Prepping og preppere

Innlegg sist oppdatert av

Verden som en bombe

Verden som en bombe

Prepping går ut på å forberede seg og sin familie/nærmeste på en katastrofe-/krisesituasjon hvor mange av de fasiliteter vi tar som selvsagt er fraværende. De ressurser og bekvemmeligheter en ellers tar for gitt har blir tatt fra en – er helt utilgjengelige eller med en svært begrenset tilgang – pga. en alvorlig inntruffet situasjon. Det må fokuseres på de grunnleggende behovene, jf. fysiologiske behov i Maslows behovspyramide, dvs. få dekket behovene for mat, vann, varme, søvn og ly.

Verbet “prepping” kommer av det engelske ordet “preparing”, som på norsk blir noe sånt som “gjøre forberedelser”. Som så mye annet rart stammer fenomenet mer eller mindre fra USA. Prepping har i denne sammenheng INGENTING med ski og skisport å gjøre! Noen kaller også prepperne for survivalister (selvberging, overlevelse).

Noen god definisjon på prepping har jeg ikke klart å finne. Det nærmeste jeg kommer er en ordlistedefinisjon fra en engelskspråklig ordliste som kan oversettes ca. slik: “Handling eller prosess med å forberede noe, eller å forberede seg på noe.” Og som allerede nevnt er det man forbereder seg på en eller annen form for katastrofe eller krisesituasjon som gir logistikkrelaterte utfordringer for samfunnet.

De som er opptatt av prepping og er preppere ser gjerne for seg at en katastrofe eller en større krise gjør samfunnet tilnærmet umulig å leve i, med store begrensninger i ressurstilgangen. Enkelte av dem som kaller seg preppere bygger seg tilfluktsrom (private bomberom) på avsidesliggende (øde) steder og lagrer mat, vann og annet nødvendig utstyr for selvforsynende overlevelse / selvberging i lange tider.

Dommedagspreppere (doomsday prepper) forbereder seg på dommedag. Katastrofepreppere forbereder seg på alt fra større naturkatastrofer, solstorm, alvorlige klimaendringer inkludert ekstremvær, miljøkatastrofer, teknologisammenbrudd, virus, pandemier, økonomisk krise (hyperinflasjon og økonomisk kollaps), overbefolkning, terror, krig, atomutslipp og atombomber. Noen frykter også rare ting slik som zombie-apokalypse og andre apokalyptiske scenarioer (jf. dommedagsprepperne). Et dagsaktuelt scenario for tiden er en eventuell invasjon/krig med Russland.

Byen brenner

Byen brenner

Egentlig er dette ekstreme fokuset på overlevelse interessant som fenomen! Er de som driver på med dette små-galne hele gjengen? Eller er det bare en litt små-sær hobby eller interesse som har gått litt langt? Det som begynte pent og forsiktig kan muligens ende med “å gå til hodet” på enkelte, hvor man til slutt ser konspirasjoner og fanden over alt?

Jeg har vel ikke et helt klart svar på dette, men det blir litt vel enkelt å avfeie alt med å kalle det galskap. Ikke sikkert prepping er så mye mer sært enn helsehysteri, ekstreme miljøaktivister, dyrevernere, tidsklemma, ekstrem religionsutøvelse, kristne som stemmer FrP, sportsgalskap, dyrking av konspirasjonsteorier, nettroll og utstyrshysteri/materialisme?

Selvsagt kan følgende spørsmål stilles: Er det bedre å leve lykkelig uvitende om all galskap som kan inntreffe, eller er det best å leve et liv med konstante bekymringer og tanker om at dommedag kan komme og muligens er nær? Jeg kan godt forstå dem som ikke ønsker å bruke all verdens tid og energi på å tenke på verdens undergang eller på eventuelle katastrofer som (med liten sannsynlighet) kan inntreffe. Unødvendig redsel og frykt kan skapes hvis det rettes for stor fokus mot alle trusler som finnes.

Den norske stat – jf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) – legger opp til at vi alle skal være i stand til å takle 72 timer (3 døgn) uten vann, mat, strøm eller forsyninger utenfra. En liste om hva den enkelte bør ha på sitt eget beredskapslager er utarbeidet. Kanskje må vi alle sammen bli en form for mini-preppere for å kunne klare oss litt på egen hånd i en krisesituasjon?

NRK: Klar for dommedag

NRK har via TV en undersøkende dokumentarserie med tittelen “Innafor”, hvor en av episodene enkelt og greit har tittelen “Dommedag” og handler om prepping m. m. I forbindelse med denne serien og episoden har de publisert en tekstartikkel 28.11.2018 som tar for seg “livet” til en prepper. Fra artikkelen gjengir jeg følgende:

  • Han som artikkelen og dokumentaren handler om – Michel van Coevorden (52 år) – kommer fra Nederland, og han har bodd i Norge og “preppet” i 20 år. Han kom til Norge blant annet pga. han ville bo i et land som ikke var del av EU + allemannsretten.
  • Stoler ikke på staten og regjeringen i en krisesituasjon.
  • Scenarier som nevnes hvor overlevelse blir en utfordring: Kjemisk angrep på Oslo, vannet blir forurenset, terrorangrep, elektromagnetisk puls-bombe som slår ut all elektronikk, klimaforandringer, stormaktskrig, økonomisk krise og/eller at strømmen + vann blir borte for en lengre periode.
  • Han er ikke bekymret, men forberedt på at ting kan skje. Han mener ikke at han er paranoid, han er en normal person.
  • I eget hjem har han mat og utstyr til å kunne klare seg i to til tre uker uten strøm og vann. I tillegg et lager i skogen.
  • Han har en bil som går både på bensin og gass for å kunne ta seg fram til lageret.
  • Har tilgjengelig både kontanter og andre ting (sprit, gull, sølv osv.) som kan ha verdi etter en (total) samfunnskollaps.
  • Han har et nedgravd lager – 2 meter under jorden ute i skogen – med alt han trenger. Mat, presenning, sovepose og transport (sykler og ATV) har han på lageret som gjør ham i stand til å stikke til skogs med alt han trenger for overlevelse.
  • Han har lager av tørket og tørr mat, vann og vakuumpakket mat. Vakuumpakkede klær, ulike typer for overlevelsesutstyr og verktøy går også inn i samlingen.
    Foretrekker pil og bue som våpen til jakt, selv om han framstår som våpenkyndig. Gassmasker har han selvsagt også.
  • Mannen er langt ifra alene. “Norsk Beredskapsforum” har over tusen medlemmer og “Overlevelsesgruppa på Facebook” har over 800 medlemmer.
  • I TV-programmet prøver programlederen å leve i tre døgn i sin leilighet uten å gå ut (ingen handling), og med strøm og vann frakoblet. Det holder hardt, ikke minst pga. hennes lille beholdning av mat og andre nødvendige artikler i utgangspunktet.
  • «Avsporing» 1 i artikkelen: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og dataangrep. Har et hemmelig senter som overvåker situasjonen og pågående angrep, samt avverge angrep. Sårbarheten til Norge blir stadig testet av både vinningskriminelle og andre nasjoner (myndighetstyrte angrep), f. eks. Russland og Kina. Teknologien gjør oss sårbare for angrep.
  • «Avsporing» 2 i artikkelen: Offentlige og private bomberom / tilfluktsrom har til sammen kun kapasitet til rundt 44 % av befolkningen. En del av bomberommene / tilfluktsrommene er umoderne og i dårlig stand (egne formuleringer etter å ha “lest litt mellom linjene”).

 

Ifølge befolkningsundersøkelsen 2018 – husholdningens egenberedskap – i regi av DSB kommer det fram at mange av landets innbyggere i liten grad vet hva de skal gjøre i en krise der grunnleggende behov (fysiologiske behov) vanskelig lar seg dekke (varme, mat, drikke, hygiene osv.) på en “normal” måte.

Ofte tenker “ekte” dedikerte preppere på mye lengre perioder (mer enn tre døgn) og mer omfattende / grundigere / dypere (scenario det meste havarerer/stopper opp) enn DSB sine anbefalinger når de planlegger og realiserer sine planer.

DSB beredskapsbrosjyre: Du er en del av Norges beredskap – Råd om egenberedskap (Nynorsk utgåve: Du er ein del av beredskapen i Noreg – Råd om eigenberedskap)

Ditt eget beredskapslager – et eksempel på hva man kan ha i hus for å klare seg selv i tre døgn (72 timer):

  • 9 liter vann per person
  • To pakker knekkebrød per person
  • En pakke havregryn per person
  • Tre bokser middagshermetikk
  • eller tre poser tørrmat per person
  • Tre bokser pålegg med lang holdbarhet per person
  • Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
  • Medisiner du er avhengig av
  • Ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming
  • Grill eller kokeapparat som går på gass
  • Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
  • Fyrstikker eller lighter
  • Varme klær, pledd og sovepose
  • Førstehjelpspakke
  • Batteridrevet DAB-radio
  • Batterier, batteribank og mobillader til bilen
  • Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • Tørke-/toalettpapir
  • Litt kontanter
  • Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
  • Jod-tabletter for gravide, ammende og barn under 18 år.

Scenarier som nevnes er uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger, som igjen kan medføre problemer med tilgangen på strøm, vann og andre nødvendige varer/produkter.

DSB sin beredskapsbrosjyre

DSB sin beredskapsbrosjyre, nynorsk utgave, ankom vår postkasse sammen med avisbunken 05.12.2018.

 

Vi oppfordres til å ha lagre av både gass, parafin, rødsprit og drivstoff + masse batterier. Flere av disse tingene er brannfarlige og eksplosive. Ikke bare-bare å lagre slike farlige ting i vanlige hus og garasjer. Hva med lovligheten rundt lagring av større kvanta av slike produkter?

Hm. Og 9 liter med vann. Hvor skal jeg lagre dette, metode for lagring og hvordan vil vannet være i kvalitet etter lang tids lagring?

Større katastrofer eller kriser: Personlig har jeg liten tro på at jeg vil få med meg noen tyfonvarsling (befolkningsvarsling) hvis dette blir aktuelt (pga. bosted), og jeg tenker at man fort kan oppleve at både TV/radio-, mobil- og datanettverk blir slått ut. Vårt IKT- og digitaliserte samfunn gjør oss ganske så sårbare. Myndighetene og beredskapsetater kan også fort bli overveldet og overrumplet av krisen, med minimale muligheter til å innfri alle behov som oppstår. Varehandel, varetilgang og logistikk generelt kan bryte sammen, og dessuten vil jeg neppe selv være tilstrekkelig forberedt med kriselager osv. av alt det nødvendige.

En ekte prepper ville vel ofte hatt langt større sortiment og lagre, og enkelte av dem bygger også sine egne tilfluktsrom – gjerne på litt avsidesliggende steder – i tillegg til å ha ting lagret. Enkelte ville også ha tenkt på muligheter for å dyrke noe selv som kunne sørget for selvberging over lengre perioder. Egne løsninger for å sikre seg varme og strøm er heller ikke unormalt.

 

Det prepperene er redde for er kriser/katastrofer som medfører utfall av strømnettet over lengre perioder, det kan oppstå mangel på rent vann (drikkevann), det kan bli vanskelig å få fatt i mat og andre produkter pga. kaos og tomme butikker. Samfunnet slik vi kjenner det kan i mer eller mindre grad bryte totalt sammen, og det eventuelt gjenstående hjelpeapparatet blir overlesset med gjøremål. Infrastruktur for fysisk kommunikasjon (veinett, togskinner, flyplasser osv.) kan bli utilgjengelig, og det samme kan skje med kommunikasjonsteknologien/IKT (telefoni, mobil, Internett, TV, radio).

Enkelte av dem som driver med dette er svært opptatt av å kunne framstille og dyrke sin egen mat (hvis inntruffet situasjon muliggjør dette). Selvforsyningen og selvberging er sentral for dem, og enkelte har lagt til sides forholdsvis store kriselagre til seg og sine. En stor fordel i en slik inntruffet situasjon vil også være praktiske kunnskaper og ferdigheter, da man muligens ikke lengre kan stole på eller har tilgang på teknologien som vi har blitt så utskjemte med å ha rundt oss. “Gode” preppere er forberedt på det meste.

Selv har jeg ikke opplevd 2. verdenskrig. Imidlertid var det både under krigen og en stund etterpå rasjonering og begrenset tilgang på mange produkter. Under krigen var det begrenset tilgang på mat og matvarer, og man måtte ha rasjoneringskort for å få kjøpt en del produkter. Noe slikt kan i verste tilfelle også oppstå etter en ny alvorlig krise.

Utenom å ha tilgang på mat er det viktig å tenke på strøm. Strømgenerator/strømaggregat av en eller annen form samt f. eks. solcellepaneler kombinert med batterier kan løse mye. Hvis radionettet ikke er slått ut kan det også være greit å ha en radio (DAB+) med MASSE batterier i beredskap. Kommunikasjonsløsninger (walkie talkie / radio / radioamatørutstyr uavhengig av delt infrastruktur/sendere, eventuelt supplert med satellitt-telefoni) opptar også enkelte av prepperene. Tilstrekkelige lagre av drivstoff og brensel er det også viktig å ha tenkt på.

Å holde varmen er viktig og livsnødvendig. Å ha muligheter til f. eks. å drive med vedfyring i tillegg til å kunne bruke strøm til oppvarming bør (helst) være et minstekrav for enhver beboer i Norge. Strømmen kan bli borte i forbindelse med kriser, storm og uvær, og da er det greit å ha en varmekilde som ikke krever strøm for å virke som ekstraløsning / reserveløsning.

Apokalypse

Apokalypse

Da kommunikasjonsteknologi/IKT kan bli slått ut kan gode gammeldagse kontanter være smart å ha tilgjengelig. Kort vil ikke nødvendigvis fungere i en slik situasjon. Det er også viktig å ha kontrollen over viktige papirer slik som pass osv. Tilgang på nødvendige medisiner og førstehjelpsutstyr vil også bli tenkt på av en seriøs prepper.

En del dommedagspreppere har troen på at i postapokalyptisk samfunn vil kryptovalutaen overleve som økonomisk betalingsmiddel. I stedet for å samle på gull eller gammeldagse penger i form av mynter og sedler i private pengeskaper det en del som ser mot digital valuta slik som bitcoin. Gull blir byttet ut mot kryptovaluta.

Noen konsekvenser av en massiv katastrofe kan være at det oppstår problemer med høy kriminalitet, lovløse tilstander, panikk, kaos, høy grad av egoisme og at enkelte får et veldig høyt fokus på å beskytte seg selv og sine med alle tenkelige midler. Det kan bli en kaotisk situasjon med et samfunn som helst kollapser. En eventuell evakuering kan fort bli alt annet enn knirkefri.

Prepping har vel spesielt “tatt av” i USA. Noe av årsaken til dette er sannsynligvis deres generelt store skepsis mot myndigheter og deres rolle i krisesituasjoner. De stoler ikke på at myndighetene vil være i stand til å ordne opp hvis kriser inntreffer.

Amerikanere ja. Der borte i statene vil vel mange si med stor overbevisning at en prepper må ha våpen og ammunisjon til jakt og selvforsvar.

Mye av preppingen har å gjøre med å få dekket behovene på de to laveste nivåene i Maslows behovspyramide (fysiologiske behov og trygghetsbehovene):

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide

 

Tilfluktsrom, skilt

Tilfluktsrom, skilt

En liten avsporing: Dette med tilgangen på offentlige tilfluktsrom (“bomberom”) her i Norge er en historie for seg selv. Det er både for få og små rom i forhold til befolkningsstørrelsen, og en god del av de rommene som finnes er i dårlig stand og trenger å bli rustet opp (modernisert og pusset opp). En del av rommene som finnes er fulle av “rot” i og med at de brukes som lagre. For tilfluktsrommene legges det opp til at de skal kunne klargjøres på 72 timer, og det skal være mulig å oppholde seg i rommene i opptil 6 timer.

Tilfluktsrommene ble i hovedsak bygget for flere tiår siden i forbindelse med etterkrigstiden og den kalde krigen (Sovjetunionen). De beskytter mot konvensjonelle angrep av typen bomber, trykkbølger og splinter, og rommene er gjerne beregnet / designet for kortere opphold. De beskytter dårlig mot en del av de “nymotens” truslene. Som skrevet annet sted har tilfluktsrommene / bomberommene kun plass til ca. 44 % av befolkningen, og da er både offentlige og private rom medregnet.

Hvor er mitt nærmeste tilfluktsrom? Det vet jeg faktisk IKKE! Til og med nettsiden “Offentlige tilfluktsrom i Norge”, med datasett hentet fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), gir ikke noe klart svar på dette.

Det er heller ikke alle som bor og jobber på plasser som kan høre sivilforsvarets tyfoner (varslingsanlegg, “flyalarmen”) i en krisesituasjon. To ganger i året kjøres det tester på sistnevnte hvor lyd-signalet “Viktig melding – lytt til radio” lyder (eller mer oppdatert: “Søk informasjon”). Ikke alle “forstår” signalet, og slettes ikke alle kan høre signalet der de måtte befinne seg. Neste utfordring blir å få med seg hva som skjer via f. eks. radio, TV eller nettet, og det er heller ikke gitt at dette vil fungere i en krisesituasjon.

Panikkrom / sikkerhetsrom

Om enn litt på siden: “Panic room” / “Safe room” eller panikkrom / sikkerhetsrom på norsk er også et fenomen, og da spesielt blant de litt mer velstående med litt paranoide tendenser. Enkelte ønsker å ha et slikt trygt rom – sikkerhetsrom – til bruk i en kortere / midlertidig krisesituasjon, f. eks. ved innbrudd eller andre former for inntrenging + diverse andre ytre trusler. Man kan gjemme seg på rommet (“skjult rom”) og få den nødvendige beskyttelsen fra rommets utforming. Tidligere var det et amerikansk fenomen, men også her i Norge bygges det nå en del slike rom.

Slike rom kan ha funksjonaliteter slik som ekstern/separat luftforsyning, vann/avløp, separat strømforsyning og egne kommunikasjonslinjer. Overvåkningssystemer og selvforsvarssystemer kan inngå, og hemmelig inngang kan også være en del av pakken Rommene kan enten være integrert del av boligen eller frittstående/frittliggende.

Rommene blir bygget solid, gjerne med masse bruk av betong og stål og med solide dører samt sikkerhetssystemer. Rommene kan gi beskyttelse mot trusler slik som innbrudd, eksplosjoner, splinter, prosjektiler, avlytting, sabotasje, gassangrep, stråling, ekstremvær, terrorangrep og «vanlige» innbrudd / boliginntrengninger.

Ifølge Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er et panikkrom: “(privat) tilfluktsrom med særlig påkostet innredning og utstyr, så som videoovervåkning, forsvarsmekanismer, luftkondisjonering.” Rommene er ofte skuddsikre og tilnærmet innbruddssikre.

 

Selv var jeg en periode innrullert i det norske Sivilforsvaret. Ut fra den innsikt jeg fikk derifra tviler jeg litt på deres utstyrspark (dårlig utstyr, dårlig økonomi) og kompetanse/ evner / muligheter (relevant opplæring m. m.) til å kunne gjøre noen stor forskjell i en ekstrem krisesituasjon. Likeså er jeg som militærnekter også noe usikker på og har liten tiltro til Forsvaret og Heimevernet. Vi ble tatt på senga under 2. verdenskrig, og det samme kan fort skje igjen (historien gjentar seg). Muligens litt større sjanse for at NATO kan redde oss, hvis det skulle være snakk om at en konvensjonell krig som bryter ut. Ellers har dagens regjering fått en del kritikk for manglende fokus på objektsikring (sikre infrastruktur og viktige bygninger mot terror og angrep).

Det er lite sannsynlig at jeg noen gang blir en ekte prepper som driver med “proff” prepping. Jeg klarer ikke å engasjere og motivere meg så dypt i saken, og jeg synes vel det ligger litt utenfor mitt “interessefelt”. Jeg velger nok mer å ta problemene etter hvert som de eventuelt måtte dukke opp. Det ligger ikke i min personlige natur å engasjere meg dypt i temaet med de bekymringer og redsler som må ligge i bunn, men det er jo likevel et interessant fenomen å beskue fra utsiden.

Selv tenker jeg nok alt for lite på muligheten for en krisesituasjon og hvordan jeg skal være forberedt på kaoset en slik situasjon medfører. Jeg har vel ikke selv en ferdig spikret overlevelsesstrategi hvis det verste skulle inntreffe. Jeg velger å skrive denne artikkelen om preppere, da jeg lar meg delvis fascinere av deres sterke innlevelsesevne og målbevissthet til temaet.

Lenker:

Utskrift
Tagged , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *