Musikk og musikkstrømming med Spotify og konkurrentene

(Sist oppdatert: 25.06.2018)

Spotify

Oppdatering av tidligere publisert artikkel (Miljøvennlig må man være! Dermed har denne artikkelen blitt resirkulert!):

I likhet med mange andre har jeg blitt glad i musikktjenester (strømmetjenester / musikkstreaming) på nett. Jeg har prøvd ut både Spotify, WiMP (nå: Tidal) og Beat.no. Min favoritt så langt er uten tvil originalen, dvs. Spotify. De to andre blir etter mitt syn blåkopier som er dårligere enn originalen.

Oppdatering juni 2015: Det begynner nå å bli en god stund siden jeg sist testet ut andre tjenester enn Spotify. Dermed er ikke alle opplysninger i denne artikkelen helt dagsaktuelle lengre. Jeg har f. eks. IKKE testet WiMP etter at de gikk over til å bli Tidal.  Nykommeren Apple Music (Beats) har jeg kun lest om og ikke benyttet meg av i praksis, men med deres (Apple) suksess med iTunes kan nok dette medføre at tjenesten kommer til å få et stort fortrinn i forhold til de andre i form av stort og bredt internasjonalt musikkutvalg. Imidlertid er jeg godt fornøyd med Spotify og har ingen umiddelbare planer om å foreta en ny testrunde hos de andre. Hvis jeg skulle ha gitt en annen tjeneste en ny sjanse måtte det nesten ha blitt det norske kortreiste musikkalternativet Beat.no. Ganske bra at det finnes et norsk alternativ til de store utenlandske aktørene.

Tilbake til den opprinnelige tekst:

For tiden (skrevet november 2012) er jeg mest i det nostalgiske hjørnet og hører på musikk som jeg likte på slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet. Det går ganske mye i musikk innenfor sjangeren kristenrock og noe kristenpop.

Eksempler på artister fra min spilleliste: Bride, Carman, Casting Crowns, dc Talk, Delirious?, Hans Inge Fagervik, Larry Norman, Leviticus, Michael W. Smith, Petra (Classic Petra), Stryper, Rez Band / Resurrection Band, Sonicflood, Idle Cure, Jerusalem, Bloodgood, White Heart, Whitecross, Newsboys, Dan Bremnes, Jeremy Camp, Kutless og The Afters. Den nevnte musikken er en fin blanding av nostalgi og moderne musikk av både nedlagte og fullt oppegående band og grupper.

I tillegg til den nevnte musikken har jeg slengt på litt musikk innenfor kategori diverse med blant annet Bjørn Eidsvåg, CC Cowboys3 Busserulls, Def Leppard, Kiss, AC/DC m. m. Mye pop- og rockemusikk (P4-musikk) framført av kjente verdslige / profane artister og grupper / band er å finne på min spilleliste.

Beklageligvis er ikke all musikk som finnes hos Spotify tilgjengelig via WiMP og visa vers. En periode abonnerte jeg på begge tjenester, en periode abonnerte jeg kun på WiMP og nå er jeg tilbake som abonnent kun hos Spotify. Hadde diverse stabilitetsproblemer med WiMP sin spiller som begynte å irritere meg såpass at jeg gikk tilbake til Spotify. Jeg fikk nylig tilsendt tilbud pr. e-post om å prøve WiMP på nytt gratis i en måned. De skrev blant annet: «Du får denne mailen fordi du har prøvd WiMP tidligere. Du har kanskje fått med deg at vi er ute i en ny og forbedret versjon? Denne versjonen har flere tips og anbefalinger, og mer musikkinspirasjon.» Selv om de lover at den nye versjonen er bedre enn den jeg prøvde tidligere står jeg nok over en ny runde med WiMP i denne omgang. Spotify fungerer bra og jeg ser ingen vits i å prøve WiMP på nytt.

WiMP som i dag heter Tidal er vissnok favorittvalget til HiFi-freaker. Selv er jeg neppe i stand til å høre noen nevneverdig forskjell mellom Spotify “standardkvalitet” og HiFi-kvaliteten som kan velges som bruker av Tidal. Tror nok også mange HiFi-freaker i praksis hadde feilet i “blindtester”. Mistenker at det er en del innbilning og overtro er ute og går. Selv er jeg ikke lengre eier av noe stereoanlegg. Når jeg skal spille musikk skjer dette hovedsaklig via min stasjonære PC med PC-høyttalere av typen Logitech Z-2300 tilkoblet (2:1 høyttalersystem med to satelitthøyttalere og en subwoofer/basskasse, 200 W RMS), alternativt på nettbrett med hodetelefoner tilkoblet.

I starten av år 2013 testet jeg ut Beat.no / Altibox Beat i tillegg til å bruke Spotify. Grunnen var at min daværende internettleverandør Dalane Breiband (Alitbox-partner) hadde inngått avtale med dem. Der og da kom jeg til følgende konklusjon:  “Så langt er jeg ikke helt overbevist om at Beat.no er tingen. Musikkutvalget er bra og det finnes klientprogramvare både til STB (set-top box), Android, IOS og Windows. Imidlertid virker programvaren noe uferdig og lite moden med en del svakheter og mangler. På Windows PC er avspillingen av musikk nettleserbasert, og så langt har jeg både hatt problemer med at nettleser krasjer, to sanger spilles oppå hverandre og at det går langt tid fra man trykker play til avspilling av sangen starter. Å lage og redigere spillelister og å sortere sanger fungerer heller ikke noe særlig elegant eller bra.”

Uansett hvilken tjeneste man benytter seg av er det ikke all musikk som er tilgjengelig for strømming eller som er tilgjengelig via en av tjenestene og ikke på de andre og visa vers. For å finne fram en gammel “sær” og nisjepreget favoritt har jeg måttet bruke YouTube: Her er en lenke til PG Stølen & The Riders of Good News og deres sang “Promised land” (1991). En annen artig gruppe som hadde sitt tilholdssted i Hauge i Dalane er Y2K Supernatural (1999/2000), og denne gruppa er for lengst historie og er slettes ikke tilgjengelig via de vanlige strømmetjenestene.

For å få tilgang på diverse nostalgisk kristen rockemusikk fra gruppa Jerusalem (Ulf “Uffe” Christiansson med band) måte jeg bite i det sure eplet og kjøpe sangene via Apple iTunes. Spotify sitt utvalg var heller dårlig på akkurat denne gruppa. Oppdatering: Dette har blitt bedre i etterkant av at jeg skrev dette avsnittet.

I tillegg til de nevnte musikktjenesten har som kjent filmtjenester (video on-demand-tjeneste / VOD, strømmetjeneste for video) slik som Netflix og HBO Nordic blitt lansert her i Norge. Høsten 2014 tok jeg Netflix i bruk etter å ha kjøpt et Samsung Smart TV som hadde klientprogramvare innebygd for denne tjenesten. Jeg har også et løpende abonnement på TV 2 Sumo med C More. For både video og musikk er et aldri så lite problem at enkelte rettighetshavere ikke ønsker å bruke disse nye strømmingstjenestene for å distribuere sitt materiell eller opererer med tåpelige tids- og landsbegrensninger osv.

Angående Netflix: Det har blitt en del titting på enkelte av science fiction-seriene og filmene i Star Trek-universet. Verdensrommet/universet blir i framtiden utforsket ved hjelp av ulike stjerneskip (Enterprise, Voyager osv.), og de som er om bord treffer på mange menneske-liknede (krigerske) skapninger. Av Star Trek-seriene har jeg blant annet sett en del på “Deep Space Nine”, “Enterprise”, “Voyager” og “The Next Generation”. Jeg har IKKE sett “Star Trek: The Original Series” og “Star Trek: The Animated Series” (blir for sært og “gammeldags”). Noen spillefilmer har også blitt sett.

