(Sist oppdatert 24.04.2023 @ 21:30 av Bjørn Roger Rasmussen.)

Valg 2019: Politiske partier, Norge.

Jeg har opptil flere ganger tidligere utvist et visst politisk engasjement her i bloggen. Noe samfunnsengasjert er jeg tross alt, og noe samfunnsengasjement er det vel helst naturlig å utvise som innbyggere av et demokratisk land. Selv om jeg ikke er medlem av noe parti eller er politiker selv, er jeg likevel opptatt av demokratiet, folkestyret, valgene, samfunnsutviklingen og politikken. Det politiske er på mange måter limet i vårt demokrati, nasjon og samfunn, og det er via de politiske systemer vår framtid blir lagt og bestemt.

Ført politikk griper inn i våre liv, og den påvirker familier, arbeidere, samfunnstopper, samfunnet, kulturen, unge, gamle, fellesløsninger i samfunnet, skatter, avgifter, reguleringer, velferdsgoder, handelspolitikk, innvandring, bistandspolitikk, militærsatsing, helse, oppvekst inkludert skole, fordelingspolitikk, miksen mellom privat og offentlig tjenesteyting  osv. osv. Riktignok er det mye av dette som bestemmes på nasjonalt nivå (Storting og regjering + internasjonalt nivå via EU m .m.), og ikke på kommune- og fylkesnivå som årets valg omhandler.

Valg 2019 er som sagt et kommunestyre- og fylkestingsvalg. I slike lokalvalg er ofte person vel så viktig som partitilhørighet og partiliste. «Dugende» personer som kan gjøre en god jobb for bygd eller by – samt region – der man bor ønskes stemt inn. I tillegg til de «vanlige» valgene har man kirkevalget parallelt.

Oppdatering: Valg 2019 er nå for lengst OVER, og likeså Stortingsvalget 2021! Ta heller en titt på innlegget «Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023» som er mer dagsaktuelt.

Med diverse fylkes- og kommunereformer i Norge i bakkant kan valget bli noe mer spennende enn normalt. Beklageligvis blir det litt vel mye rikspolitikk og litt lite lokalpolitikk i deler av valgkampen, hvor sentrale politikere på Storting, i regjering eller i sentrale politiske verv prøver å sette agendaen. Hva de i Oslo måtte mene har liten betydning for det forestående lokalvalget. Omkamp rundt kommunereformen er også av liten interesse i valgkampen.

Bompengevalget 2019: Viktige saker ved dette valget kan se ut for å bli f. eks.: Bompenger & miljøkampen / miljøsaken (inkludert ja eller nei til flere vindmøller), skolepolitikk + lokalpolitikk / lokale saker, inkludert distriktspolitikk. Rikspolitikk av typen ja eller nei til innvandring, islamofobi, ja eller nei til gratis skolemat og/eller flere lærere + arbeidsliv har vært framme i rampelyset. Forhåpentligvis slipper vi unna store diskusjoner denne gangen om kristne verdier og norske verdier. Det har ikke vært mye søkelys på velferd og alle kuttene som finner sted i velferdsgoder / velferdsytelser (riktignok rikspolitikk!). Lokalpolitikken glimrer vel i stor grad med sitt fravær i mange politiske debatter og i mediasøkelyset!

Vi har ca. 20 aktive politiske partier i Norge, men hvor ikke alle stiller lister i samtlige fylker og/eller kommuner. Partiene er listet opp nedenfor:

• Arbeiderpartiet (Ap)
• Demokratene (D)
• Fremskrittspartiet (FrP)
• Helsepartiet (Hp)
• Høyre (H)
• Kristelig Folkeparti (KrF)
• Liberalistene (L)
• Miljøpartiet De Grønne (MDG)
• Partiet De Kristne (PDK)
• Pensjonistpartiet (Pp)
• Piratpartiet (PIR)
• Rødt (R)
• Senterpartiet (Sp)
• SV – Sosialistisk Venstreparti (SV)
• Venstre (V)
• Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB)
• Alliansen (A)
• Kystpartiet (Kp)
• Norges Kommunistiske Parti (NKP)
• Samfunnspartiet (SFP)
• I tillegg eventuelle by- og bygdelister for spesifikke steder i Norge

Stemmeurne (riktignok ikke standard norsk utgave).

Selv om kommune- og fylkestingsvalg er mer person- enn listefokusert, kan man ikke helt se bort fra politikken som et parti har bestemt seg for å føre. For min del, ut fra mine personlige preferanser, er det en del partier fra lista ovenfor som fort kan elimineres bort.

• Mini- og mikropartier – nisjepartier – med minimal oppslutning og dermed minimal makt og betydning etter valget stemmer jeg ikke på. Bortkastet stemme.
• Såkalte kristne partier inkludert KrF ser jeg på som en «styggedom». Hvorfor skal alle troende samle seg i sine egne ghettoer, og er liksom alle kristne enige om en bestemt politisk retning og et bestemt sett med «kristne verdier«?
• Enkelte partier (NKP, Rødt, SV) er for røde, til og med for meg.
• Ensakspartier slik som MDG, Helsepartiet og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger bruker jeg ikke stemmen min på, da jeg er mer opptatt av helhet enn små og løsrevne enkeltsaker.
• Regjeringspartiene er for meg totalt uaktuelle å stemme på, da de har vist i praksis sin dårlige politikk hvor de kun smisker med landets rikeste. Spesielt FrP styrer jeg gladelig unna.
• Oppfølging av forrige punkt: Blå politikk appellerer ikke til meg, og politikken gagner ikke meg og dem rundt meg.
• Rasistiske partier (Alliansen, muligens flere?) er det utelukket å stemme på.

Egoistisk blåblå politikk, nei takk!

FrP – «heksepartiet» som prøver å lure og å lokke velgere med tykt valgflesk.

Ren sosialisme (og kommunisme) støtter jeg ikke, og jeg støtter heller ikke helt frislipp av de kapitalistiske kreftene (fullstendig fri markedsøkonomi). Jeg vil ha en del reguleringer, bra med velferdsgoder for alle, nei til velferdsprofitører, en god distriktspolitikk og en sterk (stor) offentlig sektor.

Som jeg skrev et annet sted:

• Godt valg på mandag! Selv om det er lokalvalg: For min del velger jeg å unngå å stemme på de av partiene som har vært verst med å «slikke» hanefar / herr H og visjonen oppover ryggen.

(Forklaring: hanefar eller herr H => Jan Hanvold i TV Visjon Norge, en meget kontroversiell mann og TV-kanal.)

Hva sitter jeg da igjen med? Ca. de samme som jeg pleier å få i resultat når jeg har trykket meg gjennom partitester på nettet: Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp). Stemmer bra med det jeg ellers har skrevet her i bloggen at jeg anser meg politisk sett til å tilhøre rød-grønn fløy. Lista og programmet til Senterpartiet har jeg ikke studert i år, men tidligere år har det vært noe ødeleggende for min del med dårlige folk på lista her lokalt. Sist gang mener jeg å huske at jeg stemte på en bygdeliste (tverrpolitisk liste), men denne finnes ikke i år.

Angående partitester på nett: Disse bør man selvsagt ikke stole blindt på. Alt har blitt kraftig forenklet i disse testene, og til tider kan resultatene virke mer fordummende enn oppklarende.

«Stjålet» fra Facebook:

Min valgomat

Enkelte – spesielt en del unge – velger å la være å bruke sin stemmerett. Noen begrunnelser for dette kan være politikerforakt, tomme valgløfter, følelsen av avmakt, mye valgflesk, løftebrudd og at en del sentrale politikere har vist at de er dårlige forbilder. Politikerne – som er våre folkevalgte – svikter innimellom (både i sak og oppførsel) sine innbyggere  som de skal representere i politikken.

Er det noe poeng med å stemme i det hele tatt? Ja, sier nå jeg (under tvil). Det er nå greit å være med å påvirke det lille man kan med sin stemme slik at man forhåpentligvis får det «beste av det verste» i stedet for at man ender opp med det «verste av det verste».

Det kan oppleves som at politikerne ofte lyver og lover litt i hytt og pine eller framstår som populister for å få velgere på kroken. Det kunne nok til tider absolutt ha vært ønskelig med mer ærlighet og mindre med «falske» lovnader og «løgn» fra politikernes side. Tåkeprat er en annen faktor, og mang en politiker- og politikerspire skulle ha tenkt litt mer på sin kommunikasjon.

Respekten og tilliten til politikerne har ikke akkurat blitt bedre etter avsløringer av lovbrudd og snuskeri blant rikspolitikerne. Blant annet har det på Stortinget vært flere avsløringer av fiktive reiseregninger. Politikere har rett og slett snusket til seg penger som de ikke har krav eller rett på. En annen sak er alle de lukrative og gullkantede ordninger de har fikset til seg selv, mens vi andre «fotfolk» langt ifra har de samme gode ordninger.

Innimellom virker det som om politikerne krangler om og er mest opptatt av (populistiske) trivielle småsaker, mens de store spørsmålene lar de ligge. Det er vel viktigere å sikre seg kortsiktige politiske seiere og gjenvalg enn å ta tak i de store sakene.

Etter gjennomført valg finner det innimellom sted en del «hestehandelsavtaler», hvor integritet og ryggrad kastes «over bord». F. eks. kan dette gjelde med fordeling av verv slik som ordfører samt ledere av sentrale utvalg m. m. Det er slettes ikke sikkert at den åpenbare vinneren av et valg (partiet med flest stemmer) får ordførervervet eller andre sentrale verv.

Valgkampen kan til tider være ganske skitten – til og med på lokalplan, hvor man er mest opptatt av å gå til personangrep (stygge personkarakteristikker), slenge på stygg kritikk og generelt dømme motkandidater og motpartier nord og ned. Fokuset burde heller ha vært på å få fram SIN politikk, og argumentasjon for hvorfor denne er «best».

Selv orker jeg ikke å følge med på valgdebatter på TV (eller fysiske valgmøter for den del). Det blir bare full krig i slike programmer og sendinger, hvor det «hagler» med personangrep, programledere som avbryter i tide og utide, partiske programledere, drittkasting, drittpakker, hersketeknikker, personfokus, avsporinger, rikspolitikk i stedet for lokalpolitikk osv. Det blir alt for lite fokus på reell politikk.

Det norske systemet for demokrati med valgkamper, partipolitikk, valgløfter (valgflesk), innvalg for 4-årige perioder, gjenvalg, sterkt personfokus osv. har sine svakheter. Delvis «lønner» det seg å drive med uærlighet, love og lyve, personidolisering samt å drive med utstrakt (og stygt!) maktspill.

I mange år var det ulovlig med politisk reklame i medier, men dette forbudet er uheldigvis opphevet. Via lytting på radio (DAB, P6 Rock) har jeg beklageligvis flere ganger lidd meg gjennom Høyre sin reklame med Erna Solberg som “forteller”. Det hevdes at partiet tror på Norge, og at de er opptatt av å finne (gode) løsninger. De garanterer mer eller mindre også for trygghet og sikkerhet. Slettes ikke troverdig reklame i mine ører!

FrP fornekter seg ikke i valgkampen. Det pøser på med ufine utspill, det være seg om snikislamisering og/eller båtflyktninger:

Frp sine «kristne verdier» i praksis mot de svakeste svake, denne gangen båtmigranter.

Rett og slett usmakelig og umenneskelig (inhuman) reklame for Tilbakeskrittspartiet («Fremskrittspartiet»).

Det er slettes ikke rett fram for enkelte å bruke sin stemmerett. I forbindelse med valget har det kommet fram at enkelte sekter ikke ønsker at sine medlemmer engasjerer seg politisk eller stemmer ved valg. Hvis man likevel velger å stemme kan dette medføre fare for ekskludering m. m.

Kirkevalget 8.-9. september 2019

Jeg fikk valgkort og brosjyre tilsendt via posten august 2019, og brosjyrens tekst ble jeg rett og slett fornærmet av. Den var utformet med en frekk og moraliserende tekst som kan bidra til å skape dårlig samvittighet. Blant annet stod det: “Hei du, lenge siden sist?” Det hentydes at flere av oss går (for) sjeldent i kirka, og at vi kun oppsøker den i forbindelse med store begivenheter slik som jul, gravferd og/eller bryllup.

Objektiv informasjon hadde vært nok, og ikke et slikt desperat forsøk på å forsøke på å skremme oss til kirke. Brosjyren har allerede høstet en del kritikk og skapt en del debatt. Budskapet i form av teksten kan oppfattes som defensiv, fremmedgjørende, anklagende, tramping på enkelte grupper (de aktive eller de passive?) og en retting av pekefingeren. Brosjyren skaper neppe noe særlig økt engasjement rundt kirka eller valgoppslutningen.

Verken kommunikasjonsbyrået Geelmuyden-Kiese som har utarbeidet brosjyren eller kirkerådsdirektøren forstår seg på kritikken. De burde nok ha tenkt mer på kommunikasjonsmodellen som sier noe om at et budskap kan bli oppfattet annerledes enn tiltenkt. Også verdt å lese:

• Vårt Land kommentar (Åste Dokka): Ikke så veldig lenge siden sist, faktisk

Les ellers:

• blogg.brr.no: Mer om kirkevalget

I det vanlige valget skal jeg stemme, men jeg er noe mer usikker på om jeg kommer til å stemme på kirkevalget.

Får håpe at mange – tross alt – prioriterer å bruke sin rett til å stemme, og at det ikke blir «sofapartiet» som vinner valget. Om jeg «gidder» å stemme ved kirkevalget er imidlertid mer usikkert.

Uansett: Bruk stemmeretten din! Godt valg!

Noen utvalgte tidligere skrevne politiske artikler:

• blogg.brr.no: Hvordan kan kristne stemme FrP?
• blogg.brr.no: Valg 2017 (Stortingsvalg)
• blogg.brr.no: Regjeringskritikk
• blogg.brr.no: Kristne politiske partier, nei takk!
• blogg.brr.no: Fortsatt skeptisk til KrF
• blogg.brr.no: Mer om kirkevalget
• blogg.brr.no: Egoistisk blåpolitikk med tvilsomme verdier
• blogg.brr.no: Oslo Symposium og konservativ kristendom, som ender over i en politisk og trosmessig smørje
• blogg.brr.no: Nok er nok, Sylvi Listhaug!

Eksterne lenker:

• NRK: Valgomat 2019
• VG: Valgomat 2019
• TV2: Partitesten 2019
• TV2: Test hvilke velgere du ligner mest på: – Regner med at ganske mange vil bli overrasket
• valg.no – Valgdirektoratet
• MSN Nyheter: Valg 2019: Oversikt over norske politiske partier ved fylkes- og kommunevalg
• NRK: Erna Solberg: – Respekten for politikere blir mindre (etter avsløringer om fiktive reiseregninger på Stortinget)

Utskriftsvennlig versjon