Møkka lei av helsehysteriet

(Sist oppdatert 07.03.2024 @ 18:16 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Helse- og helsehysteri

Jeg starter denne artikkelen med følgende kraftsalve: Jeg er møkka lei av helsehysteriet og tullete helsefreaker / helseprofeter.

Mange er for tiden svært opptatt med ernæring, trivsel, helse og trening. Et sunt og balansert fokus (den gylne middelvei) på disse forholdene har jeg ingenting imot, men jeg har også sett noen eksempler der det går helt til hodet på enkelte personer. Det blir mer en besettelse enn et sunt fokus.

Et skjellsord for meg er rosabloggere, med sine naive og overfladiske innlegg med masse faktafeil i. Jeg er fullt klar over at jeg med denne artikkelen er i ferd med å bevege seg inn på deres domene, men jeg vil nok anlegge en helt annen vinkling og med annet fortegn enn det en standard rosablogger ville ha valgt.

Sukk! Nytt år, og nye muligheter. Ikke måte på hvor sunne enkelte skal bli i det nye året. Typisk nyttårsforsett for mange er å spise sunnere og å trene (mosjonere / trimme) mer i det kommende året. Mange starter med friskt mot, men ofte ender det med brudd på nyttårsforsettene.

Et åpenbart problem er at vi “spiser på oss” livsstilssykdommer. Vi spiser usunt (inkludert junk food) og vi er for lite i bevegelse (trim/mosjon/trening). Det kan bli for mye salt og for mye sukker i vårt kosthold, med de bivirkninger dette måtte ha. Vi spiser for mye kjøtt, og enkelte usunne fettyper (mettet fett) blir konsumert i stort kvanta.

Sukk! Nye kostholdsråd (sommeren 2023) anbefaler et kosthold som primært er plantebasert. Jeg vil nok for min del ikke etterleve disse rådene fullt ut. Jeg setter pris på god mat og god drikke, og jeg tar heller risikoen som det måtte innebære å leve noe usunt. Noen gleder og laster må man ha i livet.

Det jeg legger spesielt merke til i forbindelse med de nye nordiske kostrådene er følgende momenter: Ha et moderat inntak av kaffe/te, mest mulig plantebasert ernæring, redusere kjøttinntaket, unngå alkohol og begrens inntaket av sukkerrike matvarer / søtsaker. Nei, dette klarer jeg ikke og har ikke vilje til å etterleve 100 %! Delvis argumenteres det med helsa, og delvis med miljøet. Tenker det må være andre miljøtiltak med større effekt enn å få til kjøttkutt. Det vi spiser er jo også kun en liten brikke i det som er relatert til helse.

Sukkerholdig brusdrikking har sine negative helsekonsekvenser. Blant annet er ikke Cola noe heldig i større mengder. Heldigvis liker jeg ikke Cola, og generelt sett drikker jeg lite brus. Imidlertid får jeg helt sikkert i meg alt for mye sukker.

Likevel: For meg er mat og drikke kos og nytelse i tillegg til dekking av fysiologisk behov (jf. Maslows behovspyramide). Jeg kan godt spise sunn mat, men den skal i så tilfelle smake godt! En viss kulinarisk opplevelse skal maten medføre. Jeg står gladelig over sunn mat som IKKE smaker godt. Å spise noe som smaker vondt bare for at det er sunt blir helt ulogisk for meg. Dette vil ikke jeg finne på å gjøre. Litt palmeolje innimellom er også helt ok.

Mer om maten og kostholdet: Masse tullete kostholdsråd presenteres, og det er mange selvoppnevnte eksperter på kosthold der ute. Spesielt ille er det når alle disse velmenende – men skadelige rådene – rettes mot barn og unge. Joda, en del nordmenn spiser for usunn mat, men jeg har liten tro på at skremselspropaganda er veien å gå for å få til forbedringer. Uansett hvor sunt man spiser blir man ikke udødelige, og død og alvorlig sykdom kan også ramme dem som lever svært så sunne liv.

Det ramses gjerne opp masse ordinær mat som blir kategorisert som fy-fy-mat. Enkelte kostholdseksperter går f. eks. til krig mot ultraprosessert mat, sukkerholdig mat, mat med “feil” type fett, mat med mye kunstige tilsetningsstoffer i (E-stoffer) og matvarer som blitt dyrket fram med bruk av sprøytemidler. Et slikt overdrevent fokus på kosthold kan i neste omgang være svært skadelig og bidra til å skape et unødvendig komplisert forhold til mat, spesielt blant barn. Spiseforstyrrelser etc. kan oppstå. Det må da være lov til å kose seg med litt usunn mat innimellom!

Ultraprosessert (råvarene er kraftig industrielt bearbeidet) har jeg allerede nevnt, og det har i de senere år vært en del fokus på potensielle skadevirkninger av slik mat. Blant annet kan det (muligens) være kreftfremkallende, hvis man spiser mye slik mat. Nordmenn elsker pizza Grandiosa, og dette er et eksempel på en matvare som nok kan gå inn i kategorien ultraprosessert. Slettes ikke alltid at norsk mat er super-sunn!

Trening, helsekost og sunn mat gjør ikke folk udødelige. Det kan bli alt for mye og sterkt fokus på sunt kosthold og trening hvis du spør meg. Det blir til slutt enkelt og greit helsehysteri som tar helt over styringen av livet. Det er dessuten mange kommersielle aktører som vil gjøre god profitt (tjene penger) på vårt store fokus på helse og utseende.

En skremmende ting innenfor temaet er alt kvakksalveriet som finnes der ute. Dette gjelder blant annet innenfor legevitenskap, helse, trening og medisiner. Det spres rundt på feilaktige myter, overtro, falske lovnader, konspirasjonsteorier, kjerringråd, helseskadelige råd, alternative behandlingsmetoder med liten eller ingen effekt og ikke minst placebo.

Ellers hjelper det visstnok lite med trening for å gå ned i vekt. Trening er ingen god slankemetode. Det eneste som nok hjelper mot overvekt er å justere matinntaket og hva slags mat man spiser.

Ifølge matforsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO har sunnhetsfokuset tatt overhånd. Det blir for mye fokus på å spise sunn mat, og for enkelte blir fokuset av besettende karakter og går alt for langt. Spesielt uheldig er det når barn og unge påvirkes av det overdrevne fokuset på sunn og usunn mat.

Hva er forresten sunn og god mat? Fisk har vi alltid hørt er bra å spise, men er det virkelig det? Det kan finnes større mengder med miljøgifter i fisk, noe som spesielt er uheldig for gravide å få i seg da dette føres videre til barnet i magen. Frukt og grønnsaker er også litt både og, da rester etter sprøytemidler kan være skadelig. Genmodifisert mat (GMO) er det også enkelte som advarer mot. Et variert kosthold er nok tingen, uten å bli for fokusert på ja- og nei-mat.

Selv har jeg absolutt ingen planer om å kutte ut bruken av kjøtt til bespisning. Det kunne ikke falt meg inn å bli veganer eller vegetarianer. Å bare spise “kaninfor” – salater, grønnsaker og frukt – (“the green stuff”) appellerer ikke til meg. Ja takk til en god kjøttmiddag, inkludert bruken av hvalkjøtt til mat. Litt fisk kan også gjøre seg innimellom. Slakting, spising og en bærekraftig beskatning av dyreriket må være helt ok.

Veganere framstår i enkelte tilfeller i større eller mindre grad som ekstremister, fundamentalister og som religiøse (religion) når det gjelder mat og matvarer. Prinsippene og levesettet går helt til “hodes” på enkelte. Jeg er heller ingen fugl, så jeg nekter å spise fuglefrø eller andre tilsvarende helseprodukter.

Selvsagt er jeg klar over at bearbeidet rødt kjøtt i for store mengder har sine ulemper, blant annet for helsa. Slikt kjøtt kan visstnok både være kreftframkallende, bidra til hjerte- og karsykdommer og bidra til utviklingen av diabetes type 2. Redusert inntak og forbruk av rødt kjøtt kan være både bra for helsa, reduserer klimagassutslippene og bidrar til litt mer utjevning (solidaritet) rundt fordelingen av goder i et globalt perspektiv.

Reduserte inntak av (bearbeidet) rødt kjøtt kan som sagt være bra for helsa, og noe av kjøttet kan f. eks. erstattes med hvitt kjøtt. Nå forutsetter dette at det hvite kjøttet som spises i stedet ikke har for mye miljøgifter i seg. Både via for og medisinering kan det være uheldige stoffer som kan være skadelige for oss mennesker.

Uansett: I disse dyrtider (år 2023) vi nå er inni er det ikke alle av oss som har råd til å spise rett og sunt. Kostholdsråd anbefaler oss å spise mer fisk og grønnsaker, men dette blir jo STEINDYRT. Lommeboka takler nødvendigvis ikke dette.

EAT-rapporten (EAT Foundation og rapporten “EAT-Lancet Commission”)

Ifølge Gunhild Stordalen og “hennes” EAT-rapport (mat, miljø og helse) må vi endre vårt kosthold og vår matproduksjonen drastisk og dramatisk. Dette må gjøres ut fra både helsemessige forhold, sikre hele verdens befolkning tilstrekkelig næring og for å sikre bærekraftig utvikling slik at vi ikke gjør ubotelig skade på jorda vi bor på. I 2050 må vi på en eller annen måte klare å brødfø 10 milliarder mennesker. Mer frukt og grønnsaker, og mindre kjøtt og fisk er veien å gå. Kjøttmiddag bare to ganger i måneden nevnes som et tiltak.

Alt med EAT-prosjektet er ikke akkurat “rosenrødt”. Dette at EAT-general Gunhild Stordalen flyr verden rundt i et dyrt og forurensende privatfly er en faktor. En annen side med saken er valget av alliansepartnere. Mange av dem er multinasjonale globale konsern med økonomiske interesser. Mange av støttespillerne er milliardærer.

Ifølge Steigan-artikkelen: “Oppsummert: Dette er en samling firmaer som alle er pådrivere for et kjemisk/syntetisk industrilandbruk, med stor vekt på vegetabilske ferdigprodukter.” Slike forhold svekker troverdigheten og objektiviteten til rapporten, og det viser en noe tvilsomme tosidighet med hele prosjektet.

Også verdt en titt:

To sitater fra artikkelen:

  • “..noen stusser kanskje over at hun vil begynne med å ta kjøttkakene fra oss.”
    “..men det blir feil når hun som bor på toppen av kransekaka, er den som fronter at folk flest må slutte å spise kransekake.”

Hun som det refereres til er selvsagt Gunhild Stordalen.

Fritt gjengitt og fortolket ut fra artikkelen: Muligens bør man heller starte blant milliardærene og deres venner, med deres store hus, hytter, biler, båter, privatfly og overdådige fester. At slike pengemakt-personer (mitt uttrykk) står bak kan få oss til å ta helt avstand fra alt (sakens kjerne som nok er god!), og man kan bli helt likegyldige.

 

De lærde strides når det gjelder rødt kjøtt. Ifølge en ekspertgruppe trenger man slettes ikke å kutte ut rødt kjøtt for helsa sin skyld. Imidlertid kan nok mindre bruk av rødt kjøtt være gunstig både for klimaet og dyrevelferden.

Spar meg for magre (lite fett), lette (lite/light), kalorifattige og sukkerfrie produkter (med kunstige søtningsstoffer i stedet). Ekte varer, ja takk.

Enkelte har svært tro på å innta alle slags rare kosttilskudd. Seriøs og grundig forskning viser at kosttilskudd har liten innvirkning på helsa. Et sunt og variert vanlig kosthold er tingen, og det er helt unødvendig for folk flest å bruke masse penger på unødvendige kosttilskudd.

Framstilling av ulike typer for mat har også en del miljøaspekter knyttet opp til seg.

Kroppspress og helsehysteri blant barn og unge (ungdom, unge voksne)

Det er bekymringsfullt med det store kroppspresset og helsehysteriet som herjer landet, og da spesielt blant unge. Ned til ganske så lav alder finnes det barn som driver på med dietter og overdreven trening for å få “sommerkroppen”. Det er et stort press fra sosiale medier, ideoler/kjendiser, andre barn/ungdommer, bloggere, reklame, film, klesprodusenter osv. for å ha den perfekte kroppen. Enkelte går heller ikke av banen for litt unødvendig plastisk kirurgi for å fikse på sitt helt normale utseende.

Det er et stort press blant de unge. Det stilles “krav” om at de skal være flinke på skolen, de skal være tynne og pene, de skal være moteriktig antrukket (følge motene), ha en aktiv fritid, trene, spise sundt, ha masse venner osv. De skal være flinke og aktive på mange områder samtidig. Slettes ikke rart at enkelte går på en skikkelig psykisk smell/knekk (psykiske problemer), blant annet pga. det store forventningspresset. Problemer med selvskading og spiseforstyrrelser er også en del av totalbildet.

 

En del vidunderkurer for slanking / slankekurer lurer mange personer på kroken, som slettes ikke trenger produktene. Det finnes mange kommersielle aktører som prøver å utnytte vårt helsehysteri til økonomisk fortjeneste. Helsehysteriet har en stor økonomisk verdi. I en periode skulle alle drive med lavkarbokosthold.

I kampen mot overvekt og fedme har jeg liten tro på vidunderkurer for slanking. At man har fått “alderstillegg” (er feit) har sammenheng med inntak og uttak av energi, aktivitetsnivå, livsstil, hva slags mat man spiser, mengde mat og en porsjon arv når det gjelder forbrenning og slike ting.

Unødvendige slankeoperasjoner og kosmetiske inngrep inngår også i helsehysteriet. Mange unødvendige inngrep foretas på mennesker som ofrer “alt” (penger og risiko) for den forgjengelige skjønnheten. (Jeg skriver her om unødvendige inngrep, og ikke operasjoner som er høyst nødvendige og/eller anbefales av lege ut fra grundige analyser av vedkommendes helsesituasjon.)

Trim, trening og/eller idrett kan ha noe for seg, men også her er jeg skeptisk til overdreven fokus. Også her går det til hodet på enkelte. Det blir ekstremtrening mer enn sunn trim i hverdagen. En del trening ender mer med “freak show” enn noe annet. Det blir viktigere å vise seg fram og å ha fint utstyr (utstyrshysteri) enn å ha det kjekt. Treningen blir mer eller mindre en besettelse som også tar masse tid og kan medføre belastningsskader. Det kan ende med trening for treningens skyld, og at midtlivskrisen “dekkes over med” overdreven trening. Selv kunne jeg neppe ha funnet på å oppsøke et treningsstudio, da dette blir for “ekstremt” for meg.

Typisk for mange er å starte med ny giv når det er et nytt år og etter å ha feiret i form av en passiv og feitende jul (masse usunn mat). Abonnement på timer i treningsstudio / treningssenter kjøpes inn, med mål om mange gode og sunne treningsøkter. Noen ganger kombineres treningen med ulike former for dietter (slanking, sunnhet). For en del blir disse abonnementene tabbekjøp med liten bruk etter en stund (ting “glir ut”), og man blir et passivt støttemedlem av sitt lokale treningssenter. Etter å ha gått ut hardt i starten går enkelte på en smell og skrinlegger hele treningsgreia. Jeg mener at hvis man skal drive med trening bør det være både ok og helst gøy med ikke alt for høye ambisjoner, ikke bare et kjedelig pliktløp. Hvis sistnevnte er tilfelle blir det fort full stopp i treningslysten.

Enkelte historiske personer, f. eks. Winston Churchill, oppnådde relativt høy levealder på tross av usunt liv og livsførsel. Winston ble visstnok 90 år gammel selv om ha både røykte og drakk alt for mye. Det finnes også mange andre eksempler på personer som har blitt gamle på tross av en usunn livsstil i form av f. eks. usunn mat, drikking, alkohol og lite med trim.

På den annen side har enkelte som har levd svært sunne liv likevel dødd i ung alder. Gener, arv, miljø og flaks spiller ofte en vel så stor rolle som livsstilen. Et langt liv kan ikke garanteres selv om man lever aldri så sunt. Man kan ikke forbli “forever young”, og ingen lever evig uansett hvor sunt man lever.

TV 2-legen og kjendislegen Kaveh Rashidi – ut forfatter av boka “Kanskje du er frisk?” – er det naturlig å nevne. Han har flere ganger tatt til motmæle mot villedende helsenyheter og skremmende overskrifter i media, og han vil at vi skal bli kvitt (redusere) helseangsten. Mange skor seg på vår helse- og helseangst, f. eks. sjamaner, healere, en alternativ milliardindustri og til slutt mediene (helseråd selger!). Overdrevent fokus på mental og fysisk helse kan i ytterste konsekvens være helseskadelig, jf. nocebo-effekten. Man må / bør være mer fornøyd med den kroppen og helsa man har, og vi må forsone oss med angsten for at man kan bli syk i morgen.

Blant annet har han – med god grunn – “gått til krig” mot “oppkomlingen” Berit Nordstrand (kjent lege og kostholdsblogger) og hennes udokumenterte (dårlig dokumenterte) “kjerringråd”. Han kaller hun og noen av hennes råd rett og slett for en trussel mot folkehelsa. Nordstrand på sin side anbefaler en rekke kostholdsprodukter og kosttilskudd, som hun selger under eget navn og varemerke, og som hun hauser opp effekten av.

 

Overvekt blant barn og voksne

I nyhetsbildet er det innimellom fokus på fedme og overvekt, og da gjerne spesielt blant barn og unge. Det er vel liten tvil om at overvekt kan være et problem, i hvert fall når man kommer opp i sykelig overvekt som medfører helseproblemer (problemer med å bevege seg naturlig, belastningsskader osv.). Livsstilssykdommer slik som diabetes kan være en utfordring for både barn og voksne.

Imidlertid lurer jeg av og til på om grensene og grensegangene mellom å være normal kontra overvektig er helt objektivt satte eller er optimale. Hvem har bestemt at bikker man den og den verdi (BMI) så er man overvektig? Muligens burde grensene ha blitt justert litt mer tilpasset dagens befolkning og levemønster/levesett?

Det samme tenker jeg om normalfordelingskurvene for normal utvikling som helsestasjonene følger. Det er mulig å bli for opphengt i hva som er gjennomsnittet. Det finnes avvik både den ene og den andre vei som ikke trenger å være verdens undergang sett i et lengre perspektiv.

 

Jeg vil nok heller drive med livsnyting (og usunn “restitusjon”) enn overdrevent helsehysteri. Noen laster må man ha her i livet! Det sies at summen av laster er konstant, hvor en av mine nok til tider er en noe usunn livsstil. Litt for glad i godsaker og til tider litt lite i bevegelse, noe som har slått ut i alderstillegg.

Når det gjelder sunn mat, drikke, helse og trening: Jeg finner meg ikke i å bli kommandert og fortalt hva jeg må gjøre med mitt liv og min livsstil. Jeg må ingenting, og det må være lov til å kose seg uavhengig av “ekspertenes” meninger! Selvoppnevnte “eksperter” av typen influensere, helseprofeter og “ernæringseksperter” (uten akademisk utdannelse) får ikke styre mitt liv! Hvis jeg vil kose meg med usunn mat gjør jeg det, uten å få dårlig samvittighet. Å spille på samvittigheten og å påføre folk skyld og skam er helt unødvendig, og er enkelt og greit sjofle hersketeknikker!

Når alt dette er sagt: Det kan godt tilrettelegges slik at det blir enklere å velge sunn mat. Vi har en mektig matvarebransje som prøver å prakke på oss usunne produkter. Jeg er fullt klar over dette. Det finnes en god del E-stoffer (tilsetningsstoffer) og potensielt giftige/skadelige stoffer i deler av maten som kjøpes i butikk. EU/EØS og internasjonale handelsavtaler “tvinger” også gjennom bruk av en del tvilsomme tilsetningsstoffer i matvarer. Kreft og andre sykdommer kan bli resultatet av mye usunn mat, men man lever ikke evig selv om man lever et sunt liv.

Selv er jeg skeptisk til hvor sunn melk virkelig er for oss mennesker, i hvert fall oss voksne. Jeg tåler ren melk dårlig (sannsynligvis laktosen jeg reagerer på, har ikke sjekket opp i dette) og ser ikke noe poeng i at jeg skal presse i meg denne “giften”. Jeg er verken kalv eller barn og trenger neppe særlig mye melk, i hvert fall ikke i ren form. Forskning har også vist at mye melk har en del uheldige helsemessige konsekvenser som kan forkorte livet.

TV 2 har skrevet en artikkel basert på det den svenske journalisten og mammabloggeren Annika Leone har uttalt:

Hun er lut lei krav om sukkerfrie, økologiske og sunne barnebursdager. Det forventes at maten skal være økologisk, sukkerfri, vegansk, glutenfri, uten e-stoffer og egg fra spesielle frittgående høns som ikke finnes i handel i vanlige butikker. Slikt fokus på spesifikke krav og regler til maten kan føre til at barn får et usunt forhold til mat.

Det bør selvsagt tas hensyn til allergier. Imidlertid er mange av disse kravene som gjengis i artikkel bare tullete påfunn hvis jeg skal få lov til å si det selv.

I egen husstand har vi ekte allergi eller intoleranse mot sitrus (frukter) og sitrussyrer (sitron, appelsin, grapefrukt m. m.). Dette gjelder både overfor “ekte” vare og syntetisk framstilt sitrussyre / sitronsyre. Det er sannelig ikke bare-bare å unngå dette i diverse matvarer. Varedeklarasjonene må leses grundig, og det virker som om sitrus i syreform stadig dukker opp i flere og flere produkter. Selv tåler jeg egentlig det meste når det gjelder mat, utenom at melk i større mengder neppe gjør meg godt. Antar jeg har tendenser til laktoseintoleranse, selv om jeg aldri har fått testet meg via medisinsk allergitest.

Sportslige prestasjoner blant godt voksne mennesker

Når det gjelder sportslige prestasjoner kan man kalle folk i femti- og sekstiårene for generasjon prestasjon, hvor tapt ungdom skal tas igjen (alderskrise!). En del i disse aldersgruppene skal virkelig vise seg selv og andre at de duger (selvrealisering). Det framsettes et ekstremt fokus på å være i form, prestere og å være sterke. Selvskrytet henger løst, noe som igjen kan legge et stort press på de yngre generasjoner (barn- og unge).

Inspirasjonskilde: NRK: Folk som pusher 50

 

Til og med her på landsbygda som jeg selv bor merker jeg at enkelte lar seg fange av helsehysteriet. Det skal trenes, og maten som spises skal være sunn. Det blir helst et sykelig fokus – og potensielt skadelig fokus – på trening og spising. Til og med barna utsettes for dette presset, og det går noe langt når barna ikke en gang får lov til å spise litt snop på lørdager. Livet blir stress, i stedet for at man tar seg tid til å være livsnyter.

Internett er ingen spøk! Man får sett litt av en glansbilde-personer som eksponerer seg der, og som kan gi både den ene og den andre mindreverdighetskomplekser. Et annet forhold er de mange tullete og totalt feilaktige – og i noen tilfeller helseskadelige – trendene med opphav fra sosiale medier. Mye er bare humbug uten noen som helst knytning mot forskning eller virkelighetens verden.

Influensere, idoler / forbilder / påvirkere og bloggere – som gjerne sprer sitt budskap via sosiale medier (SoMe) – sprer mye dritt rundt seg. En del trender og moter er som allerede nevnt helseskadelige, eller i hvert fall svært uheldige for lett påvirkelige sjeler (gjerne barn og unge). Det er slettes ikke slik at alle tips som spres via nettet er av den gode typen.

Så en liten avsporing: Helseprofeter er en ting, men for tiden (medio 2022) er spare-misjonærene vel så aktive. Det kniper seg til i norsk økonomi, og økonomene er på banen med sine “tips” og veiledning (villedning). De presenterer på rekke og rad absurde og urealistiske sparetips. Mange av økonomene som uttaler seg lever i ei boble, og de klarer ikke å se hvordan vanlige folk har det. I hvert fall er deres tips dårlig tilpasset dem med en ekstremt anstrengt økonomi (de fattige).

De fattigste blant oss har ikke luksusforbruk som de kan kutte i. Og litt mer bemidlede personer kan regne selv på kalkulatoren, og de trenger definitivt ikke tullete råd og sparetips fra selvoppnevnte forbrukerøkonomer. Nei, vel så viktig er det nok å se på vår tidsbruk og livet vi lever enn å la seg belære og stresse opp av noen økonomer. Livet vil alltid innebære en del usikkerhet som man ikke kan planlegge seg bort fra.

Fokus på helse kan for enkelte ende med helsehysteri. Det er greit nok å leve sunt, men det bør ikke gå helt til hodet på den enkelte og bli en besettelse. Jeg er møkka lei helsehysteriet som enkelte lar seg fange av hvor all mat veies og vurderes ut fra sunnhet. Mat og drikke skal være kos og nytelse, og sunn mat som ikke bidrar til dette står jeg gladelig over. Spare-misjonærer og forbrukerøkonomer med sine velmenende tips lukker jeg også ofte ørene for.

Lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert