Miljøvern, klimakamp og grønn hverdag

(Sist oppdatert 16.03.2024 @ 11:17 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Illustrasjon miljøvern.

Resirkulert og utvidet utgave av innlegg første gang publisert 7. juli 2011:

Det har blitt et motefenomen i å overgå hverandre i miljøvern og i å være grønne. Fokus på miljøvern, klimakamp og grønn hverdag er på “mote”. Det er snakk om grønne menigheter (kirke), grønn IKT/IT/databehandling, reise grønt og å leve en grønn hverdag/miljøvennlig hverdag. Bedrifter og virksomheter kaster seg på bølgen og blir miljøfyrtårn. I tillegg spres det inn litt snakk om etisk forbruk, økologiske og rettferdige produkterEn livsstil som veganer har også tatt seg opp, hvor både miljøaspektet og helse nok vektlegges i tillegg til motefenomenet.

Miljøvern, klimakrisen og beslektede problemstillinger er viktige kamper. Noe må gjøres for at vi ikke helt skal ødelegge den kloden vi bor på. Akkurat dette tviler jeg ikke på. Imidlertid virker det som om en del av de grønne satsingene mest går på å oppnå en positiv markedsføring, positivt omdømme og i å kjøpe seg en god samvittighet.

Jeg bare spør og undrer meg: Er et grønt skifte bare en fabel og uoppnåelig drøm? Er det realistisk at vi klarer å snu oss rundt tidsnok? Og får vi med oss resten av verden på det (tidsnok), inkludert store land slik som Kina, India, Brasil, USA og Russland?

Miljø- og klimakamp er i utgangspunktet strengt tatt ikke en av mine kjepphester eller interesseområder. Imidlertid nytter det lite å være en blind klimafornekter. Om man liker det eller ei får menneskeskapte klimaendringer og miljøpåvirkning betydning for oss alle. Klimaendringene begynner vi for lengst å se rundt oss. Realitetene har også innhentet oss, hvor det er mange tegn i tiden på at noe må gjøres fort og nå for å redde klimaet og miljøet for kommende generasjoner.

Klimahysteriet anno 2021 og 2022

FN-rapporten om klima og miljø høsten 2021 gav et relativt dystert bilde relatert til menneskeskapte klima- og miljøendringer. Jeg har ingen grunn til å betvile rapportens seriøsitet og sannhet.

Imidlertid har etterdønningene etter rapporten vært preget av en del hysteri og lite gjennomtenkte beslutninger. Feilaktige og uvesentlige tiltak skal settes ut i livet fort og galt, og den ene aktøren prøver å overgå den andre med velmente miljøverntiltak. Overivrige beslutningstakere og overilte beslutninger er “in” i tiden, og gjerne med en antydning til dobbeltmoral også.

Hva lille Norge finner på og gjør på egen hånd har ca. null betydning i den store sammenhengen. Det er mye mer viktig å få på plass internasjonale forpliktende avtaler, hvor de virkelig store nasjonene (de folkerike med et stort klima- og karbonavtrykk) bidrar kraftig.

Hva hjelper det f. eks. om lille Norge stopper sin leteaktivitet og oljeproduksjon i Nordsjøen? Andre mye større og viktigere land enn Norge fortsetter ufortrødent videre med både sin oljeutvinning og massive bruk av oljerelaterte produkter. Ekstremisme slik som det politiske partiet MDG presenterer hjelper ikke noe som helst.

Etter mitt syn må alternative næringer og arbeidsplasser – og alternative løsninger – på plass før oljevirksomheten brått og brutalt kuttes ut. Vi må da ha noe nytt og bærekraftig å leve av, og de fleste av oss er lite villig til å få sin velferd kraftig redusert!

Selv er jeg ekstremt lite giret for å gå for elbil på nåværende tidspunkt. Det er fortsatt alt tidlig, med umoden teknologi og løsninger! Jeg ønsker ikke å betale dyrt for en elbil som er dårligere enn en sammenliknbare fossildrevet bil (bensin eller diesel). Strømnettet må styrkes mange steder i Norge, økt produksjon + transport av fornybare energi må på plass, ladenettverket må forbedres, rekkevidden må bli betydelig bedre på bilene, produksjonen av batterier og biler må bli mindre forurensende, ladetiden må ned og alt med batterilading og betaling på ladestasjoner må gjøres enklere. Videre blir det alt for dumt – og ikke minst lite miljøvennlig – å vrake alle fossile biler som har lang gjenværende levetid.

År 2022 må vi leve med høye strømpriser, og det snakkes også om farene for rasjonering av strømmen. Det er dårlig samsvar mellom tilbud og etterspørsel på strøm, og Norge er nært knyttet til det europeiske markedet hvor det mer eller mindre er energikrise. Dette taler heller ikke akkurat til elbilenes fordel nå framover.

Ting slik som kildesortering, resirkulering, klimakvoter, plastforbud og andre symboltiltak har i den store sammenhengen begrenset effekt. Små tiltak vil ikke redde vår klode i seg selv.

Reiselysten til nordmenn via flyreiser (til Syden m. m.) klarer man neppe å stoppe i overskuelig framtid. Forurensende fritidsbåter og bobiler er det heller ingen som snakker om.

EU har også blitt grepet av hysteri på klima- og miljøområdet, og det kommer nye beslutninger og vedtak på rekke og rad. Ikke alt som kommer der ifra er like enkelt å gjennomføre i praksis, og det blir DYRT.

Nei, nå må vi roe oss litt ned når det gjelder panikken rundt klima og miljø! Noe må gjøres, men vi må starte i rett ende og med tiltak som virkelig er gjennomtenkte og som monner.

 

Det utstedes miljøsertifikater og bedrifter forplikter seg til å satse grønt. Imidlertid er det ofte vanskelig å se at det blir så mye mer enn fine ord. Sett fra utsiden kan det virke som om det mest blir fine ord og lite handling.

Noen tilpasninger gjøres nok her og der, men ofte kan det virke som om tilpasningene er mikroskopiske og mest foretas for å kjøpe seg god samvittighet og positivt omdømme. Vi gjør da noe på miljøsiden er vel tanken.

Hvis man skal på ferie med fly kan klimakvoter kjøpes. Mer virksomt hadde det vel vært å redusere antallet turer til “Syden” pr. år? Å betale seg til god samvittighet er vel ingen langsiktig løsning? I andre bransjer omsettes det på klimasertifikater.

Jeg registrerer at nordmenns reiser til utlandet via fly ikke føres opp i klimaregnskapet. Statistikken blir pyntet på. Nordmenn reiser mye utenlandsk inkludert turer til “Syden“. Mange solhungrige nordmenn skaper stadig mer og mer flytrafikk. Tviler på at så mange av oss er villige til å reise mindre for å redde miljøet. Vi nordmenn reiser alt for mye sett opp mot klima- og miljøtruslene. Det ligger vel i vår norske kultur og verdigrunnlag hvor vi mener at vi fortjener slik reiseaktivitet. Velstands- og stressnivået/jaget som vi ellers omgir oss med få en pause under alle våre reiser.

Avisen Vårt Land hadde i desember 2017 på trykk og på nett en artikkel med tittelen: – Nordmenn føler de har “rett” til å fly. Fra ingressen av artikkelen gjengir jeg følgende: “Kun 22 prosent av spurte nordmenn er villige til å fly mindre for å spare klimaet. – Mange føler at retten til å velge reisemåte er noe de har gjort seg fortjent til, sier forsker.” Resten av artikkelen er bak betalingsmur. Som forventet vil mange av oss ikke ofre flyturer pga. miljøet.

Muligens må det bygges opp en felles og omforent moral og bevissthet for å ta vare på jorda vår? Vi med vårt store behov for selvrealisering og individualisme tar knekken på vår egen jord hvis ingenting skjer av omlegginger. En stor utfordring er også at de som vil lide mest av klimaendringene ikke er de samme som har skapt problemene.

Vi nordmenn vil gjerne betale oss ut av knipa gjennom å få andre land til å redusere sitt miljøavtrykk, i stedet for å ta store kutt i Norge. Vi vil heller få til kutt i utslippene i utlandet enn å få til reelle reduksjoner i Norge. Ingen oppegående politikere ønsker å begå “selvmord” gjennom å komme med upopulære kutt og innstramminger i utslipp (til luft og vann) som rammer folk flest sin velstand og levemåte. En slik policy grenser mot og er vel over i dobbeltmoral.

Vi nordmenn “produserer” vår del – og vel så det – av søppel og avfall. Vi er få mennesker i vårt land, men sett i forhold til folketallet er vi likevel søppeltoppen i Europa. Nordmenn er rett og slett et forsøplende folkeslag. Videre står vi nordmenn for et ganske så betydelig overforbruk (norsk overforbruk).

Miljø

 

Å delta i “Earth Hour” med å slå av alle lys 1 time pr. år redder neppe miljøet. Signaleffekten er grei nok, men selve aksjonen i seg selv redder neppe vår klode. Gjenbruksposer i stedet for plastposer er også fint, men gir neppe de helt store gevinstene om kun noen få av oss tar gjenbruksposene i bruk. Ellers er det jo bare en stor myte at papirposer er så mye bedre for miljøet enn plastposer. God samvittighet kjøpes med å si at vi driver med kildesortering.

EU går forresten til krig mot plastbæreposer. Innen 2025 foreslås det at alle EU-borgere – inkludert oss nordmenn via EØS-avtalen – må nøye oss med 40 plastposer hver i løpet av et år. I snitt bruker hver nordmann 135 plastposer i året, så det blir en kraftig innstramming hvis det lar seg håndheve at hver europeer og hver nordmann må redusere forbruket til “kun” 40 plastposer i året. Plastemballasje derimot er det nok langt fram til vi er kvitt.

Fra august 2023 har det blitt foretatt en økning i plastposeavgiften, slik at en plastpose ut til oss forbrukere koster over kroner 4,- pr. stk. Det har blitt gått til krig mot bruken av plastposer som handleposer. Hva med all den andre plastikkemballasjen som produktene er pakket inn i? Her skjer det lite og ingenting av forbedringer.

Stjålet denne saken fra Internett, hvor jeg i etterkant har gjort noen mindre endringer:

Plastposeavgiften: Plastposen ekstra skadelig for miljøet?

Så la meg se om jeg har forstått dette korrekt:

Jeg drar til matvarebutikken og kjøper en hg skinke pakket i plast, et brød i plastikkpose, en pakke våtservietter i plastikkboks, en gresk salat i plastemballasje, krydder i en plastikkboks, ketchup i en plastflaske, brus i plastikkflasker, syltetøy i plastboks, ost pakket i plastikk og kjøttdeig i en plastboks. Og så sier de at jeg må betale en høy pris for plastposen, fordi den er så ekstremt skadelig for miljøet?

 

Innimellom spørs det om kildesorteringen har noen særlig nytte. F. eks. kan vi noen ganger lese om problemer med å få resirkulert det som har blitt samlet inn. Det har vært saker både med plast og papir/papp så vidt jeg har fått med meg. Hvis f. eks. plasten ender opp med å bli brent har jo kildesortering og resirkuleringen liten eller ingen funksjon eller verdi, og vi forbrukere kan føle oss kraftig lurte av myndighetene og aktørene.

Vi er vel ganske mange som driver med dobbeltmoral. Det snakkes fint om miljøvern, men vi er lite villig til å ofre av vår velstand. Vi vil ha oljevirksomhet og oljerikdom, og sannelig valgte vi oss i en periode en blåblå regjering som tenkte fint lite på miljøet. Det er viktigere med kapitalisme og reduserte skatter og avgifter enn å tenke på de miljørelaterte konsekvensene. Andre – les utlandet – skal kutte i sine klimautslipp, og ikke vi i Norge.

Vi har også hatt fire atomreaktorer (Halden og Kjeller) gående her i Norge, riktignok under skalkeskjulet av å være forskningsreaktorer. Haldenreaktoren har blitt lagt ned, og nå legges også den siste kjernereaktoren på Kjeller ned. Visstnok har noen underveis mistet tellingen, da det viser seg at vi har flere atomreaktorer enn vi trodde. Å rydde opp etter “atomreaktoreventyret” vil både koste masse penger og ta lang tid – en hel generasjon.

I 1986 lærte vi via hard erfaring en del om de negative sidene med kjernekraft. Det var da Tsjernobyl-ulykken (atomkatastrofe) fant sted i datidens Sovjetunionen (nå Ukraina), hvor en reaktor eksploderte i kjernekraftverket. Høye verdier med radioaktiv stråling oppstod, områder ble ubeboelige i lange tider og det ble en del oppmerksomhet rundt becquerel-verdier (også her i Norge). I tillegg kjenner vi fra historien resultatene fra atombombene over Hiroshima og Nagasaki (Japan) i slutten av 2. verdenskrig.

Olje og gass – produksjon og bruk (forbrenning) – gir store utslipp av klimagasser. Store utslipp av karbondioksid (CO2) finner sted, og dette medfører til drivhuseffekten og den etterfølgende globale oppvarmingen. Enkelte frykter – muligens med god grunn – at vi (landet Norge) i framtiden kan bli saksøkt for store summer pga. vår oljeproduksjon og salg (fossilt brensel). Årsaken er alle miljøødeleggelser som forbrenning av oljen og oljeprodukter inkludert gass medfører. Mye olje inngår i produksjonen av asfalt, og både selve produksjonen og ikke minst kasseringen av asfalt medfører avfallsproblemer og muligheter for forurensning.

Det kan nok diskuteres hvor troverdige Norge er i miljø- og klimapolitikk (+ dobbeltmoral?), i og med at vi driver på med vår olje- og gassproduksjon (smører alt vi tar i med oljepenger) for fullt i Nordsjøen. Nå skal vi bli så veldig miljøvennlige i Norge gjennom å forby salg av nye biler drevet av fossilt drivstoff fra og med 2025 (EU fra 2035), oljefeltene skal elektrifiseres og nye hurtigbåter og ferjer skal bli nullutslippsvarianter. Likevel skal vi fortsette med å pumpe opp olje og gass, som i neste omgang blir solgt til utlandet. At bruken av denne oljen og gassen forurenser i utlandet bryr vi oss ikke om eller tar med oss i våre miljøberegninger. Nok en gang må begrepet dobbeltmoral dras fram!

Norge har våren 2019 “mottatt” et åpent brev fra Fiji (øystat i Stillehavet) som inneholder kritikk av norsk oljepolitikk og beskyldninger om norsk dobbeltmoral. I brevet står det blant annet følgende ifølge NRK:

  • “Når Deres kongelige høyhet nå forlater vår kyst, ber vi Dem respektfullt om innstendig å be Norge om å hjelpe oss i Stillehavet så vi får beholde vår stolte, rike plass i verden, ved å raskt eliminere eksporterte utslipp og bremse utvinning av fossil energi.”

Norge er en stor oljeproduserende nasjon, og vi forbruker / forbrenner en del av oljen og gassen selv og selger ellers petroleumsprodukter videre til andre land. Forbruk hvor hen det måtte være i verden bidrar til klimautslipp, hvor disse utslippene og deres konsekvenser på sikt kan være katastrofale for øyer slik som Fiji som kan havne under havets overflate en gang i framtiden.

Tidligere Statoil, som nå heter Equinor, kan godt nevnes her i denne miljøartikkelen. De har fått litt (berettiget?) kritikk i forbindelse med sitt USA-“eventyr”. De har blant annet engasjert seg i “fracking” der borte i Amerika. Ifølge Wikipedia:

  • Hydraulisk oppsprekking er en metode for utvinning av petroleumsråstoff fra fossile bergarter (skiferlag).

Hydraulisk oppsprekking, eller populært kalt for fracking, er en omdiskutert og kritisert metode for å utvinne olje / gass på. Metoden kan ha en del uheldige miljøkonsekvenser, inkludert medføre forurenset grunnvann og eksplosjonsartede branner med farlige avgasser. Utvinningen kan i verste fall forurense miljøet og skader mennesker (helse), og bruken av hemmelige kjemikalier med delvis ukjente skadevirkninger inngår.

Brennpunkt hadde også en dokumentar om saken:

Enkelte vil fase ut oljen – de vil ha hele oljeindustrien (inkludert oljelobbyen) eliminert og fjernet fra jordens overflate. Imidlertid er jeg ikke helt sikker på at alle har tatt helt innover seg i hvor mange produkter olje inngår som en råvare. Eksempler på produkter som inneholder olje:

  • Alle slags plastprodukter (inkludert plastposene), leker, emballasje, diverse klær, tekstiler, kulepenner, blekk, neglelakk, kosmetikk inkludert parfymer, innsektsmidler, vaskemidler, matvarer, asfalt osv.

Det er ikke gjort i en enkel håndvending å få bort all oljebruk og oljeproduksjon (petroleumsindustrien). Det er også et bra stykke fram til at all norsk industri – uavhengig av bransje – driver etter klimavennlige prinsipper.

Enkelte har fått helt klimaangst og vil momentant stoppe all letevirksomhet og oljeutvinning. Dette er enkelt og greit etter mitt syn pur galskap! Det blir Molbopolitikk å ikke utnytte de naturressursene vi tross alt er i besittelse av. Etter hvert vil oljen og andre fossile energikilder bli faset ut, men det er litt for tidlig å tenke på det helt ennå. Først må vi skaffe oss nye næringer å leve av. Dessuten om lille Norge stopper med oljeproduksjon ender det bare med at andre oljerike land – f. eks. Saudi-Arabia, Russland, Irak, Kuwait og Kina – øker sin oljeproduksjon. Og da gjerne med en utvinning av olje som er mye mer forurensende enn den norske. Norge er og blir en miniputt (2 % av råoljen kommer fra Norge, og ca. 3 % av naturgassen), og er ikke på lista over verdens ti største oljeproduserende land.

Utvinning av kull på Svalbard (Longyearbyen) har også skjedd i en årrekke, med den forurensning dette medfører under bruk (forbrenning). Kull er visstnok den mest forurensende energikilden i bruk pr. dags dato.

Av og til kan man bli motløse og tenke at jorda vår går til helvete uansett. Heldigvis finnes det noen (få) lyspunkter. F. eks. er ozonlaget på bedringens vei, etter at det gikk helt feil vei i en periode. Utslippene av gasser som ødelegger laget har via internasjonale avtaler blitt kraftig redusert, og dette har allerede medført og vil framover medføre en gradvis forbedring av ozonlaget.

Oppdrettsnæringen med tilholdssted i våre fjorder (ikke lukkede anlegg) har blitt en forholdsvis viktig næring for Norge, og også denne næringen gir oss miljøproblemer. Rømt oppdrettslaks med lakselus kan skade den ville laksebestanden, og fra anleggene (“merdene”) finner det sted store utslipp av avføring, næringssalter, slam, avfallsstoffer, miljøgifter og rester av for. For å bekjempe lakselusen blir det brukt store mengder med medisin, og en del av denne medisinen blir dumpet i havet eller i fjordene. Lakselusen på sin side utvikler resistens mot legemidlene. Minstekravet til næringen burde nok ha vært lukkede oppdrettsanlegg hvor fisk, sykdom og avfall ikke kan rømme.

Oppdrettsnæringen får kjøre på, mens pelsdyrindustrien skal bli forbudt (avviklet) og hvalfangsten er kraftig nedtrappet. Forstå det den som kan. Forurensning og miljøproblemer bare en næring skaper penger er ok, men ikke at dyr utsettes for å bli behandlet som nettopp dyr. Dyr er mat og andre produkter for oss mennesker.

Kanskje burde vi ha forbudt en gang for alle nye åpne oppdrettsanlegg for fisk? Man har både problemer med sykdommer, forurensning og fisk som rømmer fra slike anlegg. Lukkede oppdrettsanlegg (på land) er sannsynligvis veien å gå i stedet? (Langt utenfor mitt fagfelt, så jeg har ikke alle svarene klare…)

Selv om å redusere bruken av eller å kutte ut kjøtt kan ha enkelte miljøgevinster er dette ikke aktuelt for min del. Jeg har ingen planer om å bli vegetarianer eller veganer, og jeg opplever for min del ingen “kjøttskam”. Jeg ser ingenting feil med å slakte dyr og å spise dem. Det samme gjelder for fisken og hvalen. Ja til hvalfangst og ellers en bærekraftig beskatning av ressursene, samt at det jobbes med å få til god dyrevelferd. Selv spiser jeg kjøtt og fisk + hval med den beste samvittighet, og det er ingen samvittighetskvaler å spore hos meg!

Noen blir vegetarianere eller veganere ut fra ønsket om å redusere klimaavtrykket sitt. Kjøttproduksjonen (og landbruket) kan ha diverse negative effekter på klimaet og miljøet, blant annet i form av en del utslipp av klimagassen metan. Likevel er jeg langt fra der selv, og sier som sant er: Dem om det, de som blir vegetarianere eller veganere for å redde klimaet.

En bedre idé er å forby kjæledyr, eller i hvert fall regulere utbredelsen. Jeg tenker da på dyr slik som hund og katt, som “alle” på død og liv skal ha. Produksjonen av for til disse dyra samt transporten er alt annet enn bærekraftig og miljøvennlig.

Miljøkamp

 

Turistnæringen kan heller ikke friskmeldes, og da spesielt ikke cruiseskip-trafikken og dens klimavtrykk. Cruiseskip kommer i store mengder til Norge, og mange av disse er svært store og blir liggende i lengre tider i våre fjorder med motorene i gang. Forurensningen er stor, noe som det har vært en del fokus på sommeren 2018. Man har sett bilder som viser at f. eks. Bergen er innhyllet i røyk fra turistbåtene. En løsning kan være å legge til rette for bruk av landstrøm når skipene ligger i ro, men så langt har ikke slike anlegg blitt bygget ut i Norge. Turistene kan også påfører tidligere nærmest uberørt natur “slitasjeskader”.

Produksjon av strøm (kraftproduksjon) kan skje på mer eller mindre miljøvennlige måter. Tradisjonelt har det vært en del kullkraftverk rundt i Europa, som slettes ikke er gode for miljøet. Her i Norge har vi vært velsignet med en natur som har muliggjort at mye av vår strøm kommer fra vannkraft. Sol- og vindkraft er også relativt miljøvennlige måter å framstille strøm fra fornybare naturressurser / fornybare energikilder. På sikt kan det også tenkes vi klarer å utvinne en del strøm via bølgekraftverk.

Muligens litt sannhet i denne morsomheten: Latterdøren: “Jeg føler meg så skitten!” (kjører dieselbil) kontra “Jeg følger meg så rein!” (kjører elbil), hvor strømmen kommer fra forurensende kraftverk (fossil energi).

Er det bare energi- og miljøhensyn som ligger bak vindkraft-prosjekter? Er det i noen tilfeller heller ønsker om lettvint / lettjent profitt og humbug som ligger bak utbyggingen av vindkraftparker? Som TV 2 har avslørt blir store pengesummer fra vindkraft flyttet over landegrensene til skatteparadiser (vindparadiser), f. eks. til en øy i Det karibiske hav. “Grønne” sertifikater, meg her og der!

Dette at norsk natur har blitt ødelagt og/eller stillet til disposisjon for vindkraftproduksjon gagner ikke storsamfunnet Norge noe særlig, da det eneste vi (Norge) sitter igjen med i en del tilfeller er noen skarve millioner i eiendomsskatt til kommunene. Strømmen havner gjerne i utlandet, og dem som tjener på hele opplegget er store multinasjonale selskaper som driver med aggressiv skatteplanlegging og flytting av pengene til skatteparadiser. Naturressursene bør komme det norske folket til gode, og ikke til å brødfø internasjonal storkapital i skatteparadiser. Betaling av norsk selskapsskatt kan man ofte også se langt etter når det gjelder slike selskaper.

Enkelte som ivrer for en karbonfri energiproduksjon tar til ordet for å satse mer på kjernekraft / atomkraft. Atomkraftverkene har også sine farer og ulemper. Hvis alt går bra er energiproduksjonen via atomkraft svært gunstig for miljøet, men problemet er at uhell og ulykker som kan oppstå med stråling og strålingsskader som resultat. Dessuten må det radioaktive avfallet bli behandlet på en forsvarlig måte. Selv er jeg i utgangspunktet noe små-skeptisk til atomkraft…

Vindmøller (vindturbiner) og vindmølleparker gir miljøvennlig energi, men visuelt og inngrepsmessig kan de være ødeleggende for uberørt natur. De kan også representere et problem og en trussel mot lokalt dyreliv, og for mennesker kan støyen være et problem. Produksjonen av vindmøllene og driften av dem er heller ikke helt uten forurensning. Grøss og gru når tiden kommer for vraking og destruksjon av gamle vindmølleanlegg.

Mange av vindmølleparkene som har blitt satt opp i Norge kommer heller ikke nordmenn til gode, da de har blitt bygget ut av utenlandske interesser som igjen har avtaler om å levere strømmen (energien) til konkrete utenlandske firma (f. eks. til Google sine datasentre).

Ifølge en kartlegging eies / finansieres ca. 40 % av alle norske vindkraftanlegg i større eller mindre grad via firma og investorer med “tilholdssted” (forretningsadresse) i skatteparadiser. Norsk uberørt natur ofres til liten nytte, hvor både penger og strøm føres ut av landet. Relativt lite penger og fordeler ligger igjen i Norge av vindmølleeventyret.

Deler av Mehuken vindpark fotografert våren 2017. Mehuken vindpark er eid av Kvalheim Kraft DA, driftet av Zephyr.

 

Videre:

Min dystre påstand: Det meste tillates av forurensning her i Norge bare det er god nok business i det for landet vårt. Penger i kassa (inntekter og skatter) trumfer miljø.

 

Norge har et stort dilemma når gjelder tilgangen på strøm framover. Vi trenger mer strøm, da energibehovet er økende. Samtidig er det (mer og mer) motstand mot utbygging av vindkraft og vannkraft pga. naturinngrepene. Vindmøller ute i havet skaper også konflikter, og “monstermaster” til frakting av strøm vil ingen av oss ha. Dette regnestykket går ikke helt opp, i disse tider med økende energibehov samtidig krav om at strømproduksjonen skal være “ren”.

Brudeferd i Hardanger, redigert versjon, vindmøller og høyspent ødelegger.

 

Har forstått det slik at ganske mange Hollywood-kjendiser har kjøpt seg Toyota Prius eller tilsvarende hybridbiler. (Nå har vel Tesla og helelektriske biler overtatt!) Å ha en slik bil er nok kult det, men også slike biler bidrar med en del forurensning i form av utslipp. Man bør nok heller jobbe mot biltyper som ikke har utslipp under bruk i det hele tatt. Muligens hydrogendrevne biler (f. eks. Toyota Mirai) kan bli noe og rene elektriske biler har blitt ganske så gode (f. eks. Tesla). Nå er det ikke gitt at strøm eller hydrogen framstilles på miljøvennlige måter, så det er slettes ikke noen automatikk i at hydrogen- eller strømdrevne biler er 100 % miljøvennlige i bruk.

(Driver med litt dobbeltmoral når det gjelder bil. Vi kjører selv rundt i to stk. ikke-ladbare hybrid-biler nå, nærmere bestemt en Toyota Yaris Cross og en Toyota Corolla Cross. Imidlertid ble disse bilmodellene valgt ut fra en helhetsvurdering hvor dette med hybridteknologi bare var noe som “fulgte med på kjøpet”. Innenfor Toyota sine biler er det nesten umulig å unngå kjøp av hybrid slik som denne produsenten satser på dette.)

Selv er jeg vel relativt langt unna å være en klima- eller miljøaktivist. Jeg kjører rundt med bensindrevet bil med den beste samvittighet. Oljen blir ennå pumpet opp og bensin blir produsert, og det er vel hipp som happ om det er jeg eller andre som forbruker denne. Personbiltrafikken med fossilt drivstoff i lille Norge har liten betydning på det globale miljøet uansett. Pr. dags dato sier jeg selv et klart nei til elektrisk drevet bil.

Det har blitt tilnærmet typisk norsk å kjøre elbil, f. eks. av typen luksusbil Tesla eller Nissan Leaf. Og det er ekte miljøengasjement som ligger bak, eller om popularitet skyldes forhold slik som lavere avgifter, mote/trendy, status og/eller ønsker om å være hippe og kule har jeg ingen sterk formeninger om. Det er vel mest fristende å tenke at de økonomiske motivene mer ligger bak valget av elbil for mange enn et ekte miljøengasjement. Kjøp og bruk av elbiler og spesielt Tesla har blitt vårt nye evangelium eller (nesten) statsreligion. Selv er jeg ikke klar for elbil for min del.

Elektriske biler/elbiler har blitt svært populære, i hvert fall her i Norge. Imidlertid har også slike biler noen skyggesider miljømessig. Utvinning av batterimetallet litium har blant annet uheldige miljøkonsekvenser. Utvinningen går ut over urbefolkningen gjennom at de blir presset bort fra sine områder, og dessuten kan utvinningen ha uheldige konsekvenser for deres tilgang på grunnvann. De som bor i nærheten av utvinningsområdene sitter gjerne ingen med smuler, mens internasjonale store konsern tjener på industrien. Litium utvinnes blant annet i Sør-Amerika. Antar også at arbeiderne som jobber slike steder ikke tjener all verdens mye og fort kan pådra seg skader eller det som verre er (død). HMS er neppe i høysetet.

Det er neppe forsvarlig, realistisk eller bærekraftig at alle verdens biler erstattes med elbiler. Et slikt totalskifte vil sannsynligvis være en stor bjørnetjeneste for miljøet. Blant annet er det allerede i dag problemer med tilgangen på enkelte av råstoffene som inngår i batteriproduksjonen, og det har også blitt dokumentert at produksjonen slettes ikke er så “ren”. Barnearbeidere i Kongo som graver fram gifte tungmetaller til bruk i batterier til el-biler er en aldri så liten medaljens bakside. Transport av alle batteriene og bilene til kjøperne forurenser, og ikke minst hadde det blitt store berg med brukte batterier etter at de er modne for vraking. Heller ikke all strøm i alle land til å lade batteriene med er miljøvennlig produsert.

Riktignok er mye av informasjonen i neste avsnitt hentet fra Toyota-reklame, men tallmaterialet stemmer nok:

Vi nordmenn kjøper ikke mer enn 0,7 % av bilene som lages globalt. Kun ca. 3-5 % av bilene som lages i verden i år (2021) er elbiler med batterier. Konvensjonelle bensin- og dieselmotorer – inkludert hybrid – velges av 95 % av bilkjøperne i vår verden. Globalt er elbil ikke så stort ennå, men i akkurat lille Norge velger nærmere 60 % av nybilkjøperne elbiler år 2021. Norges satsing på elbiler alene monner ikke så veldig mye i det store bildet.

Jeg tar også med et beskrivende sitat fra annen kilde:

  • “Dersom vi i morgen hadde parkert alle personbilene som bruker bensin eller diesel her i Norge, ville verdens utslipp av CO2 bli redusert med mikroskopiske 0,012%.”

Elbiler er langt ifra et nullutslippstiltak. Produksjonen og transporten av de de ferdige bilene forurenser, og likeså vrakingen av batterier. Dessuten frembringer også slike biler lokalt svevestøv (veistøv). Alt i alt er likevel en elbil i løpet av hele bilens levetid mye mer miljøvennlig og skånsom mot miljøet enn vanlige biler som går på fossilt drivstoff, hevdes det. Med de forhold som råder i Tyskland påstås det at en elbil er verre for klimaet enn å kjøre en diesel-bil. Årsaken til dette er CO2-utslippene knyttet til produksjonen av batteriene og ikke minst den tyske energimiksen som brukes til å lade bilene. “Regnestykket” er nok langt mer positivt for Norge, da mye av vår strøm kommer fra vannkraft.

Mye av strømmen i Tyskland kommer fra ikke-fornybare energikilder (“skitten strøm”) slik som kull (brunkull) og gass (som gir CO2-utslipp), og dette bidrar til manglende miljø- og klimagevinst relatert til kjøring med elbiler på tyske veier. Muligens burde det ha vært satset vel så mye på hydrogen eller metan som på elbiler i landet?

Man må kjøre ganske mange kilometer med en elbil før den samlede forurensningen fra bilen er mindre enn den fra en diesel- eller bensindrevet bil. Flere tallmaterialer, rapporter og undersøkelser understøtter dette. I lenkesamlingen til dette innlegget er det blant annet lenke til en artikkel som igjen viser til en rapport fra 2020, hvor det står svart på hvitt at en elbil først etter ca. 78.000 km med kjøring slipper ut mindre CO2 enn naboens bensinbil. Produksjonen av elbiler er mer forurensende enn produksjonen av forbrenningsbiler, mens når det gjelder driften og den daglige bruken er det motsatt.

For å redusere de kortsiktige utslippene fra transportbransjen er nok det mest effektive at vi bruker bilen mindre (hvis mulig) og gjerne ikke ha så mange biler pr. husholdning. Å reise kollektivt kan være et tiltak, men et enda bedre tiltak er nok å sykle og å gå mer. Det har blitt litt for enkelt å bruke bilen til all transport, selv om man kun har behov for transport et kort stykke.

Å få reduksjoner i bilkjøringen kan gi miljøgevinster. Det er liten tvil om det. Enkelte tar til ordet for å leve mer lokalt uten behov for transport her og der for å komme seg på jobb og fritidsaktiviteter. Imidlertid er dette ikke særlig praktisk og gjennomførbart mange steder i vårt grisgrendte land. Samtidig pågår det også fra regjeringshold en storstilt sentralisering, som igjen vil medføre mer behov for reising for å få gjennomført enkelte offentlige tjenester (nei, alt kan IKKE gjøres via nettet!).

Det er helst umulig å klare seg uten bil der jeg nå bor “langt ute på landet“. Kollektiv-transport kan man bare glemme! Avstandene er også for lange for gåing eller sykling. Både for å komme meg på jobb og i selve jobben er jeg helt avhengig av bilbruk. Å finne seg en jobb som ligger nærmere hjemmet er egentlig helt urealistisk.

Ikke kom her til meg for å si at jernbane og tog er løsningen på alt.. Her jeg bor er det f. eks. nærmere en dagsreise til nærmeste toglinje / skinnegang. I hvert fall her på vestlandet er det lite realistisk å tro at det vil bli bygget ut noe togtilbud, både pga. tynt befolkningsgrunnlag og ikke minst naturens topografi (masse fjorder og fjell).

Selv må jeg være ærlig å si at jeg er lite villig til å kutte ned på min bilbruk. Jeg ønsker heller ikke at bruken av bil skal bli vesentlig dyrere. Nå bor jeg i distriktet og jeg ser få alternativer til bil. Kollektivt kan jeg i hovedsak helt se bort fra. Ren elbil eller hydrogendrevet kan på sikt bli aktuelt, men da må den teknologiske utviklingen ha kommet vesentlig lengre enn det som er tilfellet pr. nå.

Det er tullete og ren idioti det som “Dekkagentene” (Tyre Extinguishers) driver med i Oslo (urbane områder). De påstår å jobbe for miljøsaken og at de er en miljøaktivistgruppe, og i sine aksjoner slipper de ut lufta av et eller flere bildekk på større SUV-er – både bensindrevne og elektriske – samt legger igjen en lapp som hilsen. De har gått til krig mot SUV-er, i og med at de hevder at disse forurenser unødvendig mye. Tullete måte å aksjonere på, og har tilnærmet ingen nytte for miljøsaken.

Selv må jeg være så ærlig at jeg innrømmer og skriver følgende: Jeg er ikke klar for ren elektrisk elbil ennå. Dette hadde gitt meg både lade- og rekkeviddeangst, samt tæret kraftig på tålmodigheten min (ventestress) og komplisert min hverdag. Jeg vil ikke ha elbil før den MINST kan kjøre like langt (rekkevidde) på en lading som en bensinbil med full tank. Videre må det være like bra med ladestasjoner som det er bensinstasjoner pr. dags dato, og ladetiden må ikke være vesentlig lengre enn den tiden det tar å fylle bensin. Mer om min “motstand” (skepsis) mot elbiler gjengitt i annen artikkel.

Det må bli like kjapt, billig og enkelt å etterfylle “drivstoff” som på en bensinbil og prisene på selve bilene må være konkurransedyktige. Til slutt må alt være skikkelig standardisert slik at man kan stoppe på hvilken som helst ladestasjon og være trygg på at kabler, spenning, ladetid, ladesystem osv. passer sammen med hvilken som helst elbil.

Hvordan vil det forresten gå i småbygder slik som der jeg bor hvis alle skaffer seg elbiler og skal lade dem hjemme (gjerne å kvelds- og nattestid)? Vil strømnettet og strømtilførselen til bygdene takle dette? Strømbruken og strømforbruket vil tidvis skyte kraftig i været, og spesielt kan det bli noen store topper hvis mange anskaffer seg hurtigladere som drar masse strøm fra nettet. Jeg vet ikke svaret med to streker under, men jeg antar det kan bli en utfordring enkelte steder.

Elbil og batterilading / ladestasjon.

 

Det jobbes med å redusere bruken/andelen av fossilt drivstoff i forbindelse med biltransport. Et klima- og miljøtiltak kan være å erstatte en del av det fossile drivstoffet med biodrivstoff (framstilt av biologisk materiale). Dette skal bidra til reduserte CO2-utslipp. Likevel hjelper ikke omleggingen så veldig mye når det viser seg at biodrivstoff ofte inneholder mye palmeolje. Palmeolje har som kjent en del negative miljøeffekter (og helseeffekter), slik at vinningen kan mer eller mindre gå opp i spinningen.

I den store sammenheng er det viktig å huske på: Personbiltrafikken i Norge bidrar med mindre enn 10 % av de samlede klimagassutslippene. Kanskje andre områder enn den private bilkjøringen fokus skulle ha vært rettet mot?

Bil og bilbruk er en ting. Bilistene som gjerne trenger bilen sin for nødvendig transport skal tas (bli flådd), men hva med alle de unødvendige flyturene og båttrafikken til fritidsbåteiere. Det mange IKKE tenker så mye på er forurensningen fra båter, og da spesielt fra unødvendigheten fritidsbåter. Hurtigbåter som brukes til nyttetransport er visstnok heller ikke særlig snille mot miljøet. Ferjene derimot pågår det en relativt omfattende og stor elektrifisering av, og det kan også dukke opp noen farkoster drevet av hydrogen.

To “glemte” faktorer når det gjelder forurensning, som det snakkes lite om: Fra militæret inkludert i forbindelse med øvelser og krigføring og fra romfarten. Begge deler kan bidra til en god del forurensning, ikke minst pga. forbrenningen av fossilt drivstoff og skadelige stoffer som er i bruk.

Nærmere halvparten (46 prosent) av biodrivstoffet som omsettes i Norge blir produsert i Indonesia, av palmeolje. I Indonesia er avskoging av regnskogen pga. palmeoljeproduksjon et stort problem. Regnskog og annen naturlig natur utryddes og bidrar til å skape store miljøproblemer og klimautslipp. Liten vits med biodrivstoff/biodiesel når dette alternativet har like store miljømessige ulemper som vanlig fossilt drivstoff framstillet av olje. Leser også at CO2-utslippene stiger igjen etter flere stabile år.

Kanskje holder vi et for høyt tempo rundt det grønne skiftet og dette å bli miljøvennlige og grønne over natta? De høye strømprisene (strømkrisen) mot slutten av 2021 pga. stor etterspørsel etter strøm kombinert med for lavt tilbud kan tyde på dette. Kullkraftverk i Europa legges ned, kjernekraftverk og gasskraftverk har blitt fy-fy, masse har blitt og skal bli elektrifisert, alle skal ha elbiler som krever lading, noen vil vedfyringen til livs osv. Norge som stor produsent av olje pådrar seg oljeskam, men strengt tatt er vi og verden for øvrig ikke klar for noe annet enn en sakte og gradvis overgang fra olje og andre fossile energikilder til de mer miljøvennlige og fornybare kilder. Verden er definitivt ikke klar for den store elektrifiseringen kan det se ut for.

Spørs om det blir helt feil “timing” med å bare tillate ny nullutslippsbiler (elbiler) fra 2025 (og 2035 når det gjelder EU). Å ha som mål en slik ekstrem elektrifisering samtidig med at man har strømkrise virker noe korttenkt etter mitt syn. Pga. Ukraine-krigen og Russland-boikotten år 2022 har vi strømkrise, som innebærer høye priser på strøm og generell knapphet på strøm og energi i Europa og Norge. Noen hevder at det til og med kan bli aktuelt med strømrasjonering i Norge. Enda flere elbiler vil legge enda mer press på strømforsyningen, og muligens forsterke strømkrisen enda mer. Blir ikke akkurat så praktisk å ha elbil hvis man ikke kan få ladet bilen!

Ellers ser det ut for at panikken brer om seg i Norge og Europa, og plutselig er ikke miljøvern så viktig likevel. Kullkraftverk og gasskraftverk som har vært planlagt nedlagt eller allerede har blitt nedlagt sparkes det liv i, og plutselig er det visstnok helt ok med atomkraft / kjernekraft også. Nå når energikrisen med lav tilgang på energi / strøm og høye priser skylder innover oss er det viktigere å dekke slike behov enn å tenke på klimaet og miljøet.

Vedfyring er visstnok tingen i strømkrisa vi er inni. Slik fyring har også sine ulemper gjennom lokal forurensning, som i hvert fall ikke gjør astmatikere noe godt. Mye av strømbruket i Norge går til oppvarming, og en god del eiere av hus og leiligheter har ikke andre varmekilder enn strøm. Vi bor i et land som er kaldt vinterstid, så en del energi vil gå til oppvarming okke som (ikke de store mulighetene for energieffektivisering med enkle midler). Ikke alle har anledning til å få på plass strømsparende tiltak som monner i sine hus og leiligheter.

Jeg tror neppe hele miljøet og verden kan reddes gjennom å boikotte Freia påskeegg og tilsvarende produkter (snop og matvarer) med palmeolje i. Det blir ingen kjempestor gevinst av å bekjempe bruken av palmeolje i matvarer når man i stedet bruker akkurat den samme oljen i drivstoffet i stedet.

Regnskog og Norge, ja. I Brasil kan man se litt av nasjonen Norge sin dobbeltmoral eller to ansikter. Norge gir milliarder til Brasil for å redde regnskogen, men samtidig fører Norsk Hydros virksomheter der nede til store utslipp av klimagasser og nedhugging av regnskog. Ikke helt lett å forstå seg på denne tosidigheten her. Ellers forsvinner mer og mer av jordas lunge – regnskogen i Amazonas, Brasil.

Er det bevisst dobbeltmoral ute og går i miljøsaker blant enkelte norske bedrifter? Bedrifter er opptatt av miljøvern hjemme, men de er muligens mindre opptatt av dette i forbindelse med internasjonale operasjoner?

Følgende artikkel stod å lese hos TV 2 28.03.2019:

I artikkelen beskyldes norske oppdrettsselskaper som opererer i Chile for å ha doble standarder. Det tas i stor grad hensyn til miljø (forurensning), sanitære forhold, likestilling og sosiale arbeidsvilkår (arbeidsrettigheter) i Norge, mens det i Chile er angivelig mye dårligere stelt på disse områdene.

Det er fint og flott å kjempe for miljø- og klimasaken, men noen går innimellom alt for langt:

Slik selvjustis uten å ta hensyn til demokratiske prinsipper har jeg ingen som helst sans for.

Å ha søkelys på klimaet / miljøet (bærekraft) – vise ansvar – har blitt en viktig del av imaget til ganske mange bedrifter / virksomheter. F. eks. den store IKT-aktøren Google “skryter” av å ha vært CO2-nøytral siden 2007, og at de satser mot å bli helt CO2-frie innen 2030.

Mat kan også være en utfordring. I en god del mat -i nesten all mat vi spiser – finnes det diverse miljøgifter. Dioksiner og PCBer har funnet veien inn i næringskjeden og ender opp i oss. Til og med produkter som vi alltid har hørt er sunne – f. eks. fisk, grønnsaker og frukt – kan ha miljøgifter i seg som er helseskadelige. Ellers er som kjent kjøttproduksjon en av de store klimasynderne, men selv er jeg ikke klar for å bli veganer.

Et i-landsproblem som også er typisk og utbredt her i Norge er stort matsvinn og kasting av mat. Tonnevis med fullt brukbare mat blir kastet hvert eneste år. Ifølge statistikken kaster hver av oss over 40 kg med spiselige mat pr. år. Slik sløsing er ikke akkurat særlig miljøvennlig. Det har som svar på det store matsvinnet med kasting av mye mat blitt “populært” å være matreddere (spis opp maten!).

Menneskeskapte klimaendringer

Banal barnekunnskap: Forbrenning av fossil energi / fossilt brensel (kull, olje, gass) medfører store CO2-utslipp (karbondioksid). Disse menneskeskapte utslippene skaper igjen (økt) drivhuseffekt i atmosfæren med høyere temperaturer på jorda (global oppvarming), som igjen kan / vil gi høyere havnivåer pga. smeltingen av isen på Arktis. Muligens kanskje kan også Golfstrømmen bli påvirket, og uansett får vi et mer ustabilt klima / vær, mer ekstremvær og klimaendringer.

Vi mennesker har også prøvd på å ta knekken på ozonlaget oppe i stratosfæren, hvor nevnte lag beskytter jorda mot skadelig stråling fra sola. Heldigvis har vi klart å redusere utslippene av ozonreduserende stoffer ganske kraftig, slik at ozonlaget er på bedringens vei.

Det er grunn til å tro at klimaendringene kan medføre mer skog- og krattbranner i deler av Norge (tørre perioder, varmt vær). Klimaendringene sammen med mindre beite- og landskapspleie (mindre dyrket mark og beitemark) gir muligheter for mer omfattende branner.

 

Det finnes en del klimaskeptikere som benekter at klimaendringer som kan observeres er menneskeskapte eller at det i det hele tatt skjer endringer. Mange av oss andre praktiserer nok en viss grad av fortrenging og benektelse når det gjelder miljøet, og det er tungt å ta inn over seg at klimakrisen kan true vår eksistens. Muligens har noen av skepsisen sammenheng med måten budskapet har blitt formidlet på. Skremsel og dommedag fører sjeldent til gode resultater. Det gjelder vel heller å få fram de positive sidene som det grønne skiftet kan innebære. Klimaendringer finner sted og kan lett sees, men det kan nok tenkes at ikke alle slike endringer er menneskeskapt. Noen endinger skjer det nok også basert på naturlige svingninger i naturen.

Menneskeskapte klimaendringer er en ting. En annen stor utfordring er dette at en million arter er utrydningstruet. Dette at mange dyr, planter og naturmangfoldet er truet har i stor grad også vi mennesker skylden i. Insekter og biller er utrydningstruede, noe som er dramatisk for vår natur og mangfold. Slike smådyr bidrar til pollinering, renovasjon (åtseletere) og er mat for andre dyr høyere i næringskjeden.

Klimaendringene som følge av den globale oppvarmingen kan gjøre det vanskelig å dyrke en del av produktene vi har blitt avhengige av, f. eks. kaffebønner. Et liv uten kaffe hadde vært en tragedie. Kanskje farene for dette som skal til for å vekke mitt miljøengasjement. Også annen flora og fauna kan / vil bli truet (utryddet eller sterkt redusert bestand).

Det er helt klart for meg at vi ser en del klimaendringer (og miljøendringer) som kan tilskrives oss menneskers overforbruk, og da blant annet pga. våre store utslipp av klimagasser over mange år. En stikkordsmessig oppramsing av noen effekter vi ser er disse:

  • Enkelte land og deler av verden rammes av stadig kraftigere og hyppere hetebølger, som ofte følges av massive skogbranner (pga. knusktørt terreng / skogområder / vegetasjon).
  • Oversvømmelser og flom blir mer og mer vanlig enkelte steder.
  • Kraftigere, hyppigere og mer ødeleggende stormer.
  • Isbreer og isen på Nordpolen / Arktis (og på Sørpolen / Sydpolen / Antarktis) smelter gradvis.
  • Høyere lufttemperatur og høyere temperatur i havet.
  • Høyere havnivåer (pga. issmeltingen).
  • Økt ustabilitet i været (på Vestlandet der jeg bor mer regn og storm).
  • Fare for mer ras og skred (pga. et mer fuktig klima i deler av Norge).
  • Økt jorderosjon.
  • Deler av floraen og faunaen kan bli utryddet.
  • Mennesker må flytte pga. de store endringene.
  • Hus og andre bygninger må bygges på andre mer robuste måter for å takle er røffere klima.

Småting den enkelte kan gjøre er slike ting som å drikke vannet vi har fra springen i stedet for å kjøpe dyrt flaskevann som har bidratt til forurensning under transporten. Det kan også være en ide å kjøpe mer lokalt og nasjonalt produserte produkter, selv om de er dyrere enn Asiaprodukter. Lang transport fra Asia bidrar i hvert fall til forurensning. Kildesortering, mindre reising, mindre bruk av plastikk, mindre bruk og kast osv. er andre ting som vi kan bidra med.

Det som nok kan hjelpe en del er hvis mange nok blir bevisste og stopper den utrolige over-konsumeringen vi har blitt vant med i de senere tiår. F. eks. er vel den typiske norske julefeiringen med fråtsing i overflod av presanger neppe noe særlig bærekraftig (de fleste av oss eier nok av ting allerede!). Gamle verdier som nøysomhet og mindre “bruk og kast” kan nok ha noe for seg hvis tilstrekkelig antall personer begynner å ta slike ting på alvor. Kanskje noen og enhver av oss også skal tenke over om vi virkelig trenger det høye antallet strømkrevende produkter vi har blitt så avhengige av? Har en norsk verdi blitt å drive med de reneste orgier i fråtsing? Tidligere tiders nøysomhet og forsiktighet når det gjelder ressursforbruk er beklageligvis av mange for lengst glemt og forlatt.

For tiden er det veldig “in” med postordrekjøp eller mer korrekt netthandel. Det er ikke få lastebiler samt andre transportmidler som benyttes for å få varene fram til vår dør. Videre vet vi at masse av varene, spesielt klær, sendes i retur gjennom bruk av angreretten. Det kan tenkes man fikk feil størrelse eller ikke likte produktet når man først fikk se det med egne øyne i virkeligheten og ikke bare på en nettside. All denne transporten og innkjøpene er ikke særlig miljøvennlige, og spesielt ikke når det er snakk om fråtsing i innkjøp samt masse returer.

Det har blitt lett å handle for en billig penge varer og produkter fra det store utlandet via Internett. Medaljens bakside med dette er f. eks. at vi ender opp med å handle billige piratprodukter med giftstoffer inni. Produksjonen kan nok også innebære bruk av barnearbeid og ulike former for sosial dumping (menneskehandel). F. eks. omsettes det en god del leker og leketøy samt kosmetikk som kan være helseskadelig for den enkeltes helse pga. skadelige stoffer / giftstoffer i produktene (noe seriøse produsenter neppe hadde nyttiggjort seg av!). Ikke rart at ting blir billig når det trikses og mikses med kombinasjonen av piratprodukter og billige samt helseskadelige “ingredienser”.

“Lekene” som følger med i Kinderegg og/eller med diverse barneblader (Donald Duck m. m.) er verdt noen kritiske ord. Mye av det er rett og slett tull og av dårlig kvalitet, og ender fort opp som unødvendig søppel (plastsøppel)! Også en del av lekene man kjøper i typiske lekebutikker har kort levetid og ender fort opp som avfall.

Jeg fikk inspirasjon til å utvide denne tidligere skrevne artikkelen etter å ha lest samme innlegg på Facebook:

Trenger vi en leksjon fra smart-ass-generasjonen?

Alle over 50 år eller rundt der, bør lese dette, ja kanskje til og med den yngre generasjonen.

Jeg sto i kassen på butikken nylig og skulle betale varene, da den unge kassereren foreslo at jeg burde ta med mine egne poser fordi plastposer ikke er bra for miljøet. Jeg beklaget og forklarte at vi hadde ikke den miljømessige måten å tenke på i vår tid.

Kassereren svarte at: «Det er problemet, deres generasjon brydde seg ikke nok om å bevare miljøet for fremtidige generasjoner». Hun hadde rett i en ting – vår generasjon hadde ikke miljøtenkning i «vår tid». Men hva hadde vi i vår tid?

Etter mye grubling og søken dypt inne i min egen sjel begynte jeg å huske hva vi hadde……. Vi hadde melkeflasker av glass som vi leverte tilbake og brusflasker som vi pantet. Butikken sendte dem tilbake til produsenten som vasket dem og brukte dem om igjen, både melkeflasker og brusflasker. Så de ble faktisk gjenbrukt mange ganger. Men vi hadde ikke tenkt på «miljøet». Dengang eksisterte nemlig en annen ting; NØYSOMHET.

Vi gikk ned trappene fordi vi ikke hadde heis eller rulletrapper i alle butikker, skoler og forretningsbygninger. Vi gikk til butikken for å handle og vi tok ikke bilen hver gang vi skulle flytte oss noen hunder meter. Men kassereren hadde rett, vi tenkte ikke miljøhensyn dag og natt….

Engangsbleier visste vi ikke hva var, så bleiene ble rengjort og vasket, mange ganger før de var utslitte. Vi tørket klærne våre på klessnoren ute, ikke i et energikrevende monster. Sol og vind tørket klærne våre på vår tid.

Barna arvet klær fra sine eldre søsken, og det var så absolutt ikke bestandig siste mote, eller merkevareklær. Men kassereren hadde fortsatt rett, vi tenkte ikke på miljøet. På den tiden hadde vi en enkel TV eller radio hjemme, ikke en i hvert rom. TV’en hadde en liten skjerm som et lommetørkle – ikke som halve Stord!

På kjøkkenet blandet, pisket og eltet vi alt med håndmakt, vi hadde ikke maskiner som gjorde det for oss. Når vi pakket skjøre gjenstander, brukte vi gamle aviser for å beskytte dem, vi hadde ikke bobleplast eller styrénputer.

I de dager startet vi aldri en bensinslukende motor bare for å klippe plenen, vi dyttet klipperen for hånd. Vi fikk så mye mosjon og bevegelse på jobben at vi ikke behøvde å gå til et treningsstudio som bruker elektriske maskiner som tredemøller, stairs-maskiner og mer. Men kassereren hadde rett, vi tenkte ikke på miljøet.

Vi drakk vann fra springen i stedet for å bruke en plast kopp eller flaske hver gang. Å handle vann som er like dyrt som en flaske Cola, var ikke oppfunnet, og helt ufattelig på den tid, hvis noen hadde foreslått det. Vi fylte våre penner med blekk når de ble tomme, i stedet for å kjøpe en ny.

Vi erstattet barberblad i barberhøvelen i stedet for å kaste høvelen og alt, som i dag. Men vi tenkte ikke på miljøet. På den tiden brukte folk buss og barna syklet eller gikk til skolen i stedet for at hver forelder måtte starte taxivirksomhet med åpningstid 24 timer i døgnet.

Vi hadde en stikkontakt i hvert rom i stedet for et dusin uttak i en forgrening. Vi hadde ikke en datastyrt maskin som sender signaler 2000 mil ut i verdensrommet for å bestille pizza. Pizza eksisterte for øvrig ikke.

Er det ikke trist hvordan dagens generasjon klager over hvilke miljøgriser vi, den eldre generasjon er, bare fordi ordet «miljøtenkning» ikke var oppfunnet?

 

Noen kommentarer til historien “Jeg stod i kassen…”

Utgangspunkt: En godt voksen person kommer i miljødebatt med en ung kasserer/kassabetjent i en butikk rundt bruken av plastposer. Plastposer er ikke bra for miljøet, noe den unge kassereren i historien ikke tror voksne tenker på.

Innledende kritikk, av 50-åringer og eldre:

  • “Det er problemet, deres generasjon brydde seg ikke nok om å bevare miljøet for fremtidige generasjoner.”

Det kan stilles som motspørsmål: Trenger egentlig godt voksne mennesker en leksjon fra den yngre smart-ass-generasjonen i det å bevare miljøet?

På en del områder var de miljømessige avtrykkene mindre før, selv om miljøbevisstheten var lavere. Fra nevnte “morsomhet” gjengir jeg en del momenter, delvis supplert med egne tilføyelser og kommentarer.

Før i tiden:

  • Melkeflasker og brusflasker av glass som ble pantet og gjenbrukt.
  • Nøysomhet. Lite bruk og kast.
  • Gikk mer på føttene i stedet for å ta heis, rulletrapp eller å kjøre bil.
  • Engangsbleier som forsøpler fantes ikke, gjenbruksbleier av tøy i stedet.
  • En enkel TV eller radio det enkelte hjem, ikke på alle rom. For egen regning: Ble sjeldent skiftet ut, og hvis feil oppstod ble produktene reparert i stedet for å bli kastet. Dessuten var ikke mobiltelefoner som «må» skiftes ut en gang i året oppfunnet.
  • Matlaging med håndmakt, ikke fullt av energikrevende kjøkkenmaskiner.
  • Ikke bobleplast og så mye forurensende plastemballasje som nå. Pakket ting inn i gamle aviser.
  • Dyttet gressklipperen for hånd, ikke motor.
  • Mosjon og bevegelse via jobbing, ikke treningsstudio.
  • Vann fra springen, ikke plastkopp eller flaske med kjøpe-vann eller Cola hver gang.
  • Fylte penner med blekk når de ble tomme, i stedet for å kjøpe en ny.
  • Erstattet barberblad i barberhøvelen i stedet for å kaste høvelen etter bruk.
  • Mer bruk av buss og sykkel i stedet for dagens høye bruk av privatbil.
  • En stikkontakt i hvert rom, ikke et dusin uttak i en forgrening til alle dagens tekniske innretninger som trenger energi.
  • Pizza-bestilling med utkjøring av pizza fantes ikke.

For egen regning vil jeg tilføye noen momenter til:

  • I oppveksten til dagens godt voksne var det mye mindre med flyreiser. Feriereise til Syden eller eksotiske reisemål langt borte flere ganger i året ble ikke foretatt.
  • Masse av dagens produkter som kjøpes i butikk er unødvendig bra emballert. Det er masse emballasjeavfall, og da spesielt plastikk og isopor. En del av denne emballasjen er til tider helt unødvendige (mer estetisk enn praktisk verdi).
  • Et irritasjonsmoment for meg er til tider dårlig produktkvalitet. Mye er laget alt for lite robust. Kjøpte produkter går i stykker etter kun kort tids bruk.
  • Selv har jeg irritert meg over dårlig kvalitet på enkelte klær produsert i Asia (Kina). F. eks. er jeg ikke så all verdens lei meg over at Moods of Norway gikk konkurs. Stilige klær, men en del av dem holdt etter mitt syn dårlig produksjonskvalitet. Ble for mye bruk og kast for min smak. (Nå har visstnok de tidligere eierne sammen med noen ansatte kjøpt opp boet med formål å drive videre/videreføre Moods of Norway. Så gjenstår det å se om de fortsetter i samme stim med halvdårlige produkter til høye priser.)
  • Generelt ufattelig masse bruk og kast i dagens samfunn. Det er ofte ikke mulig eller lønnsomt å få ting reparert.
  • Vi er en shopping-boble. Må stadig ha noe nytt og siste modell av alle slags produkter. Vi fråtser i stadige nyinnkjøp til erstatning for fullt brukbare produkter som blir kastet. Vår høye materielle velstand gjør det mulig å kjøpe nye produkter i et høyt tempo.
  • Noe som det imidlertid har blitt syndet med i tidligere tider er hvordan man har kvittet seg med søppel. Masse rart (biler, hvitevarer osv.) har blitt gravd ned, dumpet i vann eller i havet. Filosofi: Ute av syn, ute av sinn.

 

Selv må jeg være så ærlig å innrømme at jeg er lite villig til å ofre på levestandarden for miljøvernets skyld. Jeg vil ha muligheter til å forbruke, jeg vil kunne kjøre bil og jeg vil bo i et hus som egentlig er for stort for meg og mitt. Har også selv “kjøpt” meg litt god samvittighet med å ha varmepumpe, kildesortere (resirkulering) samt sykle og gå enkelte ganger i stedet for å bruke bilen.

Sitat fra Øystein Sunde sin sang «Snøfreser’n»:

Jeg bare tramper rundt og lar mangel på ozon gjøre resten
Men jeg tenker på miljøet, og huff og huff
Jeg har pakka inn en gammal dress og gitt’n til UFF

 

Gode panteordninger kan få oss til å bli litt mer villige til å gjøre en innsats for miljøet. Spesielt kan det fungere tålig bra hvis dette innebærer penger i lomma til oss forbrukere som monner litt. Økt vrakpant / høy vrakpant kan f. eks. bidra til å få bort en del gamle biler som er miljøverstinger.

Ikke lite vi må tenke på! Registrerer at enkelte mener at gravpynt på våre gravplasser medfører nasjonale miljøproblemer. Kransene inneholder ofte blant annet en god del plast. Jeg tviler ikke på at dette stemmer, men jeg må nok si at jeg ser det som mer formålstjenlig å starte med de virkelig store utfordringene og problemene og ikke en “bagatell” som kranser på gravplasser innebærer.

Små tiltak hjelper nok noe, men det må nok større og mer omfattende tiltak til for å få helt orden på forurensningen og miljøproblemene. Smarte, nyskapende, klimanøytrale og bærekraftige løsninger i storskala må til. Det er vel lite realistisk å forvente at folk i stor grad vil redusere sin levestandard. I stedet må det nok oppfinnes og produseres produkter som i liten grad skader miljøet under produksjon og bruk. Mye av miljøansvaret må nok gis til verdens lands myndigheter og produsenter. Det vi enkelte kan gjøre på egen hånd blir litt “pinglete” i den store sammenheng.

Jeg tror IKKE at det hjelper så mye med skremselspropaganda fra miljøorganisasjoner og miljøaktivister, og jeg har heller ikke stor tro på krisefilmer/katastrofefilmer eller holdningskampanjer knyttet opp mot miljø og klimakrise. Vi må nok se at vi oppnår tydelige personlige gevinster for å få vårt miljøengasjement til å våkne. Vi er nok i praksis et stykke unna en bærekraftig utvikling som Brundtlandkommisjonen (inkludert Gro Harlem Brundtland) var opptatt av som mål.

Gro Harlem Brundtland, tidligere statsminister for Arbeiderpartiet (Ap), var svært opptatt av bærekraftig utvikling. Hun skal blant annet ha sagt følgende fornuftige ord: “En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov.

Det er ikke bare-bare å være en ekte miljøaktivist heller. Miljøpartiet De Grønne (MDG) med byråd Lan Marie Nguyen Berg i bresjen har provosert mange i Oslo via politikken til Oslo MDG. Det har ifølge media blitt en del trusler og hets mot Lan Marie. Miljøtiltak som “rammer folk flest” tas ikke vel imot av enkelte, og sak og person blir sauset sammen til ei smørje.

Ellers er det ikke lett å gjøre forsøk på å være en grønn forbruker. F. eks. kan man kjøpe seg dyre klær som i utgangspunktet bør holde god kvalitet. Likevel kan det vise seg at klær man tror er av god kvalitet blir ødelagte eller utslitte etter kun kort tids bruk eller under første vask i vaskemaskin.

Et ekte og fullt grønt skifte vil også medføre behov for et stort paradigmeskifte innenfor politikken og økonomien. Å få til et grønt samfunn kan ikke løses gjennom at det viktigste målet i samfunnet forblir å oppnå økonomisk vekst. I samfunnsøkonomiske og andre økonomiske modeller må det også gjøres store tilpasninger som gjør at kortsiktige miljøskadelige valg ikke er dem som stikker av med seieren ut fra en helhetlig økonomisk vurdering, der miljøskadelige forhold i stor grad er utelatt fra beregningene. Det kan fort oppstå et motsetningsforhold mellom evigvarende og kontinuerlig økonomisk vekst på den ene siden og en bærekraftig utvikling innenfor klima og miljøvern på den andre siden.

Blårussen og økonomene har sin del av skylda for kristen verden nå befinner seg i. Det har i en årrekke blitt utvist stor higen etter kontinuerlig økonomisk vekst og fokus på økonomiske nøkkeltall som ikke tar nevneverdig hensyn til klima og miljø. Kortsiktige gevinster og profitt har gått på bekostning av langtidstenking og framtidige konsekvenser. Diverse internasjonale frihandelsavtaler og EU/EØS har vel heller ikke vært til hjelp når det gjelder miljørelaterte problemstillinger fram til nå.

Mange legger opp til mye bruk og kast innenfor interiør. Støtt og stadig, lenge før de gamle produktene er utslitte, må puter, gardiner, tepper, senger og møbler skiftes ut for at man kan klare å være trendy. Man bare “må” ha noe nytt, det er kjekt med noe nytt. Det er også blant enkelte et overdrevent fokus på oppussing selv om det strengt tatt ikke er nødvendig. Kjøkkenet bare “må” skiftes ut for å få noe mer hipt og kult. Det er så ut å ha den og den typen gulv eller tapet. Fjorårets farge må bort.

I en av lenkene i slutten av denne artikkelen om oppussing kontra klima-/miljøvern står det blant annet å lese:

  • “Dersom du pusser opp kjøkkenet for 200.000 kroner, tilsvarer det klimautslipp fra fire helgeturer til New York med fly, biff til middag hver dag i fire år eller bilkjøring i tre år.”
Forurensning

Forurensning

Våren 2018 har det blitt arrangert mange lokale ryddeaksjoner i vårt land, og da spesielt langs strendene. Det er i ferd med å bli virkelighet at det er mer plast (mikroplast) enn fisk i havet, og en god del av plasten ender også opp inni dyrelivet i havet. All denne plasten (plast er i stor grad et oljeprodukt) ønsker vi selvsagt ikke å ha i havet eller langs strendene våre. Imidlertid nytter det ikke bare å rydde og ryddet, det må også bli satt en stopper for at havet blir brukt som dumpingplass for plast sånt i utgangspunktet.

Forskere har for første gang funnet mikroplast i mennesker, noe som tilsier at mikroplasten har funnet veien inn i vår næringskjede. Funnene ble gjort i avføringen fra mennesker i flere land, men riktignok med en liten og ikke-representativ forsøksgruppe. Funnene kan f. eks. stamme fra plastemballasje eller syntetiske klær, og de langsiktige konsekvensene er ukjente pr. nå. Det spekuleres i om ca. 50 % av verdens befolkning kan ha mikroplast i avføringen, men mer forskning må til. En gjennomsnittlig nordmann kaster visstnok ca. 101 kilo plast pr. år.

Det er vanskelig å bli kvitt all forsøplende og miljøskadelig engangsemballasje. Alt vi kjøper er jo pakket inn så det holder. Plast, papp og papir i store mengder benyttes, og gjerne med ny indre emballasje inni den ytre emballasjen (eska). Eske eller emballasje som et produkt pakkes inn i for transport er ofte alt for stor i forhold til produktet inni/oppi. Det blir masse unødvendig volum i transportsammenheng. Det er vel heller ikke helt gunstig i miljøvernperspektiv den engangsemballasjen som benyttes i forbindelse med typisk take away-mat.

Isoporen er det også mye av, og spesielt irriterende er det med isoporemballasje som er laget så dårlig at den smuldrer opp i småbiter (kuler og biter) av ingenting. Isoporen fungerer bra som transportbeskyttelse og emballasje, men avfallet på avveie (små “kuler” og biter her og der) som den medfører er betenkelig. Spesielt emballasjen og isoporbruken i forbindelse med skjermer fra HP (HP EliteDisplay E243i) har irritert meg.

Et av tiltakene til EU (EØS) innenfor miljøvern er etter hvert å forby diverse engangsartikler av plast, f. eks. Q-tips, sugerør, plastbestikk og andre engangsprodukter av plast. Forhåpentligvis vil dette redusere plastforsøplingen innenfor landene i unionen. Forbudet skal tre i kraft om ca. 2 år regnet fra desember 2018, og dette vil også gjelde for Norge pga. vår EØS-avtale.

Resirkulering for å spare miljøet for belastning har også sine negative sider. Det viser seg at blant annet en god del ulike former for plastprodukter laget av resirkulert plast har farlige stoffer i seg, da i hovedsak i form av bromerte flammehemmere. Disse stoffene er ikke lenger lovlig i produkter laget av ny plast, men i omsmeltet / resirkulert plast kan disse inngå pga. tidligere tiders synder.

Det er sannelig ikke helt rett fram med gjenbruk heller. F. eks. liker visstnok skadedyr slik som skjeggkre papp svært godt, og å f. eks. gjenbruke pappesker, pappemballasje, flytteesker osv. kan i slik henseende bli et risikoprosjekt. Med på lasset får man skjeggkre, som de fleste ikke vil ha inn i sitt hus.

Typisk eksempel på over-emballering. Masse emballasje og en stor eske for kun noen små mobiltelefondeksler.

 

Kjære klimastreikende ungdom!

Om mamma og pappa og kanskje t.o.m enkelte lærere er misfornøyd med at dere skulker skolen. Bare fortell dette til dem:

  • Fra og med nå trenger du ikke at noen kjører deg hit og dit, til og fra; treninger, skole, venner. Du skal nemlig bruke sykkelen eller gå på beina, uansett vær. Skal du så langt at sykkelen tar alt for lang tid tar du kollektiv transport.
  • Ukepengene kan dere bare redusere til et minimum. Hvem vil vel drive på å konsumere hele tiden?
  • «Junk food», brus og godterier skal byttes ut med springvann og brokolli. Kjøtt er en saga blott.
  • Innkjøp av klær, sminke, smykker og annet juggel skal kuttes ut.
  • Vi skal ha byttedag på skolen når garderoben skal byttes ut.. Superklimasmart!
  • Sydenturen til Granca eller Thailand kuttes ut, heller ingen bilferie til Italia… Fra nå blir det togferie, telttur i hagen til mormor eller helst blir vi hjemme.
  • Mobiler skal ikke lenger byttes hvert år, den skal ihvertfall beholdes 3-4, kanskje 5 år før en ny kjøpes.
  • Halvtimes dusjer hver dag/morgen er en saga blott! Nå blir det kun en gang eller to pr uke og kanskje etter trening/gym, men max 5 minutter.

– Dette er hva vi ønsker framover. Streiken er bare starten på en fullstendig livsstils makeover.

……

Ja, for sier man A, så gjør man vel alt man kan selv også (B)?…. 😊👍😉

Kopiert denne, men så lenge ord medfører handling er det bare å streike i vei for min del 👍

(Tekst “Stjålet” eller “lånt” fra Facebook, hvem som har skrevet teksten opprinnelig er ukjent for meg.)


Barn og unge har streiket for klimaet og manglende klimainnsats fra de voksnes side, i beste skoletid.

Det gjengitte innlegget ovenfor er en noe kritisk respons til barn og unges engasjement for miljøet vinteren/våren 2019, inkludert deres streikeaksjoner for miljøvern. Jeg støtter ikke dem som henger ut og mobber de unge som viser miljøengasjement, men jeg ser også litt blåøydhet, dobbeltmoral og problemer knyttet opp mot engasjementet. Det er ikke bare-bare å legge om til miljøvennlighet over hele linja uten at dette får konsekvenser for våre liv og vår velferd.

Hele fokuset og aksjonen har jeg et noe ambivalent forhold til. Det er prisverdig og viktig tiltak på den ene siden, men så kan realismen og hvor mye det nytter diskuteres på den andre siden. Norge er bare en mikroskopisk bit og nesten-ubetydelig del av det store spillet.

 

OK, i “boksen” ovenfor var jeg litt stygg mot de unges klimakamp. For å si litt imot meg selv: Selvsagt er det bra at barn og unge utviser stort miljøengasjement. Vi voksne trenger den ungdommelige energien, drivet og pågangsmotet til de unge for å få til en høyst nødvendig endring. Ildsjeler slik som Greta Thunberg har bidratt til å sette miljøsaken ettertrykkelig på dagsordenen.

Enkelte har pådratt seg “Gretafobi”. De går til angrep primært mot personen Greta Thunberg, f. eks. klesstil, utseende, dette at hun har en form av autisme (“sykdom” / handicap), hennes unge alder, konspirasjonsteorier om at noen sterke makter står bak henne osv. Miljøsaken og det hun står og jobber for benektes og glemmes, hvor en del av kritikerne med “Gretafobi” er klimafornektere. Fokus på person blir viktigere enn fokus på den svært viktige miljøsaken, og argumentasjonen som benyttes er jo former for hersketeknikker. Som det avslutningsvis skrives i Dagbladet-artikkelen: “Hvis du ikke vil høre budskapet, er det effektivt å skyte budbringeren.”

Etter at mannen med et alternativt virkelighetssyn – Carl I. Hagen (gamlefar i FrP) – gikk ut og kritiserte Greta Thunberg har jeg fått mer sansen for dama (eller jenta). Hun har fått sin troverdighet styrket i mine øyne når selveste Carl har fått øynene opp for henne og velger å gå til angrep på henne.

Selv jobber jeg innenfor IKT, og en ting jeg legger merke til der er at elektronikk ikke lages for å vare i mange år. Dårlige loddinger og komponenter gjør at mye av dette utstyret etter 3-5 år vil være modent for skraping pga. fysiske tekniske problemer. Å lage bedre produkter har liten hensikt da mange liker å stadig kjøpe det siste nye. Bedre teknisk kvalitet ville nok også medført høyere produktpris.

En del elektronikk er enkelt og greit bevisst laget for ikke å vare. Levetiden til elektronikken gjøres kort for å øke salget/etterspørselen etter stadig nye produkter. Reparasjoner er ofte tilnærmet umulig og i hvert fall ikke lønnsomt. Det kan være vanskelig å skaffe reservedeler, produktene er laget lite servicevennlige, det kan være behov for spesialverktøy og som sagt kan profesjonell service eller reparasjon på autorisert verksted bli dyrt og ikke-lønnsomt. Gjenbruk og reparasjoner bør på sikt bli en del av forretningsmodellen til alle produsenter.

Bærekraftig IT: Fra jobb er jeg vant med å forholde meg til dataleverandøren Atea, som også satser på å være klima- og miljøvennlige. Ser at nevnte aktør bruker uttrykk slik som grønn IT, bærekraftig IT, grønnvare, grønne tjenester og “Green as a Service”.

Digitalisering og bruk av Internett og skyen (skytjenester) er heller ikke alltid særlig klima- og miljøvennlig. Datasentrene bruker masse strøm til drift av servere og til kjøling, i forbindelse med tilbydelse av tjenester slik som e-post, strømming, lagringstjenester og sosiale nettverk. En del av strømmen som går med til driften av et datasenter kan komme fra fossile energikilder, slik som f. eks. brenning av kull i kullkraftverk.

Videostrømming bidrar til de globale utslippene ifølge rapport. Datasentrene som server oss tittere / kunder med videostrømmer bidrar med CO2-utslipp, og utslippene kommer i forbindelse med å skaffe til veie nødvendig energi til driften av serverparken og annen infrastruktur. Datasentrene bruker mye strøm (“skitten” strøm) og generer masse varme (spillvarme). Enkelte hevder at vi pga. miljøhensyn må gå tilbake til plater (LP, CD, DVD osv.) i stedet for å strømme musikk og video. Det nye blir vel “strømmeskam”. Utvinning av kryptovaluta har ellers ca. samme virkninger.

“Utvinning” av Bitcoin – og kryptovaluta generelt – seiler opp som en skikkelig miljøversting! Store datahaller med servere / datamaskiner dukker opp rundt forbi, og slike “datasentre” sluker masse strøm eller energi. Hele Bitcoin-greia er lite miljøvennlig, unyttig, framstår som pyramidespill og er vel mer eller mindre organiserte kjeltringstreker med lettjente penger som gevinst. Kryptovaluta er ifølge Vivaldi mer eller mindre å anse som et pyramidespill, og det kan også ses på som en miljømessig katastrofe. Spesielt utvinning av kryptovaluta har mange negative aspekter knyttet til seg. Datasentrene som settes i drift til slik virksomhet har i hvert fall ofte tilnærmet null fokus på energieffektiv drift. Jeg stemmer så gjerne på et politisk parti som tørr å forby utvinning av kryptovaluta på norsk jord!

I media kan man lese om fluorkarboner (PFAS-stoffer) i blant annet turtøy fra Bergans, Stormberg og Norrøna, dvs. opprinnelig norske firmaer som for lengst har flagget ut produksjonen til utlandet. Det er snakk giftstoffer som brukes til impregnering av klær, og som “bivirkning” forgifter arbeidere og som generelt er helse- og miljøskadelig. Til og med barneklær og barneprodukter inneholder slike giftstoffer og andre tilsvarende miljøgifter.

Noen miljøverstinger og farlige miljøgifter ifølge RENAS sin nettside: Tungmetaller, PCB, bromerte flammehemmere, ftalater og perfluorerte forbindelser (PFAS). Mange flere giftige stoffer finnes, og en god del av dem har vært i bruk i vanlige produkter som vi har kjøpt og omgir oss med.

En “styggedom” når det gjelder forurensning er kunstgressbaner som fotballen har lagt sin elsk på. I “gressmatta” benyttes det masse plast og gummi, og typisk levetid på et slikt dekke er på under 10 år. Når matta skal vrakes blir det et aldri så lite forurensende avfallsproblem. Det er ikke lov til å deponere slike matter i avfallsdeponi, og det er i hvert fall ikke greit å grave det ned eller dumpe det i naturen på andre måter. Matta skal resirkuleres, men dette koster en del penger slik at mange slurver med å få dette utført på en lovlig måte.

Under bruk av banene fylles det på med granulater. F. eks. benyttes som oftest det som heter SBR, og slike granulater er laget av oppmalte bildekk (gummi). “Dritten” sprer seg rundt over alt, og produktet er visstnok meget miljø- og helsefarlig.

Å dyrke friluftsopplevelser er ikke det samme som å være en miljøforkjemper. Mange reiser land og strand rundt med fly for å oppleve spektakulære friluftsopplevelser, og produksjonen av alt sportsutstyret / fritidsutstyret forurenser. Som det står i lenket artikkel: “Naturen har nærmest blitt et moteshow, og stiene en catwalk”. Visstnok bruker vi nordmenn 15 milliarder i året på sportsutstyr. Folk kjøper nytt utstyr i stedet for å reparere det utstyret de har.

Krigsmaskineriet til militæret (forsvaret) bidrar med masse forurensning, også i fredstid. F. eks. er det relativt store utslipp (klimagasser) fra jagerflyene (og fra stridsvogner og marinens sjøgående materiell). I tillegg bidrar militæret med en anseelig mengde søppel, inkludert diverse spesialavfall. Det har vært svært lite fokus på dette med forsvaret og deres miljørolle, og til og med miljøbevegelsen lar dette passere uten nevneverdig kritikk.

For tiden blir masse av produktene vi forbruker laget i asiatiske land til en billige penge. Det er ikke godt for oss her i Norge å kjenne til arbeidsforholdene på en bedrift som ligger i et fjernt land. Vi kan ofte heller ikke som forbrukere vite så mye om hvor miljøvennlig produksjonen er og om hvordan kvaliteten (holdbarheten) er på produktene før vi har testet dem ut.

Til og med deler av FrP har innsett at mange av klimaendringene er menneskeskapte. Carl I. Hagen har meldt sin tilbakekomst til rikspolitikken, og han vil visstnok ikke innse at mennesker har skapt problemer for vår klode. Snakk om en forblindet og naiv innstilling til realitetene og virkeligheten.

Den varme og tørre sommeren 2018 fører igjen til diskusjoner rundt menneskeskapte klimaendringer. Vi må nok forberede oss på høyere temperaturer, permanente endringer i været med mer ekstremvær, høyere havnivå pga. issmelting i polarområdene, større naturskader på avlinger innenfor landbruket osv. I årene som kommer. Spesielt stor konsekvenser blir det for fattige folkegrupper i sørligere land enn Norge.

Miljøvern og klimakamp er urettferdige greier. Folk flest og de fattige skal redde kloden gjennom kutt i forbruk og mer miljøvennlige / klimavennlige valg, mens de superrike fritt skal få ødelegge jorda gjennom sitt totalt unødvendige luksusforbruk (overforbruk). Blant annet er det en del rikfolk som har en helt uhemmet bruk av superyachter og forurensende privatfly, med få passasjerer og seilinger / flygninger i hytt og pine. Rikingene skal bare få lov til å forurense ubegrenset, mens oss vanlige mennesker på grasrota skal ta alle belastninger med å leve mer klima- og miljøvennlige liv.

Tilbake tidlig på 1990-tallet var jeg høgskolestudent. Et av fagene jeg hadde var anvendt økonomi/samfunns- og næringslære hvor også litt miljøkunnskap inngikk. En ting jeg husker godt fra en av lærebøkene var anklagene mot at det var den kristne religionen og de kristne som hadde skylden i (tilnærmet) alle miljøproblemer. I 1. Mosebok blir menneskene gitt råderett over dyra og annen natur. Dette har visstnok kristne benyttet som “unnskyldning” for å ødelegge vår klode med overforbruk m. m. Vi mennesker har vel gått litt langt i å legge jorden under oss, men å gi kristentroen skylden for dette blir litt drøyt.

Enkelte kristne ser forresten ut for å “drite” i alt som har med miljøvern og beskyttelse av naturen å gjøre. Forbausende mange kristne er rett og slett klimafornektere. De venter nemlig på dommedag og slutten på denne jordas eksistens når som helst. Med en slik tanke innabords har jo ikke naturvern så mye for seg. Imidlertid er nok dette langt ifra det mest vanlige synet blant kristne. Enkelte kristne mener nok ærlig og oppriktig at klima- og miljøproblemene vi ser rundt oss peker mot at dommedag og endetid er nær. Riktignok finnes det også kristne mennesker som er preppere og driver med prepping.

Kristne og miljøvern/klimaspørsmål

Det sies ofte at vi kristne har fått et forvalteransvar for vår jord, gitt av Gud. Imidlertid finnes det også kristne som mener at klimaspørsmålene og klimatrusselen har fått alt for stor plass i kristne sammenhenger. Vi trenger jo strengt tatt ikke å bry oss om jordens ve og vel da vi i Bibelen har blitt lovet en ny himmel og en ny jord.

Riktignok står det i Bibelen at Gud en dag skal “gjøre alle ting nye”, men dette betyr ikke at kristne komplett kan ignorere miljøet og klimakampen. Forvalteransvaret for jorda kan vi ikke rømme fra, da vi er satt til å vise omsorg for skaperverket som tilhører Gud.

Enkelte kristne mener egentlig at vi ikke skal fokusere så veldig mye på miljøet. Det er viktigere å forkynne om synd, omvendelse, dom, frelse, kjærlighet og/eller nåde. Jorda kan bare ha det så godt, da Gud er med oss og ikke vil la oss gå til grunne uansett hvor mye vi måtte klare å ødelegge jordens miljø. Klimakrisen er ifølge enkelte troende “en del av vår syndige natur” og “den falne verden”, hvor dette å verne om skaperverket er nytteløst.

Selv tenker jeg nok at jeg foretrekker den gylne middelvei mellom å “drite” i miljøet / klimaet og å superverne skaperverket.

 

Konservative og kristendemokratiske politiske partier er vel det nærmeste man kan komme katastrofe på klima- og miljøområdet. Deres store fokus på stadig økonomisk vekst og profitt + kortsiktige gevinster og tenkning er slettes ikke gunstig / bærekraftig for miljøet og klimaet. Mye av det som skjer er profittdrevet, og spiller ikke akkurat på lag med miljøvern. Utbytte og utnytte naturressurser på det groveste samt grådighet / griskhet preger en del av aktiviteten og da spesielt til store multinasjonale selskaper.

Serien Mars som jeg så på Netflix er det verdt å nevne i en slik miljøartikkel. Innimellom fiksjonen om kolonisering av planeten Mars trekkes en del miljøaspekter fra dagens virkelighet inn. F. eks. menneskeskapte klimaendringer og oljeboringen i Arktis nevnes. Kanskje kan vi i framtiden reise til Mars, men det er vel også store muligheter for å at mennesker kan gjøre tilsvarende feil der som ødelegger planeten på samme måte som jorda er i ferd med å bli ødelagt.

Selv kan jeg ikke støtte opp om at det er selve kristendommen som har bidratt til alle klimautfordringer og miljøødeleggelser. Imidlertid er det ingen tvil om at vi som bor i Vesten (Europa og USA) har brukt vår del av naturressursene og vel så det. Hvis alle i Asia (Kina m. m.) og Afrika skulle ha forbrukt like mye som oss og hatt tilgang på like mange biler pr. familie som oss hadde nok miljøproblemene blitt massive.

Det må vel kunne være lov å si at vi i vestlige land har vært ganske så egoistiske i vår livsførsel med meget stort forbruk, bruk og kast og påfølgende miljøødeleggelser. Våre miljømessige fotspor eller økologiske fotavtrykk har vært store i den vestlige verden. Sett i et globalt perspektiv driver nordmenn på med et urettferdig høyt nivå for fråtsing og forbruk av naturressurser. Dette får selvsagt miljømessig negative konsekvenser. Så spørs det om vi er villige til å redusere på vår egen velstand og igangsette livsstilsendringer for å spare miljøet.

Klima- og miljøkrisen må nok hovedsakelig løses på et politisk nivå, og det er da viktig med et globalt og internasjonalt engasjement og samarbeid. Hva norske myndigheter og politikere gjør på egen hånd har i den store sammenheng liten betydning. I det store spillet er lille Norge bare en ubetydelige fjert.

Likevel er det litt som skjer på den norske politiske fronten relatert til klima og miljø. Blant annet har vi nisjepartiet MDG. Imidlertid har jeg liten eller ingen sans for det norske partiet MDG (Miljøpartiet De Grønne) sin ekstreme miljøpolitikk. Det er lite med realisme i politikken de presenterer, og det er en urban politikk som sikkert delvis fungerer for Oslo-gryta men ikke for oss på landsbygda. Det er komplett galskap i mine øyne å legge ned enkelte industrier og rasere masse arbeidsplasser før alternative miljøvennlige industrier og arbeidsplasser er på plass. Mye av den “grønne” teknologien er langt ifra moden nok til å ta over “stafettpinnen” fra mindre miljøvennlig teknologi.

Noterer meg at “Lothepus” har gått i strupen på MDG i forbindelse med valgkampen 2021:

Støtter nok mer “Lothepus” der enn MDG, ja.

Enig i denne morsomheten:

Teksten: “Å tro at man redder verden ved å stemme MDG er like realistisk som å ta med en grillet kylling til veterinær for gjenoppliving.”

Nå er vel ikke Venstre sin politikk så mye bedre enn MDG sin. Venstres miljøpolitikk er vel alt annet enn noe særlig troverdig.

Kirkemøtet 2013 har klart å irritere meg. Kirka er etter mitt syn i ferd med å bli for politiske. En oppfordring fra møtet er å “stemme grønt”, noe som utelukker enkelte partier og som legger føringer for hvilke partier vi som “gode” kirkegjengere kan stemme på uten å komme i unåde. Etter den tid har jeg ikke registrert så tydelig engasjement fra kirkas side innenfor miljøvern.

Generelt har kirka i de senere år engasjert seg ganske kraftig i miljødebatten. Klimaengasjementet skyldes blant annet ønsket om å beskytte skaperverket. Det ønskes en bærekraftig utvikling når det gjelder miljøet. Det ønskes et forbruk som ikke ødelegger vår klode for de kommende / neste generasjoner, hvor også rettferdighet og bærekraftig uttak av naturressurser er sentralt. På sett og vis kan jeg forstå noe av engasjementet, men det blir jo fort oppfattet politisk.

Vi mennesker er satt til å ta vare på jorden og alt som fyller den, dvs. vi har et forvalteransvar i henhold til Bibelen. Vi skal dele på ressursene, vise barmhjertighet, ta vare på de fattige og svake og IKKE bidra til at noen mister alt de eier pga. klimaendringer.

I desember 2015 ble en ny klimaavtale vedtatt på klimatoppmøtet i Paris. Hele 195 land ble enige om en ny global klimaavtale. Utslipp må kuttes og mer miljøvennlig livsførsel vil presse seg fram hvis avtalen skal bli etterlevd. Avtalen i seg selv er bra tiltak, men så spørs det da om avtalen blir etterlevd til punkt og prikke. Det er ofte stor forskjell mellom teori og praksis, foretatte vedtak og etterlevelse av vedtak/avtale. Og USA med Trump i spissen har truet med å trekke seg fra hele Parisavtalen, noe han da også gjorde.

Klimatoppmøtet i Glasgow november 2021 bør vel nevnes. Ifølge NRK oppsummert: “Verdens land er samlet i Glasgow til det 26. klimatoppmøtet for å love skjerpede klimamål og bli enige om hvordan man skal nå dem.” Det virker som om alvoret begynner å gå opp for en god del toppolitikere, nasjoner og delegasjoner, så muligens kanskje blir det noen endringer og forbedringer til det bedre for klimaet og miljøet etter toppmøtet. Time will show. Den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg kaller på sin side klimatoppmøtet for en fiasko.

Etter at “oljekrisen” har skyllet innover vårt land har det gått inflasjon i å snakke om omstillinger. Det grønne skiftet snakkes det “plutselig” mye om. Panikken har grepet oss, og det blir nesten litt panisk den plutselige iveren etter å begynne med omstillinger, omstillinger til et samfunn hvor oljen har mindre betydning enn nå.

Klimarapport fra FNs klimapanel høsten 2018

Klimagassutslippene må reduseres med 45 % innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1 ½ grader. Dette vil kreve endringer og omlegginger i stor skala.

 

Det økte miljøengasjementet – ikke minst fra barn og unge – medfører innføringen av nye begreper og uttrykk slik som: Klimaangst, miljøskam, flyskam, kjøttskam, økologisk sorg, økologisk depresjon og klimadeprimert / klimadepresjon. Enkelte har virkelig våknet opp og ønsker en endring for å beskytte vår jord for nåværende og kommende generasjoner.

Hva kan den enkelte av oss gjøre innenfor miljøvern? Noen mener vi må spise mindre med kjøtt, vi kan vaske mindre med klær, mindre bilkjøring (eller kjøre med nullutslippsbiler / klimanøytrale biler), kildesortere, færre flyreiser, mindre kasting av mat, mindre bruk og kast osv. Uansett monner ikke slike tiltak all verdens. Det må nok skje ting på et høyere politisk plan som TVINGER oss til å leve mer miljøvennlige liv.

Klimakrisen – tvil, håp og harde fakta

Via NRK nett-TV så jeg dokumentaren:

Dokumentaren handler om klimakrisen og de menneskeskapte klimaendringer som er i ferd med å finne sted.

NRK TV: Klimakrisen – tvil, håp og harde fakta (BBC).

Noen stikkord fra dokumentaren, fritt gjengitt:

  • Vi nyttiggjør oss i stor grad av fossilt brensel og energi produsert med fossilt brensel.
  • Våre karbonavtrykk er store.
  • Fossilt brensel medfører utslipp av CO2, som igjen medfører drivhuseffekten.
  • Oppvarmingen av jordkloden medfører mer ekstremvær, varmere klima, mer tørke enkelte steder, mer storm og regnvær andre steder.
  • Tørke kan igjen medføre større fare for store skogbranner.
  • Dyrearter dør ut eller er i fare for å dø ut pga. klimaendringene.
  • Ubalanse i økosystemet kan oppstå.
  • Vi kan få økte og stigende havnivåer pga. issmelting på polene og isen i arktiske strøk smelter.
  • Så langt har vi hatt 1 grads temperaturøkning fra industrialiseringens start og fram til nå.
  • Forskerne har advart mot dette lenge. Politikken henger etter pga. kostnadene og påvirkning fra dem som lever med å levere fossilt brensel (fossillobbyen).
  • Enkelte driver fortsatt med klimafornektelse.
  • Et dilemma er den massive avskogingen (regnskog og annen skog) som finner sted for å rydde arealer for å f. eks. kunne drive med palmeoljeproduksjon. Skogen som blir hugget ned bidro til binding av CO2 (jf. fotosyntesen), og brenning av denne skogen frigir oppsamlede mengder med CO2. Plantene som eventuelt plantes i stedet for skogen binder ikke CO2 på samme effektive måte.
  • Klimaendringene med et varmere klima kan gi utfordringer for både matproduksjonen og tilgangen på drikkevann.
  • Vippepunkter (ukjente) nevnes, hvor ting kommer helt ut av kontroll (katastrofe) og blir ikke-reversible endringer.
  • Et eksempel på et mulig vippepunkt: Permafrosten som tiner, og metan – en enda verre klimagass enn CO2 – som kan begynne å boble opp.
  • Noen av de skisserte løsningene:
    • Komme over til bruk av fornybar energi, f. eks. vannkraft, bølgekraft, solkraft, kjernekraft og vindkraft.
    • Transportsektoren (biler, fly osv.) kan bli klimanøytral.
    • Karbonoppsamlere finnes.
    • Økt mengde med skog kan ha positive virkninger.
    • Vi kan alle samme kjøpe færre fysiske produkter, og vi kan kjøpe produkter med lengre levetid.
    • Mindre mat kan bli kastet.
    • Vi kan spise mindre med kjøtt.
    • Kjøpe mindre mat som har blitt fraktet med fly.
  • Ifølge plansje som ble vist underveis i dokumentaren er “verstingene” for global forurensning følgende sektorer: Elektrisitet og varme (25 %), landbruk, skogbruk og (annen) arealbruk (24 %), industri (21 %), transport (14 %), bygninger (6,4 %) og annen energibruk (9,6 %).
  • Umiddelbar handling kreves nå.
  • Den unge svenske miljøaktivisten Greta Thunberg blir også nevnt i dokumentaren.
  • Landbruk, skogbruk, arealbruk

 

Det er litt lett å bli litt motløse og å bli preget av motløshet når det gjelder miljøvern. Den enkelte av oss kan i liten grad redde miljøet på egen hånd. Videre er Norge et lite land, en liten fjert av et land. Hva vi gjør og ikke gjør i Norge har i den store sammenheng minimal betydning, da det i hovedsak er de store og folkerike nasjonene som virkelig kan gjøre en forskjell.

Jordens undergang | Armageddon eller apokalypsen.

 

Jeg leste et eller annet sted at utslippene av menneskeskapt CO₂ fra Norge utgjør ca. en drøy promille av de samlede verdensutslippene. I den store sammenheng er landet Norge en fis i havet, og hva vi gjør og ikke gjør på klima-/miljøområdet har liten (minimal) påvirkning på den globale situasjonen. Innsatsen til store og folkerike land slik som India og Kina betyr derimot mye for verdenssituasjonen. Ifølge en av lenkene i slutten av dette innlegget slipper Kina alene ut nesten like mye CO2 hver dag som Norge slipper ut i løpet av et helt år. Selvsagt kan vi i Norge være pådrivere, påvirkere og forbilder for andre, men vi kan ikke på egen hånd redde verden.

Kina, ja. Nevnte nasjon har vært en miljøversting når det gjelder forurensning (kullfyring m. m.), men de kommer seg med et stort fokus på og tiltak innenfor området. Blant annet satser de hardt på fornybar energi (solenergi, vindenergi). Til tider har storbyer slik som Beijing vært hardt plaget av forurensende smog, men de har for lengst innsett at igangsetting av tiltak er en nødvendighet. Imidlertid er ikke problemene løst over natta, og gode miljøtiltak blir delvis spist opp av den kraftige velstands- og levestandardsøkningen i landet. Kinas president Xi Jinping har visstnok sagt at Kina vil nå toppen av CO2-utslipp innen 2030, og først ha netto nullutslipp innen år 2060. Så enn så lenge ØKER Kina sine CO2-utslipp.

Miljøvettreglene

På nettsiden til Den Norske Turistforening (DNT) finner man syv enkle miljøvettregler, spesielt rettet mot et klima- og miljøvennlig friluftsliv. Reglene har blitt utarbeidet av DNT ung sammen med POW Norge (Protect Our Winters Norge er en klima- og miljøorganisasjon). Miljøvettreglene:

Reglene lyder:

#1 Reis mindre, opplev mer
#2 Sats på opplevelser, ikke utstyr
#3 Fiks alt, alltid
#4 Spis grønt
#5 Samkjøring er bra kjøring
#6 Vær rustet mot uventet søppel
#7 Vis vei, vær et klimaforbilde

I utgangspunktet et flott og prisverdig initiativ, og det meste er det fullt mulig å støtte opp om. Det punktet jeg velger å stille litt spørsmålstegn ved er regel 3. Fint og flott å få ting reparert (fikset), men i en del tilfeller er dette slettes ikke mulig. Ofte er det billigere og enklere å kjøpe et nytt produkt enn å få ting permanent og skikkelig reparert, og ofte er det bare nykjøp som gir et fullt ut funksjonelt produkt.

 

På nyåret 2020 er FrP ute av regjering, og dette utnytter de gjenværende partiene seg av. Relativt ambisiøse mål og planer fram mot år 2030 på klima- og miljøområdet presenteres. Februar 2020 meldes det at Norge skal skru opp sine klimamål til mellom 50 og 55 prosent kutt i egne utslipp innen 2030. Disse kuttene vil vel ramme oss vanlige mennesker hardt, slik som vi har blitt “godt” vant med gjennom dagens regjering. (Joda, noe MÅ gjøres! Håper bare at NOEN har tenkt på oss vanlige innbyggere og borgere oppi iveren for å gjøre noe..)

En utfordring med problematikken relatert til klima- og miljøvern er alt tullballet som finner sted rundt oss. Det fabrikkeres konspirasjoner og konspirasjonsteorier over en lav sko, og enkelte kaller hele klima- og miljøkrisen for en oppdiktet klimabløff / miljøbløff. Masse myter, halvsannheter, løgn, fordommer og falske nyheter fabrikkeres og spres. Midt oppi dette har man også klimafornekterne og lobbyvirksomheten til produsentene av miljøskadelige produkter, og man kan oppleve at deler av forskningen er kjøpt og betalt av klimaverstinger. Sannelig ikke alltid lett å se hva som er sannhet og hva som er rent forfalsket oppspinn. Ellers er vel de store og “ekte” klimafornekterne i ferd med å dø ut, men klimaforsinkerne lever i beste velgående.

Kanskje blir det vårt manglende fokus på klima og miljøvern som blir menneskehetens bane? Blir det menneskeskapte klimaendringer, forurensning og ødeleggelser av natur og miljø som til slutt tvinger fram vår undergang i form av dommedag eller Harmageddon / Armageddon? Selv er jeg ikke kjemperedd for dette, men noe mer enn i dag må nok gjøres for miljøet og klimaet – og for naturen vår.

Korona-krisen / pandemien våren 2020 har hatt en kortvarig positiv miljøeffekt. Enkelte forurensende fabrikker har i en periode stengt ned, og det har vært noe mindre fly-, båt- og biltrafikk enn normalt. I etterkant har denne miljøgevinsten forsvunnet.

Det er en del “svindel” og humbug innenfor miljøvernområdet eller fagfeltet miljøvern. Det er slettes ikke uvanlig med forsøk på grønnmaling eller grønnvasking. Ting som ikke er spesielt miljøvennlig prøver man via markedsføringen å få til å framstå som riktig så bra for miljøet. Slikt falskt miljøengasjement kan være ødeleggende for miljøkampen.

Spesielt innenfor næringslivet gjøres det en del dårlige forsøk på grønnvasking. Enkelte firma prøver å framstå som mye mer grønne enn det de egentlig er. I kommunikasjonen sin utad er det ikke måte på hvor bærekraftig, klimavennlig og miljøvennlig de driver. Snarveier blir gjerne utprøvd, og hvis man blir tatt for juks kan dette være svært ødeleggende for tilliten overfor firmaet eller bransjen.

Noen firma kjøper seg god samvittighet med å gjøre lite eller ingenting for miljøet og klimaet, utenom å kjøpe seg noen billige og lite forpliktende klimakvoter. Nye lover og regler fra EU rundt rapportering av bærekraft (noe bra kommer fra EU!) vil nok på sikt rydde litt opp i alt dette.

Miljøkampen kan i noen tilfeller gå alt for langt! Det er ikke akseptabelt å framsette trusler om bruk av vold – og/eller sabotasje – for å stoppe forurensende og miljøødeleggende / klimaskadelige prosjekter. Tilgrising av kunstverk osv. i miljøvernets navn er også bare tull og tøys. Slikt er enkelt og greit uønsket fanatisme utført av ikke-tilregnelige fanatikere. Jeg kan IKKE støtte utsagn av typen “Voldsbruk helliger midlet”. Ja takk til engasjement og protester på miljøets vegne, men man får sannelig holde seg til en ikke-voldelig linje!

Miljøvern er ingen spøk! Ulvemotstandere truer med å boikotte og brenne klær fra Stormberg. Årsaken er at Stormberg har valgt å støtte og å samarbeide med WWF Norge (Verdens naturfond). I hovedsak er det hubroen som ønskes vernet, men WWF har tidligere også uttrykt støtte for å verne den norske ulvestammen. Spesielt jegere og bønder liker dårlig at noen har talt ulvens sak. I denne saken blir Stormberg ganske så uskyldig “dømt” og dratt inn i en konflikt bare pga. de ønsker å støtte miljøvern.

Ulven er ifølge en nettside ålreite dyr som blant annet spiser sau. Felling og jakt på ulv medfører at enkelte grupper med turister vurderer å boikotte Norge som turistland, noe som kan få negative konsekvenser for vår satsing på turisme. De liker dårlig at Norge ødelegger det biologiske mangfoldet og går løs på miljøet gjennom å drepe ulv. Forvaltning av rovvilt og drap av ulver er et følelsesladet tema både i Norge og i utlandet.

Hvor sårbare vi er for lokale miljøpåvirkninger viser drikkevannskandalen på Askøy våren / sommeren 2019. Tarmbakterier har kommet i drikkevannet, og dette gjør folk syke. Over 2000 personer har blitt syke, og et titalls personer har vært sykehusinnlagte. Muligens kan også noen dødsfall relateres til basseluskene i drikkevannet.

Noen av mine miljøsynder

En av mine miljøsynder er kaffedrikkingen på jobb. Jeg har nemlig en privat kaffemaskin med kaffekapsler, og dette gir masse avfall. Videre blir det kastet masse engangsemballasje, en del forbruk finner sted (kjøp + bruk og kast), det blir brukt relativt mye plast og jeg kjører en god del bil (bensindrevet).

Muligens er jeg også en miljøversting i og med at jeg fortsatt vasker bilen selv hjemme. Bilvask hjemme kan være en aldri så liten miljøbombe, i og med at vaskemidlene inneholder en del skadelige kjemikalier som går rett i bakken. I enkelte land er bilvask hjemme rett og slett forbudt ut fra miljøhensyn.

 

Søkelys på HMS (Helse, miljø og sikkerhet) har blitt tilnærmet et “motefenomen” innenfor norsk arbeidsliv i de senere år. Det rettes oppmerksomhet mot forhold slik som helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø, ute- og innemiljø, sikkerhet, internkontroll og trygghet for ansatte, brukere og kunder. Selvsagt er slike ting viktig, selv om det på enkelte områder kan gå litt vel langt. Sosial dumping er vel heller ikke noe vi ønsker for mye av.

Om enn litt på siden: En utfordring for naturen og jorden med sine insekter, dyr, planter og mennesker kan være elektromagnetisk stråling / felt, og helsemessige og genetiske konsekvensene slik felt gir. Det hevdes f. eks. av enkelte at 5G-nettet og annen strålende teknologi kan bety den store døden for innsekter. El-overfølsomhet kan også være et problem for enkelte. En blogger og fagperson som har skrevet mye om dette er Einar Flydal. AMS er det også motstand mot både hos ham og en god del andre. Konspirasjonsteorier eller sannhet, jeg er sannelig ikke sikker! Ifølge Faktisk.no er ikke 5G farlig.

Utenom direkte “fysisk” forurensning kunne en del ha blitt skrevet om lysforurensning, støv og om uønsket støy. Visuell og/eller estetisk forurensning kan inngå i samme runde. F. eks. vindmøller kan medføre uønsket og til dels skadelige støyproblemer, og all den kunstige belysningen vi omgir oss med kan virke noe “stressende” på enkelte mennesker og dyr. Lysforurensning med uønsket eller overflødig kunstig lys kan ha noen merkbare negative konsekvenser: Det sløses med energibruken (som kan gi økt forurensning) samt kan påføre forstyrrelser på enkelte økosystemer, og den høye lysmengden gir forringede muligheter for observasjoner av nattehimmelen. Fra industriområder etc. kan det oppstå støvplager, som ikke nødvendigvis er helseskadelige, men som likevel er til irritasjon og sjenanse.

Jeg vil ikke konkludere med at miljøvern er uviktig. Miljøvern er absolutt viktig, men jeg synes en del av de grønne satsingene jeg ser rundt meg mest går på å skaffe seg positivt omdømme og god samvittighet. Reelt miljøvern har jeg tro på, men mye av det jeg i praksis ser rundt meg innenfor miljøvern og grønne satsinger er mer snakk enn handling (mye snakk, lite “action”)! Tror også det blir litt feil å legge såpass mye ansvar på den enkelte forbruker i stedet for å legge til rette for større endringer innenfor produksjon og samfunn.

Se også mitt tidligere innlegg med tittelen “Dyrevernere og miljøaktivister”.

Lenker:

Et lite avbrekk, før lenkesamlingen igjen fortsetter:

Setter miljø- og klimakampen i perspektiv, hvor Norge er og forblir en ubetydelig fis i havet:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert