Norge, dobbeltmoralens land?

(Sist oppdatert 03.03.2024 @ 12:13 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Norge

Norge, dobbeltmoralens land? Dobbeltmoralens høyborg?

Jeg hevder at Norge som nasjon i en del sammenhenger driver med dobbeltmoral. Det snakkes fint om at vi ønsker at Norge, verden og samfunnet skal være slikt og sånt, mens vi selv gjør det absolutt motsatte i neste øyeblikk. Det er ikke alltid samsvar mellom liv og lære, teori og praksis, kravene man stiller til seg selv og sin gruppe (sitt land) og de krav man retter mot andre.

Noen eksempler:

Vi prøver å framstå som en fredens nasjon som er imot krig. Likevel har vi våpenproduksjon og produksjon av deler til våpen i Norge. Riktignok er det restriksjoner på hvem vi selger våpen til, men likevel hender det at det i media er oppslag om at våpen eller våpendeler fra Norge har blitt brukt i skarpe krigssituasjoner med drepte som resultat. I tillegg til egen våpenproduksjon har media også avslørt at oljefondet har investert i våpenrelatert industri i utlandet, miljøødeleggende prosjekter og tvilsomme kinesiske selskaper som bryter med menneskerettighetene.

Det er dobbeltmoral ute og går innenfor miljøvern, kristne miljøer, IKT, næringsliv, villmarkspolitikk, innvandring, bistand, svart arbeid, betaling av skatter og avgifter osv. osv. En del av disse områdene samt noen andre vil bli behandlet i fortsettelsen.

Dobbeltmoral kan defineres som: “fremheve visse idealer, men ikke leve opp til dem.”. En annen definisjon, fritt basert på Wikipedia sin artikkel om dobbeltmoral: Dobbeltmoral innebærer å ha to sett av moralske normer, verdier og holdninger, hvor det ene settet gjelder seg selv og sin gruppe og det andre settet gjelder for andre. Noe av det som finner sted kan vel kalles for både hyklerisk og umoralsk, og dobbeltmoral passer ofte som hånd i hanske sammen med falskhet. Enkelte hevder også ganske hardnakket at det er bedre med dobbeltmoral enn ingen moral.

– Dobbeltmoral er bedre enn ingen moral (sitat Petter Stordalen med flere).

 

Det finnes en del hykleri og hyklere blant oss, f. eks. innenfor politiske og religiøse miljøer. Lenge leve dobbeltmoralen vil nok enkelte hevde.

Videre på dobbeltmoralske problemstillinger:

Vi tror selv at vi er så moralske (og gode / selvgode), at vi slår ned på utnyttelse, er imot sosial dumping, jobber imot korrupsjon, er fredelige og snille mennesker og prøver å bekjempe det moderne slaveriet. Likevel blir mennesker utnyttet på det groveste, også i vårt land. Ikke alltid vi nordmenn er så prektige, rettferdige og snille som vi liker å tro at vi er. Det gode menneske (og den gode nordmann), finnes det (han/hun/hen) i virkeligheten?

Norge liker å framstå som en fredsnasjon, men likevel har vi våpenproduksjon og produksjon av deler (våpenindustri) til våpen i Norge. Tilhengere av atomvåpen er vi også, i og med at vi ikke vil underskrive FN-avtalen om forbud mot atomvåpen.

Bevaring av regnskog er et annet eksempel. Vi hevder at det er viktig å bevare regnskogen og investerer store summer i bevaringsprosjekter. Samtidig har vi det berømmelige oljefondet som innimellom har investert i prosjekter og selskaper som faktisk er med på å utrydde regnskogen.

Norske selskapers oppførsel i utlandet er delvis et mørkt kapittel for Norge. F. eks. har vi hørt en del om Hydro og deres aktiviteter i Brasil som innebærer naturødeleggelse og forurensning. Noe tilsvarende kan sies om enkelte av Statoil / Equinor sine utenlandssatsinger. Pengene er viktigere enn miljøengasjementet på slike utenlandsaktiviteter. Dessuten kan det også være snakk om en porsjon korrupsjon i tillegg enkelte ganger. Fy og fy i Norge, men i utlandet lar vi det bare passere.

Equinor (Statoil, oljeselskap / petroleumsselskap med statlig opprinnelse) har vært borti en del miljørelaterte tvilsomme prosjekter i utlandet, men den økonomiske suksessen til disse prosjektene kan absolutt diskuteres i tillegg til miljøaspektet. Milliarder av kroner har blitt brukt, hvor enkelte mener at mye av satsingen har vært tilnærmet fiasko med liten eller ingen avkastning.

NRK Brennpunkt hadde en interessant dokumentar desember 2020:

Hydraulisk oppsprekking, eller populært kalt for fracking, er en omdiskutert og kritisert metode for utvinning av petroleumsråstoff fra fossile bergarter (skiferlag). Metoden kan medføre forurensning av miljøet og skade mennesker (helsen). Bruken av hemmelige kjemikalier med ukjente skadevirkninger inngår også. Mange europeiske land har forbud mot bruk av metoden, og det er heller ikke i bruk her i Norge. I utlandet derimot kjører Equinor på.

Vi ønsker å redusere den globale forurensningen. Likevel fortsetter vi som før med å utvinne olje og gass i et høyt tempo. Vi kan ikke ha gasskraftverk i Norge pga. det forurenser for mye, men likevel kan vi utvinne gass i Norge og selge den til andre land som så bruker gassen til f. eks. gasskraftverk. Å kjøpe kraft fra utlandet produsert med hjelp av kull, gass eller atomkraft er visstnok også greit, spesielt på vinterstid når vi selv ikke klarer å dekke etterspørselen med egen kraftproduksjon.

I Norge skal salg av nye biler som bruker fossilt drivstoff bli ulovlig fra 2025. Tilsvarende gjelder for nye hurtigbåter og ferjer. Det er også snakk om å elektrisifisere oljefeltene og oljeplattformene i Nordsjøen. Samtidig skal vi fortsette med å utvinne olje og gass i Nordsjøen, men forbruk og forurensning må for guds skyld skje utenfor Norges grenser. Vi kan visstnok med god samvittighet fortsette å utvinne samt selge olje og gass til andre land, som gjennom sitt forbruk bidrar til forurensning som vi i Norge ikke regner med i våre miljøregnskaper. Verden og jordkloden er og blir en felles global / delt ressurs, hvor ødeleggende forurensing et sted i verden fort får negative ringvirkninger for andre deler av kloden. Enkelt og greit god gammeldags dobbeltmoral tenkningen til Norge når det gjelder utvinning og salg av olje og gass til utlandet, men helst ikke til eget internt bruk!

Vi vil gjerne framstå som klimaledere, men samtidig satses det fortsatt mye på oljen (f. eks. oljefeltet og oljekjempen Johan Sverdrup). Norge er og blir en stor oljeproduserende nasjon, og vi forbruker / forbrenner en del av oljen og gassen selv og selger ellers petroleumsprodukter + kullproduksjon til andre land. Forbruk hvor hen det måtte være i verden bidrar til klimautslipp, hvor disse utslippene og deres konsekvenser på sikt kan være katastrofale for enkelte stater, land og øyriker. Norge kan ses på som en miljøversting pga. oljevirksomheten (+ vårt overdrevne forbruk?), vi som liker å vise miljøengasjement i enkelte andre saker. Den unge miljøaktivisten Greta Thunberg er i hvert fall ikke særlig imponert over norsk oljeutvinning sett opp mot den forestående klima- og miljømessige krisen.

På død og liv ønskes det fra politisk hold og fra miljøbevegelsen en elektrifisering (via fornybar energi) av oljeplattformene på sokkelen i Nordsjøen. Dette skjer samtidig med at det er høye strømpriser og mangel på strøm i Norge og Europa. Hull i hodet og molbo-politikk etter mitt syn, i og med at gassen som da ikke blir forbrent i Nordsjøen i stedet går til eksport og forbrennes i andre land (til strøm og/eller varme). Null miljøgevinst, og enda større utfordringer relatert til strømtilgangen for nordmenn. Gass kan forbrennes i andre land – men ikke i Norge – selv om de negative klima-/miljøkonsekvensene er like!

Gassanlegget på Melkøya i Hammerfest skal elektrifiseres for enhver pris. Vi kan ikke brenne opp gass i Norge for å skaffe oss elektrisk kraft til industrivirksomhet, men den samme gassen kan sendes til utlandet for så å bli brent opp der for å produsere elektrisitet og/eller oppvarming. Man pynter på Norge sitt klimaregnskap, men den globale totalen for forurensende forbrenning av gass blir tilnærmet lik.

Det er noe problematisk og mindre troverdig dobbeltrollen Norge har. På den ene siden prøver vi å framstå som klimaforkjempere, mens vi på den andre siden er en betydningsfull olje- og gassprodusent. I en lenke i slutten av denne artikkelen blir Norge omtalt som klimahyklere, ifølge en CNN-kommentator. Diverse miljøinnovasjonen som Norge er så stolte av er tross alt finansiert av oljepenger. Landet vårt tjener gode penger på det som forårsaker klimaendringene.

Vårt engasjement innenfor miljøvern, klimakamp og grønne satsinger er til tider dobbeltmoral. Det hevdes at miljøvern og bærekraftig utvikling er viktig, men livene våre fortsetter vi å leve på samme måte som tidligere. Vi kjøper oss god samvittighet gjennom litt kildesortering, klimakvoter, elbiler og hybridbiler uten vilje og evne til å delta i de større og nødvendige omleggingene av vårt forbruk.

En god del kjøper seg god samvittighet for unødvendig mye bilkjøring gjennom å gå over til elbiler eller til og med Tesla, hvor miljøgevinstene absolutt kan diskuteres. Det hjelper heller ikke særlig på klimaet og miljøet å kjøre elbil hvis man samtidig bare “må” reise mange ganger i året på eksotiske sydenferier pr. fly eller over-forbruker av andre produkter. Bruk og kast og stort konsum – overforbruk – lever videre i beste velgående. Videre: På klima- og miljøområdet skal vanlige folk tas, mens rikfolka som forurenser mest blundes det for.

Vi nordmenn klager på høye skatter og høye priser (dyr alkohol, dyre matvarer, dyr bensin, høye strømpriser osv.). Det reises på Harry-handel til Sverige eller tax-free-handel benyttes for å kjøpe seg billige produkter, og en del personer leter med lykt og lupe etter salg, gode tilbud og gode avtaler. Samtidig er det mange som i det neste øyeblikket sløser bort masse penger på unødvendige status- og luksusprodukter.

Et område jeg utviser dobbeltmoral på er når det gjelder bonuskort og kundeklubber. I utgangspunktet er jeg bitter motstander av slike ting, men likevel har jeg i flere sammenhenger tatt et bit av det sure eplet og registrert meg både her og der. Slettes ikke stolt av det, men hva gjør man ikke for å få noen rabatter her og der?

Enkelte hevder at de er opptatt av og bekymret for personvernet, for så i neste omgang ukritisk ta i bruk tjenester som lever av å true personvernet (bruker personopplysninger som en salgsvare). Det meste av kritiske vurderinger ofres hvis produktet som tilbys er fristende nok, og gjerne også gratis å ta i bruk. Konsekvensene av all spredning av personopplysninger tenkes det ikke så dypt over.

Når det i Norge blir snakket varmt (bokstavelig talt!) om klima og miljø (vern) tas det ikke hensyn til forurensning i utlandet, forårsaket av norsk produksjon eller forbruk. F. eks. er det ikke forurensningsfritt å bestille seg en ny elbil, da produksjonen og transporten av bilen forurenser. Videre selger vi olje og gass til utlandet som forurenser der den blir brukt (forbrent). Man må heller ikke glemme alle de ikke-klimavennlige utenlandsengasjementene og prosjektene til norske selskaper, f. eks. Equinor (Statoil) sine. Det har blitt bløffet en del om at Norge skal framstå som det grønne batteriet for Europa. Det er langt mellom teori og praksis – liv og lære – når det gjelder slike ting.

Vi forventer at andre land skal redusere sine klimautslipp. På papiret ønsker vi også å redusere Norge sine utslipp, men dette skal helst ikke gå ut over velferd og levestandard. For å gi oss selv god samvittighet for våre utslipp kjøpes det inn klimakvoter. Vi forventer at andre land skal kutte i sine utslipp i stedet for å gjøre noe aktivt selv innenfor eget land. Norge er et lite land, men du verden så vi forbruker og lever over evne i forhold til mange andre i denne verdenen. Hvis f. eks. alle i asiatiske land (Kina, India osv.) hadde forbrukt og oppført seg som oss hadde verden fort bukket under.

Folk – nordmenn – er rare! Vi kjøper så gjerne dyrt flaskevann i stedet for å drikke det drikkbare vannet vi har i springen, da det er hipt og kult med flaskevann. Neppe særlig miljøvennlig med all den transporten, samt produksjonen i seg selv, av dette vannet.

Opptatt av miljøet og klimaet, det er vi! Samtidig reiser mange av oss flere ganger pr. år til Syden eller andre eksotiske reisemål pr. fly. Flytransport forurenser, og spesielt blir det en del klimautslipp av mange og lange reiser. Da hjelper det lite at man kjører elbil hjemme, når vinningen går opp i spinningen i form av den store reiseaktiviteten pr. flyreiser.

Det kan oppleves som noe dobbeltmoralsk når enkelte rikfolk engasjerer seg i miljøsaken, men som gjerne selv reiser mer med fly enn gjennomsnittet av oss fotfolk gjør. Noen av dem reiser til og med via privatfly (privatjet).

De unges samlende kamp: Unges miljø- og klimaengasjement samt ønskende om større økonomisk og sosial likhet kan diskuteres. Selv blir jeg til tider litt småprovosert over unge jyplinger og/eller pappagutter i dyre biler, f. eks. av typen BMW. I enkelte ungdomsmiljøer er det også litt av et kjør for å følge med på motene, masse bruk og kast, shopping, mange og store innkjøp osv.

I Norge er det ikke ønskelig med atomkraftverk og vi får også inntrykk av at Norge generelt er imot alt som har med atomteknologi å gjøre. Likevel har vi i Norge totalt bygget fire atomreaktorer, hvorav Halden-reaktoren allerede har blitt stengt ned og nå blir den siste kjernereaktoren i drift på Kjeller også historie ifølge Institutt for Energiteknikk. Det norske “atomeventyret” er heldigvis snart slutt. Skalkeskjulet for atomkraftverkene på norsk jord er at disse har blitt benyttet til forskning, og ikke til ordinær kraftproduksjon.

Innimellom skryter vi av vår produksjon av strøm basert på ren norsk vannkraft. Imidlertid er sannheten at det meste av denne fornybare energien blir eksportert til Europa (EU) mens vi selv importerer og benytter oss av strøm/energi fra fossil- og atomkraft.

De høye strømprisene kan også kalles for dobbeltmoral. I festtaler snakkes det fint om at det er vanlige folks tur. Vanlige nordmenn skal få bedre kår. Samtidig selger Norge unna strøm til utlandet, noe som medfører at vannmagasinene (vannkraft) nærmer seg tomme som igjen gir ekstremt høye strømpriser til vanlige nordmenn. Fellesgodet billig vannkraft som har blitt bygget opp over generasjoner her i Norge burde i mye større grad enn nå kommet vanlige nordmenn til gode. I samme åndedrag kan man heller ikke påstå at vanlige folk er i fokus for rikspolitikerne i andre saker. De steinrike og innflytelsesrike + globalister får sydd puter under armene, mens vanlige folk blir flådd på en rekke områder.

Norsk uberørt natur og villmark kan inngå som et eget punkt. I den forbindelse tar jeg utgangspunkt i et notat som jeg fant hos:

Der framgår det at Norge framstår (prøver) som en fredsnasjon, miljønasjon og opptatt av å bevare naturen inkludert villmarka. Virkeligheten rundt siste punkt er som følger: Vi har masse plantefelt med furu og gran (inkludert skogshogst og uttak av skog, og den nå beryktede Sitkagranen) og ikke “urskog” / naturlig skog, og  fredede store rovdyr (ulv, bjørn, jerv, gaupe, rovfugler m. m.) blir drept.

Mer om sitkagranen: Enkelte steder har man gått til full krig (fjerning og uttynning) mot denne tresorten av en pøbelgran. Nå mener enkelte at dette er helt feil taktikk, da denne grantypen er spesielt effektiv til å fange (og binde) CO2.

Naturen og den norske villmark er ikke så uberørt og “ekte” som man i første omgang kan få inntrykk av, og som vi nordmenn liker å skryte av. Menneskelige inngrep er det en del av over alt, utenom i enkelte vernede områder (nasjonalparker) og/eller uframkommelige områder som vanskelig kan utnyttes. Jeg kan føye til andre menneskelige inngrep i den norske naturen: Utbygging av vannkraft, vindmøller / vindkraft, kraftledninger (og monstermaster), veier, industri, næringsinteresser og husbygging fortrenger og ødelegger også uberørt natur. Vi ødelegger gladelig norsk natur for å tilfredsstille næringslivsinteresser, jf. utbyggingen av vindmøller og vindmølleparker for å skaffe andre land miljøvennlig og relativt billig strøm.

Internasjonale konsern – gjerne brukere av skatteparadiser – som vil bygge vindmølleparker i Norge ønskes hjertelig velkommen. Storkapitalen får råde, og det er helt ok for vår del at utbyggerne bruker stråselskaper i lugubre skatteparadiser. Det tenkes ikke på naturvern eller bevaring av vill natur når slike prosjekter ukritisk godkjennes. I andre settinger er det nesten kult umulig å få til noe som gir inngrep i naturen.

Miljøvern, klimakamp og naturvern opptar oss sånt rent teoretisk sett. Imidlertid kastes det meste over bord når det er snakk om penger og næringsliv. Vi tillater forurensning i norske fjorder fra cruiseskip, og at turistene invaderer naturen med nedtramping og ødeleggelse som resultat. Det er nok litt vei fram før turismen og reiselivsnæringen til destinasjon Norge blir en 100 % bærekraftig affære.

Dyr, dyrehold, utnytting av dyreriket og jakt må nesten nevnes. Pelsdyrnæringen og hvalfangst har “noen” bestemt seg for ikke er bra og er uønsket. Samtidig drives det på med ekstremframavling av kjæledyr og husdyr med bestemte egenskaper som også samtidig har helsemessige utfordringer for dyrene selv. Dette er dobbeltmoral på sitt verste, hvor vi ikke kan nyttiggjøre oss av kjøtt og pels fra noen dyr samtidig med at vi lar annen uheldig ekstremframavling passere uten å være kritisk til saken.

F. eks. skjer dette innenfor hunderaser med avling av designhunder, som kan ha pusteproblemer, fødeproblemer, problemer med hoftene og/eller med øynene. Noe tilsvarende skjer innenfor husdyr (kyr / storfe, kyllinger m. m.), hvor kjøttvekten og slike ting er viktigere enn at dyrene har det bra helsemessig. En annen sak – litt på si – er at ikke alle dyr blir særlig bra behandlet av sine menneskelige eiere.

Bøndene får milliarder i statsstøtte for å lage mat, som i neste omgang medfører overproduksjon og at varene ender opp på fryselagre uten å bli solgt og/eller spist. Det finner sted en massiv overproduksjon, og blant annet sauekjøtt og egg er vanskelig å få omsatt. Svinekjøtt kan også bli et problem.

Når det gjelder sauekjøtt (og lammekjøtt) er det litt hønen og egget-situasjon slik jeg ser det. Til tider er det nesten umulig å få fatt i slikt kjøtt i de typiske lavpris matvarekjedene. Spesielt sau er vel nesten ikke til å oppdrive. Litt vel enkelt å si at slike ting ikke selges, da kjedene ikke akkurat har gjort den helt store innsatsen med å ta inn og markedsføre slikt kjøtt.

Det er helt sikkert mye som kan diskuteres og kritiseres når det gjelder norsk bistandsarbeid og nødhjelp i det store utlandet. En del penger går opp i røyk i form av byråkrati, ineffektivitet og korrupsjon, og vi nordmenn er vel litt naive og følger til dels dårlig opp pengebruken og prosjektene. Det er nok ikke alltid man får så mye igjen for pengebruken i form av bistand rettet mot fattige land eller områder som har opplevd en eller annen form for katastrofe.

Norge bruker ganske store summer på bistand og u-hjelp. Å bruke pengene på slike ting er vel og bra i seg selv, men enda mer effektfullt hadde det nok vært hvis tollsatsene mot u-land hadde blitt redusert / fjernet og hvis alle importrestriksjoner hadde blitt tatt bort. Imidlertid ønsker vi å beskytte norsk næringsliv mot konkurranse og velger dermed å stikke kjepper i hjulene for storstilt import fra u-land, spesielt innenfor primærnæringene (landbruksprodukter og matvarer).

Vi – meg inkludert – kjøper oss god samvittighet gjennom å gi en skarve slant til diverse veldedige formål. I den store sammenheng er det lommerusk å snakke om som kommer veldedigheten til gode. I det store og hele vet vi å berike oss selv og leve i overdreven luksus. Samtidig er det nok av dem som rundt i verden lever i stor fattigdom.

Det er lett å si at vi synes synd på de svake og de fattige, men de fleste av oss vil neppe ofre nevneverdig av får levestandard for at andre skal få det bedre. Ja, det finnes faktisk fattige i rike Norge, selv om vi ikke liker å innrømme den harde sannheten. Også blant den etnisk norske befolkningen finnes de. Helst vil vi ikke ha mange flyktninger/asylsøkere til vårt land heller.

Nordmenn er opptatt av sine egne rettigheter når det gjelder lønn og gode arbeidsvilkår. Likevel er mange villige til å leie inn en “polakk” svart for en billig penge for å få utført håndverkstjenester i hage eller hus (tømrer, maling, hagearbeid osv.). På fint kalles vel dette som har med svart arbeid utført av utenlandske arbeidstakere på dårlige vilkår for sosial dumping. Og også ganske mange nordmenn både jobber svart og/eller kjøper svarte tjenester fra andre nordmenn. Enkelte er heller ikke særlig redde for å snyte litt på skatten.

I og med at vi ønsker at alt skal være så billig er vi indirekte med på å støtte opp under barnearbeid, sosial dumping, menneskehandel, utnyttelse og det moderne slaveriet. Det er en grunn til at enkelte produkter kan selges “steinbillig”. Vi aksepterer ikke at etniske nordmenn blir utsatt for slik galskap, men at mennesker med østeuropeisk opprinnelse blir utsatt for slike ting på norsk jord plager oss i liten grad. Det er nok av “kjeltringpakk” av noen næringsledere som gladelig utnytter andre.

TV 2-serien “Norge bak fasaden” | Episode 1 (sesong 1): De nye slavene

TV 2-serien «Norge bak fasaden» er en serie som viser fram sider av den norske virkeligheten som mange av oss ikke kjenner til. Den første episoden i sesong 1 (2019) hadde tittelen “De nye slavene”. Den omhandlet:

Øst-europeiske arbeidere som kommer til vårt rike land, er de vår tids slaver? Arbeiderne utnyttes i enkelte tilfeller på det groveste av kyniske bakmenn. De blir utsatt for sosial dumping, og det finner sted en utstrakt utnyttelse av mennesker i en sårbar og vanskelig situasjon. I noen tilfeller kan det være snakk om ren menneskehandel.

Dette som finner sted til og med i Norge kan muligens kalles for den moderne tids slaveri. Mennesker blir rekruttert inn til utnyttelse, tvang, misbruk og umenneskelige forhold (jobb- og/eller boforhold/vilkår).

Mye av utnyttelsen finner sted innenfor bransjen som bygger vårt land, dvs. bygg-, anlegg- og entreprenørbransjen. Bilpleiebransjen er også nevnt, i tillegg til Bibelskolen til TV Visjon Norge.

Vi ser gjennom fingrene med forhold som vi slettes ikke hadde akseptert hvis det var oss selv eller våre (familie eller etniske nordmenn) det gikk ut over.

Lenke: TV 2 Sumo | Norge bak fasaden

 

Nordmenn kjøper gladelig falske medisiner / tabletter, og støtter en meget lukrativ og farlige piratindustri. Tollvesenet stopper en del forsendelser til Norge, men det er helt sikkert mye som går gjennom også. Å bruke slike tabletter kan nok i enkelte tilfeller være livsfarlig. Også ganske så uetisk å kjøpe inn på slike medisiner, som har blitt produsert ulovlig gjerne i et “hjemmesnekret” ufyselig “laboratorium”. Hva med hygienen under produksjonen, i tillegg til risikoen med hva slags farlige stoffer som puttes oppi?

Et relativt stort irritasjonsmoment – og dobbeltmoral – i norsk arbeidsliv er “Gutteklubben Grei” innenfor næringslivets (og statseide selskapers) toppledelse. “Gutteklubben Grei” består av kun menn, de holder sammen i tykt og tynt, de ansetter og forfremmer hverandre, de gir hverandre styreverv og beslutninger blir fattet i fellesskap utenom formelle møter. Frimurer- og losjeordninger inngår også i dette spillet. En del utnyttelse av andre (sosial dumping, dårlige vilkår, mangelfulle avtaler osv.) finner og sted innenfor arbeidslivet.

Gutteklubben klarer å sikre seg svært gode betingelser med lønninger, frynsegoder og aksjer/opsjoner hinsides all normal fornuft, hvor betingelsene slettes ikke står i henhold til utført arbeid og arbeidskvalitet. Vanlige arbeidere må vise lønnsmessig moderasjon, men selv forsyner de seg grovt av “fatet” og påstår at de er tilnærmet uunnværlige og unike.

Ikke hvem som helst har muligheter for å bli medlem i denne eksklusive klubben, noe som skaper stor urettferdighet da det er andre kriterier som ligger til grunn enn kompetansen til en person. Det er slettes ikke alltid at disse lederne har så veldig imponerende gode personlige egenskaper eller utdannelse å vise til. Når en av dem får “fyken” for slett arbeid får de ofte med seg en stor økonomisk fallskjerm, og ikke lenge etter er de i full gang igjen annet sted i en tilsvarende topposisjon eller sjefs-/lederstilling.

Norge, et fredselskende og snilt land? Ha! Norge driver med spionasje og etterretning mot fremmede stater, organisasjoner og personer. I en del tilfeller samarbeider vi med amerikanerne (USA) om dette arbeidet. Vi er ikke snillere på dette området enn det andre land er mot oss.

Det må være berettiget å si at vi har en noe tvilsomme E-tjeneste eller etterretningstjeneste (metoder for rekruttering, jobbing osv.) her i Norge, jf. f. eks. Frode Berg-saken (desember 2017-november 2019). Når russerne bruker tilsvarende metoder blir det kritisert av Norge, men når vi selv driver på er det helt ok.

Vi deltar i diverse skarpe krigssituasjoner rundt i verden via blant annet NATO-operasjoner. Amerikanske soldater på norsk jord mer eller mindre permanent er også noe som kan diskuteres riktigheten av, og det bidrar i hvert fall til å f. eks. provoserer russerne.

Fredsnasjonen Norge, ja, en nasjon angivelig bygget på demokratiske prinsipper og åpenhet. Host. Amerikanske soldater og utstyr er mer eller mindre permanent utplassert her i Norge på norsk jord, nå i beste fredstid. Dette provoserer garantert russerne. Samarbeid og deling av etterretningsinformasjon mellom Norge og USA trekkes også langt. Norge har også utvist sterk støtte til Ukraina i krigen mellom Russland og Ukraina.

Kanskje Norge sammen med andre vestlige land og NATO innimellom utviser noe dobbeltmoralsk og egoistisk-opportunistisk framferd. Hvilke kriger og krigssituasjoner vi “går inn i” (med militær eller sivil innsats) og hvilke vi overser kan innimellom virke noe vel styrt av egoistiske egeninteresser. Land som betyr noe for oss engasjerer vi oss sterkt i, mens konflikter i andre land blir ignorert eller går i glemmeboka.

Norge og andre vestlige land vier enkelte kriger og konflikter stor oppmerksomhet. Dette er vel og bra i seg selv, men samtidig velger man ofte mer eller mindre å lukke øynene for andre massive overgrep andre steder rundt i verden. Vi er til tider litt egoistiske og opptatt av egeninteresser når det gjelder hvilke konflikter man retter fokus mot.

Det norske er tingen: Nordmenn kan framstå som ganske belærende og klysete verdensmestre. Vi tvinger gladelig vår kultur, verdier, valg og levesett på andre, presentert som det eneste saliggjørende. Feil og mangler med det norske systemet ser vi ikke, og gode sider ved andres levesett ignoreres.

Vi liker å lovprise vårt demokrati og systemet med folkevalgte. Imidlertid kan det diskuteres hvor “ekte” og fritt demokratiet vårt er. I rikspolitikken florerer det med politiske broilere, yrkespolitikere og maktpersoner, og de er slettes ikke et representativt utvalg for folket slik jeg ser det.

Det er ikke alltid de beste som blir toppolitikere, og det er ikke gitt at hvem som helst kan bli statsminister eller regjeringsmedlem her i landet. Man må skaffe seg kontakter, makt og “kjøpe” seg plass. Det er lite “normale” arbeidere fra gulvet blant de framtredende politikerne.

Når det gjelder rikspolitikere er det en del dobbeltmoral og doble standarder ute og går. Politikere vedtar lover og regler, for så å selv i stor skala bryte dem i neste øyeblikk. Det blir svindlet med pendlerboliger, reiseregninger, etterlønn, skattesnusk, støtteordninger osv. over en lav sko. Det er slettes ikke alltid samsvar mellom liv og lære – teori og praksis. Det blir i en del tilfeller to regelverk: Et eget for politikerne og et mye strengere for allmuen (jf. utsagn av typen det er stor forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker). Politikernes brudd av regler får nesten ingen konsekvenser, men hvis en vanlig stakkars person f. eks. oppgir feilaktige opplysninger til NAV blir vedkommende hardt straffet.

Politikere som åpenbart ikke er i stand til å skille mellom rett og galt – eventuelt ser ut til å helt mangle moral og etikkødelegger tilliten til politikken, demokratiet og de demokratiske institusjonene. Det kan se ut for å eksistere en ukultur hos deler av makteliten. Ærlige politikere med høy integritet etterlyses!

En annen faktor er de såkalte demokratiske valgene. I valgkampene sine lyver og lover politikerne i stor skala. Det sies ingenting om at valgløftene – valgflesket – ikke vil la seg innfri, eller at de er fullt klar over at de aldri vil få flertall for lovnadene på Stortinget.

Norge framstilles som et fritt og selvstendig land med stor grad av suverenitet. Dette er også en sannhet med store modifikasjoner. Mye bestemmer etter hvert via internasjonale avtaler, inkludert fra EU. Vi logrer med halen for EU og EØS, og vi gir gladelig fra oss tidligere tiders hardt tilkjempede suverenitet (suverenitetsavståelse). Grunnloven vår tas ikke på alvor i slike saker. Det er tydeligvis mye viktigere for myndighetene å tekkes EU/EØS enn å tenke på Norge og nordmenns beste.

Enkelte nordmenn klager på TV-sendingene og TV-programmene på de kommersielle kanalene. Det er så mye reklame, kommers-TV, såpeoperaer og reality-TV-serier, men likevel ønsker mange av oss ikke å betale NRK-lisensen (kringkastingsavgiften) for å få et bra alternativ til de kommersielle kanalene. Nå har NRK-lisensen blitt flyttet over til skatteseddelen, men fortsatt må vi betale!

De fleste nordmenn setter pris på velferdsstaten og velferdsgodene når man får brukt for disse tingene. På den annen side er det slettes ikke alle som ønsker å bidra med sin del av finansieringen over skatteseddelen. Det er nok av dem som klager på høy skatt og avgiftsnivå samtidig som de har stor nytte av alle landets velferdstilbud.

I prinsippet har vi gratis helsetjenester inkludert sykehusopphold (eventuelt mot en liten egenandel) og skolegang i Norge. Dette begynner også å bli sannheter med modifikasjoner. Enkelte “rikfolk” betaler seg til privat behandling som er bedre enn det man kan få via det offentlige, og også innenfor skole kan man sende barna, de unge og eventuelt de voksne på privatskoler som muligens gir bedre tilbud enn de offentlige skolene. Prinsippet om lik rett til utdanningen er i ferd med å bli utvannet gjennom at enkelte f. eks. “kjøper seg studieplass” gjennom privatskoler som gir spissede opplegg mot betaling for å få forbedret karakterene fra videregående skole.

Vi nordmenn er teknologikåte, og vi liker å lovprise og vise tillit til teknologien (IKT, Informasjons- og kommunikasjonsteknologien). Det kan i diskusjoner hevdes at teknologien (Internett, sosiale medier, kommentarfunksjoner osv.) gir oss økte muligheter for demokrati og til å gi alle en stemme. Likevel finner det sted en god del maktmisbruk muliggjort av teknologien, og vi sliter med problemer med nettroll, hat, hets og digital mobbing. I en del tilfeller kan teknologien virke innskrenkende og ikke utvidende av våre muligheter. Det kan absolutt diskuteres om vi gjør nok får å regulere og å stoppe de negative sidene ved teknologibruken.

Jeg har helst lyst til å stemple hele Fremskrittspartiet (FrP) som dobbeltmoral. De lover og lyver så det holder, og det er store forskjeller mellom teori og praksis, hva de mente mens de var i opposisjon og hva de mener nå når de er i regjering. Valgløftene hagler, men innfrielsen av dem har de ingen planer om å realisere.

Vi nordmenn hevder ofte at vi er opptatt av menneskerettigheter og rettferdighet. Stemmer dette alltid med virkeligheten? Vi kjøper så gjerne billige produkter fra tvilsomme land og produsenter, selv om vi mistenker eller vet at produktene er produsert med bruk av barnearbeidere / barnearbeid og under svært kritikkverdige arbeidsforhold.

Vi støtter opp om aktører og land som bryter menneskerettighetene, som ikke etterlever barnekonvensjonen, ikke følger humanitære spilleregler, tillater underbetaling, foretar sosial dumping, begår krigsforbrytelser og som ikke følger krigens folkerett. Blant annet ser vi deler av dette via enkelte kristne sin ubetingede støtte til Israel, hvor dem på Gaza (Hamas og palestinere) tillegges null verdi og menneskeverd.

Kristne og religiøse miljøer opererer med en del dobbeltmoral og doble standarder. Det er ikke alltid samsvar mellom liv og lære, teori og praksis. Dessuten stilles det gjerne ulike krav til ulike personer og grupper. Spesielt når det gjelder penger (mammon) er det en del dobbeltmoral ute og går, og likeså innenfor samliv og samlivsform. Hva som defineres som synd og ikke synd kunne ha blitt gitt masse plass her.

Dobbeltmoral og doble standarder er vel helst normalen innenfor en del kristne miljøer. Slike miljøer – kristne menigheter og troende kristne – har jeg skrevet såpass mye om før her i bloggen, så her velger jeg bare å henvise til tidligere skrevet materiell. Kan bare nevne at jeg selv ser på Frelsesarmeen og TV Visjon Norge som to aktører som presenterer en del dobbeltmoral.

Kristne snakker fint om forvalteransvaret, men i praksis tar en del kristne relativt lett på dette. Vi bidrar til skadelige klima- og miljøendringer, vi tar lite hensyn til de svake og fattige og enkelte utviser langt framskredet fremmedfrykt mot innvandrere og asylsøkere. Enkelte er også tungt fanget i mammon og pengemaset / pengejaget selv om det advares mot slikt i Bibelen.

Når galne ting rundt sosial kontroll m. m. finner sted i muslimske miljøer slås det opp som bare det i media. Når tilsvarende finner sted i kristne miljøer uteblir kritikken i stor grad, og det blir nesten helt tyst. Dobbeltmoral og hykleri! Det blir helt galt at andre kriterier skal stilles til fremmede religioner enn til kristendommen.

Innenfor kristne organisasjoner kan godt f.eks. Frelsesarmeen + Fretex nevnes med navn. De prøver å framstå (slik jeg opplever det) som en åpen og inkluderende organisasjon med stor takhøyde. I realiteten er de vel mer en trangsynt konservativ organisasjon som er imot det meste. Spesielt er det mange regler og forbud – menneskebud – for deres soldater og offiserer.

Behandlingen av (eks-)ansatte – spesielt i Fretex-systemet – er heller ikke særlig god eller i samsvar med organisasjonens uttalte (positive) verdier. Til slutt presenterer de en teologi som ikke fullt ut er i samsvar med Bibelen.

Dobbeltmoral sett opp mot Bibelen: Det snakkes fint om at higen etter mammon og begjær etter penger og rikdom ikke er i samsvar med Bibelen. Likevel finnes det nok av pengepredikanter (også i Norge, f. eks. gründeren til TV Visjon Norge!) som selv lever sine liv i luksus og sus og dus, samtidig med at de tigger penger og krever innbetalt tienden og det som verre er fra sine medlemmer og støttespillere. Penger, pengemas, motekjør, statusjag og fokus på materielle verdier er ikke så unormalt i enkelte kristne sammenhenger, selv om dette står i grell kontrast til det Bibelen lærer oss.

Bibelen lærer oss også at alle mennesker har lik høy verdi. I praksis etterleves ofte ikke dette. Noen mennesker (og deres meninger) gis høyere verdi enn andre, og enkelte blir opphøyet til “konger” mens andre “tråkkes ned i søla”. Noen blir hørt på og har tilnærmet ubegrensede tabbekvote, mens andre blir tiet i hel og/eller havner i unåde for den minste bagatell.

Lukkede religiøse miljøer, sekter og kulter er vel dobbeltmoral i seg selv, via sin blotte eksistens. Selv om Bibelen advarer oss mot å føye til eller trekke fra ting fra budskapet finner slikt sted i settinger som de nevnte. Ofte har sekter menneskebud/menneskeregler, tilleggsskrifter eller åpenbaringer til grunnleggerne som tillegges (nesten) like stor tyngde som Bibelen selv.

Det politiske partiet Kristelig Folkeparti (KrF) har virkelig satt dobbeltmoralisme i system, med store forskjeller mellom teori og praksis. Partiet snakker fint og flott om kristne verdier, varme verdier og Bibelen, men i praktisk politikk utviser de svært lite medmenneskelighet gjennom sine stadige angrep mot svake grupper. Dette skjer gjennom regjeringsvedtak som de støtter helhjertet opp om.

Enkelte liker å tro at nordmenn bryr seg om hverandre, hjelper hverandre og generelt sett viser godt naboskap og samhold. Dette er nok en sannhet med store modifikasjoner! Man har via media hørt om flere episoder der enkelte personer har blitt funnet liggende døde i sine (kommunale) leiligheter etter lang tid (månedsvis) uten at noen har savnet dem underveis. En annen “ny” trend er at nordmenn er mer opptatt av å filme og å ta bilder for å skaffe seg et scoop til sosiale medier enn å hjelpe folk som er i nød.

Nasjonens hukommelse er beklageligvis kort. Terrorangrepene 22. juli 2011 mot Norge førte til sterkt samhold og samlet kamp mot terror i en periode, men nå er dette for lengst glemt. Nå hetses og hates det over en lav sko.

Av og til blir jeg noe motløse over utviklingen i landet vårt, da jeg synes det er en del negative tendenser. Det virker som om det brer om seg med økende egoisme, opportunisme, mindre villighet til å bidra til fellesskapet, man går til sak (saksøker, rettssak) mot naboen for nesten ingenting og det er mye hat, hets og mobbing hovedsakelig via nettet. Det kan av og til virke som om frontene og motsetningene er økende, og at veldig mange er seg selv nok. Man trør gjerne flatt over andre bare man selv har det bra. Muligens er vi ikke et så inkluderende og åpent samfunn lengre som vi liker å hevde at vi er, og muligens er det “tegn i tiden” at tingene hardner til med et hardere og tøffere samfunn og ordskifte?

Idretten og sporten er også utsatt for dobbeltmoral. Det snakkes pent og fint om idrett skal være for alle (breddeidrett), hvor alle kan delta i sunne aktiviteter. På høyere nivåer derimot – litt forenklet – er det penger og pamper det går i, og ikke minst doping.

Spesielt utbredt innenfor fotball: Det snakkes om breddeidrett og idrett for alle, men i en del tilfeller er ikke idretten så bred. Enkelte havner i ganske ung alder på reservebenken som benkeslitere, relativt fast plassert. De er ikke gode nok for laget, og det foregår en sortering, ekskludering og topping av lag allerede i de lavere aldersklasser.

Alt gjøres for at nordmenn skal hevde seg bra i skisporet (skisporten), inkludert produksjon og bruken av skismøring med fluor i. Slik skismøring har mange skadelige helseeffekter (kreft m. m.), både i forbindelse med produksjon, påføring og “avfall” i skisporet. Swix (Brav Norway) er en sentral norsk produsent av skismøring.

Språklig dobbeltmoral, eller den skjulte banningen. Anstendige mennesker ønsker ikke å banne, sverge og å bruke banningsuttrykk. Så hva gjør man da? Joda, uttrykkene skrives om / gjøres om til en finere variant. F. eks. i Egersund (og andre steder i Rogaland) hvor vi bodde før var det mange som brukte ordet “Grævlig”. Man trenger ikke å være romforsker / rakettforsker for å forstå hva slags ord som har vært utgangspunkt for nevnte ord.

Enkelte personer utviser en dose med dobbeltmoral gjennom sin oppførsel. Enkelte er svært glade i å drive som ryktespredere, baktalere og å fungere som dommere over andre og andres liv, men enkelte av dem tåler svært lite igjen hvis det er dem selv det rammer. I samme gata kan det nevnes at en del gjerne kan små-stjele og snyte litt, men hvis det er dem selv det rammer er det plutselig ikke akseptabelt. Vi liker ikke at folk snylter, men selv er det mange sentrale personligheter (les: rikspolitikere etc.) som har framvist et stort engasjement gjennom å levere inn falske reiseregninger. Enkelte er også tøffe som toget bak et tastatur, men går fort i bakken hvis de selv mottar tilsvarende kritikk rettet mot seg selv, sin familie og sin person. Dobbelmoral som bare det!

Dagligvarebransjen: Enkelte kjeder prøver å framstå som miljøaktivister, i form av engasjement for å få bort bruken av palmeolje og plast. I en del tilfeller blir det litt små-falskt og dobbeltmoralsk. Det er nok bunnlinja som teller mest, og ikke et ekte miljøengasjement.

Produkter med palmeolje kuttes muligens ut, og bruken av plast reduseres i forbindelse med enkelte produkter. Likevel er det mye som gjenstår for at bransjen skal bli skikkelig miljøvennlig. Masse produkter har en lang reisevei før de kommer i butikkene, og selv om noe plast har blitt kuttet ut er det mye unødvendig plast og emballasje som gjenstår.  

Kjedene har også begynt med sine egne produktserier, og en del av disse er produsert “Langtvekkistan”. I stedet for å satse på lokale produsenter og produkter produsert i Norge blir det miljøforurensende langtransport land og strand rundt og over landegrensene.

Nordmenn er angivelig opptatt av å beholde norsk næringsliv og å være lovlydige borgere, men likevel Harryhandler (Sverige) og smugler vi som bare det. Når noen kroner kan spares er vi ikke så nøye med etikk og moral.

Profitt styrer det meste av samfunnet og næringslivet, selv om annen argumentasjon benyttes. Miljøhensyn og annen spiselig argumentasjon presenteres gjerne, men til syvende og sist er det de frie markedskreftene og pengene som styrer og råder.

Vestlandsfanden: “Dobbeltmoral” (Reidar Brendeland, 1995)

2 X Sha-la-la-la. Det er dobbeltmoral. Den er dobbelt så bra som moral.

 

Vi ønsker at folk ikke skal komme i økonomisk uføre, men likevel tillates det alle slags lugubre betalings- og kredittkortordninger og handel på kreditt (nedbetalingsordninger). Ofte er renta skyhøy, og mange forstår seg nok ikke på avtalen de har inngått. Boligprisene og eiendomsmarkedet sin utvikling med skyhøye priser kan også oppleves som usosialt av enkelte.

Bankene kan heller ikke friskmeldes her. Tidligere var de å anse som økonomiske rådgivere og konsulenter for oss kunder. Nå er de mest opptatt av å selge og lokke oss inn på alle slags tvilsomme spareprodukter.

Det kjøres til tider på med holdningskampanjer som omhandler skadevirkningene av f. eks. tobakk og alkohol. I neste omgang legges det veldig til rette for omsetning og salg av slike varer. Det er ikke måten på hvor ivrige f. eks. den politiske høyresiden er når det gjelder å tillate salg og skjenking av alkohol over alt og til nesten alle døgnets tider. Hvorfor Tax-free-handel på alkohol ennå tillates på flyplasser og utenlandsferjer er for meg et stort mysterium.

Det er dyrt, tåpelig og urettferdig med taxfree-handel, og vi trenger det slettes ikke. Harryhandel (grensehandel i Sverige) er også noe stort tull. Man bør handle i Norge for å støtte norsk næringsliv og avgiftspolitikk, og ikke utarme og uthule systemene via taxfree- og Harry-handel!

Nordmenn vil vi ikke ha avhengige av gambling og andre pengespill. Nei, fri og bevare oss for slik galskap. Likevel ser vi støtt og stadig reklame for utenlandske betting-selskaper på TV og nett, rettet mot oss nordmenn. Det tilbys betting (vedding), odds, casino, spilleautomater osv. via nettet med opptil store pengebeløp som innsats. Ekstra irriterende er det at tidligere idrettsstjerner eller kjendiser gjerne har framstått som frontfigurer eller ambassadører av dette søppelet.

Tidligere hadde Norsk Tipping 100 % monopol på slikt. Dette monopolet kunne med fordel ha bestått i all overskuelig framtid, hvor det var helt stengt for at nordmenn kunne benytte seg av alle disse andre lugubre utenlandske tjenestene som bare vil ribbe folk for penger og få dem inn i et økonomisk uføre.

Om enn ikke direkte dobbeltmoral: Nordmenn har blitt trangsynte, nærtakende og lar seg svært lett krenke / krenkes over småbagateller. Som jeg også skrev i “Typisk norsk og norske verdier“-innlegget mitt:

Innimellom blir jeg ganske så lei av dagens / nåtidens forsøk på å rydde opp i gammel historie, og å gjøre alt så tidsriktig og politisk korrekt. Gater skal få nye navn, ord skal skiftes ut i litterære verk, kunst må gjemmes bort osv. Vi lar oss krenke – og blir grepet av krenkehysteri og krenkelseshysteri – over en lav sko.

Historieforfalskning og kanselleringskultur er visstnok tingen. Vi har berøringsangst og finner tidligere tiders meninger og holdninger som støtende og fornærmende. Overdreven “woke” og “wokeness” er heller ikke av det gode, da dette i sin ytterste konsekvens kan true ytringsfriheten, meningsmangfoldet og den åpne debatten i et demokratisk samfunn.

Vi takler ikke at noen tenker annerledes, gjør sine egne valg eller lever et liv litt på siden av A4-mønsteret. Det er til tider et relativt stort motsetningsforhold mellom det forskningen sier og den praktiske politikken som føres her i nisselandet Norge.

Innenfor kjendisverdenen med idoler, influensere, klimaforkjempere osv. er det mye dobbeltmoral ute og går. De sier en ting og gjør noe helt annet selv. De kan f. eks. kritisere andre for å ikke tenke på miljøet, hvor de i neste omgang kjører på med bruk og kast på andre områder i sine egne liv. Et eksempel på dobbeltmoral er også krigen en viss influenser igangsatte for noen år siden mot Freia påskeegg. Videre tar enkelte kjendiser av dem alt for lett på forbilderollen som de går inn i som kjendis. Mye kunne også ha vært sagt om alt søppelet som sendes i form av reality-TV og deltakerne i slike programmer.

Det tragiske dødsfallet (selvmord pga. psykiske problemer) til Ari Behn frambrakt en god porsjon med hykleri i deler av det norske folket. Mens han levde prøvde medier og andre å overgå hverandre med negativ kritikk og omtale av mannen. Det var ikke måten på hvor dum og håpløse han var. Etter hans død lovprises samme mannen av de samme folka, og f. eks. hans kunst har blitt svært attraktiv over natta.

Ikke rettferdig, selv om det vel neppe passer inn under paraplyen dobbeltmoral: Noen er helt ufortjent født med gullskje i munnen – født inn i et liv med luksus og høy velstand, mens andre er født inn i dyp fattigdom og elendighet. Naturressursene er ikke rettferdig fordelt mellom verdens land, og vi fortjener på ingen måte høyere levestandard her i Norge enn det de f. eks. har i diverse u-land.

Det snakkes fint i festtaler om at det norske samfunnet har plass til alle, og om likeverd, toleranse, likestilling og at alle er like verdifulle. Alle skal med sies det, men hvor vi i praksis både har sett rasisme, dårlig behandling av urbefolkningen (samene) og andre “svake” grupper som har blitt trykket ned. Vi ser gang på gang at egoismen, opportunismen og griskheten får råde. Folk tenker kun på seg og sitt, f. eks. snyter de på skatten, sniker i køer, skaper farlige situasjoner i trafikken for å komme fort fram selv, parkerer som noen idioter, oppfører seg usivilisert i enkelte situasjoner, driver med netthets og hat, lar seg drive av pengegriskhet osv. Rasisme og manglende likestilling forekommer også. Av og til undres jeg på om det i det hele tatt bor noe godt i den gjennomsnittlige nordmannen, men alt i alt er vel neppe Norge blant verstingene i klassen på slike ting tross alt da.

Norge våren 2020

Ja, det norske boblen lever i beste velgående våren 2020. Vi liker å tro at nordmenn er nært sagt best på alle områder, dvs. best i klassen. Det er ikke alltid helt sannheten. Her og nå kan det reageres på:

  • Flyktninger skal være der de er, og vi vil IKKE ha dem til Norge selv om mange kunne ha trengt vår hjelp. Vi er noen egoister som ikke vil dele vår velstand med andre!
  • Oljevirksomhet skal fortsette som før, og det første grønne skiftet forskyves framover og kommer først en gang i framtiden.
  • Det holdes stø kurs for å beholde, forsvare og bevare vår høye velstand.
  • Bruk av skatteparadiser ignorerer vi.

 

Om det er direkte dobbeltmoralsk eller ei kan sikkert diskuteres, men historieløst er det i hvert fall:

Jeg blir også noe sjokkert og ikke minst overgitt og oppgitt. Enkelte vil ha statuene av f. eks. Winston Churchill og Ludvig Holberg fjernet, angivelig pga. de i etterpåklokskapens lys var rasister. Historieløs og polariserende tilnærming, hvor det ikke tas hensyn til at disse personene var “barn” av sin samtid. Man glemmer den samfunnsmessige og kulturelle betydningen disse personene i sin tid hadde. I sin samtid var de neppe selv klar over at de en gang skulle bli stemplet for å være rasister. Tidene og samfunnet endres, noe enkelte personer ikke vil ta innover seg!

Mye mer kunne ha vært sagt om rasisme. I festtaler er vi nordmenn veldig imot alt som minner om rasisme, men i praksis stikker dette ikke så særlig dypt. Det finnes rasister og rasistiske ytringer blant oss, og de fleste av oss har vel en tilbøyelighet til å gjøre visse forskjeller basert på f. eks. hudfarge, religion eller opprinnelse (etnisitet). Vi har nok en lang vei å gå her før alt som har med rasisme og forskjellsbehandling er borte i vårt land.

Koronapandemien, koronaviruset og/eller Covid-19 (våren og sommeren 2020 ++) kan også nevnes. Om enn ikke direkte dobbeltmoral er det litt rart å se på hvordan det norske folket responderer. Etter en periode med sosial distanse og dugnad virker det som om enkelte sommeren 2020 gir helt blanke. Man har glemt alt om smittevern og sosial distanse, og alt dette skjer i egoismens og opportunismens navn. Harry-handel, reiser til Syden og uteliv er viktigere enn å tenke på dette å unngå smittespredning og å opprettholde helse.

Dobbeltmoralske Norge

Ofte er vi nordmenn noe dobbeltmoralske, i og med at vi hevder at vi har og vil ha et åpent, fritt og mangfoldig samfunn. Åpenhet, frihet og mangfold er viktig sies det i festtaler, hvor det framheves at man kan være, mene og gjøre hva man vil. Alt er i teorien akseptert og lovlig, men dette stemmer slettes ikke med virkeligheten.

Man må mene de “rette” tingene i landet vårt. De som ikke gjør det blir “tråkket ned” og stemplet, og de blir oppfattet som en trussel mot “det norske”. “Krenkekortet” trekkes fort fram hvis man framsetter upopulære standpunkter som ikke støttes av flertallet eller ikke mener det samme som deg, og man må for guds skyld følge tidsånden. Muligens har det aldri vært så lite rom for å være seg selv som det er nå her i Norge. Altså: God gammel dobbeltmoral, hvor det sies noe og virkeligheten er en helt annen.

 

Til slutt et tema som muligens er litt på siden av hovedbudskapet i dette innlegget om dobbeltmoral:

Et paradoks er politikernes fordømmelse av Wikileaks sine avsløringer samtidig med at en del av de samme politikerne ønsker å innføre datalagringsdirektivet. Som Anders Brenna uttalte til Computerworld: “Det er fascinerende å se Jonas Gahr Støre fordømme de siste Wikileaks-avsløringene og samtidig hylle datalagringsdirektivet. Wikileaks pluss datadirektivet er som 2+2=4. Datalagringsdirektivet er en våt drøm for terrorister og kriminelle. Å tro at informasjonen ikke vil lekke ut er naivt.”

Nå ble det ikke noe av det opprinnelige datalagringsdirektivet, men det ser absolutt ut for at det ender opp med digitalt grenseforsvar (DGF). Normalt sett er det ikke greit for norske myndigheter at andre overvåker oss, men det blir plutselig helt ok når vi eller våre allierte venner driver med overvåkningen. Målene helliger også midlene, i og med at det er terror og storkriminalitet man ønsker å bekjempe. God gammeldags dobbeltmoral, nok en gang!

I samme sakskompleks kan redselen for Huawei puttes inn. Det er enkelte som er svært redde for å slippe til infrastruktur og utstyr til mobiltelefoni laget av Huawei. Man er redde for overvåkning og spionasje fra den kinesiske stat mot norske mål. Samtidig er det ingen som har betenkeligheter med amerikanske produsenter (USA) – f. eks. Cisco som leverer rutere. brannmurer og masse annen infrastruktur til nettverk – som garantert har bakdører og avtaler med amerikanske myndigheter om overlevering av informasjon når dette er interessant for myndighetene (jf. NSA-avsløringene og Edward Snowden). USA anser man som en alliert som man kan stole på, mens Kina er man visstnok svært redde for.

Og litt til om dette temaet: Vi er livredde for spionasje og overvåkning fra kinesiske myndigheter. Huawei mobiltelefoner har blitt fy-fy, og en del er også svært redd for bruken av det sosiale nettverket TikTok. Samtidig tilnærmet “hamstrer” vi på smart kinesiske elbiler, og vi har satt bort det meste av produksjonen av avansert elektronikk og IKT-utstyr til Kina pga. muligheten for lavkostproduksjon. Dobbelmoral og langt ifra konsekvent politikk og valg, og helt sikkert en del brudd på menneskerettighetene (sosial dumping og grov utnyttelse av arbeidere i Kina).

Vi nordmenn vil gjerne ha billig produsert teknologi fra Kina, men samtidig vil vi boikotte andre tjenester høyere oppe i “næringskjeden”. Det er og blir storpolitikk og maktkamp det går på, utenom redselen for kinesisk spionasje, propaganda og etterretning. Vi er redde for å gi Kina for mye makt, og for at Kina skal bli den suverent mektigste nasjonen i verden. Helt logiske er vi ikke i vårt forhold til Kina, i og med at vi har gjort oss så avhengige av samarbeidet med nevnte land samtidig med at det på noen områder ikke er greit å samarbeide. Er det mye snakk om “storm i et vannglass“?

I forbindelse med angrepskrigen mot Ukraina iscenesatt av Russland er det også en del dobbeltmoral ute og går. Enkelte firma med knytninger mot Russland skal boikottes sønder og sammen, mens andre forbigås i stillhet. F. eks. har Freia fått gjennomgå pga. moderselskapet Mondelēz har noen fabrikker i Russland som produserer produkter til andre varemerker enn Freia. Også andre varemerker har russiske avgreininger, men uten å bli utsatt for straffereaksjoner i form av boikott.

Ikke direkte dobbeltmoral, men mer doble standarder muligens: Vi nordmenn liker å se på oss selv som opplyste, intelligente og selvtenkende mennesker, men i en del settinger framstår vi som naive, lettlurte og dumme mennesker. Blant annet gjelder dette for alle de tåpelige og til dels farlige trendene med utgangspunkt fra sosiale medier som vi gladelig kaster oss på.

Muligens også litt på siden av dobbeltmoral-begrepet, men likevel interessant: Banker og finansinstitusjoner i Norge – samt Norsk Tipping – har gått ut med spørreundersøkelser for å finne fram til kunder som er PEP (politisk eksponert person). For en teit framgangsmåte fra våre myndigheter! Hensikten i utgangspunktet er å bekjempe korrupsjon og hvitvasking av penger, og avverge terrorfinansiering. Imidlertid er jo det de stiller spørsmål om følgende ja/nei-spørsmål, som ingen ekte kjeltring ville ha svart ærlig ja på: “Er du en korrupt terrorist som driver med hvitvasking av penger?”

Etter mitt syn er det lite samsvar mellom teori og praksis i de nevnte sakene, dvs. dobbeltmoral! Noen snakker med som kan kalles for en splittet tunge, og de samme reglene gjelder ikke for alle. Dette var bare et lite utvalg av aktuelle saker hvor dobbeltmoralen lever. Lista kunne ha vært gjort mye lengre!

Mer å lese: Se også den beslektede artikkelen med tittelen “Sykelig materialisme?”. Temaet er også omtalt i artikkelen “Typisk norsk og norske verdier” samt i artikkelen “Nordmenn, et klagefolk!“.

Noen aktuelle lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert