USA er IKKE et land jeg ser opp til!

(Sist oppdatert 02.05.2021 @ 8:19 av Bjørn Roger Rasmussen.)

USA

USA: In God we trust – God’s Own Country – God bless America!

Det finnes mange nordmenn som har USA (Amerikas forente stater, United States of America) som et ideal eller forbilde. Jeg er ikke blant dem som deler dette glansbildesynet på USA. For meg er USA rett og slett et land som jeg ikke ser opp til eller beundrer!

Jeg stiller meg følgende spørsmål: Er USA et demokratisk land i realiteten? Er det noen som helst grunn til å være stolt over den skjeve fordelingen av makt og penger i landet? Er det noen grunn til å se opp til dette landet i det hele tatt? Fungerer i praksis den amerikanske drømmen, eller hvor realistisk er den? Har alle landets innbyggere gode liv? Landet framstår som høyst splittet og polarisert.

I tillegg har de hatt litt av en president i fire år (januar 2017-januar 2021) – ikke positivt ment – i form av mannen (“idioten”, “dusten” og mannen med “lav dugelighet”) Donald John Trump.

Donald Trump-stoff flyttet over til egen artikkel: “Eks-president Donald Trumps USA”.

(Men det blir selvsagt også igjen noen rester etter Donald i denne artikkelen, da han har satt sine sterke og negative spor i USA.)

Innledende kommentarer

Viktig å understreke først som sist: Jeg er ingen USA-ekspert, og jeg prøver heller ikke å utgi meg for å være det. Personlig har jeg har aldri besøkt USA, og jeg har vel heller ingen umiddelbare planer om å besøke dette skakkjørte landet i nærmeste framtid. Personlige subjektive meninger har man likevel lov til å ha, og det er fullt tillatt å kunne dele dem med andre via nettet.

USA er et ganske så skakkjørt land med store problemer og utfordringer, men forhåpentligvis klarer Biden-Harris-administrasjonen å rette opp i noe av dette. Imidlertid er oppgavene formidable, så alt klarer de neppe å ta tak i eller å få orden på. (Trylle kan de nok ikke, og helt overnaturlige superhelter er de neppe.)

Store doser med holdningsskapende arbeid må til i landet, et land / stat som i stor grad nå er preget av hat, mistillit og misnøye. Det er en stor jobb å gjenskape / bygge tillit til politikere og myndigheter.

USA

 

Demokrati

Jeg fortsetter med å sitere deler av Wikipedia sin beskrivelse av demokrati:

“Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Kjennetegn ved demokrati er frie valg, flertallsstyre, retten til å være uenig med flertallet, og at individenes grunnleggende rettigheter ivaretas.”

Videre til et sitat om den amerikanske drømmen:

“Den amerikanske drømmen (engelsk: The American Dream) er en betegnelse, nasjonalt livssyn i USA, et sett av idealer (demokrati, rettigheter, frihet, muligheter og likhet) hvor friheten omfatter muligheten for framgang og suksess, og en mulighet til samfunnmessig mobilitet ved å klatre opp i samfunnet for familien og barna. Dette kan bli oppnådd ved hardt arbeid og egen viljekraft i et samfunn med få hindringer.”

Det er en tro på at man kan forbedre sine liv (klatre oppover på rangstigen) for seg selv og sine etterkommere gjennom hardt arbeid og stå på-vilje. En flott filosofi og tanke, men i praksis uoppnåelig og urealistisk for mange amerikanere.

Hva skal man si? Neppe helt synonymt med virkeligheten for mange av innbyggerne i statene.

Innledende om USA 🇺🇸

I utgangspunktet er USA et fritt og demokratisk land, et mulighetens land. I realiteten er sannheten noe annerledes.

USA er et land der den enkelte i hovedsak må være sin egen lykkes smed. Man må i stor grad klare seg selv, og man kan i liten grad forvente hjelp fra det offentlige. Det hevdes at de rike har blitt rike pga. hard jobbing og/eller dyktighet, og at de ærlig har fortjent rikdommen og suksessen sin. Tankesettet er videre det at de som blir dårlig og urettferdig behandlet, eller lever i fattigdom, rus, kroniske sykdommer uten råd til forsvarlig behandling og/eller arbeidsledighet har fortjent dette. De som ikke har det så godt må prøve å klare seg selv (leve, overleve) så godt det lar seg gjøre uten all verdens stort sikkerhetsnett (noe veldedighet kan de nok motta). Rettferdig fordeling av goder og offentlig velferd + solidaritet er ikke sentralt i USA, slike ting er ikke del av deres verdisett eller de amerikanske verdiene.

Er det lenger rom for ekte folkedemokrati og den amerikanske drømmen i Amerika? Jeg heller mot å si nei til disse to spørsmålene.

USA

USA

 

Uavhengighetsdagen (Independence Day) 4. juli er USAs nasjonaldag (opprinnelse 4. juli 1776), som feires med brask og bram (fyrverkerishow, parader og masse liv og røre). Selv er jeg sterkt usikker på om jeg ser på USA som et fritt land. Kapitalismen og pengemakta råder, noe som selvsagt fungerer bra for de heldige som har vunnet i livets lotteri. Imidlertid er det mange stakkars sjeler som er alt annet enn rike og som slettes ikke har noen innflytelse på styringen av landet og de forente staters framtid.

Uavhengighetsdagen (USA) – 4. juli

 

Er USA et demokrati i det hele tatt? Eller er det i beste fall et demokrati i forfall? Det kan virke som om demokratiet i USA selges til høystbydende og at det er pengemakten som rår. Nyliberalismen dyrkes som en gud. De som befinner seg nederst på den sosiale rangstigen har liten eller ingen innflytelse på samfunnsutviklingen.

Til tider er nasjonalismen og patriotismen til USA og det amerikanske blant enkelte amerikanere mot det sykelige. Amerikanerne er virkelig litt av noen patrioter overfor sitt eget land. Er de ikke patriotiske, selvdyrkende og nasjonalistiske nok i USA – sånt i utgangspunktet?

USA

 

USA er nok et land eller kontinent det er vanskelig for oss nordmenn (+ for andre europeere) å forstå seg på. Kanskje har vi nordmenn også en del vrangforestillinger om og mot USA? Med våre norske øyne blir mye av det som skjer der borte tilnærmet uforståelig. Tankesettet er ganske så annerledes på alle måter. De har også en brutal kommunikasjonsform med mye stygg drittkasting som vi nordmenn fort reagerer på og ikke hadde akseptert i eget land (ennå). Slike forhold – dette at nordmenn ser på USA med norskfargede øyne – er det selvsagt viktig å ha klart for seg når USA omtales.

Et helt objektivt og balansert innblikk får neppe verken vi nordmenn eller amerikanerne via media / mediene. Mediene elsker å dra fram alle de intriger og alt det negative de kan klare å finne fram til, mens det som måtte være positivt knapt blir nevnt. Selvsagt er jeg fullt klar over dette, men mediene er nok i hovedsak seriøse aktører som ikke formidler falske nyheter. Får håpe på at det nye styret av USA klarer å styrke tilliten til mediene, slik at det blir slutt på å kalle alt man ikke liker er mediaavsløringer for falske nyheter (“fake news”). Det blir alt for dumt å kalle det for falske nyheter slik som Mr. Trump gjorde om alle nyhetene han ikke likte eller var enige i.

Presidentvervet og politisk system

Presidentvervet er ikke for hvem som helst! Ikke hvem som helst kan stille til valg som president. Enten må man ha masse penger selv, eller så må man ha rike støttespillere som bidrar med store donasjoner. En karismatisk framtoning er nok et “must”. En valgkamp koster flesk, og kun dem som klarer å tå til en prangende og dermed dyr kampanje har noen som helst sjanse for i det hele tatt å komme til de avsluttende rundene i presidentvalget. En person fra nedre del av den sosiale rangstigen har i praksis ikke nubbesjanse til å bli presidentkandidat.

Det meste relatert til eks-president Donald Trump har blitt flyttet over i en egen artikkel / innlegg, som en historisk påminnelse om hva slags person et land kan få som president når pengemakta og dumheten råder.

Eks-presidenten hadde som slagord “Make America Great Again“, mens han i realiteten mer ødela enn fikset noe som helst. Sittende president Joe Biden, visepresident Kamala Harris og det politiske partiet Demokratene har en stor jobb foran seg for å rydde opp etter eks-president Donald J. Trump, visepresident Mike Pence og Republikanerne. Løgneren er borte, men løgnene må ennå i en lang periode bekjempes med stor innsats. En del “feller” og hindere har nok forgjengeren lagt igjen, slik at man ikke uten videre kan få endret eller reversert alt over natta. Det et stykke til Biden sin drøm oppnås med: “America United.”

Bygging og utvidelse / forbedringer av muren mot Mexico vil neppe bli høyt prioritert av den nye presidenten. Forhåpentligvis blir det også betydelig mindre med løgner og usannheter enn det vi i en periode har måttet forholde oss til. Mindre oppegging av folket blir det nok, og det vil neppe bli gjort bevisste forsøk på å skape mer splittelse og polarisering i befolkningen. Og alt man ikke liker som kommer via mediene er ikke nødvendigvis falske nyheter! Noe mindre autoritær stil enn sin forgjenger skader heller ikke.

USA sin 46. president (illustrasjon / tegning):

Joe Biden og deler av det amerikanske flagget (tegning).

 

Muligens er det et lite håp (håpet er tilbake!) for landet nå gjennom duoen Biden og Harris:

USA-president Joe Biden (Joseph Robinette Biden jr.) og visepresident Kamala Devi Harris-tegning. “Hope is back!”

 

Mer om president Joe Biden sin bakgrunn (kortversjon):

  • Joe Biden sitt fulle navn er Joseph Robinette Biden Jr.
  • Født 20. november 1942.
  • Selvsagt er han noe gammel til å inneha et verv som president. Demokratiet og de demokratiske prosessene har imidlertid utpekt ham til det store oppdraget.
  • Ondsinnede røster påstår at mannen lider av begynnende aldersdemens. (Om det skulle være noe i dette er det mindre vesentlig. Støtteapparatet rundt ham er bra.)
  • Katolikk.
  • Han har en allsidig politisk bakgrunn, gjennom at han både har vært visepresident i to perioder og senator i flere tiår.
  • Han har masse erfaring med seg inn i rollen som president.
  • Han har også flere æresdoktorgrader å vise til, og han er tildelt Presidentens frihetsmedalje (“Presidential Medal of Freedom”) som henger høyt å få.
  • Jeg tror at president Biden er rett person til rett tid. Han kan være samlende for et svært splittet land, en god brobygger.
  • Han er en god diplomat og kan inngå greie kompromisser, og han kjenner det politiske spillet og det politiske systemet godt.
  • Han framstår som en ærlig mann, og som en sannhetens person.
  • Alt sinne, hat og hets som rettes mot ham er komplett uforståelig.
  • Enkelte påstår at han er for venstrevridd politisk sett, men sett med norske øyne er han ganske så høyrevridd.
  • Masse politiske endringer og reversering til det bedre ble igangsatt allerede de første dagene av hans presidentperiode.
  • God start: Jeg synes personlig at han kom godt i gang og gjorde mye bra den første måneden som president, og jeg satser, håper og tror på en like bra fortsettelse.
  • Jeg håper og tror at han kan få til en mer human flyktningpolitikk enn sin forgjenger, og også flott hvis han får til en politikk som i større grad enn tidligere gagner den jevne amerikaner.
  • Så langt (slutten av mars 2021) har han primært konsentrert seg om presidentjobben, i stedet for å vise seg fram hele tiden via sosiale medier – slik forgjengeren brukte alt for mye tid på.

Skjermdump pr. 23.01.2021 fra “The White House” (whitehouse.gov) – The Administration: Joe Biden – The president.

Kilde: The White House.

Mer om visepresident Kamala Harris sin bakgrunn (kortversjon):

  • Kamala Harris sitt fulle navn er Kamala Devi Harris.
  • Født 20. oktober 1964.
  • Første kvinnelige visepresident, og den første indisk-amerikanske og asiatisk-amerikanske visepresidenten.
  • Visepresidenten er baptist, og burde i så måte bli godkjent av de kristne.
  • Også hun har en relevant bakgrunn som kan komme godt med i vervet som visepresident.
  • Hun er utdannet og har jobbet som jurist. Vært justisminister i California.
  • Hun har også fått prøvd seg som senator før hun ble visepresident.

Det hvite hus er den amerikanske presidentens embetsbolig:

Det hvite hus

Det hvite hus (The White House), Washington, D.C. (Adresse: Pennsylvania Avenue 1600, Washington, District of Columbia, USA.)

 

På liste over land etter areal kommer USA på en 3. plass, med et areal på 9 826 630 km². USA er et relativt folkerikt land. Antall innbyggere (pr. 21. januar 2021) er på ca. 332 082 117. Av alle disse innbyggerne kan man noen ganger lure på hvorfor de ikke klarer å finne noen bedre presidentkandidater enn det de til tider har klart. Det er heller ikke rett fram for hvem som helst å bli senator eller andre former for rikspolitiker. Penger, makt og kontakter betyr mye!

Det har av enkelte blitt gjort til et poeng at tidligere president Trump var de kristnes (kristne troendes) president. Det har blant annet blitt pekt på hans støtte til Israel og hans abortsyn (abortmotstander). Han har også hatt en karismatisk åndelig rådgiver. Biden på sin side er en aktiv og troende katolikk med tilhørighet til den katolske kirken, så sånt sett kan kristne likeså godt støtte ham. Det kan krangles i det vide og det brede om hva som er de “riktige” kristne politiske verdiene. Kristne verdier er ingen eksakt størrelse, og jeg ser ikke at dagens regime nødvendigvis scorer dårligere her enn forrige president. Biden er slettes ikke djevelens sønn, som enkelte klarer å hevde i fullt alvor.

Noen kristne er ennå i slutten av januar 2021 i bønn for at eks-presidenten skal bli hentet tilbake til presidentstolen. Eks-presidenten var visstnok Guds utvalgte president, på tross av sin meget ukristelige framferd. Av uforståelige årsaker ser enkelte på Joe Biden som Satan (djevelen) selv, eller i hvert fall som en person som står i leddtog med den onde selv. Han blir beskyldt for å ville avkristne og fjerne Gud helt fra USA. Skremmende hvor stygge kristne er seg imellom, og hvor stor plass kristenhatet får.

Enkelte går så langt at de i “kristendommens navn” hevder at det er mørkets kongedømme som har tatt over USA, i og med utnevnelsen av Biden til president. Han blir beskyldt for å ukritisk promotere en LGBTQ-agenda (homofile m. m.) og å ikke verne om det ufødte liv (mer positiv til abort enn sin forgjenger). Det hevdes at det blir innført lover som er i direkte strid med Bibelen.

I samme “gate”: Det høyst tvilsomme nettstedet Søkelys skriver i en artikkel: “Mørkets makt har tatt over Amerika, og signalene på frafall og kommende dom blinker overalt.” Med andre ord verserer det tull og vas på nettet om USA og Biden-administrasjonen, også fra norske kilder. Hjelpeste meg!

Enkelte mener at Gud i egen person snart vil gripe inn og få Biden fjernet fra makta. Det er visstnok i deres øyne imot Guds vilje at han ble president, og det stemmer heller ikke overens med diverse tvilsomme profetier. Selv tror jeg Gud er godt fornøyd med å ha fått Biden i presidentembetet.

Og noe av det samme:

Enkelte presterer å påstå ting slik som at Joe Biden ikke er en legitim eller rettmessig president, sett med himmelske og/eller “Guds” øyne. Det hevdes også at det kan bli dødsfall i Amerika – “Guds” straffedom vil slå til mot fiendene – for å få ryddet opp i dette. Valget ble stjålet, og det advares mot åndsmaktene som styrer gjennom media. Og ikke minst vil Donald Trump vil komme tilbake som president i løpet av kun kort tid.

I en rangering fra 2018 gjennomført av amerikanske statsvitere av samtlige amerikanske presidenter er det ikke særlig overraskende at Trump kom på bunn. På topp kom Abraham Lincoln (USAs 16. president i perioden 1861–1865, og som ble myrdet), mannen som ledet landet gjennom den amerikanske borgerkrigen, bevarte unionen og avskaffet slaveriet. USA sin første president (1789-1797) – “landsfader” George Washington – er det vel også naturlig å nevne, med sin andreplass på nevnte liste.

Av presidentene USA har hatt (45. stk. pr. medio 2020) er det disse jeg selv husker fra nyhetene og fra annen omtale, fra den tiden jeg selv har fulgt med i politikken og samfunnslivet forøvrig:

USA-presidenter jeg selv husker fra nyhetene, liste hentet fra Wikipedia.

Kilde brukt ovenfor: Wikipedia: Liste over USAs presidenter. Blå bakgrunn: Presidenter og visepresidenter fra “Det demokratiske parti”. Rød bakgrunn: Presidenter og visepresidenter fra “Det republikanske parti”.

De andre presidentene er fra før min tid, og jeg har kun hørt om dem via historien. Ut fra tidligere rangeringsliste ender det opp slik for de presidentene som er “kjente” for min del:

  • På topp 10-lista: Reagan og Obama.
  • På midten: De to Bush-ene og Clinton.
  • Totalt på bunn: Trump

Landet har i mine øyne hatt mange dårlige presidenter. Flere av dem har i høyeste grad vært opportunistiske presidenter, som har vært mest opptatt av å mele sin egen kake. De har tenkt på gjenvalg, kortsiktighet, egeninteresse, makt, PR osv. i stedet for landets og amerikanernes beste. Biden og Obama har i så måte vært hederlige unntak!

Videre til andre temaer enn presidentrekka:

USAs politiske system er i likhet med det norske systemet delt i tre deler:

  • Den lovgivende makt: Kongressen, oppdelt i kamrene Senatet og Representantenes hus. 535 stemmeberettigede medlemmer.
  • Den utøvende makt: Den amerikanske presidenten og hans folk, inkludert regjeringen, departementer og masse ulike etater.
  • Den dømmende makt: Består av høyesterett, diverse ankedomstoler og mange distriktsdomstoler.

Kongressbygningen til USA: United States Capitol på Capitol Hill, Washington D. C. Adresse: First St SE, Washington, DC 20004.

 

De to store politiske partiene er:

  • Det republikanske parti (Republican Party): Partiet for republikanerne (republikanere).
  • Det demokratiske parti (Democratic Party): Partiet for demokratene (demokrater).

Begge partier er meget høyrevridde i norsk målestokk, med det republikanske parti lengst til høyre av de to. Det er direkte latterlig når noen beskylder demokratene for å være kommunister, sosialister, marxister eller ekstremt venstrevridde i sin politikk.

Landet USA, Amerikas forente stater

Hvor forent Amerika i virkeligheten er kan diskuteres. Man kan av og til få inntrykk av at landet holder på å gå opp i limingen, eller briste i skjøtene. Det er store uenigheter og ulikheter innenfor landet.

Deler av USA har slitt og sliter med rasisme / rasistiske holdninger, fremmedfrykt og rasemessige utfordringer – inkludert rasemotivert vold med våpenbruk, og da gjerne spesielt i enkelte av sørstatene (Alabama m. m.). Store deler av landet og befolkningen sliter med at systematisk rasisme ligger innebakt i systemet. Det har vært flere episoder med sammenstøt og konflikter mellom svarte (afrikansk avstamming) og hvite, spesielt knyttet til noen episoder der politiet uten åpenbare grunner har skutt svarte/mørke personer. I den amerikanske folkesjelen ligger ennå forestillingen om at hvite er mer verdt enn svarte, og rasespørsmålene og diskusjonene i landet er ganske så polariserte. Innvandrere ankommet landet i løpet av de senere år blir heller ikke noe særlig bra mottatt eller integrert i deler av USA. Urbefolkningen i form av indianere har heller ikke blitt noe særlig bra behandlet historisk sett.

USA, landet hvor det er (nesten) fritt fram for rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling. Landet hvor det er helt normalt med ulike muligheter og ulik behandling av mennesker ut fra hudfarge – svarte vs. hvite personer. Politivold mot spesifikt svarte mennesker er heller ikke unormalt. Rett og slett et veldig delt, polarisert og splittet samfunn.

Det er dype splittelser i USA, og landet framstår som helhet som et dypt splittet og polarisert land. Landet framstår på mange måter som et ødelagt land som er i ferd med å rakne helt i sømmene. USA har i senere år hatt diverse likhetstrekk med land som man ikke ønsker å bli sammenliknet med, dvs. typisk fattige land (u-land) styrt av diktatorer. Og i tillegg har de hatt en president – Mr. Donald – som har vært alt annet enn samlende.

Voldsomme opptøyer i USA mai 2020, etter at nok en svart person har blitt utsatt for politivold med døden til følge: – USA har en svart underklasse, hvite politistyrker med halvmilitær utrustning og over 200 år med rasekonflikt, sier Hilmar Mjelde.

Kilde: Vårt Land: Voldsomme opptøyer i USA.

 


 

I utgangspunktet er bevegelser slik som Black Lives Matter (BLM, #BlackLivesMatter) og Den antifascistiske bevegelsen Antifa (antifascisme) et gode og en nødvendighet i et land som USA. Likevel blir en del av det de står for noe ekstremt. Når kampen mot rasisme ender med bruken av ekstreme virkemidler – inkludert lovløshet, hærverk, opptøyer / opprør, plyndring, ildspåsettelse, ødeleggelser (materielle skader), voldsbruk, personskader, drap og ting går ut over uskyldige – går det for langt. Det utvises stor mangel på respekt for liv, personer og eiendommer (fullstendig anarki?). Målene helliger ikke midlene i dette tilfellet. Noen hevder at BLM er anarkister som vil rive ned USA, og at de vil skape borgerkrig i landet.

Bevegelsen Black Lives Matter og de heftige demonstrasjonene / opprørene / opptøyene tolkes ulikt ut fra hvem som ser på saken:

  • Venstresiden ser frigjøring og antirasisme.
  • Høyresiden – de konservative – ser anarki og kaos.

Sannheten er muligens kanskje en plass midt imellom, men jeg synes nok også at BLM til tider går for langt og at det er usunne momenter innenfor bevegelsen.

Enkelte hevder at alle “anstendig” kristne bør ta avstand fra BLM-bevegelsen og dens “mørkets gjerninger”, da de angivelig fremmer sosialisme, kommunisme, LGBT (LHBT = Lesbiske, Homofile, Bifile og Transpersoner), støtter abort, kun tenker på de svarte og skaper kaos på vegne av (de anti-kristelige) Demokratene. Aktivitetene, verdiene og det ideologiske grunnlaget til BLM er angivelig i strid med kristen tro, kristent syn, Bibelen og kristen etikk. Underforstått kan ikke BLM støttes av rettroende og ekte kristne. Enkelte hevder også at de fremmer rasisme mot hvite (omvendt rasisme)? På den annen side blir “All Lives Matter” (#AllLivesMatter ) for konservativt igjen sett med mine øyne.

Er venstresiden (venstreekstrem side) en reell fare og trussel for USA? Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Noen roper varsko om at tankegodset (arven) fra Frankfurtskolen, kritisk teori og nymarxisme har vunnet innpass innenfor akademiske miljøer og er på full fart ut i samfunnet forøvrig.

Det handler visstnok ikke mest om klasse og økonomi denne gangen, men om makt og kultur / samfunn. Noen frykter til og med en omfattende revolusjon fra venstresidens banehalvdel, hvor man vil rive ned samfunnet og omfordele makt. Pr. dags dato ser i hvert fall jeg på USA som et ganske så politisk høyrevridd og kapitalistisk land, med minimale innslag av venstreekstremt tankegods. Muligens er det mest ideelle å velge den gylne middelvei, og å unngå ytterkantene høyreekstremisme eller venstreekstremisme.

Spørs om man kan se på den typiske amerikaner som skikkelig voksen:

Skilt sett i London, England: “All Americans must be accompanied by an adult.”

 

Kommunist som skjellsord: Muslimer og kommunister/sosialister (“venstreekstreme”, venstrevridde) + kriminelle fra andre land er landet svært redde for, og det skal sikkert svært lite til for å bli kalt venstreekstremist eller venstrefundamentalist “Over there” i “Junaiten”. Rasekrigen og rasismen holdes i live via organisasjoner slik som Ku Klux Klan (KKN). Klanen kjemper for hvit makt og hvitt overherredømme. KKN er en høyreekstrem organisasjon som kjemper for hvit nasjonalisme, de hvites makt og anti-immigrasjon. De påstår selv å være en organisasjon som bygger på kristne verdier. I sin framferd er de ganske så militante og ekstreme.

Den andre siden er neppe noe særlig mye bedre. F. eks. Black Panthers for fargede skal på mange måter være et motsvar mot KKN, for den fargede befolkningen. De skal være en antirasistisk borgerrettsorganisasjon som inkluderer store innslag av svart nasjonalisme.

Amerika ser for tiden ut å bli styrt av populisme. De er moralsk sett et u-land, og de har hatt klovnen Trump som president. Enkelte stater kan kan ilegge forbrytere dødsstraff for alvorlige forbrytelser, noe som etter manges syn er et klart brudd på menneskerettighetene. Landet liker å stille seg til doms over andre land og regimer, men sannelig har de mye rart hos seg selv som det burde ha vært ryddet opp i. De er ikke hakket bedre enn mange andre land de kritiserer.

USA

 

En aldri så liten skamplett for landet: USAs militærfengsel på Cuba, Guantánamobukten fangeleir. Ulovlig fiendtlige kjempende – uten status som “ekte” krigsfanger – sitter fengslet der mer eller mindre uten lov og dom. Amnesty har gjentatte ganger protestert mot denne praksisen, med utgangspunkt i manglende menneskerettigheter for de innsatte. Amnesty International Norge skriver blant annet: “Fangene blir utsatt for enormt psykisk press, og grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling.” Tidligere USAs president Barack Obama lovet fengselet nedlagt, noe som ikke har funnet sted.

Likevel var Barack Obama en dyktig president, i forhold til han som kom etter:

Barack Obama – USA sin 44. president – var en god president for USA.

 

Til tider har USA hatt et noe anstrengt forhold til sine naboland i sør, og da gjerne spesielt overfor Cuba og styresettet / ledelsen der. Også overfor enkelte av landene i Latin-Amerika (Mellom-Amerika) har det vært noen episoder. USA driver så gjerne med blokader, proteksjonisme, stengte grenser, mistroiskhet, sanksjoner, redsel, ansvarsfraskrivelse, maktmisbruk, kommandering, belæring, rasisme og manglende diplomati overfor sine naboer. Overfor Canada i nord har det vært litt mer gemyttlig. (Alaska, som er en stat i USA, slipper også unna alvorlige krangler med USA.)

USA har en svært sammensatt befolkning med mennesker fra alle verdensdeler. Landet ble kolonisert (erobret av europeere, immigrasjon) fra 1500-tallet og utover. Mange av landets hvite har sin opprinnelse i Europa, og mange av landets svarte innbyggere kan spores tilbake til diverse land i Afrika (jf. slaveriet m. m.). Asia er også godt representert i USA. Med 325 700 000 innbyggere i 2017 er USA et stort land f. eks. i forhold til Norge.

Det virker som om USA er villige til å droppe verdier slik som menneskeverd, likeverd og grunnleggende rettsstatsprinsipper. Jeg tenker da på landets behandling av migranter fra Mexico og deres barn (permanent atskillelse). Når det gjelder innvandrings- og asylsaker settes grunnleggende verdier ut av spill.

Hva er dagens reelle amerikanske verdier og verdisett kan man innimellom lure på. Det kan se ut for at mange der borte “drives” av mistillit, frykt, misnøye og motløshet. Folk stoler ikke på hverandre, eller på medier og politikere. Tilliten er tynnslitt, og man har som tidligere nevnt et polarisert og splittet samfunn. Andre kjennetegn: Relativt stor støtte til alskens konspirasjonsteorier, rasisme, mistillit til vitenskapen, vold mot fredelige demonstranter, politivold, forherligelse av vold + våpenbruk osv.

Grunnleggende amerikanske verdier

Er VIRKELIG de grunnleggende amerikanske verdiene forhold slik som: Egoisme, polarisering, splittelse, hat, vold, våpen, skyting, rasisme, diskriminering, ulikheter, usunn dyrking av kapitalismen, lav tillit til myndigheter, lite empati for de svake i samfunnet, et folkeslag som er glade i falske nyheter og konspirasjonsteorier og forskrudd religiøsitet? Er borgerkrig neste stoppested?

Myndigheter og politikere blir gjerne beskyldt for at de ikke jobber for eller representerer folket (grasrota). Tilliten til myndighetene og dem med makta er tynnslitt.

 

De store politiske skillelinjene mellom Demokrater og Republikanere splitter befolkningen, og mediene der borte må nok ta sin del av skylda for den store polariseringen i befolkningen. Muligens misvisende navn på hele landet: USA (United States of America), eller på norsk “De forente stater” / Sambandsstatene som det også heter. Det kan virke som om statene eller folkene der borte slettes ikke er så forente likevel. Landet framstår som en arena for kulturkrig og for hva som er sannhet eller ei. USA, eventyrlandet hvor ingenting er 100 % sant?

Landet er på relativt ville veier når det gjelder behandlingen av barn som enten på egen hånd eller sammen med sine foreldre har krysset grensen til USA ulovlig sørfra, dvs. migranter fra Mellom-Amerika. Leirene blir av enkelte sammenliknet med konsentrasjonsleirer for barn eller tortur-sentra. Dårlige forhold preger leirene, og barna blir generelt behandlet på en inhuman måte som ikke er et sivilisert land som USA verdig. Landet driver generelt sett med en ganske så inhuman behandling av flyktninger, og rettferdig fordeling av godene er et ikke-tema.

Det kan hevdes at USA har sin fulle rett til å beskytte sine landegrenser og sin suverenitet. Likevel finnes det lite rettferdighet i at den vanlige amerikaner har relativt greie liv mens naboene fra landene i sør lever i/med høy kriminalitet, korrupsjon, delvis forfølgelse, motløshet og i dyp fattigdom. Amerikanerne (eller oss nordmenn for den del) har sånt strengt tatt ikke krav på bedre liv enn det andre nasjoner og folkegrupper har, og amerikanerne har ikke på noen som helst måte gjort seg ekstra fortjent til det gode liv.

Homofili og abort er fortsatt kontroversielt i enkelte deler av USA, dvs. i enkelte stater med sine innbyggere. Ofte henvises det til den kristne troen for å kunne avvise homofili og abort som vederstyggeligheter. Landet er virkelig drevet av fordommer og redsel for det nye og ukjente, og enkelte av dem er ekstremt konservative i sitt tankesett og holdninger. Ikke alle former for frihet er populært der borte, og en del ønskes forbudt med lov i det såkalte frie landet.

California under Guds straffedom

Er det virkelig mulig å hevde noe slik, med Bibelen i hånda? Enkelte forskrudde kristne PÅSTÅR i fullt alvor at delstaten California er under dom pga. handlingene og ødeleggelsene til liberale demokrater. Tegn på og årsaker til at delstaten er under dom er angivelig faktorer slik som politisk vanstyre fra liberale demokrater, ødeleggende branner, strømbrudd, tørke, jordskjelv, menneskelig fornedrelse, ekstrem liberalisme, antikristen politikk, moralsk forfall, hjemløse, ulovlige innvandrere, folk som gjør sitt fornødne ute i gatene, en økende andel av fattige og den (begrensede) rikdom som er samlet på noen få hender.

California er visstnok i ferd med å bli det Sodoma og Gomorra, hvor alle problemene (synd og elendighet) er i ferd med å fortære delstaten (undergang neste, dommedagen er nær). Kristne og konservative rømmer angivelig fra den vanstyrte delstaten med all sin elendighet. For en vanvittig og forskrudd argumentasjonsrekke!


USA er fortapt!

I samme bane: USA er i enkelte religiøse “profeters” øyne fortapt. Landet har visstnok gått alt for langt i sine synder, og vil bli forkastet og dømt av Gud. Det forkynnes av enkelte at nasjonen har valgt å avvise Gud, og at det nå er for seint for å oppsøke / oppnå nåde eller å snu nasjonen.

For en ond, dømmende og straffende Gud slike folk tror på! Og ikke minst for noen ondsinnede kristne der borte. Man skal høre mye rart (vranglære-forkynnelse!) før øra detter av.

 

Forakten for myndighetene, staten og politikerne er stor i USA, og tiltroen / tilliten til det offentlige, politikerne og myndighetene er liten blant store deler av befolkningen. Mange legger sin ære i å klare selv og i størst mulig grad styre unna enhver kontakt med “storebror”. Tilliten innbyggerne mellom er vel heller ikke særlig høy, dvs. generelt sett lavt nivå for tillit i USA. Mistilliten til staten, politikerne, hverandre og mot mediene (media) er noe alarmerende.

Ellers er hele det amerikanske valgsystemet en historie for seg selv, med sin rare valgordning. Det er en form for indirekte demokrati med valgmenn (valgdelegater) som mellomledd og mellompersoner. Det et håpløst system som det er vanskelig å forstå seg på og som ikke akkurat er spesielt rettferdig. I presidentvalget 2016 var det Hillary Clinton som fikk mest stemmer, men hvor Donald Trump likevel ble president pga. valgmannsstemmer og valgmannskollegiet. Ellers var valgkampen små-skitten, med alle sine drittpakker mot motkandidatene. Et korrupt system?

Presidentvalget 2020 gikk vel tålig greit, selv om det fra deler av republikansk side ble påstått at det var masse valgjuks, et rigget valg og en stjålet valgseier. At valgseieren ble stjålet og at det var masse juks og uregelmessigheter har aldri blitt bevist med håndfaste bevis. Grunnløse påstander der fra den tapende siden. Enkelte har problemer med å godta og respektere demokratiet, og demokratiets spilleregler. Joe Biden er en lovlig demokratisk valgt president.

Også rart dette systemet at presidenten i egen person kan bedrive benådning av de kriminelle han / hun måtte ønske, uten noen videre begrunnelse. Trump benyttet denne muligheten til sin fulle ved slutten av presidentperioden, gjennom å benåde korrupte eks-rådgivere, venner / bekjente og familie.

National Rifle Association (NRA), hvor “No lives matter”?

 

Liberal våpenlovgivning / regler med diverse medfølgende skyteepisoder (på skoler m.m.) med lovlig anskaffede våpen er også en utfordring landet er lite interessert i å rydde opp i. Til og med alvorlig mentalt syke kan helt lovlig anskaffe seg, eie og kjøpe våpen. Det er grunnlovsfestet (grunnlovstillegg) at amerikanere har rett (individuell rett) til å eie og å bære våpen, da riktignok tenkt brukt til selvforsvar og/eller jakt (ikke massakrer). Det burde nok ha blitt slutt på fritt salg av våpen (våpensalg) i landet.

Mange amerikanere er sterkt imot abort (ser på det som drap og brudd på menneskeverdet / menneskerettighetene), men drap med våpen – “selvforsvar” – er helt ok. Likeså kan forbrytere dømmes til dødsstraff i enkelte stater. Logisk. (NOT!)

Amerikansk mangel på logikk på sitt “beste”:

  • Kan noen forklare meg hvorfor de samme menneskene som ikke trenger å bruke maske eller overholde reglene om sosial distanse (jf. korona-pandemien i USA) fordi Gud vil beskytte dem, også trenger en AR-15 (våpen, halvautomatisk rifle) fordi Gud plutselig ikke vil beskytte dem?

Lånt fra Facebook, oversatt til norsk via Google Translate (Google Oversetter).

 

Leste på nettet et sted at det er ca. 320 millioner skytevåpen i USA. Altså nesten like mange våpen som landet har innbyggere (ok, ca. 11 millioner innbyggere mer enn antallet våpen i landet). Ikke rart at det innimellom finner sted noen skyteepisoder, da tilgangen på våpen er så stor og det hele tiden selvsagt finnes mennesker som “klikker” (psykisk m. m.).

Amerikanere har tilnærmet “allergi” mot å betale skatt og til å bidra til fellesskapet. Velferdsgoder og velferdsordninger slik som vi har i Norge er tilnærmet utenkelig der borte. Omfordelingspolitikk er ikke god latin i USA. Videre har folk flest lav grad av tillit til myndigheter, politikere og offentlige tjenester.

Å betale skatt og andre offentlige avgifter har de mange motforestillinger mot, og systemer for å utlikne sosiale ulikheter/forskjeller er det ikke rom for. Å betale skatt for å gi folket velferdsgoder vil de ikke, men samtidig bruker de – de av dem som har råd til det – masse penger av sine egne lommebøker for å kunne sende barna på gode privatbarnehager, privatskoler og ikke minst på helseforsikringer for seg og sine for å kunne få nødvendig helsehjelp når det trenges. Ekstreme skattelettelser til de rikeste har blitt gjennomført i USA i løpet av de siste tiårene.

USA og våpen

Litt mer om våpenlovgivningen: Skolemassakrene/skytemassakrene i USA har blitt muliggjort av lett tilgang på våpen, i et land hvor det finnes mer våpen enn folk (antall). Det er og blir en folkerett dette å kunne ha lov til å eie våpen til å “forsvare” seg med. Våpenlobbyen (våpenmafiaen) i USA står meget sterkt, med “National Rifle Association” (NRA) i spissen. Det er ikke bare snakk om små pistoler, nei det florerer med hel- og halvautomatiske våpen av større kalibre (rifler etc.) også.

Enkelte i USA hevder visstnok at det er en gudegitt rett å kunne ha sitt eget våpen. Det å kunne eie et våpen for å forsvare seg er en vesentlig del av den amerikanske “friheten” som de setter så høyt. En del unge krever nå konkret action når det gjelder å begrense våpentilgangen, og ikke bare fine tanker og bønn for ofrene og familiene etter gjennomførte skytemassakrer.

Fra den franske revolusjonen har også “slagordene” frihet, likhet og brorskap (enhet) “lurt” seg inn i USA. Det kan absolutt diskuteres om landet eller forbundsrepublikken USA er rigget slik at disse ordene i praksis har noen realitet eller betydning.

USA satser på mange måter på et demokrati for de få, dvs. for de rike med pengemakt. USA er nok et bra land for rike personer og bemidlede organisasjoner som kan kjøpe seg innflytelse. Pengene og pengemakten rår og makt kan kjøpes for penger. Næringslivstopper med masse pengeressurser og medfølgende makt får kjøre på med sin agenda til beste for landets rike elite.

USA har mer eller mindre blitt et oligarki. En liten elite sitter med størstedelen av ressursene (pengene), og den politiske makten er også samlet hos en liten gruppe mennesker. Store ulikheter oppstår mellom oligarkene og folk flest.

Alle blunder øynene for de store sosiale ulikhetene i landet. Landet har mange fattige som har liten eller ingen innflytelse på samfunnsutviklingen, og som ikke får anledning til å fremme sin stemme i de politiske debattene. Bra helse- og skolesystem er forbeholdt de rike som har råd til å betale for seg. Sikkerhetsnettet for de fattige, arbeidsledige, syke osv. i USA er høyst mangelfullt. USA har generelt sett et mye dårligere sosialt sikkerhetsnett enn f. eks. det norske., og de har ikke velferdsgoder og en velferdsstat slik som vi tar som selvsagt her i Norge.

Den amerikanske drømmen er vel på mange måter bare en fantasi eller utopi; Den amerikanske drømmen er en løgn. Hvor du bor, samt hudfargen, er det som betyr noe for om du er fattig eller rik. En som er født på en fattig adresse og gjerne er svart i tillegg har nesten ingen muligheter for å komme seg ut av fattigdommen, eller til å få klatret seg oppover på rangstigen. De som er “taperne i lotteriet” er mer eller mindre sjanseløse. USA framstår mer og mer som en verdensmester i ulikheter.

Som nevnt flere steder er mange i USA – spesielt i de kristnes rekker – sterkt imot abort og er opptatt av å verne om det ufødte liv. Greit nok i seg selv, men samtidig bryr de seg lite om barn som vokser opp i elendighet og dårlige kår. Enkelte barn vokser opp i bunnløs fattigdom, og de blir gjennom fattigdommen og miserabelt liv straffet for noe de ikke har noe ansvar for.


 

Landet har stor tro på at privatisering og konkurranseutsetting er løsningen på alle problemer, og det sitter langt inne for politikerne å innføre inngripende offentlige reguleringer av markedsøkonomien. I en del tilfeller er ikke markedsøkonomien (jf. Adam Smith og den usynlige hånd) så fri som man skulle ha trodd, da det ofte oppstår monopoler, duopoler eller oligopoler der noen få aktører har full kontroll over og styrer markedet. Det er mange eksempler på at privatiseringen og den frie markedsøkonomien og de frie markedskreftene ikke løser alle problemene som landet har.

USA har over en årrekke hatt en massiv pengebruk, og da ikke minst på militære operasjoner. Dette medfører igjen en gigantisk stor statsgjeld, som på et eller annet tidspunkt og på en eller annen måte en gang må tilbakebetales. Landet lever på mange måter over evne økonomisk sett.

Enkelte amerikanske legemiddelfirma utnytter til sitt fulle sine inngåtte patenter til å prise legemidlene sine helt hinsides. Prissettingen og monopolsituasjonen de opparbeider seg i en periode mens de har enepatent er alt annet enn etisk bra. Business og økonomi er tydeligvis mye viktigere enn å hjelpe flest mulig med bra medisin.

“Big Pharma” kan sies å ha “tatt av” i USA. Å f. eks. diagnostisere pasienter med ADHD samt medisinere for det har nesten blitt som en epidemi i landet, noe legemiddelindustrien virkelig skor seg godt på (økonomisk og makt). Enkelte kaller USA en pilletrillende nasjon. Ellers er det også mye penger, sponsing og bidrag fra legemiddelindustrien rettet mot legene og sykehusene, og behandlingen man får som pasient er muligens ikke så nødvendig, “objektiv” og “nøytral” som ønskelig.

Helsevesenet/helsesystemet er ineffektivt og profittstyrt. Slettes ikke alle får tilgang på nødvendig behandling, da de ikke har råd til å betale for behandlingen eller har en helseforsikring som dekker behandlingen. Likeså er det ikke alle som får en god utdannelse. For å få dette må man gå på gode skoler og få studert, men slikt er ofte forbeholdt unge med rike og velstående foreldre. Eventuelt kan man få en god utdannelse via stipender, hvis man er en av de heldige utvalgte med de rette evner og anlegg for å kunne få dette innfridd/innvilget. Det amerikanske skolesystemet bidrar ikke nødvendigvis til at de flinkeste får den beste utdannelsen, da intelligens og tilgang på penger slettes ikke trenger å stå i forhold til hverandre.

De store skogbrannene i California høsten 2018 har også fått fram i lyset at rikingene – de rike huseierne i California – kan få ekstra hjelp fra private brannfolk. Vanlige folk må se at husene sine brenner ned pga. intense branner og sprengt kapasitet hos brannvesenet finansiert av offentlige midler. De rike kan derimot betale seg til ekstrabehandling og spesialservice via forsikringen for å få sine hus reddet fra flammenes rov via private brannfolk.

Det kan også diskuteres om den frie presse er fri i USA. Noen få gigantiske selskaper eier de sentrale media i landet. Disse media-konsernene spiller selvsagt på lag med eliten. Media taler ikke de svakes sak.

Den amerikanske drømmen er en fin visjon, men i praksis er det mange som aldri klarer å komme seg opp og fram i samfunnet selv om de jobber og sliter hardt med sine forsøk. De rike med sin innflytelse og kjøpte makt klarer å holde store deler av allmuen på god avstand fra det livet de selv lever.

Internasjonalt og nasjonalt

Innimellom kan man få inntrykk av at USA består av et egoistisk folkeslag. De framstår som et egoistisk og selvopptatt folkeslag, som kun er opptatt av seg selv og sitt. Videre har de liten eller ingen interesse av og/eller kunnskap om verden for øvrig. Dessuten har de stor tro på seg selv og sin rolle i å løse verdenskriser. Landet har ofte bruset med fjøra og vist fram sin militærmakt overfor omverdenen. Landet fremsetter også trusler om sanksjoner (ingen handel m. m.) mot andre land som ikke følger USA sin politikk og vedtak (f. eks. mot Kina).

USA leker ofte verdenspoliti, gjerne med vekslende hell. F. eks. har USA inntatt en lederrolle i å løse interne stridigheter i land som Irak og Afghanistan, og ingen av disse militære operasjonene kan sies å ha vært noen store suksesser for USA sitt vedkommende. Når det gjelder Irak gikk vel USA til krig på et svært sviktende og feilaktig grunnlag. Vietnamkrigen enda lenger tilbake i tid kan vel ikke kalles for en vellykket affære.

Enkelte amerikanere virker til å være svært store og høye på seg selv. De er selvopptatte, og de har liten kunnskap om og interesse for resten av verden på utsiden av USA. Å ramse opp hele rekken (listen) med presidenter som landet har hatt (pr. 2021 46 stk.) – USAs presidentrekkefølge siden konstitusjonen trådte i kraft i 1789 – kan de ofte, men mange av dem blir nok satt fast hvis det blir snakk om hva landene i Europa heter.

Amerikanernes fokus: Egne nasjonale interesser er det viktigste, spesielt når det er snakk om økonomiske interesser. Menneskeverd og overgrep mot menneskerettigheter i samarbeidende land kommer i andre rekke. Det er viktigere å verne om egne egoistiske interesser enn å påvirke brudd på menneskerettigheter etc. hos viktige handelspartnere.

USA har vist seg å være ganske så opportunistiske i enkelte saker. Landet blander seg inn i kriger, landegrenser og konflikter, men i hovedsak kun når det gagner dem. F. eks. hvis det er olje inne i bildet blir landet spesielt interessert i å ta parti for å sikre seg tilgangen på oljeressursene.

Det er noe grunn til å stille spørsmålstegn med og å være litt små-bekymret over USAs store utenlandsgjeld. De har i flere år hatt store underskudd i sin handelsbalanse med utlandet. Dessuten bruker de “uhorvelige” pengemengder på militæret og militær aktivitet. Da jeg selv er pasifist og tidligere militærnekter klarer jeg ikke å se helt hensikten med den massive pengebruken på forsvaret, penger som kunne ha kommet mye bedre med hvis de hadde blitt brukt på andre svake samfunnsgrupper i det amerikanske samfunnet.

Norge på sin side får innimellom litt “kjeft” fra USA pga. vi ikke bruker fullt 2 % av bruttonasjonalprodukt (BNP) på militært forsvar, noe som har blitt fastsatt som allment akseptert NATO-mål for noen år siden.

Enkelte påstod før presidentvalget 2020: “En stemme til Joe Biden er en stemme til vold, kaos, lovløshet og pøbelveldet”, noe som er tull og tøys. Muligens begynner hans helse å svikte noe pga. hans høye alder, og noen hevder til og med at han begynner å bli senile / demente. Dvs. ca. status quo som med Trump, men muligens med litt færre løgner og lavere Twitter-aktivitet med “grumsekommentarer”. Biden er født i 1942 og nærmer seg 80-årsalderen (pr. januar 2021), og Trump som er født i 1946 befinner seg i midten av 70-årene. Strengt tatt er de begge to for gamle for presidentembetet, men det er vel når det gjelder alder hipp som happ mellom de to. Stakkars amerikanere med så dårlige presidentkandidater å velge mellom!

Selv tror jeg slettes ikke at Biden eller demokratene er redningen for USAs politiske presidentkabal. Landet er allerede sterkt splittet og polarisert, og dessuten virker det som om landet ikke makter å peke ut presidentkandidater fra “grasrota” som representerer den gjennomsnittlige amerikaner. I praksis velges det ut rike, tilårskomne kandidater, og gjerne hvite gamle menn. Presidentkandidatene er rett og slett ikke samlende og troverdige nok. Falske nyheter, konspirasjonsteorier, grupperinger i konflikt med hverandre, rasisme og mistillit har for lengst fått godt fotfeste i landet.

Fra medier og film har vi blitt gjort kjente med diverse føderale organisasjoner, myndigheter og forvaltningsorganer i USA. Blant annet kan følgende nevnes: FBI (Federal Bureau of Investigation), CIA (Central Intelligence Agency), NSA (National Security Agency), DIA (Defense Intelligence Agency) og NTSB (National Transportation Safety Board). Mange andre kunne sikkert ha vært nevnt.

Det kan til tider virke som om den føderale politiorganisasjonen FBI samt delstatspolitiet til tider overreagerer. Det har vært en del episoder hvor de har skutt først og drept i stedet for å bruke mer ufarlige metoder som første instans. Det har også blitt igangsatt noen massive politiaksjoner med ekstreme mengder politibetjenter og utstyr i aksjon for å løse relativt små situasjoner..

USA advarer mot kinesiske produsenter fra f. eks. Huawei pga. faren for overvåkning og spionasje, men selv driver på med ca. akkurat det samme selv. Om det USA driver med “kun” er advarsler, eller om det går over i trusler kan nok diskuteres. Ganske så kvasse advarsler om konsekvenser rettes på forhånd mot EU-land som eventuelt vil velge å samarbeide med Huawei eller andre teknologiselskaper fra Kina i forbindelse med innføring av 5G og tilsvarende sentral infrastruktur.

Mai 2019 kom nyheten om at Trump HELT forbyr amerikanske selskaper å bruke utenlandsk teleutstyr som kan være en “fare for landets sikkerhet”. Dette forbudet klarte han å få i stand via en erklæring om “nasjonal nødssituasjon”, som igjen medførte at han kunne legge ned et forbud for amerikanske selskaper å bruke utenlandsk utstyr som “utgjør en uakseptabel risiko”.

Produsentnavn og land nevnes ikke, men det er ingen tvil om at forbudet blant annet rettes mot Kina-produsenten Huawei. Og alt dette kommer i stand bare pga. ubegrunnede påstander og indisier fra presidenten og hans folk. I USA – hvor de har flinke folk i f. eks. NSA, FBI og CIA – har de ikke klart å framskaffe et eneste håndfast bevis på at Kina VIRKELIG driver med overvåkning og spionasje via f. eks. Huawei-utstyr. Bare ubegrunnet synsing, redsel og storpolitikk som ligger bak dette vaset av et forbud.

Og det stoppet ikke der heller, nei. Google har – etter press fra amerikanske myndigheter – inndratt Huawei sin Android-lisens, og etter hvert får heller ikke Huawei lov til å kjøpe inn amerikansk teknologi til bruk i sine produkter (prosessorer osv.). For en meningsløs makt- og handelskrig!

Ny oppdatering i slutten av juni 2019 i Huawei-saken: USA opphever handelsforbudet med Huawei, og igjen kan selskapet kjøpe produkter fra amerikanske selskaper (Android-lisenser, teknologi, chipper osv.) Plutselig etter handelsavtaler mellom USA og Kina utgjør ikke nevnte produsent lenger noen stor nasjonal sikkerhetsrisiko. Tenker det har gått opp for Trump at USA har mer å tape på handelskrigen enn det Kina har. Og etter den tid har det igjen skyet til for handelen, hvor Huawei nektes Google-tjenester samt amerikansk innmat (prosessorer m. m.) på sine mobiltelefoner (men selve operativsystemet Android har de visstnok fortsatt lov til å tilby).

Snowden-avsløringene rundt NSA (National Security Agency) sin overdrevne overvåking av både egne og andres lands innbyggere er ikke direkte beroligende. I mine øyne er Edward Snowden en helt med sine lekkasjer rundt USA sitt vanvidd med masseovervåkning rettferdiggjort med at man ønsker å bekjempe terror og terrorister.

I mine øyne er Edward Snowden en helt med sine overvåkningsavsløringer hvor NSA ble tatt med buksene nede!

 

Etter mitt syn er det liten grunn til å rope hipp hurra for USA sin behandling av varslere. Både militære WikiLeaks-avsløringer og Edward Snowden sine overvåkningsavsløringer (NSA) har blitt møtt med kvass kritikk fra amerikanske myndigheter. Noen ønsker til og med at sistnevnte, Snowden, bør få dødsstraff hvis han blir utlevert/kommer tilbake til USA.

Jeg trodde myndighetene skulle styre på vegne av folket. Jeg er slettes ikke sikker på at USA sin overdrevne overvåkning og hemmelighetskremmeri rundt dette er i samsvar med folkets vilje. Jeg mener at innbyggerne har rett på å bli gjort kjent med og kunne påvirke militære aktiviteter og overvåkning.

Alle prinsipper for beskyttelse av privatlivets fred ofres i kampen mot terrorisme. Personvernet kan se ut for å ha dårlige kår i USA. Innbyggere stemples som forbrytere til det motsatte er bevist, dvs. helt snudd på hodet fra normal tenkning. NSA, CIA, FBI osv. “ser” deg (overvåker og har innsyn i data) om du er lovlydig eller ei! Kamp kjempes mot kommunisme og terrorisme. Å benytte seg av amerikanske skytjenester er jeg noe skeptisk til pga. slike forhold, selv om jeg likevel velger i en viss grad å bruke både sosiale nettverk (Facebook) og diverse lagringstjenester (Google og Microsoft).

Ifølge Apple-topp Tim Cook mangler USA noe tilsvarende som Europa og EU sin GDPR (General Data Protection Regulation, ny personopplysningslov/personvernforordning). Personopplysninger brukes som en lukrativ handelsvare, og som våpen mot oss med militær presisjon og effektivitet. Overvåkning finner sted med profitt som mål.

USA sin lov CLOUD Act (Clarifying Lawful Overseas Use of Data Act) fra 2018 er en utfordring og trussel for personvernet for oss i Norge og Europa. Loven innebærer at amerikanske myndigheter får full tilgang til alle data som lagres i skytjenester eid av amerikanske selskaper, også her i Europa. Loven vil ramme tjenester slik som OneDrive, Azure, Google Drive, Amazon Drive og sosiale medier, og den hopper bukk over europeisk GDPR.

Av og til sier jeg på spøk at jeg er usikker på om det best eller verst å være i klørne på USA eller Kina når det gjelder overvåkning og registrering. Selv er jeg usikker på om det er så mye bedre å havne i amerikanske registre (ser en potensiell terrorist i de fleste, kapitalisme som “hellig ku”) enn i kinesiske registre (leter etter regimekritikere m. m.).

Privat har jeg f. eks. en Huawei mobiltelefon, et merke enkelte er skeptiske til pga. all produksjon og utvikling skjer i Kina i samsvar med de krav kommunistpartiet stiller. Enkelte presenterer konspirasjonsteorier om at dette medfører muligheter for at kinesiske myndigheter kan drive overvåkning mot oss her i Europa.

Alternativt kan man velge Apple iPhone, hvor USA har kontrollen på i hvert fall utviklingen og programvaren (produseres delvis i Kina den også!). Produktene må være i samsvar med amerikanske krav, hvor det kan tenkes at det finnes bakdører i produktene som f. eks. NSA og/eller FBI kan utnytte.

Advarsel mot bruk av mobiltelefoner og andre produkter og tjenester som utvikles av kinesiske selskaper

FBI, CIA og NSA advarer mot bruk av kinesiske telefoner m. m. slik som ZTE og Huawei. Desember 2018 hevdes det at “Trump vil bannlyse ZTE og Huawei-telefoner i USA”.

Redselen er at amerikanske borgere skal bli overvåket og spionert på av kinesiske myndigheter. Nå er vel ikke amerikanske myndigheter rette vedkommende til å hevde noe slikt, i og med at de selv har overvåket og spionert i “hytt og pine” på både sine egne og andre lands innbyggere, jf. Snowden-avsløringene rundt NSA sin virksomhet.

Selv skal amerikanske myndigheter ha lov til å drive overvåkning av hvem de vil, men de godtar ikke den samme praksis når eventuelt Kina som står bak tilsvarende aktivitet. Personlig heller jeg mot at det er bedre å havne i registre og å bli spionert på av Kina enn av USA. Jeg stoler faktisk mindre på USA enn Kina, spesielt i disse tider hvor de hadde en helt uberegnelig president i form av Donald Trump.

 

Made in USA

Amerikanske selskaper slik som Google inkludert YouTube, Facebook og Twitter (muligens også Apple og Microsoft?) kan sies å delvis true ytringsfriheten. Aktørene driver en god del sensur som kan virke noe uforståelig for folk flest. Enkelte kritiske stemmer har fått sine profiler, innlegg, bilder og/eller videoer fjernet fra plattformene.

Amazon er en amerikansk monsterbedrift som er i ferd med å legge hele verdenen under sine føtter. Amazon satser på mange ulike forretningsområder, og de har satset på automatiserte og digitaliserte virksomheter med få ansatte. Konkurrenter kjøpes opp eller skvises ut av markedet. De som er ansatt hos kjempen er kjent for å måtte leve med dårlige (ikke-levbare) lønninger. Lederen Jeff Bezos er imidlertid verdens rikeste mann for tiden. Mye penger og makt ender på få hender.

Big Tech-selskapene med amerikansk opprinnelse har fått seg MYE makt, på godt og vondt. De mer eller mindre lever av å true personvernet, gjennom at personopplysninger og personprofiler er sentrale handelsvarer for slike firmaer. De tilbyr oss tjenester som vi har blitt veldig avhengige av i det daglige. Noen av de mest sentrale selskapene er disse:

Big Tech eller GAFA-selskapene fra USA. Google, Apple, Facebook og Amazon + Microsoft.

 

USA påstår å verdsette ytringsfriheten høyt, og for mange er ytringsfriheten tilnærmet hellig. Dette gjelder tydeligvis kun fram til regime-kritikk rettes og “hemmeligheter” avsløres. Da begynner USA mer å likne på enkelte diktatorisk styrte land som demokratiske land ikke liker å bli sammenliknet med. Eks-president Trump med sin oppførsel har ikke bidratt til å styrke landets demokrati akkurat.

Norske Pen prøvde, men mislyktes, å få Edward Snowden til Norge i forbindelse med utdeling av Ossietzky-prisen 2016. Snowden vant ytringsfrihetsprisen, men pga. fare for utlevering av ham til USA og etterfølgende straffeforfølgelse kunne han ikke komme til Norge for å motta prisen selv.

Av og til snakkes det stolt om USA og amerikansk produksjon, og det er noe positivt å kunne si at et produkt er “Made in USA” eller “Made in the USA / U.S.A.“. Imidlertid er ikke USA så veldig annerledes enn Norge og Europa når det gjelder produksjon. Mindre og mindre blir i realiteten produsert i USA. Det meste produseres i Asia eller Afrika, helt eller delvis.

Made in the U.S.A.

 

Utdrag fra sangen “Kor e alle helter hen” (Jan Eggum):

Av onkel Sam fikk vi så enkle lover, Donald Duck & Co.

 

Onkel Sam

Onkel Sam (Uncle Sam wants you)!

 

Valutaenheten amerikanske dollar (USD, $) har/har hatt stor betydning både for USA selv og store deler av verden for øvrig. Det er en “safe” valuta for økonomiske kjøp og salg (og for spekulasjoner). Dollarkursen påvirker mye av valutaomsetningen og valutamarkedet i den store verden. Dollaren sin makt og innflytelse på verdensøkonomien har nok svekket seg noe i de senere år. På sikt vil nok også faktisk Kina gå forbi USA som verdensledende økonomisk nasjon / makt, målt i bruttonasjonalprodukt.

For meg framstår USA som dobbeltmoralens land. Vold, skyting og våpen er helt greit, men pupp og naken kropp/naken hud er fy, fy. Hva bidrar ellers USA med? Jo, import av dårlige amerikanske og forurensende biler (limousin og andre biltyper) til Norge, inkludert diverse muskelbiler av heller dårlig kvalitet med sterke motorer og dårlige kjøreegenskaper sammenliknet med europeiske og asiatiske biler. Sagnomsuste Route 66 må nevnes. Vi kan vel også gi USA deler av skylden for dårlig og usunn “fast food”/ “junk food” (og medfølgende problemer pga. overvekt). Og sannelig har vi nå også fått både Halloween-feiring og handlegalskapen “Black Friday” til Norge.

Halloween-feiring, nei takk!

 

USA har en vei å gå når det gjelder miljøvern, men dette gjelder jo i høyeste grad også resten av den vestlige verden inkludert Norge. Det finnes en del klimaskeptikere i USA, og det finnes nok av dem som ikke i noen stor grad er villig til å legge om sine liv til en mer bærekraftig og miljøvennlig livsstil. Amerikanernes livsførsel (fly- og biltrafikk, forbruk, produksjon osv.) fører til store klimaspor i en ikke-bærekraftig retning miljømessig. Sannsynligvis vil miljøvern- og klimasaken få en “boost” med dagens presidentstyre.

USA kan vel få “æren” for Norge sine problemer med pøbelgranen av typen Sitkagran. Spesielt i ytre kyststrøk her i Norge sprer denne tresorten seg relativt ukontrollert og utkonkurrerer all annen vegetasjon. Kulturlandskapet blir endret og ødelagt av den tette skogen. Sitkagranen heves i hvert fall å ha sin opprinnelse i USA, og denne grantypen har blitt importert til Norge etter 2. verdenskrig.

Klissete Hollywood-filmer, actionfilmer, Disney og TV-serier må nevnes. Mange filmer med opprinnelse fra USA dukker opp også her i Norge. Amerikanske filmer, ja. En periode var det populært med westernfilmer som omhandlet Det ville vesten (“helt Texas”), lovløsheten, store rancher, prærien og cowboy-livet + indianerne. (Å leke cowboy og indianer har vært populært også her i Norge, og denne leken stammer nok også fra USA.) Utenom cowboy-er har man også rednecks (“simple bondetamper”). Las Vegas med sine mange kasinoer og bryllupskapeller har også blitt del av en god del filmer.

Det kommer masse god musikk fra USA. Personlig sier jeg likevel: Amerikansk countrymusikk, spar meg. Denne kan jeg ikke utstå. Det samme gjelder vel også for jazz, blues og deler av gospelmusikken fra “over there”. For å ikke glemme: Musikken til Elvis Presley – “King of rock and roll” – lever også i beste velgående, selv om jeg synes hans musikk og sang ikke er så mye å skryte av (sang som en annen kråke). Enkelte ser på Elvis Presley nesten som en gud. Spar meg for Kjell Elvis og andre Elvis-imitatorer og/eller Elvis-dyrkere.

Norge

I Måløy, ikke langt fra der jeg bor, har det i de senere år blitt arrangert Elvis-festival. Det er vel nesten unødvendig å understreke at jeg holder meg langt borte fra denne festivalen. Dette fenger ikke meg. Ser slettes ikke noe poeng i å dyrke den amerikanske kulturen og historien i vårt land, og som allerede nevnt kan jeg styre min begeistring for musikken til Elvis Presley. At norske oppegående mennesker prøver å imitere og dyrke Elvis blir bare kleint å se på.

Elvisfestivalen i Måløy 2021 (8. gang) – https://www.elvisfestival.no/.

 

Kjell Elvis (Kjell Henning Bjørnestad), kjent Elvis-imitator fra Sørlandet, sin dyrking av det amerikanske er svært kvalmende og uforståelig for meg å se på. Nå har visstnok samme mann – Kjell Elvis, ikke Elvis Presley – også vært engasjert i “Partiet De Kristne” og han er visstnok TV Visjon Norge-sympatisør (fan). Spesielt i området rundt Lista og Farsund på Sørlandet (Norge) blir det amerikanske dyrket.

Enkelte i Norge mener “Yankees Go Home”. Jeg er ikke nødvendigvis enig i dette da, selv om jeg er pasifist sånt i utgangspunktet. Utsagnet om “Yankees Go Home” omhandler at enkelte ikke setter særlig stor pris på at det befinner seg amerikanske militærbaser og amerikanske soldater på norsk jord nå i fredstider.

Noen steder i Norge går man litt vel langt med å hente inspirasjon fra USA (amerikansk gul skolebuss + Elvis for alle penger + utsmykning inne):

ER-AN Veikro Keep on rockin’

ER-AN Veikro Keep on rockin’, Syfteland, Hordaland.

En USA-effekt i eget hjem:

USA-flagget / fargene som 3D puslespill (Ravensburger 3D Puslespill – Sneaker USA 108 brikker).

 

Vår egen utgave av frihetsgudinnen har vi også:

Frihetsgudinnen i miniatyr

Vi har vår egen variant av Frihetsgudinnen i miniatyr hjemme hos oss, i form av Ravensburger puslespill 3D 108 brikker Frihetsgudinnen m/lys. Puslet sammen av vår datter.

 

Norske raggare dyrker gammel amerikansk kultur og livsstil fra 1950- og 1960-tallet. De “råner” rundt i store og forurensende amerikanske biler (amcars) uten moderne utstyr og lytter til gammel amerikansk rockemusikk, jf. TV 2-programmet Wunderland. Forstå det den som kan, ganske så råharry. Vond lukt i bilene bekjempes via bruk av Wunderbaum her i Norge eller Little Trees air (car) fresheners i USA.

En amerikansk van av merket Ford, som har “forvillet” seg til Norge og som sikkert eies av en norsk USA-patriot.

 

Hvorfor er vi i det hele tatt så opptatt av USA her i Norge? Vi ser vel på landet som et viktig og mektig land som har en del makt og innflytelse, og vi har vel diverse tilknytninger og følte bånd til landet. Mange opprinnelige nordmenn utvandret jo til landet for noen generasjoner siden. USA er også en viktig alliert av & for Norge. Norge er svært avhengig av USA, og ikke minst militært.

Noe jeg liker dårlig er at dagens norske regjering ser ut til å se opp til og beundre måten USA styres på. For den blåblå regjeringen er nok USA på mange måter et forbilde. Det finnes ubegrenset tro på at kapitalismen skal løse alle problemer.

Norge er også et “dinglehode” for USA, vi er viljeløse sprellemenn, nikkedukker og papegøyer for stormakta USA. USA er en mektig stormakt som det er viktig å ha et godt forhold til. Vi logrer med halen og godtar det meste av det som kommer fra USA sin side og angår Norge. Når USA sier hopp, så hopper vi ukritisk. Norske myndigheter gjør det amerikanske myndigheter spør oss om å gjøre uten å stille kritiske spørsmål.

Blant annet stiller en del seg kritiske til det utstrakte militære samarbeidet mellom USA og Norge. Det er til og med delvis iverksatt og planer om mer samarbeid som vil føre til at amerikansk militært utstyr (jagerflybase på Rygge flyplass?) og soldater fra USA er stasjonert i Norge, på norsk jord. USA er og blir en viktig alliert for Norge og NATO, men likevel kan samarbeidet gå litt vel langt.

En interessant artikkel om det militære samarbeidet mellom USA og Norge:

Det er grunn til å tro at man ikke kan stole helt blindt på amerikanerne, og på at de har helt samme syn på alle saker som Norge har. Måten det amerikanske forsvaret / militæret opptrer på kan bidra til å provosere f. eks. russerne unødvendig mye, og medføre fare for krigssituasjoner som også kan ramme Norge.

I lenken ovenfor kan man lese noen uttalelser fra den nå pensjonerte amerikanske obersten Lawrence Wilkerson, blant annet:

  • Kraftig advarsel fra Bush-stabsjef: – USA ville ikke nøle med å ofre Norge

Og videre:

  • “Dersom Washington mente man måtte ofre den nordlige flanken til NATO for å redde Sentral- eller Sør-Europa ville man ikke nøle med det.”

Kan være verdt å tenke på dette den pensjonerte obersten hevder.

Tilbake til USA

Rett skal være rett: Noe bra kommer tross alt fra USA. Mye av IKT-teknologien – IBM-kompatible datamaskiner (standarden)/PC-en, Microsoft-produkter (Windows, Office m. m.), Apple-produkter, Internett m. m. – har helt eller delvis amerikansk opprinnelse. Det amerikanske bilmerket Tesla er også interessant, og flyprodusenten Boeing er amerikansk. Sikkert masse annet kunne ha vært ramset opp her, men jeg gir meg her. Dette er i hovedsak en småkritisk artikkel om USA og ikke en lovprisning av landet.

USA har: Silicon Valley (California, USA), teknologiens og Internett-industriens Hollywood og Mekka. Det var blant annet i dette miljøet de opplevde at Dot com-boblen sprakk i 2001 etter en vanvittig opptur fra ca. 1995.

Det er vel umulig å omtale USA uten å komme innom to firma: Coca-Cola og McDonald’s. Disse firmaene er verdenskjente. Teknologiselskaper / IKT-selskaper slik som Apple, Microsoft, IBM, HP, Google, Facebook og Amazon må heller ikke glemmes. Disse sistnevnte store selskapene har lokal tilstedeværelse i Europa, men de klarer å sno seg unna å måtte betale skatt av betydning til landene de har “filialer” og aktivitet i.

Noen utvalgte store amerikanske teknologiselskaper / IT-selskaper (firmalogoene).

 

Enkelte forguder den amerikanske livsstilen og kulturen, også her i Norge. Er dette noe å dyrke? En del av livsstilen innebærer svært forurensende biler pga. store motorer/volum. Det er også fråtsing med ressurser i form av ekstrem materialisme (inkludert bruk og kast) og store matinntak. Spesielt dyrker en del personer amerikansk kultur, levesett og produkter fra 1950- og 1960-tallet.

“Alle” nordmenn har en onkel i Amerika, eller i hvert fall fjerne slekt og slektninger/aninger i USA. Dette stemmer vel for min del også, selv om jeg må gå en god del ledd ut i familietreet for å finne slektninger over dammen. Utvandringen til Amerika – norsk (og nordisk) emigrasjon til USA – var spesielt stor i perioden ca. 1825-1920. Blant annet fattigdom (nød) og eventyrlyst fikk mange til å utvandre, og mange av dem vendte ikke tilbake til Norge igjen.

En del av etterkommerne til de utvandrede er svært opptatt med slektsforskning og å finne og å pleie sine bånd med Norge. Jeg har selv fått noen slike henvendelser via nettet. Selv har jeg ikke så langt blitt fristet til å ta turen over for å se USA med egne øyne samt besøke/pleie fjerne familiære forbindelser.

Å være en stormakt, inkludert på det militære området er viktig for USA. Å bygge opp militære muskler prioriteres høyt av landet, og masse penger går til deres forsvar eller militære styrke. Selv ønsker de å være en militær stormakt med atomvåpen, mens andre nasjoner (Nord-Korea, diverse land i Midtøsten osv.) blir nektet å være det samme. I den store sammenheng er det vel ikke spesielt rettferdig at USA har enkelte “goder” som andre ikke får lov til å ha.

Til tider har landet vært langt framme på romfartsområdet. NASA har vært deres stolthet, og de har fått sendt ut en god del raketter og romferger oppigjennom den nyere historie. Første mann på månen var også en astronaut fra USA. Nå i de senere år har romfarten ligget litt nede vært litt lite satset på fra landets side. Det private foretaket SpaceX har imidlertid vist litt igjen i mediabildet i de senere år.

Romfart: USA (og internasjonalt), ISS, NASA, SpaceX og astronauter.

 

Terskelen for å saksøke hverandre virker lav i USA. Man kommer med søksmål og saksøker hverandre for tilnærmet ingenting. Det er stor tro på å få løst det meste i form av rettsaker, gjerne basert på bagatellmessige problemstillinger. Ofte blir produsenter forsøkt saksøkt for vanvittige pengesummer. Det kan virke som om slagordet for enkelte amerikanere er: “I’ll see you in court”Saksøking, rettssaker og vanvittige erstatningssummer for småting er visstnok tingen i det forjettede land.

Det er ikke måten på hva slags selvsagte advarsler og forbehold produkter må merkes med for å unngå at produsenten blir saksøkt av misfornøyde forbrukere. Ofte er det helt åpenbart at forbruker har brukt produktet på feil måte eller har funnet et smutthull i dokumentasjonen som åpner opp muligheter for å forsøk på kare til seg litt erstatningspenger. Det er også potensielt gode inntektsmuligheter for patenttroll i USA, og advokatene har gode inntektsmuligheter.

På enkelte områder de svært opptatt av sikkerhet, spesielt i forbindelse med barn, fritidsaktiviteter osv. De ansvarlige er nemlig redde for å bli saksøkt for svimlende økonomiske summer hvis (alvorlige) skader eller uhell skulle oppstå.

Alt er stort i Amerika (Everything’s bigger in America), inkludert kjeften på amerikanere. De vet å skryte på seg både det ene og det andre. De viser stor tro på egne evner og anlegg, og de oppfører seg som konger og herskere overfor resten av verden. Troen på seg selv og sin egen fortreffelighet mangler de ikke! De oppfører seg som om de eier og styrer hele verdenen. Muligens hadde de der borte trengt et lite snev av Janteloven. På den annen side er amerikanerne mye flinkere enn en gjennomsnittlig nordmann på “small talk”, gjennom at de blant annet er flinke til å vise oppmerksomhet overfor dem de kommuniserer med om de kjenner dem eller ei.

Adopsjon i USA er verdt en liten kommentar, da jeg tross alt har kjennskap til de norske strenge reglene:

En forferdelig “skikk” fra USA som sjokkerer meg er omplassering av adopterte barn. I hele 25 % av tilfellene hvor barn har blitt adoptert fra utlandet blir de omplassert til andre foreldre. Hvis barnet ikke er som man ønsket seg eller man ikke blir fornøyd med barnet er det forholdsvis normalt å omplassere det. En del foreldre innser at de ikke er i stand til å ta seg av barna, men at det bare er rett fram for på egen hånd å omplassere dem til vilt fremmede er en uforståelig handling sett med norske øyne.

Via uoffisielle nettverk på nettet kan barn omplasseres uten å involvere rettssystemet og/eller barnevernstjenesten. “Rehoming” (omplassering) er ikke lov i USA, men det er ingen risiko for å bli straffet hvis barna blir overlatt til andre. Barn blir omplassert som om de skulle ha vært et dyr. En del av dem som har tatt imot slike barn har tidligere mistet omsorgsretten for egne barn, har blitt dømt for seksuelle overgrep eller har utsatt andre for vold.

USA påstår vel selv å være en oppegående og siviliserte rettsstat. Vet nå ikke helt jeg.

Min påstand: USA må ha et helt elendig barnevern. Ut fra historier man hører fra landet virket det som om svært mange barn vokser opp under svært kritikkverdige forhold. Der kunne nok landet ha lært litt av det gode barnevernet Norge har.

Oppvekstvilkårene for barn og unge i USA er ikke tipp-topp. Ingen vestlige land er farligere for barn enn USA, da flere barn her enn i andre vestlige land blir drept i trafikken, skutt eller dør av sykdom. Dessuten er det store klasseskiller og forskjeller, hvor ikke alle barn og unge har like muligheter for å oppnå det gode liv. Landet har alt i alt ganske høy levealder (forventet levealder på ca. 78,6 år), og levestandarden er gjennomsnittlig sett relativt høy. Imidlertid har vi i Norden det enda bedre når det gjelder slike faktorer / forhold.

Mye kunne nok også ha vært sagt om det religiøse livet i USA. De har mange rare (fundamentalistiske) sekter, menigheter og retninger, spesielt innenfor kristendommen / kristentro. F. eks. har de Amish, MarmonereWestboro Baptist Church og Scientologi. I landet er det uglesett med ateisme og å være ateist (ikke-troende). Likevel er det svært viktig for dem å framstå som et sekulært land / stat, eller i hvert fall med et sterkt skille mellom stat og tro. USA er en føderasjon av 50 delstater (delvis autonome eller uavhengige delstater, men ikke fullstendig suverene), og blant disse ulike delstatene er det store forskjeller på både det religiøse og det politiske området. Landet er langt fra helt ensartet.

In God We Trust” er det offisielle mottoet til landet, og mange “kristne” predikanter og forkynnere med tvilsomme budskap og vranglære har blitt fostret fram. USA har en del høyt profilerte TV- og pengepredikanter som vet å berike seg selv samtidig med at de presenterer en noe tvilsomme forkynnelse som i hovedsak gagner dem selv og deres virke. Beklageligvis har Norge lært av disse, jf. TV Visjon Norge.

Amerikanerne kan være rare, og mye rart kan finne sted i USA. I Florida (forstaden Lake Worth, i fylket Palm Beach) ble det meldt om zombie-alarm via et system for befolkningsvarsling. Nå hadde visstnok systemet blitt hacket. Også masse annet rart har visstnok funnet sted i USA sin “merkeligste” stat Florida.

En ting er troen på zombier. Det er også mye tro og overtro blant enkelte amerikanere rundt dommedag og apokalypse. Enkelte dommedagssekter lever i beste velgående der borte. Det er også en god del som vedkjenner seg å være preppere.

Igjen: Amerikanerne er rare! Hvis det man leser på nettet stemmer er det relativt mange som har tegnet forsikring mot å bli kidnappet av romvesener. Utbetalingen (erstatningen i etterkant) blir visstnok doblet dersom romvesenet gjør forsikringstakeren gravid (inseminering)!

USA og sport / idrett (inkludert sportsbiler).

 

Sørstatsflagget

Mange ungdommer og rånere/raggare, også her i Norge, “reklamerer” for de gamle sørstatene i USA med å bruke sørstatsflagget (“rebellflagget”) som pynt/utsmykking. Flagget sees også i bruk på diverse countryfestivaler og treff for amerikanske biler, samt i logoen til Norsk Redneck Forening (NRF). Jeg forstår strengt tatt ikke at noen vil bruke dette flagget til slike formål. Flagget kan i høy grad provosere da det for mange kan symbolisere rasisme, det tidligere slaveriet sør i USA, hat, hvit overmakt og Ku Klux Klan (KKK). Troen på hvit nasjonalisme og hvit overlegenhet er skremmende og det reneste tullball.

Det er ikke grunn til å være stolt av alt USA har gjort oppigjennom historien. Slaveriet er det liten grunn til å være stolt av nå i etterkant, og behandlingen av landets urbefolkning (indianerne, urinnvånere / urfolk) er også en skamplett i historien.

Det amerikanske folket utviser stor patriotisme og nasjonalisme overfor landet sitt (USA), og de har stor stolthet til sitt land og dets historie. Deler av den amerikanske historien bygger på myter, skrøner og forfinede versjoner av den virkelige historien, og slettes ikke alt vi eller amerikanerne har hørt og lært om amerikanske historie er sannhet.

I den forbindelse var det interessant via NRK å se mini-dokumentarserien “Amerikanske myter”, en britisk produksjon fra BBC med Lucy Worsley. Dokumentaren er visstnok kun tilgjengelig fram til oktober 2020 via NRK nett-TV. Dokumentaren bestod av tre episoder, hvor jeg har gjengitt de norske titlene og beskrivelsene fra NRK nett-TV:

  • Episode 1. Revolusjonen: I den amerikanske revolusjonen kjempet menn med høye idealer mot den britiske overmakten. Men er det hele sannheten?
  • Episode 2. Borgerkrigen: Den mørke fortiden med segregering og slaveri preger fremdeles dagens USA.
  • Episode 3. Supermakten: Etterkrigstida framstår som en gyllen periode i USA, men var også en tid preget av propaganda, rasemotsetninger og atomfrykt. (Egen tilføyelse: Den amerikanske drømmen, og hvor realistisk denne er, ble også omtalt i denne episoden.)

Mange seiglivede og romantiserte myter ble slått hull på via dokumentaren. Den amerikanske revolusjonen ble vunnet med hjelp fra franskmenn, borgerkrigens primære mål var neppe å avskaffe slaveriet / frigjøre slavene (og å avskaffe den rasebaserte diskrimineringen) og masse propaganda og små-usannheter ligger bak USA som verdens supermakt.

Amerikansk musikk og rock, ja. Artisten Bruce Springsteen med sangen “Born in the U.S.A.” bør nevnes! Kjempefin sang (rock) som enkelte ser på som USA sin nasjonalsang nummer 2, men egentlig har den et ganske så USA-kritisk budskap. Sangen er en “saling blanding” mellom ironi, kritikk og patriotisme, og den omhandler blant annet Vietnam-veteraner som kom tilbake til et USA på 1980-tallet der den amerikanske drømmen var knust for arbeiderklassen: Jobbene og håpet var borte.

Bruce Springsteen: Born in the U.S.A.

 

Den nasjonale fellesskapsfølelsen i USA kan se ut for å være på vikende front, og det er et polarisert og splittet samfunn som står igjen. Historisk sett har landet vært en forkjemper og til dels garantist for demokratiet. Nasjonen har vært Norges og Europas militært allierte (NATO-samarbeidet m. m.). USA har også vært en handelspartner. Nå synes jeg landet er på tapende front på de fleste områder. USA er til tider tilnærmet bankerott (konkurs) på det økonomiske området.

Ellers har de blitt ganske så egoister og egenrådige i de senere år, hvor de ikke i like stor grad som tidligere støtter opp om internasjonale samarbeider og avtaler (f. eks. NATO og WHO – Verdens Helseorganisasjon + Parisavtalen + atomavtalen med Iran). Det har i en presidentperiode vært mye av “America first” og “America only”. Nå med ny administrasjon blir det nok andre boller, med litt mer positivt fokus igjen på internasjonalt samarbeid.

Det kan se ut for at sterkere polarisering er på frammarsj i USA. Dype motsetninger som kan virke ødeleggende på samfunnet er i ferd med å oppstå mellom demokrater og republikanere. Friske debatter og litt politisk kniving er ok, men det er ikke fullt så ok når det ser ut til å kunne ende opp med alvorlig fiendskap, skillelinjer og store konflikter. Den økte splittelsen i det amerikanske folket er grunn til bekymring, og det har oppstått utrolig harde og steile fronter blant befolkningen / mellom ulike grupperinger.

USA er en ettparti-stat

“The United States is also a one-party state but, with typical American extravagance, they have two of them.” (Julius Nyerere (død), tidligere president i Tanzania.)

Sånt ca. på norsk: USA er også en ettparti-stat, men med typisk amerikansk ekstravaganse (overdrivelse, overdådighet) har de to av dem.

Muligens er til syvende og sist Republikanerne (Det republikanske parti) og Demokratene (Det demokratiske parti) “same shit, different wrapping”. Forskjellene er ikke all verdens store i praksis mellom de to partiene. Begge partier er i hvert fall langt ute på det vi Norge ville ha kalt den blå fløyen/høyresiden, hvor det meste i dagliglivet overlates til det privat initiativ med lite rom for kollektive velferdsløsninger og goder/rettigheter. Større beslutninger tas gjerne uten å ta nevneverdig hensyn til den jevne innbyggers interesser (små-autoritært).

 

Kan “låne” noen uttrykk som den gamle gjengen i BBC bilprogrammet “Top Gear” på spøk benyttet seg av. De snakket om England som “den frie verden” og “den siviliserte verden” kontra USA som er det motsatte. Dette gjør USA til et ikke-fritt og ikke-sivilisert land. Beskrivende uttrykk!

I Dagbladet på nett kan innlegget “Frihetens mødre” – Frihetsteori fra Disneyland” leses. Fritt gjengitt fra dette innlegget: Det er ikke USA som er “Land of the Free”, men Norge. Høyresidens kamp mot skatter og offentlige inngrep gir ikke større valgfrihet og individuell frihet for folk flest som resultat. Det er kun de rike milliardærene som gis frihet til å dominere. Vanlige arbeidere uten velferdsrettigheter blir økonomisk avhengige og utlevert til sjefens vilkårlige velvilje i land slik som USA.

Det amerikanske flagget har noenlunde tilsvarende farger som det norske, men ellers ganske annerledes i designet:

Det amerikanske flagget, stjernebanneret (Stars and Stripes). En stjerne for hver av de femti statene i unionen.

 

Fargene i det amerikanske flagget har sin betydning eller symbolikk. Rødt symboliserer hardhet, styrke og verdighet, hvitt symboliserer renhet og uskyld og blått representerer årvåkenhet, utholdenhet og rettferdighet. De hvite og røde stripene i flagget symboliserer de første tretten statene som dannet republikken, mens de femti stjernene symboliserer de femti statene i unionen.

USA sin nasjonalsang har tittelen “The Star-Spangled Banner”, og nasjonalt motto for USA er visstnok “In God we trust”. Hvithodet havørn er USAs nasjonalfugl, og denne fugletypen opptrer mange steder i amerikansk symbolikk. Blant annet er den del av USAs riksvåpen eller USAs store segl (Great Seal of the United States).

USAs riksvåpen eller store segl (Great Seal of the United States)

USAs riksvåpen eller store segl (Great Seal of the United States)

 

Seglet til presidenten, basert på foregående segl (USAs riksvåpen):

Seglet til den amerikanske presidenten (illustrasjon).

 

Ørnen og flagget sammen:

USAs flagg og nasjonalfuglen hvithodet havørn

USAs flagg og nasjonalfuglen hvithodet havørn

 

I Norge er vi for tiden svært opptatt av det norske og norske verdier. Beklageligvis har den norske kulturen og våre verdier også blitt påvirket av USA og amerikansk tenkning, f. eks. via amerikanske filmer, musikk, biler, “junk food”, teknologi (Apple, Microsoft osv.), tvilsomme predikanter (TV-, penge- og mirakelpredikanter) osv. Muligens er USA en større trussel mot norske verdier enn det Islam og muslimene er?

Samfunnet

Amerikanerne har i mange år fryktet kommunisme og sosialisme. Dette medfører at den nordiske modellen blant enkelte – spesielt blant republikanerne – ikke er særlig populær i USA. Det advares høsten 2018 mot “nordisk sosialisme” fra toppnivå i USA, dvs. fra Det hvite hus. Selvsagt bare tull, vås og tullete skremsel som presenteres. USA sin redsel mot sosialisme og kommunisme (antikommunisme) har til tider gått over streken til å være direkte latterlig. De nevnte ideologiene har sine svakheter, men det har sannelig USA sine såkalte “demokratiske” systemer også. Utenom kommunismen er de redd for terror, skattlegging, strenge våpenlover og islam / muslimer.

Greit nok i seg selv å gå til kamp mot totalitære regimer og ideologier, men i realiteten er ikke det USA har å tilby så mye bedre. Fri kapitalisme trør over mange mennesker og lik på sin vei. “Lenge leve grådigheten”.

Med fare for å gjenta meg selv: USA er landet med store og dype sosiale problemer. De sliter med forhold slik som: Våpenmisbruk (skyte-episoder), kriminalitet, barnefattigdom, store forskjeller mellom fattig og rik, rasistisk politi, tøffe skolemiljøer, narkotikaproblemer, psykiske problemer, vold, tenåringsgraviditeter, ytringsfriheten blir delvis kneblet, god helsehjelp kun for de rike, de beste skoler forbeholdt de rike, saksøkingssamfunn (rettssaker) som kun advokatene tjener på osv.

Arbeidslivet preges av relativt høy arbeidsledighet, samt av dårlige arbeidsbetingelser og usikkerhet/utrygghet for dem som har jobb. Å være arbeidstaker i landet kan nok ofte være ganske så tøft, med utnyttelse og mye usikkerhet knyttet opp mot arbeidsforholdets holdbarhet. Man kan fort bli sagt opp fra sin jobb, uten noen veldig god begrunnelse. (Usaklig oppsigelse, hva er det i “mulighetenes land” USA?) Arbeiderbevegelsen og/eller feiring av 1. mai – arbeidernes dag – står neppe særlig sterkt der borte.

Om arbeidslivet i USA

  • Enkelte har en minstelønn det knapt er mulig å leve av.
  • Ikke gitt at lønnsutviklingen følger prisstigningen / inflasjonen i samfunnet.
  • Betalte foreldrepermisjoner er uvanlig.
  • Kun to uker betalt ferie er normalen i landet.
  • Ikke alle har råd til tilstrekkelig sykeforsikring/helseforsikring eller får slikt dekket via arbeidsgiver.
  • Man har ikke råd til å være syk og å være borte fra jobb. Sykepenger etc. finnes ikke.
  • Mentalt helsevern har ikke kommet særlig langt, og det er noe tabubelagt innenfor arbeidslivet.
  • Dårlige pensjonsordninger og trygdeordninger.
  • Ikke en selvfølge å kunne tilhøre en fagforening.
  • Farlige arbeidsforhold for enkelte.
  • Ustabile / skiftende arbeidsplaner / turnuser for mange.
  • En del mobbing og trakassering på arbeidsplassene.
  • Overvåkning på jobb er lov, f. eks. kameraovervåkning.
  • Lettere å få sparken i USA enn i Norge (dårlig stillingsvern, usaklige oppsigelser fremmedord).
  • Liten frihet til å kunne være opprørsk, da dette kan gå ut over jobben og ansettelsesforholdet.
  • Inkluderende ansettelsespraksis er ikke så normalt.
  • Små muligheter for deltidsjobber (kun fulltid, eller ingen jobb).
  • Dårlige rutiner for skikkelige lunsjpauser (mange spiser på eget kontor/arbeidsplass, multitasker, spiser ikke sammen med kollegaer i en kantine).
  • Uhåndterlige arbeidsmengder (for store mengder).
  • Lite skille mellom jobb og fritid for enkelte.
  • Ikke så gode regler og krav til fysisk arbeidsmiljø / innemiljø (lys, temperatur etc.) som vi er vant med her i Norge.
  • Lange arbeidsuker målt i timer, gjerne 45-60 timer.
  • Tøffere arbeidsliv og tøffere ledere og ledelse enn det vi er vant med her fra Norge.
  • Generelt et et lite regulert arbeidsmarked, lite trygt.
  • Er slaveriet avskaffet i praksis i landet? Deler av arbeidslivet er svært tøft med dårlige betingelser og rettigheter, noe som mest av alt minner om slavekontrakter.

Kilde til en god del av punktene ovenfor: MSN økonomi: Dette tar vi for gitt på jobb Norge – men slik er det ikke i USA.

 

Enkelte hevder, sannsynligvis med rette, at USA er et pill råttent samfunn. Kun de sterkeste og rikeste har et godt liv, og politikken som føres favoriserer absolutt landets rikeste. Folk flest må slite, streve og jobbe hardt for å få hjulene til å gå rundt. Det er sterk motstand og aversjon mot velferdsgoder, skatt og ulike ordninger for sosiale utjevninger. Beklageligvis er jeg redd for at mer og mer av disse utfordringene vil finne veien til Norge også.

En interessante TV-serie:

NRK: UXA – Thomas Seltzers Amerika

Noen stikkord og kommentarer etter å ha sett deler av NRK-dokumentarserien “UXA – Thomas Seltzers Amerika” (episode 1-4):

Den amerikanske optimismen er delvis erstattet av frykt og sinne i USA, og den amerikanske drømmen er til dels død. Deler av landet preges av stagnasjon og forfall, og USA framstår som stagnert, gammelt og ødelagt. Nasjonen framstår ikke lenger som framtidslandet, der alt virker å være moderne og effektivt.

De forente stater framstår i enkelte tilfeller som de uforente stater, med store ulikheter og problemer. Noen lokalsamfunn er ødelagt av opioid-kristen i landet, hvor leger, apoteker og farmasi-bransjen (kynisk bransje!) har “pushet ut” vanedannende piller (“medisin”) med narkotisk effekt i store kvanta. USA har gått “feil vei” over en lengre tidsperiode på noen tiår, og under ulike presidenter fra de to ledende / enerådende partiene (demokratene og republikanerne). (Trump har ikke hele skylda for et skakkjørt USA!)

Premiere: UXA – Thomas Seltzers Amerika. Kilde: NRK sin nettside.

 

Rustbeltet nevnes som begrep. Ifølge Wikipedia er dette rustbeltet lokalisert i følgende område: Nord-Østre USA, Midt-Atlantiske USA og deler av øvre Midtvesten. Uttrykket kommer som en følge av kollapsen i stålindustrien, som tidligere var en industri av stor betydning for landet.

Arbeidsledighet, fattigdom, pillemisbruk og håpløshet preger relativt store deler av befolkningen, hvor uttrykket drittliv-syndromet passer bra som en beskrivelse. Nedlagt og utflagget industri, kullgruver som er nedlagt, bilindustri (produksjon av biler, f. eks. i byen Detroit) som delvis er historie osv. er kjennetegn for deler av landet (blant annet i Nord-Østre USA).

I Midtvesten ødelegges deler av samfunnet pga. bruk (misbruk) av metamfetamin. Folk ruser seg i mangel på noe bedre å gjøre (høy arbeidsledighet), eller for å yte bedre i jobben (holde ut lange og tunge arbeidsdager). I denne delen av USA har jordbruket vært viktig, men denne “bransjen” sliter nå tungt (konkurser, større enheter og bortfallet av tradisjonelle familieeide gårder / farmer).

Mange amerikanere har mer enn en jobb, og de jobber ekstremt mange timer pr. uke i forhold til oss nordmenn. Likevel er det problemer for mange å få økonomien til å gå rundt (de er og blir fattige, uten muligheter for å komme seg ut av problemene). Store klasseskiller eksisterer, og landet er ennå preget av tidligere tiders slaveri. Nå til dags finner det sted rasisme, og ikke minst de rikes utnyttelse og undertrykkelse av de fattige. Enkelte føler seg forlatt, glemt og oversett av storsamfunnet og politikerne.

Fagforeninger ble nesten-utraderte i Reagan-tiden. Arbeidstakerne er ofte veldig prisgitt sin arbeidsgiver, da arbeidstakerne gjerne har sine livsviktige helseforsikringer via arbeidsgiver og jobben sin. Man kan lett få sparken, uten at man kan påberope seg usaklig oppsigelse som vi kan i Norge.

Det har i de senere år vært en del innvandrere og immigranter til USA. Blant annet har det kommet en del mennesker fra Mexico og Mellom-Amerika. Dette har igjen blitt brukt som en “unnskyldning” fra de rike til å presse lønningene nedover innenfor “enklere” jobber. Narkotikasmugling og menneskesmugling inni landet er også utfordring for USA.

Min konklusjon: Gresset er ikke så veldig grønt for alle i USA. For mange er den amerikanske drømmen ren fiksjon.

Selve TV-serien (lenke):

Egen kommentar: Kanskje kan USA lære en del av Norge? Den norske modellen og velferdsstaten er muligens løsningen på en del problemer?

 

Forut for og underveis i presidentvalget 2020 var det interessant å følge med på TV 2-programmet: Trumps verden. Nå etter bytte av president har tittelen blitt endret til:

TV 2 Sumo: Exit Trump.

 

Lenke: Exit Trump på TV 2 Sumo.

Fra TV tilbake til slik jeg oppfatter USA til å være via media:

Er USA sitt styresett basert på institusjonalisert korrupsjon? Det kan virke som om deler av den politiske administrasjonen er korrupt (politikerne blir kjøpt og betalt!) og hvor lobbymakta er svært stor. Bestikkelser og tyranni finner sted, og det er støtt og stadig en kamp mellom “insidere” og “outsidere“.

Religion, tro og kristendom må nevnes i forbindelse med USA. Også i dette landet har det skjedd en sekularisering og avkristning, og i det offentlige rom skal gjerne ting være relativt nøytrale uten for mange religiøse preferanser. Likevel er troen svært viktig for mange amerikanere, og det finnes et rikt utvalg med menigheter, forsamlinger, forkynnere, sekter og trosretninger. I forbindelse med at en president blir tatt i ed inngår også Gud, i og med de må si “So help me God”. Det er ennå et krav om religiøs tro (kristentro) på høyeste nivå i stat, politikk og forvaltning. På dollarsedlene står det også “In God we trust” (nasjonalmotto fra gammelt av i USA).

Som noen skrev på Facebook: “Det er vel litt bedre med en president som tror på Gud (les: Joe Biden) enn med en som tror han er Gud (les: Donald Trump)?”

USA er også landet med masse religiøs galskap, hvor en del av dette også eksporteres til og inspirerer kristne i Norge. Sekter har jeg allerede nevnt, og i tillegg har man fenomener slik som pengepredikanter, mirakelpredikanter, velstandspredikanter, kjente og rike TV-predikanter, ekstrem-karismatiske forkynnere osv. Evangelikale konservative kristne har vi blitt kjent med i forbindelse med eks-presidenten.

Dumme amerikanere? Slik enkelte amerikanere framstår i media kan man få et inntrykk av at de både er små-dumme, enkle, egoistiske, overfladiske, ekstrem-nasjonalistiske og tabloide. De framstår med et svært forenklet syn på verden utenfor USA. Enkelte av dem er ganske kunnskapsløse innenfor andre områder enn typiske amerikanske temaer. Generelt virker det som om det er et “stort marked” for masse rare og dumme konspirasjonsteorier der borte. Men for all del: Mange gode forskere og oppfinnelser kommer fra USA.

Også nevnt i konspirasjonsteori-artikkelen: Spesielt mange i USA tror at Holocaust (folkemordet av jøder utført av det da nasjonalsosialistiske / nazistiske Tyskland under 2. verdenskrig) er en myte. Det virker også som om “super-konspirasjonsteorien” QAnon er på frammarsj, og eks-president Trump har ikke vært villig til å ta avstand til denne teorien / disse teoriene. Med bakgrunn i denne konspirasjonen hevder enkelte at demokratene er del av en satanistisk pedofiliring. Videre ser de alle slags rare mønstre og kodede meldinger i alt rundt seg. QAnor er rett og slett en reell terrortrussel for USA.

Litt mer om QAnon

De – støttespillerne av konspirasjonsteorien – kjemper mot en såkalt dyp stat, som består av en maktelite i form av en satanistisk pedofiliring på venstrepolitisk side. Det er denne ringen som egentlig styrer USA, og munnbind i forbindelse med korona blir brukt for å kontrollere folket. Globalisering motarbeides også, og FBI kan man ikke stole på. Videre ser de etter skjulte budskap og meldinger i masse rart.

“Q” er visstnok en person eller i hvert fall en konkret nettprofil. Vedkommende skal angivelig ha topp sikkerhetsklarering og tilgang på informasjon fra øverste hold.

Også toppolitikere og kongressmedlemmer støtter om rundt denne teorien, og også godt skolerte amerikanere med høyere akademiske utdannelser tror på dette. Ikke rart man av og til ser på deler av amerikanerne som litt ekstra dumme.

 

Ikke alle amerikanere tror på at USA noen gang har vært på månen:

Månelanding og astronaut (USA, NASA).

 

Det finnes også dem som er hellig overbevist om at jorda eller jordkloden er flat (flatjordtroende)…

Jeg er fullt klar over at denne artikkelen presenterer et karikert og stereotypt bilde av USA. Noen fordommer presenteres nok også. Til tross for dette synes jeg likevel at det er på sin plass å rette et litt kritisk blikk mot supermakten og militærmakten USA.

Jaja. Med all den kritikken jeg her har kommet med og min bakgrunn som militærnekter får jeg vel aldri visum / adgang til USA via ESTA (Electronic System for Travel Authorization) – Visa Waiver-programmet. Jeg har aldri vært i USA, og å reise på ferie bort der frister meg ikke all verdens mye. For meg er ikke USA det forjettede land. Jeg har absolutt ingen umiddelbare planer om en tur til USA, da jeg ser mange andre mer interessante og spennende reisemål enn USA. Tror heller ikke at jeg hadde likt å bo i et land som USA pga. den store sosiale urettferdigheten.

Hvilket land er det forjettede land? USA (Amerika), Israel eller Norge? Min stemme går i hvert fall ikke til USA!

 

Det finnes mange små og store irritasjonsmomenter i hverdagslivet, hvor ikke så rent få av dem har sin opprinnelse i nettopp USA.

Gamle reklameskilt, USA

 

Positive momenter

Veronica Westhrin, NRK-korrespondent i USA, har skrevet følgende innlegg: 

Momenter fritt gjengitt fra hennes brev:

  • Vi nordmenn har noe å lære av amerikanerne.
  • Amerikanerne er åpne, imøtekommende og sosiale.
  • De stiller opp for hverandre (naboer m. m.), og de bryr seg om andre.
  • De ønsker nye naboer velkomne.
  • De driver med dugnadsinnsats, og de gjør gjerne en kollektiv innsats for lokalsamfunnet sitt.
  • Innsamlinger og donasjoner organiseres for dem som trenger det, i mangel på et offentlig sikkerhetsnett.

Tidligere har jeg nevnt at mye IKT-teknologi og andre produkter har sin opprinnelse i USA, og ikke minst er det laget mange gode (samt mange dårlige!) Hollywood-filmer i landet. USA bidrar også i stor grad til NATO-samarbeidet. Alt dette er også på den positive siden.

Konklusjon og avslutning

Dette begynte som en generell protest- og kritikkartikkel om USA, men i en periode var innlegget nesten et kampskrift mot Donald Trump. Hvem som er president og hvordan politikken føres i en supermakt slik som USA – verdens ledende økonomiske stormakt – har selvsagt stor betydning både for USA og verden for øvrig. I en periode var det helt umulig å unngå å skrive noe om USA uten at president Trump ble nevnt mange ganger.

Er USA et helvete på jord? Nei, fullt så galt er det ikke. Likevel er slettes ikke alt så fritt og rosenrødt i landet som enkelte vil ha det til. Det er et bra land for de vellykkede og rike, men det er ikke en særlig god plass for livets tapere.

Hjelper mine skriverier på situasjonen i USA (jf. kommentar fra besøkende til denne artikkelen), og har jeg i det hele tatt noen påvirkningskraft? Nei, selvsagt betyr det jeg mener ingenting. Jeg er bare en ubetydelig enkeltperson, og jeg er ikke en gang statsborger av USA eller noe som helst. Jeg er bare en person fra det ukjente Norge, som vel er hovedstaden i Sverige? Likevel er det fullt lovlig å ha sine meninger og vurderinger. Selvsagt har hele dette innlegget blitt skrevet etter å ha sett på tingenes tilstand med norske (europeiske) øyne gjennom norske briller.

Hvorfor skal jeg som nordmann i det hele tatt bry meg om USA, presidenten og styresettet der borte? Jo, USA er jo et svært mektig land, og de har en president med stor makt og innflytelse også utenfor eget lands grenser. USA er den største vestlige supermakten, så det USA foretar seg har betydning også for oss nordmenn. Det skal ikke så mange søk til på nettet før man finner en del kritikk mot USA.

USA er etter mitt syn slettes ikke et land å se opp til. Jeg synes ikke det er et forbilde å se på et land som USA hvor pengemakta får rå tilnærmet ubegrenset og hvor de sosiale ulikhetene er svært store. Landet titulerer seg som et demokrati, men på mange måter er dette et utsagn med behov for korreksjon. Det er demokrati for de rike og velstående, men for dem som befinner seg nederst på rangstigen oppleves ikke landet som særlig demokratisk eller et bra land å bo i.

”Gods own country” har sine utfordringer å stri med. De kan virkelig trenge dette: ”God bless America!”.

Lenker:

Biden-lenker:

image_printUtskriftsvennlig versjon
Del dette:
Tagged , , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Om Bjørn Roger Rasmussen

Ta en titt på undersiden "Om bloggen" for mer informasjon om bloggforfatter. Les ellers mer om meg, Bjørn Roger Rasmussen (BRR), på min personlige nettside: https://www.brr.no/

2 kommentarer til USA er IKKE et land jeg ser opp til!

  1. SkitpratFRaVesntresekstremister sier:

    Nå er det slik at du er en person USA ikke vil ha inn i landet. Din oppførsel og venstreekstreme holdninger er ikke ønsket der. Så USA klarer seg nok fint, uansett hva du synes.Det er umulig å forstå folk som deg, Trump ble valgt til president i et demokratisk valg. Men demokrati er ikke bra nok for sånne som deg, du liker ikke Trump så da skal han ikke være president. For det har du bestemt. En ubetydelig liten nordmann i lille Norge tror han har noe han skulle sagt om presidenter i USA. 🙂 Selvtiliten er ihvertfall på topp. Du liker vel ikke at de stopper folk på grensen heller. Jeg misliker at USA ennå ikke har plassert soldater langs grensen til Mexico, med ordre om å skyte alt som rører seg. De er i sin fulle rett til å gjøre det. Hvor mange vil prøve å snike seg over grensa når alle som prøvde før dem ble skutt i ansiktet sju ganger? Det er det eneste jeg misliker med USA, de er litt for tafatte der borte. De tør ikke ta i et tak for å stoppe et problem.

    • Jf. kommentaren ovenfor fra “SkitpratFRaVesntresekstremister”: Under tvil, i ytringsfrihetens navn og uten ønsker om å drive med sensur, lar jeg kommentaren passere og bli publisert. Jeg støtter selvsagt IKKE kommentarens budskap og innhold.
       
      Neida, jeg kan ikke påvirke amerikanere og deres valg. Likevel er det fullt lovlig å ha og å hevde sine meninger. Ellers: Jeg føler meg ikke truffet av eller kan identifisere meg med benevnelsen “venstreekstremist” (venstreekstrem).

       

      Jeg har vel heller ingen drøm eller ønske om å besøke USA pr. dags dato. Likevel må jeg si at ytringsfriheten (og demokratiet) står meget svakt i USA hvis mine uttalelser skulle skape problemer med eventuell innreise til landet. Jeg er en helt harmløse mener eller synser, og enn med noen kritiske meninger og ytringer! Jeg er ingen terrorist eller opprører / oppvigler.

Legg igjen en kommentar til SkitpratFRaVesntresekstremister Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Spamkommentarer blokkert