(Sist oppdatert 18.01.2026 @ 12:31 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Biltesterens ideal passer ikke alle: For mange handler bilvalg mer om hverdagen enn laderekorder, hestekrefter, luksus og status. Illustrasjon og bildetekst laget av ChatGPT 5.2 KI.

Biltester er ofte mer underholdning og «show» enn praktisk veiledning!

Hva er egentlig vitsen – eller hensikten – med biltester i motorblader og på nettet? De framstilles som objektive, men blir ofte alt annet enn det – fordi bilvalg ikke bare er regnestykker og stilkarakterer. Smak, preferanser og behov er i stor grad subjektive, og det er vanskelig å måle dette på en rettferdig måte med terningkast og tabeller.

Biltester later likevel ofte som de handler om fakta, men ender som en konkurranse i å måle feil ting. De premierer laderekorder, motorstyrke (hk), «wow-faktor«, luksusfølelse og terningskastvennlig teknologi – og glemmer at folk bruker biler ulikt, har ulike behov, og at lommeboka ikke er like velfylt hos alle.

Jeg har sett det i årevis, fra sammenligningstestene på 2010-tallet og fram til dagens elbiltester: «Best i test» blir fort «best for testeren«, mens driftsstabilitet, garanti, forutsigbart bilhold og en dyktig lokal forhandler havner i parentes.

Selv leser jeg derfor i liten grad biltester – de virker ofte mer fordummende enn opplysende. Når jeg velger bil, styres det mer av behov og preferanser, og ikke minst av at jeg har kort vei til en seriøs lokal forhandler som yter god service og faktisk kan hjelpe når det trengs.

Før jeg går videre får jeg kjapt nevne min egen «kjedelige» bilhistorie:

• Mens jeg bodde i barndomshjemmet mitt gikk det mye i Mazda. Har kjørt diverse Mazda-modeller, da i hovedsak 323 (nå heter de vel Mazda 3).
• Min første bruktbil var en Mazda 626.
• Neste bruktbil var en Hyundai Matrix.
• Etter å ha giftet meg med Sølvi fikk jeg også tilgang på hennes Subaru Justy (For en møkkabil, elendig kjørekomfort og bilen prøvde å «drepe meg» i hver sving!).
• I 8 år hadde vi en Toyota (Corolla) Verso.
• I nærmere 7 år hadde vi Toyota Auris hybrid, fordelt på to ulike biler (først en kombi-sak, og deretter en stasjonsvogn).
• Som bil nummer 2 hadde vi i ca. 7 år en liten Toyota Aygo.
• I slutten av november 2021 ble Toyota Aygo skiftet ut med Toyota Yaris Cross.
• Tidlig januar 2023 ble Toyota Auris stasjonsvogn skiftet ut med en Toyota Corolla Cross.
• Januar 2026 blir etter planene Toyota Yaris Cross skiftet ut med elbil av typen Toyota Urban Cruiser.
• I tidligere jobb-sammenheng kjørte jeg mye rundt med VW Caddy.
• I tillegg har jeg selvsagt vært borti kjøring av andre sine biler (kortere turer). Både Mercedes, Jeep Grand Cherokee, Suzuki, Toyota Hiace, VW Golf og Touran, Suzuki Baleno, Subaru Impreza etc. har blitt kjørt.

Greit nok. De mest interessante bilene har jeg ikke hatt tilgang på vil nok mange si. Jeg har ikke økonomi eller interesse av biler av typen Porsche, Aston Martin, Ferrari, Koenigsegg, Bugatti, BMW, Mercedes, Tesla etc.

Så til mitt poeng: Jeg er pr. dags dato godt fornøyd med Toyota. Jeg liker både utseendet på bilene, utstyrsnivået, kjørekomforten, prisnivået, påliteligheten, holdbarheten, høy delekvalitet, driftssikkerheten, serviceapparatet, garantier etc. på Toyota.

Toyota Auris-tida:

Toyota Auris – oppdatering (historisk tilbakeblikk)

Vår tidligere Toyota Auris (2016) har vist seg å være litt både og over tid. Den trivdes rett og slett ikke så godt i klimaet der vi bor, og jeg lurer på om denne typen bil passer dårlig til forholdene på Vestlandet.

Problemer

• Sensorfeil: Vi fikk ofte beskjed om sensorfeil når det regnet eller ved redusert sikt. Sensorene øverst i frontruta skulle lese veiskilt, styre nær-/fjernlys og justere vindusviskerne, men meldingen «Sensorsystemet foran er midlertidig utilgjengelig … Rengjør vindusruten» kom ofte. Det gjør meg skeptisk til hvor robust dette er i vestlandsvær med en del regnvær (håper selvkjørende biler er bedre).
• Dårlig vinterbil: På glatt føre, særlig i bakker, gav bilen fort opp og ble stående og spinne. Den hadde piggfrie vinterdekk av god kvalitet, men oppførte seg likevel som en ukontrollerbar slede så snart det kom snø og fare for glatte veier. Jeg har brukt tilsvarende dekk på andre biler uten slike problemer, og vår Toyota Aygo med samme dekktype klarte seg faktisk bedre. I en Toyota-reklame ble det visst hevdet at Auris var en god vinterbil for norske forhold – det kan jeg ikke støtte.

På sommeren i fint vær var Auris derimot en god bil, med grei komfort på tørre veier – men på Vestlandet er ikke været alltid slik. Og slike ting ble aldri nevnt av biltesterne.

Oppdatering videre

Sommeren 2018 byttet vi fra Auris kombi til Auris stasjonsvogn. Da ble det mindre av de plagsomme sensorfeilene, selv om det i prinsippet var samme type bil. Heller ikke denne var noen god vinterbil. Senere er Auris stasjonsvogn erstattet av Toyota Corolla Cross, og Aygo er erstattet av Toyota Yaris Cross.

Jeg har ikke noe rasjonelle argumenter å komme med, men: Jeg liker ikke typiske europeiske eller amerikanske biler. Det går på subjektiv smak og behag og ikke rasjonell argumentasjon. Om f. eks. Ford, VW, Volvo eller Opel skulle vinne både den ene og den andre biltesten driter jeg rett og slett i det. Jeg VIL IKKE HA NOEN AV DISSE BILMERKENE! De er ikke mine bilmerker!

Leste en morsomhet på nettet som jeg NESTEN kan støtte opp om: «Det er bedre å ha en søster som jobber på bordell enn å ha en bror som kjører Volvo.» Nå i senere tid har en del skiftet ut merket Volvo med Tesla, som muligens er enda mer treffende.

Biltester – hva er egentlig vitsen, og hvor nyttige er de for oss vanlige forbrukere og bilkjøpere?
Seriøse tester, utført på useriøst vis (heldigvis bare på tegningen). Illustrasjon og delvis bildetekst laget av ChatGPT 5.2 (KI).

Det heter seg at: «Smaken er som baken, den er delt.» Mye avhenger av subjektive preferanser og personlig smak. For min del kan jeg ikke utstå designet på Tesla sine biler uavhengig av modell, men dette har lite og ingenting å gjøre med at bilmerker er amerikansk med Elon Musk (m/støtte fra Donald Trump) som primus motor. Jeg enkelt og greit liker ikke deres estetiske design eller profil. Spesielt Tesla Cybertruck er en stygg og fæl klosse.

Og for å poengtere det nok en gang: Hva man liker og ikke liker angående design av biler er veldig avhengig av den enkeltes personlige smak og behag. Jeg synes f. eks. samtlige Tesla-modeller er bi-stygge, men samtidig vet jeg jo at mange andre liker dem. Jeg har heller aldri hatt sansen for Mercedes, mens jeg f. eks. liker BMW noe bedre. Volvo var tidligere traktor, men nå i de senere år har også de kommet med noen ok biler som jeg NESTEN kunne ha tenkt meg. Alt i alt er nok ikke typiske europeiske eller amerikanske biler noe for meg som jeg tidligere har nevnt, og for meg passer det nok best med biler som har et asiatisk touch. Imidlertid er også f. eks. mange av de japanske bilmerkene produsert på bilfabrikker i Europa sånt sett.

Jeg er selv noe opptatt av farge på lakken. Jeg vil ha bil med en noe spenstig farge. Jeg hater KJEDELIGE biler som har lakk i hvitt, brunt, grått eller svart. Ja takk til et fargerikt fellesskap når det gjelder farger på lakk relatert til biler!

Våre Toyota-biler pr. medio januar 2023, Toyota Yaris Cross og Toyota Corolla Cross, begge utstyrt med AWD-i.

Tidligere biler, som «beviser» at vi liker å ha litt fargerike biler:

Vår tidligere Toyota Auris stasjonsvogn, som for lengst har blitt byttet ut.

Bil nummer to i noen år – Toyota Aygo – fotografert utenfor vårt hus på Flatraket i 2014. Bilen var ny da. Skiftet ut siden den tid.

Bilmerker og opprinnelsesland

Bilmerker jeg har hørt om i senere år eller i en viss grad har kjennskap til (liste langt fra komplett), samt opprinnelsesland:

Europa:

• Frankrike: Renault, Peugeot, Citroën
• Italia: Fiat, Alfa Romeo, Ferrari, Lamborghini
• Spania: SEAT
• Romania: Dacia
• Storbritannia: Aston Martin, Bentley, Jaguar, Land Rover, Lotus, McLaren, Rolls-Royce, Rover
• Sverige: Volvo, Koenigsegg
• Tsjekkia: Škoda
• Tyskland: Mercedes-Benz, Volkswagen (VW), Audi, Porsche, Smart, Opel, BMW
• Russland: Lada

Ford er ikke europeisk, men de har likevel en stor Europa-avdeling som på mange måter «lever sitt eget liv». Ford har visstnok fabrikker i følgende land i Europa: Tyskland, England, Romania, Tyrkia, Belgia, Spania og Russland.

Asia:

• Japan: Mazda, Toyota, Lexus, Daihatsu, Nissan, Subaru, Suzuki, Mitsubishi, Honda
• Sør-Korea: Daewoo, Hyundai, SsangYong, Kia
• Kina: Mange merker, men ingen av dem er kjente for meg pr. dags dato. Noen kinesiske bilmerker på det norske markedet: BYD, Hongqi, JAC, Maxus, MG, Nio, Voyah, Xpeng, Ora, Seres, Polestar m. m.

USA:

• Uinteressant bilmerker slik som Tesla, Chevrolet, Chrysler, Dodge, Jeep, Ford (amerikanske modeller), Buick, Cadillac

Alt fra «vanlige» bilmerker til luksusbiler og sportsbiler / superbiler listet opp ovenfor. Noen av luksusmerkene leverer biler langt utenfor rekkevidden for lommeboka til vanlige nordmenn.

Mange av bilprodusentene har eierskap og konsernmodeller på kryss og tvers mellom merkene. Storkonsernet Volkswagen AG (VW) eier f. eks. VW, Audi, Seat og Skoda. PSA Group består av bilmerker slik som Peugeot, Opel og Citroën, og FCA tilbyr både Fiat og Chrysler under sin paraply. General Motors (GM) i USA har også flere bilmerker i sin stall. Enkelte asiatiske konsern fra f. eks. India og Kina har også kjøpt opp eller kjøpt seg inn i enkelte av de (mindre) europeiske produsentene.

I tillegg finnes det bilfabrikker (produksjonsanlegg) i diverse andre land tilhørende nevnte eller ikke-nevnte bilprodusenter. Selv har jeg eid to biler fra japanske Toyota, men ingen av dem var produsert i Japan. Den ene var produsert i England (Toyota Auris) mens den andre var produsert i Tsjekkia (Toyota Aygo). Dagens biler: Vår Toyota Yaris Cross er produsert i Frankrike, mens vår Toyota Corolla Cross visstnok faktisk er produsert i Toyota sitt hjemland: Japan.

Hva jeg synes om Tesla? GRUSOMT design på samtlige modeller, men interessante teknologi i bilene! Dessuten langt utenfor det min lommebok kan tåle. I mine øyne: er Tesla en krysning mellom traktor-Volvo og et amerikansk «oversized» bil-romskip (tenker da på tradisjonelle amerikanske biler). Hvis jeg noensinne får lyst til å kjøpe meg Tesla håper jeg at noen på vegne av meg ringer til mennene / kvinnene i hvit frakk slik at de kan hente meg til tvungen psykiatrisk behandling.

Rent subjektivt er det noe jeg ikke liker med standard «ekte» europeiske biler, og amerikanske biler liker jeg enda dårligere. Asiatiske biler er og blir nok tingen for meg, selv om disse ofte også produseres i Europa. Som skrevet i en annen artikkel:

• Generelt er jeg noe skeptisk til og ikke glad i europeiske biler og bilmerker. Jeg liker dem rett og slett ikke, uten å ha noe objektivt og håndfast å komme med. Selv vil jeg ha bil fra bilmerker med opprinnelse i Asia, det være seg Japan eller Sør-Korea pr. dags dato (og muligens Kina på sikt). Imidlertid har jo også slike bilfabrikanter ofte fabrikker i Europa. Amerikanerne kan også ha sine biler i fred for meg.

Måløy er forresten en «rar» plass. Der er det fortsatt en god del biler av merket Saab, et nå utgått og historisk bilmerke. Jeg ser på Saab som meget sære og spesielle biler for spesielt interesserte, og er nesten like sært som franske biler.

Jeg vet om mange som sier at Toyota lager kjedelige biler med dårlig utseende eller manglende estetikk. Det får stå for deres regning og deres smak. Selv liker jeg godt Toyota sine modeller. Noen sier også at Toyota kun er biler for ikke-bilinteresserte og pensjonister. Dem om det. Jeg passer ikke helt bra inn i noen av disse kategoriene i hvert fall.

Videre blir gjerne Toyota kritisert for sitt valg av system for automatgir. Deres trinnløse automatisk girkasse (CVT) benyttet i bensindrevne hybridbiler er visstnok ikke ekte automatgir ifølge enkelte, og videre skal en slik girkasse være særdeles bråkete. Og om ikke dette var nok «sliter» mange biler fra Toyota med mye / høy veistøy. Toyota blir og kritisert for å være særdeles trege med å kaste seg på elektrisk bil-bølgen, og noen påstår at de pga. dette vil lide samme skjebne som Kodak og Nokia har gjort. Selv er jeg ikke enig i noe av dette her, da.

Enkelte beskylder Japanske og Asiatiske biler generelt til å være «plastic fantastic». Det er ofte en del bruk av plast og andre kunstoffer inni kupeen og på dashbordet. På enkelte «luksuriøse» Europeiske biler er det lær og treverk som gjelder. Selv kan jeg leve bra med plast og andre kunstoffer kontra «ekte» varer. Jeg ser ikke den store glede eller nytten med å ha lær og treverk i en bil. Det funksjonelle og ikke det estetiske er det viktigste sett med mine øyne. Imidlertid bør kvalitetsfølelsen være ok, selv om «uekte» materialer slik som plastikk / hardplastikk har blitt benyttet.

Hvorfor i all verden vil noen ha trevirke / treverk inn sine biler? For meg blir det helt unaturlig med trevirke inni en så kunstig innretning som en bil. Det passer liksom ikke inn der i min logikk.

Til ettertanke: Autonome eller selvkjørende biler er i skuddet. De kommer etter hvert rullende inn for fullt. Spørs om vår datter som er født i 2011 noen gang får oppleve å styre og å kjøre en bil selv. Innen hun har blitt 18 og er klar til å ta sertifikatet / lappen har muligens mennesket blitt forvist til å være passasjer i sin selvkjørende datastyrte bil.

Ellers blir det vel neppe bil på henne drevet av bensin eller diesel (fossilt drivstoff). Det blir vel enten elektrisk eller hydrogendrevet bil.

Det må ikke nødvendigvis bli en Toyota neste gang ny bil skal kjøpes inn. Imidlertid er sannsynligheten stor at det blir et bilmerke med Asiatisk opprinnelse, det være seg Japan eller Sør-Korea. For meg er det viktig med tilgangen på en lokal forhandler og lokalt merkeverksted, og da setter jo også dette noen føringer for hva slags bil som blir valgt. Toyota er pr. dags dato bra representert i Måløy. (Også VW er representert i Måløy, men dette bilmerket anser jeg som totalt uinteressant for min del.)

Å se på «bilprogrammet» Top Gear (BBC) kan være underholdende, til og med etter utskifting av programledere. Imidlertid er dette ikke et program som gir meg tips til hva slags bil og modell jeg neste gang skal kjøpe. I både dette programmet og i en del andre bilrelaterte blader og TV-programmer har de en forkjærlighet for dyre superbiler/luksusbiler med masse hestekrefter, utstyr etc. Bilene som testes er som oftest langt utenfor lommebokas dekningsområde for de fleste av oss tittere. Det er sjeldent at helt vanlige biler (familiebiler) omtales og testes på en seriøs og skikkelig måte.

Top Gear er nevnt. Vel så bra og underholdende bilprogram er «The Grand Tour» via Amazon.com Prime Video. Programledere for dette TV-programmet er James May, Jeremy Clarkson og Richard Hammond, dvs. gamlekarene fra tidligere sesonger av «Top Gear». Underholdende program, men vettuge forbrukerinformasjon får man ikke så veldig mye av via dette programmet heller.

Oppdatering: Sukk! Nå er det bare reprise-sendinger av «Top Gear» og «The Grand Tour» via TV. For begge programmer har det blitt produksjonsstopp på nye episoder.

Det er fint og flott å teste dyre biler (luksusbiler, superbiler, muskelbiler, sportsbiler osv.) også, da det finnes nok av dem som kjøper slike biler. Likevel har vel de fleste av oss vanlige lønnsinntekter og må forholde oss til de moderat priste bilmerkene og modellene. Det kunne med fordel ha vært litt mer vekt på omtale av normale biler som folk flest har råd til, og ikke bare de dyre bilene utenfor budsjettet til mange av oss. Jeg tenker at en del biltestere får lov til å leke og å leve ut sine personlige drømmer gjennom å teste dyre biler, i stedet for å ha hovedfokus på forbrukerinformasjon / forbrukerråd som de burde ha hatt. I en del tilfeller er informasjonen og testene langt unna å være objektiv forbrukerinformasjon.

I hovedsak skal en bil benyttes til transport mellom A og B, eventuelt med en avstikker innom C. De fleste biler uavhengig av prisklasse duger vel til dette. Det er ikke alltid noen stor sammenheng mellom kost og nytte. For enkelte er nok bilen vel så mye et statussymbol, holde seg ung-greie eller en potensforlenger. Enkelte er tydeligvis mest opptatt av å ha en luksusbil for å kunne vise seg fram. Ofte blir sportsbiler eller luksusbiler handlet inn av menn som kommer i midtlivskrise.

Å ha en luksusbil / superbil med stor motor (overdimensjonert motor) på norske veier har svært lite for seg. Man får på ingen som helst måte utnyttet alle bilens hestekrefter og funksjonalitet. Høyeste lovlige fartsgrense i Norge er på 110 km/t, noe som ikke er høyere enn at hvilken som helst bil og biltype – til og med fra billig prisklasse – klarer å oppnå dette. Hvor fort en bil tar seg fra 0-100 er også irrelevant for folk flest. Veiene i Norge har sine fysiske og naturlige begrensninger for hvor fort man kan kjøre, og i tillegg er det både automatisk trafikkontroll, politikontroller, annen trafikk, dyr, myke trafikanter (fotgjengere og syklister), trafikklys, bompengestasjoner, ferjer, fartsdumper, andre veihindringer osv. som begrenser hvor fort det lar seg gjøre å ta seg fram i trafikken.

Hvor representative er biltestene for virkelighetens verden? Det foretas en kjapp og subjektiv biltest med prøvekjøring av bilen, og man skriver ned de subjektive erfaringer man får underveis under denne korte testen. Hvordan langtidsperspektivet blir for dem som leser og stoler på testen vet man lite og ingenting om når testen skrives. I forbindelse med biltester er de gjerne opptatt av forhold slik som: Design, estetikk, komfort, kvalitetsfølelse, utstyrsnivå, plassen til personer og bagasje, veistøy, rekkevidde / forbruk, motorytelse osv., og eventuelt andre subjektive faktorer. Selv har jeg i de senere år holdt meg til bilmerket Toyota, og en del små-negative aha-opplevelser som ikke har blitt nevnt i noen biltester har blitt oppdaget underveis. Se f. eks. klagene mine i lenket PDF-fil.

Nå i disse miljøfokus og miljøvern-tider bør vi vel alle kjøpe «grønne» elbiler. Selv har jeg ikke kommet inn på dette sporet pr. dags dato, da jeg slettes ikke er klar for helelektrisk bil. Ellers har jo Toyota også vært noe trege med å tilby elbiler.

Tidligere var det enkelte som vitser om man skulle kjøpe seg en bil eller en folkevogn (boble), da underforstått at sistnevnte ikke var ekte bil. Likeså om man skulle kjøpe seg bil eller Volvo (traktor).

De som tester biler gjør i en del tilfeller urettferdige sammenlikninger mellom epler og bananer. Det er ikke rett og rettferdig å stille stamme krav til f. eks. en «billige» bil fra Kia som til en dyr toppmodell fra Mercedes. En bil bør være ha grei kjørekomfort, men ofte er det unødvendig luksus, estetikk, kraftig motor og ekstrautstyr som får testerne til å gi en bil gode skussmål.

Biltester fikk ikke påvirke valget mitt, men i forbindelse med at jeg valgte å gå for Toyota Yaris Cross ble noen biltester lest. Falt beklageligvis for fristelsen der, ja. I forbindelse med både Toyota Yaris Cross og ikke minst i forbindelse med Toyota Corolla Cross har jeg faktisk falt for fristelsen til å lese en del biltester og se på YouTube-videoer som omtaler / tester bilmodellene. Litt gratis reklame: Nybiltester med redaktør / ansvarlig Hans Vidar Levinsen – en kar som jeg har studert sammen med – kan faktisk anbefales.

Jeg har når dette skrives (mars 2022) blitt noe mer positive til biltester enn det jeg tidligere var. I den senere tid har det blitt noe vanskelig i hvert fall for meg å følge med på alt det som skjer innenfor bilbransjen. Nye og ukjente kinesiske bilmerker har dukket opp som «paddehatter», og samtidig har man den pågående elbil-revolusjonen. Med slike paradigmeskifter er det greit å lese litt tester og omtaler av biler og bilmodeller som finnes på markedet.

Rekkeviddetest vinteren 2024 i regi av NAF

Januar 2024 gjennomførte bladet Motor og NAF rekkeviddetest av elbiler. Toyota valgte å ikke stille med sin bZ4X, da Toyota Norge mener Motor og NAF har lagt for mye (ensidig) vekt på rekkevidde i denne testen. Her støtter jeg Toyota 100 %, hvor jeg godt forstår at de ikke ønsker å være med i dette rotteracet!

(NAF ville ikke akseptere Toyota sitt nei til å låne ut en bil til dem, så NAF valgte å leie inn en bruktbil av typen Toyota bZ4X fra et bilutleiefirma. Bilen oppnådde ganske dårlige resultater, slik at NAF fikk en gyllen mulighet å bedrive stygg utdriting av Toyota. Useriøse greier!)

Rekkevidde er viktig, men det finnes så mange andre momenter også å ta hensyn til. Dessuten blir det noe feil å sammenlikne luksusbiler til over millionen til «normale» biler med en prislapp på under kroner 600.000. Det blir som en sammenlikning av epler mot bananer. Man bør kunne forvente å få litt igjen i form av lang rekkevidde m. m. når man bruker over millionen på bil.

Andre vel så viktige momenter som rekkevidde:

• Behovene til bilkjøper, hva vedkommende vektlegger som sentrale og mindre sentrale egenskaper.
• Pris og økonomi, og da både relatert til innkjøp og bruk over tid / driftskostnader (jf. service).
• Høy driftsstabilitet er selvsagt et «must».
• Tilgjengelig leverandør- og serviceapparat, og da gjerne i lokalmiljøet. (Selv kan jeg «kun» velge mellom VW og Toyota.)
• Bilens øvrige egenskaper, inkludert størrelse, nyttevekst, komfort, utstyr, funksjonalitet, design og hvor praktisk den er utformet.
• Hvor velrenommert bilmerket er, og bilens tekniske kvalitet. (I utgangspunktet noe små-skeptiske til Kina-bilmerkene som dukker opp som paddehatter, hvor man vet lite og ingenting om bilens holdbarhet over tid, f. eks. i 5-10-15 år.)

Enkelt og greit: Ulike personer har ulike ønsker og behov. Rekkevidde er kun en faktor av mange.

Muligens bør jeg virkelig vurdere om jeg vil fortsette med å være medlem av NAF. NAF framstår til tider som en ren elbil-forening. De har nesten blitt som religiøse fanatikere med sin ensidige dyrking av elbilens fortreffelighet. Mange av oss har fortsatt bensin- eller dieseldrevne biler, og slettes ikke alle av oss har noen store planer om noen umiddelbar endring av dette.

Mer om den useriøse testen med NAF og Motor sine egne ord:

• MOTOR: Vinterens stortest: Kinesisk nyhet med knockout på Tesla-favoritt | Her er sensasjonen som toppet kinesisk storeslem i rekkevidde­testen: HiPhi Z var eneste bil som fikk avvik på under 10 prosent i vintertesten. Bare én bil har gått lengre i testens historie.

Denne kommentaren min er også del av innlegget «Helelektriske bil, foreløpig nei takk!«.

Bladet MOTOR og organisasjonen NAF har jeg selvsagt mine meninger om. Jeg ser nok på MOTOR som ganske så useriøse når det kommer til biltester og bilomtaler. De som tester og omtaler biler der må være ekstremt glade i eksklusive luksusbiler, dyre biler, store biler og biler med store motorer (høy effekt). Nå i den senere tid har de også endt opp med å bli den reneste losjen eller foreningen for dem som har elbiler, hvor de «driter» i oss som ikke støtter opp om helelektriske biler.

NAF er lite interesserte i å være støttende bilorganisasjon til oss som har gjort andre bilvalg enn deres foretrukne valg. Man bør være interessert i luksusbiler og hel-elektriske biler (elbiler) for å være medlem der. Når det gjelder NAF synes jeg ikke at jeg får igjen noe særlig for medlemskapet, men enn så lenge er jeg da ennå medlem der. F. eks. bilmerket Toyota som jeg favoriserer blir støtt og stadig dømt nord og ned av dem, da bilene ikke er gode nok sammenliknet med langt dyrere bilmerker. Det er blodig urettferdig å stille de samme kravene til Toyota som man stiller til luksusmerker i mye høyere prisklasse!

Toyota Urban Cruiser

Joda, det blir likevel elbil på meg i form av Toyota Urban Cruiser.

Toyota Urban Cruiser, illustrasjon «stjålet» fra Toyota Norge sin nettside. Jeg har valgt å sette i bestilling bil i denne rødlige fargen: Bitone Opulent Red.

 

Fra mitt Toyota-innlegg gjengir jeg følgende:

At over 4000 (desember 2025) har bestilt denne ikke ennå lanserte bilmodellen, forteller meg at en del anmeldere og biltestere bommer ganske kraftig på deler av sitt eget potensielle publikum. Det kan av og til høres ut som om alt som betyr noe med elbiler er ekstremt rask hurtiglading, veldig lang rekkevidde, luksuriøst interiør, høye priser, store ytre fysiske mål, masse utstyr (elektrisk/elektronisk) og kraftig motor. Og ikke minst: at det bare er luksusbiler – som Tesla og enkelte kinesiske merker – som “gjelder”, gjerne med noen få utvalgte europeiske bilmerker i tillegg.

Det bildet stemmer ikke helt med deler av virkeligheten og bilmarkedet. Utover Toyota Urban Cruiser har også bZ4X hatt bra salg. SUV-/crossover-modeller med AWD appellerer tydeligvis til en god del nordmenn, ikke minst med tanke på veistandarden vi har i Norge.

Hvorfor, hvorfor og hvorfor er jeg fortsatt medlem hos NAF og mottaker av bladet MOTOR? Faktisk har jeg ingen god forklaring på dette her. Det NAF og MOTOR jobber for og omtaler er totalt uinteressant for min del. Når det gjelder tjenester slik som veihjelp osv. får jeg jo mye av det samme via Toyota. Det er vel kun gammel vane som får meg til å opprettholde medlemskapet, med det resultat at jeg kaster penger ut av vinduet.

En liten avsporing om kinesiske biler: Jeg synes det er noe rart å se på hvordan vi i Norge har trykket kinesiske elektriske biler / bilmerker til vårt bryst – inkludert blant biltestere. Det er ikke så lenge siden det både i Norge, Europa og USA var tilnærmet «krig» mot Huawei og Kina. Huawei mobiltelefoner og mobilmaster var farlige greier, da slikt utstyr potensielt kunne bli brukt av kinesiske myndigheter til å overvåke / spionere på oss. Er det så mye bedre med og mindre farlig med kinesiske biler? De har både masse datahjerner og muligheter for å kommunisere med bakenforliggende systemer, f. eks. servere kinesiske myndigheter administrerer / overvåker.

Noen farer med å velge kinesisk: 1) Er kvaliteten god nok? 2) Bilmerket kan forsvinne / gå inn (bli utkonkurrert), noe som kan gi trøbbel med å skaffe reservedeler og nødvendig service. 3) Politisk kan det bli aktuelt med blokader, importrestriksjoner og/eller handelshindringer / høye tollmurer / proteksjonistiske tiltak mellom Europa/USA og Kina. Avsporing slutt!

En «slitsomme» ting med biltester nå for tida er det store kjøret angående elbiler. En del av dem som skriver / foretar biltester ser ut for å være helfrelste evangelister for elbilenes fortreffelighet. Ikke alle av oss forbrukere er overbevist om at elbiler er hele løsningen på alle klima- og miljøproblemer.

Et konkret eksempel på skivebom

Per januar 2026 kan Toyota Urban Cruiser EV stå som et prakteksempel på at biljournalister bommer. Det virker tidvis som om det ikke finnes rom for å innse at folk har ulike behov – og at ikke alle har stinn lommebok.

De mest brukte innvendingene mot Urban Cruiser EV handler om treg hurtiglading, moderat rekkevidde, lite engasjerende kjøreegenskaper, samt et interiør og infotainment som ikke oppleves like moderne som hos flere konkurrenter. I et marked fullt av teknologiske utstillingsvinduer fremstår den derfor for noen som litt forsiktig.

Men her er konteksten avgjørende: Urban Cruiser EV er ikke laget for langkjøring og laderekorder. Den er laget for korte daglige turer (pendling/kjøring til jobb), hjemmelading og rollen som bil nummer to – og der treffer den faktisk behovet bedre enn mange mer «ambisiøse» konkurrenter. I tillegg har den to egenskaper som mange setter pris på i vårt land, med varierende veistandard og tidvis dårlig vintervedlikehold: AWD og høy bakkeklaring.

Vel så viktig som selve bilmodellen – og hva testene sier – er garantiordninger, driftsstabilitet og et forutsigbart bilhold over tid. For mange (inkludert meg) veier det tungt å ha en seriøs og kompetent lokal forhandler, med kort vei til service, deler og faktisk hjelp når man trenger det. Her har Toyota et klart fortrinn – og for meg teller dette minst like mye som ladehastighet, hestekrefter og andre tekniske spesifikasjoner på papiret.

Statusbiler og statusmerker betyr lite eller ingenting for meg. Og helt ærlig talt: Ikke alle av oss trenger en luksuriøs bil som er rigget for jordomseilinger og endeløse ferieturer – eller som kan dra flere tonn på tilhenger. Noen av oss trenger enkelt og greit en bil som gjør hverdagen enklere: å komme seg på en ok måte fra A til B i nærmiljøet. 🚗🚘🚙

Toyota – og andre bilprodusenter med japansk eller asiatisk opprinnelse – blir av og til beskyldt for å lage litt lite spennende biler med kjedelig design, gjerne krydret med en del «plastic fantastic». Dem om det. Slike vurderinger handler i stor grad om smak og behag – og om hvilke behov man faktisk har. For min del treffer Toyota godt: Bilene dekker behovene mine på en trygg og forutsigbar måte – og jeg liker estetikken deres.
(Som nevnt andre steder går jeg for leasing – eller privatleie, som Toyota kaller det. Det er ikke akkurat økonomisk lukrativt, men det gir meg jevn tilgang til relativt nye biler og et forutsigbart bilhold, med oppdatert teknologi og sikkerhetsutstyr.)

Objektiv omtale av biler med hva slags utstyr som finnes i dem, tekniske fakta, presentasjon av nyheter etc. kan selvsagt ha noe for seg. Imidlertid ramler jeg fort av når det blir snakk om utseende og subjektive vurderinger av bilens fortreffelighet/ikke-fortreffelighet. Valg av bil har med smak og behag å gjøre som ikke nødvendigvis er basert på rasjonelle argumenter. Smak og behag kan vanskelig diskuteres eller måles på noen god måte. Min lærdom er: IKKE LES BILTESTER, eller i hvert fall ta dem med en klype salt!

(PS! Dette blogg-innlegget er IKKE sponset av Toyota eller andre! Det er mine private ikke-påvirkede meninger som kommer til uttrykk i artikkelen.)

Lenker:

• Nybiltester (med redaktør Hans Vidar Levinsen)
• Nybiltester på Facebook
• Nybiltester på Instagram
• Bilglede
• Toyota Norge
• Bladet MOTOR
• NAF – Norges Automobil-Forbund
• Her skal jeg ALDRI bli medlem: Norsk elbilforening
• TV 2 Broom
• Dinside: Motor
• Top Gear
• The Grand Tour
• Dinside Motor kommentar: Er bilbransjen blitt pill råtten? | Juks, løgn og bedrag. Skandalene står i kø.
• blogg.brr.no: Helelektriske bil, foreløpig nei takk!
• blogg.brr.no: Engelsk, tsjekkisk og fransk bil av merket Toyota
• blogg.brr.no: Dårlige veier og uvettig bilkjøring
• blogg.brr.no: Kjepphøye eiere av 4WD/AWD-biler