• Velkommen til blogg.brr.no!


    Dette er Bjørn Roger Rasmussen sin private blogg som publiseres fra Flatraket! Bloggen fungerer som en ventil for eiers (sterke) meninger, protester, interesser og engasjement.

    Overflatisk gladblogging finner du lite av her! Noen av temaene til denne bloggen er kristendom, "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Se undersiden "Om bloggen" for mer informasjon.

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no. Et lite utvalg med bilder er også tilgjengelig nederst i denne bloggen. Oversikt over alle mine nettsider er tilgjengelig via denne oversikten (lenke).

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 23.06.2018.


Regjeringskritikk

(Sist oppdatert: 09.06.2018)

Partilogoer

Hvis det hadde vært mulig hadde jeg med øyeblikkelig virkning sagt opp “abonnementet” på dagens regjering (stortingsperioden og regjeringsperioden 2013-2017 + 2017-2021). Jeg hadde liten tro på en blåblå politikk og en blåblå regjering (Høyre + Fremskrittspartiet, + Venstre fra 2018) i utgangspunktet, og så langt har jeg ikke klart å bli overbevist om at dagens regjering og politikk er til noen særlig gagn for vårt land. Regjeringens politikk så langt har etter mitt syn vært liten grunn til å være imponert av for “vanlige folk” eller “folk flest”. Jeg bistår så gjerne med hjelp til å annonsere at regjeringen byttes eller gis gratis bort via Finn eller en gi bort-side på Facebook. 

Som jeg tidligere har skrevet her i bloggen: “For meg framstår høyresiden i norsk politikk som egoisme og egoismepartier som passer bra for de rike og velstående, men som ikke tar hensyn til de svake og fattige i samfunnet.” Nå når noen statsbudsjetter har blitt presentert av regjeringen og den blåblå regjeringen har fått styrt Norge i noen år kan det se ut for at min skepsis er berettiget. Blåmandagen er et faktum etter at jeg har fått sett politikken i praksis.

Oppdatering: Jeg tar fram igjen denne artikkelen da utviklingen slettes ikke har vært særlig positiv fra høsten 2014 til januar 2015:

STOPP søndagsåpent!

I en periode ble det kjørt på for å tillate søndagsåpne butikker, noe som hverken handelsstanden eller folk flest er særlig interessert i. Det har også blitt foretatt endringer i Arbeidsmiljøloven (les: svekket lov) som ikke kommer oss arbeidere flest til gode. Mer bruk av pålagt overtid, søndagsarbeid, mer bruk av vikarer og midlertidige stillinger gagner ikke andre enn utkrøpne bedriftsledere og næringslivstopper med kortsiktig profitt som mål.

I terrorismens navn kan det også gå i retning av mer overvåking. Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) benytter seg av terrorfrykten i samfunnet til å få nye muligheter til å ta kontroll over mobilnettet og overvåke i større grad enn i dag. Alt tyder på at lovforslaget som er ute på høring vil bli vedtatt. Datalagringsdirektivet (DLD) er enn så lenge lagt på is etter domstolsvedtaket fra EU, men i stedet kommer altså Politiet og PST på banen med noe som kan være like truende mot personvernet.

Teoretisk sett skulle blåfarget regjering ha betydd større frihet til det enkelte individ. I stedet blir Norge mer og mer en politistat med mer overvåkning. Et negativt menneskesyn legges til grunn hvor alle stemples som kjeltringer til det motsatte er bevist, og alt må overvåkes i jakten på terrorister m. m.

Den blåblå ønsker å “selge landet” til utenlandske aktører. Telenor, Flytoget, Jærbanen (tog), SAS, Statoil, Kongsberg Gruppen med flere står på salgslista. Jeg kan ikke se poenget med å selge ut mange av våre viktigste nasjonale fellesverdier til private (utenlandske) investorer. Nei til salg av Norge sier nå jeg.

Et umenneskelig og rasistisk nasjonalt tiggerforbud jobbes det også for å innføre og menneskerettigheter ønskes brutt for å bli kvitt problemet Mulla Krekar. Kortsiktige og populistiske tiltak velges uten å ta hensyn til de litt mer dyptgripende langsiktige konsekvensene.

Oppdatering etter valget 2017:Demokratiet og flertallet har seiret. Det ble beklageligvis nok en gang flertall for blåblå regjering med Erna & Co bak rattet. Jeg tar det til etterretning og aksepterer det rødgrønne tapet, men jeg liker det ikke. Sukk. Nå får vi bare prøve å stålsette oss for fire nye år med den samme politikken.

Spesielt partiet FrP har gjentatte ganger vist at de kun er opptatt av ytringsfrihet når det gagner dem. Når ting går partiet imot er ikke andres ytringsfrihet så viktig. De har neppe forstått seg helt på hva virkelig ytringsfrihet innebærer.

Utgangspunkt

Vi som bor i Norge har liten grunn til å klage over tilværelsen, selv om vi er svært flinke til nettopp å gjøre dette. Nordmenn er og blir et klagefolk, selv om vi bor i et fredelig land med lite terror, fritt land, høy grad av demokrati, stor materiell velstand, rikdom og ikke minst full ytrings- og religionsfrihet.

Jeg forstår ikke den sittende regjeringens utgangspunkt. Det høres ut som om alt er galt og at bare de kan gjøre landet til et bra sted. De ønsker reformer og endringer, da de tydeligvis mener at landet og det norske samfunn ikke fungerer så bra i utgangspunktet. Jeg er redd mye av de endringene som kommer fra den kanten heller vil ødelegge og rive ned enn å forbedre situasjonen.

Høyre med venner står for en politikk hvor det ønskes en ikke-regulerende stat, og hvor det ønskes størst mulig frihet for enkeltmennesker. Fint og flott i utgangspunktet, men personlig tenker jeg nok at mer reguleringer og støtteapparater enn det regjeringen legger opp til er nødvendig for å få alle med.

Folk flest taper på regjeringens politikk

Hvem rammes av regjeringens skjeve omfordelingspolitikk:

  • Uføre
  • Trygdede og andre støtteberettigede (NAV-brukere)
  • Pensjonister
  • Arbeidsledige
  • Syke, spesielt kronisk syke og eventuelt deres pårørende
  • Mennesker med lav stillingsprosent og korttidskontrakter/innleid arbeidskraft (vikarer, de med midlertidige arbeidsforhold)
  • De med lave inntekter og/eller fattige
  • Samfunnets “tapere”/slitere
  • Flyktninger (innvandrere/asylsøkere)
  • Barnefamilier
  • Enslige forsørgere
  • Alkoholikere (og narkomane) pga. regjeringens kamp for økt tilgjengelighet på alkohol/rusmidler
  • Slike som meg som bor i distrikts-Norge pga. den massive sentraliseringen
  • Trafikanter (bil, tog/bane og fly) i form av økte avgifter
  • Godt fungerende offentlige virksomheter som på død og liv skal selges ut og privatiseres pga. ideologi (uten holdbare objektiv kriterier)
  • Forskning, spesialister og ekspertise blir ikke hørt på
  • Intelligente oppegående folk, som må leve med populistiske politikere som presenterer ikke-holdbare valgløfter, fillesaker, løgner og falske nyheter
  • Høyre-velgere som i stedet for Høyre-politikk får FrP-politikk. FrP sin poltikk vinner gjennom på bekostning av de andre partiene i regjeringen
  • Miljøet og miljøvern

De som vinner i regjeringens bingo av et lotteri:

  • De velstående og rike
  • Toppledere som tilhører “gutteklubben grei”
  • EU og (andre) utenlandske pengesterke aktører
  • Hjerterå og korttenkt kapitalisme i sin verste form
  • Politikerne selv har sikret seg lukrative avtaler og goder

Altså: Etter mitt syn taper folk flest på regjeringens hjerteråe og egoistiske politikk hvor penger tas fra de “fattige”/”normale” for så å gis til de rike.

Stortings- og regjeringsperioden 2017-2021

Det bør bli innstramminger i bruken av oljepenger hvis det skal bli igjen penger til kommende generasjoner. Likevel er det planlagt masse pengebruk i kommende periode, samtidig med at skatter og avgifter skal kuttes. Som avisen Vårt Land skrev:

  • “Lovnadar i valkampen og vedtak i Stortinget varslar ikkje innstramming. Regjering og Storting skal finne milliardar til asfalt og jernbane, utdanning og lærarar, kuler og krut.”

Det kan fort komme ikke-ønskede kutt i sykelønnsordningen (sykepenger), uføretrygd og arbeidsavklaringspenger for å få budsjettene til å gå opp. Alternativt kan de nok en gang bruke alt for masse oljepenger uten å tenke på de langsiktige konsekvensene.

Statsbudsjettet 2017 og praktisk politikk

Etter noen år i regjering ser jeg kun følgende resultater av politikken til regjeringen:

  • De gjør livet vanskeligere for folk flest, og spesielt for dem som “sliter”.
  • Skattekutt og “smisking” for de rike har vært viktigere enn velferd for folk flest.
  • Skattekuttene til de rike har gitt mindre rom for satsing på eldreomsorg, skole og sykehus.
  • Takken til de svakeste: Kuttet bidrag til uføre med barn, redusert støtte til arbeidsløse og kuttet i sykepenger for dem med lavest lønn.
  • Mer avgifter og høyere egenandeler, inkludert mer bompengeavgifter.
  • Alt for mye Oslo-politikk. Det bor folk andre steder i Norge også!
  • Tøffere arbeidsliv med lavere trygghet i og for jobb. Gjør lite for de arbeidsledige og for dem som har problemer med å komme seg inn i arbeidslivet (f. eks. unge).
  • Inhuman asyl- og flyktningpolitikk. Nestekjærlighet, medfølelse og barmhjertighet er det lite rom for.
  • Masse valgflesk og løftebrudd/tomme løfter, spesielt fra FrP sin side.
  • Ekstremt hårsåre for enhver kritikk som framsettes mot regjeringen. Hat, hån og nedlatenhet mot dem som mener noe annet enn det FrP og regjeringen står for.
  • De skryter på seg kraftig satsing på vei og kollektivt. Dette kommer oss i distrikts-Norge lite til gode.
  • Diverse “løse kanoner” i regjeringsapparatet som skyter mot alt og alle. Spesielt har Per Sandberg og Sylvi Listhaug hatt en del uheldige uttalelser som ikke er verdig personer i sentrale politiske roller.
  • Sylvi kritiserer eliten/”feministeliten”, men det er vel hun selv som er en av de fremste representantene for landets elite. (Snakk om å kaste stein i glasshus!)
  • Sylvi Listhaug sin ekskluderende og fiendtlige hatretorikk kunne hun ha spart oss for. Å kalle dem som er uenige med henne for et “hylekor” og tilsvarende ukvemsord er slettes ikke bra. Det gir en unødvendig polarisert debatt.
  • Nei takk til ufint maktspråk og hersketeknikker! Nå sitter også FrP i regjering, og de er ikke lenger bare et protest- eller opposisjonsparti. Dette må de ta konsekvensen av i sine uttalelser.

NEI til flere år med FrP, Høyre, Venstre og KrF

Selvsagt støtter jeg opp om landets demokrati, og jeg må jo akseptere at dagens lovlig valgte regjering er blåblå (+. Imidlertid må det være lov å ønske seg en helt annen regjering neste gang (Stortingsvalget 2021). I den blåblå regjeringen (+ “grønne” venstre fra 2018) sitter jo også uheldigvis det populistiske tilbakeskrittspartiet FrP (“Fremskrittspartiet”).

Støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti (KrF) er heller ikke til å stole på. Med deres ønsker om endringer i “bilpakken” tyder alt på at de ønsker å avfolke distrikts-Norge. I utkantstrøk er det ikke bare-bare å kaste seg på en buss, et tog eller på andre måter reise kollektivt. For å kunne bo i distrikts-Norge må det enkelt og greit være levelig økonomisk sett å benytte seg av bilen om man liker det eller ei.

Statsbudsjettet 2014, også videreført i de følgende budsjettene (2015, 2016 og 2017)

Regjeringen har lansert et statsbudsjett med skattekutt og skattelettelser som i hovedsak kommer landets rike til gode. Budsjettet er lagt opp slik at det er grunn til å tro at forskjellene mellom rik og fattig vil øke. I stedet for å bruke penger på tiltak som kan gi velferd til alle har regjeringen valgt å prioritere skattekutt som i hovedsak er til glede for dem som allerede har mye.

Mange har via media advart at budsjettet er lagt opp slik at det går ut over de fattige, uføretrygdede, syke og arbeidsledige. Det er et omvendt Robin Hood preg på budsjettet hvor det tas fra de fattige for å gi til de rike, dvs. om omvendt omfordeling og omfordelingspolitikk i forhold til det som har vært det “normale” i Norge etter krigen. Bistandsorganisasjonene er ikke fornøyde med budsjettet da regjeringen vil stramme inn på dette området, og alt tyder også på at asylpolitikken / innvandringspolitikken vil bli tøffere.

Budsjettet kan også se ut for å være fiendtlig mot distrikts-Norge, noe som jeg selvsagt ikke kan støtte opp om da jeg tross alt bor “ute på landet”. Det virker som om dagens regjering står på alt den kan for å få avfolket landsbygda og distriktene. Politikken som føres favoriserer de mer sentrale strøk. Kommunene skal bli større og tjenester skal bli tvangssentralisert. Privatisering løser visstnok også de fleste problemer.

Skattelettelser, som for det meste er til glede for de rike med formue, kommer ikke slike som meg til gode. Høyere avgifter på bilbruk og strøm gjør at jeg netto går ut som taper med dagens regjering.

Jeg klarer jeg ikke å bli imponert over skattelettelsene vi “vanlige folk” har fått i tiden fram til mars 2017. Sånt ca. ti kroner dagen er ikke akkurat et stort beløp å rope hurra for. Imidlertid har de rike fått betraktelig større skattelettelser, slik at forskjellen mellom rik og fattig nok en gang øker. For oss vanlige folk blir skattelettelsen spist opp av innførte avgifter og kutt i velferdstilbud for folk flest.

Dagens regjering er lite opptatt av klima og miljø, noe de har fått hard kritikk for i media. Det er viktigere for regjeringen med mer biltrafikk, bedre veier, lavere bensinavgifter, mindre bompengeavgifter, større båtmotorer og snøscooterkjøring enn å ta hensyn til miljøet. Alt dette er ikke på plass i nåværende budsjett, men flere av disse sakene har FrP signalisert gjentatte ganger at de jobber med å få på plass etter hvert.

Noen går så langt og sier at statsbudsjettet er dynket i olje. Det gjøres alt for lite for å forberede seg på en framtid uten bruk og utvinning av forurensende fossilt brensel slik som olje og kull.

Opprinnelig skrev jeg: Når det gjelder statsbudsjettet er dette ikke endelig vedtatt nå når dette skrives. Regjeringens samarbeidspartier Venstre og Kristelig Folkeparti samt Stortinget som helhet vil nok gjøre sitt til å få på plass en del endringer og justeringer i positiv retning. Til slutt blir nok budsjettet langt grønnere og i en mer sosial retning enn det nå foreligger. Oppdatering: Må nok motvillig innrømme at Venstre og KrF faktisk klarte å bidra til et noe mer akseptabelt budsjett enn det som forelå i utgangspunktet.

Statsbudsjettet 2018

Ny regjeringsperiode, men mye av det samme videreføres. Lavere skatt er fortsatt mantraet. At skattekuttene for folk flest blir spist opp av økte avgifter og kutt i ytelser og velferdskutt nevnes ikke. Nok en gang kommer skattekuttene og skattelettelsene mest de rikeste til gode, mens en del sårbare grupper kan gå tøffere tider i møte. Oss “vanlige folk” vil neppe merke noe til regjeringens “forbedringer”, heller tvert imot.

Store aksjeeiere har grunn til å smile fra øre til øre pga. skattekuttene de oppnår. Folk flest, svake grupper og de som har minst er taperne nok en gang. Det er tydeligvis en villet politikk fra regjerings siden hvor det ønskes økte forskjeller mellom fattig og rik.

Det satses lite på arbeid og velferd, og politikken er lite distriktsvennlig. Skatte- og avgiftspolitikken kan oppleves som svært usosial.

Jern-Erna, en diktator med enerett på sannheten?

 

Ellers synes jeg regjeringen med Erna Solberg i spissen framstår i en mobbende framtoning overfor opposisjonen. Spesielt går dette utover Arbeiderpartiet. Regjeringen latterliggjør opposisjonens innspill og mener at de selv har funnet fasitsvarene på alle utfordringer. De er lite lydhøre for andre enn seg selv. Spesielt FrP driver egentlig med direkte mobbing av Arbeiderpartiet, ledelsen i dette partiet og generell mobbing og ufin drittkasting mot alle som er politisk rød-grønne.

I utgangspunktet liker jeg ikke KrF. Likevel må jeg gi ros til dem (og Venstre) for å ha gjort budsjettet noe mer levelig. Norge tar imot litt flere kvoteflyktninger enn opprinnelig annonsert, og det blir litt bedre forhold for pleiepengeordningen, frivilligheten, folkehøgskolene og kirken. KrF sitt viktigste gjennomslag i forhandlingene var vel lærernormen (antall elever pr. lærer, grunnskolen).

Veien videre med dagens regjering: Alt tyder på tøffere tider og større krav til arbeidere, trygdemottakere og fattigfolk for å henge med. Arbeidslivet blir mindre trygt og mindre forutsigbart pga. friere tøyler til vikarbyråer/bemanningsbyråer og andre løse ansettelsesforhold, samt storstilt privatisering. Trygdeordninger, støtteordninger og andre velferdsgoder skal bort eller kuttes i. Det blir økt aktivitetsplikt for enkelte grupper som står på utsiden av arbeidslivet (unge, ytelses-/trygdemottakere). Samtidig blir det “selvsagt” ingen som helst innstramminger for overklassens elite, da det er ønskelig for regjeringen å dulle med disse i det uendelige.

Forslag til revidert nasjonalbudsjett 2018 har blitt framlagt av regjeringspartiene (H, FrP og V) mai 2018. Det er liten grunn til å rope hipp hurra for dette. Noen momenter relatert til forslaget:

  • Mer penger til eldreomsorgen, lærernormen og til innsatsen mot marin forsøpling.
  • Mindre bruk av oljepenger som i seg selv er bra, men dette samt alle skattelettene til de rike har sin pris:
  • Det legges opp til å skatte frynsegoder (naturalytelser) til vanlige arbeidere kraftigere.
  • Kutt i fri rettshjelp for de med lav inntekt.
  • Barnehagene blir ikke prioritert med ekstra penger, selv om det blir strengere krav til bemanning (hvor mange barn pr. voksen).
  • Kutt i budsjettene til folketrygden.
  • Pensjonistene, trygdende og stønadsberettigede vil tape kjøpekraft.
  • Kutt i arbeidsmarkedstiltak og integrering
  • Kutt i driftsbudsjettene til sykehusene.
  • Sukkeravgift består. “Dødsgebyr” kommer.
  • Bompenger og dyr bensin består.
  • Viderefører skattelettelser og annen “smisking” med landets rikeste.
  • Det rigges for økt forskjeller mellom rik og fattig.

Helt i slutten av mai 2018 kan KrF “skryte” av at de har fått fjernet/korrigert (Vårt Land-artikkel, bak betalingsmur) noen av de mest håpløse regjeringsforslagene fra budsjettet:

  • Gjennomslag for å få finansiert den nye bemanningsnormen i barnehagene.
  • Lærernormen er også fullfinansiert.
  • Planene om “dødsgebyr” vil utgå.
  • Sukkeravgiften består, men regjeringen skal utrede om avgiften kan differensieres etter sukkerinnhold.
  • Imidlertid vil mange andre negative sider ved budsjettet bestå også i fortsettelsen.

Justeringer i regjeringen januar 2018

Fra januar 2018 har det funnet sted en justering av regjeringens sammensetning i og med at Venstre (V) har blitt en del av den. Regjeringen består nå av en kombinasjon av Fremskrittspartiet (FrP), Høyre (H), Venstre (V). De tre verst tenkelige partiene sett med mine øyne samlet i samme regjering. Grøss og gru.

Regjeringskutt i støtte. Kilde: Facebook-gruppa «Vi som vil kaste Høyre/Frp/Venstre ved Stortingsvalget 2021!! #Valg2021

Den nye blågrønne regjeringen er som forventet opptatt av mange uvesentlige saker. Av saker som har blitt nevnt så langt som de er enige om kan følgende nevnes:

  • Enda mer løssluppen alkoholpolitikk
  • Lavere skatter (mer skattelettelser) inkludert redusering i eiendomsskatten.
  • Avvikling av pelsdyrnæringen.
  • Strammere innvandringspolitikk, nok en gang.
  • Mer åpninger for søndagsåpne butikker.
  • Økte dieselavgifter, noe som vil ramme distriktene hardt. Det tas ikke hensyn til oss som bor på landet.
  • Stor kreativitet i økninger av avgifter her og der, for å finansiere skattelettelse til de rikeste.
  • Grønn omstilling.
  • Regjeringen “legger seg på rygg” for ESA og frihandelsavtaler. Privatisering og globalisering er hovedideologien.

Nei, dette er lite ønskelig politikk sett med mine øyne. Venstre gjør ikke politikken fra den blå siden mer spiselige.

I denne forbindelse har Ap-nestleder Hadia Tajik hatt et interessant innspill i Dagbladet med tittelen: “Frykter økt privatisering: Ap-Hadia med EØS-angrep på regjeringen.” Noen av de forholdene som nevnes er følgende:

  • Hun frykter nedbygging og svekkelse av offentlig sektor, med økt privatisering og konkurranseutsetting.
  • Hun hevder at de blågrønne dytte EØS-avtalen foran seg.
  • Regjeringen ønsker å hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til konkurransevridning. Dette kan igjen føre til:
    • Økte priser på offentlige tjenester.
    • Svekkelse av offentlige tilbud.

Velferdsprofitørene gnir seg nok i hendene. Regjerings knefall for EØS-avtalen og ESA er nok den reneste gavepakken for dem.

Til tider har rødgrønn regjering blitt beskyldt for avkristning av Norge. Etter mitt syn må jeg si at dagens regjering i vel så stor grad står for en slik avkristning. Det ene meningsløse forslaget etter det andre som går utover kristendommens rolle her i landet slenges ut.

Fortsatt satses det på skattelettelser for utvalgte (les: de rike). Samtidig blir det reduksjoner i velferdsgodene og tilbudene for de svake i vårt samfunn og egentlig kutt for folk flest. Samtidig innføres det nye avgifter som rammer sosialt urettferdig.

Med dagens regjering er det etter min mening ikke langt unna at vi nærmer oss et kakistokrati som styringsform. Kakistokrati kan ifølge Wikipedia defineres som:

  • Kakistokrati er en styreform hvor landet er styrt av de verste, minst kvalifiserte og mest skruppelløse innbyggerne.

Sittende politikere kan sees på som fullstendig udugelige og inkompetente.

Grøss og gru! Leser at regjeringen ønsker seg større krisefullmakter, som f. eks. kan benyttes under en ny “flyktningkrise”. Satser på at Stortinget ser galskapen i forslaget og får dette stoppet før regjeringen får innført noe slikt. Regjeringen gjør mer enn nok av dumme valg som det er. Dagens regjering er slettes ikke “voksne nok” til å ha få enda større makt enn det de allerede har.

Folk flest MOT FRP

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet er så frekke at de omtaler seg selv som partiet for folk flest. Dette er etter mitt syn langt fra sannheten. Folk flest er ikke så rike, velstående, friske og egoistiske som partiet legger opp til i sin politikk. Et mye mer passende slagord for partiet er: “Fremskrittspartiet — En hardere hverdag for folk fest” eller “FrP – Partiet som gir høyere avgifter for folk flest”.

De påstår at de skal jobbe for: “En enklere hverdag og mer frihet for folk flest.” Personlig mener jeg at deres mål mer ser ut for å være: Et mer egoistisk, opportunistisk og dårligere liv (færre velferdsgoder) for folk flest. De har også vist sitt sanne ansikt med sin motvilje og motstand mot å hjelpe kvoteflyktninger fra Syria. Medmenneskelighet og varme hjerter er ikke deres sterkeste side.

Deres populismepolitikk appellerer ikke til meg. Jeg er langt utenfor deres målgruppe.

FrP regnes for å være et liberalistisk parti, hvor liberalisme er å kjempe for individet sin frihet. For FrP sin del er det bare enkelte gruppers frihet det kjempes for. Partiet er bare liberale så lenge det medfører fordeler for etnisk norske velstående menn. Overfor kvinner er partiet undertrykkende med ønsker om å reversere likestillingen, og partiets inhumane flyktning- og asylpolitikk har allerede blitt drøftet.

Som det går fram fra en av lenkene i slutten av dette innlegget: “FrP er et høyrenasjonalistisk islamofobisk og xenofobisk parti” (xenofobisk = fremmedfrykt). Det er mye “grums” i medlemsmassen og blant sympatisørene til FrP. I tidligere refererte artikkel står det også å lese: “Og selv om all verdens muslimer skulle forsvinne som dugg for solen i morgen, så ville fremdeles hatet vært der. Mot venstresiden, mot de intellektuelle, mot kunsterne og bohemene, mot romfolket, tiggere, kvinner og homoseksuelle. Mot det de kaller “snyltere” og “parasitter”.”

Oppnådde resultater FrP pr. 1.1.2017

Et stort forbilde for dagens regjering kan se ut til å være USA / Amerika. Selv synes jeg ikke det er noen grunn til å se opp til dette landet, da det er masse ting som slettes ikke er så bra der borte. Forskjellene mellom rik og fattig er store, mange faller utenfor det gode samfunn og makten kan kjøpes med penger (jf. “fenomenet” Donald Trump). Det kan diskuteres hvor demokratisk USA er da mange faller på utsiden av beslutnings- og maktapparatet.

FrP spesielt har hatt mange valgløfter som de har brutt med god margin. Blant annet kan følgende punkter nevnes:

  • Lovnad: Mindre bompenger. Sannheten: Mer bompenger.
  • Lovnad: Mindre byråkrati. Sannheten: Sterk byråkrativekst.
  • Lovnad: Reduserte avgifter, og da spesielt drivstoffavgiftene. Sannheten: Ikke innfridd, tvert imot!
  • Lovnad: Mulla Krekar skal ut av Norge. Sannheten: Han er her ennå!
  • Lovnad: Store skattelettelser for folk flest. Sannheten: Ikke gitt så store skattelettelser som lovet. Dessuten: Det den ene hånda kutter blir tatt inn igjen i form av andre avgifter og gebyrer.
  • Ikke et lovnadsbrudd i seg selv, men betenkelig: Rekordhøy bruk av oljepenger, noe som vil gå ut over kommende generasjoner.
  • Støtt og stadig små og større angrep mot velferdsstaten og velferdsgodene.

FrP bør snart få tildelt gullmedalje i løftebrudd. I opposisjon lovet de både det ene og det andre, men det har vist seg i hovedsak å være valgflesk.

Regjeringen generelt og FrP spesielt er slik jeg ser det spesialister i splittende retorikk. Grupper settes opp mot hverandre. Det spilles på frykt, og splitt og hersk er en flittig brukt taktikk. Motstandere smartmales. De nører opp under konspirasjonsteorier, og da spesielt mot muslimer, arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet (inkludert AUF).

FrP framstår til tider som umenneskelighetens parti. Våren 2017 klarte f. eks. Christian Tybring-Gjedde (FrP) å uttale at oppdraget til Siem Pilot i Middelhavet må avsluttes. Han påstår at skipets tilstedeværelse fører til flere migranter over havet. Å redde folk i nød er tydeligvis ikke viktig, så lenge det ikke gjelder nordmenn i krise. Norge har etter mitt syn mer enn nok av ressurser til å kunne bistå med redningsoppdragene også i fortsettelsen.  Jeg har også fått med meg at ledende FrP-politikere vil ha tiggerforbud i Norge, da det har vist seg at enkelte av tiggerne er kriminelle.

FrP – partiet MOT folk flest?

For “folk flest” (vanlige arbeidere og lønnsmottakere) har det blitt dyrere å leve med flere avgifter m. m. i den perioden FrP har fått styre. FrP står også på for å få svekket arbeidernes/arbeidstakernes rettigheter, og likeså gjøres det innstramminger i trygdeytelser og stønader (NAV). Partiet Høyre virker nesten som om de er en ren nikkedukke for Fremskrittspartiet. FrP sin politikk som forsurer hverdagen for normale mennesker vinner igjennom.

FrP-koden er et begrep som ble skapt av Martin Kolberg (Arbeiderpartiet) høsten 2005. Ifølge Kolberg består Frp-koden av fem elementer:

  • Si én ting, og gjøre noe annet.
  • Angripe de svake, men selv fremstå som offer.
  • Snakke om de svakeste og prioritere de rikeste.
  • Gjøre én ting i opposisjon og noe helt annet når man har makt.
  • Ignorere fakta når det ikke passer til politikken.

Hensikten var å forklare hvorfor mange LO-medlemmer stemte på Fremskrittspartiet fremfor på Arbeiderparti

 

Forgjengeren til Fremskrittspartiet er Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP). Muligens rettere beskrivelse på partiet kunne ha vært “Fremskrittspartiet eller ‪Anders Langes parti til sterk nedsettelse av politikeres omdømme”. Personer fra partiet har gjort mye rart som fort kan skape politikerforakt og mistro mot dugeligheten til politikere.

Fremskrittspartiet (FrP) er i utgangspunktet et protestparti bestående av en del “rebeller”. De kjemper for blant annet for lavere skatter og avgifter (kjernesak), og de er i opposisjon og krig med “eliten”. De framstår som en garantist for avbyråkratisering og fjerning av “unødvendige” reguleringer, og det er opptatt av det de kaller for økt frihet til folket. Fri flyt av alkohol og kritisk til innvandring følger med på kjøpet. På mange måter framstår partiet som et parti som både er regjering samtidig med at det er i opposisjon med seg selv. Alt i alt en politikk som gjør alt annet enn å appellere til meg.

Det frie marked, markedsliberalisme og kapitalisme er som en hellig ku for de blå, og da spesielt FrP. Alt skal lyses ut på anbud (bestemor og lillegutt på anbud), og det økonomiske får i alt for stor grad styre. Om det finner sted blant tilbyderne/leverandørene litt økonomisk kriminalitet, sosial dumping/arbeidslivskriminalitet, dårlige arbeidsvilkår og/eller at velferdsprofitører får slippe til betyr visstnok mindre. Kommersielle omsorgsselskaper/velferdsselskaper er ofte eid av store fond med hovedkontor i skatteparadiser. Å få ting privatisert er tydeligvis viktigere enn kvaliteten og det etiske.

FrP og deres ønsker om å “styrke” det norske arbeidslivet

– Men all erfaring med Frp’s politikk tilsier at den forsterker problemene i arbeidslivet. Frp er på mange måter en trojansk hest i norsk arbeidsliv, de banker på døra og ber om å bli sluppet inn, men når de kommer på innsiden, så viser de sitt egentlige ansikt og ødelegger arbeidslivet fra innsiden, sier Arild Grande (AP-representant).

Kilde: Dagbladet: 1. mai – Mener Frp er en trojansk hest

 

FrP (sammen med Høyre) framstår som et parti som er opptatt av helse og omsorg. Så langt jeg kan se har det blitt masse store løfter og små resultater. Det er slettes ikke all verden de har fått utrettet på dette området, selv om de prøver å skryte på seg gode resultater.

Fremskrittspartiet prøver å framstå som et parti som er opptatt av lov- og orden. Imidlertid har det vist seg at opptil flere av partitoppene har “svin på skogen” når det gjelder å etterleve norsk lov. Kanskje dobbeltmoral-partiet er det korrekte og perfekte kallenavnet på FrP.

Et passende kallenavn på tilbakeskrittspartiet FrP kan muligens være Amnesia-partiet (hukommelsestap). Partiet har presentert mange politiske løfter og lovnader (valgflesk) som de senere har “glemt” å innfri. Siv Jensen med flere ser også ut til å lide av beleilige hukommelsestap (amnesia) rundt tidligere #MeToo-varsler (uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering og seksuelle overgrep) innenfor partiet. Bergens Tidende har i den forbindelse hatt en glimrende kommentar “på trykk” (jeg fant den på nettsiden til avisen). Tittel: “Morna, hukommelse! Hukommelsestap er påfallende utbredt blant folk som styrer landet.”

Deler av velgermassen til FrP virker til å være ekstra sure, gretne, bitre og sinte velgere. De er misfornøyd med alt og alle. Alt i dagens samfunn er galt og ønskes reformert, selv om sannheten er at vi har det fantastisk godt og med mange velferdsgoder og andre gode løsninger og systemer. Jeg har tidligere hevdet at nordmenn er et klagefolk, og ikke minst innenfor FrP finnes det mange egoistiske storklagere.

Listhaug hevder at Støre (Jonas Gahr Støre, leder for Arbeiderpartiet) er født med sølvskje i munnen. Det må da være bedre å være født med en sølvskje i munnen enn å være født med kjeften full av dritt/møkk, slik som en del fra FrP tydeligvis er.

Jeg er møkka lei av at de kritiserer andre partiers politikk, latterliggjør politikken og sier at den er uansvarlig. Hva med i stedet å fokusere litt mer på egen politikk? Hvis egen politikk er så god bør den klare å selge seg selv. Det bør være helt unødvendig å herse med andre partier og deres politiske valg. Å bruke maktspråkhersketeknikker, populistiske formuleringer etc. som FrP gjør for å selge seg selv og sko seg på andres bekostning ser jeg på som et stort svakhetstegn.

Det virker som om partiet støtt og stadig glemmer at de har regjeringsmakt og ikke lenger sitter i opposisjon. Ofte har partiet ufine og stygge angrep på andre partier med annen politisk farge enn seg selv. Jeg ønsker meg frabedt FrP sin belærende tone om hva som er god og dårlig politikk!

Partiet og Sylvi Listhaug lar ingenting være i fred. Jeg registrerer at til og med 1. mai og arbeidernes dag ikke får være i fred for dem.

Sylvi Listhaug og hennes venner

Oppdatering mars 2018: ENDELIG endte det med at Sylvi Listhaug forlater regjeringen og ministerposten. Som minister og regjeringsmedlem har hun skapt masse støy og unødvendig splittelse med sine mange spissformulerte utspill. Hun blir sittende videre på Stortinget.

I starten av 2016 er det mye snakk om asylpolitikk og strømmen av asylsøkere og flyktninger til Norge, spesielt strømmen over grensa fra Russland til Nord-Norge (Storskog). Så langt oppfatter jeg regjeringens politikk på asylområdet som ganske umenneskelig og inhuman. Flest mulig skal sendes tilbake til Russland og andre land uten å ha fått sine søknader om asyl skikkelig behandlet her i Norge. Frp-statsråd Sylvi Listhaug sin tullete uttalelse om at “Godhetstyranniet rir Norge som en mare” har ikke akkurat gitt meg mer tro på regjeringen og Frp.

Sylvi Listhaugs har også klart å uttale at kirka er gjennomsyret sosialistisk. Den dama har tydeligvis ikke forstått kirkas oppgaver. Blant annet SKAL kirka støtte og hjelpe de svake og fattige i samfunnet. Dette framgår tydelig av Bibelen og har ikke noe med sosialisme å gjøre.

Dagens regjering, og da spesielt med Sylvi Listhaug i spissen, har tatt mange rare kraftord i bruk. Hun er “flink” med retorikk og å utvise maktarroganse via sitt språkvalg overfor dem som er uenige med hennes og partiets politikk. Hun har brukt uttrykk slik som “hylekoret”, “elitefeministene”/”feministeliten” og har påstått at FrP og deres politikk er for “folk flest”. Hun bidrar til en ganske så umenneskelig og inhuman politikk innenfor asyl-/innvandringsområdet. Når det passer seg prøver hun å framstå som bitte-litt kristen.

Enkelte vil hevde at Sylvi Listhaug med sin retorikk og holdningskampanjer, blant annet via Facebook, bidrar til å skape fremmedfrykt og hat. Politikken som presenteres kan til tider se ut til å være ganske så inhuman, umenneskelig og ukristelig. Argumentasjonen hennes kan bidra til å skape redsel og unødvendig fremmedfrykt. Jeg skal være forsiktig med personangrep, men jeg må nå likevel innrømme at jeg ikke helt klarer å forstå meg på hva slags ondhet som bor i den dama og blant hennes “venner”. Er hun rett og slett “ondskapens apostel”? Til og med Amnesty er bekymret for norsk flyktningpolitikk.

På “papiret” er hun innvandrings- og integreringsminister (16. desember 2015 – 17. januar 2018). I stedet for integrering bidrar hun med å skape motsetninger, hat, frykt og mistenksomhet. Fra 17. januar 2018 har det blitt enda verre, i og med at hun har fått tittelen justis-, beredskaps- og innvandringsminister.

Som det stod så treffende i en Aftenposten-kommentar: “Erna Solberg leder en regjering med en privatpraktiserende polariseringsminister.” Polariseringsministeren er da selvsagt Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister. Regjeringen og Høyre drar rundt med en Frp-nisse på lasset. Hun er hensynsløs partiegoist som ikke gir seg før hun får gjennomslag for sin egenrådige partipolitikk.

Jeg finner politikken som Sylvi Listhaug og FrP fører som ekstremt iskald og kyniske. Det kjøres på med splittende retorikk, og politikken som føres er uten empati og omtanke for andre enn de velstående. Jeg anser politikken som lite kristelig, selv om partiet liker å “smiske” med kristne velgere og påstår å være opptatt av kristne verdier. Sylvi blir elsket av sine meningsfeller som kommer med heiarop hver gang hun “bjeffer”, og samtidig blir hun mer eller mindre hatet av sine motstandere som nesten driver med demonisering av dama og politikken hun presenterer. Splittende, enkelt og greit.

Jeg får av og til lyst til å si følgende angående Sylvi Listhaug og hennes mange populistiske utspiller i media og på Facebook: “Fy skam deg for din oppførsel, Sylvi Listhaug.” Hun er ekspert i å tillegge andre dårlige eller onde motiver, gjerne ispedd litt løgn og usannheter. Hun nører opp under allerede delvis eksisterende hat og motsetninger.

Listhaug slenger ut på det ene kontroversielle utspillet etter det andre. Hun slenger ut med utsagn som spiller på hat og fordommer, hvor utsagnene bidrar til splittelse og polarisering. Imidlertid er det mye snakk om enveiskommunikasjon. Hun framstår som svært arrogant i og med at hun nesten aldri svarer på kritikk og innvendinger som stilles. Hvis kritikk rettes er det rett inn i den beskyttende offerrollen.

Med Sylvi Listhaug i spissen har Fremskrittspartiet blitt slik jeg ser det et parti som støtter opp under høyreekstreme krefter. Hennes støttespillere har blant annet blitt personer fra ytre høyre med politisk brun farge som bruker hakekors og/eller solkors, samt enkelte ekstreme kristenfanatikere. Listhaug blir dyrket og støttet av sine tilhengere i tykt og tynt. Det er skremmende å se hvor mye hat og frykt det finnes blant enkelte nordmenn. Hvor kommer alt hatet fra? Selv er jeg svært lite begeistret for hatretorikken på og fra ytre høyre fløy.

Erna Solberg og Høyre

De siste fire år med Erna Solberg (Høyre) bak rattet har blitt en hjemme-alene fest for Sylvi med venner. Solberg lar ministrene og andre i Fremskrittspartiet herse på i totalt fri dressur. Vi har fått se et råere Høyre som lar FrP styre på med sin brutale politikk. Jeg skulle gjerne ha sett at Listhaug hadde blitt skiftet ut med en noe mer støyfri minister. Erna Solberg framstår som en svak og små-feig statsminister som bare lar enkelte FrP-ministrer ture på med sine mange tullete utspill. Solberg forsvarer Listhaug, og hun går også så langt at hun kaller berettiget kritikk mot dama som frekk og vulgær.

Tidligere har Erna hatt tilnavnet jern-Erna. I den senere tid passer denne beskrivelsen dårlig. Hun har vært svært “pinglete” og bare latt Fremskrittspartiet kjøre på med splitt og hersk. Muligens svampe-Erna er et mer passende kallenavn i og med at hun bare suger til seg og svelger rått og råde det som kommer fra hennes undersåtter i regjering.

Erna med sine FrP-venner minner til tider litt om en “snill” utgave av diktatur med Erna som øverste diktator. Det høres i liten grad på folket og/eller eksperter. Politikken og ideologien skal tvinges gjennom uansett. Dessuten synes jeg at Erna har en svært irritert og belærende tone når noen motsier henne.

Erna Solberg skal ha uttalt 5. juni 2018 i forbindelse med intervju i POLITICO angående Norge og eventuelt EU-medlemskap: “- Det er et problem med folkeavstemninger for å løse spørsmål om EU-medlemskap, fordi velgerne tar stilling på et følelsesmessig nivå i stedet for å gjøre seg opp en mening bygd på økonomiske fordeler og ulemper.” Snakk om å ha liten tro på og å undervurdere velgerne og folk flest, og å utvise arroganse overfor folket. Jeg vet heller ikke om det er så mye “verre” å bli styrt av følelser enn av blind ideologi slik som høyrepartiene driver med.

Erna Solberg har tross alt klart å få til et samarbeidsprosjekt med en samlende politisk breddepolitikk som ikke er noen selvfølge. Arbeids- og velferdspolitikken har blitt dratt inn mot sentrum, samtidig som det har vist seg å være rom for populister og innvandringskritikere. Hovedlinjene i politikken oppnår nødvendig støtte i Stortinget, til og med fra opposisjonen, slik at den kan bli realisert. Så noe har partiet Høyre og partilederen og statsministeren Erna Solberg fått til.

Annet

Ellers har regjeringen vært opptatt av mange uvesentlige småsaker. Symbolsaker som Segway, snøscooterkjøring, åpningstider Vinmonopolet, boksing, poker etc. ikke akkurat livsviktige og sentrale saker for folk flest.

Frihandelsavtalen for tjenester (TISA), forkortelse for Trade in Services Agreement) er en avtale som er ukjent for de fleste. Den blåblå regjeringen lar forhandlingene gå sin gang med deres velsignelse ved hjelp av handelsbyråkrater, og mye av det som skjer blir mer eller mindre hemmeligholdt. Avtalen kan fort medføre masse privatisering av godt fungerende offentlige tjenester, hvor privatiseringen/konkurranseutsettingen ikke kan reverseres på et senere tidspunkt. Multinasjonale investorer/selskaper med profitt som formål kan fort overta mye av den offentlige tjenesteproduksjonen.

Frihandels- og investeringssamarbeid (TTIPforkortelse for Transatlantic Trade and Investment Partnership) mellom EU og USA kan også virke noe skremmende og lite gjennomtenkt. I avtalen finnes det noe som heter bilaterale investeringsavtaler (BITs). Hvis avtalene blir innført kan dette bidra til øke bedriftenes kommersielle makt mens landets myndigheter får mindre muligheter for å regulere markedene. Norge kan oppleve å bli saksøkt av store og mektige utenlandske selskaper som mener av landets reguleringer begrenser deres handelsmuligheter.

Oppdatering fra attac.no: “TTIP har stoppet: 17. november 2016 erklærte Angela Merkel at forhandlingene har stoppet opp og vil bli lagt på is.”

Handelsavtaler samt EØS/EU kan medføre et nyliberalistisk samfunn. Privatisering og konkurranseutsetting finner sted i stadig flere nye sektorer, og endringene gjøres irreversible. Alle disse endringene kan true arbeidernes rettigheter. Mer og mer makt overlates til EU/EØS med regjeringens velsignelse uten at kritiske spørsmål stilles.

Skattesystemet i Norge har vært progressivt der alle betaler etter evne. Systemet har hatt en omfordelende ønskelig effekt. Nå skal de rike slippe billigere unna mens vanlige folk må ta regningen. Velferdsgoder og universelle ordninger har alle fram til nå hatt tilnærmet fri tilgang på uavhengig av inntekt og skattebetaling.

Trygdeordninger, gratis utdanning, et offentlig helsevesen og andre offentlige tjenester har vi alle hatt god nytte av, og verdien av velferdsgodene har gitt god villighet for å bidra over skatteseddelen for å få tilbudene finansiert. Alle har bidratt med å betale og alle har fått tilgang på nødvendige tilbud. Etter hvert som de rike i liten grad bidrar med betaling og kjøper seg ut av fellessystemet (bruker private sykehus, private helseforsikringer osv.) settes systemet på en stor prøve.

Vi har hatt et bra skattesystem og velferdssystemet som dagens regjering prøver å uthule og redusere tilliten til. Utviklingen ødelegger for skattemoralen blant folk flest. Den senere tids endringer har gagnet de rike og straffet vanlige arbeidere. Hvem betaler skatten med glede når man ser at andre slipper unna skattlegging?

Blant de rike er skattemoralen relativt lav, noe som er ødeleggende for systemet. Det finner sted en kapitalflukt over landegrensene. Økonomisk kriminalitet med skatteunndragelser, dvs. «Hvitsnippskriminalitet», er et forholdsvis stort samfunnsproblem. Her kunne regjeringen vist større innsats for å stoppe den negative utviklingen.

Regjeringen bidrar med å drive med nedsnakking av velferdsstaten. De bidrar videre med å slå sprekker i en samfunnsmodell som er rettferdig og vellykket, og som har fungert bra.

En ting jeg ikke liker med dagens regjering er den nedlatende og latterliggjørende framferden de framviser overfor meningsmotstandere og kritikere. Blåblå side har selvsagt lov til å jobbe for sin politikk, men de trenger ikke å være hånlige og arrogante overfor dem som ikke støtter deres syn.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har hatt en etter mitt syn veldig bra statusoppdatering som har blitt delt av en del på Facebook. Den handler om at regjeringen kjemper for søndagsåpne butikker samtidig som det er helgestengte avdelinger på sjukehus og kan se ut for å bli svekking av den lokale beredskapen gjennom sentralisering av politiet og nedleggelse av lokalsykehus. Statusoppdateringen (skjermdump) ser slik ut og det passer bra med denne artikkelens tema å gjengi den:

Regjeringskritikk fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Det er vel også betimelig å nevne Per Sandberg i Frp. Han har i en periode vært akkurat som en løs kanon på dekk. Skyter i alle retninger, er uforutsigbar og ukontrollerbar, og påfører til dels sine omgivelser skade. Samme parti ser heller ikke ut til å sky noen midler angående tvangsretur av innvandrere (asylsøkere / flyktninger) og partiet er lite villig til å hjelpe flyktninger fra Syria-krisen.

Regjeringens grunnleggende mistillit mot enkelte yrkesgrupper, f. eks. lærerne, setter jeg lite pris på. Litt vel mye mistroiskhet ute og går fra politisk hold. Videre virker det som om politikerne i regjering ser på seg selv som “Guder” uten feil.

Regjeringen er lite interessert i å høre på uttalelser fra eksperter og fagpersoner. Hva forskning og faglig ekspertise sier er uvesentlig for valgene som tas. Gjennomføring av egen politikk basert på egen ideologi og kjepphester er det viktigste, koste hva det koste vil.

Det høye tempoet med blant annet privatisering som løsning på alle problemer, samt klokketro på stordriftsfordeler i kommunereformen, viser at regjeringen er mer opptatt av å få gjennomført sin politikk enn å tenke på hva som er landets beste. Prosessene er i liten grad demokratiske. Blåblå politikk skal gjennomføres okke som (uansett). Rasering av gode trygde- og velferdsordninger samt arbeidstakernes rettigheter kommer nok også etter hvert, hvis de får bli sittende med makta i flere perioder.

Politikk er som kroppen. På venstresiden finner man hjertet, på høyresiden blindtarmen.

Mine personlige meninger

Dette med politisk syn har selvsagt sammenheng med den enkeltes ideologiske ståsted. For meg er det viktig å ha en godt utbygget velferdsstat med støtteordninger for dem som måtte trenge det. Jeg synes også at forskjellene mellom rik og fattig ikke bør bli all verdens store. Verdier som frihet, likhet og solidaritet finner jeg som viktige. Kapitalismen må etter mitt syn holdes litt i ørene og reguleres noe.

Høyresiden synes etter mitt syn til å være opptatt av mange små fillesaker, privatisering for enhver pris, skattelettelser og mer penger til de rike. Dessuten har de vist stor evne til å svekke oljefondet med stort pengeforbruk.

Med dagens regjering har det blitt enda større spillerom og muligheter for velferdsprofitører. Private aktører som yter velferdstjenester finansiert av våre skattepenger har sine sugerør stukket langt ned i statskassa. Enkelte av aktørene tjener rått på å tilby sine tjenester. At skattepengene skal benyttes til å berike noen få “pamper” på toppen i slike private firma finner jeg riktig.

En annen ting det i stor grad er åpnet opp for er ledelse basert på prinsipper fra New Public Management (NPM). NPM er diverse styringsprinsipper og ledelsesmetoder med inspirasjon fra privat sektor. I praksis innebærer ofte New Public Management mistillit mot de som utfører jobben og desto mer rapportering for å oppnå kontroll.

Det blir et regime med mål- og resultatstyring med et rapporteringstyranni i bunnen. Visstnok er målet med slik ledelse å oppnå effektivisering. I praksis er det en god del eksempler på at NPM slettes ikke har gitt skisserte økonomiske besparelser.

Målstyring koster samfunnet dyrt, og det kan være dumt, dyrt og destruktivt. Kunnskapsarbeidere gis ikke tillit og ansvar (nedlatende menneskesyn), men i stedet blir det lagt opp til detaljstyring og kostbare kontrollmekanismer. Kontrolltrangen for å sjekke at resultatkrav og kvalitetssikring oppnås er stor, og da gjerne spesielt i offentlig sektor.

Masse tid og penger går bort i unødvendig administrasjon. Internasjonale studier antyder at kunnskapsarbeidere bruker over halvparten av sin arbeidstid på administrasjon og dokumentasjon. Kvalitetsledelse er det ikke plass for. Gamle vaner er dessuten vonde å vende slik at veien bort fra målstyring kan være ganske lang.

En annen beslektet faktor er at blårussen (økonomene) har fått styre samfunnet alt for mye. Alt kan ikke måles og besluttes ut fra økonomiske nøkkeltall.

Avgiftspartiet FrP (historisk avgiftsøkning ifølge media) med venner har gjort det dyrere å leve for folk flest. Nytt navn på partiet kan muligens være FFFF-partiet, hvor F-ene er forkortelse for  Fremskrittspartiet Flår Folk Flest, med avgifter som spesielt hardt rammer vanlige folk/arbeidere. Dessuten har forskjellen mellom fattig og rike eksplodert (dette er sannheten og ikke falske nyheter!). De rike får stadig mer penger mens vi andre ikke er tjent med utviklingen på det økonomiske og lønnsmessige området. De er også bekymringsfullt “flinke” til å ribbe oljefondet, noe som vil ramme senere generasjoner, alt for å gi skattelettelser og andre fordeler til landets rikeste. Som det stod å lese på nettet et sted høsten 2017 har regjeringen holdt en treårig fest (tre statsbudsjetter) med fri bar med svært høy bruk av oljepenger. Spørs om bakrusen til slutt slår innover oss.

Den høye pengebruken og oljeutvinningen her og nå vil gå ut over kommende generasjoner, dvs. våre barn og deres etterkommere. Ressursene tappes her og nå uten å tenke på framtidige generasjoner. Mer sparing og et lavere tempo på utvinningen av ikke-fornybare naturressurser kunne ha vært ønskelig. Natur og miljøvern med tanke på våre etterkommere burde ha blitt noe høyere prioritert. Det er neppe en bærekraftig utvikling det legges opp til med dagens blåblå regjering.

Mange fikk en betydelig realinntektsnedgang i 2016, hvor de største taperne var barnefamilier og enslige forsørgere. Andelen personer med lave husholdningsinntekter økte også noe. Det er også store skjevheter i fordelingen av husholdningenes nettoformue.

Norsk økonomi er på bedringens vei (høsten 2017). Dette kan og bør ikke den blåblå regjeringen ta æren for. Det er mer på tross av enn på grunn av regjeringens innsats. Imidlertid er det verre med sysselsettingen og arbeidsledigheten som går den veien høna sparker under dagens regime.

Jeg synes regjeringen utøver en politikk hvor den økonomiske ansvarligheten er svært liten. Offentlige økonomiske reserver benyttes på katastrofeprosjekter, jf. garasjeprosjektet til Stortinget. De beskylder gjerne andre partier for en politikk som ikke er økonomisk ansvarlig, men deres egen politikk er ikke hakket bedre!

Egoisme- og opportunisme-politikken til høyresiden passer dårlig for meg og mitt liv. Politikken kan etter mitt syn bli for rød også. Jeg sympatiserer på ingen måte med kommunisme eller ren sosialisme.

Med dagens regjering selges Norge bit for bit til høystbydende kommersielle aktør, stykkevis og delt, gjerne til utenlandske investorer eller interesser. Ellers er vi alt for flinke til å hoppe når EU eller EØS sier hopp. Jeg ser ikke noe poeng i at vi skal være flinkest i klassen til å iverksette alt rart som kommer fra Brussel.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er visstnok de mest populære statsråden våren 2017. Hvordan dette henger sammen klarer jeg ikke helt å forstå meg på. Hans liste over løftebrudd er VELDIG lang. Bompengene har f. eks. ikke akkurat blitt fjernet så langt. Frp-velgere burde ha følt seg lurt av alle de tomme løftene og den uansvarlige pengebruken.

Frp var vel partiet som lovet mindre byråkrati og færre byråkrater. Virkeligheten har vist seg å være helt motsatt. Byråkratiet har økt og regjeringens pengebruk virker delvis å være helt ute av kontroll.

Jeg savner en regjering som er opptatt av slike som meg, oss vanlig ansatte. Det er alt for mye fokus på de rike sine (unødvendige) skatte- og avgiftskutt. Hva med oss vanlige arbeidstakere, uføre og trygdede? Regjeringen oppfatter jeg til å være helt i lomma på næringslivet, og da spesielt i klørne til store multinasjonale selskaper som regjeringen på død og liv ønsker å blidgjøre.

Jeg er nok generelt skeptisk mot: Høyreliberalisme (stort fokus på økonomisk og personlig frihet, vekt på individuelle rettigheter) og populisme (fokus på “folket”, ikke “eliten”, ekskluderende mot diverse minoriteter). Jeg opplever dagens regjering som hardt rammet av begge disse forholdene.

Nå vurderes det også å “rasere” sykelønnsordningen og ordningene rundt inkluderende arbeidsliv (IA). Det virker som om regjeringen støtt og stadig er på jakt etter nye områder hvor de kan gjøre livet surere for oss vanlige mennesker/arbeidere.

Regjeringen har vist stor kreativitet når det gjelder å komme med forslag til og innføring av nye avgifter. Tåpelige avgifter slik som sukkeravgift, flypassasjeravgift (flyseteavgift), dødsgebyr, poseavgift, økte egenandeler her og der som rammer usosialt og mer bompenger har kommet på samlebånd. Løftebruddsregjeringen slår stadig til!

Noe de er “flinke” med er å skylde på alle andre enn seg selv. Enkelte av toppolitikerne og ministrene fra borgerlig side viser liten evne og vilje til å ta ansvar. Støtt og stadig er det andre som får skylda når regjeringen ikke klarer å levere.

Hvor godt regjeringspartiene har taklet #MeToo (“jeg også”)-kampanjen kan også diskuteres. Etter mitt syn står enkelte partiers takling av dette med seksuelle overgrep innenfor partirekkene til strykkarakter. Ukultur har fått ri enkelte av partiene uten konsekvenser og uten gode rutiner for å ta varslere seriøst.

Hva er resultatene etter fire år med blåblå regjering, hvor spesielt FrP har fått kjøre på med sin ytre høyre politikk? Sett med mine øyne kan dette oppsummeres slik: Et hardere og kaldere samfunn, forskjellene øker mellom fattig og rik og hardere diskusjonsklima/ordbruk om andre mennesker. Dessuten har det blitt større rom for frykt, splittelse og sinne. Det fyres opp under økt fremmedfrykt (rasisme), og sentraliseringspolitikken har fått råde.

Facebook

På Facebook finnes det flere sider og/eller grupper som er enig med meg om at vi vil ha bort dagens regjering. Selv følger meg med på følgende:

Facebook: Rødgrønt flertall 2017 2021

Facebook: Vi som vil kaste Høyre/Frp ved neste valg!!

Facebook: NEI til flere år med FrP, Høyre, Venstre og KrF

Lenker: Rødgrønt flertall 2021, Vi som vil kaste Høyre/Frp/Venstre ved Stortingsvalget 2021!! og NEI til flere år med FrP, Høyre, Venstre og KrF. Abonnement eller medlemskap i seg selv i disse gruppene/sidene gjør ikke så mye fra eller til, men det kommer opp en del interessante momenter og saker med dagens “vanstyre”.

Vi som vil kaste Høyre/Frp ved Stortingsvalget 2021!! #Valg2021

Avslutning

Jeg sier gladelig takk til en annen regjering enn dagens. Dagens egoistiske blåblå politikk er ikke ønskelig sett fra mitt ståsted. Jeg setter mer pris på verdier slik som solidaritet, fellesskap, skape og dele verdighet og verdier, sosial politikk, velferd, trygghet og frihet enn egoistisk og opportunistisk blåblå politikk for landets rikeste. Norge har blitt kaldere under den blå regjeringen.

(Du som leser dette står selvsagt fritt til å være helt uenig i min argumentasjon. Framstillingen ovenfor er i høyeste grad subjektiv og preget av mitt politiske syn. Jeg skildrer min opplevelse av dagens politikk, og denne personlige og subjektive opplevelsen kan INGEN ta fra meg! Men selvsagt er et fullt lovlig å være totalt uenig i det budskapet jeg formidler.)

Lenker til tidligere skrevne “politiske artikler”:

Lenker:

Artikkel første gang publisert 28. oktober 2014, senere oppdatert og utvidet.

Utskrift

Tagged , , , , , , , , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *




  • Bilder, bilder og mer bilder! Et foto forteller mer enn tusen ord!

    Lenke til fotogalleriet - foto.brr.no:

    foto.brr.no