En ny TV-hverdag for vår del

Vi har fått både mange TV-kanaler som sender hele døgnet, og i tillegg finnes alle ressursene på nettet som man kan strømme fra. Det er slutt på tiden med noen få timer med TV i døgnet, hvor man kunne bli ønsket god natt av hallodama til NRK før TV-sendingene ble stoppet for natta.

Det blir etter hvert mindre og mindre titting på lineær-TV hos oss. Strømming via NRK nett-TV, YouTube, Netflix, Get TV-arkiv og TV 2 Sumo har i stor grad tatt over for å se ting på direkten for vår del.

Vårt ikke helt nye smart-TV har muligheter (innebygd) uten tilbehør å strømme både NRK nett-TV/NRK Super, YouTube, Netflix og TV 2 Sumo. I tillegg kan mye ses via nettbrett eller PC, eventuelt kombinert med bruk av Google Chromecast som står fast tilkoblet TVen.

Når det gjelder barne-TV er det slutt på tiden hvor dette ble sendt kl. 18.00 hver kveld, og hvor sendingen “kun” varte i 1/2 time. Nå kan barna se barne-TV når de selv vil (avgrenset av vi foreldres restriksjoner) via NRK Super eller strømming av programmer fra andre tjenester. Pudding-TV sine barnesanger via YouTube har i en periode vært en slager her hos oss.

Ironisk Stortings-uttalelse av Einar Førde (Ap) rundt 1971 i forbindelse med innføring av farge-TV: “Me får finna oss i at synda hev kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar”.

 

Som det framgår av denne bloggen regner jeg meg selv som kristen, men jeg har et noe anstrengt forhold til deler av A4 kristendommen. Jeg er og blir en kritisk kristen. Dette gjelder også på musikksiden. Jeg har ingen interesse ut fra et kristent ståsted å brenne eller ødelegge ikke-passende CD-plater eller å lete etter baklengsmaskering / skjulte budskap i musikken. Jeg er ikke “konstruert” for å høre på kirkeorgel, korpsmusikk, salmer, gospel, musikklag, “bedehusmusikk”, korsang, strengemusikk, blokkfløyte, monoton lovsang, countrymusikk, dansemusikk, tyske slagere, opera osv. Slik musikk gjør vondt i mine ører og gir meg ingenting!

Musikken jeg hører på kan godt ha et kristent innhold, men jeg hører likevel ikke på hva som helst selv om innholdet måtte være aldri så bra. Musikken jeg hører på må ha andre kvaliteter enn bare en bra tekst. Jeg må like sangstemmene, melodien, instrumentbruken, sjangeren, framføringen, takten osv. for å “orke” å høre på musikken. Selv er jeg ikke blant dem som tror at djevelen bor i all slags musikk.

Om såkalt kristen musikk: Det har opp gjennom tiden blitt gitt ut en del “kristen musikk” med lav kvalitet som neppe hadde blitt gitt ut på det profane markedet. Selv har jeg gjort mange tabbekjøp av dårlig musikk i ungdommen fra firmaet som på den tid hadde navnet Master Music og solgte/formidlet kristen musikk her i Norge. Musikken fikk gjerne god omtale i deres informasjonsblad for i praksis å vise seg å være av dårlig kvalitet.

Av og til sier man at alt var mye bedre før. Når det gjelder kristen musikk må jeg helst si det motsatte. Utvalget og kvaliteten på dagens kristne artister er nok bedre enn i min ungdom. Enkelte artister liker ikke stempelet “kristen artist”, og hvis man tar med artister og grupper som satser på det vanlige kommersielle markedet, men som har stått fram som troende blir utvalget virkelig bra.

Spotify spilleliste BRR

Utenom kristen musikk hører jeg også en god del på den musikken som P4 Radio hele Norge / P6 Rock spiller. Det er også masse bra “verdslig” musikk fra 1980-tallet og en god del av dagens populærmusikk (dagens pop og rock) er også av god kvalitet. Selv om jeg delvis er DAB-skeptiker hender det at jeg hører på disse to kanalene via DAB, mens jeg andre ganger strømmer kanalene via nettet. (I unge år drev jeg forresten med radio DX-ing.)

I mine biler hører jeg innimellom på radio, men vel så ofte benytter jeg meg av Spotify her også. Jeg kjører Spotify fra min mobil i frakoblet modus (musikk nedlastet, ikke strømming) og med bluetooth (blåtann) overføring til bilens anlegg.

Selv er jeg umusikalsk i den forstand at jeg verken kan synge eller spille noe instrument. Det nærmeste jeg har vært utøvende musikk på hobbybasis er å ha prøvd meg som DJ, lydmiksing nærradio og miksing av lyd på PA-anlegg i studietiden. Hvis en fe hadde gitt meg muligheter for å få oppfylt et ønske innenfor musikk ville jeg ha valgt å kunne spille elgitar.

Musikk og musikkinstrumenter

Det er slettes ikke all musikk jeg liker. F. eks. ser jeg ikke gleden i følgende musikksjangere: Opera, klassisk musikk, traust salmesang (klassisk sang), kirkeorgelmusikk, sær blues, jazz osv. Også noe skeptisk til noe av den mest “platte” lovsangen.

På samme måte er det ikke alle musikkinstrumenter jeg setter like stor pris på. Av musikkinstrumenter som jeg sjeldent eller aldri opplever som fine kan nevnes: Sekkepipe, trekkspill, blokkfløyte, kirkeorgel (pipeorgel), korpsinstrumenter i utrenede hender, fele og fiolin.

Jeg følger Solveig Johanne H. Grønstøl på Instagram og Facebook. Jeg måtte flire av to broderibilder lagt ut av henne med hashtag/emneknagg #geriljabrodering. På det første står det:

Ingenting er så ille at ikkje trekkspel kan gjere det verre.

Neste lyder:

Så blir dei verande desse tre: Sekkepipe, trekkspel og blokkfløyte. Og verst av dei er blokkfløyta.

Grøss. Blokkfløytene fra barneskolen. Billige plastinstrumenter, og få som lærte å spille skikkelig på dem. Det ble ikke særlig bra resultat ut av det musikalsk sett. En verdig feiring av ferdig grunnskole er å brekke blokkfløyta i to og å grave ned restene av dem LANGT borte fra befolkede områder.

 

Min spilleliste på Spotify er forresten tilgjengelig via denne lenken (lenke). For å kunne besøke nevnte spilleliste må man ha konto hos Spotify.

(Denne artikkelen er en redigert utgave av en tidligere publisert artikkel i min gamle blogg.)

Utskrift

Tagged , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

2 kommentarer til Musikk og musikkstrømming med Spotify og konkurrentene

  1. Stine sier:

    Jeg har selv brukt Spotify veldig lenge, men da jeg fikk Mac glemte jeg egentlig det hele. Det ble så enkelt å bare kjøpe sangene på iTunes. De er noen luringer hos Apple. Er helt enig med deg om Casting Crowns, Delirious?, Michael W. Smith dc talk!

  2. Heldigvis finnes det mye bra musikk å velge i! Slipper heldigvis å høre på Flekkerøyguttene, tyske “slagere”, svensk danseband, orgelkonserter, korps, opera og annen fæl musikk. 🙂

    Må også få spesifisere at jeg ikke er motstander mot all slags lovsang. Noe av den moderne lovsangen har nok tekst og dybde til at jeg synes den er bra. Den lovsangen jeg IKKE liker er en del av den som ble laget på 90-tallet. Veldig gjentakende, platt og uten bra tekst.

    iTunes ja. Har brukt iTunes noen ganger i forbindelse med padda, men ikke til å handle musikk. Selv liker jeg ikke selve programvaren til iTunes. Sær, rar og knotete etter mitt syn. Til musikkhandel fungerer den nok sikkert.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *




  • Bilder, bilder og mer bilder! Et foto forteller mer enn tusen ord!

    Lenke til fotogalleriet - foto.brr.no:

    foto.brr.no