1

Tidsklemma, et oppkonstruert problem?

Stress og tidsklemma

Det har i de senere år vært en del snakk om den “populære” tidsklemma. Tiden strekker ikke til. Mye skal gjøres og tiden strekker ikke til. Stress, mas og kjas er hverdagen for mange.

Mye skal gjøres og døgnet har simpelthen ikke nok antall timer. Man blir trøtte og slitne av å stresse på, og enkelte opplever å bli utbrent og/eller møter den berømte veggen.

Etter mitt syn er hele tidsklemma et oppkonstruert problem. Det er våre egne valg som gir oss problemer med tiden. Vi har kortere arbeidsuker enn våre forfedre hadde, og generelt sett har vi mye fritid å ta av vi som bor her i Norge.

Mange skal realisere seg selv (selvrealisering, jf. Maslows behovspyramide) både på jobb og privat. På jobben skal man gjøre karriere og klatre oppover i organisasjonen. Privat skal man både rekke å være sammen med familie, holde huset ved like samt ha tid til seg selv og sine aktiviteter. Selv de som har barn skal rekke selv å være aktive i både foreningsliv og å trene på treningsstudio, gjerne opptil flere ganger i uka. Alt skal være så perfekt, vellykket A4 familieliv og minst like bra som naboen.

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide

 

Er det rart at man møter tidsklemma når man skal rekke over så mange ting på en gang? Er det ikke av og til smartere å skru ned tempoet og leve det gode liv? Trenger man å være så aktive på alle fronter samtidig? Kanskje skal man i en periode kutte ned på egne fritidsaktiviteter eller redusere ambisjonsnivået på jobben?

Når det gjelder barnefamilier kan en utfordring være foreldre på en form for “egotripp”. Foreldrene stresser på og skal realisere seg selv, og foreldrenes ambisjoner leves ut gjennom barna i et heseblesende tempo. Av og til kan det være på tide å slappe av, redusere kravene og å senke skuldrene. Enkelte foreldre bør vel rett og slett skjerpe seg.

Et dilemma med tidsklemma er at den kan framstå både som et statussymbol og som et problem. For enkelte sidestilles travelhet og vellykkethet. Muligens har dette å stresse nesten blitt en typisk norsk verdi for enkelte.

Vi fyller våre liv med alt for mange aktiviteter, og en del virker som om de er redde for å kjenne på stillheten og å være alene i sitt eget selskap. Alt skal være så perfekt, og man skal være aktiv, populær og ekstroverte. Å være hypersosial og stadig på farten er malen.

Begrepene introvert og ekstrovert kan dras inn her. Introverte trenger ikke full action rundt seg hele tida, men ofte kan også slike personlighetstyper bli dratt med i dragsuget og nesten bli “påtvunget” samfunnskravet om å være sosiale og aktive hele tiden. Dette “kjøret” gjør ikke slike personer noe særlig godt.

Muligens kanskje har korona-pandemien hatt en positiv effekt: Det har blitt en noe roligere hverdag for mange, hvor mange tilbud er nedstengte for en periode.

Korona-pandemien år 2020 og 2021 har ført til at mange har blitt “tvunget” til å sette ned sitt høye sosiale tempo og aktivitetsnivå. Kanskje har dette i en del tilfeller bare vært en bra ting? Aktivitetsnivået, stressnivået og tidsklemma når man skal rekke over alt i et heseblesende tempo og omfang kan i en del tilfeller bli direkte skadelig. Det lavere tempoet under korona har i hvert fall gitt noen av oss bedre samvittighet for å kunne leve videre våre relativt rolige liv.

For oss som har fått være friske under pandemien og er noe introvert anlagt har det helst vært herlig med en periode hvor alt går i et noe lavere tempo. Endelig har verden vært slik som vi liker den og ikke slik det normalt legges opp til i samfunnet hvor alt er tilpasset de ekstroverte.

Jeg vil slå et slag for å være livsnyter. Skru ned tempoet, skru ned ambisjonsnivået, slapp av og gled deg over de små tingene i livet! Stresset og kavet med å rekke over så mange ting gjør oss ikke lykkeligere! Hva er det vi stresser og strever etter? Selv har jeg valgt å flytte ut på den rolige landsbygda, til et sted med lavere tempo i hverdagen.

Lenker:

(Utvidelse av en tidligere publisert artikkel i min gamle blogg i januar 2010. Opprinnelig artikkel er tilgjengelig som PDF-utgave i artikkelen “Min gamle blogg er historie”.)