• Velkommen til blogg.brr.no!


    Dette er Bjørn Roger Rasmussen sin private blogg som publiseres fra Flatraket! Bloggen fungerer som en ventil for eiers (sterke) meninger, protester, interesser og engasjement.

    Overflatisk gladblogging finner du lite av her! Noen av temaene til denne bloggen er kristendom, "protest kristendom" (kritisk kristen), IKT, foto og litt politikk. Se undersiden "Om bloggen" for mer informasjon.

    Bilder er tilgjengelig i mitt fotogalleri på adressen foto.brr.no. Et lite utvalg med bilder er også tilgjengelig nederst i denne bloggen. Oversikt over alle mine nettsider er tilgjengelig via denne oversikten (lenke).

    Takk for at du avlegger bloggen og eventuelt bildegalleriet et besøk!

    Bjørn Roger Rasmussen, Flatraket 21.07.2018.


Hva er vitsen med høyere utdannelse?

(Sist oppdatert: 28.06.2018)

Et lite hjertesukk: Hvilken nytte har jeg hatt av å ta en seksårig høgskoleutdannelse (akademisk utdannelse) med hovedfagsgrad (tilsvarer dagens mastergrad)? Jeg får ikke igjen for det i form av en jobb som utnytter min utdannelse til sitt fulle, og sannelig får jeg heller ikke igjen for det i lønningsposen som offentlig ansatt, kommunal sektor.

Det snakkes innimellom i media om viktigheten av at nordmenn skaffer seg høyere utdannelse. Likevel er det ikke alltid at vi som har fulgt denne oppfordringen får noen særlig takk for strevet.

Selvsagt er jeg også klar over at enkelte mener at Norge utdanner for mange akademikere. Det snakkes om “mastersyken”. Det oppfordres i enkelte kretser til å satse mer på yrkesfag. Dette var det ikke noe særlig snakk om på 1990-tallet da jeg tok min utdannelse.

Å bo ute i distrikts-Norge uten å ha ønsker om å bruke masse tid på pendling gir ikke akkurat de største muligheter angående valg av jobb. Det snakkes om at det er viktig at distriktene klarer å gjøre seg attraktive for dem med høgskole- eller universitetsutdannelse, men jeg har sett lite til dette i praksis.

En eller annen plass leste jeg at den norske gjennomsnittslønnen ligger på ca. 540.900 (år 2017, SSB) kroner i året. Gjennomsnitt betyr selvsagt at det finnes de som tjener langt mer enn dette og på den andre siden andre som tjener langt under gjennomsnittet. Selv ligger jeg et bra stykke under gjennomsnittet, selv om jeg har tilbrakt mange år på skolebenken og etter hvert har en del ansiennitet.

Pr. dags dato har jeg en årslønn ca. i samsvar med minstelønnen for “Gruppe 2: Stillinger med krav om høgskoleutdanning”, 16 år ansiennitetstillegg” innenfor det som kalles for kapittel 4 (kommunal sektor, KS-området):

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet 2018 KS

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet 2018 KS

 

 

Jeg retter ikke kritikken mot dagens eller tidligere arbeidsgiver. De har fulgt sentralt gitte tariffer og minstelønnssatser. Kritikken rettes mot systemet som helhet med de sentraliserte lønnsforhandlingene på KS-nivå. Akademikere blir enkelt og greit ikke nok verdsatt i kommunal administrasjon innenfor offentlig sektor, dvs. høyere utdannelse lønner seg i mindre/liten grad.

Hvis det hadde vært tilgjengelige lærerstillinger (lektor med tilleggsutdanning, 16 års ansiennitet) innenfor de fagområdene jeg er utdannet som lektor i kunne jeg ha fått lønn som lektor med tilleggsutdanning, 16 års ansiennitet, dvs. ca. kr  618 700,-

Akademikerforbundet logo

Hvem sier at lærerne tjener spesielt dårlig? Faktisk hadde jeg vært helt fornøyd med lærerlønna ovenfor. Men å få en lærerstilling innenfor fagområdene mine er lite realistisk. Gode gamle handel- og kontor er borte og det er ikke all verdens mange steder hvor det undervises i de fagområder jeg har i min lærerutdannelse.

I personvernregelverket regnes fagforeningstilhørighet som en sensitiv personopplysning. Imidlertid er jeg som offentlig ansatt ikke redd for å si at jeg er fagorganisert i og medlem av Akademikerforbundet (har inngått muntlig samtykke med meg selv om å kunne opplyse om dette!). Ikke at dette har hjulpet meg så veldig mye da. Har forresten så langt i min yrkeskarriere aldri blitt tatt ut i streik. (Det tidligere navnet på Akademikerforbundet var Universitets- og Høyskoleutdannedes Forbund forkortet til UHF. Vittige sjeler ville ha det til UHF var en forkortelse for “Uten Hemningers Forbund”.)

Oljebransjen og oljearbeiderne har nok bidratt til å presse lønns- og kostnadsnivået opp her i landet. Offentlig sektor har ikke alltid klart å holde tritt med denne utviklingen. Det koster å leve og bo, og man merker da godt at kommunal lønn kan bli litt i trangeste laget.

Noen små avsporinger fra artikkelens hovedtema:

Ikke all skoleundervisning underveis har vært like matnyttig, noe følgende morsomhet hentet fra Facebook understreker:

«På skolen lærer man ikke hvordan man tar opp et lån, betaler regninger eller kjører bil. Men TAKK GUD for at jeg kan spille blokkfløyte og analysere dikt!!»

Det må understrekes at jeg slettes IKKE kan spille blokkfløyte eller analysere dikt pr. dags dato (takk og pris for selektiv hukommelse og glemsel!), men begge tingene ble jeg eksponert for i min tid som skoleelev. Grøss og gru for en fæl lyd det var i de blokkfløytene, som virkelig kunne ha gitt meg livslangt hat mot all musikk. Når dikt- eller tekstanalyse skulle gjennomføres kunne jeg ikke la være med å tenke på at forfatterne neppe alltid var så bevisste sin bruk av språklige virkemidler etc. som våre elevanalyser avdekket.

Dessuten har jeg heller aldri sett nytten av mye av den matematikkundervisningen jeg fikk. Enkelte lærere var ikke flinke til å gjøre undervisningen relevant for det daglige liv, og en stor del av matematikken har jeg aldri på noen som helst måte hatt brukt for.

Hva sitter igjen av min langvarige utdannelse mon tro? Den har forhåpentligvis bidratt til personlig utvikling, modning, preging av tankesettet, gitt meg en del knagger å henge ting på og generelt til stede i ubevisstheten hvor den legger noen føringer for mine beslutninger og valg.

 

Jeg hadde nok i det lange løp tjent vel så bra på å ta en yrkesrettet kortvarig utdannelse og kommet meg tidlig i jobb enn å gå totalt 18 år på skolen som jeg har gjort. Jeg får rett og slett ikke nok tilbake i form av verken lønn (eller utfordringer) til at jeg nå i etterkant kan fullt ut forsvare mitt valg om å bruke såpass mange år på skolebenken.

(Denne artikkelen bygger på et innlegg fra gamlebloggen skrevet i 2009. Teksten har blitt oppdatert og utvidet. Originalinnlegget er tilgjengelig som PDF-fil.)

Utskrift

Tagged , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *




  • Bilder, bilder og mer bilder! Et foto forteller mer enn tusen ord!

    Lenke til fotogalleriet - foto.brr.no:

    foto.brr.no