Meningsløse barnesanger

(Sist oppdatert 13.03.2024 @ 19:26 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Baby & sang/musikk

Baby & sang/musikk

Jeg vil med dette innlegget “gå til angrep” mot enkelte av våre tradisjonelle barnesanger, sanger som jeg oppfatter som tålig meningsløse og av lav innholdsmessig kvalitet. Noen av barnesangene har et intetsigende innhold, og dessuten er en del av dem ganske så stereotype, de bygger på fordommer, de er i liten grad tilpasset dagens samfunn og det forekommer også en del faktafeil og manglende realisme i dem. Melodi, musikk, rytme, rim og arrangement av enkelte barnesanger er ofte så som så i kvalitet, og hvor teksten gjerne “flyter” takket være masse bruk av nødrim.

Enkelte vil nok med en gang tenke: Ikke ‘kødd’ med de nostalgiske og tradisjonelle norske barnesangene! De er en viktig del av den norske kulturarven og de norske verdiene. Sangene er en sentral del av det norske og den norske tradisjonen, ispedd en stor porsjon av nostalgi, arv og gjenkjennelse. (Enkelte av sangene har vel forresten utenlandsk opprinnelse, hvor de har blitt oversatt til norsk.)

Joda, det må være greit nok å beholde (noen av) de “gode” gamle barnesangene. Samtidig må det også være lov til å være litt kritisk til sangene uten at det oppstår noen krig basert på denne undringen eller små-kritikken.

Barnesangen “Mikkel Rev” er et typisk eksempel på en sang med totalt meningsløs tekst med null realisme. Sangen er muligens fengende i seg selv, men noe dypt budskap er det definitivt ikke i sangen etter mitt syn. Det er en sangbare regle uten noe særlige poeng. Masse fiksjon og totalt urealistisk innhold er en gjenganger i diverse barnesanger og barnebøker.

Andre sanger frambringer gammeldagse kjønnsmønstre og et samfunn basert på manglende kjønnsmessig likestilling. Stereotype tekster fulle med fordommer og forenklinger gått ut på dato presenteres. Den første sangen jeg tenker på som kan inngå her er sangen om Lisa og Per, dvs. sangen med tittelen “Lisa gikk til skolen”. Den kristne barnesangen “Våg å stå som Daniel” kan også trekkes inn, hvor det i teksten står noe slikt “Jeg vil ligne Daniel” (for guttene, helterolle) og “Og jeg vil ligne Ruth” (for jentene, omsorgsrolle).

Sett med dagens øyne har en del barnesanger upassende tekster, hvor noen av dem oppleves å være stigmatiserende, politisk ukorrekte og/eller rasistiske / målbære rasisme. F. eks. har Thorbjørn Egner i visa “Vesle Hoa” både hottentott og negergutt med som begreper. Den danske barnesangen “Jeg har sett en negermann” kan også provosere noe i dagens samfunn, og likeså sangen “Noen barn er brune”. Pippi skrevet av svenske Astrid Lindgren har også opplevd noe kritikk i og med at faren omtales som “Negerkonge”, men dette er i hovedsak bøker og film da og ikke barnesanger.

Enkelte barnesanger har innslag av overtro inkludert, f. eks. handler enkelte sanger om tusser og troll. Hva som helt er poenget med slike tekster er vel utenfor min forståelsesevne.

Alle sanger er ikke snille med barn eller dyr. F. eks. i sangen “Lille kattepus” får kattungen ris på halen sin. Enda verre er denne sangen – for meg en ukjent sang som riktignok ikke er en “ren” barnesang – hvor ei jente får ris:

Rød rumpe (Gry Jannicke Jarlum)

Jeg er bare ei bitte lita jente
Så fikk jeg ris på rumpa mi.
Mamma syns jeg var så slem
Stakkars lille søte lille meg

 

Den franske hærføreren Napoleon Bonaparte fra 1800-tallet, en farlig fransk kriger, despot og tyrann, har blitt ufarliggjort i en barnesang. Tittelen på sangen er i utgangspunktet “Napoleon med sin hær” (over alpene dro), men det finnes også en tulleversjon av sangen med tittelen “Napoleon med sin hær over kjøkkenbenken dro”. Å spøke og å tulle med krig etc. finner jeg litt små-makabert.

Barnesang og noter

Barnesang og noter

Enkelte barnesanger har klart å “provosere på seg” noen av landets veganere. Det hevdes at barnesangene lærer barna til å utnytte dyra. Å slakte eller å ta det vi ønsker fra dyreverdenen blir “romantisert” og sett på som helt uproblematisk i sangene. Eksempler på sanger: “Kua mi, jeg takker deg” og “Bæ, bæ lille lam”.

Ifølge NRK er det ikke bare-bare å være veganer med ønsker om å endre norske barnesanger, noe følgende sitater fra artikkelen understreker:

  • “Veganere opplever mye hat: – Tror kanskje jeg har blitt immun”
  • “At veganere ønsker egne versjoner av tradisjonelle barnesanger har satt sinnene i kok i sosiale medier.”

Selv er jeg SLETTES IKKE veganer, men i en viss grad forstår jeg deres ønsker om å endre på barnesangene som har et ensidig dyrefokus hvor dyr fritt kan utnyttes. Dyrevern og dyrevelferd er selvsagt viktig.

Det som også skjer med barnesanger er at noen foretar høyst uoffisielle omskrivinger av teksten, dvs. tulleversjoner. F. eks. finnes det mange rare varianter av “Bæ, bæ, lille lam”, hvor lammet både gikk på restaurant og hoppet i en dam. Se også en besøkendes kommentar til denne artikkelen, der deler av en tulleversjon av en julesang gjengis (På låven sitter nissen med sin julegrøt julegris / tissemann). Barn liker slikt tull og kan le mye av det, men slike tulleversjoner av sangene gjør ikke akkurat innholdet og meningen bedre.

Barn i visse aldre synes gjerne det er kjekt med sanger som inneholder innslag av tiss, bæsj, promp og rumpe. En god del barnesanger har egne tulleversjoner som inneholder slikt. Dette gjør ikke sangene mer innholdsrike akkurat. Enkelte voksne kommer forresten heller ikke videre, over eller forbi dette stadiet. Blant annet spilles det ofte på slikt i revyer.

Jula har så vidt blitt nevnt allerede. En del av julesangene har også tilnærmet totalt meningsløst innhold, med mye fokus på nisser, mus, grøt m. m. Og en del av disse julesangene benyttes både av barn og voksne. De julesangene med bibelsk innhold er gjerne hakket bedre i tekstmessig kvalitet.

Kristne barnesanger kan godt nevnes som et eget punkt. Også her er det mye å gripe fatt i. Kristne barnesanger formidler til tider eventyrbilder av Gud, og ikke virkelighetens og sannhetens Gud. En del sanger forenkler alt til det neste ugjenkjennelige, og stereotype forestillinger inkludert store kjønnsmessige forskjeller presenteres. Budskapet og innholdet i slike sanger kan også være noe tynt, hvis man framholder Bibelen som fasit for innholdet.

F. eks. kan denne søndagsskolesangen fungere som et eksempel:

Jeg er ei lita jente – Og jeg er en liten gutt.
Og jeg jeg vil ligne Daniel – Og jeg vil ligne Rut.
For Rut hun var så god og sann.
Og Daniel han var modig, han.
Jeg er ei lita jente – Og jeg er en liten gutt.

 

Kjønnsrollemønsteret i denne sangen har gått ut på dato og vel så det, synet og holdningene er veldig gammeldagse. Sangen legger opp til at gutter ensidig skal ha Daniel som sitt forbilde eller rollemodell, mens jentene skal se mot Rut. Gutter skal være modige, mens jenter skal være gode og sanne. Ikke helt i samsvar med slik vi tenker nå for tida rundt likestilling, likhet og individuelle forskjeller basert på andre forhold enn kjønn.

Moralen og etikken i enkelte sanger er så som så, og klasseskiller og masse penger framelskes. Blant annet har jeg “hengt meg opp” i barnesangen “Tre små tamburer“. Den ene tamburer frir til prinsessa, men han får henne først etter å ha betalt familien ved hennes far (kongen) rikelig i form av gull og sølv.

Enkelte barnesanger har et voldelig innhold inkludert krig, mens andre spiller på sex og utroskap. Noen klarer også å ilegge uskyldige barnesanger perverse elementer. Rett og slett finnes det masse rart innenfor kategorien barnesanger, enten i original versjon eller i korrigerte versjoner (tulleversjoner).

Han Ola (i Gudbrandsdalen)

Og han Ola, han gikk en tur oppi Gudbrandsdalen.
Og så plutselig så møtte han budeia sin far.

Å-å-å Håle-ra-ti-hi og håle-ra-ti-hå (lyd)
Håle-ra-ti-hi og håle-ra-ti-hå (lyd)
Håle-ra-ti-hi og håle-ra-ti-hå (lyd)
Håle-ra-ti-hi og hå

PANG! (Geværskudd mot Ola.)

 

Det som har fått meg til å tenke i disse baner om meningsløse og dårlige barnesanger har sammenheng med at det til tider blir “overdose” med Pudding-TV (og YouTube) privat. Minsten i vårt hus er svært glad i deres barnesanger, som egentlig er kjente og kjære barnesanger som de har “modernisert” musikalsk og med bruk av animasjonsfilmer. Flott at de moderniserer presentasjonsformene, men tekstene forblir selvsagt de samme “tradisjonelle”.

Pudding-TV (Odd Eagle Productions).

 

Etter “ufrivillig” å ha hørt på tekstene har jeg fått med meg noe av det dårlige innholdet, som folka bak Pudding-TV – Odd Eagle Productions – selvsagt ikke kan klandres for. Det er ikke dem som har skrevet tekstene til de tradisjonelle barnesangene som inngår i videoene.

Pudding-TV (Odd Eagle Productions). Fra videoen “Vi har ei gammal tante”, hvor gågata i Egersund har blitt benyttet som bakgrunn, speilvendt.

 

En del av barnesangene har arrangementer, melodi, rytme og tekst som setter seg fast i hjernen og hjernebarken. Gjentakelser er det ofte mye av. Barn liker gjerne barnesangene som jeg kategoriserer som “dårlige”, da sangene på tross av platt tekst kan være fintklingende regler, (eventuelt) rime og ha fengende melodier. Ikke alle barnesanger er noe særlig gode når det gjelder det musikalske (framføring inkludert bruken av instrumenter, tempo, rytme osv.) heller.

Det er lett å kritisere norske barnesanger, men det finnes også mye dårlig på det internasjonale markedet (utenlandsk språk). I hvert fall har jeg måttet lide meg gjennom noen dårlige sanger på engelsk via YouTube. YouTube blander også ofte inn dårlige svenske og danske barnesanger, selv om kategori norske barnesanger velges.

Mange barnesanger handler om dyr, hvor det også forekommer en del meningsløs og totalt urealistisk menneskeliggjøring av dyrene i sangtekstene. Dyr slik som bjørner, haier og alligatorer ufarliggjøres, og de oppfører seg svært så menneskelig. Rovdyrfaktene er helt fjernet.

Humoristisk vri på dette med barnesanger og deres tekstmessige innhold:

Sangnavn nevnt som må “forbys”, og noen momenter relatert til sangene:

  • Alle fugler (små de er): Alle fugler er ikke små.
  • Bjørnen sover: Kan bidra til unødig bjørnefrykt.
  • Bro, bro brille: Stjeler kulturen til fattige og undertrykte kannibaler.
  • En bussjåfør, en bussjåfør: Bussjåfører må være menn med godt humør.
  • Mikkel rev: Skaper urealistiske forventninger til Posten.

(Skrevet som en motreaksjon mot at foreldrene i Stavanger-skolen for noen år siden måtte velge hvilke julesanger barna deres fikk lov til å synge. “Problemet” var religiøst innhold i enkelte av sangene.)

Sanger som burde forbys i den norske skolen – langversjon

Jeg synes disse sangene burde forbys i den norske skole:

1) Alle fugler (små de er): Det er de jo slett ikke. Elevene bør få lære at det også finnes store fugler, som struts og pingvin. Jeg vil reservere meg mot denne sangen.

2) Bjørnen sover: Denne sangen begynner bra når den lærer barna at bjørnen sover og ikke er farlig. Men er det nødvendig skremme dem med at “man kan jo aldri være trygg”? Dette bidrar til unødig bjørnefrykt. Jeg reserverer meg.

3) Bro, bro brille: “Den som kommer aller sist, skal i den sorte gryte”. Kulturell appropriasjon på sitt verste. Nordmenn bør ikke stjele kulturen til fattige og undertrykte kannibaler. Jeg reserverer meg.

4) En bussjåfør, en bussjåfør: Tenk på vesle, mutte Andrea på syv år, som drømmer om å bli bussjåfør. Bør vi fortelle henne at bussjåfører må være menn, attpåtil menn med godt humør? Jeg reserverer meg.

5) Mikkel rev: “Skrev et brev, sendte det til månen”. Denne sangen skaper urealistiske forventninger til Posten, som allerede sliter mer enn nok med å levere til Bygde-Norge. Jeg reserverer meg.

6) Nede på stasjonen: Begynner også bra “STÅR alle togene så pent på rad” så sklir det ut “Mannen på lokomotivet sveiver på et håndtak. Tøff, tøff, tøff, tøff, TOGET GÅR.” Dette er utvilsomt villedende markedsføring som kan bekreftes av de som daglig pendler med # NSB. Jeg reserverer meg!!!

7) Ta den ring og la den vandre. Fra den ene til den andre.. -Rart det er mye skilsmisser? Jeg reserverer meg!

8) Slå på ring slå på ring, slå på hvem du vil, slå på kjæresten din om du vil, og den du slår på, slår du så hardt så hardt!! -Må si jeg syntes den er verst! Oppfordrer til vold! Jeg reserverer meg! ??

 

Heldigvis er tiden med barne-TV som lineær-TV en liten halvtime eller time til dagen til fastsatt klokkeslett over. Mange setter pris på dagens rikholdige tilbud hvor man selv kan bestemme tidspunkt og hva man vil se på via diverse strømmetjenester.

Her i denne artikkelen har jeg i hovedsak vært opptatt av sang og musikk rettet mot barn. Mye kunne også ha vært sagt om bøker (barnebøker), strømmetjenester, film og TV med barn og unge som målgruppe. Også her er det mye å gripe tak i. Dette får eventuelt bli en annen gang.

Selvsagt finnes det også masse platt musikk og sang rettet mot et voksent publikum. Ingen tvil om det. Dette blir heller ikke drøftet noe særlig i denne omgang.

Sang og musikk i seg selv er absolutt av det gode, både for barn og voksne. Slike ting kan både virke beroligende, stimulerende, utviklende og som terapi. Imidlertid skader det ikke med litt kvalitet. (Som voksen og kristen: Spar meg både for kirkeorgel / tradisjonell kirkemusikk og dårlig / platt lovsang. Selv kan jeg også styre min begeistring for country, jazz, blues, trekkspillmusikk, felegnikk, svensk dansemusikk, klassisk og opera, jf strømme-og Spotify-artikkel min.)

Min oppriktige mening: Jeg tenker at “til og med” barn trenger noen litt mer meningsfulle og innholdsrike barnesanger og tekster, tilpasset til sin utvikling og forståelsesramme. Sangene kan gjerne være morsomme, men likevel med et fornuftig innhold. Barna fortjener kvalitet! Det sies at populærmusikken – f. eks. popmusikken – har mye meningsløse tekster om overfladisk “kjærlighetskliss” m. m., men det er sannelig ikke bedre innenfor barnesangene. Ta barna seriøst og gi dem sanger med tekstmessig skikkelig innhold, selv om også noe meningsfull fantasi kan inngå.

Fokuset til denne artikkelen var på barnesangene og deres innholdsmessige kvalitet. Tilsvarende søkelys kunne definitivt ha blitt rettet mot barnebøker, barne-TV og barneserier via strømming (video). Også her er det stor grunn til å tro at det er meget variabel kvalitet. F. eks. Peppa Gris og den urealistiske menneskeliggjøringen av dyra i denne serien er noe irriterende å se og å høre på for min del. Og grøss og gru: Mange dårlig oversatte barnebøker.

Mange av våre kjente og kjære barnesanger holder forbausende lav innholdsmessig kvalitet. Innholdet kan være direkte meningsløst, eller det som presenteres er alt annet enn “sant” sett med dagens øyne. Jeg er usikker på om enkelte barnesanger er verdt bryet med å videreformidle som kulturarv til nye generasjoner.

Lenker:

Beslektet artikler her i bloggen – lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

En kommentar til Meningsløse barnesanger

  1. På låven sitter nissen med sin julegris,sin julegris,sin julegris!Han nikker og han smiler og han slipper en fis!På låven sitter nissen med sin julegris!😆

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert