Teite stillingstitler

(Sist oppdatert 26.12.2023 @ 17:50 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Stillingstitler

Når man leser stillingsannonser eller mottar visittkort fra personer som man treffer i jobbsammenheng reagerer jeg av og til negativt på stillingstitlene. Skal man være kul og moderne nå til dags må tittelen være på engelsk, og høres mest mulig “virkelighetsfjern” og fin ut. “Ingen” er nå til dags selgere, da det nå selvsagt må hete “account manager” osv.

I den senere tid har jeg ikke truffet på mange som har tittelen “selger”. Nå heter de “account manager” eller enda bedre “key account manager” / “senior account manager“. Imidlertid hender det ganske ofte at de som innehar disse titlene er like sleipe og kunnskapsløse som tidligere.

Innenfor konsulentbransjen brukes også engelsk innimellom. “Senior Consultant” klinger nok bedre for enkelte enn “kun” å være seniorkonsulent. Uavhengig av språk viser det seg av og til at de som innehar en slik tittel nok er mer juniorkonsulenter enn seniorkonsulenter kunnskapsmessig.

Selv har jeg den “klingende” stillingstittelen IKT-rådgiver (IKT-koordinator). Sorry: IKT-rådgjevar er korrekt tittel, dvs. på nynorsk . Nå er ikke akkurat denne yrkestittelen heller noe særlig informativ eller beskrivende for jobben min, men i det minste er den på norsk! Tidligere var jeg “bare” IKT-konsulent, men på et eller annet tidspunkt underveis har jeg blitt vippet opp til rådgivertittel. Jeg fikk en kursinvitasjon i posten hvor de hadde gitt meg tittelen: “Computer Operations Manager“. Flirte ganske godt av denne tittelen.

Innenfor IKT er det også en del som innehar tittelen “Incident Manager“. En administrerende direktør “bør” ha tittelen CEO (Chief Executive Officer) eller MD (Managing Director). Lista kan suppleres med titlene: CTO (Chief Technology Officer), CDO (Chief Digital Officer), CMO (Chief Marketing Officer) og CIO (Chief Information Officer). Ikke bare engelske titler, men også bruk av forkortelser er tingen!

I forbindelse med personvern er det mange virksomheter som fra mai 2018 må ha en DPO. DPO er en forkortelse for “Data Protection Officer”, eller på godt norsk personvernombud.

En annen sak litt på siden av hovedtemaet er misbruk av titler. F. eks. er det en del forskere og professorer som benytter sin faglige tyngde og titler til å fremme sine personlige interesser og subjektive meninger. De uttaler seg gjerne i saker litt på siden av sitt fagfelt med stor skråsikkerhet og tyngde. Å misbruke sin autoritet slik synes jeg lite om. Noe av det samme finner sted gjennom bruk av kjendiser eller politikere.

Et tilfeldig søk på Finn desember 2020 “framtryllet” blant annet følgende engelske stillingstitler:

  • Account Manager og Key Account Manager (allerede omtalt)
  • Controller
  • HR Manager
  • HSEQ-Superintendent og HSEQ-Manager
  • Manager meg her og der: Compliance Manager, Commercial Manager, Store Manager, Site Manager, Sales Manager osv.
  • Og en til i samme gate: Supply Chain Manager
  • Onsite Support
  • Customer Experience Partner
  • Brand Ambassador
  • Digital System Specialist
  • Chief Digital Officer
  • Graphic Designer
  • Og selvsagt: CEO

Og nytt søk august 2022 viser ingen forbedring i bruken av engelske titler innenfor norske bedrifter:

  • Senior Trader
  • Application Consultant IT
  • Senior VMware / Storage Professional
  • (Senior) Instrument Engineer
  • Cleaner
  • Senior System Engineer
  • (Senior) Commissioning Engineer
  • AML Advisor
  • Fundraiser
  • Lead Security Engineer
  • Process Engineer
  • System Consultant Application Operation
  • Profession Lead Process
  • Technical Authority EICT

Og jeg gjorde et tilsvarende søk januar 2023:

  • Subcontractor
  • Senior Engineer Automation
  • Business Analytics Graduate
  • Senior Reliability Engineer
  • Marketing Automation Specialist
  • LCI Coordinator
  • CPE Expert
  • Business Controller
  • Senior Process Engineer
  • Structural analyses Engineer
  • Senior Financial Advisor
  • IT Manager
  • HSE Inspector

Og nok en ny runde februar 2023:

  • HR Business Partner
  • Marketing Associate Consultant
  • Software Technical Lead
  • Sustainability Platform Expert
  • Solution Specialist
  • Engineering Manager
  • Senior Project Manager
  • Service Desk Technician
  • Senior Project Cost Engineer
  • Operations Coordinator

At eksportbedrifter bruker engelske og internasjonale titler kan være forståelig. Imidlertid kan mange av bedriftene som hadde utlysningene se ut for å være mindre, typisk norske firmaer. En del av dem opererer nok primært i det norske markedet, og da blir det litt unødvendig å bruke slike internasjonale titler. I Norge snakker og skriver vi nemlig norsk (nynorsk og/eller bokmål).

Fenomenet utenlandske stillingstitler (les: engelske) slår også til på lille Flatraket – bygda jeg bor i. Hjørnesteinsbedriften Fiskevegn søker sommeren 2021 etter CEO (Chief Executive Officer). Riktignok står det slik: “Vi søker CEO/Daglig leder.” Resten av annonsen er på norsk språk, og jeg antar at søkerne utelukkende blir nordmenn eller i hvert fall personer som behersker norsk språk. Hvorfor må man i det hele tatt rote inn den engelske forkortelsen / tittelen CEO? Greit nok at bedriften opererer i et internasjonalt marked, men i selve den norske utlysningen kunne med fordel alt ha vært komplett i norsk språkdrakt.

Jeg har i dette innlegget fokusert på selve stillingstitlene. Masse rart står også å lese i selve stillingsbeskrivelsene, f. eks. under kvalifikasjonskrav og personlige egenskaper. En stor utfordring er f. eks. aldersdiskriminering som finner sted i arbeidslivet. Det søkes gjerne etter unge og engasjerte ansatte, til å jobbe i et ungt og dynamisk miljø. “Eldre” arbeidstakere over 45-50 års alder er lite attraktive søkere i et slikt arbeidsmarked. Slik tankegang og utlysningstekster er enkelt og greit diskriminering, og rett og slett ulovlig.

Nå er det ikke bare stillingstitler med utenlandsk opphav som kan framstå som noe meningsløse eller “teite”. Det finnes nok av intetsigende titler på norsk også. Mange vet nok ikke forskjellen på en konsulent, rådgiver og spesialrådgiver innenfor offentlig sektor. Likeså har f. eks. kirken en del titler som gir lite mening for ikke-innvidde. Eksempler: Kantor, kateket, kirkeverge, diakon og prost.

Kristne miljøer, ja. Utenom de nevnte titlene er det en del andre rare og intetsigende titler som enkelte vet å smykke seg med. Noen bruker titler slik som apostel og profet, som er hentet fra den gamle boka Bibelen. Pastor og forstander er andre titler som nok også er ukjente for de uinnvidde.

Oljebransjen er et kapittel for seg selv. Der er det mye “flotte” engelske titler. Imidlertid er dette delvis forståelig i og med det er snakk om en meget internasjonal bransje. Muligens også delvis oljebransjen man kan “takke” for innføringen av alle de utenlandske / engelske titlene?

En morsomhet er enkelte bedehusannonser. Inntil nyere tid var det ikke sjeldent at man kunne lese at bedehuset skulle ha besøk av taleren adjunkt Ola Nordmann eller husmor Kari Nordmann. På en del gravstøtter står også titler slik som kjøpmann eller sjømann på nå døde folk.

Fenomenet har også slått inn innenfor høyere utdannelse. Nå benyttes ofte den den internasjonale graden master (mastergrad). Likeså med lavere nivå, hvor alle nå tar en bachelor-grad.

Selv ble jeg uteksaminert fra høgskolesystemet tilbake på 1990-tallet. Dette var før alt hadde blitt engelsk. Gradene jeg har fra denne tiden er også i norsk språkdrakt: Hovedfagskandidat og lektor. Nå hadde det nok vært en eller annen form for master-grad. Imidlertid skulle jeg gjerne ha hatt noe mer i “lønningsposen” etter å ha fullført nevnte utdannelse (totalt 18 år på skolebenken).

Jeg er opprinnelig utdannet lærer, så jeg kjenner til de norske titlene adjunkt og lektor. Det jeg ikke kjente til før nå (2020) var tittelen e-pedagog (epedagog). Dette er visstnok en lærer som blant annet har som oppgave å veilede andre lærere i den pedagogiske bruken av digitale verktøyer, slik som digitale tavler, læringsplattformer, app-er, IKT-utstyr osv. Selv er jeg ikke blitt enig med meg selv om jeg liker eller misliker denne tittelen / rollen.

(Ja, ja. Noen norske titler som har virket finere enn de var har vi også hatt her i Norge på norsk språk. F. eks. var vel min mor i en del år “kontorfullmektig”, som vel ofte er vel så “simpelt” som en vanlig sekretær. Prokurist – fra latin – er vel en annen “norsk” tittel enkelte har.)

Min konklusjon er at jeg ikke lar meg imponere av fine stillingstitler. Viktigere enn tittelen er den reelle kunnskapen til personen som “skjuler seg” bak tittelen.

Se også tidligere skrevne artikler her i bloggen: “IKT-bransjen: Skeptisk til selgere og konsulenter” og “Nostalgi IKT“. Også delvis relevant: ““Hva er vitsen med høyere utdannelse?”.

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Kommentarer er stengt.

  • Spamkommentarer blokkert