(Sist oppdatert 05.03.2023 @ 22:10 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Menighet

I min Facebook-strøm dukket en ikke helt dagsfersk Dagbladet-artikkel opp. Tittelen på artikkelen er: “Møt menigheten som forbyr 17. mai og nekter kvinner kort hår – Menigheten Samfundet får millioner i året av staten for å drive strengt religiøse skoler” (forfatter Steinar Solås Suvatne, mars 2016). Artikkelen omtaler Menigheten Samfundet, en kristen sekt som blant annet finnes på mitt tidligere bosted Egersund.

Etter å ha fått Egersund litt på avstand har jeg begynt å tenke litt mer kritisk og reflekterende på “galskapen” rundt sektene. Utrolig at de ennå holder sammen og har ok oppslutning. Rett og slett et ganske så interessant sosiologisk fenomen.

I etterkant har artikkelen blitt utvidet til å omfatte andre sekter og sektfenomener enn kun dem i Egersund. Både diverse norske og utenlandske fenomener / forekomster blir drøftet i fortsettelsen.

Innledning om sekter

Først en liten avklaring: Selv har jeg ALDRI vært medlem av noen sekt, og min førstehånds kjennskap til sekter er noe begrenset. Imidlertid er jeg oppvokst i Egersund, som er et sted med diverse sekter som i en viss grad viser igjen i bybildet. Selv har jeg en kristen tro, men jeg kan ikke støtte opp om sekt- og sektliknende virksomhet.

Dette med fenomenet sekter (klikker) og lukkede religiøse miljøer interesserer meg. Vi dumme mennesker! Hva får opplyste og intelligente mennesker til å la seg forføre av en person eller menighetsledelse som påstår å ha funnet den eneste riktige tro eller vei? Hvorfor er vi mennesker akkurat som dumme sauer som følger blindt en leders eller grunnleggers (sprøe) visjoner? Hvordan kan vi velge å tro på noe helt uten å stille kritiske spørsmål? Hvorfor skal noen få personer i en sekt ha funnet det eneste sanne lyset og veien, mens andre på utsiden er på galne stier og veier?

Hva som skal til for å kunne definere et kirke- eller trossamfunn som en sekt finnes det mange meninger om. Jeg legger til grunn følgende definisjonen fra dagligtale:

“en lukket religiøs gruppering med sterke ledere, betydelig kontroll over medlemmenes adferd, og eventuelt sanksjoner knyttet til ønske om utmelding”

Kilde: Wikipedia i artikkelen “Sekt”.

Fire kjennetegn ved en sekt ifølge noe jeg leste på nettet: Menneskene / medlemmene utsettes for atferdskontroll (sosial kontroll / negativ sosial kontroll), informasjonskontroll, tankekontroll og følelsesmessig kontroll. Avvikende lære fra det “normale” er et typisk kjennetegn på at det er snakk om en sekt, og det er gjerne snakk om en mindre gruppe med mennesker (ikke megakirker normalt sett). Pengemas, sterk ledelse og konservativ tro er vanlig for sekter. I tillegg til sekter innenfor konservative settinger er det en del sekter med ekstrem-karismatisk tilnærming.

Som oftest er sekter mindre enheter i den store sammenheng, med et religiøst avvikende syn fra majoriteten (de store kirkesamfunnene). Ofte er det snakk om relativt isolerte menigheter eller kirkesamfunn. En sekt har gjerne blitt dannet på bakgrunn av at grunnleggeren / grunnleggerne av sekten ifølge seg selv har fått en unik åpenbaring fra Gud, eller angivelig lovnader om en spesiell plass eller status i Guds store plan.

Det er et ganske så interessant fenomen at en karismatisk eller i hvert fall overbevisende og overtalende leder kan klare å få med seg folkemengder i galskapen de står for. De klarer å overtale medlemmene sine til å delta i disse tvilsomme visjonene uten at det kommer masse motforestillinger. Folket er enkelt og greit ganske så lojale mot de “visjonære” lederne sine.

En sekt eller kult er gjerne en fanatisk religiøs gruppe som utøver stor kontroll og sterk (negativ) sosial kontroll / tankekontroll overfor sine medlemmer. Sektene og sektmedlemmene lever ofte litt på siden av det vanlige samfunnet, hvor de ofte holder sammen med sine likesinnede uten å være aktivt deltakende i storsamfunnet rundt seg. Ofte har en slik sekt en karismatisk leder og ledelse, og i praksis er det ofte en form for hjernevasking eller indoktrinering som finner sted. Det er ikke uvanlig med trusler om helvete og fortapelsen for dem som ikke adlyder, og mye skjer og skjules bak skremmende religiøs retorikk.

Verden utenfor oppfattes som skadelige og satanistisk, og den må holdes på trygg avstand. Man skal ikke i nevneverdig grad “menge” seg med verden på utsiden av menigheten. Med noen unntak er det mange sekter som hevder å være de siste rettroende gjenlevende på jorda, og dette fokuset gjør dem også lite opptatt av evangelisering og misjonering.

Tilbake til artikkel jeg begynte med å nevne. Ifølge denne artikkelen innebærer sektlivet blant annet følgende momenter, noe fritt gjengitt:

• Barna får ikke feire 17. mai.
• Medlemmene må (i hovedsak) gifte seg internt i sekta.
• Kvinnene kan ikke ha ledende roller.
• Kvinner går i skjørt og har langt hår. (Egen kommentar: Oppmyket i senere år.)
• Unødig omgang med oss på utsiden bør unngås
• Sekten har egne skoler som mottar offentlig støtte. Vedkommende forfatter er ikke særlig glad for den offentlige pengebruken på skolene.

“I Menigheten Samfundet slippes ikke nye tanker inn, mens verdier som ikke likner grisen – sånn som å boikott landets nasjonaldag – holdes kunstig i live på statens regning.”

« … for i Bakvendtland, der kan alt gå an». 

For egen regning vil jeg føye til:

• Slike sekter er ganske lukkede miljøer. De “plager” absolutt ikke oss på utsiden!
• De driver ikke misjon.
• De er sterktroende (sterkttroende) i form av at de tror at de forvalter den eneste rette lære. Kun dem i sekten har funnet den ultimate sannhet. De er de siste gjenlevende med den rette tro.
• Å forlate menigheten kan medføre at alle familiebånd med dem som er igjen på innsiden av sekten blir brutt. Folk på utsiden og spesielt “utstøtte” skal man ha minst mulig kontakt med, familie eller ei.
• De har hatt et avslappet forhold til alkohol.
• Ellers er visstnok teologien og møteformene/gudstjenestene samt salmesangen svært konservativ/gammeldags. Neppe bruk av engelske tekster, trommer og elgitar der i gården.
• Virksomhetene driver til tider med tilnærmet avgudsdyrking av grunnleggerne. En eller annen grunnlegger eller person/gruppe som har fått en åpenbaring får en særstilling i sektene. Det vedkommende har ment og sagt blir nesten like hellig og viktig som Bibelen selv.
• I oppveksten så jeg på enkelte av sektungene som pøbelunger. Så snart de var utenfor familiens årvåkne og kontrollerende blikk og kontroll skulle tapt barndom tas igjen. Strenge regler på hjemmefronten gav behov for å utagere litt så snart mulighetene meldte seg.
• I oppveksten min hadde ikke sektmedlemmene juletre eller adventsstjerner i vinduene. De støttet ikke opp om “lossi“ (julebukk) eller andre verdslige eller fellesreligiøse opplegg. De hadde heller ikke TV-apparater i sine hjem. Disse tingene er noe oppmyket siden den gang.
• Det har vært tilfeller hvor enkelte medlemmer har måttet stå foran hele menigheten for å bekjenne og stå til rette for sine synder.
• I hvert fall tidligere og muligens ennå er det muligheter for å bli lyst i bann (lyst i bann: Person som har brutt kirkens regler blir forhindret fra å delta i deler av det kirkelige liv, f. eks. nattverd. Delvis utestengt fra det “gode selskap”.)
• Tiden har mer eller mindre stoppet opp i sektene. Det gamle holdes i live og lite nytt slippes til, f. eks. når det gjelder sanger/salmer, liturgi og bruken av Bibel-oversettelser.
• Medlemmene forventes å bidra med store økonomiske summer til sektenes drift (tienden og vel så det).
• Liten grad av likestilling mellom kjønnene.
• Bibelen ligger igjen i gangen/bislaget. Bibellesing, tolkning og teologi er ikke noe vanlige lekfolk sysler med. Slike ting overlates til forstander og ledelsen under f. eks. gudstjenester.
• Tidligere: Spesielt damene skilte seg ut med å alltid gå i sine skjørt/kjoler og sitt lange, ikke-friserte hår i hestehale/hårknute eller tilsvarende. Lite bruk av sminke og moteriktige klær. Oppmyket i senere år. Mennene skilte seg mindre ut fra folk flest angående bekledning og utseende.
• Inkluderende fellesskap for dem på innsiden.
• Felles mål / visjon knytter sammen.
• Rett skal være rett: Sektene i Egersund har vel blitt noe modernisert og litt mildere i formene i løpet av de senere år.

Selvsagt kan det bli feil overfor et sektsamfunn å generalisere for mye og å dømme alle / å skjære alle over én kam. Det finnes ulikheter og nyanser – og ulike opplevelser – innenfor slike miljøer også. Noen vil følge seg bastet og bundet på både armer og bein i slike miljøer, mens andre vil synes at de har det som plommen i egget. Imidlertid verdsetter jeg svært høyt den individuelle friheten, og dermed kunne jeg vanskelig ha innordnet meg i et miljø hvor andre har mye av styringen av mitt eget liv.

Sektene i Egersund

I Egersund finnes det ikke mindre enn tre sekter. Menigheten Samfundet er bare en av dem. De tre sektene/kirkesamfunnene er:

• Menigheten Samfundet Egersund (“Lomelendingane”, 394 medlemmer i 2021 (408 i 2020, 409 i 2019, 418 i 2018), også menigheter i Kristiansand og Søgne, 4 grunnskoler hvorav 1 i Egersund)
• Det Almindelige Samfund (“Perane”, 262 medlemmer i 2021 (258 i 2020, 257 i 2019, 256 i 2018), 1 grunnskole)
• Det Almindelige Lutherske Samfund (“Larsane”, Mindre enn 50 medlemmer i 2021 (47 i 2020, 48 i 2019, 50 i 2018), ikke egen grunnskole nå lenger)

Sistnevnte har blitt under 50 stk., og er ikke støtteberettiget i 2021.

“Kallenavnene” i parentes har de fått ut fra deler av navnene på grunnleggerne/lederskikkelsene av sektene fra de tidligere år:

• “Lomelendingane” etter grunnleggeren Bernt B. Lomeland.
• “Perane” etter utbryteren Peder Olsen Nodland.
• “Larsane” etter en av stifterne, Abraham Larssen.

Kilder: Egersund byhistoriske leksikon (Dalane folkemuseum): De sterktroende og Regjeringen.no: Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2021.

De to førstnevnte sektene driver egne grunnskoler. Skolene har jeg inntrykk av holder god kvalitet, men selvsagt er de opptatt av å forfekte sin tro i undervisningen. I tillegg har de en god del internt barne- og ungdomsarbeid, samtidig med at deres barn og unge bare i liten grad tradisjonelt sett har deltatt i verdslige fritidsaktiviteter. Angående skole: Menigheten Samfundet var tidlig ute med å satse på IKT i skoleundervisningen.

De tre nevnte sektene startet som en menighet i 1890 etter at de valgte å gå ut av statskirken pga. motstand mot gjennomførte kirkelige reformer. Menigheten Samfundet skriver på sin nettside:

“Bakgrunnen for stiftelsen av Menigheten Samfundet i 1890 var ønsket om å beholde den evangelisk-lutherske lære ren og uforfalsket, slik den tidligere var blitt fremlagt i Statskirken.”

Siden den gang har interne stridheter ført til at de til slutt har endt opp som tre ulike sekter.

Vårt Land har hatt en artikkel (se lenker) som omtaler sekten Samfundet. Avisen fikk også blant annet hoved-forstanderen i tale (forstander i Menigheten Samfundet, Sigmund Aamodt), som selvsagt forsvarte deres tro og lære samtidig med at han hadde forståelse for at vi på utsiden synes menigheten er rar. Andre personer framsto med litt mer kritisk budskap.

Det kommer tydelig fram i artikkelen at de ikke godkjenner andre kristne trossamfunn sin lære. Sekten består totalt sett av ca. 2000 medlemmer som er de siste rettferdige/rettroende igjen her på jorden. Sekten har egne skoler og konfirmantundervisning for å få formet sine barn og unge på “riktig” måte. Sosial kontroll benyttes internt i sekten.

Jeg synes sekter som denne viser litt av en arroganse. Tenk å tro at bare akkurat dem har den eneste korrekte fortolkning av Bibelen. Andre kirkesamfunn fører ifølge dem falsk lære. Kun akkurat dem på innsiden av sekten er Bibeltro og har en tro som er god nok for å oppnå frelse. Alle vi andre på utsiden er på ville veier og vil gå fortapt. “Kristne” sekter og kulter drar virkelig Bibeltroskap- og bokstavtroskap til en helt ny divisjon, hvor Bibelen misbrukes på det groveste (hersketeknikk og maktmisbruk!) for å nå sektenes rare mål.

Kirkebygg

En skremmende side med sektene er hvordan de behandler personer som kommer på kant med det aksepterte. De som forlater sektene, frivillig eller blir ekskludert (ufrivillig), sliter gjerne med ettervirkninger av deres tidligere medlemskap. En del av dem er redde for å gå fortapt og føler at de har sviktet Gud eller vendt ham ryggen. All forkynnelse de hørte som tidligere medlemmer som går på synd, dommedag, Guds straffedom, endetid og fortapelse kan henge ved personene i mange år. Ofte mister de all kontakt med sine tidligere venner (nettverket sitt), og ikke minst blir båndene brutt mot familie som er igjen i sekta. Et stort vakuum eller tomrom oppstår ofte når en sekt forlates – på den ene eller den andre måten. Det er ikke bare-bare å komme seg ut av eller forlate en sekt.

Sekter har gjerne en monopolistisk holdning til sannheten. De hevder ofte at de selv er den eneste sanne og levende kirken (som gjenstår) på jorden.

Sektenes indoktrinering av den eneste rette sannhet gir virkelig makt over medlemsmassen. Det indoktrineres og trues med satan, djevelen, dommedag, dom, fortapelsen, helvete, regler og synd. Medlemmene blir som dumme sauer som blindt lar seg lede. Det er ikke rom for å stille kritiske spørsmål rundt sektenes grunnleggende tro og leveregler. De som av ulike årsaker havner ut av sektene blir gjerne brente barn/brente kristne (eventuelt også helt frafalne fra all religiøs tro).

Det er utrolig hvordan enkelte mennesker lar seg herse med og etterfølge strenge leveregler. Mennesker aksepterer bruken av makt- og hersketeknikker og kontrollerende tiltak overfor den enkeltes adferd. Dette finner sted uten at noe opprør finner sted eller kritiske spørsmål stilles. Menneskene finner seg i kontrolltiltakene og innskrenkningene i den enkeltes handlingsrom. Selvjustis blant medlemmene og angiveri av hverandre aksepteres og benyttes.

Medlemmer i en sekt oppfører seg nesten som en saueflokk. Det enkelte medlem oppfører seg som en sau som lar seg lede tilnærmet blindt av sin hyrde. Egne og selvstendige valg og meninger er det ikke plass for. Fortolkning av Bibel og valg av den rette vei overlates helt til ledelsen, mens den gemene hop/medlemsmasse blir bare som statister å regne. Det kan virke som om en av levereglene er at all kritisk tenkning kommer fra djevelen, noe som selvsagt skremmer folk til å holde kjeft.

Sektene har gått “under radaren” for folk flest. Det er lite kritikk eller kritiske kommentarer å lese om dem her på nettet. Stort sett får de være i fred uten å bli “pirket” på. Alle i Egersund kjenner til sektene, men sektene lar dem på utsiden være i fred og den vanlige innbygger holder til gjengjeld fred med sektene. Utbrytere og utkastede kommer ut bakveien og gjør ikke noe stort nummer ut av det. Et hederlig unntak er Eivind Andreas Endresen som har hatt flere artikler i sin blogg med sektkritikk. Han er selv oppvokst i “Perane”-sekta, men for lengst ute av den.

Oppdatering sommeren 2021: Avisen Vårt Land har “pirket borti” Egersunds-sektene sommeren 2021. Bra jobba, og på høy tid (betimelig)!

Noen sitater hentet fra bloggen til Eivind Andreas Endresen:

Fra artikkelen “Min barndoms sekt som rasistisk pøl“:

• Den lille gruppe psykopater som styrer det hele med mental terror (egen kommentar: ledelsen) og den “store, tause flokk” (egen kommentar: medlemmene)
• Imellom psykopatene og saueflokken har du opportunistene som psykopatenes spyttslikkere. En seigmann har mer ryggrad enn denne utgaven av menneskerasen.
• kun de som var døpt i menigheten som hadde sjanse til å komme til himmelen. Alle andre jordens milliarder er stemplet som hedninger!!!
• religiøse galehus
• Og denne tragikomiske sekt ledes i dag av en meget godt betalt advokat som (for meg subjektivt) driver dette som hobbyvirksomhet! Og hele dette “religøse galehus” er støttet økonomisk av Den Norske Stat! Dette er jo riktig underholdende.
• påstår at det er kun Samfundet som har den riktige dåp, og aldeles ikke Det Alm. Samfund!
• Psykopatenes hersketeknikk er jo til å sprøyte inn åndelig aids overfor de forsvarsløse ofrene. Og navnet på denne “åndelig aids” er konstant frykt. Dette igjen produserer åndelige amøber.
• Det disse sektene har til felles med sekter verden over, er at det er dyrkelsen av Mammon som ligger i bunn.
• men bare en belysning av hva som kan skje når primitive og kvasi-religiøse bevegelser får utfolde seg i fri dressur. Og ødelegger totalt tallrike og uskyldige menneskeliv.

Fra artikkelen “Det religiøse liv i Flekkefjord og Egersund“:

• De tre berømte sektene i Egersund (jeg kommer fra en av dem) har ingenting med religion å gjøre. Det er sosiale systemer som har et falskt skinn av kristendom og er egentlig åndelig sett organiserte forbryterske terrorregimer. De har like lite med ekte kristendom å gjøre som Islamsk stat har å gjøre med ekte nestekjærlighet i islam.

Egersund, ja. Egersund er byen sentralt plassert i “Bibelbeltet” med alle sektene og et bedehus på hvert hjørne . Sånt er det med den saken! Det er litt “trangt under taket” på det religiøse området. Utenom de tre sektene finnes både Jehovas vitner og noen konservative miljøer/forsamlinger og kirkesamfunn som minner om sekter.

I forbindelse med min omtale av Egersund annet sted her i bloggen skrev jeg blant annet følgende små-sarkastiske kritikk av stedet:

For enkelte blir nok “måkebyen” Egersund for liten, rolige og “trang” hvor rykter og baktalelse har gode vilkår. Man snakker om (baktaler) i stedet for å snakke med den det gjelder. Alle vet alt om alle og “ingenting spennende skjer”.

Enkelte hevder også at det er et konservativt og gledesdrepende bedehus, sekt eller kirke på hvert hjørne, noe som er et resultat av at byen ligger i bibelbeltet (pietistisk kristendom som likestilles med “mørkemannskristendom”).

Generelt om sekter

Kina

Bak betalingsmur hadde Vårt Land januar 2019 en interessant artikkel med tittelen: “Kinas bortkomne kvinner”. Spesielt en del kvinner forlater sine familier (“forsvinner”) og bryter med mye av sitt tidligere kontaktnett for å slutte seg til diverse lugubre slekter, som gjerne påstås å være del av den kristne familien.

Befolkningens hunger etter religion utnyttes på det groveste. Sektene er ulovlige ifølge kommunistpartiet i Kina, så det meste at det som skjer finner sted i det skjulte (undergrunnsbevegelse). Hvis man blir tatt for å tilhøre sektene vil deltakerne bli hardt straffet.

Noen fellestrekk for slike sekter er at de har en sterk leder som påtar seg en profetisk rolle. Det er vanlig med strenge leveregler, og kraftige sanksjoner mot dem som bryter reglene. Å forlate sekten når man først har sluttet seg til den er tilnærmet umulig pga. trusler og problemer som dette vil medføre. Sektene styrer og griper inn i det meste av dagliglivet til medlemmene, og det er også ganske typisk at de meste av deltakernes penger går til sektene (lite penger igjen til seg selv og sine personlige behov).

Noen generelle negative sider med sekter uavhengig av deres navn og type, hvor lista slettes ikke er utfyllende/komplett og hvor momentene i hovedsak er hentet fra mitt hode:

• Hjernevasking og indoktrinering.
• Diverse skadelige mekanismer i aksjon.
• Lukkede miljøer/økosystemer. Vi på utsiden vil kalle sekter for lukkede trossamfunn, men dem som er på innsiden har nok et annet syn på dette.
• Ingen forsamling kaller seg selv for en sekt. De ser nok på seg selv som et trossamfunn.
• Hjelpeapparatet bruker også nødig ordet sekt, men de snakker i stedet om lukkede trossamfunn eller trossamfunn med sekteriske trekk.
• Forbud og påbud, dvs. sosial kontroll (sterk negativ sosial kontroll).
• Mange leveregler og bud, skrevne og uskrevne, som må etterleves.
• Sterke sosiale lojalitetsbånd.
• Trusler og reprimander mot dem som ikke adlyder eller bryter regler.
• Ekskludering og utestenging kan finne sted av ulydige medlemmer.
• Forventninger om å gi tienden og vel så det til sekten.
• Alt skjer innenfor menighetens trange rammer, man er ikke deltakere i andre aktiviteter på utsiden. Lite samfunnsengasjement.
• Normalt med “oss” innenfor og “dem” utenfor-fokus.
• Kun dem som tilhører det samme miljøet som en selv har den rette tro.
• Manipulerende ledere og ledelse. Ofte karismatiske og til dels psykopatiske ledere, på jakt etter makt.
• Sårbare mennesker og folks naivitet blir utnyttet av maktsyke ledere.
• Lav takhøyde.
• Ofte skambelagt seksualitet. Sex og nytelse er fy-fy, og kun nødvendige onder for forplantning.
• Gjerne gammeldags kvinnesyn.
• Tilhørigheten til trossamfunnet viktigere enn tilhørigheten til samfunnet rundt seg.
• Enkelte sekter har også egne skoler. Dette kan medføre ekstra stor fare for uheldig indoktrinering, og ikke minst lite skille/uklare grenser mellom skoledrift og menighetsdrift.
• Det er noe variabelt hvor opptatt sektene er av misjonering. Enkelte av dem driver ikke med dette i det hele tatt da de anser seg selv som de siste gjenlevende rettroende på denne jorda.
• Avhoppere kan bli sosialt ensomme gjennom at de mister tilgangen på sitt sosiale nettverk de hadde i sekta.
• Enkelte av utbryterne har sterk redsel for evig fortapelse etter at man har forlatt “den rette tro” i sekta.
• Sektmedlemmene kan ses på som ofre, og det kan være svært vanskelig å få dem ut av sektens klør.
• Å av-programmere dem som har vært dypt inne i en sekt er ikke rett fram.

Sekttilværelsen starter som oftest med karismatiske, visjonære, maktsyke og/eller grådige ledere, som hevder selv at de er kallet eller utvalgte av Gud til å lede forsamlingen (eventuelt grunnlegge en helt ny menighet eller trosretning). Og når de klarer å knytte til seg lettlurte, naive, redde, ensomme, kontaktsøkende og hjelpetrengende mennesker som støttespillere begynner ballen å rulle. Totalitære trossamfunn kan fort bli farlige og skadelige greier.

Å tale en sekt til rettes er stort sett et dødfødt prosjekt. Hvis bitende kritikk rettes går ofte slike samfunn i forsvarsposisjon og i sine skyttergraver, og ser på kritikken som ubegrunnede angrep og forfølgelse. Deres identitet (personligheten) og deres livsverk (livsløgn) blir truet, og de blir styrket i sin tro på at sekten er den rette veien. Det er lettere å stoppe ting tidlig i avsporingen før man ender opp som sekt, hvis en tilsynsordning fungerer eller en form for “revisjon” (revisor-liknende part) foretas.

Kjennetegn på lukkede trossamfunn

Hjelpekilden sin liste over kjennetegn på lukkede trossamfunn:

• Trossamfunnet har sannheten, og alle andre synspunkter er uriktige.
• Kunnskapen er hierarkisk og esoterisk.
• De har et eget verdiladet språk bestående av ord og uttrykk utenforstående ikke har del i.
• Hos noen trossamfunn/ sekter skjer det en identitetsendring.
• Det er et sterkt konformitetspress innad og tvil er uakseptabelt med mindre den er rettet mot en selv.
• Det eksisterer en høy sosial kontroll og det er krav om renhet.
• Lederen har makten og organisasjonen er hierarkisk oppbygget rundt vedkommende.
• Det er sterke og enkle fiendebilder der de gode er innenfor, og de onde er utenfor.
• De holder levende en indre fiende gjennom fokus på at det onde også finnes blant medlemmene i form av feil og synder.
• Å forlate menigheten møtes med sanksjoner.

Kilde: Hjelpekilden.no blogg: Sekt, lukket trossamfunn eller usunne religiøse miljøer?

Det finnes nok også sekter og sekteriske tendenser innenfor andre religioner enn kristendommen. Imidlertid blir dette utenfor mitt interesse- og kunnskapsfelt til å kunne skrive noe mer detaljert om her. Uansett religion er jeg på generelt grunnlag skeptisk til sekter og tilsvarende lukkede parallellsamfunn/ekkokammer.

Ifølge omfattende Oslo-undersøkelse foretatt av KIFO blir en del trosmyter sprengt. Muslimske menigheter er mer utadvendte og dialogorienterte enn kristne menigheter, og de aller mest lukkede er frikirkene.

Å være varslere og/eller utbrytere / avhoppere fra usunne og delvis lukkede kristne miljøer er ikke lett! Ofte inntar menigheten / sekten som kritiseres forsvarsposisjon, og offerrollen tas i bruk. Systemet som blir kritisert føler seg fort krenket og prøver å framstå som urettferdig behandlet.

Traumer, negativ sosial kontroll, bruk av hersketeknikker, maktmisbruk, mangel på empati osv. finner sted overfor de virkelige ofrene – avhopperne eller dem som vurderer å hoppe av. Kristen dagspresse hjelper heller ikke til, og KrF i regjering fører også til at galskapen kan fortsette ganske så fritt “beskyttet” av religions- og trosfrihet.

Andre sekter

Mye av denne artikkelen har omhandlet sektene og sektlivet i Egersund. I norsk sammenheng er det muligens noe unikt med såpass mye sektvirksomhet samlet på et lite sted. Imidlertid finnes det nok av andre sekter andre steder både i Norge og i det store utlandet. F. eks. har jeg tidligere her i bloggen omtalt Amish som holder til i USA, og det har vært diverse tilfeller av dommedagssekter. Man kan vel anse Smiths venner (Brunstad Christian Church) som en sekt. Muligens er også Læstadianere en sekt, selv om de delvis støtter kirka. Jehovas vitner vil jeg klart definere som en sekt. Ellers er det mange ordinære menigheter som har sekteriske trekk.

Vårt Land hadde juli 2019, beklageligvis bak deres betalingsmur, en interessant reportasje om Guds Menighet i Lofoten. Denne sekten kan se ut til å ha en del likhetstrekk med dem jeg har nevnt i Egersund. Guds menighet har egne privatskoler, er relativt lukkede miljøer, det utøves negativ sosial kontroll og det presenteres nok en truende dommedagsforkynnelse (fortapelse). Det er IKKE lett å forlate slike miljøer når man først er inni dem. (Mer om Guds Menighet i eget avsnitt lenger nede.)

Dommedagssekter venter på dommedag, Harmageddon og/eller Guds / Jesus sitt komme (eller tilsvarende). Blant slike er det vel liten interesse for å drive med prepping og å være preppere, da de ønsker og håper på denne verdens undergang. Enkelte dommedagssekter har operert med konkrete datoer, hvor medlemmer har forlatt og solgt alt for å være klar for dommedag. Enkelte har også begått kollektivt selvmord da spådommene ikke har slått til. Så langt har ingen av disse spådommene om dommedag slått til.

Dommedagssekter er det ekstreme. Mer vanlig er det med “ordinære” sekter som er blant de “heldige” som har sett den eneste korrekte og farbare vei til himmelen.

Sekt: Åndelig slaveri, ufrie sjeler og pengeutpressing?

Sekten Human-Etisk Forbund (HEF) har jeg skrevet om i et annet innlegg (lenke). Det samme er tilfellet med Hillsong-“sekten” eller Hillsong-boblen.

Brunstad Christian Church (BCC)

Et kjent trossamfunn eller sekt med tilholdssted blant annet her i Norge er Smiths venner / Den Kristelige Menighet (DKM), eller Brunstad Christian Church (BCC) som de egentlig heter i dag. Det har vært en del “skittkasting” mellom menigheten og utbrytere/avhoppere høsten 2017. Det kan virke som om avisen Vårt Land har tatt parti med BCC og ikke med de som har hoppet av eller blitt kastet ut.

Fra eks-medlem Johan Velten sitt innlegg på Verdidebatt.no med tittelen “Kritikk er ikke vondt blod” har jeg hentet følgende argumenter MOT BCC:

“Sektens” behandling av kritikere: Latterliggjøre dem, stemple dem som ondsinnede og farlige løgnere, trusler om rettssak og advokat for å få skremt dem til taushet, sykeliggjøring av dem og eventuelt sosial isolasjon.

Noen kritikkverdige forhold med BCC: Maktovergrep/maktmisbruk, skremselspropaganda, utenforskap, tankekontroll, uredelighet, økonomisk uryddighet og sosial kontroll. Alt i alt tvilsomme verdier og holdninger til denne sekten, selv om det de driver med vel sjeldent er direkte lovstridig.

Sitat fra en kommentar i nevnte tråd: “Kjærligheten var tydeligvis ikke ubetinget, men forbeholdt de som er innenfor.” For egen del føyer jeg til: Det kjøres på med splitt og hersk, tankekontroll, sosial kontroll og andre passende maktmidler. Alt gjøres for å beholde roen, kontrollen og makten.

Enkelte reagerer på “dugnadene” til BCC, som vel mest av alt likner på svart arbeid. Det er et stort pengejag og pengepress i sekta, og en del medlemmer har “sikret” seg (mot sin vilje?) en lite lukrativ bruksrett til hytte på Brunstad (Hagebyen, Oslofjord Convention Center).

Jeg nevnte det så vidt i forrige punkt: Oslofjord Convention Center (OCC). Dette drives som et kommersielt konferansesenter, men hvor Brunstadstiftelsen og Brunstad Christian Church (BCC) står bak som eiere / ansvarlige. I starten av 2020 har det vært litt “støy” rundt dette senteret, da f. eks. enkelte idrettsrelaterte organisasjoner tar avstand fra og ønsker å boikotte / kutte ut bruk av nevnte sted. Begrunnelsen er BCC sitt gammeldagse syn på homofile. BCC har som kjent både et foreldet og diskriminerende syn på homofili / homofile, tvilsomme teologi og etikk, pengekjør uten like, kommersiell aktivitet som er på kanten (gråsonen) med det meste osv. Jeg kan godt forstå at enkelte velger å ta avstand!

Brunstad er vel et geografisk sted i Stokke i Vestfold og Telemark fylke + i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal fylke. Muligens litt belastende at menigheten har tatt et geografisk navn som del av sitt navn.

Ifølge lista over antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2021 har Brunstad Christian Church 8.868 støtteberettigede medlemmer (i 2020 8.726) her i Norge. I tillegg har de medlemmer i diverse andre land, men dette har jeg ikke tatt hensyn til i min drøftelse.

NRK TV sin Brennpunkt-dokumentar “Guds utvalde” – sesong 1 – episode 1: Smiths venner – er interessante. Noen stikkord og momenter jeg hang meg opp i etter å ha sett episoden:

• Troverdig, solid og bra journalistisk arbeid og dokumentar fra NRK sin side, om kirkesamfunnet BCC og de “heldige utvalgte” medlemmene.
• Jeg opplever ikke dokumentaren som en drittpakke eller svartmaling av BCC.
• Masse dokumenterbare fakta og kunnskaper ble formidlet gjennom dokumentaren, og de gikk ikke i fella med å spre på udokumenterte rykter, fordommer og følelser.
• Patetiske forsøk fra BCC via deres nettside på å forsvare seg selv samt svartmale & latterliggjøre seriøse NRK Brennpunkt, i forbindelse med at dokumentaren ble vist på TV. Mye glemsomhet og forsøk på bortforklaringer ute og går i BCC sine egne forklaringer.
• Menigheten takler dårlig konstruktiv kritikk og drøftelser, og de har i etterkant av TV-sendingen inntatt og påtatt seg offerrollen hvor de har gått til dårlig regisserte motangrep og ufin motargumentasjon. De har hengt seg opp i små-detaljer (mindre potensielle faktafeil), uten å være villig til å se de store linjene og det store bildet av hvordan de oppleves og oppfattes fra utsiden.
• Kritikken mot BCC er ikke fabrikkert, og jeg opplever det som ganske så ufint når BCC bruker sitt propagandaapparat (egen nettside m. m.) for å latterliggjøre og ufarliggjøre kritikken.
• Mye av forsvaret fra BCC sin side blir skikkelig stygt overfor dem med negative erfaringer fra kirkesamfunnet. Enkelte BCC-støttespillere regelrett latterliggjør og avviser all kritikk, og det den enkelte måtte ha opplevd av negative ting med BCC.
• Noen av BCC sine forsøk på forsvar framstår som ekstremt stygge angrep mot kritikere, hvor noen av kritikerne til og med beskyldes for å være del av en betalt global påvirkningsaksjon.
• De som har stått fram “mot” BCC har blitt kalt for motstandere, og enkelte har til og med blitt demonisert i menigheten.
• Virkelighetsoppfatningen til BCC er sterkt avvikende fra NRK sin.
• Innenfor sekten blir man opplært til å tro at mennesker på utsiden alltid har onde hensikter. Alt på utsiden er ondt og negativt.
• For en naivitet som utvises gjennom at de tror at akkurat Smiths-vennene har oppdaget og fått den rette troen.
• Medier og journalister skal man ikke tro på.
• Stort fokus på synd, hvor f. eks. naturlig seksuell drivkraft / lyst osv. er syndige greier.
• Medlemmer kan ofte gå rundt og føle seg syndige, som et konstant syndig og ondt menneske.
• Antikrists ånd – det verdslige – må for enhver pris unngås.
• Ekstremt stort pengefokus, og pengerot(?). Det kjøres på med pengeinnsamlinger og kollekter. Giverglede er en selvfølge.
• Velsignelse og velstand mot betaling (penger) blir indirekte forkynt.
• Utnyttelse, indoktrinering og “hjernevasking” av medlemmer/mennesker (dugnader, pengemaset, dommedagsforkynnelsen osv.).
• Enkelte opplever et stort penge- og dugnadspress, samt sterk sosial kontroll.
• Press og sosial kontroll utøves. Betenkelig den store makten noen enkeltpersoner i ledelsen får overfor andre.
• Ekstrem lojalitet overfor BCC og dens ledere forventes og blir etterlevd.
• Ledelse med lite teologisk ballast.
• Utrolig at såpass store folkemengder lar seg lede inn på en sti hvor forvridd kristendom får status som sannhet.
• Ikke rom for kritikk og diskusjoner. Medlemmer har redsel for å stå fram med kritikk offentlig.
• Dårlige kår for ytringsfriheten. Slik jeg ser det: Et delvis lukket trossamfunn med redusert ytringsfrihet.
• BCC har et troverdighetsproblem og et omdømmeproblem. Det er slettes ikke alltid samsvar mellom virkelighetens menighetsliv og det de prøver å kommunisere offisielt ut.
• Rot og sammenblanding mellom menighets- og privatøkonomi.
• Tidligere hadde de sin egen internbank og nyttiggjorde seg av et skatteparadis. Diverse transaksjoner som har blitt gjennomført tidligere – ifølge dokumentaren – virker noe mistenkelige. Bruk av “trusts”, sammensurium av firmaer, flytting av penger, bruk av skatteparadis osv. Uetisk hele denne økonomiske greia etter min mening. Hvorfor skal en menighet i det hele tatt blande børs og katedral på denne måten, som også innebærer tvilsomme forretningsførsel, skjuling av transaksjoner, hemmelighetshold og bruk av et skatteparadis?
• “Steinrik” og sterk ledelse (Kåre J. Smith, Bernt Aksel Larsen m/flere). Egentlig en kjempegod forretningside å starte en slik sekt som kan brukes til å manipulere medlemmer og berike ledelsen!
• Kåre Smith dyrkes nesten som en Gud, og går du imot ham oppfattes det som å gå imot Gud.
• Utflaggingen til USA og England: Kåre Smith har meldt flytting til USA, og han bor nå i et herskapelig hus i Litchfield, Connecticut. Bernt Aksel Larsen har flyttet til og bor i en leilighet i London, England. Små-mistenkelig å “rømme” fra Norge. Begge er visstnok ganske ofte på besøk i fedrelandet Norge.
• Dårlig gjort at topplederne ikke vil stille til intervju og forsvare og forklare seg. Rett og slett useriøst og mistenkelig at ledelsen ikke vil la seg intervjues, men lar all kommunikasjon gå via advokater, informasjonsmedarbeidere og kommunikasjonsrådgivere. Får virkelig oss vanlige folk til å mistenke at de har noe å skjule. Manglende ryggrad på den ledelsen.
• Eventuelle påstander om at de ønsker en åpen dialog virker ikke særlig troverdige, i og med man i praksis ser hvordan lederne “gjemmer” seg for media.
• Antydninger om at NRK inngår i en større konspirasjon mot BCC faller på sin egen urimelighet.
• Det skyldes på at man ikke kan være helt sikre på at e-poster fra et beslag i Nederland er autentiske, da mye arkivmateriell, e-poster og korrespondanse gikk tapt i en brann i et BCC-bygg i Norge. Som IKT-mann og tidligere arkivmedarbeider er dette skremmende å høre. De har sannelig ikke mye seriøsitet å vise til i sin oppbevaring av arkivmateriell.
• Fordømmende og skremmende svovelforkynnelse i video- og lydklippene som ble flettet inn i TV-programmet.
• Store summer med penger fra medlemmene og dugnadstimer har gått med for å få Brunstad-senteret opp til dagens standard og omfang.
• BCC har mange sekteriske trekk. Egentlig svært betenkelig at organisasjonen eller sekten i det hele tatt får statlig støtte til sin drift.
• Minner litt om sektene i Egersund, som dette innlegget startet med (oppførsel, tankesett, forkynnelse osv.).
• Større åpenhet og en mer transparent organisering og drift hadde BCC tjent på.
• Det som kan være en uheldig bivirkning av dokumentaren er at grasrotfolk i menigheten blir utsatt for hat, mobbing, stygge kommentarer, dømming og hets. Og dette er selvsagt ikke greit, da jeg ser på disse folkene som helt uskyldige. (Det er ledelsen som er problemet!)

Etter NRK-dokumentaren har BCC lagt ut på YouTube en egenprodusert forsvarsvideo:

• YouTube (Brunstad Christian Church): Påvirkningsoperasjon: Perception for sale (Norsk)

Ikke overbevist etter å ha sett videoen, og finner det kritikkverdig at diverse personer og organisasjoner henges ut med fullt navn. Videoen omhandler i hovedsak de påståtte påvirkningsoperasjonene, deler av de økonomiske beskyldningene samt påståtte forsøk på å sverte BCC. Imidlertid er det masse annet negativt relatert til sekten som ikke omtales. Videoen framstår som en propagandafilm som prøver å hvitvaske Brunstad-vennene.

Jeg tviler vel strengt tatt ikke på at en organisert / kjøpt og betalt påvirkningsoperasjon virkelig har funnet sted i disfavør for BCC, men samtidig tenker jeg jo at BCC med sin driftsform, ledelse osv. har lagt seg laglig til for hugg. De har vært et lett offer å angripe, i og med alle sine sekteriske trekk, lukkethet og “rotete” / uryddige økonomiske forhold. Imidlertid har jeg ikke tro på at all kritikk som rettes mot sekten er så organisert og regissert (“løpegutter” for selskapet bak påvirkningsoperasjonen) som talspersoner hevder.

En av toppene i BCC har tatt til motmæle mot NRK-dokumentaren via sin egen blogg:

• Bernt Aksel Larsen – for egen regning (blogg): NRK Brennpunkt med grove faktafeil
• Bernt Aksel Larsen – for egen regning (blogg): Uredelig av NRK Brennpunkt

Jeg tviler ikke på at det han skriver er sannhet. Imidlertid er og blir det bare smådetaljer og mindre vesentlige faktafeil i NRK-dokumentaren han påpeker, og det rokker ikke med det generelle imaget av BCC som et noe “rufsete” og “frynsete” trossamfunn. Dette og andre forsvarsforsøk fra BCC så langt framstår som mer eller mindre ren propaganda, desperate forsøk på hvitvasking av seg selv og forsøk på flytting av fokus.

Hjertens enig med NRK:

• NRK: Folk med makt må tåle gransking

Imidlertid forstår jeg også bekymringen fra grasrota i BCC:

• Død lenke: Måløy24: Vi er bekymret for hvordan Brennpunkts dokumentar kan påvirke hverdagen til våre barn og ungdommer (talspersoner fra Brunstad Kristelige Menighet Måløy, BKM Måløy)

BCC ønsker å få fullt medlemskap i Norges Kristne Råd. Dette ønsket oppfatter jeg som positivt, og mye tyder på at ting går rett vei / retning innenfor BCC. De blir nok med tid og stunder mindre og mindre sekteriske. Muligens vil neste generasjon – når dagens ledelse er utdødd – stå for et helt alminnelig kirkesamfunn.

Hva jeg tenker om og assosierer med når jeg hører om BCC (Smiths venner). Jo, det er ikke særlig positivt. Det som ramler meg i hodet er negativt ladede ord slik som: Djevelskap, vranglære, umoral, falskhet, løgner (løgnere), dobbeltmoral, useriøsitet, galskap, usunn sekterisme og negativ sosial kontroll. Imidlertid har jeg ingen førstehånds kjennskap til sekta, utenom at jeg selvsagt har lagt merke til at den er relativt sterkt tilstedeværende i og rundt Måløy hvor jeg jobber.

Det kan virke som om det er noen få familier og personer som har all makt innenfor denne sekten. De har også en eller flere kommunikasjonsrådgivere (har sikkert annen tittel internt!) som bruker masse tid på å latterliggjøre, bortforklare og “ufarliggjøre” kritikk som måtte komme mot sekta. Nei, ekle greier BCC også, selv om de nok framstår som noe mer “stuerene” enn f. eks. Jehovas vitner.

I starten av år 2023 har igjen BCC kommet litt i søkelyset, i forbindelse med TV2-programmet “Hver gang vi møtes“. Artisten Freddy Kalas / Fredrik Auke hadde deler av sin oppvekst innenfor BCC, og han uttalte at bruddet med BCC var en sterk påkjenning. I kjølvannet av Kalas sine uttalelser har det vært et ordskifte for og imot BCC, og da spesielt i avisen Vårt Land.

Det var vel nok for denne omgangen om Smiths venner, eller Brunstad Christian Church (BCC).

Jehovas vitner (bilder fra Google søk)

Jehovas vitner

Det kan vel være naturlig å si noen ord om Jehovas vitner også i en slik artikkel som dette. Noen stikkord rundt denne sekta:

• Ekskludering/utstøtelse av dem som kommer i unåde.
• En del (strenge) leveregler og bud å forholde seg til for medlemmene.
• Absolutt lydighet forventes mot ledelsen og reglene.
• Sentralstyrt fra hovedkontoret i USA.
• Motsetter seg livreddende blodoverføring.
• Er i likhet med meg militærnektere.
• Gir ut bladet Vakttårnet.
• Egen tilpasset Bibeloversettelse (egen Bibel), og de tror vel strengt tatt at de er de eneste sanne kristne.
• Intern håndtering av seksuelle overgrep og andre lovbrudd, hvor verdslige myndigheter nødig blandes inn.
• Høyere utdannelse verdsettes ikke.
• Streng barneoppdragelse, inkludert fysisk avstraffelse.
• Meldt om dommedag (Harmageddon og det kommende jordiske paradis) på konkrete datoer oppigjennom historien som ikke har slått til.
• Store krav til dugnadsinnsats og pengegaver.
• Feirer ikke kristne høytider og deltar ikke i symbolske handlinger.
• Mannen overordnet kvinnen.
• Vitne-tjenesten sentral (går dør til dør + tar kontakt pr. telefon med budskapet og sine traktater, innlærte argumentasjonsrekker). Det må være en utakknemlig tjeneste å gå fra dør til dør. Sikkert ikke mange som vil låne øret til Jehovas vitner.
• Spørs om det medfører store brudd på trosopplæringsloven deres umenneskelige praksis for ekskludering og utstøting av “ulydige medlemmer”.

Selv vil vel neppe Jehovas vitner kalle seg en sekt. Jehovas vitner (JW.org) har et meget spesielt gudsbilde og en “gud” som jeg ikke tror på. Ifølge tidligere lenket liste har de ca. 12.686 støtteberettiget medlemmer (statsstøtte) i Norge pr. år 2021 (år 2020 ca. 12.660).

Jehovas vitner som trossamfunn kunne godt ha blitt totalt forbudt her i Norge. Det de bedriver er ikke religion og tro, men negativ sosial kontroll overfor andre mennesker. Selvjustisen innenfor organisasjonen er høyst bekymringsverdig.

Forferdelig syn sekten har på familien, og da spesielt overfor dem som havner i unåde: “Sterkere kjærlighet til Jehova enn til familien“. Man må slutte å ha kontakt med et familiemedlem som er ekskludert. Belønningen er velsignelse fra Jehova. Grøss og gru for en teologi!

NRK TV sin Brennpunkt-dokumentar “Guds utvalde” – sesong 1 – episode 2: Jehovas vitner – omhandler sekta. Ifølge programpresentasjonen til NRK: “Dei unge må gje intime detaljar til eldre menn. Den interne domstolen er nådelaus. Gjer du feil, kan du miste alt.” Noen stikkord og momenter jeg hang meg opp i etter å ha sett episoden:

• De har en form for et internt rettssystem, hvor det settes ned domsutvalg bestående av menn til å dømme i en del religiøse saker og tvister. Å ha en intern domstol parallelt til de offentlige er i mine øyne en meget useriøs tilnærming, og det bør bli slutt på slikt tull.
• Det kan virke som om de mer eller mindre gir blanke i gjeldende personvernforordning (GDPR). Eksmedlemmer får ikke tilgang på hele mappa si, og det er mye som tyder på at det foregår en relativt utstrakt arkivering av sensitive personopplysninger (i blå konvolutter) om seksuelle synder osv.
• Diverse åpenbare løgner finner sted (jf. forrige punkt, hvor de benekter realitetene).
• Kun menn kan være ledere (eldste).
• Det er snakk om streng sosial kontroll i et relativt lukket miljø, hvor det også spilles mye på frykten for Harmageddon (dommedag).
• Det hevdes at de jobber for å holde menigheten ren, og at de med Bibelen i hånden må reagere på åpenbare brudd mot bibelske prinsipper.
• Skremmende hvordan de behandler eks-medlemmer. De på innsiden av sekta bryter alle vennskaps- og familiebånd med dem som har gått ut. Ekskludering og utstøting av “syndere” finner også sted.
• Bursdager, 17. mai og jul feires ikke. Som vitne skal man ikke engasjere seg politisk.
• Antall medlemmer i Norge pr. 2021: 12.686 stk. I tillegg masse medlemmer i utlandet, hvor organisasjonen har sitt hovedkontor i Warwick (New York), USA.
• Helt utrolig at en slik organisasjon kan være berettiget til å motta statsstøtte og kommunal støtte.

Også verdt å lese:

• Vårt Land: Dette er Jehovas vitner: Den strenge troen | Ikke noe julefeiring eller blodoverføring. Jehovas vitner er kjent for en streng livsstil og pågående misjonering.

Rett og rimelig at de mister statsstøtten, etter sin umenneskelige ekskluderingspraksis:

• Vårt Land: Jehovas vitner nektes statstilskudd for 2021
• NRK: Jehovas vitner nektes statsstøtte for 2021 | Trossamfunnet Jehovas vitner nektes statsstøtte for 2021 på grunn av sin eksklusjonspraksis, har Statsforvalteren i Oslo og Viken besluttet.

Statsforvalterens vedtak blir anket til rettssystemet, så siste ord er nok ikke sagt i saken.

Hvis dette hadde inntruffet hadde det vært gledelig:

• VG: Jehovas vitner kan miste registreringen som trossamfunn | Statsforvalteren vil vurdere om Jehovas vitner, som nylig ble nektet statstilskudd, også skal miste sin registrering som trossamfunn.

I denne forbindelse “drukner” Statsforvalteren i klager fra medlemmer og ledelse innenfor sekta som mener at det blir helt feil at de mister dette statstilskuddet.

Et interessant innlegg i denne forbindelsen er:

• Vårt Land verdidebatt (Rolf Furuli): Uredelig fra Jehovas vitner

Han har tidligere vært eldste i Jehovas vitner, og han mener at noe av forsvaret fra innsiden i Jehovas vitner som finner sted rett og slett er uredelig. Noen sitater fra hans innlegg:

• “I det 21. århundre har det imidlertid skjedd en utglidning, hvor medlemmene av det styrende råd har gitt seg selv ubegrenset makt.”
• “De har for eksempel funnet opp 37 eksklusjonsgrunner som ikke er basert på Bibelen, i tillegg til de elleve bibelske eksklusjonsgrunnene.”
• “Det er et krav fra Jehovas vitners styrende råd at alle vitner skal sky dem som er ekskludert eller har trukket seg. Det betyr at de ikke skal ha noen kontakt med disse, at de ikke skal snakke med dem, ikke hilse på dem, men behandle dem som de ikke eksisterer.”

Det er mye som “stinker” når det kommer til Jehovas vitner!

Guds Menighet

Guds Menighet har jeg tidligere nevnt, men jeg velger å skrive litt mer om denne etter å ha sett:

• NRK TV Brennpunkt “Guds utvalde”: Guds menighet (episode 3, sesong 1).

NRK skriver selv om episoden: “Ungane i Guds menighet får ikkje gå på vanleg skule. Fagfolk er bekymra for at dei blir isolert. Samtidig får skulen statsstøtte.”

Noen stikkord og momenter fra min side etter å ha sett episoden:

• Menigheten / sekten / trossamfunnet holder til i bygdene Ørsnes og Vikten i Lofoten, utenfor Svolvær. Har kristne privatskoler (grunnskoler) begge steder, i tillegg til selve trossamfunnet.
• Litt under 500 medlemmer (492 støtteberettiget medlemmer pr. år 2021, 483 år 2020), og de driver de to privatskolene i stor grad av midler finansiert av det offentlige (85 % betalt av staten).
• Deres tro virker i mine øyne som ganske så søkt (virkelighetsfjern og urealistiske). De hevder noe sånt som at Jesu ånd kom tilbake gjennom nordmannen Aanen Reinertsen (levde på midten og slutten av 1800-tallet).
• Grunnleggeren – nevnte Aanen Reinertsen – var vel ikke akkurat noen helgen (seksuelle overgrep, utukt og barnemishandling + alvorlig psykisk syk, døde relativt ung av lungebetennelse / tuberkulose).
• Medlemmene i menigheten hevder og opplever at de selv tilhører Guds utvalgte folk.
• Barn og unge (+ voksne) blir mer eller mindre isolert fra omverdenen, på statens regning.
• Sterke oppfordringer om å ikke ha spesielt mye kontakt med verdenen utenfor.
• Striks seksualmoral, i hvert fall ut fra hvordan undervisningen og undervisningsmateriellet er i skolene deres.
• Religionsundervisning og annen undervisning i skolene tilpasset deres “trange syn” på verdenen og virkeligheten.
• Konservativ og gammeldags forkynnelse og tro, med masse regler og strikt levesett.
• Lange møter (3-4 timer)! Egen spesialtilpasset salmebok.
• Skremselsforkynnelse om dom, fortapelse og helvete. Det spilles på helvetesfrykt.
• Muligheter for å bli utstøtt / utkastet pga. (moralske) brudd mot deres strikte Bibelforståelse.
• Sosial omgang hovedsakelig med dem på innsiden av sekt.
• Gifter seg primært internt i sekta.
• Stemmer ikke ved valg.
• Feirer ikke høytider.
• Deltar ikke i sports- og kulturaktiviteter – eller andre fritidsaktiviteter – på utsiden av sekta.
• Forlystelser og fornøyelser er stort sett synd og syndig. (Unngås!)
• Har gjerne ikke TV-apparater hjemme.
• Alvorlige bekymringsmeldinger og varsler foreligger – primært rettet mot skoledriften og oppvekstsvilkårene.
• Det virker ikke som Guds Menighet takler kritikken bedre enn det BCC har gjort. Ledelsen valgte å ikke stille til intervju i TV-programmet, men i etterkant er det ikke måten på hvor feil NRK tar om ditt og datt. Offerrollen inntas, og NRK angripes.
• Ganske utrolig at moderne mennesker biter på dette sekta står for!
• Det er trist å se at menneskerettigheter, religionsfrihet og andre friheter trumfer alt, slik at useriøse sekter slik som denne kan fortsette med sin virksomhet på en lovlig måte.
• Beklageligvis er jeg redd for at saken fort blir glemt igjen både av media, folk flest, myndigheter og politikere.
• PS! Guds Menighet der i nord må IKKE bli forvekslet med Guds Menighet på Vegårshei. Det er ingen koblinger mellom disse to, og den på Vegårshei kan neppe kalles for en sekt.

Guds Menighet-opplegget startet i USA (Chicago) blant nordmenn som hadde utvandret til USA, men etter hvert endte de opp i moderlandet Norge. I Norge holdt de i begynnelsen til i Kragerø og senere Larvik, men problemer med myndighetene og grunnleggerens innleggelse for psykiske problemer førte til at de flyttet på seg. Rundt 1890 var hovedbasen i Arendal, før de senere havnet nordpå. Den mildt sagt ekstreme grunnleggeren Aanen Reinertsen fra Lindesnes framstår ennå som trossamfunnets øverste profet (åndelige leder), lenge etter sin død.

Mer informasjon:

• NRK: Alvorlige varsler mot privatskolene til Gud Menighet i Lofoten
• Wikipedia: Guds Menighet
• Hjelpekilden: Guds Menighet i Lofoten
• NRK: Politikere sjokkert og opprørt over kristne privatskoler | Stortingspolitikere krever at utdanningsminister Guri Melby tar affære etter NRK Brennpunkts dokumentar om privatskolene til Guds Menighet i Lofoten

Noen norske små-sekteriske norske organisasjoner

Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK)

Det blir vel feil å kalle et kirkesamfunn eller frikirke slik som Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) for en sekt. Likevel har nevnte samfunn hatt sekteriske tendenser. Det har kommet fram at en svært streng domsforkynnelse har skapt varige sår hos enkelte, hvor noen av dem sliter med traumer og helvetesangst mange år etterpå.

Det fortelles om elever som har blitt trakassert og mobbet av lærere og andre medelever hvis de ikke kunne gjengi kristendomsleksene ordrett. Undervisningen og forkynnelsen ellers var hard og skapte helvetesangst og nederlagsfølelse hos enkelte ellers oppegående elever.

Disse tingene ligger noen år tilbake i tid og i hovedsak før 1990-tallet. DELK har også to ganger nå vært ute for å beklage deler av forkynnelsen som ble gjennomført på enkelte av deres skoler og menigheter.

DELK har en lokal menighet der jeg tidligere bodde, dvs. i Egersund. Ifølge egen nettside har denne menigheten noe over hundre medlemmer.

Og rett videre til en annen organisasjon:

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) – NLM-sekta

I mine øyne er NLM – Norsk Luthersk Misjonssamband – ikke langt unna å kunne kalles for en sekt, eller i hvert fall en misjonsorganisasjon med sekteriske tendenser. Ikke minst er det ganske så sjokkerende det som nå har kommet fram høsten 2020:

• Nettavisen Nyheter: Norsk Luthersk Misjonssamband | Misjonssambandet åpner for å kaste ut medlemmer som lever i strid med Guds ord
• Vårt Land: NLM åpner for å frata medlemskap til de som “lever i strid med Guds ord”

For en moraliserende holdning, og for noen overdommere de (ledelsen) framstår som. Her skal de tydeligvis drive med “dyneløfting” og stempling + dømming av andre over en lav sko. Kirketukt, og dette å ekskludere folk og frata folk medlemskap i NLM høres for meg ut som et uønsket gufs fra fortiden. Konservativ kristendom av verste sort!

Selv påstår de å være Bibeltro… Usikker på hva slags spesialbibel de er i besittelse av, og hvordan de kan hevde at akkurat de har rett i alle sine tolkninger av ordet.

Alt som har skjedd ute på misjonsmarkene og overfor “hedningene” har vel ikke alltid vært helt greit. Enkelte misjonærer har blant annet opptrådt rasistisk, nedlatende og svært belærende overfor lokalbefolkningen. Diverse overgrep har også funnet sted.

I 2021 og 2022 er det også en del støy rettet mot NLM. Varslingssakene mot ledelsen har ikke fått en skikkelig og seriøs behandling, og også en del tidligere misjonærbarn planlegger kollektivt søksmål mot organisasjonen. Dette i tillegg til et håpløst kvinnesyn, stein-konservativ teologi, autoritær ledelse og motstand mot homofile styrker ikke deres sak i mine øyne.

Videre kan de ikke ha en kvinne som står for det åndelige tilsynet (hyrdeansvaret). “Grums” som har skjedd innenfor ledelsen blir det ikke ryddet opp i, og noen er mer verdt enn andre i organisasjonen basert på familiebakgrunn. Mye usunt, og mye som minner om en sekt fra fortiden, ja. Ellers er jo NLM en stor og betydningsfull sekt i Norge, da (Norges største misjonsorganisasjon med ca. 50.000 medlemmer).

Og nok en bolk:

Pinsevenner og andre karismatiske frimenigheter

Enkelte av disse karismatiske menighetene framstår også i større og mindre grad som sekter, eller i hvert fall som forsamlinger med sekteriske / klikkete tendenser. Miljøene kan framstå som litt lukkede, og det er stor tro internt på at de har funnet den korrekte sannhet og har de korrekte levereglene / levebudene. I noen av disse miljøene står tienden (og det generelle pengemaset) sterkt, og det er ikke helt uvanlig heller at mange av medlemmene knapt har tid og anledning til andre fritidsaktiviteter enn menighetslivet.

Det kan virke som om de ser ned på andre kristne som aller nådigst kan bli stemplet som B-kristne. (Mens de selv tilhører A-laget.) Det kan bli snakket om oss / vi kontra dem, dvs. vi på innsiden vs. dem som ikke tilhører det gode selskapet. Slike menigheter lever til tider nesten i et parallelt univers eller som et ekkokammer i forhold til storsamfunnet rundt.

Misjonshus-sekten i Egersund har jeg uttalt meg tidligere om i form av artikkelen “Ja, jeg er en kritisk kristen!“. Beskrivende tekst: “Jeg er noe kritisk til hvordan utviklingen har vært i de senere år i Misjonshuset i Egersund. Fin koseklubb for dem som passer inn, men en del mennesker blir dessverre ikke inkludert i “det gode selskap”. Muligens mer en sekt (“Misjonshussekten”) enn en forsamling / menighet?” Lenke til selve omtalen, som ligger lagret i et PDF-dokument hentet fra min gamle / tidligere blogg (lenke). Et klikkete miljø med ujevn fordeling av makt beskrives, og på mange måter er jeg glad for at jeg ikke lenger bor i Egersund.

De utbredte tendensene til sekter og sektdannelse må kunne omtales som en negativ side relatert til stedet Egersund.

Tilbake til det generelle

Innenfor handel heter det at “kunden har alltid rett”. Der har trossamfunn, menigheter og sekter en del å lære! Det kristne budskap er et kjærlighetens og nådens budskap. Hvis noen skulle føle seg krenket av oppførselen til en menighet eller menighetens ledelse bør de ha krav på en ubetinget beklagelse og moralsk oppreisning. All kritikk og alle kritikere bør tas på alvor og bli møtt med respekt. Stort sett har alle slike vonde opplevelser med menigheten en viss forankring i virkeligheten, og de personlig vonde opplevelsene bør det aldri stilles spørsmålstegn ved. I praksis blir ofte de kritiske varslerne “meiet ned” via bruk av tvilsomme former for hersketeknikker.

Slike strenge religiøse miljøer og parallellsamfunn – ekkokamre – har ofte spilt på forhold slik som stor frykt / redsel for “Guds” vrede, dommedag, straff, fortapelsen, synd, tienden som et absolutt krav da annet (mindre beløp) er tyveri fra “Gud” og trusler om å miste “Guds” velsignelse. Ofte innprentes dette i stor grad i yngre år, og dette tas med videre i livet. Følelsene og tankesettet utnyttes av sektene, og tilnærmet hjernevasking, indoktrinering og manipulering er i sving hvor det spilles på redsler og følelser blant medlemmene. Mørkemannskristendom og redsel kan være svært så effektiv for å få “fårene” (sauene) til å gå i samlet og “rett” retning, blindt ledet av sektens ledelse (“hyrdene”/gjeterne).

Flere trossamfunn (les: sekter) stemmer ikke ved politiske valg, dvs. stemmeretten blir ikke benyttet. Det er ikke tradisjon for å stemme hos f. eks. Samfundet i Egersund. Hos Jehovas vitner kan man risikere ekskludering hvis stemmeretten benyttes. Ut fra samvittighetsrelaterte forhold er det ikke naturlig eller lov å stemme eller å engasjere seg politisk for medlemmene.

Menighetene eller sektene argumenterer med at man ikke er 100 % enige med spesifikke politiske partier, noen mener at Bibelen ikke tillater å ta politisk parti og enkelte er opptatt av at de troende ikke er del av denne verdenen. Guds rike lar seg ikke begrenses, styres eller å “fanges” av det politiske.

Innenfor sektenes verden – her i Norge – skjer det en del misbruk av og forsøk på å skjule seg bak begrepet religionsfrihet. Å drive med f. eks. ekskludering og negativ sosial kontroll har ingenting med sunn trosutøvelse, religion og religionsfrihet å gjøre. Enkelte sekter i Norge kan se ut for å drive med brudd på barnekonvensjonen og menneskerettigheter. Det er blant annet ikke rom for tanke- og religionsfrihet og samvittighetsfrihet. Pga. sektenes manglende åpenhet mot verden rundt seg kan det relativt ubemerket finne sted uønskede ting, f. eks. oppdragervold i “Guds” navn, overgrep, andre påførte fysiske og psykiske skader, maktmisbruk, hersketeknikker osv. Å støtte slike sekter med offentlige økonomiske midler er noe betenkelig.

Å gå inn med statsstøtte overfor trossamfunn og menigheter – sekter – som driver med diskriminering, tilbyr manglende frihet, rettighetsbrudd, lukkede miljøer og stemmenekt i politiske valg er betenkelig. Faktisk ganske så uhørt, rett og slett. Hvis trossamfunn ikke kan innrette seg etter den vanlige samfunnsstrukturen får de sannelig klare seg på egen hånd uten at staten finansierer dem.

Det er bra at det diskuteres litt rundt Jehovas vitner og om de bør få eller ikke få statsstøtte. Slik de driver med ekskluderinger, relasjonsbrudd (nekter kontakt med avhoppere, selv om det måtte være egen familie), bryter menneskerettighetene, driver med undertrykking, deres problematiske holdninger til homofili og kvinner (diskriminering, manglende likestilling) osv. er svært betenkelige sider ved denne sekten. Religionsfriheten bør ikke trumfe alt annet helt uten begrensninger. Oppdatering: Jehovas vitner får likevel beholde statsstøtten, til tross for at sektens medlemmer ikke får stemme ved valg osv.

Innenfor sekter blir medlemmer gjerne uglesett – eller til og med ekskludert / utstøtt – hvis man velger å engasjere seg i verdslige (sekulære) ting / aktiviteter på utsiden av menighetens rammer. I sekter tas det ofte dønn seriøst å være “i verden, men ikke av verden”.

Norge bak fasaden: I Guds navn

Episode 3 i sesong 1 av TV 2-dokumentaren “Norge bak fasaden” (TV 2 Sumo) var interessant og relevant i forhold til dette blogginnleggets hovedtema. TV-programmet hadde søkelys / fokus på livet i lukkede kristne menigheter / miljøer, dvs. menigheter som i stor grad framstår som sekter. Lukkede kristne miljøer ble “representert” gjennom omtale av Jehovas vitner (JW.ORG) og Brunstad Christian Church (BCC), sistnevnte “populært” kalt for «Smiths venner».

I forbindelse med presentasjon av episoden i TV 2 Sumo ble følgende skrevet:

• “Hvor mye vet vi egentlig om de menighetene samfunnet støtter med millioner hvert år? Hvordan er det å være medlem i to av de største kristne menighetene i Norge? Vi får høre historier om blant annet sosial kontroll, pengepress og hvor vanskelig det er å bryte ut.”

Beskrivende og ganske så dekkende tekst i forhold til hva programmet inneholdt. Det er også tankevekkende det journalisten og programlederen Kadafi Zaman uttaler i egen artikkel:

• “Jeg har vært journalist i en del år. Gjennom årene har det blitt noen kildemøter. Alt fra hardbarka kriminelle til politifolk som har sensitiv informasjon. Men jeg har aldri opplevd makan til frykt for konsekvenser. Det har gjort inntrykk å se hvor sterke krefter som er i sving i enkelte autoritære religiøse miljøer.”

Noen kjennetegn med de to nevnte sektene er pengemas / pengepress (spesielt BCC) og negativ sosial kontroll (begge). Menighetene framstår så relativt lukkede miljøer, hvor det ikke legges opp til noe særlig kontakt med storsamfunnet på utsiden (djevelens / satans rike). Jehovas vitner “liker” f. eks. ikke demokratiet i Norge, noe som medfører at deres medlemmer IKKE skal stemme ved valg eller engasjere seg politisk eller kulturelt. Sektene presenterer svært trange rammer for sine medlemmer.

Å bryte ut gjennom å forlate sektene er svært vanskelig og krevende! Avhopper fra slike miljøer sliter gjerne med skyld- og skamfølelse, og mange av dem mister ufrivillig tilnærmet all kontakt med sitt sosiale nettverk – gjenværende familie og tidligere venner på innsiden av sekten. De “frafalne” et det spesielt viktig for de gjenværende å ikke ha noen kontakt med, da de anses som “farlige”. Noen som blir særskilt utstøtt i slike miljøer er dem som praktiserer homofili / likekjønnet kjærlighet.

Hjelpekilden ble nevnt i programmet, hvor de visstnok har opptil 500 personer pr. år som tar kontakt i forbindelse med vanskelige brudd (bruddprosesser) med religiøse miljøer. Det ble også nevnt hvor skadelig negativ sosial kontroll kan være, hvor f. eks. Relativt mange avhoppere fra sekter og lukkede kristne miljøer sliter med angst, depresjoner, selvmordstanker eller foretatte selvmordsforsøk.

Det viste seg vanskelig å få aktive medlemmer i tale i forbindelse med innspilling av TV-programmet. Medlemmene i de nevnte trossamfunnene fryktet nok for konsekvensene av å stå fram i media (ekskludering m. m.). Makt, maktmisbruk, hersketeknikker og avmakt på sitt verste! Det kan og bør absolutt diskuteres om slike sekter eller trossamfunn bør få statsstøtte.

Interessant, men også svært skremmende at slike ting finner sted i gode Norge! Imidlertid var det “kjent stoff” uten store overraskelser for min del, da.

Forslag til ny lov for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn har vært på høring. Hvis forslaget blir gjennomført uten nevneverdige endringer vil dette gå hardt ut over mindre sekter og frittstående (karismatiske) menigheter. I høringsbrevet står det nemlig følgende å lese:

• “Departementet foreslår at et samfunn må ha minst 500 medlemmer over 15 år for å bli registrert, kunne få vigselsmyndighet og motta økonomisk støtte etter loven. Mange samfunn vil ikke i dag oppfylle antallskravet, men likeartede samfunn skal kunne gå sammen i en organisatorisk overbygning for å oppfylle antallskravet. Det foreslås også en hjemmel for å kunne fravike antallskravet i helt særlige tilfeller.”

Altså: 500 medlemmer som minstekrav for å kunne være et reelt trossamfunn med vigselsrett og for å være økonomisk støtteberettiget. Innføring av ny lov om tros- og livssynssamfunn er (minst) utsatt til våren 2019 i verste fall utsatt til våren 2020, og i endelig versjon og i praktisk politikk blir neppe medlemskravene (beklageligvis) så høye. Det meldes at regjeringen vil kreve (jf. Granavolden-plattformen / erklæringen) at tros- og livssynssamfunn må ha minst 50 medlemmer for å få statsstøtte, noe som vil medføre at “kun” noe over 200 trossamfunn mister støtten.

Siste nytt om loven: Endelig lovforslag til ny tros- og livssynslov (trossamfunnsloven) har blitt framlagt juni 2019. Alt tyder på at den vil bli vedtatt av Stortinget – relativt kjapt (høsten 2019?) – uten større protester eller endringer. KrF i regjering har nok satt sitt preg på endelig resultat.

Ifølge Lovdata ble “Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)” ikraftsatt fra 01.01.2021, etter diverse utsettelser. Kravene for å bli registrert som et eget tros- eller livssynssamfunn – samt grensa for å kunne søke om statlig tilskudd – ble til slutt satt til det latterlig lave tallet 50 medlemmer. KrF har nok litt av skylda for dette håpløst lave kravet til medlemstall.

MULIGENS blir det omkamp i 2023! Og takk og pris for det! Vårt Land skriver:

• Vårt Land: Slik vil de snu Ropstads livssynslov. Vil ha høyere medlemskrav for menigheter (Ap vil sette kravet til 500 medlemmer, Sp til 100 medlemmer)

Staten bør ikke støtte små og sære trossamfunn (sekter) som har sine særegne fortolkninger av Bibelen. Slike små religiøse særgrupper som kaller seg for en «menighet» må sannelig finansiere seg selv, uten å motta offentlig støtte. Det er en ikke statens oppgave eller ansvar – på fellesskapets regning – å brødfø slike små trossamfunn!

Scientologer og scientologi (fra USA)

Scientologer og scientologi

Særeste av det sære innenfor tro og sekter / kulter må vel være scientologene og den scientologiske troen (Scientology, Church of Scientology). Det de tror på er sært og rart, og det virker også som om ledelsen har sterk og stor sosial kontroll (autoritært) overfor sine medlemmer. De driver (sannsynligvis) med løgner, trakassering, pengepress (pengeutpressing), utstøtelse, vold, hjernevasking, maktmisbruk, gjør mye for å stoppe kritikk og med undertrykkelse.

Scientologien er en nyreligiøs bevegelse som i leksiondefinisjoner handler om “studien av livet og kunnskapen om dette”. Bevegelsen eller kulten har hentet inspirasjon fra hinduisme, buddhisme og gnostisisme. Dianetikk, som omtales til å være “vitenskap om menneskesinnet”, står sentralt.

Scientologene tilbyr kurs og bøker som koster masse penger, og det tilbys ulike nivåer som man kan oppnå. Via dyre og tidkrevende kurs kan man komme opp på et høyere nivå, i stigen Operation Thetan Levels (OT). De driver på med tester, blant annet i form av auditering (“løgndetektor”, E-meter). Flere store kjendiser er medlemmer av den omstridte og kontroversielle Scientologikirken. En av de mest kjente scientologene er Hollywood-skuespilleren Tom Cruise. Pga. Tom Cruise sine sterke knytninger mot noe så tvilsomt som scientologene prøver jeg å unngå å se på filmer hvor han deltar.

Troen og læra bygger på nå avdøde grunnlegger L. Ron Hubbard sine tvilsomme åpenbaringer. Dagens leder er David Miscavige, en mystisk, autoritær, kontrollerende, voldelig(?) og maktmisbrukende leder. Mye av galskapen kommer fra toppen, dvs. fra Miscavige og de nærmeste rundt ham. De mest dedikerte scientologene tilhører den religiøse ordenen The Sea Organization (Sea Org) – Sjøorganisasjonen.

Scientologikirkens “Big Blue”-bygning i Los Angeles i USA. Kilde: Wikipedia.

 

Det virker som om det er vanskelig (umulig) å forlate sekta på sivilisert vis som frivillig avhopper, og dem som har valgt å gå ut blir ofte trakassert, overvåket, avlyttet, svertet, filmet og forfulgt i lange tider (USA). Kritikere og avhoppere (eksmedlemmer) blir i sjikanert og trakassert så det holder. Offentlig kritikk møtes med at det nektes for alt og/eller ved å angripe eller sverte angriperen / kritikeren.

Min lille kunnskap om scientologi stammer fra TV-programmer laget av kritikere og avhoppere, så et helt korrekt og objektivt bilde av troen har jeg neppe. Likevel virker hele troen og oppførselen til “kirka” meget rar og sær, og det er definitivt snakk om en kult eller sekt med sterk sosial kontroll.

Enkelte hevder at det på “Gold Base” (kultens hovedkontor) finnes en bygning som kalles “The Hole”. Dette er et slags fengsel der ulydige / kritiske medarbeidere blir straffet og forvart. Selvsagt nekter og avviser Scientologikirken at noe slikt finnes.

En kjendis som er medlem i trossamfunnet er som nevnt Tom Cruise. Imidlertid har sekten nesten vært som et trekkpapir på kjendiser og stjerner, hvor blant annet følgende kjendiser og kjente scientologer kan nevnes:

• John Travolta (skuespiller), Juliette Lewis (skuespiller), Isaac Hayes (musiker), Kirstie Alley (skuespiller), Catherine Bell (skuespiller), Beck Hansen (musiker), Nancy Cartwright (skuespiller), Doug E. Fresh (rapper), Kelly Preston (skuespiller), Elisabeth Moss (TV-skuespiller), Edgar Winter (musiker), Erika Christensen (skuespiller), Jason Lee (skuespiller), Giovanni Ribisi (skuespiller), Laura Prepon (skuespiller), Chick Corea (skuespiller), Jenna Elfman (skuespiller) og Anne Archer (skuespiller).

Kilde: MSN underholdning: Stjernene som sverger til scientologikirken.

Snakk om å være kjendiser som er dårlige forbilder for andre gjennom å være aktive medlemmer av noe så sært!

Normalt sett tar jeg avstand fra nettsiden Søkelys, men de har hatt en ok artikkel om scientologi:

• Søkelys: Slik sjikanerer og trakasserer Scientology kirken sine kritikere og eksmedlemmer

Annen ok og interessant artikkel om scientologene og deres tro:

• Stavanger Aftenblad: Tom Cruise, scientologenes juvel

Jeg gjengir også litt fra artikkelen:

• Crosswalk.com: 5 Things Christians Should Know about Scientology

Fem ting kristne bør kjenne til rundt scientologi: 

1. Du kan ikke være kristen og fortsatt være en scientolog. 
2. Alle ikke-scientologer blir betraktet med forakt. 
3. Scientologer tror at de er over loven. 
4. Kjendiser er deres agn. 
5. Hubbard og Hitler hadde mye til felles. 

Punktene er fritt oversatt av meg.

Via NRK har jeg tidligere sett dokumentarfilmen (2015) “Louis Theroux og scientologane” (My Scientology Movie). Når dette skrives er filmen ennå tilgjengelig for visning via NRK sin nettside (lenke til filmavspilling). Mer fakta og informasjon om filmen er tilgjengelig via Wikipedia (engelsk).

Louis Theroux og scientologane (2015) – My Scientology Movie. Kilde: NRK TV.

 

Scientologikirkens cruiseskip Freewind beskrives av enkelte som diktaturet Nord-Korea. Ansatte signerer kontrakter (mer eller mindre frivillige slavekontrakter) som varer i en milliard år, og hvis man ikke innfrir forventningene settes man til “straffearbeid” med f. eks. å gjøre rent maskinrommet eller andre ekle ting på båten ute å ha tilgang på sollys i lange tider.

Se ellers Amish-artikkelen der jeg også skrev noen ord om scientologi.

Scientologene finnes også i Norge inkludert egen norsk web-side, men her i landet har de ikke fått all verdens mange medlemmer og oppslutning.

Mer om USA

Scientologene er en svært spesiell sekt, men en annen liten og spesiell sekt i USA som kan nevnes er:

Westboro Baptist Church

Westboro Baptist Church er en mindre gruppe eller menighet (mange av dem fra en og samme storfamilie) på under 100 personer i USA (Topeka i Kansas i USA). De har noen ekstremt fundamentalistiske bibeltolkninger og en kristenkonservativ teologi, som til og med er noe sterk kost og ekstremt innenfor amerikansk tradisjon.

De er kjent for å uttrykke fordømmelse, kompromissløse ytringer og aksjoner mot homofile, katolikker, muslimer, jøder, døde soldater osv. De takker Gud for personer som blir drept i krig, katastrofer og terror. Slike dødsfall anser de som Guds plan og straff mot verden og verdens umoral. De framviser en ekstremt hatefull framferd mot dem rundt seg.

Også denne sekta har jeg blitt gjort oppmerksomme på etter å ha sett BBC-dokumentarene til Louis Theroux. Riktignok er ikke dokumentarene helt nye, men sekta lever visstnok videre i beste velgående (utenom at de har mistet litt medlemmer da). Louis Theroux har hatt to episoder om sekta, her gjengitt med norske titler: “Hos en hatet familie” (2008) og “Gjensyn med en hatet familie” (2011), hvor begge to pr. skrivende tidspunkt ligger tilgjengelig hos NRK. Jeg har også sett en tredje episode (2020) som ble vist via lineær-TV hos BBC Brit. Norske Dagbladet skrev blant annet om sekta i 2016.

Homofili (“sopere”) oppfattes som den største vederstyggeligheten som kan finne sted, og de ser på USA som fordømt og fortapt. De sier selv at de ønsker å advare folk og få dem til å snu om, men i praksis er virkemidlene de benytter seg av (ikke-voldelige riktignok i form av plakater og protestrop) såpass ekstreme at de i praksis støter og skremmer folk bort, og de får dem til å ta sterkt avstand fra det Westboro Baptist Church står for.

Menighetens hjemmeside heter: GodHatesFags. På godt norsk betyr vel dette: Gud hater homofile.

Og for å ta med enda en:

Followers of Christ

En annen kult er “Followers of Christ”, nok en gang i USA.

NRK har vist dokumentaren “Bare Gud helbreder” (No Greater Law). NRK skrev selv følgende om dokumentaren i presentasjonen: “Foreldre som nekter barna legehjelp av religiøse grunner er beskyttet mot rettslig forfølgelse i staten Idaho. Hevet over alt annet er trosfriheten.”

I denne dokumentaren får vi et visst innblikk i kristensekten “Followers of Christ”. Vi får se foreldre som lar sine barn dø av “banale” sykdommer, da de avviser all bruk av medisiner og legehjelp. De eldste salver og ber for de syke, og de mener at det kun er Gud som eventuelt kan gripe inn med sin helbredelse. Når inngrep fra Gud ikke finner sted ender det i verste fall med døden. De har loven på sin side til å la dette skje.

Jeg så med stor interesse via NRK nett-TV dokumentaren som på norsk har blitt gitt tittelen: “Dommedag i Waco”:

Sekten “Branch Davidian” og sektlederen David Koresh

På norsk har altså dokumentaren blitt gitt tittelen “Dommedag i Waco”, mens originaltittelen er “Waco: Madman or Messiah”. Dokumentaren omhandler sekten Branch Davidian, sektlederen David Koresh (født Vernon Wayne Howell), FBI sin beleiring av sektens hovedkvarter Mount Carmel (Waco i Texas, USA) i 51 dager i 1993 og hvordan 86 mennesker mistet livet i skyting og brann. Sekten var godt bevæpnet og skjøt tilbake mot FBI, og de var lojale til siste slutt mot sin leder David og troen sin.

David Koresh var en karismatisk og dyktig forkynner som klarte å skaffe seg trofaste og lojale medlemmer. Både David selv og medlemmene trodde at han var Messias og/eller en inkarnasjon av Gud (eller Jesus). Sektmedlemmene var visstnok eliten av Guds utvalgte. Mye av forkynnelsen gikk på Johannes åpenbaring, de syv segl som beskrives der og dommedag.

Sektlederen David Koresh (Vernon Wayne Howell) var en skoletaper i oppveksten. Han bestod ikke grunnskolen pga. blant annet dysleksi. Han var altså ikke særlig skolert, han var et mobbeoffer i oppveksten, han hadde en ulykkelig barndom og mange så vel på mannen som en “boms” i utgangspunktet. Likevel klarte han å presentere en forkynnelse og ledelse som fenget medlemmene i sekten.

David hadde visstnok fått noen visjoner og åpenbaringer fra “Gud”, og dette bygget han sitt image runde. Han tok over ledelsen av en menighet – eller mer en sekt eller kult – som allerede var etablert. Medlemmene bodde sammen i et kollektiv i forbindelse med “The Mount Carmel Center”.

Mannen ble nok mer og mer “rar” underveis (endret personlighet), med sin sterke mistenksomhet, styrende væremåte og sterk sosial kontroll over medlemmene. Etter hvert ble det flere episoder hvor han hadde sex med mindreårige, og han annullerte flere ekteskap innenfor sekten hvor han tok over kvinnene som sine egne koner. Flerkoneri ble praktisert, og han var opptatt av å få seg noen utvalgte barn som skulle ha hans DNA.

Grunnen til beleiringen og blodbadet var i hovedsak sektens besittelse av ulovlige våpen. De bygget selv om halvautomatiske våpen til helautomatiske, som visstnok er ulovlig til og med i våpenlandet USA. De gjorde store våpeninnkjøp, og de var i besittelse av masse våpen og også håndgranater. I tillegg til våpendelen var nok også myndighetene bekymret for barnas ve og vel på innsiden av sekta.

Beleiringen, skytingen, brannen osv. medførte et blodbad. Sektmedlemmene ville ikke på noen måte gi seg uten kamp. Ifølge deres tro og forkynnelse var beleiringen og blodbadet en del av budskapet. Det kan nok absolutt diskuteres nå i etterkant om politiet gjorde ting på rett måte. En bedre måte for å få slutt på galskapen burde nok ha vært valgt.

Noe som er utrolig er at det den dag i dag finnes en del som fortsatt støtter det sekta stod for. Enkelte av dem forventer også at på David kommer tilbake, gjennom at han blir reinkarnert. (Etter hendelsen ble han bekreftet død.)

Så til en dokumentar fra Netflix:

The Family (Netflix)

Når det gjelder sekter, kulter eller losjer kan “Familien” eller “Fellesskapet” fra USA også tas med. Netflix-dokumentaren (miniserie) “The Family” har blitt sett (august 2019), og mye av det som presenteres her er viktige tankekors.

The Family (Netflix)

 

Familien (“The Family”) eller bare fellesskapet (“The Fellowship Foundation”) ble startet av den utvandrede nordmannen Abraham Vereide. I mange år ble bevegelsen ledet av Douglas E. Coe.

Ifølge Wikipedia (innledningen til artikkel):

“The Fellowship Foundation, også kjent som The Fellowship, The International Foundation eller The Family, er en omstridt kristen amerikansk organisasjon bestående av mange amerikanske og utenlandske politikere.

The Fellowhip Foundation har hatt forbindelser i Norge siden 1969.”

Noen stikkord om organisasjonen eller bevegelsen:

• Familien er en mystisk konservativ kristen gruppe (hovedsakelig betydningsfulle menn), en kristenfundamentalistisk organisasjon som opererer i det stille, hemmelige og usynlige innenfor topp-politiske miljøer (USA m. m.)
• Over 80 års historie.
• Kan nesten ses på som en kult, sekt eller losje, uformelt organisert.
• Noe som minner om et broderskap av venner (familien) som støtter hverandre.
• Uformelt maktnettverk, ikke-demokratisk.
• Stikkord som kan knyttes opp mot bevegelsen: Makt, elite, utvalgte, relasjoner (nettverk), forhold, Jesus, mektige medlemmer, lobbyorganisasjon, infiltrerer i hovedsak politiske miljøer, USA-opprinnelse og nå stort internasjonalt fokus.
• Jesus i sentrum, hvor det hevdes at “Jesus og ingenting” er det som teller.
• Ledelse styrt av Gud (Jesus).
• Gud bryr seg mer om eliten (enn andre), og de mener at ledere er satt i maktstillinger av Gud og skal gis støtte fra bevegelsen.
• I stedet for hele Bibelen bruker de en «kortversjon» med tittelen Jesus som kun inneholder evangeliene og apostelgjerningene.
• Global stor innflytelse i kulissene, hvor bevegelsen i stor grad har jobbet i det skjulte langt borte fra rampelyset.
• Smågrupper (bønnegrupper m. m.) spredt over hele verden.
• Kjent for den nasjonale bønnefrokosten (årlig) som holdes i Washington DC (USA) for inviterte maktpersoner, inkludert presidenter.
• Nasjonale bønnefrokoster arrangeres nå i mange land.
• En rar sammenblanding av tro, teologi, politikk og verdslig makt.
• Norge blir nevnt flere ganger i serien.
• Etter Douglas Coe sin død har det blitt noe mer åpenhet rundt virksomheten.

Selv om det er en del bra knyttet opp mot bevegelsen, er det også en god del som slettes ikke er særlig bra. Familien har stor innflytelse utenfor de offisielle kanalene, noe som bryter med vanlig demokratisk tankegang og ønsket åpenhet rundt beslutningsprosesser. Ellers oppfører de seg slettes ikke som en vanlig inkluderende kirke for folk flest. Mye av kritikken “Nei til kristent hemmelighetskremmeri, lukkede og ekskluderende miljøer” vil også gjelde her.

Lenke: The Fellowship Foundation (offisiell nettside, engelsk språk).

Netflix-fiksjonen “Messiah” kan også nevnes:

Messiah

Det er snakk om en serie (1 sesong pr. januar 2020, 10 episoder) som er oppdiktet, dvs. alt som vises er fiksjon. Likevel er serien absolutt seerverdig og også meget troverdig i sin utforming. Det som skildres i serien kunne absolutt ha funnet sted.

En karismatisk person framstår som en Jesus-liknende personlighet, og han klarer å skaffe seg mange tilhengere. Til slutt viser det seg at han slettes ikke er Messias, og at hans agenda er noe helt annet enn å frelse verdenen. Dette at folk lar seg forlede og bli fanget av fanatisme og massesuggesjon finner sted i virkelighetens verden..

Sverige

En sak og en dokumentar fra vårt naboland Sverige kan også tas med her:

Knutby-saken

SVT har laget en god dokumentar-serie om Knutby-saken (Knutby Filadelfia), inkludert hendelser etter drapssaken i 2004. Dokumentaren har her i landet blitt sendt av NRK:

• NRK TV: Drap i Knutby

Vel så “interessant” som drapet er alt det som har skjedd i tiårsperioden etter 2004. Noen stikkord:

• Åsa Waldau, Kristi brud (og pastor) kommer man ikke utenom. Hun hadde hele veien en sentral rolle i frimenigheten.
• Helge Fossm og Urban Fält er også sentrale navn (pastorer).
• Innenfor menigheten fant det sted psykisk mishandling samt kontrollerende og tvingende adferd (ekstremt sterk negativ sosial kontroll).
• Det ble mye spilt på frykten (for fortapelsen m. m.). Intern justis og regelverk utviklet seg.
• En del medlemmer ble ganske så “hjernevasket” eller indoktrinert etter å ha blitt utsatt over lang tid for manipulerende ledere og ledelse.
• Maktmisbruk i stor skala.
• Voldsbruk og overgrep (inkludert seksuelle) fant sted, i “Guds” navn.
• Dette at andre kritisert menigheten og tok avstand fra det de drev med (ble f. eks. kastet ut av pinsevennbevegelsen) styrket deres overbevisning om at de gjorde ting på en riktig måte. Motstand ble tolket som “Bibelsk forfølgelse” som naturlig skal komme overfor rettroende.
• Etter hvert ble menigheten ganske så isolert overfor omverdenen.
• Karismatisk stil og karismatiske ledere (personligheter).
• Drapet eller drapene, og den såkalte barnepiken (Sara Svensson) og hennes rolle, er ikke det viktigste i saken slik jeg ser det. Mye annet galt fant sted i etterkant av disse drapshendelsene.
• Usunn forkynnelse fikk rotfeste.
• Egen kommentar: Tilsvarende Knutby-saken kunne helt sikkert ha skjedd og funnet sted her i Norge. Man ser jo innimellom sekteriske tendenser og uheldig religionsutøvelse (trosutøvelse) her i landet også, spesielt innenfor (ekstremkarismatiske) frimenigheter uten tilsyn eller med løse nettverk.

En artikkel i forbindelse med rettssaken i starten av år 2020:

• ABC Nyheter (NTB): Om Åsa Waldau ikke var fornøyd eller det var uro i kretsen rundt henne, kunne Jesu tilbakekomst forsinkes. Slik beskrives den rådende stemningen i Knutby. 

Og:

• TV 2 Skavlan: Avslører skrekk-sektens indre liv (Emma Gembäck)

Litt argumentasjon om hvorfor drapssaken i 2004 ikke stoppet sekten:

• Dagsavisen debatt (Marie Aubert): Twin Peaks i folkhemmet | Drapssaken i 2004 skulle ha betydd slutten for sekten i Knutby. Hvorfor skjedde det motsatte?

Hjelpekilden Norge

Her i Norge: For meg er det totalt uforståelig at politikere, kristne og medier ikke i større grad støtter opp om kjempetilbudet Hjelpekilden Norge. Det kan være utfordrende å komme seg “helskinnet” ut av sekter og andre usunne religiøse miljøer, hvor f. eks. Hjelpekilden kan være et bra hjelpemiddel på veien.

Ifølge deres egen nettside: “Hjelpekilden Norge er en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser.”

Hjelpekilden Norge – et viktig hjelpetiltak.

Masse annet “rot og rør” støttes over statsbudsjettet (f. eks. statsfinansiert rasisme via Human Rights Service, HRS), så jeg kan ikke fatte og begripe at Hjelpekilden Norge ikke kan få tilsvarende statlig støtte. Hjelpekilden tilbyr et kjempebra og viktig tilbud overfor dem som har brent seg på religiøs virksomhet.

Det koster å bryte opp, og veien ut er vanskelig!

Avslutning

For meg blir det litt utrolig at såpass mange moderne og oppegående godt skolerte mennesker den dag i dag har sin tilhørighet i sekter. Jeg har full forståelse at det er vanskelig å ta skrittet ut av en sekt når man først er født inn i den, men likevel er det litt utrolig at det ikke finner sted mer interne opprør som legger enkelte sekter døde (eller reformerer dem kraftig!). Det blir litt utrolig å se på at enkelte velger å følge en sektledelse helt blindt uten selv å tenke og komme med saklig kritikk og spørsmålsstillinger.

Lenker:

• Dagbladet: “Møt menigheten som forbyr 17. mai og nekter kvinner kort hår – Menigheten Samfundet får millioner i året av staten for å drive strengt religiøse skoler”.
• Vårt Land: ‘Forstår at Samfundets lære kan virke farlig’ (bak betalingsmur)
• NRK: “Vi mener Bibelen lærer oss at det er menns oppgave å lede menigheten” (Ifølge hovedpastor i Menigheten Samfundet, Kristiansand)
• Egersund byhistoriske leksikon (Dalane folkemuseum): De sterktroende
• Fritanke.no: Sektenes topp fem
• Menigheten Samfundet
• Det Almindelige Samfund (og Gamleveien skole)
• Fædrelandsvennen: Fortsatt en eksklusiv, kristen gruppe
• Fædrelandsvennen: Slik ble livet deres da de meldte seg ut av Menigheten Samfundet | De forlot Menigheten Samfundet. Nå forteller de om sorgen de påførte foreldrene, om vennskap som forsvant, og om frihet, uro og glede.
• NRK: Bak lukkede dører – Barna synger blodige skildringer av Jesus lidelseshistorie
• NRK TV: Ut av sektens klør (britisk dokumentar)
• Vårt Land reportasje: Skyer over “Det forjettede land” – om sekten Guds Menighet i Lofoten
• blogg.brr.no: Klikk
• blogg.brr.no: Sekterisme
• blogg.brr.no: Protestside mot enkelte former for kristendom
• blogg.brr.no: Noen tanker etter å ha sett Amish på TV
• blogg.brr.no: Bibeltro
• blogg.brr.no: Nei til kristent hemmelighetskremmeri, lukkede og ekskluderende miljøer
• blogg.brr.no: Ekstrem karismatikk, skeptisk
• NRK: – Hvorfor skal religionsfrihet trumfe alle andre rettigheter? | De frafalne – Bruddet med Jehovas vitner reddet livet til Ramona Kvien Solgård
• Aftenposten: Den late har djevelen til far | Her raser verdenslederen i Brunstad Christian Church (Smiths Venner) mot medlemmer som ikke gir nok
• Hjelpekilden
• Regjeringen.no: Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2021
• Vårt Land (Hilde Langvann, daglig leder i Hjelpekilden Norge): Kristen dagspresse kveler viktig debatt i fødselen
• Vårt Land: Stor undersøkelse sprenger trosmyter
• NRK: John Petter Mørk brøt med Jehovas vitner da han oppdaget evolusjonsteorien – Stillheten etterpå (vokste opp med å være redd for Satan og demoner)
• Sandefjords Blad meninger (Oscar Floor): Skal BCC bli fullverdig medlem i Norges Kristne Råd, må de trekke tilbake Kåre Smith-skrifter
• Vårt Land reportasje: Brunstad Christian Church ble målskive for en profesjonell påvirkningsoperasjon (påvirkningorganisasjonen Psy-Group)
• NRK: Smiths venner mener de er under angrep av israelske agenter (Psy-Group)
• NRK Dokumentar: Smiths bestevenner i skatteparadis
• NRK Dokumentar (Brennpunkt): Mener Smiths venner binder medlemmene med frykt, familie og finans | Medlemmer i det norske trossamfunnet Smiths venner forteller om sosial kontroll og mangel på ytringsfrihet
• NRK TV Brennpunkt: Guds utvalde (Sosial kontroll, rike leiarar og utlevering av seksuelle detaljar. NRK har undersøkt fleire kristne, lukka trussamfunn.)
• Heges lille rom: Tro eller hjernevasking?
• Vårt Land verdidebatt (“Anna”): Det handler om de som ikke har det bra (- et kritisk søkelys mot presset som skapes rundt innsamlingsaksjoner, høye utgifter og uendelige dugnadslister i BCC)
• Vårt Land verdidebatt (Sigmund Voll Ådnøy): Overtramp fra NRK? #BCC
• NRK: Måtte forklare seg om intime detaljer etter varsel om voldtekt – Ordningen med det religiøse domsutvalget (parallelle rettssystemet) i Jehovas vitner er veldig brutal, sier en tidligere eldste i trossamfunnet.
• NRK: Alvorlige varsler mot privatskolene til Gud Menighet i Lofoten
• Vårt Land kommentar (Elise Kruse): Medienes granskning av trossamfunn må ønskes velkommen
• M24 kommentar (Bernt Olufsen): Media skal granske pengestrømmer i børs og katedral (om Brunstad Christian Church og NRK Brennpunkt).
• Vårt Land verdidebatt: Ufrihet siden 1949 – Jehovas vitner (jw.org)
• Vårt Land verdidebatt (Kari Halstensen): Åpenhet koster | Kan det være noe med journalistenes tilnærming som gjør at (lukkede) trossamfunn ikke vil uttale seg i kritiske dokumentarer?
• Fritanke.no (Bente Sandvig og Even Gran): Å kutte støtten vil trolig ikke hjelpe et eneste barn | Vi må hjelpe barn i lukkede trossamfunn, men vi må bruke metoder som virker (Støtt Hjelpekilden m. m.)
• Dagsavisen debatt (Helge Simonnes): Siden “Gud vil det!” | Kjell Ingolf Ropstad kunne knapt ha funnet et verre tidspunkt for å hylle trossamfunnenes rolle. (Jf. USA- og Trump-kaoset, hvor de kristne har en sentral rolle.)
• NRK: Smiths venner seier det er frivillig å gje??– her er dokumentet som tyder på det motsette | Eit lekka dokument frå eit lokallag i Smiths venner viser at det er forventa at medlemane bidrar med fleire tusen kroner i månaden.
• Vårt Land: Flytter planlagt turnering fra OCC etter boikott-skred
• NRK: Gry Nygård ble ekskludert fra Jehovas vitner – vant i lagmannsretten
• Vårt Land: Mener Jehovas vitner har strammet inn eksklusjonspraksisen
• Veilederforum (Torild Schulstok): Utstøtt til evig lengsel – en fortelling om min bestemor (om Menigheten Samfundet)
• Dalane Tidende (bak betalingsmur): Tidligere medlem av Samfundet har gitt ut bok om de sterkttroende: – Den ene av menighetene synger på siste vers. De to andre vil bestå om 100 år
• Bokklubben (Jonas Yassin Iversen): De gamle stier | Historien om Menigheten Samfundet, Det Almindelige Samfund og andre sterkttroende
• Vårt Land: Åpner de lukkede kirkesamfunn: – Den rette lære er i stadig utvikling | NY BOK: Menigheten Samfundet og Det Almindelige Samfund er blant Norges mest lukkede trossamfunn. Utbryter og forfatter Jonas Yassin Iversen skildrer nå fra innsiden.
• Vårt Land: Erling Torkel Endresen brøt ut av lukket menighet for 23 år siden. Nå forteller han for første gang: – Jeg har ikke noe å tape
• Facebook-siden “Om Smiths Venner”, innlegget “Tragikomisk”
• Vårt Land: Freddy Kalas om bruddet med Brunstad Christian Church: – Sterk påkjenning | Da familien forlot trossamfunnet endret alt seg, forteller han i en ny episode av TV2-programmet Hver gang vi møtes.

Noen utvalgte Eivind Andreas Endresen-lenker:

• 3 psykiske forhold avslører hva som er sekt
• Sekten Samfundet kriminell organisasjon kamuflert som kristendom
• Forskjell Amish og sektene Kristiansand-Egersund
• Når religionen blir organisert sinnssykdom
• I skammekroken på Gamleveiens eksklusive privatskole
• Sektene er storsamfunnets kreftsvulster
• Min barndoms sekt som rasistisk pøl
• Det religiøse liv i Flekkefjord og Egersund
• Persondyrkelse som religiøs sinnssykdom

Utskriftsvennlig versjon