Sekt og sekterisme – Norge og utlandet

Innlegg sist oppdatert av

Menighet

I min Facebook-strøm dukket en ikke helt dagsfersk Dagbladet-artikkel opp. Tittelen på artikkelen er: “Møt menigheten som forbyr 17. mai og nekter kvinner kort hår – Menigheten Samfundet får millioner i året av staten for å drive strengt religiøse skoler” (forfatter Steinar Solås Suvatne, mars 2016). Artikkelen omtaler Menigheten Samfundet, en kristen sekt som blant annet finnes på mitt tidligere bosted Egersund.

Etter å ha fått Egersund litt på avstand har jeg begynt å tenke litt mer kritisk og reflekterende på “galskapen” rundt sektene. Utrolig at de ennå holder sammen og har ok oppslutning. Rett og slett et ganske interessant sosiologisk fenomen.

Først en liten avklaring: Selv har jeg ALDRI vært medlem av noen av sektene, og min førstehånds kjennskap til sektene er noe begrenset. Selv har jeg en kristen tro, men jeg kan ikke støtte opp om sekt-virksomhet.

Dette med sekter og lukkede religiøse miljøer interesserer meg. Vi dumme mennesker! Hva får opplyste og intelligente mennesker til å la seg forføre av en person eller menighetsledelse som påstår å ha funnet den eneste riktige tro eller vei? Hvorfor er vi mennesker akkurat som dumme sauer som følger blindt en leders eller grunnleggers (sprøe) visjoner? Hvordan kan vi velge å tro på noe helt uten å stille kritiske spørsmål? Hvorfor skal noen få personer i en sekt ha funnet det eneste sanne lyset mens andre på utsiden er på galne veier?

Hva som skal til for å kunne definere et kirke- eller trossamfunn som en sekt finnes det mange meninger om. Jeg legger til grunn følgende definisjonen fra dagligtale:

“en lukket religiøs gruppering med sterke ledere, betydelig kontroll over medlemmenes adferd, og eventuelt sanksjoner knyttet til ønske om utmelding”

 

Kilde: Wikipedia i artikkelen “Sekt”.

Som oftest er sekter mindre enheter i den store sammenheng, med et religiøst avvikende syn fra majoriteten (de store kirkesamfunnene). Ofte er det snakk om relativt isolerte menigheter eller kirkesamfunn. En sekt har gjerne blitt dannet på bakgrunn av at grunnleggeren / grunnleggerne av sekten ifølge seg selv har fått en unik åpenbaring fra Gud, eller angivelig lovnader om en spesiell plass eller status i Guds store plan. Det er et ganske så interessant fenomen at en karismatisk eller i hvert fall overbevisende og overtalende leder kan klare å få med seg folkemengder i galskapen de står for. De klarer å overtale medlemmene sine til å delta i disse tvilsomme visjonene uten at det kommer masse motforestillinger. Folket er enkelt og greit ganske så lojale mot de “visjonære” lederne sine.

En sekt eller kult er gjerne en fanatisk religiøs gruppe som utøver stor kontroll og sterk (negativ) sosial kontroll overfor sine medlemmer. Sektene og sektmedlemmene lever ofte litt på siden av det vanlige samfunnet, hvor de ofte holder sammen med sine likesinnede uten å være aktivt deltakende i storsamfunnet rundt seg. Ofte har en slik sekt en karismatisk leder og ledelse, og i praksis er det en form for hjernevasking eller indoktrinering som finner sted. Det er ikke uvanlig med trusler om helvete og fortapelsen for dem som ikke adlyder, og mye skjer og skjules bak skremmende religiøs retorikk.

Verden utenfor oppfattes som skadelige og satanistisk, og den må holdes på trygg avstand. Man skal ikke i nevneverdig grad “menge” seg med verden på utsiden av menigheten. Med noen unntak er det mange sekter som hevder å være de siste rettroende gjenlevende på jorda, og dette fokuset gjør det om også lite opptatt av evangelisering og misjonering.

Tilbake til artikkel jeg begynte med å nevne. Ifølge denne artikkelen innebærer sektlivet blant annet følgende momenter, noe fritt gjengitt:

  • Barna får ikke feire 17. mai.
  • Medlemmene må (i hovedsak) gifte seg internt i sekta.
  • Kvinnene kan ikke ha ledende roller.
  • Kvinner går i skjørt og har langt hår. (Egen kommentar: Oppmyket i senere år.)
  • Unødig omgang med oss på utsiden bør unngås
  • Sekten har egne skoler som mottar offentlig støtte. Vedkommende forfatter er ikke særlig glad for den offentlige pengebruken på skolene.

“I Menigheten Samfundet slippes ikke nye tanker inn, mens verdier som ikke likner grisen – sånn som å boikott landets nasjonaldag – holdes kunstig i live på statens regning.”

« … for i Bakvendtland, der kan alt gå an». 

 

For egen regning vil jeg føye til:

  • Slike sekter er ganske lukkede miljøer. De “plager” absolutt ikke oss på utsiden!
  • De driver ikke misjon.
  • De er sterktroende i form av at de tror at de forvalter den eneste rette lære. Kun dem i sekten har funnet den ultimate sannhet. De er de siste gjenlevende med den rette tro.
  • Å forlate menigheten kan medføre at alle familiebånd med dem som er igjen på innsiden av sekten blir brutt. Folk på utsiden og spesielt “utstøtte” skal man ha minst mulig kontakt med, familie eller ei.
  • De har hatt et avslappet forhold til alkohol.
  • Ellers er visstnok teologien og møteformene/gudstjenestene samt salmesangen svært konservativ/gammeldags. Neppe bruk av engelske tekster, trommer og elgitar der i gården.
  • Virksomhetene driver til tider med tilnærmet avgudsdyrking av grunnleggerne. En eller annen grunnlegger eller person/gruppe som har fått en åpenbaring får en særstilling i sektene. Det vedkommende har ment og sagt blir nesten like hellig og viktig som Bibelen selv.
  • I oppveksten så jeg på enkelte av sektungene som pøbelunger. Så snart de var utenfor familiens årvåkne og kontrollerende blikk og kontroll skulle tapt barndom tas igjen. Strenge regler på hjemmefronten gav behov for å utagere litt så snart mulighetene meldte seg.
  • I oppveksten min hadde ikke sektmedlemmene juletre eller adventsstjerner i vinduene. De støttet ikke opp om lossi (julebukk) eller andre verdslige eller fellesreligiøse opplegg. De hadde heller ikke TV-apparater i sine hjem. Disse tingene er noe oppmyket siden den gang.
  • Det har vært tilfeller hvor enkelte medlemmer har måttet stå foran hele menigheten for å bekjenne og stå til rette for sine synder.
  • I hvert fall tidligere og muligens ennå er det muligheter for å bli lyst i bann (lyst i bann: Person som har brutt kirkens regler blir forhindret fra å delta i deler av det kirkelige liv, f. eks. nattverd. Delvis utestengt fra det “gode selskap”.)
  • Tiden har mer eller mindre stoppet opp i sektene. Det gamle holdes i live og lite nytt slippes til, f. eks. når det gjelder sanger/salmer, liturgi og bruken av Bibel-oversettelser.
  • Medlemmene forventes å bidra med store økonomiske summer til sektenes drift (tienden og vel så det).
  • Liten grad av likestilling mellom kjønnene.
  • Bibelen ligger igjen i gangen/bislaget. Bibellesing, tolkning og teologi er ikke noe vanlige lekfolk sysler med. Slike ting overlates til forstander og ledelsen under f. eks. gudstjenester.
  • Tidligere: Spesielt damene skilte seg ut med å alltid gå i sine skjørt/kjoler og sitt lange, ikke-friserte hår i hestehale/hårknute eller tilsvarende. Lite bruk av sminke og moteriktige klær. Oppmyket i senere år. Mennene skilte seg mindre ut fra folk flest angående bekledning og utseende.
  • Rett skal være rett: Sektene i Egersund har vel blitt noe modernisert og litt mildere i formene i løpet av de senere år.

I Egersund finnes det ikke mindre enn tre sekter. Menigheten Samfundet er bare en av dem. De tre sektene/kirkesamfunnene er:

  • Menigheten Samfundet (“Lomelendingane”, 418 medlemmer i 2018, også menigheter i Kristiansand og Søgne, 4 grunnskoler hvorav 1 i Egersund)
  • Det Almindelige Samfund (“Perane”, 256 medlemmer i 2018, 1 grunnskole)
  • Det Almindelige Lutherske Samfund (“Larsane”, 50 medlemmer i 2018, ikke egen grunnskole nå lenger)

“Kallenavnene” i parentes har de fått ut fra deler av navnene på grunnleggerne/lederskikkelsene av sektene fra de tidligere år:

  • “Lomelendingane” etter grunnleggeren Bernt B. Lomeland.
  • “Perane” etter utbryteren Peder Olsen Nodland.
  • “Larsane” etter en av stifterne, Abraham Larssen.

Kilder: Egersund byhistoriske leksikon (Dalane folkemuseum): De sterktroende og Regjeringen.no: Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2018.

De to førstnevnte sektene driver egne grunnskoler. Skolene har jeg inntrykk av holder god kvalitet, men selvsagt er de opptatt av å forfekte sin tro i undervisningen. I tillegg har de en god del internt barne- og ungdomsarbeid, samtidig med at deres barn og unge bare i liten grad tradisjonelt sett har deltatt i verdslige fritidsaktiviteter. Angående skole: Menigheten Samfundet var tidlig ute med å satse på IKT i skoleundervisningen.

De tre nevnte sektene startet som en menighet i 1890 etter at de valgte å gå ut av statskirken pga. motstand mot gjennomførte kirkelige reformer. Menigheten Samfundet skriver på sin nettside:

“Bakgrunnen for stiftelsen av Menigheten Samfundet i 1890 var ønsket om å beholde den evangelisk-lutherske lære ren og uforfalsket, slik den tidligere var blitt fremlagt i Statskirken.”

 

Siden den gang har interne stridheter ført til at de til slutt har endt opp som tre ulike sekter.

Vårt Land har hatt en artikkel (se lenker) som omtaler sekten Samfundet. Avisen fikk også blant annet hoved-forstanderen i tale (forstander i Menigheten Samfundet, Sigmund Aamodt), som selvsagt forsvarte deres tro og lære samtidig med at han hadde forståelse for at vi på utsiden synes menigheten er rar. Andre personer framsto med litt mer kritisk budskap.

