Kristentroen blir ødelagt av uheldig trosutøvelse

Himmel, fjell og kors

Alt det rare og ekstreme som finner sted i Guds og kristendommens navn er ødeleggende for alle med en “normal” tro. Mye av det tvilsomme som skjer gagner ikke Bibelens og troens sak, og man oppnår kun at mange sekulære/ikke-troende får et rart og skeptisk syn på kristen trosutøvelse.

Kristne får et dårlig og tvilsomt rykte pga. de få som ødelegger for de mange troende, og en del som potensielt kunne ha tilhørt kristne miljøer blir skremt bort fra å oppsøke slike forsamlinger. Slettes ikke alle personer og personlighetstyper passer inn i de kristnes rekker. Takhøyden er ofte liten, og mange menneskebud og regler regjerer.

Ytrings- og religionsfriheten og vår kristne arv (jf. Grunnloven m. m.) er sentrale verdier/verdigrunnlag i Norge, men det er da måter på hvordan dette blir utnyttet av enkelte. At enkelte ekstremkristne også fort inntar offerrollen, beskylder kritikere for å drive med svertekampanjer, beskylder andre for å være satans/djevelens sendebud og påberoper seg forfølgelse for berettiget kritikk har jeg heller liten sans for. Konspirasjonsteorier har også god plass blant enkelte kristne.

Enkelte predikanter, talere og talspersoner kan få seg til å lire av seg noe vås om ærefrykt eller Gudsfrykt overfor Gud. Dette vil angivelig stoppe eventuell kritikk, da kritikk med et slikt syn blir et direkte angrep på Gud. Ingen vil selvsagt gå til krig mot selveste Gud eller bli beskyldt for å være satans sendebud. Imidlertid finner jeg hele denne argumentasjonsrekken som helt forskrudd og snudd på hodet. Vi skal ha stor respekt for Bibelens Gud, men all kritikk som framsettes er ikke angrep på ham!

Kritikere bli gjerne beskyldt for å være intolerante, bedriver forfølgelse av de rettroende, er besatt av Janteloven, farer med hets, fordømmelse og driver med mobbing, selv om kritikken er aldri så berettiget og konstruktiv. Ofte omhandler kritikken krenkelser, overgrep, juks, maktmisbruk og løgn som absolutt bør komme fram i dagen. Selv ser jeg ikke noen poeng i å bli dømt av eller bli påkrevd å avlegge regnskap for noen oppkomlinger av noen forkynnere og/eller menighetsledere. Mye av skylden for uheldig trosutøvelse og forkynnelse må predikantene eller forkynnerne ta på sin kappe.

Predikantene og pastorene snakker gjerne fint om ytringsfriheten og religionsfriheten så lenge som det gagner dem, dvs. et ganske så ensidig og enveiskommuniserende syn. Når kritikk framsettes skulle slikt ha vært forbudt og stengt ned med lov. Ytringsfriheten ønskes gjerne kneblet når dette passer dem best. Man må ikke glemme (IRONI!) hvem som er hyrden og hvem som er sauene, hvor sauene skal la seg blindt og uten protester la seg lede.

Enkelte ønsker at vårt samfunn og land skal være “gjennomsyret” av kristentroen, gjennom både lovverk og styresett. Det ønskes å få innført strenge og gammeldagse lover, regler, etikk og moral slik som i “gode gamle dager”. Nei, fri og bevare oss fra teokrati, etter mitt syn kristendommens utgave av Sharia-lovgivning.

For mye sammenblanding av kristentro og politikk er ikke ønskelig fra mitt ståsted. Dessuten bør samfunnet også være levelig, mangfoldig og inkluderende for dem som ikke tror og/eller deler den kristne troen.

Som tidligere skrevet i “Konservativ kristendom, nei takk!“:

  • Jeg ønsker ikke å være del av et Norge der konservative kristne og/eller “overåndelige” vinner gjennom med sitt Sharia-liknende samfunn, hvor deres forvridde konservative kristendom med tilhørende verdier skal få styre. Jeg slår heller et slag for dagens delvis sekulære samfunn hvor det er en viss avstand mellom politikk og kristendom, men hvor ingen blir forhindret fra å ha sin tro eller til å være ikke-troende.

Enkelte predikanter er flittige brukere av tvilsomme virkemidler slik som:

  • Løgner / usannheter
  • Manipulering og nesten-hypnose
  • Pissprek
  • Maktspråk og bruk av hersketeknikker
  • Overdrivelser
  • Falsk/upresis profetisk tale/tungetale
  • Selektiv bruk av løsrevne Bibelvers for å rettferdiggjøre sitt budskap
  • Over-åndeliggjøring
  • Karismatisk opptreden
  • Svovelforkynnelse (“mørkemannsforkynnelse”)
  • Skremsler
  • “Hjernevasking”
  • Hat mot andre kristne utvises til tider.
  • Spilles på samvittigheten og frelsesvissheten.
  • Høylytt skriking og urolig kroppsspråk fra talerstolen og scenen.
  • Griske og frekke kollekttaler. Frekkhetens nådegaver praktiseres i rikt monn.
  • En del tvilsomme penge- og mirakelpredikanter.
  • “Krav” om underordning og lydighet mot ledelsen (autoritær lederstil).
  • Trusler om helvete, dommedag, endetid, død og evig pine, fortapelsen, 3. verdenskrig osv. for dem som ikke følger forkynnelsen til punkt og prikke.
  • Stort fokus på synder og det syndige menneske, med masse straff og dom for dem som ikke vender om og er “Bibeltro”.
  • Dømming av annerledestenkende og/eller kritiske kristne til den evige fortapelsen.
  • Utviser kristenhat mot annerledestroende.

Alle slags rare virkemidler tas i bruk, kamuflert som “forkynnelse av ‘Guds’ ord”. En fremmed og lite gjenkjennelige tro (vranglære?) som presenteres av enkelte.

Se f. eks. mine artikler “Protest mot enkelte former for kristendom”, “Ekstrem karismatikk, skeptisk”, “Sekt og sekterisme – Norge og utlandet” og “Konservativ kristendom, nei takk!” for å få litt mer innblikk i hva slags kristendom jeg reagerer negativt på. Tar tak i denne problemstillingen igjen i kjølvann av VG sine avsløringer rundt mirakelpredikanten Svein-Magne Pedersen m. m. Jeg kan også styre min begeistring for den trosutøvelsen personer (kristenledere) slik som Jan Hanvold, Jan-Aage Torp, Levi Jensen, David Auke og Jørn Strand står for.

Enkelte forkynnere hopper bukk over sentrale deler av Bibelen

Først fire Bibel-vers:

  • Kol. 4, 6: “La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.”
  • Matt. 5, 39: “Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.”
  •  Luk. 6, 37: “Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt.”
  •  Luk. 6, 41: “Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?”

Kilde: Bibel.no: Nettbibelen.

Disse versene med instrukser for hvordan man skal oppføre seg overfor andre blir ofte glemt av sentrale ekstrem-karismatiske forkynnere. Annerledestenkende og kritikere skal tas, og ingen nåde skal vises. Et slikt maktmisbruk står i grell kontrast til versene. Nåden, omsorgen og nøden for dem rundt seg er byttet ut med hat, og det er lite som minner om “kristelig oppførsel” og “kristelig sinnelag”.

Joda, noe av kritikken kan sikkert virke / være urimelig. Imidlertid bør man klare å se at de fleste ikke kritiserer bare for å kritisere – eller for å kverulere. De har på en eller annen måte blitt brent eller blitt ille berørt (tråkket på) av urimelig forkynnelse som får dem til å ta et oppgjør.

Innimellom blir jeg selv noe overivrig og driver med dømming av andre kristne. Selvsagt er ikke dette helt bra.

 

Det ekstreme ødelegger de troendes og de kristnes generelle renommé, omdømme, image og rykte. Det er fristende å ikke kalle seg kristen da man fort plasseres i bås (blir stigmatisert) sammen med de ekstreme. Positiv omdømmebygging bør det strebes etter.

Jeg er generelt skeptisk til motefenomener, bevegelser etc. som gjerne importeres fra utlandet. De har ofte en del usunne momenter inni seg. Jeg er også skeptisk til persondyrkingen, makten og idolstatusen/heltestatusen enkelte forkynnere og predikanter klarer å oppnå innenfor de troendes rekker.

Jeg tviler ikke på at en del har blitt frelst, velsignet eller opplevd helbredelse og/eller mirakler via pengepredikantene og mirakelpredikantene, som har misbrukt sin makt. Likevel synes jeg ikke at dette rettferdiggjør måten de driver på og virkemidlene som benyttes. En del har blitt lurt eller i hvert fall dypt skuffet med lovnader om store ting som ikke blir innfridd. Underveis har de også gjerne brukt en del penger på å “så inn” for å få en form for (ekstra/garantert) velsignelse eller helbredelse “mot betaling”.

Pengepredikantene med venner + mirakelpredikanter ødelegger den sunne kristendommen. Det dreier seg om penger og andre avsporinger fra evangeliets kjerne. Kampen mot uheldig forkynnelse og penge- og mirakelpredikanter er langt fra over eller et historiske tilbakelagt stadium.

Det er bra at det finnes Facebook-grupper slik som “Stans pengepredikantene:

Facebook: Stans pengepredikanten!

 

Hanvoldkanalen kan også anbefales:

Headingen til Hanvoldkanalen (@hanvoldkanalen) på Facebook pr. 04.01.2023 – https://www.facebook.com/hanvoldkanalen/.

 

Bra at noen tar tak i problematikken og retter fokus på maktmisbruket og dem som har blitt lurt av tvilsomme predikanter eller annen usunn menighetsledelse og forkynnelse. All såkalt aktivitet i Guds navn gagner slettes ikke hans sak. Kjærlighet og nåde er gode kristne verdier, mens dette å drive med “lurendreieri” som går utover enkeltmenneskers liv og tro slettes ikke er det.

Det er ikke kjekt å bli lurt! En del enfoldige mennesker, “svake” og lett påvirkelige/sårbare sjeler har enkelt og greit blitt svindlet eller lurt. Jeg velger å ha stor sympati og empati med dem som har havnet på limpinnen. Det er ikke noen god opplevelse å sette all sin lit til noe som viser seg å ikke føre i mål. Skuffelsene som oppstår kan gå både på troen og livskvaliteten løs, og noen kan oppleve å bli Guds brente barn.

Å love himmel på jord eller et jordisk liv fritt for problemer bare man tror nok og korrekt samt “sår inn” nok penger er bare tullball. Dette er ikke i samsvar med tradisjonell kristen tro og Bibelen. Jeg gjenbruker i den forbindelse følgende figur:

Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.

 

Figuren er i utgangspunktet tilpasset min kritikk mot TV Visjon Norge. Kanal kan erstattes med menighet.

Tienden kjøres det hardt på i enkelte sammenhenger, og helst skal alle pengene gå til den menigheten eller forsamlingen som man tilhører. Selv mener jeg at vi som er kristne i dagens verden ikke er forpliktet til å gi tienden hvis man ikke vil. Dessuten må det være lov til å gi til flere ulike formål, både kristne og ikke-kristne. Tienden er noe gammeltestamentlige greier som vi streng tatt ikke trenger å forholde oss til, uten at dette vil gjøre Gud “sur”.

Vekkelse kan være en fin ting, men dette blir noe overfokusert i enkelte sammenhenger. Lengselen etter vekkelse blir noe uekte og krampaktig, hvor slettes ikke alle menigheter er klare for følgende som eventuelt kommer etter en vekkelse. Det er også viktig at menighetene blir gode steder for dem som allerede er der, og å ikke bare fokusere på å nå nye for å oppnå en fin statistikk.

En ting er maktsyke ledere på ville veier. Vel et så stort problem er fotfolket, de lojale støttespillerne. En del av dem gjør slik som lederen og ledelsen sier uansett, dvs. de er sauer som blindt lar seg lede av hyrden sin. Selvjustisen kan være høy blant fotfolka, og likeså angiverivirksomheten og dømmingen hvis noen avviker fra det “normale”. Verdien med å tenke selv og å stille kritiske spørsmål er ikke i høy kurs blant slike.

En annen faktor: I en god og sunn menighet bør det være stor takhøyde, rom for å være seg selv uten å måtte ikle seg en maske, muligheter for å komme med problemer og spørsmål uten å bli dømt og uten en hel regelbok med uskrevne og skrevne regler som må følges til punkt og prikke for å kunne kalle seg en ekte kristen. Hvorfor skal vi gjøre ting så komplisert og dømme andre som ikke er 100 % enig med oss?

Det hevdes at kristne må stå sammen som en enhet – støtte hverandre – i en samlet flokk. I utgangspunktet forstår jeg dette ønsket, men beklageligvis skjer det såpass mye rart i «Guds» navn at man ikke nødvendigvis kan gå god for all trosutøvelse. Innimellom er det fornuftig å tenke selv og å ikke bare godta det framtredende lederpersoner sier er det rette.

Som jeg har hevdet i en annen artikkel er jeg ikke en gang sikker på at alle vi troende kristne tror på den samme guden. Jeg vil i hvert fall hevde at jeg med stor sannsynlighet tror på en annen gud enn den guden enkelte kristenledere presenterer som sin. Mer om dette i artikkelen eller innlegget: “Tror ikke på samme Gud som enkelte andre kristne“.

Fra en lederartikkel i avisen Dagen “låner” jeg følgende sitat:

  • “Vi har ikke blitt gitt åndelig politimyndighet eller et kall til å slutte oss til fariseerpartiet. Men vi har fått barnekår hos Gud. Det er Guds barn vi får være.”

Som innledende tekst til kategori protest kristendom her i bloggen skriver jeg blant annet: “Jeg anser meg selv som kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som ikke jeg kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne kategorien anlegger jeg et litt kritisk skråblikk mot kristne meninger, holdninger, ståsteder og saker jeg reagerer på.” Støtter mitt eget tidligere utsagn rundt dette!

Dette som har blitt tatt opp i denne artikkelen er stadig et aktuelt tema! Støtt og stadig er det nytt å lese i både aviser og på nettet om tullball som slenges ut angivelig i “Guds navn”. Falske profetier, konspirasjoner, vranglære, lovnader og skrudde fortolkninger av Bibelen presenteres hele tida.

Ja til den “normale” (moderate) kristentroen, nei til det ekstreme!

Lenker:




Min blogg blir ALDRI særlig populær!

Diskusjon forbudt!

Jeg kan konstatere det en gang for alle: Min blogg blir aldri særlig populær, og jeg er og blir en sær blogger. Dette har blant annet sammenheng med de “sære” teamene som bloggen omhandler. En “kjepphest” jeg har er å protestere mot en del av det rare som finner sted i kristendommens navn. Jeg anser meg selv som en kristen, om enn en litt kritisk kristen. (Er kritisk spørrende som person, men ikke for å kverulere.)

I kristne miljøer er det ikke særlig populært å komme med kritikk eller (kritiske) spørsmål. Slikt blir ofte oppfattet som “satans angrep” og at man jobber på oppdrag for djevelen. Kristne brødre og søstre og deres trosutøvelse er visstnok en hellig ku som det ikke skal stilles spørsmålstegn ved. De “salvede” skal ikke bli utsatt for kritikk fra slike som meg, selv om kritikken er aldri så berettiget.

På Facebook er det helt naturlig å få noen nye venner innimellom, mens andre “venner” av ulike årsaker velger å fjerne sitt vennskap overfor meg. Dette er helt ok og helt naturlig.

Det som jeg finner noe mer snodig er å bli totalt BLOKKERT av noen. Dette har inntruffet etter at jeg har delt enkelte blogginnlegg på min tidslinje på Facebook. Blokkering er en fin funksjon for å hindre en annen fra å fortsette med vedvarende trakassering, spamming, stalking, trolling, mobbing osv.

Å blokkere andre bare pga. de har litt andre synspunkter enn det jeg har finner jeg som snodig! Fjern meg gjerne som venn, men å blokkere blir etter mitt syn litt vel drastisk. Føler at slike personer helst behandler meg som en farlig kjeltring.

Ytringsfriheten gjelder visstnok kun for dem som har “politisk korrekte” meninger. Hvis man mener noe litt på siden av det aksepterte blir man tydeligvis en alvorlig trussel som må “elimineres” med blokkering eller andre tilsvarende metoder.

Uansett: Jeg har ingen planer om å legge om på stilen min. På undersiden “Om bloggen” skriver jeg blant annet:

“Bloggen bruker jeg blant annet til å få uttrykt mine meninger i diverse saker og ting som opptar meg. Av og til kan jeg føle meg som en trykk-koker som er i ferd med å sprenges, men da er det godt å kunne slippe ut litt “damp” via bloggen. På mange måter er bloggen en ventil for meg for å få utløp for ting som irriterer meg, og skriveriene fungerer vel nesten som en form for terapi. Store deler av bloggen blir rett og slett en protestblogg hvor jeg får uttrykt min frustrasjon.”

 

Videre skriver jeg:

“Bloggen min havner definitivt ikke blant 100 på topp i bloggelistene her i Norge, jf. artikkelen “Min blogg blir ALDRI særlig populær!”. Til det blir temaene jeg tar opp for “sære” og nisjepregede. Bloggen inneholder IKKE populære (overflatiske) bloggetemaer som mote, fashion, fitness, mat, trening, idoler, tenåringsinteresser (“rosablogg”) m. m. Overflatisk gladblogging finner du lite av her! Selv om tallene for antall besøkende ikke er imponerende høye fungerer likevel bloggen som et talerør og ventil for meg personlig.”

 

Bloggen blir på mange måter en dagbok, men hvor jeg selvsagt unngår å skrive om det mest personlige og private. Om få eller mange leser min blogg er ikke så viktig. Det er god terapi i seg selv bare å få skrevet ned mine tanker, bearbeide og bli ferdig med dem.

Jeg kan nok oppleves å være litt vel kritiske i min blogg. Det ligger i min personlighet til å ha en noe spørrende og småkritisk holdning, og jeg føler ofte behov for å stille spørsmål av hvorfor-typen. Muligens har min spørrende stil delvis sammenheng med min akademiske utdannelse der kildekontroll og kritisk sans var meget sentralt.

Jeg “kjøper” ikke eller aksepterer ikke nødvendigvis første forklaring som kommer flytende min vei. Det må være å lov å etterspørre godt begrunnet og logisk argumentasjon. Jeg søker ikke etter eller prøver å skape ødeleggende konflikter. Meningsløs kverulering har jeg IKKE sans for, og bruk av destruktivt maktspill er uønsket i diskusjoner. .

Jeg stiller ikke kritiske spørsmål for å være stygg eller nedlatende. Jeg er rett og slett en noe spørrende og kritisk sjel som ønsker god argumentasjon og fornuftige forklaringer. En liten saklig og konstruktiv debatt er ikke å forakte. Alt i alt synes jeg at det kan være fornuftig og utviklende med konstruktiv kritikk, spørrende holdning og etterfølgende debatt. Eventuelt saklig begrunnet forsvar er helt ok.

Jeg kommer til å fortsette i samme spor som nå! Jeg kommer til å publisere artikler rundt det som opptar meg, uten å tenke noe særlig over om temaene og meningene er populære eller ei. Spesielt tenker jeg å fortsette med mitt “korstog” innenfor protest kristendom. Jeg tenker ikke å gi meg med min “sære” blogging!

Du er fortsatt velkommen til å besøke min blogg!




Feiring av 17. mai – vår nasjonaldag

I 17. mai med norske flagg

I en periode var jeg nok ikke den flittigste til å feire nasjonaldagen 17. mai på tradisjonell måte. Har gjerne valgt å gå en tur i stedet for å se på barne- og borgertoget i Egersund sentrum. Imidlertid er 17. mai en historisk viktig dag der vi kan feire og glede oss over Norges nasjonaldag, demokratiet, friheten, velferden og den norske grunnloven fra 17. mai 1814.

Når 17. mai nærmer seg blusser gjerne diskusjonene opp om hva slags flagg, symboler, folkedrakt, bunader, musikk og sanger som skal tillates i 17. mai togene rundt i vårt land. Enkelte rasistiske hatgrupper har tidvis vært aktive på Facebook, f. eks. “Nei til fritt valg av flagg på 17. mai” (men denne gruppa har hatt lav / ingen aktivitet siden 2011). Debatten rundt bruk av flagg har blusset opp igjen i 2022, i forbindelse med at vi har fått en del mennesker fra Ukraina til vårt land.

Jeg klarer ikke å forstå at det er noe problem om enkelte går i 17. mai tog og bruker flagget fra sitt opprinnelsesland i stedet for eller i tillegg til det norske flagget. Jeg ser heller ikke noe problem i at enkelte bruker sin nasjonaldrakt i stedet for en norsk bunad eller andre penklær.

Mer om 17. mai på Flatraket i den andre artikkelen (lenke). 🇳🇴🇳🇴🇳🇴

Oppdatering: Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet før Kristiane kom inn i vårt liv og før vi flyttet til Flatraket. I de senere år har vi bidratt aktivt i markeringen av 17. mai her på Flatraket. Til tross for bygdas lille størrelse blir 17. mai behørig markert med både tog, kafé, barneleker, underholdning, tale etc.

Tidligere, men fortsatt like aktuelt: I mai 2013 raste det en debatt om flaggbruk på nasjonaldagen. Enkelte hevder at vår nasjonaldag blir ødelagt hvis noen går med andre flagg enn det norske. Det er visstnok helt vanvittig galt å i det hele tatt å vurdere bruk av andre nasjoners flagg enn det norske på 17. mai. Andre lands nasjonaldrakter/plagg blir vel også feil for slike “hysteriske regelryttere” som verner “uforanderlige” norske verdier.

Norges nasjonaldag 17. mai ifølge KI. De to innfelte bildene er tegnet av kunstig intelligens, ved hjelp av Microsoft Copilot i Bing – Image Creator fra Designer. (Komposisjon, bakgrunn og tekst er egen produksjon, ved hjelp av TurboCollage.)

 

Norske verdier må beskyttes for påvirkning hevdes det. Hjelpe meg for noe tull og vås! Slik sykelig nasjonalisme, rasisme og intoleranse gjør meg skjemt for å kalle meg en nordmann. Slik vil jeg ikke ha det i Norge! Det kan være på sin plass å spørre slik som “Norske tilstander” på TV 2: Er feiringen et kulturnasjonalistisk svermeri, eller representerer det politisk fellesskap?

Norsk flagg: Hipp, hipp hurra! for 17. mai! Gratulerer med dagen, Norge!

 

Selvsagt hører norske flagg med i forbindelse med feiring av 17. mai. Imidlertid trenger man ikke å gå helt i kjelleren selv om personer med utenlandsk opprinnelse feirer dagen med å ta med seg et flagg fra sitt opprinnelige hjemland. Det er ikke verdens undergang om noen har annet enn norsk flagg i 17. mai-toget.

To stk. norske flagg – 17. mai-flagg – i kryss (X), denne gangen med lov til å gjengi / bruke bildet / illustrasjonen (jf. kommentar til denne artikkelen):

17. mai-flagg i kryss (X) – 2 stk. norske flagg.

 

Farger og fargekoder er ikke bare-bare. Jeg har i flaggene ovenfor valgt å bruke de fargene som kalles for en “de facto standard” i Wikipedia-artikkelen om Norges flagg, for fargene høyrødt og mørkeblått. Tidligere lå denne varianten ute, der fargene nok ikke er helt korrekte:

17. mai-flagg

17. mai-flagg i kryss (norske flagg). (1. versjon.)

 

Avsporing rundt det norske flagget: En ting som irriterer meg er at nesten alle norske flagg som man kan kjøpe i butikker har feil proporsjoner. Det norske flaggets proporsjoner (forholdstallene mellom størrelser/farger) er bredde 6-1-2-1-12 (rødt, hvitt, blått, hvitt og rødt) og høyde 6-1-2-1-6 (rødt, hvitt, blått, hvitt og rødt). Dette forholdet / proporsjonene gjelder for det norske handelsflagget / nasjonalflagget, ikke for det norske statsflagget / splittflagget (sistnevnte har 17 i stedet for 12). Noe barnelærdom fra speideren sitter.

Proporsjoner det norske flagget

Proporsjoner det norske flagget.

 

En sentral paragraf i grunnloven er § 100. Denne paragrafen omhandler ytringsfriheten. Hvorfor skal vi såkalt etnisk norske nordmenn frata innvandrere og andre personer med utenlandsk opprinnelse friheten til å feire 17. mai på sin måte? Ønsker enkelte av oss å ha bort grunnverdien ytringsfrihet fra vårt samfunn?

Enkelte vil nok forsvare seg med at de ikke er rasister. De vil begrunne at togene på 17. mai kun skal bestå av norske flagg pga. tradisjon. All historie tilsier at alle tradisjoner blir noe endret og tilpasset over tid. Nå er tiden etter mitt syn kommet for å modernisere vår feiring av 17. mai noe. Vi må ta inn over oss at vi er ferd med å bli et multikulturelt samfunn som også består av mange personer som er glade i landet Norge selv om de opprinnelig kommer fra et annet sted. Hvorfor skal vi nekte dem å vise deres opprinnelse og tradisjoner?

I forkant av 17. mai 2018 skrev avisen Vårt Land en betimelig lederartikkel med tittelen “Slipp flaggene løs”. I artikkelen skrives det at det er “…noe smålig over forsøkene på å avgrense de ulike gledesuttrykkene som årlig dukker opp før nasjonaldagen.” Og videre: “La oss heller slippe flaggene og alle andre uttrykk for fest og glede løs på 17. mai. Ensretting og selvgodhet får man markere i regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Vår feiring handler om frihet og menneskeverd.”

17. mai og norske flagg

17. mai og norske flagg

 

Lenge leve ytringsfriheten i Norge, som også gjør det fullt lovlig med bruk av ulike typer flagg, forskjellige former for markering, bekledning osv. Ytringsfriheten åpner opp for bruken av mange ulike og mangfoldige uttrykksformer for å markere Norges bursdag.

Hvor går forresten grensen for å være “norsk nok“? Har 2. generasjons innvandrere, 1. generasjons innvandrere som har bodd mange år i Norge eller personer som ble adoptert som små til Norge lov til å bruke norsk bunad? Det har vært enkelte episoder rundt forbi der “bunadspolitiet” har ment at det ikke er passende for en person av utenlandsk opprinnelse til å bære bunad, spesielt ikke i kombinasjon med f. eks. hijab. Som far til en adoptert jente / datter fra Kina er jeg stygt redd for at denne holdningen fra “bunadspolitiet” også kan ramme henne i framtiden. Jeg mener hun har like stor rett til å bære en Nordfjordbunad og norsk flagg (i kombinasjon med kinesisk flagg?) når hun blir stor, som en hvilke som helst annen unge oppvokst her. (Hun kom til Norge før hun hadde blitt to år gammel og er like norsk som barn flest i væremåte og tankesett.)

Bunader ja. Strengt tatt skulle jeg ønske at flere tok steget, og trosset “bunadspolitiet” med å lage sine helt egne bunadsvarianter. Det hadde vært stilig med oppdaterte bunader med moderne uttrykk. Bunad er ikke en beskyttet tittel eller produkt, så ja takk til litt mer kreativitet der med nye bunader og varianter. Det foreligger ikke et patent, beskyttelse eller copyright på bunad, så det er jo i realiteten ganske så fritt fram for dem som tørr å utfordre tradisjonene og folkemeningene. For min del blir det kunstig og teit å sette et skarpt skille mellom bunad og festdrakt, hvor “reglene” for sistnevnte er få mens “reglene” (kutymer, tradisjoner osv.) for førstnevnte er mange. Til og med tradisjoner har behov for litt fornyelse innimellom!

Bunadspolitiet

Enkelte nesten dyrker bunaden. Det snakkes om den hellige bunaden, vårt kjære kunstverk av en nasjonaldrakt. Det hevdes at stor verdighet må utvises under bruk, og at det finnes tilnærmet ufravikelige dresskoder. På bunadsområdet og innenfor ekstrem-nasjonalismens områder har jeg nok en innebygd anarkistisk – og opprørsk – tilnærming.

VG Debatt hadde et småhumoristisk om bunadspolitiet 17.05.2017. Innlegget:

Noen sitater fra innlegget:

  • “Det er mange uskrevne regler rundt bunader i Norge. Bunadspolitiet lurer bak hvert hjørne, i hver bukt, eller ved Narvesen i byene, hvor de sjekker at du har gjort alt riktig.”
  • “Finnes det noen mulighet for meg, som er født i utlandet og ikke har norske forfedre, til å skaffe en bunad som er godkjent av bunadpolitiet?”
  • Valg av bunad: “Du er nødt til å ha tilknytning til området.”

Det finnes også en Facebook-side som titulerer seg med “Bunadspolitiet” og hvor det står å lese om siden: “Bunadspolitiet er en paramilitær norsk gruppering av voksne damer og frivillige som har fullmakt til å kritisere, arrestere og torturere bærere av ukorrekte herre-, dame- og barnebunader på nasjonaldagen.”

Selvsagt har ingen reell makt og myndighet til å nekte noen å bruke bunaden slik som de selv vil, og det er selvsagt heller ingen norsk lovparagraf som nekter bunaden brukt sammen med andre remedier i utradisjonelle kombinasjoner. Likevel er det en del som kan bli ganske så irriterte og frekke overfor dem som måtte finne på å bryte de uskrevne reglene. Bunaden skal man visstnok ikke tulle med, den er tilnærmet hellig for enkelte nordmenn.

VG sin artikkel tok utgangspunkt i ei som var fra Frankrike. Enda mer “krig” blir det hvis noen med brun eller mørk hud tar på seg en bunad. Enkelte “klikker helt” hvis de ser dette, og enkelte kan gå til både verbale og fysiske angrep.

Hjelpeste meg! Nå har det også dukket opp en “ekte” Bunadspolitiet nettside. Det er en forening for norske bunadsprodusenter som vil motarbeide utenlandske produsenter av bunader, eller i hvert fall få dem tydelig merket med opprinnelsesland. Det jobbes for at norsk håndverktstradisjon rundt bunader forblir i Norge. Etter jeg skrev dette har de skiftet navn til Norges Bunadshåndverkere (lokal bunadsproduksjon, tidligere bunadspolitiet).

For meg spiller det ikke en trille om en bunad er laget / sydd i Norge eller i utlandet. Bare jobben er bra utført og kvaliteten er god til en ok pris er jeg fornøyd. Når norsk produksjon blir så dyr at den er uløselige for oss vanlige arbeidere er det like greit at utenlandske produksjonsalternativer dukker opp. En ekte bunad er og blir steike dyr i innkjøp!

Selv skulle jeg ønske at enda flere utarbeidet nye og mer moderne varianter og designer av bunaden. Bunad er ingen beskyttet tittel eller plagg, så strengt tatt et det fritt fram å være kreative med å utvikle nye varianter.

 

Bunader og festdrakter

Bunader og festdrakter. Bilder hentet fra Flickr søkeord bunad, lisens “All creative commons” – https://www.flickr.com/.

 

Jeg klarer ikke helt å bli ferdig med bunadspolitiet. En økt til om dette temaet:

“Bunadspolitiet” – part II

Selv har jeg ikke bunad, men jeg klarer likevel å irritere meg over “bunadspolitiet”. Bunadspolitiet er selvutnevnte moralister som irriterer seg over (små) feil og mangler på/ved andres bunader – og da hovedsakelig kvinnebunaden. De ekstreme bunadsforkjemperne kan også kalles for “bunadsmafiaen” og “overklassesnobberi”. Stakkars den som prøver å utvise litt kreativitet og gjør litt egne valg når det gjelder bunadsdesignet eller tilbehøret.

For all del må en bunad være produsert / sydd i Norge for å unngå harme fra bunadspolitiet. Hvem som er berettiget til å gå med bunad, og med hvilken type kan skape masse “krig”.

Juridisk sett er bunadene og bunadstradisjonen allemannseie. Ingen eier rettighetene til bunadene, da det er langt over de 70 årene siden opphavspersonenes død som regelverket setter opp som grense innenfor opphavsrett. Det er fullt lovlig juridisk sett å kopiere en bunad og eventuelt gjøre justeringer / tilpasninger. Husfliden / Norges Husflidslag med sine butikker har i hvert fall ingen særrettigheter, selv om de liker å tro det.

Bunadspolitiet må ikke forveksles med bunadsgeriljaen, som er diverse kvinnegrupper i landet som har funnet sammen for å protestere mot nedleggelse av lokalsykehus og fødeavdelinger i distrikts-Norge. I sine protestarrangementer kler de seg rett og slett i bunad.

Bunader er dyrt (både selve klesplagget, og ikke minst sølvet), og ofte kjøpes de inn på et “ugunstig” tidspunkt i livet. Det er ganske normalt at mange får bunad i forbindelse med konfirmasjon. Jentene er ofte spinkle og spe på denne tiden, og en god del vokser ut av bunadene sine selv om vidde etc. kan justeres en god del på en skikkelig bunad. Dessuten kan man oppleve å få bunaden ødelagt, da enkelte unge er litt uvørne.

En variant for å unngå masse “styr” fra bunadspolitiet er å gå for en festdrakt. En del av disse er vel så fine som bunadene, og der er det mye friere tøyler.

He, he. Jeg “koser” meg litt nå. Bunadspolitiet får det travelt framover! Det kommer stadig på markedet nye varianter av festdrakter, billigdrakter og fantasistakker. En del av dem likner ganske så mye på tradisjonelle bunader. I tillegg “flommer markedet over” av diverse tilbehør til bunader og festdrakter som bryter mot det etablerte og tradisjonelle. Det “siste nye” er også fargerike bunadsskjorter til tradisjonelle bunader (se lenkesamling på slutten av dette innlegget). Moderne tilbehør:

Enkelte kritikere er ikke glade for utviklingen, da det går ut over det lokale særpreget hevdes det. En tradisjonell bunad forteller noe om geografisk tilhørighet, og det finnes mange ulike lokale varianter rundt i Norge. Med festdrakt og andre moderne produkter – gjerne produsert i Kina – viskes slike lokale variasjoner ut. Festdraktene er fellesplagg for hele landet uavhengig av hvor man kommer fra.

Bunaden er på mange måter et nasjonalt symbol. Imidlertid er dagens bunader relativ moderne og nye konstruksjoner, riktignok skapt på grunnlag av lange tradisjoner. Bunaden kan fungere både inkluderende og ekskluderende.

For helhetens skyld tar jeg med meg denne kommentaren:

Det hevdes at det er ingen menneskerett å eie en bunad. Videre fokuseres det på viktigheten rundt å bevare norsk kultur, bunadstradisjoner og husflidstradisjoner. Håndverket og kunsten som ligger i en bunad ønskes beskyttet og bevart for ettertiden. Festdrakter masseprodusert i Kina er visstnok ikke helt greit. Nei, dette blir nok litt for konservativt for meg.

Denne tilnærmingen var mer i min “gate”:

En del av dem som kler seg i festdrakt fra Obs er mer tro mot norske verdier enn dem som går i bunad for å vise hvor mye penger vedkommende har. Bunaden har blitt et statusplagg som viser fram rikdom og klassetilhørighet, og ikke lenger om hvor du er fra og hvilken tilknytning du har. Bunaden gjør vel så bra nytte som kampplagg (bunadsgeriljaen m. m.) kontra som festdrakt.

Selv ønsker jeg utviklingen varmt velkommen! Det er sannelig bra med litt utvikling og ikke minst bunadsliknende produkter til akseptable priser.

 

Selv har jeg hele veien trodd at 17. mai skulle være en gledens dag der vi får feire grunnlovens / nasjonens fødselsdag, vår frihet / fritt land / frihet, selvbestemmelsesrett, velferd, likeverd, trygghet, samhold, fellesskap, nærhet, tillit, demokratiet, vise vår glede og takknemlighet over det fine landet vi bor i osv. osv. Slike momenter som har blitt nevnt i dette innlegget legger en aldri så liten demper over feiringen.

Feiringen kan likevel på enkelte virke ekskluderende og bidra til utenforskap. Ikke alle er nødvendigvis inkluderte i feiringen. Sosiale forskjeller / ulikheter (økonomi, fattig vs. rik) kommer til syne, hvor slettes ikke alle har råd til å kjøpe seg fine bunader eller andre pene festklær. Heller ikke alle som er russ har råd til å delta i russebuss eller i annen aktiv russefeiring. Noen blir også forsøkt holdt på utsiden pga. avstamming / etnisitet.

En ting jeg ikke liker med 17. mai er all pyntingen og dekoreringen som innebærer bruk av bjørk. Selv tåler jeg bjørka heller dårlig – har tendenser til allergi. Jeg er nok i “godt selskap” der angående allergi for bjørk, da jeg har sett at det i hvert fall inne har blitt mer og mer vanlig mange steder å dekorere med andre mer allergivennlige ting enn bjørka.

17. mai & norske flagg.

 

Strengt tatt liker jeg ikke korpsmusikk, med på akkurat 17. mai hører det med. Når man går i tog og synger nasjonale sanger hører det tross alt med at man har et korps som står for det musikalske.

Nordmenn i utlandet på 17. mai er ofte svært så nasjonalistiske. I mange land står sjømannskirkene og/eller de norske ambassadene bak lokale 17. mai-arrangementer. Vi forventer med største selvfølgelighet at det er helt ok at vi på slike steder tar det offentlige rom i bruk til å markere noe så sært som norsk 17. mai i utlandet. (Var forresten selv med på en slik markering i år 2003, i Baku i Aserbajdsjan.) I den forbindelse relatert til temaet 17. mai i utlendighet legger jeg inn en lenke til Verdens Gangs satiriske lillebror – Vredens Gnag – og artikkelen “Utenlandsk flagg i 17. mai-toget i Torrevieja”.

Til ettertanke: Nasjonaldagen 17. mai

  • Lever vi i vrangforestillinger og gammel nostalgi?
  • Vår kristne og humanistiske arv står sentralt i grunnloven.
  • Grunnloven er i stor grad en “kopi” av den franske og den amerikanske konstitusjonen. Ikke særnorsk.
  • Grunnloven inneholder blant annet slik forhold som maktfordeling, folkets suverenitet og menneskerettigheter.
  • På Eidsvoll ble Grunnloven vedtatt av utvalgte menn (slettes ikke representative for hele landets befolkning, ikke kvinner og ikke alle samfunnslag representert!) som hadde inntatt store mengder med alkohol (fulle menn).
  • Mange justeringer og endringer har blitt gjort i Grunnloven i forhold til første versjon fra 1814.
  • Vi bor i en steinrøys hvor ingen skulle tro at noen kunne bo. Muligens dette som har gitt oss den “sære” norske folkesjelen med intoleranse for det nye og ukjente?
  • Vi tror at vi: Respektere og sikre menneskerettighetene samt bidrar til å skape fred i verden. Sannheten er at vi også eksporterer masse våpen og våpenrelaterte produkter.
  • Vi er opptatt av miljøet og miljøvern, men samtidig driver vi med en utstrakt oljeproduksjon og forurenser mye med vært luksusliv/velstående forbrukersamfunn.
  • Vi bidrar til kjapp tømming av de ikke-fornybare energikildene olje, gass og kull, og vi har vær del å svare på når det gjelder forurensende skipstrafikk/marin virksomhet i og med at vi har vært/er en stor sjønasjon. Vi bidrar også med forurensning i og med nordmenn har stor reiselyst med sydenturer pr. fly osv.
  • Suverenitet gis bort bit for bit til EU og andre internasjonale organer. Norge selges også stykkevis og delt til utenlandske aktører.
  • Dobbeltmoral: Vi lever i vrangforestillingene om at vi er fredsmeklere og miljøvernere, mens vi i virkeligheten også er krigsprofitører og forurensere.
  • Vi bidrar ikke alltid til fred, da vi deltar i mange ulike kriger og krigshandlinger rundt i verden via vår våpenproduksjon og våre soldater på utenlandsoppdrag.
  • Vi bidrar med å prøve å “prakke på” andre land vårt levesett (vestlige verdier, inkludert forbrukersamfunnet) og vårt demokratiske styresett.
  • Vi blir styrt av politikere og broilere som i en viss grad er opportunister / egoister og som kun vil sitt eget og sin klasses beste (mele sin egen kake).

Verdt å lese: “Aftenposten: 200 ting det er kult å kunne om Grunnloven“.

 

Eidsvold 1814

“Eidsvold 1814” ble malt av Oscar Wergeland i 1885, ca. 70 år etter avholdelsen av Riksforsamlingen (grunnlovsforsamlingen) på Eidsvoll i 1814 der Norges grunnlov ble utformet og vedtatt. Bilde hentet fra Wikipedia.

 

Grunnloven av 1814 er sentral i den norske historien, og er i høyeste grad relatert til 17. mai-feiringen:

 

Grunnloven av 1814.

 

Noen ord til om Eidsvoll og grunnloven:

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og Norges Grunnlov av 1814

Riksforsamlingen på Eidsvoll 10. april 1814- 20. mai 1814 som utarbeidet Norges Grunnlov, ja. Verdt noen kommentarer:

Forsamlingen var ikke helt representativ for landet etter mitt syn. Kun menn ble valgt ut, og ingen fra Nord-Norge deltok (pga. utfordringer med reisevei). Embedsmenn (personer i høyere stillinger) dominerte forsamlingen. De på bunnen av rangstigen var dårlig representert.

Totalt ble det sendt 112 representanter til Eidsvoll, hvor nærmere 30 % var utvalgt blant de militære (hær og flåte). Ca. 20 % av representantene representerte byene (kjøpstedene), mens ca. 50 % representere landdistriktene i landets amt (fylker). Mange av dem (over 50 %) var embetsmenn, mens det var ca. 1/3 bønder, noen kjøpmenn og endra færre brukseiere. Gjennomsnittsalderen på forsamlingen var rett under 43 år.

Noen «rare» beslutninger sett med dagens øyne som ble fattet: Samene ble opprinnelig ikke gitt stemmerett, og jøder skulle ikke gis adgang til riket. Monarkiet og kongemakta hadde også en mer framtredende rolle opprinnelig enn det som er tilfellet i dagens samfunn. Stemmeretten var ikke for hvem som helst i starten etter innføringen av grunnloven. Etter mitt syn som pasifist ble også verneplikten / militæret gitt en litt vel framtredende rolle (i hvert fall i forarbeidene).

Ellers ble ikke “kruttet” funnet opp i Norge, i og med at grunnloven er sterkt inspirert av tanker og ideer fra USA, Frankrike, Sverige og Spania. Imidlertid er maktfordelingsprinsippet med skiller mellom de lovgivende, utøvende og dømmende statsmakter en god ting, og likeså synet på menneskerettigheter og sikring av innbyggernes rettssikkerhet, trosfrihet og ytringsfrihet.

Mer om disse tingene:

 

Har det forresten snart noen hensikt eller vits i å det hele tatt feire 17. mai, etter blant annet de blå partienes herjinger? Vi gir gladelig bort suverenitet bit for bit, en utstrakt globalisering finner sted, vi logrer med halen for EU/EØS og det foretas massivt utsalg av A/S Norge. Det er snart ingen frihet igjen å feire! I tillegg har man pampeveldet med maktpersoner (“gutteklubben grei”) som tar beslutninger innenfor lukkede dører, og da beslutninger som ikke er basert på demokratiske prinsipper. Grunnloven står i stor fare for å forvitre helt.

Norges lover, eller EUs lover.

 

Uff! Fra det litt dystre og tilbake til det noe mer positive:

Norge fikk sin grunnlov 17. mai 1814, og 17. mai 2023 har det blitt hele 209 år siden grunnloven ble vedtatt. Grunnloven lever i beste velgående, selv om det selvsagt har blitt gjort en del endringer, justeringer og tilpasninger i løpet av årenes løp. I mine øyne har den norske grunnloven fungert (holdt seg) mye bedre enn f. eks. den franske (Frankrike) og/eller den amerikanske (USA).

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=iXoOqaeRXc8?feature=oembed&w=840&h=473]

 

Eidsvoll-eden fra 1814 lyder som følgende på dagens språk: “Enige og tro inntil Dovre faller” eller “Enige og tro til Dovre faller”.

Feiring og markering av grunnlovsdagen / nasjonaldagen i form av 17. mai-arrangementer er en fin ting. Det har på mange måter blitt en skikkelig festdag for barna, rett og slett barnas dag. For mange handler 17. mai om praktiske ting slik som bunad, tog (barnetog, borgertog/folketog, eventuelt russetog), korpsmusikk, iskrem, pølser, annen god mat, russefeiring og leker. Muligens er 17. mai i ferd med å utvikle seg fra å være barnas dag, til å bli flatfyllas dag?

Russen og russefeiringen må jo nevnes spesielt, og bli gitt sitt helt eget punkt eller avsnitt! I utgangspunktet er det en fin og flott ting dette å feire avsluttet videregående skolegang med en kjekk russefeiring, men det har sannelig gått litt vel langt i enkelte tilfeller de siste årene. Jeg kan vel gå så langt å hevde at russefeiringen for enkelte har gått helt over styr, med rusmisbruk (alkohol og narkotika), neddoping, utagerende festing, ekstremt pengepress / pengeforbruk (russebusser og russeutstyr), overgrep, hærverk, utestenging av medruss, ødelagt skolegang osv. Det virker som om russen til tider skal prøve å overgå hverandre i ekstremiteter. Ja takk til en litt mer moderat russefeiring i kommende år!

Joda, jeg har selv for lenge siden vært russ. Jeg var blåruss tilbake i 1990, men jeg var en snill og rolige kristenruss (Krussen / Credoruss):

Blåruss 1990: Meg som blåruss 1990, Dalane videregående skole.

 

Selv brukte jeg ikke rusmidler i russetiden, og jeg var vel knapt til stede på noen typiske russefester. Jeg hadde heller ikke særlig mye russeutstyr, og russebil eller russebuss var totalt uaktuelt for min del. Imidlertid hadde jeg det kjekt som kristenruss med deltakelse på masse arrangementer i deres regi.

Jeg har forresten vært russ to ganger:

Meg som oransjeruss i 1987 og blåruss i 1990.

 

17. mai blir på mange måter barnas dag, og ellers borgernes dag (eller var det flatfyllas dag?). Takk og pris for at det er slik! Jeg er glad for at Norge ikke har valgt å prioritere militærparader / militær framvisning og annen visning av myndighetenes makt, som er tilfellet i enkelte andre land på deres nasjonaldager. Norge sin markering av sin nasjonaldag er av den ufarlige sorten eller varianten.

Feiring av 17. mai 2021 ble noe spesiell, men også under vanlige omstendigheter kan det være litt styr og stress med feiringen:


 

Og den samme sangen, i ny / annen innspilling:


 

En ting jeg selv ikke forbinder med 17. mai er kirkegang. Det er ikke så uvanlig at 17. mai-togene rundt forbi i landet vårt slutter i nærheten av en kirke med muligheter for å delta på Gudstjeneste. For min del har ikke nasjonaldagen noe særlig å gjøre med det kristne eller religiøse, så jeg finner det ikke naturlig å blande sammen nasjonalfeiring og kirkegang. Imidlertid er jeg sterk tilhenger av ytrings- og religionsfriheten + demokratiet vi har i Norge.

Predikant i action.

 

At kirka, kristne forsamlinger, kristne forkynnere / predikanter osv. prøver å kuppe 17. mai setter jeg rett og slett ikke pris på. Nasjonaldagen vår er ikke først og fremst en religiøs dag. Det er nok av røde dager i kalenderen med et kristent / religiøst innhold.

 

NRK TV og 17. mai 2018

Hjelpeste meg nok en gang! I forbindelse med 17. mai 2018 gjøres det av Nettavisen et poeng av at NRK skal provosere nordmenn med at de setter norskpakistanske Nomar Mubashir til å lede 17. mai-sendingen. Det betegnes som NRK sin årlige tradisjonsrike “rasist-felle”, hvor kanalen vil provosere med å bruke ikke-etniske nordmenn i hovedrollen på det norskeste av det norske.

Konspirasjonsteorier over en lav sko her! Det skal av NRK presses fram at det norske folk er rasister, og så skal NRK med sin arroganse bistå med belæring/påvirkning av det norske folk og overkjøring av det etnisk norske. Oppdatering: Pga. NRK-streiken blir TV-sendingen i stedet ledet av: Haddy N’jie og Dennis Vareide. 

 

Jeg har ingen planer om å holde noen tale på 17. mai, men jeg lot meg friste til å teste ut bruken av kunstig intelligens (KI/AI):

“Kjære alle sammen,

Det er en stor ære for meg å tale til dere på denne høytidelige dagen, Grunnlovsdagen 17. mai. I dag feirer vi vår nasjon og vår frihet, og vi minnes de modige menn og kvinner som kjempet for å etablere vår grunnlov og skape et fritt og uavhengig Norge.

For 207 år siden ble vår grunnlov signert på Eidsvoll, og den ble et symbol på vår nasjonale selvstendighet og frihet. I dag feirer vi denne historiske begivenheten, og vi minnes også de mange som har kjempet og ofret alt for vår frihet og velstand.

Men vi må ikke glemme at selv om vi har oppnådd mye som nasjon, er det fortsatt utfordringer som vi må takle sammen. Vi må jobbe hardt for å sikre likestilling, rettferdighet og respekt for alle, uavhengig av kjønn, hudfarge eller tro. Vi må fortsette å støtte våre felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og frihet.

Vi må også huske på betydningen av å samarbeide som et samfunn for å møte de utfordringene vi står overfor, enten det er klimaendringer, pandemier eller økonomiske kriser. Sammen kan vi oppnå mye mer enn hvis vi står alene.

På denne dagen må vi også huske på de som ikke kan feire med oss i dag, de som har mistet noen eller som kjemper mot sykdom. Vi må sende våre tanker og gode ønsker til dem og deres familier.

Til slutt vil jeg si at jeg er utrolig stolt av å være en del av dette flotte landet og denne flotte nasjonen. Jeg ønsker dere alle en god Grunnlovsdag, og jeg håper at vi kan fortsette å feire vår nasjon og vår frihet i mange år fremover.

Gratulerer med dagen, Norge!”

Utkast til 17. mai-tale skrevet av OpenAI ChatGPT. Søket / kommandoen jeg gav systemet: “Holde tale på Grunnlovsdagen 17. mai i Norge.”. Ser at AI-en sliter litt med matematikken! I og med testen ble kjørt våren 2023 er det 209 år siden grunnloven ble signert, og ikke 207 år som roboten påstår. Ellers litt mange svulstige ord og floskler i teksten, og et ikke så helt jordnært innhold.


Tilsvarende oppdrag fikk Bing AI. Resultatet:

Kjære alle sammen,

Gratulerer med dagen! I dag feirer vi Norges nasjonaldag. Dette er en dag hvor vi kan være stolte av landet vårt og alt det vi har oppnådd sammen. Vi feirer friheten vår, demokratiet vårt og fellesskapet vårt.

La oss også huske på de som har kjempet for vår frihet og de som fortsatt kjemper for frihet rundt om i verden. La oss også takke alle som jobber hardt hver dag for å gjøre Norge til et bedre sted å leve.

Tusen takk.
Noe kort tale, men skrevet såpass generelt at den ikke kan arresteres for feil i faktaene sine.

 

Noen aktuelle utrop på dagen:

  • Gratulerer med dagen, Norge!
  • Alt for Norge!
  • Ja, vi elsker dette landet!
  • Hurra for 17. mai!
  • Hipp, hipp, hurra!

Nordmenn liker og setter pris på faste tradisjoner, så sånt sett passer 17. mai-feiring bra inn i den norske kulturen. Det er nok typisk norsk å feire 17. mai på en tradisjonell måte.

Det er ikke bare i Norge 17. mai er en merkedag. I tillegg til å være Norges nasjonaldag er det også den internasjonale dagen mot homofobi, bifobi og transfobi (IDAHOT), noe som visstnok markeres over hele verden. En viktig markering dette også!

“Hipp, hipp, hurra!” for 17. mai. Norges nasjonaldag, grunnlovsdagen, er det gode grunner til å sette umåtelig stor pris på. Mitt klare budskap og mening er i hvert fall: Ja til mangfold, frie valg, demokrati og ytringsfrihet! Ja til fritt valg av flagg, klær m. m. på 17. mai. Det viktigste er at landets “bursdag” markeres på en fin måte og at vi viser glede og takknemlighet over hvor godt vi har det her i landet, uavhengig av om man er “ekte” eller “uekte” nordmenn. Alle bør kunne bli inkludert i 17. mai-feiringen, uavhengig av opphav.

Noen lenker: