Corel PaintShop Pro og ACDSee

Ikoner ACDSee & PaintShop Pro (2021)

Ikoner ACDSee & PaintShop Pro (2021).

Jeg vil “slå et slag” for bilderedigeringsprogrammet Corel PaintShop Pro (Paint Shop Pro/PaintShop Photo Pro) på Windows-plattformen, gjerne sammen med Windows 10 eller 11. For mange er bilderedigering synonymt med bruk av programmet Adobe Photoshop, men jeg mener at det kan være like naturlig å velge PaintShop Pro i stedet. I tillegg vil jeg også anbefale ACDSee sine produkter, og da spesielt ACDSee Photo Studio-serien.

ACDSee Photo Studio og Corel PaintShop Pro er programvare jeg i stor grad nyttiggjør meg av til bildevisning og bilderedigering på min Windows PC. Jeg liker begge disse programmene / programpakkene godt, og jeg har brukt dem i en årrekke nå. Denne artikkelen er litt omtale og “reklame” for disse funksjonelle og gode programmene. PS! Jeg er IKKE sponset eller betalt for å skrive dette – alle lisenser er kjøpt og betalt på helt vanlig måte av meg selv!

Oppdatering august 2022: Det nærmer seg / er høst, og nok en gang tid for oppdatering / oppgradering. Redigert versjon av tidligere publisert artikkel i forbindelse med at ny versjoner av Corel PaintShop Pro (og etter hvert ACDSee) har blitt lansert. Siste versjon av Corel PaintShop Pro når dette skrives er Corel PaintShop Pro 2023. ACDSee kommer nok også snart med nye versjoner  av sine bildebehandlingsprogrammer, men pr. dags dato er det disse versjonene som gjelder: ACDSee Photo Studio Ultimate / Professional / Home 2022 (+ Photo Studio for Mac 8). Begge aktører – Corel og ACDSee – har helt og/eller delvis innført 64-bits støtte.

Gjeldende versjoner i bruk for min del pr. dags dato: ACDSee Photo Studio Ultimate 2022/2023 via “Home plan”, ACDSee 365 (abonnementsavtale) og Corel PaintShop Pro 2023 (lisenskjøp). Pr. 16.09.2022 ser det ut for at ACDSee Photo Studio 2023 (i utgavene Home, Professional og Ultimate) er rett rundt hjørnet (åpnet opp for forhåndsbestilling / forhåndssalg), og 23.09.2022 ble ACDSee Photo Studio Ultimate 2023 lastet ned og tatt i bruk. Oppdatering pr. september 2003: ACDSee Photo Studio Ultimate 2024 har erstattet 2023-versjonen.

Introduksjon

Adobe Photoshop fullversjon er et kjempebra program, men jeg tror at for mange er det “overkill” å gå til anskaffelse av dette programmet. Det er dyrt, har en høy brukerterskel og har mye mer funksjoner enn det de fleste av oss amatører trenger. Nå har også Adobe for lengst kommet med en enklere utgave som heter Adobe Photoshop Elements. Denne utgaven er slettes ikke så dyr og er mer tilpasset oss fotoamatører. Likevel vil jeg anbefale PaintShop Pro i stedet for Photoshop.

PaintShop Pro har NESTEN like mange funksjoner som fullversjonen av Photoshop, men prisen er en del lavere selv etter Adobe sin omlegging til abonnementstjeneste. PaintShop Pro har nok av både elementære og avanserte funksjoner til at man kan vokse sammen med programmet, mens man med Photoshop Elements fort kan komme til et punkt der man må oppgradere til storebroren.

I slutten av artikkelen skriver jeg noen ord om ACDSee sine produkter som jeg benytter meg av til bildevisning og organisering av fotografier, samt også litt enklere redigering av bildene.

Corel PaintShop Pro

Ikoner Corel PaintShop Pro 2021 Ultimate.

En del personer bare må ha det mest avanserte, kuleste, dyreste og det beste som er på markedet. For slike som liker å skyte spurv med kanon vil nok ikke Corel PaintShop Pro være et aktuelt valg. Slike personer er mer opptatt av image, status, gjøre de samme valg som toneangivende proffer og liker bedre å være teknologifreaker enn å tenke rasjonelt. For slike er det kun Adobe Photshop som er “bra nok”.

Likevel vil jeg si at for de aller fleste ivrige amatørfotografer vil PaintShop Pro gi alle nødvendige funksjoner for både enklere og mer avansert bildebehandling. For dem som driver med bilderedigering uten å være grepet av utstyrshysteri anbefaler jeg å ta en nærmere titt på PaintShop Pro!

Paint Shop Pro 7 vs. PaintShop Pro X8

Adobe har i den senere tid hovedsakelig gått over til leie av programvaren med måneds- og årsabonnementer og skyløsninger (Adobe Creative Cloud: Photoshop CC). Dette har erstattet det tilbudet de hadde tidligere med salg av “gammeldagse” lisenser med ubegrenset gyldighet.

Leie av programvare og tett oppkobling mot en skytjeneste har sine fordeler og ulemper. Blant annet kan det bli litt problemer med å få åpnet filer lagret i deres proprietære filformat hvis leieavtalen på programvaren har blitt sagt opp. Oppsigelse av avtalen vil også medføre at kontoen til lagring på nettet blir sperret og at dataene blir slettet. En fordel med Adobe sin nye løsning er at man alltid har tilgang på siste versjon av programvaren, og prisnivået har blitt betraktelig mer akseptabelt enn tidligere.

Leie av PhotoshopAdobe Creative Cloud Fotoplan – bestående av Adobe Photoshop Lightroom, Lightroom Classic, Adobe Photoshop, Adobe Spark, Adobe Portfolio og 20 GB skybasert bildelagringsplass vil koste fra ca. kr 1410,- og oppover pr. år. Lillebroren Adobe Photoshop Elements 2022 (kjøp, ikke abonnement) koster rundt kr 980,- (fullversjon, ikke oppgradering, oppgradering NOK 802,50). Alle priser pr. juni 2022, merverdiavgift inkludert.

Corel PaintShop Pro 2020 Ultimate skjermbildet

Selv liker jeg nok best den gammeldagse måten som f. eks. Corel fortsatt benytter seg av. Der betaler man en engangssum for en lisens og lokal installasjon med ubegrenset gyldighet (eie i stedet for å leie). Imidlertid må man betale for oppgradering til ny versjon. Corel sitt prisnivå er heldigvis ganske lavt og ny versjon kommer ut 1 gang pr. år (august).

Selv har jeg i mange år benyttet meg av Paint Shop Pro (PSP). I sin tid ble programmet utviklet av et firma som kalte seg JASC. For noen år siden overtok Corel ansvaret for den videre utviklingen av programmet. Jeg kan innrømme at jeg i starten var skeptisk til at det store firmaet Corel skulle “ødelegge” programmet, men så langt har jeg vært veldig fornøyd med den utvikling programmet har hatt etter at Corel overtok.

I de senere år har navnet Corel Paint Shop Pro Photo blitt endret til Corel PaintShop Photo Pro og videre til Corel PaintShop Pro (CPSP), hvorav nyeste versjon når dette skrives er 2023. Corel® PaintShop™ Pro 2023 (standard) fullversjon koster ca. kr 699,- inkl. mva. mens Ultimate versjonen med litt ekstra “stash” er ca. kr 200,- dyrere.  Hvis man oppgraderer fra en gammel versjon til en nyere versjon er det noen rabatter å hente.

Nyhet august 2020: PaintShop Pro 2021.

 

En litt mer komplett prisoversikt i norske kroner og inkludert merverdiavgift:

  • PaintShop Pro 2023 Ultimate: Fullpris, ikke oppgradering: 899,00. Oppgradering: 599,00.
  • PaintShop Pro 2023 (“Standard”): Fullpris, ikke oppgradering: 699,00. Oppgradering: 429,00.
  • Det finnes også bedrifts- og utdanning-/studentlisenser tilgjengelig.

Mer informasjon om PaintShop Pro 2023-familien er tilgjengelig på Corel sin nettside (link).

Corel PaintShop Pro 2018 skjermbilde

Selv har jeg privat kjøpt inn Corel PaintShop Pro 2023 Ultimate-utgaven. Oppgradering fra Corel PaintShop Pro 2022 Ultimate til Corel PaintShop Pro 2023 Ultimate kostet meg den nette sum av NOK 479,00 inkl. mva. (Special price for you, sir! – 35 % rabatt gjennom et eksklusivt tidsbegrenset tilbud!)

Ifølge Corel selv inneholder pakken (Installation Overview):

  • PaintShop Pro 2023 Ultimate (PSP2023_Ult.exe): This is the main PaintShop Pro program itself, you must install this program first.
  • Painter Essentials 8 (PSP2023_PainterEssentials8.exe) – Turn photos into works of art with photo-painting tools.
  • Painter Essentials 8 Brush Packs (PSP2023_PE8_BrushBundle.exe) – Painter Essentials Brush Bundle – Clouds and Lightning Strikes, which include 20 artist-created brushes
  • PhotoMirage Express (PSP2023_PhotoMirage_Express.exe) – Transform any image into a mesmerizing animation.
  • Highlight Reel (PSP2023_Highlight_Reel.exe) – Create quick videos and show off the highlights of your latest adventure with new smart movie creator.
  • MultiCam Capture Lite (PSP2023_MultiCam_Capture_Lite2.exe) – Create engaging videos and record screen and webcam simultaneously.
  • Font Pack (PSP2023_Fonts.zip) – Font Pack – 50 new modern fonts
  • Creative Collection (PSP2023_Corel_CreativeCollection.exe) – Includes dozens of brushes, textures and royalty-free backgrounds.

Det er nok en gang ikke de store endringene eller revolusjonene fra forrige utgave. Muligens kanskje ingen stor hensikt eller gevinst for meg å oppgradere, men jeg bet nå likevel på og foretok oppgraderingen. De endringer og justeringer jeg har notert meg:

Nytt av året:

  • Diverse oppgraderinger og ny funksjonalitet i hovedprogrammet (Corel PaintShop Pro 2023), inkludert “Sea-to-Sky Workspace“.
  • “Gratis” skrifttyper / fonter (50 stk.) følger med.
  • “Brush bundle” / “brush pack” (malingsbørster) til Painter Essentials 8.
  • MultiCam Capture 2.0 Lite (nyere versjon enn forrige år/versjon)
  • AfterShot-funksjonaliteten har “flyttet inn” i selve PaintShop Pro-programmet

Likt som i fjor:

  • Painter Essentials 8
  • PhotoMirage Express
  • Highlight Reel

Ikonsamlingen i forbindelse med Corel PaintShop Pro 2023:

Ikoner Corel PaintShop Pro 2023 Ultimate.

 

Og selve skjermbildet inni hovedprogrammet ser vel ganske likt ut som i forrige versjon:

Corel PaintShop Pro 2023 Ultimate, komplett arbeidsområde valgt.

 

Installasjonsvalgene i den “gamle” 2021-utgaven:

Installasjonsvalg Corel PaintShop Pro 2021 Ultimate.

 

En endring i senere utgaver er muligheten for å velge mellom fullt/komplett brukergrensesnitt / skjermbilde / arbeidsområde eller et forenklet / essensielt oppsett. Se skjermdumper her i innlegget som viser forskjellene i brukergrensesnittet (workspace-valg). Her er f. eks. “Workspace”-valget “Photography” aktivt:

Corel PaintShop Pro 2021 Ultimate, skjermbildet med valget “Workspace” og “Photography”.

 

Sannsynligvis er det på-an igjen med en tilsvarende oppgradering om ca. 1 år. Strengt tatt har jeg lurt noen ganger på å hoppe av oppgraderingskarusellen. Strengt tatt trenger jeg ikke siste versjon av PaintShop Pro til enhver tid. Dessuten har ACDSee Photo Studio såpass mye funksjonalitet innebygget etter hvert at det egentlig gjør PaintShop Pro overflødig.

Så sant som det var sagt angående årlig oppgradering! Pr. 31.07.2021 oppgraderte jeg til Corel PaintShop Pro 2022 Ultimate. Denne pakken eller versjonen bestod av:

Ikoner Corel PaintShop Pro 2022 Ultimate.

 

Ved oppstart av programmet kan man blant annet velge hvilket arbeidsområde (workspace) man vil benytte seg av:

Corel PaintShop Pro 2022 Ultimate, valg av arbeidsområde (workspace).

 

Selv har jeg valgt å bruke det komplette arbeidsområdet (workspace complete). Bruk av dette gir et slikt skjermbilde for redigering (Edit):

Corel PaintShop Pro 2022 Ultimate, komplett arbeidsområde valgt.

 

Ingen store og revolusjonerende endringer i selve brukergrensesnittet fra 2021-versjonen til 2022-versjonen, og videre over til 2023-versjonen. “Under panseret” er det nok litt mer nyheter og forbedringer. Pr. 10.08.2022 har jeg oppgradert videre “opp” til Corel PaintShop Pro 2023 Ultimate.

Når disse linjene skrives viser kalenderen at vi nærmer oss slutten av november 2023. Så langt har jeg ikke hørt noe som helst om en ny versjon av Corel PaintShop Pro, som typisk ville ha fått navnet Corel PaintShop Pro 2024 (Ultimate). Virker som om produsenten har tatt en pause i sin årlige høstlansering av ny versjon. Muligens kanskje likeså greit, da jeg vel ikke savner noen spesielle funksjoner i 2023-versjonen. Ville nok uansett ha vurdert å hoppe over oppgradering, da jeg langt ifra utnytter all funksjonalitet innebygget i 2023-versjonen.

Selv benytter jeg programmet til å redusere størrelsen (oppløsningen) på bilder før utleggelse på nett, beskjæring, endring av lysstyrke og kontrast, skarphet, fargejusteringer, rotering av bilder, tekst på bilder, lage rammer, sammensatte bilder, fjerne “u-båter” og støvkorn i bilder, jobbe med flere lag osv. Programmet PaintShop Pro gjør slike funksjoner på en helt utmerket og relativt enkel måte! (Men muligens er det tilnærmet å skyte en spurv med kanon å bruke et såpass avansert program til slike enkle gjøremål.)

Har du et stramt budsjett? Gratisprogrammet Paint.NET er også et bra alternativ innenfor bilderedigering. Til bildevisning og veldig enkel bilderedigering kan også gratisprogrammet FastStone Image Viewer vurderes. Paint 3D (gratis) fra Microsoft til Windows 10 datamaskiner gjør nok også en helt ok jobb. Et alternativ er også tegneprogrammet Gimp, men selv synes jeg dette programmet har en noe høy brukerterskel.

ACDSee og ACDSee 365

Ikoner ACDSee 365 Home Plan (2021)

Ikoner ACDSee 365 Home Plan (2021). (ACDSee Video Studio / Recorder 4 har strengt tatt gått ut og blitt erstattet av ACDSee Luxea.)

Til bildevisning, enklere redigering (rotering av bilder m. m.), fargejusteringer og enkelte bildeeffekter benytter jeg meg av ACDSee Photo Studio Ultimate 2023 . Det billigste programmet er ACDSee Photo Studio Home 2023 i “løsvekt” og koster rett over kroner 500,- fullpris (eks. mva.).

Programserien ACDSee Photo Studio kan absolutt anbefales til framvisning og organisering av bilder m. m. Enkel og grei filbehandling er innebygd i programmene og nedskalering av bilder for visning på skjerm (fullskjerm) fungerer kjapt og greit.

En del redigeringsmuligheter er også bygd inn i programmene, og da spesielt i Ultimate-versjonen.

Høsten 2020 var det følgende utgaver som gjaldt:

 

ACDSee Photo Studio Ultimate 2021, Professional 2021, Home 2021 og ACDSee Photo Studio for Mac 6 + ACDSee Home Pack 2021 og ACDSee Photo Editor 11. Alle produkter innenfor kategorien programvare for fotoredigering + “Digital Asset Management “(DAM).

 

Overgangen fra  2021-utgavene og til 2022-utgavene er vel ingen revolusjon, og likeså veien videre til 2023- og 2024-versjonen. Likt brukergrensesnitt, men noen nye funksjoner og funksjonalitet “under panseret”.

Høsten 2023 er det 2024-versjonen som gjelder av hovedprogrammet. ACDSee Photo Studio 2024 kommer i utgavene Home, Professional og Ultimate. Ultimate er den mest avanserte utgaven. En sammenlikning av de ulike utgavene er tilgjengelig via denne lenken.

Et alternativ til å kjøpe permanente lisenser (som ikke inkluderer oppgraderinger til neste versjon) er å inngå en årlig leieavtale (hvor oppgraderinger er inkludert). På nettsiden ACDSee 365 er det mer informasjon om dette alternativet. I pakken “Home plan” tilbyr de pr. dags dato (september 2023) til en årlig pris i underkant av kroner 1.000,- pr. år følgende produkter:

  • ACDSee Photo Studio Ultimate 2024
  • ACDSee Photo Studio for Mac 9 (kun interessant for dem som har eplemaskin)
  • LUXEA Pro Video Editor 7
  • ACDSee Video Converter Pro 5
  • ACDSee Gemstone Photo Editor 12
  • ACDSee Web
  • SeeDrive Cloud Storage 200 GB
  • “Gratis” oppgraderinger under abonnementets levetid / avtaletid.

Pr. 03.10.2022 fornyet jeg abonnementet (Home Plan) for nok et år til den nette sum av kroner 989,04. Snart er det på tide med ny fornyelse.

ACDsee 365 Home Plan Download (2021).

 

Hvis nye versjoner av programmene listet opp ovenfor blir lansert underveis i leieperioden vil man få “gratis” tilgang på disse nye og oppgraderte versjonene. Produktene kan installeres på inntil 5 PCer eller eplemaskiner. (Alternativt kan “Personal plan” velges hvis produktpakken kun skal benyttes på en maskin til ca. kroner 670,- 590,- kroner pr. år.)

ACDSee Photo Studio Ultimate 2021 (skjermbildet).

 

ACDSee Photo Studio Ultimate 2023 (skjermbildet).

 

De tilbyr skytjenesten SeeDrive Cloud Storage for lagring og backup. I stedet for deres skytjeneste for lagring / backup benytter jeg meg av Jottacloud. (Så jeg betaler for en ACDSee-tjeneste som jeg strengt tatt ikke benytter meg av.)

Et alternativ til nevnte leieavtale er f. eks. å kjøpe lisens på pakken ACDSee Ultimate Pack. Her får man livstidslisenser på utvalgte produkter (ACDSee Photo Studio Ultimate, Photo Studio for Mac, Gemstone Photo Editor, Luxea Video Editor og Video Converter Pro) for opptil 3 brukere pr. produkt (ikke-kommersielt, kun hjemmebruk). Se nettsiden til ACDSee for oppdaterte priser. Ulempe: Man får ikke tilgang på nye versjoner / versjonsoppgraderinger kostnadsfritt.

Oppgraderingsprisene er forresten betydelig billigere enn fullprisene. ACDSee kommer som oftest med oppgraderte versjoner av sine programmer en gang i året, gjerne på tidlig høst (august/september). PS! ACDSee har innimellom noen tilbud-stunts.

Selv har jeg vekslet litt fram og tilbake mellom å “eie” ACDSee-produkter og å inngå leieavtaler. Pr. dags dato abonnerer jeg på ACDSee 365 Home Plan, og i tillegg har jeg diverse enkeltlisenser (livstidslisenser) på eldre versjoner av ACDSee Ultimate og ACDSee .

Joda, litt dobbelt-moral dette her. Strengt tatt liker jeg ikke abonnements-løsninger og “slaktet” PhotoShop fullversjon tidligere i denne artikkelen pga. kun muligheter for leieavtale. Likevel har jeg selv inngått leieavtale/abonnement på ACDSee (og Microsoft Office 365 Home).

Til iOS (iPhone og iPad) har ACDSee en app. Denne fungerer greit nok til bildevisning, men den har ikke all verdens mye med funksjonalitet. Selv har jeg lagt den inn på mitt iPad nettbrett, men den har ikke blitt brukt særlig mye pga. sine mangler. Til iOS finnes den både i gratisversjon og Pro-versjon i App Store, hvorav det er Pro-versjonen jeg benytter meg av:

ACDSee Pro iOS

I tillegg til ACDSee Pro for iOS tilbyr produsenten også ACDSee Camera Pro. Begge produkter kan kjøpes i en samlepakke som heter ACDSee Power Pack. I tillegg har de nå begynt å tilby nok et produkt for iOS som heter ACDSee Mobile Sync.

ACDSee iOS App Store

 

Ved å velge ACDSee har man som nevnt tilgang på en del redigeringsmuligheter, men jeg har fram til nå i hovedsak brukt ACDSee til bildeorganisering og visning mens redigering har blitt foretatt i PaintShop Pro på min Windows PC. Etter hvert har redigeringsmulighetene i ACDSee-produktene blitt såpass gode og omfattende at jeg nok etter hvert kan klare å få gjort det meste her. Muligens jeg etter hvert bare kutter ut hele Paint Shop Pro og bruker ACDSee til all bildehåndtering.

Både Paint Shop Pro og ACDSee er programvare som jeg har benyttet meg av helt tilbake til midten av 1990-tallet. Jeg startet å bruke programmene i de tider da programvaren ennå gikk inn på en stk. diskett (3,5 “). Masse ny funksjonalitet og ikke minst endringer i brukergrensesnittene har funnet sted på de årene jeg har benyttet meg av programvaren. Jeg er uansett så fornøyd med de to programmene og deres utvikling at jeg ikke har noen planer om å erstatte dem med andre løsninger. Imidlertid er det alltid aktuelt å supplere disse to programmene med andre som løser spesifikke utfordringer som ikke lar seg løse ved hjelp av PaintShop Pro og/eller ACDSee.

Hvis jeg skal si noe negativt om de to leverandørene og produktene må det være dette: Corel og ACDSee er i liten grad til stede i Android-verdenen, og de er heller ikke særlig aktive innenfor iOS. På disse områdene er Adobe (Photoshop) mye bedre.

Til å lage kollasjer (PC) har jeg ofte nyttiggjort meg av Picasa, nå en del av Google (blir ikke lenger videreutviklet). Til laging eller produksjon av fotokollasjer (PC) har jeg også delvis tatt i bruk PhotoPad Photo Editing Software fra NCH Software, og pr. mars 2024 erstattet av TurboCollage. Til akkurat denne spesifikke oppgaven å lage kollasjer er ikke PaintShop Pro eller ACDSee sine PC-produkter noe særlig godt egnet. På mitt iPad nettbrett benytter jeg meg av PhotoGrid til å lage kollasjer etc. for publisering mot Instagram og Facebook (+ fotogalleri), og det samme programmet nyttiggjør jeg meg også av på Android.

Bildene i vårt fotogalleri har blitt bearbeidet med minst et av de nevnte programmene før utleggelse. Bildesamlingen finnes på adressen http://foto.brr.no/.

Både Paint Shop Pro og ACDSee tilbyr mye bra funksjonalitet til en relativt ok pris. Begge produkter og pakker kan på det sterkeste anbefales!

Lenker:




Windows 10 og Office 2016 (Win 11 + M365)

Windows 10 Technical Preview

Da er det er igjen tid for litt nerde-aktivitet! Det går på testing av nye Windows-versjoner og nye versjoner av Office-pakken. Er og blir en Microsoft-mann!

Oppdatering pr. 5. august 2015: Windows 10 (“endelig” versjon/utgave av Home) har blitt installert og tatt i bruk på to maskiner her hjemme. Så langt er jeg i hovedsak godt fornøyd med den nye versjonen!

Oppdatering pr. 24. september 2015: Nå har også Office 2016 blitt tatt i bruk. Som abonnent på Office 365 Home var oppgradering “gratis”. Office 2016 ser ikke ut til å by på noen revolusjoner når det gjelder brukergrensesnittet. Gjenkjennelig og helt greit i bruk. (Nå i mars 2021 er det vel Office 2019 / Microsoft 365 som gjelder, da.)

Oppdatering pr. 7. juli 2021: Både Windows 10 og Office 2016 er gammelt nytt! Testversjon av Windows 11 har blitt lansert, og senere har endelig versjon blitt lansert og tatt i bruk. Både privat og på jobb har Microsoft 365 erstattet Office 2016. Mer om dette senere i denne artikkelen.

Tidligere skrevet, og nå gammelt nytt: Jeg har endelig fått lastet ned en testversjon av Windows 10 (Windows 10 Pro Insider Preview) og fått lekt meg litt med denne. Jeg lastet ned “Windows 10 Technical Preview” direkte fra Microsoft via deres “Windows Insider Program”. Det er en stund siden første betaversjon fant veien til nettet, men jeg har altså drøyd med å teste ut den kommende versjonen av Windows 10 til nå. (Windows 10 har for lengst kommet ut i diverse endelige versjoner fra år 2015 og fram til dags dato!)

Ute på nettet har det lenge vært diskutert og spekulert om hva den nye Windows-versjonen vil inneholde, ikke inneholder og burde inneholde. Jeg skal ikke i stor grad gjenta alle detaljer rundt dette. Mitt fokus blir rettet mot de tingene jeg la merke til under min lille test.

