PRIDE (opplæring for fosterforeldre)

Innlegg sist oppdatert av

Omslag PRIDEBOK nynorsk (perm)

Det jeg skal skrive om her har INGENTING å gjøre med Pride-festivalene (paradene) som feires rundt forbi, som er arrangementer for å feire skeiv kjærlighet og mangfold (homofile, LHBTI-miljøet m. m.).

PRIDE som jeg skal omtale i denne artikkelen er opplæringsopplegget for fosterforeldre, som her i Norge gjennomføres av BUF/bufetat (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). Et slikt kurs, “PRIDE grunnkurs: Opplæring for fosterforeldre”, var vi (Bjørn Roger og Sølvi) deltakere på høsten 2016.

PRIDE er en forkortelse for: Parent Resources for Information, Development, and Education. Kursopplegget skal fungere som en opplæring for personer som vurderer å bli fosterforeldre. På kurset lærte vi blant annet om tilknytningsvansker, sorg, utfordringer og gleder med å være fosterforeldre.

Kursopplegget PRIDE

Kurset skal bidra til å forberede potensielt blivende fosterforeldre på jobben og utfordringene + gledene som venter. Vanlige utfordringer ved å ta til seg et fosterbarn ble problematisert, og man måtte tenke gjennom mange problemstillinger og analysere seg selv rundt temaene som ble presentert. For enkelte kan kurset resultere i at man finner ut at å bli fosterforeldre slettes ikke er det riktige likevel.

Mange ulike utfordringer kan oppstå med fosterbarn, men heldigvis er det nok svært sjeldent at alt som nevnes på kurset inntreffer samtidig og relatert til et enkelt barn. Noen får en type utfordringer mens andre får andre typer, og det varierer selvsagt en del hvor store og alvorlige utfordringene/problemene er.

Spesielt i forbindelse med utarbeiding av “livsbok” / “livsbøker” må man grave dypt i sitt personlige indre. Man må tenke gjennom på ulike måter om man er beredt på å bli fosterforeldre, og om man i det hele tatt er aktuelt å påta seg den rollen.

Ifølge nettsiden til BUF skal PRIDE-kurset hjelpe til med:

Du får hjelp til å tenke gjennom dine egne motiver for å bli fosterforelder, og hvilke forutsetninger du har for å oppfylle de fem ferdighetskravene PRIDE bygger på:

  1. Oppdra og gi god omsorg
  2. Støtte barns utvikling og håndtere forstyrrelser i utviklingen
  3. Støtte forholdet mellom barn og familiene deres
  4. Gi barn mulighet til å etablere trygge, varige bånd
  5. Å kunne samarbeide

Ifølge nettsiden til BUF om selve kursinnholdet:

Tema i samlingene skal være:

  • Introduksjon til PRIDE.
  • Å arbeide i gruppe.
  • Å møte barns behov for trygghet.
  • Å håndtere tap.
  • Å hjelpe barn til å holde kontakt med egen familie.
  • Å gi god omsorg.
  • Å gi barn mulighet til å knytte varige bånd.
  • Å leve med forandringer i hverdagslivet.
  • Å ta velbegrunnet avgjørelse.
  • Kursavslutning – oppsummering.
  • Familiesamling

 

Slik kurset var lagt opp her gikk det over en lengre periode med flere helger på hotell med overnattinger (pga. lange kjøreavstander må det nesten være med overnatting her i fylket). Kurset og oppholdene i seg selv var gratis, det eneste man måtte organisere selv var transporten til kursstedet.

Familielykke

Under kurset var det mye gruppearbeider. I tillegg til selve kurset var det også diverse hjemmebesøk, inkludert med lokalt barnevern, og samtaler. Man blir godt kjent med både BUF og barnevernet underveis, men for vår del har dette utelukkende vært positive møter.

Kurset er lærerikt, men det kan også virke noe overveldende og skremmende. Mange utfordringer ble framsatt, som nok kan virke litt vel omfattende og utfordrende. En ting som var greit for vår del var at en del av temaene var gjenkjennelig fra tidligere adopsjonsprosess, men hvor vi der og da bare måtte finne ut av det uten å ha vært deltaker på kurs. (Etter den tid har adopsjonsforberedende kurs blitt innført, noe som bare var i startfasen og hvor det var begrenset kapasitet da vi var i prosess. Vi fikk ikke deltatt.)

