1. mai – arbeidernes dag

(Sist oppdatert 13.05.2023 @ 8:30 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Arbeidernes dag (1. mai)

Det er viktigere enn noen gang før å markere arbeidernes dag 1. mai, da mange av våre rettigheter innenfor arbeidslivet (delvis) er under angrep. Arbeidstakernes opparbeidede rettigheter er under press, ikke minst pga. dagens norske rikspolitikere (spesielt høyresiden), globaliseringen, makteliten, kriser og internasjonalt press fra EU. Et mindre trygt arbeidsliv hvor det blir vanskeligere å få seg faste stillinger og ok betingelser er lite ønskelig sett med mine øyne.

Arbeiderklassens internasjonale kampdag forbindes med fagbevegelsen og deres kamper og demonstrasjoner. Det har blitt kjempet for bedre arbeidsvilkår, innflytelse, solidaritet og likhet innenfor arbeidslivet. Framveksten av velferdsstaten har funnet sted parallelt og delvis på grunn av kampene. Ifølge LO er 1. mai: “Arbeiderbevegelsens kamp- og solidaritetsdag”.

I dag er de fleste av oss i Norge privilegerte med gode og ryddige arbeidsforhold. Vi har stort sett akseptabel lønn og forholdsvis korte arbeidsdager og gode permisjons- og ferieordninger. Stønadsordninger (velferdsgoder) slik som sykelønn må heller ikke glemmes, samt diverse andre trygdeordninger / NAV. Mange av oss nordmenn har det veldig bra, men vi klager likevel.

Arbeidernes fridag: 1. mai, arbeidernes dag eller arbeiderklassens internasjonale kampdag og demonstrasjonsdag. Offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. Fridag for folk flest som jobber “kontor-tid” (ikke turnus).

PS! Jeg har forut for 1. mai 2023 i hovedsak bare re-publisert dette innlegget. De store redigeringene eller tilføyelsene har ikke funnet sted (kun mindre tilpasninger). Imidlertid mener og tror jeg at det jeg tidligere har skrevet er dekkende for mitt syn på 1. mai arbeidernes dag.

Tradisjonelt har arbeiderbevegelsen feiret 1. mai med blant annet 1. mai tog/paroler (demonstrasjoner) bestående av faner og slagord på plakat. Torgmøter med taler og demonstrasjoner har også vært vanlig. De tradisjonelle markeringene er mange steder på vei til å forsvinne. For mange er 1. mai enkelt og greit en fridag som ikke betyr noe spesielt for den enkelte.

Kalender 2023, Norge. Kilde: https://www.timeanddate.no/.

 

Som kalenderen forteller: Arbeidernes dag – 1. mai 2023 – blir på en mandag.

Markering av 1. mai forbindes ofte med sosialisme og kommunisme. Arbeiderpartiet (Ap) og andre røde partier assosieres også med 1. mai, og likeså sterke bånd mot LO, arbeiderbevegelsen og arbeiderklassen (typisk industriarbeidere i “gamle” dager). Imidlertid har arbeiderbevegelsens mange kamper gitt gevinster til langt flere enn de nevnte gruppene. Ekte sosialister og kommunister er vel uansett en utrydningstruet rase i dagens samfunn. Takket være arbeiderbevegelsen og engasjementet rundt det 1. mai står for har mange arbeiderrettigheter som vi nyter godt av den dag i dag blitt oppnådd.

Hva er det med bøndene og 1. mai? For dem har arbeidernes dag tradisjonelt sett som oftest vært en helt ordinær arbeidsdag, helst en protestdag hvor f. eks. møkka skulle spres ut på jordene osv. Aldri stod de mer på med våronna enn akkurat på denne dagen. Bøndene har vel aldri identifisert seg med arbeiderne, og på mange måter har det vel vært et motsetningsforhold mellom disse to gruppene. (Ok. Det er IKKE ulovlig å bruke nevnte dag til jobbing, men det blir litt vel sutrete, protestpreget og demonstrativt det bøndene innimellom har drevet med.)

Norsk Bonde- og Småbrukarlag oppfordrer våren 2018 sine medlemmer til å droppe møkkspredningen og ta en pause i våronna 1. mai. Det oppfordres til å gå i tog i solidaritet i lag med andre, i kamp for likhet, rettferdighet og for å redusere forskjellene i samfunnet.

Ikke fan av fagorganisasjoner?

Ikke fan av fagorganisasjoner?

 

Markering av 1. mai kan være aktuelt for flere enn “kun” arbeidere på gulvet på en fabrikk. Arbeiderkampene oppigjennom historien påvirker den dag i dag alle oss yrkesaktive ansatte, gjennom bedre og mer rettferdige betingelser i arbeidslivet. Fagforeningene og deres mange kamper har gjort arbeidslivet mer levelig og rettferdig for oss vanlige mennesker. Fagorganisasjonene har blant annet bidratt i kampen for å få til lørdags- og søndagsfri, ferieordninger, rettferdig lønn, lønnsforhandlinger, overtidsbetaling, levelige arbeidstider, 7 1/2-8 timers arbeidsdager, trygdeordninger, velferdsgoder, tariffavtaler, medbestemmelsesrett, sterkt oppsigelsesvern, reduserte forskjeller, motarbeide sosial dumping, redusert arbeidslivskriminalitet og ivaretakelse av sikkerheten (HMS) for ansatte.

En del kristne er vel heller ikke så glade i 1. mai og arbeiderbevegelsen / fagorganisasjonene. Ikke så uvanlig at arbeiderbevegelsen får skylda for avkristningen og sekulariseringen av Norge blant enkelte kristne. Rendyrket sosialisme og kommunisme i sine reneste former er muligens i et motsetningsforhold til religion og kristentro, men jeg klarer ikke å se at dette er tilfelle for dagens arbeiderbevegelse og rødgrønn politisk side. Etter mitt syn kan også kristne trygt støtte opp rundt 1. mai og arbeiderklassens kamp. Arbeiderbevegelsen og kirka har faktisk en del fellesverdier, hvor blant annet følgende verdier kan nevnes: Fokus på solidaritet, fellesskapets betydning, rettferdighet og nestekjærlighet.

Kristne Arbeidere (logo).

 

Kristne, arbeidere og sosialdemokrati, ja. Det finnes faktisk et forbund som heter Kristne Arbeidere. De ble stiftet så tidlig som i 1939. Jeg har skrevet noen ord om denne stiftelsen i forbindelse med mitt nei til KrF-innlegg, i og med at min bestefar visstnok var aktiv både i Arbeiderpartiet og i Kristne Arbeidere – og helt sikkert feiret 1. mai – “selv om” han var en aktiv kristen. I den tida han levde var det ikke akkurat særlig akseptert å støtte arbeiderbevegelsen samtidig som man var en troende.

Flatraket – 1. mai

Markeringen av 1. mai 2018 på Flatraket: Jeg hengte ut balkongflagget for å markere 1. mai, men jeg var en av de få som gjorde dette. Så muligens kun 2-3 andre flagg blant de ca. 100 husstandene jeg har “kontroll” / oversyn over. Noen markering med samling eller tog var det selvsagt ikke her i denne lille bygda.

År 2019 er det enda verre! Utenom på det offentlige eldretunet har jeg ikke sett noen andre flagg i år enn mitt balkongflagg, men da regner jeg ikke med vimplene som enkelte har hengende ute store deler av året. Nå var ikke været det helt beste med yr i lufta, men dette er neppe noen hovedårsak til de få flaggene.

1. mai 2019 - Flatraket

1. mai 2019 – Flatraket

 

På 1. mai 2020 ble balkongflagget hengt ut noe før kl. 09.00. Ingen andre flagg kunne ses da jeg hang ut mitt flagg, så det kan se ut for at jeg får feiret i ensom majestet dette året også. Det er neppe lengre noen norsk verdi å feire arbeidernes dag. Korrigering: Utover dagen 1. mai 2020 ble det minst fem flagg å skue.

1. mai 2020 – Flatraket. Balkongflagget er på plass for å markere dagen.

 

År 2022 velger jeg å erklære rekord med antall flagg! Faktisk en god del flagg å se rundt i bygda. Selv har jeg ikke flaggstang, men balkongflagget har blitt hengt ut.

1. mai 2023 – Flatraket:

1. mai 2023 – arbeidernes dag – Flatraket.

Ca. 10 flagg å skue på arbeidernes dag 2023, hvor det er en kombinasjon av flaggstenger og balkongflagg. Imidlertid er det som vanlig mange som ikke har flagget ute og oppe på denne dagen.

Arbeidernes dag står ikke sterkt her, heller tvert imot. Selv om bygda har mange “vanlige” industriarbeidere blir ikke 1. mai feiret av “folk flest”. Arbeidernes dag oppfattes av enkelte som noen “kommunistiske” Arbeiderparti-greier som de slettes ikke vil ha noe med å gjøre.

Tidligere var mange av bygdas innbyggere en kombinasjon av bønder og fiskere. Nå er mange her i området industriarbeidere, oljearbeidere, mannskap på båter (fiske), sykepleiere, håndverkere, ingeniører osv. Tydeligvis ikke mange på Flatraket som identifiserer seg med arbeiderklassen og/eller arbeiderbevegelsen.

 

Jeg er lite begeistret for at partiet FrP prøver å framstå som arbeidernes parti, blant annet ved å holde 1. mai-taler enkelte steder. Jeg anser Fremskrittspartiet + andre blå partier som en stor trussel mot arbeidere og arbeideres opparbeide rettigheter. Fremskrittspartiet er definitivt ikke et parti for arbeidere og for dem som er opptatt av arbeidsrettigheter. Befri oss for FrP-ere og tilsvarende høyrekrefter som ikke unner arbeidstakerne en slik markerings- og kampdag.

Aktuell problemstilling i forbindelse med 1. mai 2018, hvor Sylvi Listhaug skulle holde 1. mai-tale i Drammen:

1. mai ikke for FrP

Kilde: Facebook-gruppa “RødGrønn allianse” (tidligere: “Vi som vil kaste Høyre/Frp/Venstre ved Stortingsvalget 2021!! #Valg2021” / “Vi som vil kaste Solberg-regjeringen ved valget 2021!”), adresse https://www.facebook.com/groups/Stortingsvalg2021/

Teksten er altså:

Året har 365 dager (366 hvert fjerde år).

En dag i året er «arbeidernes frihetsdag» – 1. mai.

De øvrige 364 dagene i året tilhører grovt sett: Kapitalister, markedsliberalister, spekulanter, velferdsprofittører, bedriver arbeidslivskriminalitet, økonomisk kriminalitet, de som vil av-finansiere og avvike velferdsstaten, avvikle trygghet for arbeidstakere i arbeidslivet mv

Sylvi Listhaug sier til dette at: «LO og Arbeiderpartiet eier ikke 1. mai». Sylvi Listhaug tolererer med andre ord ikke at en dag – bare en dag – i året tilhører arbeidstakere. Derfor vil Sylvi Listhaug invadere også den dagen – og holde tale i Drammen.

1. mai handler om «frihet, likhet og brorskap» for alle arbeidere – ikke om Sylvi Listhaug / Fremskrittspartiet og deres arbeiderfiendtlige politikk.

 

Framover blir det fortsatt mange kamper å kjempe for fag- og arbeiderbevegelsen, blant annet følgende kamper:

  • Å beholde mest mulig av dagens rettigheter (arbeidstid, lønnsbetingelser, andre rettigheter nedfelt i dagens tariffavtaler, pensjon osv.) i arbeidslivet.
  • Trygt arbeidsliv for alle, med trygge og forutsigbare arbeidsforhold.
  • Utfordringer og trusler mot arbeidslivet framover blir blant annet omstillinger, globalisering, robotisering og digitalisering.
  • Unngå økt arbeidsledighet.
  • Redusere den sosiale dumpingen.
  • Holde globaliseringen noenlunde i sjakk.
  • Ikke la den markedsliberal offensiven – kapitalismen – få ta helt overhånd.
  • Bekjempe den verste økonomiske skjevfordelingen i samfunnet mellom fattig og rik.
  • Kjempe mot høyrepopulisme, høyreekstremisme, netthets og hatefulle ytringer.
  • Likhet/fellesskap.
  • Stoppe velferdsprofitører.
  • Unngå i størst mulig grad utflagging av produksjon og arbeidsplasser.
  • Kjempe mot mer bruk av midlertidig ansettelse – midlertidighet og “prosjekstillinger” – på bekostning av fast ansatte osv. Innebærer blant annet kampen mot bemanningsbyråer, ufrivillige deltidsstillinger og nulltimers-kontrakter.
  • Pensjon fra første krone og gode sykelønnsordninger + andre trygdeordninger.
  • Fagforeningenes og arbeidernes rolle er fortsatt viktig.
  • Viktig å hegne om: Arbeidsfolks rettigheter, kampen mot urettferdighet, solidaritet, fellesskap, fred og frihet.

Kamp- og festdagen 1. mai

Normalt sett blir politikken til SV for “ekstrem” for meg, men i forbindelse med 1. mai 2019 kom jeg over et innlegg som jeg i stor grad må si meg enig i:

Fra innlegget vil jeg trekke fram følgende, noe omskrevet og ramset opp stikkordsmessig:

  • 1. mai innebærer at vi: Feirer det fineste med Norge, som er sterke fellesskap og små forskjeller.
  • Også en kampdag, nå når det fineste med Norge er truet. Kjemper for å bevare det.

Tegn i tiden med dagens regjering:

  • Forskjellene øker, utryggheten i arbeidslivet øker, de rike får stadig mer av kaka mens vi andre henger etter, velferdsstaten bygges ned.
  • Det kommende valget kan bli en verdikamp for velferd.
  • Kjempe mot deltidsstillinger, motarbeide løsarbeidersamfunnet, spille på lag med arbeidsfolket og ikke med velferdsprofitørene og kyniske bemanningsbyråer.
  • En god ide kunne ha vært å forby innleie og hive bemanningsbyråene ut av norsk arbeidsliv.
  • Kjempe mot sosial dumping.

Det vedkommende ikke sier noe særlig om er kampen for å beholde innarbeidede trygde- og stønadsordninger (arbeidsledighetstrygd, uføre, pensjon, AAP, sykepenger osv.). Det finnes dem som faller på utsiden av arbeidslivet i kortere eller lengre tid, og å gi disse vanlige folkene levelige kår er viktig.

Jeg tenker at vi vanlige arbeidere må kunne tåle ca. dagens skatte- og avgiftstrykk, men jeg mener samtidig at de rike godt kan bidra MYE mer til fellesskapet og velferdsstaten. Jeg begynner å bli lei av alle de lettelser etc. som kommer de rike til gode, mens vi andre skal flås til skinnet. Globaliseringen har også sin pris som ikke må glemmes.

Til ettertanke dette her, ja. (Se ellers min regjeringskritikk-artikkel for mer info. om slike ting.)


Viktige kampsaker eller paroler i Oslo 1. mai 2019, noe forkortet:

  • Nei til økte forskjeller, budsjettkutt og velferdsprofitører
  • Styrk tariffavtalene
  • Rettferdig omstilling
  • Hele og faste stillinger
  • Forby bemanningsbransjen
  • Ja til folkestyre og faglige rettigheter – Ut av EØS
  • Boliger for alle
  • Stans ny kald krig – Forby atomvåpen
  • Anerkjenn Palestina – Boikott Israel
  • Bekjemp høyreekstremisme og hatefulle ytringer
  • Gjenreis AFP, snu pensjonsreformen og styrk folketrygden
  • Likelønn

Kilder: “Fagforbundet: Lad opp til 1. mai” og “LO Oslo: LO i Oslos paroler og politiske grunnlag for 1. mai 2019“. Mange gode poeng!

 

LO har skrevet litt mer på sin hjemmeside om markeringen av 1. mai 2022:

Årets parole er altså frihet, demokrati og solidaritet. Russlands krigføring i Ukraina vil nok sette litt preg på årets markering. Imidlertid er det igjen muligheter å feire 1. mai fysisk igjen, etter to år med korona-restriksjoner som har medført hovedsakelig virtuelle markeringer.

År 2023: Årets 1. mai-parole ifølge LO er “Trygghet i fellesskap“. Kilde: LO Norge: 1. mai: Arbeiderbevegelsens kamp- og solidaritetsdag | Årets 1. mai-parole er “Trygghet i fellesskap”. Også en del å lese om 1. mai 2023 via denne lenken:

Når sant skal sies er jeg ingen storfan av LO (Landsorganisasjonen i Norge), Norges største hovedsammenslutning av arbeidstakere (26 fagforbund med til sammen 930 000 medlemmer). De drar sin likhetstenkning litt vel langt, og de har litt for nære bånd mot Arbeiderpartiet etter mitt syn. Selv er jeg fagorganisert, men ikke innenfor LO-systemet. Historisk sett har LO vært viktige forsvarere for arbeidstakernes rettigheter og de har vel tilnærmet “patent” på arbeidernes dag i Norge, men de blir i praksis litt for kommunistiske for min del.

Min fagorganisasjon skriver i forbindelse med 1. mai 2022 at markeringen omhandler: “Demokrati for alle. Frihet må aldri tas for gitt.” Og:

Som NITO skriver: “Fortsatt skjevheter – 1. mai er viktig: Det er fortsatt utfordringer i norsk og internasjonalt arbeidsliv. Selv i dag er det skjevheter her i landet, men utfordringene er betydelig større i andre deler av verden”

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sine kloke ord i forbindelse med 1. mai 2022:

Selv med min akademiske bakgrunn med høyere utdannelse anser jeg det som viktig med markeringen av arbeidernes dag. Til syvende og sist er jeg bare en simpel arbeider som ønsker meg ryddige og gode arbeidsvilkår. Jeg kommer ikke fra overklassen eller borgerklassen via arv heller.

17. mai-flagg i kryss (X) – 2 stk. norske flagg. Eventuelt 1. mai-flagg.

 

Bare for å få avklart dette nok en gang: Selv er jeg medlem av en fagforening (som tidligere nevnt: NITO), men det er ikke en LO-organisasjon / forbund. Jeg har skrevet litt mer om dette i en tidligere artikkel med tittelen “Hva er vitsen med høyere utdannelse?“.

I forbindelse med minneordene til min far i hans gravferd skrev jeg følgende om ham:

  • Diskuterte sjeldent (aldri!) politikk med ham.
  • Men: Han kunne finne på å spille av på 1. mai kassett med tale av Einar Gerhardsen på Internasjonalen (arbeiderbevegelsens sang).
  • Så: Han var nok i likhet med sin far Arbeiderparti-mann. (Men passiv.)

Har nok arvet litt fra ham angående mitt syn på 1. mai og arbeidernes dag.

Personlig pleier jeg ikke å delta aktivt i markeringer av 1. mai. Likevel anser jeg dagen som historisk interessante for oss vanlige arbeidere. Det er også fortsatt grunn til å kjempe videre for våres rettigheter. Jeg anser rett og slett arbeidernes dag som en viktige dag, selv om jeg ikke bidrar selv i feiringen. Markeringen av 1. mai er og blir i årene framover faktisk viktigere enn noensinne!

Lenker:

Til slutt:

 

(Første gang: Publisert: 28. apr 2017 @ 18:38. Senere re-publisert.)

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert