• Velkommen til blogg.brr.no!


    Dette er Bjørn Roger Rasmussen sin private blogg som publiseres fra Flatraket! Bloggen fungerer som en ventil for eiers (sterke) meninger, protester, interesser og engasjement.

    Overflatisk gladblogging finner du lite av her! Noen av temaene til denne bloggen er kristendom, "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Se undersiden "Om bloggen" for mer informasjon.

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no. Et lite utvalg med bilder er også tilgjengelig nederst i denne bloggen. Oversikt over alle mine nettsider er tilgjengelig via denne oversikten (lenke).

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 23.06.2018.


Bank og banksystemet

(Sist oppdatert: 10.06.2018)
Penger og bank

Penger og bank

Jeg har tidligere flere ganger irritert meg over bankene og deres griskhet og manglende småkundefokus. Til tider har de vært svært aktive og kreative med å ilegge kundene sine alle slags gebyrer, og småkunder er de lite interessert i å ta seg av. Dessuten går de nesten over lik for å få lurt på oss ulike spareprodukter, kundeprogrammer, aksjefond, store lån osv.

Poengtering: Strengt tatt har jeg ikke noen grunn til å klage på dagens hovedbankforbindelse for vår del. Sparebanken Vest har egentlig vært et greit bekjentskap, spesielt sammenliknet med Fokus Bank/Danske Bank som vi tidligere hadde. Skandiabanken, nå Sbanken, var også ok.

I fortsettelsen av denne artikkelen framsetter jeg en del generell kritikk og kommentarer overfor bankene og banksystemet.

Punktliste med innvendinger mot bankene:

  • Jeg har på spøk av og til sagt at det finnes to lovlige måter å drive med forbrytelser på: Å være storaksjonær i eller å drive 1) bank og/eller 2) forsikringsselskap.
  • Bankene tilbyr sine kunder gebyrer, kundeprogrammer, produkter, forsikringer etc. som primært kommer bankene og ikke kundene til gode.
  • Enkelte banker kan presentere noen vanvittige overskudd, men likevel skal de gjerne kutte både her og der i filialer, bemanning, service osv. Mye vil ha mer, griskheten har ingen ende eller grense.
  • Til tider litt av en lønns- og bonusfest for toppledelsen i enkelte banker. Stor-aksjonærene får også sitt.
  • Lei av blårussbegrepene “stordriftsfordeler”, effektivisering og rasjonalisering. Slike tiltak kommer bankens bunnlinje til gode, ikke kundene.
  • Enkelte overselger tvilsomme og spekulative finansprodukter og spareprodukter, gjerne basert på usikre aksjer og fond.
  • Det er slutt på den tiden hvor bankene hadde økonomiske rådgivere. Nå framstår bankansatte som rendyrkede selgere som ikke vil kundenes beste.
  • Jeg har opplevd min andel av dårlig service fra amatørmessige og inkompetente bankansatte/”kundebehandlere”.
  • Som kunder er man henvist til selvbetjening på nettet (nettbank, bankboka er historie!) når det gjelder enklere betalingstjenester. Bankene vil nesten ikke ha kunder inn i banken for de daglige gjøremålene.
  • Enkelte banker har et vanvittig byråkrati. Bankansatt på et lokalkontor har ikke alltid lån til å låne ut verdien av en binders uten å ha innhentet tillatelse fra hovedkontoret. Papirer må ofte også sendes fram og tilbake mellom filialen og hovedkontoret.
  • For noen år siden var det en større bankkrise. Det var vel blant annet bankenes store griskhet som skapte denne krisen. Det gjaldt å vokse og å selge, uten å ta hensyn til kundenes betalingsevne og økonomiske sikkerhet i dårligere tider.
  • Bankene setter lite pris på lojale småkunder. Det er de “store fiskene” (rikfolk og større næringslivskunder) som lokker.
  • Bankene har kommet ganske langt med automatisering og digitalisering. Kundene gjør jobben for banken, banken høster de økonomiske gevinstene.
  • Mange bankfilialer har blitt lagt ned, det har vært den rene filialdøden. Dette kompliserer hverdagen for dem som ikke er så flinke til å bruke selvbetjening og nettet til alt (syke, psykisk utviklingshemmede, eldre, digitale analfabeter osv.).
  • Mangel på etikk og moral: Enkelte banker har gladelig tilrettelagt for bruk av skatteparadiser for sine kunder, eller salg av produkter med ekstremt høy risiko. Noen hvite eller grå løgner for å få solgt tvilsomme spareprodukter til skeptiske kunder serveres gladelig.
  • For tiden er betalingsappen Vipps tingen. Det har vært en del nedetid, ustabilitet og temmelig dårlig sikkerhet knyttet opp mot denne løsningen.
  • Vipps er også noe dyrt i bruk for enkelte kunder. Bedrift, lag og foreninger må betale mellom 1,5 % og 1,75 % av kjøpsbeløpet til Vipps.
  • Bankene har til tider slitt med gammel IKT-arv. Gamle systemer (flere tiår gamle) har ligget i bunn, med ny funksjonalitet bygget inn på toppen. Jeg har flirt noen ganger når jeg har sett bankansatte sitte med en kraftig og ny Windows-PC, men hvor banksystemet som kjøres befinner seg i et terminalvindu (“DOS-aktig”, Unix/stormaskinbasert, tekstbasert).
  • Tradisjonelt har det vært et skille mellom forretnings- og sparebanker. Nå er ulikhetene tilnærmet utvisket.
  • Bankene vil nok få det langt tøffere og en hardere konkurranse når internasjonale betalingstjenester (Google, Apple osv.) med opphav utenfor banksystemet ruller innover vårt land for fullt. For å være forberedt på den nye hverdagen planlegger Vipps, BankAxept og BankID sammenslåing til en enhet (forutsatt godkjenning fra myndighetene).
Penger og bank

Penger og bank

Tidligere brukte en del personer uttrykket trygt som banken. I de senere år har det vist seg at heller ikke bankene er så trygge. For noen år siden ble flere norske banker reddet av staten fra å gå konkurs. Bankenes sikringsfond kan fort også vise seg å bli redningen hvis en bank går dukken eller konkurs.

Jeg har vokst opp med “bank på maten”. Min far var i mange år ansatt i Rogalandsbanken, som senere ble Fokus Bank og deretter Danske bank. Filialen far jobbet på i Egersund er for lengst nedlagt og historie. (I sin tid lærte jeg at forretningsbankene var tingen, sparebankene med sin samvirketanke var ikke så bra.)

Og jeg som trodde at tiden var over med smålige gebyrer rettet mot oss småkunder:

Bankgebyr

Bankgebyr

Jeg har i hovedsak valgt å skrive om bankene her. Forsikringsselskapene kunne ha fortjent en tilsvarende artikkel. De er minst like utkrøpne som bankene. Griske, masse klausuler, uforståelige forbehold med liten tekst, trofaste kunder blir “premiert” med høyere premier enn dem som forhandler og jevnlig skifter selskap, pen premiepris 1. år med sterk økning år nummer 2, klarer å vri seg unna utbetalinger, øker støtt og stadig prisene med begrunnelse med klimamessige forhold og/eller mange skadetilfeller/utbetalinger osv.

Logo til tidligere Rogalandsbanken A/S

Bankene må vi ha (?), men det er slutt på den tiden hvor man kunne stole 100 % på deres rådgivning og gode service. Dagens banker er og blir salgsorganisasjoner som er opptatt av å oppnå høye salg, profitt og gode overskudd. Etikk og moral er ikke så viktig bare “gode” salg oppnås til fordel for banken. Til tider går enkelte banker alt for langt med å tilby kundene dårlige produkter som kan gi dem negative konsekvenser i framtiden. Kundenes ve og vel er ikke det som står mest i fokus. Det blir spennende å se hvordan bankene henger med i utviklingen som venter hvor andre aktører og bransjer “sniker” seg inn på et domene bankene har hatt for seg selv fram til nå.

Tidligere skriverier om bankene:

Utskrift
Tagged , , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *




  • Bilder, bilder og mer bilder! Et foto forteller mer enn tusen ord!

    Lenke til fotogalleriet - foto.brr.no:

    foto.brr.no