Egne kommentarer til kursopplegget

Jeg var mer småskeptisk til opplegget på forhånd enn jeg er nå i etterkant, da jeg tross alt var noe usikker på hvor mye nytt jeg teoretisk sett kunne lære jeg som fra gammelt av har pedagogikk i min fagkrets. I hovedsak vil jeg gi kursopplegget PRIDE gode skussmål. Bra og interessant opplegg og innhold. Kurset gir en god forberedelse på dette å ta imot et fosterbarn og å bli fosterforeldre.

Hvis jeg skal sette fingeren på noe må det være følgende:

  • Litt vel amerikansk i sin oppbygning, kunne muligens i enda større grad ha blitt fornorsket.
  • Mangler litt tilpasninger til praktiske norske forhold. F. eks. sies det lite om rettigheter og plikter som fosterforeldre, eksponeringen av fosterbarn i (sosiale) medier, praktisk organisering, rammevilkår, norsk lovverk osv.

NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) foretok i 2014 en evaluering av opplæringsprogrammet PRIDE. Hovedkonklusjonen er at opplegget representerer en god forberedelse til å bli fosterforeldre. Blant annet nevnes det:

  • “NOVA anbefaler at PRIDE videreføres. Grunnopplæringen fungerer godt, og bekymringen for at den er for problemfokusert og omfattende, synes grunnløs. Samtidig er det behov for å se nærmere på videreopplæringsdelen og systemet for veiledning av prideledere lokalt i fosterhjemstjenestene.”

PRIDE kursbevis

Alt i alt er jeg egentlig imponert over at det foreligger såpass masse kursing og opplegg for å kunne bli fosterforeldre. Man slipper nok unna følelsen av å være helt overlatt til oss selv.

Det er for tidlig å skrive noe her om selve fosterhjemsoppdraget, hvordan det i praksis fungerer å være fosterforeldre. Teorien fra PRIDE er en ting, noe annet er det å omsette dette til praksis.  Imidlertid ser det ut for å være masse oppfølgingsmøter, tilbud om kurs og samlinger, veiledning, god støtte og hjelp å hente via blant annet barneverntjenesten. Alt i alt synes det som om oppfølgingen rundt fosterhjemsarbeidet er bra.

Ellers har vi fra barnevernet fått utdelt Fosterhjemshåndboka utgitt av Kommuneforlaget med Hege Sundt som redaktør. Dette er en tykk bok på over 620 sider som nok vil gi svar på mange spørsmål relatert til fosterhjemsarbeidet. Denne boka blir sikkert et bra supplement til selve PRIDE-kurset.

Egne erfaringer

Etter å ha vært fosterhjem og fosterforeldre en periode gjør man seg jo noen erfaringer.

Selve det å ta seg av et fosterbarn er ca. som forventet. Det som er mer omfattende enn forventet er møtevirksomheten. Det er masse møter med blant annet barnevern, BUF/fosterhjemstjenesten, tilsynsfører, ansvarsgruppe, helsevesen, PPT, psykolog osv. I vårt tilfelle er den ene forelderen i en periode frikjøpt fra jobb, mens den andre er i full jobb. Uten frikjøp av min kone fra ordinær jobb hadde nødvendig deltakelse i møtevirksomheten vært vanskelig å få til.

Omsorgsovertakelse ved omsorgssvikt, fosterforeldre og fosterhjem

Hvem har ansvar for hva når omsorgsovertakelse finner sted:

  • Foreldrene (de opprinnelige/biologiske) beholder foreldreansvaret. Forblir barnas verger (økonomi m. m.).
  • Juridisk ansvar for barnas oppvekst og omsorg legges til barnevernet.
  • Fosterforeldre utøver ansvaret for oppveksten og (den faktiske/daglige) omsorgen i praksis.

Kilde: Barnevernsadvokat.no: Omsorgsovertakelse ved omsorgssvikt, fosterforeldre og fosterhjem.

Selv opplever jeg denne ansvarsfordelingen som noe snodig og problematisk. F. eks. kan de opprinnelige foreldrene (biologiske foreldre) gjøre det vanskelig med å få pass til barnet da bestilling av dette vil kreves deres underskrift. De kan også “stikke kjepper i hjulene” når det gjelder valg av skole, offentliggjøring av foto, helse og økonomi. Dette at en del beslutninger og ansvaret for disse blir liggende på de opprinnelige foreldrene kan være noe problematisk i enkelte saker.

En annen ting som helt sikkert kan være litt både og er samværet med de opprinnelige foreldrene (biologiske foreldre). De fleste fosterbarn skal ha en viss kontakt med sine opprinnelige foreldre samt ofte også med eventuelle søsken. Noen av disse besøkene skjer med tilsyn i “problematiske saker”, mens andre av dem skjer uten tilsyn. Hvor bra slike samværsituasjoner fungerer kan variere. Enkelte ganger kan det være problematisk, opprivende og destruktivt for barnet.

Som omtalt i artikkelen “Forsvarstale for barnevernet“:

  • I praksis er det ikke barnevernet alene som tar alvorlige og store beslutninger om omsorgsovertakelse. Både sakkyndig personell og ikke minst fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er inne i bildet. En del av sakene blir også kjørt gjennom rettssystemet, hvor ikke nødvendigvis de biologiske foreldrene “vinner” rettssaken.

Det som ikke er helt bra er ulikhetene. Det ser ut til å eksistere til dels store ulikheter mellom kommunene når det gjelder godtgjørelser (økonomi) og hvordan ting tilrettelegges og følges opp overfor fosterforeldre. Her burde det ha vært litt mer likhet.

Noe av regelverket rundt dette temaet:

Fra loven kan spesielt § 4-12 nevnes. Her framgår det hva som er gyldige grunner til at en omsorgsovertakelse finner sted:

Alvorlige situasjoner som kan gå ut over barnets helse, fare for mishandling og/eller overgrep, barn med særlige behov som ikke får behovene dekket og store mangler med den daglige omsorgen og/eller den personlige kontakten og tryggheten som barnet trenger.

Før dramatiske tiltak igangsettes legges det opp til hvis forsvarlig å prøve med mindre hjelpetiltak. Fylkesnemnda tar endelig beslutning når en dramatisk omsorgsovertakelse skal finne sted.

 

En annen ting er litt usikkerhet og uklarhet rundt rettigheter og plikter, spesielt overfor det ordinære arbeidslivet. Det er ikke lett å kunne innfri alle forventninger fra de ulike instansene og få dette til å fungere sammen med ordinært familieliv og arbeidsliv.

Det forventes at fosterforeldre – fortrinnsvis begge foreldrene når det er snakk om par – skal delta på en rekke møter og kursopplegg. Noen av oppleggene finner sted i beste arbeidstid, mens andre samlinger er lagt til helger med overnatting. Det er ikke bare-bare å få dette til å gå i hop med arbeid og barn.

PRIDE-kurset har ikke gitt svar på alle spørsmål og usikkerheten, og likeså gir heller ikke Fosterhjemshåndboka fasit på alt.

Å ha et fosterbarn er noe helt annet enn å ha et eget barn. Andre utfordringer dukker opp (tilknytningsvansker, traumer osv.), og uansett hvordan man snur og vender på saken er det et barn bare på “lån”. Det er alltid knyttet usikkerhet rundt hvor lenge barnet blir boende, da det nesten alltid er en fare for at barnet blir tilbakeført til sine biologiske foreldre. Dessuten er det mange instanser som skal ha et ord med i laget når det gjelder barnets liv og oppvekst.

Konklusjon

Jeg synes alt i alt PRIDE-kurset fungerer bra som opplegg for å finne ut av om man vil bli fosterforeldre eller ei. Mange interessante temaer blir gjennomgått, det gjennomføres gruppearbeider og man må tenke og analysere en hel masse selv, og alt i alt gir opplegget en grei forberedelse på rollen som fosterforeldre. Jeg har ingen problemer med å anbefale PRIDE til personer som vurderer om dette å bli fosterforeldre er noe for dem.

Innledningsvis nevnte jeg Pride-festivalene kontra PRIDE-kursene for potensielle fosterforeldre. Også homofile – takk og pris – kan bli fosterforeldre.

Lenker

Tidligere beslektede innlegg her i bloggen:

Utskrift
Tagged , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *