Hva er det vi strever etter?

(Sist oppdatert 09.02.2022 @ 20:55 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Stress og tidsklemma.

Vi mer eller mindre stresser oss syke og pådrar oss psykiske problemer. Det perfekte skal oppnås. Det snakkes om frihet, men med vårt strev blir vi helst slaver av vår egen livsstil og statusjag. Noen går også så langt og sier at mange nordmenn er “på kjøret” nesten som en annen alkoholiker eller narkoman. Med tunnelsyn raser vi framover i vår higen etter selvrealisering (jf. Maslows behovspyramide) og det gode liv.

Hva er egentlig poenget med dette utrolige rotte-racet?

For allerede nå å ta denne artikkelens konklusjon:

Er alt kavet og strevet vårt for det perfekte liv virkelig frihet? Er vi frie? Er vi lykkelige? Er det harde strevet etter perfekte resultater det gode liv? Kunne ikke innimellom middelmådighet vært bra og godt nok?

Jeg er selvsagt fullt klar over at Norge er et bra land å bo i. Norge har flere ganger blitt kåret til et av verdens lykkeligste land og et verdens beste land å leve i. Likevel er det ikke alt som er fryd og gammen hos oss heller. (Ok. I forhold til mange andre land er problemene i Norge de rene luksusproblemene.)

Bare så det er sagt med en gang: Denne artikkelen har ingenting med Janteloven eller misunnelse å gjøre. Artikkelen består av en del betraktninger og spørsmål jeg har begynt å stille meg etter å ha sett på hvordan folk rundt meg kaver og strever til ingen eller liten nytte.

Mange er opptatt av sin karriere, og å klatre på rangstigen. Man skal opp og framover, statusjaget styrer livet. God lønn skal oppnås. Materielle goder er viktig, og man skal brife med statussymboler. Det er viktig for mange å ha fin bil, fint hus og masse tekniske duppe-dingser. Man må minst ha det like bra som naboen. Det er viktig å lykkes samt å vise fram at man har lykkes.

For enkelte er mote også viktig. De rette klærne og klesplaggene skal handles inn og benyttes. I noen miljøer er et bra utseende viktig og sentralt. Det er også viktig å reise på flotte og eksotiske ferier. En kjapp tur til et vanlig Syden-mål eller til Danmark er ikke lenger nok.

Man skal klare å prestere på topp. Å være gode eller helst best i sin klasse kan være viktig for enkelte. Gode resultater skal oppnås, og hele strevet blir rene besettelsen.

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide

 

Og en korrigert versjon, hvor tilgang på nett har tatt med som det viktigste viktige:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.

 

Mange unge strever seg syke på jakten etter gode resultater på skolen. Skolen tas meget seriøst, og gode resultater skal oppnås koste hva det koste vil. Både i skole og arbeidsliv møter man fort på tidsklemma, stress og noen møter den berømmelige veggen. Mange sliter med psykiske problemer, angst og depresjoner delvis relatert til det harde kjøret etter det perfekte.

For noen er det idretten som blir en besettelse. Det trenes og trenes, masse tid og penger brukes på idretten. Enkelte tror tydeligvis at det er mulig å bli udødelige via trimming og å spise sunt. Livsstilssykdommer kan også være et problem i enkelte sammenhenger.

Vi lever i et prestasjonssamfunn eller en prestasjonskultur, hvor det gjelder å bli sett, bety noe, bli verdsatt, være flink / framstå som dyktig, vise stort engasjement og å bli lagt merke til. Vi er presset av samfunnet og kulturen vi lever i, og vi har redsel for å bli oversett, forbigått og å ikke bety noe. Først når vi er alene kan kamuflasjen eller masken tas av. Ganske sykelige forventninger enkelt har til sine liv.

Et interessant innlegg på Verdidebatt.no om teamet har blitt skrevet av Håkon Hovda. I ingressen står det blant annet følgende å lese:

Ofrer vi barna på materialismens og drømmenes alter? Når har du egentlig god nok råd til å trappe ned på karrieren, så du kan trappe opp på hjemmebane?

Absolutt verdt litt ettertanke!

 

Er alt kavet og strevet vårt for det perfekte liv virkelig frihet? Er vi frie? Er vi lykkelige? Er det harde strevet etter perfekte resultater det gode liv? Kunne ikke innimellom middelmådighet vært bra og godt nok?

Lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert