(Sist oppdatert 23.10.2023 @ 18:02 av Bjørn Roger Rasmussen.)
Jeg tar sjansen på å proklamere følgende: «Jeg hater idrett og sport!». Spesielt gjelder dette for organisert idrett på høyere nivå (elite-, topp-, profesjonelt nivå). Idretten innehar en del uetiske sider som jeg ikke vil støtte opp om, f. eks. bruk av dop, vanvittige pengesummer involvert, heltedyrking, pampestyring av idrettsledelsen, manglende etikk og moral m. m.
Jeg har selv ikke gått helt fri fra personlig sportsutøvelse. En kortere periode drev jeg med dykking og jeg var også en ganske aktiv turrittsyklist i noen år. Breddeidrett kan være helt ok det. Det er spesielt utøvelse på høyere plan jeg er skeptisk til.
Ut fra kjønn og alder («mann i sin beste alder») burde jeg ha vært interessert i å se sport på TV. Det er jeg ALTSÅ IKKE! Jeg er ikke det minste interessert i å følge med på sportssendingene på TV. Tvert imot kaller jeg slike sendinger for alvorlige fargefeil (grønn fargefeil for fotball eller hvit fargefeil for ski) på TV som jeg prøver å unngå.
Idrett og TV
Det sendes alt for mye sport på TV. Kanalene har jo egne sportskanaler, men likevel blir man proppet full med sport og sportsresultater i de vanlige generelle kanalene. Jeg blir ganske så irritert når sportssendinger går foran nyhetssendinger (endret sendetid), og irritasjonen stiger også opp til høyt nivå når nyhetssendingene blir mer sportssendinger enn nyhetssendinger. Det skjer da andre ting i verden enn idrett!
Kunne ikke all sport ha blitt sendt på egne de egne nisjekanalene for sport som allerede finnes? Hvis dette hadde blitt en realitet skulle jeg gladelig ha styrt unna disse kanalene og dermed sluppet å irritere meg over all sporten som er på TV. Selv prøver jeg etter beste evne å kjøpe meg kanalpakker (TV-pakker) som inneholder minst mulig sport / sportskanaler.
Det holder heller ikke for kanalene å kun sende en fotballkamp eller to. Nei da. Forut for selve kampen må alt analyseres og vurderes av synsere og forståsegpåere i studio (les: kalles fotballeksperter og kommentatorer). Etter kampen er det på-an igjen med tilsvarende analyser, der de prøver å bortforklare hvorfor det de analyserte seg fram til før kampen ikke slo til. Sending av en fotballkamp tar på denne måten mye mer tid enn de 90 minuttene + pause som selve kampen skulle ha vart. Det samme er tilfelle innenfor andre idretter som sendes på TV, f. eks. diverse skiøvelser.
På nettet (les: blogger og Facebook) har jeg flere ganger dumpet over lista nedenfor angående fotball. Selv om lista er gammel og godt kjent gjengir jeg den likevel her:
Per Inge Torkelsens (komiker/humorist m. m., nå død) 10 ting* som er mer spennende enn fotball
1. Gå i begravelsen til fremmede folk
2. Besøke svigermor
3. Se maling tørke
4. Se en elendig film
5. Lese en dårlig bok
6. Se på graset som gror
7. Kjede seg
8. Kaste fjernsynet ut av vinduet
9. Ta en tur på kirkegården
10. Spise forderva mat* Per Inge Torkelsen vil gjerne understreke at han synes alt er mer spennende enn fotball…
Det sies at alle nordmenn er født med ski på beina. Dette har jeg testet ut ved at jeg faktisk har gått Sesilåmi på ski tre ganger og Birken to ganger. Resultat: Nei, jeg er IKKE født med ski på beina. Jeg klarte å gjennomføre skirennene, men at jeg kom i mål var kun pga. ren stahet fra min side. For andre deltakere så jeg nok ut som en klovn ute på tur i løypa langt utenfor sitt riktige element. Jeg brukte lang tid og var helt ødelagt i lang tid etterpå. (Ufattelig hvor mange muskler og plasser det er mulig å få gangsperre.)
Breddeidrett og proffidrett
Breddeidrett på moderat nivå der seriøsiteten ikke tar overhånd er helt ok sett fra mitt ståsted. Barneidrett og bedriftsidrett må være kjekt og greit for dem som liker sånt. Det kan nok være bra for helsa og trivselen til den enkelte også.
Når jeg sier at jeg hater idrett og sport tenker jeg i hovedsak på proffidretten. Her blir alt dønn seriøst og en del negative faktorer dukker fort opp. Noen av ankepunktene jeg har mot toppidretten følger nedenfor:
- I enkelte sportsgrener (f. eks. sykling) har det vært masse dopingavsløringer. Utøverne jukser seg altså til gode resultater.
- Det har i en periode vært mye snakk om OL i Oslo 2022. I den forbindelse kom det også fram en del grums og avsløringer rundt det korrupte pampeveldet i IOC. Den form for «gutteklubb» IOC har utviklet seg å bli er ikke særlig ønskelig og minner om alt annet enn sunn idrett. HELDIGVIS ble det ikke noe av pengesluket Vinter-OL 2022 i Oslo, men pampeveldet i IOC lever beklageligvis videre.
- IOC er en ting. Det virker også som om det er en del pamper og pampefakter samt korrupsjon innenfor verdens ulike idrettsforbund og særforbund.
- Diverse kritikkverdig sportsvasking finner sted innenfor toppidretten og pampeveldet.
- Våren 2015 har det vært en del fokus på korrupsjon og bestikkelser i FIFA-systemet (fotball). Diverse FIFA-topper ble arrestert siktet for korrupsjon, mens den omstridte FIFA-president Zepp Blatter i første omgang ble sittende og senere suspendert og utestengt fra FIFA-verv (6 år).
- Det har også blitt avslørt mange brudd på menneskerettighetene i forbindelse med forberedelsene (byggearbeider m. m.) til fotball-VM i Qatar i 2022.
- I ganske ung alder begynner mange idrettslag å dyrke fram og framelske talentfulle utøvere. De flinke blir framelsket på bekostning av bredden, og det blir mer snakk om smalidrett enn breddeidrett.
- Ganske unge barn blir rangert som gode og mindre gode sportsutøvere, noe jeg har SVÆRT LITEN sans for. Noen blir tidlig i sin idrettskarriere «dømt» til et liv som faste «benkeslitere«, da de ikke er gode nok for laget. Rangering av barn og unge som likner på kastesystemer er jeg STERK motstander mot.
- En del foreldre prøver å leve ut sine egne knuste idrettsdrømmer gjennom barna sine. Enkelte barn blir presset for hardt til å prestere innenfor idrett og foreldrene oppfører seg ofte ganske «dustete» på sidelinja i et forsøk på å «støtte» og heie fram sine håpefulle. Enkelte foreldre på sidelinja bør nok skjerpe seg når det gjelder å skjelle ut og/eller mobbe egne eller andres unger som ikke «presterer bra nok».
- Mye fokus og ikke minst penger går til eliteidretten for utvalgte helter. Dette kommer på bekostning av breddeidretten som er for folk flest.
- Det er vanvittige pengesummer involvert i idretten. Lønningene og overgangssummene innenfor proff-fotball i utlandet (f. eks. England) «henger ikke på greip». Hvorfor skal idrettsutøvere være så mye mer verdt enn andre arbeidstakere?
- Mange av idrettsutøverne på proffnivå er unge og har lite med utdannelse. Likevel blir deres talent mye mer verdsatt enn f. eks. akademikere med langvarig utdannelse. Dette er IKKE rettferdig!
- Sommeren/høsten 2016 har det vært fokus på bruk av asmamedisin innenfor norsk langrenn. Medisinen har blitt gitt til friske utøvere, og kan være prestasjonsfremmende og ha andre virkninger tilsvarende doping.
- Etikk og moral ser ut til å være en mangelvare innenfor toppidrettene. Gode resultater skal oppnås uansett, og alle virkemidler for å få resultatene er tillatte.
- Idrettsstjerner blir dyrket som helter og guder. Hvorfor?
- I mange idretter, til og med på amatørplan, oppstår utstyrshysteri. Kun det beste treningsutstyret er bra nok for å delta i idretten. Kun de med mye økonomiske midler og sponsorer kan til slutt delta hvis utviklingen fortsetter. Når utstyr blir nesten like viktig som det sportslige går det vel langt.
F. eks. sjakkproffen Magnus Carlsen sin etikk og moral + motiver kan det stilles store spørsmålstegn ved. Han «driter» i de meste bare det gagner ham økonomisk. F. eks. har han forsøkt å kuppe Norges Sjakkforbund ved å kjøpe seg stemmer på sjakktinget, for å i neste omgang kunne selge sjakksporten dyrt til et privat utenlandsk gamblingselskap. Kun profitt teller, og ikke bredden, fellesskapet, rausheten og det lokale engasjementet. Flere kjente nåværende og tidligere idrettshelter som har solgt sjelen sin til utenlandske spillselskaper kunne ha vært nevnt.
Mange av idrettsstjernene er noen klyser av noen personligheter. De er gjerne høye på seg selv og har masse primadonnanykker, og utskjemte som fy. Slettes ikke alle av dem er noen gode forbilder eller idoler for andre. Overbetalte er de også, og de gis alt for mye plass og fokus i offentlighetens lys.
Et nytt irritasjonsmoment for min del er «blodpriser» på sportsutstyr til barn. F. eks. koster en pakke med langrennsski med tilbehør (bindinger, sko og staver) alt for mye sett med mine øyne! Å betale fra kroner 2.000,- og oppover for en slik pakke er «landeveisrøveri». Barna vokser fort fra utstyret, og på den delen av landet hvor jeg bor blir det ikke mange ganger med bruk pr. sesong. Utstyret blir langt fra utslitt før det er ny runde med nytt utstyr pga. barnet har vokst fra det. Dessuten er heller ikke alltid kvaliteten i samsvar med prisen på slikt utstyr.
Det burde absolutt finnes billigere løsninger for sporadisk hverdagsbruk for dem som ikke driver med organisert eller profesjonell trening. Det samme gjelder vel egentlig til voksne også. Sportsutstyr til oss amatører er for høyt priset.
Norges Idrettsforbund
Norges Idrettsforbund (Idrettsforbundet, NIF) er norsk idretts øverste organ, som igjen har 54 særforbund «under» seg. NIF skal blant annet jobbe for breddeidretten og idrett for alle. De skal ikke kun fokusere på toppidretten. Norges Idrettsforbund bør kjempe de frivilliges sak og være til for folk flest.
Norges Idrettsforbund (NIF) har drevet med utstrakt hemmelighold av sine regnskaper. Det har blant annet vært ønsker om innsyn i reiseregningene under Tom Tvedt sin tid som idrettspresident, men dette medførte en lang kamp før tall ble offentliggjort. Fra og med 2017 er de pålagt fra myndighetene til å gi regnskapsinnsyn på bilagsnivå. Imidlertid har det nok skjedd masse rare pengedisponeringer før denne tid.
Endelig har Norges idrettsforbund våren 2017 bestemt å delvis åpne opp sine regnskaper på bilagsnivå for innsyn litt tilbake i tid. Dette har avslørt stort pengeforbruk på middager, hotellopphold, reiser og alkohol. Blant annet har masse penger blitt brukt på alkohol og bevertning under både Sosji OL 2014 og Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016.
I tillegg til massiv pengebruk på fyll og fest har flere millioner blitt benyttet på kommunikasjons- og rådgivningstjenester. Selskapet First House har i utstrakt grad blitt benyttet, hvor Sylvi Listhaug var en av de ansatte før hun entret rikspolitikken. Hun har visstnok også jobbet med NIF sine prosjekter fram til kort tid før hun ble utnevnt til statsråd.
First House har blitt benyttet til utredningsarbeid og til å skrive rapporter. De har også blitt benyttet til såpass banale ting å besvare e-poster fra media m. m. hvor hver e-post fort koster flere tusen kroner.
Enkelte på nettet mener at nok er nok, og at Tom Tvedt bør ta sin hatt og gå. Hans «tabbekvote» må snart være oppbrukt, og en del av beslutningene begynner å minne om korrupsjon. Imidlertid er ikke han skyld i alt sammen personlig. Resten av ledelsen og styret bør få og ta sin del av kritikken.
Det får bli opp til andre å ta endelige beslutninger om veien videre i disse sakene, men det har blitt litt mye tvilsomme ting som har kommet fram i lyset rundt NIF. Under avsløringene har Tom Tvedt og kolleger vært «rammet» av dårlig husk. Det har vært vanskelig å få fram i dagen og offentligheten alle fakta og hele bildet.
Avsløringene får enkelte til å hevde at idrettsforbundet har sviktet sitt eget verdigrunnlag. Blant NIFs verdier kan følgende nevnes: Ærlighet, demokrati og likeverd. Det kan stilles betimelige spørsmålstegn om toppledelsen har klart å etterleve disse tre nevnte verdiene. Det står også å lese: «I NIFs formålsparagraf (§1-2) står det at all idrettsaktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.» Spesielt ærlighet bør også ledelsen lære mer om og i større grad prøve å etterleve, som gode forbilder for resten av idrettsbevegelsen.
Hvordan er situasjonen i særforbundene? Er det samme ukultur der? Dette har jeg ikke kjennskap til. Imidlertid håper jeg at også disse blir gått etter i sømmene.
Er det mulig? Så var Tom Tvedt sin periode som idrettspresident over, og i stedet kommer Berit Kjøll inn. Hun har sin «bakgrunn» fra Norges Håndballforbundet. Nå viser det seg etter valget at hun har drevet med hemmelig bruk av PR-byrå, og at vervet mer eller mindre er kjøpt og betalt av henne og håndballforbundet. Hjelpes meg, er det mulig? Finnes det ikke antydning til moral og etikk innenfor toppidretten?
Oppdatering: Kjøll er nå for lengst ute! Idrettspresident Zaineb Al-Samarai leder idrettsstyret i perioden 2023-2025. Får håpe på at hun har færre lik i skapet enn sine forgjengere!
Det samles inn penger på grasrota gjennom dugnader, lotterier og vaffelsteking. Dessuten mottar de en god del offentlige midler og stønader. Samtidig sitter ledelsen og bruker masse penger på delvis unødvendig luksus og konsulenttjenester, inkludert dyre PR-byrå (kommunikasjonsbyrå / kommunikasjonsrådgivere). For å bruke et gammelt ordtak: Dette henger ikke på greip.
For et pampe-velde. I de senere år har det vært alt for lang avstand og inkompatibilitet mellom toppenes pampevelde og grasrota i norsk idrett. Nøkternhet burde ha preget toppene. Midler brukt på høy sigarføring, rådgivning, fjas og tull kunne ha kommet idretts-Norge (breddeidretten) vel til nyttes.
Ellers sier jeg for min del et bestemt nei takk til å arrangere noe nytt OL (Olympiske vinterleker) her i Norge. Lillehammer 1994 var fint og flott det, men et arrangement tilsvarende dette ville nå ha kostet en formue. Arrangement av et OL koster mer enn det smaker, og ringvirkningene i etterkant skrytes ofte alt for mye opp. Det finnes mye mer vettuge anvendelser av penger enn å bruke masse milliarder på OL-anlegg og pamperi.
Pr. dags dato har jeg ingen koblinger mot Norges Idrettsforbund eller særforbundene. Tidligere har jeg via medlemskap i lokale klubber vært del av særforbundene Norges Dykkeforbund (NDF) og Norges Cykleforbund (NCF). Min datter har prøvd seg på litt turn og fotball, men her og nå er også hun ute av breddeidretten.
Idrettsledelse og organisering generelt + litt om fotball-VM i Qatar 2022
Det kan innimellom virke som om toppidretten og idrettsledelsen på toppen står for slike verdier::
- Pengegriskhet og alt for mye penger i spill
- Pampevelde
- Juks og fanteri
- Doping
- Overgrep
- Korrupsjon og bestikkelser, og enda mer korrupsjon
- Stygg bruk av hersketeknikker
- Maktmisbruk / maktkamper
- Sosial dumping
- Utnyttelse av svake grupper
- Diskriminering
- Brudd mot menneskerettighetene
- Lav etikk og manglende moral
- Liten plass for «avvikere» (f. eks. homofile)
- Politikk og religion skal feies under teppet
- Osv.
Er det slike ting – verdier – toppidretten og toppene av idrettsledelsen står for? Man kan i hvert fall begynne å lure ut fra det som formidles via media. Kun gode resultatet aksepteres, selv om det man må gå over lik på veien dit.
Internasjonalt i forbindelse med store mesterskap slik som OL og VM kan det også innimellom rettes berettiget kritikk mot prosessen forut for mesterskapene. Som et godt eksempel på dette kan byggingen av stadionanlegg i forbindelse med fotball-VM 2022 i Qatar nevnes. Masse brudd på menneskerettighetene har funnet sted (overfor fremmedarbeidere), og likeså sosial dumping, arbeidslivskriminalitet, unødvendige skader og dødsfall blant bygningsarbeiderne.
Mer om Qatar-situasjonen:
Kanskje ikke direkte idrettsrelatert, men idrettsorganisasjonene burde likevel ha grepet inn i dette som indirekte oppdragsgivere til byggearbeidene. Amnesty har brukt kvasse ord, hvor fotball-VM i Qatar har blitt kalt for et skammens fotball-VM.
Prosessen fram mot fotball-VM i Qatar ser ut for å ha være sterkt preget av korrupsjon, bestikkelser og stygt maktspill, samt manglende menneskerettigheter i forbindelse med byggearbeidene (stadioner m. m.). Proffidretten i et nøtteskall? Idrettsorganisasjonene på sin side blunder og bryr seg ikke om elendigheten.
Sporten på internasjonalt plan prøver gjerne å framstå som politisk nøytrale, noe som er langt fra den virkelige sannheten. I praksis har det vist seg av pampene innenfor idretten i flere sammenhenger «driter» i menneskerettighetene og demokratiske prosesser, og at man samtidig velger å «velsigne» diskriminering av f. eks. homofile. Idrettstoppene lar seg enkelt og greit styre og diktere av ekstreme konservative krefter (ikke-demokratiske) borte i f. eks. Russland og Øst-Europa, og av rike onkler fra den arabiske verdenen. Og så må man heller ikke glemme at man vil tekkes den asiatiske verdensdelen, f. eks. Kina.
En annen syk ting med idretten: Sparking av trenere / managere når resultatene uteblir, og da spesielt innenfor proff-fotballen. Det tenkes aldri på at problemene mest ligger hos de overbetalte og egoistiske primadonna-utøverne som ikke gjør jobben sin. Trenerne kan ikke lastes for at det finnes mange drittsekker blant proffe idrettsutøvere. Innenfor sporten og idretten er det kun gode resultater som teller.
Vinter-OL i Kina februar 2022
Vinter-OL i Kina (Beijing) februar 2022 har også fått en del kritikk rettet mot seg. Det har skjedd grusomme forbrytelser og brudd på menneskerettighetene i landet, og ved å støtte opp om OL er man stengt tatt med på å legitimere kinesiske myndigheters overgrep mot egen befolkning. Noen grupper som har fått gjennomgå masse: Uigur-minoritet, tibetanere, medlemmer av uavhengige trossamfunn og diverse etniske minoriteter. Egne innbyggere i landet utsettes stadig for mer og mer overvåkning fra myndighetenes side.
Pampene i IOC (Den internasjonale olympiske komité / International Olympic Committee / Comité International Olympique) ser ut til å bry seg lite om menneskerettigheter, umenneskelig politikk og autoritært styresett i land som arrangerer OL. Penger, makt og prestisje er nok viktigere enn «uvesentligheter» som menneskeliv og menneskerettigheter. Idrettsglede og sportsånd er vel heller ikke høysetet for pampeveldet. Det internasjonale skiforbundet (FIS) er vel ikke bedre enn IOC, og også disse blunder øynene for galskapen.
Jeg har vel liten tro på at vi i Vesten kan påvirke stornasjonen Kina når det gjelder menneskerettigheter og politikk, men helt boikott av OL og Kina har jeg ikke noen som helst tro på som virkemiddel. Likevel kunne både vi i Norge (+ Europa + USA) – og ikke minst de internasjonale forbundene – i større grad ha uttrykt sin misnøye med vertsnasjonen. Hvis dette skulle føre til utestengelse fra OL måtte vi bare ha tålt det. Vi hadde da i hvert fall tydelig sagt ifra om at det de driver med ikke er helt greit. Nå framstår vi som feiginger som ikke tørr å si det vi måtte mene og stå for.
Barneidretten (idretten for barn og unge)
TV 2 har februar 2021 satt fokus på et viktig og interessant tema i dokumentarserien «Norge bak fasaden». I denne sammenheng tenker jeg spesielt på sesong 2, episode 7. Tittel for episoden: «Når idretten svikter».
TV 2 sin egen episodebeskrivelse: «Idretten skal være trygg og inkluderende, men mange barn og unge opplever det motsatte. Hvordan er det å varsle i norsk barne- og ungdomsidrett?»
Usunne forhold som kan finne sted innenfor barne- og ungdomsidrett:
- Generell stygg behandling av barn og unge i idretten kan forekomme.
- Mobbing, krenking og trakassering av de unge kan finne sted.
- Ekstremt psykisk press (og stress).
- For store forventninger til utøverne.
- Dårlig psykososialt treningsmiljø.
- Ekskludering og overdreven rangering av utøvere.
- Utrygt miljø.
- Usunt / overdrevent kropps- og treningsfokus.
- Fysisk avstraffelse (vold).
- Varslinger og varslere som ikke tas på alvor. Ofte varsleren som må bære “straffen” (uglesett i miljøet, mister venner og verv osv.)
- Trenere som oppfører seg på en slik destruktiv måte at de burde ha vært avskjediget.
- Liten vilje og evne til å rydde opp i forholdene, utenom fine rutiner og tiltaksplaner som ligger i en skuff uten å bli etterlevd.
- Sakene blir ikke sendt oppover til neste ledd eller til idrettens egen domstol.
Heldigvis er det vel bare unntaksvis at slike ting finner sted. Mange barn og unge / ungdommer + voksne har stor glede av trening, sport og idrett.
Avslutning
Jeg kunne sikkert ha funnet endra flere argumenter, men jeg antar at dere som leser dette har fått med dere hovedbudskapet mitt. Jeg enkelt og greit hater og misliker sterkt toppidretten! Jeg er fullt klar over at mange i dette landet elsker den samme idretten som jeg hater, så jeg har nok en kraftig avvikende mening på dette området i forhold til folk flest.
Lenke:
- blogg.brr.no: BRR sine tanker rundt sykling
- blogg.brr.no: Superkjendiser: For noen dårlige forbilder!
- Vårt Land: Pengene rår i fotballen: Sportsøkonom er ikke overrasket over FIFA-skandalen
- TV 2: Anerkjent forsker: – Astmamedisin er prestasjonsfremmende – også for friske
- Nordnorsk Debatt: Selvfølgelig skjedde det igjen… (Fotball-forelder Tromsø)
- NRK kommentar (Jan Petter Saltvedt): Menn som skulle visst bedre | Idrettspampemenn er en kategori vi godt kan bli kvitt.
- TV 2 Sumo: Norge bak fasaden | Sesong 2, episode 7, episodetittel «Når idretten svikter».
- TV 2 meninger (Janne Amble): Idrettens krokodilletårer | Det er ingen menneskerett å være trener eller leder i et idrettslag. Det bør gjøres langt mer for å luke ut de voksne som krenker og mobber våre barn og unge.
- Vårt Land verdidebatt (Terje Håkonsen): Skinndemokratiet i Den olympiske komité | VINTER-OL: IOC har til alle tider sportsvasket autoritære regimer, det være seg Kina, Russland eller Nazi-Tyskland. Jeg tror det er fordi IOC ligner et autoritært regime selv.
- ABC Nyheter: OL i skyggen av grove brudd på menneskerettighetene | OL i Kina vil finne sted i skyggen av grusomme forbrytelser og brudd på menneskerettighetene, ifølge menneskerettighetsorganisasjoner.
- VG kommentar (Leif Welhaven): Også fluor-floken er en parodi … | Som om OL i Kina ikke hadde nok problemer fra før, så er det umulig å stole på at ingen lurer seg til å gå med forbudt fluor under skiene.
- Aftenposten: Norges Skiforbund | Skipresidenten om Kina-spørsmålet: – Helt uakseptabelt | Langrennsløperne vil ha klarere tale fra idrettslederne om OL i Beijing.
- NRK: Her mener Amnesty at VG bidrar til sportsvasking | En annonse for vinter-OL på forsiden av VGs nettavis høster kritikk: – Det presenteres som en voldsom solskinnsartikkel fra Kina, sier Amnesty.
- TV 2 Nyheter: Norske supportere startet debatten: – I Qatar er de kjempeforbanna på dem | Lønnstyveri, trusler og tvangsarbeid er ikke uvanlig blant migrantarbeiderne i Qatar. Amnesty og Raftostiftelsen advarer mot «sportsvasking».