Det kommer tydelig fram i artikkelen at de ikke godkjenner andre kristne trossamfunn sin lære. Sekten består totalt sett av ca. 2000 medlemmer som er de siste rettferdige/rettroende igjen her på jorden. Sekten har egne skoler og konfirmantundervisning for å få formet sine barn og unge på “riktig” måte. Sosial kontroll benyttes internt i sekten.

Jeg synes sekter som denne viser litt av en arroganse. Tenk å tro at bare akkurat dem har den eneste korrekte fortolkning av Bibelen. Andre kirkesamfunn fører ifølge dem falsk lære. Kun akkurat dem på innsiden av sekten er Bibeltro og har en tro som er god nok for å oppnå frelse. Alle vi andre på utsiden er på ville veier og vil gå fortapt. “Kristne” sekter og kulter drar virkelig Bibeltroskap- og bokstavtroskap til en helt ny divisjon, hvor Bibelen misbrukes på det groveste (hersketeknikk og maktmisbruk!) for å nå sektenes rare mål.

Kirkebygg

En skremmende side med sektene er hvordan de behandler personer som kommer på kant med det aksepterte. De som forlater sektene, frivillig eller blir ekskludert, sliter gjerne med ettervirkninger av deres tidligere medlemskap. En del av dem er redde for å gå fortapt og føler at de har sviktet Gud eller vendt ham ryggen. Ofte mister de kontakt med alle sine tidligere venner og ikke minst familien som er igjen i sekta.

Sektenes indoktrinering av den eneste rette sannhet gir virkelig makt over medlemsmassen. Det indoktrineres og trues med satan, djevelen, dommedag, dom, fortapelsen, helvete, regler og synd. Medlemmene blir som dumme sauer som blindt lar seg lede. Det er ikke rom for å stille kritiske spørsmål rundt sektenes grunnleggende tro og leveregler. De som av ulike årsaker havner ut av sektene blir gjerne brente barn/brente kristne (eventuelt også helt frafalne fra all religiøs tro).

Det er utrolig hvordan enkelte mennesker lar seg herse med og etterfølge strenge leveregler. Mennesker aksepterer bruken av makt- og hersketeknikker og kontrollerende tiltak overfor den enkeltes adferd. Dette finner sted uten at noe opprør finner sted eller kritiske spørsmål stilles. Menneskene finner seg i kontrolltiltakene og innskrenkningene i den enkeltes handlingsrom. Selvjustis blant medlemmene og angiveri av hverandre aksepteres og benyttes.

Medlemmer i en sekt oppfører seg nesten som en saueflokk. Det enkelte medlem oppfører seg som en sau som lar seg lede tilnærmet blindt av sin hyrde. Egne og selvstendige valg og meninger er det ikke plass for. Fortolkning av Bibel og valg av den rette vei overlates helt til ledelsen, mens den gemene hop/medlemsmasse blir bare som statister å regne. Det kan virke som om en av levereglene er at all kritisk tenkning kommer fra djevelen, noe som selvsagt skremmer folk til å holde kjeft.

Sektene har gått “under radaren” for folk flest. Det er lite kritikk eller kritiske kommentarer å lese om dem her på nettet. Stort sett får de være i fred uten å bli “pirket” på. Alle i Egersund kjenner til sektene, men sektene lar dem på utsiden være i fred og den vanlige innbygger holder til gjengjeld fred med sektene. Utbrytere og utkastede kommer ut bakveien og gjør ikke noe stort nummer ut av det. Et hederlig unntak er Eivind Andreas Endresen som har hatt flere artikler i sin blogg med sektkritikk. Han er selv oppvokst i “Perane”-sekta, men for lengst ute av den.

Noen sitater hentet fra bloggen til Eivind Andreas Endresen:

Fra artikkelen “Min barndoms sekt som rasistisk pøl“:

  • Den lille gruppe psykopater som styrer det hele med mental terror (egen kommentar: ledelsen) og den “store, tause flokk” (egen kommentar: medlemmene)
  • Imellom psykopatene og saueflokken har du opportunistene som psykopatenes spyttslikkere. En seigmann har mer ryggrad enn denne utgaven av menneskerasen.
  • kun de som var døpt i menigheten som hadde sjanse til å komme til himmelen. Alle andre jordens milliarder er stemplet som hedninger!!!
  • religiøse galehus
  • Og denne tragikomiske sekt ledes i dag av en meget godt betalt advokat som (for meg subjektivt) driver dette som hobbyvirksomhet! Og hele dette “religøse galehus” er støttet økonomisk av Den Norske Stat! Dette er jo riktig underholdende.
  • påstår at det er kun Samfundet som har den riktige dåp, og aldeles ikke Det Alm. Samfund!
  • Psykopatenes hersketeknikk er jo til å sprøyte inn åndelig aids overfor de forsvarsløse ofrene. Og navnet på denne “åndelig aids” er konstant frykt. Dette igjen produserer åndelige amøber.
  • Det disse sektene har til felles med sekter verden over, er at det er dyrkelsen av Mammon som ligger i bunn.
  • men bare en belysning av hva som kan skje når primitive og kvasi-religiøse bevegelser får utfolde seg i fri dressur. Og ødelegger totalt tallrike og uskyldige menneskeliv.

Fra artikkelen “Det religiøse liv i Flekkefjord og Egersund“:

  • De tre berømte sektene i Egersund (jeg kommer fra en av dem) har ingenting med religion å gjøre. Det er sosiale systemer som har et falskt skinn av kristendom og er egentlig åndelig sett organiserte forbryterske terrorregimer. De har like lite med ekte kristendom å gjøre som Islamsk stat har å gjøre med ekte nestekjærlighet i islam.

 

Egersund, ja. Egersund er byen sentralt plassert i “Bibelbeltet” med alle sektene og et bedehus på hvert hjørne . Sånt er det med den saken! Det er litt “trangt under taket” på det religiøse området. Utenom de tre sektene finnes både Jehovas vitner og noen konservative miljøer/forsamlinger og kirkesamfunn som minner om sekter.

I forbindelse med min omtale av Egersund annet sted her i bloggen skrev jeg blant annet følgende små-sarkastiske kritikk av stedet:

For enkelte blir nok “måkebyen” Egersund for liten, rolige og “trang” hvor rykter og baktalelse har gode vilkår. Man snakker om (baktaler) i stedet for å snakke med den det gjelder. Alle vet alt om alle og “ingenting spennende skjer”.

Enkelte hevder også at det er et konservativt og gledesdrepende bedehus, sekt eller kirke på hvert hjørne, noe som er et resultat av at byen ligger i bibelbeltet (pietistisk kristendom som likestilles med “mørkemannskristendom”).

 

Mye av denne artikkelen har omhandlet sektene og sektlivet i Egersund. I norsk sammenheng er det muligens noe unikt med såpass mye sektvirksomhet samlet på et lite sted. Imidlertid finnes det nok av andre sekter andre steder både i Norge og i det store utlandet. F. eks. har jeg tidligere her i bloggen omtalt Amish som holder til i USA, og det har vært diverse tilfeller av dommedagssekter. Man kan vel anse Smiths venner (Brunstad Christian Church) som en sekt. Muligens er også Læstadianere en sekt, selv om de delvis støtter kirka. Jehovas vitner vil jeg klart definere som en sekt. Ellers er det mange ordinære menigheter som har sekteriske trekk.

Vårt Land hadde juli 2019, beklageligvis bak deres betalingsmur, en interessant reportasje om Guds Menighet i Lofoten. Denne sekten kan se ut til å ha en del likhetstrekk med dem jeg har nevnt i Egersund. Guds menighet har egne privatskoler, er relativt lukkede miljøer, det utøves negativ sosial kontroll og det presenteres nok en truende dommedagsforkynnelse (fortapelse). Det er IKKE lett å forlate slike miljøer når man først er inni dem.

Dommedagssekter venter på dommedag, Harmageddon og/eller Guds / Jesus sitt komme (eller tilsvarende). Blant slike er det vel liten interesse for å drive med prepping og å være preppere, da de ønsker og håper på denne verdens undergang. Enkelte dommedagssekter har operert med konkrete datoer, hvor medlemmer har forlatt og solgt alt for å være klar for dommedag. Enkelte har også begått kollektivt selvmord da spådommene ikke har slått til. Så langt har ingen av disse spådommene om dommedag slått til.

Dommedagssekter er det ekstreme. Mer vanlig er det med “ordinære” sekter som er blant de “heldige” som har sett den eneste korrekte og farbare vei til himmelen.

Sekt: Åndelig slaveri, ufrie sjeler og pengeutpressing?

 

Et kjent trossamfunn eller sekt med tilholdssted blant annet her i Norge er Smiths venner, eller Brunstad Christian Church (BCC) som de egentlig heter i dag. Det har vært en del “skittkasting” mellom menigheten og utbrytere/avhoppere høsten 2017. Det kan virke som om avisen Vårt Land har tatt parti med BCC og ikke med de som har hoppet av eller blitt kastet ut.

Fra eks-medlem Johan Velten sitt innlegg på Verdidebatt.no med tittelen “Kritikk er ikke vondt blod” har jeg hentet følgende argumenter MOT BCC:

“Sektens” behandling av kritikere: Latterliggjøre dem, stemple dem som ondsinnede og farlige løgnere, trusler om rettssak og advokat for å få skremt dem til taushet, sykeliggjøring av dem og eventuelt sosial isolasjon.

Noen kritikkverdige forhold med BCC: Maktovergrep/maktmisbruk, skremselspropaganda, utenforskap, tankekontroll, uredelighet, økonomisk uryddighet og sosial kontroll.

Sitat fra en kommentar i nevnte tråd: “Kjærligheten var tydeligvis ikke ubetinget, men forbeholdt de som er innenfor.” For egen del føyer jeg til: Det kjøres på med splitt og hersk, tankekontroll, sosial kontroll og andre passende maktmidler. Alt gjøres for å beholde roen, kontrollen og makten.

Kina

Bak betalingsmur hadde Vårt Land januar 2019 en interessant artikkel med tittelen: “Kinas bortkomne kvinner”. Spesielt en del kvinner forlater sine familier (“forsvinner”) og bryter med mye av sitt tidligere kontaktnett for å slutte seg til diverse lugubre slekter, som gjerne påstås å være del av den kristne familien.

Befolkningens hunger etter religion utnyttes på det groveste. Sektene er ulovlige ifølge kommunistpartiet i Kina, så det meste at det som skjer finner sted i det skjulte (undergrunnsbevegelse). Hvis man blir tatt for å tilhøre sektene vil deltakerne bli hardt straffet.

Noen fellestrekk for slike sekter er at de har en sterk leder som påtar seg en profetisk rolle. Det er vanlig med strenge leveregler, og kraftige sanksjoner mot dem som bryter reglene. Å forlate sekten når man først har sluttet seg til den er tilnærmet umulig pga. trusler og problemer som dette vil medføre. Sektene styrer og griper inn i det meste av dagliglivet til medlemmene, og det er også ganske typisk at de meste av deltakernes penger går til sektene (lite penger igjen til seg selv og sine personlige behov).

 

Noen generelle negative sider med sekter uavhengig av deres navn og type, hvor lista slettes ikke er utfyllende/komplett og hvor momentene i hovedsak er hentet fra mitt hode:

  • Hjernevasking og indoktrinering.
  • Lukkede miljøer/økosystemer.
  • Forbud og påbud, dvs. sosial kontroll.
  • Mange leveregler og bud, skrevne og uskrevne, som må etterleves.
  • Trusler og reprimander mot dem som ikke adlyder eller bryter regler.
  • Ekskludering og utestenging kan finne sted av ulydige medlemmer.
  • Forventninger om å gi tienden og vel så det til sekten.
  • Alt skjer innenfor menighetens trange rammer, man er ikke deltakere i andre aktiviteter på utsiden. Lite samfunnsengasjement.
  • Normalt med “oss” innenfor og “dem” utenfor-fokus.
  • Kun dem som tilhører det samme miljøet som en selv har den rette tro.
  • Manipulerende ledere og ledelse.
  • Lav takhøyde.
  • Enkelte sekter har også egne skoler. Dette kan medføre ekstra stor fare for uheldig indoktrinering, og ikke minst lite skille/uklare grenser mellom skoledrift og menighetsdrift.
  • Det er noe variabelt hvor opptatt sektene er av misjonering. Enkelte av dem driver ikke med dette i det hele tatt da de anser seg selv som de siste gjenlevende rettroende på denne jorda.
  • Avhoppere kan bli sosialt ensomme gjennom at de mister tilgangen på sitt sosiale nettverk de hadde i sekta.
  • Enkelte av utbryterne har sterk redsel for evig fortapelse etter at man har forlatt “den rette tro” i sekta.

Jehovas vitner (bilder fra Google søk)

Det kan vel være naturlig å si noen ord om Jehovas vitner også i en slik artikkel som dette. Noen stikkord rundt denne sekta:

  • Ekskludering/utstøtelse av dem som kommer i unåde.
  • En del (strenge) leveregler og bud å forholde seg til for medlemmene.
  • Absolutt lydighet forventes mot ledelsen og reglene.
  • Sentralstyrt fra hovedkontoret i USA.
  • Motsetter seg livreddende blodoverføring.
  • Gir ut bladet Vakttårnet.
  • Egen tilpasset Bibeloversettelse.
  • Intern håndtering av seksuelle overgrep og andre lovbrudd, hvor verdslige myndigheter nødig blandes inn.
  • Høyere utdannelse verdsettes ikke.
  • Streng barneoppdragelse, inkludert fysisk avstraffelse.
  • Meldt om dommedag (Harmageddon og det kommende jordiske paradis) på konkrete datoer oppigjennom historien som ikke har slått til.
  • Store krav til dugnadsinnsats og pengegaver.
  • Feirer ikke kristne høytider og deltar ikke i symbolske handlinger.
  • Mannen overordnet kvinnen.
  • Vitne-tjenesten sentral (går dør til dør med budskapet og sine traktater, innlærte argumentasjonsrekker).

Selv vil vel neppe Jehovas vitner kalle seg en sekt.

Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK)

Det blir vel feil å kalle et kirkesamfunn eller frikirke slik som Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) for en sekt. Likevel har nevnte samfunn hatt sekteriske tendenser. Det har kommet fram at en svært streng domsforkynnelse har skapt varige sår hos enkelte, hvor noen av dem sliter med traumer og helvetesangst mange år etterpå.

Det fortelles om elever som har blitt trakassert og mobbet av lærere og andre medelever hvis de ikke kunne gjengi kristendomsleksene ordrett. Undervisningen og forkynnelsen ellers var hard og skapte helvetesangst og nederlagsfølelse hos enkelte ellers oppegående elever.

Disse tingene ligger noen år tilbake i tid og i hovedsak før 1990-tallet. DELK har også to ganger nå vært ute for å beklage deler av forkynnelsen som ble gjennomført på enkelte av deres skoler og menigheter.

 

Innenfor handel heter det at “kunden har alltid rett”. Der har trossamfunn, menigheter og sekter en del å lære! Det kristne budskap er et kjærlighetens og nådens budskap. Hvis noen skulle føle seg krenket av oppførselen til en menighet eller menighetens ledelse bør de ha krav på en ubetinget beklagelse og moralsk oppreisning. All kritikk og alle kritikere bør tas på alvor og bli møtt med respekt. Stort sett har alle slike vonde opplevelser med menigheten en viss forankring i virkeligheten, og de personlig vonde opplevelsene bør det aldri stilles spørsmålstegn ved. I praksis blir ofte de kritiske varslerne “meiet ned” via bruk av tvilsomme former for hersketeknikker.

Slike strenge religiøse miljøer og parallellsamfunn – ekkokamre – har ofte spilt på forhold slik som stor frykt / redsel for “Guds” vrede, dommedag, straff, fortapelsen, synd, tienden som et absolutt krav da annet (mindre beløp) er tyveri fra “Gud” og trusler om å miste “Guds” velsignelse. Ofte innprentes dette i stor grad i yngre år, og dette tas med videre i livet. Følelsene og tankesettet utnyttes av sektene, og tilnærmet hjernevasking, indoktrinering og manipulering er i sving hvor det spilles på redsler og følelser blant medlemmene. Mørkemannskristendom og redsel kan være svært så effektiv for å få “fårene” (sauene) til å gå i samlet og “rett” retning, blindt ledet av sektens ledelse (“hyrdene”/gjeterne).

Enkelte sekter i Norge kan se ut for å drive med brudd på barnekonvensjonen og menneskerettigheter. Det er blant annet ikke rom for tanke- og religionsfrihet og samvittighetsfrihet. Pga. sektenes manglende åpenhet mot verden rundt seg kan det relativt ubemerket finne sted uønskede ting, f. eks. oppdragervold i “Guds” navn, overgrep, andre påførte fysiske og psykiske skader, maktmisbruk, hersketeknikker osv.  Å støtte slike sekter med offentlige økonomiske midler er noe betenkelig.

Forslag til ny lov for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn har vært på høring. Hvis forslaget blir gjennomført uten nevneverdige endringer vil dette gå hardt ut over mindre sekter og frittstående (karismatiske) menigheter. I høringsbrevet står det nemlig følgende å lese:

  • “Departementet foreslår at et samfunn må ha minst 500 medlemmer over 15 år for å bli registrert, kunne få vigselsmyndighet og motta økonomisk støtte etter loven. Mange samfunn vil ikke i dag oppfylle antallskravet, men likeartede samfunn skal kunne gå sammen i en organisatorisk overbygning for å oppfylle antallskravet. Det foreslås også en hjemmel for å kunne fravike antallskravet i helt særlige tilfeller.”

Altså: 500 medlemmer som minstekrav for å kunne være et reelt trossamfunn med vigselsrett og for å være økonomisk støtteberettiget. Innføring av ny lov om tros- og livssynssamfunn er (minst) utsatt til våren 2019 i verste fall utsatt til våren 2020, og i endelig versjon og i praktisk politikk blir neppe medlemskravene (beklageligvis) så høye. Det meldes at regjeringen vil kreve (jf. Granavolden-plattformen / erklæringen) at tros- og livssynssamfunn må ha minst 50 medlemmer for å få statsstøtte, noe som vil medføre at “kun” noe over 200 trossamfunn mister støtten.

Siste nytt om loven: Endelig lovforslag til ny tros- og livssynslov (trossamfunnsloven) har blitt framlagt juni 2019. Alt tyder på at den vil bli vedtatt av Stortinget – relativt kjapt (høsten 2019?) – uten større protester eller endringer. KrF i regjering har nok satt sitt preg på endelig resultat.

Scientologer og scientologi

Særeste av det sære innenfor tro og sekter / kulter må vel være scientologene og den scientologiske troen (Scientology, Church of Scientology). Det de tror på er sært og rart, og det virker også som om ledelsen har sterk og stor sosial kontroll (autoritært) overfor sine medlemmer. De driver (sannsynligvis) med løgner, trakassering, pengepress (pengeutpressing), utstøtelse, vold, hjernevasking, maktmisbruk, gjør mye for å stoppe kritikk og med undertrykkelse.

Scientologien er en nyreligiøs bevegelse som i leksiondefinisjoner handler om “studien av livet og kunnskapen om dette”. Bevegelsen eller kulten har hentet inspirasjon fra hinduisme, buddhisme og gnostisisme. Dianetikk, som omtales til å være “vitenskap om menneskesinnet”, står sentralt.

Scientologene tilbyr kurs og bøker som koster masse penger, og det tilbys ulike nivåer som man kan oppnå. Via dyre og tidkrevende kurs kan man komme opp på et høyere nivå, i stigen Operation Thetan Levels (OT). De driver på med tester, blant annet i form av auditering (“løgndetektor”, E-meter). Flere store kjendiser er medlemmer av den omstridte og kontroversielle Scientologikirken. En av de mest kjente scientologene er Hollywood-skuespilleren Tom Cruise.

Troen og læra bygger på nå avdøde grunnlegger L. Ron Hubbard sine tvilsomme åpenbaringer. Dagens leder er David Miscavige, en mystisk, autoritær, kontrollerende, voldelig(?) og maktmisbrukende leder. Mye av galskapen kommer fra toppen, dvs. fra Miscavige og de nærmeste rundt ham. De mest dedikerte scientologene tilhører den religiøse ordenen The Sea Organization (Sea Org) – Sjøorganisasjonen.

Scientologikirkens "Big Blue"-bygning i Los Angeles i USA

Scientologikirkens “Big Blue”-bygning i Los Angeles i USA. Kilde: Wikipedia.

 

Det virker som om det er vanskelig (umulig) å forlate sekta på sivilisert vis som frivillig avhopper, og dem som har valgt å gå ut blir ofte trakassert, overvåket, avlyttet, svertet, filmet og forfulgt i lange tider (USA). Kritikere og avhoppere (eksmedlemmer) blir i sjikanert og trakassert så det holder. Offentlig kritikk møtes med at det nektes for alt og/eller ved å angripe eller sverte angriperen / kritikeren.

Min lille kunnskap om scientologi stammer fra TV-programmer laget av kritikere og avhoppere, så et helt korrekt og objektivt bilde av troen har jeg neppe. Likevel virker hele troen og oppførselen til “kirka” meget rar og sær, og det er definitivt snakk om en kult eller sekt med sterk sosial kontroll.

Enkelte hevder at det på “Gold Base” (kultens hovedkontor) finnes en bygning som kalles “The Hole”. Dette er et slags fengsel der ulydige / kritiske medarbeidere blir straffet og forvart. Selvsagt nekter og avviser Scientologikirken at noe slikt finnes.

En kjendis som er medlem i trossamfunnet er som nevnt Tom Cruise. Imidlertid har sekten nesten vært som et trekkpapir på kjendiser og stjerner, hvor blant annet følgende kjendiser og kjente scientologer kan nevnes:

  • John Travolta (skuespiller), Juliette Lewis (skuespiller), Isaac Hayes (musiker), Kirstie Alley (skuespiller), Catherine Bell (skuespiller), Beck Hansen (musiker), Nancy Cartwright (skuespiller), Doug E. Fresh (rapper), Kelly Preston (skuespiller), Elisabeth Moss (TV-skuespiller), Edgar Winter (musiker), Erika Christensen (skuespiller), Jason Lee (skuespiller), Giovanni Ribisi (skuespiller), Laura Prepon (skuespiller), Chick Corea (skuespiller), Jenna Elfman (skuespiller) og Anne Archer (skuespiller).

Kilde: MSN underholdning: Stjernene som sverger til scientologikirken.

Snakk om å være kjendiser som er dårlige forbilder for andre gjennom å være aktive medlemmer av noe så sært!

Normalt sett tar jeg avstand fra nettsiden Søkelys, men de har hatt en ok artikkel om scientologi:

Annen ok og interessant artikkel om scientologene og deres tro:

Jeg gjengir også litt fra artikkelen:

Fem ting kristne bør kjenne til rundt scientologi: 

  1. Du kan ikke være kristen og fortsatt være en scientolog. 
  2. Alle ikke-scientologer blir betraktet med forakt. 
  3. Scientologer tror at de er over loven. 
  4. Kjendiser er deres agn. 
  5. Hubbard og Hitler hadde mye til felles. 

Punktene er fritt oversatt av meg.

Via NRK har jeg tidligere sett dokumentarfilmen (2015) “Louis Theroux og scientologane” (My Scientology Movie). Når dette skrives er filmen ennå tilgjengelig for visning via NRK sin nettside (lenke til filmavspilling). Mer fakta og informasjon om filmen er tilgjengelig via Wikipedia (engelsk).

Louis Theroux og scientologane (2015)

Louis Theroux og scientologane (2015) – My Scientology Movie. Kilde: NRK TV.

 

Scientologikirkens cruiseskip Freewind beskrives av enkelte som diktaturet Nord-Korea. Ansatte signerer kontrakter (mer eller mindre frivillige slavekontrakter) som varer i en milliard år, og hvis man ikke innfrir forventningene settes man til “straffearbeid” med f. eks. å gjøre rent maskinrommet eller andre ekle ting på båten ute å ha tilgang på sollys i lange tider.

Se ellers Amish-artikkelen der jeg også skrev noen ord om scientologi.

Scientologene finnes også i Norge inkludert egen norsk web-side, men her i landet har de ikke fått all verdens mange medlemmer og oppslutning.

 

Scientologene er en svært spesiell sekt, men en annen liten og spesiell sekt i USA som kan nevnes er:

Westboro Baptist Church

Westboro Baptist Church er en mindre gruppe eller menighet (mange av dem fra en og samme storfamilie) på under 100 personer i USA (Topeka i Kansas i USA). De har noen ekstremt fundamentalistiske bibeltolkninger og en kristenkonservativ teologi, som til og med er noe sterk kost og ekstremt innenfor amerikansk tradisjon.

De er kjent for å uttrykke fordømmelse, kompromissløse ytringer og aksjoner mot homofile, katolikker, muslimer, jøder, døde soldater osv. De takker Gud for personer som blir drept i krig, katastrofer og terror. Slike dødsfall anser de som Guds plan og straff mot verden og verdens umoral.

Også denne sekta har jeg blitt gjort oppmerksomme på etter å ha sett BBC-dokumentarene til Louis Theroux. Riktignok er ikke dokumentarene helt nye, men sekta lever visstnok videre i beste velgående (utenom at de har mistet litt medlemmer da). Louis Theroux har hatt to episoder om sekta, her gjengitt med norske titler: “Hos en hatet familie” (2008) og “Gjensyn med en hatet familie” (2011), hvor begge to pr. skrivende tidspunkt ligger tilgjengelig hos NRK. Norske Dagbladet skrev blant annet om sekta i 2016.

Homofili (“sopere”) oppfattes som den største vederstyggeligheten som kan finne sted, og de ser på USA som fordømt og fortapt. De sier selv at de ønsker å advare folk og få dem til å snu om, men i praksis er virkemidlene de benytter seg av (ikke-voldelige riktignok i form av plakater og protestrop) såpass ekstreme at de i praksis støter og skremmer folk bort, og de får dem til å ta sterkt avstand fra det Westboro Baptist Church står for.

Menighetens hjemmeside heter: GodHatesFags. På godt norsk betyr vel dette: Gud hater homofile.

 

Og for å ta med enda en:

Followers of Christ

En annen kult er “Followers of Christ”, nok en gang i USA.

NRK har vist dokumentaren “Bare Gud helbreder” (No Greater Law). NRK skrev selv følgende om dokumentaren i presentasjonen: “Foreldre som nekter barna legehjelp av religiøse grunner er beskyttet mot rettslig forfølgelse i staten Idaho. Hevet over alt annet er trosfriheten.”

I denne dokumentaren får vi et visst innblikk i kristensekten “Followers of Christ”. Vi får se foreldre som lar sine barn dø av “banale” sykdommer, da de avviser all bruk av medisiner og legehjelp. De eldste salver og ber for de syke, og de mener at det kun er Gud som eventuelt kan gripe inn med sin helbredelse. Når inngrep fra Gud ikke finner sted ender det i verste fall med døden. De har loven på sin side til å la dette skje.

 

Jeg så med stor interesse via NRK nett-TV dokumentaren som på norsk har blitt gitt tittelen: “Dommedag i Waco”:

Sekten “Branch Davidian” og sektlederen David Koresh

På norsk har altså dokumentaren blitt gitt tittelen “Dommedag i Waco”, mens originaltittelen er “Waco: Madman or Messiah”. Dokumentaren omhandler sekten Branch Davidian, sektlederen David Koresh (født Vernon Wayne Howell), FBI sin beleiring av sektens hovedkvarter Mount Carmel (Waco i Texas, USA) i 51 dager i 1993 og hvordan 86 mennesker mistet livet i skyting og brann. Sekten var godt bevæpnet og skjøt tilbake mot FBI,  og de var lojale til siste slutt mot sin leder David og troen sin.

David Koresh var en karismatisk og dyktig forkynner som klarte å skaffe seg trofaste og lojale medlemmer. Både David selv og medlemmene trodde at han var Messias og/eller en inkarnasjon av Gud (eller Jesus). Sektmedlemmene var visstnok eliten av Guds utvalgte. Mye av forkynnelsen gikk på Johannes åpenbaring, de syv segl som beskrives der og dommedag.

Sektlederen David Koresh (Vernon Wayne Howell) var en skoletaper i oppveksten. Han bestod ikke grunnskolen pga. blant annet dysleksi. Han var altså ikke særlig skolert, han var et mobbeoffer i oppveksten, han hadde en ulykkelig barndom og mange så vel på mannen som en “boms” i utgangspunktet. Likevel klarte han å presentere en forkynnelse og ledelse som fenget medlemmene i sekten.

David hadde visstnok fått noen visjoner og åpenbaringer fra “Gud”, og dette bygget han sitt image runde. Han tok over ledelsen av en menighet – eller mer en sekt eller kult – som allerede var etablert. Medlemmene bodde sammen i et kollektiv i forbindelse med “The Mount Carmel Center”.

Mannen ble nok mer og mer “rar” underveis (endret personlighet), med sin sterke mistenksomhet, styrende væremåte og sterk sosial kontroll over medlemmene. Etter hvert ble det flere episoder hvor han hadde sex med mindreårige, og han annullerte flere ekteskap innenfor sekten hvor han tok over kvinnene som sine egne koner. Flerkoneri ble praktisert, og han var opptatt av å få seg noen utvalgte barn som skulle ha hans DNA.

Grunnen til beleiringen og blodbadet var i hovedsak sektens besittelse av ulovlige våpen. De bygget selv om halvautomatiske våpen til helautomatiske, som visstnok er ulovlig til og med i våpenlandet USA. De gjorde store våpeninnkjøp, og de var i besittelse av masse våpen og også håndgranater. I tillegg til våpendelen var nok også myndighetene bekymret for barnas ve og vel på innsiden av sekta.

Beleiringen, skytingen, brannen osv. medførte et blodbad. Sektmedlemmene ville ikke på noen måte gi seg uten kamp. Ifølge deres tro og forkynnelse var beleiringen og blodbadet en del av budskapet. Det kan nok absolutt diskuteres nå i etterkant om politiet gjorde ting på rett måte. En bedre måte for å få slutt på galskapen burde nok ha vært valgt.

Noe som er utrolig er at det den dag i dag finnes en del som fortsatt støtter det sekta stod for. Enkelte av dem forventer også at på David kommer tilbake, gjennom at han blir reinkarnert. (Etter hendelsen ble han bekreftet død.)

 

Det finnes nok også sekter og sekteriske tendenser innenfor andre religioner enn kristendommen. Imidlertid blir dette utenfor mitt interesse- og kunnskapsfelt til å kunne skrive noe mer detaljert om her. Uansett religion er jeg på generelt grunnlag skeptisk til sekter og tilsvarende lukkede parallellsamfunn/ekkokammer.

For meg blir det litt utrolig at såpass mange moderne og oppegående godt skolerte mennesker den dag i dag har sin tilhørighet i sekter. Jeg har full forståelse at det er vanskelig å ta skrittet ut av en sekt når man først er født inn i den, men likevel er det litt utrolig at det ikke finner sted mer interne opprør som legger enkelte sekter døde. Det blir litt utrolig å se på at enkelte velger å følge en sektledelse helt blindt uten selv å tenke og komme med saklig kritikk og spørsmålsstillinger.

Lenker:

Noen utvalgte Eivind Andreas Endresen-lenker:

Utskrift
Del dette:
Tagged , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *