Bank og banksystemet

(Sist oppdatert 26.02.2024 @ 20:42 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Penger og bank

Penger og bank

Jeg har tidligere flere ganger irritert meg over bankene og deres griskhet og manglende fokus på småkunder. Til tider har de vært svært aktive og kreative med å ilegge kundene sine alle slags gebyrer, og småkunder er de lite interessert i å ta seg av. Dessuten går de nesten over lik for å få lurt på oss ulike spareprodukter, kundeprogrammer, aksjefond, store lån osv. Salg trumfer rådgivning.

Poengtering: Strengt tatt har jeg ikke noen stor grunn til å klage på dagens hovedbankforbindelse for vår del. Sparebanken Vest har egentlig vært et greit bekjentskap, spesielt sammenliknet med Fokus Bank/Danske Bank som vi tidligere hadde. Skandiabanken, nå Sbanken, var også ok. (Imidlertid blir nok Sbanken til elendighet nå i og med at DNB har overtatt eierskapet!)

I fortsettelsen av denne artikkelen framsetter jeg en del generell kritikk og kommentarer overfor bankene, banksystemet og/eller bankvesenet (eller var det bankuvesenet?).

Punktliste med innvendinger mot bankene:

  • Jeg har på spøk av og til sagt at det finnes to lovlige måter å drive med forbrytelser på: Å være storaksjonær i eller å drive 1) bank og/eller 2) forsikringsselskap.
  • Bankene tilbyr sine kunder gebyrer, kundeprogrammer, produkter, forsikringer etc. som primært kommer bankene og ikke kundene til gode.
  • Enkelte banker kan presentere noen vanvittige overskudd, men likevel skal de gjerne kutte både her og der i filialer, bemanning, service osv. Mye vil ha mer, griskheten har ingen ende eller grense.
  • Til tider litt av en lønns- og bonusfest for toppledelsen i enkelte banker. Stor-aksjonærene og styrene får også sitt.
  • Lei av blårussbegrepene “stordriftsfordeler”, effektivisering og rasjonalisering. Slike tiltak kommer bankens bunnlinje til gode, ikke kundene.
  • Enkelte overselger tvilsomme og spekulative finansprodukter og spareprodukter, gjerne basert på usikre aksjer og fond.
  • Det er slutt på den tiden hvor bankene hadde økonomiske rådgivere. Nå framstår bankansatte som rendyrkede selgere som ikke vil kundenes beste.
  • Jeg har opplevd min andel av dårlig service fra amatørmessige og inkompetente bankansatte / “kundebehandlere”.
  • Som kunder er man henvist til selvbetjening på nettet (nettbank, bankboka er historie!) når det gjelder enklere betalingstjenester. Bankene vil nesten ikke ha kunder inn i banken for de daglige gjøremålene.
  • Enkelte banker har et vanvittig byråkrati. Bankansatt på et lokalkontor har ikke alltid lov til å låne ut verdien av en binders uten å ha innhentet tillatelse fra hovedkontoret. Papirer må ofte også sendes fram og tilbake mellom filialen og hovedkontoret.
  • For noen år siden var det en større bankkrise. Det var vel blant annet bankenes store griskhet som skapte denne krisen. Det gjaldt å vokse og å selge, uten å ta hensyn til kundenes betalingsevne og økonomiske sikkerhet i dårligere tider.
  • I det ene øyeblikket har bankene vært for rause med lån (dårlig med sikkerhet), og i neste øyeblikk veldig strikse. Til tider har veksten vært viktigere enn å tenke langsiktig og økonomisk sikkert, jf. bankkrisen på slutten av 1980-tallet.
  • Bankene setter lite pris på lojale småkunder. Det er de “store fiskene” (rikfolk og større næringslivskunder) som lokker.
  • Lojalitet til banken straffes gjennom dårlige betingelser.
  • Bankene har kommet ganske langt med automatisering og digitalisering. Kundene gjør jobben for banken, banken høster de økonomiske gevinstene.
  • Mange bankfilialer har blitt lagt ned, det har vært den rene filialdøden. Dette kompliserer hverdagen for dem som ikke er så flinke til å bruke selvbetjening og nettet til alt (syke, psykisk utviklingshemmede, eldre, digitale analfabeter osv.).
  • Mangel på etikk og moral: Enkelte banker har gladelig tilrettelagt for bruk av skatteparadiser for sine kunder, eller salg av produkter med ekstremt høy risiko. Noen hvite eller grå løgner for å få solgt tvilsomme spareprodukter til skeptiske kunder serveres gladelig.
  • For tiden er betalingsappen Vipps tingen. Det har vært en del nedetid, ustabilitet og temmelig dårlig sikkerhet knyttet opp mot denne løsningen. Men: En del av disse barnesykdommene er vel i hovedsak over nå!
  • Vipps er også noe dyrt i bruk for enkelte kunder. Bedrift, lag og foreninger må betale mellom 1,5 % og 1,75 % av kjøpsbeløpet til Vipps.
  • Bankene har til tider slitt med gammel IKT-arv. Gamle systemer (flere tiår gamle) har ligget i bunn, med ny funksjonalitet bygget inn på toppen. Jeg har flirt noen ganger når jeg har sett bankansatte sitte med en kraftig og ny Windows-PC, men hvor banksystemet som kjøres befinner seg i et terminalvindu (“DOS-aktig”, Unix/stormaskinbasert, tekstbasert).
  • Tradisjonelt har det vært et (markant) skille mellom forretnings- og sparebanker. Nå er ulikhetene tilnærmet utvisket.
  • Registrerer at min hovedbank – Sparebanken Vest – har lansert kundeutbytte til oss kunder. Dette med kundeutbytte minner mistenkelig mye om aksjer og aksjeutbytte.
  • Bankene vil nok få det langt tøffere og en hardere konkurranse når internasjonale betalingstjenester (Google, Apple Pay osv.) med opphav utenfor banksystemet ruller innover vårt land for fullt. For å være forberedt på den nye hverdagen planlegger Vipps, BankAxept og BankID sammenslåing til en enhet (forutsatt godkjenning fra myndighetene). Oppdatering: Finansdepartementet gav 14. juni 2018 tillatelse til fusjonen.

Rent generelt: Bank og forsikring er og blir noen utkrøpne “kjeltringer”. De vet sannelig å sko seg bra på kundene sine.

Rogalandsbanken

Rogalandsbanken, logo. Fra en bra brukt reklamelinjal.

Tidligere brukte en del personer uttrykket trygt som (i) banken. I de senere år har det vist seg at heller ikke bankene er så trygge. For noen år siden ble flere norske banker reddet av staten fra å gå konkurs (“bankkrisen”). Bankenes sikringsfond kan igjen fort vise seg å være redningen hvis en bank er i ferd med å gå på trynet pga. “gambling”, dårlige beslutninger, stormannsgalskap og/eller griskhet.

Et forhold som også kan dras inn er farene for å bli utsatt for nettsvindel, inkludert identitetstyverier og tyveri av penger. Blant annet kan BankID bli misbrukt via utkrøpne nettsvindelangrep. Dette med å være en kritisk og tenkende forbruker er viktigere enn noen gang.

Banker og informasjonssikkerhet. Tja, hva skal man si om dette? Til tider virker det som om bankene er svært flinke med ansvarsfraskrivelse. Mye ansvar legges på ryggen til kundene, selv om slettes ikke alle banksystemer er like gode og sikre mot misbruk. Kunder blir gjerne beskyldt for å ha handlet uaktsomt når man blir svindlet, selv om svindelen har blitt muliggjort av dårlige / mangelfulle IT sikkerhetsløsninger.

I mange år har bankene og andre finansinstitusjoner nytt godt av liten (ingen) konkurranse fra utlandet. Strengt regelverk knyttet opp mot driften av bank- og finanstjenester, samt til tider nesten proteksjonistisk politikk har skånet bankene m/venner fra stor utenlandsk konkurranse. Dette har for lengst begynt å endre seg, og enda større endringer vil finne sted i årene framover og hardere internasjonal konkurranse vil komme på banen. Ikke minst kommer det en del betalingstjenester og løsninger med internasjonalt opphav, fra bransjer på utsiden av tradisjonell bank- og finansvirksomhet. Aktører slik som Google og Apple kaster seg inn i “dansen”, sammen med flere andre.

En annen ting – betalingsmiddel – som har fått en viss popularitet er kryptovaluta eller digital valuta. Bitcoin er vel den mest kjente. Kryptovaluta (digitalvaluta) av typen Bitcoins med venner truer og utfordrer den etablerte bankverdenen. Selv er jeg helt analfabet – og heller ikke interessert – når det gjelder slike ting. EU på sin side planlegger en felles digital lommebok, som nok også vil gi oss i Norge muligheter.

Digital valuta eller kryptovaluta, representert gjennom Bitcoin.

 

Tilbake til norske forhold og tidligere tider:

Jeg har vokst opp med “bank på maten”. Min far (død nå) var i mange år ansatt i Rogalandsbanken. Filialen far jobbet på i Egersund er for lengst nedlagt og historie. (I sin tid lærte jeg at forretningsbankene var tingen, sparebankene med sin “kommunistiske” / “sosialistiske” samvirketanke var ikke så bra.) En kjekk ting fra oppveksten med en far ansatt i en bank var alle reklameeffektene han kom hjem med. Jeg husker blant annet reklameeffekter av typen: Sparegriser, lommebøker / pengepunger, linjaler, ballonger, penner, små-leker, plakater, reklamefigurer og badehåndkle.

Om Rogalandsbanken: Rogalandsbanken AS – opprinnelig Stavanger og Rogalands Bank AS – ble startet i Stavanger i 1925. Bankkrisen i slutten av 1980-tallet rammet banken hardt, og St. Olavsprosjektet (eiendomsinvestering, Stavanger) kostet også banken dyrt. Aksjene i banken ble til slutt verdiløse. Rogalandsbanken kunne vel neppe ha overlevd som en frittstående og selvstendig bank, og ble vel “reddet” av Fokus Bank. Rogalandsbanken ble del av Fokus Bank fra 1991 etter ca. 66 års selvstendig drift, hvor Fokus Bank etter hvert igjen ble en del av Danske Bank (1999, med navneskifte i 2012).

Rogalandsbanken badehåndkle

Rogalandsbanken badehåndkle, noe slitt etter mange års bruk.

 

Og nok et bilde:

To produkter til med logo for R-banken (Rogalandsbanken).

 

Høyre-politikeren, ingeniøren og maktpersonen Arne Rettedal (døde i 2001) fra Stavanger var i mange år medlem og formann i hovedstyret til banken, og han kan nok regnes som en sentral person på godt og vondt for bankens utvikling og fall. Stormannsgalskapen – som vel til slutt felte banken – rammet vel både ham og andre i styret underveis (på 1980-tallet +/-).

Bruk av sjekk og sjekkhefter har heldigvis gått av moten. Tidkrevende og tungvint var det. Veksel og veksler som vi lærte om på handelsskolen aner jeg ikke status for. Kontanter finnes (heldigvis) ennå.

Norske banker var vel relativt tidlig ute med å ta i bruk EDB (IKT). Allerede på 1960-tallet ble datateknologi så smått tatt i bruk (terminaler osv.). Bankkort med magnetstripe (og senere chip) dukket tidlig opp, og allerede i 1977 ble den første minibanken introdusert i Norge (ca. 10 år etter verdens første minibank). De første elektroniske betalingsterminalene ble tatt i bruk på 1980-tallet i Norge. Nettbank ble introdusert i 1996, ca. to år etter innføringen av telebank.

Lenge lå vel de norske bankene ganske langt framme når det gjaldt automatisering og digitalisering ved hjelp av IKT. I de senere årene kan det se ut for at bankene har sakket noe akterut. Nye aktører – f. eks. Facebook, Google og Apple – puster dem i ryggen med sine enkle og brukervennlige løsninger for betalingsformidling. Riktignok er bankinitiativet Vipps muligens noe nyskapende.

Kortbetaling via tæpping eller kortbetaling kontaktløst har jeg ikke kommet i gang med. De kortene jeg er utstyrt med fra mine bankforbindelser støtter ikke dette. Regner imidlertid med at neste gang jeg får tilsendt nye kort vil de støtte dette. Oppdatering: Etter jeg skrev dette har jeg mottatt nytt Visa-kort fra min primærbank, og dette støtter tæpping. Jeg er nå i gang! I forbindelse med korona-pandemien og smittevernet (kontaktløs / berøringsfri betaling) i forbindelse med denne har virkelig bruken av tæpping tatt av!

Ifølge Computer World Norge ble det ny kort-rekord på Black Friday 2018.

Kontaktløst er en side med betalinger. Noe som en del også er opptatt av er utviklingen mot et kontantløst samfunn. Det høres hipt og moderne ut å gjøre samfunnet kontantløst og la all betaling finne sted elektronisk. Imidlertid er det en del sikkerhetsrelaterte utfordringer knyttet opp mot dette, og enkelte grupper (“teknologianalfabeter” og personer med handicap) kan fort bli stående på utsiden av det gode selskap. Kontanter vil tross alt fungere selv om teknologien bryter sammen, blir hacket og/eller strømmen er borte.

Rogalandsbanken logo

Rogalandsbanken logo (R banken)

 

Og nok en logovariant:

Rogalandsbanken (logo).

 

Satt litt på spissen: Bankene ønsker ikke å bli oppsøkt av sine kunder, og direkte menneskelig (personlig) kontakt virker kun å være til bry. Det virker nesten som om de ikke ønsker direkte kontakt med mennesker, da det meste (helst) skal skje upersonlig via teknologi (nettbank og annen selvbetjening). Filialer legges ned, og i de som er igjen har ikke lenger noe typisk kundemottak. Timer må bestilles på forhånd, og kunderådgiverne kan mest hjelpe kundene med «avansert» rådgivning. Vanlige banktjenester skal via nettbanken. Personlig kundeservice for hverdagslige banktjenester er over og ut.

Og jeg som trodde at tiden var over med smålige gebyrer rettet mot oss småkunder (hentet fra Sparebanken Vest-kontoen min):

Bankgebyr

Bankgebyr

 

De ganger jeg har tatt ut penger i minibank i den senere tid, til og med i min egen banks minibank, har jeg blitt ilagt et slikt gebyr (minibankgebyr, kroner 10). Bankene vil virkelig tvinge oss bort fra bruken av minibanker og generelt uttak og bruk av kontanter. Ved kortbetaling i butikk er det ikke gebyr. En løsning for å unngå irriterende gebyr (mer prinsipp enn størrelsen på gebyret) er å ta ut penger i butikk, men det er ikke alltid butikkene har så mye kontanter i kassa til å kunne tilby dette.

Forresten litt av et “styr” bankene har laget for sine kunder gjennom kravet om reidentifisering. Hvitvasking av penger skal gjøres vanskeligere, og i den forbindelse har bankene krevd at kundene identifiserer seg på nytt gjennom å vise f. eks. et gyldig pass eller førerkort. Problemet har vært at ikke alle har slike gyldige papirer, og det kan også være noe vanskelig for enkelte å få oppsøkt nærmeste bankfilial (lang reisevei, dårlig helse osv.). Riset bak speilet har vært at bankene kan sperre bankkontoene til kontoeiere hvor man ikke er 100 % sikre på eierens identitet. Spesielt “krigersk” uten noen som helst evne til å vise skjønn og god kundeservice er DNB.

Endelig ser det ut for at bankene snart blir del av den moderne digitaliserte verden. På overtid og vel så det kommer det nå løsninger for realtidsbetalinger, hvor penger kan betales / overføres i sanntid (øyeblikkelig, uten å måtte vente på neste batch-kjøring / satsvis kjøring på bestemt tidspunkt / frist). Pengene blir umiddelbart tilgjengelig for mottaker, uavhengig av tidspunktet betalingen ble utført på (hverdag eller helligdag, dag eller natt). Endelig kommer bankene over til 24/7/365 drift og service. Men: Pr. mars 2021 er dette fortsatt ikke på plass, så det drar virkelig ut i tid dette med å få modernisert betalingsoverføringene mellom de ulike bankene!

Renter og rentesatser på lån, ja. Her må man som kunde følge med og presse bankene, og gjerne skifte bank innimellom også. Hvis man ikke følger med gir bankene kundene sine dårlige betingelser (justerer ikke renta ned i takt med markedsutviklingen, men er kjappe til å sette den opp i perioder med renteøkninger).

Et stort irritasjonsmoment med bankene og banksektoren er deres motsatte “belønningssystem”. Totalkunde, lojalitet og trofasthet som kunde “belønnes” med dårlige betingelser. Man må støtt og stadig forhandle med bankene (“prutte”) – samt true med å skifte bank – for å få best mulig betingelser. Dette er en dårlig måte å behandle faste og lojale kunder på!

Trofasthet og høy lojalitet som kunde + ryddige økonomi verdsettes ikke av bankene! Selv var jeg våren 2020 i kontakt med egen bank og fikk boligrenta justert ned med ca. 0,5 %. Det høres ikke så mye ut, men i praksis betyr det ca. kroner 5.000,- i året! Sukk! Og samme runde ble det februar 2023, med samme resultat som sist med en rentereduksjon på 0,5 % på vårt rammelån / boligkreditt / fleksilån. Fikk på ny foretatt en mindre rentejustering nedover august 2023. Vår hovedbank siden huskjøpet på Flatraket våren 2014 har vært Sparebanken Vest.

Takken for å være en lojal bankkunde er dårlige betingelser. Det burde være helt unødvendig å prute, presse og å forhandle med bankene for å få rettferdige betingelser.

 

Jeg har i hovedsak valgt å skrive om bankene her. Forsikringsselskapene kunne ha fortjent en tilsvarende artikkel. De er minst like utkrøpne som bankene. Griske, masse klausuler, uforståelige forbehold med liten tekst, trofaste kunder blir “premiert” med høyere premier enn dem som forhandler og jevnlig skifter selskap, pen premiepris 1. år med sterk økning år nummer 2, klarer å vri seg unna utbetalinger, øker støtt og stadig prisene med begrunnelse med klimamessige forhold og/eller mange skadetilfeller/utbetalinger osv.

Boliglånsrenta skal opp

Høsten 2018: Boliglånsrenta skal opp sier økonomene og Norges Bank. Etter noen år med lav rente har man blitt rent utskjemt med at dette er normalen. Nå skal det bli dyrere for slike som meg å holde boliglånet. Heldigvis har jeg vel ikke lån over pipa for min del, så det bør gå greit med skisserte og spådde renteøkninger for kommende år.

Men dyrere blir det å leve, og jeg er slettes ikke sikker på at lønnsutviklingen for min del vil følge med! Økte renter slår jo også inn samtidig med at strømprisene er høye.


Våren 2020 rammes vi av kriser (korona m. m.), noe som medfører at renta på boliglån igjen er på vei nedover… Fint med lav rente for oss med store boliglån, men på den annen side er det nesten ikke pluss-renter på innskudd i det hele tatt for tida. Aksjer og aksjefond har også tapt seg en del.


Etter noen år med “trusler”: Og enda verre er det våren og sommeren 2022. Nå har renta virkelig begynt å stige, og selv har jeg mottatt opptil flere meldinger fra banken om økt boliglånsrente. Økt rente sammen med økte priser, økt inflasjon, høye strømpriser, dyr bensin osv. kan nok bli et problem for enkeltes privatøkonomi.

Logo til tidligere Rogalandsbanken A/S

 

Sukk! Nå i år 2023 vil Danske Bank kvitte seg med sine personkunder (selge porteføljen av privatkunder til annen bank, som blir Nordea), og Sbanken har blitt del av versting-banken DnB – griskhetens bank. Nei, kundeforholdene mine i begge disse bankene skal jeg få avsluttet så raskt det bare lar seg gjøre. Som tidligere nevnt er Sparebanken Vest nå min primære bankforbindelse, men jeg har fram til nå (sommeren 2023) også hatt noen små-kontoer + aksjer / aksjefond stående via Danske Bank og Sbanken.

Nå skal det ryddes opp, slik at jeg kun står igjen med Sparebanken Vest. Dobbelt-sukk: Å få avsluttet kontoene i de uønskede bankene Danske Bank og Sbanken tar sin tid, og da primært pga. diverse aksjefond-greier. Skulle tro deres IKT-systemer (datasystemer) var fra steinalderen, i og med at enkle og elementære operasjoner tar så ufattelig lang tid (uker, ikke dager).

SpareBank 1 (SR-Bank) er jeg heldigvis ikke kunde hos, da SpareBank1 står bak Spleis (tjeneste for pengeinnsamling) som typisk benyttes til å finansiere konspirasjonsteorier uten at banken bryr seg om det. En person fra “systemet” har også stått fram og forsvart TV Visjon Norge til de grader. Nei, dette er definitivt ikke banken for meg!

Bankenes rentefest 2023

Det har vært mange rentehevinger på boliglån år 2023. Kundene blør, mens bankene tjener grovt på situasjonen. Mange kunder må be bankene om betalingsutsettelser og avdragsfrihet, noe som er ganske så lukrativt for bankene – men svært så dyrt for kundene på sikt. (Bankene, noen griske jævler!)

Utlånsrenta har økt kraftig, samtidig med at innskuddsrenten på den annen side ikke har økt like fort og like mye. Bankene tjener gode penger på denne store differansen mellom innskudds- og utlånsrente (rentemarginer). Videre er bankene flinke til å finne på alle slags gebyrer, slik at effektiv rente blir betraktelig høyere enn nominell rente.

Bankene på sin side skylder nok på økninger i Norges Bank sin styringsrente, og at de trenger den inntjeningen de har for å være forberedt på dårligere tider. Likevel er det mye som tyder på at det er aksjonærer, eiere og ledelse som sitter igjen med alle gevinster og ikke kundene.

 

Bankene må vi ha (?), men det er slutt på den tiden hvor man kunne stole 100 % på deres rådgivning og gode service. Dagens banker er og blir griske salgsorganisasjoner som er opptatt av å oppnå høye salg, profitt og gode overskudd. Etikk og moral er ikke så viktig bare “gode” salg oppnås til fordel for banken. Til tider går enkelte banker alt for langt med å tilby kundene dårlige produkter som kan gi dem negative konsekvenser i framtiden. Kundenes ve og vel er ikke det som står mest i fokus. Det blir spennende å se hvordan bankene henger med i utviklingen som venter hvor andre aktører og bransjer “sniker” seg inn på et domene bankene har hatt for seg selv fram til nå.

Tidligere skriverier om bankene:

  • Nei til høye bankgebyrer! (Word-fil, dokument skrevet i slutten av år 2000 av undertegnede og sendt som klage til datidens lokale banksjef i Rogalandsbanken + som leserbrev i lokalavisen Dalane Tidende i Egersund)
  • Uønskede bankkunder? (blogg-artikkel)

Se også: Pengeinnkreving og inkassobransjen – useriøs bransje?

Lenker:

Versting-banken DnB:

Danske Bank vil ikke ha privatkunder lengre:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert