Radioteknologien DAB, et feilgrep?

(Sist oppdatert 27.01.2024 @ 15:20 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Radio og DAB

Er Norges store satsing på kringkastingsteknologien DAB (Digital Audio Broadcasting) et massivt (klassisk) feilgrep? Det kan i hvert fall virke som om det er snakk om en dyr, dårlig og gammeldags teknologisatsing (lite framtidsrettet!) som gir oss kunder (les: radiolyttere) vel så mange problemer som fordeler. DAB er desidert ikke framtidens måte å formidle radiosendinger på.

FM-nettet er skrudd av for riksdekkende radio (2017), og det er DAB+ som gjelder. (Midlertidige unntak for nærradioer / lokalradioer som ennå har lov til å sende via FM.) Det er neppe særlig realistisk å få reversert dette valget nå. Likevel er jeg fortsatt små-skeptisk til hele DAB-teknologien. Alt har blitt satset på en hest, dvs. på DAB, mens FM har blitt tatt ut av bruk til riksdekkende radiosendinger / radioriksdekning (kringkastingsplattform for radio via eteren).

Nei, DAB (DAB+) framstår så absolutt ikke som “fremtidens radio” / “framtidens radio”. Den kraftige reduksjonen i lyttertall som har inntruffet i forbindelse med DAB-overgangen viser at radioen mer eller mindre er døende “takket være” blant annet omleggingen til DAB. Radio framstår nå som et “oldis-fenomen”, hvor hovedsakelig kun eldre mennesker lytter på radio. Forkjemperne for DAB fikk innført et produkt som det ikke var noe stort behov for.

Digitalisering er “in” i tiden, men når det gjelder DAB kom en eventuell overgang alt for seint. Andre og bedre teknologier har egentlig medført at DAB var utgått på dato allerede før det ble full-innført i Norge. Dessuten viste det seg vanskelig å få til fullgod dekning i et topografi-komplisert land (fjorder, fjell, knauser, kupert terreng, dalsøkk, vidder, tunneler, grisgrendt bebyggelse, fjordarmer osv.) som Norge. Innføring av ny teknologi kan være fint og flott det, men DAB var allerede avleggs og gammeldags på tidspunktet for innføring / utrulling.

Opprinnelig DAB-teknologi er en teknologi utviklet på 1980-tallet, og som først ble tatt i bruk på midten av 1990-tallet. DAB+ – som Norge benytter seg av – ble lansert internasjonalt i år 2007. Når dette skrives har teknologien for lengst passert 15 års alder. Innenfor teknologiens verden er 15 år masse (faktisk flere generasjoner)! Det er altså snakk om en steingammel og avleggs teknologi – for lengst utgått på dato – på alle måter.

DAB er dyrt, dårlig og lite framtidsrettet, og noen få store aktører har fått prege og styre hele showet. Det er vel tilnærmet – på riksplan – et oligopol (ikke-fullkommen konkurranse) mellom aktørene Bauer Media Group, Viaplay Group AB (inntil 2022 Nordic Entertainment Group – NENT Group) og NRK. Mindre lokalradioer har neppe økonomi (nytt senderutstyr, oppgradering av studioutstyr, konsesjon osv.) til å gå over til å sende via DAB (lokalradioblokka).

Spørsmålet jeg innledet med gir jeg vel neppe noe helt klart og tydelig svar på i fortsettelsen. Dette blir mer en artikkel hvor jeg undres over valget som har blitt foretatt her i landet av radioteknologi. Alt har blitt satset på en noe tvilsomme hest som heter DAB. Korrigerer meg selv her med ubestridelige fakta: Ja, å satse alt på DAB når det gjelder radio var og er et stort feilgrep! (Metaforisk: Å legge alle eggene i samme kurv er sjeldent lurt!)

Oppdatering: Engasjementet mitt mot DAB har dabbet av. Jeg har vel mer eller mindre kapitulert, og dessuten har jeg noe motvillig uansett tatt den dårlige teknologien i bruk. Gjort er gjort her i Norge (omleggingen har blitt foretatt / gjennomført), og det er nå for seint å angre. Imidlertid blir det lyttet lite til radio privat, og andre “kanaler” for lyd benyttes i stedet.

Innvendinger og drøftelser rundt DAB 📻

Dårlig DAB-dekning Flatraket

Noen stikkordsmessige innvendinger mot DAB:

  • Muligens en totalt meningsløs oppgradering, innføringen kommer alt for seint. DAB-teknologien var allerede gammeldags og avdanket teknologi da den ble innført. Snakk om å gå baklengs inn i framtiden med gammeldags teknologi.
  • Nettradio og strømming + podcasts er allerede oppfunnet, noe som på sikt gir lite behov for primitiv digitalradio.
  • Oppgraderingen har gitt nasjonen Norge en milliardregning. Disse pengene kunne ha vært benyttet på noe mer fornuftig, f. eks. utbygging av bredbånd og mobilnett i distrikts-Norge.
  • Å lage et nasjonalt enveis kringkastingsnett er gammeldags tankegang.
  • DAB er en (minst) 20 års gammel utdatert teknologi.
  • Mange forbrukere har måttet bytte ut alle sine radioapparater, og de har totalt sett brukt store pengesummer på kjøp av nye radioer/radioapparater for å kunne ta inn DAB-signalene/sendingene.
  • De som var tidlig ute med å få seg radioer som støttet DAB har gjerne måttet skifte ut radioene (lurt, ført bak lyset) enda en gang. Nå er det DAB+ som gjelder og ikke opprinnelig DAB.
  • Digitaliseringen har bidratt til at radio har mistet mange lyttere. (Lyttertallene stuper på radio for tiden, noe pga. digitaliseringen og noe pga. andre “ting i tiden”.)
  • En undersøkelse viser at lokalradiolyttingen har økt med 20 % fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2017. Samtidig har den totale radiolyttingen falt betraktelig, og spesielt NRK går en god del tilbake. Det digitale radioskiftet kan gis en del av skylda for denne endringen. Spesielt mange unge har kuttet ut radio.
  • Lyden på DAB er så som så. Man slipper “skurringen”, men lyden bærer preg av å være sterkt komprimert. På en kjøkkenradio kan lyden bli grei nok, men på et HiFi-anlegg av bedre type blir lydopplevelsen av DAB-signalene en heller pinlig affære. Med dårlig radiodekning er ikke “klippe-lydene” på DAB noe særlig å høre på. Den dårlige lydkvaliteten har ført til at enkelte hevder at forkortelsen DAB står for “Dårlig Audio Behandling”.
  • DAB-systemet er ganske så binært (strømmer med 1-ere og 0-ere), dvs. i praksis veksling mellom de to tilstandene lyd og ikke-lyd. Med tradisjonell FM fikk man gjerne noe skurring og sus når dekningen var dårlig, men likevel forsvant ikke hele radiolyden slik som den kan gjøre med DAB. Akkurat dette med totalt fravær av lyd hvis DAB-dekningen er noe dårlig er jo ingen forbedring fra tidligere (FM-nettet).
  • Norge er ganske så alene i klassen som har valgt å slukke FM-nettet helt. FM og DAB kunne ha levd side om side med hverandre som likeverdige riksdekkende systemer i mange år, men slik ble det ikke.
  • Heller ikke så veldig mange land i verden som har valgt å satse så stort på utbygging av DAB/DAB+ som Norge. Vi nordmenn i Norge er rare, og velger støtt og stadig å gå våre egne ensomme veier uten å lytte til råd fra andre nasjoner!
  • DAB gir dårlig reell dekning. De teoretiske dekningskartene (ren matematikk!) som er tegnet opp stemmer gjerne dårlig med virkeligheten. Opplevd dekningsgrad er langt lavere enn kartene viser. Spesielt her på Vestlandet med fjorder, fjell og daler er det store lokale utfordringer.
  • Pga. frekvensene som benyttes (høyere frekvenser enn FM) blir rekkevidden lavere enn for FM, forutsatt samme antall sendere og tilsvarende sendereffekt.
  • Enkelte mener at Stortinget ble ført bak lyset av et overivrig NRK (mafiavirksomhet, konspirasjonsteori, korrupsjon eller sannhet?), som allerede hadde satset store penger på teknologien, når beslutningen om massiv videre satsing på DAB og slukking av FM ble tatt.
  • Innføringen av DAB kan hevdes å være en gigantisk tabbe. Stortinget ble ført bak lyset og stolte blindt på forsikringene fra NRK, Digitalradio Norge og Kulturdepartementet om at overgangen til DAB og vraking av FM ville tjene fellesskapets beste.
  • Forbrukerne blir tvunget over på ny teknologi som de strengt tatt ikke har etterspurt.
  • I utgangspunktet er jeg skeptisk og avvisende til å støtte opp under konspirasjonsteorier, men hele innføringen av DAB minner likevel mye om en konspirasjon mot det norske folket med støtte fra myndighetene og en bemidlet elite.
  • Å måtte kaste fullt brukbare FM-radioer er ikke direkte miljøvennlig heller, selv om mye av EE-avfallet som radioer representerer kan gjenvinnes. Det spørs også om hvor god holdbarheten er på alle de billige DAB-radioer som nå selges. Det kan bli en del bruk og kast.
  • Gamle radioer var jo bygget som de reneste møblene (god estetikk, pyntegjenstander), inkludert ekstremt god holdbarhet/levetid på radiodelen. Dagens plastskrammel fra Asia er neppe så holdbare enheter.
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har uttrykt bekymring for at enheter i DAB-nettverket kan være sårbare for hackerangrep.
  • DAB-radioer er mer strømkrevende enn FM-radioer. Spesielt kan dette ha litt betydning for radioer som går på batterier, og hvor det støtt og stadig må kjøpes inn nye og kassere brukte batterier. DAB er muligens langt fra den beste teknologien for preppere (strømkrevende, kompleks teknologi, dekningsmessige utfordringer osv.).
  • Et lite irritasjonsmoment der jeg bor og jobber er alle DAB-utfallene på flere minutter ved den minste antydning til strømblink i strømnettet.
  • DAB-radioer kan ta fyr og brenne, og dette kan selvsagt også påføre hus og bygninger store skader. Blant annet har det oppstått noen branner med Pinell Go radioer, men også andre merker og modeller kan være i faresonen pga. dårlig produktkvalitet/feilproduksjoner. Det er radioer med dårlige batterier (produksjonsfeil) som er utsatt for brann- og eksplosjonsfare.
  • Jeg har forstått det slik at det er noe vanskelig å finne gode hørselsvern med innebygd DAB-radio på markedet. Ofte spiser den innebygde DAB-radioen svært mye batteri (kort driftstid), og et annet problem er utfall av radiosignalene. I mange industribygg skal man ikke gå så veldig langt inn i bygningsmassen før radiosignalene er fraværende når det gjelder DAB.
  • Digitaliseringen (DABifiseringen) er i realiteten kroken på døra for en del nærradioer/lokalradioer. Store investeringer må til for å komme i gang med radiosendinger via DAB. (Nå har riktignok en del nærradioer/lokalradioer, utenom i de store byene, fått lov i noen år til å bruke FM til sine radiosendinger.)
  • LED-lyspærer/belysning kan i enkelte tilfeller “slå ut” mottak av DAB-signaler. Elektrisk støy generelt kan fort “ødelegge” DAB-signalene, noe som ikke var et så stort problem med FM.

DAB=Dead Audio Broadcasting

Og momentlista fortsetter:

  • Tvangsinnføring og overgang fra FM til DAB ble i sin tid igangsatt, uten å gi folket valgfriheten til å velge mellom FM og DAB. Begge systemer kunne ha levd side ved side av hverandre.
  • Norge går sine egne veier. Vi satser i vei uten å se på hva andre land beslutter, og uten å høre på kritikk og innvendinger.
  • Få – les: INGEN! – mobiltelefoner på markedet med DAB-støtte innebygd.
  • I bil i bevegelse er nettradio via mobilnettet lite aktuelt pr. nå. Dekningshull i mobilnettet, fort oppbrukte datakvoter og ikke muligheter for mottak av aktuelle trafikkmeldinger gjør nettradio lite egnet som erstatter til gammeldags bilradio. Beklageligvis…
  • Det kan bli dyrt og komplisert å få på plass DAB-radioer (adaptere eller bytting av radio) i biler.
  • For mindre (ikke-kommersielle) radiostasjoner blir det for dyrt / kostbart å sende via DAB-nettet.
  • Mange tunneler har heller ikke fått DAB-dekning.
  • Ifølge NAF er det bare et fåtall av dagens DAB-adaptere til bil som støtter trafikkmeldinger og avbryter andre sendinger ved behov. Dessuten har en god del biler ikke DAB-utstyr, og spesielt mange turister har biler som ikke er i stand til å kunne ta inn slike meldinger.
  • Det blir en del “teknisk” dill, kabel-spagetti og økt teknologisk kompleksitet hvis FM-radioen skal “gjenbrukes” med ettermontering av adapter eller ekstrabokser (eksterne) i tillegg til opprinnelig radio. Dette gjelder både for bruk av radio i bil og hus.
  • Yrkessjåfører (lastebilsjåfører) frykter for liv og helse pga. manglende DAB-dekning. De går glipp av viktige trafikkmeldinger, noe som kan innebære en relativt stor sikkerhetsrisiko. Det er liten støtte hente hos NRK, da sjef for radiodistribusjon, Petter Hox, skylder på feilmontering av antenner.
  • Tyfonene til Sivilforsvaret benyttes av og til i testformål til å sende ut lydsignalet som betyr: “Viktig melding – lytt på radio” (endret til “Viktig melding – søk informasjon”). Disse sirenene vil også bli benyttet i en “skarp” krisesituasjon, og dette kan gi noen utfordringer. Etter omlegging til DAB er det ikke alle som har lett tilgang på en egnet radio. F. eks. har jeg selv en bil uten støtte for DAB, hvor jeg ikke er så særlig interessert i bruke masse penger på å få ettermontert slikt utstyr. (Nå er vel nødvarsling på mobil innført som et supplement, og nødvendig informasjon vil også være tilgjengelig via nettet.)
  • Sivilforsvarets varslingsanlegg/lydgivere (tyfonene, populært kalt flyalarmen) var avhengige av signaler via FM-nettet for å bli utløst. Nå har dette blitt lagt om til å skje via nødnettet. Nødnettet har forresten vist seg å være annet enn robust (jf. ekstremvær på Sørlandet med strømkutt), men dette er på utsiden av denne artikkelens tema.
  • DAB er lite egnet når det gjelder beredskap og krisesituasjoner. Mange DAB-radioer støtter ikke batteridrift, og det er også grunn til å stille spørsmål om sendernettet er robust nok. Også en del sendere kan ramle ut pga. strømmangel i en krisesituasjon (ekstremvær eller andre naturkatastrofer), eller få tilføringen av signaler kuttet. Det har neppe noe særlig for seg at prepperne har DAB-radioer på sine inventarlister over beredskapsutstyr.

Sivilforsvaret: Viktig melding – lytt til radio

 

  • Angående krisesituasjoner, varsling og beredskap: Ifølge DSB sin befolkningsundersøkelse om husholdningens egenberedskap januar 2018 (side 22) er det kun 44 % av husstandene som har tilgang på DAB-radio med batteridrift.
  • Mange som har hytter på fjellet (“påskehytter” på “påskefjellet”) har fraværende eller dårlig DAB-dekning.
  • Litt av et PR-apparat benyttes for å gjøre et forsøk på å overbevise aktuelle parter om at digitaliseringen har vært vellykket. En alt for rosenrød “sannhet” med tildels uriktig informasjon har blitt presentert av de ulike DAB-lobbyistene.
  • Det er noe betenkelig at en propagandaorganisasjon slik som Digitalradio Norge AS (radio.no) må til for å “selge inn” DAB til landets befolkning.
  • Prosjektorganisasjonen Digitalradio Norge legges ned våren 2018. De har frontet DAB gjennom PR-stunt, bidratt til å få stengt ned riksdekkende FM, foretatt overgangen til DAB, generelt gjort en heller dårlig/middelmådig jobb og trykket det hele ned over hodene til folket mot deres vilje. Organisasjonen legges ned etter at jobben bare er halvveis gjennomført, og prosjektet har nok kostet oss innbyggere mange penger.
  • Digitalradio Norge AS har “gjenoppstått” (august 2018), denne gangen under navnet Norsk Radio AS. I motsetning til tidligere er hovedfokuset rettet mot nettradio (digitale lytteplattformer som strømming og smarthøyttalere). Muligens en innrømmelse av at overgangen til DAB ikke har vært helt suksessfull? Norsk Radio AS eies av NRK, P4-gruppen og Bauer Media. Daglig leder: Ole Jørgen Torvmark, tidligere leder av Digitalradio Norge AS.
  • DAB-monopol/duopol: Viaplay Group AB (P4) og Bauer Media (Radio Norge) har sikret seg all kapasitet i det kommersielle riksdekkende nettet fram til 2032. I tillegg til de to kommersielle har man allmennkringkasteren NRK da, slik at man får tilnærmet markedsformen oligopol. Det blir ingen “plass” til (slipper ikke til!) andre riksdekkende aktører enn disse tre.
  • Mangfoldet, hvor ble det av? Det lovede mangfoldet av spennende radiokanaler med ulike profiler og målgrupper har det vel blitt så som så med… I praksis har vi fått lite varierte jukeboks-kanaler med dårlige DJ-er / “programledere” og med “repeat” (monotone gjentakelser av et alt for lite sortiment) på musikken.
  • Det kan med god grunn hevdes at NRK, P4 og Radio Norge la premissene for og dikterte innføringen av DAB. Politikerne var ikke kritiske nok og tilstrekkelig orienterte, og hele prosessen rundt DAB-innføringen var for lukket.
  • De to kommersielle aktørene med sine 16 reklamebaserte radiokanaler fikk for eksklusive avtaler. Gjennom avtale med Telenor-selskapet Norkring (drifter sendernettet) kontrollerer P4 og Radio Norge nettet frem til 2032.
  • Kun såkalte nisjeradioer drevet av ideelle organisasjoner har lov til å sende på FM i de største byene. Hensikten er å beskytte P4 og Radio Norge mot konkurranse. For mye og for mange gode lokalradiostasjoner via FM kunne jo – fysj og fy – ha undergravd og forsinket omleggingen fra FM til DAB blant folk flest. DAB er jo “guden” som må dyrkes og beskyttes!
  • Gjennom år 2017 ble hele det nasjonale FM-nettet gradvis slått av.
  • DAB er svaret på spørsmålet som aldri ble stilt, samt dekking av et behov som heller ikke finnes / fantes.
  • Pr. juli 2018 viser statistikken 400.000 færre radiolyttere enn for to år siden. Tallene har heller ikke i etterkant vært oppmuntrende.
  • Standardmetoden til Digitalradio Norge er visstnok å skylde på dårlig radioapparat og/eller dårlig antenne. Løsningen på tilnærmet alle DAB-problemer er en bedre radio og gjerne en ekstern “monster”-antenne. Imidlertid er det vel bare et fåtall av DAB-radioene som selges som kan utstyres med ekstern antenne. Dekningen og dekningskartene er det jo aldri noen feil/mangler med…

NRK-svada eller løgn rundt DAB! (Hentet fra Nei til tvangsinnføring av DAB!!-gruppa på Facebook.)

 

Nok en bolk med kritikk mot DAB:

  • Det er tåpelig at man prøver å fordumme radiolytterne/kundene. Det kommer tilnærmet aldri noen innrømmelser om dekningsproblemer. Ofte skyldes det på kunden og at det er kundens feil, hvor vedkommende beskyldes for å ha feilmontert antennen, har feil type antenne eller i besittelse av dårlig radioapparat. Til og med i biler med bra radioutstyr og DAB-radio og antenne montert fra fabrikk sliter man med problemer med å oppnå stabil mottaking av DAB-signaler.
  • DAB i bil er noe “møl”, med en møkkateknologi som passer dårlig for formålet.
  • Ifølge spørreundersøkelse foretatt mot slutten mot slutten av år 2017 er 56 % misfornøyde med omleggingen til DAB.
  • Den store omleggingen fra FM til DAB har enkelt og greit medført at en god del av landets befolkning har sluttet å høre på tradisjonell radio og radiosendinger. Annen underholdning og journalistikk har overtatt den rollen radioen hadde. Tidligere radiolyttere har sannsynligvis for alltid gått tapt, og tiden vil neppe lege alle sår for å bringe radioen tilbake til tidligere tiders storhet.
  • Radiolytting uke 27/2018 (PPM-lyttertall): Ifølge Kantar TNS 51,2 % radiolytting. Dette er både historisk lavt og suverent dårligst i Europa. Omleggingen til DAB må ta deler av skylda.
  • Det kan med god grunn hevdes: Innføringen av DAB har bidratt til utradering av radioen som kulturformidler.
  • Enkelte som ikke liker DAB anbefaler oss radiolyttere til å høre på lokalradioene/nærradioene som er igjen på FM-nettet. Imidlertid bor ikke alle av oss slik til at det er mulig å få inn noe som helst via FM. Slettes ikke alle steder i distrikts-Norge har små lokalradioer/nærradiostasjoner.
  • DAB-teknologien er nok best egnet i byer og kan se ut til å fungere svært dårlig på landsbygda.
  • Leste en plass at en DAB-sender bruker ca. 10 ganger mer strøm enn en FM-sender, og at det trenges ca. 6 ganger flere DAB-sendere enn FM-sendere for å få samme dekningsgrad. Dette kan neppe være lett å forsvare verken miljømessig eller økonomisk.
  • Innbyggervarsling er en utfordring da mange ikke har DAB-radioer eller har sluttet å høre på radio. En enda større utfordring er å få ut varsling/advarsler til turister (besøkende) når det er fare for f. eks. ekstremvær eller naturkatastrofer. I og med at DAB har blitt et nesten-særnorsk fenomen – typisk norsk å gå sine egne veier! – er det mange besøkende som ikke kan ta inn radiosignaler (pga. manglende mottakerutstyr) sendt ut via DAB.
  • En god del sentrale politikere og andre radiointeresserte krever at FM-nettet blir åpnet opp igjen for riksdekkende radio. En utfordring er at deler av FM-nettet (senderne, kun et mindretall) har blitt demontert og sendt til Malawi (Afrika) for gjenbruk.
  • Det ble i sin tid påstått at det var for dyrt å vedlikeholde FM-nettet, og at nettet hadde for lav kapasitet til at det var hensiktsmessig å kunne videreføre driften.
  • Senderne blir/ble eid av det statlige selskapet Norkring AS, men selv statlig eie gir angivelig ikke Stortinget og Regjeringen “nok makt” til eventuelt å pålegge Norkring til å sette FM-senderne i drift igjen.
  • Radioprofilen H. C. Andersen (Hans Christian Andersen) har gjort god butikk på overgangen til DAB. Via firmaet Sahaga AS og Radiobutikken.no har han solgt radioer i bøtter og spann av merkene POP (eget merke) og Revo. En annen stor aktør som har tjent bra på DAB-overgangen er TT Micro AS med merkenavnene TinyAudio og Pinell.
  • DAB-nettet kan i perioder bli gjort utilgjengelig av NATO. NATO ønsker nemlig både i øvelsessammenhenger og i eventuelle krigssituasjoner å bruke de samme frekvensene (225/230 – 240 MHz) som DAB-sendinger benytter seg av. Problemstillingen er kjent for både Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) og Forsvaret.
  • Ufattelig hvor strenge reglene skal være for oppstart av og formidling av radio via eteren, og da spesielt for lokalradioer som fortsatt ønsker å bruke FM. NKOM (og delvis Medietilsynet) ser ut til å regulere dette med jernhånd. Via nettradio, podcaster, vlogger og strømming på den annen side er det jo tilnærmet ingen reguleringer / begrensninger.
  • NRK “liker” ofte å trekke fram at de er satt til å skjøtte et samfunnsoppdrag. Mon tro om dette samfunnsoppdraget går ut på å ta fra det norske folket muligheter for å høre på radio?
  • Boomen for radio som digitaliseringen (DAB) skulle medføre, hvor ble den av? De senere årene har ikke vært god butikk for selskapene som står bak riksdekkende radio.
  • I mange konkurranser både i TV og radio har de i lange tider delt ut på søppel som gevinster. Og søppel er i denne sammenhengen definert som “plastic fantastic” billige DAB radioapparater av lavere kvalitet. I og med DAB radiosendinger har blitt noe særnorsk er det nok masse apparater på lager som nesten gis bort gratis.
  • Med de høye strømprisene mot slutten av år 2021 og videre inn i år 2022 er det vel ingen som har råd til verken å sende eller å lytte til DAB radiosendinger.
  • Distrikts-Norge har på mange måter blitt glemt i DAB-kjøret. På landsbygda er gjerne ikke alle DAB-kanaler tilgjengelige, og dekningen er så som så.
  • De kommersielle radiostasjonene via DAB: Lite variert musikk med masse gjentakelser (musikk på repeat), og alt for mye reklame og reklameavbrudd.

Utbredelsen av DAB har ikke akkurat tatt av. Leste et eller annet sted at ca. 90% av Europas radiokanaler finner du på FM og/eller AM (SW, MW, LW). Det er ikke DAB som er tingen når det gjelder kringkasting av tradisjonell radio.

FrP og DAB:

  • Normalt sett er jeg i liten grad enig med FrP sin politikk, men i DAB/FM-saken slår de til med mye fornuftig.
  • På FrP sitt landsmøte i slutten av april 2018 ble blant annet følgende nevnt, fritt gjengitt etter artikkel i Tønsbergs Blad:
    • DAB er et feilspor, DAB er en stor tabbe.
    • Partiet vil ha en FM-liberalisering (oppheve forbudet mot å videresende og samsende i FM-nettet, la lokalradioene forbli der).
    • Videre sendinger på FM kan bidra til større mediemangfold, og kan gjøre det mulig for lokalradioene til å eksistere videre.
    • Ut fra beredskapshensyn bør også FM bestå.
  • I tillegg til Fremskrittspartiet har også Senterpartiet (Sp) engasjert seg i saken, med krav om gjenåpning av det riksdekkende FM-nettet.
  • Men: Alt i alt ser det ut for at disse forsøkene på bevare FM mer eller mindre har kokt ut i kål.

Oppdatering: Valget er for lengst over, og alle politikere bryter sine valgløfter og “glemmer” en del saker mer eller mindre bevisst. Jeg ser ikke noen stort håp om at rikspolitikere, regjering og/eller Storting gjør noe spesielt positivt videre i DAB/FM-radio-saken. Med politikerne ble det nok en gang bare tomt snakk, da intet har skjedd på radiofronten.

I valgkampen i forbindelse med Stortingsvalget 2021 har vel knapt DAB blitt nevnt med et eneste ord. Det toget har nok for lengst gått fra stasjonen / perrongen.

Logo DAB+. Av Matan2001 – DAB+-logo, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=125328533.

 

Å rette kritikk mot DAB-valget i Norge er vel nesten ikke lov. Man blir fort beskyldt for å være rar, sær, gammeldags, arrogant og mindre begavet. Det får så være, da jeg for min del velger å stå for kritikken min.

Ser jeg noen fordeler med DAB? Tja. Tjo. Noen få skal jeg vel klare å få ramset opp:

  • Tilgang på flere kanaler enn det FM gav folk flest.
  • “Stort” utvalg av radiokanaler over hele landet, og ikke bare i sentrale strøk.
  • Litt mer informasjon i displayet enn gamle FM-radioer gav. (RDS løste delvis dette problemet i FM-tiden.)
  • Lyd uten “skurring” (slipper FM-skurrende interferens-lyd).
  • I teorien skal DAB-dekningen være god. (Men dette er absolutt en sannhet med modifikasjoner, jf. blant annet mine egne erfaringer.)
  • Ganske mange fine, fancy og fargerike radioapparater er å få kjøpt i butikkene.
  • Til tross for alt negativt som kan sies om DAB bidro salget av DAB-radioer til salgsrekord for elektronikk i år 2017. 
  • Det finnes vel liten grunn til å være redd for strålingen (elektromagnetisk) fra DAB. Mobiltelefoner, trådløse nett, strømmålere etc. stråler nok betydelig mer.
  • DAB-innføringen har gitt firmaet Paneda, som holder til i min bostedskommune Stad kommune (tidligere: Selje), en god del oppdrag. De leverer blant annet DAB-løsninger til tunneler for nødkommunikasjon ved ulykker etc.

Jeg har selv vært i kontakt med Digitalradio Norge, som eies av NRK og P4-gruppen og driver nettstedet https://radio.no/. Det sitter langt inne hos dem å innrømme svakheter med DAB-systemet. Det skyldes på dårlige radioapparater eller dårlige antenner. Tydeligvis har NRK bedre dekning enn de kommersielle radiokanalene (konsesjonsvilkår), og hos nevnte aktør er de mest opptatt av å “måle” de aller beste oppnåelige resultater for NRK-dekningen enn å se på totalbildet. Selv er jeg lite interessert i NRK-dekningen, da det er andre kanaler jeg ønsker å lytte til.

Muligens jeg skal gå så langt at jeg kaller radioriket i Norge for et tilnærmet diktatur. Jeg ønsker IKKE å høre på NRK-kanalene (passer ikke for min smak), men jeg liker å høre på radiokanaler slik som P6 Rock eller til nød P4 Radio Hele Norge. Disse kommersielle radiokanalene har jo så dårlig dekning her på landsbygda at det helst er nytteløst å høre på dem. Signalene er rett og slett så dårlige og svake at lyden rett som det er ramler ut periodevis. Den store valgfriheten i kanaler som har blitt lovet blir altså ikke innfridd, og man blir “stuck” med gamle NRK.

“Erfaringene så langt levner ingen tvil om at slukkingen av FM-nettet og innføringen av DAB er en tragedie for det norske folk.”

Åslaug Sem-Jacobsen, stortingsrepresentant og kulturpolitisk talsperson for Senterpartiet. Kilde: Driva: Vi svikter ikke Radio-Norge!.

 

Februar 2018: Radio.no anser nå sin misjon (DAB-hjelpetjenesten) for fullført og avsluttet ifølge det jeg leser på deres Facebook-side. Igjen står man med et ferdig utbygd radiosendenett, som har store svakheter og mangler. Misnøyen med DAB vil neppe avta i den nærmeste framtid blant landets radiolyttere. “DAB-baronene” slipper unna med æren i behold, til tross for å ha gjennomført et fadeseprosjekt (skandale).

“Restene” av Radio.no lever videre under Radioplayer.no. Radioplayer.no gir tilgang på norske radiokanaler, men da via strømming. Muligens en nødvendighet å tilby en tjeneste for strømming av radio i og med at DAB fungerer så dårlig?

Hvis mobilnettet (4G/5G) hadde blitt utbygget på samme måten som DAB – og med like dårlige teknologivalg – hadde det nok blitt opprør og mytteri blant befolkningen. Mobiltelefoni-dekningen er heldigvis ikke like hullete som DAB-dekningen, selv om den også har noen “hvite hull”.

Selv er jeg “menig” medlem av Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”:

Nei til tvangsinnføring av DAB!!

 

Pr. september 2019 hadde denne gruppa ca. 8.670 medlemmer, pr. september 2020 ca. 8.780 medlemmer og pr. mai 2021 ca. 8 720. Prisverdig den innsatsen nevnte gruppe utviser. De som står bak skriver følgende om gruppa pr. mai 2021:

  • Gruppen for deg som er motstander av tvangsinnføring av gammel foreldet teknologi.
  • Gruppen for deg som selv ønsker å velge om du vil lytte til FM eller DAB
  • Gruppen for deg som ønsker å vite sannheten om DAB og prosessen bak tvangsinnføringen
  • Gruppen for deg som synes dekning, lyd og brukervennlighet er bedre på FM
  • Gruppen for deg som synes Norge skal gjøre som resten av verden og beholde FM
  • Gruppen for deg som synes overgangen til DAB bør granskes av de rette instanser
  • Gruppen for deg som synes at å bruke 30 milliarder på utgått teknologi er tull !

Til tider er gruppa litt vel militant mot DAB, og gruppa kan til tider være noe vel ekstrem og svartmalende hvor ingenting med DAB er brukbart. Selv har jeg nok et noe mer ambivalent forhold til teknologien, da jeg tross alt har valgt å ta DAB i bruk. Hovedmålet til gruppa er vel å få frigitt FM-båndet (gjeninnført) til relativt fritt bruk, både til formidling av nærradio og riksradio.

Facebook-gruppa (offentlig gruppe) “Nei til tvangsinnføring av DAB i Norge!” pr. juli 2023:

Den offentlige Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB i Norge! | Bevar FM-nettet!” pr. 26.07.2023.

 

Enkelte har nok kapitulert i kampen mot DAB, så nå er medlemstallene nede i rett over 8.500 medlemmer.

To tilbakeblikk fra nevnte gruppe:

Tilbakeblikk, Ole Jørgen Torvmark sin DAB-uttalelse i 2017.

 

Han er vel en av dem som var primus motor for den håpløse DAB-innføringen via sitt daværende engasjement i Digitalradio Norge (DRN).

Og:

Per Morten Hoff sin kritiske uttalelse om DAB i 2019. Han var da leder av IKT Norge.

 

Sukk. DAB lever videre i “beste velgående”, og all rettet kritikk mot DAB har prellet av som vannet på gåsa blant dem som har vært sentrale beslutningstakere for innføringen av DAB og avviklingen av FM.

Mine egne (“bitre”) DAB-erfaringer

Pr. dags dato eier jeg totalt fem radioer i stand til å motta DAB:

  • 2 (3) stk. klokkeradioer på soverom i huset til vekking/alarm-formål.
  • 1 stk. Pinell Supersound II radio (nå satt bort på “lager”), som også støtter strømming av nettradio i tillegg til DAB+ (og FM som er tyst nå).
  • 2 stk. originale bilradioer (fabrikkmonterte) i vår biler – Toyota Corolla Cross og Toyota Yaris Cross – med DAB+ bilradioer.
  • 1 stk. POP! DAB+/FM-radio på mitt kontor på jobb (Måløy).

Privat i eget hus på Flatraket må radioene befinne seg i umiddelbar nærhet av vinduene for å få middels god (til dårlig) DAB-dekning. Litt inni rommene blir signalene svake eller helt fraværende, og da spesielt på de kommersielle radiokanalene. Jeg liker å høre på enten P4 eller P6 Rock.

Der jeg bor er det nok ikke særlig mange radiosendere som gir mine DAB-radioer bra nok signal. Overoptimistiske teoretisk-matematiske dekningskart som ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til den norske ville naturen er til liten hjelp. Med FM var det noe enklere med dekningen.

Oppdatering høsten 2018: Jeg hørte rykter om bedring i DAB-dekningen på Flatraket, og dette stemmer faktisk. Men kun for NRK-kanalene! På verste tenkelige sted i huset (kjelleren, inni en bod) er det god dekning nå:

God DAB-dekning NRK, Flatraket

God DAB-dekning NRK, Flatraket

 

Når det gjelder de kommersielle kanalene er situasjonen like begredelig som tidligere, til og med på gode steder i nærheten av vinduene:

Fortsatt dårlig DAB-dekning kommersielle kanaler

Fortsatt dårlig DAB-dekning kommersielle kanaler

 

Det samme med halvdårlig dekning er tilfellet på jobb i Måløy. DAB-radioen står nå i vinduet/vinduskarmen, og der fungerer den bra. En halv meter inn i rommet er alt som skal til før DAB-signalene dropper helt ut. Får ikke akkurat selv bestemme plasseringen av radioen på jobb eller privat, da det er dekningen som bestemmer hvor radioene skal stå.

DAB-radioen på jobb

DAB-radioen på jobb. Fungerer ok så lenge den får stå i vinduet.

 

Både klokkeradioene og de “stasjonære” radioene er ikke akkurat bygget som hi-fi-anlegg i utgangspunktet. Radioene klarer ikke å “røpe” hvor dårlig lyden er i DAB-sendingene her i landet pga. hard komprimering. Klokkeradioene er det vanskelig å stole på som vekkeklokker, da det slettes ikke alltid er at de virker i og med at de innimellom ikke klarer å motta DAB-signaler.

Nå – mai 2023 – gir jeg rett og slett opp DAB klokkeradio til vekking! Møkka lei av DAB-lyd som “klipper”. Nå er erstatteren klar i form av en Xiaomi Mi Smart vekkerklokke med talestyring, UTEN radio-støtte.

Til høyre i bildet en DAB-klokkeradio som jeg tidligere brukte som vekkeklokke, noe som var meget ustabilt pga. dårlige mottakingsforhold for DAB-radiosignaler. Nå erstattet med Xiaomi Mi Smart vekkerklokke (Wi-Fi-oppkoblet UTEN radiostøtte).

Avbildet klokke ovenfor har nå fått selskap av 2 stk. Google Nest Hub (2. generasjon)-enheter. DAB klokkeradioene går nok etter hvert i søpla.

I bilen er dekningen også høyst varierende. Noen steder går det bra, men flere steder på veien fra Flatraket til Måløy ramler DAB-signalet ut.

Vår bil nummer 2 (Toyota Aygo) har ikke DAB-radio (kun FM), og jeg er lite villig til å bruke (masse) penger på å få dette på plass. Her bruker jeg bilradioen (forsterkeren) og blåtann (bluetooth) til å få strømmet Spotify-musikk fra mobilen. Spotify benyttes i frakoblet modus (ikke koblet mot nettet). Mye bedre å bruke stabil teknologi for strømming av musikk fra mobilen enn å måtte forholde seg til ustabil DAB-teknologi.

Oppdatering om bil 2 pr. desember 2021: Bilen av typen Toyota Aygo uten DAB-radio er historie. Den nye bilen som har erstattet denne – Toyota Yaris Cross – har DAB+-radio montert fra fabrikk. Imidlertid lider også denne bilen og bilradioen under DAB-systemets mange begrensninger, så det er alt annet enn en fornøyelse å lytte til radio. Spesielt dårlig fungerer det å lytte til kanalen jeg liker best å lytte til – P6 Rock fra P4. Brudd i signalene / lyttingen hele tida. Og hvis jeg kun kan få “lov” til å lytte til NRK-kanalene kan hele radiodritten bare fare for min del.

Sommeren 2018 tok jeg ferja mellom Anda og Lote (Sogn og Fjordane, i nærheten av Nordfjordeid og Sandane) tilfeldigvis med bilradioen på og innstilt på en av NRK sine DAB-kanaler. Plutselig ble sendingen avbrutt av en trafikkmelding fra Trøndelag. Det viste seg at radioen tok inn region 6 Trøndelag og Møre og Romsdal i stedet for region 4 Hordaland og Sogn og Fjordane.

Riktignok er det neppe så mye mer enn 10 km i luftlinje til fylkesgrensa, men likevel ble jeg noe forbauset over teknologiens svakheter når det gjelder regionsvalg. Terreng, fjorder og fjell (topografien) burde absolutt ha ført til at radioen valgte rett region. Ikke en gang på slike banale ting kan man stole på DAB-teknologien. (For ordens skyld: Fabrikkmontert DAB-radio + antenne i en Toyota Auris fra 2018.) Det er TOTALT UAKTUELT for min del å bruke masse tid og penger på å “bygge om” bilen med bedre ekstern antenne, mottaker osv., da det koster mye mer enn det smaker! Hvis bilenes innebygde radioer / lydanlegg med haifinne-antenner ikke er gode nok for DAB-mottak får jeg bare klare meg uten radio i bil!

Jeg er fullt klar over at jeg bor i grisgrendte strøk med en utfordrende topografi. Fjorder, fjell, dalsøkk, massive bygninger og vegetasjon stopper effektivt de digitale radiosignalene. Likevel er jeg skuffet over at det ikke har blitt gjort mer for å få bedre dekning gjennom montering av flere sendere på strategisk smarte steder. Både turister og fastboende kunne ha hatt god nytte av en bedre DAB-dekning.

Faktisk har vi både fiberbredbånd og grei 4G-støtte på Flatraket. Gode radiosignaler er det verre med. Ofte blir det mye fokus på DAB i forbindelse med bil og bilkjøring, men også stasjonære radioer inni et hus kan være utfordrende relatert til mottak av (gode nok) DAB-radiosignaler. Jeg har INGEN planer om å ta arbeidet og kostnadene med å få montert noen svære eksterne antenner, da jeg da heller gir opp radio via eteren og nyttiggjør meg av strømming i stedet (som er veldig problemfritt)!

Selv om dekningen hadde vært bra blir ikke DAB HiFi med topp lydopplevelse. Min kjøkkenradio sier følgende om signalene som sendes:

  • P4 Radio Hele Norge: Kodek MP2, bitrate 128 kbps, joint stereo.
  • NRK P1 Sogn & Fjordane: Kodek AAC, bitrate 80 kbps, stereo.

Ikke spesielt imponerende spesifikasjoner! Lav bitrate og bruk av kodek som komprimerer lyden og fjerner detaljer fra lydstrømmen. Spesielt bruken av det gamle og smådårlige MP2 er skuffende. Helt tydelig at DAB+ bruker gamle teknologiske løsninger.

Det finnes en del anti-DAB personer som ikke vil ha noe som helst å gjøre med DAB, og som ikke en gang vil ta i teknologien med ildtang. Selv er jeg ikke så anti-DAB at jeg for enhver pris må styre unna alt som har med DAB å gjøre. Jeg hører på DAB-radio rett som det er. Likevel er jeg ikke akkurat imponert over teknologien, mulighetene, lyden og framskrittene fra FM til DAB.

Så: Mine erfaringer med DAB er ambivalente. Fint når det virker, men dårlig dekning er et forholdsvis stort problem.

For ordens skyld innrømmer Radio.no at de har oppdaget noen utfordringer med dekningen her på Flatraket:

Radio.no bekrefter delvis problemer (09.01.18).

Februar 2018 ble det meldt at Digitalradio Norge skulle på turné i Sogn og Fjordane for å sjekke at DAB-dekningen er så god som den skal være. De skulle innom Selje kommune (nå: Stad kommune) og forhåpentligvis også Flatraket. Det er lenge siden februar 2018 nå, og ingen forbedringer har litt notert og jeg har vel heller ikke lest noe offisielt om hva de kom fram til.

Konklusjonen av runden ble nok nok at dekningen er bra slik som den er (sikkert målt i fra bil med en kjempeantenne), og at eventuelle problemer skyldes dårlig radioapparat eller for dårlig antenne. Så sitter man i praksis igjen som kunde med høyst dårlig radiodekning på DAB som ingen vil ta ansvar for og som ingen ansvarlige innrømmer er et problem.

Utendørsdekningen er muligens tilfredsstillende her på Flatraket, men jeg kan skam men ikke sitte ute på altanen året rundt i all slags vær for å kunne høre på radio!

 

DAB i bil har også blitt testet ut sommeren 2021, med dårlig sluttresultat:

Sommeren 2021 – erfaringer med DAB i bil under kjøreturen Egersund-Flatraket

Fredag 9. juli 2021 kjørte jeg hele veistrekket fra Egersund (Sør-Rogaland) til Flatraket (Nordfjord, Stad kommune, helt nord i Vestland fylke). Det er snakk om nærmere 60 mil, og det meste av kjøringen fant sted via E39.

Under hele kjøreturen – utenom under de fire ferjestoppene – hadde jeg bilens DAB-radio på. Radioen stod med P4-kanalen P6 Rock valgt.

For å komme til konklusjonen med en gang, sagt det slik som enkelte unge mennesker ville ha sagt det: DAB i bil suger!

Underveis var det mange korte og lange utfall av radiosignalene. Blant annet er det mange tuneller som fortsatt ikke har radiodekning. Mange ganger – både i urbane og landlige strøk – “klippet” lyden med små utfall. Av større utfall kan nevnes: Mellom Bergen og Førde var jeg vel uten radio i en periode på 1-2 timer. Det var også noen lengre utfall i nærheten av Gloppen kommune / Breim. (Rett skal være rett: Jeg har ikke prøvd radiobruk det samme strekket i FM-tid. Muligens hadde også FM hatt sine problemer på veistrekket.)

Alle disse problemene inntraff altså langs en relativt trafikkert hovedvei – Europavei 39. Og nei, det nytter IKKE å klage på feilmontering av anlegget i bilen! Bilen som ble benyttet er den tidligere omtalte bilen av typen Toyota Auris (2018-modell), og med antenne og radio / musikkanlegg fabrikkmontert / originalt.

 

Vår Toyota Auris

Vår Toyota Auris stasjonsvogn, ny mai 2018.

 

Nå testet jeg kun DAB sammen med nevnte kanal. NRK hadde nok hatt noe bedre dekning pga. de har flere sendere og sterkere sendereffekter. Imidlertid trodde jeg noe av vitsen med DAB var valgfriheten og mangfoldet.

Utenom utfallene er også DAB-lyden noe spinkel. Dette er ikke bilens anlegg sin feil, da lyden er mye bedre og fyldigere nå man f. eks. spiller Spotify-musikk fra mobil via bluetooth mot det samme anlegget.

Fikk til slutt også testet at DAB-dekningen heller ikke er særlig god når man nærmer seg bygda jeg bor i – Flatraket.

DAB-fanatikerne vil nok prøve å skylde på andre ting enn selve kringkastingsteknologiens begrensninger:

  • Ikke rett eller feilmontert antenne.
  • Ikke god nok jording av antennen / radioen, eller mangel på antenneforsterker.
  • Feil bilmodell (og merke).
  • For dårlig radio / radioutstyr og/eller feilaktig betjening av DAB-radioen.

Dette å lytte til DAB-radio i så mange timer med lyd som kommer og går frister ikke til gjentakelse. Jeg “gidder” ikke og ønsker ikke å bruke mer tid og penger på håpløs radiolytting. Nesten gang blir det tilbake til Spotify-avspilling, som er dønn stabilt i bilen, og som faktisk også gir bedre lyd.

Sommeren 2022 kjørte jeg noe av det samme strekket (med Toyota Yaris Cross-bilen), men siden sist har jeg helst glemt at det finnes noe som heter radio. Jeg har gitt opp radio, og hadde ikke radioen på under kjøringen. Orker ikke alle utfallene av de digitale DAB-signalene og den manglende dekningen man får under kjøringen på Vestlandet. (Så noen ganger bort på GPS-/multimedia-systemet i bilen. Mens DAB ofte faller ut er det mer og mer sjeldent at mobildekningen ramler ut og/eller blir ekstremt dårlig.)


DAB i bil 2023

Nye biler, samme DAB-problemer (DAB-dritten virker ikke særlig bra i bil!):

Våre Toyota-biler pr. medio januar 2023, Toyota Yaris Cross og Toyota Corolla Cross, begge utstyrt med AWD-i.

 

EGENTLIG har jeg nå i 2023 helt gitt opp DAB, men påsken 2023 var vi på en kjøretur tur-retur Flatraket (nord i Vestland fylke) til Fosnavåg (Møre og Romsdal) med DAB-radioen påslått begge veier i vår Toyota Corolla Cross (2022/2023-årsmodell). Kanalen det ble lyttet til var “Radio Norsk Pop” (Bauer Media). Slettes ikke min favoritt-kanal, men den ble valgt pga. vårt ene barn finner roen under kjøreturer med såpass rolig musikk i bakgrunnen. Neste gang går vi nok for en Spotify spilleliste, for som ventet var det ganske mange utfall av radiosendingen under kjøreturen, til og med på turen tilbake da vi valgte i stor grad å kjøre hovedveien E39. Mange tuneller er fortsatt ikke bygget ut med DAB, og det er også andre lokale hull i radiodekningen. (Og nei, å høre på NRK som har noe bedre utbygning er ikke aktuelt!). Altså: DAB har ikke blitt bedre og mer pålitelig enn tidligere.

Like dårlige opplevelser var det med radiolyttingen på samme kanal som nevnt i forrige avsnitt på vår tur-retur Flatraket-Førde april 2023. Mange utfall av radiosignalene underveis, i kortere og lengre perioder. Signalene ble borte både inni tuneller og inni / nedi diverse dalsøkk. Sukk. MÅ få laget ferdig den spillelista i Spotify til vårt barn, slik at vi slipper både den dårlige norske musikken fra nevnte radiokanal og ikke minst alle utfallene av radiosignaler mens man lytter til DAB-radio.

De to avsnittene ovenfor er også publisert i den offentlige Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!” (lenke til innlegget mitt).

Tidligere publisert litt av min frustrasjon og DAB i bil i Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”, hvor jeg blant annet fikk følgende humoristiske svar-kommentar som jeg velger å gjengi her:

Kommentar fra Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”, med en humoristisk vinkling relatert til DAB i bil.

 

Noen stor kamp mot DAB er det bare tull å fortsette med. DAB har kommet for å bli, og FM kommer ikke tilbake om man så aldri så mye vil det. Imidlertid er et vel så stort problem som plattformen for sendinger manglende kvalitet på radiokanalene og det som blir sendt. Spesielt en del av de kommersielle kanalene spiller om og om igjen den samme musikken (ekstremt snevert utvalg), bare avbrutt av irriterende og langdryge reklamepauser og eventuelt dårlige programledere som bare serverer pisspreik og lavmåls underholdning / informasjonsformidling.

Selv begynner jeg å gå mektig lei av Bauer Media sin radiokanal Radio Norsk Pop. Denne kanalen setter vi innimellom på i bil pga. det ene barnet vårt (han liker å ha litt musikk som “bakgrunnsstøy”). Monoton og gjentakende musikk, og ikke minst mye dårlig musikk. Hvis dette er det beste av norsk pop står det virkelig begredelig til med den norske popbransjen (men mange gode artister blir ALDRI spilt der!). Også ekstremt mange, lange og irriterende reklamepauser. Sannelig en billig og primitiv måte å stable på plass en radiokanal, hvor kravene til kvalitet er lave!

Tilbake til fortiden:

FM gav stort sett problemfri radiolytting. Man kunne kjøpe et enkelt radioapparat og begynne med radiolyttingen umiddelbart. Med DAB har man ofte mindre brukervennlige apparater som er kompliserte å betjene, og så har man alle problemene med manglede dekning, behovet for eksterne antenner, dårlig lyd, noen ganger må man “jukse” med adaptere osv. Ikke alltid at verden går framover, eller at ny teknologi er bedre enn gammel teknologi.

Det er en liten sannhet med modifikasjoner at FM-nettet er helt slukket. De riksdekkende radiokanalene er borte fra FM-båndet, men en del nærradioer/lokalradioer (mindre, ikke-kommersielle) har konsesjon til å sende på FM en stund til (men ikke i storbyene!). De aller fleste av landets gjenværende lokalradioer har konsesjon til å fortsette sine FM-sendinger fram til 2022. Hva som skjer etter 2022 vites ikke helt sikkert. Oppdatering: Ny regjering legger opp til å forlenge bruken av FM-nettet for lokalradio fram til år 2031.

Per Morten Hoff: Om DAB. Fra Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”.

 

Medietilsynet (eller var det Medietrangsynet) ønsker å la lokalradioene fortsette på FM fram til 31.12.2026, noe det sannsynligvis blir bred politisk enighet om. Imidlertid foreslås det samtidig i fullt alvor et reklameforbud for nisjeradioer (ikke-kommersielle lokalradioer) i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Uforståelig! Dette kan nok bety kroken på døra for enkelte av storbystasjonene. Fortsatt virker det som om man vil favoriserer kommersielle utenlandske DAB-selskaper og gi dem monopol / duopol.

Oppdatering: FM-forlengelse har desember 2019 blitt vedtatt av Stortinget. Eksisterende FM-konsesjoner kan forlenges fram til inngangen av år 2027 (fram til 31.12.2026), og det blir vel heller neppe reklameforbud for nisjeradioene (i storbyene).

Skal si at Medietilsynet (Medietrangsynet) virkelig har vært “generøse” juni 2020 – etter føringer fra Medieklagenemnda:

De tre radiostasjonene har visstnok brutt konsesjonsvilkårene, i og med at de har hatt mer enn kroner 135 000 i året i reklameinntekter og/eller drevet med videresendt innhold fra andre radiostasjoner. Det er snakk om ikke-kommersielle lokalradioer i storbyer som fortsatt sender på FM. Medietilsynet ønsker store begrensninger for lokalradioene i storbyene som fortsatt sender på FM, angivelig for å sikre at deres aktivitet ikke hindrer lytternes overgang til digital lytting / digitale løsninger. (Inkludert – skrekk og gru – DAB…)

Regjeringen lyver om DAB:

Regjeringen lyver om DAB

Regjeringen lyver om DAB. Kilde: Facebook-gruppen “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”.

 

Hele den offisielle artikkelen: Regjeringen.no: Dette betyr DAB for deg. Pr. mai 2021 er denne lenken “død”.

Allerede nevnt: Norsk DAB-radio / kringkasting kan visstnok bli ubrukelig i forbindelse med en eventuell framtidig krigssituasjon. NATO besluttet før DAB-innføringen i Norge at frekvensområdet 225-241 MHz kan/skal benyttes til militært bruk i forbindelse med krig og militær kommunikasjon. DAB bruker frekvensspekteret 174-240 MHz.

At noen klarer å hevde i fullt alvor at DAB er et bra og fornuftig valg for Norge er vel enkelt og greit en stor konspirasjonsteori, og ikke minst en kjempestor løgn. Se kommentarer nedenfor rundt hvordan en “hjernevasket” DAB-evangelist opptrer. (Hint: Hr. Winther, jf. Facebook-diskusjon i tillegg til kommentarene nedenfor.) At Norge står ganske så alene om å satse alle kort på DAB forteller meg at mange andre nasjoner har funnet teknologien uinteressante og dårlige. Noen ihuga DAB-lobbyister og DAB-evangelister (snøblinde og indoktrinerte sådan!) finnes den dag i dag, flere år etter DAB-innføringen.

Mer svada fra Kjell Olaf Winther, hvor DAB-teknologien framstår som perfekt og alle problemer med DAB-dekningen skyldes brukerfeil, dårlig utstyr eller dårlig / feilmontert antenne:

Mine egne og ærlige meninger om DAB-teknologien

Ved manglende / sviktende dekning blir det direkte usaklig og useriøst å skylde på: Feilmontert / dårlig antenne, manglende jording, feilbetjening av DAB-utstyret, dårlig DAB-radio osv. Hvis DAB-teknologien er så dårlig og “nøden” av seg bør den kastes på dynga først som sist – umiddelbart! Vi har jo ikke disse problemene med verken mobilnettet eller med FM.

Ellers er jo DAB-teknologien etter hvert en hauggammel og primitiv teknologi (f. eks. dårlig lyd pga. hard komprimering og gammelt lydformat) uten de store framtidsutsiktene. Overgangen har kostet mye mer enn det har smakt – større ulemper enn fordeler med omleggingen til DAB.

Lokalradioer og regionale radiostasjoner – kommersielle som ikke-kommersielle – skulle ha blitt gitt lov til å sende så mye og så lenge som de selv bare måtte ønske via FM-nettet. Jeg ser ingen hensikt i å beskytte det riksdekkende DAB-oligopolet.

Uansett: Selv gidder jeg ikke i stor utstrekning å lytte til radio, da man kun har valget mellom nisjeprogrammer / sære radioprogrammer (NRK) og musikk-kanaler med DJ-er i stedet for programledere (de kommersielle riksdekkende kanalene). Takk og pris at strømming er et bra alternativ til dårlig og gammeldags radio!

 

I denne artikkelen er jeg opptatt av radiokringkasting / radioteknologien DAB. Mye kunne også ha blitt sagt om det digitale bakkenettet for TV. Dette kom også “lovlig seint”. Selv nyttiggjør jeg meg ikke av dette, da jeg holder meg til IPTV og strømming.

DAB minner på mange måter om telefoniteknologiens ISDN (Integrated Services Digital Network). Det var i sin tid masse snakk og “hype” rundt ISDN, men da teknologien endelig kom i allmenn bruk var den allerede gammeldags og avleggs med lav kapasitet osv. Radio og tradisjonell kringkasting for øvrig kan vel ikke akkurat kalles for “hot” teknologi eller moderne nå lenger (strømming, podkaster osv. har tatt over!).

Det gikk den veien høna sparker med radiolyttingen i 2018 (og det har heller ikke gått bedre i årene etterpå!):

Radiolyttingen på bunnivå 2018

Radiolyttingen på bunnivå 2018

 

Og den negative utviklingen fortsetter, hvor deler av skylda nok ligger i overgangen til DAB:

Radiolytting i prosent en gjennomsnittsdag, utviklingen i perioden 2016-2019. Kilde: SSB.

 

Kilde: Statistisk sentralbyrå: Norsk mediebarometer og Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken => Norsk mediebarometer.

DAB er som kjent forkortelsen for Digital Audio Broadcasting. Jeg registrerer at enkelte motstandere mot tvangsinnføringen av teknologien prøver å være vittige med å skifte ut Digital med Dead slik at DAB blir Dead Audio Broadcasting, eventuelt Dårlig Audio Broadcasting. Noen snur også om på bokstavene i forkortelsen slik at DAB blir til BAD, eller hevder at DAB står for Dead And Buried”Muligens litt sannhet i dette da. Og noen mener nok at DAB står for: DAB = Detter Automatisk Bort (ut).

En naturlig konklusjon kan være: DAB er en fadese med alle sine begrensninger og svakheter. Lobbyvirksomheten, kameraderiet og “maktbruken” som lå bak innføringen er også muligens kanskje noe tvilsomme.

De tre store radiokjedene som deler DAB-markedet mellom seg

De tre store “radiokjedene” (oligopol) som deler DAB-markedet mellom seg er:

  • NRK Radio. Kanaler: NRK P1, NRK P1+, NRK P2, NRK P3, NRK P13, NRK MP3, NRK Alltid nyheter, NRK Radio Super, NRK Klassisk, NRK Sápmi, NRK Jazz, NRK Folkemusikk og NRK Sport. Også distriktssendinger (regionale). Eier: Norsk rikskringkasting AS, et norsk statseid kringkastingsselskap, lisensfinansiert allmennkringkaster. Web: https://radio.nrk.no/
  • P4-gruppen. Kanaler: P4 Radio Hele Norge (Lyden av Norge), P5 Hits, P6 Rock, P7 Klem / Julekanalen, P8 Pop, P9 Retro, P10 Country, P11 Bandit og NRJ Norge. Eies av Viaplay Group AB (inntil 2022 Nordic Entertainment Group – NENT Group). Web: https://www.p4.no/
  • Radio Norge. Kanaler: Radio Norge, Radio Rock, Radio Topp 40, Radio Vinyl, Radio Norsk Pop, P24-7 MIX, P24-7 Fun, P24-7 Kos, Radio KISS og Podplay Radio. Eies av Bauer Media. Bauer Media Group er et tysk mediekonsern. Web: https://radioplay.no/radio-norge/ og https://www.bauermedia.no/radio/

De store kommersielle radioselskapene / riksradioene / de reklamefinansierte radiokanalene i Norge har visstnok innimellom slitt litt med inntjeningen og økonomien, pga. til tider sviktende marked for radioreklame.

 

Hvorfor gidder jeg? Nei, si det. I det daglige bruker jeg vel Spotify mer enn radio. Likevel synes jeg radio er ganske ok både i bil, på jobb og for å få med seg litt nyheter under frokost tidlig morgen før jobb. Litt gammeldags er jeg jo tross alt.

Hentet (“lånt”) fra den offentlige Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!” pr. 30.05.2019:

DAB-innføringen og korrupsjon.

 

Norge er et vanskelig land å bygge ut, både når det gjelder bredbånd, TV og radio. Det er utfordringer med fjorder, fjell, daler og grisgrendte strøk. I tillegg har en lite egnet teknologi for norske forhold blitt valgt. Det feiles både i antallet sendere, sendestyrken på senderne og ikke minst når det gjelder frekvensene som er i bruk (kort rekkevidde).

I andre siviliserte land er det mange nasjonale / riksdekkende (og regiondekkende) radiokanaler å høre på via FM-båndet. I Norge har noen “smartinger” funnet ut at dette skal være forbudt. Uforståelig valg og politikk (helt molbo) sett med mine øyne. Det er helt OK at DAB kom som et tillegg eller alternativ, men DAB kunne ha levd side om side med gode gamle FM.

Under innføringen av DAB ble det snakket fint om at man kunne få plass til flere radiokanaler, og muligheter for å sikre større mangfold og ulike programprofiler. I praksis var vel dette i hovedsak kun pisspreik. Vi har fått flere nye kanaler som i hovedsak spiller repeterende musikk (liten spilleliste på repeat, med gjentakende og monoton musikk) – riktignok innenfor litt ulike musikksjangere – men redaksjonelt og innholdsmessig er det liten grunn til å skryte av kvaliteten på de nye radiokanalene. Programlederne driver gjerne hovedsakelig med pissprat. Kun tre store aktører har forsynt seg av hele DAB-kaka og delt den “broderlig” mellom seg.

Man må nok se sannheten i øynene: Lineære radiosendinger via eteren er nok ikke så hipt og kult lenger, uavhengig av diskusjonen rundt FM kontra DAB. I en lenke i bunnen av dette innlegget står det å lese at mange lokalradioer trues av en ny trussel: Generasjonsskiftet (forgubbing, ildsjelene blir gamle og dør!), hvor det må rekrutteres nye (unge) medarbeidere (ofte frivillige) for å få videreført framtidig radiodrift.

I studietiden (min egen) for ørten år siden (tidlig på 1990-tallet) var radio ganske kult. Var med som frivillig radioteknikker og delvis programleder i den kristne nærradioen/lokalradioen Filadelfia Radio, Hønefoss (Ringerike), FM 103,5 MHz. For lengst nedlagt stasjon. Kjekt å ha vært litt bak miksepulten samt prøv seg litt som programleder.

Radio!

 

I yngre år – ungdomstiden – var jeg også aktiv med radio DXing (DX => Signal som ferdes langt. DX-ing er å motta radiosignaler, gjerne over lange avstander via radio.) hvor det ble lyttet til fremmede radiostasjoner på både kortbølge, mellombølge og langbølge, og i noen få tilfeller via FM. Lytterrapporter ble skrevet og QSL-kort/hilsener ble mottatt. Var i noen år medlem av DX-Listeners’ Club (DXLC) (blogg). Jeg har lyttet til både Radio Luxembourg og Radio Caroline (piratradiostasjon i Den engelske kanal) via mellombølge.

Mimre, mimre. Det var primært ikke snakk om verken DAB eller FM – eller strømming – i forbindelse med radio DXing. Det gikk mye i kortbølger (SW), mellombølger (MW) og langbølger (LW). En gammel radio av typen Tandberg Sølvsuper 4 ble i hovedsak benyttet, med en lang antenne (les: kabel) på over 50 meters lengde. Jeg har aldri vært radioamatør selv, men som liten og ung speider var jeg med på to JOTA (Jamboree On The Air)-arrangementer.

DABianerne: Enkelte DABianere, erke-støttespillere av DAB, trekker støtt og stadig fram i debatter hvor vellykket og bra DAB er. Blant annet har den norske DAB-satsingen blitt presentert som en suksess i diverse utenlandske fora. Snakk om å snu ting på hodet.

Vedtak og innføring av DAB er vel i hovedsak en nesten-katastrofe og styggedom, og spesielt dette at riksradio på død og liv måtte 100 % bort fra FM. DAB-teknologien er ikke god nok, gir dårlig lyd, passer dårlig i et grisgrendt land som Norge (dårlig dekning), kostbar innføring og ble innført såpass seint at det fantes bedre løsninger allerede på markedet. Utviklingen i lyttertallene for riksradio er det liten grunn til å rope hurra for etter innføringen av DAB.

DAB har vært (og er!) et pengesluk på en lite framtidsrettet teknologi. Radio er og blir gammeldags, og den store satsingen på digitalisering (DAB+) av radio kommer lovlig sent. Det meste er nå tilgjengelig via nettet som nettradio, strømming, podcasting osv. Mange har permanent endret sine lyttervaner, og å reversere dette er neppe mulig. Likevel er jeg så gammeldags at jeg kan finne på å lytte litt på radio innimellom. I den forbindelse har vel ikke DAB-teknologien imponert meg noe nevneverdig så langt.

Årene har gått, og det er uansett alt for seint å reversere den mislykkede DAB-satsningen. Kanskje kan vi likeså godt glemme og begrave hele radioteknologien, og i stedet få oss nødvendig underholdning via nyere og mer moderne plattformer og medier som virker

Lenker:

Betimelig kommentar og spørsmålsstilling november 2021, i og med myndighetenes kommunistiske og proteksjonistiske oppførsel:

DAB-propaganda i form av podcast fra Teknisk Ukeblad (TU):

(Det er plagsomt mange forsøk på å legge inn spam-kommentarer til dette innlegget. De fjernes / modereres fortløpende bort, uten at andre enn meg får sett dem. Imidlertid kan man vel også se på hele DAB-opplegget som spam eller som noe uønsket, så litt metaforisk er det.)

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

25 kommentarer til Radioteknologien DAB, et feilgrep?

  1. Erlend Sørbye. sier:

    Bli med i Facebookgruppa Nei til Tvangsinnføring av DAB.
    Men du er kanskje allerede der.

  2. DABmøkk sier:

    Selvfølgelig var DAB et feilgrep. Jeg vil kalle det en ren svindel. Flere i Norges rike elite kjøpte aksjer og det som var hos DAb-produsenter. 6 måneder senere får befolkingen beskjed om at nå må vi ha DAB. 🙂 Hele landet, alle FM-radioer må byttes ut. Det blir mye penger det. Jeg hadde en FM-radio som kostet 180 kroner for 15 år siden. Den fungerte perfekt. For å bytte ut den, så må jeg ut med 4000 kroner for en drittradio som av og til fungerer.

    Jeg måtte le når så avisen idag, en `ekspert` forklarte hvorfor over en halv million har sluttet å høre på radio. Forklaring hans var at vi bare trenger litt mer tid, litt mer tid så da har vi nok byttet ut bilradioen og radioen på hytta og mer til.

    Skulle så gjerne møtt dette latterlige fjolset ansikt til ansikt og forklart at jeg har sluttet å høre på radio for godt. På grunn av idioter som han. Han kan vente i 50 år, jeg kommer aldri til å bytte ut mine radioer med DAB-radioer. Så nei herr `ekspert`, vi er ikke trege og litt dumme. Vi er rasende. Og vi hører ikke lenger på radio.

  3. Bra jobb du har gjort her!

  4. Kjell Olaf Winther sier:

    Oppdater sendelista jevnlig.Ddt er ca. 10 DAB sendere i området der du bor.Mvh

    • DAB-sendere klarer ikke å bryte med eller oppheve fysikkens lover. Digitale signaler (+ frekvensene som er i bruk) stoppes lett av fjell, knauser, kupert terreng, dype fjordarmer osv. Der jeg bor er det nok ikke særlig mange sendere mine DAB-radioer i praksis “ser” (gir bra nok signal), og hyppige kanalsøk har neppe noen stor praktisk betydning. Med FM var det noe enklere å få signalene helt fram.
       
      I huset jeg bor i kan jeg høre på DAB, men bare hvis radioene står relativt nærme vinduene. Lenger inni huset er det dårlig med signaler. Og i bil / bilkjøring blir det enda mer ustabilt med mange utfall underveis.
       
      Nei, det skal litt til for å klare å overbevise meg om at DAB er god teknologi. Moderne og framtidsrettet teknologi er det i hvert fall ikke. Ser ut til å være lite egnet teknologi for landet Norge sin topografi.

  5. Kjell Olaf Winther sier:

    Har hatt DAB i bil siden 2002.Siden 2013 og 196.000 km med fabrikkinnstallert DAB.Kun et sted uten dekning.DAB er genialt i vårt kuperte land og langs kysten. Men riktig montert antenne og riktig bruk er viktig.

    • Du om det, med din DAB-evangelisering. I min Toyota, med fabrikkmontert antenne og original radio, er det diverse utfall i radioen under kjøring her på Vestlandet. Takke seg til at Spotify og blåtann (bluetooth) finnes! Gidder ikke å styre mye med å få DAB-radio til å virke skikkelig, når teknologien er så dårlige.

      • Kjell Olaf Winther sier:

        Det jeg har lært meg de siste 10 år, er det samme som jeg visste før. Etter at bilfabrikantene rundt år 2000 begynte å levere biler med ferdig innstalerte radioer, CD spillere og etterhvert navigasjon, så har dette ført til ymse kvalitet hos noen bilmerker. Kombinasjon av DAB/Fm antenne, forsterker og selve DAB radioen er viktig, og noen bilmerker får det til, som Mitsubishi og Honda. Også VW, men neppe Skoda. Så noen bilmerker får det til, andre ikke. Så det er ikke noe i veien med DAB dekningen i Norge, men bilradioene. Og noen ganger bruk. Og hvis man vet hvordan DAB fungerer, så skjønner man hvorfor det fungerer.

        • Jeg gidder ikke å bruke energi på tilnærmet ubrukelige teknologi, eller på teknologi i bil som fabrikkmontert ikke fungerer. Jeg står over og holder meg til Spotify og blåtann. Holder meg til det problemfrie.
           
          Og ja… Jeg har vært innom DAB flere ganger i senere tid, men ender alltid over til gode, gamle og stabile Spotify i stedet for å oppleve DAB-utfall i tide og utide.
           
          Ellers var det helt naturlig for meg å sjekke opp med Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!” hva slags person det er som har kommentert. Det kan være en/et nettroll, “idiot”, hobbykverulant, DAB-evangelist, DAB-lobbyist, representant for noen som selger DAB-utstyr, beslutningstaker, politiker osv. osv. Måte jo skaffe meg en oversikt for å avgjøre om det er verdt å høre på personens argumenter. (Og i denne konkrete saken er det vel liten grunn til å ta personen som har kommentert seriøst.)

          • Kjell Olaf Winther sier:

            Prøv 

          • Done! DAB har for lengst blitt veid og funnet for lett
             
            At noen klarer å hevde i fullt alvor at DAB er et bra og fornuftig valg for Norge er vel enkelt og greit en stor konspirasjonsteori, og ikke minst en kjempestor løgn.
             
            Ja takk til digitalisering og ny og framtidsrettet teknologi som er god. Imidlertid er DAB-teknologien allerede avleggs og langt unna å være god, nødvendig og nyttig teknologi.

  6. Kjell Olaf Winther sier:

    Morsomt å se at du sladrer til dine FM nisser, og enda morsommere å se at konspirasjonsteoriene lever i beste velgående hos FM nisse gjengen. Mer enn 3 og et halvt år etter at riksdekkende FM ble slått av. Det verste med DAB er at det fungerer.Hver dag. Over hele Norge.😀

    • Kjell Olaf Winther sier:

      Overgangen fra riksdekkende FM til DAB var et nødvendig teknologiskifte. Som fra analog til digital bakkesendt TV.Fra analog til digital mobiltelefoni.Og hvor kom Internettet fra, tro ? Men Ola Dunk er livredd for nye ting.Vil ikke ha glassfiberski eller Bokløv stil.FM ble innført uten at noen klagde.Farge TV ble innført.Noen må bestemme. Og takk for det.

  7. Kjell Olaf Winther sier:

    Ellers står det ganske mye om radio og hvorfor FM ble erstattet av DAB, her på dine egne sider.

  8. Spam-filteret vil ikke tillate denne kommentaren (se nedenfor), og automatikken gjør alt den kan for å sensurere og luke den bort. (Rett og slett “spiser” den.) Og slik sensur er jeg IKKE tilhenger av, da jeg setter stor pris på en frisk meningsutveksling så lenge som den framstår som saklige. Og det mener jeg jo at kommentaren tross alt gjør.

     

    Får legge den inn manuelt her da, i form av en skjermdump:

     

    DAB-kommentar

     

    Jeg skal la være å kommentere Kjell Olaf Winther sin nåværende rolle og oppførselen til “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”-gruppa på Facebook, men relatert til Flatraket og DAB-dekningen har jeg noen kommentarer:

     

    Joda, jeg finner et greit nok utvalg av DAB-kanaler når det gjøres søk via en DAB-radio. Og NRK-kanalene får jeg jo ganske så godt og greit inn (jf. Kjell Olaf sin forklaring på dette). Med de kommersielle kanalene, som jeg eventuelt liker å høre på (P4 / P6 Rock) er situasjonen en helt annen. Jeg KAN få dem inn, men signalene er såpass svake at radio må stå i vinduet hvis det er snakk om en stasjonær radio. Likeså blir det noe problematisk i bil med dekningen (manglende sådan) til de kommersielle kanalene.

     

    Pga. den dårlige dekningen og ustabile mottaksforhold via standard radioutstyr ender det med at jeg av makelighetshensyn i stedet benytter meg av strømming i stedet for å høre på radio.

  9. Kjell Olaf Winther sier:

    Nrk har ca. 1000 DAB sendere i Norge.Rikskanalene litt over 200. Derfor er dekningen til Nrk 99.3%, mens Rikskanalene ligger på rundt 90%.Ettersom senderne til Rikskanalene er langt færre, så er de ofte sterkere. Men noen steder blir det vanskelig.Men FM dekningen til P4 og Radio Norge var mye dårligere før, og særlig etter at de to kanalene byttet sendere for ca. 10 år siden. Det gikk mest utover P4. Derfor er radio(og TV) tilgjengelig på flere plattformer i vårt langstrakte land.

  10. Kjell Olaf Winther sier:

    Så din siste oppdatering fra denne helgen.P4 på FM hadde nok dårlig dekning på den strekningen du kjørte, ennå dårligere etter at Radio Norge overtok P4 sine sendere i 2009/2010. Alle vet at DAB dekningen til Rikskanalene er langt unna Nrk sin dekning, så det sier seg selv at det du opplevde nok er slik det er. 1000 DAB sendere mot litt over 200 sier jo sitt. Og Toyota er vel neppe kjent for kvalitet på sine bilradioer.

  11. Kjell Olaf Winther sier:

    Ps: hvis du sjekker finnsenderen.no så ser du at sendere med Riksradio glimrer med sitt fravær. Akkurat som P4 før i verden.Langs E39 hvor det ikke bor så mange mennesker.

  12. Kjell Olaf Winther sier:

    Status i DAB verdenen i Norge:På toppen av Nesodden mer enn 90 DAB kanaler, 9 på FM. Det skal legges til at Nrk kanalene fra Vestfold/Telemark/Viken er med. Radio Metro med ny kanal, Radio Classic.7 lokale radioer har dukket opp på Riks 2 nettet, i Oslo og Østfold.

    • Sikkert rett nok det. Litt mer begredelige tilstander i det glemte distrikts-Norge når det gjelder DAB- og DAB-dekning. Fiber og god 4G (noen steder også 5G-dekning) har vi, men DAB-dekningen er det verre med.
       
      Og for min del er det ingen hjelp i at NRK fungerer. Det er de kommersielle kanalene jeg eventuelt vil høre på mens jeg kjører bil. “DAB-mafiaen” skal ikke få bestemme hvilke kanal / aktør jeg lytter til!

      • Kjell Olaf Winther sier:

        En tur fra Fredrikstad til Hemsedal. Fra Hemsedal til Flåm over Aurlandsfjellet og tilbake til Hemsedal. Fra Hemsedal til Bergen over Hardangervidda og hjem over Haukeli. Aldri noen problemer med Nrk. De kommersielle var fraværende i grisgrendte strøk. Og alt borte i en del tunneler.Så DAB i distriktene fungerer.

  13. Kjell Olaf Winther sier:

    Ps: så mange ord om DAB. Og ennå har du ikke skjønt det.Inne i det 6 året etter at riksdekkende FM ble skrudd av. Gratulerer.Mvh Kjell Winther. Som har fått det til

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert