Militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret

(Sist oppdatert 16.03.2024 @ 11:14 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Nei til våpen

Artikkelens tema: Noen betraktninger rundt militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret. Som tidligere militærnekter og pasifist har jeg gjort meg noen tanker rundt disse temaene.

Med dagens system for sesjon og førstegangstjeneste er det ganske enkelt å slippe unna militærtjeneste. Slik var det ikke for noen år siden. Selv hadde jeg en ganske knotete vei å gå for å slippe unna militæret.

Ja, jeg har vært og er en person som ikke ønsker å tjene fedrelandet Norge med våpen i hånda (pasifist). Å gjennomføre førstegangstjeneste i militæret med våpenbruk – med mål om å skade eller drepe en fiende – var aldri aktuelt for meg. Enkelte vil nok kalle slike som meg for landssvikere. Dem om det!

Jeg nektet på midten av 1990-tallet å avtjene militærtjenesten. Dette medførte politiavhør der det skulle avgjøres om jeg hadde godt nok nektingsgrunnlag. Jeg fikk innvilget fritak fra militærtjeneste på pasifistisk grunnlag (ikke-voldelig grunnlag), og jeg ble overført til sivil tjenestegjøring.

Oppdatering: Temaet har blitt kraftig aktualisert igjen, i forbindelse med krigen i Ukraina (🇺🇦), hvor Russland (🇷🇺) har invadert sitt naboland med militærmakt. Enn så lenge er ikke NATO og/eller Norge direkte involvert i krigshandlingene, utenom at man støtter Ukraina med utstyr (militært og sivilt). Krigsfrykten er til å ta og føle på i Norge også. En mer usikker verdenssituasjon medfører også sannsynligvis kraftig styrking av det norske forsvaret i årene som kommer.

Oppdatering 2: Om enn langt borte fra Norge geografisk sett: Krigen mellom Israel (🇮🇱) på den ene siden og palestinerne (🇵🇸) inkludert terrororganisasjonen Hamas (og Hizbollah-militsen) på den andre siden opptar nordmenn. Spesielt Russland sin aggresjon får Norge til å styrke det militære forsvaret igjen, og det blir nok mer krevende å være militærnekter i tidene framover. (Godt jeg ikke er ung!)

Innledende kommentarer

Min samfunnstjeneste i og med at jeg nektet militæret: Først var jeg sivilarbeider i ca. 14 måneder (1996-1997), hvor tjenesten ble innledet med deltakelse i flere uker på forskolen for sivile tjenestepliktige på Hustad Leir. Selve siviltjenesten ble avtjent på et skolebibliotek i Egersund (Dalane videregående skole).

Etter fullført siviltjeneste ble jeg innrullert i Sivilforsvaret, og også her var det først opplæring før tjenestegjøring. Jeg måtte gjennomgå opplæring i noen uker på Sivilforsvarets skole Jæren, Vagleleiren. Deretter ble jeg en del av sanitetsgruppa til FIG Egersund (FIG = Fredsinnsatsgruppe), Rogaland sivilforsvarsdistrikt. Av grunner som jeg snart kommer tilbake til ble mitt opphold som “stridende” i sivilforsvaret relativt kortvarig.

I fortsettelsen av denne artikkelen skal jeg komme med noen betraktninger rundt militærnekting, siviltjeneste og Sivilforsvaret. Det blir en kjapp gjengivelse av min historie og mine erfaringer rundt de nevnte temaene. Les gjerne videre hvis du finner temaene interessante (JA, det er litt “sært” det jeg denne gangen skriver om!)!

Bakgrunn

Ja, jeg har nektet militæret og har vært en såkalt militærnekter. Jeg er faktisk stolt av å være militærnekter, og jeg ville ha gjort det om igjen hvis jeg skulle ha valgt på nytt! Noen vil kalle slike som meg for landssvikere. Jeg har ikke ønsket og ønsker den dag i dag ikke å støtte opp om våpenbruk i krig med det formål å drepe en fiende. Jeg er glad i mitt fedreland Norge, men for meg blir det å gå for langt til at jeg personlig ønsker å delta i noen væpnet konflikt eller krigssituasjon.

Jeg er fullt klar over at vi militærnektere og pasifister blir uglesett av enkelte. Man kan oppleve å bli stemplet som unnasluntrer, forræder og landssviker mot landet sitt. Selv mener jeg at jeg har gjort min plikt og vel så det for landet og nasjonen Norge, i form av sivil tjenesteplikt.

17. mai med norsk flagg

17. mai med norsk flagg, samt kystlandskap med hav og spredt bosetning, Vestlandet (Flatraket).

 

Enkelte kaller oss militærnektere for unnasluntrere som ikke gjør noe for landet sitt. Andre tror at de som har nektet militæret har gjort det av makelighetshensyn og ikke reell overbevisning. Det finnes nok noen som har tydd til en hvit løgn eller to for å få siviltjeneste, men jeg har i hvert fall for min del truffet på mange som har gjort samme valg som meg og som har overbevisende argumentasjon og resonnementer for hvorfor de nektet.

Det som “plaget” meg litt i tiden med nekting, siviltjeneste og også Sivilforsvaret er at det vel ikke foreligger noe entydig svar på hva de vil gjøre med slike som oss, militærnekterne, i en krigssituasjon? Vil vi LIKEVEL bli utstyrt med våpen mot egen vilje? Jeg hadde nok hatt store problemer med å godta eller delta på oppdrag med våpenbruk for egen del. (Er ikke først og fremst redd for mitt eget liv, men jeg ønsker IKKE å drepe eller alvorlig skade andre.)

Pistol med knute på. Nei til våpenbruk for å skade eller drepe andre mennesker!

 

Jeg ser vel realitetene i øynene og ser det ikke som mulig med landet Norge uten et forsvar, og et NATO (North Atlantic Treaty Organization, en militærallianse bestående av 30 land i Europa og Nord-Amerika) må vi vel også ha. Imidlertid er jeg som enkeltperson pasifist og tar personlig avstand fra voldsanvendelse, krig og våpenbruk. Russland sitt angrep og krig mot Ukraina i 2022 viser at vi trenger (et sterkt) NATO for et eventuelt forsvar av Norge hvis Russland går videre i sine angrep mot naboland, selv om jeg fortsatt ser på NATO som et nødvendig onde som jeg gjerne skulle ha sett at vi var foruten. Beklageligvis er realitetene slik i virkeligheten verden at vi virkelig trenger NATO, i og med at vi lever i en ufullkommen og ond verden.

I den senere tid med Russland (🇷🇺) sin utviste aggresjon mot Ukraina (🇺🇦) – Ukraina-krigen – har det nok blitt mer aktuelt enn på lenge å bruke mer penger på forsvar, beredskap og militæret. Hvis vi skal ha noen som helst sjanse til å forsvare landet vårt i framtiden mener diverse eksperter at forsvarsbudsjettene må økes kraftig. Vi kan selvsagt regne med en del støtte og hjelp fra et samlet NATO hvis det skulle bli nødvendig, men noe ansvar for egen sikkerhet må vi kanskje muligens vel også ta. Selv misliker jeg sterkt tanken på å bruke enda mer penger på militæret, men det er nok ikke realisme i noen vei utenom. I samme slengen er det og viktig med styrket sivil beredskap, men det bør etter mitt syn være et ganske skarpt skille (ikke sammenblanding) mellom det sivile og det militære. Sukk, framover vil nok mye mer penger enn det som har vært normalt de siste tiår bli brukt på både militær og sivil beredskap. (Og denne økte pengebruken går nok ut over andre “svake” grupper i samfunnet vårt.)

Jeg noterer meg januar 2024 at regjeringen har blitt grepet av panikk for at vi skal få mer urolige tider her i Norge, med f. eks. krig og krigslignende tilstander. De sender i hvert fall ut på høring et lovforslag (endring av sivilbeskyttelsesloven) som går på at vi vanlige mennesker her i landet kan gis sivil arbeidsplikt når krig og krise truer (spesielt når noe truer landets selvstendighet / suverenitet). Som tidligere militærnekter er jeg noe usikker på hvordan jeg skal stille meg til denne saken, men i hvert fall hadde jeg selv IKKE likt å bli satt til en sivil tjeneste for å støtte opp om militæret.

NATO har som mål (krav) at medlemslandene bruker minimum 2 % av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på det militære forsvaret. År 2023 brukte Norge visstnok 1,8 %, men målet for regjeringen er visstnok å nå 2 %-målet i år (år 2024). Det rustes opp som bare det pga. den potensielle trusselen fra Russland. Den kalde krigen mellom øst og vest er tilbake.

Bibelen og den kristne troen kan blandes inn i debatten. I Bibelen – 2. Mos. 20,13 – finner vi det 5. bud. Det lyder: “Du skal ikke slå i hjel.” Ut fra dette budet alene kan man konkludere med at krig er Gud og den kristne troen imot, i og med at det ender med drepte / døde soldater og sivile. (Men selvsagt er jeg fullt klar over at også Bibelen har med masse krig og elendighet i sine skildringer av den bibelske tiden.) Jeg sliter litt med å kunne støtte kristne som forherliger krig og bruken av krigsvirkemidler, jf. f. eks. Israel sin oppførsel overfor palestinerne med bruk av hevn, angrep på sivile, ikke-proporsjonal respons og alt annet enn nødvendig forsvar.

Å ha et dugende forsvar koster masse penger, og det kan fort ende med at de stor militærbudsjettet går utover andre offentlige fellesoppgaver / velferdsgoder. Som sagt er det nok en nødvendighet å ha et forsvar, men det bør virkelig strebes etter å få til et effektivt og stort nok forsvarsapparat for minst mulig penger. Oppbygging og drift av forsvaret og det militære bør være mest mulig skånsomt for andre samfunnsoppgaver.

Forstår det slik at politikerne (les: regjeringen) i starten av år 2024 hevder at man er inne i en periode med de største bevilgningene til det norske forsvaret siden andre verdenskrig. Forsvar, sikkerhet og beredskap har stort fokus, og et sterkt forsvar er vår forsikringspremie for å kunne leve i et fritt og godt land. Tja. Tjo. Muligens det må til.

Det store spørsmålet for landet / nasjonen Norge: Skal vi føre en aggressiv forsvarspolitikk (angrepspolitikk), eller skal vi ha en defensiv forsvarspolitikk? Beklageligvis underkuer og logrer vi som oftest for USA og NATO + EU, slik at vår politikk til tider blir vel aggressiv i mine øyne.

Fred (fredsdue) og ikke krig (nei til våpenbruk for å drepe).

 

NATO, USA og krig

NATO – North Atlantic Treaty Organization – er litt både og, eller mer som et tveegget sverd. Gode å ha til forsvar av vårt og andre vestlige land, men samtidig deltar de pr. dags dato i en del skarpe krigsoppdrag i utlandet. Deres “varemerke” i de senere år har blitt utenlandske militære intervensjoner, gjerne i “fjerne land”. Det finner også sted øvelser og utplassering av materiell og allierte styrker (NATO, amerikanere og europeere) i kortere eller lengre perioder på f. eks. norsk jord, noe som med god grunn kan provosere russerne. Suksessen amerikanerne med venner har hatt i diverse konflikter kan diskuteres. Det har ikke akkurat blitt rolig i Afghanistan etter opptredenen der.

Mye mer kunne ha vært sagt om NATO. Det er nok mer eller mindre et nødvendig onde å være medlem der, men samtidig kunne jeg ikke tenkt selv å bidra til NATO på noen som helst måte. Mer om hva NATO er og står for kan Wikipedia gi bedre svar på enn jeg er i stand til:

NATO ifølge Wikipedia.

Lenke til Wikipedia sin omtale av NATO: https://no.wikipedia.org/wiki/NATO

“NATO er ingen forsvarsallianse. NATO er en amerikansk hersketeknikk!” (Jon Hellesnes, fagfilosof). Kilde: Vårt Land: Er Jens den mektigste sutleprateren?

 

I tillegg til NATO har man FN (🇺🇳), hvor Norge også har deltatt. Jeg tenker da spesifikt på FNs fredsbevarende styrker, som tross alt er en militær styrke uansett hvordan man vrir og vender på det. FN ja, i 2006 ble visstnok retten til militærnekting anerkjent som en sivil rettighet av organisasjonen. Artikkel 9 i Den europeiske menneskerettskonvensjon beskytter visstnok også retten til militærnekting av samvittighetsgrunner.

Jeg ser vel ikke akkurat på USA og amerikanerne som noen gode forbilder når det gjelder pengebruk på militæret og sitt forsvar. USA bruker massive summer på slike ting, og deler av disse pengene kunne ha blitt anvendt til mye bedre formål i det amerikanske samfunnet. Det er nok av svake grupper som kunne ha trengt litt av disse pengene som “sløses” bort på militær aktivitet. Våpenlovene i USA og tilgangen på våpen for amerikanere er det vel heller ingen grunn til å se opp til og beundre, i og med alle alle de episodene landet har hatt med skyteepisoder på skolene hvor uskyldige skolebarn og ansatte har blitt skutt og drept av en gal person med lett tilgang på våpen.

Krig!

 

Krig, hva er det godt for? Ingenting! Pengebruken er svært betenkelig! Krig koster (penger og liv!), og likeså den militære virksomheten. Militæret med bemanning, våpen og utstyr er dyre greier målt i penger. Det er også svært kostbart å bygge opp igjen en by etter at den har blitt sønderbombet.

Krig (konvensjonell krigføring) fører i hovedsak kun til større elendighet enn det som er utgangspunktet for konflikten. Krig løser svært lite relatert til de underliggende problemer. Konsekvensene av krig er jo som kjent blant annet at folk blir drept og/eller alvorlig skadet, andre blir drevet på flukt, lovløse tilstander oppstår (høy kriminalitet, voldtekter osv.), alvorlige og langvarige psykiske ettervirkninger (krigstraumer, psykiske skader) for dem som overlever kan oppstå, nesten alle landets penger går til krigføringen, dekking av grunnleggende fysiologiske behov kan bli utfordrende (rent vann, mat, varme, tak over hodet osv.), konflikten rammer ofte uskyldige sivile og landet / området med krig i får ofte sin infrastruktur (bygninger, veier, strøm, vannforsyning, telekommunikasjon osv.) kraftig ødelagt (bombet tilbake til “steinalderen”). Hvis det skulle bryte ut krig hvor atomvåpen blir benyttet vil jeg nødig tenke på konsekvensene.

I krigssituasjoner benyttes “skitne triks” slik som: Voldtekter, overgrep, unødvendig voldsbruk, drap, tortur, psykologisk krigføring, fangenskap med inhuman fangebehandling (fangeleirer, konsentrasjonsleirer), utsulting av sivilbefolkningen, ødeleggelse av hus / bygninger og destruksjon av annen infrastruktur (veier, broer, strøm, kommunikasjonsnettverk m. m., områder blir “bombet tilbake til steinalderen”). Mange må gjerne flykte som en konsekvens av krigen. Krig oppstår blant annet pga. maktsyke ledere, religion, sterke ønsker om å skape kaos eller konflikter mellom ulike etniske folkegrupper.

Krig og overhengende fare for krigssituasjoner blir man neppe noen gang kvitt. Det vil alltid finnes manipulerende og maktsyke autoritære diktatorer som igangsetter (eller truer med) krig. Videre finnes det ressursrelaterte, grupperelaterte og etniske konflikter som innimellom blusser opp. “Verdenspolitiet USA” som skal løse det ene og det andre med krig og maktbruk som virkemidler må heller ikke glemmes. Etter en pause er vel også delvis “den kalde krigen” mellom øst (Russland, tidligere Sovjetunionen) og vest (Europa + USA) delvis i gang igjen. I tillegg til ren krig har man terrorfaren hengende over seg.

Krig rammer ofte de sivile hardest, mens krigsherrene og/eller diktatorene ofte går fri fra de alvorligste konsekvenser. Krig og opprustning av det militære koster masse penger som kunne ha kommet andre svake grupper i landet det gjelder til gode. Langtidsvirkningene og konsekvensene av en krig er som oftest store. Dagens verdenssituasjon og verdensbilde kan ta håpet og nattesøvnen fra den beste pasifist og fredselskende person.

Utrolig å tenke på hva slags ondskap som bor i relativt ordinære mennesker. Enkelte er villige til å gå til krig mot andre mennesker med mål om å drepe. Hvordan kan noen med kaldt blod drepe andre mennesker? Hvordan kan noen verdsette andre mennesker så lavt at man vil drepe dem eller skade dem alvorlig? Spesielt galt blir det når borgerkriger inntreffer, hvor man går til krig mot sitt eget folk eller folkegruppe.

Nei til Atomvåpen (NTA) – logo.

En liten avsporing: I arbeidslivet er jeg strengt tatt i utgangspunktet noe skeptisk til dem som har en lengre militær bakgrunn. De blir preget av sin bakgrunn og blir litt vel autoritære og ensporede, gjerne kombinert med en stor tro på egen fortreffelighet og evner.

Jeg har tatt med meg logoen til “Nei til atomvåpen” (NTA) her i artikkelen. Selv er jeg ikke medlem hos dem, selv om jeg sånt sett støtter deres sak. Jeg har vel ikke helt troen på at hva denne organisasjonen mener og gjør har noen reell påvirkning på situasjonen (atomtrusselen) i verden. Imidlertid er nok atomtrusselen reelt sett noe mer til stede i år 2022 i forhold til tidligere år. Atomvåpen i hånden på galne ledere av land slik som Nord-Korea og Russland skal man ikke spøke med, og det er vel heller ikke langt unna at Iran også har slike våpen ferdig utviklet.

Hippiebevegelsen som vokste fram på 1960-tallet hadde som slagord “make love, not war”. Et greit utgangspunkt, men det endte vel mange ganger opp med en uheldig alternativ livsstil bestående av alkohol og narkotika. Bevegelsen dødde mer eller mindre ut av seg selv etter hvert. I etterpåklokskapens navn: En noe vel enkel og naiv tilnærming!

Peace & Love – Make love, not war! – Fred og kjærlighet – Skap kjærlighet (elsk), ikke krig!

 

En bra ting med Norge er at vi kan feire vår nasjonaldag – 17. mai – uten bruken av militærparader og/eller andre militære maktdemonstrasjoner. Nasjonaldagen 17. mai er barnas og folkets dag, og ikke det norske forsvaret eller militærets dag. En slik fredfylt feiring og markering vi har i Norge av vår nasjonaldag setter jeg stor pris på!

Verneplikten og lovverket anno 2019

De samme tingene gjelder nå for år anno 2021.

Til og med Grunnloven – Kongeriket Noregs grunnlov fra 1814 – sier noe om verneplikten i § 119:

  • “Alle statsborgarane har i regelen den same skyldnaden til å verne fedrelandet ei viss tid, utan omsyn til fødsel eller formue.”

En annen sentral lov er: Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven). For min del er kapittel 4 det mest interessante:

Etter dagens lovverk er det fullt mulig å få fritak for tjeneste i Forsvaret pga. konflikt med alvorlig overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for den det gjelder. Dagens unge militærnektere slipper unna siviltjeneste, men de kan (fortsatt) bli innkalt og innrullert som del av Sivilforsvaret.

Verneplikt har med statsborgere sin plikt til å delta i forsvaret av landet sitt. Det er snakk om (i utgangspunktet) tvungen militærtjeneste (og eventuelt krigstjeneste). Jeg for min del valgte altså å bli en “landssviker” gjennom min militærnekting i sin tid, men da etter det regelverket som da gjaldt inkludert siviltjeneste (sivil verneplikt) osv.

Soldater – menig og befal – i hærens tjeneste.

 

Utgangspunktet pr. nå er at både menn og kvinner som er skikket kan kalles inn til verneplikt, dvs. i hovedsak til forsvaret / militæret. Ifølge Store norske leksikon pr. september 2021: “Alminnelig verneplikt inntrer normalt det år man fyller 19 år, og varer ut det år man fyller 44 år.” Totalt kan man pålegges 19 måneder med tjenestetid mens man befinner seg i alderen 19-44 år (55 år). I de 19 månedene inngår både førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og heimevernstjeneste. Hvert eneste år er det flere vernepliktige enn det Forsvaret har bruk for, så en del vernepliktige blir aldri kalt inn til tjenestegjøring i form av førstegangstjeneste. Selv er jeg nå HELDIGVIS for gammel til å ha noe mer å gjøre med dette systemet for tvungen verneplikt!

Lenker om verneplikt:

Ifølge Ung.no finnes det den dag i dag muligheter både for å søke om utsettelse eller fritak fra førstegangstjenesten. De skriver blant annet (lenke i slutten av dette innlegget):

  • Er du militærnekter (pasifist) eller toppidrettsutøver kan du søke også søke om fritak.

Militærnekting med søknad om fritak fra militærtjeneste er ennå i “vinden” (selv om antallet søknader om fritak har gått noe ned i de senere år), med 225 søknader om fritak i perioden januar-oktober 2019. Rett over 63 % av søknadene ble innvilget. Ifølge Forsvaret må overbevisningen være fast og alvorlig for å bli innvilget, hvor en alvorlig overbevisning – en grunnleggende pasifistisk innstilling – kan begrunnes etisk, religiøst og/eller politisk. Å være toppidrettsutøver er visstnok også en godkjent nektingsgrunn. Man kan fortsatt bli innkalt til Sivilforsvaret etter å ha nektet militæret.

Pasifisme og fritak fra militæret

Militæret eller forsvaret kan helt sikkert bidra med god opplæring, nyttige kunnskaper og modning, men for enkelte blir det ikke aktuelt å bidra der pga. overbevisningsgrunner. Ikke alle ønsker å tjene fedrelandet Norge med vold og våpen, som kan medføre at andre blir alvorlig skadet eller drept.

Godt jeg ikke er ung i dag, og at jeg nå i år 2023 skal nekte militæret! Nåløyet for å få godkjent fritak har ikke akkurat blitt større for oss halv-pasifistiske militærnektere. Ser det på forsvaret sin nettside om fritak på pasifistisk grunnlag skrives noe i retning av:

  • Det kreves at man har en grunnleggende pasifistisk holdning.
  • Man må ta avstand fra at andre mennesker bruker vold og våpen som metode for konfliktløsning.
  • Med unntak av nødvergesituasjoner blir det krevd at holdningen er absolutt og gjeld i alle situasjoner. Dette punktet innebærer også at man må ta avstand fra at Norge har et væpnet forsvar.

Jeg kan for min del gå tålig god for punkt 1, og delvis punkt 2 og 3. Siste del av punkt 3 finner jeg imidlertid som svært problematisk og urealistisk. Vi bor i en verden som til tider er alt annet enn ideell (med krig og konflikter), så jeg ser ingen realistiske muligheter for at Norge kan kutte ut å ha et væpnet forsvar. NATO-medlemskap er også en (påtvungen) nødvendighet for Norge.

Imidlertid ønsker jeg personlig ikke å være del av et system som kan bli tvunget til å skade eller drepe andre mennesker. Dette ser ut for å være en ikke-gyldig nektingsgrunn med dagens system. Slik var det ikke i mine unge dager, da man sånt sett kunne akseptere et norsk forsvar og NATO uten selv å ville være del i dette pga. overbevisningsgrunner.

Ellers henvises det til Forsvarsloven sin §35, som EGENTLIG er svært lite konkret om hele greia.

Jeg har kun fokusert på pasifist/militærnekter som fritaksgrunn ovenfor. Andre fritaksgrunner er: Helseproblemer eller toppidrettsutøver.

Egentlig er hele utvelgelsen grådig urettferdig opplegg. Enkelte som ønsker å avtjene sin førstegangstjeneste får ikke drømmen oppfylt pga. militæret ikke trenger dem der og da. Andre som absolutt ikke vil inn, må slite med å unnslippe uønsket militærtjeneste. Riktignok: Ofte kan man riktignok slippe under tjeneste ved å si at man ikke er motivert for militæret. Et lyte i form av dårlig kondis eller et helseproblem kan også fort medføre at man ikke blir innrullert (eventuelt stemplet som tjenesteudyktig).

Litt om min egen militærnekting

Dette å nekte militæret ble helst behandlet som en forbrytelse mot fedrelandet. For å få slippe unna militæret på 1990-tallet måtte man gjennom politiavhør. På avhøret jeg var på ble det brukt en gammel mal hvor man ble spurt ut om hva man ville ha gjort i den ene etter den andre hypotetiske situasjonen. Ville man bruke våpenet i selvforsvar osv. Synet på NATO (ja eller nei til organisasjonen) ble vel også nevnt. Jeg nektet IKKE pga. religiøs overbevisning.

I politiavhøret (Hønefoss politistasjon) husker jeg at jeg ble spurt om hvordan jeg ville ha reagert hvis noen i nær familie/gode venner ble brutalt overfalt og tatt til fange av en gjerningsmann, og den eneste logiske måten å komme seg ut av situasjonen på var via bruk av et våpen som jeg tilfeldigvis hadde tilgang på. For meg blir et slikt scenario alt for hypotetisk og spekulativt. Hvordan jeg hadde handlet i en slik situasjon klarer jeg enkelt og greit ikke å forestille meg på forhånd, og det oppleves som noe helt annet enn en “formell” krig.

Jeg må ha klart å svare tilfredsstillende på spørsmålene, for jeg fikk innvilget fritak fra militæret og overført til sivil tjeneste i stedet. Dette gikk greit selv om jeg husker at jeg klarte å fornærme politimannen som foretok avhøret. Jeg kommenterte at han hadde hatt godt av handelsskole og/eller et kurs i maskinskriving/TOUCH, da det gikk så trått for ham å få notert ned det som ble sagt i avhøret. Han svarte bare tørt tilbake at han FAKTISK hadde gått på handelsskole og FAKTISK hadde hatt undervisning i maskinskriving.

Pasifisme, med nei til krigsdeltakelse og våpenbruk.

 

Ellers hadde jeg slettes ikke passet inn i militæret som ung. Verken da eller nå aksepterer jeg dette å bli kommandert i hytt og pine uten at det har mål og mening, og da gjerne av en ung jypling av et befal. En uniform og en grad i seg selv gir ikke personene autoritet i mine øyne. Jeg liker absolutt å forstå og å tenke selv! Som voksen å bli kjeftet på samt å bli utsatt for reprimander er for meg ganske så søkt. Ellers hadde jeg “slitt” med de teite uniformene og det andre ubrukelige utstyret som benyttes i militæret. Jeg sliter også med å “tro” på dette at det er fornuftig at mennesker skal bli “brutt ned”, for så å bli bygget opp igjen til viljeløse krigsmaskiner.

Utenom krigsaspektet reagerer jeg på forhold slik som dem i lista nedenfor relatert til militæret / forsvaret:

  • Jeg hater uniformer og inndelingen i militære grader slik som forsvaret benytter seg av. (Og jeg satte heller ikke pris på å innta sivilforsvaret sin uniform, den korte tiden jeg var innrullert der!)
  • Ikke-kvalifisert ledelse.
  • Jeg reagerer negativt på den strenge disiplinen / regimet med underordning, blind etterlevelse av ordrer og kommandering i hytt og pine.
  • Alt for autoritær ledelse og fokus på “flisespikking”.
  • For ekstrem gruppedynamikk og krav til samspill / samarbeid.

Min hypotese eller i hvert fall mening / påstand: Jo mer udugelige og umenneskelig personer, desto høyere opp i musikken / ledelsen kommer de. Selv er jeg særdeles skeptisk til ledere og personer med en militær bakgrunn. En del av dem er udugelige maktsyke drittsekker.

Det brukne geværs politikk

 

Min “avsmak” mot uniform har jeg allerede nevnt. Man sier ofte på folkemunne at man skal tjene fedrelandet ved å innta “kongens klær” og bli innrullert i det militære. Jeg liker ikke konge / dronning og monarki heller, så det er nok en grunn for min del til å være skeptisk til det militære. Nei til monarki, ja til republikk. (Å hilse til bildet av kongen – slik som de må gjøre i Kompani Lauritzen – kunne jeg ALDRI ha fått meg til å gjøre!)

Jeg har vel ikke all verdens tiltro eller tillit til det norske forsvaret. Heldigvis har jeg ikke blitt pålagt å stille bil til disposisjon for dem, noe ca. 4.000 bileiere visstnok har fått varsel om (januar 2022, og ny runde i starten av 2023).

Kompani Lauritzen på TV

Jeg har sett litt på TV-programmet “Kompani Lauritzen” via TV 2 Play (TV 2 Sumo) (Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård, med diverse kjendiser som rekrutter). Det minnet meg på at det er bra at jeg stod over militæret i sin tid. Selvsagt er jeg fullt klar over at “Kompani Lauritzen” er et TV-program (underholdningsprogram) med skuespill, men konseptet og prinsippene bygger nok på idealer fra virkelighetens forsvar (militæret).

Leirregimet som skildres er strengt, meningsløst og firkantet, og deltakerne blir tilnærmet herset med fra befalets side. Det forventes blind underordning og at man blindt adlyder teite kommandoer, og det er vanskelig å forstå seg på logikken i regler og rutiner. Det er et helt uforståelig system for avmelding og kommunikasjon, men på den positive siden ser det ut for at det oppstår godt samhold. Også et ekstremt detaljfokus på bagateller, og det er lite rom til å tenke og å beslutte noe selv. TV 2 beskriver det selv som et opplegg med beinhard disiplin og intense utfordringer

Jeg hadde slitt svært med å innordne meg i / under et slikt rigid system som militæret er. Meningsløs kadaverdisiplin (viljeløs lydighet som hos et lik, blind adlyding) er ikke noe for meg. De personlige resultatene av et opphold innenfor et slikt system hadde nok blitt: Gretten, sur, vanskelig, obsternasig, protesterende og ulydige mann (med medfølgende straff).

Våren 2022 er det sesong 3 av “Kompani Lauritzen”, og det er i høyeste grad god underholdning også å se denne sesongen eller runden. Ikke alle kjendiser som takler regimet og disiplinen i en “militærleir” like bra. Og nå i mars 2023 er det sesong 4 av “Kompani Lauritzen” – med såkalte kjendiser – som ruller over TV-skjermen. Tøffe og harde påkjennelser deltakerne utsettes for!

Høsten 2022 sendes en ny variant i form av “Kompani Lauritzen: Tropp 1“. Der får vi følge 12 unge voksne som sliter med å få orden på livene sine, hvor militær disiplin og opplæring muligens kan bidra til å gjøre dem noe bedre i stand til å takle voksenlivet. Dette å prøve på å få fram den beste varianten av seg selv, og å lære om hvor verdifullt det er med samarbeid og teamwork kan helt sikkert ha litt for seg. Jeg så ikke på tropp 1, men derimot har jeg fulgt med på tropp 2 høsten 2023.

Jeg kunne SELVSAGT aldri ha deltatt i Kompani Lauritzen. Har verken fysikk, kondis, stå-på-vilje, mot eller psyke god nok til slikt. En ting hadde jeg BLÅNEKTET hvis jeg hadde blitt kastet inn i opplegget: Jeg hadde IKKE hilst til konge-bildet i kantina. Som allerede skrevet: Nei til monarki med arv av titler, og ja til republikk med valgt ledere / president. (Og hvorfor i all verden skal slike militære forlegninger utsmykkes med kongebilde i utgangspunktet?) Rett skal være rett: Også her i bloggen ligger det et kongebilde eller to i innlegget “Typisk norsk og norske verdier“. Imidlertid er det noe annerledes å ha det som illustrasjon her i bloggen, kontra det å ha det på en vegg og til og med hilse til bildet.

Litt om siviltjenesten

Forskolen for sivile tjenestepliktige, Hustad.

Nå er for lengst dette med siviltjeneste avskaffet. Dette forsvant som mulighet i 2012. Det er pr. dags dato ikke vanskelig å slippe helt unna førstegangstjeneste hvis man er pasifist (pasifisme) eller av andre årsaker ikke ønsker å ha en tur innom militæret.

Jeg for min del måtte gjennom 14 måneder med siviltjeneste tilbake i 1996-1997. Man skulle bli “straffet” litt som sivilarbeider. Tjenestelengden skulle være noe lengre enn standard militærtjeneste. Mange på den tiden slapp unna med 12 måneders militær tjeneste, så da fikk vi som sivilarbeidere to måneder ekstra.

Før jeg fikk starte som sivilarbeider var det en forskole på noen uker. På det tidspunktet jeg skriver om var det vel to ulike leirer som hadde tilbud om forskole for sivile tjenestepliktige: Dillingøy leir og Hustad leir. Jeg ble sendt til sistnevnte. Hustad leir lå på et “øde” og “forlatt” sted som heter Farstad (postnummer 6444) i Fræna kommune, Møre og Romsdal. Der ble altså flere uker tilbrakt på forskolen for sivile tjenestepliktige. Hustad leir ble nedlagt som forskole for siviltjeneste i 2002. (Hustad leir sin historie: Etter krigen straffeleir for landssvikdømte, deretter leir for militærnektere og etter den tid Nasjonalt senter for automatisk trafikkontroll (ATK) samt fengsel.)

Reise skulle skje på billigste måte, så det ble tog fra Egersund-Oslo og videre fra Oslo-Åndalsnes. En lang togtur som var litt av en tålmodighetsprøve. Fra Åndalsnes var det busstur med vanlig buss til Molde. I Molde sentrum ble vi hentet med minibuss fra leiren.

Kilde: Studvest 2001 26 kultur: Aldri glemme Hustad leir (side 19)

Kilde: Studvest 2001 26 kultur: Aldri glemme Hustad leir (side 19)

(Muligens lettere å lese via denne direktelenken: https://www.brr.no/wordpressbrr/wp-content/uploads/2018/07/Hustadleir.png. Hentet fra studentavisa Studvest nr. 26 årgang 56, utgitt 31. oktober 2001, side 19.

Jeg finner en god del gjenkjennelse i teksten ovenfor som stod på trykk i en studentavis tilbake i år 2001. Selv var jeg på Hustad leir høsten 1996 med siviltjenesteperioden løpene langt utover år 1997.

Det var ganske lange dager der oppe og ikke all verdens meningsfull undervisning. Blant annet ble det undervist en god del om godkjente grunner for å nekte militæret, men dette var jo ikke så veldig interessant for tilhørerne da alle som var til stede hadde fått innvilget fritak fra militæret. Det virket innimellom som om de hadde alt for få undervisningstema å tilby i forhold til fastsatt lengde på forskolen. At forskolen senere har blitt nedlagt er likeså greit, i og med den lave kvaliteten den holdt med lite relevant undervisningsinnhold. Imidlertid fikk jeg på fritiden under oppholdet mitt på forskolen tatt dykkersertifikatet (samarbeid mellom leiren og et dykkesenter, Strømsholmen Sjøsportsenter), noe som jeg hadde stor glede av i noen år. Kunne visstnok også ha deltatt på fotokurs og/eller tatt truckførerbevis, men disse tingene stod jeg over.

Velferdstilbudene på selve leiren var vel ikke så aller verst. Det var musikkrom, kiosk som hadde åpent innimellom, bordtennis, biljard, treningsmuligheter, PC med Internett, sykler som kunne lånes, TV-stue osv. Maten vi fikk servert var vel også helt ok.

Fredstegnet

Takk og pris at jeg hadde på forhånd skaffet meg et bra tjenestested. Å være der oppe i 14 måneder på leiren som blant annet en del fra Johovas vitner valgte å være hadde vært “drepende kjedelig”.

Det var selve leirlivet (“brakkelivet”) og undervisningsinnholdet jeg ble lei av. Naturen rundt leiren var vill og vakker med steile fjell og havet rett i umiddelbar nærhet, og jeg hadde noen fine utflukter pr. sykkel rundt i området. Det var også en fin strand ikke langt unna leiren. Ellers var det ikke langt til starten av den kjente Atlanterhavsveien.

Av kullet på førskolen som jeg var del av var det forholdsvis mange musikere. Hvorfor såpass mange musikere nektet militæret i den tiden har jeg ikke oversikt over. Dessuten var det enkelte med tilhørighet i Jehovas vitner. Ellers var vi vel i hovedsak et tverrsnitt av norsk befolkning innenfor geografisk område, kjønn og alder som leiren dekket, dvs. unge gutter og menn med ulik bakgrunn fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Etter oppholdet på Hustad leir var det tilbake til daværende bosted: Egersund. Der avtjente jeg selve siviltjenesten som sivilarbeider på skolebiblioteket til Dalane videregående skole. Dette var et tilstrekkelig samfunnsmessig / samfunnsnyttig oppdrag til at det var godkjent som siviltjenestested. Etter min tid ble avtjeningen mer spisset til kun å godkjenne VOKT-oppdrag (volds- og konfliktforebyggende tjeneste). Honoraret og satsene for tjenesten var i henhold til regelverket/regulativet for tilsvarende militær innsats (menig, førstegangstjeneste).

Jeg hadde en fin tjeneste på skolebiblioteket, og jeg opplevde det som en meningsfulle tjeneste. Stort sett var det liten innblanding fra siviltjenesteadministrasjonen, selv om det jo var litt av et byråkrati som lå bak tjenestegjøringen. Jeg fikk vel kun “refs” en gang, og dette hadde sammenheng med fri fra tjeneste i forbindelse med dødsfall (min egen mor). Dette hadde jeg tydeligvis ikke rapportert inn på riktig måte, og det virket nesten på inspektøren at jeg burde ha meldt inn dødsfallet i god tid før det fant sted.

Takk staten for økonomisk smalhans i over ett år som sivilarbeider. Forut for siviltjenesten hadde jeg kun jobbet ett år etter (nesten) fullført høgskoleutdannelse. Jeg fikk på langt nær kompensert alle disse utgiftene fra staten. Jeg fikk noen skarve kroner i dagpenger og noe utgiftsdekning, men jeg tapte en del på at jeg i den tiden var singel (giftet meg langt senere).

Jeg hadde forut for siviltjenesten påtatt meg relativt store økonomiske forpliktelser, både i forbindelse med kjøp av bil og kjøp av selveid leilighet. Biler har som kjent kostnader av typen renter og avdrag på lån, forsikring, veiavgift, bensin og service. I forbindelse med å ha flyttet for meg selv i egen leilighet påløp det selvsagt kostnader til mat, klær, renter og avdrag på boliglån, kommunale avgifter, strøm, forsikring, kontingent til sameiet, noe vedlikeholdskostnader, supplering av inventar osv.

Sommerferien 2023 (juli 2023) kjørte jeg forbi tidligere Hustad leir, hvor jeg i etterkant skrev følgende på Facebook:

  • “Her “sonet jeg min straff” på midten av 1990-tallet. Riktignok var det ikke fengsel da, men del av siviltjenesten for slike “landsforædere” som meg som nektet militærtjeneste.”

Bildet jeg la ut på Facebook samt status-teksten i sin kontekst:

Hustad fengsel inngangsparti, Hustad/Farstad.

 

Bilde fra en litt annen vinkel:

Bilde av dagens Hustad fengsel pr. september 2019. Bilde egenhendig “lånt” fra Google Maps / Google Street View.

 

Bilde egenhendig “lånt” fra Google Maps / Google Street View. Bilde fra september 2019 av dagens Hustad fengsel, tidligere Hustad leir. Bygningsmassen noe utvidet, modernisert og oppusset i forhold til slik jeg husker dem fra Hustad leir-tiden.

Litt om Sivilforsvaret

Etter avtjening av siviltjenesten håpte jeg på at var ferdig med å tjene kongen og fedrelandet. Men dengang ei. Etter en stund dumpet det ned i postkassa innkalling til Sivilforsvaret. Så var det på-an’ igjen!

Rotet til starten litt med å glemme å møte på rekrutteringsmøte i Sivilforsvaret. Fikk et tålig strengt brev om at manglende oppmøte neste gang kunne få alvorlige konsekvenser. Neste gang møtte jeg pliktoppfyllende opp og ble innrullert.

Nok en runde med opplæring skulle gjennomføres. Denne gangen var det noen ukers opphold på Sivilforsvarets skole Jæren, Vagleleiren (Sandnes/Ganddal). Etter min tid har Vagleleiren blitt gjort om til Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO), Rogaland brann og redning IKS. Imidlertid holder ennå Sivilforsvaret Rogaland sin administrasjon – Rogaland sivilforsvarsdistrikt (RSFD) – til der som leieboere. Nå må man visstnok delta på grunnopplæring på Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum i Oppland.

Oppholdet og opplæringen var greit nok i Vagleleiren, men en del av kunnskapen som ble formidlet var lite aktuell for senere øvelser og “skarpe” oppdrag. Litt vel teoretisk og lite praktisk rettet opplæring med andre ord. Vi fikk blant annet en del opplæring i sanitet, noe som de neppe vil bruke sivilforsvaret til i ekte skarpe situasjoner.

En avsporing før jeg går videre: En av “mine” musikkhelter – Leo Moracchioli – har laget musikkvideo fra dagens leir og områdene rundt, etter at brann tok over. Kjente meg igjen noen ganger underveis i videoen. Her er lenka til videoen:

 

Tilbake til hovedtemaet:

Sivilforsvaret logo

Etter fullført grunnopplæring ble jeg innrullert i FIG Egersund (FIG = Fredsinnsatsgruppe), Rogaland sivilforsvarsdistrikt. Jeg var vanlig menig i den lokale sanitetsgruppa. I den tiden jeg tilhørte denne gruppa var det både diverse obligatoriske øvelser samt noen “skarpe” oppdrag av typen leteaksjoner/manngard og brannslukking (skog-/krattbrann).

I utgangspunktet var jeg relativt positiv til å bidra med min innsats (nok en gang) til samfunnsnyttige formål. Sivilforsvaret er innimellom i media, da spesielt i forbindelse med leteaksjoner og skogbranner. At Sivilforsvaret bidrar i tillegg til de profesjonelle nødetatene er ofte både nyttig og nødvendig.

Imidlertid må jeg innrømme at jeg fort ble skeptisk til den praktiske organiseringen av tjenesten. Opplæring ble gitt i tema som aldri kom til nytte, mens på områder som man hadde trengt opplæring ble dette ikke gitt i tilstrekkelig grad. Selv følte jeg meg ganske så skeptiske til å delta i brannslukking. Jeg anså dette som potensielt farlig pga. mangelfull opplæring. Litt mer undervisning om å ta seg fram i fjellet og naturen forøvrig på en trygg og sikker måte i forbindelse med leteaksjoner kunne også ha vært ønskelig.

Mye opplæring ble gitt i f. eks. administrering/drifting av samlingsplass for skadde. I praksis har sjeldent eller aldri Sivilforsvaret blitt benyttet til slikt oppdrag i virkelighetens verden.

I tillegg til mangelfull opplæring var utstyret eller mangel på sådant en historie for seg selv. Jeg var blant annet delaktig i en leteaksjon i nærheten av Lysebotn på høstparten. Vi gikk i mange timer i små-dårlig vær med dårlige sko og uniform som var tung og slettes ikke vind- og/eller vanntett. Min gruppe ble ledet av, tro det eller ei, en rover (speider). Ingen av deltakerne på min gruppe var særlig fjellvante, været var ikke helt bra, det ble mørkt (vi hadde ikke lysutstyr!) og vi var lite drevne i kart- og kompass (navigasjon). Jeg opplevde oppdraget som småfarlig sett ut fra personlige-/gruppemessige forutsetninger, opplæring og utdelt utstyr. Etter dette små-ekle oppdraget ble vi utstyrt med skikkelig regntøy. Så noe bra kom det ut av oppdraget!

Oppdraget nevnt ovenfor klarte å irritere meg såpass mye at jeg skrev et klagebrev (i 2002) til kretsen/distriktet. Dette førte til litt mye saksbehandling både inne i Sandnes og ikke minst lokalt. De ble vel leie av meg og mine klager. Satt litt på spissen førte mitt klagebrev m. m. til å at jeg ble utskrevet før ordinær tid fra Sivilforsvaret. Jeg hadde visstnok ikke riktig grunnholdning/ikke motivert for videre tjenestegjøring.

PS! Under tvil legger jeg ut klagebrevet jeg sendte Sør-Rogaland Sivilforsvarskrets oktober 2002. Ser jeg var noe kvassere i brevet enn jeg selv kan huske. Brevet var en “suksess” da det medførte at jeg ble skrevet ut fra det håpløst organiserte systemet til Sivilforsvaret.

Sivilforsvaret er en obligatorisk / pålagt tjeneste man kan bli innrullert i, og det er ikke mulig å trekke seg. Sånt sett var jeg heldig med at jeg kom meg ut igjen etter kun en kort tid (kun noen få år). Straffen for å skulke unna / ikke møte opp til tjeneste kan være ganske streng (jf. senere lenke, hvor en person fikk kroner 8.000 i bot for å ikke møte opp til tjeneste). Bøtesatsene og annen straff framgår mer i detalj i denne veiledningen: “Veileder ved ileggelse av overtredelsesgebyr etter sivilbeskyttelsesloven § 9“.

Sivilforsvaret og den økonomiske situasjonen

Jeg leser til min forskrekkelse august 2018 at Sivilforsvaret blir oppfordret til å handle brukte kjøretøy via Finn.no. Dette er noe pinlig ifølge enkelte distriktssjefer i Sivilforsvaret, noe jeg må si meg enig i. Regjeringens løfter om moderne og oppgradert materiell har det blitt lite innfrielse av.

Sivilforsvarets innsats er relativt omfattende, og mye av deres utstyr er preget av høy alder, stor slitasje/utslitt utstyr og utstyr med vesentlige mangler. Sivilforsvaret benyttes blant annet til vakthold, sikring, evakuering, leteaksjoner, brann, naturkatastrofer og andre nødssituasjoner. Pga. mer ekstremvær i tiden framover blir det ikke mindre arbeid på dem i årene som kommer.

Jeg må si at det minste man kan forvente er at Sivilforsvaret får tipp-topp utstyr stilt til rådighet. På dette området imponerer ikke regjeringen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

 

Distriktet ja. Jeg oppfattet distriktsadministrasjonen som meget byråkratisk, og med liten evne til å tenke praktisk og fornuftig. De var litt vel fokuserte på teori og status i stedet for å se realitetene i øynene. Selv er jeg en person som ikke uten videre klarer å avlyde ulogisk kommandering. Jeg ble nok oppfattet som en kverulant som ofte stilte spørsmålstegn med de kommandoer som ble gitt. Dette er vel ikke særlig populært i autoritære systemer slik som Sivilforsvaret eller Militæret for den saks skyld.

Generelt sett er jeg lite begeistret for bruk av uniform, så jeg var ikke akkurat særlig happy å måtte stille i uniform den perioden jeg var innrullert i Sivilforsvaret. Husker også at jeg nesten ble “fornærmet” i forbindelse med en øvelse i et turområde. Noen forbigående utbrøt da vi kom gående som en gruppe forbi: “Neimen, er det Heimevernet som er på tur?”. Sivilforsvaret er en sivil innsatsgruppe, mens heimevernet (HV) som kjent er “noe militært”. Jeg satte lite pris på den forvekslingen der, ja.

Sivilforsvaret har ansvaret for varsling av befolkningen gjennom bruk av deres tyfonanlegg (sirener) m. m.:

Sivilforsvaret: Viktig melding – lytt til radio

 

Nå i disse DAB-tider spørs det hvor mange som i det hele tatt vil få med seg en eventuell varsling (skarp situasjon). Fra og med 2023 vil også befolkningsvarsling (nødvarsling/nødvarsel / nødvarsling på mobil) bli foretatt via mobil, som er noe mer framtidsrettet måte å varsle på. (Imidlertid var det relativt mange som ikke mottok noen varsel på mobil under den første testen 14. juni 2023.) Nedslitte og ikke-oppdaterte bomberom / tilfluktsrom kunne det også har vært skrevet en god del om her.

Norges forsvar – en useriøs spøk?

En stor omorganisering av militæret / forsvaret har funnet sted i de senere år. Mange militærleirer har blitt lagt ned, og antallet verkepliktige som kalles inn til førstegangstjeneste er lavere enn tidligere. Nytt utstyr og nye systemer skal samtidig fases inn og tas i bruk. Hvordan alle disse omorganiseringene og omleggingene vil påvirke landets sikkerhet og beredskap er det store spørsmålet. Uansett blir MASSE penger brukt på det militære forsvaret.

Det norske forsvaret eller militæret (hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret, heimevernet osv.) er latterlig dårlig etter mitt syn. Forsvaret har liten eller i hvert fall ubetydelig slagkraft i den store sammenhengen, men her kan imidlertid NATO (internasjonale styrker) tre støttende til når det trenges.

Det som ser ut til å prege forsvaret ifølge media er dårlige investeringer/innkjøpsavtaler, manglende oppfølging av inngåtte avtaler, feilinvesteringer for milliarder, dårlig planlegging/styring og manglende samordning. Det har blitt foretatt flere innkjøp av «sært» militært utstyr som man i etterkant ikke har midler i form av penger og/eller personell til å drifte på en forsvarlig måte. Det har også blitt foretatt investeringer der varene har blitt levert kraftig forsinket (flere år forsinkelser). I noen tilfeller har heller ikke nødvendig infrastruktur vært på plass når leveransene har funnet sted.

Eksempler på investeringer som har medført en del “klabb og babb”: Fregattene (Fridtjof Nansen-klassen), NH90-helikoptrene, kampflyene Lockheed Martin F-35 Lightning II (F-35A), rakettsystemet MLRS, diverse IKT-prosjekter (Golf m. m.), nedleggelse og flytting av diverse militærbaser.

Flere dårlige investeringer med store budsjettoverskridelser har blitt foretatt i nyere tid. Likeså har det blitt foretatt investeringer og opprustninger av militære anlegg for så etter kort tid å legge dem ned igjen eller foreta andre store omorganiseringer. Masse penger har blitt sløst bort uten at man sitter igjen med noe særlig.

Det sies at vi ble tatt på senga av tyskerne under 2. verdenskrig. Heimevernet og forsvaret for øvrig var ikke forberedt på situasjonen som inntraff. Jeg er usikker på om vi har lært så veldig mye av denne historiske situasjonen. Heimevernet (HV) virker til å være nedprioritert med dårlig opplæring av soldater og konstant mangel på penger og oppdatert utstyr. Heimvevernet kan man vel mest se på som en stor vits. Tror ikke man skal sette så mye lit til dem når det gjelder beredskap, forsvar og opprettholdelse av fred.

Det understrekes at jeg ikke har førstehånds kunnskap om militæret. Selv har jeg som sagt nektet å delta i militær førstegangstjeneste. Hvis jeg ikke hadde vært pasifist spørs det om det moralske og etiske (sløsing med offentlige midler, ineffektivitet osv.) hadde gjort det uaktuelt for meg å delta i militæret.


Apparatet for beredskap og krisehåndtering

Kan vi stole på den offentlige beredskapen i en krisesituasjon? Er apparatet for beredskap og krisehåndtering bra nok? Det tryggeste er muligens å bli en aldri så liten prepper som driver med prepping og privat-beredskap (hvor nok noe lærdom kan komme fra militærtjeneste og/eller sivilforsvar)? Ikke alt som skrives om saken beredskap (samfunnsberedskap) fungerer særlig beroligende:

 

Angst for uniform og rangordninger: Strengt tatt setter jeg lite pris på uniformer og rangordninger som minner om eller tilsvarer det militære systemet. I sivilforsvaret måtte jeg akseptere begge deler, både uniformer og rangordning. Måtte selv opptre i korrekt uniform for å unngå “refs”. Dette var jeg ikke særlig glad for. Kommandering i hytt og pine fungerte heller ikke noe særlig bra for meg, så jeg fikk vel kritikk noen ganger for å være lite villig til å lystre tåpelige ordrer. Tenke selv er jo ikke lov i slike systemer, og jeg har nok litt personlige problemer med å innordne meg i slike rigide systemer.

Mine opplevelser med Sivilforsvaret ble altså ikke all verdens gode. Sivilforsvaret gjør samfunnsnyttige ting, men systemet er ikke så bra som det kunne ha vært pga. pengemangel (derav mangel på nødvendig utstyr til mannskapet), mangelfull (relevant) opplæring, byråkrati (region-/kretsnivå) og småkonger (befaler etc.) som ikke tåler å bli utfordret/stilt kritiske spørsmål til.

Dagens generelle begredelige status innenfor Sivilforsvaret: Ifølge rapport som omtales i lenke (se slutten av denne artikkelen) er ikke Sivilforsvaret i stand til å evakuere befolkningen i tilfelle krig, atomulykker eller liknende. De “sliter” med gammelt utstyr, gamle biler, mangelfull opplæring / for lav kompetanse og for lite med øving / øvelser (mengde).

Via medier hører vi og ser vi en del til sivilforsvaret. Ofte er de involvert i slukking av lyng-, gress- og skogbranner. De deltar i leteaksjoner, og de bistår i evakueringssituasjoner. En god del samfunnsnyttige oppdrag deltar de i – tross alt. De har sin rolle i det norske totalforsvaret og innenfor den norske beredskapen.

Ukraina-krigen våren 2022

Har krigen i Ukraina (🇺🇦) – hvor Russland (🇷🇺) har invadert landet – endret mitt syn på militæret, NATO, forsvaret, våpenbruk, våpenproduksjon, EU/EØS osv.? Nei, egentlig ikke. Det er nok et nødvendig onde både å ha NATO og et forsvar, men selv er jeg noe reservert i hvor engasjert vi skal være i slike ting og ikke minst hvor mye penger som skal gå til slikt. Selv ønsker jeg fortsatt ikke å engasjere meg personlig i slike ting. Min personlige pasifistiske tilnærming står fast.

Så spørs det hvordan det går i fortsettelsen. Både Finland og Sverige vil inn i NATO nå, hvis ikke Tyrkia klarer å torpedere og stoppe deres søknader og ønsker om å bli med i NATO. Både Finland og Sverige har nok blitt skremt av Russland og den galne mannen der borte, dvs. diktator (“president”) Vladimir Putin.

Forhåpentligvis får vi ikke noen skarp situasjon i Norge, hvor det norske militæret / forsvaret direkte blir involvert i krigen. Håper også for all del at vi slipper å oppleve bruk av atomvåpen i krigen.

Rekvirering av privatbiler i tilfelle krig og/eller alvorlig krise

Militæret eller forsvaret er ikke lite “frekke” og/eller “freidige”! Det meldes januar 2023 via flere medier om at “Forsvaret kan ta bilen din”, f. eks.:

Jeg her ikke fått varsel om slikt, og jeg har vel ikke tilgang på interessante biler for forsvaret. Heldigvis eier jeg heller ingen bil pr. dags dato, da begge våre biler er på privatleie-avtaler (leasing). Hvordan forsvaret forholder seg til rekvireringen av privatbiler på leasing-avtaler (leie-avtaler) vet jeg ikke, og dette måtte det vel ha blitt opp til utleieselskapet (for min del PrivatLeie fra Toyota Financial Services) å mene noe om. Jeg er bare såre fornøyd med at jeg ikke er blant de “heldig utvalgte” som får varsel, da jeg nødig ville ha bidratt til å hjelpe forsvaret.

Samme tema har jeg skrevet noen ord om (ca. det samme!) i innlegget “Engelsk, tsjekkisk og fransk bil av merket Toyota”.

Avslutning

Jeg står ved mitt valg fra 1990-tallet. Også den dag i dag som godt voksen hadde jeg valgt å ikke gå i militæret pga. personlig overbevisning. Krig med våpenbruk er ikke noe for meg. Jeg er like pasifistisk anlagt nå som jeg var som ung. Jeg nektet ikke militæret bare for “gøy” eller for å slippe unna selve tjenestegjøringen. Det får bare våge seg at enkelte ser på meg som en feiging eller landssviker.

Dette var litt om min kronglete vei i mine ungdomsår for å slippe unna militærtjeneste med våpenbruk pga. pasifistisk personlig syn. Alt i alt ble det en del måneder hvor jeg tjente fedrelandet i form av samfunnsnyttig sivil tjenestegjøring/oppdrag. Etter min tid har det skjedd en del endringer hvor f. eks. siviltjeneste ikke lenger finnes. Sivilforsvaret på den annen side er ennå en instans hvor man kan bli innkalt til, både som militærnekter eller som et tillegg til førstegangstjenesten. Forhåpentligvis har det også innenfor Sivilforsvaret skjedd forbedringer etter min tid hos dem.

Lenker

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert