Lær Kidsa Koding – Hvorfor?

Innlegg sist oppdatert av

Barn og koding/programmering

Det finnes en bevegelse med navnet Lær Kidsa Koding (LKK). De jobber blant annet for å få programmering inn i skoleverket. Deres formål er at barna skal lære å skape med IT og ikke bare bli brukere av IT. Å lære barn å bruke IT i seg selv er greit nok, men selve programmeringsbiten er jeg noe skeptisk til.

Jeg registrerer høsten 2016 at IT-bransjens organisasjoner mener at regjeringen svikter ungene og framtida hvis koding ikke blir obligatorisk i skolen. Bransjen forventer at framtidige statsbudsjetter har avsatte midler til å innføre obligatorisk programmering i grunnskolen. En del skoler har i første omgang kommet i gang med koding eller programmering som valgfag.

Selv om jeg til tider både har vært datanerd, jobbet med IKT og har en god del utdannelse innenfor fagfeltet er jeg noe skeptisk til dette initiativet. Å lære barn og unge å bruke IKT som et naturlig verktøy i læringsprosessen i skolen er fint det, men akkurat som man ikke trenger å være bilmekaniker for å kjøre en bil kan jeg ikke forstå at man må kunne programmere for å bruke en datamaskin.

Dette at man lærer litt om programmering vil selvsagt gi litt mer innsikt i datamaskinens virkemåte. Det kan være greit å være klar over at datamaskinen ikke er en intelligent innretning, den bare utfører de kommandoer den før. Søppel inn gir søppel ut (SISU). Mange kodelinjer og kommandoer må gis til maskinen for å få den til å utføre det vi ønsker.

Kodingen skal visstnok gjøre elevene bedre rustet for framtidens arbeidsmarked og bidra til innovasjon og problemløsning. Koding skal blant annet bidra til mestring, man lærer å beherske datamaskinen og teknologien forøvrig, systematisk tenkning, virke motiverende og muligheter for å benytte teknologien som kreativt verktøy. Kodingen er en sentral del av informatikken og informasjonsteknologien.

Selv er jeg så gammel at jeg både har lært litt BASIC og Pascal på skolen (via hjemmedatamaskiner av typen Commodore VIC-20, Commodore 64, Tiki 100, CP/M-maskiner og etter hvert IBM-kompatible PC-er med DOS og Windows). I datamaskinens barndom var det ikke særlig mye fornuftig å bruke en datamaskin til (Internett var ikke kommet!), og da endte ofte undervisningen opp med litt enkel programmering for å “fylle” undervisningstimene og for å få litt innblikk i hvordan en datamaskin fungerer.

Privat hadde jeg også hjemmedatamaskiner, både Commodore 64/128 og Atari ST. På disse ble det også programmert litt BASIC på, litt på frihånd og litt ren gjengivelse ut fra datablader. (Det fantes på den tiden en del datablader i handelen hvor mange av sidene gikk med til å gjengi lange programkoder som kunne tastes inn på egen maskin. Så var det spennende å se om programmet lot seg kjøre, eller om en skrivefeil eller fem medførte SYNTAX ERROR.) Senere har jeg vært borti HTML i forbindelse med nettsider, og jeg har så vidt “snust” på PHP. Dette er også former for programmering eller koding.

For meg var programmering under min skolegang og privat greit nok. Jeg var allerede interessert i data eller EDB som det på den tiden het, så jeg hadde en del læringsutbytte. Imidlertid husker jeg mange av mine medelever som ikke i det hele tatt så nytten av undervisningen. Masse programmeringslinjer ble skrevet som medførte at f. eks. en enkel tekst ble synlig på skjermen. Mye innsats og et lite spennende resultat.

Selvsagt har verdenen gått videre fra den gang. Programmering nå til dags er nok noe helt annet enn det vi lærte da jeg var ung. Likevel sliter jeg litt med å forstå at noen vil gjøre programmering til en allmennkunnskap. Hva er egentlig poenget? Vil kunnskap i programmering gjøre oss så mye flinkere i den daglige anvendelsen av teknologi? Vil koding på timeplanen virkelig bidra til å bedre elevenes logikk/logiske evne og kreativitet markant?

Det er absolutt bra å få styrket barn og unges IKT-kompetanse. Det kan trenges, da slettes ikke alle av dagens unge er så flinke med IKT som enkelte vil ha det til. Enkelte er flinke med f. eks. dataspill (“gaming”) og/eller sosiale medier, men dette gjør dem ikke automatisk flink med den IKT-bruken som finner sted i arbeidslivet. Uredde unge IKT-brukere gjør dem ikke automatisk flinke i bruken av f. eks. regneark, fagsystemer og kritisk kildebruk. Men er virkelig koding (programmering) nødvendig?

Innimellom kan IKT-satsingen innenfor skoleverket virke litt vilkårlig. Det blir fort ensidig fokus på at skolene ikke har nok datautstyr/bra nok utstyr (tettheten og teknologien), og at dette hindrer skolene i å nå sine læringsmål. Litt i skyggen kommer dette å ha klare pedagogiske mål for hva IKT-verktøyene kan bidra med av gevinster. Det blir gjerne også for lite fokus på lærernes kunnskapsnivå. For å få effektiv IKT-bruk i skolene må lærerne være kunnskapsrike og oppdaterte på IKT-fronten. Selv synes jeg praktisk anvendelse av IKT på en måte som gir pedagogiske gevinster er vel så viktig som selve kodingen og utstyrsfokuset.

Til og med C++-skaperen/IT-pioneren Bjarne Stroustrup er noe skeptisk til skolenes IKT-satsinger og prioriteringer. I artikkelen står det blant annet følgende å lese: “IT i skolen distraherer. Bruk heller tiden på litteratur eller en tur i skogen.” OG “– Hvis det skulle brukes mer tid på noe, syns jeg at det skulle være på litteratur, fremmedspråk, historie, matematikk, fysikk og kanskje, bare kanskje, på informatikk som akademisk fag – ikke for å leke med datamaskiner.”

Januar 2018 hadde Digi.no også en kritisk artikkel mot koding. Ifølge artikkelen er det enkelte eksperter som mener at det er idioti at koding skal inn i skolen, og at ønskene om å tilby koding enkelt og greit skyldes mangel på kunnskap. Koding har blitt en “hype” eller motefenomen. Alle trenger ikke å kunne programmere, det er slettes ikke behov for at alle skriver sin egen kode eller program. En del av dem som taler varmest for koding i skolen har ikke kompetanse og peiling på hva de snakker om blir det hevdet.

Angivelig vil (trolig) programmering + mer IKT/digitalisering komme inn i en rekke fag gjennom de nye læreplanene/fagplanene fra høsten 2020. Tradisjonelle datarom og pugging er over og ut, 1-til-1-tilgang på IKT-utstyr til enhver tid (tilgjengelig hele tiden) blir et “must”. Ifølge ny kunnskapsoppsummering innenfor utdanningsforskning er svaret “Tja” på om det er lurt å “lære kidsa koding” i skolen.

I tillegg til koding i skolen har det blitt opprettet en del kodeklubber rundt i landet som et fritidstilbud. Det er LKK (Lær Kidsa Koding) som står bak dette initiativet også. Å gjøre slike ting på fritiden frivillig som en hobbyaktivitet har jeg ingen motforestillinger mot.

Det er masse elevene skal lære under sine år med skolegang. I kampen om tilgjengelige skoletimer kan jeg ikke helt forstå at det er fornuftig å lære samtlige elever koding. Jeg vil påstå at man kan bli flinke IKT-brukere og til og med skape kreative produkter uten å kunne programmering. Jeg tror man kan bli gangs borgere av det digitale nettsamfunnet uten å lære seg koding.

Lenker:

Utskrift
Tagged , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

2 kommentarer til Lær Kidsa Koding – Hvorfor?

  1. Ja, programmeringskunnskap vil gjøre oss så mye flinkere i den daglige anvendelsen av teknologi. Det er mange aspekter du ikke tar hensyn til, eg vil anbefale å ta en kikk på http://www.kidsakoder.no/skole/motivasjon.

  2. Kommentar på Facebook til mitt innlegg: “Tror det er viktig jeg. På samme nivå som du lærer hvordan en forbrenningsmotor fungerer er det greit å lære om bakgrunnen til det verktøyet alle fra bilmekaniker til barnehagetanter vil bli nødt til å bruke. Ikke minst for å få forståelsen av at selv om datamaskin ikke regner feil er det fullt mulig den som programmerte den gjorde en feil.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *




  • Bilder, bilder og mer bilder! Et foto forteller mer enn tusen ord!

    Lenke til fotogalleriet - foto.brr.no:

    foto.brr.no