Teite stillingstitler

Stillingstitler

Når man leser stillingsannonser eller mottar visittkort fra personer som man treffer i jobbsammenheng reagerer jeg av og til negativt på stillingstitlene. Skal man være kul og moderne nå til dags må tittelen være på engelsk og høres mest mulig “virkelighetsfjern” og fin ut.

I den senere tid har jeg ikke truffet på mange som har tittelen “selger”. Nå heter de “account manager” eller enda bedre “key account manager” / “senior account manager“. Imidlertid hender det ganske ofte at de som innehar disse titlene er like sleipe og kunnskapsløse som tidligere.

Innenfor konsulentbransjen brukes også engelsk innimellom. “Senior Consultant” klinger nok bedre for enkelte enn “kun” å være seniorkonsulent. Uavhengig av språk viser det seg av og til at de som innehar en slik tittel nok er mer juniorkonsulenter enn seniorkonsulenter kunnskapsmessig.

Selv har jeg den “klingende” stillingstittelen IKT-rådgiver (IKT-koordinator). Sorry: IKT-rådgjevar er korrekt tittel, dvs. på nynorsk . Nå er ikke akkurat denne yrkestittelen heller noe særlig informativ eller beskrivende for jobben min, men i det minste er den på norsk! Tidligere var jeg “bare” IKT-konsulent, men på et eller annet tidspunkt underveis har jeg blitt vippet opp til rådgivertittel. Jeg fikk en kursinvitasjon i posten hvor de hadde gitt meg tittelen: “Computer Operations Manager“. Flirte ganske godt av denne tittelen.

Innenfor IKT er det også en del som innehar tittelen “Incident Manager“. En administrerende direktør “bør” ha tittelen CEO (Chief Executive Officer) eller MD (Managing Director). Lista kan suppleres med titlene: CTO (Chief Technology Officer), CDO (Chief Digital Officer), CMO (Chief Marketing Officer) og CIO (Chief Information Officer). Ikke bare engelske titler, men også bruk av forkortelser er tingen!

I forbindelse med personvern er det mange virksomheter som fra mai 2018 må ha en DPO. DPO er en forkortelse for “Data Protection Officer”, eller på godt norsk personvernombud.

En annen sak litt på siden av hovedtemaet er misbruk av titler. F. eks. er det en del forskere og professorer som benytter sin faglige tyngde og titler til å fremme sine personlige interesser og subjektive meninger. De uttaler seg gjerne i saker litt på siden av sitt fagfelt med stor skråsikkerhet og tyngde. Å misbruke sin autoritet slik synes jeg lite om. Noe av det samme finner sted gjennom bruk av kjendiser eller politikere.

En morsomhet er enkelte bedehusannonser. Inntil nyere tid var det ikke sjeldent at man kunne lese at bedehuset skulle ha besøk av taleren adjunkt Ola Nordmann eller husmor Kari Nordmann. På en del gravstøtter står også titler slik som kjøpmann eller sjømann på nå døde folk.

Selv ble jeg uteksaminert fra høgskolesystemet tilbake på 1990-tallet. Dette var før alt hadde blitt engelsk. Gradene jeg har fra denne tiden er også i norsk språkdrakt: Hovedfagskandidat og lektor. Imidlertid skulle jeg gjerne ha hatt noe mer i “lønningsposen” etter å ha fullført nevnte utdannelse (totalt 18 år på skolebenken).

Jeg er opprinnelig utdannet lærer, så jeg kjenner til de norske titlene adjunkt og lektor. Det jeg ikke kjente til før nå (2020) var tittelen e-pedagog (epedagog). Dette er visstnok en lærer som blant annet har som oppgave å veilede andre lærere i den pedagogiske bruken av digitale verktøyer, slik som digitale tavler, læringsplattformer, app-er, IKT-utstyr osv. Selv er jeg ikke blitt enig med meg selv om jeg liker eller misliker denne tittelen / rollen.

Min konklusjon er at jeg ikke lar meg imponere av fine stillingstitler. Viktigere enn tittelen er den reelle kunnskapen til personen som “skjuler seg” bak tittelen.

Se også tidligere skrevne artikler her i bloggen: “IKT-bransjen: Skeptisk til selgere og konsulenter” og “Nostalgi IKT“.