(Sist oppdatert 14.09.2023 @ 18:18 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Kollasj 2021 Flatraket.

Så ble jeg litt lokalpolitiske av meg nå (16.03.2021 + på nytt januar 2022). Jeg er enkelt og greit MØKKA LEI av at næringslivsinteresser og syltynne hentydninger om muligheter for noen arbeidsplasser skal få trumfe alt…

Saken går på utfylling av tunnelmasser (fra byggingen av Stad skipstunnel) til næringsformål på Flatraksvika (i strandlinja og i havet). Det er snakk om en massiv utfylling på opptil 500 meter utover fra land og totalt ca. 150 000 kvm (tilsvarer 23 fotballbaner). I tillegg til den massive steinutfyllingen settes det også av et større område (190.000 m2) til akvakultur utenfor fyllinga. Jeg har liten lysten til å bli nabo med noe slikt, noe som vil ødelegge hele idyllen her på Flatraket og ellers gi en del negative bieffekter!

Ja, jeg er “bare” en tilflytter til bygda (som har giftet meg hit)! Jeg er ikke født og oppvokst på Flatraket. Likevel mener jeg mangt og mye om saken, og er oppriktig og dypt redd for den framtidige bolysten og livskvaliteten hvis det blir noe av planene. Utsikten fra eget hus vil også i stor grad bli ødelagt og rasert hvis det blir utfylling.

Oppdateringer i flere runder:

• Runde 1: Slik jeg leser “Saksframlegg 2. gangs offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjøareala i Stad kommune – 2021 – 2031 (DokumentID: 21/18317)” trekkes Flatraket-planene ut av kommunedelplanen. Altså: En seier til oss kritikere!
• Runde 2: Desember 2021 / januar 2022 er det på-an igjen, selv om prosjektet nå har blitt noe nedskalert (se slutten av dette innlegget). Likevel fortsatt uspiselige planer som det er grunn til å protestere mot!
• Runde 3: Utbyggerne trekker sine planer (18.01.2022) og lytter til folket! Detaljregulering for området utgår! Forhåpentligvis er dette en endelig seier!

Lørdag 12. februar 2022: Også lagt inn i bunnen litt info. om status når det gjelder byggesaker / byggeprosjekter, hvor alle nye prosjekter avvises pga. manglende felles kartlegging av skredfare / rasfare. (Langt på overtid har det blitt ordnet opp i dette nå.)

Lørdag 13. mai 2023: Føyet til litt om misnøyen med Stad kommune blant innbyggere i gamle Selje kommune / ytre Stad kommune. Pr. 25.06.2023 supplert med kapittelet “Min misnøye med å bo i ytre deler av Stad kommune“.

(Artikkelen blir liggende ute her i bloggen som en påminnelse av hva slags galskap lokalpolitikerne kan komme opp med!)

Denne flotte utsikten og bolysten ønsker sterke næringslivsinteresser å forringe (les: rasere):

Utsikten fra vårt hus på Flatraket pr. 22.08.2021.

Fiskevegn AS + Byggtorget Bygg & Byggevarer AS på Perneset holder til i stygge nok eiendommer / industribygg i seg selv, og vi trenger ikke i tillegg en stor og dominerende steinfylling på utsiden.

Om de opprinnelige store planene, hvor mye av argumentasjonen også er gyldig for det nedskalerte prosjektet:

Høringen via Stad kommune sin nettside (lenke). Mitt innlegg (innspill / høringsuttalelse): “Innspill til “Kommunedelplan for sjøareal 2021-2031” – Flatraket-delen“. Vi har gjort vår lille innsats (“folkeplikt” / “borgerplikt”) i hvert fall gjennom å gi vår respons. Et så stort planlagt naturinngrep innenfor bygdegrensene til Flatraket fortjener å bli belyst grundig.

Mer informasjon om prosjektet i Flatraket-gruppa “Flatraket ahy!” via Facebook.

Stig Ødegård har laget en glimrende visualisering via Google Earth (lenke). Han skriver: ‘Eg har laga ei visualisering av fyllinga og aquaområdet i Google Earth. Trykk på linken (ikkje bildet) og velg “3D” så kan du rotere og zoome fra alle vinkler. På mobil må du installere appen “Google Earth”‘.

De kritiske punktene fra innlegget til meg og Sølvi følger nedenfor:

• For dominerende og for inngripende tiltak de planene som har blitt skissert.
• Ødeleggende for natur-, fiske- og friluftsinteresser.
• Å lokalisere et slikt anlegg i umiddelbar nærhet til bygd, skole, barnehage, lekende barn og bebyggelse (hus) er ikke noen gunstig kombinasjon.
• Både støy, avrenning, støv og lysforurensning kan bli uønskede resultater.
• Skjemmende anlegg visuelt og estetisk (forringer utsikten og idyllen).
• Enda større mengder med tungtransport (lastebiler og trailere) på dårlige veier er ikke forsvarlig.
• Gis det noen garantier at det virkelig blir aktivitet og arbeidsplasser på området, eller kan man oppleve at anlegget blir liggende som en stygg og brakk steinfylling uten noen misjon?
• Har grundige og omfattende nok konsekvensutredninger blitt foretatt?

Vi finner det ikke ønskelig med et slikt industriprosjekt i bygda Flatraket.

Kollasj 2022 Flatraket.

Flere negative eller kritiske punkter kan settes opp som jeg har kommet på i etterkant av innsendelsen av mitt høringssvar:

• Realisering av prosjektet vil påvirke bygda Flatraket på mange områder, og da primært negativt. Vil påvirke både visuelt, miljømessig og praktisk.
• Vil forringe trivsel og bolyst negativt, og vil gjøre det lite attraktivt for nye å etablere seg i bygda.
• “Smørøyet” til Flatraksbygda blir skadelidende.
• Interessekonflikter mellom beboere / bebyggelse og industri / næringsliv kan oppstå.
• Industriområde midt i ei bygd er en dårlig kombinasjon!
• Jeg tviler på at prosjektet medfører så veldig mange nye arbeidsplasser, og uansett er det slettes ikke gitt at eventuelt nye arbeidsplasser gagner befolkningen på Flatraket. (Ikke sikkert at bygda har mennesker med de rette kvalifikasjonene til jobbene som eventuelt blir etablert.)
• Miljøhensyn: Utvasking av finstoff fra fyllmassene kan gi negative miljøpåvirkninger for flora og fauna.
• Utfordrende havstrømmer, lite egnet område for kaianlegg.
• Problemer relatert til støy, forurensning, støv og lysforurensning har blitt nevnt i min tidligere “klage”.
• Muligens vil bademulighetene på nærliggende strand / strender bli ødelagt. Sanden kan bli vasket bort fra strendene.
• Skjemmende for idyllen og utsikten fra våre boliger og hus på Flatraket.
• Underdimensjonert infrastruktur for et slikt gigaanlegg: Kan bli utfordringer både med tilgangen på strøm (energi), ferskvann og veinett.
• Muligens kan anlegget medføre endringer i strømforholdene / havstrømmene i Flatraksvika.
• Er planene i det hele tatt realistiske, eller blir det liggende en stor, ubenyttet og skjemmende steinfylling i årevis som ikke blir benyttet / utnyttet?
• Har en skikkelig markedsundersøkelse for å avdekke behovet for et slikt anlegg i det hele tatt blitt gjennomført?
• Foreligger det konsesjoner for fiskeoppdrett, eller kan en slik tillatelse skaffes?
• Vil gi negative innvirkninger på den nasjonale landskapsverdien, og området ligger ekstremt utsatt til værmessig.
• Ekstremt værhardt område med liten skjerming: Hva med vær og vind, og faren for oversvømmelser (springflo) og ødeleggende stormer? Hva med kommende klimaendringer? Har det blitt tatt hensyn til slikt?
• I diskusjoner har enkelte henvist til arealplan fra 2017, hvor det allerede da ble skissert og lagt til rettes for utvidelser av dagens industriområde. Imidlertid er planene / ideene fra 2021 MILESVIS større og mer omfattende enn tidligere planer.
• Det kan bli mindre attraktivt å bo i bygda, noe som igjen kan medføre redusert verdi på boliger og hytter.
• Noe irriterende når en del av dem som argumenterer positivt for planene selv IKKE bor i selve Flatraksbygda – bygda som vil bli hardt rammet av alle de negative konsekvensene og i liten grad få del i de eventuelle positive ringvirkningene.

Innledningsvis nevnte jeg Stad kommune og mulighetene for å komme med innspill / høringsuttalelser (nynorsk: innspel / høyringsuttale). Alle slike innspill er offentlige, og de blir liggende tilgjengelig via:

• Stad kommune innsyn: ArkivsakID: 21/652 | Offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjøareala i Stad kommune – 2021 – 2031

For min del er jeg KUN opptatt av Flatraket-delen.

Mitt og Sølvi sitt innspill er registrert og arkivert med dokumentID 21/9983. Også andre har sendt inn innspill, og spesielt verdt å nevne samt lese er innleggene til Stig Ødegård, Ivan S. Flataker og Jon Roger Falkevik Nygård. Supplerer også med innleggene til Alf Øksdal m/flere og Arnfinn Kolerud. Masse god og saklig / seriøs argumentasjon i alle disse innspillene / høringsuttalelsene. Pr. 24.03.2021 ser jeg at Stad kommune har mottatt og registrert nærmere tjue innspill som omhandler Flatraket-delen, hvor alle i større eller mindre grad uttrykker skepsis mot planene.

Enkelte har i sine høringssvar og diskusjoner henvist til en utført konsekvensutredningsrapport fra Nordplan. I denne skal det visstnok stå at de fraråder utfylling “fordi tiltak vil gje negativ verknad på den nasjonale landskapsverdien, og/eller dei ligg utsett til vêrmessig. Det er også viktige fiskeinteresser her, og kort avstand til oppdrettslokalitetar på Rundreimstranda og Silda”. (Selv har jeg ikke lest meg opp på denne biten.)

Oppdatert status mai/juni 2021

Stad kommune har publisert på sin nettside:

• Saksframlegg med DokumentID: 21/18317 – Saksframlegg 2. gangs offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjøareala i Stad kommune – 2021 – 2031

Dette leser jeg som et seiersdokument – en full seier – for Flatraket sin del. Akvakultur relatert til Flatraket har blitt tatt ut av planen, og likeså punktet om massegjenvinning på Perneset, Flatraket. Takk og pris!

Noen sitater fra saksframlegget:

• “Særleg til utviding av næringsområde på Flatraket har det kome mange negative merknadar….”
• “Følgande akvakulturareal er teke ut på bakgrunn av råd frå politiske utval, motsegn frå kystverket, sterke frårådingar frå andre offentlege høyringspartar og stor motstand blant innbyggjarar og skular/barnehagar. Konfliktane er knytt til ferdsel og farlei, kultur og reiseliv, friluftsliv, natur og viktige korallførekomstar: Flatraket”
• “Følgande areal er teke ut på bakgrunn av sterk motstand lokalt og eller råd frå politiske utval: Perneset, Flatraket”

(Kun fokus på Flatraket for min del. Også noen andre lokalsamfunn har vunnet tilsvarende seiere som oss!)

Men så er det på-an igjen i desember 2021 / januar 2022, med et nedskalert prosjekt.

Stad kommune, ja. Fram til nå har jeg TRODD at det politiske partiet Venstre blant annet var opptatt av natur- og miljøvern, og av å beholde og å ta vare på uberørt natur. Så feil kan man ta! I Stad kommune står Venstre sterkt med ordfører og alt, og likevel vurderes det å gå i gang med et slikt ødeleggende prosjekt som beskrevet i dette innlegget. Skuffende!

Et leserbrev i/til Fjordenes Tidende + lokalpolitikerne som kan nevnes:

• Fjordenes Tidende meninger (Steinar Instebø): Åpent brev til de folkevalgte i Stad kommune: “Det er bra med planer om arbeidsplasser, men til hvilken pris?”

To sitater fra innlegget som jeg spesielt støtter:

• “Hva om 10-20-100 år?”
• “Det er dessverre for seint å protestere/angre seg når vedtaket er gjort, og steinen er dumpet i sjøen. Da blir fyllingen liggende der i overskuelig tid, med eller uten aktivitet/arbeidsplasser der, til stor sjenanse for folk i bygda/tilreisende.”

Statsforvaltaren i Vestland (tidligere fylkesmannen) sine innspill må heller ikke uteglemmes. To vesentlige avsnitt fra nevnte brev:

• “Fleire av massedeponia er, som konsekvensutgreiinga også peikar på, konfliktfulle på grunn av plassering i grunne sjøområde, i strandsone med natur- og landskapskvalitetar, på dyrka mark m.m. Det er ein klar mangel med planen at det ikkje i nødvendig grad er synleggjort behovet for nye næringsområde, gjort alternativvurderingar, sagt noko om massebalansen eller vurdert andre måtar å nytte steinressursen på.”
• “Talet på deponiområde og nye næringsområde må avgrensast i tal og storleik, og det må leggast vekt på å på finne område utan vesentleg konflikt med nasjonale og viktige regionale interesser.”

Leser det som om statsforvalteren slettes ikke liker planene pga. store negative konsekvenser, og at de også “tar” kommunen på å ha gjort for dårlig utredningsarbeid. Tenker at de der virkelig treffer spikeren på hodet.

Helt presise mål og proporsjoner er det ikke i de to bildene nedenfor, men likevel illustrerer de hvordan ting kan bli sånt cirka:

Utsikten fra huset vårt på Flatraket, hvor svart område er et forsøk på sånt ca. å visualisere steinfyllingen.

Bygda Flatraket sett fra fjellet, hvor svart inntegnet område sånt ca. representerer den eventuelt kommende steinfyllingen.

Prosjektet (Flatraket Maritime Base) er omtalt her bak betalingsmur:

• Fjordabladet: Planar om akvakultur i lukka anlegg

Næringsaktivitet og arbeidsplasser kan vi helt sikkert trenge her i distrikts- og bygde-Norge, men ikke for enhver pris. Hensynet til natur, miljø og menneskers livskvalitet på privaten er vel så viktig.

Hvis prosjektet blir realisert må jeg nok endre teksten i min Flatraket-artikkel:

• “En tur til Flatraket anbefales! Du vil møte en liten, idyllisk og koselig vestlandsk perle av en kystbygd omkranset av røff natur! En ‘innfødt’ ville vel ha sagt: ‘Flatraksbygda er ei perle kan vel hende’ eller ‘Flatraket – ei perle ved Stadhavet’.”

Postkort-motivet Flatraket er truet og kan bli ødelagt av industriplanene!

Jeg tviler sterkt på om eventuelle positive gevinster med anlegget – i form av f.eks. økonomi, arbeidsplasser, synergieffekter for annet næringsliv osv. – i det hele tatt kommer bygda Flatraket med sine innbyggere til gode. Vi kan fort bli sittende med alle ulempene og tapene mens personer andre steder stikker av med eventuelle positive effekter og gevinster. I verste tilfelle blir det mikroskopiske eller ingen positive gevinster i det hele tatt (prosjekt som feiler eller som blir mindre omfattende enn oppskrytte prognoser).

Området nede på Perneset (der Fiskevegn samt Byggtorget / Bygg & Byggvarer AS holder til) er ikke særlig pent pr. nå, og verre skal det bli. Grøss og gru, sier nå jeg! Estetisk og visuelt blir det nok alt annet enn fint å se på anlegget (industriområdet) fra vårt hus. Idyllen og utsikten mot havet blir ødelagt, eller i hvert fall påvirket kraftig i negativ retning. I tillegg kommer alle andre fysiske problemer (massivt naturinngrep, støy, støv, trafikk, eventuell forurensning, interessekonflikter, lysforurensning osv.). Initiativtakere til (de fæle) planene er Flatraket Industribygg AS (morselskap AS Fiskevegn) og Kvernevik Eigedom AS (morselskap Kvernevik Gruppa AS).

Oppdatering: Som allerede nevnt tas de store prosjektene (akvakultur og massegjenvinning) relatert til Flatraket ut av kommunedelplanen for sjøareal. De massive skisserte utfyllingene og utbyggingene vil ikke finne sted, og naturen og miljøet ellers blir skånet for stormannsgalskapen. Oss skeptikere eller kritikere til planene har seiret – og ikke minst blitt hørt på! Sak heldigvis lagt død!

Oppdatering november 2021: Det jobbes videre med et mindre prosjekt, som jeg i første omgang trodde var greit nok. Det virket først som om det var en kopi av tidligere skissert og godkjent prosjekt fra 2017, men den gang ei. Endringer og utvidelser her og der, og endret formål. Har underveis blitt meget skeptisk også til dette mindre prosjektet.

Var deltaker pr. video i dette møtet, uten at jeg ble noe særlig klokere. De slet masse med tekniske problemer (manglende bilde og lyd), så hele møtet ble en ganske så håpløse affære.

Mer informasjon om det reduserte prosjektet / de reviderte planene:

• Stad kommune innsyn: ArkivsakID 21/5453 | 21/32648 – Detaljplan for Flatraket næringspark – Gbnr. 289/69 med fleire – Ber om oppstartsmøte

Oppdatering desember 2021 | Noe nedskalerte planer:

Hm. Kanskje jeg (og andre) tok “seieren” tidligere i året 2021 litt på forskudd. Stig Ødegård skriver blant annet følgende i Facebook-gruppa “Flatraket ahy!” pr. 10.12.2021:

• “Det er litt forvirrande at det i saka er tatt med Initiativ til regulering av “Flatraket Næringspark” (sjå bilde). Her er det tatt med eit mykje større område som inkluderer vegen ned til område, med fortau og ekspropriering av eigedomar langs vegen. Det inkluder også eit nytt areal som går opp til skulen, som i dagens arealplan er regulert som parkområde.”

Lenke til selve arkivsaken hos Stad kommune: Arkivsak 21/6105 | Offentleg høyring – kommundelplan for sjøareal i Stad kommune – avgrensa høyring.

Skjermdump av starten på innspill fra Stig Ødegård mot utfylling av tunnelmasse i strandsonen på Flatraket. Kartskisse inkludert.

Stig Ødegård har skrevet et glimrende notat / innspill (høringssvar) mot de reduserte planene (lenke til kopi), og han igangsatte også en underskriftskampanje mot planene / prosessen. Mer å lese om dette i Facebook-innlegg (lenke) i gruppa “Flatraket ahy!”. Dette prosjektet kan vi godt være foruten her i bygda.

I det minste ble det invitert til et informasjonsmøte:

Informasjonsmøte Flatraket 13.01.2022 (digitalt møte) i regi av Stad kommune om pågående planprosesser.

Før møtet skrev jeg: Jeg tviler imidlertid på at dette møtet vil gjøre meg mer positiv til planene. Og dette skulle vise seg å stemme…

Stønn! Videomøte gjennomført (Teams-møte, ca. 70 deltakere), hvor møtet nesten gjorde meg (litt) mer motløs. I utgangspunktet virker det som om kommunen og utbyggerne vil trumfe prosjektet igjennom for enhver pris, og hvor ørene lukkes for eventuelle innsigelser. Flere ganger ble det henvist til planene fra 2017 samt til en gammel (ufullstendig og mangelfull) konsekvensutredning, og hvor de nye og reviderte planene ble sett på som mindre justeringer og tilpasninger. Dette er nok et bra stykke fra sannheten slik jeg ser det.

Vi får bare håpe at underskriftslistene med ca. 300 navn mot planene gjør litt inntrykk på politikerne. Tilnærmet ingen i bygda vil ha “galskapen” (lokaldemokrati, hvor er du?)! Videre kan det også forhåpentligvis komme innsigelser fra andre myndigheter (f. eks. potensielt fra Statsforvalteren og/eller fylkeskommunen) og miljøorganisasjoner.

Det var lite konkrete planer for hva fyllinga skal bli benyttet til. Det var mest for å sikre seg området, og tilrettelegge for eventuell framtidig industri. (Kommer den noen gang, og er det virkelig et reelt behov for industriområdet?) Meget diffust hva de vil med området. Daglig leder fra Fiskevegn – Magne Fure – som var med i møtet var lite overbevisende i sin argumentasjon for prosjektet.

Etter videomøtet har Stig Ødegård publisert dette tillegget som kommer utenom dokumentet som skal følge med underskriftslistene inn til Stad kommune, hvor jeg støtter 100 % opp om både opprinnelige notat og tillegget:

Tillegg etter informasjonsmøte med Stad kommune torsdag 13. januar 2022.

Også tilgjengelig i Facebook-gruppa “Flatraket ahy!”, i en noe bearbeidet / redigert form (lenke).

Det meldes (lenke til innlegg) at 333 personer skrev under på fellesinnspillet, og 202 personer skrev under på tillegget. Bygda har samlet seg bak motstanden mot planene, og innspillene med underskrifter har blitt sendt videre til Stad kommune, Statsforvalteren i Vestland osv.

Hvorfor er f. eks. jeg så imot tiltaket? I stor grad blir det en gjentakelse fra tidligere, men “gode” ting kan vel ikke sies for ofte:

• Noen negative sider ved planene: Ødelegger / forringer den visuelle utsikten, begrensninger i infrastruktur (vei, vann og strøm) kan gi utfordrigner, kan fort bli liggende som en stygg steinfylling uten noen aktivitet på, kan ødelegge flora og fauna, kan gi uønsket støy, forurensing inkludert lysforurensning, ødelegger verdifull strandsone, kan gjøre småstrendene i nærheten ubrukelige pga. endringer i havstrømmer som graver med seg all sanden og sender den utover osv.
• Og noen punkter til: De negative effektene er mye større enn de positive sidene, og planene kan medføre redusert bolyst og trivsel. Planene representerer en total overkjøring av bygdefolkets ønsker.
• De lokale havstrømmene kan bli negativt påvirket, og er det tatt tilstrekkelig hensyn til framtidige klimaendringer og ekstremvær? Mange vurderinger baserer seg på en foreldet og mangelfull konsekvensutredning.
• Betyr virkelig miljøvern og vern av strandsonen ingenting?
• Kan ikke utbyggerne heller ødelegge sine egne nærområder?

Midt under møtet fikk vi oppleve en utfordring: Strømtilførselen, eller mangler ved denne. Det ble et strømbrudd, som for området rundt Fiskevegn varte i flere timer. Selv var jeg vel uten strøm i “bare” ca. 10 minutter. Det er ganske ofte småbrudd i strømmen til her vi bor.

Skuffende hvor partiske og i lomma på næringslivet kommunen (Stad kommune) er. Det blir all verdens styr og viderverdigheter hvis man vil bygge eller gjøre noe privat, men når det er snakk om næringsliv tillates “alt” uten nevneverdige utfordringer og problemer for søkerne.

Stopper dette aldri på sin egen urimelighet? “Skremmende” lesning i “Referat frå oppstartmøte – detaljregulering Flatraket næringspark”, arkivsakID 21/5453. Det vurderes som et alternativ ny ankomst / tilførselsvei ned til området. Denne vil i så tilfelle gå gjennom en liten skog som fungerer som friområde for skolen, gå rett forbi diverse naust og sjøhus, gjennom et mindre boligområde, gå inn i strandsonen og 100-meters-beltet og krysse dyrket mark (landbruk). Låner en kommentar fra Facebook om denne planen: “Kven i allverden som set og finn på slikt? Kom til å tenke på at den/dei ‘sit med hue under armen og armen i bind..’🙃” HELDIGVIS avslørte videomøtet at det neppe blir noen ny og ødeleggende vei. Det var mer å se på som en idemyldring som neppe blir aktuell i praksis.

I samme avholdte videomøte ble det også tatt opp planene rundt regulering / omregulering av det tidligere eldretunet. Bygningene planlegges solgt til bolig- og næringsformål. Akkurat denne saken er mindre relevant og interessant for min del, så jeg kommenterer ikke denne prosessen noe nærmere her.

Avsluttende om fyllingen:

Bygdefolket vet definitivt sitt eget beste! Selvsagt tenkes det i bygda på utvikling og framtid, og de fleste er positive til endringer så sant de er til det bedre for bygdefolket. Det er i seg selv ingen organisert kamp mot næringslivsinteresser, framskritt og arbeidsplasser. Det er heller ingen frykt for morgendagen og eventuelle endringer som styrer lokalsamfunnet.

Det som i dette prosjektet gjør folket negative til planene er at man med god grunn frykter for en mer eller mindre rasering av en idyllisk bygd og bolysten. De negative sidene er mye større og tungtveiende enn de potensielle positive ringvirkningene slik vi kan vurdere dem, ut fra foreliggende informasjon og dokumentasjon. Å legge en fylling og industriområde på tiltenkte plass er rett og slett “helt molbo” (helt malplassert lokasjon).

Nyttårsraketter skutt opp over Flatraket i forbindelse med overgangen fra år 2021 til år 2022. Godt nyttår!

Så spørs det om år 2022 blir et godt nyttår, eller om vi får tredd ned over oss et prosjekt som vi ikke vil ha. Spørs om lokaldemokratiet og bygdefolkets ønsker betyr noe for beslutningstakerne.

Svart på hvitt februar 2022: Fyllinga på Flatraket, BN25 er tatt ut! Da må “seieren” være i boks, og siste ord sagt i den saken?!.

Kjempebra initiativ – og en stor takk til – Stig Ødegård som har ledet an i protestene mot planene! Nei takk til å la “diffuse” næringslivsinteresser rasere bygda vår! Her skal det protesteres så langt det lar seg gjøre! (Men vi er nok beklageligvis dømt til å tape mot det store maktapparatet.?!) HELDIGVIS tok initiativtakerne / utbyggerne til fornuften i siste liten, og de trakk tilbake sine planer! En seier til bygdefolket!

Alle nye byggeprosjekter settes på vent pga. manglende kartlegging av skredfare

Litt på siden av innleggets hovedtema, men det får så være. Privat planlegger vi en liten utbygging av vårt kjøkken på ca. 10 m2. Utbyggingen skal gjøres der det pr. dags dato er altan. Trodde det var en smal sak å få lov til noe slikt, men den gang ei. Pga. manglende kartlegging av skredfare blir vårt prosjekt ikke godkjent igangsatt pr. nå (februar 2022).

NVE sitt faresonekart viser visstnok at det er rasfare i nesten hele Flatraksbygda, men dette er nok minst fem år gammel kunnskap. Mye kunne ha vært gjort for å utrede, kartlegge og eventuelt igangsette tiltak i løpet av de årene som har gått. For meg var alt dette her ny kunnskap, og det er noe rart at kommunen fortsatt prøver å markedsføre / selge nye tomter som ikke er lovlige å bebygge uten dyre rasfareutredninger i et regulert og godkjent byggefelt.

Min frustrasjon har jeg publisert på Facebook via gruppa “Flatraket ahy!”. Selve saken er offentlig tilgjengelig via Stad kommune sin nettside og innsynsløsning.

Noen av mine utsagn:

• Slike avslag i et regulert og etablert byggefelt er direkte latterlig!
• Men i vårt tilfelle blir dette enkelt og greit MOLBO-tullball. Det lille utbygget kommer NEDOVER, der hvor vi pr. dags dato har altan…. Så hvis det skulle rase er det eksisterende bygningsmasse som får gjennomgå, og ikke det nye planlagte utbygget….. Litt skjønn må det være lov til å utvise… Har heller ikke tenkt å sove på kjøkkenet!
• Litt for enkelt å skylde på staten.. Kommunen har svikter i sin oppgave med å avklare og å få kartlegge ting på et tidligere tidspunkt enn nå…
• Regelverk er en ting… Kommunen på sin side kunne ha vært mer på hugget og fått dette avklart en gang for alle for fem år siden…
• De burde jo ha gjort dette for lenge siden. Fellesutredningen. Neppe nytt av året med verken rasfare eller krav til vurdering…. Fortsatt noen ledige boligtomter, så her burde kommunen ha vært mer på hugget for lenge siden.
• Totalt uenig i at hele skylda legges på staten. Kommunen kunne ha vært på hugget og gjort nødvendige kartlegginger for flere år siden, og da i hvert fall for dem som har bygget eller planlegger å bygge på kommunal tomt..
• Prinsipielt helt uenig med deg her! Kravene fra staten er relativt ok (og nødvendige) de. Det er og blir kommunen som svikter. Som allerede skrevet: «Kommunen kunne ha vært på hugget og gjort nødvendige kartlegginger for flere år siden». (Diskuterte med Selje kommune sin eks-ordfører, Stein Robert Osdal.)

Tydeligvis vil man ikke ha bolyst og nye innbyggere her på Flatraket!

Nytt i denne saken pr. 20. februar 2022:

• Spørsmålsstillingen med svar fra ordføreren ble tatt opp som sak i kommunestyremøte 17.02.2022. Ble ikke så mye klokere av ordførerens unnvikende svar (ingen rom for skjønn ifølge ham).
• Saken har også fått dekning i lokalavisa Fjordenes Tidende (FJT), inkludert noen sitater fra meg (bak betalingsmur). Gjengir noe av det jeg har blitt sitert på:
  • “Bjørn Roger Rasmussen som bur på Flatraket i Stad kommune meiner kommunen burde ha bestilt skredfarekartlegging for kommunale bustadfelt for lenge sidan.”
  • “– Kommunen har hatt alle mogelegheiter til å vere meir på ballen og fått dette ut av vegen for lenge sidan, seier Bjørn Roger Rasmussen til Fjordenes Tidende.”
  • “Rasmussen har sjølv fått avslag på ein søknad om eit tilbygg, og fekk i avslaget orientering om at kommunen har bestilt skredfarekartlegging for kommunale bustadfelt i området og at resultatet frå denne er førebels venta i løpet av mars 2022.”
  • “– Det har vore ein stor kostnad for dei som har måtte betale sjølve. Og det er fortsatt ledige tomter her på Flatraket. Og det er jo litt dårleg at den eine delen av kommunen sel kommunale tomter og den andre delen av kommunen seier at det ikkje er lov å bebygge dei tomtene, forklarer han.”
• Saken havnet også opp i Fjordenes Tidende sin E-avis samt i papirutgaven. Det stod på trykk i Fjordenes Tidende tirsdag 22. februar 2022, side 12.
• Endelig! Etter en ventetid på “kun” 5 måneder har vi fått byggetillatelse for vårt lille tilbygg. For spesielt interesserte: Se hele saken vår på nettet.

Misnøye i gamle Selje kommune

Og en sak til:

Innbyggerne i gamle Selje kommune (ytre Stad kommune) er misfornøyde

I Fjordabladet har man kunnet lese:

• Fjordabladet: Innbyggarane i gamle Selje er mest misnøgde

Og bildeteksten: “Stad-ordførar Gunnar Silden (V) frå tidlegare Selje kommune og varaordførar Siri Sandvik (Ap) frå tidlegare Eid styrer ein kommune der det er relativt sterk misnøye både med tenestetilbod og andre delar av den kommunale drifta blant dei som bur i ytre.”

Nå har jeg ikke abonnement på Fjordabladet, så jeg får ikke lest hele artikkelen. Imidlertid er jeg 100 % enig i det “negative” hovedbudskapet. Det er mange gode grunner til å være misfornøyd med å bo i ytre deler av Stad kommune. Det mangler diverse tjenestetilbud her i den ytre utkanten, og det kan innimellom se ut til at man i politiske prosesser nesten helt glemmer oss som bor her ute.

Det blir mye fokus på Nordfjordeid sentrum, og lite på utkantene. Det blir helst klasseforskjeller i de kommunale tilbudene mellom indre og ytre deler av Stad, hvor vinnerne absolutt er indre deler av kommunen. Dessuten gjør ikke sakene som ellers har blitt diskutert her i denne blogg-artikkelen situasjonen bedre, hvor det utvises stor grad av arroganse og liten vilje til å lytte til lokalbefolkningens innspill.

Politikerne har diskutert saken, og jeg må si at jeg er alt annet enn imponert:

• Fjordenes Tidende: Prøvde å finne svar på større misnøye i Selje-delen av kommunen enn på Nordfjordeid: Sjå kva dei kom fram til

Politikerne ramset opp ting slik som (ingen komplett liste):

• Kulturforskjeller og gamle holdninger / historiske årsaker
• Bygdekamp
• Fysisk avstand til kommunesenteret og makten
• For store forventninger
• Redsel fra Selje-delen om å bli slukt eller å forsvinne
• Ting tar tid
• Avstand til og manglende tjenester

Det eneste punktet fra lista jeg “godtar” er siste punkt. Alt det andre er i mine øyne tull og vas, synsing og bortforklaringer. Vi som tilhører Selje-delen av Stad kommune blir behandlet som annenrangs innbyggere, hvor mange tjenester er fraværende eller ligger langt borte fra der vi bor.

Flatraket er en kjekk plass å bo, men dette er mer på tross av enn på grunn av kommunens og politikernes innsats.

Vekker liv i denne artikkelen igjen, da en undersøkelse som Fjordenes Tidende har fått gjennomført er høyst interessante:

Nærmere halvparten av innbyggerne i tidligere Selje kommune er ikke fornøyde

Interessant, og gjenkjennelig for oss som tilfeldigvis bor i ytre deler av Stad kommune:

• Fjordenes Tidende: Her er nær halvparten av innbyggarane misfornøgd med korleis deira del av kommunen blir prioritert

Selve artikkelen er bak betalingsmur, men dette lille sitatet eller utdraget sier det meste:

• “43,2 prosent av innbyggjarane i tidlegare Selje kommune er ikkje fornøgde med korleis saker frå deira område blir prioritert i Stad kommune.”

Fjordenes Tidende har fått gjennomført en Infact-undersøkelse som gir dette interessante resultatet, hvor jeg støtter resultatet fullt ut. Ytre deler av Stad kommune – og da spesielt Flatraket – er glemte deler i Stad kommune sine planer og politikk. Mye av tjenestetilbudet er fraværende, eller det er sentralisert inn til Nordfjordeid. Også store kvalitative forskjeller mellom tilbudene i indre og ytre Stad, i disfavør for ytre.

Kommunen på sin side ser ut for å komme opp med dårlige bortforklaringer og forsøk på å avdramatisere situasjonen. De har har også fra kommunens side presentert en skryte-liste over “alt” de har fått til i ytre, men de fleste av disse punktene framstår for meg som uvesentlige saker og momenter. De berettigede klagene og kritikken fra ytre burde så absolutt ha vært tatt mye mer på alvor enn det politikerne (og administrasjonen) legger opp til.

Oppfølging av saken i lokalavisa:

• Fjordenes Tidende: Bad kommunen ta tak i misnøya: Slik svarar dei

Det er lett å avvise dette som ubegrunnet misnøye og føleri. Imidlertid tenker jeg at mange innbyggere i ytre deler av Stad kommune lett kunne ha presentert konkrete – og høyst reelle – momenter på ting (tjenester, saker m. m.) som er dårligere i ytre enn i indre deler av Stad kommune. En del tjenester er også fraværende i ytre, og det blir alt for tungvint å måtte reise inn til Nordfjordeid for den minste filleting.

Jeg kan ikke gå særlig i detalj med hva jeg hovedsakelig reagerer på uten å begå lovbrudd (bryte taushetsplikten). Kan si så mye at det har å gjøre med et fosterbarn med spesielle behov, og tilgjengeligheten på tjenester (med høy nok kvalitet og i det hele tatt tilgjengelighet).

For egen regning vil jeg tilføye: Det kan se ut for at Stad kommune er preget av utstrakt forskjellsbehandling og et ekstremt firkantet byråkrati, som slår alvorligst ut for oss i ytre. Lokalpolitikerne i Stad kommune framstår som noe egenrådige og arrogante, med en noe lav vilje eller evne til å lytte til sine innbyggere. Berettiget kritikk takler de dårlig, og det ender ofte opp med bruk av hersketeknikker. Videre springer de fra sine tidligere lovnader overfor ytre som ble framsatt i forbindelse med kommunereformen (da Selje kommune og Eid kommune ble til dagens Stad kommune). Behandlingen av politiske saker tar også uhorvelig lang tid før endelig løsning foreligger.

Flatraket – og ytre Stad kommune for øvrig – er flotte steder å bo. Imidlertid er dette mer på tross av enn på grunn av politikerne og politikken.

Hvordan skal barna i ytre f. eks. lære seg svømming, uten å blakke foreldrene totalt:

På tur til Fosnavåg (igjen!) 28.-29. mai 2023. Primært for at barna våre skal få gjennomført svømming/bading i Sunnmørsbadet, da lokalpolitikerne i Stad kommune velger å ikke prioritere slikt i tilstrekkelig grad i regi av skolen.

Min misnøye med å bo i ytre deler av Stad kommune

Jeg blir visstnok ikke ferdig med dette temaet! Jeg fikk nytt “blod på tann” til å skrive dette avsnittet eller kapittelet etter at tidligere ordfører i Selje kommune – Stein Robert Osdal – publiserte et innlegg på Facebook, med etterfølgende kommentarer både fram ham selv og fra andre (inkludert meg):

Hvis lenken til innlegg ikke skulle fungere har jeg også tatt skjermdump av det:

Stein Robert Osdal sitt innlegg på Facebook, hvor jeg er sterkt uenig i hans vinkling.

Innlegget lenker igjen til artikkel i lokalavisa Fjordenes Tidende med tittelen “Bad kommunen ta tak i misnøya: Slik svarar dei“.

Jeg opplever at han (Stein Robert) i innlegget sitt prøver å bortforklare og avdramatisere gjennomført undersøkelse i regi av avisen Fjordenes Tidende, hvor det kom opp at nærmere halvparten av innbyggerne i tidligere Selje kommune er misfornøyd med hvordan saker fra deres område blir prioritert i dagens Stad kommune. Det er alt for lett å gjøre som han delvis gjør: Avdramatisere funnene, skylde på gammelt grums og fordommer (f. eks. nord-sør-konflikten), påstå at det er innbyggere som klager uten berettiget grunn (enkelte bare klager for å klage), at innbyggerne selv må gjøre en innsats og at lokalbefolkningen ikke vet sitt eget beste (dumme innbyggere). (OK, jeg drar det muligens LITT langt med min fortolkning.)

Debatten i form av kommentarer har etter hvert dødd ut, etter diverse bruk av hersketeknikker fra innleggets forfatter, og delvis også fra andre debattanter. Når det blir litt hett rundt ørene deres blir bare debattanter og kommentarer og de ikke liker totalt ignorert. Ikke en særlig voksen og seriøs måte å drive diskusjoner og debatter på, og en ganske så feig måte å diskutere på (fyr opp under bålet og stikk av!). Veldig enveis og belærende form for kommunikasjon.

Noen drar fram at det i flere årtider har vært en form for “kamp” mellom nord og sør i gamle Selje kommune. Muligens det ligger noe i dette, men dette har jeg minimal kjennskap til. Selv er jeg tilflytter til distriktet, og jeg flyttet hit først våren 2014. Jeg ser på situasjonen ut fra eget ståsted uten å ha gammelt “grums” som bagasje, og jeg kommenterer det jeg selv ser med egne øyne som er mangelfullt her i sør-vestre del av Stad kommune. Jeg tar utgangspunkt i min situasjon som innbygger / beboer i bygda Flatraket.

Mine momenter:

• Vi – jeg og min kone – er fosterhjem for et fosterbarn med spesielle behov i småskolealder. Dette har gitt en del innsikt i tjenestetilbudet rundt dette området, hvor man f. eks. kun kan få tilbud om avlastning inne i fjorden og ikke her i ytre. Mer kan jeg nesten ikke si om dette området uten å bryte taushetsplikten i forbindelse med inngått oppdragsavtale med barnevernet.
• PPT har gått fra en veldig bra fungerende kommunal tjeneste i gamle Selje kommune til en noe dårligere innleid fylkeskommunal tjeneste.
• Svømmeundervisningen skolebarn får via skolen er berettiget mye kritikk. Alt for få økter med svømming, og lang reisevei med buss for å få realisert litt svømming innenfor skoletiden. Det trenges definitivt et svømmebasseng i Selje, og det må bli en betydelig økning i mengden med svømmetrening. For å gjøre våre barn trygge i vannet har vi brukt mangfoldige tusenlapper fra egen lomme på bading i Sunnmørsbadet i Fosnavåg. (Nå KAN det se ut for at det går mot en løsning med å få realisert en svømme- og flerbrukshall i Selje, men det er mest takket være Selje IL og ikke kommunen.)
• Tidligere i dette innlegget har jeg skrevet om kartlegging av rasfare og planene om en massiv steinfylling ut i sjøen (+gedigent industriområde) på Flatraket. Nå er dette tilbakelagte saker, men underveis fikk vi se politisk arroganse, treghet og liten vilje til å lytte til befolkningen.
• Det har til tider vært legemangel i Selje, og hele legesituasjonen har vært ganske så prekær. Muligens er ting noe bedre nå, men jeg og min familie har for egen del for lengst valgt å ha fastlege via Måløy legekontor i stedet for å forholde oss til den ustabile situasjonen i gamle Selje kommune på dette området.
• Det har også vært en del ustabilitet med helsesøster-tjenesten / helsesykepleier-tjenesten i Selje-delen av kommunen.
• Om enn ikke kommunal tjeneste (fylkeskommunal): Tannlege har man ikke i Selje.
• Nødvendig veivedlikehold blir ikke alltid gjennomført, og spesielt vinterstid er det virkelig kritikkverdig. Nå vet jeg at ikke alle veier er kommunale, men kritikken gjelder absolutt i høyeste grad også for de kommunale veiene. Det har vært såpass mye problemer med framkommeligheten for vår del at vi ikke så annen utvei enn å få oss biler med firehjulstrekk for å komme oss fram (på jobb osv.).
• Gatelysene i byggefeltet har ofte enkelte armaturer uten fungerende lys i.
• Vedlikeholdet av Flatraket skule på utsiden svikter kraftig. F. eks. sprang kommunen fra en halvfullført malejobb for noen år siden, som de siden ikke har grepet fatt i igjen. I enden av skolen retning mot Gangeskar ser det også ut for at det er mye råtten bordkledning. Det skorter på vedlikeholdet av kommunale bygg, og da gjerne spesielt her i ytre?

Manglende vedlikehold av vegg på Flatraket skule pr. juli 2023. Flassende maling og råte. De største “avvikene” merket med grønt.

Momentlista fortsetter:

• Ikke bare kommunens feil: Selje sentrum virker helt dødt nå. Det er vel heller ikke særlig mye aktivitet igjen i rådhuset i Selje.
• Å bli gammel og pleietrengende på Flatraket er ikke bare-bare. Eldretunet på Flatraket er f. eks. for lengst nedlagt. Å havne på “gamlehjem” i Selje blir noe rart for min del, da jeg sånt sett pga. alt det andre jeg har skrevet for lengst har “avskrevet” hele Selje.
• Kulturlivet i kommunal regi i ytre deler av Stad kommune er vel ikke særlig bra.
• Rent generelt: Også mange andre kommunale tjenester enn de jeg har nevnt er sentralisert til eller kun tilgjengelig via Nordfjordeid, i stedet for å få til en mer rettferdig, fordelt og delvis desentralisert struktur.
• I byggefeltet der jeg bor – her på Flatraket – er det regulert inn en lekeplass rett nedenfor vår eiendom. Videre er det også tegnet inn en offentlig gangvei / gangsti mellom mitt og naboens hus. Begge disse tingene – lekeplass og gangsti / gangvei – kommer nok aldri.
• Vårt hus ligger i et kommunalt opparbeidet boligfelt. Tomteprisene på de gjenværende ledige tomtene er noe stive i og med at det er lenge siden ting ble tilrettelagt i dette boligfeltet.
• Eiendomsskatten & kommunale avgifter forøvrig er noe stivt priset, som om vi skulle ha bodd i sentrale og tett bebygde strøk med tipp-topp tjenestetilbud.
• Kommunal vannforsyning har vi ikke, og vi må “ta til takke” med et privat vannverk.
• Moderat og til dels dårlig tilbud for voksne med spesielle behov (f. eks. psykisk utviklingshemmede), og da spesielt noe mangelfullt fritidstilbud (tilrettelagte sportsaktiviteter m. m.).
• Næringslivets opplevelser med å drive næringsvirksomhet i ytre deler av dagens Stad kommune kan jeg vanskelig mene noe om, i og med at jeg ikke er del av dette. Imidlertid ser jeg i kommentarene til Stein Robert sitt innlegg at det hevdes å finne sted en utstrakt forskjellsbehandling (og til tider prinsipprytteri). Jeg tviler ikke på at dette er tilfelle.
• I forbindelse med kommunereformen ble “gull og grønne skoger” lovet, og mange hadde store forventninger om en utjevning i forskjellene mellom indre og ytre deler av Stad kommune. Så langt har mange lovnader og forventninger blitt brutt.
• Det er masse positivt med å bo på Flatraket, og da ikke minst pga. naturen, rolig bygdeliv og kjekke mennesker. Positive tiltak i årene etter at jeg kom flyttende hit: Trimløypa rundt dalen, oppgradering av uteområdet / lekeplassen rundt Flatraket skule og fiberbredbånd. Flere av disse tiltakene har kommet til mer på tross av enn på grunn av lokalpolitikerne. Det er gjerne lokalt næringsliv og ildsjeler som må få hoveddelen av takken. Spesielt å få på plass en fungerende lekeplass rundt skolen burde absolutt ha vært en politisk oppgave, og ikke noe noen ildsjeler måtte ta i egne hender.
• Heldigvis – og enn så lenge – har bygda heldigvis både kommunal barnehage og skole.
• Det har hele tiden vært en noe skjev mediedekning fra lokalavisen Fjordenes Tidende sin side. Mye “dritt” har blitt publisert om Kinn kommune, mens den kritiske dekningen (kritisk journalistikk) av Stad kommune har vært tilnærmet fraværende. Politikerne i Stad kommune har ofte sluppet unna høyst berettiget kritikk når dårlige politiske valg har blitt foretatt. Om Fjordabladet har gjort en noe bedre jobb med mediedekningen vites ikke, da jeg ikke abonnerer på denne avisen.
• Og NEI: Man kan ikke alltid fokusere på det positive! Noen ganger er det helt på sin plass å “grave langt nedi i møkka” for å få løst oppståtte problemer og utfordringer / oppnå forbedringer.

Mange av de tjenestene vi trenger – spesielt i forbindelse med fosterhjemsoppdraget – kan ikke utføres digitalt. Selv har jeg nesten ikke råd til å kjøre mer med bil enn det jeg / vi allerede gjør, for å komme inn til de sentraliserte kommunale tjenestene som ligger på Nordfjordeid. Man får på langt nær fulldekket kjøreutgiftene som påløper.

Selv eier jeg ikke en gang bil selv for tida, da begge våre privatbiler er via leasing (privatleie). For slike biler er det strenge regler for kjørelengder osv., og det er vanskelig å få dette justert opp / endret uten at det koster skjorta. Å kjøre til Selje er bare ca. halve kjørelengden (ca. 6 mil tur/retur) av å måtte kjøre til Nordfjordeid (ca. 11 mil tur/retur). Det er selvsagt urealistisk å forvente alle slags tjenestetilbud i bygda Flatraket, men jeg forventer mer enn i dag legges til Selje. Det blir for langt både å reise til Nordfjordeid eller ut til Stadlandet.

Noen påstår at den enkelte må engasjere seg og ta sin del av ansvaret for å få det slik som vi ønsker å ha det. Dette er tøv etter mitt syn! Enkeltpersoner og grupper kan gjøre lite og ingenting med situasjonen, så lenge samtlige politikere og partier (?) ikke jobber for å få til en rettferdig og desentralisert spredning av kommunale tjenestetilbud. Oss privatpersoner kan ikke på egen hånd opprette kommunale tjenester ute i ytre deler av Stad kommune.

Sukk. Høsten 2023 er det lokalvalg. Hva i all verden skal man stemme, i og med at ingen (?) politikere eller politiske partier ser ut til å ta denne saken på alvor? Politisk farge eller parti (partinavn) ser ut til å ha liten betydning, og til og med politikere fra ytre deler av Stad kommune ser ikke ut til å kjempe vår sak i stor nok grad. Oppdatering: Valget er nå over, og vi får se etter hvert hva ny ordfører, nytt kommunestyre og nytt formannskap klarer å få til (eller rote til).

Selv bodde jeg tidligere i en bra drevet kommune helt sør i Rogaland fylke (Eigersund kommune). Sånt sett har jeg et visst sammenlikningsgrunnlag, og i en slik sammenlikning kommer skakkjørte Stad kommune noe dårlig ut. Kommunen vil nok skylde på pengemangel, men mye har med prioriteringer og politiske valg å gjøre som i en viss grad kan styres i en ønsket retning.

Jeg finner det høyst berettiget å komme med noe kritikk og kritiske bemerkninger angående Stad kommune. Det er absolutt potensiale for forbedringer når det gjelder kommunal tjenesteyting i ytre deler av Stad kommune, dvs. i tidligere Selje kommune. Mangler med tilbudet gir jeg i hovedsak politikerne skylda for, da det er politikerne som legger og vedtar rammene for administrasjonen, tjenesteytingen og de kommunalt ansatte. Med dagens politikk hvor ytre støtt og stadig blir “glemt” og nedprioritert vil nok misnøyen består framover.

Lenker:

• blogg.brr.no: Flatraket, presentasjon av kystbygda
• blogg.brr.no: Miljøvern, klimakamp og grønn hverdag
• blogg.brr.no: Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023
• Stad kommune: Arkivsak 21/652 – Offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjøareala i Stad kommune – 2021 – 2031
• Stad kommune: Ny høyring av kommunedelplan for sjøareala i Stad kommunen| Andre gangs offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjøareala i Stad kommune er no (28.07.2021) lagt ut på høyring.
• Stad kommune: Arkivsak 21/6105 | Offentleg høyring – kommundelplan for sjøareal i Stad kommune – avgrensa høyring
• Stad kommune: ArkivsakID 21/5453 | Detaljregulering – Flatraket næringspark
• Fjordenes Tidende: Inviterer bygdefolket til informasjonsmøte om kontroversielt planarbeid
• Fjordenes Tidende: Har starta underskriftskampanje for å få stansa storfyllinga i strandsona
• Fjordenes Tidende: Reagerer på at ein ikkje har konkrete planar før ein legg til rette for ei stor fylling midt i bygda | Fleire av innbyggarane på Flatraket reagerer på størrelsen på fyllinga som ligg i sjøarealplanen, er usikre på kva som kjem der og er bekymra for at den kan bli liggande utan at noko blir gjort.
• Fjordenes Tidende: Fryktar nytt industriområde vil øydelegge strendene i bygda | Innbyggarane på Flatraket i Stad kommune er redde for at eit planlagt utvida industriområde vil øydelegge dei to strendene som ligg midt i bygda. Dei håper kommunen heller vil vurdere eit anna areal.
• Fjordenes Tidende: Bebuarar langs denne vegen bekymrar seg for auka trafikk og eigedomane sine med ny storfylling | Bebuarar langs Pernesvegen på Flatraket i Stad kommune lurer på korleis trafikkbildet blir i området knytt til planane om Flatraket næringspark.
• Fjordenes Tidende: Familien har bestemt seg: – Blir storfyllinga realisert, flyttar vi frå kommunen | Michal Nygård (37) og sambuar Stine Løvold (35) bur i Pernesvegen på Flatraket i Stad kommune. Men om planane for Flatraket næringspark blir gjennomført, pakkar familien på seks, og reiser frå kommunen.
• Fjordenes Tidende leserinnlegg (Guro Tafjord): “Kommunen bør prise seg lukkeleg over at yngre generasjonar vel å busette seg i bygda og stifte familiar”

Inhabil person + stygg bruk av hersketeknikk og spilling på samvittighet og frykt for framtiden:

• Fjordenes Tidende leserinnlegg (Belinda Fure): “Er det riktig at frykt skal styre utvikling i eit lokalsamfunn? Næringsaktivitet gjev også grunnlag for bulyst”

Seieren er vår:

• Fjordenes Tidende: Stig takkar bedriftene for å ha lytta til han og bygda: – Hadde eg hatt flaggstong hadde eg heist flagget | Stig Ødegård frå Flatraket har vore ei synleg stemme mot planane for eit nytt stort næringsområde i bygda knytt til næringseigedomane til Fiskevegn og Kvernevik. No takkar han selskapa for at dei lytta til folket.
• Fjordenes Tidende: No blir familien verande på Flatraket: – Det er stort av bedriftene å høyre på bygdefolket | Stine Løvold frå Flatraket er letta over at dei kan legge vekk tankane om å måtte flytte frå bygda.
• Fjordenes Tidende: Lyttar til folket og trekker planen: – Vi har tru på prosjektet, men vi vil ikkje gå på tvers av folket sine ønske | Etter den massive motstanden Kvernevik AS og AS Fiskevegn har møtt dei siste dagane på planane for å utvikle næringsområdet på Flatraket, har dei bestemt seg for å trekke detaljreguleringa for området.

Utskriftsvennlig versjon