Tidligere har så vidt nevnt Windows 11. Windows 10 er gammelt nytt, og pr. 05.10.2021 har jeg privat tatt i bruk endelig versjon av Windows 11 Homemin stasjonære hjemme-PC:

Windows 11 Home tatt skikkelig i bruk (endelig versjon, ikke testversjon) pr. 05.10.2021.

 

Oppgraderingen fra Windows 10 til Windows 11 forløp helt problemfritt. Har heller ikke møtt på noen større problemer etter oppgraderingen heller. Men alt i alt er vel neppe overgangen fra Windows 10 til Windows 11 noen stor revolusjon.

Nok en skjermdump av Windows 11 (i Pro-versjon), kombinert med Hyper-V:

Windows 11 kjørene i Windows 11, hvorav den ene Windows-installasjonen kjøres virtuelt via Hyper-V.

 

UTGÅTT på dato, hvor begge de nevnte datamaskinene for lengst er historie: Oppdatering pr. 5. august 2015: Jippi! Windows 10 (64-bits, Home, norsk) har blitt installert og tatt i bruk. Når dette skrives har jeg oppdatert til Windows 10 på både min stasjonære datamaskin (Acer Aspire M3910, innkjøpt august 2010) og min bærbare maskin (ASUS N550JK, innkjøpt våren 2014). På begge maskiner ble jeg lei av å vente på automatisk oppdatering, så jeg måtte “jukse” med å igangsette installasjon ved hjelp av Microsoft sitt medieopprettingsverktøy.

På den bærbare maskinen gikk oppgraderingen fint, mens jeg fikk mer problemer med den stasjonære maskinen. Først fikk jeg ikke igangsatt oppgradering pga. Microsoft/Windows påstod at mitt Asus USB-N53 trådløse nettverkskort/adapter ikke var kompatibelt med Windows 10. Jeg måtte “demontere” det (fjerne det) og bruke nettverkskabel mot maskinens innebygde kablede nettverkskort for å få igangsatt oppgraderingsinstallasjonen. Også denne feilet med noen kryptiske feilmeldinger, men etter å ha laget meg en ISO-fil av Windows 10 ved hjelp av medieopprettingsverktøyet for så å pakke ut igjen fila og kjøre setup fra Windows kom jeg til slutt i mål. Etter fullført installasjon kunne jeg fjerne nettverkskabelen og sette inn igjen det USB-baserte trådløse nettverkskortet og bruke det uten problemer.

Etter hvert viste det seg at USB-enheten slettes ikke var noen særlig god venn med Windows 10. Innimellom fungerte Internett fint, mens andre ganger gikk surfingen i sirupstempo / ustabil nettverkforbindelse. Etter å ha Googlet og lest litt på nettet fant jeg ut at mange hadde dårlige erfaringer med nettverksstabilitet og ytelse i forbindelse med USB-enheten Asus USB-N53. Diverse ulike driverversjoner løste ikke problemene.

Det endte opp med at jeg kjøpte meg en ny tilsvarende enhet, denne gangen av typen: Netgear WNDA3100v2 N600 Wireless Dual Band USB Adapter. Hvorfor må produsentene velge sine egne måter for installasjon av en enhet i stedet for standard Windows-måte? Jeg leste ikke bruksanvisningen og gjorde ting i gal rekkefølge. Og da ble det bare klatt! Måtte starte på nytt med installasjonen og følge den sære veiledningen til produsenten for å komme i mål (kjøre setup-fil uten å ha USB-enheten i PC, sette inn og fjerne USB-enhet når programmet spør osv.). Nå fungerer alt helt topp! (Jeg valgte ikke AC-enhet da den trådløse senderen integrert i «modemet» til fiberløsningen fra Enivest ikke støtter høyere hastigheter / standarder enn N.)

En ting jeg og mange andre er noe skeptisk til med Windows 10 er manglende personvern i Windows 10. Standard personverninnstillinger i Windows 10 bidrar til at Microsoft kan samle inn mye brukerdata om den enkelte, som i neste runde kan benyttes til å skreddersy reklame etc. rettet mot brukeren (eller bli misbrukt av enten NSA eller hackere).

Enn så lenge bruker jeg gode gamle Microsoft Office 2013 da endelig versjon av Office 2016 ikke har dukket opp på mitt Office 365 Home abonnement.

 

Nå etter å ha tatt endelig versjon av Windows 10 i bruk er jeg fortsatt enig med det jeg selv skrev under tidligere testinstallasjoner:

Min konklusjon etter å ha gjennomført min lille test og testinstallasjon: Jeg er positiv til Windows 10 etter mitt første møte med produktet. Som mangeårig bruker av Windows tyder alt på at Windows 10 ligger an til å bli en god følgesvenn i tiden framover. Office 2016-applikasjonene virker også lovende.

Windows 10 Task View

Det første jeg legger merke til med testversjonen av Windows 10 er at startmenyen (og startknappen) er en krysning mellom Windows 7 sin og den Windows 8 har. Startmenyen inneholder til venstre mange av de valgene man fant i Windows 7 samtidig som flisene som ble introdusert i Windows 8 også har fått plass til høyre i det samme menybildet. Startmenyens utforming er absolutt en forbedring i forhold til den Windows 8 hadde.

Den forvirrende vekslingen mellom tradisjonelt skrivebord og Microsoft Modern UI (moderne brukergrensesnitt) er heldigvis historie i Windows 10. De to systemene er integrert til et enhetlig system. Appen/ flisene kjøres som vinduer uten at man forlater det trygge og kjære skrivebordet.

oppgavelinja er det en lett tilgjengelig søkefunksjon som også ser ut til å være vesentlig bedre enn tidligere søkesystemer. Lett tilgang på oppgavevisning (“Task View”) og muligheter for å ha åpne flere ulike skrivebord samtidig (“Add a desktop” / nytt skrivebord) er spennende nye ting i Windows 10. Varslingsfunksjonen/varslingssenteret nede i høyre hjørne ser også til å være mye bedre og mer informativ enn i tidligere Windows-versjoner.

Windows 10 kjørende i VirtualBox

Ikonene og design i brukergrensesnittet er endret noe i forhold til tidligere versjoner. Jeg liker Windows-versjonens layout. Fin kombinasjon av det velkjente og litt fornyelse.

Jeg testet ut Windows 10 virtuelt da jeg ikke ønsket å “klusse til” den høyst fungerende Windows 7-installasjonen på min stasjonære PC. Tross alt er det kun en “preview”-funksjon med diverse feil og mangler som Windows har kommet med på nåværende tidspunkt. Jeg installerte testversjonen inni Oracle VM VirtualBox, noe som fungerte helt greit.

Selvsagt er Windows-versjonen jeg testet noe uferdig. Endelig versjon av Windows 10 skal visstnok ikke lanseres før sommeren 2015. Noen mangler og småfeil (bugs) er det nok her og der. Jeg fikk kun testet engelsk utgave da norsk utgave ikke var tilgjengelig på testtidspunktet. Oppdatering: Etter at dette ble skrevet har endelig versjon av Windows 10 blitt lansert, inkludert norsk versjon. Den lanserte versjonen ser ut til å være stabil.

Det har vært snakket en del om at nettleseren Internett Explorer er moden for avløsning. I Windows 10 kommer det en ny nettleser som under utvikling har hatt kodenavnet Project Spartan og som etter hvert har fått det endelige navnet Microsoft Edge. Fra og med Windows 10-utgaven med build-nummer 10049 er en testutgave tilgjengelig i tillegg til at Internett Explorer 11 fortsatt er tilgjengelig. Spartan har blant annet et nytt og moderne brukergrensesnitt og en bedre / ny nettlesermotor enn det Internett Explorer har.

Windows 10 Pro Insider Preview med Edge nettleser

Hvis jeg skal si noe negativt mot Windows 10 må dette i hovedsak ha med operativsystemets tette knytting mot skyen og Microsoft-konto. Windows “tvinger” deg til å bruke en Windows-konto for pålogging og det legges opp til at også Microsoft OneDrive lagringstjeneste skal aktivt benyttes under bruk av Windows.

Windows 8 har fått mye kritikk og ikke blitt den suksess Microsoft hadde håpet på. En del av de større endringene som ble presset inn i Windows 8 hadde ikke brukerne spurt om å få. Nå virker det som om Microsoft har hørt på kritikken og sine kunder og endelig kommer med en versjon av Windows som kan erstatte den aldrende Windows 7.

Etter litt mer prøving og feiling vil jeg nok finne enkelte ting som jeg vil irritere meg over eller som jeg vil anse som feil, mangler eller svakheter med operativsystemet. Imidlertid er jeg positiv til Windows 10 etter mitt første møte med systemet. (Og versjon 9 av Windows hopper Microsoft like godt over.) Windows 10 ser ut til å leve opp til forventningene mens Windows 8 på mange måter var en stor skuffelse. I Windows 10 har Microsoft fått rettet opp i feilene og manglene fra Windows 8.

Alt tyder på at Windows 10 blir en større suksess enn Windows 8 har vært. Som mangeårig fast bruker av Windows siden versjon 3 tror jeg nok at jeg blir godt fornøyd med Windows 10. Windows 10 ligger an til å bli en god følgesvenn sammen med Office 2016-pakken (som i endelig versjon vil bli en del av Office 365 Home-abonnementet mitt). – Og etter at dette ble skrevet har Windows 10 blitt erstattet med Windows 11, og det er Microsoft 365 / M365 for alle pengene!

 


I tillegg til ny Windows-versjon vil Microsoft også lansere ny versjon av Office: Office 2016. I min testinstallasjon av Windows 10 har jeg også installert testversjoner (preview) av kommende utgaver av Word, Excel og PowerPoint, både mobilversjonen og den vanlige PC-utgaven. Den nye universelle versjonen av Office-pakken skal fungere på en lang rekke av enheter og ha god støtte for berøringsskjermer. Word ser slik ut i den nye drakten og er veldig likt i design med allerede eksisterende iOS-versjon, spesielt mobilutgaven.

Windows 10 med Office 2016 ikoner

Office 2016 og Windows 10

Microsoft Word Mobile Preview 2016

Microsoft Word Preview 2016

Notis angående installasjon av Preview-versjonene av Word, Excel og PowerPoint: Fikk litt “kluss” med installasjonen. Oppgradering av Store (Beta) endte til slutt i en evig løkke og forut for dette problemet ville ikke preview-versjonene la seg installere. Fant et tips på nettet som gikk på at hvis man midlertidig satte regionale innstillinger til “English (USA)” skulle problemene med installasjonene la seg løse. Dette viste seg å stemme. Fikk installert programmene og satte deretter de regionale innstillingene tilbake til utgangspunktet. Antar Microsoft vil løse dette problemet før endelig versjon av Windows 10 og Office 2016 lanseres.

Windows 10 utvikler seg videre, og dette er en noe mer fersk skjermdump:

Windows 10 Pro Insider Preview kjørende i / via Oracle VM VirtualBox (mars 2021).

 

Og Word pr. mars 2021:

Microsoft Word installert på min Windows 10 PC, fra Microsoft 365 Family-abonnementet,

 

Office 2016 er for min del historie, og har for lengst blitt byttet ut med Microsoft 365 (Office 2019). Og nå er sannelig snart også Windows 10 gammelt nytt. Windows 11 testversjon har blitt lansert, og jeg har kjørende en utgave av dette via Oracle VM VirtualBox:

Windows 11

 

Så langt ser jeg ikke de store revolusjonerende endringene, utenom noen endringer i det kosmetiske og visuelle (mer en evolusjon enn en revolusjon, men med diverse kjekke forbedringer). Imidlertid har jeg lest at systemkravene for å kunne kjøre endelig versjon av Windows 11 blir “skyhøye”. Time will show. Og Windows 11 har blitt tatt i bruk, da min nyeste stasjonære datamaskin var 100 % kompatibel med løsningen.

Jeg fyller på med to nye skjermdumper (september 2023) av Windows 11 Pro Insider Preview, kjørende via virtuell Hyper-V-maskin:

Eksternt skrivebord (RDP) mot Windows-maskin fungerer, men særlig praktisk er det ikke. Windows 11 Pro Insider Preview kjøres via virtuell Hyper-V-maskin.

Neste:

Windows 11 Pro Insider Preview kjørt via virtuell Hyper-V-maskin. Vertsoperativ-systemet er også Windows 11 Pro.

 

Tidligere har jeg mye brukt Oracle VM VirtualBox til å kjøre ting virtuelt. Nå tenker jeg at det er på tide å forlate denne leiren for godt, og i stedet gå for Hyper-V fra Microsoft.

Microsoft-leiren – inkludert Windows og Office – er ikke død! Stadig kommer det nye produktforbedringer! Her gjelder det å henge med i svingene!

Lenker:




Windows-programmer (PC)

Programvare Windows.

