Musikk og musikkstrømming med Spotify m. m.

(Sist oppdatert 23.12.2023 @ 9:13 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Spotify

Oppdatering av tidligere publisert artikkel (Miljøvennlig må man være! Dermed har denne artikkelen blitt resirkulert!):

I likhet med mange andre har jeg blitt glad i musikktjenester (strømmetjenester / musikkstreaming) på nett, og i etterkant også tatt i bruk videostrømming (serier, filmer og TV-programmer). Jeg har prøvd ut både Spotify, TIDAL (tidligere WiMPP) og Beat.no. Min favoritt så langt er uten tvil originalen, dvs. Spotify. De to andre blir etter mitt syn blåkopier som er dårligere enn originalen. Videre har jeg altså også tatt i bruk strømmingsplattformer for filmer og TV-serier.

Oppdatering juni 2015: Det begynner nå å bli en god stund siden jeg sist testet ut andre tjenester enn Spotify. Dermed er ikke alle opplysninger i denne artikkelen helt dagsaktuelle lengre. Jeg har f. eks. IKKE testet WiMP etter at de gikk over til å bli Tidal. Nykommeren Apple Music (Beats) har jeg kun lest om og ikke benyttet meg av i praksis, men med deres (Apple) suksess med iTunes kan nok dette medføre at tjenesten kommer til å få et stort fortrinn i forhold til de andre i form av stort og bredt internasjonalt musikkutvalg.

YouTube Music, Apple Music og Google Music har jeg heller ikke testet i det hele tatt. Imidlertid er jeg godt fornøyd med Spotify og har ingen umiddelbare planer om å foreta en ny testrunde hos de andre. Hvis jeg skulle ha gitt en annen tjeneste en ny sjanse måtte det nesten ha blitt det norske kortreiste musikkalternativet Beat.no. Ganske bra at det finnes et norsk alternativ til de store utenlandske aktørene. (Nå i “senere tid” har vel Beat.no / Beat Technology AS mer satset på å tilby sine tekniske løsninger / plattformer til andre aktører, enn til å satse på musikkhungrige sluttbrukere.)

Tilbake til den opprinnelige tekst, med diverse justeringer og tilføyelser foretatt i etterkant:

For tiden (skrevet november 2012, og ennå der nå i 2021) er jeg mest i det nostalgiske hjørnet og hører på musikk som jeg likte på slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet. Det går ganske mye i musikk innenfor sjangeren kristenrock og noe kristenpop.

Eksempler på artister fra min spilleliste: Bride, Carman, Casting Crowns, dc Talk, Delirious?, Hans Inge Fagervik, Larry Norman, Leviticus, Michael W. Smith, Petra (Classic Petra), Stryper, Rez Band / Resurrection Band, Sonicflood, Idle Cure, Jerusalem, Bloodgood, White Heart, Whitecross, Newsboys, Dan Bremnes, Jeremy Camp, Kutless og The Afters. Den nevnte musikken er en fin blanding av nostalgi og moderne musikk av både nedlagte og fullt oppegående band og grupper.

I tillegg til den nevnte musikken har jeg slengt på litt musikk innenfor kategori diverse med blant annet Bjørn Eidsvåg, CC Cowboys3 Busserulls, Def Leppard, Kiss, AC/DC m. m. Mye (pop- og) rockemusikk (P4-musikk og P6 Rock radiomusikk, til tross for min DAB-skepsis) framført av kjente verdslige / profane artister og grupper / band er å finne på min spilleliste.

Spotify på iPad, hvor jeg står inne i min spilleliste (hovedliste).

 

Beklageligvis er ikke all musikk som finnes hos Spotify tilgjengelig via Tidal (WiMP) og visa vers. (Har vel blitt et mindre problem og bedre etter hvert dette, da.) En periode abonnerte jeg på begge tjenester, en periode abonnerte jeg kun på WiMP og nå er jeg tilbake som abonnent kun hos Spotify. Hadde diverse stabilitetsproblemer med WiMP sin spiller som begynte å irritere meg såpass at jeg gikk tilbake til Spotify. Jeg fikk nylig tilsendt tilbud pr. e-post om å prøve WiMP på nytt gratis i en måned. De skrev blant annet: “Du får denne mailen fordi du har prøvd WiMP tidligere. Du har kanskje fått med deg at vi er ute i en ny og forbedret versjon? Denne versjonen har flere tips og anbefalinger, og mer musikkinspirasjon.” Selv om de lover at den nye versjonen er bedre enn den jeg prøvde tidligere står jeg nok over en ny runde med WiMP i denne omgang. Spotify fungerer bra og jeg ser ingen vits i å prøve WiMP på nytt.

WiMP som i dag heter Tidal er vissnok favorittvalget til HiFi-freaker. Selv er jeg neppe i stand til å høre noen nevneverdig forskjell mellom Spotify “standardkvalitet” og HiFi-kvaliteten som kan velges som bruker av Tidal. Tror nok også mange HiFi-freaker i praksis hadde feilet i “blindtester”. Mistenker at det er en del innbilning og overtro er ute og går. Selv er jeg ikke lengre eier av noe stereoanlegg. Når jeg skal spille musikk skjer dette hovedsakelig via min stasjonære PC med PC-høyttalere av typen Logitech Z-2300 tilkoblet (2:1 høyttalersystem med to satelitthøyttalere og en subwoofer/basskasse, 200 W RMS, utgått modell), alternativt på nettbrett med hodetelefoner tilkoblet.

I starten av år 2013 testet jeg ut Beat.no / Altibox Beat i tillegg til å bruke Spotify. Grunnen var at min daværende internettleverandør Dalane Breiband (Altibox-partner, nå under navnet Altifiber) hadde inngått avtale med dem. Der og da kom jeg til følgende konklusjon: “Så langt er jeg ikke helt overbevist om at Beat.no er tingen. Musikkutvalget er bra og det finnes klientprogramvare både til STB (set-top box), Android, IOS og Windows. Imidlertid virker programvaren noe uferdig og lite moden med en del svakheter og mangler. På Windows PC er avspillingen av musikk nettleserbasert, og så langt har jeg både hatt problemer med at nettleser krasjer, to sanger spilles oppå hverandre og at det går langt tid fra man trykker play til avspilling av sangen starter. Å lage og redigere spillelister og å sortere sanger fungerer heller ikke noe særlig elegant eller bra.”

Hvordan er min musikksmak, da, “objektivt” bedømt? Etter å ha lest denne artikkelen måtte jeg bare prøve:

Lenke til selve testen:

Noe av “dommen” jeg fikk:

  • Your spotify was napping-in-your-mancave-god-rock-mid-nineties-flannel-shirt bad.
  • You’re stuck in the early 2010s. You must have peaked right around Stryper’s Second Coming (Re-Recorded).

Bedømmelsen eller testen hang seg noe opp i at jeg liker å lytte til Stryper, Rez Band, Vestlandsfanden og ikke minst Def Leppard. Interessant!

He, he. Helst ennå morsommere dommen jeg fikk februar 2022 gjennom å kjøre samme “analyse”:

Vurdering av spillelista i Spotify av AI

> Your spotify wasnapping-in-your-mancave-sleeveless-denim bad.
> Thank your obsessions with Queen and glam metal for that.
> Based on your listening habits, I can also tell you your Spotifywas…
> “cool”-church bad
> overenthusiastic-youth-group-leader bad
> tommy-bahama bad
> bono-worshipper bad
> Unfortunately that’s not all I learned:

You listen to these too much:

  • Zombie (Live in Cologne, Germany) by Frog Leap
  • The Look (Metal Version) by Leo
  • Crocodile Rock (Metal Version) by Leo
  • This Is My Life – Live 2006 by Kim Larsen
  • Summer of ´69 – Metal Version by Leo

You stan these artists to an uncomfortable extent:

  • Def Leppard
  • Petra
  • Stryper
  • Bjørn Eidsvåg
  • AC/DC

You are 11% basic. Aage Samuelsen and Idle Cure? Where do you even find this?.

You’re stuck in the early 2010s. You only listen to Obama-era jams like Golgotha by W.A.S.P. and Thunderstruck – Live at River Plate Stadium, Buenos Aires, Argentina – December 2009 by AC/DC.

Well, that was really something.
I need to go sit in silence for a second.

Shutting down.

 


Datamusikk – litt nostalgi

I barne- og ungdomstiden ble det lyttet til musikk på radioen (f. eks. Ti i skuddet) samt på kassetter. Etter hvert ble det stereoanlegg med både platespiller (LP-plater), kassett og CD-spiller. Parallelt med dette ble det også lyttet til datamusikk – musikk avspilt fra datamaskiner.

Jeg begynte å interessere meg for datamaskiner og datateknologi (data, EDB, IKT) allerede noe før konfirmasjonsalder, dvs. på ca. midten av 1980-tallet. Jeg har vært i besittelse av både Commodore 64, Commodore 128 og Atari (Mega) ST/STE, før “standard PC” tok over. I dataspill var det allerede i hjemmedatamaskinenes tidsalder vanlig med musikk.

Chipmusikken (syntetisk generert) synes jeg nå i etterkant er ganske slitsomme musikk med sine kunstige, pipete og lite realistiske lyder. I hjemmedatamaskinens samtid var denne musikken store greier. De tidligere generasjoner med hjemmedatamaskiner hadde ganske primitive lydbrikker (lydchips) med sine programmerbare støygeneratorer/ lydgeneratorer (PSG = Programmable Sound Generators).

Selv hadde jeg aldri Amiga, men jeg kjente en god del rundt meg som gikk til anskaffelse av slike hjemmedatamaskiner. Både innenfor Atari-verdenen og spesielt i Amiga-verdenen ble det etter hvert avholdt en del demoparty/demoparties (demoscenen), hvor det ofte var konkurranser og tevlinger mellom ulike demogrupper som utviklet (programmerte) demoer. Det gikk på å utnytte systemressursene til datautstyret til det maksimale i form av kule animasjoner, grafikk og musikk.

Det ble vanlig med musikk både inni selve demoene og i “løsvekt” i form av .MOD-filer bestående av samplinger arrangert i spor/kanaler osv. Musikk-tracker-programmer slik som Ulitimate Soundtracker, ProTracker m. m. dukket etter hvert opp. Selv laget jeg aldri musikk selv via slike programmer, men jeg har lyttet til ganske mye datamusikk i .MOD-format og beslektete formater. Denne musikken var mer realistisk musikk enn den tidligere nevnte chipmusikken.

Fasttracker II clone på PC

Fasttracker II clone på Windows 10 PC.

Atari ST datamaskiner hadde innebygd støtte for MIDI, men dette nyttiggjorde jeg meg aldri av. Jeg er ikke musiker eller komponist.

Etter å ha forlatt hjemmedatamaskinen var det etter hvert vanlige IBM-kompatible PCer som ble vanlig utstyr for min del. I starten var det mye styr og kav med lydkort osv. som måtte monteres i PC for å få ok lyd. Det var slettes ikke alltid rett fram å få lyd i spill etc. (IRQ-konflikter, DMA-kanaler og I/O-adresser). Å få god og realistisk grafikk var også en utfordring i starten. Etter hvert ble slike ting mer standard og bedre på alle måter også i PC-verdenen.

Mens jeg hadde en av mine første PCer ble jeg kjent med MP3. Det ble helst som et fenomen å samle på MP3-filer (.mp3), hvorav det var ganske vanlig med piratkopiering og utveksling av filer på dataparty. MP3-filene var vanlig musikk, gjerne fra CD-er, som hadde blitt rippet og komprimert pga. plasshensyn. Litt kvalitetstap var det i lyden, men det var likevel store greier da MP3 begynte å ta av.

Min første PC var forresten for svak til å spille av MP3-filer av i stereo. Den klarte kun å spille i mono. En periode hadde jeg ca. 7.500 MP3-filer (.mp3) liggende på min datamaskin sin harddisk. Noe piratkopiert, men også masse som jeg hadde rippet fra egen CD-samling + fra noen LP-plater.

Winamp på Windows 10

Winamp på Windows 10

Men nå er det strømming som i hovedsak gjelder.

 

For å få tilgang på diverse nostalgisk kristen rockemusikk fra gruppa Jerusalem (Ulf “Uffe” Christiansson med band) måte jeg bite i det sure eplet og kjøpe sangene via Apple iTunes. Spotify sitt utvalg var heller dårlig på akkurat denne gruppa. Oppdatering: Dette har blitt bedre i etterkant av at jeg skrev dette avsnittet.

Uansett hvilken tjeneste man benytter seg av er det ikke all musikk som er tilgjengelig for strømming eller som er tilgjengelig via en av tjenestene og ikke på de andre og visa vers. For å finne fram en gammel “sær” og nisjepreget favoritt har jeg måttet bruke YouTube: Her er en lenke til PG Stølen & The Riders of Good News og deres sang “Promised land” (1991). Artig musikkvideo fra en svunnen tid med nevnte gruppe:

 

 

En annen artig gruppe som hadde sitt tilholdssted i Hauge i Dalane er Y2K Supernatural (1999/2000), og denne gruppa er for lengst historie og er slettes ikke tilgjengelig via de vanlige strømmetjenestene.

Også en del humor tilgjengelig via både YouTube og Facebook, f. eks.:

I tillegg til de nevnte musikktjenesten har som kjent filmtjenester (video on-demand-tjeneste / VOD, strømmetjeneste for video) slik som Netflix og HBO Max (HBO Nordic) blitt lansert her i Norge. Høsten 2014 tok jeg Netflix i bruk etter å ha kjøpt et Samsung Smart TV som hadde klientprogramvare innebygd for denne tjenesten (og etter den tid via Shield TV). Jeg har også et løpende abonnement på TV 2 Play (tidligere: TV 2 Sumo) med C More.

For både video og musikk er et aldri så lite problem at enkelte rettighetshavere ikke ønsker å bruke disse nye strømmingstjenestene for å distribuere sitt materiell eller opererer med tåpelige tids- og landsbegrensninger osv. Man må også abonnere på et helt knippe med ulike tjenester for å få tilgang på alle interessante serier og filmer, da f. eks. Netflix ikke tilbyr HBO sine ting og visa verse. Amazon Prime Video har jeg ikke abonnement på, men her hadde jeg nok satt pris på noen av seriene som kun de tilbyr (f. eks. ny Star Trek-serie + The Grand Tour).

Angående Netflix: Det har blitt en del titting på enkelte av science fiction-seriene og filmene i Star Trek-universet. Verdensrommet/universet blir i framtiden utforsket ved hjelp av ulike stjerneskip (Enterprise, Voyager osv.), og de som er om bord treffer på mange menneske-liknede (krigerske) skapninger. Av Star Trek-seriene har jeg blant annet sett en del på “Deep Space Nine”, “Enterprise”, “Voyager” og “The Next Generation”. Jeg har IKKE sett “Star Trek: The Original Series” og “Star Trek: The Animated Series” (blir for sært og “gammeldags”). Noen spillefilmer har også blitt sett.

Oppdatering mars 2020: Nå har TV 2 Play (Sumo) og Netflix for lengst fått selskap av Amazon Prime Video. Noe av grunne til at jeg supplerte med dette var ønsket om å få tilgang på “Star Trek: Picard” og “The Grand Tour” (bilprogram med Jeremy Clarkson, Richard Hammond og James May, dvs. gode gamle Top Gear). The Expanse-serien har også blitt tittet på via Prime.

Oppdatering oktober 2021: Telia TV har blitt skiftet ut med Strim Mest, som i tillegg til over 30 TV-kanaler (lineær-TV) også tilbyr / inkluderer strømmetjenestene HBO Max (Nordic), Viaplay Film & Serier, TV 2 Play Film og serier (uten reklame), Nordisk Film+ og Paramount+.

De mest sentrale TV-kanaler og strømmetjenester jeg har tilgang på pr. august 2023.

Selvsagt koster alle tjenestene noen kroner:

Strim Mest-abonnement (uten sport), som inneholder 7 strømmetjenester og 32 TV-kanaler. Også TV-arkiv over tidligere sendte programmer fra en rekke av kanalene. Oversikt pr. 23.12.2023.

 

En ny TV-hverdag for vår del

Vi har fått både mange TV-kanaler som sender hele døgnet, og i tillegg finnes alle ressursene på nettet som man kan strømme fra. Det er slutt på tiden med noen få timer med TV i døgnet, hvor man kunne bli ønsket god natt av hallodama til NRK før TV-sendingene ble stoppet for natta.

Det blir etter hvert mindre og mindre titting på lineær-TV hos oss. Strømming via NRK nett-TV, YouTube, Netflix, Get TV-arkiv og TV 2 Play (Sumo) har i stor grad tatt over for å se ting på direkten for vår del.

Vårt ikke helt nye smart-TV har muligheter (innebygd) uten tilbehør å strømme både NRK nett-TV/NRK Super, YouTube, Netflix og TV 2 Play (Sumo). I tillegg kan mye ses via nettbrett eller PC, eventuelt kombinert med bruk av Google Chromecast som står fast tilkoblet TVen.

Når det gjelder barne-TV er det slutt på tiden hvor dette ble sendt kl. 18.00 hver kveld, og hvor sendingen “kun” varte i 1/2 time. Nå kan barna se barne-TV når de selv vil (avgrenset av vi foreldres restriksjoner) via NRK Super eller strømming av programmer fra andre tjenester. Pudding-TV sine barnesanger via YouTube har i en periode vært en slager her hos oss.

Ironisk Stortings-uttalelse av Einar Førde (Ap) rundt 1971 i forbindelse med innføring av farge-TV: “Me får finna oss i at synda hev kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar”.

 

 

Som det framgår av denne bloggen regner jeg meg selv som kristen, men jeg har et noe anstrengt forhold til deler av A4 kristendommen. Jeg er og blir en kritisk kristen. Dette gjelder også på musikksiden. Jeg har ingen interesse ut fra et kristent ståsted å brenne eller ødelegge ikke-passende CD-plater eller å lete etter baklengsmaskering / skjulte budskap i musikken. Jeg er ikke “konstruert” for å høre på kirkeorgel, korpsmusikk (utenom 17. mai), salmer, gospel, musikklag, “bedehusmusikk”, korsang, strengemusikk, blokkfløyte, monoton lovsang, countrymusikk, dansemusikk, tyske slagere, opera osv. Slik musikk gjør vondt i mine ører og gir meg ingenting!

Musikken jeg hører på kan godt ha et kristent innhold, men jeg hører likevel ikke på hva som helst selv om innholdet måtte være aldri så bra. Musikken jeg hører på må ha andre kvaliteter enn bare en bra tekst. Jeg må like sangstemmene, melodien, instrumentbruken, sjangeren, framføringen, takten osv. for å “orke” å høre på musikken. Selv er jeg ikke blant dem som tror at djevelen bor i all slags musikk.

Om såkalt kristen musikk: Det har opp gjennom tiden blitt gitt ut en del “kristen musikk” som det er liten grunn til å rope hurra for. Mange kristne artister, grupper og band hadde neppe gjort den store suksessen i det profane (sekulære) markedet pga. dårlig kvalitet (lavmål sang, musikk, instrumentbruk og innspillingskvalitet). Selv har jeg gjort mange tabbekjøp av dårlig musikk i ungdommen fra firmaet som på den tid hadde navnet Master Music (nå: MUDI) og solgte/formidlet kristen musikk her i Norge. Musikken fikk gjerne god omtale i deres informasjonsblad for i praksis å vise seg å være av dårlig kvalitet.

Av og til sier man at alt var mye bedre før. Når det gjelder kristen musikk må jeg helst si det motsatte. Utvalget og kvaliteten på dagens kristne artister er nok bedre enn i min ungdom. Enkelte artister liker ikke stempelet “kristen artist”, og hvis man tar med artister og grupper som satser på det vanlige kommersielle markedet, men som har stått fram som troende blir utvalget virkelig bra.

Kristen musikk på godt og vondt

Jeg har et noe anstrengt forhold til såkalt kristen musikk, da det er masse rart og dårlig innenfor denne sjangeren. (Men en del godbiter finnes også!) I tidligere innlegg har jeg skrevet litt kritisk om lovsangen og kirkemusikken m/kirkeorgel. Imidlertid finnes det også mer moderne musikk under kristenmusikk-paraplyen.

Momenter rundt kristen musikk:

  • Musikalsk sett alt for dårlig kvalitet på en del av musikken. I det profane markedet (med mer verdslige tekster) hadde den neppe slått særlig godt an.
  • For banale og enkle løsninger og tekster. Alt jordisk og menneskelig blir ikke nødvendigvis bra bare man tror nok!
  • Tidsriktig og moderne popmusikk og EDM (Electronic Dance Music) benyttes av enkelte grupper og artister.
  • Likeså partymusikk og partystemning, og nesten-dansemusikk.
  • Platt og fordummende lovsang drar ned i en del tilfeller!
  • Misjonspreget, med oppfordring om å gå ut og å gi alt for Jesus.
  • Musikken inneholder selvsagt inspirasjon og forkynnelse.
  • Kommanderende (skremmende) tekster om å vende om, med fare for dom og fortapelse hvis så ikke skjer.
  • Innslag av gjerningskristendom, hvor man må gjøre mye (mange gjerninger) for å tilfredsstille Gud. Nåden og tilgivelsen er visstnok glemt i deler av musikken / tekstene.
  • Parolepreget, hvor man skal stå på 100 % for Jesus.
  • Sangene kan inneholde tekster om mirakler og helbredelse.
  • Åndelig kamp / krig mellom Gud og djevelen presenteres.
  • Militante og militære sjargonger blir innimellom benyttet.
  • Til tider politiske undertoner og (sykelig) aktivisme?

Som inspirasjon for denne lista benyttet jeg meg av:

Nei, jeg sluker ikke rått alt som kalles for kristen musikk. Som troende er det veldig befriende å kunne lytte til “normal” verdslige musikk!

 

Spotify spilleliste BRR

Utenom kristen musikk hører jeg også en god del på den musikken som P4 Radio hele Norge / P6 Rock spiller. Det er også masse bra “verdslig” musikk fra 1980-tallet og en god del av dagens populærmusikk (dagens pop og rock) er også av god kvalitet. Selv om jeg delvis er DAB-skeptiker hender det at jeg hører på disse to kanalene via DAB, mens jeg andre ganger strømmer kanalene via nettet. (I unge år drev jeg forresten med radio DX-ing.)

1980-tallet, ja. Masse bra musikk fra denne tiden. Puddelrock fra 1980-tallet, både norsk og utenlandsk, var og er delvis “gode greier”. Eksempler på puddelrockere: Jon Bon Jovi, Return, TNT og Stage Dolls.

Enkelte kjemper for at det skal bli spillet mer norsk musikk, f. eks. Spill norsk“-initiativet (det norske musikklivets festuke). Tja, hva skal man mener om dette? Selv er jeg noe usikker. En god del av den norske musikken oppfatter jeg som litt vel sær. Og norsk pop-musikk som spilles av “Radio Norsk Pop” (Bauer Media) via DAB-radio er helt pyton!

Vår fostersønn liker beklageligvis å høre på norsk pop, så jeg har ufrivillig også blitt lytter av dette via bilradioen (DAB, fysj og fy!) – og kanalen Radio Norsk Pop – under lengre kjøreturer. Norsk pop (med norsk språk) er sannelig ikke mye å skryte av! En del av låtene minner om dårlige russelåter, med et ekstremt dårlig innhold (fest, fyll, utsvevende oppførsel, sex, overgrep, platte / meningsløse tekster osv.). Andre popsanger framføres av middelmådige artister / sangere, og alt blir så likt og monotont. Jeg er så absolutt ikke imponert over den norske popbransjen, hvis nevnte radiokanal gjengir et fullstendig og representativt tverrsnitt av norsk pop da!

Radio Norsk Pop må ha en ekstremt liten spilleliste! Etter kun noen få timers lytting blir man utsatt for masse gjentakelser til det kjedsommelige av den samme musikken om og om igjen. Kanalen er også så freidige at de påstår at de spiller det beste av norsk popmusikk. Ellers irriterende mye reklame via nevnte radiokanal.

Mye av dagens listepop – norsk og utenlandsk – har jeg liten sans for. Der blir for kjedelige musikk, monotont, for kommersielt, middelmådig kvalitet, dårlige tekster og for “glatt” musikk. Jeg er mer giret for å høre på skikkelig rockemusikk med trøkk i.

Verdslig eller profan musikk, ja. Tror jeg opplever et svært forsinket ungdomsopprør. For tiden (november 2018, og også fortsatt i 2021) har jeg fått “dilla” på musikk fra artister og grupper slik som AC/DC, Kiss, Iron Maiden, Metallica, Manowar, Rammstein, Cinderella m. m. Flere av disse var det ikke OK å høre på i min ungdom pga. min kristne bakgrunn/miljø.

Min Spotify-spilling i 2019.

 

Enkelte artister og andre i musikkbransjen klager på at de tjener alt for lite på strømming av musikken sin. De lengter tilbake til tidene med salg av fysiske produkter, det være seg kassett, LP og/eller CD-plater. Selv er jeg glad for utviklingen med strømming i stedet for fysiske produkter. Var ganske lei av å kjøpe hele album (ikke singler) av diverse artister, for så å finne ut at kun noen få sanger var noe å høre på. Nå i strømmingstidsalderen kan man velge kun å høre på og samle i spillelister de sangene som det er verdt å høre på.

Er det mulig? Noen mener at man ut fra miljøhensyn må gå tilbake til å lytte på musikk / se på filmer via plater / fysiske medier (LP, CD, DVD, kassett osv.). Datasentrene som drifter strømmetjenestene bruker mye strøm og generer masse varme, noe som igjen kan bidra til CO2-utslipp, bidra til å skape energikrise (mangel på strøm) og rent generelt true bærekraften til vår jord. Hjelpes! Håper jeg slipper unna bruk av slike klenodier igjen! Makter og myndigheter kan heller forby utvinning av kryptovaluta, som ofte foretas i lugubre / midlertidige datasentre hvor det er ingen fokus på energieffektiv drift!

I mine biler hører jeg innimellom på radio, men vel så ofte benytter jeg meg av Spotify her også. Jeg kjører Spotify fra min mobil i frakoblet modus (musikk nedlastet, ikke strømming) og med bluetooth (blåtann) overføring til bilens anlegg. På kontoret på jobb går det mye i radio i form av P6 Rock.

Selv er jeg umusikalsk i den forstand at jeg verken kan synge eller spille noe instrument. Det nærmeste jeg har vært utøvende musikk på hobbybasis er å ha prøvd meg som DJ, lydmiksing nærradio og miksing av lyd på PA-anlegg i studietiden. Hvis en fe hadde gitt meg muligheter for å få oppfylt et ønske innenfor musikk ville jeg ha valgt å kunne spille elgitar.

Musikk og musikkinstrumenter

Det er slettes ikke all musikk jeg liker. F. eks. ser jeg ikke gleden i følgende musikksjangere: Opera, klassisk musikk, traust salmesang (klassisk sang), kirkeorgelmusikk, sær blues, jazz osv. Også noe skeptisk til noe av den mest “platte” lovsangen. Og hvem i all verden gidder å høre på den dårlige musikk og se på freak showet i forbindelse med Melodi Grand Prix (MGP) / Eurovision Song Contest?

På samme måte er det ikke alle musikkinstrumenter jeg setter like stor pris på. Av musikkinstrumenter som jeg sjeldent eller aldri opplever som fine kan nevnes: Sekkepipe, trekkspill, blokkfløyte, kirkeorgel (pipeorgel), korpsinstrumenter i utrenede hender, fele og fiolin.

Jeg følger Solveig Johanne H. Grønstøl på Instagram og Facebook. Jeg måtte flire av to broderibilder lagt ut av henne med hashtag/emneknagg #geriljabrodering. På det første står det:

Ingenting er så ille at ikkje trekkspel kan gjere det verre.

Neste lyder:

Så blir dei verande desse tre: Sekkepipe, trekkspel og blokkfløyte. Og verst av dei er blokkfløyta.

Grøss. Blokkfløytene fra barneskolen. Billige plastinstrumenter, og få som lærte å spille skikkelig på dem. Det ble ikke særlig bra resultat ut av det musikalsk sett. En verdig feiring av ferdig grunnskole er å brekke blokkfløyta i to og å grave ned restene av dem LANGT borte fra befolkede områder (ikke så miljøvennlig da).

 

Min spilleliste på Spotify er forresten tilgjengelig via denne lenken (lenke). For å kunne besøke nevnte spilleliste må man ha konto hos Spotify.

Svenske danseband-musikk utrydningstruet?

Det meldes:

Muligens kommer det noe “godt” ut av korona-pandemien? Etter mitt syn hadde det bare vært tipp-topp hvis svensk danseband-musikk ble historie for godt. Denne musikksjangeren vil i hvert fall ikke jeg savne!

 

I det siste (november 2021 og videre over i år 2022) har jeg fått “dilla” på musikken til Leo Moracchioli (Frog Leap Studios). Han gjør kjente pop- og rockelåter om til metall-musikk. Musikkvideoene sine legger han ut på YouTube (lenke), via egen nettside, Facebook og Spotify. Han holder til i Oltedal i Sør-Rogaland. F. eks.:

 

 

Nok en video:

 

Får (nesten) ikke nok av denne herremannen:

 

Og en til, denne gangen fra Frog Leap live-opptreden:

 

En god del av Leo Moracchioli sin musikk er også tilgjengelig via Spotify (jf. tidligere lenke).

I kristen setting vil jeg gjerne bli spart for musikk av typen lovsang og salmesang akkompagnert av kirkeorgel. Strengemusikk, trekkspill, opera, klassisk og korpsmusikk appellerer heller ikke til meg, og heller ikke country-musikk. Helt altetende når det gjelder musikk er jeg ikke. Lenge leve rocken!

Strømming av musikk og video har blitt en helt naturlig del av hverdagen. For min del lengter jeg ikke tilbake til gamle dager med LP-plater, kassetter, videofilmutleie (VHS og DVD) og CD-plater. Takk og pris for at strømming er oppfunnet og lett tilgjengelig for en grei nok pris.

Lenker:

(Denne artikkelen er en redigert utgave av en tidligere publisert artikkel i min gamle blogg.)

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

2 kommentarer til Musikk og musikkstrømming med Spotify m. m.

  1. Stine sier:

    Jeg har selv brukt Spotify veldig lenge, men da jeg fikk Mac glemte jeg egentlig det hele. Det ble så enkelt å bare kjøpe sangene på iTunes. De er noen luringer hos Apple. Er helt enig med deg om Casting Crowns, Delirious?, Michael W. Smith dc talk!

  2. Heldigvis finnes det mye bra musikk å velge i! Slipper heldigvis å høre på Flekkerøyguttene, tyske “slagere”, svensk danseband, orgelkonserter, korps, opera og annen fæl musikk. 🙂

    Må også få spesifisere at jeg ikke er motstander mot all slags lovsang. Noe av den moderne lovsangen har nok tekst og dybde til at jeg synes den er bra. Den lovsangen jeg IKKE liker er en del av den som ble laget på 90-tallet. Veldig gjentakende, platt og uten bra tekst.

    iTunes ja. Har brukt iTunes noen ganger i forbindelse med padda, men ikke til å handle musikk. Selv liker jeg ikke selve programvaren til iTunes. Sær, rar og knotete etter mitt syn. Til musikkhandel fungerer den nok sikkert.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert