Prepping og preppere + beredskap

(Sist oppdatert 26.09.2022 @ 18:36 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Verden som en bombe

Verden som en bombe

Prepping går ut på å forberede seg og sin familie/nærmeste på en katastrofe-/krisesituasjon, hvor mange av de fasiliteter vi tar som selvsagt er fraværende. De ressurser og bekvemmeligheter en ellers tar for gitt har blir tatt fra en – er helt utilgjengelige eller med en svært begrenset tilgang – pga. en alvorlig inntruffet situasjon. Det må fokuseres på de grunnleggende behovene, jf. fysiologiske behov i Maslows behovspyramide, dvs. få dekket behovene for mat, vann, varme, søvn og ly + trygghetsbehovet.

Verbet “prepping” kommer av det engelske ordet “preparing”, som på norsk blir noe sånt som “gjøre forberedelser“. Som så mye annet rart stammer fenomenet mer eller mindre fra USA. Prepping har i denne sammenheng INGENTING med ski og skisport å gjøre! Noen kaller også prepperne for survivalister / survivalisme (selvberging, selvforsyning, overlevelse).

Noen god definisjon på prepping har jeg ikke klart å finne. Det nærmeste jeg kommer er en ordlistedefinisjon fra en engelskspråklig ordliste som kan oversettes ca. slik: “Handling eller prosess med å forberede noe, eller å forberede seg på noe.” Og som allerede nevnt er det man forbereder seg på en eller annen form for katastrofe eller krisesituasjon som gir tilgangsbegrensninger og logistikkrelaterte utfordringer for samfunnet.

De som er opptatt av prepping og er preppere ser gjerne for seg at en katastrofe eller en større krise (f. eks. krig eller større naturkatastrofe) gjør samfunnet tilnærmet umulig å leve i, med store begrensninger i ressurstilgangen. Enkelte av dem som kaller seg preppere bygger seg tilfluktsrom (private bomberom) på avsidesliggende (øde) steder og lagrer mat, vann og annet nødvendig utstyr for selvforsynende overlevelse / selvberging i lange tider. Det blir på mange måter en noe overdreven eller ekstrem form for beredskapsfokus.

Oppdatering mars/april 2020 + august 2020 + februar 2022:

  • Dette er IKKE primært en artikkel som omhandler pandemien relatert til koronaviruset (coronaviruset). Likevel har det “sneket” seg inn noen ord om denne situasjonen lenger nede i innlegget. “Takket være” korona-pandemien m. m. var dette blogginnlegget et av de best besøkte i min blogg (populær artikkel!) i en periode, riktignok litt mindre populært enn innlegget “Typisk norsk og norske verdier“.
  • Nytt oppsving for innlegget registrert i februar 2022 og utover våren i forbindelse med Ukraina-krigen (🇺🇦) / Russland (🇷🇺) sin invasjon av Ukraina. Noen frykter at krigen kan ramme Norge også (direkte eller indirekte), slik at prepping-kunnskapene (beredskap) kan komme til praktisk nytte.

Byen brenner

Byen brenner

Et eget forsøk på en definisjon av preppere:

  • En gruppe mennesker som frykter at en alvorlig / omfattende krig eller en annen stor katastrofe / alvorlig hendelse snart vil inntreffe, og som tilegner seg (lærer seg) kunnskaper og ferdigheter samt samler mat og annet utstyr for å være klare for det som inntreffer. Målet er overlevelse, trygghet og beredskap under krevende forhold.

Beredskap kan defineres slik ifølge Språkrådet bokmålsordboka: “Det å være beredt – ha, holde noe i beredskap, ha noe ferdig til bruk i påkommende tilfeller.” Og Wikipedia beskriver det slik: “Beredskap betyr i utgangspunktet ‘å være beredt’, altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske situasjoner, dvs. å håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser som kan føre til skade på eller tap av verdier eller personskade/dødsfall.” Prepping og preppere er vel på mange måter ekstremvarianten av fokus på beredskap / egenberedskap.

Prepping og beredskap er tatt med som en samlet “smørje” i dette innlegget. Det er i utgangspunktet noe forskjell (vesensforskjell?) på innholdet i disse to begrepene. Prepping er jo en mer ekstrem utgave av beredskap (egenberedskap), hvor man har tatt beskyttelse av seg og sine helt ut til det ytterste. Mange vil hevde at preppere overdriver noe veldig, og at de forbereder seg på urealistiske scenarioer.

Dommedagspreppere (doomsday prepper) og dommedagssekter forbereder seg på dommedag / apokalypse, gjerne basert på religiøse begrunnelser. Faktisk noe rart at enkelte religiøse (kristne) er så opptatt av prepping, i og med at i hvert fall troende kristne mener at dommedag / endetid uansett kommer og at troende vil bli overført til paradis når denne dagen kommer. Skjønt: Johannes’ åpenbaring (Åp) i Bibelen er en gavepakke eller vann på mølla for preppere og endetidsdyrkere med en kristen bakgrunn.

Katastrofepreppere kan forberede seg på ting slik som:

  • Større naturkatastrofer (store og ødeleggende stormer som medfører større materielle og/eller menneskelige skader / dødsfall, tsunamier, jordskjelv, vulkanutbrudd, store flommer / oversvømmelser, skred, katastrofale snømengder osv.)
  • Tørke og hungersnød
  • En ny istid (lite sannsynlig!)
  • Matmangel
  • Hamstring og panikk kan oppstå
  • Solstormer
  • Alvorlige (menneskeskapte) klimaendringer som medfører mer og kraftigere ekstremvær
  • Høyere havnivåer kan gi oversvømte landområder
  • Miljøkatastrofer som f. eks. forgifter store deler av naturen rundt oss
  • Meteorittnedslag
  • Teknologisammenbrudd
  • Virus, pandemier og/eller epidemier
  • Økonomisk krise (hyperinflasjon og økonomisk kollaps)
  • Overbefolkning
  • Terror og terrorangrep av større skala
  • Krig, med eller uten bruk av atomvåpen / kjernefysisk våpen (atomkrig eller konvensjonell krigføring)
  • Ekstrem og blodig religionskrig (jf. IS)
  • Atomutslipp, f. eks. fra atomkraftverk (atomulykker / kjernekraftulykker) eller atomdrevne ubåter
  • Ståling, inkludert radioaktiv stråling fra uhell med atomkraftverk eller atomvåpen
  • Atombomber
  • Konvensjonelle bomber (inkludert “hjemmelagde” terrorbomber) eller andre former for ikke-ønsket bruk av sprengstoff
  • Våpenbruk og skyting
  • Noen frykter også rare ting slik som zombie-apokalypse og andre apokalyptiske scenarioer (jf. dommedagsprepperne).
  • Omfattende og lammende cyberangrep og/eller cyberapokalypse, hvor det finner sted et massivt dataangrep / IKT-angrep (f. eks. startet av Nord-Korea) som lager totalt samfunnskaos
  • Flystyrt eller andre former for store ulykker relatert til transport
  • Tilnærmet all teknologi blir slått ut (elektromagnetiske pulser, solstormer)
  • En sprø diktator overtar makten og innfører et autoritært regime som griper inn i alt samfunnsliv
  • Anarki og fullstendig kaos pga. en tilnærmet samfunnskollaps

Et dagsaktuelt scenario for tiden er en eventuell invasjon/krig med Russland, eller at Kina overtar hele verden. Ingen av disse to stormaktene (supermaktene) – Russland og Kina – skal man kimse av, da de begge har stor militær styrke og andre kapasiteter. Nord-Korea med sin sprø diktator kan også bidra med en del kaos.

Med krig og krigslignende handlinger mellom Russland (🇷🇺) og Ukraina (🇺🇦) februar 2022 har krigstrusler kommet nærmere Norge og oss nordmenn. Mot slutten av februar 2022 meldes det om stor omsetning / hamstring av jod-tabletter, da enkelte frykter for økt stråling fra atomkraftverk i Ukraina (inkludert fra Tsjernobyl-anlegget) pga. krigshandlingene (reaktorskader). (Neppe særlig realistisk at strålingsnivåene i Norge blir helsefarlige pga. det som skjer der borte.) Ellers er vel Vesten sine forsøk på å stoppe Russland sin galskap svært nølende og “pinglete” tiltak uten stor virkningsgrad og med liten betydning i den store sammenheng. (Imidlertid gått seg litt til etter hvert.) September 2022 pågår krigen fortsatt for full styrke i Ukraina, men så langt uten spredning til andre land eller regioner. Og enn så lenge har ikke noen atomkraftverk blitt så ødelagt at økt radioaktiv stråling har blitt et problem for oss i Norge.

Utenom hamstringen av jod-tabletter er det visstnok god omsetning av hvetemel og vannkanner. Andre produkter som har fått økt omsetning pga. krigen:

  • Camping-utstyr, turmat, batterier, powerbanks, reiseeffekter, radioer, lommelykter, vannbeholdere / vannkanner / vanndunker, bensinkanner og gassbokser,
  • Og videre: Hermetikk, tørrvarer, dommedagsbøker, turutstyr og diverse utstyr til personlig beredskap.
  • Et annet tegn i tiden: Folk tar ut mer kontanter enn normalt.
  • Men: Nå etter hvert (høsten 2022) har vi vel nesten glemt hele krigen og fokuserer på andre ting.

Krig!

 

Det finnes beklageligvis nok av galne (og gamle) og mektige menn, med stor makt / innflytelse og diktatortrekk. Disse kan fort bidra til å true freden, skape kriser og starte krig. En slik kar er Russland sin president (les: diktator) Vladimir Putin, og en annen løs kanon er diktatoren Kim Jong-un i Nord-Korea. Og sannelig er ikke USA sin Donald Trump så mye bedre. Demokrati og fred er skjøre verdier!

Fra krig og andre menneskeskapte katastrofer / kriser til naturkatastrofer: Ras-, oversvømmelse-, terror-/katastrofe- og klimamodeller – som myndighetene og politikere beslutter etter – kan frambringe mange tanker om snarlig dommedag (dommedagsprofetier) og jordas undergang.

En viktig presisering og klargjøring før artikkelen fortsetter: Jeg er ingen prepper og driver ikke med prepping selv, så alt det jeg skriver om her er ikke basert på egne praktiske erfaringer. Jeg kan vel ikke i detalj besvare spørsmålsstillingen: “Slik lever norske preppere.” Dette innlegget representerer ikke en veiledning, guide eller bruksanvisning til dette å bli en god prepper. Selv har jeg ikke liggende gassmaske, overlevelsesdrakt, hamstret / lagret diverse ting eller bygget meg en bunkers. Muligens har jeg også gått glipp av en del kunnskap på området pga. min militærnekting (ikke avtjent førstegangstjeneste i forsvaret), men jeg har i det minste vært speider (muligens mest sofaspeider) i unge år!

Prepping er noe mer enn å “bare” hamstre dopapir, hermetikk, munnbind og gjær i forbindelse med en pandemi. Prepperne pleier å være litt men gjennomtenkte og langsiktige i sine planer og tanker, og de jobber vel sjeldent ut fra innfallsmetoden og kortsiktige innfall.

Egentlig er dette ekstreme fokuset på overlevelse interessant som fenomen! Er de som driver på med dette små-galne hele gjengen? Eller er det bare en litt små-sær / meningsløs hobby eller interesse som har gått litt langt? Det som begynte pent og forsiktig kan muligens ende med “å gå til hodet” på enkelte, hvor man til slutt ser konspirasjoner og fanden over alt?

Jeg har vel ikke et helt klart svar på dette, men det blir litt vel enkelt å avfeie alt med å kalle det galskap. Ikke sikkert prepping er så mye mer sært enn helsehysteri, ekstreme miljøaktivister, dyrevernere, tidsklemma, ekstrem religionsutøvelse, sympatisør av TV Visjon Norge, kristne som stemmer FrP, sportsgalskap, dyrking av konspirasjonsteorier, nettroll, sykelig nasjonalisme og utstyrshysteri/materialisme?

Grensegangen mellom “fornuftig” prepping og (tullete) konspirasjonsteorier kan i noen tilfeller være ganske så hårfine. Enkelte er ganske så overbeviste om at vi står på randen av en ny verdenskrig eller verdenskrise. Globalister, en maktelite bestående av (korrupte) myndigheter m. m, korona osv. vil eller kan bidra til en destabilisert og annerledes verden.

Enkelte som ser konspirasjoner over alt snakker om en maktelite, en verdensomspennende konspirasjon, verdensherredømme og “Den nye verdensordning”. Hvis noe slikt skulle slå til med totalt endret styresett kan det nok tenkes at preppere har en fordel i forbindelse med overlevelse. Å overleve i den nye hverdagen eller situasjonen preget av kaos, den sterkes overlevelse, alle sikkerhetsnett fjernet og delvis anarki vil kreve en stor innsats av den enkelte. Selv bekymrer jeg meg ikke så mye for slike ekstremiteter.

Selvsagt kan følgende spørsmål stilles: Er det bedre å leve lykkelig uvitende om all galskap som kan inntreffe, eller er det best å leve et liv med konstante bekymringer og tanker om at dommedag kan komme og muligens er nær? Jeg kan godt forstå dem som ikke ønsker å bruke all verdens tid og energi på å tenke på verdens undergang eller på eventuelle katastrofer som (med liten sannsynlighet) kan inntreffe. Unødvendig redsel og frykt kan skapes hvis det rettes for stor fokus mot alle trusler som finnes.

Apokalypse!

 

Det er selvsagt ulike grader av prepping, hvor man finner alt fra dem som lever helt normale liv til dem som lar det gå over i en besettelse. De som på skalaen befinner seg i sistnevnte gruppe lar nok preppingen i stor grad prege deres dagligliv og levemåte. De fleste går vel ikke så langt at de bygger seg egne tilfluktsrom under jorda osv.

Den norske stat – jf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) – legger opp til at vi alle skal være i stand til å takle 72 timer (3 døgn) uten vann, mat, strøm eller forsyninger utenfra. En liste om hva den enkelte bør ha på sitt eget beredskapslager er utarbeidet. Kanskje må vi alle sammen bli en form for mini-preppere for å kunne klare oss litt på egen hånd i en krisesituasjon?

NRK: Klar for dommedag

NRK har via TV en undersøkende dokumentarserie med tittelen “Innafor”, hvor en av episodene enkelt og greit har tittelen “Dommedag” og handler om prepping m. m. I forbindelse med denne serien og episoden har de publisert en tekstartikkel 28.11.2018 som tar for seg “livet” til en prepper. Fra artikkelen gjengir jeg følgende:

  • Han som artikkelen og dokumentaren handler om – Michel van Coevorden (52 år) – kommer fra Nederland, og han har bodd i Norge og “preppet” i 20 år. Han kom til Norge blant annet pga. han ville bo i et land som ikke var del av EU + allemannsretten.
  • Stoler ikke på staten og regjeringen i en krisesituasjon.
  • Scenarier som nevnes hvor overlevelse blir en utfordring: Kjemisk angrep på Oslo, vannet blir forurenset, terrorangrep, elektromagnetisk puls-bombe som slår ut all elektronikk, klimaforandringer, stormaktskrig, økonomisk krise og/eller at strømmen + vann blir borte for en lengre periode.
  • Han er ikke bekymret, men forberedt på at ting kan skje. Han mener ikke at han er paranoid, han er en normal person.
  • I eget hjem har han mat og utstyr til å kunne klare seg i to til tre uker uten strøm og vann. I tillegg et lager i skogen.
  • Han har en bil som går både på bensin og gass for å kunne ta seg fram til lageret.
  • Har tilgjengelig både kontanter og andre ting (sprit, gull, sølv osv.) som kan ha verdi etter en (total) samfunnskollaps.
  • Han har et nedgravd lager – 2 meter under jorden ute i skogen – med alt han trenger. Mat, presenning, sovepose og transport (sykler og ATV) har han på lageret som gjør ham i stand til å stikke til skogs med alt han trenger for overlevelse.
  • Han har lager av tørket og tørr mat, vann og vakuumpakket mat. Vakuumpakkede klær, ulike typer for overlevelsesutstyr og verktøy går også inn i samlingen.
    Foretrekker pil og bue som våpen til jakt, selv om han framstår som våpenkyndig. Gassmasker har han selvsagt også.
  • Mannen er langt ifra alene. “Norsk Beredskapsforum” har over tusen medlemmer og “Overlevelsesgruppa på Facebook” har over 800 medlemmer.
  • I TV-programmet prøver programlederen å leve i tre døgn i sin leilighet uten å gå ut (ingen handling), og med strøm og vann frakoblet. Det holder hardt, ikke minst pga. hennes lille beholdning av mat og andre nødvendige artikler i utgangspunktet.
  • «Avsporing» 1 i artikkelen: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og dataangrep. Har et hemmelig senter som overvåker situasjonen og pågående angrep, samt avverge angrep. Sårbarheten til Norge blir stadig testet av både vinningskriminelle og andre nasjoner (myndighetstyrte angrep), f. eks. Russland og Kina. Teknologien gjør oss sårbare for angrep.
  • «Avsporing» 2 i artikkelen: Offentlige og private bomberom / tilfluktsrom har til sammen kun kapasitet til rundt 44 % av befolkningen. En del av bomberommene / tilfluktsrommene er umoderne og i dårlig stand (egne formuleringer etter å ha “lest litt mellom linjene”).

 

Ifølge befolkningsundersøkelsen 2018 – husholdningens egenberedskap – i regi av DSB kommer det fram at mange av landets innbyggere i liten grad vet hva de skal gjøre i en krise der grunnleggende behov (fysiologiske behov) vanskelig lar seg dekke (varme, mat, drikke, hygiene osv.) på en “normal” måte.

Ofte tenker “ekte” dedikerte preppere på mye lengre perioder (mer enn tre døgn) og mer omfattende / grundigere / dypere (scenario det meste havarerer/stopper opp) enn DSB sine anbefalinger når de planlegger og realiserer sine planer. Prepping innebærer gjerne en porsjon med hemmelighetskremmeri, da de som driver med slikt ikke alltid vil si i detalj alt om sine lagre og skjulesteder.

DSB beredskapsbrosjyre: Du er en del av Norges beredskap – Råd om egenberedskap (Nynorsk utgåve: Du er ein del av beredskapen i Noreg – Råd om eigenberedskap)

Ditt eget beredskapslager – et eksempel på hva man kan ha i hus for å klare seg selv i tre døgn (72 timer):

  • 9 liter vann per person
  • To pakker knekkebrød per person
  • En pakke havregryn per person
  • Tre bokser middagshermetikk
  • eller tre poser tørrmat per person
  • Tre bokser pålegg med lang holdbarhet per person
  • Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
  • Medisiner du er avhengig av
  • Ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming
  • Grill eller kokeapparat som går på gass
  • Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
  • Fyrstikker eller lighter
  • Varme klær, pledd og sovepose
  • Førstehjelpspakke
  • Batteridrevet DAB-radio
  • Batterier, batteribank og mobillader til bilen
  • Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • Tørke-/toalettpapir
  • Litt kontanter
  • Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
  • Jod-tabletter for gravide, ammende og barn under 18 år.

Scenarier som nevnes er uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger, som igjen kan medføre problemer med tilgangen på strøm, vann og andre nødvendige varer/produkter.

DSB sin beredskapsbrosjyre

DSB sin beredskapsbrosjyre, nynorsk utgave, ankom vår postkasse sammen med avisbunken 05.12.2018.

 

Vi oppfordres til å ha lagre av både gass, parafin, rødsprit og drivstoff + masse batterier. Flere av disse tingene er brannfarlige og eksplosive. Ikke bare-bare å lagre slike farlige ting i vanlige hus og garasjer. Hva med lovligheten rundt lagring av større kvanta av slike produkter?

Hm. Og 9 liter med vann. Hvor skal jeg lagre dette, metode for lagring og hvordan vil vannet være i kvalitet etter lang tids lagring?

Større katastrofer eller kriser: Personlig har jeg liten tro på at jeg vil få med meg noen tyfonvarsling (befolkningsvarsling) hvis dette blir aktuelt (pga. bosted), og jeg tenker at man fort kan oppleve at både TV/radio-, mobil- og datanettverk blir slått ut. Vårt IKT- og digitaliserte samfunn gjør oss ganske så sårbare. Myndighetene og beredskapsetater kan også fort bli overveldet og overrumplet av krisen, med minimale muligheter til å innfri alle behov som oppstår. Varehandel, varetilgang og logistikk generelt kan bryte sammen, og dessuten vil jeg neppe selv være tilstrekkelig forberedt med kriselager osv. av alt det nødvendige.

En ekte prepper ville vel ofte hatt langt større sortiment og lagre, og enkelte av dem bygger også sine egne tilfluktsrom – gjerne på litt avsidesliggende steder – i tillegg til å ha ting lagret. Enkelte ville også ha tenkt på muligheter for å dyrke noe selv som kunne sørget for selvberging over lengre perioder. Egne løsninger for å sikre seg varme og strøm er heller ikke unormalt.

 

Det prepperene er redde for er kriser/katastrofer som medfører utfall av strømnettet over lengre perioder, det kan oppstå mangel på rent vann (drikkevann), det kan bli vanskelig å få fatt i mat, hygieneprodukter (inkludert Antibac / håndsprit) og andre produkter pga. kaos og tomme butikker. Samfunnet slik vi kjenner det kan i mer eller mindre grad bryte totalt sammen, og det eventuelt gjenstående hjelpeapparatet blir overlesset med gjøremål. Systemene for krisehåndtering og beredskap kan fort mer eller mindre bryte sammen pga. kompleksiteten og mengden med gjøremål.

Enkelte kan finne på å dra strømkrisen vi står i (vinteren år 2022 og videre framover) inn i prepping-begrepet. Det er mangel på strøm (energi) i Europa, og til og med i Norge snakkes det om fare for strømrasjonering til vinteren 2022/2023. Prisene på strøm er i deler av Europa såpass høye nå at de med god margin sprenger vanlige folks husholdningsbudsjetter (og bedrifters budsjetter). Prepping-tiltak mot krisen kan være å produsere sin egen strøm (f. eks. via solcellepaneler på tak) eller å finne måter å leve på som gjør at man blir mindre avhengig av strøm på (inkludert energieffektivisering). I den situasjonen vi nå står i er det ikke akkurat så kjempesmart å satse på elbil som trenger lading via det offentlige strømnettet.

Infrastruktur for fysisk kommunikasjon (veinett, togskinner, flyplasser, havner osv.) kan bli utilgjengelig, og det samme kan skje med kommunikasjonsteknologien/IKT (telefoni, mobil, Internett, TV, radio). Spesielt utfordrende for mye av kommunikasjonen er at vi har gjort oss så ekstremt avhengige av teknologi, hvor teknologien i en krisesituasjon fort kan bli gjort mer eller mindre utilgjengelig. Den store teknologiavhengigheten kan (nesten) bli vår undergang. (Her vi bor er det til og med store problemer med Telia sine mobilnett i normale fredstider, og DAB radiodekningen er ikke så mye bedre. Strømnettet har også sine utfordringer når det gjelder robusthet.)

Krig, apokalypse og/eller verdens undergang.

 

Hvor teknologi-sårbare vi er viser denne “hverdagslige” hendelsen:

(Pr. 13.03.2022 er lenken ovenfor “død”. Lar den enn så lenge bli liggende her i artikkelen.)

Vi har gjort oss svært avhengige (sårbare) av både nett, Internett og mobiltelefoni til mangt og mye, inkludert til trygghetsalarmer for eldre osv. Mye av velferdsteknologien er også avhengig av linje / nett. Det er meget lett å sabotere fibernettene, og å sette sentrale basestasjoner for mobil ut av drift her i Norge. Strømnettet og vannforsyningen har nok også sine svakheter (manglende robusthet) som kan utnyttes.

Enkelte av dem som driver med dette er svært opptatt av å kunne framstille og dyrke sin egen mat (hvis inntruffet situasjon muliggjør dette). Selvforsyningen og selvberging er sentral for dem, og enkelte har lagt til sides forholdsvis store kriselagre til seg og sine. En stor fordel i en slik inntruffet situasjon vil også være praktiske kunnskaper og ferdigheter, da man muligens ikke lengre kan stole på eller har tilgang på teknologien som vi har blitt så utskjemte med å ha rundt oss. “Gode” preppere er forberedt på det meste, eller som speiderne ville ha sagt via sitt valgspråk: “Alltid beredt.”

Selvberging på mikronivå (husholdningsnivå) er slik jeg ser på det for spesielt interesserte. Selv har jeg ikke “ork” til å starte med egendyrking av poteter, grønnsaker eller frukt, og jeg har vel heller ikke noen hage som egner seg for slikt heller. Enda mindre aktuelt er det å ha sin egen ku eller sau / geit (melk, ull og kjøtt) på egen eiendom.

Selv har jeg ikke opplevd 2. verdenskrig. Imidlertid var det både under krigen og en stund etterpå rasjonering og begrenset tilgang på mange produkter. Under krigen var det begrenset tilgang på mat og matvarer, og man måtte ha rasjoneringskort for å få kjøpt en del produkter. Noe slikt kan i verste tilfelle også oppstå etter en ny alvorlig krise. Enkelte frykter at f. eks. krigen i Ukraina skal medføre matvaremangel og matvarekrise (spesielt hvete, i og med Russland og Ukraina er store produsenter av slikt korn).

Ukraina-krigen og dens konsekvenser for varehandelen

Virkninger av Ukraina-krigen på vareleveranser, som delvis også vil bli merkbare i Norge: Det kan bli mangel på og/eller høye priser på solsikkeolje og korn av typen hvete (og bygg), da mye av denne produksjonen kommer fra Ukraina (krigen ødelegger) og/eller Russland (handelssanksjoner innført). Bilproduksjonen rundt i deler av verden blir visstnok også påvirket, da mye av ledningsnettet til biler produseres normalt sett i Ukraina.

Mangelen på solsikkeolje: Jeg må NESTEN flire litt. Enkelte kjeder og aktører har utvist et “påklistret” (ikke-troverdig) miljøengasjement gjennom sin kamp mot produkter med palmeolje i. Nå med mangelen på solsikkeolje er det flere av dem som vurderer å gjeninnføre palmeolje-holdige produkter. Så dypt stakk det miljøengasjementet, nå når den økonomiske “bunnlinja er truet.

Sanksjonene mot Russland vil påvirke gjødselproduksjonen og prisene, i og med at viktige innsatsfaktorer til gjødselproduksjonen ofte kommer fra Russland. Prisen på olje og gass stiger pga. Russland er en stor leverandør av dette til Sentral-Europa, og generelt vil mange varer og varegrupper oppleve prisstigninger pga. misforhold mellom tilbud/leveranser og etterspørsel.

Russland er en stor eksportør av nikkel og aluminium, og en del stål kommer til Europa fra Ukraina. Dette kan slå negativt ut for bilindustrien, med reduserte leveranser eller helt stopp i leveransene av nødvendige “råvarer”. Halvlederproduksjonen kan også bli rammet, i og med at neon som brukes i denne produksjonen gjerne kommer fra Ukraina. Palladium til bruk i blant annet minnebrikker og ulike sensorer kommer i en stor grad fra Russland, hvor Russland-eksporten vil stoppe opp pga. innførte sanksjoner.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) – direkteimport / direkteeksport til/fra Norge:

  • “Importen av varer fra Ukraina var på beskjedne 661,4 millioner kroner i 2021. Viktige importvarer er klær og tekstiler, andre transportmidler, møbler, jern, stål og metaller.”
  • Importen fra Russland: “Varer vi har importert mye av er blant annet matvarer, metaller, brenselsstoffer og kjemiske produkter. Vi importerte aluminium for nesten 5 milliarder kroner fra Russland i fjor, mens importen av nye dekk til personbiler beløp seg til i overkant av 1 milliard kroner.”
  • Vi har også fram til nå nylig (starten av 2022) hatt litt eksport til disse to landene (dyrefôr, maskiner, transportmidler og fisk), noe som i stor grad har stoppet opp nå pga. krigen.

Ukraina-krigen har avslørt hvor dårlig matberedskap vi har her i Norge. F. eks. er ordningen med statlige beredskapslagre for matkorn for lengst avviklet her i landet vårt.

 

Mange slags kriser og beredskapssituasjoner kan inntreffe. Her vi bor kunne det nok i en viss grad (fullt mulig!) ha blitt satset på nesten-selvberging – i egen / privat regi – f. eks. fisking, fangst, jakt, dyrking av grønnsaker og noen få husdyr til slakting. Dette forutsetter at situasjonen som eventuelt inntreffer ikke ødelegger naturen, jorden, havet og lufta (ikke alvorlig stråling eller forurensning). Å bygge opp et visst beredskapslager skulle vel heller ikke ha vært noen heksekunst. Pr. dags dato har jeg på ingen som helst måte engasjert meg i slikt.

Nasjoners sikkerhet kan bli truet, og katastrofer kan inntreffe. Tidligere tiders tanker og planer om nasjonal selvberging, norsk selvforsyning og beredskapslagre (f. eks. kornlagre) har for lengst blitt arkivert i en skuff. Under en krisesituasjon – f. eks. krig med stengte landegrenser og alvorlige klimakriser – kan forsyningssituasjonen bli ganske prekær i landet vårt. Store deler av vår mat og andre produkter blir importert fra andre land, og vi har alt i alt gjort oss svært avhengige av utlandet. Nasjonale kornlagre er avskaffet, og matsikkerheten er tydeligvis mindre viktig for nasjonen Norge. Kun ca. 3 % av norske landområder er dyrket mark (jordbruksareal).

Ifølge NRK-artikkel (se lenkesamling) har Norge den lavest selvforsyningen i hele verden. Mat fra hele verden har blitt den største selvfølge for oss nordmenn, og masse av maten blir importert og ikke dyrket / produsert i Norge. Man kan virkelig stille følgende spørsmål: Hva skal vi spise hvis grensene stenges? Etter 3-6 måneder vil det være tomt for det meste. (Selv om fisken i en viss grad kan redde oss.)

Selvberging og selvdyrking er visstnok “inn” for tiden, og ses på som alfa og omega av enkelte. Å dyrke egne grønnsaker (inkludert poteter) er noe av det mest trendy man kan gjøre denne sommeren (sommeren 2020).

Selvforsynings-prepping (dyrking av egen mat). (Med korona-viruset i nedre høyre hjørne.)

 

Utenom å ha tilgang på mat er det viktig å tenke på strøm. Strømgenerator/strømaggregat av en eller annen form samt f. eks. solcellepaneler kombinert med batterier kan løse mye. Hvis radionettet ikke er slått ut kan det også være greit å ha en radio (DAB+) med MASSE batterier i beredskap. Kommunikasjonsløsninger (walkie talkie / radio / radioamatørutstyr uavhengig av delt infrastruktur/sendere, eventuelt supplert med satellitt-telefoni) opptar også enkelte av prepperene. Tilstrekkelige lagre av drivstoff og brensel er det også viktig å ha tenkt på.

Å holde varmen er viktig og livsnødvendig. Å ha muligheter til f. eks. å drive med vedfyring i tillegg til å kunne bruke strøm til oppvarming bør (helst) være et minstekrav for enhver beboer i Norge. Strømmen kan bli borte i forbindelse med kriser, storm og uvær, og da er det greit å ha en varmekilde som ikke krever strøm for å virke som ekstraløsning / reserveløsning.

Her jeg nå bor – Flatraket på Vestlandet – er det ikke unormalt med storm og orkan, og da spesielt på vinterstid. Ras / skred og flom / oversvømmelse kan og inntreffe. Storm som forårsaker langvarige strømbrudd og døde telefoner er ikke helt unormalt, og det kan også oppstå skader på hus samt trær som velter over veier osv. I slike situasjoner kan det være greit å ha andre varmekilder enn bare strøm. Også greit å ha litt forsyninger i hus når det gjelder mat.

Apokalypse

Apokalypse

Da kommunikasjonsteknologi/IKT kan bli slått ut kan gode gammeldagse kontanter være smart å ha tilgjengelig. Kort vil ikke nødvendigvis fungere i en slik situasjon. Enkelte hevder at det er viktig å ha litt kontakter tilgjengelig hvis en eventuell likviditetskrise skulle oppstå i samfunnet. Det er og viktig å ha kontrollen over viktige papirer slik som pass osv. Tilgang på nødvendige medisiner og førstehjelpsutstyr vil også bli tenkt på av en seriøs prepper.

En del dommedagspreppere har troen på at i postapokalyptisk samfunn vil kryptovalutaen overleve som økonomisk betalingsmiddel. I stedet for å samle på gull eller gammeldagse penger i form av mynter og sedler i private pengeskaper det en del som ser mot digital valuta slik som bitcoin. Gull blir byttet ut mot kryptovaluta. Med sterk prisøkning (og inflasjon) år 2022 her i Norge blir det nok et behov for økonomisk prepping (sparing, kutting i forbruk / innkjøp, benytte seg av gode tilbud osv.) for enkelte.

Noen konsekvenser av en massiv katastrofe kan være at det oppstår problemer med høy kriminalitet, lovløse tilstander, panikk, kaos, høy grad av egoisme og at enkelte får et veldig høyt fokus på å beskytte seg selv og sine med alle tenkelige midler. Det kan bli en kaotisk situasjon med et samfunn som helst kollapser. En eventuell evakuering kan fort bli alt annet enn knirkefri.

I amerikansk eller engelsk språkdrakt snakkes det innimellom om utstyr for “bug out“. “Bug out” blir vel slang for noe slikt som: Kjapp retrett, evakuere, rømme, forlate, stikke av eller tilsvarende fra et usikkert katastrofeområde. Blant annet er det en del som har lett tilgjengelig sin bug-out bag (BOB), som på norsk vel blir oversatt til 72-timerssekk. Noen bruker også begrepet om biler, gjennom at de har forberedt seg med å ha en “bug out car” tilgjengelig (gjerne med halv-militære spesifikasjoner).

Menneskeskapte klimaendringer kan bidra til klimaflyktninger. Klimamigrasjon innenfor eget land eller til et annet land kan finne sted, hvor man flykter fra uønskede klimaendringer (sterk økning i omfanget av skogbranner, gjentatte flomkatastrofer, mer og mer store og skadelige orkaner osv.) til steder og områder som er mindre rammet av slikt. Dette fenomenet kan også dras inn under beredskap og prepping. Alt gjøres for å skape seg et enklest og tryggest mulig liv og livssituasjon.

Prepping har vel spesielt “tatt av” i USA. Noe av årsaken til dette er sannsynligvis deres generelt store skepsis mot myndigheter og deres rolle i krisesituasjoner. Det er rett og slett manglende tillit til myndighetene, og til tider går det helst over i ren mistro mot dem. De stoler ikke på at myndighetene vil være i stand til å ordne opp hvis kriser inntreffer, og noen ser til og med behovet for å bygge opp beskyttelse mot overgrep fra myndighetenes side. Amerikanere ja. Der borte i statene vil vel mange si med stor overbevisning at en prepper må ha våpen og ammunisjon til jakt og selvforsvar. Andre selvforsvarstiltak kan også være aktuelle.

Prepperne kan fort være bekymret for ting slik som dommedag, miljøsituasjonen (klima og miljø) og manglende informasjonssikkerhet med tilhørende stor sårbarhet. Under siste punkt kan også AMS (Avanserte Måle- og Styringssystemer/smarte strømmålere) inngå. Mange potensielle scenarier kan inntreffe hvor tilegnet kunnskap og utstyr kan komme til nytte. Prepperne i Norge vil ha en viss redsel eller bekymring for at det trygge og gode Norge og det norske kan ta slutt eller i hvert fall er truet.

Radioaktivitet: Radioaktiv strålingsfare!

 

Apokalypse og/eller samfunnskollaps pga. foregående klimakollaps og klimakatastrofe er det enkelte som planlegger for. Menneskeartens overlevelse blir en hard kamp hvis noe sånt inntreffer. Det kan i en slik situasjon bli store utfordringer med forhold slik som sult (mangel på mat og vann), varme, strømmangel, ødeleggelse, migrasjon, sykdom / helse (inkluder pest, epidemi, pandemi, forgiftninger, skader m. m.), krig, vold og drap. Det er heller ikke utenkelig at det oppstår forhold slik som: Opptøyer, uroligheter, demonstrasjoner, voldsutøvelse, plyndring, hærverk, slagsmål, krigslignende tilstander (borgerkrig) osv.

Året 2020 og inn i både år 2021 og 2022 – med start våren 2020 – herjer pandemifrykten. Koronaviruset (coronaviruset) medfører sykdom og noen dødsfall, og det kan vel kalles en pandemisituasjon. Seriøse preppere tar selvsagt med seg denne realiteten i sine forberedelser. Det må tas høyde for at man selv kan bli syk og ikke klarer å yte maksimalt, og da må rutiner og levesett tilpasses en slik situasjon. Mot slutten av februar 2020 har også de første norske smittetilfellene blitt registrert, og ut i mars og videre i april måned stiger antallet smittede ganske så kraftig. Både i Norge og på verdensbasis har viruset krevd en del dødsofre.

Man må vel kunne si – uten å fornærme noen – at Norge slettes ikke var nok forberedt og heller ikke hadde gode nok kriseplaner og beredskap overfor korona-pandemien. Vi ble tatt litt på senga der, ja.

Etter en noe roligere periode stiger igjen smittetallene mot slutten av sommerferien 2020 (august). “Takket være” reiseaktiviteter finner dette sted. Nå har enkelte begynt å hamstre munnbind, og leverandørene på sin side ser profittmuligheter med dette salget. Pandemien fortsetter over i år 2021 med høye smittetall i enkelte geografiske regioner, og det nye nå er muterte virusvarianter. Nå setter alle sin lit til vaksine / vaksinasjon (koronavaksinasjonsprogrammet).

Koronaviruset (Covid-19, SARS-CoV-2) utløser delvis Koronapanikk, til og med i Norge. Noen butikker kan melde om at det skjer en hamstring av enkelte varer, og man kan møte tomme hyller i butikker (dagligvare) og apoteker pga. enkeltes sterkt overdrevne hamstring. Hermetikk og andre matvarer med lang holdbarhet selges unna, og likeså munnbind, dopapir og gjær. Kagger eller dunker med vann, Paracet og Antibac selges det også en del av. Vi får se en del menneskelig irrasjonell oppførsel, overdreven helseangst, egoisme og tendenser til hysteri.

Et annet problem er Alarmsentralen 113 og legevaktene som blir unødvendig nedringt av redde mennesker som frykter for å ha blitt smittet av viruset. Ikke minst pga. faren for en potensiell pandemi kan det tenkes at prepping og preppere er i ferd med å bli typisk norsk og en standard norsk verdi? Corona-viruset og redselen for smitte av dette har fått mange til plutselig å bli junior- eller mini-preppere.

Koronavirus

 

Pandemien i forbindelse med spredningen av koronaviruset har vist oss litt om hva en katastrofe kan innebære – inkludert her i Norge. Mange offentlige tjenester og arrangementer har blitt avlyst eller stengt ned, enkelte land har stengt sine landegrenser, det går lite med fly, enkelte hamstrer i butikkene osv. Store deler av samfunnet og samfunnslivet settes på pause og stopper mer eller mindre opp. Hjemmekontor, krise, karantene, dugnad, isolasjon, sosial distanse, smittevern, nesten-nedstengning av Norge, hyttenekt og reisestopp har blitt vår virkelighet og naturlige ord i dagligtalen, hvor et klart budskap rundt noen av disse ordene kommer fra det høye nord. Innlegget mitt med tittelen “Typisk norsk og norske verdier” har også en liten seksjon med tittelen “Til minne om korona-pandemien (krisen) våren 2020” om virussituasjonen.

Hele korona-katastrofen bør være en vekker + dyrekjøpt lærdom for landet Norge og vår beredskap i forbindelse med krisesituasjonen. Den inntrufne situasjonen har vist hvor dårlig forberedt vi var i utgangspunktet. Digitale løsninger brøt sammen, beslutningsvegring på høyt myndighetshold, folk som ikke lystret myndighetene, mangelfull kapasitet i helsesektoren, irrasjonell menneskelig adferd, diverse systemer som ikke var beredt på “stormen” osv. Muligens er det den utstrakte globaliseringen over en årrekke som nå straffer seg.

Rett skal være rett: Må vel være så ærlige å si at jeg selv har tatt lite lærdom av korona-situasjonen angående beredskap og selvberging. Jeg har ikke bygget meg opp lagre av utstyr og matvarer som en følge av korona. Muligens Harryhandel til Sverige for å bygge opp lageret er løsningen på det meste? (Grensene / grenseovergangene mellom Norge og Sverige har i lange perioder vært stengte i pandemien, og vi har vel ikke opplevd de store manglende på varer i vanlige norske butikker.) En “bivirkning” av korona-pandemien var også oppblomstringen av alle slags konspirasjoner og konspirasjonsteorier.

Å forberede seg på pest, smittsomme sykdommer, epidemier og pandemier krever også sitt av planlegging og strategier. Beredskapslagre og diverse utstyr for overlevelse er selvsagt også aktuelt her. I tillegg må det tenkes på smittevernsutstyr, og andre metoder for å unngå smitte. Egnede lokaler og lokaliteter for karantene, isolasjon og generelt opphold bør / må inngå i planene.

Hamstring av dopapir, men lite med mat (lånt / stjålet fra nettet / Facebook).

 

I nesten samme “gate”:

  • De galne personene man leste om i matematikkbøkene på barneskolen finnes på ordentlig! Personene som kjøpte 35 brød, 24 meloner og 52 doruller.

Stoler jeg på og kan jeg stole på staten og det offentlige i en krisesituasjon / beredskapssituasjon? Tja, her blir jeg litt usikker. I hvert fall er jeg litt små-skeptiske til helt blindt å stole på blåe regjeringer. Innsatsen i forbindelse med koronaviruset har ikke imponert meg. Sivilt forsvar og krise-/katastrofeberedskap har nok i lange perioder blitt nedprioritert til fordel for et rent militært forsvar.

År 2021 har det blitt markert at det er 10 år siden terrorangrepene i Oslo (regjeringskvartalet) og på Utøya (Ap, AUF) – 22. juli 2011. Usikker på hvor mye vi har lært – lærdom og erfaringer – av dette. Beredskapen var ikke tilfredsstillende den gangen, og jeg tviler nesten på at den er det nå heller. Det er vel bare et tidsspørsmål før mer terrorisme rammer oss i Norge.

Norske myndigheter – med rikspolitikerne i spissen – har nok ikke i stor nok grad tatt beredskap på alvor. Nå spørs det om ny regjering og nytt storting høsten 2021 forbedrer dette etter hvert. Så mye verre kan det vel ikke bli enn med den tidligere regjeringen.

Mars 2021 føltes det nesten som om man deltok i innspillingen av en (dårlig) apokalypse-film. Jeg tenker da på korona-situasjonen der og da med økning i smitte av mutert virus, hvor situasjonen medfører at folk gikk rundt med munnbind, holder avstand til hverandre, ingen (større) sosiale sammenkomster fant sted, folk spriter hendene i tide og utide, (halvveis) nedstengning av samfunnet og folk flest var ellers ekstremt opptatt av smittevernstiltak rundt på offentlige steder. Surrealistisk!

Mye av preppingen har å gjøre med å få dekket behovene på de to laveste nivåene i Maslows behovspyramide (fysiologiske behov og trygghetsbehovene):

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide

 

Noen sentrale momenter å tenke på angående egenberedskap, beredskap og prepping:

  • Sikre tilgangen på rent drikkevann
  • Nødvendig tilgang på mat og klær
  • Muligheter for et minimumsnivå for hygiene
  • Trygt oppholdssted
  • Oppvarming (varme via vedfyring, strøm osv., og/eller kjøling)
  • Strøm (lys, varme, diverse husholdningsapparater osv.)
  • Økonomi (litt reserver, gjerne også i form av kontanter)
  • Helse (hygiene, smittevern, desinfeksjonsmidler, unngå dehydrering, passende temperatur)
  • Kommunikasjon, inkludert telefoni (mobil, VHF osv.) og Internett (hvis mulig)
  • Informasjonskanal, f. eks. batteridrevet radio
  • Eventuelt: Transportmiddel

Ovenfor var den opprinnelige pyramiden eller behovshierarkiet. Nesten-nedstengt Norge pga. korona har vist oss vår avhengighet av digitale tjeneste (digitalisering med ditto sårbarhet), f. eks. hjemmekontor, fjernundervisning og videomøter. For å få dette til å fungere ok er det viktig med høykapasitetsbredbånd:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.

 

Muligens er denne korrigerte varianten hvor Wi-Fi, mobil, bredbånd og god Internett-tilgang generelt (IKT) har fått plass som det nederste behovet som må dekkes i den moderne tidsalder.

Hva blir det neste? En cyber-pandemi / cyber-katastrofe, hvor alle IKT-systemer har blitt lagt i grus pga. omfattende hacking (cyber-krig eller cyber-terrorisme)? Noe slikt kunne effektivt ha stengt ned og gjort utilgjengelig teknologier og tjenester slik som: Internett, all elektronisk datakommunikasjon, mobilnettet, strømnettet, betalingstjenester (banker m. m.) med elektronisk pengeoverføringer via nettbank m. m., elektroniske kassasystemer, minibanker og betalingsterminaler, styringssystemer (vann, avløp m. m.), adgangssystemer, mediene når ikke ut, myndighetene får ikke spredt nødvendig info. osv. Den store avhengigheten av teknologien i det digitaliserte samfunnet gjør oss ekstremt sårbare hvis teknologien av en eller annen grunn skulle svikte totalt. Muligens kanskje “bare” dommedag– og konspirasjonsteorier, men rent teoretisk kan det skje.

Tilfluktsrom, skilt

Tilfluktsrom, skilt

Litt mindre dramatiske problemstillinger kan inntreffe. F. eks. kan man enkelte steder få springflo eller stormflo som ødelegger / setter ut av drift vital infrastruktur (IKT, strøm osv.). Oversvømmelser og/eller storm som stenger / ødelegger bygninger, veier og broer kan også gi utfordringer. Jordras, store steinsprang eller snøras kan isolere enkelte bygder, og liv kan selvsagt også gå tapt for dem som måtte befinne seg der raset går.

Globaliseringen har så vidt blitt nevnt. Den utstrakte globaliseringen vår verden har blitt “utsatt” for i de senere år har sine negative sider også. Mye av produksjonen av fysiske varer og produkter er for lengst flyttet bort og vekk fra Norge og Vesten. Mye av denne produksjonen finner sted i Asia (f. eks. Kina) eller i Afrika. Innenfor sosialøkonomien (makroøkonomi) heter dette å utnytte de komparative fortrinnene, hvor det åpenbart er lønnsomt å produsere mange fysiske produkter i lavkostland.

Globaliseringen har sin pris og sine utfordringer / svakheter, spesielt relatert til beredskap og selvforsyning / selvberging. Hvis forsyningslinjene på kryss og tvers av landegrensene av en eller annen grunn stopper opp betyr det helst katastrofe for et land slik som Norge. Vi har gjort oss helt avhengige av utstrakt grad av handel over landegrensene av produkter vi selv ikke produserer. Hvis en krisesituasjon medfører stengte landegrenser over en lengre tidsperiode sliter vi!

Innenfor produksjon og varehandel er det noe som heter just-in-time-prinsippet. Dette prinsippet har i stor grad spilt fallitt fra og med år 2020. Det har vært masse leveranseproblemer / produksjonsproblemer i etterkant av korona-pandemien, transport-/logistikk-problemene mellom Asia og Europa, utfordringer med produksjonen av halvledere, krigssituasjoner osv. Masse produkter – spesielt produkter som inneholder elektronikk – er det lange leveringstider på og generelt sett leveransevansker. Ikke bare-bare med en globalisert verden basert på effektive produksjonsprosesser samlet noen få steder.

Global produksjon med utnyttelsen av komparative fortrinn er ikke rigget for det som nå (2020-tallet) har inntruffet. Økonomisk rasjonell og effektiv produksjon globalt tar ikke hensyn til faktorer slik som krig, krise, logistikkutfordringer, pandemi osv. Mange sliter med leveransene og produksjonen for tida, noe som til syvende og sist rammer oss vanlige forbrukere / kjøpere.

Mørke skyer i horisonten

Det er en del mørke skyer i horisonten våren 2022 (med start allerede i år 2021, muligens delvis så tidlig som i 2020). Etterdønninger etter korona-pandemien har satt sine spore, og det samme gjelder krigen i Ukraina og miljø-/klimakampen. Produsenter og distributører sliter med transport/logistikk, det er mangel på en del råvarer og det er knapphet på kraft/energi som presser prisene opp på strøm, gass, olje osv.

Prisene på mange varer går opp pga. større etterspørsel enn tilbud, og enkelte produkter lar seg ikke skaffe eller det er unormalt lange leveringstider. Dette gjelde over et stort og vidt spekter av varegrupper og varetyper, f. eks. enkelte matvarer/dagligvarer, IKT/teknologi, gjødsel, bensin, strøm… Spesielt rammer slike problemstillinger de fattige landene hardt. (Vi i rike Norge kan stort sett betale oss ut av uføret, gjennom å overby andre i en eventuell priskrig.)

 

I en noe langvarig krisesituasjon kan det oppstå transportutfordringer pga. ødelagte transportkanaler (skader / ødeleggelse av jernbane, veier, havner osv.) eller andre stopp i transporten (hackerangrep, mangel på drivstoff osv.). Stengte landegrenser som tidligere har blitt nevnt kan også være et problem. Manglende tilgang på reservedeler til tekniske og mekaniske innretninger kan og være ganske lammende for samfunnet, og likeså leveranse- og produksjonsutfordringer (logistikkproblemer).

En liten avsporing: Dette med tilgangen på offentlige tilfluktsrom (“bomberom”) her i Norge er en historie for seg selv. Det er både for få og små rom i forhold til befolkningsstørrelsen, og en god del av de rommene som finnes er i dårlig stand og trenger å bli rustet opp (modernisert og pusset opp). En del av rommene som finnes er fulle av “rot” i og med at de brukes som lagre. For tilfluktsrommene legges det opp til at de skal kunne klargjøres på 72 timer, og det skal være mulig å oppholde seg i rommene i opptil 6 timer.

Tilfluktsrommene ble i hovedsak bygget for flere tiår siden i forbindelse med etterkrigstiden og den kalde krigen (mellom Sovjetunionen og Vesten). De beskytter mot konvensjonelle angrep av typen bomber, trykkbølger og splinter, og rommene er gjerne beregnet / designet for kortere opphold. De beskytter dårlig mot en del av de “nymotens” truslene. Som skrevet annet sted har tilfluktsrommene / bomberommene kun plass til ca. 44 % av befolkningen, og da er både offentlige og private rom medregnet.

Hvor er mitt nærmeste tilfluktsrom? Det vet jeg faktisk IKKE! Til og med kartet med datasett hentet fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), gir ikke noe klart svar på dette.

Det er heller ikke alle som bor og jobber på plasser som kan høre sivilforsvarets tyfoner (varslingsanlegg, “flyalarmen”) i en krisesituasjon. To ganger i året kjøres det tester på sistnevnte hvor lyd-signalet “Viktig melding – lytt til radio” lyder (eller mer oppdatert: “Søk informasjon”). Ikke alle “forstår” signalet, og slettes ikke alle kan høre signalet der de måtte befinne seg. Neste utfordring blir å få med seg hva som skjer via f. eks. radio, TV, mobil eller nettet, og det er heller ikke gitt at dette vil fungere i en krisesituasjon.

Panikkrom / sikkerhetsrom

Om enn litt på siden: “Panic room” / “Safe room” eller panikkrom / sikkerhetsrom på norsk er også et fenomen, og da spesielt blant de litt mer velstående med litt paranoide tendenser. Enkelte ønsker å ha et slikt trygt rom – sikkerhetsrom – til bruk i en kortere / midlertidig krisesituasjon, f. eks. ved innbrudd eller andre former for inntrenging + diverse andre ytre trusler. Man kan gjemme seg på rommet (“skjult rom”) og få den nødvendige beskyttelsen fra rommets utforming. Tidligere var det et amerikansk fenomen, men også her i Norge bygges det nå en del slike rom.

Slike rom kan ha funksjonaliteter slik som ekstern/separat luftforsyning, vann/avløp, separat strømforsyning og egne kommunikasjonslinjer. Overvåkningssystemer og selvforsvarssystemer kan inngå, og hemmelig inngang kan også være en del av pakken Rommene kan enten være integrert del av boligen eller frittstående/frittliggende.

Rommene blir bygget solid, gjerne med masse bruk av betong og stål og med solide dører samt sikkerhetssystemer. Rommene kan gi beskyttelse mot trusler slik som innbrudd, eksplosjoner, splinter, prosjektiler, avlytting, sabotasje, gassangrep, stråling, ekstremvær, terrorangrep og «vanlige» innbrudd / boliginntrengninger.

Ifølge Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er et panikkrom: “(privat) tilfluktsrom med særlig påkostet innredning og utstyr, så som videoovervåkning, forsvarsmekanismer, luftkondisjonering.” Rommene er ofte skuddsikre og tilnærmet innbruddssikre.

 

Selv var jeg en periode innrullert i det norske Sivilforsvaret. Ut fra den innsikt jeg fikk derifra tviler jeg litt på deres utstyrspark (dårlig utstyr, dårlig økonomi) og kompetanse/ evner / muligheter (relevant opplæring m. m.) til å kunne gjøre noen stor forskjell i en ekstrem krisesituasjon. Sivilforsvaret har nok over mange år blitt nedprioritert og underfinansiert, og vært alt annet enn et seriøst satsingsområde. Tror ikke jeg vil sette min fulle lit til Sivilforsvaret i en krisesituasjon.

Likeså er jeg som militærnekter også noe usikker på og har liten tiltro til Forsvaret og Heimevernet (militæret). Vi ble tatt på senga under 2. verdenskrig, og det samme kan fort skje igjen (historien gjentar seg). Det norske forsvaret, militæret og Heimevernet (HV) er vel nærmest å betrakte som en pengeslukende spøk, uten nærmest noen som helst slagkraft eller betydning i den virkelige verden. Muligens litt større sjanse for at NATO kan redde oss, hvis det skulle være snakk om at en konvensjonell krig som bryter ut. Enkelte tar til orde med at budsjettene til det norske forsvaret og militæret må økes betraktelig i årene som kommer pga. en ny kald krig mellom øst og vest. Ellers har tidligere regjering fått en del kritikk for manglende fokus på objektsikring (sikre infrastruktur og viktige bygninger mot terror og angrep).

I en krisesituasjon kan frivillige organisasjoner slik som Røde Kors også være til god hjelp. All ære til dem som engasjer seg i slike organisasjoner og som bruker av sin tid på slikt arbeid. Spesielt tenker jeg da på hjelpekorpsdelen – redningstjenesten – av Røde Kors.

Kan vi stole på den offentlige beredskapen og krisehåndteringen i en krisesituasjon – inkludert evnen til å få evakuert folk, nødvendig kompetanse, tilgangen på nødvendig materiell og bemanning? Det kan være fristende til å utvise en viss skepsis til dette, og da blant annet etter å ha lest:

Det er lite sannsynlig at jeg noen gang blir en ekte prepper som driver med “proff” prepping. Jeg klarer ikke å engasjere og motivere meg så dypt i saken, og jeg synes vel det ligger litt utenfor mitt “interessefelt”. Jeg velger nok mer å ta problemene etter hvert som de eventuelt måtte dukke opp. Det ligger ikke i min personlige natur å engasjere meg dypt i temaet med de bekymringer og redsler som må ligge i bunn, men det er jo likevel et interessant fenomen å beskue fra utsiden.

Ellers har norsk film vært dyktige på spennende katastrofefilmer, hvor filmene “Bølgen“, “Skjelvet“, “Tunnelen” og “Nordsjøen” kan nevnes. Noen av scenarioene fra disse filmene kan eventuelt oppstå i større eller mindre grad / skala i virkelighetens verden, hvor tematikken fra blogginnlegget du nå leser kan bli høyst aktuelt.

En bok om enkel beredskap for vanlige folk som sikkert er interessante, men som jeg ikke har lest eller kjøpt selv:

Boka "I tilfelle dommedag"

Forsiden til boka “I tilfelle dommedag” (2019) av Egil Aslak Aursand Hagerup, Kagge Forlag.

 

En tankevekker fra bokas beskrivelse: “Hvordan ville det føles å være innendørs i 72 timer, uten internett, strøm eller vann?” Det kan nok tenkes at det stemmer at dette er boka alle husstander i Norge bør ha, samt ha lest og etterlevd før en større krisesituasjon / beredskapssituasjon inntreffer. (Jf. tekst på forsiden: “Åpnes før du trenger den”.)

Nok en norsk bok om prepping (beredskap / forberedelser til kriser) som jeg ikke har lest:

Forsiden til boka “Kriseklar” (2020) av Trygve Skanding og Jostein Skaavitne, forlaget Vigmostad & Bjørke AS.

 

Når det gjelder bøker finnes det masse utvalg i amerikanske og engelskspråklige bøker. Disse velger jeg å ikke omtale her, da jeg tross alt er mest opptatt av Norge og norske forhold.

Vil prepperne noensinne få nytte av sine kunnskaper og sine forberedelser? Hvem vet! En viss fare for at en krigssituasjon skal inntreffe finnes jo (til og med i Norge), og en eller annen miljø- og/eller værmessig katastrofe kan slå til. Radioaktiv stråling (fra atomvåpen, atomkraftverk, havarert atomubåt osv.) kan også nå andedammen Norge. Dessuten har man faren for terror.

Noen preppere driver med prepping for å forberede seg på en klima- og/eller miljøkatastrofe. Nå er ikke nødvendigvis deres forberedelser og aktiviteter i seg selv særlig klima- og miljøvennlige. F. eks. velger noen i beredskapsøyemed å utstyre seg selv og sine med tilgang på dieselaggregater (for produksjon av strøm og varme), og også eventuelt terrenggående kjøretøyer drevet av fossilt drivstoff. En del av remediene til prepping kan også ha miljøskadelig emballasje eller skadelige materialer inkludert i produktene.

Kanskje en ny aktivitet for preppere er å begynne å trykke penger selv. Jeg vet selvsagt at dette er strengt ulovlig, da. Grunnen til at jeg nevner dette som punkt er de ekstremt høye strømprisene i deler av Norge i slutten av år 2021 og videre inn i år 2022. Plutselig har strømprisene og strømregningen for enkelte blitt mangedoblet, og slettes ikke alle har økonomi til å takle en slik stor prisstigning over natta. Strømsparing og energieffektivisering i privatboliger har vel aldri vært mer lønnsomt enn nå. I tillegg til høye strømpriser er det snakk om høyere råvarepriser, som igjen gir høyere matvarepriser ut til oss forbrukere.

En liten avsporing: Jeg har sett den post-apokalyptiske serien “The 100” via Netflix. Serien skildrer utfordringene med overlevelse på en jord som i stor grad har blitt ødelagt av en kjernefysisk katastrofe. Lovløshet og krig råder, og kampen for tilværelsen og overlevelsen er hard. Infrastrukturen er ødelagt, og det er problemer med å framskaffe nok mat og vann. Verdien på et menneske – spesielt fra enkelte grupper – er relativt lav (lavt menneskeverd). Videre er den radioaktive strålingen en stor overhengende fare for helsa og overlevelsen. Selv om alt er fiksjon og deler av serien til tider er urealistiske, skildres det likevel en god del problemstillinger som kan være høyst reelle i en krisesituasjon.

Generelt sett er nok vi nordmenn veldig utskjemte, selv om vi likevel kan klage og syte høylytt. Vi har i en årrekke levd i et fritt og demokratisk land uten krig og større krigstrusler, og vi lever i et land med høy levestandard, høy velferd og overflod. Store og alvorlige naturkatastrofer har vi også vært skånt for. Det er vel helst vanskelig for oss nordmenn å tenke seg at dette skal ta slutt, og at man må begynne med prepping for å overleve. Likevel kan det nok være på sin plass å være litt forberedt overfor en potensiell krisesituasjon i framtiden, hvor tilegnede beredskapsevner/kunnskaper kan komme til nyttes.

I annet innlegg har jeg skrevet litt om sivilforsvars- og militærtjeneste. Enkelte preppere kan nok hente noe opplæring og inspirasjon fra slike systemer, i sin store iver etter å bli gode preppere.

Selv tenker jeg nok alt for lite på muligheten for en krisesituasjon og hvordan jeg skal være forberedt på kaoset en slik situasjon medfører. Jeg har vel ikke selv en ferdig spikret overlevelsesstrategi hvis det verste skulle inntreffe. Jeg velger å skrive denne artikkelen om preppere (+ krig & beredskap), da jeg lar meg delvis fascinere av deres sterke innlevelsesevne og målbevissthet til temaet.

Lenker:

Ukraina-krigen:

Engelskspråklige lenker:

Podkast /radio:

Meget tvilsomme kilde og nettside / blogg (ekstrem-karismatisk kristentro, konspirasjonsteorier m. m.):

Lenker til egne innlegg her i bloggen:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

  • Spamkommentarer blokkert