Radioteknologien DAB, et feilgrep?

(Sist oppdatert: 10.10.2018)

Radio og DAB

Er Norges store satsing på kringkastingsteknologien DAB et massivt feilgrep? Det kan i hvert fall virke som om det er snakk om en dyr, dårlig og gammeldags teknologisatsing som gir oss kunder vel så mange problemer som fordeler.

FM-nettet er skrudd av, og det er DAB+ som gjelder. Det er neppe særlig realistisk å få reversert dette valget nå. Likevel er jeg fortsatt små-skeptisk til hele DAB-teknologien.

Spørsmålet jeg innledet med gir jeg vel neppe noe helt klart og tydelig svar på i fortsettelsen. Dette blir mer en artikkel hvor jeg undres over valget som har blitt foretatt her i landet av radioteknologi. Alt har blitt satset på en hest som heter DAB.

Dårlig DAB-dekning Flatraket

Noen stikkordsmessige innvendinger mot DAB:

  • Muligens en totalt meningsløs oppgradering, innføringen kommer alt for seint.
  • Nettradio og strømming er allerede oppfunnet, noe som på sikt gir lite behov for primitiv digitalradio.
  • Oppgraderingen har gitt nasjonen Norge en milliardregning. Disse pengene kunne ha vært benyttet på noe mer fornuftig, f. eks. utbygging av bredbånd og mobilnett i distrikts-Norge.
  • Å lage et nasjonalt enveis kringkastingsnett er gammeldags tankegang.
  • DAB er en (minst) 20 års gammel utdatert teknologi.
  • Mange forbrukere har måttet bytte ut alle sine radioapparater, og de har totalt sett brukt store pengesummer på kjøp av nye radioer/radioapparater for å kunne ta inn DAB-signalene/sendingene.
  • De som var tidlig ute med å få seg radioer som støttet DAB har gjerne måttet skifte ut radioene (lurt, ført bak lyset). Nå er det DAB+ som gjelder og ikke opprinnelig DAB.
  • Digitaliseringen har bidratt til at radio har mistet mange lyttere. (Lyttertallene stuper på radio for tiden, noe pga. digitaliseringen og noe pga. andre “ting i tiden”.)
  • En undersøkelse viser at lokalradiolyttingen har økt med 20 % fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2017. Samtidig har den totale radiolyttingen falt betraktelig, og spesielt NRK går en god del tilbake. Det digitale radioskiftet kan gis en del av skylda for denne endringen. Spesielt mange unge har kuttet ut radio.
  • Lyden på DAB er så som så. Man slipper “skurringen”, men lyden bærer preg av å være sterkt komprimert. På en kjøkkenradio kan lyden bli grei nok, men på et HiFi-anlegg av bedre type blir lydopplevelsen av DAB-signalene en heller pinlig affære. Med dårlig radiodekning er ikke “klippe-lydene” på DAB noe særlig å høre på. Den dårlige lydkvaliteten har ført til at enkelte hevder at forkortelsen DAB står for “Dårlig Audio Behandling”.
  • Norge er ganske så alene i klassen som har valgt å slukke FM-nettet helt.
  • Heller ikke så veldig mange land i verden som har valgt å satse så stort på utbygging av DAB/DAB+ som Norge.
  • DAB gir dårlig reell dekning. De teoretiske dekningskartene (ren matematikk!) som er tegnet opp stemmer gjerne dårlig med virkeligheten. Opplevd dekningsgrad er langt lavere enn kartene viser. Spesielt her på vestlandet med fjorder, fjell og daler er det store lokale utfordringer.
  • Pga. frekvensene som benyttes (høyere frekvenser enn FM) blir rekkevidden lavere enn for FM, forutsatt samme antall sendere og tilsvarende sendereffekt.
  • Enkelte mener at Stortinget ble ført bak lyset av et overivrig NRK (mafiavirksomhet, konspirasjonsteori, korrupsjon eller sannhet?), som allerede hadde satset store penger på teknologien, når beslutningen om massiv videre satsing på DAB og slukking av FM ble tatt.
  • Innføringen av DAB kan hevdes å være en gigantisk tabbe. Stortinget ble ført bak lyset og stolte blindt på forsikringene fra NRK, Digitalradio Norge og Kulturdepartementet om at overgangen til DAB og vraking av FM ville tjene fellesskapets beste.
  • Forbrukerne blir tvunget over på ny teknologi som de strengt tatt ikke har etterspurt.
  • Å måtte kaste fullt brukbare FM-radioer er ikke direkte miljøvennlig heller, selv om mye av EE-avfallet som radioer representerer kan gjenvinnes. Det spørs også om hvor god holdbarheten er på alle de billige DAB-radioer som nå selges. Det kan bli en del bruk og kast.
  • Gamle radioer var jo bygget som de reneste møblene (god estetikk, pyntegjenstander), inkludert ekstremt god holdbarhet/levetid på radiodelen. Dagens plastskrammel fra Asia er neppe så holdbare enheter.
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har uttrykt bekymring for at enheter i DAB-nettverket kan være sårbare for hackerangrep.
  • DAB-radioer er mer strømkrevende enn FM-radioer. Spesielt kan dette ha litt betydning for radioer som går på batterier, og hvor det støtt og stadig må kjøpes inn nye og kassere brukte batterier.
  • DAB-radioer kan ta fyr og brenne, og dette kan selvsagt også påføre hus og bygninger store skader. Blant annet har det oppstått noen branner med Pinell Go radioer, men også andre merker og modeller kan være i faresonen pga. dårlig produktkvalitet/feilproduksjoner. Det er radioer med dårlige batterier (produksjonsfeil) som er utsatt for brann- og eksplosjonsfare.
  • Jeg har forstått det slik at det er noe vanskelig å finne gode hørselsvern med innebygd DAB-radio på markedet. Ofte spiser den innebygde DAB-radioen svært mye batteri (kort driftstid), og et annet problem er utfall av radiosignalene. I mange industribygg skal man ikke gå så veldig langt inn i bygningsmassen før radiosignalene er fraværende når det gjelder DAB.
  • Digitaliseringen (DABifiseringen) er i realiteten kroken på døra for en del nærradioer/lokalradioer. Store investeringer må til for å komme i gang med radiosendinger via DAB. (Nå har riktignok en del nærradioer/lokalradioer, utenom i de store byene, fått lov i noen år til å bruke FM til sine radiosendinger.)
  • LED-lyspærer/belysning kan i enkelte tilfeller “slå ut” mottak av DAB-signaler.

DAB=Dead Audio Broadcasting

Og momentlista fortsetter:

  • Norge går sine egne veier. Vi satser i vei uten å se på hva andre land beslutter, og uten å høre på kritikk og innvendinger.
  • mobiltelefoner på markedet med DAB-støtte innebygd.
  • I bil i bevegelse er nettradio lite aktuelt pr. nå. Dekningshull i mobilnettet, fort oppbrukte datakvoter og ikke muligheter for mottak av aktuelle trafikkmeldinger gjør nettradio lite egnet som erstatter til gammeldags bilradio. Beklageligvis…
  • Det kan bli dyrt og komplisert å få på plass DAB-radioer (adaptere eller bytting av radio) i biler.
  • Mange tunneler har heller ikke fått DAB-dekning.
  • Ifølge NAF er det bare et fåtall av dagens DAB-adaptere til bil som støtter trafikkmeldinger og avbryter andre sendinger ved behov. Dessuten har en god del biler ikke DAB-utstyr, og spesielt mange turister har biler som ikke er i stand til å kunne ta inn slike meldinger.
  • Det blir en del “teknisk” dill, kabel-spagetti og økt teknologisk kompleksitet hvis FM-radioen skal “gjenbrukes” med ettermontering av adapter eller ekstrabokser (eksterne) i tillegg til opprinnelig radio. Dette gjelder både for bruk av radio i bil og hus.
  • Yrkessjåfører (lastebilsjåfører) frykter for liv og helse pga. manglende DAB-dekning. De går glipp av viktige trafikkmeldinger, noe som kan innebære en relativt stor sikkerhetsrisiko. Det er liten støtte hente hos NRK, da sjef for radiodistribusjon, Petter Hox, skylder på feilmontering av antenner.
  • Tyfonene til Sivilforsvaret benyttes av og til i testformål til å sende ut lydsignalet som betyr: “Viktig melding – lytt på radio”. Disse sirenene vil også bli benyttet i en “skarp” krisesituasjon, og dette kan gi noen utfordringer. Etter omlegging til DAB er det ikke alle som har lett tilgang på en egnet radio. F. eks. har jeg selv en bil uten støtte for DAB, hvor jeg ikke er så særlig interessert i bruke masse penger på å få ettermontert slikt utstyr. (Nå vurderes innbyggervarsling pr. SMS som et supplement, og sannsynligvis vil nødvendig informasjon også være tilgjengelig via nettet.)
  • Sivilforsvarets varslingsanlegg/lydgivere (tyfonene, populært kalt flyalarmen) var avhengige av signaler via FM-nettet for å bli utløst. Nå har dette blitt lagt om til å skje via nødnettet. Nødnettet har forresten vist seg å være annet enn robust (jf. ekstremvær på Sørlandet med strømkutt), men dette er på utsiden av denne artikkelens tema.
  • DAB er lite egnet når det gjelder beredskap og krisesituasjoner. Mange DAB-radioer støtter ikke batteridrift, og det er også grunn til å stille spørsmål om sendernettet er robust nok. Også en del sendere kan ramle ut pga. strømmangel i en krisesituasjon (ekstremvær eller andre naturkatastrofer), eller få tilføringen av signaler kuttet.
  • Angående krisesituasjoner, varsling og beredskap: Ifølge DSB sin befolkningsundersøkelse om husholdningens egenberedskap januar 2018 (side 22) er det kun 44 % av husstandene som har tilgang på DAB-radio med batteridrift.
  • Mange som har hytter på fjellet (“påskehytter” på “påskefjellet”) har fraværende eller dårlig DAB-dekning.
  • Litt av et PR-apparat benyttes for å gjøre et forsøk på å overbevise aktuelle parter om at digitaliseringen har vært vellykket. En alt for rosenrød “sannhet” med tildels uriktig informasjon har blitt presentert av de ulike DAB-lobbyistene.
  • Det er noe betenkelig at en propagandaorganisasjon slik som Digitalradio Norge AS (radio.no) må til for å “selge inn” DAB til landets befolkning.
  • Prosjektorganisasjonen Digitalradio Norge legges ned våren 2018. De har frontet DAB gjennom PR-stunt, bidratt til å få stengt ned riksdekkende FM, foretatt overgangen til DAB, generelt gjort en heller dårlig/middelmådig jobb og trykket det hele ned over hodene til folket mot deres vilje. Jobben har nok kostet oss innbyggere mange penger.
  • Digitalradio Norge AS har “gjenoppstått” (august 2018), denne gangen under navnet Norsk Radio AS. I motsetning til tidligere er hovedfokuset rettet mot nettradio (digitale lytteplattformer som strømming og smarthøyttalere). Muligens en innrømmelse av at overgangen til DAB ikke har vært helt suksessfull? Norsk Radio AS eies av NRK, P4-gruppen og Bauer Media. Daglig leder: Ole Jørgen Torvmark, tidligere leder av Digitalradio Norge AS.
  • DAB-monopol/duopol: MTG (P4) og Bauer Media (Radio Norge) har sikret seg all kapasitet i det kommersielle riksdekkende nettet fram til 2032. I tillegg til de to kommersielle har man allmennkringkasteren NRK da, slik at man får tilnærmet markedsformen oligopol. Det blir ingen “plass” til (slipper ikke til!) andre riksdekkende aktører enn disse tre.
  • Det lovede mangfoldet av spennende radiokanaler med ulike profiler og målgrupper har det vel blitt så som så med…
  • Det kan med god grunn hevdes at NRK, P4 og Radio Norge la premissene for og dikterte innføringen av DAB. Politikerne var ikke kritiske nok og tilstrekkelig orienterte, og hele prosessen rundt DAB-innføringen var for lukket.
  • De to kommersielle aktørene med sine 16 reklamebaserte radiokanaler fikk for eksklusive avtaler. Gjennom avtale med Telenor-selskapet Norkring (drifter sendernettet) kontrollerer P4 og Radio Norge nettet frem til 2032.
  • Kun såkalte nisjeradioer drevet av ideelle organisasjoner har lov til å sende på FM i de største byene. Hensikten er å beskytte P4 og Radio Norge mot konkurranse.
  •  Gjennom år 2017 ble hele det nasjonale FM-nettet gradvis slått av.
  • Pr. juli 2018 viser statistikken 400.000 færre radiolyttere enn for to år siden.
  • Standardmetoden til Digitalradio Norge er visstnok å skylde på dårlig radioapparat og/eller dårlig antenne. Løsningen på tilnærmet alle DAB-problemer er en bedre radio og gjerne en ekstern “monster”-antenne. Imidlertid er det vel bare et fåtall av DAB-radioene som selges som kan utstyres med ekstern antenne. Dekningen og dekningskartene er det jo aldri noen feil/mangler med…

Nok en bolk med kritikk mot DAB:

  • Det er tåpelig at man prøver å fordumme radiolytterne/kundene. Det kommer tilnærmet aldri noen innrømmelser om dekningsproblemer. Ofte skyldes det på kunden og at det er kundens feil, hvor vedkommende beskyldes for å ha feilmontert antennen, har feil type antenne eller i besittelse av dårlig radioapparat. Til og med i biler med bra radioutstyr og DAB-radio og antenne montert fra fabrikk sliter man med problemer med å oppnå stabil mottaking av DAB-signaler.
  • Ifølge spørreundersøkelse foretatt mot slutten mot slutten av år 2017 er 56 % misfornøyde med omleggingen til DAB.
  • Den store omleggingen fra FM til DAB har enkelt og greit medført at en god del av landets befolkning har sluttet å høre på tradisjonell radio og radiosendinger. Annen underholdning og journalistikk har overtatt den rollen radioen hadde. Tidligere radiolyttere har sannsynligvis for alltid gått tapt, og tiden vil neppe lege alle sår for å bringe radioen tilbake til tidligere tiders storhet.
  • Radiolytting uke 27/2018 (PPM-lyttertall): Ifølge Kantar TNS 51,2 % radiolytting. Dette er både historisk lavt og suverent dårligst i Europa. Omleggingen til DAB må ta deler av skylda.
  • Det kan med god grunn hevdes: Innføringen av DAB har bidratt til utradering av radioen som kulturformidler.
  • Enkelte som ikke liker DAB anbefaler oss radiolyttere til å høre på lokalradioene/nærradioene som er igjen på FM-nettet. Imidlertid bor ikke alle av oss slik til at det er mulig å få inn noe som helst via FM. Slettes ikke alle steder i distrikts-Norge har små lokalradioer/nærradiostasjoner.
  • DAB-teknologien er nok best egnet i byer og kan se ut til å fungere svært dårlig på landsbygda.
  • Leste en plass at en DAB-sender bruker ca. 10 ganger mer strøm enn en FM-sender, og at det trenges ca. 6 ganger flere DAB-sendere enn FM-sendere for å få samme dekningsgrad. Dette kan neppe være lett å forsvare verken miljømessig eller økonomisk.
  • Innbyggervarsling er en utfordring da mange ikke har DAB-radioer eller har sluttet å høre på radio. En enda større utfordring er å få ut varsling/advarsler til turister (besøkende) når det er fare for f. eks. ekstremvær eller naturkatastrofer. I og med at DAB har blitt et nesten-særnorsk fenomen er det mange besøkende som ikke kan ta inn radiosignaler (pga. manglende mottakerutstyr) sendt ut via DAB.
  • En god del sentrale politikere og andre radiointeresserte krever at FM-nettet blir åpnet opp igjen for riksdekkende radio. En utfordring er at deler av FM-nettet (senderne) har blitt demontert og sendt til Malawi for gjenbruk. Det ble i sin tid påstått at det var for dyrt å vedlikeholde FM-nettet til å kunne videreføre dette.
  • Radioprofilen H. C. Andersen (Hans Christian Andersen) har gjort god butikk på overgangen til DAB. Via firmaet Sahaga AS og Radiobutikken.no har han solgt radioer i bøtter og spann av merkene POP (eget merke) og Revo. En annen stor aktør som har tjent bra på DAB-overgangen er TT Micro AS med merkenavnene TinyAudio og Pinell.
  • DAB-nettet kan i perioder bli gjort utilgjengelig av NATO. NATO ønsker nemlig både i øvelsessammenhenger og i eventuelle krigssituasjoner å bruke de samme frekvensene (225/230 – 240 MHz) som DAB-sendinger benytter seg av. Problemstillingen er kjent for både Nkom og Forsvaret.

FrP og DAB:

  • Normalt sett er jeg i liten grad enig med FrP sin politikk, men i DAB/FM-saken slår de til med mye fornuftig.
  • På FrP sitt landsmøte i slutten av april 2018 ble blant annet følgende nevnt, fritt gjengitt etter artikkel i Tønsbergs Blad:
    • DAB er et feilspor, DAB er en stor tabbe.
    • Partiet vil ha en FM-liberalisering (oppheve forbudet mot å videresende og samsende i FM-nettet, la lokalradioene forbli der).
    • Videre sendinger på FM kan bidra til større mediemangfold, og kan gjøre det mulig for lokalradioene til å eksistere videre.
    • Ut fra beredskapshensyn bør også FM bestå.
  • I tillegg til Fremskrittspartiet har også Senterpartiet (Sp) engasjert seg i saken, med krav om gjenåpning av det riksdekkende FM-nettet.

Ser jeg noen fordeler med DAB? Tja. Tjo. Noen få skal jeg vel klare å få ramset opp:

  • Tilgang på flere kanaler enn FM gav.
  • Litt mer informasjon i displayet enn gamle FM-radioer gav. (RDS løste delvis dette problemet i FM-tiden.)
  • Lyd uten “skurring”.
  • Ganske mange fine, fancy og fargerike radioapparater er å få kjøpt i butikkene.
  • Til tross for alt negativt som kan sies om DAB bidro salget av DAB-radioer til salgsrekord for elektronikk i år 2017. 
  • Det finnes vel liten grunn til å være redd for strålingen (elektromagnetisk) fra DAB. Mobiltelefoner, trådløse nett, strømmålere etc. stråler nok betydelig mer.
  • DAB-innføringen har gitt firmaet Paneda, som holder til i min bostedskommune Selje, en god del oppdrag. De leverer blant annet DAB-løsninger til tunneler for nødkommunikasjon ved ulykker etc.

Jeg har selv vært i kontakt med Digitalradio Norge, som eies av NRK og P4-gruppen og driver nettstedet https://radio.no/. Det sitter langt inne hos dem å innrømme svakheter med DAB-systemet. Det skyldes på dårlige radioapparater eller dårlige antenner. Tydeligvis har NRK bedre dekning enn de kommersielle radiokanalene (konsesjonsvilkår), og hos nevnte aktør er de mest opptatt av å “måle” de aller beste oppnåelige resultater for NRK-dekningen enn å se på totalbildet. Selv er jeg lite interessert i NRK-dekningen, da det er andre kanaler jeg ønsker å lytte til.

“Erfaringene så langt levner ingen tvil om at slukkingen av FM-nettet og innføringen av DAB er en tragedie for det norske folk.”

Åslaug Sem-Jacobsen, stortingsrepresentant og kulturpolitisk talsperson for Senterpartiet. Kilde: Driva: Vi svikter ikke Radio-Norge!.

 

Februar 2018: Radio.no anser nå sin misjon (DAB-hjelpetjenesten) for fullført og avsluttet ifølge det jeg leser på deres Facebook-side. Igjen står man med et ferdig utbygd radiosendenett, som har store svakheter og mangler. Misnøyen med DAB vil neppe avta i den nærmeste framtid blant landets radiolyttere.

Selv er jeg “menig” medlem av Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”:

Nei til tvangsinnføring av DAB!!

Pr. februar 2018 har denne gruppa ca. 7.960 medlemmer. Til tider er gruppa litt vel militant mot DAB. Selv har jeg nok et noe mer ambivalent forhold til teknologien, da jeg tross alt har valgt å ta DAB i bruk.

Mine egne (“bitre”) DAB-erfaringer

Pr. dags dato eier jeg totalt fem radioer i stand til å motta DAB:

  • 2 stk. klokkeradioer på soverom i huset til vekking/alarm-formål.
  • 1 stk. Pinell Supersound II radio på kjøkkenet, som også støtter strømming av nettradio i tillegg til DAB+ (og FM som er tyst nå).
  • 1 stk. original bilradio i vår Toyota Auris bil.
  • 1 stk. POP! DAB+/FM-radio på mitt kontor på jobb (Måløy).

Privat i eget hus på Flatraket må radioene befinne seg i umiddelbar nærhet av vinduene for å få middels god (til dårlig) DAB-dekning. Litt inni rommene blir signalene svake eller helt fraværende, og da spesielt på de kommersielle radiokanalene. Jeg liker å høre på enten P4 eller P6 Rock.

Det samme med halvdårlig dekning er tilfellet på jobb i Måløy. DAB-radioen står nå i vinduet/vinduskarmen, og der fungerer den bra. En halv meter inn i rommet er alt som skal til før DAB-signalene dropper helt ut. Får ikke akkurat selv bestemme plasseringen av radioen på jobb eller privat, da det er dekningen som bestemmer hvor radioene skal stå.

DAB-radioen på jobb

DAB-radioen på jobb. Fungerer ok så lenge den får stå i vinduet.

Både klokkeradioene og de “stasjonære” radioene er ikke akkurat bygget som hi-fi-anlegg i utgangspunktet. Radioene klarer ikke å “røpe” hvor dårlig lyden er i DAB-sendingene her i landet pga. hard komprimering.

I bilen er dekningen også høyst varierende. Noen steder går det bra, men flere steder på veien fra Flatraket til Måløy ramler DAB-signalet ut.

Vår bil nummer 2 (Toyota Aygo) har ikke DAB-radio (kun FM), og jeg er lite villig til å bruke (masse) penger på å få dette på plass. Her bruker jeg bilradioen (forsterkeren) og blåtann (bluetooth) til å få strømmet Spotify-musikk fra mobilen. Spotify benyttes i frakoblet modus (ikke koblet mot nettet).

Sommeren 2018 tok jeg ferja mellom Anda og Lote (Sogn og Fjordane, i nærheten av Nordfjordeid og Sandane) tilfeldigvis med bilradioen på og innstilt på en av NRK sine DAB-kanaler. Plutselig ble sendingen avbrutt av en trafikkmelding fra Trøndelag. Det viste seg at radioen tok inn region 6 Trøndelag og Møre og Romsdal i stedet for region 4 Hordaland og Sogn og Fjordane.

Riktignok er det neppe så mye mer enn 10 km i luftlinje til fylkesgrensa, men likevel ble jeg noe forbauset over teknologiens svakheter når det gjelder regionsvalg. Terreng, fjorder og fjell (topografien) burde absolutt ha ført til at radioen valgte rett region. Ikke en gang på slike banale ting kan man stole på DAB-teknologien. (For ordens skyld: Fabrikkmontert DAB-radio + antenne i en Toyota Auris fra 2018.)

Jeg er fullt klar over at jeg bor i grisgrendte strøk med en utfordrende topografi. Fjorder, fjell, dalsøkk, massive bygninger og vegetasjon stopper effektivt de digitale radiosignalene. Likevel er jeg skuffet over at det ikke har blitt gjort mer for å få bedre dekning gjennom montering av flere sendere på strategisk smarte steder. Både turister og fastboende kunne ha hatt god nytte av en bedre DAB-dekning.

Faktisk har vi både fiberbredbånd og grei 4G-støtte på Flatraket. Gode radiosignaler er det verre med.

Selv om dekningen hadde vært bra blir ikke DAB HiFi med topp lydopplevelse. Min kjøkkenradio sier følgende om signalene som sendes:

  • P4 Radio Hele Norge: Kodek MP2, bitrate 128 kbps, joint stereo.
  • NRK P1 Sogn & Fjordane: Kodek AAC, bitrate 80 kbps, stereo.

Ikke spesielt imponerende spesifikasjoner! Lav bitrate og bruk av kodek som komprimerer lyden og fjerner detaljer fra lydstrømmen. Spesielt bruken av det gamle og smådårlige MP2 er skuffende. Helt tydelig at DAB+ bruker gamle teknologiske løsninger.

Det finnes en del anti-DAB personer som ikke vil ha noe som helst å gjøre med DAB, og som ikke en gang vil ta i teknologien med ildtang. Selv er jeg ikke så anti-DAB at jeg for enhver pris må styre unna alt som har med DAB å gjøre. Jeg hører på DAB-radio rett som det er. Likevel er jeg ikke akkurat imponert over teknologien, mulighetene, lyden og framskrittene fra FM til DAB.

Så: Mine erfaringer med DAB er ambivalente. Fint når det virker, men dårlig dekning er et forholdsvis stort problem.

For ordens skyld innrømmer Radio.no at de har oppdaget noen utfordringer med dekningen her på Flatraket:

Radio.no bekrefter delvis problemer (09.01.18).

Februar 2018 ble det meldt at Digitalradio Norge skulle på turné i Sogn og Fjordane  for å sjekke at DAB-dekningen er så god som den skal være. De skulle innom Selje kommune og forhåpentligvis også Flatraket. Det er lenge siden februar 2018 nå, og ingen forbedringer har litt notert og jeg har vel heller ikke lest noe offisielt om hva de kom fram til.

Konklusjonen av runden ble nok nok at dekningen er bra slik som den er (sikkert målt i fra bil med en kjempeantenne), og at eventuelle problemer skyldes dårlig radioapparat eller for dårlig antenne. Så sitter man i praksis igjen som kunde med høyst dårlig radiodekning på DAB som ingen vil ta ansvar for og som ingen ansvarlige innrømmer er et problem.

Utendørsdekningen er muligens tilfredsstillende her på Flatraket, men jeg kan skam men ikke sitte ute på altanen året rundt i all slags vær for å kunne høre på radio!

 

Det er en liten sannhet med modifikasjoner at FM-nettet er helt slukket. De riksdekkende radiokanalene er borte fra FM-båndet, men en del nærradioer/lokalradioer (mindre, ikke-kommersielle) har konsesjon til å sende på FM en stund til. De aller fleste av landets gjenværende lokalradioer har konsesjon til å fortsette sine FM-sendinger fram til 2022. Hva som skjer etter 2022 vites ikke helt sikkert.

DAB minner på mange måter om telefoniteknologiens ISDN (Integrated Services Digital Network). Det var i sin tid masse snakk og “hype” rundt ISDN, men da teknologien endelig kom i allmenn bruk var den allerede gammeldags og avleggs med lav kapasitet osv.

DAB er som kjent forkortelsen for Digital Audio Broadcasting. Jeg registrerer at enkelte motstandere mot tvangsinnføringen av teknologien prøver å være vittige med å skifte ut Digital med Dead slik at DAB blir Dead Audio Broadcasting, eventuelt Dårlig Audio Broadcasting. Noen snur også om på bokstavene i forkortelsen slik at DAB blir til BAD, eller hevder at DAB står for Dead And Buried”Muligens litt sannhet i dette da.

En naturlig konklusjon kan være: DAB er en fadese med alle sine begrensninger og svakheter. Lobbyvirksomheten, kameraderiet og “maktbruken” som lå bak innføringen er også muligens kanskje noe tvilsomme.

De tre store radiokjedene som deler DAB-markedet mellom seg

De tre store “radiokjedene” (oligopol) som deler DAB-markedet mellom seg er:

  • NRK Radio. Kanaler: NRK P1, NRK P1+, NRK P2, NRK P3, NRK P13, NRK MP3, NRK Alltid nyheter, NRK Radio Super, NRK Klassisk, NRK Sápmi, NRK Jazz, NRK Folkemusikk og NRK Sport. Også distriktssendinger (regionale). Eier: Norsk rikskringkasting AS, et norsk statseid kringkastingsselskap, lisensfinansiert allmennkringkaster. Web: https://radio.nrk.no/
  • P4-gruppen. Kanaler: P4 Radio Hele Norge (Lyden av Norge), P5 Hits, P6 Rock, P7 Klem, P8 Pop, P9 Retro, P10 Country, NRJ Norge (og P5 Bergen, Bandit Rock Non Stop). Eies av Nordic Entertainment Group (NENT Group), som igjen er en del av Modern Times Group MTG AB. Internasjonalt mediekonsern med hovedbase i Sverige. Web: https://www.p4.no/
  • Radio Norge. Kanaler: Radio Norge, Radio 1, Radio Rock, Radio Topp 40, Radio Vinyl, Radio Norsk Pop, P24-7 MIX og Radio KISS. Eies av Bauer Media. Bauer Media Group er et tysk mediekonsern. Web: https://radioplay.no/radio-norge/ og https://www.bauermedia.no/

 

Hvorfor gidder jeg? Nei, si det. I det daglige bruker jeg vel Spotify mer enn radio. Likevel synes jeg radio er ganske ok både i bil, på jobb og for å få med seg litt nyheter under frokost tidlig morgen før jobb. Litt gammeldags er jeg jo tross alt.

I studietiden for ørten år siden var radio ganske kult. Var med som frivillig radioteknikker og delvis programleder i den kristne nærradioen/lokalradioen Filadelfia Radio, Hønefoss, FM 103,5 MHz. For lengst nedlagt stasjon. I yngre år – ungdomstiden – var jeg også aktiv med radio DXing hvor det ble lyttet til fremmede radiostasjoner på både kortbølge, mellombølge og langbølge, og i noen få tilfeller via FM. Lytterrapporter ble skrevet og QSL-kort/hilsener ble mottatt. Var i noen år medlem av DX-Listeners’ Club (DXLC). Jeg har lyttet til både Radio Luxembourg og Radio Caroline (piratradiostasjon i Den engelske kanal) via mellombølge.

Radio er og blir gammeldags, og den store satsingen på digitalisering (DAB+) av radio kommer lovlig sent. Det meste er nå tilgjengelig via nettet som nettradio, strømming, podcasting osv. Mange har permanent endret sine lyttervaner, og å reversere dette er neppe mulig. Likevel er jeg så gammeldags at jeg kan finne på å lytte litt på radio innimellom. I den forbindelse har vel ikke DAB-teknologien imponert meg noe nevneverdig så langt.

Lenker:

Utskrift
Tagged , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

4 kommentarer til Radioteknologien DAB, et feilgrep?

  1. Erlend Sørbye. sier:

    Bli med i Facebookgruppa Nei til Tvangsinnføring av DAB.
    Men du er kanskje allerede der.

  2. DABmøkk sier:

    Selvfølgelig var DAB et feilgrep. Jeg vil kalle det en ren svindel. Flere i Norges rike elite kjøpte aksjer og det som var hos DAb-produsenter. 6 måneder senere får befolkingen beskjed om at nå må vi ha DAB. 🙂 Hele landet, alle FM-radioer må byttes ut. Det blir mye penger det. Jeg hadde en FM-radio som kostet 180 kroner for 15 år siden. Den fungerte perfekt. For å bytte ut den, så må jeg ut med 4000 kroner for en drittradio som av og til fungerer.

    Jeg måtte le når så avisen idag, en `ekspert` forklarte hvorfor over en halv million har sluttet å høre på radio. Forklaring hans var at vi bare trenger litt mer tid, litt mer tid så da har vi nok byttet ut bilradioen og radioen på hytta og mer til.

    Skulle så gjerne møtt dette latterlige fjolset ansikt til ansikt og forklart at jeg har sluttet å høre på radio for godt. På grunn av idioter som han. Han kan vente i 50 år, jeg kommer aldri til å bytte ut mine radioer med DAB-radioer. Så nei herr `ekspert`, vi er ikke trege og litt dumme. Vi er rasende. Og vi hører ikke lenger på radio.

  3. Bra jobb du har gjort her!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *




  • Bilder, bilder og mer bilder! Et foto forteller mer enn tusen ord!

    Lenke til fotogalleriet - foto.brr.no:

    foto.brr.no