For at jeg skal være fornøyd med min Windows PC må jeg ha en del programvare (software) installert. For meg er det et “must” å ha følgende programvare tilgjengelig på min private hjemme PC:

En viktig presisering før lista fortsetter: Jeg har en salig blanding mellom gratisprogrammer, kjøpte lisenser og abonnementer. Jeg er INGEN pirat og har ikke piratkopiert programvare i daglig bruk. Heller er jeg ikke sponset for å fremme spesielle programmer, tjenester og/eller programvare.

Windows 11 Pro

Fortsettelse av liste:

Mer usikre kandidater til min liste:

Utgått:

På Windows-plattformen overtar etter hvert “Universal Windows Platform”-versjoner (UWP) en del av rollen som tradisjonelle 32-bits/64-bits Windows-programmer har hatt. Har også noen slike apper i bruk.

Når det gjelder PC-utstyret som er i bruk står det litt mer om slike ting på hjemmeside 2 og i artikkelen “Nostalgi IKT (data, edb)” (helt i slutten).

Dette var en liten oversikt over Windows-programmer jeg nyttiggjør meg av og som jeg anser som viktige for meg. En PC som ikke har nødvendig programvare installert er bare et tomt skall med litt elektronikk inni uten noen verdi og nytte. (En PC egner seg dårlig som pynt eller som bokstøtte.)




Nostalgi IKT (data, edb)

Windows 98 SE

Oppdatering: Resirkulert artikkel fra mai 2011 som har blitt oppdatert. Se “boks” mot slutten av dette innlegget. Noen tanker etter ca. 14 år som IKT-ansatt i kommunal sektor, Eigersund kommune, deles.

Jeg hadde en opprydning i gammelt skrot på mitt kontor (mai 2011). Blant skrotet fant jeg en “eldre” PC som jeg startet opp. Maskinen var utstyrt med Windows 98 Second Edition og et antivirusprogram (Sophos antivirus) som sist var oppdatert i september 2004.

Mimre, mimre. Tiden går. Det har sannelig skjedd en del på datafronten i de senere årene. Windows 98 virker veldig avleggs, disketten er tilnærmet død og 128 MB med RAM er ingenting å skryte av. Nye operativsystemer og versjoner har kommet, alle må være på nett til enhver tid med sitt utstyr, maskinene har blitt mye kraftigere i ytelse og det blir stadig mer og mer krevende for antivirusprogrammene / antispionprogrammene å følge med i krigen mot uhumskheter.

Windows 1

Lagringsmengden har økt betraktelig, ikke minst pga. digitalisert video, film og foto som folk lagrer på sine maskiner. Minnepenner, eksterne lagringsdisker og lagring i “skyen” har overtatt rollen til den antikvariske disketten som lagringsmedier.

Bruk av sosial medier og Internett er et “must” i fleste sin hverdag. Å være online har blitt en nødvendighet og krav for de fleste. Det snakkes stadig om nye nettjenester, 24/7 tilgjengelighet og digitialisering. Ulempene med alltid å være tilgjengelig, digitale spor og overvåkning får jeg eventuelt komme tilbake til i en senere artikkel. Oppdatering: Her i etterkant skrevet om både personvern og informasjonssikkerhet.

Nye typer av datamaskiner og teknologi har dukket opp. F. eks. er jo enhver moderne mobiltelefon (smarttelefon) egentlig en datamaskin, og vi har fått nye ting slik som nettbrett. Selv redigerer jeg ofte her i bloggen min via en Chromebook-maskin. En ting som IKKE har slått til foreløpig tross en rivende teknologisk utvikling: Det papirløse kontoret.

Diverse gammelt “datadill”.

Det er noe krevende å følge med i den rivende utviklingen. Imidlertid innser jeg at hvis jeg legger nostalgien til sides vil jeg ikke tilbake til ”gamle dager”. Dagens IKT–utstyr har spennende muligheter som bare var en fjern drøm for noen år siden!

På ungdomsskolen var jeg borti både Commodore VIC 20 og Tiki 100, og i en sommerjobb var jeg i befatning med utstyr fra Norsk Data. Privat fikk jeg min første datamaskin i 1985. Jeg har altså vært interessert i data, EDB og/eller IKT siden ungdomsskolealder (pre-konfirmantalder).

Min første datamaskin var brødboksutgaven av Commodore 64 med kassettspiller og TV som skjerm. Etter den tid har jeg hatt Commodore 128 før jeg gikk over til Atari ST. Var en periode ihuga Atari ST fanatiker og stor motstander mot Amiga. Etter den tid har det blitt diverse PC-er av typen IBM-kompatible med Windows for alle pengene.

Litt nostalgi rundt datamusikk i .MOD-format og i .MP3 står å lese i et avsnitt i artikkelen “Musikk og musikkstrømming med Spotify og konkurrentene”.

Internett 50 år (1969-2019)

Hipp, hipp, hurra! Internett er 50 år pr. 2019.

Det er på sin plass å si noen ord om Internett. Internett har blitt altomfattende og helt livsnødvendig i det daglige. Nettet har endret våre liv radikalt, f. eks. måten å kommunisere på, sosiale medier, informasjonsinnhenting, det sosiale samværet, sjekking (dating), handel, betaling, tilgang på musikk, tilgang på film/video m. m.

Internett er ca. 50 år gammelt pr. 2019 med sin oppstart høsten 1969, og er dermed litt eldre enn meg. Det startet med Advanced Research Projects Agency Network (ARPANET) i USA mellom noen få noder. ARPANET – forgjengeren til dagens Internett – var et sivilt nettverk, men det ble finansiert av det amerikanske forsvaret.

I første omgang var det et nett for akademiske miljøer og forskning. Norge kom med allerede i juni 1973, og var da første noden utenfor USA. Norge kom med knapt fire år etter at ARPANET først ble koblet sammen i USA. TCP/IP ble oppfunnet i forbindelse med ARPANET. På starten av 1990-tallet ble Internett åpnet opp for fri og kommersiell bruk for hvem som helst.

Selv synes jeg ikke det i starten var så veldig mye spennende og interessant å benytte nettet til, og det var også begrenset med interessant informasjon tilgjengelig. Innføringen av det brukervennlige WWW-systemet (World Wide Web) og andre grafiske og brukervennlige løsninger + frislipp av bruken av nettet medførte starten på en eksplosjon i muligheter, tjenester og bruksområder.

Nettet har endret seg utrolig på disse årene. Ulike aktører og tjenester har kommet og gått, og nye firma, ideer og tjenester har sett dagens lys. Alta Vista søkemotor er ikke lenger moderne, og heller ikke Netscape Navigator (og Mosaic) nettleser. Andre løsninger har overtatt. Gopher og nyhetsgrupper er bare et fjernt minne, og Napster i sin opprinnelige form er borte. Nettsider og tjenester har også blitt mye mer avanserte på disse årene.

Nettet har selvsagt også sine utfordringer, f. eks. muligheter for (anonym) digital mobbing, netthets, falske nyheter, trusler mot personvernet og utfordringer når det gjelder informasjonssikkerhet. Enkelte bruker vel mye av sin tid på sosiale medier og på å stirre inn i en skjerm, og de blir i liten grad delaktig i den virkelige (fysiske) verden rundt seg (IRL). Enkelte forventer også teknologiens sammenbrudd og driver med prepping og blir preppere.

Nettet har allerede opplevd en del paradigmeskifter og nye epoker, og mer kommer nok i fortsettelsen. Vi har nok bare sett begynnelsen! Gratulerer kjære Internett med 50-årsdagen, du som har revolusjonert og endret våre liv betraktelig!

World Wide Web 30 år (mars 2019)

Internett som et generelt kommunikasjonssystem har sitt jubileum. I tillegg har WWW “jubilert” 12. mars 2019:

Mannen bak “verdensveven” er Sir Tim Berners-Lee, en britisk forsker som da (1989) var ansatt ved CERN. Noen årsaker til suksessen med hypertekst-systemet WWW slik den norske Internett-pioneeren Gisle Hannemyr ser det: Lansert som et åpent system (ikke lukket) med bruk av fri programvare og med åpen kildekode.

Noen av nettets problematiske sider og utfordringer nå i moderne tid ifølge Gisle Hannemyr:

  • Falske nyheter som spres i stor stil via sosiale medier.
  • Det dannes siloer (ekkokamre), dvs. fellesskap av mennesker som bare lytter til andre med de samme synspunkter som en selv har.
  • Den frie presse og de seriøse mediene må beskyttes.
  • Sentralt å beholde friheten og åpenheten på nettet.

Mange forbinder Gisle Hannemyr med etableringen av Oslonett i 1991. Oslonett var en av de første i Norge til å tilby privatpersoner og småbedrifter Internett-tilgang ved hjelp av oppringt samband.

Grunnleggeren selv av WWW – Sir Tim Berners-Lee – nevner blant annet følgende problemer og utfordringer:

  • Han “innrømmer” at nettet til tider er dysfunksjonelt.
  • Nettet har skapt mange muligheter, men også skapt muligheter for svindlere, spredning av hat, kriminelle handlinger m. m.
  • Nettet benyttes til misbruk, spredning av fordommer, polarisering og spredning av falske nyheter.

En mulig løsning (delløsning) ifølge ham er inngåelse av en kontrakt: “Contract for the web”. I kontrakten forplikter de aktørene som skriver under på å gjøre internett rimelig og tilgjengelig for alle, samtidig med at de skal respektere personvernet og støtte opp om utviklingen av teknologier som setter mennesket først. Kontrakten skal sikre folks rettigheter, personvern og frihet på nettet.

Kilder:


For nostalgiens skyld har jeg søkt fram noen nettsider via “Internet Archive: Wayback Machine“:

KystNett

KystNett (Asterisk data), min første ISP privat. Nettside pr. 29.10.1996. Kilde: Internet Archive: Wayback Machine.

Uninett

Nettsiden til Uninett pr. 29.03.1997. Kilde: Internet Archive: Wayback Machine.

Sol (Scandinavia Online)

SOL pr. 14.04.1997. Kilde: Internet Archive: Wayback Machine,

Kvasir

Kvasir søkeside pr. 27.04.1999. Kilde: Internet Archive: Wayback Machine.

 

Mer Internett-historie:

Valley of the Boom (National Geographic)

En interessant og spennende TV-serie om Internett sin historie er “Valley of the Boom”, som National Geographic har sendt via sin TV-kanal. Seerverdig miniserie, om enn svært USA-rettet og vinklet.

Ifølge National Geographic sin egen omtale: “Serien tar oss med fra oppstarten til Silicon Valley inntil IT-boblen sprakk i 2001.

Serien omhandler blant annet nettleserkrigen mellom Netscape og Microsoft (Internett Explorer, MSN), og vi får et innblikk i Dot com-boblen. Enkelte firma med “gode” IKT-ideer (“luftslott”) og visjoner ble i en periode priset vanvittig høyt på børsen, selv om firmaene ikke tjente penger. Det var en fest (børsfest) uten like med stor pengebruk og liten inntjening, helt fram til boblen til slutt sprakk.

I serien blir blant annet Microsoft med Windows 95 og Internett Explorer nevnt, og ikke minst deres konkurrent Netscape Navigator (nettskrap, som jeg kalte den) som til slutt forsvant (ble del av AOL – America Online, senere nedlagt). Microsoft kom seint inn på Internett-banen, men feide etter hvert konkurrenten Netscape helt av banen med sine massive framstøt (og konkurransemessige “skitne” triks?).

Vi møter i serien historien til TheGlobe.com, og ikke minst svindel-og-snusk-firmaet Pixelon med “Michael Fenne” bak roret (aka David Kim Stanley).

Serien omhandler en tid før dagens bredbåndsverden. Vi hadde trege nettlinjer uten dagens muligheter for å strømme video og musikk. Internett var nytt, og mange forstod seg ikke på teknologien. Alt som hadde med Internett og .COM var nytt og kult, samt framtiden som skulle vokse inn i himmelen. Det MÅTTE ende med et krakk til slutt.

Litt om egen Internett-historie

Selv traff jeg for første gang på Internett i starten av 1990-tallet i forbindelse med studier. Siden 1995 har jeg vært koblet til nettet hjemmefra, først via analogt modem (TREGT!). Deretter har jeg “gått gradene” via ISDN, ADSL og til dagens bredbånd via fiberoppkobling. Dessuten kan man jo på farten nyttiggjøre seg av mobilt bredbånd via mobilnettet (3G/4G).

Min “Internett-karriere” startet med bruk av Mosaic nettleser, som senere ble erstattet av Netscape og deretter av Internett Explorer. Jeg har selvsagt også brukt Windows 95 (og også Windows 3.1x) med analogt modem og Internett. Nå bruker jeg både Edge, Chrome og Firefox, litt etter som. Opera og Vivaldi har jeg aldri likt.

Egen hjemmeside (HTML) har jeg hatt fra starten/midten av 1990-tallet, og fra sommeren 2001 har jeg hatt mitt eget domene. Oversikt over mine nettsider, domener osv. pr. dags dato:

Noen domenehai eller domenespekulant er jeg ikke, og min interesse for Internett har vel strengt tatt gitt meg null kroner i kassa. Har hatt mer utgifter enn inntekter på dette området, og dermed kan jeg heller ikke kalle meg selv for noen god kremmer eller forretningsmann.

Jeg har også skrevet litt om beslektede temaer i innleggene “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje” og “HTTPS tatt i bruk for *.brr.no“.

Mer om min IKT-historie – inkludert mine ulike historiske nettsideprosjekter – kan leses på min nostalgiske IKT-side – https://ikt.brr.no:

Nostalgisk IKT-side ikt.brr.no - BRR sin IKT-historie

Nostalgisk IKT-side ikt.brr.no – BRR sin IKT-historie

 

Min jobbrelaterte IKT-karriere samt noen betraktninger om utviklingen

Oppdatering mars 2014: Når disse linjene skrives er jeg i ferd med å avslutte mitt arbeidsforhold i Eigersund kommune. Etter over 14 år som EDB-konsulent / IKT-rådgiver skal jeg over til andre utfordringer som sekretær i Vågsøy kommune.

På de ca. 14 årene jeg har vært IKT-ansatt i kommunal sektor (Eigersund kommune) har det skjedd en revolusjonerende eller i hvert fall rivende utvikling. I de første årene var det ikke så farlig om datamaskinen ikke virket i en periode og ikke alle forstod vitsen med eller ville ha tilgang på Internett.

Nå er derimot alle helt avhengige av fungerende IKT-løsninger til enhver tid og tilgang til Internett hele tiden tar man som en selvfølge. Ansatte viser gjerne liten tålmodighet når det gjelder å få løst sine dataproblemer. Både innenfor kommunens “fire” vegger og når man er på farten (mobile) skal dataløsningene være tilgjengelige til enhver tid og driftsmessige problemer aksepteres i liten grad.

Mange ansatte hadde ikke tilgang på datamaskiner de første årene. F. eks. var det liten utbredelse av IKT innenfor helse og teknisk (vaktmestere m. m.). Nå har tilnærmet alle ansatte uavhengig av yrkesgruppe både tilgang til og bruk for datateknologien i sin hverdag. Mange fagsystemer har kommet til i løpet av årene, mange systemer skal være integrerte med hverandre og den totale driftsmessige kompleksiteten har økt.

Faks og disketter har levd lengre enn jeg hadde trodd. Ellers har utviklingen gått raskt med stadig nye teknologiske nyvinninger og løsninger.

Enkelte, både yngre og eldre, har ennå en lang vei å gå før de er helt fortrolige med teknologien. Enkelte er alt for naive og klarer gang på gang å komme i trøbbel (virus m. m.). Selv om teknologien har blitt en naturlig del av hverdagslivet er det fortsatt viktig med kurs og opplæring for å unngå store klasseskiller mellom dem som behersker teknologien og dem som i utgangspunktet ikke gjør det. (Har også truffet på enkelte med stor tro på sine egne evner, men som likevel i realiteten er ganske analfabet i teknologiens verden.)

I de første årene måtte jeg som IKT-ansatt være den visjonære. Prøve å “selge inn” nye løsninger og få ansatte til å forstå at IKT er framtiden. En del ansatte oppførte seg som strutsen, gravde hodet ned i sanden og håpet at en vakker dag ville EDB-revolusjonen være over.

Nå i de senere år har rollen min vært den helt motsatte av å være visjonær. Nå er det mange som brenner for bruk av IKT over alt, og mange ganger er det IKT-ansatte som må være bremseklossene for å hindre at lite modne / dårlige dataløsninger blir tatt i bruk.

Av og til virker det som om det er et mål for enkelte å ha mest mulig bruk av IKT, uten å vurdere om det er det mest fornuftige eller rasjonelle. Teknologien har for enkelte blitt et mål i seg selv i stedet for å være et virkemiddel / hjelpemiddel til bedre jobbutførelse. En annen utfordring er jo at enkelte ansatte med en hjemme PC eller nettbrett tror de vet mer om datadrifting i organisasjonssammenheng enn vi som har dette som fast jobb.

En del av de teknologiske hjelpemidlene blir også statussymboler. Dette å ha nyeste modell av enkelte mobiltelefoner eller nettbrett blir et symbol på at man er viktige og har høy status i organisasjonen.

Nå tror jeg at det skal bli bra med i hvert fall en pause fra å være “datavaktmester“. Det skal bli greit å prøve seg i en litt annen jobbtype der teknologien er et sentralt virkemiddel i jobbutførelsen, men hvor jeg får litt avstand til sære IKT-relaterte driftsmessige problemstillinger og utålmodige databrukere.

Ny oppdatering: Fra sommeren/høsten 2015 er jeg igjen i IKT-manesjen, denne gangen som IKT-rådgiver (IKT-koordinator) i Vågsøy kommune, nå Kinn kommune avdeling Måløy (etter kommunereformen). Sagmuggen kalte og lokket meg, en gammel “IKT sirkushest”, tilbake til “IKT-sirkuset” og “IKT-manesjen”! Digitalisering er tingen nå for tida.

Minner: Slutten som IKT-rådgiver i Eigersund kommune, 5. mars 2014. (Dukket opp som Facebook-minne 05.03.2020.)

 

Bilder (år 2021) fra min jobb som IKT-rådgiver (IKT-rådgjevar) i Kinn kommune – avdeling Måløy:

Noen bilder fra min jobb som IKT-rådgiver og mitt kontor i Kinn kommune – avdeling Måløy. Ikke bare kontorarbeid jeg driver med.

 

Må nesten også ta med denne saken fra jobben i Måløy:

3X BSoD på ultrabred skjerm (49″, Philips Brilliance P-line 499P9H).

 

Bildet viser 3 X Windows blåskjerm på min ultravide skjerm. Jeg delte bildet med Facebook-gruppa “IT Humor and Memes“, og endte opp med over 1.700 likes, over 130 kommentarer og over 120 delinger. Slo tydeligvis bra an. Selve delingen min befinner seg her (lenke).

Egen (privat) løsninger for Internett-tilgang er beskrevet i artikkelen: “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje“. Også litt informasjon om slike ting på min hjemmeside 2.

IKT-utviklingen generelt

Noen betraktninger av den generelle IKT-utviklingen jeg har vært vitne til:

Det har vært en rivende og revolusjonerende utvikling på IT/IKT-området (data, EDB) fra jeg fikk min første datamaskin på midten av 1980-tallet. Rettere sagt: IKT-utviklingen og revolusjonen startet LENGE før dette (fra minst 1950-tallet, lenge før jeg ble født), men det var fra ca. konfirmantalder at jeg begynte å følge med på og å interessere meg for den teknologiske utviklingen på IKT-området.

Tidligere var data (IKT) for spesielt interesserte (datanerder), mens det nå i dag for lengst har blitt allemannseie og en nødvendighet (livsnødvendighet) for tilnærmet alle. Digitaliseringen har kommet godt i gang innenfor en del områder. De fleste arbeidsplasser og arbeidsprosesser er svært avhengige av teknologien, og likeså har det blitt slik privat også. Man handler på nett, betaler regninger i nettbanken, ser filmer via nettet, kommuniserer, henter inn informasjon, styrer systemer, lagrer data i skyen osv. osv. Mer om bruksområder i tidligere nevnte innlegg her i bloggen: “Internett – (nesten) en livsnødvendighet!”.

Nå for tiden må man alltid være på nett, og “alt” skjer via nettet og skytjenester. Å ha tilgang på nettet (Internett, bredbånd) via Wi-Fi, mobil og/eller bredbånd – for å kunne kommunisere – har nesten blitt et fysiologisk behov i Maslows behovspyramide og en livsnødvendighet.

Tidligere var det i hovedsak snakk om frittstående datamaskiner som etter hvert ble koblet sammen via lokalnettverk (internt). Maskinene og nettene ble igjen etter hvert koblet sammen (eksternt) via telenettet og med bruk av modemer (oppringt samband), faste linjer og ISDN. Før Internett (1990-tallet og tidligere) var også BBS (Bulletin Board System) stort i nerde-miljøer innenfor IKT. Nå er det Internett via bredbånd – fiber og mobilt bredbånd, alltid på nett – for alle pengene som gjelder.

Det har vært mange runder med ulike “moter”, tilnærminger og paradigmer når det gjelder fordelingen mellom lokal og sentral bearbeiding og lagring. Noen skritt på veien:

  • Norsk Data-utstyr + tilsvarende løsninger fra konkurrentene med dumme terminaler, en liten “hjerne” på et bakrom og oppkobling mot regionale datasentraler (koblet opp via lavhastighets faste eller oppringte linjer via telenettet).
  • Frittstående PCer, etter hvert koblet opp i lokalnettverk, hvor det meste skjedde lokalt.
  • Klient-tjener-tenkningen eller teknologien var mote (delvis ennå) i mange år. Arbeidet er fordelt mellom lokal klientmaskin (PC) og en sentral vertsmaskin (server).
  • En stund skulle vi tilbake til tynnklienter igjen.
  • Terminalservere inkludert Citrix har vært “hot”.
  • Virtualisering og konsolidering av serverparken har vært mye framsnakket.
  • Brannmurer og fornuftig nettverksoppsett med fokus på datasikkerhet / informasjonssikkerhet er viktig i en global og verdensvid Internett-verden.
  • Personvernet må ikke glemmes oppi all teknologien.
  • Internett har blitt en meget viktig kanal for kommunikasjon og informasjonsutveksling, inkludert framveksten av alle de sosiale nettverkene.
  • Nå er det skyen for alle pengene, hvor mye er sentralisert til noen få store datasentre rundt i verden.
  • Innenfor klientutstyr har PC-en fått konkurranse fra mange ulike typer av mobile enheter, alt fra smarte mobiltelefoner, nettbrett og til Chromebook.
  • Tilgangen på trådløse nett (Wi-Fi), trådløse soner og mobilt bredbånd (4G, snart 5G) har blitt selvfølgeligheter i våre liv.

Det har skjedd en rivende utvikling innenfor digitalisering, selvbetjeningsløsninger (24/7), automatisering, behandlingen av store data, kommunikasjon inkludert sosiale nettverk og video, IoT, velferdsteknologi, kunstig intelligens (AI) og til dels innenfor utvidet virkelighet (AR) / kunstig virkelighet (VR).

Selve datamaskinene og beslektet utstyr har også gjennomgått en rivende utvikling med store økninger i behandlingskapasitet og lagringskapasitet, og ikke minst bredbåndskapasiteten. Mange nye bruksområder for IKT har oppstått underveis, muliggjort av de teknologiske framskrittene på utstyrsfronten m. m.

Noen av utfordringene med utviklingen er sårbarheten teknologiavhengigheten medfører. Personvernet og informasjonssikkerhet må ivaretas og tenkes på, og man må prøve å få med alle i utviklingen slik at det ikke blir mange digitale analfabeter blant oss. Muligheter for å bli lurt og svindlet, eller å bli utsatt for datavirus, svindel eller hacking (fra globale aktører), er også til stede. Digitale løsninger kan også benyttes til mobbing og spredning av hat, hets (anonymt eller med fullt navn), falske nyheter og konspirasjonsteorier.

Datamaskinens utvikling

Dette avsnittet vil omhandle litt om datamaskinens utvikling sett med mine øyne. På datamaskinfronten har det vært en rivende utvikling innenfor blant annet:

  • Operativsystem og programvare + bruksområder – stor økning i funksjonalitet og muligheter, og store endringer i hvilke produkter som er markedsledende. (Hvem husker f. eks. vel pr. nå på Word Perfect tekstbehandling? Microsoft Word har helt KNUST og utradert dette produktet!)
  • Prosessor og prosessorkraft. Vanvittig ytelsesrevolusjon har funnet sted.
  • Stor kapasitetsøkning når det gjelder arbeidsminnet (RAM).
  • Lagring: Tape, disketter og CD/DVD (optiske medier) i hovedsak historie, “store” harddisker, minnepenner og skylagring har tatt over med tilnærmet “ubegrenset lagringskapasitet”.
  • Kjempeutvikling innenfor grafikk, multimedia inkludert lyd og videoytelse.
  • Nettverk og bredbånd av “god kvalitet” har blitt et “must”.
  • skjermsiden en utvikling fra knøttsmå (dårlige) CRT-skjermer til dagens “monsterskjermer” av noen flatskjermer.
  • Dagens utstyr klarer å gjengi video i topp kvalitet, inkludert i 4K. Grafikken i spill etc. har også blitt mye mer realistiske en for bare noen år siden.
  • Skriverne har og vært gjennom en ganske stor utvikling. Matrise- eller nåleskrivere er i hovedsak historie, og nå til dags tilbys fargeutskrifter og multifunksjon fra de fleste skrivere. Blekkteknologi og laser er vel fortsatt hovedteknologiene for utskrift.

Litt av min datamaskinhistorie

 

Litt om utviklingen i spesifikasjoner fra jeg fikk min første datamaskin og fram til i dag:

  • Commodore 64 hjemmedatamaskin: 8-bits, 1 MHz CPU, 64K RAM, kassettspiller med lagring på tape. Etter hvert også litt bruk av 5 ¼” disketter (Commodore 1541 diskettstasjon).
  • Atari ST hjemmedatamaskiner:16/32-bits, 8 MHz CPU, 512 KB-4 MB RAM (avhengig av modell). Lagring via disketter (3 ½” / 3,5 tommers), og etter hvert harddisk på enkelte modeller (typisk fra 20 MB og litt oppover, IKKE GB).
  • Dagens PC-er: 64-bits, 2-4000 MHz CPU flerkjerne, 4-16 GB RAM. Harddisk på 256 GB og oppover til noen terabyte (TB) er normalt. Snurredisken (mekanisk disk) blir mer og mer erstattet av SSD-disker.

På datamaskinsiden har det altså vært en revolusjonerende utvikling når det gjelder ytelse, lagringskapasitet, bruksområder, kommunikasjon, grafikk, lyd osv. I den senere tid har imidlertid den tradisjonelle PC-en fått kraftig konkurranse fra andre mobile enheter (smarte mobiler, nettbrett, Chromebook m. m.)

Det er vanskelig å spå – især om fremtiden

Historisk sett har det vært framsatt mange spådommer og prognoser på IKT-området som slettes ikke har slått til. Utviklingen har gått kjapt, og i en del tilfeller har utviklingen tatt en annen retning enn “ekspertene” har spådd og/eller forutsett.

Noen slike uttalelser med kommentarer:

IBMs legendariske sjef Thomas J. Watson skal i 1943 ha uttalt følgende: “Verden trenger bare fem datamaskiner”. Han bommet litt der, ja. Imidlertid er det lenge siden han kom med spådommen, og teknologien var en helt annen enn dagens (før tidsalderen til mikrochipen og integrerte kretser).

I nesten samme gate, men tidsmessig vesentlig senere: “Det er ingen grunn til at noen skulle ønske å ha en datamaskin i hjemmet“. Uttalt av Ken Olson i 1977, daværende sjef for Digital Equipment Corp.

Nå i 202o er det flere datamaskiner og datamaskinhjerner enn det er mennesker i verden. Man treffer på både vanlige datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, IoT, datahjerner i biler, smarte TV-apparater, TV-bokser, andre husholdningsprodukter med “hjerne” i, styringsbokser, annen “intelligent” elektronikk osv.

En annen legendarisk uttalelse er denne fra 1996, etter at Internett begynte å “ta av”:

Internett en flopp!

Dagens Næringsliv debatt (Leif Osvold, 20. august 1996): Internett en flopp!

 

Internett er en flopp ifølge denne skribenten, og Internett er en motegreie som kommer til å dø ut av seg selv i løpet av noen få år. Der bommet artikkelforfatteren grundig, gitt.

Selv husker jeg godt mine diskusjoner med en lokal fotobutikk i Egersund tidlig på 2000-tallet. De som jobbet der var hellig overbevist om at digital fotografering aldri ville overta for filmbasert (analog) fotografering. Digitalt var og ville ikke bli bra nok. Nå skal det vel godt gjøres å få fatt i film til et slikt gammeldags fotoapparat. Det viktigste fotoapparatet folk flest har nå for tiden er mobilen.

Jeg avslutter dette avsnittet ved å legge inn en lenke til en artikkel fra 2012, hvor det blant annet nevnes at noen “luringer” har uttalt at vi ikke trenger telefonen, TV-en er for lengst spådd død og at Apple iPhone ikke har nubbesjanse til å bli store i mobilmarkedet:

IKT privat

Defekt skjerm, korrekturlakk.

Det har blitt en del ulike PC-er (IBM-kompatible maskiner) privat, og dette har inkludert ulike Windows-versjoner. Jeg har vel vært innom alle Windows-versjoner siden Windows 3.1. En periode var Windows 8 tingen, ifølge Microsoft. Windows 8 ble jo en katastrofeversjon av Windows, så jeg har selvsagt for lengst hoppet videre til Windows 10!

I en periode hadde jeg en Asus bærbar PC med Windows, men denne har blitt pensjonert. Imidlertid har den pr. februar 2023 blitt erstattet av en bærbar PC av typen Lenovo Yoga 7 14″. I det daglige benytter jeg meg av både min stasjonære PC + mobil + nettbrett + Chromebook + bærbar PC. Les mer på min IKT-tekniske hjemmeside: https://web.brr.no/

I jobbsammenheng har jeg tilgang på (til min disposisjon) en Microsoft Surface Laptop 3 (13,5″-varianten) bærbar PC, og dette er også en kjekk maskin. Imidlertid er disse såpass høyt priste at jeg ikke kommer til å kjøpe noe sånt for eget privat budsjett og hjemmebruk.

Jeg bruker pr. dags dato nettbrett av typen Apple iPad (med iOS), og jeg har nettbrett og mobiltelefon med Android på. Ellers er jeg en flittig Windows-bruker, og jeg har snust på Linux innimellom. Nå har også sortimentet bli utvidet med Chromebook / Chrome OS. Alt annet gammelt nostalgisk “vræl” har jeg for lengst kvittet meg med (Commodore 64, Commodore 128, Atari ST, gamle mobiltelefoner, gamle nettbrett og gamle PC-er).

Inngrep i min stasjonære PC 10.10.2019 for å få skiftet ut en meget støyende strømforsyning (utslitt vifte). Komplett-PC fra 2016.

 

Ny stasjonær Windows-PC innkjøpt og satt i drift pr. mars 2021:

Pr. mars 2021 har jeg bestilt meg ny stasjonær PC, i form av en ferdigbygget og ferdigkonfigurert Intel NUC-enhet fra Komplett.no.

 

Maskinens spesifikasjoner: Komplett Home Micro i3 (oppgradert til i5) ferdigbygget, svært liten formfaktor basert på Intel NUC, Intel Core i5-10210U CPU (10. generasjon, “orket” ikke å vente på 11. generasjon), 16 GB med RAM, SSD-harddisk på 1 TB, ekstern DVD-brenner, Windows 10 Home, iiglo trådløst tastatur og mus, Creative Sound Blaster G3 USB-C (eksternt lydkort) og Philips 27 ” QHD-skjerm. Lenke til selve PC-biten: Komplett => Intel NUC BXNUC10I5FNK2 Frost Canyon. Støtte for f. eks. HDMI, Thunderbolt, WiFi 6, USB-C.

Intel NUC-maskinen min, teknisk info. om den stasjonære mini-PC-en.

 

Nei, noen rå “gaming”-maskin med superkraftig skjermkort har jeg ikke fått meg. Det var heller ikke det jeg var på jakt etter eller trengte/hadde behov for. Jeg ville ha en ok hjemmekontor-PC, og det har jeg fått anskaffet meg. Maskinen brukes til “kontorarbeid”, nettsurfing, blogging, sosiale medier, enklere bildebehandling, web-server osv., og til slike formål er maskinen mer enn kraftig nok.

Juni 2023 ble Intel NUC-maskinen erstattet av en ny stasjonær datamaskin, hvor denne gangen gikk for AMD CPU og Asus PC-merke. Kjøpte et såkalt “barebone”-sak, hvor jeg på egen hånd monterte RAM og harddisk (SSD) av ønsket størrelse i maskinen. Maskinens spesifikasjoner:

  • PC: ASUS ExpertCenter PN53-BBR777HD R7-7 (barebone stasjonær mini-PC) m/AMD Ryzen 7 7735HS CPU.
  • RAM 32 GB: Corsair VENGEANCE minnemodul 32 GB, 2 x 16 GB DDR5 4800 MHz.
  • SSD/harddisk 2 TB: Kingston Technology FURY Renegade M.2 2000 GB PCI Express 4.0 3D TLC NVMe.
  • OS: Windows 11 Pro Retail.

Utstyret ble denne gangen kjøpt inn via Elkjøp, da dette var den eneste norske forhandler jeg fant i farten der og da som kunne gi meg akkurat den pakken jeg ville ha. ASUS ExpertCenter PN53 mini PC har visstnok fått seg en “Red Dot Design Award (designpris-vinner / reddot winner) år 2023.

Lisens på Windows 11 ble handlet elektronisk via Software Eksperten (Software & E-commerce Nordic AB). Rett under norske kroner 500,- for Windows 11 Pro Retail (ikke OEM) var en helt ok pris etter mitt syn.

Oppdatert bilde av min private datakrok:

Tre generasjoner med stasjonær PC-er. Asus ExpertCentre PN53 (mini-PC) er den nyeste, og denne ble kjøpt som “barebone” (i deler, hvor jeg selv monterte minne og SSD i enheten).

 

AIDA64 Extreme CPUID kjørt på min nyeste stasjonære PC:

AIDA64 Extreme CPUID kjørt på min nyeste stasjonære datamaskin (Asus ExpertCentre PN53, juni 2023).

 

Det web-baserte (php) systemet phpSysInfo “røper” følgende om maskinen:

Ny PC av typen Asus mini-PC (ASUS PN53), kjøpt via Elkjøp pr. juni 2023 som barebone-byggesett. AMD Ryzen 7 CPU, 2 TB SSD-disk og 32 GB med RAM inni en liten kasse (“eske”). Mye av informasjonen fra phpSysInfo.

 

“Gaming” driver jeg ikke med, og heller ikke tung grafikk / video. Dermed trenger jeg ikke akkurat PC/datamaskin med ytelse som en arbeidsstasjon..

Så til Windows 11, hvor jeg i etterkant av det jeg har skrevet nedenfor også har en PC med Windows 11 Pro på:

Windows 11 Home tatt skikkelig i bruk (endelig versjon, ikke testversjon) pr. 05.10.2021.

 

Det er vel ikke så hipt og kult med stasjonære datamaskiner, men jeg sverger likevel til dette pga. kjørende web-server m. m. I en periode (fra 2016) har jeg hatt en stor kloss av en stasjonær PC, i form av et relativt stort midi-tower-kabinett. Jeg har ALDRI ettermontert utstyr inni PC-en, og jeg klarer ikke lenger å se hensikten med en slik svær sak. En liten og kompakt PC vil nok duge bra for meg og mine behov. Jeg er ingen “gamer” som trenger avansert skjermkort, og jeg er heller ikke noen nerd eller utstyrsfreak. Jf. mine tidligere oppgjør rundt utstyrshysteri innenfor sport / idrett, fotografering og mobiltelefoner.

Mer om mitt IKT-utstyr og IKT-interesse: web.brr.no.

Avsluttende kommentarer

Det har funnet sted en rivende utvikling på IKT-området i de årene jeg har fulgt med på bransjen. Også i årene som kommer kan man forvente at masse vil finne sted på området. Teknologi som vi pr. nå ikke har hørt om vil bli lansert, og nok en gang vil det nok forekomme diverse paradigmeskifter. IKT er slettes ikke en statisk størrelse. Alt i alt er teknologibransjen en spennende bransje å være del av.

Det er fullt mulig å bli litt nostalgiske av seg og si i fullt alvor at man mener at alt var så mye bedre før. Jeg for min del kan godt ha mine små doser med nostalgi, men alt i alt er jeg glad for de framskritt og forbedringer som teknologiutviklingen har medført for oss mennesker.

Relevante lenker:




Microsoft 365 Family (delvis i skyen)

Microsoft 365 for hjemmebruk: Kjøp av Microsoft 365 Family eller Microsoft 365 Personal-abonnement (privat).

Jeg har for lengst (mars 2013) tegnet abonnement på og tatt i bruk Microsoft 365 Family (som tidligere hadde navnet Microsoft Office 365 Home, og enda tidligere Microsoft Office 365 Home Premium). Strengt tatt er jeg noe skeptisk til den sterke koblingen mellom Office og Microsoft sin skytjeneste OneDrive / Azure (litt tradisjonell og gammeldags er jeg, samt opptatt av sikkerhet og personvern), men jeg har likevel valgt å ta skrittet over til nevnte Office-versjon.

Mangt og mye kan sies om leie kontra å eie lisenser, men jeg har altså valgt etter litt vurderinger fram og tilbake å gå inn på leieavtale/abonnement. En fordel med abonnement er at man alltid får tilgang på siste versjon av programvaren, mens en stor ulempe er at hvis avtale/abonnement sies opp sitter man igjen med ingenting (ingen kjørbare Office-pakke). Jeg valgte altså å gå for “familiepakken” Microsoft 365 som gir muligheter for opptil 6 brukere / personer på PC eller Mac (+ alle enheter de 6 unike brukerne måtte ha). Det hadde også vært mulig å velge Microsoft 365 Personal i stedet som gjelder for en person (og alle vedkommende sine enheter).

Tradisjonelt har lokalt installerte Office-programmer (skrivebordsprogrammer, premiumversjoner) vært tingen. Nå i den moderne verden er det flere valgmuligheter enn tidligere:

  • Det tradisjonelle: Premium-apper / desktop-applikasjoner (skrivebordsversjoner) til Windows, macOS, iOS og Android. Lokalt installert.
  • Enkelt-applikasjoner (programmer) eller i form av “samle-appen” Microsoft Office. Ifølge Google Play: Microsoft Office: Word, Excel, PowerPoint og mer. Lokalt installert.
  • Office på nettet / Office Online. Via nettleser, uten lokal installasjon.
  • Office som utvidelse til Chrome-nettleseren, hvor man kan vise, redigere og opprette Office-dokumenter (Word, Excel, PowerPoint, OneNote og Sway Online ) i nettleseren. Egentlig ganske likt som forrige punkt hvor det meste skjer via nettet og nettleser, men med noen ekstra snarveier og knapper i nettleserens verktøylinje.

Jeg bruker Office-pakken / Microsoft 365 både på min Windows PC, mine Android-enheter (mobiltelefoner + nettbrett), mitt iPad nettbrett og på min Chromebook-maskin. Kristiane har også fått tilgang på pakken på sin Chromebook-maskin. Primært er det Word og OneDrive jeg benytter meg av. Enn så lenge ligger nok de fleste dokumenter og data lagret lokalt i stedet for i skyen, inkludert backup mot Jottacloud.

Microsoft Word – del av Microsoft 365 – kjørende på iPad nettbrett.

 

Oppdatering av navn: Navnet Office 365 forsvinner helt (april 2020) og blir erstattet med “bare” Microsoft 365. Det blir visstnok også mer funksjonalitet for pengene. Teams (både privat og i bedrift) blir tingen framover, mens Skype / Skype for Business etter hvert sannsynligvis dør ut. Skriver sikkert mer om endringene, utviklingen og navneskiftet på et senere tidspunkt.

Alt i alt synes at et årsabonnement på Microsoft 365 Family pålydende kroner (NOK) 1.199,00 pr. år (kroner 899,00 NOK fra 15. desember 2015, også samme pris både i 2019, 2020 og 2021) gir meg masse god funksjonalitet til en helt grei pris. Mye valuta for pengene. Abonnementet muliggjør installasjon av “full pakke” Microsoft Office på flere datamaskiner + nettbrett og mobiltelefoner (iPad, Android eller Windows), i tillegg til kjøring via nettet / nettleser. Abonnementet gir tilgang på alle oppdateringer og nye versjoner som måtte komme framover i avtaleperioden, og opptil seks personer i familien kan dele på abonnementet. (I “boks” senere i dette innlegget kan man lese at jeg slipper unna med en pris som er ca. kroner 360,- billigere enn standardprisen.)

(Alternativt kan man tegne abonnement på den billigere versjonen som heter Microsoft 365 Personal. Denne versjonen er beregnet brukt av kun 1 person, men programvaren kan installeres både på PC/Mac + telefon + nettbrett. Pris pr. 2022 kroner 829,- pr. år. Og det finnes også relativt billige løsninger for studenter, inkludert engangskjøp – “gammeldags lisensmodell” med eide og ikke leide lisenser – for hjemmebrukere og studenter).

Pr. dags dato gir abonnementet jeg har tilgang på hele Office-pakken. På PC innebærer dette tilgang på følgende programmer og tjenester:

  • Word
  • Excel
  • PowerPoint
  • OneNote
  • Outlook
  • Access
  • Publisher
  • Inkluderte tjenester: OneDrive (lagringstjeneste) og Teams
  • Også visstnok del av pakken: Tryggere for familien, Office-app (mobil-app, kombinerer / samler Word, Excel og PowerPoint i en app) og Microsoft Editor / redaktør.

Man får på skylagringstjenesten OneDrive hele 1 TB lagringsplass pr. bruker. Masse lagringsplass og gode programmer med andre ord for en relativt billig penge.

Ikoner – Microsoft 365 Family-pakken.

 

Jeg må nok bare innse at jeg er og blir “fanget i nettet” til Microsoft. Som jeg skrev på Facebook: “Innrømmer det. Er i ‘lomma’ på Microsoft. Avtale på Microsoft Office 365 Home Premium tegnet.” Trygt og greit for en person som meg som har vært Windows- og Office-bruker i mange år.

Oppdatering om pris

Via Microsoft Enterprise Agreement (EA) på jobb har jeg “kvalifisert” meg for Microsoft Home Use Program (Microsoft hjemmebruksprogram). Dette betyr i praksis at jeg nå får Office 365 Home for “kun” kroner 629,30 pr. år. Altså en besparelse pr. år på nesten kroner 270,-. Ikke store summen, men man tar jo med seg de rabatter man kan.

Februar 2021 har jeg fått beskjed om at det er på tide å fornye abonnementet mitt, og også for dette året er prisen kroner 629,30. I samme e-post stod det også svart på hvitt at: “Office 365 er nå Microsoft 365”.

År 2022 er det en viss prisstigning. Årsabonnement på Microsoft 365 Family er på kr 1 199,00, mens Microsoft 365 Personal koster kr 829,00 for 1 år. Selv har jeg fått varsel om fornyelse av mitt abonnement, og der lyder summen på kroner 839,30 for et år. En besparelse pr. år på nesten kroner 360,- pga. jobben.

Pr. februar 2024 har jeg fått beskjed om at jeg vil bli trukket for “NOK 839.30, including taxes” mars 2024 for mitt løpende årsabonnement på Microsoft 365 Family. Altså ingen prisøkning denne gangen.

 

En ulempe med en slik abonnementstjeneste slik som Microsoft 365 er at man nesten ikke kan gå til oppsigelse av abonnementet. Hvis man vil ut av løsningen har man plutselig ikke tilgang på nødvendig programvare for å åpne lagrede filer, og man vil vel også eventuelt miste tilgang på og få ting slettet i skyen (OneDrive).

Office på iPad (iOS / iPadOS)

 

Foreløpig har jeg i liten grad kommet i gang med å bruke OneNote. Der har jeg noe nytt å lære meg rundt utnyttelse av mulighetene. Videre blir det etter hvert i jobbsammenheng Teams for alle pengene, og Microsoft 365 og SharePoint er allerede delvis i bruk (på jobb, altså). Se egen artikkel om dette med tittelen: “Notater relatert til Microsoft 365 og Teams“.

Valgene i Microsoft 365 for meg hjemme / privat, via Windows:

Office App (Windows).

 

Office (Windows): Microsoft 365.

Via Chrome nettleser:

Word og Microsoft 365 via Chrome nettleser.

 

Jeg har prøvd meg på både gratispakkene OpenOffice og LibreOffice, men jeg foretrekker gode gamle Microsoft Office. Gammel vane er vond og vende, og uansett hvordan man snur og vender på det har originalen Microsoft Office flere funksjoner, høyere stabilitet og et mer moderne brukergrensesnitt enn sine gratisalternativer. Som kontorpakke eller kontorstøttesystem holder jeg altså fortsatt en knapp på Microsoft Office / Microsoft 365.

Ikke-betalt reklame – gratisreklame – for Microsoft 365 Family og Personal:

Microsoft 365 for hjemmebruk: Kjøp av Microsoft 365 Family eller Microsoft 365 Personal-abonnement (privat).

 

Office App, Windows:

Office App (Windows)

 

Nå i disse Chromebook-tider bruker jeg også Office i nettleseren Chrome en del:

Office Online i Chrome

Office Online i Chrome

 

Og:

Chromebook, Word, Office / Microsoft 365 via Chrome nettleser.

 

På mitt Apple iPad nettbrett (iOS) ser jeg at de holder på med en om-profilering av programmene med nye ikoner osv.:

Ikoner til Office på iOS

Ikoner til Office på iOS. (Edge og Microsoft Pix ikke del av pakken.)

 

I denne artikkelen har jeg vært opptatt av Office-pakken til privat bruk, dvs. alternativene Microsoft 365 Family, Microsoft 365 Personal (+ “gammeldags” alternativ: Office Home & Student 2019, engangskjøp for Mac og PC). Både lokalt installert programvare, app-er på mobile enheter og via nettet og nettleser er interessante tilnærminger. For bedriftsmarkedet er det vel følgende som gjelder: Microsoft 365 Business (Basic, Standard eller Premium) og/eller Microsoft 365 Apps. Bedriftsproduktene omtaler jeg ikke nærmere her i denne artikkelen.

Jeg har allerede nevnt at Microsoft 365 er i bruk på jobb. Sånt sett er det noen ting man kun får i bedriftsversjonen og ikke i privatversjonen. F. eks. gjelder dette fullverdig samhandlingsfunksjonalitet i Teams, og SharePoint som er helt fraværende i hjemmeutgaven. Noen prosjektverktøyer og diverse andre verktøyer (Stream osv.) mangler også i privatutgaven. Gjenbruker illustrasjonen fra artikkelen “Notater relatert til Microsoft 365 og Teams“:

Microsoft 365 og Teams, hvor Teams er navet i løsningen.

 

Jeg er på ingen måte kjøpt og betalt av Microsoft for å skrive denne artikkelen. Jeg har betalt fullpris for abonnementet, og jeg tjener ingenting på å reklame gratis for leverandøren. Likevel hadde jeg lyst til å skrive noen ord om programvarepakken, da jeg er godt fornøyd med den løsningen som tilbys. Jeg er rett og slett en godt fornøyd privatkunde av Microsoft 365.

Se også tidligere artikkel her i bloggen med tittelen: “MS Office 2013: På ’an igjen”. Andre aktuelle interne lenker:

Ikoner Office 2016

Oppdatering september 2015: Nå er det Windows 10 som gjelder samt nok en gang nye versjoner av Microsoft Office-programmene (Office 2016). Både min private stasjonære PC og min private bærbare er oppgradert med Windows 10 og Office 2016. Mens status pr. høsten 2021 er at Windows 11 har overtatt, sammen med Microsoft 365 Family (Win 11 + M365).

Office 2016 og Windows 10




MS Office 2013: På ’an igjen

Office 2016 og Windows 10

Oppdatering september 2015: Office 2013 er historie og nå er det Office 2016 – etterfulgt av Office 2019 – som gjelder. Nyeste Office-pakke har blitt lastet ned og tatt i bruk, og som abonnent på Microsoft 365 Family (Office 365 Home) var oppgradering inkludert i prisen. Heldigvis (?) er det ikke de store endringene i brukergrensesnittet fra Office 2013 til 2016 / 2019. Læringskurven blir ikke så bratt denne gang som ved overgangen fra Office 2003 til 2007. Båndet og menystrukturen begynner etter hvert å bli kjent stoff.

Endelig har jeg begynt å venne meg til bruken av Microsoft Office 2010. Nå er imidlertid Office 2010 gammelt nytt og det er Office 2013 som vil gjelde de kommende årene. Nok en gang er det på tide å sette seg inn i nye funksjoner og måter å gjøre ting på.

Det vil nok ta en stund å bli vant med Microsoft Office 2013. I første omgang vil nok ny versjon føre til lavere effektivitet og produktivitet under bruk, men etter hvert blir man jo vant til den nye måten å gjøre ting på. Oppdatering: Det gikk fortere og bedre enn jeg hadde “fryktet”, og nå savner jeg ikke de eldre variantene.

Heldigvis er nok ikke overgangen fra Office 2010 til Office 2013 så stor revolusjon som overgangen fra 2003 til 2007 var. Båndet og menystrukturen fra 2007 er også med over i Office 2013. Ellers skal visstnok Office 2013 ha bedre støtte for berøringsskjermer enn Office 2010 hadde samt enda mer fokus enn før på nettsky (cloud), samarbeid m. m.

En stor overgang fra Office 2003 til nyere versjoner var endring i filformatene (fra .doc, .xls, .ppt osv. til .docx, .xlsx, .pptx). Heldigvis har Microsoft ikke gjort noen større endringer i filformatene i overgangen fra Office 2010 til 2013 – og videre.

Den første endringen man legger merke til med den nye versjonen er det visuelle. Det har blitt gjort en del tilpasninger og endringer i fargevalg og skjermbildeoppbygning. I menyene og menystrukturen har det også blitt gjort noen endringer som forhåpentligvis innebærer forbedringer i brukeropplevelsen.

Microsoft Office 2013

I det daglige er det hovedsakelig Word jeg benytter meg av. Snubler også av og til innom Excel og PowerPoint, mens Publisher blir lite brukt av meg. På jobb bruker jeg også Outlook, mens her hjemme sverger jeg til Mozilla Thunderbird som e-post program.

Jeg har nå i første omgang testet ut den «tradisjonelle» Office-pakken Standard som kjøres lokalt fra egen PC. Office 365 og koblinger mot SkyDrive har jeg ikke tatt i bruk. Gammel vane er vond å vende. Liker best å ha dokumenter og data liggende lokalt og ikke ute på nettet i skyen (cloud)

Oppdatering pr. mars 2013: Har tatt i bruk Microsoft 365 Family (Office 365 Home) og lukter med dette også på Microsoft sin skytjeneste OneDrive (SkyDrive).

Mimretid. Det første tekstbehandlingsverktøyet jeg kom bort i IBM-kompatibel datamaskiner (PC) var WordPerfect (versjon 4.X og 5.X). Dette var mens Word Perfect ennå var eget firma, dvs. ikke en del av Corel. Programmet var DOS-basert, og man måtte kjenne til masse kryptiske kommandoer for å utnytte mulighetene (masse kombinasjoner av Shift, CTRL og Alt sammen med funksjonstastene).

Det var en befrielse å ta i bruk Windows-basert Word 2.0 i sin tid. Etter den tid har jeg jamt og trutt fulgt med i utviklingen og tatt de ulike nye versjonene i bruk etter hvert som de har blitt lansert. Pr. dags dato er jeg nok fortsatt best kjent og fortrolig med Microsoft Office 2003-pakken (Standardutgaven). Denne programserien har jeg brukt mye samt jeg har undervist og holdt en del kurs i deler av den (Word, Excel, PowerPoint og Outlook).

På min arbeidsplass benyttes stort sett Office 2003 ennå. Det vil nok kreve en del opplæring og av-læring for å få alle brukere til å bli fortrolige med de store endringene fra Office 2003 til dagens Office-versjoner. Mange mennesker er jo vanedyr. Et annet problem er å få til alle nødvendige koblinger og tilpasninger mellom Office-pakken og diverse fagsystemer.

Det er litt «styr» med å lære seg noe nytt. Det er som kjent vanskelig å lære «en gammel hund til å gjø». Velger imidlertid å gyve løs på oppgaven med friskt mot for å bli kjent og vant med bruken av Microsoft Office 2013. Man må jo henge med i utviklingen på IKT-området! Greit å lære seg bruken selv før Office 2013 rulles ut i jobbsammenheng.

Mer informasjon om Microsoft Office 2013 og Office 365 er selvsagt tilgjengelig på Microsoft sin nettside (lenke). Ellers synes jeg at bra gratisalternativer til Microsoft Office er LibreOffice og/eller OpenOffice.org.

Oppdatering pr. mars 2015: Snart er Office 2013 bare et fjernt minne. Det som gjelder nå framover er Office 2016 og Windows 10, og ikke minst Microsoft 365.

Microsoft Office 2013

Microsoft Office 2013

Microsoft Office 2013

Microsoft Office 2010

(Denne artikkelen er en redigert utgave av en tidligere publisert artikkel som ble skrevet i forbindelse med at Microsoft Office 2007/2010 ble tatt i bruk. Office 2013 har igjen blitt erstattet av Office 2016 / 2019 / Microsoft 365.)




Windows versus Linux

Windows og Linux, logoer.

I en periode (tidlig på 2000-tallet) testet jeg ut operativsystemet Linux litt. Jeg var til og med såpass giret at jeg laget min egen lille Linux hjemmeside. Nå i den senere tid (fra 2009 og fram til i dag) har jeg mer eller mindre mistet interessen for hele Linux. Linux er og blir etter mitt syn i hovedsak et system forbeholdt spesielt interesserte nerder og friker.

De grafiske skrivebordsmiljøene (brukergrensesnittene) til Linux (i hovedsak Gnome og KDE med “avleggere”) er ikke så blankpolert som Windows sitt, og en god del innstillinger og konfigurasjoner må gjøres på den tradisjonelle måten via tekstfiler da det ikke finnes grafiske verktøyer for jobben. Masse kryptiske kommandoer må/bør kjøres via terminal. Som en rutinert Windows bruker oppfatter jeg ikke Linux sin brukervennlighet til å være på høyden med Windows sin.

Ubuntu 17.10 (Desktop) og Oracle VM VirtualBox 5.2

Ubuntu 17.10 (Desktop) og Oracle VM VirtualBox 5.2

Selv om det finnes masse fin åpen kildekode programvare (open source) eller fri programvare til Linux savner jeg programvare som jeg er kjent med fra Windows sin verden. Mange av gratisprogrammene er greie nok, men jeg foretrekker ofte heller de kjøpte og kjente programmene jeg allerede har kjørende under Windows.

Alt i alt oppfatter jeg Linux sin brukerterskel for å være høyere enn Windows sin. Det tar litt tid å sette seg inn i Linux sin virkemåte, og i hvert fall hvis man må “under panseret” stopper det ofte opp for meg. Jeg klarer ikke å finne ut av og få løst større systemproblemer og utfordringer uten hjelp.

Linux er greit i den forstand at selve grunnsystemet ikke koster penger. Imidlertid er det lite for meg å spare på å velge Linux. Så lenge jeg måtte ha leid inn hjelp til å få løst mine uløste Linux – problemer eller brukt masse tid på å sette meg inn i nye problemstillinger (tid er penger!) vil vinningen ha gått opp i spinningen.

En irriterende ting som kan skje i Linux-verdenen er at utviklingen av et program man har blitt “avhengig” av stopper helt opp. Ofte er det noen få ildsjeler som utvikler åpen kildekode programvare (gratis), og hvis utviklerne går leie og legger ned prosjektet er det ingen automatikk i at noen nye overtar utviklingen. Et annet problem er splittelse i utviklingsmiljøet, hvor gjerne noen utbrytere tar og utvikler sin egen “fork” av programvaren.

Linux-entusiaster og Linux-fanatikere gjør poenger ut av at Linux er gratis å ta i bruk og er basert på åpen kildekode (ubegrensede tilpasningsmuligheter via programmering). Her tenker jeg at ofte vinningen går opp i spinningen. Opplæring og bruken av konsulenter for å gjøre tilpasninger på Linux-plattformen koster penger. Dessuten er Windows-kompetanse lettere tilgjengelig enn god og dyp Linux-kompetanse. Videre er det diverse IT-systemer og koblinger mellom systemer som krever Windows. Å gå til Linux har sine ulemper.

Windows 10 Home

Det finnes mange mobiltelefoner og andre “dingser” / “bokser” (svarte bokser / black box) som benytter seg av spesialiserte Linux-utgaver, f. eks. Android OS. En vesentlig andel spesialiserte servere rundt forbi kjører også på Linux. Til slike formål kan det være formålstjenlig å benytte seg av Linux. Selv har jeg en Android mobiltelefon, så noe Linux-liknende kommer jeg indirekte borti i hverdagslivet. Chrome OS / Chromebook-maskinene mine har jo også sitt utgangspunkt i Linux-verdenen. Det bor også en Linux-distribusjon (Android) inni STB-boksen (set-top box)/”dekoderen” til min TV-løsning (Telia Box) samt i Shield TV. Selve denne bloggen kjøres og fra et Linux-drevet web-hotell.

I flere år har det blitt sagt at nå skal Linux ta av på skrivebordet og hjemmedatamaskinen. Dette har ikke skjedd i noen stor grad så langt. Etter mitt syn er ikke Linux modent nok til å erstatte Windows i alle sammenhenger. Riktignok har distribusjoner slik som Ubuntu gjort terskelen lavere for å ta Linux i bruk, men ennå har Windows sine klare fordeler etter mitt syn.

Noe utvikling har selvsagt funnet sted siden jeg første gang “touchet” borti Unix (HP UX) og senere Red Hat Linux i tidlige versjoner. De første gangene jeg var borti Linux/Unix var på systemer som ikke hadde grafisk grensesnitt. Alt var terminalbasert / kommandobasert. Fra dette utgangspunktet til dagens Windows-likende Ubuntu har det selvsagt skjedd en del forbedring og utvikling.

VirtualBox 5.2

Noen vil helt sikkert hevde at Linux er et mer stabilt operativsystem enn Windows og at det er tryggere/sikrere. Dem om det! Selv har jeg siden innføringen av XP hatt minimale problemer (tilnærmet ingen!) med stabilitet og jeg har vel ikke opplevd de helt store sikkerhetsmessige utfordringene heller.

Mange bedrifter og organisasjoner vegrer seg for å ta Linux i utstrakt bruk pga. mangel på nødvendig bransjespesifikk programvare og intern Linux kompetanse. Innføring av Linux kan medføre mer bruk av eksterne konsulenter og konsulentbistand, noe som ofte vil medføre mye større kostnader enn å kjøpe inn intuitiv Windows programvare som man klarer å installere og konfigurere selv uten bistand. Det vil også kreves en del opplæring av ansatte for å ta i bruk et nytt system. Linux vil ikke nødvendigvis alltid gi de store innsparinger hvis alle kostnader og utfordringer medregnes.

Enkelte Linux tilhengere oppfører seg som religiøse fanatikere. De er ikke i stand til å forstå at noen fortsatt ønsker å ha Windows på sin datamaskin. Videre ser de bare ulemper med Windows og kun fordeler med Linux. Slik irrasjonell fanatisme eller religionskrig tar jeg sterkt avstand fra.

Windows 10 Pro Insider Preview kjørende i / via Oracle VM VirtualBox (mars 2021).

 

Nå har selvsagt Windows 10 blitt kastet ut når det gjelder Windows, og det er Windows 11 som gjelder:

Windows 11 kjørene i Windows 11, hvorav den ene Windows-installasjonen kjøres virtuelt via Hyper-V.

 

Oppdatering november 2017: Jeg tester (fortsatt) innimellom ut nye versjoner av Linux-utgaven Ubuntu Desktop kjørende i Oracle VM VirtualBox på min stasjonære hjemme PC. Linux fungerer greit det, men jeg har ikke blitt mer hektet på dette systemet enn tidligere. Fortsatt holder jeg meg i hovedsak til gode gamle Windows i det daglige, samt litt Android på nettbrett og mobil og iOS / iPadOS på nettbrett (iPad). Også i jobbsammenheng er det Windows som råder.

Ubuntu 20.04.2 LTS kjørende via Oracle VM VirtualBox. Skjermdump pr. mars 2021.

 

Jeg fortsetter med å teste Linux i form av Ubuntu sånt innimellom, selv om mitt engasjement overfor Linux er heller labert. Pr. november 2021 har jeg f. eks. dette oppsettet kjørende på min PC (Intel NUC):

Skjermdump: Windows 11 Home, Oracle VM VirtualBox 6.1 og Ubuntu (Linux) 20.04.3 LTS.

 

Noen glødende Linux-entusiast er jeg ikke, men fortsatt prøver jeg innimellom ut Linux i form av Ubuntu. Oracle VM VirtualBox har jeg sluttet å benytte meg av, da jeg likeså greit kan nyttiggjøre meg “gratis” av Hyper-V i Windows 11 Pro:

Skjermdump pr. oktober 2023: Ubuntu 23.04 kjørende virtuelt via Hyper-V i Windows 11.

 

Har også noen ganger blitt reddet av spesial-distribusjonen PartedMagic. Flott til f. eks. partisjonering av harddisk og til å få fjernet lokalt Administrator-passord i Windows.

Jeg har ikke omtalt Apple Mac her i denne artikkelen. Imidlertid er det mye sannhet i denne modellen “lånt” fra nettet:

Beslutningstaking: Mac, PC (Windows) eller Linux.

 

Selv sier jeg: Ja takk til både Windows og Linux, men mitt hovedvalg og favoritt er absolutt gode gamle Windows kombinert med litt Android og Chrome OS (+ iPadOS)!

PS! Jeg er ikke kritisk til all åpen kildekode / gratis programvare. Jeg har blant annet i mange år benyttet meg av WordPress (blogging) og XAMPP (webserver, Windows). Har også privat (tidligere) benyttet meg en del av OpenOffice.org / LibreOffice.

Lenker:

Opprinnelig publisert oktober 2009 i min gamle blogg, senere redigert og utvidet flere ganger.