Piratkopiering: Lettere å være pirat enn lovlydig?

(Sist oppdatert 19.11.2024 @ 17:24 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Ærlighet bør lønne seg. Når det gjelder innenfor IKT lurer jeg av og til på om dette er sannheten. Leverandører av dataprogrammer lager i hvert fall mange problemer og hindringer for oss som prøver å være lovlydige.

Artikkelen ble til etter at jeg for noen år siden slet med å få aktivert Microsoft Office 2010. Selv om jeg hadde en lovlig / gyldig produktnøkkel ville likevel ikke aktiveringen fungere. Aktiveringen gikk rundt og rundt i loop. La inn produktnøkkel og fikk beskjed om alt var ok, men ved neste oppstart av f. eks. Word spurte maskinen nok en gang om å få utføre aktivering. Etter reparasjon av Office – installasjonen samt diverse omstarter gikk det til slutt bra, men da hadde jeg brukt flere timer på problemet.

Det er fullt forståelig at de som har opphavsretten til et produkt eller åndsverk vil beskytte det mot «gratispassasjerer». Det er helt naturlig at man ønsker å få dekket utviklingskostnadene samt sikre seg litt fortjeneste på utviklingen. Problemer oppstår når beskyttelsesmekanismene mot «piratkopiering» gjør det vanskelig å bruke produktet på en lovlydig måte eller gjør det vanskelig å være på lovens rette side.

Aktivering (online) og bruken av produktnøkler er innført i mange sammenhenger for å unngå piratkopiering, men som sagt kan det også medføre problemer for oss lovlydige når systemet ikke fungerer som tiltenkt.

🏴‍☠️ ©
Film- og musikkbransjen har også vært ganske håpløse med sine forsøk på å stoppe ulovlig distribusjon og piratkopiering. Blant annet har mange fått oppleve alle problemer med ikke å få spillet av lovlig kjøpt innhold på enkelte spillere / utstyr pga. systemene for Digital Rights Management (DRM) eller Digital rettighetsadministrasjon (DRA) har hindret dette. Heldigvis har dette bedret seg noe i den senere tid gjennom at leverandørene har innsett at DRM / DRA ikke er veien å gå.

Selvsagt forstår jeg at dem som eier rettighetene til et verk (dataprogram, video, musikk, bok etc.) ønsker å få betalt for bruken. Imidlertid blir jeg som forbruker MEGET IRRITERT når systemer som skal hindre piratkopiering gjør det vanskelig å være en lovlydig borger. Aktivering som ikke virker etter oppskriften eller innhold som ikke lar seg spille av pga. DRM / DRA – trøbbel kompliserer hverdagen!

Pirat

 

Nå har nedlasting og bruk av piratkopiert programvare også sine ulemper utenom det rent moralske. Det er en kjent sak at ofte følger datavirus og trojanere med hvis man jakter på piratkopiert / cracket programvare. Fildelingstjenester og nøkkelgeneratorer (keygen) inneholder gjerne en del uønsket djevelskap i tillegg til programmet man er på jakt etter. En del lekkede filmer og ikke-offisielle videoopptak fra konserter er også i helt elendig bilde- og/eller lydkvalitet.

Døden eller slutten for Internett slik som vi kjenner det

Det hevdes fra enkelte hold (se lenker) at «Dette kan være slutten / døden på/for internett slik vi kjenner det». Det tenkes da på EU sitt noe omstridte lovforslag rundt opphavsrett, og da primært på artikkel 13 (opprinnelig) eller 17 (nå omdøpt til). Lovforslaget vil bli vedtatt, da de nye internettreglene har blitt godkjent av EUs medlemsland våren 2019. Reglene vil også bli gjeldende for Norge via EØS.

Hensikten med reglene er å styrke rettighetene til dem som eier et åndsverk og har opphavsretten, men samtidig blir det et svært firkantet og strikst regime. Reglene vil medføre mye byråkrati, og uskyldige bloggere og YouTube-bidragsytere kan (indirekte) bli hardt rammet av innstrammingene. Også videopptak fra arrangementer (som f. eks. Inneholder avspilling av bakgrunnsmusikk) kan nok bli rammet via automatisert sensurering foretatt av de store delingsplattformene (YouTube m. m.).

Teknologiselskaper slik som YouTube og Facebook får et mye større ansvar – blir ansvarlige – for å unngå brudd på opphavsretten. Sannsynligvis vil store internettselskaper utvikle automatiserte teknologiløsninger for å sortere ut innhold som ikke kan legges ut lovlig pga. opphavsrett. For å kunne legge ut opphavsrettslig beskyttet materiell må lisenser og avtaler være i orden / inngått / innhentet.

Den tidligere artikkel 11, nå artikkel 15, skaper også litt “støy”. Denne regelen medfører at aktører slik som Google og Microsoft må betale for å vise/forhåndsvise innhold på sine nettsider som andre aviser og medier har laget. Lenker vil imidlertid fortsatt være lovlig uten betaling.

Anarkiets tidsalder på nettet er nok over, på godt og vondt!

 

Via TV så jeg en interessant dokumenter om Napster sin framvekst og fall. Napster innførte banebrytende teknologi innenfor peer-to-peer (P2P, likemannsnettverk). Det juridiske aspektet rundt «piratkopiering» og deling av musikk (.MP3) uten tillatelse fra rettighetshavere stoppet til slutt tjenesten. Teknologien de utviklet er interessant, og mange av deres ideer lever for fullt videre i andre tjenester.

Opphavsrett (copyright)

Opphavsrett (copyright).

Vel så interessant som det tekniske aspektet er platebransjens reaksjoner på Napster sin framvekst. Bransjen ble helt tatt på sengen og var lite villig til å få Napster inn i lovlige former. De var mer opptatt av å beskytte sitt gammeldagse hegemoni enn å tilpasse seg en ny virkelighet. Takk og pris at man nå mange år senere har kommet noe videre i form av lovlige strømmetjenester, men veien har vært lang og kronglete hvor en konservativ musikkbransje har bremset all utvikling og fremskritt.

Piratkopieringen og p2p-trafikken (BitTorrent) er økende i Europa (høsten 2018), etter noen år med nedgang. Mye handler om nedlasting og deling av filmer. Leverandørene av strømmetjenesten har delvis seg selv å takke for denne utviklingen. Bruken av ulovlig strømming og bruken av IPTV-tjenester er visstnok voksende, og noe av skylda for dette må sannelig innholdsleverandørene selv ta i og med at de tilbyr rigide pakker til blodpriser.

Hvis man skal ha tilgang på alt spennende stoff på en lovlig måte må man abonnere på en hel haug med strømmetjenester. De enkelte leverandører har sine eksklusive filmer og serier kun tilgjengelig via sin tjeneste, og ikke tilgjengelig via konkurrentene. Å abonnere på alle aktuelle strømmetjenester for å få sett alt som er nytt og spennende blir svært dyrt. De fleste betaler abonnement på en eller to tjenester, og så blir resten piratkopiert. Innenfor musikk har man heldigvis kommet noe lengre, hvor man f. eks. hos Spotify finner det meste av den musikken man vil finne.

Mange er noen små-pirater og deler ulovlig åndsverk / opphavsrettslig beskyttet materiell på nettet uten å tenke noe nevneverdig over det. F. eks. er det mange som legger ut videosnutter på YouTube hvor man gjerne bruker bakgrunnsmusikk uten å ha innhentet tillatelse. Likeså deles det bilder og annet på Facebook som også strengt tatt ikke er lovlig. Se ellers egen boks om EU sine innstramminger rundt dette.

Oppdatering: Høsten 2019 meldes det om relativt lav piratvirksomhet. Det har (endelig) kommet på markedet strømmetjenester som er passe brukervennlige, har et greit nok utvalg og tilbyr en spiselig prislapp. Behovet for å laste ned opphavsrettsbeskyttet materiale ulovlig fra nettet har blitt kraftig redusert pga. den teknologiske og tilbudsrelaterte utviklingen.

Av og til er det rett og slett enklere å bruke en piratkopiert versjon enn en lovlig versjon. Slik bør det ikke være! Ærlighet bør lønne seg!

Noen lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Besøksstatistikk: Totalt antall besøk på 2 stk., 1 besøk i dag. (Teller satt i drift 14.09.2023.)
Del dette:
Tagged , , , , , , . Bookmark the permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *