Nettvett og digital mobbing – barn og unge

(Sist oppdatert: 06.10.2018)

Nettvett og digital mobbing

Januar 2018 var det en interessant foreldresamling på kveldstid om nettvettFlatraket skule, hvor foredragsholder var en kar fra det lokale politiet. Vedkommende person fra politiet hadde ikke fasitsvar på alt, men i stedet prøvde han å få foreldregruppa til å begynne å bli litt mer bevisste samt tenke og fundere selv over problematikken.

Nevnte samling gav meg inspirasjon til å skrive denne artikkelen. Artikkelen vil både inneholde temaer som ble gjennomgått på samlingen, men jeg har også puttet inn en del egne tanker og innspill. Det er heldigvis masse god informasjon å finne på nettet også rundt denne tematikken.

Dette med nettvett og å forhindre digital mobbing blant barn og unge (+ blant voksne) er sentrale utfordringer i dagens digitale verden med utstrakt brukt av IKT. Teknologien i seg selv er verken god eller ond, men den kan brukes både til positive og negative formål. Bruk av teknologien til kommunikasjon kan medføre en del utfordringer og farer, da slettes ikke alle som man møter virtuelt på den digitale motorvei har gode hensikter eller er den en utgir seg for å være. Den teknologiske utviklingen går svært kjapt, så det er ikke bare bare å følge med på alle muligheter og tjenester som finnes.

Noen definisjoner

  • Nettvett: Tips og råd om hvordan man bør forholde seg til og på Internett for å oppnå sikker bruk, jf. www.nettvett.no.
  • Digital mobbing ifølge Store norske leksikon: “Digital mobbing er definert som ei aggressiv handling eller åtferd utøvd ved bruk av elektroniske hjelpemiddel av ei gruppe eller ein person – gjentatt over tid – mot eit offer som ikkje kan forsvare seg.”
  • Det mørke nettet/dypnettet (Darknet): Skjult nett hvor mye ulovligheter og kriminalitet finner sted. Kryptert og anonymisert.
  • IKT: Forkortelse for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Både datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner og andre mobile enheter inngår. Likeså alle tjenester på nettet.

Digital mobbing og krenkelser

All mobbing er sårende og krenkende for den som blir utsatt for mobbingen. Selvbildet kan bli brutt ned, man kan miste venner, man kan bli syk av mobbingen og i verste tilfelle kan mobbingen ende med at enkelte tar sitt eget liv da de ikke finner det verdt å leve lenger.

Mobbing via nettet er beklageligvis relativt utbredt. Det sendes på stygge og sårende meldinger og/eller bilder. Det bedrives netthat, sjikane og hetsing, og det mobberne ønsker å oppnå er makt og/eller hevn. Mobberne prøver å øke sin egen status på bekostning av andre.

Uthenging er en sentral teknikk innenfor digital mobbing, gjerne kombinert med ryktespredning (falske rykter) og stygge kommentarer. Nettjenester kan benyttes som en digital gapestokk til å henge ut enkeltpersoner til spott og spe for andre, gjerne i lukkede fora hvor bare barn og unge fra et mindre lokalt miljø henger sammen. Det motsatte kan også skje, man kan bli ignorert eller utestengt fra det gode selskap. Man blir holdt på utsiden av grupper – blir ikke invitert med – på sosiale nettverk, eller man er den stakkaren som aldri får meldinger via sosiale medier fra de andre i klassen eller på skolen. Usynlig mobbing kan være svært krevende å forholde seg til, samtidig med at det kan være svært ødeleggende for dem som blir utsatt for mobbingen.

Enkelte gjør ting bak tastaturet som de neppe ville ha gjort ansikt til ansikt. Det blir mer upersonlig og mer anonymt å drive med mobbing fra bak et elektronisk hjelpemiddel (via IKT) enn direkte overfor en person.

Mobbingen kan foregå i det skjulte, og det kan skje relativt anonymt. At slik mobbing finner sted kan være vanskelig å oppdage for både foreldre og skole. Mange unge vil nødig heller sladre/tyste på mobberne til skolen (lærerne) eller til foreldrene.

Cybermobbing kan alternativt benyttes som et begrep for digital mobbing. Man kan bli utsatt for verbal trakassering m. m. via nettet.

Enkelte skiller mellom mobbing (digital eller analog) og krenkelser, hvor krenkelser er noe mindre alvorlig enn “ekte” mobbing. Krenkelser rammer litt mer sporadisk, tilfeldig og vilkårlig, og ondskapen er ikke satt fullt så mye i system som under mobbing. Digitale (elektriske) hjelpemidler kan også benyttes for å bedrive krenkelser mot andre.

Skolens ansvar og barns utvikling

Ifølge Opplæringslova paragraf § 9 A-3 skal det være en nulltoleranse mot krenking som mobbing, trakassering m. m. Det skal også drives et systematisk arbeid for å oppnå at mobbing m. m. ikke finner sted.

Skolene har altså plikt på seg til å gjøre noe for å unngå mobbing. Digital mobbing er en form for mobbing, så nevnte paragraf har absolutt relevans for arbeidet med å unngå digital mobbing i skolen og blant elevene.

Opplæringsloven og mobbing

Ifølge lovverket skal det være nulltoleranse mot mobbing, og det skal gripes inn og settes inn tiltak som dokumenteres hvis mobbing likevel finner sted. Noen sentrale paragrafer og utdrag av lovtekst:

§ 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid: “Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.”

§ 9 A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø: “Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.”

Stikkord: Varsle, undersøke, tiltak, involvert elever skal bli hørt, skriftlig plan over tiltak skal lages osv.

“Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.”

§ 9 A-5: Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev

Kilde: Lovdata – Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

 

Skolen kan videre bidra med opplæring for å sikre elevene digital dømmekraft og godt nettvett. Det er etter mitt syn svært viktig at skolen sammen med foreldrene bidrar til å oppøve barns sunne kritiske sans til nettet og til det som er der. Ikke alt som står på nettet skal man stole på og ta som “god fisk”, og slettes ikke alt er det som det utgir seg for å være. Litt om informasjonssikkerhet, personvern, kildekritikk og generelt oppøvelse av den kritiske sansen kan og bør barn og unge lære noe om.

Millenniumsgenerasjonen og generasjonen snøfnugg er oppvokst med og mer eller mindre “flasket opp” på sosiale medier, alltid tilgjengelig på nettet osv. De unge framstår som uredde i sitt møte med teknologien. Likevel trenger de opplæring i produktiv og “fornuftig” bruk av IKT. IKT er ikke bare underholdning i form av spilling, strømming, sosiale medier etc. som ofte barn og unge i hovedsak bruker nettet til.

En ting jeg sliter litt med å forstå er det store fokuset på at barn og unge må lære seg koding (les: programmering). Vi trenger for all del mange flinke programmere (spesialister), men at “hvermannsen” må lære seg dette synes jeg er noe spesielt og overdrevent. Man kan være en flink og dyktig bruker av IKT som verktøy uten å kunne programmere eller kode selv.

IKT som hjelpemiddel i skolen og undervisningen kan forhåpentligvis bidra til å utligne eller utjevne sosiale forskjeller og ulikheter i interesser mellom ulike elevgrupper. Alle kan få en felles basisplattform innenfor utnyttelse av IKT. Store klasseskiller kan forhåpentligvis motvirkes blant den nye generasjon med barn og unge. Ikke absolutt alle er så “heldige” at de har tilnærmet ubegrenset tilgang på teknologi privat, eller at noen hjemme er i stand til å motivere dem og gjøre dem interesserte i anvendelse av teknologi.

I disse digitaliseringstider kan skolen bidra til at man unngår digital diskriminering og “utestengelse” fra samfunnet. Skolen kan lære opp nye generasjoner til å bli gode brukere av digitale tjenester og verktøyer.

Opplæringsloven sin paragraf § 1-1 – om en ikke spesielt IKT-rettet – er også verdt en studie. Dette er lovens formålsparagraf, hvor det framgår at skolen skal forberede elevene på livet, verden, arbeidslivet, framtiden og gi dem historisk og kulturell innsikt. Verdier som skolen skal bidra til å formidle omtales også.

Den teknologiske utviklingen

Det finner hele tiden sted en rivende teknologisk utvikling. Det er ikke så mange år siden ingen hadde hørt noe om sosiale medier. Stadig dukker det opp nye tjenester og muligheter, og det er ikke lett som voksen (eller som ung) å følge med i den kjappe utviklingen.

Mange i foreldregenerasjonen var godt voksne før de første gang kom borti mobiltelefoner og datamaskiner. Internett ble først allemannseie mot slutten av 1990-tallet, og sosiale nettverk slik som Facebook ble først vanlig fra rundt år 2007 og utover. Utviklingen har gått fort, og foreldregenerasjonen har stort sett fått lite opplæring eller innføring i nettvett. IKT-teknologien har blitt tatt i bruk uten nødvendige kunnskaper og holdninger var på plass. Det spørs da hvor gode forbilder og hjelpere voksne kan være overfor barn og unge.

Svært få voksne klarer å følge 100 % med i jungelen av tjenester på nettet. Ofte benytter også de unge nettet til andre ting og tjenester enn det de voksne gjør. Facebook eller e-post er neppe særlig kult blant dagens unge. Det finnes mange sosiale nettverk innrettet mot ungdommen som voksne flest ikke har hørt om eller er brukere av. Enkelte voksne er mer eller mindre teknologiske analfabeter.

Det finnes masse fin teknologi tilgjengelig (lett tilgjengelig, små enheter, billige i innkjøp) som kan misbrukes. Det er lett å igangsette overvåkning eller spionasje med hensikt å mobbe eller drive med utpressing av andre unge i lokalmiljøet. F. eks. kan mobiltelefoner lett bli benyttet til å ta bilder i garderober osv.

Mye av teknologien kan benyttes til negative formål, og ikke alle som er på nettet har positive hensikter. Det finnes farer for hacking, overdreven overvåkning, brudd på personvernet, svindel, lureri, misbruk og andre kriminelle handlinger.

Voksne som forbilder og grensesettere

Enkelte voksne er dårlige forbilder. Det er nok av voksne som er svært lite kritiske til sin egen bruk av digitale medier, gjerne pga. uvitenhet og manglende kunnskaper. De publiserer helt ukritisk bilder og videoer av seg selv og sine barn i uheldige situasjoner, og med den største selvfølgelighet legges det ut bilder fra fester hvor de voksne er tydelig beruset.

Nordmenn er også ofte litt vel naive og godtroende når vi møter den store og stygge internasjonale og globaliserte verdenen. Som kjent er Internett et globalt nettverk som i liten grad styres av landegrenser.

Nettdebatter framstår ofte som den rene kloakken, og ofte er de verste debattanter godt voksne mennesker i foreldregenerasjonen. Det spys ut edder og galle over en lav sko, og enkelte oppfører seg som nettroll. Det flommer over med netthets, hatefulle ytringer og det dømmes med et sterkt språk som slettes ikke er verdig en voksen ansvarlig person.

Noen voksne er ekstremt opptatt med å realisere seg selv. De er lite opptatt av hva barna og de unge driver med/gjør. De lar sitt avkom fritt og tilnærmet uten restriksjoner benytte seg av sosiale medier og nettet uten å bry seg nevneverdig.

En utfordring er foreldre som bagatelliserer og som ikke vil ta problemene på alvor. Det er vanskelig å få bukt med digital mobbing og andre farer hvis foreldrene ikke er villige til å ta på alvor at deres datter eller sønn er en mobber eller gjør andre tvilsomme ting via nettet. Foreldre og andre voksne bør være bevisste sin rolle som tydelige grensesettere og oppdragere av en framtidig generasjon med nettbrukere og IKT-brukere som tar nettvett på alvor.

Tilgjengelighet hele tiden er tydeligvis svært viktig for mange voksne, noe som fort smitter over på barna. Enkelte bare må sjekke til alle døgnets tider hva som skjer hver gang mobilen piper. Det kan være en melding via sosiale nettverk, en tekst- eller bildemelding (SMS/MMS), en e-post privat eller i jobbsammenheng osv. Denne overdrevne tilgjengeligheten har jeg liten sans for. Man trenger slettes ikke å være tilgjengelig 24 timer i døgnet via digitale IKT-hjelpemidler. Spesielt ugunstig blir det når barne tar etter og legger seg til det samme mønsteret for alltid å være tilgjengelig.

Voksne bør være bevisste på og tenke over barn og unges nettbruk. De bør i en viss grad både interessere seg i og å følge litt med på hva de unge gjør på nettet. Foreldre bør sette grenser for bruken, og ha samtaler med barna om nettvett og hva som er greit og ikke greit. Foreldrene bør gjøre noe og ikke bare ignorere alt!

Selvsagt bør det ikke gå så langt at foreldrene driver reneste overvåkningen av sine poder. Litt frihet bør de unge ha, men innenfor forholdsvis klare og små-strenge grenser.

Er det en folkerett at alle barn og unge må ha sin første mobil eller mobilklokke før de har begynt på skolen? Muligens er det like greit å vente til de har blitt litt større og noe mer modne før slik teknologi tas i bruk? Også på sosiale medier kan det være greit at man venter med å ta i bruk ting til modenheten er stor nok til å kunne sørge for sikker bruk. Imidlertid er det et stort press blant de unge om å ta i bruk alt slikt alt for tidlig.

Det kan også diskuteres om hvor smart det er at barn og unge får lov til å ta med seg mobil, nettbrett eller PC på sine egne jente- eller gutterom (soverom). Noen har også med seg disse enhetene oppi senga og benytter dem langt utover natta. Muligens er det smartest å la all bruk av slike dingser finne sted i stua eller andre fellesrom i umiddelbar nærhet til der de voksne oppholder seg. På denne måten blir det litt mindre fristende for de unge å oppsøke tvilsomme deler av nettet.

Hvor mange timer i døgnet som benyttes til teknologibruk kan vel også med fordel reguleres. Det finnes en fysisk verden utenfor nettet også som det kan være greit å være del av.

Barn, foreldre og datasikkerhet

I ITavisen blogg har Tom Heine Nätt skrevet et informativt innlegg som omhandler barn, datasikkerhet og hva foreldre bør vite rundt temaet. Forfatteren er høgskolelektor ved Høgskolen i Østfolds avdeling for informasjonsteknologi.

Stikkordsmessig gjengivelse av noen punkter han er innom i sitt innlegg:

Overordnede trusler:

  • Mobbere og overvåking
  • Lurt inn i svindel
  • Avsløring av identitet
  • Handlinger man angrer på senere og spredning av informasjon
  • Utpressing

Overvåking:

  • Passord
  • Spionvare
  • Delt informasjon på sosiale medier

Avsløring av identitet:

  • Bilder
  • Falske konkurranser
  • Deling av informasjon

Forfalskede identiteter:

  • Noen man kjenner
  • Personer man ikke kjenner

Og til slutt:

  • Er barns holdninger til datasikkerhet også en fare også for foreldre?
  • Noen nettvettregler man bør gjennomgå med barna
  • Noen nyttige tips til deg som foreldre

Vel verdt å lese artikkelen. Lenke:

 

Nettets innhold

Mye av materialet ute på nettet er upassende for barn og unge. Det finnes alt fra pornosider, skremmende voldssider, ulovligheter, kriminell rekruttering og radikalisering. En del ulovligheter finner også sted på det såkalte “Det mørke nettet” (Darknet).

Det finnes aldersgrenser fra leverandørene for å kunne ta i bruk de ulike sosiale medier. Disse bør i bunn og grunn absolutt respekteres, da barn og unge neppe er modne til å ta systemene på en sikker måte før de minst er så gamle som oppgitte aldersgrenser. Mange av de sosiale mediene opererer med 13 år som aldersgrense, men beklageligvis er det mange unge som jukser seg til tilgang lenge før de har oppnådd denne alderen.

En ting jeg har irritert meg over er YouTube. Der kommer det ofte mange upassende reklameinnslag som kan virke skremmende på barn og unge. Selv om man er på jakt etter nusselige og uskyldige barnevideoer “popper” det ofte opp reklamer som er beregnet på godt voksne.

Nettbruk kan også medføre at man får besøk på datamaskinen av diverse datavirus, spionprogramvare, søppelpost, “Microsoft”-svindel eller blir utsatt for hackerangrep. Også barn og unge bør øves opp i å være litt kritiske til hva man trykker ja til og hvilke nettsider som oppsøkes.

Facebook var ikke død blant de unge

I mars 2018 har selveste Kripos gått ut med en advarsel om en gruppe på Facebook, og de ber foreldre om å være obs på gruppa. Gruppa det er snakk om heter “Inviter alle du kjenner til gruppen vi skal ta grupperekord i mest folk”. I hovedsak er det barn og ungdommer som er medlemmer.

Den generelle tonen i gruppa er visstnok veldig grov. Det florerer med hatytringer, drapstrusler, oppfordring til vold m. m. Det heves også av Kripos at i motsetning til det mange voksne tror er fortsatt ungdommene aktive på Facebook.

En annen trend TV 2 har skrevet om er dette å drive med “roasting”, å “roaste” hverandre. Dette går ut på at man legger ut bilder av seg selv på bestemte lukkede Facebook-grupper for ungdommer. Andre medlemmer av gruppene skal kommentere noe frekt om utseendet eller annet til den som la ut bildet.

Dette kan medføre at man går for langt, man gjør noe som man senere angrer på. Ekstra sårbare og usikre ungdommer kan ta kommentarene bokstavelig og få problemer som en følge av trenden.

Facebook og deres partnere truer personvernet (Privacy): I media er det innimellom snakk om all den personlige informasjonen Facebook sitter på og ikke minst de gangene disse dataene blir misbrukt eller kommer på avveie. Mange Facebook-brukere sier gladelig ja til alle slags invitasjoner, apper, tester og spill. Man setter i gang uten å tenke på hva man sier ja til.

De som utvikler disse tilleggsproduktene eller appene kan i en del tilfeller uthente relativt mye personlig informasjon om den enkelte bruker fra Facebook, og dette på lovlig vis. Den enkelte bruker samtykket til denne informasjonsutvekslingen under første gangs oppsett/oppkobling uten å tenke grundig gjennom hva man sier ja til (hvem leser vel gjennom brukervilkårene?).

Ellers er det et stadig tilbakevennende problem at barn og unge blir lurt til å publisere nakenbilder og det som verre er til personer som man møter på nettet. Det som kan se ut for å være ganske så uskyldig kan ende opp med utpressing og distribusjon av bildemateriellet som er uønsket og ødeleggende for den lurte.

Digitale spor og personvern

Bruk av nettet medfører at man legger igjen mange digitale fotspor. Store aktører slik som Facebook, Google, Snapchat, Microsoft og Apple vet svært mye om oss. Masse informasjon blir hele tiden lagret om hva vi foretar oss på nettet. All denne informasjonen gir aktørene stor oversikt over våre liv og våre interesser osv.

Enkelte tjenester på nettet opererer fra land hvor personvern og datasikkerhet ikke akkurat står i høysetet. Frivillig godtar vi også at opplysninger gis bort gjennom å akseptere alle slags rare og mangelfulle lisensbetingelser til programmer og apper som installeres. Ofte godtas alt uten at man en gang gidder å lese hva man sier ja til rundt behandling av data og opplysninger.

All denne informasjonen som samles inn kan definitivt bli brukt og misbrukt. Personvernet kan bli truet.

Nettvettregler

Både Nettvett.no og Redd Barna har utarbeidet gode nettvettregler. Først de 9 reglene fra Nettvett.no:

1) Følg rådene for sikker pålogging.
2) Hold operativsystemer og programmer oppdatert.
3) Ta sikkerhetskopi.
4) Bruk brannmur og antivirus.
5) Tenk før du klikker.
6) Tenk over hva du deler.
7) Ta ansvar – vær åpen om hendelser.
8) Vær en venn på nett.
9) Unngå å falle for fristelser.

Deretter de 8 nettvettreglene fra Redd Barna:

1) Vis respekt for hverandre på nett. Mobbing på nett er minst like alvorlig som annen mobbing
2) Tenk deg om før du deler personlige bilder og opplysninger om deg selv og andre på åpne nettsteder
3) Lag et passord som er vanskelig å gjette. Passordet ditt er privat
4) Husk at det er lett å lyve på nettet, ikke tro på alt som andre skriver
5) Ta med noen du stoler på hvis du skal møte noen du har blitt kjent med på nettet, og møt dem på et offentlig sted
6) Avslutt kontakten hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig. Blokker kontakten og meld fra til de som har ansvaret for nettstedet
7) Fortell det til en voksen eller en annen du stoler på hvis du opplever noe ubehagelig. Det er ikke din skyld om noen andre gjør noe ubehagelig mot deg på nett
8) Meld fra til politiet om alvorlige saker

 

En god del av oss voksne får oppleve at det legges ut bilder og videoer av våre barn og ungdommer i etterkant av arrangementer (barnehage, skole og fritidsaktiviteter), og dette i enkelte tilfeller mot vår vilje. F. eks. har jeg som skriver dette et fosterbarn i husholdningen, som IKKE skal eksponeres på nettet eller i media i henhold med avtale med barnevernet. I disse tider hvor alle har en mobiltelefon med kamera og er brukere av sosiale medier er det sannelig vanskelig å sikre privatlivets fred.

Publisering av bilder og videoer på nett med identifiserbare personer på er ikke helt rett fram. Man skal egentlig ha innhentet samtykke/tillatelse på forhånd før slik publisering finner sted. Norges idrettsforbund har laget noen greie retningslinjer for publisering av bilder og video (på nett) som det kan være interessant å “stjele” ideer fra (lenke).

Anonym på nettet

Enkelte oppfører seg ganske “dustete” på nettet da de kan framstå som relativt anonyme. De kan operere med falske eller svært anonyme profiler. Det finnes også masse anonymiseringstjenester å benytte seg av (inkludert på det mørke nettet), samt sosiale nettverk som også muliggjør anonym opptreden.

Som anonym på nettet kan enkelte finne på å foreta seg mye rart som de ikke ville ha gjort som en lett identifiserbar fysisk person. Enkelte mister mange hemninger og kritisk sans når man bruker nettet og tastaturet til kommunikasjon og diskusjoner.

Det er viktig å huske på at det meste på nettet kan spores. Det er ikke helt rett fram for politiet å få ut informasjon fra store amerikanske selskaper slik som Facebook, men hvis det er snakk om en noe større kriminell handling vil det la seg gjøre. På samme måte lagrer Internett-leverandørene en del informasjon om hva vi foretar oss på nettet. Tidligere avsløringer har vist at etterretningstjenester slik som NSA (National Security Agency) i USA også har store muligheter for å overvåke nettet. Også den norske E-tjenesten kan sannsynligvis i ganske stor detaljgrad overvåke nordmenns telefonsamtaler og sosiale medier-bruk fra Eggemoen utenfor Hønefoss, Ringerike kommune.

I praksis er vi ofte ikke fullt så anonyme på nettet som enkelte tror. Det er ikke særlig smart verken som barn eller voksen å gjøre dumme ting på nettet i den tro at vi er uovervinnelige og ikke-sporbare. Man kan bli straffeforfulgt for ubetenksomme handlinger på nettet.

Internett er ikke lovløst

Som allerede nevnt flere ganger gjør enkelte personer dumme ting på nettet. Imidlertid er IKKE Internett lovløst. Vanlig lovverk gjelder der som i andre deler av vårt liv. Man kan bli dømt etter f. eks. straffeloven hvis kriminelle ting finner sted via nettet.

(Imidlertid har det vel vist seg i praksis at en del slike saker henlegges, og at politiet har begrenset kapasitet til å etterforske slike saker godt nok som igjen kan medføre en fellende dom.)

Det virker som om enkelte glemmer at det finnes grenser for hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt på nettet. Det virker som om enkelte tror at nettet er 100 % anarki. Dette stemmer ikke med realitetene!

Datakriminalitet

Det er en god del datakriminalitet som finner sted via nettet, og dette kan også barn og unge bli lurt inn i. Ikke alle er de som de utgir seg for å være. Bak profilen på et sosialt nettverk til en avbildet 17-årig pen jente kan det gjerne være en 50-årig pedofil mann med onde hensikter.

Det er masse utkrøpne svindelforsøk ute og går på nettet. Først prøver svindlere ofte å bygge opp tillit før de slår til og svindler (og bryter tilliten). Det kan være et fristende marked å prøve å gå etter naive unge som lar seg lett lokke pga. manglende kritisk sans. Alt fra identitetstyveri, kidnapping, misbruk, seksuelle overgrep og til svindel med penger kan finne sted.

I media har det vært framme flere saker hvor barn og unge har blitt utsatt for utpressing. Gjerne har de unge blitt lurt til å sende seksualiserte nakenbilder og/eller videoer til noen på nettet i god tro. De tror de sender slike ting til noen jevngamle som de kan stole på, men som viser seg å være voksne kjeltringer som bruker den tilsendte informasjon for å kunne drive med utpressing. Hvis de unge gjør sånt og slik skal de slippe ydmykelsen det er av at slike intime bilder og/eller videoer blir spredt for alle vinder på nettet.

Sosiale medier

Facebook har blitt nevnt. Imidlertid finnes det en hel røys med sosiale medier å velge blant, hvor de mest kjente og mest utbredte (jf. Ipsos’ SoMe-tracker) er: Facebook, Snapchat, Instagram, Twitter, LinkedIn, Pinterest, YouTube og Google+. I tillegg kan muligens musikktjenester slik som Spotify og kommunikasjonsløsninger slik som Skype regnes med. Wikipedia i engelsk språkdrakt har en mer komplett liste med sosiale medier og nettverk, og der er det ca. 200 ulike tjenester å velge blant. Imidlertid er ikke alle disse i noen særlig grad i vanlig bruk her i Norge.

Det skal litt til for en voksen å ha full oversikt over alle ulike sosiale medier som er i bruk blant barn og unge. I tillegg er det også en del som har opptil flere profiler, hvor den profilen foreldrene får se gjerne er en mye “snillere” versjon enn den de bruker overfor sine jevngamle venner og kontakter. Foreldre bør absolutt følge litt med på podens bruk av sosiale medier, men uten at det blir ren overvåkning ut av det. Imidlertid er ikke foreldreoppgaven lett!

Sosiale medier kan være både til velsignelse og forbannelse. Verktøyene kan benyttes til uskyldig og positiv oppbygging av kontaktnettverk og informasjonsinnhenting, men de kan også bli brukt til mobbing, utpressing, spredning av uønsket materiell, kriminalitet og annen upassende virksomhet.

En ting å være obs på rundt sosiale medier er at de ofte har amerikansk eller i hvert fall utenlandsk opprinnelse. Dette medfører at grensene for hva som er greit og ikke greit sett fra leverandørenes side ikke nødvendigvis samsvarer med norsk rettsoppfatning og skjønn. Sosiale medier kan velge å sensurere noe som ingen nordmenn ville ha valgt å sensurere, mens andre tvilsomme ting slipper rett gjennom “sensuren” (modereringen).

Anbefalte aldersgrenser overholdes ikke

Dataspill er utstyrt med en anbefalt aldersgrense (f. eks. PEGI), men mange voksne er ikke så nøye med å følge disse når det gjelder barnas dataspilling. Mange mindreårige får spille spill som er anbefalt for 18 år og eldre på «gutterommet» uten foreldre til stede. Pga. sterke scener og deres mulige påvirkning på sarte barnesinn burde nok absolutt grensene ha vært fulgt i større grad.

En del av dataspillene med høy aldersgrense er typisk skyte- og drepespill. Slike dataspill kan være ganske så brutale med mye våpenbruk, krig, dreping, blod og voldsutøvelse. Makabre scener med realistisk grafikk og lydeffekter farer forbi øynene og ørene til spillerne.

I enkelte miljøer (gamer-miljøer) er det «på mote» å delta på LAN party (datatreff). Selv må jeg si at jeg er småskeptisk til i det hele tatt å samle barn og unge på slike treff. Ofte er det mye spillekonkurranser det går i på slike samlinger, og det er gjerne snakk om slike voldelige dataspill som jeg allerede har uttalt meg om.

Sosiale medier som f. eks. Facebook, Instagram og Snapchat har en aldersgrense definert av leverandør på 13 år. Personvernhensyn, modenhet (ivareta sine interessert og rettigheter på nett) og typisk innhold gjør tjenestene lite egnet for barn yngre enn satte aldersgrenser. (Enkelte tjenester kan ha lavere eller høyere aldersgrense, avhengig av hvem tjenesten er beregnet på og tjenestens innhold.)

En aldersgrense på 13 år finner man også igjen i personopplysningsloven (§ 5), jf. Personvernforordningen (GDPR). Nettjenester har ikke lov til å samle inn personopplysninger og informasjon om barn under 13 år uten foreldres samtykke.

Det syndes MYE mot aldersgrensene innenfor sosiale medier. Mange barn er på nett via slike tjenester lenge før de har blitt 13 år gamle, og ofte har verken barna eller foreldrene helt kontroll på bruken og hva som skjer i detalj der ute på nettet. Neppe mange foreldre har et bevisst nok forhold til mindreåriges bruk av sosiale medier og problemstillinger slik som personopplysninger, samtykke, påvirkning, mobbing, upassende innhold, reklame osv.

(Men det er vanskelig å være den strikse og kjipe forelderen som nekter alt når “alle andre” i klassen eller venneflokken får lov til å avvike fra reglene og anbefalingene.)

Nettbrukens påvirkning på barn

Noe forskning hevder at nettbruk gjør barna dummere. Digitale medier kan virke distraherende, avhengighetsskapende og hindre læring. Alt finnes på nettet og man trenger ikke å bruke hjernen, noe som kan gjøre oss dummere.

Mye bruk av teknologien kan bidra til konsentrasjonsvansker. Det oppstår mangel på oppmerksomhet, redusert minnefunksjon og dårlig humør. Utstrakt nettbruk kan også gi oss dårligere søvn som igjen fører til at man er mindre opplagt.

Når det gjelder bruk av mobiltelefoner kan enkelte utvikle sykelig avhengighet og nomofobi (panikkangst for å være uten mobiltelefon og/eller mobildekning). Overdreven mobilbruk påvirker hjerneaktiviteten, og bruken kan svekke oppmerksomhetsevnen. Enkelte kan også bli plaget av angst, depresjon, søvnløshet og impulsivitet. Mobilbruken kan bli som en rus for enkelte.

Ungdommer som i stor grad bruker elektroniske enheter (smarttelefoner, nettbrett, datamaskiner m. m.) kan oppleve å bli dypt ulykkelige. Desto flere timer bak en skjerm, jo mindre tilfreds blir de. Bruken går også utover søvnen. Så var det det å få oss voksne til å være gode forbilder da gjennom at vi av og til er avlogget nettet i lengre perioder.

Foreldrekontroll er stikkordet. Visse grenser og føringer bør de voksne stå for overfor sine barn og unge.

Kjøpepress og annet press

En annen side med IKT er kjøpepresset og motepresset som oppstår blant barn og unge. Enkelte bare må ha siste iPhone-modell eller en dyr datamaskin til “gaming”. Det koster foreldrene fort en del kroner å følge med på dette “rotteracet”, for å tilfredsstille sine barn.

Hvem har ikke hørt utsagnet: “Ja men, alle andre i klassen har dette.” Enkelte foreldre må strekke den økonomiske strikken svært langt for å unngå at sine barn blir akterutseilte i det teknologiske kappløpet. Dette å ikke ha de siste duppe-dingsene kan i seg selv være en grunn til at enkelte blir mobbet.

Presset mot de unge er stort i dagens samfunn. Barn og unge skal være flinke og pliktoppfyllende, og de skal prestere på skolen og i det sosiale livet + i de sosiale mediene. Alt skal være så perfekt. Tester og målinger gjennomføres i skoleregi for å sjekke om de er der de skal være. Enkelte barn og unge blir enkelt og greit stresset av det harde kjøret som rettes mot dem, både fra skolen og fra andre unge og de voksne. Det er slettes ikke bare-bare å være ung i dag.

Tradisjonell mobbing

Denne artikkelen retter fokus mot nettvett og digital mobbing. Imidlertid er det viktig å ikke glemme at tradisjonell mobbing – fjes-til-fjes-mobbing – fortsatt finner sted. Også i den fysiske verden kan virkemidler slik som utestenging, utfrysning, gjentatte tilfeller med fornærmede ord og kommentarer (verbal negativ kommunikasjon), fysisk (slag, spark, lugging m. m.) og psykisk mobbing finne sted.

Avslutning

Nettvett, digital mobbing og beslektede tema er et omfattende område. Teknologien vi omgir oss med gir oss både mange fantastiske muligheter og en del utfordringer. Nettet og teknologien kan brukes til negative ting slik som kriminalitet og digital mobbing.

Det er viktig at både skole og foreldre er bevisste sin rolle. De voksne må hjelpe til for at dagens barn og unge skal få et fornuftig og sunt forhold til bruken av nettet. Hvis voksne er til stede og prøver å bistå de unge kan resultatet bli bra. Barn og unges digitale dømmekraft kan opparbeides og godt nettvett kan læres.

Lenker

Lenker til andre relevante bloggartikler i denne bloggen:

Utskrift
Tagged , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *




  • Bilder, bilder og mer bilder! Et foto forteller mer enn tusen ord!

    Lenke til fotogalleriet - foto.brr.no:

    foto.brr.no