder de vel å stå for tradisjonell eller konservativ kristendom. Blant annet er de “kjent” for å kjempe for et klassisk kristent syn på samliv og ekteskap, og for sin motvilje mot likestilling og likeverd mellom kjønnene.

En sentral person i alt dette er informasjonsleder Espen Ottosen. Selv opplever jeg ham som en noe “slitsomme mørkemann”, og jeg har vel strengt tatt problemer med å forstå at noen “gidder” å høre på ham. Ganske så teologisk trangsynt det som ofte presenteres.

Det er greit nok i seg selv at han og organisasjonen har et konservativt syn. Dette er selvsagt fullt lovlig i religionsfrihetens navn. Det jeg ikke kan godta er hans og organisasjonens generaliserende dom og død over oss andre som ikke deler hans / deres snevre Bibelfortolkning. Det blir for meg en simpel form for hersketeknikk de prøver å nyttiggjøre seg av.

Nei, NLM er IKKE plassen for meg! Mer om NLM-sekten har jeg skrevet om i artikkelen “Sekt og sekterisme – Norge og utlandet”.


Ellers har det stormet rundt NLM i 2021 pga. diverse velbegrunnede varsler mot NLM-ledelsens maktutøvelse. Selvsagt blir ikke varslerne hørt og tatt på alvor. I tillegg vil en del tidligere misjonærbarn gå til kollektivt søksmål mot NLM. Så: Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har tydeligvis sine problemer og svin på skogen, og det er en del ting som “stinker” innenfor denne organisasjonen. Deres horrible kvinnesyn og syn på homofile skal jeg la være å kommentere i denne omgang.

 

Espen Ottosen (Norsk Luthersk Misjonssamband) og hans likesinnede fra bedehusland hadde nok kastet Jesus på dør hvis han hadde dukket opp på bedehuset i nåtiden. Jesus hadde blitt alt for radikal for det konservative bedehusfolket. Innenfor slike miljøer gjøres det alt råd er for å gjøre himmelveien enda smalere enn den er gjennom innføringen av (uskrevne) menneskebud og regler, da de tydeligvis kun vil ha med seg utvalgte liketenkende moralister og dommere til himmelen. Frelse tilbys bare noen få heldig utvalgte som har en livsførsel i samsvar med de oppsatte (og ufravikelige) bedehusreglene. Å bruke Bibeltroskap som hersketeknikk inngår også i “bedehusstrategien”.

Nettavisen “Fri tanke” eid og finansiert av Human-Etisk Forbund har innimellom noen interessante artikler og vinklinger. I en god del saker er jeg nok mer enige med Human-Etisk Forbund enn med enkelte kristne grupperinger. I starten av november 2019 publiserte “Fri tanke” en artikkel om det kristenkonservative europeiske nettverket “Agenda Europe. De – “Agenda Europe” – prøver å vinne gjennom med sin konservative kristentilnærming, blant annet innenfor det politiske. Nettverket opererer delvis det skjulte.

Noen av deres saker: De kjemper for et “tradisjonelt” familiesyn (kun ekteskap mellom kvinne og mann, restriksjoner på skilsmisse, skeptiske til prevensjon osv.), nei til abort, kjempe mot like rettigheter på tvers av kjønn og seksuell legning og kamp mot aktiv dødshjelp, surrogati og alle former for bioteknologiske inngrep. Videre ønsker de å misbruke “religionsfriheten” (frikort) for å kunne diskriminere. Nettverket jobber for å reversere liberale lovreformer og å returnere til det de anser er en “naturlig” tilstand der homofili er synd og abort er drap.

Fysj og fy, altså. Dette tar kaka innenfor mørk kristengalskap. Videre skal man heller ikke kimse av eller å glemme det internasjonale nettverket til Kristen Koalisjon Norge (KKN), som delvis står for noe av det samme.

Når jeg først skriver om konservativ kristendom er det vel vanskelig å komme unna pietismen, som til tider er en styggedom i dagens moderne verden. Pietismen har fremmedgjort mange fra den kristne troen, og til og med fradømt / tatt troen fra enkelte (menneskelagde lister – moralbud – over ditt og datt som må til for å kunne kalle seg en ekte kristen). Mye rart finner også sted innenfor Bibelbeltet (i området fra Agder til Møre og Romsdal, eller kysten av Vestlandet og Sørlandet), som i hovedsak er et område som samsvarer med den verste og mest negative utgaven av praktisk pietisme i dagens samfunn.

En del konservative kristne støtter nok det stiftelsen MorFarBarn står for. Spesielt står den konservative troen – pietismen – seg fortsatt godt i Bibelbeltet. En god beskrivelse av falskheten og dobbeltmoralen innenfor konservativ kristentro finner man i sangen “Fru Johnsen”:

Fru Johnsen (Inger Lise Rypdal)

Jeg vil fortelle hva som hendte på et sted, helt innerst i en fjord. Der bodde tusen frelste, pluss en tenåring, og hennes unge mor. Da skolen var slutt en sommerdag, kom datteren løpende som gal, og hun sa: mamma, her er brev til deg fra tilsynet for høg moral.

I brevet sto: Fru Johnsen, De fostrer dårlig dotter Dykkar sjølv, Ja de har altfor korte skjørt, og det seiast at De stundom drikker øl. De må kome på eit møte, det er no ikveld, i Bedehusets sal. Vi må ta dotter Dykkar frå Dykk, helsing Tilsynet for høg moral.

Klokken syv den samme kvelden startet møtet, og med ett så smalt en dør. Og like inn i salen kom Fru Johnsen, kledd i miniskjørt som aldri før. Først da hun nådde prekestolen, snudde hun, og så ut på den fulle sal og sa: Jeg har litt å si til Dere, voktere av stedets moral.

Der på første benk er bygdas lærer, flere ganger var han på min dør, og om hans kone var alene når han trodde? Gå spør han, de som tør… Og sekretæren Deres doktor, kan De si oss hvorfor hun dro bort så brått, og kan de reise Dem, herr ordfører, og si hvor mange drinker De har fått.

Vår kjære pastor og herr lensmann, de som står i spissen for moralen vår, det var vel altervin på flaskene som Dere bar inn bakveien i går? Er det fra denne samling hyklere jeg hører at jeg ikke strekker til??? – fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til.

Ja på denne måten hendte det, jeg vet det for jeg var i samme sal, og jeg hørte mamma slå ihjel “Tilsynet for høy moral”.

Jeg hørte mamma slå ihjel “Tilsynet for høy moral”

 

Moralen kan være så som så i enkelte miljøer av de som beskrives i dette innlegget, og det er heller ikke så veldig uvanlig med en porsjon dobbeltmoral. Nevnte sang tar en del av dette på kornet. Visstnok er sangen ganske så direkte oversatt fra amerikansk, men treffer likevel spikeren på hodet når det gjelder norske forhold. Sangen skapt visstnok en viss debatt da den i sin tid ble lansert (1968).

Konservative kristne påstår ofte at deres ytrings- og religionsfrihet er truet og stadig blir innskrenket. Det snakkes om at kun “eliten” og de med “politisk korrekte” meninger slipper til i debatten. De konservative kristne blir mer eller mindre utsatt for forfølgelse hevdes det. Takk og pris at folket har våknet opp og ikke lenger aksepterer slik dømmende virksomhet som konservative kristne bedriver.

Konservativ kristendom kan stå i veien for vekkelse, vekst og framgang for Guds rike, i og med at de dømmer, diskriminerer, gjør himmelveien enda smalere enn den er og ekskluderer så mange underveis i sitt virke.

Kirken i eksil

Noe usikker på om Ludvig Nessa med støttespillere – og deres “Kirken i eksil” – best passer inn her i denne artikkelen som omhandler konservativ kristendom, eller om han med sine venner bør flyttes over til de ekstrem-karismatiske. Uansett velger jeg å skrive noen ord om han her.

Noen stikkord om karen:

  • Presteutdannet (teologiutdannet).
  • Avsatt som prest i Den norske kirke på 1990-tallet pga. sine ekstreme aksjonsformer.
  • Presenterer en ekstrem og politisert kristentro.
  • Kompromissløs abortmotstander
  • Trump-sympatisør eller blodfan.
  • Anerkjenner ikke Biden som USAs legitime president.
  • Vaksinemotstander (korona).
  • Livredd islam, og ser nesten på denne religionen som en pest.
  • Tror på QAnon.
  • Støtter andre konspirasjonsteorier.
  • Støtter Eurabia-teorier.
  • Har vist helhjertet støtte til SIAN.
  • Sympatiserer politisk sett med ytterste høyre fløy.
  • Opptatt av endetid.

Nei, ingen grunn til å støtte opp rundt disse vrangforestillingene og dette sirkuset.

Børre Knudsen kunne også ha vært nevnt, som tidligere kompanjong til Ludvig Nessa. I og med at han – Børre – er død tenker jeg at jeg ikke sier mer om ham i denne omgang.

Avsluttende kommanterer

Selvsagt må jeg akseptere at det finnes konservative kristne. Det jeg derimot ikke helt klarer å godta er deres behov for å generalisere og mene at deres kristenforståelse og syn er det eneste riktige som alle kristne bør dele. Andre annerledestenkende kristne blir dømt som ikke kristne nok eller ikke Bibeltro nok. De konservative kristnes kristendomsforståelse og trosfortolkning skal for enhver pris tres ned over ørene på oss andre, noe jeg ikke finner meg i! Alle kristne har ikke et felles verdigrunnlag som man kan enes om. Bibelen er og blir en tvetydig bok. Jeg klarer heller ikke å se den bevisste rødgrønne politikken for avkristning som de hevder har funnet sted.

Igjen: Konservativ kristendom, nei takk!

Flere lenker:

Publisert første gang 3. mars 2013, senere oppdatert og utvidet.

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

2 kommentarer til Konservativ kristendom, nei takk!

  1. Aravna sier:

    Hei.Ha ikke lest gjennom hele artikkelen, men har skjønt helheten.Så et kort spørsmål.Hvordan er bibelen en tvetydig bok?Om man har et personlig politisk standpunkt, utgår jo dette fra et ideologisk tankesett. Dette tankesettet er det jo noen som har utarbeidet og gjenspeiler deres tanker og tro. Er dette personer man vil bruke som «usynlige forbilder» når man påberoper seg å være en kristen?Mvh Aravna

    • Usikker om jeg helt forstod spørsmålet eller spørsmålene.

      Slik jeg ser det gir slettes ikke Bibelen svar på alle livets spørsmål, og spesielt IKKE når det gjelder politikk og samfunn. Det er rom for masse tolkninger av den store boka. Alt kan ikke leses ut av Bibelen i klartekst eller i svart-hvitt. To personer som leser samme bok og de samme vers kan oppfatte budskapet på hver sin måte og gjøre hver sine tolkninger.

      Jeg klarer ikke å se at det er mer Bibelsk politisk sett å stemme blått enn det er å stemme rødt. Som skrevet annet sted her i bloggen:

      “Tror du at ditt politiske ståsted definerer deg som en del av kristenfolket eller ikke? Det er en misforståelse. Det er samme for Jesus hva du mener om plasseringen av den norske ambassaden i Israel, om Norges regjering er rød, blå eller gul, eller om du vil reversere lover. Du er faktisk fri til å stemme hva du vil uten å risikere Guds vrede.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert