Kommunikasjonsmodellen

(Sist oppdatert: 26.04.2018)

Kommunikasjonsmodellen

God, klar og saklig kommunikasjon er viktig!

Jeg har noen ganger tenkt litt på kommunikasjonsmodellen som jeg lærte om på videregående skole for mange år siden. Man har en avsender som prøver å formidle et budskap (koding/innkoding) til en mottaker, hvor mottakeren forhåpentligvis forstår budskapet (dekoding/avkoding) og gir en tilbakemelding verbalt eller via kroppsspråket på det vedkommende oppfatter som budskapet. Tydelig kommunikasjon kan være ganske så vanskelig i praksis!

Kommunikasjonen kan bli forstyrret av støy, slik som fysisk støy, språklige barrierer, manglende forståelse for kommunikasjonsmediet, ukjent situasjon, konteksten (omstendighetene), kulturelle forskjeller osv. Alt kan bli misforstått og forvrengt, jf. hvor galt det kan bære avsted med feilaktige rykter eller blir vridd etter mange kommunikasjonsledd.

I debatter og i arbeidslivet snakker vi ofte forbi hverandre. Kommunikasjonen fungerer ikke slik som den skal. I en del tilfeller kan dette skyldes at avsenderen sender ut et tvetydig eller utydelig budskap som er vanskelig å tolke. Problemet kan også ligge hos mottakerens fortolkning eller vedkommendes uklare tilbakemelding.

For at vi skal være i stand til å kommunisere effektivt er det viktig at vi som både avsendere og mottakere har forståelse for at kommunikasjonen lett kan feile. Vi bør være bevisste på hva slags språk som blir benyttet og prøve å kommunisere på en mest mulig tydelig måte. Vi bør også så langt det lar seg gjøre prøve å sjekke at mottakeren har fått med seg det riktige budskapet.

Mellommenneskelige forhold er ikke enkle. Mange misforståelser kan oppstå i kommunikasjonen mellom mennesker.  Det er og blir veldig viktig at vi alle er bevisste på hva slags språklige virkemidler vi benytter oss av i vår kommunikasjon og at vi velger hensiktsmessige virkemidler som fungerer mot den partneren vi skal kommunisere med. Alle oppfatter ikke nødvendigvis bruken av virkemidler slik som ironi, sarkasme og overdrivelser.

Kommunikasjonsmodeller

Den klassiske kommunikasjonsmodellen (kilde, sender, kanal, støy, mottaker, mål) har dannet utgangspunkt for prosessmodellen. Prosessmodellen inneholder:

  • Avsender/sender og mottaker som kommuniserer via en kanal som kan ha støy (forstyrrende elementer i kommunikasjonen).
  • Sender prøver å få sendt tegn/melding, som forhåpentligvis blir tolket til et fornuftig budskap.
  • Tilbakemelding som en umiddelbar respons på meldingen.
  • Andre begreper: Innkoding/koding, kanal, dekoding/avkoding, koder, signal, symptom, mening, kanal, mål.

Prosessmodellen (kommunikasjonsmodellen)

Kilde: NDLA: Kommunikasjonsmodeller og forståelse

NDLA (Nasjonal digital læringsarena) => Åpne digitale læremidler for videregående opplæring.

 

Klar kommunikasjon og hele kommunikasjonsprosessen er vanskelig, og det finnes mange hindringer for en god kommunikasjon! Fordommer, forutinntatt og bevisste og ubevisste misforståelser kan påvirke kommunikasjonen. Enkelte er også raske med å ilegge andre mennesker meninger de ikke har. Noen “gidder” ikke å høre nøye etter på det som blir kommunisert, da de er mest opptatt av seg, sitt og sin egen mening (egoisme). Mangel på respekt for meningsmotstandere kan være en utfordring.

Kommunikasjon er såpass vanskelig og sammensatt at det dukker opp mer og mer kommunikasjonsrådgivere som rett og slett lever av å veilede og å gi råd til andre rundt klar og god kommunikasjon. Blant annet innenfor rikspolitikken har det blitt utstrakt bruk av slike rådgivere. Toppolitikken og politikerne der kan generelt sett lære oss en del om DÅRLIG kommunikasjon, med alt fra å ikke besvare spørsmålene som blir stilt til tåkelegging, runde/diffuse svar og populisme. I politikken benyttes virkemidler slik som tåkebudskap, overdrivelser, usannheter og splittende retorikk.

Kommunikasjon kan ende over i maktmisbruk og hersketeknikker, noe det f. eks. er mange eksempler på fra nettdebatter. Noe som kan ødelegge en fornuftig kommunikasjon er kverulering og ikke minst nettroll. Splitt og hersk kan oppnås via kommunikasjon og språket. Det kan virke som om det tar seg opp med netthets, hatefulle ytringer, mobbing via nettet, falske nyheter osv. Ikke alt man tenker bør bli skrevet ned og gjengitt ordrett via skrevne medier. Sett hjerne i gir før man ytrer seg, tenk deg grundig om hvordan en mottaker vil oppfatte kommunikasjonen!

Av og til kan kommunikasjonen i seg selv være god nok. Noen ganger er hvem som sier noe vel så viktig som hva som sies. Noen tillegges mer autoritet enn andre, enten basert på objektive eller subjektive preferanser. Noen blir fortjent eller ufortjent tildelt rollen som klovn eller narr som ingen hører på, selv om det som uttrykkes innimellom kan være aldri så fornuftig.

Vi forholder oss innimellom til mennesker som kommer fra andre land enn Norge (fremmedarbeidere, asylsøkere, fremmedkulturelle, turisme osv.). Der kan språklige barrièrer (dårlige norskkunnskaper) og kulturelle ulikheter (spesielt oppfattelsen av humor og ulike situasjonsfortolkninger) skape problemer for kommunikasjonen og fellesforståelsen. Tradisjon og kunnskapsnivå kan spille inn, og likeså interessen (eller mangel på) for temaet det kommuniseres om. Fagspråk, faguttrykk og terminologi som er ukjente for mottaker kan være et problem, f. eks. når leger prøver å kommunisere med pasient.

Aldersforskjell (generasjonskløft) mellom avsender og mottaker kan være en utfordring. F. eks. ungdommer kan bruke en sjargong når de snakker som enkelte voksne ikke er kjent med. Kommunikasjon rettet mot barn må også gjøres enklere enn hvis det kun er voksne som kommuniserer sammen, da barn har en lavere språklig modenhet og tenker annerledes enn voksne.

“Small talk”

En kommunikasjonsform som kan være utfordrende for enkelte er såkalt “small talk”, overfladisk småprat eller mingling med personer som man ikke kjenner så godt fra før. Nordmenn har ikke all verdens “stolt” tradisjon for småprat, og en del av oss tåler en god del taushet i det daglige livet. I situasjoner hvor man skal sosialisere seg og det forventes mingling kan det fort oppstå situasjoner med pinlig taushet, etter at man nesten har drevet med intervju av hverandre og hatt noen runder med korte ja- og nei-svar.

Typiske tema for småprat er været, arrangementet man deltar på og ufarlige nyheter. Å diskutere politikk og religion er ikke fullt så smart, da dette er litt mer stridstemaer / konflikttemaer. Å bruke situasjonen man er i og å finne små-temaer å samtale om kan være utfordrende. Man kan oppleve etter forholdsvis kort tid å gå tom for ufarlige samtaletemaer. Dem som tørr å gi noe av seg selv kommer nok lengst.

Enkelte er flinkere på småsnakk/småprat enn andre. Muligens av og til en viss sammenheng med mennesketype, om man f. eks. er ekstroverte eller introverte.

Kommunikasjon i form av småprat med relativt ukjente mennesker i en spesiell setting er ikke bare lett! Akkurat når det gjelder dette temaet kan vi ha litt å lære av den gjennomsnittlige amerikaner, som gjerne er ganske flink til å vise oppmerksomhet overfor den vedkommende kommuniserer med, om enn bare på det overfladiske nivået.

Humor

Humor er også en kommunikasjonsform som kan være utfordrende. Vi mennesker har ulik humor, og faktorer slik som ulik kulturell bakgrunn og intellektuell utrustning gjør at vi kan oppfatte humoren ulikt eller ikke oppfatte den i det hele tatt. Bruk av språklige virkemidler som ironi, sarkasme og overdrivelser kan bli misforstått eller misoppfattet. Se ellers egen artikkel om humor.

Journalistikk

Journalistikk og medier er også en form for kommunikasjon. Det er slettes ikke alltid jeg synes journalistene gjør en god jobb. Enkelte ganger virker det de kommer med fordummende på leseren eller titteren, det forventes enkle ja- og nei-svar også på kompliserte problemstillinger og av og til virker det som om journalistene har et ekstremt lavt kunnskapsnivå. Folkeskikken kan det også skorte på, da de avbryter og ikke er interessert i å høre intervjuobjektenes svar eller de ønsker å presse dem til å komme med de svarene journalisten vil ha. Se ellers egen artikkel om journalistikk.

Reklame

Reklamen prøver å selge et produkt, og reklamen presenterer og kommuniserer et budskap rundt dette med å skape et behov for å oppnå et salg. Det finnes god og det finnes dårlig reklame, og det er helt sikkert ulike oppfatninger rundt hva som er god og dårlig reklame. En del avhenger av reklamens målgrupper osv. Se ellers egen artikkel om reklame.

Politikk

Politikken og kommunikasjonen her er også verdt noen få ord. Rikspolitikere kan være eksperter på tåkeprat og bruk av mange ord uten å si noe som helst. Mye innsats legges i retorikken. I de senere år har også populistisk politikk og populistiske utsagn blitt relativt utbredt.

Byråkratispråk

En del skriv og brev fra det offentlige (typisk NAV og Politiet) har masse byråkratispråk. Det kan være vanskelig for den menige dame og mann å lese slikt tungt og innviklet språk, gjerne med vanskelige ord og uttrykk og lange/innfløkte tilnærmet meningsløse setninger.

Jusspråk

I advokatbrev og i avtaler og kontrakter, ikke minst i forsikringsavtaler/forsikringsvilkår og i lisensavtaler IKT, finner man det jeg velger å kalle jusspråk. Man må nesten være advokat selv for å forstå enkelte av disse formuleringene og ikke minst all den lille skriften med alle unntak og bortforklaringer. Tungt og kjedelig språk! GJESP!

Akademisk språk

“Forskningsspråket” i akademiske miljøer (høgskoler og universiteter) er ikke alltid forståelig for dem som ikke selv tilhører det samme miljøet. Mange spesielle ord, faguttrykk og formuleringer kan være uforståelige og fremmedgjørende for mange på utsiden av miljøet, spesielt overfor dem som er mindre skolerte.

Terminologi

Delvis beslektet med forrige punkt. Mange fag og fagområder har sine spesielle ord og uttrykk spesifikt for disiplinen. F. eks. er det ikke bare-bare for oss vanlig dødelige å forstå det språket legene “snakker” når de sprer om seg med latinske medisinuttrykk.

Religiøst språk

Innenfor religiøse miljøer er det også gjerne en egen språksjargong med spesielle uttrykk. Ikke-tilhørende til slike miljøer kan ha problemer med å forstå kommunikasjonen slike religiøse bedriver hvis de slenger om seg med typiske spesielle ord for de innvidde.

Bilder og video

Et bilde sier mer enn tusen ord hevdes det. Bilder og video gir en helt annen form for kommunikasjon, en rikere kommunikasjon, enn kun tekst eller tale alene. Musikk, sang og lyd generelt kunne også ha blitt nevnt, som også er noe annerledes former for kommunikasjon.

Dyr og datakommunikasjon

Det er ikke bare mennesker som kommuniser. Også mange dyr har former for kommunikasjon seg imellom. Kommunikasjon finner også sted innenfor IKT, da i form av det som kan kalles for datakommunikasjon. Mye av denne kommunikasjonen er automatisert maskin-til-maskin-kommunikasjon hvor mennesker gjerne har en perifer rolle.

 

Det finnes både fattige og rike kanaler for kommunikasjon. Fattige kommunikasjonskanaler er upersonlig enveiskommunikasjon i form av f. eks. reklame og skriv. Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon er den rikeste kanalen for kommunikasjon. Via denne kanalen er det rom for kroppsspråk, ansiktsuttrykk osv. i tillegg til selve den verbale kommunikasjonen. Misforståelser kan lett oppklares ved bruk av rike kanaler, mens dette er det små muligheter for ved bruk av fattige kanaler.

Ordbruk, ordvalg og bruken av begreper har betydning for kommunikasjonen. Enkelte overdriver, mens andre gjør det motsatte (underdriver). Å alltid snakke i store ord kan over tid miste sin effekt. Noe kan ilegges mer mening enn det har.

Både avsender og mottaker har et felles ansvar for å skape kommunikasjon som fungerer! Kommunikasjon er et vanskelig og omfattende tema med mange feilkilder!

Bruk av kommunikasjon og språk er makt! Ved hjelp av det vi prøver å formidle muntlig eller skriftlig kan vi både påvirke andre mennesker, bygge opp eller rive ned. Enkelte som kommuniserer har skjulte hensikter og/eller med ønsker om å påvirke uten at mottakeren skal skjønne det. Mange driver med såkalt lobbyvirksomhet, og andre driver med å spre på falske nyheter og rykter. Vi blir påvirket av kommunikasjonen rundt oss. Riktignok finnes det individuelle forskjeller mellom oss mennesker om hvor lett vi lar oss påvirke negativt eller positivt av kommunikasjonen.

I næringslivet er det en del snakk om å sette seg visjoner, strategier, mål, hovedmål, delmål samt å benytte seg av passende virkemidler. Her er det også viktig med god kommunikasjon. Man må være sikker på at alle oppfatter budskapet rundt disse valgene og beslutningene noenlunde likt for å sikre at alle ansatte i en bedrift drar i samme retning.

Et problem kan være mangel på kommunikasjon. Man antar at den andre part vet hva man tenker og mener. Å forstå seg på uskrevne regler og vage hint og antydninger kan være en utfordring hvor mange misforståelser kan oppstå. Man kan også baktale og snakke om en person og en sak i stedet for å kommunisere direkte med personen det gjelder.

En humoristisk vinkling på dette med kommunikasjon, problemløsning og prosesser finnes i disse to videoene på YouTube: Flytskjema for problemløsning (lenke) og Problemløseren II (lenke).

Se også artikkelen hos Wikipedia hvor det står mer om kommunikasjonmodellen. Bilde brukt i denne artikkel er en modifisert utgave av bilde hentet fra Wikipedia.

Lenker:

(Kommentar: Tilsvarende artikkel med tittel Kommunikasjonsmodellen ble publisert i min gamle blogg mai 2010, men etter den tid har utvidelser og endringer blitt foretatt.)

Utskrift

Tagged , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *




  • Bilder, bilder og mer bilder! Et foto forteller mer enn tusen ord!

    Lenke til fotogalleriet - foto.brr.no:

    foto.brr.no