Norge, dobbeltmoralens land?

Innlegg sist oppdatert av

Norge

Jeg hevder at Norge som nasjon i en del sammenhenger driver med dobbeltmoral. Det snakkes fint om at vi ønsker at Norge, verden og samfunnet skal være slikt og sånt, mens vi selv gjør det absolutt motsatte i neste øyeblikk. Det er ikke alltid samsvar mellom liv og lære, teori og praksis, kravene man stiller til seg selv og sin gruppe (sitt land) og de krav man retter mot andre.

Noen eksempler:

Vi prøver å framstå som en fredens nasjon som er imot krig. Likevel har vi våpenproduksjon og produksjon av deler til våpen i Norge. Riktignok er det restriksjoner på hvem vi selger våpen til, men likevel hender det at det i media er oppslag om at våpen eller våpendeler fra Norge har blitt brukt i skarpe krigssitasjoner med drepte som resultat. I tillegg til egen våpenproduksjon har media også avslørt at oljefondet har investert i våpenrelatert industri i utlandet.

Det er dobbeltmoral ute og går innenfor miljøvern, kristne miljøer, IKT, næringsliv, villmarkspolitikk, innvandring, bistand, svart arbeid, betaling av skatter og avgifter osv. osv. En del av disse områdene samt noen andre vil bli behandlet i fortsettelsen.

Dobbeltmoral kan defineres som: “fremheve visse idealer, men ikke leve opp til dem.”. En annen definisjon, fritt basert på Wikipedia sin artikkel om dobbeltmoral: Dobbeltmoral innebærer å ha to sett av moralske normer, verdier og holdninger, hvor det ene settet gjelder seg selv og sin gruppe og det andre settet gjelder for andre. Noe av det som finner sted kan vel kalles for både hyklerisk og umoralsk. Enkelte hevder også ganske hardnakket at det er bedre med dobbeltmoral enn ingen moral.

Videre på dobbeltmoralske problemstillinger:

Bevaring av regnskog er et annet eksempel. Vi hevder at det er viktig å bevare regnskogen og investerer store summer i bevaringsprosjekter. Samtidig har vi det berømmelige oljefondet som innimellom har investert i prosjekter og selskaper som faktisk er med på å utrydde regnskogen.

Norske selskapers oppførsel i utlandet er delvis et mørkt kapittel for Norge. F. eks. har vi hørt en del om Hydro og deres aktiviteter i Brasil som innebærer naturødeleggelse og forurensning. Noe tilsvarende kan sies om enkelte av Statoil / Equinor sine utenlandssatsinger. Pengene er viktigere enn miljøengasjementet på slike utenlandsaktiviteter. Dessuten kan det også være snakk om en porsjon korrupsjon i tillegg enkelte ganger. Fy og fy i Norge, men i utlandet lar vi det bare passere.

Vi ønsker å redusere den globale forurensningen. Likevel fortsetter vi som før med å utvinne olje og gass i et høyt tempo. Vi kan ikke ha gasskraftverk i Norge pga. det forurenser for mye, men likevel kan vi utvinne gass i Norge og selge den til andre land som så bruker gassen til f. eks. gasskraftverk. Å kjøpe kraft fra utlandet produsert med hjelp av kull, gass eller atomkraft er visstnok også greit, spesielt nå på vinterstid når vi selv ikke klarer å dekke etterspørselen med egen kraftproduksjon.

Norge er og blir en stor oljeproduserende nasjon, og vi forbruker / forbrenner en del av oljen og gassen selv og selger ellers petroleumsprodukter + kullproduksjon til andre land. Forbruk hvor hen det måtte være i verden bidrar til klimautslipp, hvor disse utslippene og deres konsekvenser på sikt kan være katastrofale for enkelte stater, land og øyriker.

Vårt engasjement innenfor miljøvern er til tider dobbeltmoral. Det hevdes at miljøvern og bærekraftig utvikling er viktig, men livene våre fortsetter vi å leve på samme måte som tidligere. Vi kjøper oss god samvittighet gjennom litt kildesortering, klimakvoter, elbiler og hybridbiler uten vilje og evne til å delta i de større og nødvendige omleggingene av vårt forbruk. En god del kjøper seg god samvittighet for unødvendig mye bilkjøring gjennom å gå over til elbiler eller til og med Tesla, hvor miljøgevinstene absolutt kan diskuteres. Bruk og kast og stort konsum – overforbruk – lever videre i beste velgående.

Vi forventer at andre land skal redusere sine klimautslipp. På papiret ønsker vi også å redusere Norge sine utslipp, men dette skal helst ikke gå ut over velferd og levestandard. For å gi oss selv god samvittighet for våre utslipp kjøpes det inn klimakvoter. Vi forventer at andre land skal kutte i sine utslipp i stedet for å gjøre noe aktivt selv innenfor eget land. Norge er et lite land, men du verden så vi forbruker og lever over evne i forhold til mange andre i denne verdenen. Hvis f. eks. alle i asiatiske land (Kina, India osv.) hadde forbrukt og oppført seg som oss hadde verden fort bukket under.

Folk – nordmenn – er rare! Vi kjøper så gjerne dyrt flaskevann i stedet for å drikke det drikkbare vannet vi har i springen, da det er hipt og kult med flaskevann. Neppe særlig miljøvennlig med all den transporten, samt produksjonen i seg selv, av dette vannet.

Opptatt av miljøet og klimaet, det er vi! Samtidig reiser mange av oss flere ganger pr. år til Syden eller andre eksotiske reisemål pr. fly. Flytransport forurenser, og spesielt blir det en del klimautslipp av mange og lange reiser. Da hjelper det lite at man kjører elbil hjemme, når vinningen går opp i spinningen i form av den store reiseaktiviteten pr. flyreiser.

I Norge er det ikke ønskelig med atomkraftverk og vi får også inntrykk av at Norge generelt er imot alt som har med atomteknologi å gjøre. Likevel har vi i Norge totalt bygget fire atomreaktorer, hvorav Halden-reaktoren allerede har blitt stengt ned og nå blir den siste kjernereaktoren i drift på Kjeller også historie ifølge Institutt for Energiteknikk. Det norske “atomeventyret” er heldigvis snart slutt. Skalkeskjulet for atomkraftverkene på norsk jord er at disse har blitt benyttet til forskning, og ikke til ordinær kraftproduksjon.

Innimellom skryter vi av vår produksjon av strøm basert på ren norsk vannkraft. Imidlertid er sannheten at det meste av denne fornybare energien blir eksportert til Europa (EU) mens vi selv importerer og benytter oss av strøm/energi fra fossil- og atomkraft.

Norsk uberørt natur og villmark kan inngå som et eget punkt. I den forbindelse tar jeg utgangspunkt i et notat som jeg fant hos:

Der framgår det at Norge framstår (prøver) som en fredsnasjon, miljønasjon og opptatt av å bevare naturen inkludert villmarka. Virkeligheten rundt siste punkt er som følger: Vi har masse plantefelt med furu og gran (inkludert skogshogst og uttak av skog) og ikke “urskog” / naturlig skog, og  fredede store rovdyr (ulv, bjørn, jerv, gaupe, rovfugler m. m.) blir drept.

Naturen og den norske villmark er ikke så uberørt og “ekte” som man i første omgang kan få inntrykk av, og som vi nordmenn liker å skryte av. Menneskelige inngrep er det en del av over alt, utenom i enkelte vernede områder (nasjonalparker) og/eller uframkommelige områder som vanskelig kan utnyttes. Jeg kan føye til andre menneskelige inngrep i den norske naturen: Utbygging av vannkraft, vindmøller, kraftledninger (og monstermaster), veier, industri, næringsinteresser og husbygging fortrenger og ødelegger også uberørt natur.

Dyr, dyrehold, utnytting av dyreriket og jakt må nesten nevnes. Pelsdyrnæringen og hvalfangst har “noen” bestemt seg for ikke er bra og er uønsket. Samtidig drives det på med ekstremframavling av kjæledyr og husdyr med bestemte egenskaper som også samtidig har helsemessige utfordringer for dyrene selv. Dette er dobbeltmoral på sitt verste, hvor vi ikke kan nyttiggjøre oss av kjøtt og pels fra noen dyr samtidig med at vi lar annen uheldig ekstremframavling passere uten å være kritisk til saken.

F. eks. skjer dette innenfor hunderaser med avling av designhunder, som kan ha pusteproblemer, fødeproblemer, problemer med hoftene og/eller med øynene. Noe tilsvarende skjer innenfor husdyr (kyr / storfe, kyllinger m. m.), hvor kjøttvekten og slike ting er viktigere enn at dyrene har det bra helsemessig. En annen sak – litt på si – er at ikke alle dyr blir særlig bra behandlet av sine menneskelige eiere.

Norge bruker ganske store summer på bistand og u-hjelp. Å bruke pengene på slike ting er vel og bra i seg selv, men enda mer effektfullt hadde det nok vært hvis tollsatsene mot u-land hadde blitt redusert / fjernet og hvis alle importrestriksjoner hadde blitt tatt bort. Imidlertid ønsker vi å beskytte norsk næringsliv mot konkurranse og velger dermed å stikke kjepper i hjulene for storstilt import fra u-land, spesielt innenfor primærnæringene (landbruksprodukter og matvarer).

Det er lett å si at vi synes synd på de svake og de fattige, men de fleste av oss vil neppe ofre nevneverdig av får levestandard for at andre skal få det bedre. Helst vil vi ikke ha mange flyktninger/asylsøkere til vårt land heller.

Nordmenn er opptatt av sine egne rettigheter når det gjelder lønn og gode arbeidsvilkår. Likevel er mange villige til å leie inn en “polakk” svart for en billig penge for å få utført håndverkstjenester i hage eller hus (tømring, maling, hagearbeid osv.). På fint kalles vel dette som har med svart arbeid utført av utenlandske arbeidstakere på dårlige vilkår for sosial dumping.

I og med at vi ønsker at alt skal være så billig er vi indirekte med på å støtte opp under barnearbeid, sosial dumping, utnyttelse og det moderne slaveriet. Det er en grunn til at enkelte produkter kan selges “steinbillig”.

Et relativt stort irritasjonsmoment – og dobbeltmoral – i norsk arbeidsliv er “Gutteklubben Grei” innenfor næringslivets (og statseide selskapers) toppledelse. “Gutteklubben Grei” består av kun menn, de holder sammen i tykt og tynt, de ansetter og forfremmer hverandre, de gir hverandre styreverv og beslutninger blir fattet i fellesskap utenom formelle møter. Frimurer- og losjeordninger inngår også i dette spillet.

Gutteklubben klarer å sikre seg svært gode betingelser med lønninger, frynsegoder og aksjer/opsjoner hinsides all normal fornuft, hvor betingelsene slettes ikke står i henhold til utført arbeid og arbeidskvalitet. Vanlige arbeidere må vise lønnsmessig moderasjon, men selv forsyner de seg grovt av “fatet” og påstår at de er tilnærmet uunnværlige og unike.

Ikke hvem som helst har muligheter for å bli medlem i denne eksklusive klubben, noe som skaper stor urettferdighet da det er andre kriterier som ligger til grunn enn kompetansen til en person. Det er slettes ikke alltid at disse lederne har så veldig imponerende gode personlige egenskaper eller utdannelse å vise til. Når en av dem får “fyken” for slett arbeid får de ofte med seg en stor økonomisk fallskjerm, og ikke lenge etter er de i full gang igjen annet sted i en tilsvarende topposisjon eller sjefs-/lederstilling.

Norge, et fredselskende og snilt land? Ha! Norge driver med spionasje og etterretning mot fremmede stater, organisasjoner og personer. I en del tilfeller samarbeider vi med amerikanerne (USA) om dette arbeidet. Vi er ikke snillere på dette området enn det andre land er mot oss.

Vi deltar i diverse skarpe krigssituasjoner rundt i verden via blant annet NATO-operasjoner. Amerikanske soldater på norsk jord mer eller mindre permanent er også noe som kan diskuteres riktigheten av, og det bidrar i hvert fall til å f. eks. provoserer russerne.

Enkelte klager på TV-sendingene og TV-programmene på de kommersielle kanalene. Det er så mye reklame, kommers-TV, såpeoperaer og reality-TV-serier, men likevel ønsker mange av oss ikke å betale NRK-lisensen (kringkastingsavgiften) for å få et bra alternativ til de kommersielle kanalene.

De fleste nordmenn setter pris på velferdsstaten og velferdsgodene når man får brukt for disse tingene. På den annen side er det slettes ikke alle som ønsker å bidra med sin del av finansieringen over skatteseddelen. Det er nok av dem som klager på høy skatt og avgiftsnivå samtidig som de har stor nytte av alle landets velferdstilbud.

Jeg har helst lyst til å stemple hele Fremskrittspartiet (FrP) som dobbeltmoral. De lover og lyver så det holder, og det er store forskjeller mellom teori og praksis, hva de mente mens de var i opposisjon og hva de mener nå når de er i regjering. Valgløftene hagler, men innfrielsen av dem har de ingen planer om å realisere.

Kristne og religiøse miljøer opererer med en del dobbeltmoral og doble standarder. Det er ikke alltid samsvar mellom liv og lære, teori og praksis. Dessuten stilles det gjerne ulike krav til ulike personer og grupper. Slike miljøer har jeg skrevet såpass mye om før her i bloggen, så her velger jeg bare å henvise til tidligere skrevet materiell. Kan bare nevne at jeg selv ser på Frelsesarmeen og TV Visjon Norge som to aktører som presenterer dobbeltmoral.

Kristne snakker fint om forvalteransvaret, men i praksis tar en del kristne relativt lett på dette. Vi bidrar til skadelige klima- og miljøendringer, vi tar lite hensyn til de svake og fattige og enkelte utviser langt framskredet fremmedfrykt mot innvandrere og asylsøkere. Enkelte er også tungt fanget i mammon og pengemaset / pengejaget selv om det advares mot slikt i Bibelen.

Idretten og sporten er også utsatt for dobbeltmoral. Det snakkes pent og fint om idrett skal være for alle (breddeidrett), hvor alle kan delta i sunne aktiviteter. På høyere nivåer derimot – litt forenklet – er det penger og pamper det går i, og ikke minst doping.

Spesielt utbredt innenfor fotball: Det snakkes om breddeidrett og idrett for alle, men i en del tilfeller er ikke idretten så bred. Enkelte havner i ganske ung alder på reservebenken som benkeslitere, relativt fast plassert. De er ikke gode nok for laget, og det foregår en sortering, ekskludering og topping av lag allerede i de lavere aldersklasser.

Språklig dobbeltmoral utvises innimellom.

Språklig dobbeltmoral, eller den skjulte banningen. Anstendige mennesker ønsker ikke å banne, sverge og å bruke banningsuttrykk. Så hva gjør man da? Joda, uttrykkene skrives om / gjøres om til en finere variant. F. eks. i Egersund (og andre steder i Rogaland) hvor vi bodde før var det mange som brukte ordet “Grævlig”. Man trenger ikke å være romforsker / rakettforsker for å forstå hva slags ord som har vært utgangspunkt for nevnte ord.

Dagligvarebransjen: Enkelte kjeder prøver å framstå som miljøaktivister, i form av engasjement for å få bort bruken av palmeolje og plast. I en del tilfeller blir det litt små-falskt og dobbeltmoralsk. Det er nok bunnlinja som teller mest, og ikke et ekte miljøengasjement.

Produkter med palmeolje kuttes muligens ut, og bruken av plast reduseres i forbindelse med enkelte produkter. Likevel er det mye som gjenstår for at bransjen skal bli skikkelig miljøvennlig. Masse produkter har en lang reisevei før de kommer i butikkene, og selv om noe plast har blitt kuttet ut er det mye unødvendig plast og emballasje som gjenstår.  

Kjedene har også begynt med sine egne produktserier, og en del av disse er produsert “Langtvekkistan”. I stedet for å satse på lokale produsenter og produkter produsert i Norge blir det miljøforurensende langtransport land og strand rundt og over landegrensene.

 

Vestlandsfanden: “Dobbeltmoral” (Reidar Brendeland, 1995)

2 X Sha-la-la-la. Det er dobbeltmoral. Den er dobbelt så bra som moral.

 

Til slutt et tema som muligens er litt på siden av hovedbudskapet i dette innlegget om dobbeltmoral:

Et paradoks er politikernes fordømmelse av Wikileaks sine avsløringer samtidig med at en del av de samme politikerne ønsker å innføre datalagringsdirektivet. Som Anders Brenna uttalte til Computerworld: “Det er fascinerende å se Jonas Gahr Støre fordømme de siste Wikileaks-avsløringene og samtidig hylle datalagringsdirektivet. Wikileaks pluss datadirektivet er som 2+2=4. Datalagringsdirektivet er en våt drøm for terrorister og kriminelle. Å tro at informasjonen ikke vil lekke ut er naivt.”

Nå ble det ikke noe av det opprinnelige datalagringsdirektivet, men det ser absolutt ut for at det ender opp med digitalt grenseforsvar (DGF). Normalt sett er det ikke greit for norske myndigheter at andre overvåker oss, men det blir plutselig helt ok når vi eller våre allierte venner driver med overvåkningen. Målene helliger også midlene, i og med at det er terror og storkriminalitet man ønsker å bekjempe. God gammeldags dobbeltmoral, nok en gang!

I samme sakskompleks kan redselen for Huawei puttes inn. Det er enkelte som er svært redde for å slippe til infrastruktur og utstyr til mobiltelefoni laget av Huawei. Man er redde for overvåkning og spionasje fra den kinesiske stat mot norske mål. Samtidig er det ingen som har betenkeligheter med amerikanske produsenter (USA) – f. eks. Cisco som leverer rutere. brannmurer og masse annen infrastruktur til nettverk – som garantert har bakdører og avtaler med amerikanske myndigheter om overlevering av informasjon når dette er interessant for myndighetene (jf. NSA-avsløringene og Edward Snowden). USA anser man som en alliert som man kan stole på, mens Kina er man visstnok svært redde for.

Etter mitt syn er det lite samsvar mellom teori og praksis i de nevnte sakene, dvs. dobbeltmoral! Noen snakker med som kan kalles for en splittet tunge, og de samme reglene gjelder ikke for alle. Dette var bare et lite utvalg av aktuelle saker hvor dobbeltmoralen lever. Lista kunne ha vært gjort mye lengre!

Mer å lese: Se også den beslektede artikkelen med tittelen “Sykelig materialisme?”. Temaet er også omtalt i artikkelen “Typisk norsk og norske verdier” samt i artikkelen “Nordmenn, et klagefolk!“.

Noen aktuelle lenker:

Utskrift
Del dette:
Tagged , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *