USA er IKKE et land jeg ser opp til!

(Sist oppdatert: 14.10.2018)

USA

Det finnes mange nordmenn som har USA (Amerikas forente stater) som et ideal eller forbilde. Jeg er ikke blant dem som deler dette glansbildesynet på USA. For meg er USA rett og slett et land som jeg ikke ser opp til!

Jeg stiller meg følgende spørsmål: Er USA et demokratisk land? Er det noen som helst grunn til å være stolt over den skjeve fordelingen av makt og penger i landet? Er det noen grunn til å se opp til dette landet i det hele tatt? Fungerer i praksis den amerikanske drømmen, eller hvor realistisk er den? Har alle landets innbyggere gode liv?

I tillegg har de fått seg litt av en president – ikke positivt ment – i mannen Donald John Trump.

Jeg fortsetter med å sitere deler av Wikipedia sin beskrivelse av demokrati:

“Demokrati er en styreform hvor folket har vesentlig innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Ordet betyr folkestyre. Kjennetegn ved demokrati er frie valg, flertallsstyre, retten til være uenig med flertallet og at individenes grunnleggende rettigheter ivaretas.”

Jeg fortsetter med et sitat til om den amerikanske drømmen:

“Den amerikanske drømmen (engelsk American Dream) er i USA en betegnelse på troen på at ethvert individ gjennom hardt arbeid og egen viljekraft kan forbedre sitt liv.”

🇺🇸 USA er et land der den enkelte i hovedsak må være sin egen lykkes smed. Man må i stor grad klare seg selv, og man kan i liten grad forvente hjelp fra det offentlige. Det hevdes at de rike har blitt rike pga. hard jobbing og/eller dyktighet, og at de ærlig har fortjent rikdommen og suksessen sin. Tankesettet er videre det at de som blir dårlig og urettferdig behandlet, eller lever i fattigdom, rus, kroniske sykdommer uten råd til forsvarlig behandling og/eller arbeidsledighet har fortjent dette. De som ikke har det så godt må prøve å klare seg selv (leve, overleve) så godt det lar seg gjøre uten all verdens stort sikkerhetsnett (noe veldedighet kan de nok motta). Rettferdig fordeling av goder og offentlig velferd + solidaritet er ikke sentralt i USA, slike ting er ikke del av deres verdisett eller de amerikanske verdiene.

Er det lenger rom for ekte folkedemokrati og den amerikanske drømmen i Amerika? Jeg heller mot å si nei til disse to spørsmålene.

USA

USA

 

Uavhengighetsdagen (Independence Day) 4. juli er USAs nasjonaldag (opprinnelse 4. juli 1776), som feires med brask og bram (fyrverkerishow, parader og masse liv og røre). Selv er jeg sterkt usikker på om jeg ser på USA som et fritt land. Kapitalismen og pengemakta råder, noe som selvsagt fungerer bra for de heldige som har vunnet i livets lotteri. Imidlertid er det mange stakkars sjeler som er alt annet enn rike og som slettes ikke har noen innflytelse på styringen av landet og de forente staters framtid.

Er USA et demokrati i det hele tatt? Eller er det i beste fall et demokrati i forfall? Det kan virke som om demokratiet i USA selges til høystbydende og at det er pengemakten som rår. Nyliberalismen dyrkes som en gud. De som befinner seg nederst på den sosiale rangstigen har liten eller ingen innflytelse på samfunnsutviklingen.

Til tider er nasjonalismen og patriotismen til USA og det amerikanske blant enkelte amerikanere mot det sykelige.

“Fake news”-mannen og presidenten Donald John Trump

Donald Trump vant presidentvalget tirsdag 8. november 2016 og ble USA sin 45. president. Han tiltrådte som president 20. januar 2017 (og skal sitte i presidentstolen fram til 20. januar 2021). Så langt har han vist godt igjen med alle sine kontroversielle utspill, hatet mot journalister, alternative fakta, fake news/falske nyheter, ubegrunnede beskyldninger, narsissistisk oppførsel, diverse politiske nederlag og allerede mange løftebrudd. Jeg er lettere sjokkert over at amerikanerne ville ha ham i det hvite hus i det hele tatt. Mannen lyver og går til krig mot alt og alle. Han er alt annet enn en diplomat og har ikke en oppførsel verdig en president.

Kommentar: De neste avsnittene er skrevet før Donald John Trump vant presidentvalget.

I disse dager når dette skrives er det pågående valgkamper for å bli USAs neste president. En av klovnene som har meldt seg til tjeneste som presidentkandidat er Donald Trump (Det republikanske parti/Republikanerne). Med sin utrolige formue har han ingen problemer med å stille til rådighet de svimlende summene en “bra” valgkampanje måtte koste. Med sine penger kan han lage store show som trekker folk og sanker stemmer.

For meg framstår Donald Trump som en katastrofe (eller klovn) på to bein. Jeg skal ikke underslå at han har vært en flink forretningsmann, men å ta med business-lærdom til politikken vil ikke nødvendigvis fungere så veldig bra. Uten sin store pengemakt hadde han neppe vært aktuell som presidentkandidat. Han har mer eller mindre kjøpt seg en plass for presidentkandidat. Så langt er det lite av det jeg har sett på TV som tilsier at han vil bli en god president. Han er ikke særlig ydmyk for politiske spilleregler og diplomati. Han kjører på som en okse i en glassbutikk med sin populistiske og fordummende/forenklede agenda.

Motkandidaten er som kjent Hillary Clinton (Det demokratiske parti/Demokratene). Det kan vel diskuteres om hun heller er noen god kandidat etter å ha blitt tatt i løgn flere ganger og etter å ha holdt en del offentlig informasjon skjult. På mange måter virker det som om USA sine innbyggere må velge mellom pest og kolera.

Valgkampen er skitten og ufin, og den har vist at landet har et splittet folk. Det er stor mistillit og oppgitthet mot lederne og ledelsen av landet. Videre er det store økonomiske og sosiale forskjeller mellom befolkningen.

 

 

Ikke hvem som helst kan stille til valg som president. Enten må man ha masse penger selv slik som Donald Trump eller så må man ha rike støttespillere som bidrar med store donasjoner. En valgkamp koster flesk, og kun dem som klarer å tå til en prangende og dermed dyr kampanje har noen som helst sjanse for i det hele tatt å komme til de avsluttende rundene i presidentvalget. En person fra nedre del av den sosiale rangstigen har ikke nubbesjanse til å bli presidentkandidat.

Donald Trump ja. Så langt vil jeg oppsummere hans presidentkarriere og hans oppførsel med følgende stikkord:

  • Han bidrar til å spre hat, frykt og fordommer.
  • Rasistiske holdninger.
  • Det har nærmest haglet med fornærmelser.
  • Mange tåpelige og ubegrunnede utspill/kritikk.
  • Latterliggjøring av meningsmotstandere.
  • Mannen har sin egen virkelighetsforståelse.
  • Til tider viser han totalt mangler på empati med store folkegrupper i USA.
  • Narsissistisk framtoning.
  • Egenrådig.
  • Bøllete og brautende oppførsel.
  • Lite lydhør for eksperter og forskning.
  • Dårlig menneskekjenner.
  • Ser ut til å ha et lavt intellektuelt nivå.
  • Amerika først (America first): Egoistisk USA-politikk hvor resten av verden er mindre vesentlig.
  • Populistisk politikk som kan representere en trussel mot demokratiet. Landet “rømmer” fra internasjonale forpliktelser, tilsidesetter menneskeverdet, skaper mistro til media og offentlige instanser, overstyrer offentlige etater, innfører proteksjonistisk handel osv.
  • Skryter uhemmet av sine egne resultatet og hva han har klart å oppnå.
  • Er mannen helt mentalt frisk?

Trump og USA

Jeg registrerer at en psykiater har uttalt at det kan se ut for at Trump ligger i skjæringspunktet mellom narsissisme og psykopati. Dette kan høres ut som en passende observasjon. (Narsissisme: Negativ eller positiv selvkjærlighet eller ekstrem selvopptatthet. Psykopati: Personlighetsforstyrrelse, som kan gi symptomer slik som egosentrert tankegang, manipulerende atferd, overfladisk følelsesliv, manglende empati og ansvarsfølelse, dårlig atferdskontroll m. m.)

Stilen til Trump er lite presidentaktig, en stil som i liten grad er en president verdig. Det hagler med fornærmelser og kvasse uttalelser, og da spesielt via Twitter. Trump framstår som en farlig klovn som lager masse støy og ståhei. Det kan også sies at den bøllete oppførselen avleder oppmerksomheten fra politikken og de politiske beslutningene.

Det man nok skal være klar over at masse sentrale beslutninger blir fattet og gjennomført i det stille på “bakrommet”. I ro og mak blir politiske valg realisert og i iverksatt, til tross for den umodne oppførselen til Trump. Republikanerne får satt sitt preg på styringen av landet USA, med til dels store endringer fra Obama-tiden hvor Demokratene styrte.

Noen sentrale saker Trump og hans folk har fått igjennom etter ca. 1 år med makta (januar 2018) er listet opp i en artikkel fra TV2 (lenke). Generelt er politikken innrettet slik at den i hovedsak gagner de rike mens de fattige og andre som faller på utsiden neppe har fått det noe særlig bedre med Trump bak rattet. En ting som “redder” Trump er at den amerikanske økonomien er på bedringens vei, inkludert lav arbeidsledighet.

Generelt synes jeg Donald Trump har hatt en oppførsel som ikke er verdig en president i et av verdens mektigste land. Det kan stilles spørsmålstegn med om mannen i det hele tatt er skikket til rollen som president. Mannen opptrer som en løs kanon på dekk. Andre blir beskyldt for å fare med falske nyheter (“fake news”), men det er vel så mye Trump selv som fabrikkerer og skaper slike falske nyheter.

Det kan diskuteres hvor lurt det er slik som Trump har egget til krig og konflikt med Nord-Korea med sine uttalelser (steil retorikk) og militærøvelser. Nesten like alvorlig kan konsekvensene bli av hans beslutning om å anerkjenne Jerusalem som hovedstad i Israel.

USA er et relativt folkerikt land. Antall innbyggere (august 2017) er på ca. 326 780 560. Blant alle disse menneskene klarte de ikke å framskaffe en bedre presidentkandidat enn Donald Trump. Utrolig! Mannen har vel imidlertid mer eller mindre kjøpt presidenttittelen. En forretningsmann er tydeligvis ikke nødvendigvis en god president.

Det kan se ut for at Trump på mange måter bidrar til å splitte landet eller gjøre det mer polarisert. Han har allerede fått et negativt omdømme blant mange og i mange politiske saker. Hat og fordommer kan se ut til å øke med mannen bak rattet. Hans ukontrollerte tvitring (sosiale medier) er et problem for hans politiske troverdighet.

USA styrt av Trump, ja. Trumps fornektelse av menneskeskapte klimaendringer er ikke særlig framtidsrettet. Det kan med god grunn hevdes at mannen prøver å ta USA baklengs inn i framtiden. Klimatiltak på klimatiltak blir skrotet, selv om den ene store og kostbare naturkatastrofen etter den andre rammer landet.

USA låser seg til gammeldags og utdøende teknologi som er lite framtidsrettet. Dette kan gi landet problemer på et senere tidspunkt, ikke minst i form av negative utslag på landets økonomi.

Mur mot Mexico og tiltak for å stoppe innreise til USA fra enkelte muslimske land har vært noen sentrale innspill fra Trump. Økt sensur og kontroll innføres i redsel for terror. Nesten en form for proteksjonisme innføres for å verne amerikansk industri mot utenlandsk konkurranse. På mange måter begynner USA å bli lik diverse land i Asia som de slettes ikke liker å bli sammenliknet med, med utstrakt beskyttelse, kontroll og overvåkning av hovedsakelig uskyldige personer.

President Donald Trump opptrer som den reneste diktatoren, spesielt overfor meningsmotstandere. De han ikke er enig med ham rundt i statsapparatet blir fjernet eller får sparken, og han ønsker bare et ekkokammer med sympatisører rundt seg. Hans oppførsel har ikke styrket det amerikanske nesten-demokratiet.

Enkelte har nok valgt å stemme på Trump mer eller mindre i desperasjon. De er nok møkka lei av tåkete politikersnakk rettet mot “eliten”, samt valgløfter som ikke innfris. Videre har landet slitt med økonomien sin og høy arbeidsledighet. Likevel har jeg liten tro på Donald og hans mange løgner og tomme ord og lovnader.

Et mysterium og en helt uforståelig hendelse er den massive støtten Donald Trump har fått blant kristne i USA. Spesielt blant hvite evangelikale kristne er det Trump som gjelder. Han blir dyrket og lovpriset blant disse, og det høres nesten ut for at det er Guds vilje at han har blitt president og at det er Gud selv som har innsatt ham i embetet.

Landet USA, Amerikas forente stater

Hvor forent Amerika i virkeligheten er kan diskuteres. Man kan av og til få inntrykk av at landet holder på å gå opp i limingen, eller briste i skjøtene. Det er store uenigheter og ulikheter innenfor landet.

Deler av USA har slitt og sliter med rasisme og rasemessige utfordringer, og da gjerne spesielt i enkelte av sørstatene (Alabama m. m.). Det har vært flere episoder med sammenstøt og konflikter mellom svarte (afrikansk avstamming) og hvite, spesielt knyttet til noen episoder der politiet uten åpenbare grunner har skutt svarte/mørke personer. Innvandrere ankommet landet i løpet av de senere år blir heller ikke noe særlig bra mottatt eller integrert i deler av USA. Urbefolkningen i form av indianere har heller ikke blitt noe særlig bra behandlet historisk sett.

USA har en svært sammensatt befolkning med mennesker fra alle verdensdeler. Landet ble kolonisert (erobret av europeere, immigrasjon) fra 1500-tallet og utover. Mange av landets hvite har sin opprinnelse i Europa, og mange av landets svarte innbyggere kan spores tilbake til diverse land i Afrika (jf. slaveriet m. m.). Asia er også godt representert i USA. Med 325 700 000 innbyggere i 2017 er USA et stort land f. eks. i forhold til Norge.

Det virker som om USA er villige til å droppe verdier slik som menneskeverd, likeverd og grunnleggende rettsstatsprinsipper. Jeg tenker da på landets behandling av migranter fra Mexico og deres barn (permanent atskillelse). Når det gjelder innvandrings- og asylsaker settes grunnleggende verdier ut av spill.

Tiltroen til det offentlige og myndighetene er ikke all verdens stor blant store deler av befolkningen. Mange legger sin ære i å klare selv og i størst mulig grad styre unna enhver kontakt med “storebror”.

Ellers er hele det amerikanske valgsystemet en historie for seg selv. Det et håpløst system som det er vanskelig å forstå seg på og som ikke akkurat er spesielt rettferdig. Liberal våpenlovgivning / regler med diverse medfølgende skyteepisoder (på skoler m.m.) med lovlig anskaffede våpen er også en utfordring landet er lite interessert i å rydde opp i. Å betale skatt har de allergi mot, og systemer for å utlikne sosiale ulikheter/forskjeller er det ikke rom for.

USA og våpen

Litt mer om våpenlovgivningen: Skolemassakrene/skytemassakrene i USA har blitt muliggjort av lett tilgang på våpen, i et land hvor det finnes mer våpen enn folk (antall). Det er og blir en folkerett dette å kunne ha lov til å eie våpen til å “forsvare” seg med. Våpenlobbyen (våpenmafiaen) i USA står meget sterkt, med “National Rifle Association” (NRA) i spissen. Det er ikke bare snakk om små pistoler, nei det florerer med hel- og halvautomatiske våpen av større kalibre (rifler etc.) også.

Enkelte i USA hevder visstnok at det er en gudegitt rett å kunne ha sitt eget våpen. Det å kunne eie et våpen for å forsvare seg er en vesentlig del av den amerikanske “friheten” som de setter så høyt. En del unge krever nå konkret action når det gjelder å begrense våpentilgangen, og ikke bare fine tanker og bønn for ofrene og familiene etter gjennomførte skytemassakrer.

USA satser på mange måter på et demokrati for de få, dvs. for de rike med pengemakt. USA er nok et bra land for rike personer og bemidlede organisasjoner som kan kjøpe seg innflytelse. Pengene og pengemakten rår og makt kan kjøpes for penger. Næringslivstopper med masse pengeressurser og medfølgende makt får kjøre på med sin agenda til beste for landets rike elite.

Alle blunder øynene for de store sosiale ulikhetene i landet. Landet har mange fattige som har liten eller ingen innflytelse på samfunnsutviklingen, og som ikke får anledning til å fremme sin stemme i de politiske debattene. Bra helse- og skolesystem er forbeholdt de rike som har råd til å betale for seg. Sikkerhetsnettet for de fattige, arbeidsledige, syke osv. i USA er høyst mangelfullt. USA har ikke velferdsgoder og en velferdsstat slik som vi tar som selvsagt her i Norge.

Helsevesenet/helsesystemet er ineffektivt og profittstyrt. Slettes ikke alle får tilgang på nødvendig behandling, da de ikke har råd til å betale for behandlingen eller har en helseforsikring som dekker behandlingen. Likeså er det ikke alle som får en god utdannelse. For å få dette må man gå på gode skoler og få studert, men slikt er ofte forbeholdt unge med rike og velstående foreldre. Eventuelt kan man få en god utdannelse via stipender, hvis man er en av de heldige utvalgte med de rette evner og anlegg for å kunne få dette innfridd/innvilget.

Det kan også diskuteres om den frie presse er fri i USA. Noen få gigantiske selskaper eier de sentrale media i landet. Disse media-konsernene spiller selvsagt på lag med eliten. Media taler ikke de svakes sak.

Den amerikanske drømmen er en fin visjon, men i praksis er det mange som aldri klarer å komme seg opp og fram i samfunnet selv om de jobber og sliter hardt med sine forsøk. De rike med sin innflytelse og kjøpte makt klarer å holde store deler av allmuen på god avstand fra det livet de selv lever.

Innimellom kan man få inntrykk av at USA består av et egoistisk folkeslag. De er svært opptatt av seg og sitt, men de har liten interesse og kunnskap om verden for øvrig. Dessuten har de stor tro på seg selv og sin rolle i å løse verdenskriser. USA leker ofte verdenspoliti, gjerne med vekslende hell. F. eks. har USA inntatt en lederrolle i å løse interne stridigheter i land som Irak og Afghanistan, og ingen av disse militære operasjonene kan sies å ha vært noen store suksesser for USA sitt vedkommende. Landet har ofte bruset med fjøra og vist fram sin militærmakt overfor omverdenen. Landet fremsetter også trusler om sanksjoner (ingen handel m. m.) mot andre land som ikke følger USA sin politikk og vedtak.

Enkelte amerikanere virker til å være svært høye på seg selv. De er selvopptatte, og de har liten kunnskap om og interesse for resten av verden på utsiden av USA. Å ramse opp hele rekken med presidenter som landet har hatt (siden konstitusjonen trådte i kraft i 1789) kan de ofte, men mange av dem blir nok satt fast hvis det blir snakk om hva landene i Europa heter.

Snowden-avsløringene rundt NSA sin overdrevne overvåking av både egne og andres lands innbyggere er ikke direkte beroligende. I mine øyne er Edward Snowden en helt med sine lekkasjer rundt USA sitt vanvidd med masseovervåkning rettferdiggjort med at man ønsker å bekjempe terror og terrorister.

I mine øyne er Edward Snowden en helt med sine overvåkningsavsløringer hvor NSA ble tatt med buksene nede!

 

Etter mitt syn er det liten grunn til å rope hipp hurra for USA sin behandling av varslere. Både militære WikiLeaks-avsløringer og Edward Snowden sine overvåkningsavsløringer (NSA) har blitt møtt med kvass kritikk fra amerikanske myndigheter. Noen ønsker til og med at sistnevnte, Snowden, bør få dødsstraff hvis han blir utlevert/kommer tilbake til USA.

Jeg trodde myndighetene skulle styre på vegne av folket. Jeg er slettes ikke sikker på at USA sin overdrevne overvåkning og hemmelighetskremmeri rundt dette er i samsvar med folkets vilje. Jeg mener at innbyggerne har rett på å bli gjort kjent med og kunne påvirke militære aktiviteter og overvåkning.

Alle prinsipper for beskyttelse av privatlivets fred ofres i kampen mot terrorisme. Personvernet kan se ut for å ha dårlige kår i USA. Innbyggere stemples som forbrytere til det motsatte er bevist, dvs. helt snudd på hodet fra normal tenkning. NSA, CIA, FBI osv. “ser” deg (overvåker og har innsyn i data) om du er lovlydig eller ei! Kamp kjempes mot kommunisme og terrorisme. Å benytte seg av amerikanske skytjenester er jeg noe skeptisk til pga. slike forhold, selv om jeg likevel velger i en viss grad å bruke både sosiale nettverk (Facebook) og diverse lagringstjenester (Google og Microsoft).

USA sin lov CLOUD Act (Clarifying Lawful Overseas Use of Data Act) fra 2018 er en utfordring for personvernet for oss i Norge og Europa. Loven innebærer at amerikanske myndigheter får full tilgang til alle data som lagres i skytjenester eid av amerikanske selskaper, også her i Europa. Loven vil ramme tjenester slik som OneDrive, Azure og sosiale medier, og den hopper bukk over GDPR.

Av og til sier jeg på spøk at jeg er usikker på om det best eller verst å være i klørne på USA eller Kina når det gjelder overvåkning og registrering. Selv er jeg usikker på om det er så mye bedre å havne i amerikanske registre (ser en potensiell terrorist i de fleste, kapitalisme som “hellig ku”) enn i kinesiske registre (leter etter regimekritikere m. m.).

Privat har jeg f. eks. en Huawei mobiltelefon, et merke enkelte er skeptiske til pga. all produksjon og utvikling skjer i Kina i samsvar med de krav kommunistpartiet stiller. Enkelte presenterer konspirasjonsteorier om at dette medfører muligheter for at kinesiske myndigheter kan drive overvåkning mot oss her i Europa.

Alternativt kan man velge Apple iPhone, hvor USA har kontrollen på i hvert fall utviklingen og programvaren (produseres delvis i Kina den også!). Produktene må være i samsvar med amerikanske krav, hvor det kan tenkes at det finnes bakdører i produktene som f. eks. NSA og/eller FBI kan utnytte.

Advarsel mot bruk av mobiltelefoner og andre produkter og tjenester som utvikles av kinesiske selskaper

FBI, CIA og NSA advarer mot bruk av kinesiske telefoner m. m. slik som ZTE og Huawei. Redselen er at amerikanske borgere skal bli overvåket og spionert på av kinesiske myndigheter. Nå er vel ikke amerikanske myndigheter rette vedkommende til å hevde noe slikt, i og med at de selv har overvåket og spionert i “hytt og pine” på både sine egne og andre lands innbyggere, jf. Snowden-avsløringene rundt NSA sin virksomhet.

Selv skal amerikanske myndigheter ha lov til å drive overvåkning av hvem de vil, men de godtar ikke den samme praksis når eventuelt Kina som står bak tilsvarende aktivitet. Personlig heller jeg mot at det er bedre å havne i registre og å bli spionert på av Kina enn av USA. Jeg stoler faktisk mindre på USA enn Kina, spesielt i disse tider hvor de har en helt uberegnelig president i form av Donald Trump.

 

Amerikanske selskaper slik som Google inkludert YouTube, Facebook og Twitter (muligens også Apple og Microsoft?) kan sies å delvis true ytringsfriheten. Aktørene driver en god del sensur som kan virke noe uforståelig for folk flest. Enkelte kritiske stemmer har fått sine profiler, innlegg, bilder og/eller videoer fjernet fra plattformene.

Amazon er en amerikansk monsterbedrift som er i ferd med å legge hele verdenen under sine føtter. Amazon satser på mange ulike forretningsområder, og de har satset på automatiserte og digitaliserte virksomheter med få ansatte. Konkurrenter kjøpes opp eller skvises ut av markedet. De som er ansatt hos kjempen er kjent for å måtte leve med dårlige (ikke-levbare) lønninger. Lederen Jeff Bezos er imidlertid verdens rikeste mann for tiden. Mye penger og makt ender på få hender.

USA påstår å verdsette ytringsfriheten høyt. Dette gjelder tydeligvis kun fram til regime-kritikk rettes og “hemmeligheter” avsløres. Da begynner USA mer å likne på enkelte diktatorisk styrte land som demokratiske land ikke liker å bli sammenliknet med. Trump med sin oppførsel har ikke bidratt til å styrke landets demokrati akkurat.

Norske Pen prøvde, men mislyktes, å få Edward Snowden til Norge i forbindelse med utdeling av Ossietzky-prisen 2016. Snowden vant ytringsfrihetsprisen, men pga. fare for utlevering av ham til USA og etterfølgende straffeforfølgelse kunne han ikke komme til Norge for å motta prisen selv.

Før Trump: USA er pådriver i arbeidet med frihandelsavtalene TISA og TTIP. Nok en gang sikkert fine avtaler for de rike som kan berike seg enda mer, men for oss vanlige folk kan det i høy grad diskuteres hvor gunstige avtalene er. Nok en gang vil man folkedemokratiet til livs og i stedet overføre makten til store kommersielle selskaper. Pengene skal få råde enda mer.

Med Trump som president: Faktisk har Donald John Trump vist motstand mot noen av disse handelsavtalene. Han vil beskytte amerikansk industri og vil innføre tollmurer på import av en del varer produsert utenfor USA. Generelt har Donald utvist stor skepsis mot flere ulike typer internasjonale avtaler, blant annet handelsavtaler, NATO m. m.

USA har innført straffetoll på en del import til landet sitt, med planer om ytterligere opptrapping. Denne proteksjonismen og angrepet på frihandelen + globaliseringen er Trump sitt forsøk på å beskytte amerikansk industri mot den store konkurransen fra blant annet Kina og Europa. Landet har også innført en sanksjonspolitikk mot Iran, som andre land har funnet en vei rundt for å slippe å bli involvert/rammet.

Trumps polariserende og proteksjonistiske politikk kan på sikt svekke USA sin globale rolle og betydning. Til og med den amerikanske dollaren kan tape noe av sin viktighet for verdensøkonomien. Politikken kan gå ut over både USA og resten av verden sin velferdsvekst i ytterste konsekvens.

For meg framstår USA som dobbeltmoralens land. Vold, skyting og våpen er helt greit, men pupp og naken kropp/naken hud er fy, fy. Hva bidrar ellers USA med? Jo, import av dårlige amerikanske og forurensende biler (limousin og andre biltyper) til Norge, inkludert diverse muskelbiler av heller dårlig kvalitet med sterke motorer og dårlige kjøreegenskaper sammenliknet med europeiske og asiatiske biler. Sagnomsuste Route 66 må nevnes. Vi kan vel også gi USA deler av skylden for dårlig og usunn “fast food”/ “junk food”. Og sannelig har vi nå også fått både Halloween-feiring og handlegalskapen “Black Friday” til Norge.

USA har en vei å gå når det gjelder miljøvern, men dette gjelder jo i høyeste grad også resten av den vestlige verden inkludert Norge. Det finnes en del klimaskeptikere i USA, og det finnes nok av dem som ikke i noen stor grad er villig til å legge om sine liv til en mer bærekraftig og miljøvennlig livsstil. Amerikanernes livsførsel (fly- og biltrafikk, forbruk, produksjon osv.) fører til store klimaspor i en ikke-bærekraftig retning miljømessig.

Klissete Hollywood-filmer, actionfilmer, Disney og TV-serier må nevnes. Mange filmer med opprinnelse fra USA dukker opp også her i Norge. Amerikanske filmer, ja. En periode var det populært med westernfilmer som omhandlet Det ville vesten, lovløsheten, store rancher og cowboy-livet + indianerne. (Å leke cowboy og indianer har vært populært, og denne leken stammer nok også fra USA.)

For å ikke glemme: Musikken til Elvis Presley – “King of rock and roll” – lever også i beste velgående, selv om jeg synes hans musikk og sang ikke er så mye å skryte av (sang som en annen kråke). Enkelte ser på Elvis Presley nesten som en gud.

I Måløy, ikke langt fra der jeg bor, har det i de senere år blitt arrangert Elvis-festival. Det er vel nesten unødvendig å understreke at jeg holder meg langt borte fra denne festivalen. Dette fenger ikke meg. Ser slettes ikke noe poeng i å dyrke den amerikanske kulturen og historien i vårt land, og som allerede nevnt kan jeg styre min begeistring for musikken til Elvis Presley. At norske oppegående mennesker prøver å imitere og dyrke Elvis blir bare kleint å se på.

Elvisfestivalen i Måløy

Elvisfestivalen i Måløy 2018.

 

Kjell Elvis (Kjell Henning Bjørnestad), kjent Elvis-imitator fra Sørlandet, sin dyrking av det amerikanske inkludert Trump er svært kvalmende og uforståelig for meg å se på. Jeg tenker spesielt på videoen til Kjell Elvis med tittelen “Your Way (Trump Song)”. Nå har visstnok samme mann – Kjell Elvis, ikke Elvis Presley – også vært engasjert i “Partiet De Kristne” og han er visstnok TV Visjon Norge-sympatisør (fan).

Enkelte i Norge mener “Yankees Go Home”. Jeg er ikke nødvendigvis enig i dette da, selv om jeg er pasifist sånt i utgangspunktet. Utsagnet om “Yankees Go Home” omhandler at enkelte ikke setter særlig stor pris på at det befinner seg amerikanske militærbaser og amerikanske soldater på norsk jord nå i fredstider.

Rett skal være rett: Noe bra kommer tross alt fra USA. Mye av IKT-teknologien – IBM-kompatible datamaskiner (standarden)/PC-en, Microsoft-produkter (Windows, Office m. m.), Apple-produkter, Internett m. m. – har helt eller delvis amerikansk opprinnelse. Det amerikanske bilmerket Tesla er også interessant, og flyprodusenten Boeing er amerikansk. Sikkert masse annet kunne ha vært ramset opp her, men jeg gir meg her. Dette er i hovedsak en småkritisk artikkel om USA og ikke en lovprisning av landet.

Enkelte forguder den amerikanske livsstilen og kulturen, også her i Norge. Er dette noe å dyrke? En del av livsstilen innebærer svært forurensende biler pga. store motorer/volum. Det er også fråtsing med ressurser i form av ekstrem materialisme (inkludert bruk og kast) og store matinntak.

“Alle” nordmenn har en onkel i Amerika, eller i hvert fall fjerne slekt og slektninger i USA. Dette stemmer vel for min del også, selv om jeg må gå en god del ledd ut i familietreet for å finne slektninger over dammen. Utvandringen til Amerika – norsk emigrasjon til USA – var spesielt stor i perioden ca. 1825-1920. Blant annet fattigdom (nød) og eventyrlyst fikk mange til å utvandre, og mange av dem vendte ikke tilbake til Norge igjen.

En del av etterkommerne til de utvandrede er svært opptatt med slektsforskning og å finne og å pleie sine bånd med Norge. Jeg har selv fått noen slike henvendelser via nettet. Selv har jeg ikke så langt blitt fristet til å ta turen over for å se USA med egne øyne samt besøke/pleie fjerne familiære forbindelser.

Å være en stormakt, inkludert på det militære området er viktig for USA. Å bygge opp militære muskler prioriteres høyt av landet. Selv ønsker de å være en militær stormakt med atomvåpen, mens andre nasjoner (Nord-Korea, diverse land i Midtøsten osv.) blir nektet å være det samme. I den store sammenheng er det vel ikke spesielt rettferdig at USA har enkelte “goder” som andre ikke får lov til å ha.

Til tider har landet vært langt framme på romfartsområdet. NASA har vært deres stolthet, og de har fått sendt ut en god del raketter og romferger oppigjennom den nyere historie. Første mann på månen var også en astronaut fra USA. Nå i de senere år har romfarten ligget litt nede vært litt lite satset på fra landets side. Det private foretaket SpaceX har imidlertid vist litt igjen i mediabildet i de senere år.

Terskelen for å saksøke hverandre virker lav i USA. Man kommer med søksmål og saksøker hverandre for tilnærmet ingenting. Det er stor tro på å få løst det meste i form av rettsaker, gjerne basert på bagatellmessige problemstillinger. Ofte blir produsenter forsøkt saksøkt for vanvittige pengesummer. Det kan virke som om slagordet for enkelte amerikanere er: “I’ll see you in court”Saksøking, rettssaker og vanvittige erstatningssummer for småting er visstnok tingen i det forjettede land.

Det er ikke måten på hva slags selvsagte advarsler og forbehold produkter må merkes med for å unngå at produsenten blir saksøkt av misfornøyde forbrukere. Ofte er det helt åpenbart at forbruker har brukt produktet på feil måte eller har funnet et smutthull i dokumentasjonen som åpner opp muligheter for å forsøk på kare til seg litt erstatningspenger. Det er også potensielt gode inntektsmuligheter for patenttroll i USA, og advokatene har gode inntektsmuligheter.

Alt er stort i Amerika (Everything’s bigger in America), inkludert kjeften på amerikanere. De vet å skryte på seg både det ene og det andre. De viser stor tro på egne evner og anlegg, og de oppfører seg som konger og herskere overfor resten av verden. Troen på seg selv og sin egen fortreffelighet mangler de ikke! De oppfører seg som om de eier og styrer hele verdenen. Muligens hadde de der borte trengt et lite snev av Janteloven. På den annen side er amerikanerne mye flinkere enn en gjennomsnittlig nordmann på “small talk”, gjennom at de blant annet er flinke til å vise oppmerksomhet overfor dem de kommuniserer med om de kjenner dem eller ei.

Adopsjon i USA er verdt en liten kommentar, da jeg tross alt har kjennskap til de norske strenge reglene:

En forferdelig “skikk” fra USA som sjokkerer meg er omplassering av adopterte barn. I hele 25 % av tilfellene hvor barn har blitt adoptert fra utlandet blir de omplassert til andre foreldre. Hvis barnet ikke er som man ønsket seg eller man ikke blir fornøyd med barnet er det forholdsvis normalt å omplassere det. En del foreldre innser at de ikke er i stand til å ta seg av barna, men at det bare er rett fram for på egen hånd å omplassere dem til vilt fremmede er en uforståelig handling sett med norske øyne.

Via uoffisielle nettverk på nettet kan barn omplasseres uten å involvere rettssystemet og/eller barnevernstjenesten. “Rehoming” (omplassering) er ikke lov i USA, men det er ingen risiko for å bli straffet hvis barna blir overlatt til andre. Barn blir omplassert som om de skulle ha vært et dyr. En del av dem som har tatt imot slike barn har tidligere mistet omsorgsretten for egne barn, har blitt dømt for seksuelle overgrep eller har utsatt andre for vold.

USA påstår vel selv å være en oppegående og siviliserte rettsstat. Vet nå ikke helt jeg.

Min påstand: USA må ha et helt elendig barnevern. Ut fra historier man hører fra landet virket det som om svært mange barn vokser opp under svært kritikkverdige forhold. Der kunne nok landet ha lært litt av det gode barnevernet Norge har.

Oppvekstvilkårene for barn og unge i USA er ikke tipp-topp. Ingen vestlige land er farligere for barn enn USA, da flere barn her enn i andre vestlige land blir drept i trafikken, skutt eller dør av sykdom. Dessuten er det store klasseskiller og forskjeller, hvor ikke alle barn og unge har like muligheter for å oppnå det gode liv.

Mye kunne nok også ha vært sagt om det religiøse livet i USA. De har mange rare (fundamentalistiske) sekter, menigheter og retninger, spesielt innenfor kristendommen / kristentro. F. eks. har de Amish, Marmonere og Scientologi. Likevel er det svært viktig for dem å framstå som et sekulært land / stat. USA er en føderasjon av 50 delstater, og blant disse ulike delstatene er det store forskjeller på både det religiøse og det politiske området. Landet er langt fra helt ensartet. “In God We Trust” er det offisielle mottoet til landet, og mange “kristne” predikanter og forkynnere med tvilsomme budskap og vranglære har blitt fostret fram. USA har en del høyt profilerte TV- og pengepredikanter som vet å berike seg selv samtidig med at de presenterer en noe tvilsomme forkynnelse som i hovedsak gagner dem selv og deres virke. Beklageligvis har Norge lært av disse, jf. TV Visjon Norge.

Amerikanerne kan være rare, og mye rart kan finne sted i USA. I Florida (forstaden Lake Worth, i fylket Palm Beach) ble det meldt om zombie-alarm via et system for befolkningsvarsling. Nå hadde visstnok systemet blitt hacket. Også masse annet rart har visstnok funnet sted i USA sin “merkeligste” stat Florida. 

En ting er troen på zombier. Det er også mye tro og overtro blant enkelte amerikanere rundt dommedag og apokalypse. Enkelte dommedagssekter lever i beste velgående der borte. Det er også en god del som vedkjenner seg å være preppere. 

Norge er også et “dinglehode” for USA, vi er viljeløse sprellemenn og nikkedukker for stormakta USA. USA er en mektig stormakt som det er viktig å ha et godt forhold til. Vi logrer med halen og godtar det meste av det som kommer fra USA sin side og angår Norge. Når USA sier hopp, så hopper vi ukritisk. Norske myndigheter gjør det amerikanske myndigheter spør oss om å gjøre uten å stille kritiske spørsmål. I akkurat denne saken støtter jeg mer eller mindre SV som har uttalt: “– Alt som knytter oss tettere til Trumps USA er et dårlig valg”.

Sørstatsflagget

Blant annet stiller en del seg kritiske til det utstrakte militære samarbeidet mellom USA og Norge. Det er til og med delvis iverksatt og planer om mer samarbeid som vil føre til at amerikansk militært utstyr (jagerflybase på Rygge flyplass?) og soldater fra USA er stasjonert i Norge, på norsk jord. USA er og blir en viktig alliert for Norge og NATO, men likevel kan samarbeidet gå litt vel langt.

Mange ungdommer og rånere/raggare, også her i Norge, “reklamerer” for de gamle sørstatene i USA med å bruke sørstatsflagget (“rebellflagget”) som pynt/utsmykking. Flagget sees også i bruk på diverse countryfestivaler og treff for amerikanske biler, samt i logoen til Norsk Redneck Forening (NRF). Jeg forstår strengt tatt ikke at noen vil bruke dette flagget til slike formål. Flagget kan i høy grad provosere da det for mange kan symbolisere rasisme, det tidligere slaveriet sør i USA, hat, hvit overmakt og Ku Klux Klan (KKK). Troen på hvit nasjonalisme og hvit overlegenhet er skremmende og det reneste tullball.

Det er ikke grunn til å være stolt av alt USA har gjort oppigjennom historien. Slaveriet er det liten grunn til å være stolt av nå i etterkant, og behandlingen av landets urbefolkning (indianerne) er også en skamplett i historien.

Norske raggare dyrker gammel amerikansk kultur og livsstil fra 1950- og 1960-tallet. De “råner” rundt i store og forurensende amerikanske biler (amcars) uten moderne utstyr og lytter til gammel amerikansk rockemusikk, jf. TV 2-programmet Wunderland. Forstå det den som kan, ganske så råharry.  Vond lukt i bilene bekjempes via bruk av Wunderbaum her i Norge eller Little Trees air (car) fresheners i USA.

Den nasjonale fellesskapsfølelsen i USA kan se ut for å være på vikende front, og det er et polarisert og splittet samfunn som står igjen. Historisk sett har landet vært en forkjemper og til dels garantist for demokratiet. Nasjonen har vært Norges og Europas militært allierte (NATO-samarbeidet m. m.). USA har også vært en handelspartner. Nå synes jeg landet er på tapende front på de fleste områder. USA er til tider tilnærmet bankerott (konkurs) på det økonomiske området, men faktisk med et etterlengtet oppsving etter at Trump kom til makta (tro det eller ei!).

Noe jeg liker dårlig er at dagens norske regjering ser ut til å se opp til og beundre måten USA styres på. For den blåblå regjeringen er nok USA på mange måter et forbilde. Det finnes ubegrenset tro på at kapitalismen skal løse alle problemer.

Det kan se ut for at sterkere polarisering er på frammarsj i USA. Dype motsetninger som kan virke ødeleggende på samfunnet er i ferd med å oppstå mellom demokrater og republikanere. Friske debatter og litt politisk kniving er ok, men det er ikke fullt så ok når det ser ut til å kunne ende opp med alvorlig fiendskap, skillelinjer og store konflikter.

Kan “låne” noen uttrykk som den gamle gjengen i BBC bilprogrammet “Top Gear” på spøk benyttet seg av. De snakket om England som “den frie verden” og “den siviliserte verden” kontra USA som er det motsatte. Dette gjør USA til et ikke-fritt og ikke-sivilisert land. Beskrivende uttrykk!

I Dagbladet på nett kan innlegget “Frihetens mødre” – Frihetsteori fra Disneyland” leses. Fritt gjengitt fra dette innlegget: Det er ikke USA som er “Land of the Free”, men Norge. Høyresidens kamp mot skatter og offentlige inngrep gir ikke større valgfrihet og individuell frihet for folk flest som resultat. Det er kun de rike milliardærene som gis frihet til å dominere. Vanlige arbeidere uten velferdsrettigheter blir økonomisk avhengige og utlevert til sjefens vilkårlige velvilje i land slik som USA.

 

Det amerikanske flagget, stjernebanneret (Stars and Stripes). En stjerne for hver av de femti statene i unionen.

 

I Norge er vi for tiden svært opptatt av det norske og norske verdier. Beklageligvis har den norske kulturen også blitt påvirket av USA og amerikansk tenkning, f. eks. via amerikanske filmer, musikk, biler, “junk food”, teknologi (Apple, Microsoft osv.), tvilsomme predikanter (TV-, penge- og mirakelpredikanter) osv. Muligens er USA en større trussel mot norske verdier enn det Islam og muslimene er?

Med fare for å gjenta meg selv: USA er landet med store og dype sosiale problemer. De sliter med forhold slik som: Våpenmisbruk (skyte-episoder), kriminalitet, barnefattigdom, store forskjeller mellom fattig og rik, rasistisk politi, tøffe skolemiljøer, narkotikaproblemer, psykiske problemer, vold, tenåringsgraviditeter, ytringsfriheten blir delvis kneblet, god helsehjelp kun for de rike, de beste skoler forbeholdt de rike, saksøkingssamfunn (rettssaker) som kun advokatene tjener på osv. Arbeidslivet preges av relativt høy arbeidsledighet, samt av dårlige arbeidsbetingelser og usikkerhet/utrygghet for dem som har jobb.

Enkelte hevder, sannsynligvis med rette, at USA er et pill råttent samfunn. Kun de sterkeste og rikeste har et godt liv. Folk flest må slite, streve og jobbe hardt for å få hjulene til å gå rundt. Beklageligvis er jeg redd for at mer og mer av disse utfordringene vil finne veien til Norge også.

Dumme amerikanere? Slik enkelte amerikanere framstår i media kan man få et inntrykk av at de både er små-dumme, enkle, egoistiske, ekstrem-nasjonalistiske og tabloide. De framstår med et svært forenklet syn på verden utenfor USA. Enkelte av dem er ganske kunnskapsløse innenfor andre områder enn typiske amerikanske temaer. Men for all del: Mange gode forskere og oppfinnelser kommer fra USA.

Jeg er fullt klar over at denne artikkelen presenterer et karikert og stereotypt bilde av USA. Noen fordommer presenteres nok også. Til tross for dette synes jeg likevel at det er på sin plass å rette et litt kritisk blikk mot supermakten USA.

Jaja. Med all den kritikken jeg her har kommet med og min bakgrunn som militærnekter får jeg vel aldri visum / adgang til USA via ESTA – Visa Waiver-programmet. Imidlertid har jeg ikke noen umiddelbare planer om tur til USA da jeg ser mange andre mer interessante reisemål enn USA.

Konklusjon

USA er etter mitt syn slettes ikke et land å se opp til. Jeg synes ikke det er et forbilde å se på et land som USA hvor pengemakta får rå tilnærmet ubegrenset og hvor de sosiale ulikhetene er svært store. Landet titulerer seg som et demokrati, men på mange måter er dette et utsagn med behov for korreksjon. Det er demokrati for de rike og velstående, men for dem som befinner seg nederst på rangstigen oppleves ikke landet som særlig demokratisk.

”Gods own country” har sine utfordringer å stri med. De kan virkelig trenge dette: ”God bless America!”.

Lenker

Utskrift
Tagged , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *




  • Bilder, bilder og mer bilder! Et foto forteller mer enn tusen ord!

    Lenke til fotogalleriet - foto.brr.no:

    foto.brr.no