(Sist oppdatert 08.10.2024 @ 18:25 av Bjørn Roger Rasmussen.)
Mitt navn er Bjørn Roger Rasmussen, og jeg regner meg selv som en personlig kristen. Nå kan kristen-begrepet oppfattes som noe utslitt og misbrukt med mange fordommer, assosiasjoner og forventninger knyttet opp mot seg. Det er muligens smartere å kalle seg selv Bibel-troende, Jesus-venn eller Jesus-etterfølger.
Protest kristendom: Selv om jeg er troende synes jeg det skjer mye rart i kristendommens navn som jeg ikke kan identifisere meg med, legitimere eller stå inne for. Jeg er altså en kritisk kristen eller troende som ikke sluker hele pakken rått og råde (alt, rubbel og bit). Jeg tror på Bibelens Gud, men jeg deler ikke nødvendigvis «Gud» og gudsbilde med alle andre som kaller seg kristne.
Nå skal jeg ikke påstå at jeg kan stå inne for alt Martin Luther mente og sa, men jeg anerkjenner ham som en sentral person i kirkehistorien og reformasjonen. Alt i alt har jeg vel ikke brukt særlig mye tid på å sette meg grundig og dypt inn i Martin Luther sin «lære», tesene, motstanden mot avlatshandelen/avlatsteologien, katekisme (den lille og den store), motstanden mot pavemakta, Bibelen til folkespråket og reformasjonen. Prinsippene om nåden, troen, skriften og Kristus alene er han også kjent for, som virker til å være noen fornuftige og gode prinsipper i kristen trosutøvelse.
Jesus (Yeshua) sitt kjærlighets- og nådebudskap er sentralt i troen. En annen sentral side er Jesus sitt forsoningsverk/frelsesverk (Jesus sin død og oppstandelse for å overvinne/sone våre synder) via korset.
Gjerningskristendom, gjerninger, menneskebud, ytre ritualer, dåp og gode handlinger i seg selv frelser ingen. Frelse kommer gjennom forkynnelse, tro, bekjennelse og (ufortjent) nåde. Vi lever i henhold til den nye pakt via Jesus (sonoffer) sitt frelsesverk, og ikke i henhold til den gamle pakt med alle sine lover, lovbud og ofringer.
(Utvidet og oppdatert versjon av min gamle nettside https://tro.brr.no/)
Innledning
Helt hedning er jeg ikke, og jeg kommer heller ikke akkurat fra hedningland (hedningeland) med oppvekst midt i Bibelbeltet her i Norge.
Ifølge enkelte selvutnevnte overdommere er jeg visstnok en frafallen kristen, og da sannsynligvis basert på at jeg stiller noen spørsmål og er noe kritisk anlagt. For noen vittige sjeler, som farer rundt med sitt kristenhat (hat mot oss som har en litt annen tro enn dem selv) og dømming. Selv kjenner jeg ikke til dette at jeg er en frafallen.
Jeg kan helhjertet stemme i Rom. 10, 9-10: «For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.» Ryktene om at jeg er en frafallen kristen er sterkt overdrevne og slettes ikke sanne. Det er i hvert fall ikke obligatorisk å støtte helhjertet opp om TV Visjon Norge for å kunne kalle seg en ekte troende kristen.
Jeg er (i likhet med flertallet av Norges befolkning) medlem av Den norske kirke, som igjen er en del av den verdensomspennende evangelisk-lutherske kirke. Folkekirken setter jeg stor pris på, selv om jeg også ser en del problemer og utfordringer med denne kirka (og heller ikke kan støtte hele teologien deres).
Hva er tro: Tillit til noe større utenfor oss selv, noe guddommelig. Det er snakk om en personlig visshet, virkeliggjøring, garanti og/eller erkjennelse som ikke kan vitenskapelig bevises. Ifølge Hebr. 11, 1 er tro: «Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.» Eller som det stod i en tidligere oversettelse: «Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.» Tro er ikke-vitenskapelig, ikke-synlig, ikke-beviselig, ikke-fornuftig og ikke-rasjonelt. Tro er en personlig overtro og overbevisning i vårt indre. Troen og frelsen er en gave som vi kan ta imot, helt gratis av nåde. Troende har et håp om et nytt og evig liv sammen med Gud når vårt jordiske liv tar slutt.
Jeg tror! Troende til litt av hvert?
Det finnes mange religioner og verdensreligioner, men jeg er her i denne artikkelen kun opptatt av kristendommen – den kristne troen og/eller religionen. Selv tror jeg at det kun er kristendommen og den kristne troen som kan frelse, og at andre religioner er «fake» (falske).
Jeg tror på Bibelens treenige Gud (Bibelens Gud Fader, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd) og jeg har en kristen tro som er i samsvar med den apostoliske trosbekjennelsen. Kristendommen er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen, hvor troen er basert på livet og læren til Jesus Kristus (jf. Bibelens budskap). Monoteisme innebærer dyrkelsen av en bestemt gud eller makt samtidig med at tilstedeværelsen av andre guder fornektes. Vi tror på at det KUN finnes en Gud – Bibelens Gud.
Den treenige Gud kan sammenliknes med en trekløver: En plante med felles rotsystem og «stamme», men som igjen er «delt opp» i tre blad.
Innholdsfortegnelse
Artikkelens innholdfortegnelse:
- Innledning / ingress (topp)
- Den apostoliske trosbekjennelse
- Den treenige Gud
- Frelse
- Noen utvalgte Bibelvers
- Den «rette» tro og trosutøvelse
- Sentrale kristne høytider
- En kritisk kristen
Den apostoliske trosbekjennelse
«Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.»
Trosbekjennelsen/troen, i hvert fall under dåpsgudstjenester, innledes ofte med forsakelsen: «Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.»
Den apostoliske trosbekjennelse kan spores tilbake til rundt midten av 800-tallet og har store likhetstrekk med en bekjennelsesformel fra ca. år 400. Selv om trosbekjennelsen ikke står direkte i Bibelen er den utledet av tekster og elementer fra Det nye testamente.
Vel så bra som den apostoliske trosbekjennelsen er denne sangteksten fra den kristne rockegruppa / rockebandet Petra, basert på Apostlenes gjerninger fra Bibelen (engelsk tekst):
Creed Lyrics by Petra
Words and music by Bob Hartman
Based on the Apostle’s Creed
I believe in God the Father – maker of heaven and earth
And in Jesus Christ His only Son
I believe in the virgin birth
I believe in the Man of Sorrows bruised for iniquities
I believe in the Lamb who was crucified and hung between two thieves
I believe in the resurrection on the third and glorious day
And I believe in the empty tomb and the stone that the angel rolled away
He descended and set the captives free
And now He sits at God’s right hand and prepares a place for me
(Chorus)
This is my creed – the witness I have heard
The faith that has endured
This truth is assured
Through the darkest ages past
Though persecuted, it will last
And I will hold steadfast to this creed
I believe He sent His Spirit to comfort and to reveal
To lead us into the truth and light, to baptize and to seal
I believe that He will come back the way He went away
And receive us all unto Himself, but no man knows the day
I believe He is the Judge of all men, small and great
The resurrected souls of men receive from Him their fate
Some to death and some to life, some to their reward
Some to sing eternal praise forever to our Lord
Kilde: Creed Lyrics by Petra (streetdirectory.com)
Litt om synd, frelse, himmel, fortapelse og tro
|
Jeg tror altså på Bibelens ord og på den treenige Gud:
Gud Fader
Jesus
Den Hellige Ånd
|
Den nikenske trosbekjennelse
Den nikenske trosbekjennelse eller den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelse kan også nevnes:
- Vi tror på én Gud, den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig.
- Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen fra evighet. Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen. Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av jomfru Maria, og er blitt menneske. Han ble korsfestet for oss, pint under Pontius Pilatus og gravlagt. Han oppstod den tredje dag, etter Skriftene, fòr opp til himmelen, og sitter ved Faderens høyre hånd. Han skal komme igjen med herlighet og dømme levende og døde, og på hans rike skal det ikke være ende.
- Vi tror på Den Hellige Ånd, Herre og livgiver, som utgår fra Faderen og Sønnen, som med Faderen og Sønnen tilbes og forherliges, og som har talt ved profetene. Vi tror på én, hellig, allmenn/katolsk og apostolisk Kirke. Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandelse og det evige liv. Amen.
Første utkast av den nikenske trosbekjennelsen ble allerede forfattet og vedtatt av kirkemøtet i år 325 i Nikea. Ved første konsil i Konstantinopel i 381 ble den justert til å bli den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelse. Også noen andre justeringer har blitt foretatt etter den tid.
Uansett er det sentrale med denne trosbekjennelsen det sterke fokuset på den hellige treenighet. Den vises svært tydelig Gud som et vesen, men med tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellig ånd.
Hovedkilde: Wikipedia på norsk og artikkelen «Den nikenske trosbekjennelse».
Frelse
Tro det eller ei: Helt fra jeg selv deltok på konfirmasjonsundervisning på midten av 1980-tallet husker jeg at presten presenterte en tilsvarende illustrasjon som dette:
Synden har skapt en avgrunn eller kløft mellom Gud og mennesker (noen mener det er en ildsjø i bunnen av kløfta), hvor Gud er en allmektig og hellig Gud som ikke tåler synd. Gode gjerninger kan ikke bygge en bro over avgrunnen. Redningen er Jesus og hans forsoningsverk på Golgata-korset, via hans død og oppstandelse etter å ha sonet våre synder, sykdommer og overvunnet djevelen. Korset og frelsesverket bygger en bro mellom Gud og mennesker, slik at forbindelsen igjen er opprettet via Jesus. Helt gratis av nåde kan vi altså ta imot frelsen – evig liv i himmelen – pga. Jesus sin verk gjengitt i påskeevangeliet.
Korset, ja. Det er noe rart å ha et tortur- og drapsvåpen som korset til symbol på den kristne troen. Riktignok hevder enkelte at korset også er et bilde på livets tre, men likevel. Korset i Jesus sin tid ble benyttet til å henrette kriminelle.
Det er ingen strenge opptakskrav for å oppnå frelse og for å få del i himmelriket. Det som kreves er «kun» tro og bekjennelse, hvor man av nåde blir frelst. Rom. 10, 9: «For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.» Troen (+ bekjennelsen) alene frelser (jf. Luther), og ikke alle slags gode gjerninger i seg selv.
Jeg tror på at det er Gud som står bak skapelsen og tilblivelsen av himmel og jord (ingeniøren og hjernen bak). Imidlertid tolker jeg ikke nødvendigvis skapelseshistorien i Bibelen helt bokstavelig, med skapelse på seks dager osv.
Kristentroen og forkynnelsen kan i enkelte tilfeller bli gjort for «platt». Det radikale budskapet trenger ikke å bli pakket inn i bomull eller å bli gjort ufarlig og tannløst. Man skal ikke skjemmes over evangeliet, og det blir for dumt hvis man er superredd for å støte noen med å forkynne et klart Bibelsk budskap. Fortapelse, synd, omvendelse, frelse, valg, død og dom / dommedag har plass i budskapet, om vi liker det eller ei. Ja takk til en balansert framstilling.
Noen utvalgte Bibelvers
Vår Bibel inneholder 66 bøker, mens katolikkene har sin versjon bestående av 73 bøker. Det har opp gjennom historien blitt foretatt vurderinger hvor enkelte bøker har blitt tatt med i dagens Bibelen, mens andre har blitt forkastet pga. for perifer tidsmessig knytting til Jesus m. m. I Bibel 2024 har også Deuterokanoniske bøker (9 stk.) – gammeltestamentlige apokryfer – blitt tatt med som et vedlegg.
Bibelen som bok holder seg ekstremt godt. Selv om skriftene er noen tusen år gamle er de fortsatt i høyeste grad dagsaktuelle. Masse interessant står i og kan leses i Bibelen. (Selv om noe tvetydighet finnes, med rom for fortolkninger.) Bibelen er en flott og spennende bok, men den har ikke svar på alle samfunns- og livsspørsmål. Bibelen kan selvsagt også leses elektronisk eller gjøres tilgjengelig via app.
Noen utvalgte Bibelvers som jeg både liker godt og tror på:
- Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. (Joh. 1, 12)
- Den lille Bibel: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv. (Joh. 3, 16)
- Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. (Joh. 3, 17-18)
- Jesus sier: Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Joh. 14, 6)
- For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. (Rom. 10, 9-10)
- For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. (Gal. 5, 14)
- For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv som løsepenge for alle. Slik var vitnesbyrdet da tiden var inne,… (1. Tim. 2, 5-6)
- For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef. 2, 8-10)
- Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. (Joh. 5, 24)
- Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. (Rom. 3, 21-24)
- Hver den som gjør synd, gjør opprør mot loven, ja, synd er opprør mot loven. (1. Joh. 3,4)
- For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. (Joh. 1, 17)
- For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. (Tit. 2, 11)
- Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. (Rom. 6, 23)
- Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. (1. Pet. 4, 10)
- Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. (1 Kor. 13, 13)
- Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. (1. Joh. 4, 9-11)
- Det dobbelte kjærlighetsbud eller Nestekjærlighetsbudet: Han svarte: «‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.» (Matt. 22, 37-40)
- Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? (Matt. 7, 1-3)
- Misjonsbefalingen: Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt. 28, 16-20)
- Fader vår, Herrens bønn: Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. [For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.] (Matt. 6, 9-13)
- Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg… Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære! (1. Kor. 6, 12 og 20).
- Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige. (Hebr. 11, 1-3)
- «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» (Joh. 8, 11)
- Til ettertanke for oss i rike Norge: For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser. (1. Tim. 6, 10)
- For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. (Ef. 6,12)
- La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg slaveskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! (Fil. 2, 5-11)
- Oppdelingen i ånd, sjel og legeme (kropp): Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. (1. Tess 5, 23)
- Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, [lyver] og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. (Matt. 5, 10-12)
- Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. (1. Tim. 2, 4)
- Altså Jesus: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh. 1, 29b)
I hovedsak har Bibeltekstene ovenfor blitt hentet fra oversettelsen: Bibelselskapet – Bibel 2024 (bokmål) – Bibel.no – N11BM – https://bibel.no/nettbibelen/les/. Jeg har vel kun hentet tekster fra det nye testamentet.
Vers hentet fra Life.Church YouVersion Bibel-app (iPad):
Herrens nærvær
Herre, jeg er trett av å spekulere over deg og diskutere din person. Jeg har lest tilstrekkelig, hørt nok og talt nok, jeg vil ganske enkelt være deg nær. La meg lukke bøkene, så ikke noe annet mer skal komme mellom oss. La meg komme til deg. La meg oppslukes av ditt nærvær, fortape meg i det, så bare ditt hjerte taler til mitt hjerte. Men Herre, hvordan skal mitt hjerte kunne lytte til ditt, når kloke og skriftlærde strides om ditt navn? Overdøver ikke larmen av deres stemmer det du hvisker meg i lønndom? Jeg gjentar Marias ord i hagen: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt Ham. Si meg hvor de har lagt Ham, så vil jeg ta ham med meg». Jeg vil så gjerne ta deg med meg, Herre Jesus. Langt bort fra undervisningsanstaltenes tumulter og de lærdes diskusjoner. Langt bort fra all misunnelsen og alt naget, og den bitre tretten mellom disiplene om hvem som er størst. Langt bort for å tilbe deg, se deg, tale med deg…. «Jesus – enkle betraktninger om frelseren», opprinnelig skrevet av fader Lev Gillett, en munk fra Østkirken og åndelig veileder i den ortodokse kirken. |
Den «rette» tro og trosutøvelse
Delvis gjentakelse av det som tidligere har blitt skrevet:
For å bli frelst med himmelhåp er det helt nødvendig å TRO på Jesus (Yeshua) og å ta imot ham som vår frelser! Det holder ikke «bare» å være snill og grei og/eller medlem av et trossamfunn (f. eks. Den norske kirke). Vi blir frelst av nåde ved tro, gratis og ufortjent.
Hva anser jeg som rett tro og riktig trosutøvelse? Jeg har utarbeidet den subjektive lista nedenfor, som slettes ikke er fullstendig utfyllende:
- Tro i samsvar med innholdet i trosbekjennelsen (den treenige Gud, Jesu frelsesverk osv.), og grunn-innholdet i Bibelen (korset, nåden, kjærligheten osv.).
- Å ta imot troen på Jesus, det personlige valget, er det sentrale.
- Sentrale momenter i kristentroen: Ordet, korset, nåden, frelsen, kjærligheten og etterfølgelsen av ordet og Jesus.
- Kristentroen innebærer å leve med Bibelens ord som veiledende rettesnor, og med Jesus som eksempel for våre forsøk på etterlevelse av ordet. (Men: Alle av oss feiler og synder!)
- Målet vårt: Være en god hverdagskristen med en jordnær tro.
- Man skal ikke undervurdere bønnens makt.
- Unngå det ekstreme, inkludert ekstrem-karismatisk kristendom og ekstrem-konservativ trosutøvelse. Den gylne middelvei-prinsippet gjelder også i kristne sammenhenger.
- Pengepredikanter, velstandsforkynnelse og mirakelpredikanter har jeg stor skepsis mot.
- Ikke noe poeng i å søke etter ekstreme åndelige opplevelser, som kun gir en egotripp, rus-liknende opplevelse og forbigående nytelse / glede.
- Unngå i størst mulig grad moralisering og dømming av andre. Andre kan ikke avgjøre om min tro eller andres tro er rett eller sterk nok.
- Å bruke skremsel, straff, synd og dom – inkludert dommedag og endetid – som hersketeknikker for å skremme folk inn i himmelen har jeg ingen sans for!
- Nei takk til lister med menneskelagde bud og regler, som må etterleves for å kunne kalle seg en skikkelig kristen. Slike ufravikelige lister blir svært kontrollerende og frihetsinnskrenkende for dem som utsettes for slikt.
- Leveregler og menneskebud, prektighet, tradisjoner, image etc. betyr lite eller ingenting for frelsen. Bibelen alene er mer enn godt nok.
- Unngå å oppsøke religion (bud, leveregler osv.), ta imot evangeliet i stedet (nåde, frelse osv.)!
- Dåpssyn (barnedøpt eller voksendøpt/troens dåp), synet på åndelige gaver og andre teologiske spissfindigheter har liten betydning for hvor ekte og sterk troen er.
- Bibelen kan ikke leses fullt ut objektivt og bokstavelig. Fullstendig Bibeltroskap er urealistisk tullball! Tolkning må til og boka gir ikke klare svar på alle livets områder. Historiske og kulturelle momenter fra Bibelen er ikke nødvendigvis relevante for vår samtid.
- Kristen tro løser ikke alle jordiske problemer.
- Det er ikke et krav at man gir tienden til «Guds» arbeid. Velsignelse, helbredelse og åndelige opplevelser er ikke avhengig av pengesummene som gis i kollekt.
- Vise litt ydmykhet, tjenerskikkelse og forsiktighet i møtet med andre personer.
- Rom for ærlighet og å være seg selv med sine svakheter og styrker, hvor man slipper å spille skuespill med bruk av maske.
- En menighet må tilby åpenhet og ærlighet, med muligheter for å bygge en tro som tåler livets problemer. Forsamlingen må kunne tåle diskusjoner og debatter, og det bør være mindre viktig å bevare/forsvare image (forsamlingens og/eller ledelsens).
- Se på medmennesker som interessante personer med egenverdi, og ikke bare som misjonsmål, arbeidere for saken og som tall i statistikken.
- Ha empati, ekte nestekjærlighet og interesse for våre medmennesker.
- Unngå «avgudsdyrking» av lederskikkelser (pastorer, forkynnere osv.). Ikke lag lederstrukturer som muliggjør utstrakt maktmisbruk.
- Ikke et «must» å dyrke staten Israel som en annen gud.
- Den treenige Gud stiller ikke noen krav til politisk ståsted. Det er ikke et krav å stemme KrF eller borgerlig for å kunne kalle seg troende.
- Unngå dobbeltmoral, ha sammenheng mellom liv og lære / teori og praksis.
- Lov til å tenke selv og stille spørsmål og komme med konstruktiv kritikk uten å være redd for å bli «hengt». Det er fullt lovlig å prøve og å vurdere all forkynnelse og ledelsesutøvelse.
- En elitedivisjon med forkynnere («apostler» etc.) som ikke kan motsies finnes ikke. Kritikk som rettes mot forkynnere er IKKE rettet mot Gud, men mot mennesker i kjøtt og blod som på en dårlig måte utøver Guds embete.
- Ikke fokuser på småsaker og bagateller (F. eks. homofili, Israelsdyrking, meningsløse teologiske diskusjoner om små spissfindigheter). Synet i homofilisaken er uvesentlig.
- Det må være rom for alle mennesketyper og personligheter i forsamlingene. Det må blant annet være plass for introverte personlighetstyper.
- Det bør være ganske stor takhøyde – og frihet – innenfor en menighet eller forsamling.
- Møtestil – inkludert liturgi, sang, musikk, forkynnelse og språk – tilpasset dagens «moderne» mennesker (og mote).
- Masse musikkstiler kan benyttes til å prise Gud, men personlig liker jeg dårlig en del av kirkemusikken (kirkeorgel, grøss og gru!) og lovsangen. (Rock og «hard» pop-musikk er mer min greie!)
- Hvor flink man er til å delta på kristne møter har liten betydning for graden av kristenhet. Også ikke-aktive kristne målt i antall møtedeltakelser kan ha en sterk tro!
- Ikke la alle aktivitetene og aktivitetsnivået i kristen regi bli altoppslukende. Det må være tid til ikke-kristne personer, naboen og ikke-kristne aktiviteter.
- Som kristen bør man ikke melde seg helt ut av den vanlige verden og «gjemme» seg på bedehuset. Verden på utsiden er ikke livsfarlig, og ved å være en del av samfunnet kan nye nås med evangeliet (kortreist misjonering).
- Uheldig trosutøvelse kan virke ødeleggende på den sunne kristentroen.
- Tullete Bibeltroskap – som ofte er ganske så dobbeltmoralsk – tar jeg sterkt avstand fra.
- TV Visjon Norge-miljøet, nei takk!
- En del forkynnere er det ikke verdt å «låne bort øret» til.
- Jeg er fortsatt en troende, men jeg oppfattes nok som en ganske så kritisk kristen.
Alt i alt ser jeg det slik at det er ganske så stor frihet og fleksibilitet innenfor kristentroen til å tilpasse trosutøvelsen til personlige preferanser. Momentene jeg har listet opp ovenfor er på ingen måte ment som en ufravikelig lovbok med menneskelagde bud og regler, men mer som en liste for å fortelle hvordan jeg etterlever den kristne troen i eget liv.
Jeg tror på at mirakler, helbredelse og andre overnaturlige ting kan finne sted, inkludert tungetale. Imidlertid kan det bli for mye fokus på slike ting, og spesielt betenkelig er det når penger, bastante lovnader og spektakulær forkynnelse blandes inn i saken. Som enkelte pleier å uttale: Herrens veier er uransakelige. Noen ganger, sett med våre menneskelige øyne, får vi den hjelpen vi ønsker fra ham «der oppe» mens andre ganger skjer ikke dette. Himmel eller paradis på jord og i vårt jordiske liv er ikke noe vi kan forvente å få fra Gud.
‘Din tro gjør deg ikke til et bedre menneske – din oppførsel gjør!’ og ‘Min tro gjør meg ikke til et bedre menneske – min oppførsel gjør!’
Et ideal for oss troende bør være å være hverdagskristen / hverdagskristne, dvs. våre liv og livsførsel gjennomsyrer våre liv og vitner om troen vår. Kristne bør ideelt sett ha en god porsjon i sine liv med nestekjærlighet, medlidenhet, nød for sin neste, bry seg om dem rundt seg, empati osv. Dette bør komme alt fra naboer, fattige, vanskeligstilte, mennesker på flukt osv. til gode. (Men dette er nok områder hvor noen og enhver av oss feiler!)
Det er svært liten fare for direkte forfølgelse – gjerne med livet som innsats – i Norge pga. sin kristentro, men man vinner neppe noen popularitetskonkurranse gjennom å tro.
Dikt av Hans Børli: Min trosbekjennelse
Jeg tror på den nakne legende om mennesket Jesus Kristus. Jeg tror på ham slik han var før menneskene formet hans bilde på perlebesatte krusifikser, før sjølbehagelige prester lespet hans navn over silkedukede altere i katedraler reist til hans ære, før de velsignet blodige krigsvåpen og sang hans navn over slagmarkene, før de kamuflerte falskhet og råttenskap med hans hellige stråleglorie.
Jeg tror på tømmermannens sønn – den fattigste av de fattige. Han som ikke eide en stein å kvile sitt trøtte hode mot. Han som prediket kjærlighetens og brorskapens evangelium for pøbelen på byenes torg. Han som hjalp der sjukdom og nød herjet, og gråt bittert over sitt folks bunnløse elendighet. Han som gikk uanfektet omkring mellom skjøger og lassiser med spissborgernes hånende øyne rettet mot seg. Han som dreiv høkerne ut av templet med hvinende piskeslag. Han tror jeg på.
Denne Jesus – det evige sanne menneske – måtte dø mellom røverne på Golgata, dømt som en fare for samfunnet. Slavenes og piskesvingernes gjennområtne samfunn. Men hans Via Dolorosa går som en skinnende vei gjennom alle århundrer. Det store og gode menneskes vei – mot lengselens morgenland.
Hans Børli, fra diktsamlingen «Villfugl» (1947).
Selv ble jeg konfirmert i Den norske kirke (Egersund) søndag 11. mai 1986. Forut for selve konfirmasjonshandlingen hadde vi hatt «overhøring», hvor jeg skulle gjengi de fire B-ene. De fire B-ene lyder:
- Bibel
- Bønn
- Brødsbrytelse (nattverd)
- Brorskap (menigheten)
Som igjen er basert på Bibelverset i Apg. 2, 42: «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.» Jeg anser de fire B-ene som relativt viktige i den kristne troen.
Sannelig har det blitt noen år siden jeg var konfirmant. Muligens har disse 4 B-ene noe for seg, selv om jeg personlig har blitt noe skeptisk til hele konseptet med menigheter og menighetstilhørighet. I praksis blir det nok litt for lite praktisering av B-enes innhold for min del for tida.
Min troshistoriske eller konfesjonsmessige bakgrunn
Min bakgrunn angående kristen tilhørighet:
- Jeg vokste opp i et ikke-kristent hjem med foreldre som ikke var aktive i kristent arbeid (ikke-kristne).
- Generasjonen før, dvs. besteforeldre-generasjonen på begge sider (både mors og fars foreldre), var kristne.
- Hjemmefra er / var jeg ikke vant med bordvers og å «tenke kristent».
- Ble likevel som liten sendt på søndagsskole, barnelag, guttelag og skolelag.
- Jeg har vært Jesus-troende fra ganske tidlige år uten noen revolusjonerende før- og etter frelsesopplevelse (omvendelse).
- I ungdomsåra gikk jeg en del på Egersund bedehus og deltok i ungdomsarbeid i regi av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Indremisjonsforbundet (ImF), som da het Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI).
- Havnet etter hvert over i Egersund Misjonshus og Det Norske Misjonsselskap (NMS), som holdt til i misjonshuset. Aktiv både i ungdomsarbeid og senere unge-voksne arbeid her.
- Jeg har hatt diverse mindre styreverv både i Bedehuset og Misjonshuset.
- I studietiden gikk jeg som menig møtedeltaker (ikke medlem) på en del møter i regi av stedets pinsemenighet: Filadelfia Hønefoss, Ringerike. Frivillig medhjelper som lydtekniker (PA og i nærradioen Filadelfia Radio, FM 103,5 MHz, for lengst nedlagt nærradio) i menigheten.
- Aktiv i det kristne studentlaget på høgskolen:
- I gamle dager – i studietiden på starten av det magiske 1990-tallet – var jeg del av høgskolen sitt kristelige studentlag som vanlig medlem.
- I praksis var dette et ganske så økumenisk fellesskap. Mange ulike kristne «grupperinger» fant sammen.
- Noen av erfaringene fra denne tiden var at det kan være vanskelig å kommunisere med og å ha en skikkelig dialog med ekstrem-karismatikere og de super-konservative.
- Vi befant oss ikke på samme planet, og alle diskusjoner endte ofte med at de «super-kristne» ble belærende, moraliserende og brukte hersketeknikker slik som at «ja, men det står jo klart i Bibelen» (Bibeltroskap). (Ikke noen stor suksess å være på Bibelgrupper med ekstreme kristne!)
- Min kone har tidligere jobbet som kateket i Den norske kirke, noe som i en periode medførte at jeg fikk med meg en del gudstjenester og arrangementer i kirkelig regi.
- Pr. dags dato er jeg ikke-aktiv i kristelig arbeid. Trenger jeg virkelig noen menighet, som bare bryter meg ned?
- Sannsynligheten for at jeg vil finne på å engasjere meg sterkt i en menighet igjen er vel minimal. (Uansett er det lite (les: ingenting!) med relevante kristne tilbud i mitt nærområde.)
- Har et noe anstrengt forhold til organisert menighetsliv basert på tidligere erfaringer.
- Aktiv menighetsdeltakelse frister meg ikke på nåværende tidspunkt, blant annet pga. tidligere negative opplevelser av kristne miljøer jeg har tilhørt:
- Lav eller liten takhøyde, trange rammer hvor det ikke er rom til å være seg selv fullt ut.
- Klikkete miljøer med klikker (hierarki med «de kule» og «gjeve» på toppen), og noe lukkede miljøer.
- Dobbeltmoral og falske miljøer.
- Dømmende miljøer med klassifisering av kristne som A- eller B-kristne.
- Tendenser til negativ sosial kontroll har blitt erfart.
- Enkelte familier og personer var mer verdt og høyere verdsatt enn andre, ut fra sin familiære bakgrunn.
- Noen «gjenger» (interne uformelle smågrupper, vennegrupper) var mer gjeve / høyere rangert i hierarkiet enn andre, og det var ikke fritt fram å velge gjeng.
- Det var ikke rett fram, normalt eller akseptert med utstrakt kommunikasjon og kontakt på tvers av gruppene eller gjengene («sub-kulturene», klikkene).
- Det fantes diverse «småkonger» som ble opphøyet og andre «menige» medlemmer som ble tråkket ned. Hvis de riktige personene snakket hørte alle på hva de hadde å si, mens andre som prøvde å ta ordet blir oversett og utestengt (bevisst og ubevisst utfrysing og tiet i hel).
- Mye baktaling og sladder.
- Tendenser til uskrevne regler, menneskebud og kutymer som måtte etterleves.
- Lite støttende og inkluderende miljøer overfor enkelte «outsidere» eller annerledestenkende/kritikere.
- Lite Jesus-fokus, mye miljøkristendom og sosiale koseklubber-tendenser.
- Noe mørkemannsforkynnelse (ekstrem-konservativ forkynnelse) har jeg blitt utsatt for.
- Det understrekes at mye av mine erfaringer kommer fra det «ekstremt» pietistiske Sør-Vestlandet hvor mørkemannskristendommen rår, midt i det «Bibeltro» Bibelbeltet. I hovedsak er det Misjonshuset i Egersund / Egersund Misjonsforening (EMF) jeg har «tilhørt», og et «opprør» mot dette miljøet tok jeg i gamle-bloggen som jeg ennå har liggende ute på nettet en PDF-versjon av.
- I en annen artikkel her i bloggen har jeg skrevet følgende om Misjonshuset i Egersund: «Jeg er noe kritisk til hvordan utviklingen har vært i de senere år i Misjonshuset i Egersund. Fin koseklubb for dem som passer inn, men en del mennesker blir dessverre ikke inkludert i «det gode selskap». Muligens mer en sekt («Misjonshussekten») enn en forsamling / menighet?»
- Viktig: Jeg har ikke hatt noe med Misjonshuset i Egersund / Egersund Misjonsforening (EMF) å gjøre siden år 2008, og vi har også flyttet bort fra Egersund våren 2014. Det som presenteres her om dette miljøet er ikke ny og oppdatert kunnskap / informasjon.
- Rett skal være rett: Jeg har også hatt ganske mange positive opplevelser i kristen regi, bestående av blant annet god forkynnelse, vennskap, sosiale happeninger osv. Og troen har jeg beholdt!
Jeg lot kunstig intelligens genere noen nostalgiske Jesus-bilder, hvor noen av resultatene ble disse satt sammen i en kollasj (imidlertid litt stereotype bilder):
Tilbake til toppen.
Sentrale kristne høytider
Sentrale kristne høytider og/eller helligdager/merkedager innenfor den kristne tro:
- Advent og jul (og nyttår)
- Påske
- Kristi himmelfartsdag
- Pinse
En mer komplett liste (allehelgensdag, faste osv.) er tilgjengelig via nettsiden: Bibel: Bibelen i høytidene. Jeg anser det som ønskelig og sentralt å holde i hevd kristne høytidsdager/kirkelige helligdager.
Tilbake til toppen.
En kritisk kristen
Et stort problem eller utfordring med den kristne troen er at Gud har gjort seg avhengig av oss skrøpelige og feilbarlige mennesker i jobben. Vi skal spre budskapet, evangelisere, etterleve misjonsbefalingen, utvise nåde / kjærlighet og tolke Bibelen. Her ligger det mange potensielle feilkilder.
Det er fint og bra med en tro, men det blir feil å prøve å TVINGE troen på andre som er uinteresserte. De som ikke tror, bør ikke bli påtvunget en tro eller å bli utsatt for trusler og skremsler om død og dom for ikke-frelste. Uønsket, overdreven, truende, innpåsliten og pågående forkynnelse og evangelisering anser jeg som brudd på menneskerettighetene, religionsfriheten, retten til å kunne foreta selvstendige valg (den frie vilje) og eventuelt andre rettighetsbrudd mot frie og selvstendig tenkende mennesker. (Evangelisering og misjonering på en balansert måte overfor interesserte lyttere er selvsagt helt ok!)
Jeg velger å tro på livets to utganger, dvs. enten fortapelsen (helvete) eller himmel / ny jord (paradis, evigheten sammen med Gud) på dommens dag. Imidlertid tror jeg Bibelens sterke bilder om ild og evig pine i fortapelsen er mer å forstå som metaforer/bilder enn som bokstavelige skildringer. I utgangspunktet ønsker Gud at alle mennesker skal bli frelst, men det er opp til oss å si ja eller nei til troen på Jesus sitt frelsesverk m. m.
Gud er god heter det seg, og en del slenger rundt seg med frasen om at det er så herlig å være frelst. Likevel skjer det fæle ting her i verden slik som krig, naturkatastrofer, sult, alvorlig sykdom og død. I det jordiske livet kan man oppleve triste ting, f. eks. nød og fattigdom, savn og smerte, lidelse og død, tap, ensomhet og hjertesorg. Troen kan ikke brukes som en verdensforklaring på alt, og som troende blir man ikke spart fra jordiske lidelser eller får garantier om en problemfri tilværelse (problemfrie jordiske liv).
Noe av det største tullet jeg hører uttalt er når enkelte hevder: Gud har en plan med alt. Lidelse, smerte, tragedie, sykdom og død har ikke noe som helst med en langsiktig guddommelig plan å gjøre! Det finnes både gode (Gud) og onde krefter (djevelen / satan), og mye av verdens gang er overlatt til seg selv, naturen og oss mennesker. Gud griper ikke alltid inn selv om han i utgangspunktet er en god, allmektig og allvitende Gud (det ondes problem). Verden er i stor grad overlatt til seg selv og sitt selvstyre, og djevelen og synden har ennå sin påvirkningskraft her i den jordiske verden.
Lovnadene om et liv uten problemer gjelder først for det kommende livet i himmelen (etter vår død og oppstandelse), og alle jordiske utfordringer løses ikke av å komme til tro. Imidlertid har Gud via Jesus lovet å være med oss i gode og onde dager, og vi har altså en Gud som er med oss i alt det som skjer. Han – Gud – trøster, hjelper, hører våre bønner og gir oss en viss grad av trygghet. Han er også veien til en framtidig himmel.
Dåp og dåpsform: Barne- eller voksendåp (troens dåp) er hipp som happ for meg, men gjendåp liker jeg ikke. Dåp er en selvfølgelighet og naturlig del av kristentroen, og det viktigste er at man blir døpt på den ene eller den andre måten. Imidlertid mener jeg ikke at ikke-døpte automatisk går fortapt, da dåpen i seg selv ikke betyr all verdens for om man kan bli frelst eller ei.
Angående tro og frelse: Hva man mener og tror om enkeltsaker slik som politikk, teologi, homofili/samliv, sex før ekteskapet, gjengifte, liturgi, enkeltsaker, leveregler / menneskebud, karismatisk / ikke-karismatisk osv. er mindre viktig. Det sentrale er troen og bekjennelsen, frelst av nåde. Begrepet kristne verdier sliter jeg med, og ikke minst troen på at en objektiv liste over slike verdier foreligger.
Protest kristendom: Selv om jeg er kristen er jeg likevel kritisk til en del av det som skjer i kristendommens navn, gjerne spesielt i enkelte konservative kristenmiljøer og ekstreme karismatiske miljøer. Selv er jeg ikke «bygget for» å kunne passe inn i karismatiske sammenhenger eller strikse konservative forsamlinger. Det store fokuset på vekkelse som enkelte menigheter har blir noe overdrevent, og likeså redselen for avkristning. Enkelte kristnes hatefulle holdninger skremmer også. Fri og bevare meg fra TV Visjon Norge sin forkynnelse, og kristenhatet innenfor kristne miljøer kan jeg også styre min begeistring for!
Innimellom kan det oppleves som noe belastende å være en troende kristen. Strengt tatt sliter jeg med å kalle meg «personlig kristen». Jeg er en Jesus-troende person, men å bruke personlig- og kristen-begrepet blir noe unaturlig. Med å kalle seg kristen blir man tillagt og ilagt masse meninger, holdninger, forventninger, verdier og generelt plassert i en bås hvor jeg ikke helt passer inn. Beklageligvis er det gjerne de ekstreme kristne som setter agendaen og som er framme i rampelyset som kristne «forbilder».
Det sentrale for oss kristne burde ha vært å forkynne og praktisere kjærlighet og nåde (Guds tilgivende kjærlighet) samt misjon og evangelisering. I stedet opplever jeg at det sentrale i kristne sammenhenger ofte blir moralisering, etikk, menneskebud, maktmisbruk, hvem som er og ikke er «Bibeltro«, dette å slå hverandre i hodet med Bibelen og debatter rundt mindre vesentlige tema (f. eks. homofili og Israel).
I andre sammenhenger blir det mye fokus på personlige følelser og opplevelser, «moter» og bevegelser hentet fra USA og sensasjons- og showpreget kristendom ispedd litt herlighetsteologi. Videre finner jeg menighetslivet til tider som kvelende for min tro. Sekter og sekterisk tenkning («klikker«) tar jeg klart avstand fra.
Misjonering, evangelisering og å dele Bibelens budskap med andre i siviliserte former – ikke for påtrengende – er helt OK. Imidlertid er det ikke greit å forsøke på å tvinge troen på andre, eller å forsøke på å skremme folk inn i himmelen gjennom å skape helvetesangst og/eller sterk redsel for fortapelsen, endetid og dommedag.
Selv synes jeg inndelingen av kristne i konservative og liberale troende / kristne fungerer heller dårlig. Enda mer tull er begreper slik som Bibeltro eller rettroende. Jeg er for egen del veldig konservativ når det kommer til de kristne grunnsannhetene. Man må tro på den treenige Gud for å bli frelst, og det holder ikke bare å bare være snill og grei samt å tro på et eller annet diffust. Imidlertid er jeg liberal når det kommer til uttrykksformer, fortolkning av Bibelen og detaljerte leveregler (f. eks. har jeg ingenting imot homofile troende).
Jeg finner meg ikke i at andre enn Gud dømmer (fradømmer meg) troen min. Jeg er ikke en mindreverdig kristen eller frafallen selv om jeg er skeptisk til ekstrem karismatikk og konservativ kristendom, er barnedøpt, er medlem av Den norske kirke (DNK) og framstår som en noe liberal kristen på enkelte områder. Jeg kan ikke akseptere å bli kalt en B-kristen eller «kristen light». Om jeg er rettroende eller Bibeltro nok er opp til Gud å vurdere, og ikke ansvaret til selvoppnevnte dommere innenfor konservativ kristendom eller ekstremt karismatiske miljøer.
Disse tingene og beslektede tema har jeg skrevet mer om her i bloggen i kategori protest kristendom og på min nettside http://protest.brr.no/ / i denne artikkelen her i bloggen (utvidet og revidert versjon av protest.brr.no).
Lenker:
- AktivKristendom av Brunstad Christian Church (BCC): Hva er synd?
- Vårt Land: Biskop Nordhaug mente at frelsen bare var for dem som trodde på Jesus. Så tenkte han seg om
- Foross.no: Ord i Bibelen | Synd
- Foross.no: Ord i Bibelen | Nåde
- Foross.no: Ord i Bibelen | Frelse
- Foross.no: Ord i Bibelen | Rettferdiggjørelse (og tro)
- Noreapastoren.no (Svein Anton Hansen): Martin Luther – Troen alene
- Noreapastoren.no (Svein Anton Hansen): Alt dreier seg om korset | Vi kommer ikke utenom Jesus og korset når vi skal fortelle hva den kristne tro dreier seg om.
- Store norske leksikon (SNL): Kristendom
- Wikipedia (norsk bokmål): Kristendom