• Velkommen til blogg.brr.no!


    Dette er Bjørn Roger Rasmussen sin private blogg som publiseres fra Flatraket! Bloggen fungerer som en ventil for eiers (sterke) meninger, protester, interesser og engasjement.

    Overflatisk gladblogging finner du lite av her! Noen av temaene til denne bloggen er kristendom, "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Se undersiden "Om bloggen" for mer informasjon.

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no. Et lite utvalg med bilder er også tilgjengelig nederst i denne bloggen. Oversikt over alle mine nettsider er tilgjengelig via denne oversikten (lenke).

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 22.07.2018.


Digitalisering av kommunal sektor

(Sist oppdatert: 14.07.2018)

Digitalisering

I IKT- og myndighetskretser snakkes det ofte om digitalisering av offentlig sektor, og da også innenfor kommunal virksomhet. Det er ønskelig å gi innbyggerne et reelt digitalt førstevalg, og at digitaliseringen skal bidra til effektivisering og rasjonalisering av offentlig sektor med hjelp av IKT som verktøy.

Innimellom høres det ut som om kommunene er noen skikkelige bremseklosser med å ta IKT effektivt i bruk. Selvsagt kan det være noe i uttrykket at desto flere kokker, jo mer søl. Det finnes mange kommuner i vårt land (428 stk. før kommunereformen) av ulike størrelser, mange ulike sjefer med sine egeninteresser og ulike økonomiske og personellmessige forutsetninger, som igjen vil påvirke evnen til å kunne digitalisere med de knappe ressurser kommunene måtte besitte.

Min hypotese eller påstand er likevel: En stor “show-stopper” for digitalisering i kommunene er leverandørene av IKT-systemer (fagsystemer) til offentlig sektor.

Svært få kommuner har anledning til skreddersøm, så for de fleste blir det snakk om å kjøpe inn et standard system tilpasset kommunal virksomhet. Ofte er det snakk om spesialiserte systemer fra leverandører slik som Acos, Visma, Infodoc, Norkart osv. Slettes ikke alltid er forholdet mellom kost, nytte og risiko bra sett fra en kommunes ståsted

Via anbudsprosesser ender man gjerne opp med en kombinasjon (cocktail) av diverse fagsystemer levert av ulike leverandører. I en mindre kommune kan det fort være snakk om 50-60 fagsystemer. Å få alle disse til å spille på lag med hverandre, dvs. å få til integrasjon mellom dem, er i praksis ikke alltid så lett. Ulike leverandører samarbeider ikke alltid så godt med sine “konkurrenter”. En endring i ett system gir problemer i de andre, leverandørene vet å fakturere integrasjoner med gaffel og innimellom selger de løsninger som slettes ikke vil kommunisere på tvers.

Ofte selges også skinnet før bjørnen er skutt. Systemer som ikke er ferdigutviklet selges til kundene, og kommunene blir mer eller mindre betatestere uten at disse fakta ble vektlagt i salgsprosessen av selger. Prisbildet og de økonomiske konsekvensene for kjøp og innføring av selve grunnsystemet er ofte oversiktlig og greit nok dokumentert. Imidlertid kommer det ofte en god del plusser underveis. Tilleggsmoduler og konsulenttjenester må kjøpes til kunstig dyre priser – “blodpriser” – for å få tilgang på all nødvendig funksjonalitet osv.

Det er ikke så veldig mange leverandører av fagsystemer til kommunal sektor å velge blant. Lovverk, personvern, andre krav fra høyeste hold og kommunal sektors særegenhet gjør det ikke mulig å ta i bruk hvilket som helst system utviklet for privat sektor. Kommunal IKT er et “sært” og nisjepreget marked, normalt sett med masse reguleringer fra rikspolitisk hold. Dette at det er få aktører om “kaka” (markedsformen oligopol) kan også se ut til å gjøre leverandørene lite interessert i innovasjon og videreutvikling av sine systemer.

Litt bakgrunnsinformasjon om digitalisering før jeg går videre med mine resonnementer:

  • Visjon i KS’ digitaliseringsstrategi for kommunesektoren: “en samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg“.
  • Wikipedia: “Digitalisering blir således brukt som et uttrykk for arbeidet med å effektivisere prosessene ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)”.

Ifølge undersøkelse gjennomført av Telenor har ikke kommunene kommet så langt med å levere digitale selvbetjeningsløsninger og tjenester over nett. Vi som innbyggere ønsker jamt over mer digitale løsninger. Fra pressemeldingen om undersøkelsen er følgende sitater hentet:

  • “Bare et fåtall norske kommuner lever opp til innbyggernes forventninger om selvbetjeningsløsninger.”
  • “I årets undersøkelse går det frem at kommune-Norge er kommet kort på veien med å tilby sine ansatte gode digitale verktøy og sine innbyggere gode selvbetjeningsløsninger.”

Sett fra brukerperspektiv er selvsagt også jeg interessert i at kommunene får digitalisert. Det er noe avleggs å måtte etterspørre analoge søknadsskjemaer som må fylles ut for hånd og leveres tilbake til kommunen via personlig oppmøte eller oversendelse som “snail mail” (posten). Som mange andre har jeg selvsagt også kommet borti det som kan kalles kvasi-digitalisering. Skjema foreligger elektronisk på nett til nedlasting, men det må skrives ut før utfylling og retur via post eller innlevering. Andre sektorer har nok kommet lengre enn kommunene, f. eks. bankene og likeså billettsalg (konserter, fly, hoteller etc.).

Alt i alt er den reelle status at kommunene jevnt over ikke klarer å innfri innbyggernes økte forventninger til å kunne få utført tjenester via IKT-hjelpemidler og nettet. Offentlige virksomheter utnytter ikke i tilstrekkelig grad de muligheter digitalisering gir for effektivisering m. m.

Den generelle utviklingen på IKT-området innenfor kommunal sektor i årene framover slik jeg ser det:

  • Fortsatt mange ulike fagsystemer fra ulike leverandører i bruk, med behov for kommunikasjon og integrasjoner (dataflyt) mellom dem.
  • Økt digital modenhet og mer avansert bruk av IKT-løsninger og systemer.
  • Gode systemer for arkivering (med NOARK-kjerne) og saksbehandling blir ikke mindre viktig. Det blir også økt behov for god funksjonalitet for innbyggerdialog via nettet knyttet opp mot sak- og arkivsystem/dokumenthåndteringssystem.
  • Muligens kommer systemer for store data (“Big Data”) også til kommunal sektor.
  • Stadig mer bruk av og flere krevende nett-tjenester. Lokalt installert programvare vil i mange tilfeller bli erstattet av nettbaserte løsninger.
  • Mer bruk av skytjenester (og annen ekstern hosting og tjenester).
  • Mer bruk av video, videokonferanser og strømming i tiden framover.
  • Storstilt digitalisering, robotisering og automatisering, også innenfor kommunal sektor.
  • BYOD (Bring-Your-Own-Device) krever sitt av nettverk, infrastruktur og sikkerhetsløsninger (spesielt alle mobiltelefonene som kobles til).
  • IoT (tingenes internett) kommer nok etter hvert for fullt innenfor kommunal sektor. Bruk av masse sensorer osv.
  • Mer bruk av velferdsteknologi med behov for kommunikasjon vil dukke opp.
  • Enda mer bruk av trådløst inkludert mobilt sluttbrukerutstyr, og behov for større båndbredde til slikt utstyr.
  • Informasjonssikkerhet og personvern vil bli enda viktigere i dag, jf. Innføringen av GDPR.
  • Kommunereformen vil medføre økte kommunikasjonsbehov via IKT (videokonferanser m. m.) mellom ulike kommunale enheter pga. økte avstander.
  • Digitalisering og digitalt førstevalg «inn i tiden», som vil gi økt automatisert bruk av IKT. Roboter, chatbots, kunstig intelligens (AI), utvidet/virtuell virkelighet, 3D-printing m. m. kommer.
  • Får vi endelig oppleve det papirløse kontor som de har snakket om i flere tiår?
  • Opplæring og andre tiltak for å styrke kompetansen blant kommunale IKT-brukere er viktig.
  • IKT er ikke bare teknologi. Også viktig med gode rutiner blant ansatte, brukere og elever, og ikke minst økt bevissthet rundt nettvett og datasikkerhet/personvern.

All digitalisering og IKT-bruk skal støtte opp rundt kommunal tjenesteyting og/eller intern administrasjon. IKT og digitalisering er ikke et mål i seg selv.

 

Som nevnt tidligere mener jeg ennå at kommunene kan ikke ta hele skylden for mangelfull modenhet innenfor digitalisering. Leverandørene av IKT-systemer til kommunal sektor må ta sin del av skylda. Gjentar det jeg skrev i denne artikkelens ingress:

Min hypotese eller påstand er likevel: En stor “show-stopper” for digitalisering i kommunene er leverandørene av IKT-systemer (fagsystemer) til offentlig sektor. Kommunereformen vil også i en periode medføre sprengt kapasitet for mange av leverandørene.

Kommunale IKT-systemer

Kommuner har f. eks. som oftest IKT-systemer/fagsystemer for håndtering av opplysninger innenfor områder slik som:

  • Barnevern
  • Helse- og omsorg inkludert elektronisk pasientjournaler (EPJ), typisk i bruk innenfor pleie-, rehabilitering- og omsorg.
  • Journalsystem for leger, inkludert elektronisk pasientjournaler (EPJ). Timebestilling og kommunikasjon via nettet.
  • Sosialhjelp sosialkontor, kommunal del av NAV.
  • Elev- og barnehageadministrasjon (oppvekst, skoler, barnehager, kulturskoler, voksenopplæring).
  • Diverse kartleggingssystemer (diagnose/måling) skole, kartlegging av elever med særskilte behov.
  • Læringsplattform skole.
  • Tekniske tjenester, f. eks. kartsystemer, Matrikkel-opplysninger, eiendomsinformasjon, håndtering av gebyrer og eiendomsadministrasjon.
  • Byggesak og byggesaksbehandling, plansak.
  • FDV-systemer (Forvaltning, Drift og Vedlikehold) i forbindelse med administreringen av kommunale bygg, anlegg, eiendommer, renhold osv.
  • Brann og feiing, forebyggende, tilsyn.
  • Systemer for dokumentasjon av kommunale veier og broer.
  • Skatteinnkreving.
  • Systemer for kino (billettsalg) og biblioteker (utlån).
  • Saksbehandlings- og arkivsystemer.
  • Økonomisystem/ERP (budsjettering, bokføring/regnskap, fakturering, årsoppgjør, innkreving/innfordring, innkjøpshåndteringssystemer m. m.)
  • Lønn og personale (HRM), inkludert ressursplanlegging og rekrutteringssystem.
  • Adgangssystem/nøkkelkortsystem.
  • Telefoni- og sentralbordsystem (fasttelefon og mobil).
  • Videokonferansesystemer og strømming av politiske møter (video).
  • Nett-tjenester: Nettsider, selvbetjeningsportal/søknadssenter, politikerportal, innsynsløsninger, portal og intranett. Flere og flere systemer med kobling mot digital postkasse-løsninger (KS SvarUT og SvarINN) og ID-porten.
  • IKT brukerstøtte (helpdesk).
  • Krisehåndteringssystem og innbyggervarsling.
  • Kvalitets- og avviks­håndteringssystem, internkontroll, rutinearkiv.
  • System for håndtering (administrasjon) av flyktninger.
  • Landbrukssystemer.
  • Systemer for driftskontroll/driftsovervåkning og SD-anlegg, inkludert PLS-systemer. Vann- og avløp benytter også slike systemer.
  • Generelle IKT-systemer og servere (gjerne Windows Server), inkludert filservere, print-servere, applikasjons-servere, databaseservere, web-servere, e-post/kalender osv.)
  • Klientnivå/klientutstyr: PCer, nettbrett og mobiltelefoner/mobile enheter med ulike operativsystemer (Windows, Android, iOS, Mac OS). Muligheter for “hjemme-kontor” med tilgang på fagsystemer, e-post og kontorstøttesystemer (“Office-pakken”).
  • Valgsystem under valg (Stortingsvalg eller kommune- og fylkestingsvalg).
  • Brukerhjelpsystem IKT (“helpdesk”).
  • Enkelte kommuner: Havnesystemer.
  • På full fart inn: Velferdsteknologi, tingenes Internett (IoT), robot-teknologi/chatbot og store data (“Big Data”).

Enkelte systemer har koblinger mot f. eks. Folkeregisteret, FEIDE eller mot Norsk HelsenettMange av systemene har eller kan bygges ut med selvbetjening via nettet.

Mellom mange av systemene er det integrasjoner og dataflyt på kryss og tvers. Det er også mange bakenforliggende systemer som den vanlige bruker aldri ser noe til.

 

Noen stikkordsmessige og u-systematiserte momenter rundt digitalisering:

  • Enkelte steder kan en utfordring i digitaliseringsarbeidet være mange «kongen på haugen»-personer og enheter (mange småkommuner, og også mange småsjefer innenfor en kommune).
  • Enkelte kommuners knappe ressurser innenfor økonomi og personell kan selvsagt ha noe å si for digitaliseringen og digitaliseringstempoet.
  • Leverandørene av IKT-systemer er etter mitt syn et problem! Vanskelig å få god integrasjon til en hensiktsmessig pris mellom ulike datasystemer, spesielt mellom systemer fra ulike leverandører. En leverandør gjør en endring, som igjen påvirker kommunikasjonen mot andre systemer. Integrasjonsarbeidet blir også gjerne “fakturert med gaffel”.
  • En del leverandører har lukkede API-er på sine fagsystemer som de hemmeligholder til “the bitter end”.
  • Min påstand er at det vel så mye er leverandørene av datasystemer til kommunal sektor som er sinker, som kommunene selv.
  • En standard norsk kommune er for liten til å drive med “skreddersøm” av systemene.
  • Mangel på samordning, samarbeid og samhandling på tvers av kommuner, offentlige nivåer/aktører (overfor f. eks. fylkeskommuner og stat) samt mot privat sektor?
  • Lite med drahjelp “ovenfra” (statlig hold).
  • Enkelte kommuner har nok lav modenhet på IKT-siden.
  • Komplekst å digitalisere alle tjenester i en kommune. Mange ulike tjenesteområder, mange ulike fagsystemer osv. Alt må spille på lag.
  • Høye kostnader med noe usikre gevinster/resultater.
  • Krever tid, ressurser (økonomiske) og kompetanse, som ofte er en knapphet i mange kommuner. En travel hverdag med “brannslukking” gjør det vanskelig å prioritere slike store nye prosjekter.
  • Det må tas hensyn til datasikkerhet, personvern og regelverk/lover.
  • Samordnede digitale tjenester og gjenbruk av registrert informasjon er et “must”.
  • Enkelte kommuner sliter med at toppledelsen er lite engasjert i og giret på digitalisering. Engasjement og involvering fra ledelsen er en kritisk suksessfaktor for vellykket digitalisering og endring. Digitaliseringsprosjekter må/bør være forankret i ledelsen for å få til en vellykket gjennomføring.
  • Ansatte på ulike nivåer må/bør involveres for å få til et eierforhold til digitaliseringen.
  • Digitalisering gir vel ikke automatisk effektivisering? Ofte må det også gjøres store organisatoriske/personellmessige endringer for å hente ut gevinster.
  • Alt kan vel ikke digitaliseres? (“Varme hender” innenfor f. eks. helse, personlig kontakt/relasjon mellom lærer og elever osv.)
  • Digitalisering og globalisering går ofte hånd i hånd, på godt og vondt. Digitaliseringen bidrar ofte også til standardisering.

Eksempler på noen ting som kan digitaliseres:

  • Dialogen (saksrelatert) mellom kommune og innbyggere.
  • Søknader på stillinger, barnehageplasser, SFO, helsetjenester osv.
  • Velferdsteknologi (Tekniske installasjoner/løsninger til selvhjelp, økt livskvalitet og verdighet i egen bolig).
  • Tekniske tjenester (kart, byggesøknader, eiendomsinformasjon, feiing etc. via selvbetjeningsløsninger).
  • Innbyggervarsling (kriser, brudd på ledningsnett vann osv.)
  • Tingenes internett (Internet of Things, IoT) vil også bli en del av kommune-Norge.
  • I stor grad allerede digitalisering: Utsendelse av kommunale fakturaer til innbyggerne (kommunale avgifter, eiendomsskatt, barnehageplass, pleietjenester osv.).
  • Driftskontroll-systemer/SD-anlegg er allerede i bruk, men kan nok utvides til å omfatte enda mer.

En utfordring er at digitaliseringen kan bli fragmentert pga. man må forholde seg til ulike systemer for ulike tjenesteområder. Samordning på tvers av tjenesteområdene kan være en utfordring.

Jeg gjengir ordrett det jeg skrev i forbindelse med min skeptiske artikkel til digitale postkasser:

Innenfor kommunal sektor (og øvrig offentlig sektor) er det en del snakk om digitalt førstevalg for tida. Digitalisering skal bidra til at tilgjengeligheten via nettet økes, og bedre tjenester og innsparinger ønskes oppnådd. Miljøet skal bli belastet med mindre avfall og mindre behov for forurensende transport. Offentlig sektor står foran en digital transformasjon sies det. En sentral del i dette arbeidet er at innbyggerne tar i bruk digitale postkasser, som i praksis ofte innebærer bruk av KS Svar UT i kommuneadministrasjonens ende.

 

Ifølge undersøkelsen IT i praksis 2016 (se senere lenke til Digi sin omtale) ønsker norske kommuner å digitalisere. Imidlertid har de liten oversikt over hva slags gevinster en slik digitalisering vil gi internt eller for innbyggerne og næringslivet. Et problem er visstnok lav kompetanse blant dem som arbeider med og tar beslutninger rundt digitaliseringsprosessen.

En konsekvens av digitaliseringen kan være at arbeidsoppgaver blir borte og personell/ansatte blir overflødige. Maskinene erstatter menneskene i enkelte tilfeller. Enkelte yrkesgrupper kan mer eller mindre bli radert ut. Menneskelige arbeidsoppgaver som gjenstår vil gjerne kreve annen kompetanse enn den organisasjonen i utgangspunktet besitter.

Sentrale begreper og mål/ønskede effekter med digitalisering: Effektivisering, innovasjon, automasjon (kontorautomasjon) og økt produktivitet. Fornying, forenkling, forbedring. Robotene og chatbotene overtar? Bruken av kunstig intelligens (AI) og kunstig/utvidet virkelighet gir mange nye muligheter.

Digitalisering er egentlig gammelt nytt

På mange måter framstår digitalisering som et nytt “hype-ord” for noe velkjent. Egentlig innebærer det ikke så mye revolusjonerende nytt begrepet i seg selv, selv om de praktiske endringene og omleggingene nok blir betraktelig større i årene som kommer enn dem vi har sett så langt. Helt fra barndommen til datateknologien har hensikten med å ta teknologi i bruk vært å oppnå ulike former for gevinster eller forbedringer.

EDB/IT/IKT har i en årrekke blitt benyttet som hjelpeverktøy eller hjelpemiddel for å oppnå f. eks konkurransefortrinn, bedre tjenester/service, økt effektivitet, rasjonalisering, automatisering osv. Allerede som student hadde jeg et fag som hadde tittelen «kontorautomasjon» som i grove trekk gikk ut på akkurat det samme som dagens nymotens digitalisering.

Imidlertid har den teknologiske utviklingen kommet mye lengre enn for bare f. eks. 5 år siden, slik at mulighetene teknologien gir for digitalisering og helt nye tjenester har blitt betraktelig større. Sluttresultatene blir nok også mye mer omfattende og inngripende i alt enn tidligere runder.

 

For å oppnå ønskede gevinster vil det ofte være behov for organisatoriske og personellmessige endringer. I hvert fall en omlegging av interne rutiner må ofte finne sted. (I studietider lærte vi om PSO. Ved endringer blir det ofte behov for endringer og gjensidig samspill mellom person/personell, system og organisasjon.) Digitalisering er ikke bare teknologi!

I forbindelse med digitalisering må det ikke glemmes at det alltid vil finnes mennesker blant oss som ikke vil være i stand til å benytte seg av selvbetjeningsløsninger via nettet. Det finnes syke, eldre, psykisk utviklingshemmede, enkelte handikappede, personer med funksjonsnedsettelser, digitale analfabeter, personer uten tilgang på IKT-teknologi og nett etc. som vil ha problemer med å nyttiggjøre seg av slike løsninger. For å unngå digitale skiller er det viktig å bidra med opplæring og veiledning for å få flest mulig med på digitaliseringsrevolusjonen. Uansett: I en del sammenhenger må det fortsatt være muligheter for ansikt-til-ansikt-kommunikasjon.

Hvis alt blir fullt ut digitalisert kan dette innebære digital diskriminering og et demokratiproblem. Enkelte kan føle seg utestengt fra samfunnet i og med at alt skjer via “data”, i en verden som enkelte ikke er deltakere i. Ifølge undersøkelse er det over 400.000 nordmenn som føler seg utenfor samfunnet fordi de ikke klarer å benytte seg av digitale tjenester.

Digitalisering kan bidra til effektivisering og forenkling, men det er viktig å også tenke på dem som faller på utsiden. Det finnes som allerede nevnt personer som faller utenfor og ikke er i stand til å benytte seg av den digitale motorveien. F. eks. har det vært litt fokus i media på NAV-kontorer som er tilnærmet stengt for personlig oppmøte og veiledning for publikum uten avtale og registrering via digitale kanaler.

En fare med digitaliseringen er at ting skjer i et rasende tempo. Den omfattende digitaliseringen kan gå på personvernet og informasjonssikkerheten løs. Det blir ikke “tid” til (ikke prioritert) å foreta gode nok risikovurderinger og konsekvensutredninger (risiko- og sårbarhetsanalyse, ROS) før digitaliseringstoget går.

Nettverket IT-forum digitalisering – Fagdag om digitalisering og tenesteutvikling

Jeg var deltaker på fagdag (for kommuner) om digitalisering og tjenesteutvikling 1. februar 2018 i Førde. Arrangementet ble holdt av IT-forum Sogn og Fjordane, arbeidsgruppe/nettverk digitalisering.

Fra fagdagen har jeg notert meg følgende stikkord:

  • Hvorfor digitalisere: Oppnå effektivisering. Kunne tilby bedre tjenester.
  • Neppe et alternativ å ikke digitalisere. Det kreves og forventes digitalisering fra mange hold.
  • Blant annet store forventninger om digitalisering fra tjenestemottakerne.
  • Digitalisering er ikke bare teknologi. Muligens 20 % teknologi, 80 % annet. Modell: Digitalisering påvirker både organisasjon, mennesker og teknologi (og prosesser/rutiner).
  • Prosessen med digitalisering bør starte med menneskene og organisasjon, ikke teknologien.
  • Uten helhetstenkning blir det få eller ingen gevinster.
  • Jobben er omfattende. Det er behov for samarbeid, både regionalt og nasjonalt. I den forbindelse har forum slik som IT-Forum, undergruppe digitalisering, sin berettigelse. Den enkelte kommune er for liten og svak på egen hånd, og alle kommuner vil tjene på samarbeid kommuner imellom og via nettverk.
  • Utfordring: Ulike nivåer av digital modenhet, både innenfor kommunene og blant tjenestemottakerne.
  • Tips: Hente de “lavthengende fruktene” først, f. eks. elektroniske skjemaer bak ID-portalen, digital signering og digital postkasse (SvarUt).
  • God start: Ta i bruk felleskomponentene/fellesløsningene til KS og Difi:
    • KS: KS FIKS Meldingsformidler bestående av blant annet SvarUT og SvarInn.
    • Difi: Digital postkasse, ID-porten, kontakt- og reservasjonsregisteret. Altinn.
  • Et problem i digitaliseringen er leverandørenes makt og deres lukkede systemer (proprietære, ikke åpne). Det er mangel på standardisering på API- og protokollnivå. Dette gjør det utfordrende med integrasjoner og informasjonsflyt mellom ulike systemer.
  • Det er mange fagsystemer i bruk i en typisk norsk kommune, gjerne nærmere 100 stk.
  • Pågående kommunereform vil kreve sitt. Kan bli krevende å både drive med reform og digitalisering samtidig, noe som i en periode kan gå ut over digitaliseringen.

Lenker:

 

Kommunereformen legger opp til lengre fysiske avstander mellom ulike kommunale enheter. Her kan digitalisering være et hjelpemiddel for å opprettholde nødvendig kommunikasjon. F. eks. kan økt bruk av interaktive videokonferanseløsninger føre til mindre bortkastet reisetid og til mindre bruk av fysiske møter. Imidlertid er bruk av videoløsninger en fattigere kanal for kommunikasjon i forhold til fysiske møter.

Man skal ikke akkurat være noen stor spåmann for å kunne konstatere:

Stor automatisering/digitalisering av offentlig forvaltning og ellers i tertiærnæringene (servicenæringene) er nært forestående. Endringene blir store både for kommunalt ansatte og kommunenes innbyggere. En stor digitaliseringsbølge kommer for fullt innen kun kort tid!

Lenker:

Utskrift
Tagged , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *




  • Bilder, bilder og mer bilder! Et foto forteller mer enn tusen ord!

    Lenke til fotogalleriet - foto.brr.no:

    foto.brr.no