Windows 10 og Office 2016

Windows 10 Technical Preview

Da er det er igjen tid for litt nerde-aktivitet!

Oppdatering pr. 5. august 2015: Windows 10 (“endelig” versjon/utgave av Home) har blitt installert og tatt i bruk på to maskiner her hjemme. Så langt er jeg i hovedsak godt fornøyd med den nye versjonen!

Oppdatering pr. 24. september 2015: Nå har også Office 2016 blitt tatt i bruk. Som abonnent på Office 365 Home var oppgradering “gratis”. Office 2016 ser ikke ut til å by på noen revolusjoner når det gjelder brukergrensesnittet. Gjenkjennelig og helt greit i bruk.

Tidligere skrevet: Jeg har endelig fått lastet ned en testversjon av Windows 10 (Windows 10 Pro Insider Preview) og fått lekt meg litt med denne. Jeg lastet ned «Windows 10 Technical Preview» direkte fra Microsoft via deres «Windows Insider Program». Det er en stund siden første betaversjon fant veien til nettet, men jeg har altså drøyd med å teste ut den kommende versjonen av Windows 10 til nå.

Ute på nettet har det lenge vært diskutert og spekulert om hva den nye Windows-versjonen vil inneholde, ikke inneholder og burde inneholde. Jeg skal ikke i stor grad gjenta alle detaljer rundt dette. Mitt fokus blir rettet mot de tingene jeg la merke til under min lille test.

 

Oppdatering pr. 5. august 2015: Jippi! Windows 10 (64-bits, Home, norsk) har blitt installert og tatt i bruk. Når dette skrives har jeg oppdatert til Windows 10 på både min stasjonære datamaskin (Acer Aspire M3910, innkjøpt august 2010) og min bærbare maskin (ASUS N550JK, innkjøpt våren 2014). På begge maskiner ble jeg lei av å vente på automatisk oppdatering, så jeg måtte “jukse” med å igangsette installasjon ved hjelp av Microsoft sitt medieopprettingsverktøy.

På den bærbare maskinen gikk oppgraderingen fint, mens jeg fikk mer problemer med den stasjonære maskinen. Først fikk jeg ikke igangsatt oppgradering pga. Microsoft/Windows påstod at mitt Asus USB-N53 trådløse nettverkskort/adapter ikke var kompatibelt med Windows 10. Jeg måtte “demontere” det (fjerne det) og bruke nettverkskabel mot maskinens innebygde kablede nettverkskort for å få igangsatt oppgraderingsinstallasjonen. Også denne feilet med noen kryptiske feilmeldinger, men etter å ha laget meg en ISO-fil av Windows 10 ved hjelp av medieopprettingsverktøyet for så å pakke ut igjen fila og kjøre setup fra Windows kom jeg til slutt i mål. Etter fullført installasjon kunne jeg fjerne nettverkskabelen og sette inn igjen det USB-baserte trådløse nettverkskortet og bruke det uten problemer.

Etter hvert viste det seg at USB-enheten slettes ikke var noen særlig god venn med Windows 10. Innimellom fungerte Internett fint, mens andre ganger gikk surfingen i sirupstempo / ustabil nettverkforbindelse. Etter å ha Googlet og lest litt på nettet fant jeg ut at mange hadde dårlige erfaringer med nettverksstabilitet og ytelse i forbindelse med USB-enheten Asus USB-N53. Diverse ulike driverversjoner løste ikke problemene.

Det endte opp med at jeg kjøpte meg en ny tilsvarende enhet, denne gangen av typen: Netgear WNDA3100v2 N600 Wireless Dual Band USB Adapter. Hvorfor må produsentene velge sine egne måter for installasjon av en enhet i stedet for standard Windows-måte? Jeg leste ikke bruksanvisningen og gjorde ting i gal rekkefølge. Og da ble det bare klatt! Måtte starte på nytt med installasjonen og følge den sære veiledningen til produsenten for å komme i mål (kjøre setup-fil uten å ha USB-enheten i PC, sette inn og fjerne USB-enhet når programmet spør osv.). Nå fungerer alt helt topp! (Jeg valgte ikke AC-enhet da den trådløse senderen integrert i «modemet» til fiberløsningen fra Enivest ikke støtter høyere hastigheter / standarder enn N.)

En ting jeg og mange andre er noe skeptisk til med Windows 10 er manglende personvern i Windows 10. Standard personverninnstillinger i Windows 10 bidrar til at Microsoft kan samle inn mye brukerdata om den enkelte, som i neste runde kan benyttes til å skreddersy reklame etc. rettet mot brukeren (eller bli misbrukt av enten NSA eller hackere).

Enn så lenge bruker jeg gode gamle Microsoft Office 2013 da endelig versjon av Office 2016 ikke har dukket opp på mitt Office 365 Home abonnement.

 

Nå etter å ha tatt endelig versjon av Windows 10 i bruk er jeg fortsatt enig med det jeg selv skrev under tidligere testinstallasjoner:

Min konklusjon etter å ha gjennomført min lille test og testinstallasjon: Jeg er positiv til Windows 10 etter mitt første møte med produktet. Som mangeårig bruker av Windows tyder alt på at Windows 10 ligger an til å bli en god følgesvenn i tiden framover. Office 2016-applikasjonene virker også lovende.

Windows 10 Task View

Det første jeg legger merke til med testversjonen av Windows 10 er at startmenyen (og startknappen) er en krysning mellom Windows 7 sin og den Windows 8 har. Startmenyen inneholder til venstre mange av de valgene man fant i Windows 7 samtidig som flisene som ble introdusert i Windows 8 også har fått plass til høyre i det samme menybildet. Startmenyens utforming er absolutt en forbedring i forhold til den Windows 8 hadde.

Den forvirrende vekslingen mellom tradisjonelt skrivebord og Microsoft Modern UI (moderne brukergrensesnitt) er heldigvis historie i Windows 10. De to systemene er integrert til et enhetlig system. Appen/ flisene kjøres som vinduer uten at man forlater det trygge og kjære skrivebordet.

oppgavelinja er det en lett tilgjengelig søkefunksjon som også ser ut til å være vesentlig bedre enn tidligere søkesystemer. Lett tilgang på oppgavevisning (“Task View”) og muligheter for å ha åpne flere ulike skrivebord samtidig (“Add a desktop” / nytt skrivebord) er spennende nye ting i Windows 10. Varslingsfunksjonen/varslingssenteret nede i høyre hjørne ser også til å være mye bedre og mer informativ enn i tidligere Windows-versjoner.

Windows 10 kjørende i VirtualBox

Ikonene og design i brukergrensesnittet er endret noe i forhold til tidligere versjoner. Jeg liker Windows-versjonens layout. Fin kombinasjon av det velkjente og litt fornyelse.

Jeg testet ut Windows 10 virtuelt da jeg ikke ønsket å “klusse til” den høyst fungerende Windows 7-installasjonen på min stasjonære PC. Tross alt er det kun en “preview”-funksjon med diverse feil og mangler som Windows har kommet med på nåværende tidspunkt. Jeg installerte testversjonen inni Oracle VM VirtualBox, noe som fungerte helt greit.

Selvsagt er Windows-versjonen jeg testet noe uferdig. Endelig versjon av Windows 10 skal visstnok ikke lanseres før sommeren 2015. Noen mangler og småfeil (bugs) er det nok her og der. Jeg fikk kun testet engelsk utgave da norsk utgave ikke var tilgjengelig på testtidspunktet. Oppdatering: Etter at dette ble skrevet har endelig versjon av Windows 10 blitt lansert, inkludert norsk versjon. Den lanserte versjonen ser ut til å være stabil.

Det har vært snakket en del om at nettleseren Internett Explorer er moden for avløsning. I Windows 10 kommer det en ny nettleser som under utvikling har hatt kodenavnet Project Spartan og som etter hvert har fått det endelige navnet Microsoft Edge. Fra og med Windows 10-utgaven med build-nummer 10049 er en testutgave tilgjengelig i tillegg til at Internett Explorer 11 fortsatt er tilgjengelig. Spartan har blant annet et nytt og moderne brukergrensesnitt og en bedre / ny nettlesermotor enn det Internett Explorer har.

Windows 10 Pro Insider Preview med Edge nettleser

Hvis jeg skal si noe negativt mot Windows 10 må dette i hovedsak ha med operativsystemets tette knytting mot skyen og Microsoft-konto. Windows “tvinger” deg til å bruke en Windows-konto for pålogging og det legges opp til at også Microsoft OneDrive lagringstjeneste skal aktivt benyttes under bruk av Windows.

Windows 8 har fått mye kritikk og ikke blitt den suksess Microsoft hadde håpet på. En del av de større endringene som ble presset inn i Windows 8 hadde ikke brukerne spurt om å få. Nå virker det som om Microsoft har hørt på kritikken og sine kunder og endelig kommer med en versjon av Windows som kan erstatte den aldrende Windows 7.

Etter litt mer prøving og feiling vil jeg nok finne enkelte ting som jeg vil irritere meg over eller som jeg vil anse som feil, mangler eller svakheter med operativsystemet. Imidlertid er jeg positiv til Windows 10 etter mitt første møte med systemet. (Og versjon 9 av Windows hopper Microsoft like godt over.) Windows 10 ser ut til å leve opp til forventningene mens Windows 8 på mange måter var en stor skuffelse. I Windows 10 har Microsoft fått rettet opp i feilene og manglene fra Windows 8.

Alt tyder på at Windows 10 blir en større suksess enn Windows 8 har vært. Som mangeårig fast bruker av Windows siden versjon 3 tror jeg nok at jeg blir godt fornøyd med Windows 10. Windows 10 ligger an til å bli en god følgesvenn sammen med Office 2016-pakken (som i endelig versjon vil bli en del av Office 365 Home-abonnementet mitt).

 


I tillegg til ny Windows-versjon vil Microsoft også lansere ny versjon av Office: Office 2016. I min testinstallasjon av Windows 10 har jeg også installert testversjoner (preview) av kommende utgaver av Word, Excel og PowerPoint, både mobilversjonen og den vanlige PC-utgaven. Den nye universelle versjonen av Office-pakken skal fungere på en lang rekke av enheter og ha god støtte for berøringsskjermer. Word ser slik ut i den nye drakten og er veldig likt i design med allerede eksisterende iOS-versjon, spesielt mobilutgaven.

Windows 10 med Office 2016 ikoner

Office 2016 og Windows 10

Microsoft Word Mobile Preview 2016

Microsoft Word Preview 2016

Notis angående installasjon av Preview-versjonene av Word, Excel og PowerPoint: Fikk litt “kluss” med installasjonen. Oppgradering av Store (Beta) endte til slutt i en evig løkke og forut for dette problemet ville ikke preview-versjonene la seg installere. Fant et tips på nettet som gikk på at hvis man midlertidig satte regionale innstillinger til “English (USA)” skulle problemene med installasjonene la seg løse. Dette viste seg å stemme. Fikk installert programmene og satte deretter de regionale innstillingene tilbake til utgangspunktet. Antar Microsoft vil løse dette problemet før endelig versjon av Windows 10 og Office 2016 lanseres.

Lenker:




Nostalgi IKT (data, edb)

Windows 98 SE

Oppdatering: Resirkulert artikkel fra mai 2011 som har blitt oppdatert. Se “boks” mot slutten av dette innlegget. Noen tanker etter ca. 14 år som IKT-ansatt i kommunal sektor, Eigersund kommune, deles.

Jeg hadde en opprydning i gammelt skrot på mitt kontor (mai 2011). Blant skrotet fant jeg en “eldre” PC som jeg startet opp. Maskinen var utstyrt med Windows 98 Second Edition og et antivirusprogram (Sophos antivirus) som sist var oppdatert i september 2004.

Mimre, mimre. Tiden går. Det har sannelig skjedd en del på datafronten i de senere årene. Windows 98 virker veldig avleggs, disketten er tilnærmet død og 128 MB med RAM er ingenting å skryte av. Nye operativsystemer og versjoner har kommet, alle må være på nett til enhver tid med sitt utstyr, maskinene har blitt mye kraftigere i ytelse og det blir stadig mer og mer krevende for antivirusprogrammene / antispionprogrammene å følge med i krigen mot uhumskheter.

Windows 1

Lagringsmengden har økt betraktelig, ikke minst pga. digitalisert video, film og foto som folk lagrer på sine maskiner. Minnepenner, eksterne lagringsdisker og lagring i “skyen” har overtatt rollen til den antikvariske disketten som lagringsmedier.

Bruk av sosial medier og Internett er et “must” i fleste sin hverdag. Å være online har blitt en nødvendighet og krav for de fleste. Det snakkes stadig om nye nettjenester, 24/7 tilgjengelighet og digitialisering. Ulempene med alltid å være tilgjengelig, digitale spor og overvåkning får jeg eventuelt komme tilbake til i en senere artikkel. Oppdatering: Her i etterkant skrevet om både personvern og informasjonssikkerhet.

Nye typer av datamaskiner og teknologi har dukket opp. F. eks. er jo enhver moderne mobiltelefon (smarttelefon) egentlig en datamaskin, og vi har fått nye ting slik som nettbrett. Selv redigerer jeg ofte her i bloggen min via en Chromebook-maskin. En ting som IKKE har slått til foreløpig tross en rivende teknologisk utvikling: Det papirløse kontoret.

Diverse gammelt “datadill”.

Det er noe krevende å følge med i den rivende utviklingen. Imidlertid innser jeg at hvis jeg legger nostalgien til sides vil jeg ikke tilbake til ”gamle dager”. Dagens IKT–utstyr har spennende muligheter som bare var en fjern drøm for noen år siden!

På ungdomsskolen var jeg borti både Commodore VIC 20 og Tiki 100, og i en sommerjobb var jeg i befatning med utstyr fra Norsk Data. Privat fikk jeg min første datamaskin i 1985. Jeg har altså vært interessert i data, EDB og/eller IKT siden ungdomsskolealder (pre-konfirmantalder).

Min første datamaskin var brødboksutgaven av Commodore 64 med kassettspiller og TV som skjerm. Etter den tid har jeg hatt Commodore 128 før jeg gikk over til Atari ST. Var en periode ihuga Atari ST fanatiker og stor motstander mot Amiga. Etter den tid har det blitt diverse PC-er av typen IBM-kompatible med Windows for alle pengene.

Litt nostalgi rundt datamusikk i .MOD-format og i .MP3 står å lese i et avsnitt i artikkelen “Musikk og musikkstrømming med Spotify og konkurrentene”.

Internett 50 år (1969-2019)

Hipp, hipp, hurra! Internett er 50 år pr. 2019.

Det er på sin plass å si noen ord om Internett. Internett har blitt altomfattende og helt livsnødvendig i det daglige. Nettet har endret våre liv radikalt, f. eks. måten å kommunisere på, sosiale medier, informasjonsinnhenting, det sosiale samværet, sjekking (dating), handel, betaling, tilgang på musikk, tilgang på film/video m. m.

Internett er ca. 50 år gammelt pr. 2019 med sin oppstart høsten 1969, og er dermed litt eldre enn meg. Det startet med Advanced Research Projects Agency Network (ARPANET) i USA mellom noen få noder. ARPANET – forgjengeren til dagens Internett – var et sivilt nettverk, men det ble finansiert av det amerikanske forsvaret.

I første omgang var det et nett for akademiske miljøer og forskning. Norge kom med allerede i 1973, og var da første noden utenfor USA. TCP/IP ble oppfunnet i forbindelse med ARPANET. På starten av 1990-tallet ble Internett åpnet opp for fri og kommersiell bruk for hvem som helst.

Selv synes jeg ikke det i starten var så veldig mye spennende og interessant å benytte nettet til, og det var også begrenset med interessant informasjon tilgjengelig. Innføringen av det brukervennlige WWW-systemet (World Wide Web) og andre grafiske og brukervennlige løsninger + frislipp av bruken av nettet medførte starten på en eksplosjon i muligheter, tjenester og bruksområder.

Nettet har endret seg utrolig på disse årene. Ulike aktører og tjenester har kommet og gått, og nye firma, ideer og tjenester har sett dagens lys. Alta Vista søkemotor er ikke lenger moderne, og heller ikke Netscape Navigator (og Mosaic) nettleser. Andre løsninger har overtatt. Gopher og nyhetsgrupper er bare et fjernt minne, og Napster i sin opprinnelige form er borte. Nettsider og tjenester har også blitt mye mer avanserte på disse årene.

Nettet har selvsagt også sine utfordringer, f. eks. muligheter for (anonym) digital mobbing, netthets, falske nyheter, trusler mot personvernet og utfordringer når det gjelder informasjonssikkerhet. Enkelte bruker vel mye av sin tid på sosiale medier og på å stirre inn i en skjerm, og de blir i liten grad delaktig i den virkelige (fysiske) verden rundt seg (IRL). Enkelte forventer også teknologiens sammenbrudd og driver med prepping og blir preppere.

Nettet har allerede opplevd en del paradigmeskifter og nye epoker, og mer kommer nok i fortsettelsen. Vi har nok bare sett begynnelsen! Gratulerer kjære Internett med 50-årsdagen, du som har revolusjonert og endret våre liv betraktelig!

World Wide Web 30 år

Internett som et generelt kommunikasjonssystem har sitt jubileum. I tillegg har WWW “jubilert” 12. mars 2019:

Mannen bak “verdensveven” er Sir Tim Berners-Lee, en britisk forsker som da (1989) var ansatt ved CERN. Noen årsaker til suksessen med hypertekst-systemet WWW slik den norske Internett-pioneeren Gisle Hannemyr ser det: Lansert som et åpent system (ikke lukket) med bruk av fri programvare og med åpen kildekode.

Noen av nettets problematiske sider og utfordringer nå i moderne tid ifølge Gisle Hannemyr:

  • Falske nyheter som spres i stor stil via sosiale medier.
  • Det dannes siloer (ekkokamre), dvs. fellesskap av mennesker som bare lytter til andre med de samme synspunkter som en selv har.
  • Den frie presse og de seriøse mediene må beskyttes.
  • Sentralt å beholde friheten og åpenheten på nettet.

Mange forbinder Gisle Hannemyr med etableringen av Oslonett i 1991. Oslonett var en av de første i Norge til å tilby privatpersoner og småbedrifter Internett-tilgang ved hjelp av oppringt samband.

Grunnleggeren selv av WWW – Sir Tim Berners-Lee – nevner blant annet følgende problemer og utfordringer:

  • Han “innrømmer” at nettet til tider er dysfunksjonelt.
  • Nettet har skapt mange muligheter, men også skapt muligheter for svindlere, spredning av hat, kriminelle handlinger m. m.
  • Nettet benyttes til misbruk, spredning av fordommer, polarisering og spredning av falske nyheter.

En mulig løsning (delløsning) ifølge ham er inngåelse av en kontrakt: “Contract for the web”. I kontrakten forplikter de aktørene som skriver under på å gjøre internett rimelig og tilgjengelig for alle, samtidig med at de skal respektere personvernet og støtte opp om utviklingen av teknologier som setter mennesket først. Kontrakten skal sikre folks rettigheter, personvern og frihet på nettet.

Kilder:


For nostalgiens skyld har jeg søkt fram noen nettsider via “Internet Archive: Wayback Machine“:

KystNett

KystNett (Asterisk data), min første ISP privat. Nettside pr. 29.10.1996. Kilde: Internet Archive: Wayback Machine.

Uninett

Nettsiden til Uninett pr. 29.03.1997. Kilde: Internet Archive: Wayback Machine.

Sol (Scandinavia Online)

SOL pr. 14.04.1997. Kilde: Internet Archive: Wayback Machine,

Kvasir

Kvasir søkeside pr. 27.04.1999. Kilde: Internet Archive: Wayback Machine.

 

Mer Internett-historie:

Valley of the Boom (National Geographic)

En interessant og spennende TV-serie om Internett sin historie er “Valley of the Boom”, som National Geographic har sendt via sin TV-kanal. Seerverdig miniserie, om enn svært USA-rettet og vinklet.

Ifølge National Geographic sin egen omtale: “Serien tar oss med fra oppstarten til Silicon Valley inntil IT-boblen sprakk i 2001.

Serien omhandler blant annet nettleserkrigen mellom Netscape og Microsoft (Internett Explorer, MSN), og vi får et innblikk i Dot com-boblen. Enkelte firma med “gode” IKT-ideer (“luftslott”) og visjoner ble i en periode priset vanvittig høyt på børsen, selv om firmaene ikke tjente penger. Det var en fest (børsfest) uten like med stor pengebruk og liten inntjening, helt fram til boblen til slutt sprakk.

I serien blir blant annet Microsoft med Windows 95 og Internett Explorer nevnt, og ikke minst deres konkurrent Netscape Navigator (nettskrap, som jeg kalte den) som til slutt forsvant (ble del av AOL – America Online, senere nedlagt). Microsoft kom seint inn på Internett-banen, men feide etter hvert konkurrenten Netscape helt av banen med sine massive framstøt (og konkurransemessige “skitne” triks?).

Vi møter i serien historien til TheGlobe.com, og ikke minst svindel-og-snusk-firmaet Pixelon med “Michael Fenne” bak roret (aka David Kim Stanley).

Serien omhandler en tid før dagens bredbåndsverden. Vi hadde trege nettlinjer uten dagens muligheter for å strømme video og musikk. Internett var nytt, og mange forstod seg ikke på teknologien. Alt som hadde med Internett og .COM var nytt og kult, samt framtiden som skulle vokse inn i himmelen. Det MÅTTE ende med et krakk til slutt.

Litt om egen Internett-historie

Selv traff jeg for første gang på Internett i starten av 1990-tallet i forbindelse med studier. Siden 1995 har jeg vært koblet til nettet hjemmefra, først via analogt modem (TREGT!). Deretter har jeg “gått gradene” via ISDN, ADSL og til dagens bredbånd via fiberoppkobling. Dessuten kan man jo på farten nyttiggjøre seg av mobilt bredbånd via mobilnettet (3G/4G).

Min “Internett-karriere” startet med bruk av Mosaic nettleser, som senere ble erstattet av Netscape og deretter av Internett Explorer. Jeg har selvsagt også brukt Windows 95 (og også Windows 3.1x) med analogt modem og Internett. Nå bruker jeg både Edge, Chrome og Firefox, litt etter som. Opera og Vivaldi har jeg aldri likt.

Egen hjemmeside (HTML) har jeg hatt fra midten av 1990-tallet, og fra 2001 har jeg hatt mitt eget domene. Oversikt over mine nettsider, domener osv. pr. dags dato:

Noen domenehai eller domenespekulant er jeg ikke, og min interesse for Internett har vel strengt tatt gitt meg null kroner i kassa. Har hatt mer utgifter enn inntekter på dette området, og dermed kan jeg heller ikke kalle meg selv for noen god kremmer eller forretningsmann.

Mer om min IKT-historie – inkludert mine ulike historiske nettsideprosjekter – kan leses på min nostalgiske IKT-side – https://ikt.brr.no:

Nostalgisk IKT-side ikt.brr.no - BRR sin IKT-historie

Nostalgisk IKT-side ikt.brr.no – BRR sin IKT-historie

 

Min jobbrelaterte IKT-karriere samt noen betraktninger om utviklingen

Oppdatering mars 2014: Når disse linjene skrives er jeg i ferd med å avslutte mitt arbeidsforhold i Eigersund kommune. Etter over 14 år som EDB-konsulent / IKT-rådgiver skal jeg over til andre utfordringer som sekretær i Vågsøy kommune.

På de ca. 14 årene jeg har vært IKT-ansatt i kommunal sektor (Eigersund kommune) har det skjedd en revolusjonerende eller i hvert fall rivende utvikling. I de første årene var det ikke så farlig om datamaskinen ikke virket i en periode og ikke alle forstod vitsen med eller ville ha tilgang på Internett.

Nå er derimot alle helt avhengige av fungerende IKT-løsninger til enhver tid og tilgang til Internett hele tiden tar man som en selvfølge. Ansatte viser gjerne liten tålmodighet når det gjelder å få løst sine dataproblemer. Både innenfor kommunens “fire” vegger og når man er på farten (mobile) skal dataløsningene være tilgjengelige til enhver tid og driftsmessige problemer aksepteres i liten grad.

Mange ansatte hadde ikke tilgang på datamaskiner de første årene. F. eks. var det liten utbredelse av IKT innenfor helse og teknisk (vaktmestere m. m.). Nå har tilnærmet alle ansatte uavhengig av yrkesgruppe både tilgang til og bruk for datateknologien i sin hverdag. Mange fagsystemer har kommet til i løpet av årene, mange systemer skal være integrerte med hverandre og den totale driftsmessige kompleksiteten har økt.

Faks og disketter har levd lengre enn jeg hadde trodd. Ellers har utviklingen gått raskt med stadig nye teknologiske nyvinninger og løsninger.

Enkelte, både yngre og eldre, har ennå en lang vei å gå før de er helt fortrolige med teknologien. Enkelte er alt for naive og klarer gang på gang å komme i trøbbel (virus m. m.). Selv om teknologien har blitt en naturlig del av hverdagslivet er det fortsatt viktig med kurs og opplæring for å unngå store klasseskiller mellom dem som behersker teknologien og dem som i utgangspunktet ikke gjør det. (Har også truffet på enkelte med stor tro på sine egne evner, men som likevel i realiteten er ganske analfabet i teknologiens verden.)

I de første årene måtte jeg som IKT-ansatt være den visjonære. Prøve å “selge inn” nye løsninger og få ansatte til å forstå at IKT er framtiden. En del ansatte oppførte seg som strutsen, gravde hodet ned i sanden og håpet at en vakker dag ville EDB-revolusjonen være over.

Nå i de senere år har rollen min vært den helt motsatte av å være visjonær. Nå er det mange som brenner for bruk av IKT over alt, og mange ganger er det IKT-ansatte som må være bremseklossene for å hindre at lite modne / dårlige dataløsninger blir tatt i bruk.

Av og til virker det som om det er et mål for enkelte å ha mest mulig bruk av IKT, uten å vurdere om det er det mest fornuftige eller rasjonelle. Teknologien har for enkelte blitt et mål i seg selv i stedet for å være et virkemiddel / hjelpemiddel til bedre jobbutførelse. En annen utfordring er jo at enkelte ansatte med en hjemme PC eller nettbrett tror de vet mer om datadrifting i organisasjonssammenheng enn vi som har dette som fast jobb.

En del av de teknologiske hjelpemidlene blir også statussymboler. Dette å ha nyeste modell av enkelte mobiltelefoner eller nettbrett blir et symbol på at man er viktige og har høy status i organisasjonen.

Nå tror jeg at det skal bli bra med i hvert fall en pause fra å være “datavaktmester“. Det skal bli greit å prøve seg i en litt annen jobbtype der teknologien er et sentralt virkemiddel i jobbutførelsen, men hvor jeg får litt avstand til sære IKT-relaterte driftsmessige problemstillinger og utålmodige databrukere.

Ny oppdatering: Fra sommeren/høsten 2015 er jeg igjen i IKT-manesjen, denne gangen som IKT-rådgiver (IKT-koordinator) i Vågsøy kommune, nå Kinn kommune avdeling Måløy (etter kommunereformen). Sagmuggen kalte og lokket meg, en gammel “IKT sirkushest”, tilbake til “IKT-sirkuset” og “IKT-manesjen”! Digitalisering er tingen nå for tida.

Minner: Slutten som IKT-rådgiver i Eigersund kommune, 5. mars 2014. (Dukket opp som Facebook-minne 05.03.2020.)

IKT-utviklingen generelt

Noen betraktninger av den generelle IKT-utviklingen jeg har vært vitne til:

Det har vært en rivende og revolusjonerende utvikling på IT/IKT-området (data, EDB) fra jeg fikk min første datamaskin på midten av 1980-tallet. Rettere sagt: IKT-utviklingen og revolusjonen startet LENGE før dette (fra minst 1950-tallet, lenge før jeg ble født), men det var fra ca. konfirmantalder at jeg begynte å følge med på og å interessere meg for den teknologiske utviklingen på IKT-området.

Tidligere var data (IKT) for spesielt interesserte (datanerder), mens det nå i dag for lengst har blitt allemannseie og en nødvendighet (livsnødvendighet) for tilnærmet alle. De fleste arbeidsplasser og arbeidsprosesser er svært avhengige av teknologien, og likeså har det blitt slik privat også. Man handler på nett, betaler regninger i nettbanken, ser filmer via nettet, kommuniserer, henter inn informasjon, styrer systemer, lagrer data i skyen osv. osv.

Nå for tiden må man alltid være på nett, og “alt” skjer via nettet og skytjenester. Å ha tilgang på nettet via Wi-Fi, mobil og/eller bredbånd – for å kunne kommunisere – har nesten blitt et fysiologisk behov i Maslows behovspyramide.

Tidligere var det i hovedsak snakk om frittstående datamaskiner som etter hvert ble koblet sammen via lokalnettverk (internt). Maskinene og nettene ble igjen etter hvert koblet sammen (eksternt) via telenettet og med bruk av modemer (oppringt samband), faste linjer og ISDN. Før Internett (1990-tallet og tidligere) var også BBS (Bulletin Board System) stort i nerde-miljøer innenfor IKT. Nå er det Internett via bredbånd – fiber og mobilt bredbånd, alltid på nett – for alle pengene som gjelder.

Det har vært mange runder med ulike “moter”, tilnærminger og paradigmer når det gjelder fordelingen mellom lokal og sentral bearbeiding og lagring. Noen skritt på veien:

  • Norsk Data-utstyr + tilsvarende løsninger fra konkurrentene med dumme terminaler, en liten “hjerne” på et bakrom og oppkobling mot regionale datasentraler (koblet opp via lavhastighets faste eller oppringte linjer via telenettet).
  • Frittstående PCer, etter hvert koblet opp i lokalnettverk, hvor det meste skjedde lokalt.
  • Klient-tjener-tenkningen eller teknologien var mote (delvis ennå) i mange år. Arbeidet er fordelt mellom lokal klientmaskin (PC) og en sentral vertsmaskin (server).
  • En stund skulle vi tilbake til tynnklienter igjen.
  • Terminalservere inkludert Citrix har vært “hot”.
  • Virtualisering og konsolidering av serverparken har vært mye framsnakket.
  • Brannmurer og fornuftig nettverksoppsett med fokus på datasikkerhet / informasjonssikkerhet er viktig i en global og verdensvid Internett-verden.
  • Personvernet må ikke glemmes oppi all teknologien.
  • Internett har blitt en meget viktig kanal for kommunikasjon og informasjonsutveksling, inkludert framveksten av alle de sosiale nettverkene.
  • Nå er det skyen for alle pengene, hvor mye er sentralisert til noen få store datasentre rundt i verden.
  • Innenfor klientutstyr har PC-en fått konkurranse fra mange ulike typer av mobile enheter, alt fra smarte mobiltelefoner, nettbrett og til Chromebook.
  • Tilgangen på trådløse nett (Wi-Fi), trådløse soner og mobilt bredbånd (4G, snart 5G) har blitt selvfølgeligheter i våre liv.

Det har skjedd en rivende utvikling innenfor digitalisering, selvbetjeningsløsninger (24/7), automatisering, behandlingen av store data, kommunikasjon inkludert sosiale nettverk og video, IoT, velferdsteknologi, kunstig intelligens (AI) og til dels innenfor utvidet virkelighet (AR) / kunstig virkelighet (VR).

Selve datamaskinene og beslektet utstyr har også gjennomgått en rivende utvikling med store økninger i behandlingskapasitet og lagringskapasitet, og ikke minst bredbåndskapasiteten. Mange nye bruksområder for IKT har oppstått underveis, muliggjort av de teknologiske framskrittene på utstyrsfronten m. m.

Noen av utfordringene med utviklingen er sårbarheten teknologiavhengigheten medfører. Personvernet og informasjonssikkerhet må ivaretas og tenkes på, og man må prøve å få med alle i utviklingen slik at det ikke blir mange digitale analfabeter blant oss. Muligheter for å bli lurt og svindlet, eller å bli utsatt for datavirus, svindel eller hacking (fra globale aktører), er også til stede. Digitale løsninger kan også benyttes til mobbing og spredning av hat, hets (anonymt eller med fullt navn), falske nyheter og konspirasjonsteorier.

Datamaskinens utvikling

Dette avsnittet vil omhandle litt om datamaskinens utvikling sett med mine øyne. På datamaskinfronten har det vært en rivende utvikling innenfor blant annet:

  • Operativsystem og programvare + bruksområder – stor økning i funksjonalitet og muligheter, og store endringer i hvilke produkter som er markedsledende. (Hvem husker f. eks. vel pr. nå på Word Perfect tekstbehandling? Microsoft Word har helt KNUST og utradert dette produktet!)
  • Prosessor og prosessorkraft. Vanvittig ytelsesrevolusjon har funnet sted.
  • Stor kapasitetsøkning når det gjelder arbeidsminnet (RAM).
  • Lagring: Tape, disketter og CD/DVD (optiske medier) i hovedsak historie, “store” harddisker, minnepenner og skylagring har tatt over med tilnærmet “ubegrenset lagringskapasitet”.
  • Kjempeutvikling innenfor grafikk, multimedia inkludert lyd og videoytelse.
  • Nettverk og bredbånd av “god kvalitet” har blitt et “must”.
  • skjermsiden en utvikling fra knøttsmå (dårlige) CRT-skjermer til dagens “monsterskjermer” av noen flatskjermer.
  • Dagens utstyr klarer å gjengi video i topp kvalitet, inkludert i 4K. Grafikken i spill etc. har også blitt mye mer realistiske en for bare noen år siden.
  • Skriverne har og vært gjennom en ganske stor utvikling. Matrise- eller nåleskrivere er i hovedsak historie, og nå til dags tilbys fargeutskrifter og multifunksjon fra de fleste skrivere. Blekkteknologi og laser er vel fortsatt hovedteknologiene for utskrift.

Litt av min datamaskinhistorie

 

Litt om utviklingen i spesifikasjoner fra jeg fikk min første datamaskin og fram til i dag:

  • Commodore 64 hjemmedatamaskin: 8-bits, 1 MHz CPU, 64K RAM, kassettspiller med lagring på tape. Etter hvert også litt bruk av 5 ¼” disketter (Commodore 1541 diskettstasjon).
  • Atari ST hjemmedatamaskiner:16/32-bits, 8 MHz CPU, 512 KB-4 MB RAM (avhengig av modell). Lagring via disketter (3 ½” / 3,5 tommers), og etter hvert harddisk på enkelte modeller (typisk fra 20 MB og litt oppover, IKKE GB).
  • Dagens PC-er: 64-bits, 2-4000 MHz CPU flerkjerne, 4-16 GB RAM. Harddisk på 256 GB og oppover til noen terabyte (TB) er normalt. Snurredisken (mekanisk disk) blir mer og mer erstattet av SSD-disker.

På datamaskinsiden har det altså vært en revolusjonerende utvikling når det gjelder ytelse, lagringskapasitet, bruksområder, kommunikasjon, grafikk, lyd osv. I den senere tid har imidlertid den tradisjonelle PC-en fått kraftig konkurranse fra andre mobile enheter (smarte mobiler, nettbrett, Chromebook m. m.)

Det er vanskelig å spå – især om fremtiden

Historisk sett har det vært framsatt mange spådommer og prognoser på IKT-området som slettes ikke har slått til. Utviklingen har gått kjapt, og i en del tilfeller har utviklingen tatt en annen retning enn “ekspertene” har spådd og/eller forutsett.

Noen slike uttalelser med kommentarer:

IBMs legendariske sjef Thomas J. Watson skal i 1943 ha uttalt følgende: “Verden trenger bare fem datamaskiner”. Han bommet litt der, ja. Imidlertid er det lenge siden han kom med spådommen, og teknologien var en helt annen enn dagens (før tidsalderen til mikrochipen og integrerte kretser).

I nesten samme gate, men tidsmessig vesentlig senere: “Det er ingen grunn til at noen skulle ønske å ha en datamaskin i hjemmet“. Uttalt av Ken Olson i 1977, daværende sjef for Digital Equipment Corp.

Nå i 202o er det flere datamaskiner og datamaskinhjerner enn det er mennesker i verden. Man treffer på både vanlige datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, IoT, datahjerner i biler, smarte TV-apparater, TV-bokser, andre husholdningsprodukter med “hjerne” i, styringsbokser, annen “intelligent” elektronikk osv.

En annen legendarisk uttalelse er denne fra 1996, etter at Internett begynte å “ta av”:

Internett en flopp!

Dagens Næringsliv debatt (Leif Osvold, 20. august 1996): Internett en flopp!

 

Internett er en flopp ifølge denne skribenten, og Internett er en motegreie som kommer til å dø ut av seg selv i løpet av noen få år. Der bommet artikkelforfatteren grundig, gitt.

Selv husker jeg godt mine diskusjoner med en lokal fotobutikk i Egersund tidlig på 2000-tallet. De som jobbet der var hellig overbevist om at digital fotografering aldri ville overta for filmbasert (analog) fotografering. Digitalt var og ville ikke bli bra nok. Nå skal det vel godt gjøres å få fatt i film til et slikt gammeldags fotoapparat. Det viktigste fotoapparatet folk flest har nå for tiden er mobilen.

Jeg avslutter dette avsnittet ved å legge inn en lenke til en artikkel fra 2012, hvor det blant annet nevnes at noen “luringer” har uttalt at vi ikke trenger telefonen, TV-en er for lengst spådd død og at Apple iPhone ikke har nubbesjanse til å bli store i mobilmarkedet:

IKT privat

En ulempe med å ha sluttet som IKT-rådgiver i Eigersund kommune er at jeg helt og holdent må holde meg med datautstyr selv. Jeg har i flere år hatt en stasjonær PC samt diverse nettbrett som jeg selv har eid. Imidlertid har arbeidsgiver stilt til disposisjon bærbar “lærer PC” / jobbmaskin til meg som også har blitt benyttet noe hjemme.

Nå har jeg måttet gå til det drastiske skritt å bruke egne penger for å kjøpe meg en bærbar PC. Jeg har kjøpt meg en bærbar PC av typen ASUS N550JK. Sentrale spesifikasjoner: 15.6″ skjerm med full HD, berøringsskjerm (touch), skjermkort av typen GeForce GTX850 2GB, Intel Core i7-4700HQ prosessor, 8GB RAM, harddisk på 750GB HDD/SSD, DVD±RW og operativsystem Windows 8.1 64-bits. Senere oppgradert til Windows 10.

Defekt skjerm, korrekturlakk.

Innser at jeg begynner å bli såpass gammel og svaksynt at jeg trenger en såpass stor skjerm (15,6″). Skjermstørrelse på 13,3″ sammen med full HD (1920 X 1080 punkter) gir dårlig lesbarhet og blir rett og slett litt for lite for meg. Større maskin enn 15,6″ blir på den annen side litt for stort og lite mobilt igjen.

Windows 8 er tingen ifølge Microsoft, så jeg valgte å gå for dette. Imidlertid ville jeg ikke ha denne Windows-versjonen på en maskin uten berøringsskjerm. Windows 8 ble jo en katastrofeversjon av Windows, så jeg har selvsagt for lengst hoppet videre til Windows 10 på både stasjonær og bærbar PC!

Oppdatering oktober 2018: Pr. dags dato brukes den bærbare maskinen lite. Den begynner å bli gammel, avleggs og treg. I hovedsak benytter jeg meg av min stasjonære PC + mobil + nettbrett + Chromebook. Les mer på min IKT-tekniske hjemmeside: https://web.brr.no/

Oppdatering januar 2019: Jeg bruker pr. dags dato nettbrett av typen Apple iPad (med iOS), og jeg har nettbrett og mobiltelefon med Android på. Ellers er jeg en flittig Windows-bruker, og jeg har snust på Linux innimellom. Nå har også sortimentet bli utvidet med Chromebook / Chrome OS. Alt annet gammelt nostalgisk “vræl”  har jeg for lengst kvittet meg med (Commodore 64, Commodore 128, Atari ST, gamle mobiltelefoner, gamle nettbrett og gamle PC-er).

Inngrep i min stasjonære PC 10.10.2019 for å få skiftet ut en meget støyende strømforsyning (utslitt vifte). Komplett-PC fra 2016.

Avsluttende kommentarer

Det har funnet sted en rivende utvikling på IKT-området i de årene jeg har fulgt med på bransjen. Også i årene som kommer kan man forvente at masse vil finne sted på området. Teknologi som vi pr. nå ikke har hørt om vil bli lansert, og nok en gang vil det nok forekomme diverse paradigmeskifter. IKT er slettes ikke en statisk størrelse. Alt i alt er teknologibransjen en spennende bransje å være del av.

Det er fullt mulig å bli litt nostalgiske av seg og si i fullt alvor at man mener at alt var så mye bedre før. Jeg for min del kan godt ha mine små doser med nostalgi, men alt i alt er jeg glad for de framskritt og forbedringer som teknologiutviklingen har medført for oss mennesker.

Relevante lenker: