Helelektriske bil, foreløpig nei takk!

Av | |

(Sist oppdatert 09.12.2023 @ 13:57 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Lading av elbil med fornybar energi (vindkraft og sol, vannkraft ikke avbildet).

Foreløpig sier jeg pent og høflig (?) nei takk til bil utelukkende drevet av batterier, strøm, lading og elektrisitet.

Ikke-ladbar / selvladende hybridbil er helt ok, men jeg er ikke klar for eller moden for å ha en ren elbil privat. På sikt er det vel neppe noen vei utenom elektrisk drevet bil, men jeg kommer nok til å sitte på gjerdet og holde meg til bensindrevet bil i noen år til. Det er for mange umodenheter og svakheter med dagens elbiler til at det frister meg å nedgradere til en slik sak.

Et elektrisk batteridrevet leketøy som elbilen representerer – som ikke er ferdigutviklet – er ikke ønskelig for min del på nåværende tidspunkt. Muligens blir biler drevet av hydrogen som drivstoff vel så aktuell teknologi som elbiler i framtiden?

Innledning

Det framstår som en parodi (eller ironi?) og direkte latterlig å kalle ladere på (enkelte) offentlig tilgjengelige ladestasjoner for hurtigladere eller lynladere. Lading som tar noe særlig mer enn 5 minuttet på et relativt tomt batteri er ikke hurtig! Ferdig snakka. Rekkevidden må også være akseptabel uavhengig av temperatur, vær og vind (minimum 500-600 km på en lading). Flere ladere ute i det offentlige rom – som til enhver tid virker – må komme på plass, og det må bli ryddet opp i betalings-kaoset.

I innlegget mitt med tittelen “Engelsk, tsjekkisk og fransk bil av merket Toyota” – “Engelsk, tsjekkisk og fransk bil av merket Toyota, men IKKE elbil!” – har jeg i lengre tid hatt en “avhandling” om hvorfor jeg ikke er klar for hel-elektrisk bil. Nå har jeg flyttet det jeg generelt har skrevet om elbiler til denne artikkelen du nå leser. Mine motargumenter mot elektriske biler følger nedenfor:

Hel-elektriske bil, foreløpig nei takk!

Vi nordmenn har tilnærmet blitt “hjernevasket” av miljøaktivister og politikere til å tro at hele det globale miljøet, klimaet og jorda kan reddes gjennom at alle kjører elbil. Gjennom å følge motefenomenet anskaffelse (kjøp) av helelektrisk bil skaffer man seg god samvittighet. Dumme, naive og lettlurte nordmenn! Å klappe seg selv på skulderen og skryte av at man gjør en innsats for klimaet og miljøet gjennom å kjøre elbil grenser til tider over mot hykleri og ekstrem dobbeltmoral. Samtidig med at elbilen er på plass praktiseres det gjerne massivt med bruk og kast, overforbruk samt lange og hyppige langreiste (og forurensende) feriereiser (pr. fly eller cruisebåt).

Det bør ikke være økonomi som utelukkende får bilister til å velge elbil. At elbil velges bør være basert på et ekte miljøengasjement, og/eller at man best får dekket sine ønsker og behov med en slik bil.

Toyota bZ4X og dobbeltmoral

En del hevder gjerne at de foretrekker elbil pga. de tenker på klimaet og miljøet (og ikke pga. pengene spart). Så lanserte Toyota sin elbilmodell bZ4X, hvor bilen fikk massiv kritikk pga. lav rekkevidde. Den lave rekkevidden skyldes blant annet lite batteri, som er et valg Toyota har tatt for å gjøre batteriproduksjonen minst mulig ressurskrevende. Videre hadde Toyota i utgangspunktet satt på relativt restriktive og konservative innstillinger for utnyttelse og lading av batteriet, slik at det sikres ekstremt lang levetid på batteripakken.

Slike smarte valg fra produsentens side, som er bra fra klimaet og miljøet, ble altså ikke akseptert av “elbil-mafiaen”. Dette betyr igjen sett med mine øyne at elbilfanatikerne i realiteten mer eller mindre “driter” i klimaet, miljøet og den knappe ressurstilgangen på komponenter til batteripakken. For meg er all denne kritikken rettet mot Toyota i forbindelse med lanseringen av elbilmodellen Toyota bZ4X ren dobbeltmoral – og helt uberettiget kritikk – forutsatt at man virkelig bryr seg om klimaet og miljøet.

I etterkant har Toyota blitt “tvunget” til å gjøre diverse modifikasjonen i programvaren, noe som har medført noe utvidet rekkevidde på bekostning av de tidligere ganske så konservative og restriktive batteri-innstillingene.

(Selv er jeg så ærlig at jeg innrømmer at lang rekkevidde vil være et must for meg ved et framtidig valg av elbil, og dette trumfer for min del klimaet og miljøet med god margin. Jeg kommer ikke til å få meg elbil en vakker dag pga. klimaet og miljøet, men pga. det muligens er det eneste reelle valget om kun kort tid.)

 

Er alt med elektriske biler en eneste ren bløff? Lureri og fanteri, uten alle lovede positive effekter for klima og miljø? Blir satsningen på elbiler bare en flopp i det lange løp? Muligens er mye av “hypen” rundt elbilene sin fortreffelighet over fossilbilene i virkeligheten konspirasjoner, løgn og myter? Selv har jeg ikke noe fasitsvar på dette, men noe små-skeptisk er jeg til den ensidige satsingen på elektriske biler.

For meg høres det ikke så fristende ut med elbil pr. nå, med dagens lite modne lade- og batteriteknologi. Å ha en slik bil innebærer: Umoden batteri- og ladeteknologi, rekkeviddeangst, ladeangst, ladestress, venting, betalingskaos, ladere som ikke virker og enkelt og greit et ladehelvete når man er på farten. Nei, takke seg til bensindrevet (hybrid) bil en stund til!

Rekkeviddeangst, ladekaos og behovet for nesten doktorgrad for å forstå seg på de ulike offentlig tilgjengelige ladestasjonene, nei takk! Pr. dags dato vil jeg ikke ha en slik lekebil, tivolibil eller radiobil av typen elbil.

Ladekaos elbil.

Jeg er personlig IKKE klar for ren elbil (EV = Electric Vehicle) pr. dags dato. Mine ufravikelige krav:

  • Kjøp av elbil er et fenomen for rikinger, dvs. statussymbol. Dette “gamet” vil ikke jeg delta i før man må.
  • Barnesykdommer – og alvorlige feil og svakheter med teknologien – må bort!
  • En elbil må ha minst like lang rekkevidde som en bensindrevet bil med full tank (minst 500-600 km, relativt uavhengig av temperatur, veivalg og værforhold).
  • Det må ikke ta mye mer tid å fylle en elbil – kort ladetid – enn det tar å fylle på bensin. Maks 10 minutter kan jeg vente på at ladingen skal fullføres. (“Full tank” med strøm uten lang ladetid ønskes, takk!)
  • Nettverket med ladestasjoner må bygges bedre ut, slik at det er like stor tilgjengelighet / tetthet på slike ladestasjoner (med ledige og fungerende / kompatible “pumper” / ladere) som det er pr. dags dato når det gjelder bensinstasjoner.
  • Man må slippe unna lange ladekøer og treffe på mange ladere som ikke virker eller ikke er kompatible med bilen.
  • Bilene må selvsagt være gunstig og konkurransedyktig priset. Luksuriøse bilpriser à la Tesla er langt over min lommebok.
  • Produksjonskostnadene – og sluttprisen ut til oss sluttkunder – må betydelig ned!
  • De må ha tilsvarende funksjonalitet som sine bensin-fettere.
  • Det må bli slutt på kaoset med ulike standarder for lading / kabelkaos, og likeså ladestasjoner kun forbeholdt utvalgte bilmerker (jf. Tesla).
  • På “offentlige” ladestasjoner må det bli mulig å betale ladingen med vanlig betalingskort (“minibankkort” / VISA / Mastercard). Jeg “finner meg ikke” å betale via mobilregningen (SMS) og/eller egen ladebrikke.
  • Å kunne betale med vanlig bankkort på ladestasjonene er et minimum, og man må slippe å måtte registrere seg hos hver enkelt av de mange leverandørene av offentlige ladere.
  • Også ekstremt tungvint at hvis man har anskaffet ladebrikke fra f. eks. NAF og/eller Norsk elbilforening må ladebrikka aktiveres hos de ulike aktørene som tilbyr ladestasjoner (nærmere 15 aktører pr. juli 2021).
  • Å få montert hjemmelader hjemme bør være relativt rimelig og enkelt.
  • Noen økonomiske gevinster og insentiver må foreligge.
  • Ladepris for strøm på offentlige ladestasjoner må være gunstig og helst ganske så lav.
  • Er elbil alltid så miljøvennlig? Strømmen man lader med kan være uren (fossil energi), og det kan også diskuteres hvor miljøvennlig produksjonen er. Spesielt i forbindelse med produksjon av batteriene + kassering av biler kan det stilles noen spørsmålstegn ved miljøvennligheten / miljøgevinsten.
  • Er batteriteknologien strengt tatt moden nok for slike kjøretøyer? Hva med levetiden på batteriene og resirkuleringen (miljøvern) av dem?
  • Kan man være garantert lang levetid på batteriene (gjerne gjennom garantiordninger), slik at man ikke plutselig får en overraskende regning på flere hundretusen for å skifte batterier på en halvgammel elbil?
  • Vil det norske strømnettet virkelig klare å ta unna all lading av elbiler, hvis dette blir allemannseie for alle i hver eneste by og bygd i Norge? Og vil det være nok klima- og miljøvennlig strøm tilgjengelig? Hva med strømmangel?
  • Batteriproduksjonen kan medføre en del forurensning.
  • Det blir helt hull i hodet for regnskapet – både økonomisk og for miljøet – hvis fullt av brukbare biler drevet av fossilt drivstoff skal vrakes over natta. Produksjon og transport av nye biler fra fabrikk og ut til kjøper kan medføre en del forurensning.
  • En seriøs og dyktig lokal forhandler med et godt serviceapparat er et absolutt krav.
  • Alt tyder på at jeg i fortsettelsen – elbil eller ikke elbil – holder meg til bilmerker med opprinnelse fra Asia. F. eks. Tesla sine biler (uavhengig av modell) har et ufattelig stygt design sett med mine øyne. Tesla sitt design og formspråk framstår som noe designet av en småskole-elev. Også mange hel-europeiske biler appellerer ikke til meg og min smak når det gjelder design og estetikk. (Eksempel på bilmerker som jeg liker designet til: Hyundai, Mazda og selvsagt Toyota / Lexus, da.)

Selv foretrekker jeg velutprøvd og moden motorteknologi gjennom (hybrid) bensinmotor, i stedet for å velge ren elbil med mer umoden og ikke ferdigutviklet teknologi (uferdig teknologi). Nå har jeg jeg vel heller ikke råd til å kjøpe ny bil akkurat nå, og jeg har vel heller ikke strengt tatt behov for å skifte ut noen av våre to biler pr. nå.

Jeg ser ikke helt bort fra at vår neste bil også blir av merket Toyota, og Toyota har heller ikke enn så lenge kommet med noen “vanlige” hel-elektriske personbiler. Hybrid er de flinke på, men de har holdt litt igjen med å tilby rene elbiler. Har imidlertid forstått at det kommer etter hvert, og da blant annet Toyota bZ4X som nok blir alt for dyr for min lommebok. Disse Toyota-faktaene bidrar også til at jeg neppe kjøper noen elbil her og nå. Uansett er nok Toyota pr. dags dato mitt foretrukne bilmerke.

Facebook-status pr. 29.05.2022 om høye bensinpriser og elbil.

 

Selvsagt er jeg kjent med at en rekke bilprodusenter er i ferd med eller i løpet av noen få år helt skal fase ut leveransen av nye bensin- og dieselbiler (fossilt drivstoff). Ingen tvil hvor veien går framover, mot nullutslippsbiler (elektriske og muligens hydrogendrevne). Likevel er det nok likeså greit å ikke hoppe på bølgen tidlig, slik at diverse “barnesykdommer” og dårlige spesifikasjoner har blitt eliminert.

Undersøkelse i 2021 viser visstnok at det er store forskjeller mellom by (sentrale strøk) og land (distriktene), med stor motstand mot elbiler i distriktene. Elbiler er mer eller mindre et by-fenomen. Sånt sett passer det bra at jeg er noe skeptisk mot elbil, i og med at jeg bor på landsbygda. Høsten 2022 hevdes det fra NAF sin side at hver femte bil på norske veier er elektriske, men dette stemmer neppe med den reelle situasjonen her på bygda. Her er det nok fortsatt betydelig lavere andel elbiler enn landsgjennomsnittet, og høy andel elbiler er nok fortsatt hovedsakelig et storbyfenomen.

NAF, ja. Jeg er fortsatt medlem av NAF (Norges Automobil-Forbund), men det er primært pga. diverse medlemsfordeler (rabatter, veihjelp, bladet MOTOR osv.). Strengt tatt misliker jeg NAF sitt snevre fokus, hvor det er litt for mye egoisme og smalsporenhet fra bilister og bilbransje. Nå i disse tider har de også lagt sin uforbeholdne elsk på elbiler, noe som ikke appellerer til meg som er delvis elbil-motstander på nåværende tidspunkt. NAF framstår som ganske så hjernevasket, hvor de kun fremmer bruken av elbiler for tida.

Uansett er NAF likevel noe mer balansert enn Norsk elbilforening, som jeg ALDRI ville ha vært medlem av selv om jeg hadde eid elbil. De argumenterer ensidig om elbilens fortreffelighet, og de oppfører seg som de reneste bilselgerne av elbiler som sluker rått alt som kommer fra bilbransjen. Foreningen fungerer rett og slett som el-bilbransjens forlengede arm. De påstår selv å være “en medlemsorganisasjon som fremmer elektrisk mobilitet til beste for klima og miljø”. Jojo. Sannhet med modifikasjoner det der, ja. De får bare stå på med sitt prosjekt med å kjøpe seg god samvittighet og være viljesløse nikkedukker for bilprodusentene / importørene av elbiler.

Mer om Norsk elbilforening

Elbilforeningen (Norsk elbilforening) framstår helst for meg som en forblindet / ensporet sekt eller kult, hvor alt av klima- og miljøvernsproblemer løses bare alle får seg elbil. En meget naiv og feilaktig tilnærming, hvor de helt ignorerer at også elbiler har sine utfordringer relatert til ressurstilgang, klima, miljø og praktisk funksjonalitet. Videre er det andre bransjer som forurenser mye mer enn litt veitrafikk her i Norge.

Selv om jeg skulle ende opp med elbil til slutt, kan jeg ikke tenke meg å bli medlem hos dem. For min del holder det med medlemskap i NAF (Norges Automobil-Forbund), som på mange måter dekker de samme behovene og områdene som elbilforeningen. Imidlertid tenker de noe videre eller bredere.

 

Egoisme- og useriøsitetenes forening – Elbilforeningen – liker selvsagt ikke forslaget til statsbudsjettet for 2024. Der legges det opp til lavere trafikkforsikringsavgift (“årsavgift”) for bensin- og dieselbiler, men ingen tilsvarende reduksjon for dem med elbiler. Bare bra etter mitt syn at eiere av elbiler får svi litt på avgiftsområdet!

En annen side med elbiler er at det finnes en del ufordragelige eiere av elbiler. Spesielt enkelte som kjører Tesla framstår som nyfrelste religiøse personer av den ekstreme sorten. I kommentarfelt etc. sabler de ned alle kritiske spørsmål og kommentarer mot elbiler. Og nåde dem som måtte si at de foretrekker biler drevet av bensin eller diesel. Rett skal være rett: Samtidig er det mange misfornøyde Tesla-eiere, som sliter med masse uforklarlige og uventede problemer med sine biler pga. lav produktkvalitet. Flere ulykkelige Tesla-eiere kan rapportere om sine opplevelser med mange feil og mangler med bilene, og om en arrogant leverandør som i liten grad kommer kundene i møte.

Norge og EU – framtiden

Jeg er på ingen som helst måte klimaskeptiker / klimafornekter, da jeg så absolutt tror på at vi mennesker bidrar til klimaendringer og miljøødeleggelser. Imidlertid har jeg liten tro på at en “liten klatt” med elektriske personbiler her ute i Distrikts-Norge kan redde det globale klimaet. Det er andre viktigere områder å gripe fatt i angående forurensning.

Å elektrisifisere all privatbilisme i Norge redder neppe det globale klimaet og miljøet i seg selv. Lille Norge med sin beskjedne biltrafikk kan ikke redde verden fra klima- og miljøkrise. Det vi gjør blir som en liten og ubetydelige fis i havet. Vi nordmenn kjøper ikke mer enn 0,7 % av bilene som lages globalt, og kun ca. 3-5 % av bilene som lages i verden i år (2021) er elbiler med batterier. Konvensjonelle bensin- og dieselmotorer – inkludert hybrid – velges av 95 % av bilkjøperne i vår verden. Riktignok velger nærmere 60 % av nybilkjøperne elbiler år 2021 her i lille Norge, mens i år 2022 er nær 80 % av alle nye biler elbiler.

Elbil og batterilading / ladestasjon.

Mange steder utenfor Norges grenser har ikke salget av elbiler “tatt av” i nevneverdig grad (pr. år 2023). I enkelte land er elbiler mer eller mindre bare et leketøy for rikfolka. Det er slettes ikke rett fram mange steder å få på plass infrastruktur for strømoverføring og nok tilgang på strøm for lading. Uten subsidiering av bilene og infrastrukturen er det svært dyrt også å gå over til elektrisk transport.

Selv eier jeg ikke skam i livet. Jeg føler ingen skam eller dårlig samvittighet for å kjøre rundt med bensindrevet bil. Jeg lar meg ikke tvinge til å kjøpe elbil før jeg er klar for det. Er jeg storforlangende og kravstore? Nei, så langt derifra. Jeg godtar rett og slett ikke at vi skal ta til takke med et dårligere produkt i miljøvernets navn.

Klima- og miljøvern er viktig, men snakk om å starte i feil ende gjennom å elektrifisere personbilparken. Høye strømpriser våren 2022 tyder på at strøm er en mangelvare, og da blir det noe rart å gå i gang med den store elektrifiseringen av bilparken. Noen frykter rasjonering på strømmen etter hvert, og hvordan skal man da få ladet alle elbilene? Elbiler redder vel ikke hele verden, og det kan etter hvert bli knapphet på råmaterialer til slike biler – og da spesielt på komponentene til batterier. Produksjonen, transporten og vrakingen av elbilene er vel heller ikke akkurat miljøvennlige (klimavennlige), og strømmen som man lader bilene med kan i noen tilfeller være “skitten” strøm (forurensende produksjon, f. eks. fra kullkraftverk).

I noen tilfeller er dette den reelle sannhet:

Bil med forbrenningsmotor (diesel) vs. elbil ladet med “skitten” strøm.

 

Illustrasjon “lånt” fra nettet. Bruken av “skitten” strøm til å lade en elbil vil ikke redde vårt klima, miljø og/eller jordklode.

Regjeringen har satt som mål at nye biler som selges fra 2025 skal være nullutslippsbiler, og EU har vedtatt noe likende fra 2035. Spesielt det norske målet er noe spesielt, i og med strømkrisen vi for tiden er inne i (høye priser på strøm og generell knapphet på strøm / energi, hovedsakelig pga. Ukraina-krigen og Russland-boikotten år 2022). Det kan til og med bli aktuelt med strømrasjonering i Norge. Å gå da “all in” for elbil fra regjeringshold blir noe spesielt og korttenkt, da disse ekstra elbilene vil legge enda mer press på strømforsyningen.

Ifølge en NAF-undersøkelse gjengitt i en DinSide-lenke i slutten av denne artikkelen er det fortsatt mange som er skeptiske til elbiler her i Norge, så sånt sett er jeg i godt selskap. Noen av argumentene som framsettes mot elbiler er: For kort rekkevidde, for dårlige hurtiglademuligheter, lang ladetid og elbil er for dyrt. Økonomiske fordeler med elbil slik som momsfritak / mindre avgifter på kjøp av bil, billigere parkering og mindre bompengeavgifter er nok for lengst borte vekk før jeg kommer ned fra gjerdet.

Og som forventet: De økonomiske fordelene med å kjøre og å eie elbil blir stadig mindre og mindre, ettersom staten og private aktører stadig strammer inn på «frynsegodene» som ble innført i elbilens barndom. Etter hvert blir nok elbilen like stor melkeku for staten som fossile biler har vært i form av skatter og avgifter.

I reklamen for elbiler oppgis gjerne WLTP-tall for rekkevidden man kan forvente av elbilen sin på en ladning. WLTP står for “Worldwide Harmonized Light Vehicles Test Procedure”, og det er snakk om en målemetode for rekkevidde som er alt annet enn pålitelig. Det er liten grad av realisme i tallene for forventet rekkevidde for elbiler som benyttes i Norge. Testene utføres i 23 graders temperatur, noe som bare en sjelden gang er tilfellet for de relativt barske kjøreforholdene vi har i Norge.

Det foreligger noe uklare prising, ulike prismodeller og varierende prissetting ved lading av elbiler på offentlig tilgjengelige ladestasjoner (mot betaling). Noen av utfordringene er forhold slik som: Dårlig skilting av prising (priser), noen steder prising på tid mens andre priser pr. kW ladet. Nå blir det vel ryddet opp i dette sakte men sikkert.

En pause fra skriveriene mine med en morsomhet fra nettet:

Elbilvettreglene “lånt” fra “Latterdøren” på Facebook.

 

Kilde: Hentet fra innlegg på Facebook fra siden “Latterdøren“.

Tilbake til skriveriene:

Men den betalingen, den betalingen. Det er HELT uaktuelt for meg i overskuelig framtid å betale for lading av en elbil via et knippe (dusin) med brikker, masse ulike abonnementer / avtaler / kontoer hos ulike operatører og/eller drøssevis av app-er på mobilen. Jeg aksepterer kun kortbetaling (tapping). Hvis dette ikke kommer på plass skal jeg sannelig vente LENGE før jeg går over til elektrisk bil.

Det er på tide diverse særfordeler for elbiler (momsfritak, gratis/billligere parkering, lavere bompengeavgifter osv.) gradvis blir faset ut og blir fjernet. Rikfolk kan godt betale moms og andre avgifter på sine luksuriøse elbiler, og ellers kan reglene for biler uavhengig av drivstoff godt harmoniseres. Hjertelig velkommen avgiftssjokk på elbiler (men ikke så hjertelig velkommen til økte avgifter på bensinbiler som rammer meg)!

NAF “gnåler” om at man bør droppe vektavgiften på elbiler. Dette støtter jeg IKKE 100 % opp om! Hvorfor skal staten subsidiere luksuriøse elbiler til rikfolka?

Det “stinker” litt av elbil-satsningene her i Norge. Det har i flere år blitt drevet omvendt Robin Hood-politikk, hvor staten har tatt fra de fattige for å gi til de rike. Staten har subsidiert rikfolks kjøp av dyre elbiler i form av svært lave skatter og avgifter på slike biler, noe som på ingen måte har kommet de fattige og mindre bemidlede til hjelp. NAV for de rike, som strengt tatt ikke trenger hjelpa?

Når det gjelder design, funksjonalitet og utforming av elbiler finnes det mye spennende på markedet. Der har man kommet vel så langt som med biler drevet av fossilt drivstoff. Det som er igjen av utfordringer med elbilene er som tidligere nevnt: Kort rekkevidde og teknologi på steinaldernivå når det gjelder lading og batterier. Rekkeviddeangst, ladekø, mangel på ladestasjoner, lange ladetider (“hurtiglading”, en vits!) og betalingsproblemer, nei takk.

Det store tapet av rekkevidde vinterstid i standard norsk vinterkulde er ikke akseptabelt! En god del av dagens elbiler på markedet liker dårlig norsk vinter, både med rekkevidde-tap og problemer med frosne komponenter (frosset ladeluke osv.).

Elbil tilknyttet lader / under lading (illustrasjon).

 

Har jeg noensinne kjørt hel-elektrisk bil? Ja, men ikke veldig mye. For mange år siden hadde jeg en testtur med en norskprodusert bil av typen Think. Nå i senere tid (våren 2022) har jeg via jobben hatt kortere turer i en Hyundai IONIQ 5. Det er ingenting å si på kjørekomfort, utstyr og kvalitet på sistnevnte, da bilen i seg selv er helt tipp-topp. Det er alt det ladestyret som “stresser” meg.

I forbindelse meg meg og mitt forhold til elbiler kan faget markedsføring og reklame dras inn i debatten. Innenfor markedsføringen har man noe som kalles for spredningsmodellen eller diffusjonsprosessen. Oss forbrukere kan deles inn i fem grupper ut fra hvor kjappe vi er til å ta i bruk nye produkter og produktinnovasjoner.

De fem forbrukergruppene er:

  • Innovatører
  • Tidlige brukere
  • Tidlig majoritet
  • Sen majoritet
  • Etternølere

Spredningen utover i gruppene følger normalt sett standard normalfordelingskurve.

Tipper vi må si at dem som kjøper elbiler her og nå tilhører tidlig majoritet. Selv ønsker jeg ikke å hoppe på bølgen før man har kommet til slutten av sen majoritet eller starten av etternølerne. Så treg og sær er jeg, jf. argumentasjon ovenfor.

Drivstoffkostnader elbiler kontra fossilbiler

En stor fordel med elbiler pr. dags dato er jo at det tross alt er mye billigere å “fylle tanken” på slike enn på bensin-/dieselbiler. Pr. starten av april 2023 er prisene for lading følgende ifølge NAF:

Tenker prisene for lynlading (ikke hurtiglading) er de mest interessante prisene. De ligger gjerne på mellom 5-9 kroner pr. kWt. En relativt standard moderne elbil har gjerne et batteri på 70-80 kWt, hvor “normalen” vel er bare å lade til ca. 80 %. La oss da si lading av ca. 60 kWt. “Full tank” (lading til ca. 80 % altså) vil da koste et sted mellom kroner 300 og kroner 540. Strømtap osv. har jeg ikke tatt med i regnestykkene.

Lading hjemme blir enda billigere! Her jeg bor koster hver kWt ca. kroner 1,50 inkludert nettleie, avgifter og moms pr. mars 2023. Lading av 60 kWt med denne strømprisen ville da ha kostet kroner 90,-, og hvis total full-lading fra tilnærmet flatt batteri (80 kWt) kroner 120,-. For kroner 120,- får man på en god dag kun ca. 5 liter med bensin.

En relativt standard elbil er vel VW sin ID.4:

Høyeste WLTP rekkevidde (meget teoretisk rekkevidde!) er oppgitt til 529 km for denne bilmodellen.

Min bensindrevne Toyota Corolla Cross har til sammenlikning ca. 45 liters bensintank, og med en bensinpris på kroner 22,- koster det kroner 990,- å fylle den helt opp. For denne summen klarer bilen å gå ca. +/- 600-700 km.

Så ja… Det er definitivt kroner å spare i drivstoffkostnader på å kjøre elbil i stedet for bensin-/dieselbil. Videre er det andre fordeler med elbiler i form av billigere bompasseringer, billigere parkering og noe lavere engangsavgifter ved kjøp. Muligens litt mindre service-utgifter med elbil også? Imidlertid er verditapet på de to biltypene relativt sammenliknbare.

lenge å holde (godt) fast på bensinbilen.

Drivstoff til bensindrevne kontra elektriske biler

Med bensindrevne biler har alt vært såre enkelt. Det finnes masse bensinstasjoner spredt omkring, og mange av dem har både overbygg over bensinpumpene (kjekt hvis det er regnvær) samt betjente stasjoner / kiosker. Bensinpumpene er kompatible med alle biler, og man kan betale med sitt betalingskort uavhengig av medlemskap eller ei. Bonuskort og kundekort finnes, men å ha det rette kortet er ikke et “must” for å få fylt bensin. Selve prosessen med å fylle bensin tar sjeldent mer enn 5 minutter.

Med elbiler er alt pr. nå mer komplisert. Det finnes ulike kjeder med hver sine betalingsløsninger og medlemskap (må være registrert før første lading), og få plasser kan man betale med vanlige betalingskort fra bank. I en del tilfeller er laderne defekte, og i tillegg er det ulike standarder og ulike kapasiteter for lading som kan skape problemer og forvirring. Det kan være litt vanskelig å finne en ledig lader og ladestasjon når man trenger den pga. lav utbyggingsgrad / utbyggingstakt. Ladingen tar alt for mye tid (fra 20 minutter og oppover), kø kan oppstå og ofte har ikke ladestasjonene tak / overbygg over seg (jf. surt regnvær på Vestlandet).

Med de høye strømprisene forut for julen 2021 og videre i hele 2022 er det muligens kanskje likeså greit å ikke ha elbil! “Plutselig” var det ikke så billig lengre å “fylle tanken” på elbilen.

Manglende realisme i at alle skal kjøre elbiler pr. dags dato

“Heldigvis” er andelen elbiler på kun ca. 16 % pr. 2021 i Norge, som i 2023 har økt til ca. 21 %. Ingenting tyder på at vi har et strømnett (forsyningsnett) som kan håndtere at alle i bygd og by får seg slike biler som trenger lading (for lav dimensjonering på nettet og gammelt strømnett som sårt trenger oppgraderinger og vedlikehold). Høye strømpriser tyder også på strømmangel. Samtidig er det jo ønsker om å elektrifisere det meste, inkludert oljesokkelen i Nordsjøen.

Viktig å huske på i den store sammenheng: Personbiltrafikken i Norge bidrar med KUN mindre enn 10 % av de samlede klimagassutslippene. Sannsynligvis andre steder det er mer “lønnsomt” å kutte utslippene enn å gå til krig mot den private bilkjøringen. At alle i lille Norge kjører rundt i nullutslippsbiler redder ikke det globale klimaet og miljøet!

Dette med elbil til alt og alle rimer ikke og går ikke i hop, så jeg tenker fortsatt at det er greit at noen gjør som meg og ikke går for elbil. Selv synes jeg at jeg gjør en god innsats for virkelighetens Norge gjennom å IKKE gå for elektrisk bil pr. nå. For høy andel elbiler her og nå kan gi totalt sammenbrudd av strømnettet – eller strømmangel – er jeg redd for.

Kjipe og gjerrige elbilister! I en lenke i denne artikkelens lenkesamling viser en undersøkelse at elbilister mer kostnadsbevisste enn fossilbilister.

Glatt føre

På glatt føre er det ikke bare-bare med elbil. Ifølge artikkel på nettet havner elbiler lengre ut i grøfta enn biler med bensin- eller dieselmotor. Årsakene til dette er forhold slik som den tunge batteripakken (jf. fysikkens lover), regenereringen av strøm ved nedslakking som kan låse hjulene og at man får all effekt fra bilen umiddelbart (man kan begynne å spinne uten at antispinn klarer å redde situasjonen). Man kan så definitivt komme ut for problemer og trøbbel på glatta med en elbil, og dette uavhengig av om man har tohjuls- eller firehjulsdrift.

Pådrag av gass og regenerering kan man som bilfører styre, mens dette med høye tyngden på elbiler bare er og blir en fysikkens utfordring. Forsiktighet med bilkjøringen er nok det eneste som hjelper, eventuelt kombinert med å la bilen stå på de aller verste is- og snødagene.

Toyota og deres satsing på elbiler / nullutslippsbiler

Mitt favoritt-bilmerke pr. dags dato er Toyota, og jeg har pr. dags dato til disposisjon 2 stk. bensindrevne biler m/hybrid (Toyota Corolla Cross og Toyota Yaris Cross) privat fra nevnte merke. Og da må jeg også ha med noen ord om Toyota og deres (manglende) satsing på elektrisk drevne biler:

Generelt har Toyota sin toppledelse uttrykt skepsis mot rene elbiler. De virker mer giret på å fortsette med hybridbiler samt biler drevet av hydrogen. De har vel helst sagt at elbiler er et blindspor, og at andre løsninger – inkludert hydrogen – er framtiden. Likevel har de om enn noe seint gitt etter for presset:

Toyota har annonsert en kraftig satsing på elbiler i tiden fram mot år 2030. Noen steder står det at 16 nye elbiler vil komme, mens andre har kommet til tallet 30 ulike bilmodeller (søstermerket Lexus medregnet). Se lenkesamling i slutten for mer informasjon om denne helomvendingen fra Toyota. I etterkant har det igjen kommet motstridende signaler, hvor det virker som om Toyota ønsker å bremse ned tempoet på sin satsning på elbiler.

Tenker at det blir fart i sakene nå når verdens største bilprodusent – Toyota – setter inn støtet! Barnesykdommer og svakheter vil nok bli eliminert ganske kjapt, så neste gang blir det nok muligens kanskje elektrisk bil av merket Toyota på meg. Tenker tiden der og da er moden for et slikt valg.

Toyota sin noe trege og seine satsing på elektriske biler: Seint, men (sannsynligvis) bra. Mye av dagens elbiler vil nok framstå som beta-modeller fra steinalderen når nye generasjoner av elbiler kommer på markedet. Med Toyota sin nye toppsjef Koji Sato bak rattet tenker jeg at Toyota også får opp tempoet når det kommer til elektriske biler.

Jeg tviler sterkt på at Toyota blir det nye Nokia og/eller Kodak, hvor Nokia og Kodak framstår som to store konsern som ikke tidsnok klarte å tilpasse seg endringene i markedet (begge firmaene finnes fortsatt, men framstår som små og ubetydelige skygger av seg selv). I den store sammenheng – i den globale verden – er andelen elektriske biler pr. nå og i de kommende årene forsvinnende liten. I noen år til vil det fortsatt være bra salgs for Toyota og andre av biler drevet av fossilt drivstoff.

Deres første framstøt når det gjelder elektrisk bil på det Nordeuropeiske markedet kan ikke akkurat sies å ha vært helt vellykket. Først hadde man forsinkelsene med leveransen av bZ4X pga. problemet med hjulmutrene som kunne løsne under fart, og deretter har de slitt med ekstremt mye dårligere rekkevidde enn reklamen skulle tilsi. Spesielt har rekkeviddetallene vært skuffende dårlige for norske vinterveier. Alt i alt virker det som om de har begynt å selge et produkt – betaprodukt – som slettes ikke er ferdigutviklet for praktisk bruk på veiene.

Som jeg skrev på Facebook om bZ4X: “For mye ‘tull’ og ‘barnesykdommer’ med bZ4X. Får satse på at Toyota etter hvert kommer sterkt tilbake med sin elbil-satsning….”

Hvis – eller når – Toyota når sine mål med elbiler med en rekkevidde på ca. 120 mil (1200 km) på en lading – og med en ladetid på ca. 10 minutter (10-80 %) – begynner det virkelig å bli interessant med elbil for meg også. Faststoffbatterier høres ut som god løsning på mange av dagens svakheter med elektriske biler.

Stopp pressa! Jeg er i ferd med å bli “forelsket” i en elbil fra Toyota, som for tiden kun er på konseptstadiet:

Toyota Urban SUV-konseptet. Tegninger / foto fra Toyota.

 

Ser ut til å kunne bli en verdig Yaris Cross-erstatter, når privatleie-avtalen utløper november 2025. Antar regjeringen og Stortinget står på sitt, slik at det kun blir tillatt med nullutslippskjøretøy fra år 2025. Altså: Da må jeg over på elbil, og da kan nevnte modell så absolutt framstå som et interessant og aktuelt alternativ.

Selvsagt er jeg fullt klar over at det pr. nå (desember 2023) er snakk om en konseptmodell. Det kan – og vil – bli noen endringer i design og funksjonalitet før endelig lansering i løpet av år 2024. Også endelig navn er noe usikkert, hvor mange spår på at det blir noe med bZ (Beyond Zero). Muligens det blir enten bZ2X eller bZ3X (jf. dagens storebror bZ4X).

Framover blir et for øvrig en del samarbeid om batteriteknologi mellom japanske Toyota og kinesiske BYD:

Kinesiske elbiler

Huawei mobiltelefoner og mobilsenderutstyr kunne vi i den vestlige verden ikke ha, da det var fare for spionasje og overvåkning fra kinesiske myndigheter (det autoritære kommunist-regimet i Kina). Nå i den senere tid (starten av år 2023) er det også mye snakk om at enkelte ønsker å stenge muligheten for bruk av det sosiale mediet TikTok, i og med at tjenesten har kinesisk opphav. Elbiler fra Kina og batteriteknologi til elbiler kjøper vi likevel gladelig fra Kina i store kvanta.

Til dels er det ganske lav merkelojalitet når det gjelder bilmerker. Noen bilkjøpere går for ukjente kinesiske bilmerker, da de kan tilby mye bedre og mer oppdatert teknologi enn det konkurrentene fra dinosaurselskapene presenterer. Dinosaurselskaper i denne sammenheng er de tradisjonelle og godt etablerte bilmerkene / bilprodusentene (Europeiske, amerikanske og asiatiske merker fra f. eks. Japan og Sør-Korea). På fint kalles vel dette for å velge disruptiv (banebrytende) innovasjon / teknologi (disruptive technologies).

Noen farer med å velge kinesisk: 1) Er kvaliteten og holdbarheten (over tid) god nok? 2) Bilmerker kan forsvinne / gå inn (bli utkonkurrert), noe som kan gi trøbbel med å skaffe reservedeler og nødvendig service. 3) Politisk kan det bli aktuelt med blokader, importrestriksjoner og/eller handelshindringer / høye tollmurer / proteksjonistiske tiltak mellom Europa/USA og Kina.

Det har vært noe løselig snakk om å innføre handelsboikott / tollmurer overfor Kina, og at vi må begrense Kina sin verdensmakt på det økonomiske området. Vi i Vesten har gjort oss farlig avhengige av Kina og deres produksjonsapparat for en rekke produkter, og da ikke minst på det teknologiske området.

“Snart” (?) blir ingenting produsert i den vestlige verden, og det kan fort vise seg farlig for oss å være så avhengig av Kina. Hvis plutselig leveransene fra landet stopper opp vil vi slite! Det er ikke bare-bare å gjøre seg så avhengig (høy avhengighet) av et såpass lukket land med autoritært og “upålitelig” styresett.

Kina er en relativt stor militærmakt, som man heller ikke skal spøke med. Man skal ikke helt se bort fra at Kina til slutt invaderer selvstyrte Taiwan, noe som nok vil falle myndigheter her i Vesten tungt for brystet. Kina ser heller ikke ut til å fordømme Russland sin invasjon av Ukraina, og båndene mellom Kina og Russland ser ut til å bli enda tettere enn tidligere.

Tilbake til bilbransjen etter den relativt lange og kritiske innledningen relatert til Kina: Til tross for alt dette er det ingen som i nevneverdig grad setter spørsmålstegn med kinesiske elbiler. Kinesiske biler og bilmerker ruller innover vårt land i et forrykende stort tempo. Mange av dagens biler har mye smart teknologi innebygget. Kan det ikke tenkes at bilene kan bli benyttet av kinesiske myndigheter for spionasje, etterretning og overvåkning av oss i Vesten? Kan vi tillate at et autoritært og ikke-vennskapelig rike som Kina gis så mye makt?

Første halvår 2023 har salget av Kina-biler stoppet litt opp. Kun ca. 4 % av nye biler på norske veier i nevnte periode var fra kinesiske bilmerker. Dette er sånt ca. en halvering fra året før. Alt tyder imidlertid at de kommer stert tilbake med en voldsom vekst i årene som ligger foran oss.

En annen side ved saken er at vi gjør oss veldig avhengige (og sårbare) av Kina som leverandør av mange produkter, inkludert biler og komponenter til bilindustrien. Hvis leveransene fra Kina stopper opp – pga. boikott eller tiltak fra kinesisk side – sliter vi enkelt og greit! Vi har gjort oss svært avhengige av både biler fra Kina og ikke minst komponenter produsert i Kina til bilindustrien i resten av verden. Vi har virkelig rotet det til for oss selv!

Når alt dette er sagt ser det ut for at det kommer mange / masse spennende bilmerker og bilmodeller fra Kina. Se innlegget “Biltester – hva er vitsen?” for en oversikt over dagens aktuelle kinesiske bilmerker på det norske markedet.

Til tross for min skepsis mot kinesiske bilmerker og det kinesiske regimet: Det er sannelig ikke bedre med amerikanske biler av merket Tesla, levert av firmaet med galningen og den svært kontroversielle gründeren Elon Musk bak rattet.

Hydrogen og nullutslippsbiler

Selv hadde jeg en stund troen på at personbiler drevet av hydrogen kunne være framtiden og noe å satse på – også privat på sikt. Toyota var tidlig ute med å lansere en slik bil. Nå ser dette ut til å være et litt dødfødt prosjekt, da det har blitt tilnærmet ingen tilgjengelighet på fyllestasjoner for hydrogen. Etter en eksplosjon i en bensinstasjon på Østlandet som også tilbød hydrogenfylling (hvor brannen / eksplosjonen startet i hydrogendelen) har tilgangen på fyllemuligheter blitt noe redusert, uten at noen tør å satse skikkelig på dette her i Norge.

Pr. sommeren 2021: Nå er det vel muligheter for å fylle hydrogen igjen, men det forutsetter at man bor i Oslo / Oslo-området, eller i nærheten av enkelte andre store byer. Det finnes få eller ingen fylle-muligheter i distrikts-Norge.

Jeg registrerer at Toyota ikke gir opp, og de jobber ufortrødent videre med biler drevet av hydrogen og/eller brenselcelle. Det virker som om de ikke har mistet troen på at hydrogen kan bli en ok løsning for framtiden. Utenom Toyota satser Hyundai videre på hydrogen, og nå kommer sannelig også europeiske BMW (med delvis lånt teknologi fra Toyota) på banen.

Noen fordeler og ulemper med hydrogendrevne biler kommer nedenfor:

Fordeler:

  • Nullutslippsbiler (kun utslipp av ufarlig vann/vanndamp), og dermed (minst så) klima- og miljøvennlige som elbiler.
  • Et bra alternativ for dem som bor slik til at det ikke lar seg gjøre å få montert lader hjemme (hjemmelader) til lading av en eventuell elbil.
  • Rekkevidden påvirkes i liten grad av temperatur og vær.
  • Kan bli gitt bra og konstant rekkevidde (kun avhengig av størrelsen på tanken).
  • Å fylle tanken med hydrogen tar maksimalt 3-5 minutter.
  • Slipper unna store, tunge og sårbare batterier og batteriteknologi.
  • Mindre mengder med kritiske råvarer går med i produksjonen.

Ulemper:

  • Produksjons- og ikke minst utsalgsprisen for drivstoffet hydrogen må ned.
  • Tilgangen på grønn hydrogen / grønt hydrogen (og blått hydrogen) må bedres betydelig. Nei takk til grått hydrogen.
  • Manglende infrastruktur med få fyllestasjoner for hydrogen i Norge og Europa for øvrig.
  • Hydrogen er eksplosjonsfarlig under gitte betingelser.

Jeg begynner nå i februar 2023 NESTEN å få tilbake troen på at hydrogen som drivstoff for vanlige personbiler kan bli til noe. “Redd” at neste bil her i huset blir elbil, men jeg håper på at dette bare blir et mellomstadium før hydrogenbiler kommer for fullt.

Det tekniske innenfor biler drevet av hydrogen skal jeg i liten grad rote meg inn i. Imidlertid har jeg forstått det slik at det i forbindelse med hydrogen har vært snakk om brenselcelle-teknologi. Toyota har med sitt testprosjekt Toyota Corolla Cross H2 visstnok valgt en annen tilnærming, hvor de forbrenner hydrogen (forbrenningsmotor) og bruker hydrogen rett inn i stempelmotoren. Prinsipp mer likt som med bensin/diesel-motorer, men hvor hydrogen er drivstoffet og forurensningen er null.

Toyota Corolla Cross (H2 Concept) med motor drevet av hydrogen (bilde fra Wikimedia Commons, publisert under CC-BY-SA-4.0-lisens):


TOYOTA Corolla Cross with hydrogen engine
 

Beklageligvis skjer det alt for lite innenfor feltet biler drevet av hydrogen. De store tyske bilprodusentene – “lokomotivene” i bilbransjen – har stort sett gjort strategiske valg som innebærer satsing på elektriske biler i stedet for hydrogen. Kina og kineserne er også bremseklosser for hydrogensatsinger, i og med at de har egeninteresser i at verdens bilprodusenter skal gå for elektrisk. Kina er en sentral leverandør av komponenter til elektrisk drevne biler.

Her i Norge skjer det også fint lite. I og med at det ikke gjøres noe fra myndighetenes side for å stimulere til utbygging av fyllestasjoner for hydrogen kan man ikke gå til anskaffelse av hydrogendrevne biler. Hønen og egget-situasjon dette her! Batterier og batteriteknologi kan ikke løse alt, hvor jeg håper og tror at biler drevet av hydrogen kan være et bra supplement for å nå målene om nullutslipp.

Et annet potensielt framtidig drivstoff som innimellom trekkes fram relatert til transportbransjen er ammoniakk. Forbrenning av ammoniakk i en forbrenningsmotor gir ingen klimagassutslipp (ikke CO2-utslipp), og avfallsproduktet fra forbrenningen er vann. Imidlertid kan det visstnok oppstå NOx-utslipp (nitrogenoksid) hvis forbrenningen og etterbehandlingen ikke skjer på riktig måte. Videre må jo ammoniakken ha blitt framstilt på en miljøvennlig måte for at det skal være klima- og miljøvennlig. Ammoniakk er giftig hvis det slipper fritt ut.

Hydrogen og ammoniakk kan f. eks. nyttiggjøres i en bil via en brenselcelle. En annen mulighet er å bruke en modifisert forbrenningsmotor. Framtiden til slike energikilder i vanlige privatbiler avhenger av at man klarer å gjøre drivstoffet konkurransedyktig på pris (jf. dagens bensinpriser). Videre må man få til en miljøvennlig utvinning og framstilling av drivstoffet. Imidlertid hadde det vært greit å kunne fylle tanken med slikt drivstoff i stedet for tungvint og langdryg lading av batterier.

Fram til nå har jeg tenkt at jeg har hatt “vanlige” biler, da de ikke har vært gamle veteranbiler. Nå i disse tider med elektriske biler som det eneste saliggjørende, blir jo slike biler som dem jeg har stemplet som fossilbiler. Og fossil høres jo ennå mer avleggs og gammelt ut enn veteran.

Selvsagt er jeg fullt klar over at nullutslippsbiler (elektriske og/eller hydrogen) er framtiden. Alle nye biler i Norge skal jo som kjent være nullutslippsbiler fra 2025, så på et eller annet tidspunkt blir også jeg nødt til å hoppe på den grønne bølgen! Elbil har jo blitt en bil for folk flest, men jeg velger enn så

Avslutning

Det har blitt typisk norsk å eie og å kjøre elbil. Selv er jeg ikke der pr. januar 2023.

Jeg har ikke noe fastlåst prinsipp om at jeg aldri skal ha elektrisk dreven bil. Om fire-fem år er det vel ikke noen vei utenom å få seg elbil. Innen denne tid håper jeg at en del av “barnesykdommene” både med selve bilene og ladestasjonene har blitt løst. Men fri og bevare meg vel fra å ende opp med bil fra Tesla!

Enn så lenge holder jeg meg til hybrid-biler drevet av kombinasjonen bensin og strøm.

Lenker:

Bensin og diesel:

Kinesisk bilindustri:

Hydrogen:

Tull og tøys – og useriøst – fra Polestar om konkurrenten Toyota:

Flere Toyota-lenker m. m.:

Lenker relatert til Toyota sin satsing på elbiler:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert

    19 293 spamkommentarer stoppet av Akismet