Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Jeg har tidligere her i bloggen flere ganger vært innom begrepet “kristne verdier”. Nå fant jeg ut at det var på tide å skrive en egen artikkel som kun omhandler dette temaet.

Hva er kristne verdier, sånt egentlig? Ja, det samme har ofte jeg lurt på. Temaet må det være fullt lovlig å diskutere!

Kristne verdier er som overskriften delvis antyder et ullent, kunstig og misvisende begrep for meg. Det høres nesten ut for at det foreligger en objektiv liste med verdier eller kristen kulturarv som alle kristne kan enes om, noe jeg på det sterkeste ikke kan si meg enig i. Dessuten kan vi alle ha godt av å få litt endringer i verdier og verdigrunnlag. Kristne verdier er et ca. like diffust begrep som norske verdier.

Kristne er ikke en homogen gruppe. Kristne er vel heller en svært fragmentert gruppe der meninger og verdier spriker i alle retninger, både politisk sett og trosmessig. Ikke så mye mer enn troen holder oss sammen.

En uomtvistelig objektiv liste med kristne verdier lar seg ikke utarbeide. Dessuten står det ikke i detalj svart på hvitt (eventuelt med gullskrift) i Bibelen hva vi kristne skal mene i alle saker, selv om enkelte Bibeltro påstår så.

Aktuelle saker: – Kristnes støtte til USA-president Donald Trump finner jeg meget kritikkverdige.- Ja takk til oppmykning av bioteknologiloven, på tross av min kristentro. Hold ellers god avstand til TV Visjon Norge! – Nei takk til: Konservativ kristendom + ekstrem-karismatisk tro!

Hvordan fastsetter man hva som er omforente (felles) kristne verdier? Hvem har definisjonsretten på hva som er kristne verdier? Hva er fundamentalt kristne verdier? Mange mener at de har blitt gitt rollen til å fastsette og å bestemme slik ting, men jeg stiller meg svært skeptisk til enkelte av “profetene” som høyest flagger såkalte kristne verdier.

Både Krf, Partiet De Kristne, Kristen Koalisjon Norge (KKN), MorFarBarn, den høyrevridde Oslo Symposium-gjengen, andre konservative kristne, ekstrem-karismatikere, TV Visjon Norge og diverse andre kristne konstellasjoner hevder alle at de kjemper for kristne verdier. Det hevdes at det er viktig å verne/beholde de kristne verdiene og vår kristne arv. Selv om jeg er en troende kristen deler jeg i liten grad deres syn på hva kristne verdier omfatter og hva som er viktig for en kristen å kjempe for og å mene.

Kristne verdier blir i praksis ofte ting slik som:

  • Fremmedfrykt
  • Livredde for muslimer og islam: Redsel for at muslimene skal ta over landet og for islamisering (snikislamisering)
  • Dømming og overdreven moralisme
  • Kverulering med andre kristne, spesielt i forbindelse med diskusjoner på nettet
  • Mange kristne nettroll med sine hatefulle og dømmende ytringer er der ute
  • Baktaling / baktalelse og sladder
  • Ekskluderende og “klikkete” miljøer
  • Sekter og sekteriske tendenser
  • Motstand mot abort og homofili
  • Ensidig dyrking av landet Israel og jødene + deres kultur som en gud/avgud
  • Dyrking av det perfekte
  • Rikelig plass for “Mammon” (pengekjærlighet og materialismen)
  • Griskhet/grådighet og maktsyken med bruk av hersketeknikker har funnet innpass i enkelte kristne miljøer
  • Mas om penger (minimum tienden til menigheten)
  • Gladkristne og/eller mørkemenn
  • Konservativ kristendom og/eller ekstrem karismatikk, jf. TV Visjon Norge
  • Konservativt Bibelsyn hvor alt er forbudt
  • Sex-fikserte og driver med dyneløfting
  • Høyrevridd standpunkt (politisk)
  • Dobbeltmoral
  • Egoisme
  • Mørkemannskristendom med masse synd, lov og dom
  • Forvridd Bibeltroskap som et ideal
  • Homofili som den største dødssynden
  • Overdreven lojalitet må vises mot egen medlemsmenighet og ledelsen av menigheten
  • Kritikk forbudt, berettiget kritikk mot med-kristne brødre og søstre + meninghetsledelse tolkes som satans angrep og angrep mot Gud selv
  • Annerledeshet aksepteres ikke i noen stor grad (er truende, og det koster)
  • Lite rom for mangfold og ulike uttrykksmåter/uttrykksformer
  • Ikke-frelste ses på som litt handikappede som mangler noe sentralt i livet sitt
  • Pripne og motstandere mot det meste som er “gøy”
  • Bokstavelige og/eller sneversynte forståelser av skapelsen og fortapelsen
  • Den lavkirkelige bedehuskulturen har stått sterkt mange steder
  • Sær sang og musikk, enten i form av f. eks. gamle salmer, orgelspill eller i form av meningsløse lovsanger
  • Enkelte vil vel hevde at kristne verdier er bedre enn andre verdier
  • Dømming og diskriminering

Og lista fortsetter:

  • Enkelte vektlegger i for stor grad – etter mitt syn – det gamle testamentet (GT). Dette testamentet representerer først og fremst antikk og klassisk jødedom, ikke kristendom. Det er mulig å anlegge en kristen tolking av budskapet, men likevel blir det litt vel mye av det gode. Det er i hovedsak det nye testamentet (NT) som representerer selve den sanne kristendommen med nåde- og kjærlighetsbudskap m. m.
  • Enkelte regner ordningen med kirkeasyl som en kristen verdi. Asylsøkere med utvisningsvedtak har kunnet “søke dekning” i kirkebygg.
  • Berettiget kritikk mot “kristne helter” stemples ofte som falske nyheter og forfølgelse. Enkelte kristne stoler ikke lenger på de etablerte mediene.
  • Snevert konservativt verdisett er saliggjørende, og alt annet som minner om liberale meninger dømmes nord og ned.
  • Falsk fromhet og annen falskhet preger enkelte kristne miljøer.
  • Hat, hets, dømming og uthenging florerer. Kristenhatet – hatet BLANT kristne brødre og søstre – er ikke bare-bare.
  • Ekkokammer-tendenser blant enkelte, der man konstruerer sin egen virkelighet og sitt eget verdensbilde, gjerne kombinert med diverse konspirasjonsteorier m. m. Verden rundt er stygg mot de kristne, og man er et offer i den fæle verden som forfølger “rettroende kristne”. 
  • Enkelte norske kristne er svært “sugne” på det ekstreme, som igjen medfører import av “ny-karismatisk dritt” (ekstremkarismatikk) fra utlandet, og da gjerne spesielt fra USA. Verdier og moral hentes og fra over dammen.
  • Noen kristne kan ha svært radikale meninger, noe denne saken (lenke) er et godt eksempel på. Person som har vært aktiv i KrF og Normisjon er “plutselig” del av Den Nordiske Motstandsbevegelsen (DNM).
  • Er det i Norge muligens litt liten aksept for alternativ tankegang og livsstil, som også slå innover livssynsområdet? Er det et for stort fokus på konformitet og hva som er det “normale” (A4-livet)?
  • Enkelte klarer å få til likhetstegn mellom kristne verdier og (moderne) verdikonservativ politisk tenkning. Dette gjør meg jo ennå mer skeptisk til kristne verdier-begrepet, da jeg slettes ikke selv vil ha noe med den politisk konservative høyresiden å gjøre.
  • Til og med Fremskrittspartiet (FrP) inkludert Sylvi Listhaug prøver innimellom å fronte kristne verdier og å påstå at deres politikk (delvis) bygger på slike verdier. Hvordan de kan klare å hevde dette med overbevisning, og hvordan enkelte kristne i det hele tatt kan støtte eller stemme på dem er for meg et stort mysterium.
  • Det er svært unaturlig for meg å oppsøke kirke på f. eks. 17. mai og nyttår. Slike dager har lite og ingenting å gjøre med det særkristelige.
  • Religiøs nasjonalisme er HELDIGVIS på vei ut her i Norge.
  • Enkelte har stor mistro til vanlige medier, og i stedet støtter de helhjertet opp om alternative medier som er meget tvilsomme.
  • For å dra det litt langt: Er verdslig kunst, kultur (musikk, litteratur, teater, kino, film m. m.) og idrett en Guds velsignelse, eller er det satanistisk, djevelsk og den rake motsetningen av kristne verdier?
  • Ulik og urettferdig verdsetting av mennesker, på alt annet enn objektive kriterier. Noen familier og personer er mer verdt enn andre, gjerne basert på slektsbånd, vennskap og familieavstamming. “Korrekte” personer blir hørt på og tatt seriøst, mens de “ukorrekte” blir ignorert og ikke tatt seriøst / vektlagt.
  • En økt til om Islam: Hatet og redselen for muslimer og Islam som enkelte kristne har forundrer meg. Vi kristne av alle burde virkelig støtte opp under fri religionsutøvelse og religionsfrihet. (Selvsagt finnes det uheldige momenter innenfor den muslimske lære, men dette bør ikke brukes som unnskyldning til å generalisere og bannlyse all islam. Som kristne deler vi heller ikke troen med muslimene, men deres frihet til utøvelse bør vi støtte.)

Jeg kan vel ærlig og oppriktig si at jeg tar avstand fra alle de verdiene som er listet opp ovenfor. Det er langt ifra en offisiell liste, men etter å ha fulgt med i diverse debatter på nettet sitter jeg igjen med en ekkel følelse rundt at en god del kristne støtter opp om de råtne verdiene listet opp ovenfor.

En litt mer seriøs og “objektiv” tilnærming til “kristne verdier” kan være en liste slik som denne:

  • Kjempe for menneskeverdet og retten til liv
  • Holde fanen høyt for det kristne og humanistiske menneskesynet
  • Kjærlighet, nestekjærlighet (bry oss om vår neste), solidaritet
  • Medmenneskelighet, brorskap, samhold/fellesskap og inkludering
  • Toleranse og respekt, respekt for andre mennesker og deres tro
  • Nåde
  • Rom for tilgivelse, og ikke bruk av blodhevn
  • Lydighet
  • Likhet og likeverd, kampen for de svakeste og kampen mot grådighet og likegyldighet
  • Internasjonalt ansvar
  • Gudsfrykt
  • Sosial rettferdighet og omsorg, kjempe for de svake
  • “God” moral og etikk
  • Sympati med andre mennesker i en vanskelig situasjon
  • Bevare skaperverket (naturen og miljøet)
  • Gudsfrykt og plass til Gud i samfunnet
  • Nøysomhet og hardt arbeid
  • Gjestfrihet og barmhjertighet
  • Kirkeasylordningen
  • Beskytte og forsvare etniske og religiøse minoriteter
  • Forvalteransvar
  • Respekt for skaperverket og livet
  • Frelse via Jesus og evig liv
  • Religions- og trosfrihet
  • Det norske flagget har til og med det kristne korset – til minne om korsfestelsen av Jesus på Golgata – som en viktig del
  • “Inn” i tiden:
    • Beholde K-en i KRLE-faget
    • Fortsatt GOD plass til kristendommen i samfunnet, inkludert innenfor skole og eldreomsorg
    • Restriktiv bruk av bioteknologi
    • Mot menneskehandel og slaveri (det moderne slaveriet, sosial dumping).
  • Enkelte snakker varmt om den verdifulle salmeskatten. Salmer og salmebokas innhold er visstnok verneverdig og verdt å videreføre. Likeså tradisjonelle sangbøker og sangene på bedehus og andre forsamlinger.
  • Ifølge enkelte finnes det angivelig en egen kristen identitet.
  • Markering av kristne høytider, det være seg advent, jul, påske og pinse + den kristne høytidsdagen Kristi himmelfartsdag. Ja takk til å beholde slike kirkelige / kristelige dager som fridager.
  • I et “svakt” øyeblikk kan jeg “innrømme”: Kristendommen og kristne høytider og markeringer (+ kristne verdier generelt) kan sies å være en viktig del av vår felles nasjonale – norske – identitet og kulturarv.
  • Midtsommerfest i form av Sankthans / Jonsok er ikke bare en verdslig feiring. Det er også en markering til minne om fødselen til døperen Johannes.
  • Mange ord og uttrykk har en Bibelsk, kirkelig eller kristelig bakgrunn, f. eks. en David mot Goliat-kamp, Uriaspost, kaste den første steinen, svelge kameler osv.
  • Enkelte “dyrker” haugianismen og arven etter Hans Nielsen Hauge. Ofte blir slike litt vel ekstreme i sin iver etter å etterleve sitt store idol, eller som man ofte pleier å si “mer katolsk enn paven” (selv).
  • Aktiv gudstro og trosutøvelse kan selvsagt inngå.
  • Gudstro og religion bidrar til at en del finner meningen med livet, gjennom troen på noe større enn seg selv.
  • Troen gir enkelte mennesker en nødvendig trygghet i livet.
  • Det kristne menneskesynet er positivt i den forstand at det forkynnes at alle mennesker er verdifulle, og alle mennesker har egentlig den samme verdien uavhengig av rang osv. Det kristne menneskesynet sine to hovedpilarer: Nestekjærlighet og forvalteransvaret.
  • Enkelte fronter et “Bibelbasert familieliv”, dvs. ANTI så det holder mot homofile, barnevern og abort.
  • Oslo Symposium-klientellet er en “rase” for seg selv.
  • Ikke-aktive kirkemedlemmer har også sine forventninger til kristen virksomhet, og da gjerne spesielt til det som skjer i kirka. Mennesker er vanedyr og vil gjerne verne om det kjente og kjære. Vi setter pris på en god porsjon med nostalgi og tradisjoner.
  • Det har til dels i enkelte settinger blitt (nesten) et likhetstegn mellom Gud, fedreland og ytre høyre. Kristne verdier kobles sammen med ekstrem høyrepopulisme / høyreekstremisme, kampen mot innvandring, nasjonalisme og nasjonalistiske tilnærminger.
  • Enkelte er nok “miljøkristne” (kulturkristne) eller “miljøkristen” (kulturkristen).

Det er masse fine verdier ramset opp ovenfor, hvor jeg nok kan si meg enig i flere av dem, hvis ikke alle. Imidlertid tenker jeg at hvis jeg skulle satt i gang med å bryte ned de romslige begrepene i listen ovenfor i del-verdier og operasjonalisert dem hadde “galskapen” vært løs. Da kan det godt tenkes at jeg ville ha lagt en hel del andre ting i begrepene og vektlagt på annen måte enn andre kristne.

Fra et innlegg på Verdidebatt.no gjengir jeg også en liste over noen kristne verdier / norske verdier som har forholdsvis lange historiske røtter:

  • Likeverd
  • Barns rettigheter
  • Omsorg for fattige og syke
  • Skole og utdanning for alle
  • Høy arbeidsetikk
  • Sosialt engasjement
  • Godhet
  • Forskjell på arbeid og hvile
  • Ytrings- og organisasjonsfrihet
  • Troen på forvandling (misjonsiver)
  • Integrering?

Enkelte kristne framlegger en praktisk tilnærming og mener at kristne verdier handler om forhold slik som: Engasjement for flyktninger, rusavhengige, fattige barn og klimaet. Det finnes miljøaktivister også innenfor kristendommens rekker. Andre kristne utviser stor fremmedfrykt, bryr seg lite om de svake i samfunnet og gir en lang marsj i klimaet. Så også her kan ulikheter i kristnes vurderinger avdekkes.

Til og med Grunnloven sier noe om saken i § 2: “Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.” (Men formuleringen har stort rom for tolkning!)

Kong Håkon VII (1905-1957) har visstnok uttalt / sagt følgende:

  • “Det eneste som kan redde verden ut av vanskeligheter og alt det onde, er å vende tilbake til den gammeldagse kristendom med de gamle kristne verdier, som må gjennomsyre et folk hvis vår kultur skal bestå.”

Dette har jeg ikke noe stor tro på! Også andre verdier kan være like så gode som de kristne for å styre et land. Fri og bevare meg for et samfunn hvor styringen er basert på konservativ kristendom. Det er viktigere å hegne om demokrati, menneskerettigheter, åpenhet, frihet, religions- og ytringsfrihet, likestilling, solidaritet, unngå diskriminering, tilgang på velferdsgoder, humanistiske verdier, rom for frivillighet osv. enn å kjempe for et “kristent land”. Jf. norske verdier, som har en god miks av verdier med kristen og ikke-kristen bakgrunn.

Jeg ser at det politiske partiet KrF opererer med følgende tre hovedverdier eller grunnverdier: Det kristne menneskesynet / menneskeverdet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. Dessuten hevder partiet å være et familieparti som blant annet er opptatt av skole og utdanning. Dette høres i utgangspunktet greit nok ut, men når man går mer i dybden på temaet finner i hvert fall jeg KrF som et svært trangsynt bedehus- og Bibelbelte-parti som jeg på ingen måte kan være enig i.

Angående menneskeverdet (livsrett, likeverd og livshjelp, og menneskerettigheter): Mange er enige i om at å beskytte menneskeverdet er viktig. Det er verre å bli enige om hva det i praksis innebærer, og når det blir krenket. Hva skal i praksis beskyttes, og hvor mye? Strider abort og aktiv dødshjelp mot menneskeverdet? Hva med barnevernssaker der det ikke er til barns beste å bo hos sine biologiske foreldre? Hvordan behandler vi “outsidere” i vårt samfunn i praksis? Hva med flyktninger? Mennesker med andre religioner? Her er det mange ting og forhold man slettes ikke er enig i eller har en objektiv forståelse av.

Litt til om abort og aktiv dødshjelp, menneskeverd og en verdig død / verdig liv: Ja til livet, sies det. Er det så mye bedre å leve i smerte eller å ha et liv som ikke er verdt å leve? Hva gjør motstanderne aktivt for at det skal bli lettere å leve, for dem som er i vanskelige og smertefulle livssituasjon? Partier slik som KrF og deres konservative venner legger jo ofte bare til vanskeligheter, noe som slettes ikke gjør alternativene til en verdig død så mye lettere. Alle slike ting bør være den enkeltes valg og ikke noe kristelige overdommere bestemmer.

Politikk: Kristne verdier misbrukes til tider politisk, i et splittende og populistisk spill. Å bruke Bibelens (eller Koranens) ord og vers som eneste grunnlag for å fatte politiske beslutninger og standpunkter blir for meg noe feil. Bøkene i seg selv er fine nok dem, men de gir ikke en eksakt navigasjonskurs innenfor politiske og samfunnsmessige beslutninger. Å gjøre religion til politikk er neppe noen god ide. Vår Gud er ikke en politisk personlighet. Imidlertid kan en god del gode verdier hentes ut fra de hellige bøkene som igjen i en viss grad påvirker politiske valg.

Bibel, kors og himmel

Bibelen fungerer i en viss grad som kart og kompass, men absolutt alle svarene på livets spørsmål finnes ikke der.

Uenigheter oppstår fort når man prøver å enes om det Bibelske verdensbildet eller Bibelske prinsipper som kan ha betydning for oss og politikken nå i dag. Masse bygger på tradisjoner og fortolkning av Bibelen. Ikke alltid er tradisjoner eller tidligere fortolkninger “korrekte” eller “riktige” for vår tid. Verden og samfunnet er i konstant endring, og også innenfor kristenheten skjer det utvikling og tilpasning.

En evinnelig debatt er kristendommens plass i skoleverket. Enkelte hevder at skolen skal være en religionsnøytral skole. Spesielt rundt juletider er det stadige kamper rundt om det er ok eller ikke ok at elever deltar på skolegudstjenester. Heller ikke alle skoler tillater kristne møter i regi av f. eks. Laget. Enkelte i styre og stell har enkelt og greit utviklet alvorlig berøringsangst overfor alt som minner om det kristelige eller religiøse.

Å kunne feire jul og å kunne annonsere, skrive og si jule-relaterte ord er for enkelte en viktig del av den kristne kulturarven. Likeså viktig er det å holde hevd på andre kristne dager og høytider.

Kristent barne- og ungdomsarbeid har betydd en god del for ganske mange mennesker i vårt land. Søndagsskole, barnelag/barneforening, gutte-/jentelag, yngres, kor, Ten Sing osv. har vært sentrale aktiviteter, og ganske mange norske artister har startet sin “karriere” innenfor kristne miljøer. Det har vært og er delvis ennå typisk norsk å gå på søndagsskole hvor barna lærer om Jesus m. m.

Enkelte hevder at det finner sted systematiske rettighetsbrudd (barnekonvensjonen og menneskerettigheter) mot barn og unge i trossamfunn, som blant annet inkluderer skremmende / dømmende helveteslære, tukt, dårlig/mangelfull omsorg, overgrep, ekstrem-karismatikk, demonutdrivelser, sosial kontroll og liten reell trosfrihet for barna som vokser opp med “indoktrinerte” / “indoktrinerende” foreldre. Det typisk kristne kan også ha sine skyggesider.

Enkelte er dypt bekymret for landet vårt og verden for øvrig. Det hevdes at det aldri har vært viktigere enn nå å stå opp for vår kristne kulturarv, våre kristne verdier og tradisjoner. Og i hvert fall må det ikke gjøres knefall for islam. Dommedag, Guds straffedom og endetid er nær. Dem om det med sine utsagn, og slike personer som hevder slikt gjør ikke særlig inntrykk på eller “imponerer” meg.


En ting som nesten må nevnes er den lavkirkelige bedehuskulturen. Selv om bedehusene til tider har presentert en mørkemannskristendom jeg tar sterkt avstand fra, har selve bedehuskulturen sin historiske sjarm og nostalgi. Gamle bedehusbygg (gjerne med utedo og trangt kjøkken), interiøret, bildene/”kunsten” på veggene, basar med salg av årer og lodd på bok (på sørvest-landet – Egersundsområdet – rullelapper som lodd), nostalgiske julemesser, juletrefester, bevertning, Kaffelars, syng med den stemme du har, sangen/musikken fra sangboka, bedehusspråket/kommunikasjonen (synd, dom og frelse) etc. frambringer en del positive (og negative!) barndomsminner hos enkelte. Bedehusene har betydd mye for mange, men mye av dette historiske er i ferd med mer eller mindre å dø ut.

Dette bildet kunne ha vært hentet fra et bedehus, men det er faktisk hentet fra min private samling og ikke fra noe forsamlingshus:

Jesusbilde

 

Bedehus og små forsamlingslokaler er en ting. Vi har også en del kirkebygg med lange tradisjoner. Ærverdige kirkebygg og katedraler representerer verdifull kulturhistorie, kristen kulturarv og tradisjoner, men kirkebyggene i seg selv er ikke hellige steder for oss kristne. Det er absolutt ønskelig å bevare slike bygg, men vel så viktig er å bevare en levende tro og la Guds ord (fortsatt) bli forkynt. Primært skal kirkebygg og andre kristne forsamlingslokaler være “levende” bygg og ikke museer, og gamle tradisjoner og historie i seg selv frelser ingen.

Brannen i katedralen Notre-Dame i Paris våren 2019 har vist hvor mye slike bygg betyr for enkelte, hvor mange rikfolk m. m. er engasjert med å gi donasjoner med penger for å få kirkebygget fort på fote igjen. Landet Frankrike framstår i seg selv som et relativt sekularisert land, hvor religion ikke har all verdens mye plass før slike katastrofer som den nevnte inntreffer.

Det er en lei tendens til at man innenfor kristentroen ender opp med en rekke uskrevne regler som må følges. Det oppstår menneskelagde bud og regler, dvs. en form for gjerningskristendom. Det virker som om Bibelen ikke er god nok for enkelte, slik at det som står der må suppleres med menneskeskapte regler som må etterleves for å kunne kalle seg en god kristen.

Den norske kirke har hatt stor makt, plass og betydning i det norske samfunnet i en årrekke. Nå i de senere år har kirka mistet deler av sin tidligere storhet pga. mindre framtredende rolle i samfunnslivet og synkende medlemstall, men ennå har kirka en tålig framtredende rolle som seremonimestere (dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse). Enkelte kaller kirka for frafallskirken, da kirka angivelig farer rundt med vranglære og har forlatt “den rette vei” i en del etiske og religiøse spørsmål (homofili, abort, gjengifting m. m.).

Enkelte, spesielt konservative kristne, hevder at vår tid er preget av:

  • Manglende kjennskap til kristendommen, ingen Gudsfrykt blant folk flest
  • Samfunnet sekulariseres og Norge forlater Gud (avkristning)
  • Homofili er tillatt, noe som ses på som en styggedom av enkelte
  • Familien i “A4-format” (kjernefamilien) er truet, den tradisjonelle familien og familiebegrepet må beholdes
  • Abortloven er for liberal, en del mener at all abort er uakseptabelt
  • Motstand og kritikk mot Israel og jødene, Guds utvalgte folk
  • For liberal bruk av bioteknologi og fosterdiagnostikk
  • Bruken av surrogati er uønsket
  • Venstrepolitikk er visstnok en styggedom mens det er Guds vilje å støtte høyrevridd politikk

Nok en gang klarer jeg ikke å si meg enig i lista. Dette er ikke sentrale tanker eller (mangel på) kristne verdier i min verden.

Litt politikk relatert til kristne verdier sett med mine svært personlige og subjektive øyne:

FrP – Fremskrittspartiet – prøver mer eller mindre å ta monopol på kristne verdier og å “kuppe” kristendommen / kristentroen for å oppnå billige politiske poeng i valgkampen. Mye gjøres for å tekke kristenvelgerne. De kjører på med skremselspropaganda relatert til innvandring, der de blant annet hevder at innvandringen setter de kristne verdiene under press. For meg er ekte kristne verdier, hvis noe slikt finnes, i hovedsak det motsatte av det FrP (og Sylvi Listhaug) står for.

Som et tilsvar mot FrP sin fokus har det under valgkampen i forbindelse med Stortingsvalg 2017 nesten blitt et kappløp mellom partiene rundt hvem som er mest opptatt av kristne velgere og kristne verdier. Plutselig er kristne verdier veldig i skuddet og på alles lepper. Begrepet kristne verdier mer eller mindre misbrukes til politisk vinning.

Jeg har lite tro på at asylsøkere og innvandrere, om de så er muslimer, i noen stor grad så langt har truet eller utslettet kristne verdier. Slik jeg ser det er det sekulariseringen i Norge og sekulariserte nordmenn som i hovedsak truer eller forlater kristne verdier.

Enkelte hevder at det plutselig store fokuset på kristne verdier skyldes norsk resakralisering. Etter mange år med sekularisering er pendelen i ferd med å svinge til den andre siden. Det blir igjen muligheter for at kirke, kristendom og kristen kulturarv får komme fram i lyset igjen. Tja. Usikker på om jeg helt kjøper denne forklaringen.

En del av de konservative kristne sine såkalte kristne verdier håper jeg dør ut en gang for alle. Jeg ønsker ikke at slike smale, sære og gammeldagse verdier skal få prege eller styre vårt samfunn. Jeg ønsker IKKE å bo i et land der konservative kristne verdier har stor plass, da slike trange rammer og overformynderi innskrenker dagens frihet.

Hele de kristne verdier hevdes å være under angrep, ikke minst pga. de mikroskopisk små kvotene med asylsøkere Norge har sagt ja til å ta imot. Det FrP i virkeligheten setter under press er verdier slik som likhetstanken, fellesskap og solidaritet. Det kan igjen se ut for at FrP i en viss grad er påvirket av og henter inspirasjon fra USA, noe i hvert fall jeg ikke setter pris på.

Ureturnerbare asylsøkere må kunne få lov til å jobbe. Helt tullete at dem som setter slike i arbeidstjeneste skal trues med og bli straffeforfulgt, eventuelt med betinget eller ubetinget dom. Spesielt kristne kan ikke stå der med Bibelen i hånden og påstå at det er Bibelsk å utvise inhuman og lite medmenneskelig politikk mot asylsøkere og flyktninger.

Partiet De Kristne

Nevnte mikroparti påstår på sin nettside:

  • Det er den tusen år lange forankringen i kristendommen som har løftet oss opp og fram som nasjon, både moralsk og økonomisk.

For meg blir dette bare en helt totalt ubegrunnet påstand uten knytting mot realitetene. Jeg klarer ikke å se at kristendommen i seg selv har æren for vår velstand.

De Kristne – Løftebrudd

Kristendommen, eller i hvert fall såkalte kristne politikere, har også medført en del negative historiske feiltrinn for landet vårt:

  • Behandlingene av samene er det neppe grunn til å være stolt av nå i etterkant.
  • Lenge var det forbudt for jøder, munkeordener og jesuitter å komme til kongeriket Norge.
  • En del av kirkens prester og andre kristelige støttet dessuten nazistene og Hitler under 2. verdenskrig.
  • Enkelte har levd opp mer eller mindre som utstøtte pga. ikke-fullført konfirmasjon eller andre “konflikter” med den mektige kirka i tidligere tider.
  • Såkalte “kårfolk” hadde ikke stemmerett i starten av grunnlovens historie. Kun dem som eide noe hadde stemmerett.
  • Ikke religionsfrihet, som i dag regnes som en naturlig rettighet i alle “siviliserte” land.

Før PDK kommer med sitatet ovenfor skriver de også:

  • Det er nemlig ikke oljen som har gjort Norge til en internasjonal suksess. Ei heller sosialismens vilje til å regulere og begrense.

Jaha. Jeg vil da absolutt hevde at vårt land har blitt rikt pga. vi har blitt privilegert med rikholdige naturressurser. Både oljen og fisken har betydd mye for landet vårt. Vannkraften har også hatt en viss betydning.

 

I NRK TV-programmet “Valg 2017: Din stemme” fikk komiker Harald Eia briljere med sin uvitenhet, fordommer og sterke forenklinger. Man fikk inntrykk av at kristendommen oppigjennom senere historie har vært en stor bremsekloss for den gode utvikling. Sikkert underholdende for enkelte, men faktasjekkingen var det verre med.

Det ble framstilt som om det har vært en langvarig motsetning eller konflikt mellom opplysningstiden og kristendommen. Myter, fordommer og konspirasjonsteorier mot kristendommen ble presentert som sannheter. Realiteten er at kristendommens innflytelse på det norske samfunnet har vært mye mer positiv og gått mer hånd i hånd med opplysningstidens utvikling enn det han gav inntrykk av.

Selv er jeg i høyeste grad en kritisk kristen. Det er lett å kritisere og å finne feil i etterpåklokskapens navn i den kristne historie. Imidlertid har ikke akkurat Harald Eia sitt innlegg gjort meg mer positiv til komikere. Det ble for mye tullete kritikk for min del.

Saklige kritikk og motsigelser (innenfor rimelighetens grenser) er fullt lovlig innenfor ytringsfrihetens og religionsfrihetens navn, uten at noen bør trekke fram forfølgelses- og/eller diskrimineringskortet. Kristentroen bør ikke være vernet for berettiget kritikk og spørsmålsstillinger. Slettes ikke alt som skjer i kristentroens navn er bra.

Enkelt og greit er det Gudstroen som “holder” oss kristne sammen, og ikke så mye mer enn det. Kristne er ulike mennesker og mennesketyper, og kristne har ulike syn og prioriteringer i sine liv. Bibelen tolkes på mange ulike måter, og forskjellige ting vektlegges. Så veldig mange fellestrekk og fellesverdier blant kristne finnes ikke så langt jeg klarer å se det.

En del konservative kristne representerer en kristendiktatorisk bevegelse, hvor et mer eller mindre teokratisk kristendiktatur forfektes. Jeg ønsker ikke å være del av et Norge der konservative kristne og/eller “overåndelige” vinner gjennom med sitt Sharia-liknende samfunn, hvor deres forvridde konservative kristendom og verdisett skal få styre landet. Ja takk til ytrings- og religionsfrihet i et delvis sekulært samfunn, men hvor ingen blir forhindret fra å ha sin tro eller til å være ikke-troende. Det bør være fritt fram for den enkelte å ha en valgfri tro eller å ikke tro i det hele tatt, men å si at selve landet Norge er et kristent land blir litt feil å hevde eller å ønske seg.

Det hevdes at man via åndskamp og bønn for styresmakter og lovverk kan få til forandringer. Gud kan gripe inn hvis man ydmyker seg, søker ham, ber ham og vender om. Gud kan sette fri og lege dem som lever etter sine egne lyster, og ingenting er umulig for Gud.

Joda, jeg tror også på en sterk Gud som kan gripe inn i våre liv. Imidlertid vil jeg ikke samme vei som de konservative kristne. Enkelte ønsker seg en ny kristelig reformasjon og en vekkelse, med en underforstått tone at det ønskes et mer kristen-konservativt samfunn med striks religiøs lovgivning. For meg ser jeg på et slikt samfunn som et rent helvete på jord. Håper og tror at Gud ikke gir dem positive svar på sine bønner.

Gode og til tider tilsvarende verdier som de såkalte kristne finnes i andre religioner og blant ikke-troende. Humanismen deler f. eks. mange verdier med kristendommen. Det finnes mange gode verdier som kristne slettes ikke har enerett og monopol på. “Normale” kristne (kristne som ikke er ekstrem-karismatiske eller fundamentalistiske) deler mange verdier med humanismen, og humanetiske og kristne verdier har mange fellesnevnere.

På den annen side: Det snakkes ofte om at vi har kristen-humanistiske verdier eller et kristent-humanistisk verdigrunnlag som utgangspunkt her i Norge.  En god del av disse fellesverdiene har utgangspunkt i det kristne, hvor humanismen gjerne har tatt bort den religiøse dimensjonen. Det kan med et visst belegg hevdes at menneskerettighetene delvis er utledet fra kristne verdier.

I vårt pluralistiske samfunn er det enkelte som hevder at felles kristent verdigrunnlag er limet som holder mangfoldet sammen. Det hevdes også at det er helt umulig å oppnå fullstendig verdinøytralitet eller livssynsnøytralitet. Akkurat denne argumentasjonen er det vel litt vanskelig å avvise og å si imot.

Enkelte organisasjoner og institusjoner sier at de har eller bygger på et kristent verdigrunnlag. Hva er strengt tatt et kristent verdigrunnlag? Det kan være så mangt og mye, og det er ikke akkurat en ensartet benevnelse. Både liberale og konservative kristne kan finne på å bruke begrepet kristent verdigrunnlag, og forskjellene fra den ene til den andre siden av skalaen kan være ganske så store.

Enkelte prøver å gjøre allmenne og moderne fellesverdier til spesifikke kristne verdier. Om det er uærlighet eller uvitenhet som ligger bak er ikke godt å si. Alt som kalles for unike kristne verdier er nødvendigvis ikke dette i utgangspunktet. Det er ikke lett å si hva en unik kristen verdi egentlig er.

Det påstås at KrF, kirka og samfunnet har forlatt de grunnleggende kristne verdiene. Det sies også at Norges kristne kultur må vernes. Venstresiden gis visstnok skylda for at de kristne verdiene har forvitret i samfunnet. Høyresiden i norsk politikk er ifølge enkelte redningen. Hva jeg mener om dette her? Tull og vås!

Historisk

Hvis vi et lite øyeblikk skal velge å tro på at det finnes noe som heter kristne verdier:

Kirken – Den norske kirke (DNK), vår tidligere statskirke og nå vår folkekirke – har selvsagt hatt stor betydning for de kristne verdier her i Norge. Likeså har også lekmannsbevegelsen underveis fått tålig stor påvirkningskraft – på godt og vondt. Jeg tenker da primært på framveksten av misjonsorganisasjoner (ytre- og indremisjon) og indremisjonsorganisasjoner fra +/- midten/slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet.

Av slike lekmannsorganisasjoner kan nevnes: Det Norske Misjonsselskap (NMS), Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), KFUK-KFUM, de som etter hvert ble til dagens Normisjon og forgjengerne til Indremisjonsforbundet (ImF). I samme åndedrag må heller ikke Frelsesarmeen, metodistene eller pinsebevegelsen / pinsevennene glemmes. (Og så er det helt sikkert mange flere som burde ha vært nevnt her.)

Alle slike organisasjoner har bidratt til å sette dagsordenen og forme hva som regnes for å være kristne verdier. Flere av disse har frontet sine saker med høy stemme og stor frimodighet.

De kristne avisene eller mediene må heller ikke glemmes. Den kristne dagsavisen Vårt Land feier 75 år høsten 2020, og denne avisen har i hele sin levetid så langt hatt en viktig rolle. Avisen har bidratt til å ta pulsen på og delvis sette dagsordenen rundt det som skjer innenfor kristne og til dels verdslige miljøer. En del debatt og uenighet (konflikter) har det blitt. Avisen Dagen har en enda lengre historie å vise til enn Vårt Land, og også denne avisen har vært sentral til tross for en mer “mørkemannskristendom-vinkling”.

Når det gjelder TV Visjon Norge og “avisen” Norge IDAG velger jeg å gå forbi disse to i stillhet. Disse er ikke verdt noen nærmere omtale i denne sammenheng.

Enkelte vil muligens også mene at Kristelig folkeparti (KrF) har hatt en rolle i Norges kristelige utvikling.

 

Det er stadig diskusjoner om hvilken plass og rolle i offentligheten (samfunnet) den kristne verdi- og kulturarven og kristentroen skal ha. Enkelte påberoper seg at det her skjedd en utbredt avkristning og vil tilbake til slik som det var før. Enkelte hevder også at kirka og politikerne har bygget opp en ny tannløs kristendom og tro bygget på fine humanistiske verdier, men hvor det er lite med plass til kjernebudskapet om frelse og dom. Og som vanlig gis den politiske venstresiden skylda for det meste.

Enkelte forkjempere for kristne verdier går også så langt at mange konspirasjonsteorier framsettes. Det er ikke måte på hvor langt enkelte vil gå i sin “kamp” for de såkalte kristne verdiene. Tydeligvis må enkelte mene at verdiene er nært utryddet og alt vil bli så meget mye bedre hvis klam konservativ kristendom får gjennomsyre landet og politikken.

Kristne skal være de svake gruppenes beskyttere. Man skal stå opp for de fattige, taperne, de ufrivillige ensomme, de eldre, barna, outsiderne, innvandrere og de som har møtt på problemer og utfordringer i sine liv. De som andre ser ned på og ignorerer (jf. samfunnets rangstige) skal kristne ta i forsvar. Kjærligheten, nestekjærligheten og det motsatte av likegyldigheten skal få råde blant kristne.

Etniske og religiøse minoriteter som blir utsatt for grove uttalelser, hat og eventuelt trusler om vold skal beskyttes og forsvares. Homohat og hat/hets mot andre minoritetsgrupper er det motsatte av såkalte kristne verdier. Jeg synes heller ikke noe om slike angrep (lenke) som dette mot andre kristne, hvor andre troende stemples på verst tenkelige måte.

Det er uakseptabelt med framsettelse av trusler om at homofile og/eller homofile støttespillere skal brenne i helvete. Hva slags mennesker – deriblant kristne – får seg til å komme med slike trusler? Hvilken rett har de blitt gitt til å dømme verden rundt seg? Det vitner om total mangel på medmenneskelighet.

Takk og pris for dem kirkelige eller andre kristne som støtter PRIDE. Jeg unner alle uavhengig av legning å få oppleve forpliktende og ekte kjærlighet.

Regnbueflagget

Regnbueflagget, et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.

 

Denne saken “stjålet” fra Facebook (ukjent opprinnelse) oppsummerer det meste om PRIDE, regnbueflagget og hvorfor ting markeres:

Pride, markering, feiring og regnbueflagg

 

Teksten oppå regnbueflagget lyder altså: “Pride ble ikke skapt for å feire homofile og transpersoner, men for å markere vår rett til å eksistere uten å bli diskriminert, overfalt, forfulgt, kastet i fengsel og drept. Så i stedet for å spørre hvorfor ikke heterofile har sitt eget flagg og sin egen feiring; vær glad dere ikke trenger det!

Kampen for de lesbiske og homofiles (LHBT+) rettigheter og muligheter er ikke over! Fortsatt utsettes enkelte “skeive” for diskriminering pga. sin legning, og likekjønnede forhold er ikke fullstendig aksepterte i enkelte settinger. Enkelte ser ennå på homofili som en sykdom som kan kureres eller leges (reorientering). Enkelte ønsker slettes ikke mangfold, inkludering, ekte nestekjærlighet, likeverd og respekt for alle, uavhengig av seksuell legning og kjønnsidentitet.

Det blir helt tullete når enkelte i homofilidebatten drar inn Sodoma og Gomorra. Det er ingen automatikk i at homofili medfører overgrep, voldtekter, ukontrollerbare sex, masse begjær og generelt “fri flyt” av det seksuelle (sexorgier) uten faste rammer. Trofastheten og faste forhold blant de likekjønnede kan være like stor som blant de heterofile. Enkelte prøver å gjøre homofili til noe ekkelt og ekstra syndig, og de som er lever ut likekjønnet kjærlighet stemples gjerne som forvirrede mennesker. Legning er ingen livsstil eller motefenomen, det er en sentral del av identiteten og personligheten.

Sex, likekjønnet kjærlighet og kristne

Hvorfor er alltid enkelte kristne så sykt og fanatisk opptatt av sex, og da gjerne spesielt andres sexliv? Hvorfor skal de overstyre og kontrollere andres sexliv, om de andre er kristne eller ei? Og hvorfor er spesielt homofili og/eller annen likekjønnet kjærlighet en spesiell styggedom for enkelte? Hvordan kan det være greit å dømme og hetse andre for sin seksuelle legning eller seksuelle praksis «i Guds navn»?

Hvordan kan kristne fare med irrasjonell argumentasjon av typen: Gud hater homser og homofile, homosex gir ikke barn, homofili er en innbilning eller sykdom, homofili er smittsomt og alt som har med homofil å gjøre er ekkelt. Hvorfor skal andres lykke og kjærlighet være så provoserende?

Likekjønnet kjærlighet.

 

Hva med å bare akseptere andre for det de er og står for? Og hva med å ikke blande seg inn i andres sexliv, et område vi ikke har noen som helst grunn til å være overdommer over. Kan ikke de som har funnet likekjønnet kjærlighet få fred fra andres fordommer? Kan ikke enkelt og greit LBHTI-miljøet (lesbiske, bifile, homofile, transpersoner og interseksualitet) få fred fra andres moralisme og dømming?

(Selv er jeg heterofil, men jeg unner likevel også de homofile / LBHTI-personer å finne sin store kjærlighet. Muligens blir det også økte muligheter for barn for en god del mennesker, hvis oppmykningen av bioteknologiloven går igjennom.)

Skremmende å lese:

 

Motstanderne mot de homofile hevder gjerne freidig og frimodig at de fronter et Bibelsk syn på homofile og likekjønnet kjærlighet, hvor det i den store boka ifølge dem står svart på hvitt at slikt er forbudt. At store doser med tolkning og tvilsomme “bokstavtroskap” ligger bak et slikt syn sies det lite og ingenting om. Gud er kjærlighet, og i hans kjærlighet er stor nok også for de homofile!

Verdt å lese:

Ingressen lyder: “Det er en lei tendens blant enkelte kristne grupper å seksualisere homofile og lesbiske, og at legningen vår blir gjort til noe som er ekkelt og syndig.”

Religion og tro – inkludert i Bibelens navn – kan i høyeste grad brukes til maktmisbruk, for å kontrollere, diskriminere og undertrykke andre. Fra kommentaren “Homofile og helvete” til Ingeborg Senneset i Aftenposten (bak betalingsmur) gjengir jeg følgende sitat fra ingressen:

  • “Religiøse krefter vil kontrollere andres seksualitet. La ikke tro få bedre beskyttelse enn mennesker.”

Enig i dette at religiøse krefter ikke skal få lov til å kontrollere andres seksualitet, kjærlighet og deres samliv.

Selv sier jeg ja takk til både likekjønnet kjærlighet / ekteskap, abort i regulerte / kontrollerte former og bruk av bioteknologi. Likevel har jeg min kristentro, og jeg aksepterer ikke å bli kalt for frafallen kristen, B-kristen eller å ha en feil / ikke god nok tro. Super-kristne og konservative forkjempere har ikke dømmekraften og definisjonsmakten over mitt liv og min tro.

Hva er det enkelte “super-kristne” innbiller seg? Tror de virkelig at de kan diktere vårt pluralistiske samfunn til å etterleve og å følge deres snevre kristne verdier, moral og etikk? Dette vil (heldigvis) feile og falle på sin egen urimelighet. Kristelig utgave av Sharia-lovgivning, nei takk!

Etter mitt syn er det tilnærmet katastrofe og helvete på jord hvis konservative kristne (verdikonservative) klarer å oppnå at deres verdier og verdisett blir infiltrert / integrert inn i lovverk og politisk styring av landet vårt. Å forme lovene fullt ut etter kristen etikk er lite ønskelig for mange av oss som lever i dette landet. Det står definitivt ikke på min ønskeliste at partier slik som f. eks. “Partiet De Kristne” (PDK) får stor makt og oppslutning, eller at stiftelsen MorFarBarn vinner gjennom med sitt syn. I samme slengen av ikke-ønsket utvikling kan også Kristen Koalisjon Norge (KKN) nevnes.

Kristnes syn på dette med hva som er lov og ikke lov – syndig og ikke-syndig – har sannelig utviklet seg en del hvis man ser på det i et langtidsperspektiv (noen tiår). Mange tidligere synder er ikke så syndige nå lenger. Eksempler på slike forhold:

  • Skilsmisse og gjengifte ok i mange kristne miljøer.
  • Pengebegjær og maktmisbruk ok.
  • Litt svart arbeid og sosial dumping skaper ikke noen store saker.
  • Pengemas, pengegnål og tigging fullt lovlig i menighetssammenheng.
  • TV og filmer med små-snuskete innhold og umoral er mer akseptert nå enn tidligere.
  • Mange sang- og musikktyper som tidligere var fy-fy er ok nå.
  • Helligdagen holdes ikke særlig hellig av mange troende.
  • Sex før ekteskap er ingen stor dødssynd i mange miljøer.
  • Abort aksepteres også mange plasser.
  • Til og med porno aksepteres i enkelte kristne miljøer. (Men slettes ikke over alt!)
  • Drittsekker av noen overgripere kan i noen tilfeller bli svært beskyttet mot lov og dom av kristne miljøer.
  • Fritidsaktiviteter som kristne sjeldent tidligere deltok i har blitt stuereine nå.
  • Alkoholen har fått større innpass i kristne miljøer enn tidligere.

Ting er i utvikling (dynamikk), også innenfor området kristentro og kristne verdier. Alt er ikke hugget inn i stein.

Finnes det en egen eller særegen kristen etikk? Nei, vil jeg nok svare. Også ikke-kristne kan ha god etikk og ha med seg mange av de verdiene som kristne ville ha inkludert i kristen etikk-begrepet. Det er ikke et “must” å være kristen for å være et godt medmenneske som bryr seg om andre. Også andre enn kristne kan vise kjærlighet som Bibelen oppfordrer oss til å vise overfor vår neste.

Kristne verdier et uttrykk. Andre uttrykk som benyttes om det samme er blant annet: Klassiske kristne verdier på Bibelsk grunn, kristne grunnverdier, vår kristne arv eller kristne hjertesaker. Den kristne kulturarven eller den kristne kulturtradisjonen er også begreper som benyttes. Den kristne kulturarven har ifølge enkeltes utsagn vært som en bærebjelke i vårt samfunn i ca. 1000 år. Statskirken, Den norske kirke eller folkekirken har vært av stor betydning for den kristne kulturarven. Kirka har i de senere år mistet en god del av sin betydning, i og med at kirka har færre medlemmer (prosentvis) enn tidligere og ikke minst færre spesielt aktive medlemmer. Enkelte bekymrer seg for avkristningen og sekulariseringen landet vårt er utsatt for, og de ønsker vekkelse (“påkristning”).

Videre påstår enkelte “innesnødde kristne” at kun “kristne” politiske partier slik som KrF eller i enda større grad Partiet De Kristne er garantister for slike verdier. KrF eller andre kristne partier er slik jeg ser det ingen garantist for å få beholde kristne verdier.

En delvis interessant kronikk stod å lese i Fædrelandsvennen skrevet av Helge Sten Thorbjørnsen, tittel “Å hestehandle med verdier. Ifølge kronikkforfatter er det mange verdier som svever rundt i lufta og i det politiske Norge samtidig: Kristne verdier, norske verdier, humanistiske verdier, annenrangs verdier, kalde og varme verdier, sentrumsverdier, muslimske verdier osv. Interessen for verdier og verdidebatten er stor, ikke minst pga. KrF sitt veivalgs-prosjekt.

Det forfatter vel delvis er redd for er at KrF sin hestehandel med verdier i verste tilfelle kan ende med “opphørssalg” for både partiet og verdiene. Selv er jeg like holden til hele Kristelig Folkeparti (KrF), og jeg kommer ikke til å sørge eller gråte over at de eventuelt forsvinner ut av det politiske landskapet.

KrF og retningsvalg – valg av høyresiden

Diskusjoner rundt kristne verdier ender til slutt opp i politikk, noe vi ikke minst har sett i forbindelse med KrF sitt mye omtalte retningsvalg høsten 2018.

Jeg har oppriktig prøvd å sette meg inn og forstå hvorfor enkelte hevder at det er så mye mer “kristelig” å tilhøre høyresiden (ikke-sosialistisk side, borgerlig, blå side) enn å være del av politikkens venstreside (rød side). Jeg må innrømme at jeg ikke har nubbesjanse til å forstå dette, og jeg kjøper fortsatt ikke argumentasjonen om at det er mer «kristelig» på borgerlig side.

En typisk “høyrevridd” herremann er Jostein Rensel / Nye Asker KrF, en kar jeg husker fra min tid i Hønefoss. Verdier som han trekker fram i sitt innlegg, fritt gjengitt:

  • Nestekjærlighet
  • Forvalteransvaret
  • Rettferdige løsninger for samfunnet
  • Menneskers ukrenkelige verdi
  • Omsorg for verdens fattigste
  • Stort fokus på familiene og dens særrolle
  • Individene i fokus som samfunnsbyggere, ikke staten.
  • Verdiorientert ideologi med menneskeverdet i sentrum.
  • Kamp mot sorteringssamfunnet er sentralt, da alle er like mye verdt.
  • Respekt og toleranse for mindretallet og minoritetsgrupper.
  • Varmt livssynsåpent samfunn, ikke livssynsnøytralt.
  • Bevare og bygge videre på nedarvede verdier, vår kristne kulturarv og ha respekt for tradisjoner, trosfundament og nasjonalverdier som har bygget landet.

Å være kristendemokrat nevnes, hvor dette innebærer at verdier fra kristendommen er en viktig del av deres verdigrunnlag. Kristent menneskesyn som etisk og moralsk kompass i politikken trekkes fram.

Angivelig kan alt dette best løses og sikres via høyresiden i politikken, inkludert FrP.

En del høyrevridde KrF-personligheter (ikke nødvendigvis Jostein!) har berøringsangst for SV. Alt som lukter av sosialisme er fy-fy. Gammel redsel og fordommer mot kommunisme og sosialisme i “ren form” lever i beste velgående. Dagens venstreside i politikken er langt fra så røde som enkelte på høyresiden liker å hevde.

Selv er jeg vel helle igjen stor sympatisør overfor SV sin politikk. Imidlertid synes jeg ikke SV står for verre ting enn det FrP gjør på den andre siden. Hvordan kristne kan støtte FrP er for meg et svært og stort mysterium!

Nei, jeg kjøper ikke argumentasjonen med at det er mer “kristelig” og sikrer kristne verdier på en god måte gjennom å støtte en ikke-sosialistisk regjering (blå side), mens “alt” blir ødelagt gjennom eventuelt å støtte en “venstreside”-regjering (rød side) hvor også stødige og stabile Senterpartiet inngår.

Verdt å lese: Attac Norge %: Jesus, Ivar Aasen og sosialisme (Odd Tarberg). To sitater herfra:

  • “Særleg forundrar det meg sterkt at det enno i dag finns nordmenn som ser ut til å tru at vi som forsvarar sosialisme-inspirert utjamningspolitikk har heltebilder av Stalin eller liknande på soveromsveggen.”
  • “Slik eg har lært å forstå sosialisme, står den ideologien derimot for eit opplegg som prøver å sikre ei anstendig fordeling av “godene”, på bekostning av rikfolk sin fridom til å utbytte fattigfolk.”

Det er og blir fantasi, historie, fordommer og konspirasjonsteori at dagens “sosialistiske side” (fortsatt) vil ha staten som en stor og stygg allstyrende overformynder. Heller ikke dagens venstreside ønsker seg en stat som blander seg inn i den enkeltes liv på detaljnivå, på en uheldig måte som hindrer den enkeltes “normale” livsførsel. (Men visse reguleringer er nødvendig for å unngå interessekonflikter og overkjøring av “svake grupper”.)

Solidaritet, likeverdige muligheter og gode levekår for alle er eksempler på venstresidepolitikk. Slike ting må vel være i samsvar med god kristen ånd? Jeg svarer selvsagt ja på dette spørsmålet.

Oppdatering: “Fasiten” ble at partiet valgte høyresiden. Skuffende!

 

Til og med “Kongeriket Noregs grunnlov” av 1814 med senere justeringer sier noe om temaet vår kristne arv og våre kristne verdier:

  • § 2: “Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.”
  • § 16: “Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving. Den norske kyrkja, ei evangelisk-luthersk kyrkje, står ved lag som den norske folkekyrkja og blir stødd som det av staten.”

Det har tidligere vært litt “støy” rundt disse formuleringene.

Historien må ikke glemmes! Kirke, kristendom og kristne verdier har ikke alltid stått for noe positivt. En god del undertrykking og forfølgelse har i tidligere tider funnet sted i Guds navn. Enkelte har opp gjennom historien blitt dømt for kjetteri av Bibelens og kirkens menn. I en periode var jøder uønsket her i landet, og jesuitter og munkeordener var forbudt.

Den kristne misjonsarven og misjonsvirksomheten i løpet av de siste ca. 200 år har ikke bare vært positiv. Den har blant annet hatt innslag av aggressivitet og angrep på andre religioner. Gudsbegrepet til “hedninger” har blitt latterliggjort, og det har vært tendenser til rasisme og klasseskille mellom misjonærene og de som blir misjonerte. Dessuten har det vært noen uheldige tilfeller der misjonærenes barn ble utsatt for ulike former for overgrep og/eller omsorgssvikt på misjonsselskapenes internatskoler.

Det må være plass til annerledestenkende, ikke-troende / ikke-religiøse eller dem som har et annet verdigrunnlag og en annen tro enn den kristne. Dialog, toleranse og respekt for andres (manglende) tro og religionsutøvelse må det være rom for. Jeg liker ikke at noen finner på å brenne Koranen eller publisere Muhammed-karikaturer bare for å provosere muslimene (Islam) og deres trosutøvelse. Slik provoserende, nedlatende og blasfemisk oppførsel gagner ingenting, og er i hvert fall ingen stolt kristen verdi.

Å gå løs på andres tro, religion og verdier har lite eller ingenting å gjøre med ytrings- eller religionsfrihet. Det har heller ingenting å gjøre med formidling av sannhet og knusing av ondskap. Det er og blir – ferdig snakket – onde, dømmende og hatefulle handlinger, inkludert en porsjon hersketeknikk og maktmisbruk.

Koranbrenning og annen skjending av andres religiøse tekster eller symboler (karikaturtegninger av Muhammed osv.) har jeg ingen sans for. Vel og bra er det at vi har ytringsfrihet og religionsfrihet / trosfrihet i vårt land. Imidlertid bør IKKE denne misbrukes til slik hatkriminalitet eller fornærmede oppførsel mot andres tro (blasfemi).

Religions – og trosfrihet er en fin ting, men det blir helt feil når “superkristne” bruker denne som begrunnelse for å kunne drive med utestenging av andre, tråkke på meningsmotstandere, dømming, kvotering, diskriminering, ekskludering og sortering. Deres Bibelske begrunnelser holder ofte ikke vann heller. Trosfrihet / religionsfrihet gir INGEN rett til å undertrykke og å diskriminere andre i Guds navn, og er vel heller ikke i samsvar med Bibelens budskap.

Jeg er møkka lei av “super-kristne” som driver med moralisering og påtvinger andre ikke-kristne eller kristne sine verdier, menneskebud og leveregler. Ofte mener de at deres bokstavtro tilnærming er den eneste rette, som alle andre bør følge og etterleve. Spesielt er det mange som blader seg inn i beslutninger om abort, samboerskap, gjengifte, skilsmisse, likekjønnet kjærlighet (homofili), rette livsprioriteringer og “korrekte» politiske valg. Slik fordømmende og innblandende virksomhet overfor medmennesker tar jeg sterkt avstand fra.

Alkohol:

Synet på bruk av alkohol i kristne kretser er verdt en liten kommentar. For noen år siden var det helt uhørt at kristne drakk alkohol. Det var synonymt med å være en kristen at man også var avholds. En kristen som drakk en aldri så liten skvett alkohol var ikke en ekte kristen.

Nå ligger kristen-Norge og «spyr» i motsatt grøft. Det har blitt alt for mye av det gode den andre veien. Nesten ingen samlinger kan finne sted uten alkohol må inntas, også blant gode kristne mennesker. Det begynner vel nesten å bli utfordrende og krevende å være avholdsmann også i kristne miljøer.

 

Innimellom kan man lese slike ting på nettet:

  • Nasjonen Norge beveger seg angivelig lenger og lenger bort fra Guds veier, bud og Bibelen, og før eller senere vil vi som nasjon måtte høste og ta konsekvensene av vårt frafall og vårt opprør. Guds straffedom og hevn følger.

Selv tror jeg ikke på en slik hevngjerrig og straffende Gud.

Tidligere har jeg blant annet skrevet følgende om teamet kristne verdier:

Artikkelen “Ting jeg IKKE tror på”:

Felleskristne verdier: Troen på at det finnes et objektivt sett med “kristne verdier” som alle kan enes om. Det er vanskelig å finne verdispørsmål som samler hele kristenheten. Kristne er sannsynligvis mer enn noen gang før en svært fragmentert og polarisert «gruppe». Det er slettes ikke snakk om en homogen gruppe der alle er enige om alt og deler de samme verdier og synspunkter. Politisk sett spriker også kristne i alle tenkelige retninger, og slettes ikke alle støtter KrF sin politikk. (Muligens er de fleste protestantisk kristne enige i trosbekjennelsen, Jesus frelsesverk og nåden (jf. reformasjonen og Luther)?)

 

Artikkelen “Fortsatt skeptisk til KrF”:

Et problem for KrF er nok at kristne (og andre “verdiinteresserte”) ikke lenger er en homogen gruppe. Det finnes ikke en felles objektiv liste over kristne verdier eller politisk syn som alle kan enes om.

Enkelte vil hevde at KrF skal være et parti for såkalte «bibelorienterte kristne velgerne», dvs. de skal stå for “tradisjonelle kristne verdier”. De skal bidra til en “verdibasert” politikk og eventuelt regjering. For meg blir slike tanker og ønsker det rene svada. Som sagt før: Kristne er ikke (lenger) en ensartet homogen gruppe som kan enes om en felles politisk forståelse.

 

Artikkelen “Kristent Samlingsparti, nei takk!”:

Når talsmenn fra KSP uttaler seg snakkes det ofte om «kristne verdier» eller en verdibasert regjering / politikk. Kristne er ikke en homogen gruppe. Det finnes alle slags politiske syn og interesser blant kristne. Likevel høres det i KSP sin argumentasjon ut for at “kristne verdier” er en objektiv liste over ting som bør oppta alle som er kristne.

(Kristent Samlingsparti er nå en del av Partiet De Kristne som også er opptatt av “kristne verdier”.)

Artikkelen “Nei til TV Visjon Norge!”:

De vil støtte opp om kristne verdier, som ifølge dem blant annet omfatter: Familie og ekteskap, kristen politikk, kristne media og Israel.

 

Artikkelen “Kristne politiske partier, nei takk!”:

Det virker som om “Partiet De Kristne” vil tilbake til den mørke middelalder. De står for et totalitært tankegods der deres skrudde fortolkning av kristne verdier skal påtvinges alle om de vil eller ikke.

 

Dette med kristne verdier er i en viss grad beslektet med artikkelen jeg har skrevet om norske verdier og typisk norsk. Norske verdier og kristne verdier er i en god del tilfeller sammenfallende. I forbindelse med denne tidligere artikkelen skrev jeg blant annet:

Norske verdier og typisk norsk er litt ulne og små-tullete begreper hvis du spør meg.

Norske verdier og typisk norsk er ikke entydige begreper, og samfunnet og kulturen er i utvikling.

 

Det kan delvis berettiget hevdes at kristendommen har hatt stor betydning for landet vårt, og da både for samfunnsutviklingen, politikken, skole, helse og den enkeltes personlige frihet. Et land (nasjon) i seg selv kan ikke være kristent slik jeg ser det, men et land kan ha mange innbyggere og politikere som tror på en Gud, og hvor troen påvirker landets styring indirekte.

Enkelte hevder at den beste måten å beskytte den kristne kulturarven på er å være aktiv i menighetslivet samt bidra økonomisk til kristen virksomhet / aktivitet og arbeid. Tja. Dette får neppe min støtte i noen stor grad, men så er jeg ikke så opptatt av å verne om de såkalte kristne verdiene.

Enkelte kristne – heldigvis en relativt marginal gruppe enn så lenge – tar avstand fra internasjonale organisasjoner slik som FN. De ønsker i stadig mindre grad å ta ansvar for verden rundt oss, utenom Israel da. Vi vil være oss selv nok med vår egoisme, korttenkning og grådighet, og andre land sine utfordringer med f. eks. fattigdom og klimaendringer er vi ikke særlig opptatt av. Internasjonalt ansvar rømmes det fra. Det norske – inkludert det norske flagget 🇳🇴 – og det nasjonalistiske dyrkes og vektlegges høyest og over alt – beklageligvis – av slike.

Så er det tid for litt gjentakelser! Kristne er og blir INGEN ensartet homogen gruppe. De troende kristne har preferanser som spriker i alle mulige retninger, hvor kun (knapt) den grunnleggende troen er samlende. F. eks. på følgende områder er det store forskjeller mellom kristne:

  • Synet på Israel, og hvor viktig saken er.
  • Hvor Bibeltro man vil / skal være.
  • Om man liker kirka best, eller om man er mer frikirkelig anlagt.
  • Hva slags sang og musikk man liker, f. eks. salmesang med kirkeorgel eller moderne lovsanger.
  • Dåpssyn, hvor noen ikke vektlegger dåp i det hele tatt, noen er tilhengere av barnedåp mens andre igjen mener at troens dåp (voksendåp) er tingen.
  • Noen støtter det jordnære og litt lavmælte (kirke eller bedehus), mens andre igjen tiltrekkes av det ekstreme og fundamentalistiske (karismatiske).
  • Noen av oss synes TV Visjon Norge er en “styggedom”, mens andre ser på kanalen som en velsignelse.
  • Noen forsvarer med nøbb og klør konservativ kristendom, konservative kristne og mørkemenn.
  • Endetidsfokuset varierer, fra dem som er svært opptatt av dommedag (endetidsopptatte) til dem som ikke fokuserer så hardt på dette temaet.
  • Enkelte er svært opptatt av konspirasjonsteorier.
  • Noen ser på KrF (Kristelig Folkeparti) som partiet med stor P, mens andre ikke forstår at svake kristne sjeler kan rotte seg sammen i et slikt sært parti. Og enda verre enn KrF: Andre små kristne nisjepartier, som HELDIGVIS kun blir støttet av et lite mindretall av såkalte kristne.
  • Politisk befinner det seg vel kristne langs hele den politiske skalaen, fra lengst venstre til lengst høyre.
  • Kristenhatet lever blant enkelte kristne, og også blant kristne finnes det rasister.

Konklusjonen min blir som jeg allerede har skrevet: Kristne verdier er et ullent og kunstig begrep for meg. Det foreligger ingen objektiv liste med verdier som alle kristne kan enes om. Kristne er ikke en ensartet og homogen gruppe der alle mener det samme eller deler en felles liste over kristne verdier. Kristne er vel heller en svært fragmentert gruppe der meninger og verdier spriker i alle retninger, både politisk sett og trosmessig. Ikke så mye mer enn troen holder oss sammen.

Denne artikkelen ble i sin tid “lenket opp” fra nettsiden Kristenbloggere.no:

Kristenbloggere.no

 

Kristenbloggere.no – Et bloggsamfunn for kristne, ble en døgnflue for kristne debatter. Nettsiden er nå for lengst borte vekk, og domenet i seg selv har jeg gått til anskaffelse av.

Lenker:




Typisk norsk og norske verdier

17. mai med norsk flagg

17. mai med norsk flagg.

Norske verdier, typisk norsk, det norske (særnorske), norsk kultur og norsk livsstil er litt ulne, vage, upresise og små-tullete begreper hvis du spør meg. Kongeriket Norge (Noreg, Norga, Vuodna, Nöörje, Norway) og det norske folk lever ikke i et vakuum, noe som medfører at mye av det typisk norske har utenlandsk opprinnelse eller i hvert fall er inspirert av andre land og kulturer. Det er slettes ikke alltid vi som har “funnet opp kruttet” (noen ganger har vi hermet etter andre land!), og det er ikke alltid at norske verdier er de beste.

Det har blitt som et mantra og et prinsipp for deler av den norske befolkningen at den norske kulturarven, kulturuttrykkene, verdiene og identiteten må bevares og videreføres for enhver pris. Det genuint norske ønskes bevart, og innvandring og kulturpåvirkning utenfra er fienden. Det særnorske, rotnorske og erkenorske har blitt verneverdige forhold som må beskyttes for påvirkning utenfra.

Er norske verdier alltid de beste? Er sær-norske verdier hevet over andre land og kulturer sine verdier? Har vi som nordmenn lov til å “trø ned” (trå ned) andre med våre supergode verdier? Er norske verdier blitt spesielt verneverdige? Er det i hovedsak nostalgi og “alt var bedre før”-holdning som får oss til å være så opptatt av de norske verdiene? Jeg bare spør!

Denne artikkelen prøver bare å presentere et vennskapelig og ufarlig lite skråblikk og små-kritisk blikk på Norge og det norske. Tross alt er jeg som forfattet denne artikkel glad i landet vårt. Det er mange ting man kan takke landet og nasjonen for.

Aktuelt 🇳🇴🙂: ➡️ Advent, jul og nyttår. ➡️ “Sånn er Norge” med Harald Eia, sesong 2➡️ SIAN, et uønsket element i Norge. ➡️ Mer om korona-pandemien / krisen i eget avsnitt. ➡️ Annet: Ellers er det masse små-bagateller – uvesentlige i-landsproblemer – man kan irritere seg over, kritikk av regjeringen kan framsettes samt man kan irritere seg over dobbeltmoralen i landet vårt. Og: Det gode mennesket – finnes det?


Tidligere aktuelle saker:Hage er oppskrytt! – og unødvendig! – Juni er Pride-måneden. – TV Visjon Norge fornekter seg ikke, hvor det spilles på nordmenn sin helseangst og redsel for koronaviruset (pandemien) til å få samlet inn masse penger til sin nullvisjon. Stadig er det diverse rare og lite gjennomtenkte beslutninger og uttalelser fra regjeringshold. – Mangt og mye kunne også ha vært sagt om USA og Trump, sett med norske øyne. – Miljø- og klimaengasjement er “inn i tiden”, hvor vi skal overgå hverandre i å være mest mulig grønne. – Helsehysteriet og statusjaget.

Julen 2020: Jul, julenisse, munnbind og korona. Forhåpentligvis blir år 2021 et bedre år enn år 2020.

Mer om advent, jul og nyttår:



Jul

Årets jul blir muligens slik:


Sangen framført: Jon Niklas Rønning – “Julekveldsvisa”.

Forord

Dyrkingen av Norge og det norske blir innimellom litt kvalmende. Det er ikke måte på hvor bra, perfekt og unikt det norske er i enkeltes øyne. Nasjonalismen og patriotismen kan i enkelte tilfeller bli litt ekstrem. Spesielt galt blir det når ting går over i rasisme, diskriminering og tråkking på andre.

Det ideelle Norge eller mine ønskedrømmer for landet vårt: Avgangen til dagens blå-regjering (lenge leve rød-grønn rettferdighetspolitikk!), et land uten rom for TV Visjon Norge (og liknende), ekstrem-karismatisk kristentro forsvinner for godt, konservativ kristendom (mørkemannskristendom) dør ut, kristenhatet (hatet mellom kristne) fordufter sammen med misforstått Bibeltroskap, dagens nesegrus beundring av USA tar slutt og KrF legges ned. Et litt mer realistisk syn på det norske skader heller ikke.

Denne artikkelen om Norge og det norske er bloggens desidert mest besøkte – uten tvil og med god margin! Det er også den artikkelen som har vekket mest negativt engasjement når det gjelder kommentar-innhold. Tydeligvis er det en norsk verdi å være opptatt av nettopp norske verdier og det norske.


🇳🇴 🇳🇴 🇳🇴

Temaet engasjerer på godt og vondt, og er til dels noe polariserende og splittende! Det norske og norske verdier er åpenbart for enkelte hellige verdier som det ikke er “lov” til å reise spørsmål rundt. Ikke “kødd” med det norske og nordmenns nasjonalfølelse! Den usunne nasjonalismen gis fotfeste av enkelte med den største selvfølge.

Som blogger er jeg selvsagt glad for å bo i Norge, da landets utstrakte ytringsfrihet gjør det fullt lovlig at jeg driver på med min kritiske blogg.

Artikkelen har blitt lang, og stadig foretas det justeringer og tilføyelser. Litt gjentakelser blir det, og ikke alt er like sammenhengende med en rød tråd. Innlegget har blitt justert og redigert over en lang tidsperiode, som kan bidra til en litt “hakkete” framstilling. Temaet er meget interessant sett med mine øyne, og spesielt dette med sunn kontra usunn nasjonalisme / patriotisme.

 

Ordsky, Norge og det norske. Tjeneste benyttet: WordClouds.com.

 

Innledning

Hva er strengt tatt norske verdier (eventuelt nordiske, skandinaviske og/eller felles europeiske verdier)? Det er vel tilnærmet umulig å sette opp en konkret objektiv liste over alle slike verdier. Over tid skjer det også endringer og utvikling i hvilke verdier som settes høyt. Kultur, livsstil og verdier er dynamiske størrelser. Dessuten kan vi alle ha godt av å bli litt utfordret og å få litt endringer og impulser utenfra i verdier og verdigrunnlag. Forandring fryder heter det seg! Konservatisme er ikke alltid tingen, og vi kan ikke bare leve på gammel storhet, gamle glansbilder og kulturhistorie.

Jeg hater og forakter på ingen måte Norge og det norske, men jeg vil heller ikke overdrive med overromantisering og dyrking. Selvsagt er jeg fullt klar over at vi har det fantastisk godt som innbyggere av kongeriket Norge. Det er masse positivt med det norske, Norge og å vokse opp i dette landet, men å dyrke det norske nesten som en gud i form av ekstrem nasjonalisme tar jeg sterkt avstand fra. Slik jeg selv ser det er jeg til tross for mine spørsmålsstillinger mer enn lojal nok mot landet Norge. Artikkelen representerer kun et ufarlig lite skråblikk og kritisk blikk på Norge og det norske.

Norge, mitt Norge! Mitt og vårt lille, stolte og dyrebare fedreland.

 

Hvilke verdier er de riktige og viktige?

Er alle gode norske tradisjoner og verdier så gode, og er de så unike, suverene og tradisjonelle som vi liker å gi inntrykk av? Mitt klare svar: NEI!

Jeg får helst “fnatt” når rikspolitikere står fram og lirer av sitt budskap om at kristne og/eller norske verdier må vernes eller beskyttes. Ofte har de sin subjektive liste og syn på hva de vil bevare, som slettes ikke nødvendigvis samsvare med mange av oss andres verdilister. Hele argumentasjonen er maktspråk og det spilles på frykten for det ukjente, og alt dette finner sted for å score eller samle noen lettkjøpte politiske poeng. Ofte sauses det sammen til en smørje av kristne og norske verdier, om hverandre, hvor også politikk og religion blandes sterkt inn. Blandingen av religion og politikk i en betasuppe- eller lapskaus-liknende setting fører ingenting bra med seg.

Fra hvilken tidsperiode eller epoke (eventuelt paradigme) ønsker vi bevare og å videreføre verdier fra? Steinalderen, bronsealderen, jernalderen, vikingetiden, middelalderen før eller etter kristningen av Norge, etter- eller førindustriell tidsalder, mellomkrigstiden, etterkrigstiden, nyere tid, oljealderen, eller?

Landet vårt har opplevd skiftende tider, med både fattigdom og rikdom, vi har gått fra selvberging i form av jordbruk, fiske og fangst til utstrakt handel og tjenesteyting, vi har hatt perioder med mer autoritært styresett til dagens demokratiske system osv. osv. Skal vi velge en sterk eller svak velferdsstat, proteksjonisme eller globalisering, relativt fri kapitalisme eller sterk statlig styring, skal nazismens arv ha en plass i samfunnet, hva med kristenkonservativt tankegods osv. Mange spørsmål kan stilles.

Norge har stadig endret og utviklet seg på mange områder, inkludert på verdiområdet. Enkelte verdier og valg kan man i stor grad enes om tilhører den historiske skraphaugen. Andre verdier kan det være mer uenighet rundt. Verdivalg er alt annet en objektiv vitenskap og omforente beslutninger. Det er mange delvis motstridende verdisett å velge blant, og både motefenomener og personlig ståsted (politisk ståsted og ideologi) kan spille en ganske stor rolle i utvelgelsen av “viktige” verdier.

Fjordriket Norge (The Norwegian fjords)

Fjordriket Norge (The Norwegian fjords).

Det norske og dets opprinnelse 🇳🇴

En viktig poengtering før kritikken begynner for fullt fra dere som leser dette innlegget: Norge er et kjempebra land å vokse opp i og å leve og å bo i. Landet har mange gode kvaliteter, og jeg har for min del ingen ønsker om å bo et annet sted enn i Norge. I forhold til mange andre land er Norge i de senere tider en svært fredelig plett uten krig, stabile styringforhold, lite fattigdom, høy velferd, stor frihet, lav kriminalitet, lite korrupsjon, lite terror eller andre alvorlige negative hendelser i det daglige. Til tross for de spørsmål jeg stiller i denne artikkelen er jeg stolt over landet vårt, og Norge er og forblir hjemlandet mitt.

Til tross for mine kritiske kommentarer er jeg i all hovedsak enig med slik Norge og det norske presenteres i NRK TV-serien “Sånn er Norge” ved Harald Eia. Så langt tilgjengelig i to sesonger, hvor spesielt episode 1 i sesong 2 med tittelen “Ulikhet” fikk meg til å tenke litt. Økte forskjeller mellom rike og fattige i Norge er et tankekors, og kan på sikt gi vårt land alvorlige problemer. Alt i alt får man gjennom denne seriene inntrykk av at Norge – tross alt – er et godt land å bo i (vi ligger bra an i en del statistikker og kåringer).

Slutten av episode 7 – sesong 2 – i serien “Sånn er Norge” med tittelen “Trusler” kan også nevnes. Blant annet inneholder programmet en hyllest til velferdsstaten og fagforeningene. Vårt samfunnssystem – velferdsstaten – i Norge har tålt flere kriser ganske bra. Modellen eller det norske samfunnet er laget for “ruskevær”, og vil derfor tåle en ny runde med “ruskevær” (eldrebølgen og relativt mange på trygd, oljesektorens betydning reduseres).

For å “styrke skuta” vi seiler i – Norge – kommer imidlertid programlederen med en oppfordring og anbefaling om at alle bør melde seg inn i en fagforening, Fagorganiseringen og antallet medlemmer i fagforeninger svekkes i Norge, og dermed holder enkelte jobber på å bli veldig dårlig betalt. Til slutt sier programlederen at han har svært mye å takke det norske samfunnet for, relatert til selvopplevde velferdsgoder. Han framsetter tilnærmet en lovprisning av Norge, hvor han helst blir litt smårørt selv.

Norske verdier og kultur har en viss sammenheng. Kultur kan f. eks. defineres som ideer, verdier og normer overført fra en generasjon til neste, gjerne i en noe forandret form. Verdier kan inngå som en del av kulturbegrepet. Den norske folkesjel eller den norske folkeånd kan også nevnes. Dette går på å ha et kulturelt fellesskap, slik som felles språk, felles historie, felles kultur og felles verdier, dvs. nok en gang i krysningsfeltet med norske verdier.

Elgskilt, fareskilt

Elgskilt, fareskilt

 

Norge har hatt masse forbindelse med andre nasjoner både i vikingtiden og pga. utstrakt skipstrafikk og handel i nyere tider. Den dag i dag er nordmenn mye på farten til eksotiske utenlandske reisemål i forbindelse med ferier (litt stopp i dette i forbindelse med korona). Mye inspirasjon har blitt hentet og blir hele tiden hentet fra andre land. Tradisjoner og verdier har blitt bygget på impulser hentet fra andre nasjoner og folkeslag. Alt vi har funnet på her i landet er til syvende og sist ikke helt særnorsk. Blant annet ser vi tydelig innenfor arkitekturen og de kulturelle uttrykkene at mye inspirasjon har blitt hentet fra den store verden.

Enkelte verdier som vi liker å tro er norske kan likevel være universelle eller globale verdier. Eksempler på dette er ønsket om å verne om menneskerettigheter, som settes høyt av mange nordmenn. Andre verdier deler vi med tilnærmet alle “vestlige” land, mens det også kan hevdes å finnes enkelte verdier som er nordiske.

“Det er typisk norsk å være god” (Gro Harlem Brundtland, tidligere norsk statsminister for Arbeiderpartiet, sitat fra nyttårstale 1. januar 1992.)

 

Et sitat til fra landsmoderen Gro Harlem Brundtland (Arbeiderpartiet):

“– Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt.” (Kilde: Steigan.no)

 

Hvis man blir sett til å ramse opp norske verdier vil en slik liste typisk inneholde momenter slik som:

  • Demokrati
  • Rettssikkerhet
  • Menneskerettigheter
  • Likestilling (relativt langt kommet likestilling og “likestillingskamp” mellom kjønnene) + feminisme (inkludert “rødstrømper”)
  • Likeverd og lav grad av diskriminering (?)
  • Ytringsfrihet
  • Religionsfrihet/trosfrihet
  • Pressefrihet, hvor rammevilkår og styringssett gjør at vi kan ha tillit til de etablerte mediene og journalistikken
  • Toleranse
  • Gjensidighet og respekt
  • Like muligheter og rettferdighet for alle
  • Økonomisk og sosial likhet/sosial rettferdighet
  • Plass til alle i samfunnet
  • Solidaritet
  • Snillhet
  • Ærlighet
  • Kjærlighet, håp og fellesskap
  • Alle har muligheter for aktiv samfunnsdeltakelse i organisasjoner m. m.
  • Uavhengighet (inkludert relativt stor frihet og uavhengighet fra foreldre, sjefen, familien og partneren – individualisme)
  • Stor frihet
  • Fred og fredsnasjonen Norge
  • Tillit (tillitssamfunn), fellesskap, samhold og raushet
  • Rettsstat med rettferdig og forutsigbar dømming i henhold til lovverk
  • Dugnadsånd og frivillig innsats (frivillighet), hvor dugnadsånden nok er på vikende front
  • Sosialdemokratisk folkesjel
  • Vårt kongehus, monarki med kongefamilie, konge og dronning, kronprins og kronprinsesse osv.
  • Naturopplevelser, natur og friluftsliv står sentralt for mange (fjellturer, gå tur, ski osv.), inkludert den norske villmarka. Friluftsorganisasjonen Den Norske Turistforening (DNT) står sterkt i Norge, med sine lokale turlag, merkede stier og turisthytter.
  • Livet på bygda (levende bygder), fin og vill natur med fjorder og fjell, havet, snø.
  • Nordlys og midnattssol (nord for “moralsirkelen”, eller polarsirkelen).
  • Jæren: Det ganske flate landskapet fra hav til hei på Jæren, som har blitt dyrket opp til landbruksformål (kulturlandskap) til tross for masse stein. Grønnsaker og korn m. m. dyrkes på Jæren. En god del av steinen har blitt brukt til å bygge steingjerder. Lange sandstrender, store landbruksarealer, himmel, hav og til tider forblåst.
  • Hytteliv med hyttekos på fjellet eller ved havet, båt- og sjøliv, på tur med og/eller overnatting/ferie i campingvogn/bobil
  • Enkelte nordmenn simpelthen elsker campinglivet i sine campingvogner og bobiler, som mer eller mindre er “kamuflerte” hytter
  • Muligens er det (nesten) typisk norsk å eie bobil, hytte og/eller båt, i hvert fall nå etter korona
  • Norge er et dyrt ferieland, hvor prisnivå, standard, service og kvalitet til en del norske hoteller også er så som så
  • Allemannsretten (fri ferdsel og bruk av naturen rundt oss) har stått sterkt, men er i ferd med å bli noe uthult spesielt i enkelte strandsoner
  • Værsyke og klager på været. Stikker av til Syden for å få sol, varme og fint vær.
  • Barskt og røft klima/værforhold (mye vær!) i deler av landet vårt.
  • Det norske språket (både bokmål, nynorsk, dialekt og samisk)
  • Særnorske matretter (fårikål, pinnekjøtt og/eller ribbe med sprø svor til jul, kjøttkaker i brun saus, mye fiskemat osv.)
  • Fellesskolen/enhetsskolen
  • Dusjing etter gym i fellesdusjer, fellesundervisning kroppsøving og svømming for gutter og jenter (ikke kjønnsdelt)
  • Felles gutte- og jenteklasser på skolene
  • Sterk offentlig sektor og en godt fungerende velferdsstat
  • Bra skole- og helsetilbud til alle, uavhengig av økonomi
  • Liten / lav korrupsjon og bruk av bestikkelser
  • Sterk fagbevegelse
  • Gjennomregulert arbeidsliv og gode arbeidsrettigheter
  • Forholdsvis lav kriminalitet
  • Dypt ønske om selvråderett og motstand mot overstyring (overnasjonal) fra utlandet
  • Nordmenn flest vil påstå at de er opptatt av miljøvern og kildesortering, selv om engasjementet ikke stikker så veldig dypt.
  • Mye av kraftproduksjonen til Norge er miljøvennlig vannkraft.
  • I mange år var landbruk og fiske (primærnæringer) viktige næringer for landet, hvor faktisk fiskeindustrien inkludert oppdrettsnæringen fortsatt er en stor næring.
  • Tidligere og til dels ennå sjøfartsnasjonen Norge, nå vel så mye en forurensende, dobbeltmoralsk og pengegrisk oljenasjon.
  • Hvalfangst og pelsdyrnæringen har vært utbredt i Norge, hvor i hvert fall sistnevnte beklageligvis har en dyster framtid (blir forbudt/nedlagt).
  • Søndag som annerledesdag. Fridag for de fleste, i hovedsak stengte butikker.
  • “Sykt” opptatt av salg, gode tilbud og lavpris, spesielt innenfor dagligvare.
  • Fredfylt folkeslag i de senere år, muligens vi raste fra oss i vikingtiden?
  • Beskytte etniske og religiøse minoriteter mot hat, hets og vold.
  • I tidligere tider: Nøkternhet og nøysomhet.
  • Ta vare på verneverdige/bevaringsverdige historiske bygninger og kulturminner.
  • Å beskytte kulturminner kan være av lokal, nasjonal eller internasjonal interesse. Kulturminner kan enten være materielle (bygninger, steingjerder, gravhauger, kulturlandskap, gjenstander osv.) eller immaterielle (tradisjoner, dialekter, stedsnavn, foreningsliv osv.).
  • Vi harselerer litt med svenskene (og danskene) gjennom blant annet svenskevitser.
  • Og så klart: Det ekte og virkelige Norge befinner seg (KUN!) på Vestlandet!

Og lista fortsetter:

  • Norsk (særnorsk) sang og musikk, norske folketoner/folkemusikk, hardingfele, folkeviser, folkeeventyr, litteratur, filmer, norskproduserte TV-serier og norsk folkedans. Sangskatten og de andre nevnte uttrykksformene kan fungere som nasjonens felleseie.
  • Norsk humor, hvor i hvert fall jeg mener at noe av den norske humoren er relativt dårlig.
  • Meningsløse barnesanger (se eventuelt egen artikkel)
  • Norske kunstnere og norsk kunst har muligens en særpreget stil?
  • Noen vil si at Norge fram til nå har vært et “kristent land” (kristen nasjon) og har en kristenarv å ta vare på.
  • Humanisme og humanistiske verdier har også sin plass.
  • Gode oppvekstvilkår for barn og unge, og et barnevern som vi kan være stolt av.
  • Mange er opptatt av dyrevern.
  • Vår egen valuta, betalingsmiddelet norske kroner (NOK). Norges Bank som vår egen sentralbank. I tillegg et rikholdig utvalg med “vanlige” banker og finansinstitusjoner.
  • Bokstavene ÆØÅ og æøå, særnorske tegn – eller i hvert fall særnordiske tegn – som fortsatt skaper IKT-trøbbel.
  • Nordmenn er glad i tradisjoner og høytid.
  • Norsk livssynskultur og kristne verdier.
  • Norsk flora (plantelivet) og fauna (dyrelivet), og spesielt sammensetningen og kombinasjonen som er tålig særnorsk.
  • Norsk dyr: Typisk kan dyr slik som elg, bjørn, reinsdyr, moskus, norske hesteraser slik som fjording, norske kuraser, norske saueraser osv. nevnes. Fossekallen regnes som Norges nasjonalfugl, selv om den også har sin utbredelse langt utenfor landets grenser.
  • Norsk arkitektur, om enn i stor grad sterkt inspirert av utenlandske impulser. Spesielt har vi mange spennende kirkebygg av eldre opprinnelse, inkludert stavkirkene.
  • Grunnloven, Eidsvoll, det norske flagget, den patriotiske nasjonalsangen “Ja, vi elsker dette landet”, kongehuset, parlamentarismen og Stortinget/ Løvebakken.
  • Vi har forholdsvis mange politiske partier i vårt politiske system, hvorav en del småpartier med liten eller ingen innflytelse. Vi har pr. nå to politiske (hoved)blokker, hvor partiene enten tilhører rød side (venstresiden, “sosialistisk”, sosialdemokratiet) eller blå side (høyresiden, borgerlig, konservativ side, ikke-sosialistisk). Sentrumsalternativet er tilnærmet dødt og historisk.
  • Maktfordelingsprinsippet etterleves og fungerer i form av skille mellom lovgivende myndighet (Stortinget), utøvende myndighet (Regjeringen) og dømmende myndighet (domstoler).
  • Vi kjemper mot fundamentalisme og ekstremisme, uten å inngå kompromisser.
  • NRK, Norsk rikskringkasting AS: Norsk statseid og lisensfinansiert allmennkringkaster / kringkastingsselskap (radio, fjernsyn og nye medier).
  • Norske (etablerte) medier er tross alt relativt seriøse – i den store globale sammenheng.
  • Enkelte påstår at det norskeste av det norske er Peer Gynt (dikt/skuespill) skrevet av Henrik Ibsen. Litt rart hvis dette er tilfelle, da stykket tross alt mer eller mindre er satire over det å “være seg selv nok”.
  • I Norge håndhilser man på hverandre uavhengig av kjønn (?), og man følger vanlig folkeskikk/kutyme (uskrevne regler) og utviser sunt bondevett.
  • Det har blitt tilnærmet en norsk verdi å leve over evne, jf. stor kredittkortgjeld og dyre forbrukslån helt ute av kontroll blant enkelte. Luksusfellen neste.
  • Fordom, myte eller sannhet? Norge er et land som flommer over av melk, honning, penger og velferd.
  • Nordmenn – i annerledeslandet Norge – er ifølge enkelte utlendinger selvopptatte, selvgode moralister, bortskjemte og enkelte har lav arbeidsmoral.
  • Landet vårt har i den store sammenheng små byer og små forhold, med lavt innbyggertall i forhold til mange andre land.
  • Dyrking av USA og det amerikanske: Enkelte nordmenn er USA-fanatikere, og de mer eller mindre dyrker en rar USA-fanatisme og har USA som forbilde. (Typisk norsk å digge USA?)
  • Per Fugelli (døde 13. september 2017) nevnte blant annet følgende verdier: Rettferdighet, tillit og frihet. Videre var han opptatt av at vi har et fredelig og rettferdig samfunn og Velferdsstaten Norge. Norge er ifølge ham verdens beste land å leve i og å dø i. Å bli født i Norge er det samme som å vinne i historiens og geografiens lotteri.
  • Norge er et rikt og velstående land.
  • Isbjørn i gatene. (Selvsagt ikke sant for fastlands-Norge, da! Svalbard derimot..). Bjørn og elg derimot er vel typisk norske dyr.
  • Vel mye hverdagsrasisme i landet vårt. Litt fremmedfrykt – inkludert rasisme – og redsel for det ukjente bor blant oss.
  • Ikke-eksisterende distriktspolitikk.
  • I enkelte sammenhenger er nordmenn en tanke lettlurte, naive, blåøyde, godtroende og rike, noe som medfører fare for å bli svindlet m. m.
  • Køkulturen, eller mangelen på den.
  • Smaken av Norge: Pizza Grandiosa.
  • Bekledning og klær: Mange nordmenn går i det daglige hverdagslivet ganske uformelt antrukket. Imidlertid kan vi – når det kreves – kle oss opp til fest med ballkjoler, bunader (tradisjon av nyere dato) eller dresser.
  • Utskjemte pappagutter fra Bærum (Blærum), Asker og fiffen på den beste vestkant i Oslo. (Også en del fiffe-tendenser / overklasse i andre byer i Norge, f. eks. i Stavanger og i Bergen.) Egentlig: Den typiske nordmann er vel noe utskjemt.

På tide med et lite avbrekk, før lista igjen fortsetter:

  • Det norske oljeeventyret og oljerikdommen har vel både vært til velsignelse og forbannelse for landet vårt. Vi har også i en noe for stor grad gjort oss avhengig av oljebransjen / oljeindustrien.
  • Nordmenn går i fredelige demonstrasjonstog for ulike protest-/demonstrasjons- og sympatisaker, hvor togene kan ha form som rosetog og/eller fakkeltog. Ellers tennes det lys og legges ned blomster på steder hvor ulykker har funnet sted.
  • Ja til ulv og pelsoppdrett: Ulv eller ikke ulv i norsk natur skaper masse debatt. Pelsoppdrett har også skapt en del diskusjon.
  • Vi liker å tøye reglene, f. eks. innenfor svart arbeid, boplikt, byggetillatelser, sjøboder som hytter, campingvogner som hytter, kjøp av piratprodukter (inkludert medisin) fra utlandet osv.
  • Enkelte holder skjult og lurer unna formue, investeringer, penger og eiendommer i utlandet (skatteparadiser) for norske skattemyndigheter. Moralen er ikke så høy blant enkelte på slike områder.
  • Nordmenn – et ærlig folkeslag tross alt?
  • Norge har sin andel av bedrevitere (“Besserwisser”), inkludert politikere som i egne øyne har bedre peiling i mange saker enn det eksperter og spesialister har.
  • Jakten på det gode liv står sterkt blant enkelte nordmenn.
  • I hovedsak en tolerant og inkluderende befolkning.
  • Vi ser på oss selv som et opplyst og kunnskapsrikt folk, men likevel har vi troa på feilaktige “kjerringråd”, myter og overtro.
  • Alternativt: All slags alternativ behandling, helse, teknikker, kurs og medisin som sniker seg inn i samfunnet er jeg dypt skeptisk til.
  • Alskens støttegrupper (protestgrupper) vokser opp som viltvoksende ugress, hvor argumentasjonen for saken er ensidig og syltynn.
  • Vi har kommet et stykke på vei i Norge med å godta og anerkjenne likekjønnet kjærlighet.
  • Heldigvis er det fullt lovlig å ha sine sterke meninger / ytringer om makter og myndigheter uten å bli kneblet, sensurert eller forfulgt for sine ytringer.
  • Er det i Norge muligens litt liten aksept for alternativ tankegang og livsstil? Er “normalitet” og relativt streng konformitet det eneste godkjente?
  • Å holde på den “perfekte” ytre fasaden er viktig for en god del nordmenn + leve et “perfekt” A4-liv.
  • Kirkeasylordningen.
  • NAV-systemet og NAVere.
  • Nei, alle i Norge lever ikke på sosialhjelp eller andre trygdestønader. Vi er ikke alle NAVere.
  • Bra fungerende og effektive redningstjenester, når uhellene først er ute. Også ved behov (f. eks. større skader / uhell under fjellturer) gratis å få redningshjelp.
  • Relativt liten forskjell mellom fattig og rik i vårt land.
  • Sjefen i et arbeidsforhold har mindre makt over sine arbeidere i Norge enn i mange andre land.
  • Vi er teknologikåte og liker dingser (gadgets). I utgangspunktet elsker nordmenn altså teknologi, men enkelte er skeptiske til noen former for ny teknologi (AMS, 5G, Wi-Fi).
  • Vi elsker hjemmesalg / nettverkssalg (home parties), hvor noe går over grensa til uetiske pyramidespill.
  • Bompenger: Norge, bompengelandet / bompenger-landet med stor B?
  • En relativt liberal abortlov, som kan ses på som et gode for landet vårt.
  • Vi selger sjela vår for å tillate forurensende cruisetrafikk og turisme (gir køer, dårlige opplevelser, slitasje på naturen osv.) i våre fjorder og i vår natur?
  • Norgesferie for nordmenn sommeren 2020 pga. Korona: I feriemodus blir nordmenn ganske så like som de irriterende turistene fra utlandet (utenlandsk masseturisme i Norge).
  • Det har NESTEN blitt en folkerett å kunne eie sin egen bolig eller eventuelt leilighet, og likeså dette å kunne ha friheten med eie og kjøre sin egen personbil (eie bil og bedrive bilkjøring) der en selv måtte ønske. Kollektivtransport, hva er det? Selvsagt inngår dette å klage på dårlige veier og høye priser på bilhold. Litt bøllete oppførsel i trafikken inngår også.
  • Særegen norsk russefeiring for å feire fullført videregående skolegang (opprinnelig for feiring av fullført examen artium fra gymnas / gymnasium, senere utvidet til andre studieretninger).
  • Vi er vel relativt tradisjonelle når det gjelder navn på barna våre.
  • Tradisjoner holdes høyt! Motstand mot enkelte ting som oppfattes som unorske og utradisjonelle. (Riktignok er vi nordmenn ikke helt konsekvente der.)
  • Særegent det norske lynnet og den norske mentaliteten?
  • På vei ut (?): Tilgivelse, velvilje, sjenerøsitet og nestekjærlighet. Mer og mer på vei inn (?): Smålighet, mistenksomhet og hat.
  • Ola Nordmann (Ola Dunk) og Kari Nordmann, den typisk norsk mann og kvinne, kallenavnene på gjennomsnittsnordmennene og personifikasjoner av det norske folk.
  • Er vi litt vel naive i møte med storkapitalen? Vi logrer for og lar oss forføre (nikkedukker?) av EU/EØS, USA og store multinasjonale selskaper. Norge selges og gis bort til kapitalkreftene.
  • Er vi litt pessimister, hvor fokus på det negative i mediene vinner vår oppmerksomhet?
  • Nei, alt var ikke bedre før! Mye har gått i riktig retning, til tross for at samfunnsutviklingen til tider snakkes ned.
  • Enkelte vil hevde at det er typisk norsk å betale mye i skatt og avgifter, uten å samtidig få med seg de positive effektene omfordelingen av midler og goder gir.
  • Mye felles arv og historie med våre skandinaviske naboland (Danmark og Sverige).
  • Å ha tilgang på bredbånd og Internett til enhver tid har nesten blitt en menneskerettighet, livsnødvendighet eller i hvert fall et grunnleggende behov for den moderne nordmann.
  • Nordmenn er muligens et folkeslag med generelt stort mot og pågangsmot – og sterk viljestyrke og disiplin. (Skriver muligens, da det er litt ulike oppfatninger rundt dette.)
  • Universell utforming er et særnorsk begrep. Riktignok er universell utforming basert på det internasjonale begrepet “universal design”, hvor FN sin konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne inngår.
  • In i tiden: Økt motstand mot vindmøller og vindkraft (både på lands og til havs), pga. naturødeleggelser.
  • Ulvejakt og hvalfangst skaper litt debatt.
  • Typisk norsk å være hvit (hudfarge).
  • Jaget etter lykke, selvrealisering og meningen med livet opptar mange nordmenn.
  • Det har vel beklageligvis blitt typisk norsk å være rund og god, dvs. ha en kropp med overvekt og fedme (for høy BMI).
  • Til tider typisk norsk å gå sine egne veier. (Liten villighet til å høre på eller å lære av andres feil. Imidlertid har de i de senere år blitt mer og mer “logring” for EU og USA.)
  • Norsk Standard (NS) og Standard Norge.
  • Vi regner vel oss selv som flinke (nesten flinkest i “klassen”?) med støtte til bistand, u-hjelp og nødhjelp til fattige land og til land utsatt for katastrofer.
  • Tilnærmet “alle” har en diagnose eller et syndrom – er noe utenfor “normalen”. Muligens en del overdiagnostisering, og da spesielt av ADHD?

17. mai med norske flagg

Masse fine honnørord og gode verdier har blitt nevnt ovenfor. Så er det om teori og praksis henger i hop. Mange av de fine ordene lever vi ikke nødvendigvis opp til i praksis.

En god del av momentene ovenfor er ikke “oppfunnet” av Norge. Vi har hentet inspirasjon fra store deler av verden vi er en del av. Vi finner også andre land enn Norge som har enkelte sammenkryssende verdier.

Selv setter jeg høyt menneskerettigheter, demokrati, ytrings- og religionsfrihet samt diverse utvalgte tradisjoner. Jeg setter også stor pris pris på velferdsstaten og velferdsordningen/velferdsgodene. Politisk sett setter jeg pris på sosialdemokratiets verdier. Demokrati er også en fin ting, selv om demokrati og demokratiske prosesser tar tid.

Demokrati er tidkrevende og ikke alltid like effektivt, men det er likevel den styringsformen eller styresettet som er å anbefale. Dette at mange kan være med på å påvirke de store beslutningene (via frie valg, ulike politiske partier og folkevalgte) – i stedet for at alt bestemmes av en liten selvutnevnt maktelite og ikke av folket innenfor autoritære systemer – er av det gode for den totale samfunnsutviklingen i Norge. Både penger og makt blir normalt sett noe mer jevnt fordelt i demokratiske systemer kontra i autoritære systemer (diktaturer).

Typisk norsk vil for mange være praktiske faktorer slik som 17. mai, brunost, bunad, bunadssølv, samlere av sølvtøy (i hovedsak bestikk), ski, vikingblod, melkesjokolade, Kvikk Lunsj, sveler, lefser, jordbær, kaffe, tusser, troll, norske folkeeventyr, overtro, dugnad, grøt, diverse helnorske matretter, kristendom og at det er typisk norsk å være gode (best) innenfor vinteridrett / vintersport (vinteridrettsstjerner). Alle nordmenn (utenom meg) er også født med ski på beina og elsker skigåing + slalåm + skøyter, mens de langs kysten er født med saltvann i blodet.

Rent generelt elsker nordmenn idrett og sport, og da i hovedsak som tilskuere og bedrevitere. Idretts- og sportsgalskapen (idiotien) tar helt av blant enkelte nordmenn. Av og til framstår idretten og norske idrettsmenn og kvinner som kvalmende selvgod. Ellers kan nordmenn være et rappkjeftet folkeslag som reiser til Syden på durabelige fyllekuler.

Enkelte har vel ennå ikke helt kommet over vinter-OL på Lillehammer i 1994. Vi fikk vist oss fram til store deler av verden på best tenkelige måte. Riktignok er det lenge siden, faktisk så lenge siden at det var i tidsalderen før sosiale nettverk og før allmuen begynte å henge på Internett eller fordype seg (gå fortapt) i mobiltelefonens verden. Muligens er tiden for å hvile på laurbærene snart over. En siste ting som “må” nevnes rundt Lillehammer 1994 er pins-feberen som oppstod. Ifølge Store norske leksikon (sjekket pr. 24.02.2020): “….Som motepreget samlerobjekt ble pins kanskje særlig kjent fra Lillehammer-OL i 1994.”

Den nye “folkesporten” er vel forresten oppussing og stadig kjøp av nytt interiør. Vi er ganske så opptatt av hus, hage og heim (bygge og bo + oppussing) i vårt fedreland, og en del mennesker bruker masse tid og energi på hagestell, hagestyr og hagehysteri + stell av bilen, båten og/eller hytta. Vi vil ha alt på stell. Fokus på sunt kosthold, trening og sunnhet generelt (trenings- og helsehysteri?) er andre viktige tegn i tiden.

På den annen side: Med vårt levesett gjør vi oss selv syke, jf. diverse livsstilssykdommer (diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft (?) osv.). Vi spiser usunn mat og er for lite i bevegelse / for lite med mosjon. Mange plages også med diverse allergier.

Frivillighetslandet Norge: Norge har vært og er sånt ca. i verdenstoppen når det gjelder dugnad, frivillig arbeidsinnsats og frivillighet. Det er dårlig gjort (mangel på solidaritet) overfor samfunnet når en del “rikinger” prøver å betale seg unna / ut av frivillighetsinnsats. I tillegg til dugnad har det vært mye bruk av loddsalg, utlodninger og basar (inkludert nostalgiske julemesser) innenfor frivillige lag og foreninger / organisasjoner, f. eks. på bedehus og innenfor breddeidretten. I enkelte miljøer er deltakelse på basarer og julemesser helt naturlig del av årshjulet.

Ikke tull eller kødd med den norske jula og juletradisjonene, da dette lett medfører full storm eller krig. Vi er svært nærtakende og lar oss lett krenke innenfor dette temaområdet. Jeg har delvis skrevet noen ord om dette i min juleartikkel. Helligdagene – mange av dem med en kristen forhistorie – står også ennå sterkt i vårt land.

En del allmenne og moderne fellesverdier blir av og til prøvd gjort om til spesifikke norske verdier (eller kristne verdier). Om årsaken er uærlighet eller uvitenhet skal jeg ikke ta noen stilling til her. Alt som kalles for unike norske verdier er ikke nødvendigvis det.

Trollskilt, Trollstigen

Trollskilt, Trollstigen. Hentet fra Wikipedia.

 

Det hevdes at generasjoner har skapt det typisk norske. Det genuint norske må beskyttes for enhver pris blir det også hevdet. Imidlertid må det da være mulig å få til en inkluderende nasjonalstolthet hvor norske verdier (delvis) beholdes samtidig som vi ikke er livredde for noe påvirkning utenfra og hvor det er åpning for nye landsmenn og deler av deres verdisett.

Harry-handel til Sverige er ikke uvanlig, i hvert fall ikke for dem som bor på Østlandet. Folk handler også som galne i taxfree på flyplasser og på danskebåten, og for enkelte er også hjemmebrent og smugling del av det norske. Mange steder er det kultur for rånere og råning (og raggare / raggere) blant ungdommer (unge bilentusiaster), inkludert bruk av Wunder-Baum (dufttre). Ekstrem materialisme med utstrakt bruk og kast er også en del av den norske hverdagen.

Norsk mat

Nå til dags har det blitt typisk norsk med Taco på fredag, lørdagspizza (inkludert pizza Grandiosa/”Grandis”, som har blitt typisk “norsk” mat) og hamburgere/pølser (“junk food”). Pizza Grandiosa, ja. Ifølge produsentens nettside (ikke ment som reklame, kun gjengitt som fakta): “Pizza Grandiosa er Norges favorittpizza og hvert år spises det over 20 millioner enheter av den populære pizzaen.”

Vi er stolte over ekte norsk mat og norske mattradisjoner. Fabrikkprodusert mat som angivelig er “hjemmelaget” eller smaker som hjemmelaget er en “gjenganger”. Kortreist mat og lokalt produsert gårdsmat samt mikrobryggerier engasjerer en del nordmenn. Enkelte matprodukter er merket med “Nyt Norge“-merket. Dette skal være et merke forbeholdt norske råvarer og produkter av høy kvalitet tilvirket i samsvar med et strengt norsk regelverk. Merket ser slik ut:

Nyt Norge

 

Mer informasjon om merkeordningen hos Matmerk, Nyt Norge.

Toro laktosefri risgrøt

Toro laktosefri risgrøt – klassisk norsk, laget i Norge.

 

Typisk norsk husmannskost av typen kjøttkaker, grøt og pannekaker er ikke så populært som det var. Andre utenlandske matretter har utdanket typiske norske matretter. Spesielt er det innimellom vanskelig å finne spisesteder langs veiene som selger typisk norske tradisjonelle middagsretter (husmannskost).

Når det er snakk om mat, matvarer og næringsmiddelindustrien i Norge er det naturlig å nevne Orkla ASA, og da spesielt Orkla Foods Norge. Orkla ASA er et av Norges største børsnoterte selskaper, og er ifølge Wikipedia leverandør av merkevarer til dagligvarehandel, storhusholdning, faghandel, apotek og bakerimarkedet. Orkla omfatter blant annet varemerkene Sætre, Stabburet, Nidar, Idun, KIMs, TORO, Lilleborg (hygiene og rengjøring) og Borregaard (bioraffineri). TORO posemat (nesten-ferdigmat) har reddet mang en student, hybelboere, single osv.

Nordmenn er litt rare også, når det gjelder hva vi henger oss opp i innenfor området mat. Mai 2019 er det NESTEN katastrofe pga. butikkene er utsolgt for krydderet “Gastromat. Bokser med det norske krydderet selges visstnok for blodpriser på “svartebørsen”. Produksjonen og leveransene har vel nå – oktober 2019 – kommet i gang igjen.

Typisk norsk mat er noe “tam” når det gjelder smak. Det er lite med smak og maten er svak (lite krydret), spesielt sammenliknet med en del mat fra andre verdensdeler (Asia, Afrika og deler av Amerika sør for USA). Videre er det etter mitt syn litt vel mye melk og meieriprodukter (“kugift”) i maten og drikken i Norge. Vi nordmenn er generelt sett glade i meieriprodukter, som også inkluderer brunosten. Imidlertid setter jeg selv større pris på norske bakevarer enn på melkeprodukter (utenom yoghurt og gulost / hvitost + brunost som jeg faktisk spiser litt av).

Mat- og drikkekultur under påvirkning

Normal og “skikkelig norsk” mat i tidligere tider (norsk tradisjonsmat):

  • Kjøttkaker og pølser
  • Komper (komler, raspeballer, klubb)
  • Fisk, også i form av fiskekaker og fiskeboller
  • Torskerogn
  • Klippfisk (tørrfisk)
  • Sild, inkludert tørket/røykt og saltet sild (tørrsild)
  • Fårikål (kåret til Norges nasjonalrett flere ganger)
  • Lever
  • Blodpølser
  • Lapskaus
  • Ertesuppe
  • Svinesteik og svinekoteletter, flesk
  • Lammekjøtt, f. eks. i form av lammefrikassé eller fårikål
  • Sauekjøtt, som det faktisk nå til tider er vanskelig å skaffe til veie
  • Grøt
  • Pannekaker
  • Flatbrød
  • Brødmat (grovt brød) og knekkebrød med pålegg i form av ost, syltetøy og kjøttpålegg
  • Bakervarer
  • Meieriprodukter inkludert melkeprodukter slik som ost
  • Melk, vann, saft og vanlig svart kaffe (opprinnelig fra kaffelars) til drikke
  • Tørket kjøtt, saltet kjøtt, røkt kjøtt (eller fisk)
  • Typisk norsk julemat: Pinnekjøtt, fenalår, lutefisk, juletorsk, svineribbe. Risgrøt/risengrynsgrøt og/eller riskrem, juleøl og/eller julebrygg og en liten en med norsk akevitt (brennevin). Julekaker, de 7 slag.

Alle middagsretter utenom grøt ble SELVSAGT servert sammen med poteter.

Annen norsk drikke og mat:

  • Norske meieriprodukter (melk, ost inkludert brunosten osv.).
  • Norske bakervarer/bakverk.
  • Den erkenorske / unike hverdagstradisjonen: Den norske matpakken (på jobb eller skole).
  • Servering av lapper eller sveler, noe som spesielt har vært “varemerket” for enkelte ferjer på vestlandet.
  • “Konditor-mat” med norsk vri (kaker m. m.)
  • Springvann som kan drikkes uten behandling pga. lav forurensning i Norge.
  • Norsk sjokolade (melkesjokoladen f. eks. “Freia melkesjokolade – Et lite stykke Norge”, Kvikk Lunsj, konfekt av f. eks. typen Kong Haakon).
  • Selv om ikke norsk opprinnelse må nesten vafler og pannekaker nevnes.

Norskeste norske? Freia Melkesjokolade og Freia Kvikk Lunsj, her kombinert i ett produkt.

 

Nå for tiden er det vel så vanlig med:

  • Taco eller nachos fra Mexico
  • Pizza, spagetti, pasta og lasagne fra Italia
  • Hamburger, cupkakes, Coca Cola, Fanta og Pepsi (Max) fra USA
  • Pommes frites fra Frankrike
  • Ris fra Asia i stedet for poteter
  • Nudler fra Asia
  • Vårruller med opprinnelse fra sørøst-Asia
  • Kinarestauranter (Kinamat), indisk mat, thailandsk mat (thaimat), meksikansk eller italiensk mat.
  • Kebab fra Tyrkia
  • Pitabrød og nanbrød
  • Sushi med opprinnelse i Japan
  • Kaffe latte fra Italia og andre utenlandske kaffedrikker (nå er jo strengt tatt all kaffe – kaffebønner – fra utlandet da..)
  • Bacalao inneholder som oftest klippfisk fra f. eks. Norge, men denne retten har sin opprinnelse fra Portugal
  • Utenlandsk øl og vin

Poteten har stått sterkt i Norge, men den er i ferd med å (delvis) tape sin plass på middagsbordet. Vi spiser visstnok mye mindre poteter nå enn for bare 10-20 år siden.

Er det en trussel eller berikelse at typisk norsk mat delvis fortrenges av eller i hvert fall må dele plass med diverse matretter av utenlandsk opprinnelse? Selv anser jeg det vel som en berikelse og som noe positivt.

Inspirasjonskilde: Egersundsbloggen: Er kulturen i Egersund i fare?

Verdt å høre for dem som forstå Haua-dialekt (Sør-Rogaland), en sang som omhandler utenlandsk mat:

Nye norske verdier, næringsliv og en svunnen tid

Dyrking av julenissen, påskeharen og Halloween må heller ikke glemmes. Å kjøre rundt i SUV-er og Tesla-er har vel også blitt ganske typisk. Slike verdier og momenter er definitivt i utgangspunktet ikke norske! Norske produkter som vi kjøper i butikkene har ofte påskriften “Made in China”, selv om designet i seg selv i en del tilfeller har norske aninger.

Enkelte frykter at vi er i ferd med å miste den tradisjonelle “norske” identiteten. Kanskje bør deler av denne identiteten og kulturarven bli forsøkt vernet? Det kan hevdes at den norske kulturarven fremdeles kan skape et felles rom der det menneskelig sett er godt å være, og da kan det være grunn til å være stolte av kulturarven, ivareta den og føre den videre. Imidlertid mener jeg at man ikke må lukke seg for helt nye impulser og utvikling.

Noen utvalgte norske oppfinnelser, opprinnelig “Made in Norway”: Ostehøvelen, Tripp Trapp-stolen, H-vinduet (“Husmorvinduet”), panteautomaten (Tomra), GSM, bindersen, sprayboksen, Rottefella skibindinger, røntgenkontrastvæsken, gassturbinen, Troll A-plattformen, kunstgjødsel, hullkortmaskinen og påhengsmotoren. Selvsagt kunne flere ha vært nevnt, men dette var i hvert fall noen.

Noen norske oppfinnelser.

Feiring av 17. mai 2017 på Flatraket. En del av dem tatt under folketoget.

 

I tidligere tider var flesteparten av landets innbyggere “sysselsatt” innenfor primærnæringene, dvs. jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Folket var bønder og fiskere (+ jegere), med selvberging og overlevelse som hovedmål. Tidene har endret seg, og nå er under 2 % sysselsatt her. Tjenesteyting (tertiærnæringer) sysselsetter nå ca. 80 % av de sysselsatte. De “gode tidene” for småbruk og smågårder er nok over.

Fiskerinæringen med diverse fiskeindustri etc. har hatt og har en viss betydning for landet vårt, og likeså oppdrettsnæringen (laks m. m. oppdrettet i merder). Enkelte forbinder vel fort fiskingen med tidligere tiders rike sildefiske eller enda mer med havfiske etter lofottorsken. Lofoten og Lofotfiske har hatt en del betydning oppigjennom historien. Nå minker det på de små sjarkene, og store fabrikktrålere har overtatt mye av fisket.

Selv er jeg tilhenger av norsk hvalfangst på vågehval, og f. eks. hvalbiff smaker godt (gastronomisk opplevelse). Hvalkjøttet skal visstnok også være ganske sunt kjøtt. Som nordmann bør man vel spise hvalkjøtt, og dette med god samvittighet!

Selvberging i krisesituasjoner (krig m. m.) ikke lenger et viktig mål for landet vårt. Heller ser det ikke ut for at det fra politisk hold er et viktig samfunnsmål å beholde (kritisk) nasjonal kompetanse i landet vårt på mange sentrale områder.

Bønder og industriarbeidere er gårsdagens nyheter, og det kan hevdes at vi har gått fra en industrikultur til kulturindustri. Nå er det kunnskapsarbeideren og tjenesteyting som gjelder. Arbeiderbevegelsen har også gått av moten, og den typiske arbeider finnes nesten ikke lenger i landet vårt pga. de har blitt utkonkurrert av arbeidere i lavkostland (og pga. vi har blitt kresne når det gjelder jobber?).

Status nå for tida er at Norge gror og vokser igjen. Inn- og utmark ligger brakk, og mange gårder har blitt lagt ned. Åpne jorder og enger gror igjen med kratt og trær. Bjørken overtar det meste.

Gruvedrift eller bergverksdrift har betydd og betyr den dag i dag en del for landet vårt, og spesielt for enkelte bygdesamfunn har slik virksomhet vært hjørnesteinsbedriften. På Svalbard har det vært kullgruvedrift, men dette er i ferd med å bli historie. Smelteverk for aluminium og diverse andre metaller har også vært del av industrien i landet, hvor vår gode tilgang på strøm fra vannkraft har gjort det mulig med slik kraftkrevende virksomhet.

Vi har i en årrekke hatt relativt god tilgang på ren og relativt billig elektrisitet (strøm), hovedsakelig produsert ved hjelp av vannkraft. Dette har også ført til at vi i Norge har fått en del kraftkrevende industri lokalisert hos oss.

En gang i tiden var Norge en stor og stolt industrinasjon (sekundærnæringer). Denne æraen er for lengst over. En god del industribedrifter har lagt inn årene, mens andre har for lengst flagget produksjonen utenlands til lavkostland. Både radioapparater og TV-apparater har blitt produsert i Norge i regi av Tandberg og Radionette, og i en periode ble også datamaskiner/IKT-systemer produsert her i landet av Tiki og Norsk Data.

Jern- og metallindustrien inkludert smelteverk, verftsindustrien, næringsmiddelindustrien og papirindustrien/trevirke har stått sterkt her i landet i tidligere tider. Møbelindustrien har også hatt en viss betydning, spesielt for deler av Vestlandet (Møre og Romsdal). Dagens dystre realitet er at under 10 % av sysselsettingen er innenfor industri. Imidlertid betyr oljeproduksjon og energiproduksjon i form av vannkraft en god del for vårt land, inkludert for sysselsettingen og økonomien. Oljeindustrien har også medført masse offshore-relatert industri i Norge, f. eks. verftsindustri (inkludert dyktige og nyskapende ingeniører) i form av selskaper slik som Aker Solutions.

Flere historisk sentrale firmaer: Hydro (leverandør av aluminium og aluminiumsprodukter), Elkem (smelteverk m. m.), Yara (gjødsel- og kjemikalieselskap, tidligere del av Hydro) og Statoil / Equinor (opprinnelig helstatlig oljeselskap). Innenfor teknologi har vi / har vi hatt blant annet Tandberg og Norsk Data.

Utvinning av råvarer har vært vår “Made in Norway“. Vi har tjent mye på olje og gass, og ellers er vi eksportør av diverse råvarer (fisk f. eks.). Hvis man ser bort fra olje- og gassindustrien er vel eksporten fra Norge heller lav i forhold til importen, og vi har en negativ handelsbalanse for fastlands-Norge. Å virkelig få til et kunnskapsbasert Norge og utvikling av våre høykompetente ressurser er vi vel neppe helt i mål med, og heller ikke med å planlegge vårt nye liv uten olje eller hvor oljen i hvert fall har mindre betydning. Hva skal vi i framtiden leve av?

Er vindkraft den nye oljen for Norge? For tiden skjer det en “visuell forurensning” med alle vindmølleparkene med masse høye og dominerende vindmøller (vindturbiner) som dukker opp som paddehatter i landet vårt, der mye av strømmen / energien heller ikke kommer nordmenn til gode (eksporteres). Kanskje er vi i ferd med å ødelegge naturen med skjemmende vindmølleparker. Kanskje er det smartere og mindre konfliktfylt (?) å ha en del vindmøller plassert ute i havet? For norsk uberørt natur kan vindmøllene definitivt være en trussel. På samme måte har tidligere vannkraftutbygginger “rasert” mange fine fossefall og elveløp.

Det er / har vært relativt stor egalitet i det norske arbeidslivet. Egalitet innebærer demokrati, jevnhet, likhet og/eller ensartethet. I arbeidslivet kan det innebære relativt flate ledelsesstrukturer i stedet for et strengt hierarki, hvor også “fotfolket” via involvering får være med på å ta / påvirke sentrale beslutninger. Det norske arbeidslivet har vært preget av tillit og medbestemmelse, men beklageligvis kan det se ut for at utviklingen går feil vei i retning av mer bruk av frykt og angst som motivasjonsfaktorer. Maktbruk (maktmisbruk) og blind etterlevelse av ordrer fra overordnet vinner mer og mer innpass. Markering av Arbeidernes dag (1. mai) har til tider stått sterkt i befolkningen, om enn på virkelig dalende hell for tiden.

I europeisk sammenheng (og i verdenssammenheng) har vi et relativt høyt bruttonasjonalprodukt (BNP) pr. innbygger. I 2018 var BNP-nivået pr. innbygger i Norge ca. 50 % høyere enn gjennomsnittet i Europa (prisnivåjustert).

Griskhet preger i stor grad enkelte bedriftseiere og storaksjonærer. Produksjon flagges ut av Norge, selv om bedriftene samtidig kan vise til gode resultater. Mye vil ha mer, og enda mer profitt kan henges inn ved å ha produksjonen i et lavkostland. Utkontraktering (på engelsk: outsourcing) til utlandet (Asia f. eks.) har vært et motefenomen i de senere år. Utflaggingen kan medføre at Norge taper eller tappes for realkompetanse.

Flyselskapet Norwegian, hvor norsk er det egentlig? Det mest norske er vel rett og slett navnet? Joda, ledelsen og eierne har (i hovedsak) vært norske. Imidlertid har en god del av virksomheten etter hvert blitt lagt til utlandet. Man har morselskapet Norwegian Air Shuttle ASA, som igjen har en god del hel- og deleide datterselskaper i diverse land (skandinaviske / nordiske land + Irland, Storbritannia, Spania og Singapore). Lønns- og skattemessige hensyn er nok hovedgrunnen til at mye legges til utlandet. (Oppdatering: I forbindelse med korona har Norwegian redusert sin utenlandske stab / datterselskaper, og hele selskapet står vel i stor fare for å gå konkurs.)

SAS og det virkelig skandinaviske som er kopiert

Flyselskapet SAS (Scandinavian Airlines / Scandinavian Airlines System) samt deres valgte reklamebyrå fikk litt av en “storm” mot seg pga. en reklamesnutt (video) februar 2020. Noe av innholdet i reklamen var: Hva er virkelig skandinavisk? Absolutt ingenting. Alt er kopiert. Det såkalte skandinaviske har sin opprinnelse i andre land.

Det hevdes med rette i reklamefilmen at mange tradisjoner, matretter og oppfinnelser – som vi anser som skandinaviske – har sitt opphav helt andre steder og land i verden enn i Skandinavia. Eksempler som gis i reklamefilmen på oppfinnelser og ting vi har tatt med oss fra utlandet: Demokratiet, foreldrepermisjonen, vindmøllene, diverse matretter og bindersen.

SAS-reklame

Vi tar via reiser med oss hjem verdier, inspirasjon, innovasjon, framskritt og ideer fra utlandet. Disse importerte tingene blir videreutviklet, endret og tilpasset våre hjemlige forhold og gjort til våre. Å hevde at en del skandinaviske stoltheter reelt sett ikke er sær-skandinaviske “oppfinnelser” falt tydeligvis ikke i god jord blant enkelte. Enkelte følte nok at deres skandinaviske stolthet ble tråkket på.

Noen lenker om saken:

 

Bergans of Norway heter merket, som i hovedsak spesialiserer seg på turutstyr og turklær. Of Norway høres jo svært norsk ut, men nok en gang er det helst litt lureri. Joda, firmaet har norsk eier, men produksjonen finner sted i utlandet (Asia). Deres norske produksjonsbedrift er for lengst nedlagt. Noe av det samme kunne man si om Moods of Norway før 2017. Etter konkursen og ny-oppstarten er det norske fokuset nedtonet, og “of Norway” er ute av firmanavnet.

Og så har vi transportfirmaet Bring, da. Postens datterselskap Bring driver med tilnærmet sosial dumping, gjennom å ansette sjåfører fra Polen og liknende land til å frakt varer for en billig penge til Skandinavia. Bring er bare et eksempel. Det finnes både mange andre firmaer og privatpersoner som “er med på notene”.

Ja, moderne slaveri og sosial dumping finner sted i kongeriket Norge. Vi går (ofte) ikke av veien for å utnytte andre i vår egoisme, og spesielt går vi langt i å misbruke personer med en annen opprinnelse eller nasjonalitet enn vår egen. (Muligens ser vi på dem fra det tidligere Øst-Europa, Afrika og deler av Asia som mindre verdt enn oss selv?)

Made in Norway” (laget i Norge) har allerede blitt nevnt. Så veldig mye blir ikke laget eller produsert i Norge nå i den moderne tid. Som nevnt finner det sted en del utkontraktering eller utflagging, og som nevnt under Norwegian er det i hovedsak pga. lønns- og skattemessige hensyn, hvor ting legges til “lavkostland” for å sikre lønnsomme drift og store overskudd til eierne / aksjonærene.

En annen ting som finner sted er utenlandske oppkjøp av norske virksomheter, hvor enkelte av oppkjøpene må kunne karakteriseres som fiendtlige. Man kvitter seg med en brysomme konkurrent, eller er kun interessert i merkevarenavnet, goodwill eller utviklede produkter/teknologi.

Vi har også hatt stolte håndverkstradisjoner her i landet. I en periode hadde vi mange ting innenfor håndverk vi var flinke på, før alt ble satt ut til Asia, Kina og andre lavkostland. Masseproduksjonen har i mange sammenhenger overtatt for ekte og bra manuelt håndverk.

I sin tid var det tøffe tak å bo og å overleve i Norge. Vi var lenge et forholdsvis fattig land med fattige mennesker. Vi slet med karrige forhold og røff natur og tøffe værforhold. Det var arbeidskrevende og tungt å få dyrket opp landbruksareal og å få bygget ut infrastruktur (jernbane og etter hvert veier m. m.). Å være fisker med tidligere tiders dårlige utstyr var farlig, og mange har forlist og druknet på havet. Slettes ikke så rart at en del emigrerte (utvandret) til statene (USA) i perioden +/- 1825-1920.

Til tider har vi drevet med mer eller mindre proteksjonisme i Norge. Spesielt har norske matvarer, og da spesielt landbruksprodukter, vært spart fra konkurranse fra utlandet. Innenlandsk produksjon har blitt beskyttet mot internasjonal konkurranse, blant annet i form av tollsatser på importvarer og diverse reguleringer / restriksjoner.

Vi har – bank i bordet – vært skånt for store og alvorlige (ekstreme) naturkatastrofer her i Norge. Vi har ikke hatt vulkansk aktivitet eller større jordskjelv i nyere tid. Riktignok rammes innimellom enkelte mindre områder av flom og/eller oversvømmelser, ras og stormskader.

I de senere år har oljen og gassen vært til velsignelse og forbannelse for landet, hvor denne ikke-fornybare naturressursen i hvert fall har bidratt til å gjøre Norge til et velstående land. For tiden har miljøbevegelsen “gått til krig” mot olje- og petroleumsindustrien / bransjen, noe som delvis har medført at man har gått fra stolt oljearbeider og oljenasjon til “oljeskam”. Noen ønsker også å plante “flyskam” i oss, vi som liker så godt å reise på mange, lange og eksotiske ferier.

Enkelte hevder at det ikke er oljen som har gjort oss uforskammet rike her i Norge. Også Danmark og Sverige som ikke har olje har jo klart seg bra. Noen forklaringer som kan trekkes fram for vår og våre skandinaviske naboers høye velstand: Kapitalismen har blitt holdt litt i ørene gjennom reguleringer (blandingsøkonomi), vi har hatt høy produktivitet, til tider høy grad av innovasjon, stor grad av likhet og relativt bra samarbeid mot felles mål mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

Maslows behovspyramide

Denne pyramiden eller hierarkiet er langtifra norsk. Teorien er utarbeidet av den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow i 1943. Imidlertid er det interessant å dra den inn her likevel, da vi i Norge har det så bra på alle måter at veldig mange befinner seg nesten på toppen av pyramiden. Luksusbehovet selvrealisering er da tingen:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.

En “justert versjon” gjengis ovenfor. Tilgang på nett / bredbånd har kommet inn som et meget grunnleggende behov i bunnen av pyramiden. (Selvsagt satt litt på spissen, da man selvsagt trenger å få dekket fysiologiske behov først før man kan tenke på andre ting.)

 

Julenissen er jo definitivt norsk: Julenissen, ja. Nordmenn prøver av og til å ta patent på ham også. Imidlertid er det også mange som hevder at den moderne julenissefiguren kommer fra dagens Tyrkia (helgenen og biskopen St. Nikolas fra Tyrkia/Nikolas av Myra, gavmild hjelper av de fattige).

Julen er en koselig høytid, og da ikke minst for barna. Imidlertid har julefeiringen i de senere år blitt meget kommersiell, noe deler av handelsbransjen tjener gode penger på. Julen med alle presanger, julestæsj og pakkekalendere blir til tider helst en orgie i fråtsing, sløsing og overforbruk. Julen feires til tider over evne, hvor deler av feiringen skjer ved hjelp av kredittkortgjeld.

For mange er også juletreet viktig og sentralt, selv om det og resten av julefeiringen som praktiseres i Norge i liten grad er særlig norsk. En ting jeg ikke klarer å forstå meg på er nasjonalismen enkelte viser gjennom å pynte juletreet med norske flagg. Hva i all verden har de norske flaggene å gjøre på et juletre?

Norges riksvåpen består av fargene rødt og gull, og består blant annet av en kronet løve:

Norges riksvåpen

Norges riksvåpen (illustrasjon)

 

Vi har et fint og flott flagg i nydelige farger og med kors inkludert, selv om jeg personlig ikke akkurat dyrker flagget eller anser det som hellig. Jeg setter stor pris på det norske flagget, og en viss respekt har jeg for det. Imidlertid er det ikke et så “hellig” symbol for meg som det er i militæret. Flagget inkluderer det kristne korset, og det er utformet med bruk av frihetens farger som er rødt, hvitt og blått. Flagget vårt er en del av den norske identiteten. og flagget benyttes til markering av 17. mai og andre festdager. Selv hender det at jeg finner fram balkongflagget på festdager, men noen flaggstang i tilknytning til huset har jeg/vi ikke.

I tillegg til det “vanlige” og “normale” norske flagget har vi både splittflagget (statsflagget / orlogsflagget) og vimpelen. Det er de samme fargene og mønsteret som går igjen, utenom at i den norske vimpelen er ikke korssymbolet med. Offisielle flaggdager, forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget m. m. framgår av denne offisielle nettsiden: Regjeringen.no: Norges flagg.

Det norske flagget er tilnærmet “hellig”, og det forventes at man viser respekt for flagget og ikke vanærer det. Det er lite populært hvis man brenner det, soper det i bakken med vilje, spytter på det, tilgriser det med overlegg eller bruker flagget til andre formål enn de tiltenkte. En slik flaggstolthet må være helt innenfor.

Noe som det syndes mye mot er forholdstallene eller proporsjonene i det “normale” norske flagget. Svært få flagg i handelen er i samsvar med fasiten eller malen (6:1:2:1:12 og 6:1:2:1:6):

Proporsjoner det norske flagget

Proporsjoner det norske flagget.

 

Mer om flagget – Flagget bakgrunn og hva symboliserer det norske flagget:

  • Frederik Meltzer tegnet det norske flagget, godkjent/vedtatt av Stortinget 17. mai 1821.
  • Kors som symbol fra kristendommen, den største religionen i Norge.
  • Fargene symboliserer friheten (frihetens farger), da frie land som USA og Frankrike hadde disse fargene i sine flagg.
  • Blått og rødt/hvitt er også hentet fra våre naboers flagg, respektivt flaggene til Sverige og Danmark.
  • Fargene kan også symbolisere norsk natur og historie: Blå himmel (hav), hvit snø og rødt blod (jf. Hellige Olavs / Olav den hellige – Olav Haraldsson – blod fra slaget på Stiklestad i 1030).

Kilde: ČálliidLágádusHva symboliserer det Norske flagget?

To norske flagg i kryss (17. mai-flagg):

17. mai-flagg i kryss (X) – 2 stk. norske flagg.

 

Når det gjelder farger og fargekoder: Jeg har i flaggene ovenfor (to stk. norske flagg  i kryss) valgt å bruke de fargene som kalles for en “de facto standard” i Wikipedia-artikkelen om Norges flagg, for fargene høyrødt og mørkeblått. Enkelte varianter av det norske flagget har en noe lysere rødfarge i bruk, og eventuelt en litt annen valør på blåfargen også. Forholdstallene eller proporsjonene er ikke helt korrekte i flaggeksempelet ovenfor.

 

“Kjære rasist” (Geir Ove Kvalheim)

Nettavisen hadde i desember 2016 en artikkel med tittelen: “Kjære rasist. Jeg vet at du er allergisk mot fakta, men jeg har laget en liten huskeliste til deg likevel.” Artikkelen omtaler et Facebook-innlegg publisert av Geir Ove Kvalheim, med lenke etc. til opprinnelig Facebook-innlegg.

Geir Ove skriver i sitt innlegg sånt ca. følgende stikkordsmessig oppsummert:

Jesus ble ikke født i Valdres men i Midtøsten, vikingene led ikke av fremmedfrykt, den ariske “rasen” er fra gamle Persia, julenissen kommer fra Tyrkia, bokstavene og tallene vi bruker kommer fra Romerriket og den arabiske verden, våre felles stamfedre var afrikanere og Grunnloven bygger på verdier fra den franske revolusjonen.

Slutten fra innlegget siterer jeg ordrett: “Sagt på en litt enklere måte – alt vi er stolte av i Norge, har blitt til i konstruktivt møte med andre kulturer. Så kjære rasist – å høre deg blande fremmedfrykt inn i vikingsaga og norskhet, er som å spise sjokoladekake med rekesalat: Det funker bare ikke.”

 

I ca. “samme gate”; Følgende opplisting er “lånt” fra Facebook, men jeg har gjort noen mindre justeringer og tilføyelser:

Opprinnelsen til diverse ting:

  • Bilen din er tysk, eller eventuelt av f. eks. japansk opprinnelse.
  • Din vodka er russisk, og din rødvin er fransk.
  • Pizzaen din er italiensk.
  • Din kebab er tyrkisk.
  • Ditt demokrati er gresk.
  • Kaffen din er brasiliansk.
  • Filmene dine er amerikanske.
  • Din te er tamilsk.
  • Skjorten din er indisk.
  • Din olje er saudiarabisk.
  • Elektronikk er kinesisk.
  • Dine tall er arabiske, og bokstavene er latinske.

Og du klager på at din nabo er en innvandrer eller immigrant? Ta deg sammen!

Styresett

Norge er et demokratisk land med full ytrings- og religionsfrihet. Det finner sted frie valg av folkevalgte (kommunestyre- og fylkestingsvalg + stortingsvalg), og vi har parlamentarisme i landet vårt. Det er et tydelig skille mellom lovgivende (Stortinget), utøvende (regjeringen) og dømmende (domstolene) makt.

Vi har et rikholdig utvalg av politiske partier, spredt utover den politiske skalaen (fra ytterste venstre til ytterste høyre). Vi har over 20 relativt landsdekkende politiske partier, men partistørrelsene og innflytelsen / den reelle makten de har varierer. Som kjent er det kommunestyre- og fylkestingsvalg hvert 4. år, og likeså er det Stortingsvalg hvert 4. år. Stortinget består av 169 folkevalgte representanter fordelt på de ulike partiene og fra ulike deler av landet. Under valg 2019 var enkeltsakspartier og protestpartier som i stor grad gikk av med seieren.

På “toppen av næringskjeden” har man regjeringen, med statsrådene som leder hver sine departementer og med statsministeren som “big boss”. Stortingspresidenten er også en sentral person.

Diverse interesseorganisasjoner og mektige aktører driver åpenbart med (lovlig) lobbyvirksomhet rettet mot landets politiske miljøer. Som naturlig er finnes det mange særinteresser som enkelte ønsker å kjempe sin sak for. Som skrevet annet sted i denne artikkelen liker jeg svært dårlig når politiske beslutninger fattes av lukkede miljøer, f. eks. ordener, losjer, frimurere og andre tilsvarende eksklusive klubber for utvalgte og håndplukkede medlemmer.

“Gutteklubben Grei” og andre kameraderi-greier – losjer og frimurerordener – hvor beslutninger tas i lukkede og uformelle sammenhenger (maktmisbruk) er jeg ingen tilhenger av. Lukkede og ekskluderende miljøer av typen losjer og ordener burde ikke ha noen plass i et demokratisk land som Norge. Det blir helt feil at slike gutteklubber skal fatte viktige beslutninger og utøve makt (via uoffisielle arenaer) helt på siden av normale demokratiske kanaler og spilleregler.

Vi har et monarki med et kongehus, hvor konge- og dronningtitler og prins-/prinsessetitler går i arv. Kongen i statsråd heter det seg når kongen møter sitt statsråd (regjeringen) for å treffe beslutninger. I praksis har kongen / kongehuset liten makt, og på mange måter er kongefamilien mest av alt gallionsfigurer som representerer nasjonen Norge.

Det norske kongehuset: Kronprinsesse Mette-Marit, kronprins Haakon Magnus, dronning Sonja og kong Harald V, Publisert 15.01.2016, foto Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff. Kilde: www.kongehuset.no

 

Statlig sektor består av mange ledd og instanser. Blant annet kan følgende nevnes: Departementer, direktorater, etater, tilsyn, fylkesmenn, nemder, komiteer, utvalg, institusjoner, beredskap osv. I tillegg og litt på siden av dette kommer diverse statlig eide selskaper (statsselskaper), og militæret er også del av det statlige apparatet.

I tillegg til staten har man både fylker og kommuner på mer regionalt og lokalt plan. I alle ledd er det et relativt klart skille mellom administrativ og politisk styring / beslutningstaking. Det finnes også på andre nivåer enn statlig nivå en del offentlig eide foretak (kommunale foretok, IKS osv.).

Hovedstaden Oslo, med blant annet slottet, Karl Johans gate, rådhuset, Stortinget, Holmenkollen, operaen, Vigelandsparken, Akershus festning, Aker brygge m. m.

 

Vi har alt i alt en relativt stor offentlig sektor i Norge som driver med en utstrakt tjenesteproduksjon. I år 2018 var ca. 31,68 % av arbeidsstyrken sysselsatte innenfor offentlig sektor. All denne offentlige virksomheten koster noen kroner, og enkelte vil nok hevde at vi har et altfor høyt skattetrykk (og for mye avgifter) i Norge til blant annet i finansiere dette og vår høye velferd. Selv klager jeg ikke på dette (utenom muligens på eiendomsskatten), da man tross alt får mange velferdsgoder igjen for pengene som innbyggere av nasjonen Norge. Jeg er også glad for at vi bor i et såpass gjennomregulert samfunn, og at Norge er et relativt rikt og velstående land med lav grad av korrupsjon.

En sterk og stor offentlig sektor – inkludert staten – anser jeg som et stort gode for landet vårt. Velferdsgodene offentlig sektor gir sine lands innbyggere bidrar til økt frihet og økte / likeverdige muligheter for innbyggerne. Alle kan få nødvendig helsehjelp og skolegang, og hvis man blir syk, pensjonist eller arbeidsledig sikrer trygdeordninger og sosialstønader en viss sum med penger som man kan klare å overleve på. En sterk offentlig sektor er svært ønskelig sett med mine øyne, hvor den offentlige sektoren lar andre forhold enn bare profitt og kommersielle vurderinger telle (f. eks. samfunnsansvar).

Trygdeordningene – del av våre velferdsgoder – fungerer som et sikkerhetsnett og trygghet, selv om det ikke er kjempelukrativt å gå på eller å leve av slike støtteordninger. Noen av ordningene som finnes er: Dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger ved sykdom, uføretrygd for dem som ikke har helse til å jobbe, arbeidsavklaringspenger, barnetrygd, andre trygdeordninger / stønader, sosialhjelp og pensjon (alderspensjon). Studenter kan få studiestipend og gunstige studielån, og for helsetjenester betaler man som oftest kun noen mindre egenandeler. Blå regjering strammer stadig grepet, men enn så lenge har vi fortsatt en god del ok ordninger.

En liten ulempe med alle velferdsgodene og velferdsstaten er at man blir mye mindre avhengig av familien og vennenettverk her i Norge enn i mange andre land. “Staten” med sine støtteordninger kan bli en sovepute for oss, hvor vi kan bli individualister og egoister. Vi trenger ikke hjelp fra andre, og hvis problemer oppstår reddes vi av “staten”.

Alt dette høres svært byråkratisk ut, men i et regulert samfunn trenges alt dette her for å få landet til å gå på “skinner”. Norges suverenitet som nasjon er imidlertid i ferd med å bli noe “truet” av EU og andre internasjonale avtaler.

Norges lover, eller EUs lover.

 

Privat sektor skal selvsagt heller ikke glemmes. Det er jo selvsagt viktig at vi også har en sterk privat sektor, da det slettes ikke er naturlig at det offentlige gjør alt i samfunnet. Et rent kommunistisk land ønskes ikke. Frivillig sektor og frivillighet – bestående av masse ulike lag og foreninger – er også viktig for å få landet vårt til å gå rundt.

Tidligere ble det sagt at Norge hadde en sosialdemokratisk folkesjel, hvor arbeiderbevegelsen og verdien solidaritet og fellesskap var sentralt. Dette er beklageligvis i høyeste grad på hell.

Utfordringer, problemer, globalisering og dagens situasjon

Alt er ikke fryd og gammen her i Norge:

En del nordmenn har tendenser til å være noe rasistiske. Vi har vansker med å integrere våre nye landsmenn på en bra måte, og vi er generelt skeptisk og tilbakeholdne når det gjelder nye ting. Unntaket er innenfor teknologi og elektronikk hvor vi ikke kan få nok av alle slags duppe-dingser.

Noen vil se på nordmenn som litt naive, godtroende og lettlurte + rike med våre nisseluer godt trukket ned over ører og øyne. Vi tror gjerne det beste om andre etniske nordmenn, selv om man ikke går av veien for litt sladder, baktalelse og nedsnakking. Nordmenn er muligens også noe naive i møte med den store og globaliserte verdenen. Enkelte nordmenn kan blir lurt opp i stry via f. eks. nettsvindel med lovnad om kjappe gevinster, billige produkter, kjærlighet m. m. Nordmenn er lette og attraktive mål for en del digital svindel / nettsvindel / datakriminalitet, hvor en del av disse angrepene starter via useriøse e-poster (eller via sosiale medier).

Enkelte tilnærmet lever og ånder for – også her i Norge – å spre på hat, hets, sjikane, trusler, utpressing, være nettroll, personangrep, mobbing, utskjellinger osv. hovedsakelig via nettet, etter “oppskrift” fra blant annet USA og Donald Trump samt FrP og Sylvi Listhaug. Slikt kan gå ut over og bidra til å ødelegge både demokratiet, rettssamfunnet og det reelle folkestyret i Norge. Baktalelse, dømmende holdninger og bygdetroll-tendenser er også utfordringer enkelte steder.

Ensomhet og/eller psykiske problemer er noen av medaljens bakside her i Norge. Slettes ikke alle føler at de passer inn i samfunnet vårt. Mobbing er også noe enkelte opplever å bli utsatt for. Det er også noe nedslående at relativt mange – spesielt unge jenter – utsettes for nedsettende bemerkninger som går i retning av seksualisert mobbing og trakassering. #metoo nådde tydeligvis ikke fram til norske skolegårder, og kampanjen har vel også ellers i samfunnet snart gått i glemmeboka.

Det er virkelig bekymringsfullt at såpass mange unge faller på utsiden av arbeidslivet. Enkelte blir i ung alder uføretrygdede eller blir gående på andre støtteordninger (“NAVere”). Ofte skyldes dette psykiske problemer (psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser) eller andre personlige problem, og slettes ikke latskap i seg selv. Et viktig poeng fra en kronikk i Aftenposten: “Vi trenger et arbeidsliv som åpner opp for dem som har havnet utenfor.” Det er også dystre selvmordstall blant både unge og voksne i Norge.

Det er et stort press på de unge hvor de skal prestere på en lang rekke med områder, og en del av dem passer ikke helt inn i dagens samfunn. De sliter med å finne sin plass, de ramler ut og blir på utsiden av det gode selskap. De av dem som ikke blir uføretrygdede kan ha store problemer med å få seg utdannelse og jobb. Det er også mange unge menn inni tallene, og en del av dem forblir utenfor arbeidslivet, single, ensomme og uten barn.

Det snakkes om “Generasjon Prestasjon“. De unge skal være perfekte og lykkes på en lang rekke fronter samtidig, og en del vil feile i dette tøffe prestasjonssamfunnet. Enkelte unge sliter med lavt selvbilde, noe som slettes ikke er så rart så lenge som prestasjonsjaget og kroppspresset er så stort som det er.

Noen påstår at landet vårt lider av “mastersyken” blant de unge. For mange tar og får seg høyere utdannelse i forhold til behovet i arbeidslivet. “Ingen” vil være en simpel håndlanger, industriarbeider eller håndverker. Imidlertid er det ikke unison enighet om dette.

Enkelte foreldre stiller muligens alt for store krav og forventninger til sine håpefulle, dvs. sine barn. Det kan virke som om de prøver å leve ut sine egne tapte og knuste drømmer gjennom barna. Kjøpepresset og statusjaget blant barn og unge er også stort, og da gjerne mer eller mindre framprovosert via de voksne (foreldrene m. m.).

Det er sannelig ikke alltid lett å passe inn her i Norge. Av og til kan det føles som om alle skal passe inn i et lite frimerkevindu av et A4-liv (trang ramme, lav takhøyde) for å bli aksepterte. Man må “gå med maske” eller spille et falskt spill for å gli inn i det akseptable liv. Det er ikke alltid tilfellet at samfunnet er så raust som man skulle ha ønsket seg med plass for ulikheter, kreativitet, ærlighet og fin oppførsel mot hverandre.

Hva med å “bare” være hverdagsmennesker? Man kan sannsynligvis klare å lære seg å sette pris på det hverdagslige og de små opplevelsene, uten at alt trenger å være stort og spektakulært.

Sommerferien 2019: Bergen.

Sommerferien 2019: Loen, Loen Skylift og Olden.

 

Vi har NAV-systemet på godt og ondt, som omfatter tilbud og tjenester av typen arbeidsmarkedstiltak (diverse tiltak, tiltaksplasser, opplæring, dagpenger, AAP – arbeidsavklaringspenger m. m.), arbeidsformidling, trygd, stønader, sosialhjelp m. m. NAV kan fungere som et bra sikkerhetsnettverk i et velferdssamfunn som vårt, men slettes ikke alle føler at de får den hjelpen de trenger fra byråkratiet. At mange “for gøy” NAVer har jeg mindre tro på. Noen “morsomme sjeler” hevder at NAV er en forkortelse for: “Naturlig Arbeids Vegring“. Dette verken støtter jeg eller tror på. De som er avhengige av NAV har normalt sett sine gode grunner og behov (er i en vanskelig situasjon).

Det er mennesker i Norge som lever på livets skyggeside. Det finnes fattige mennesker, minstepensjonister og det finnes dem som lever på et eksistensminimum via trygdeordninger. Noen er narkomane eller alkoholikere, enkelte er husløse / bostedsløse og en del sliter med ensomhet og/eller depresjoner / angst – eller andre alvorlige psykiske problemer. Alt er ikke rosenrødt i velstandslandet Norge, og noen ramler på utsiden av det gode samfunnet og det gode selskapet.

Vi nordmenn er muligens litt for glade i omorganiseringer og reformer, hvor man i en del tilfeller opplever at før-situasjonen var bedre enn etter-/nå-situasjonen etter at endringer har blitt innført. Omorganiseringer og reformer hvor resultatene kan diskuteres: NAV-etableringen, nærpolitireformen, kommunereformen, diverse skolereformer, diverse feilslåtte større IKT-prosjekter, privatisering av statlig virksomhet hvor samfunnsansvaret glemmes og sentraliseringen (“stordriftsfordeler”) av en del funksjoner / virksomheter.

Av og til snakker vi mer om hverandre (baktaler, sladrer) enn med hverandre. Empatien overfor våre medmennesker overskygges av egoisme og opportunisme. Bygdedyret eller bygdetrollet styrer hverdagen mange plasser i landet. Vi bør ha muligheter for å leve livene våre på en ekte (uten maske) og selvvalgt måte uten å la bygdedyret/trollet styre. I storbyene kan ensomhet og dette å drukne i mengden være problemer. Enkelte ser nok på Norge som et noe traust og kjedelig land.

Spørsmål: Det gode mennesket – nordmann eller annen nasjonalitet – finnes det?

I verdenssammenheng har vi visstnok ganske så strenge sosiale normer i Norge, vi som liker å tro at vi er et fritt og åpent land. Strenge sosiale normer finnes, som inkluderer streng sosial kontroll, uskrevne regler som nødig må brytes og “krav” om å etterleve den norske konformiteten (relativt strenge konformitetskrav). Det er faktisk ikke stor plass til dem som skiller seg ut fra det “normale” eller som av ulike årsaker ikke ønsker å leve et A4-liv. Det er ikke lov til å skille seg for mye ut, til å være seg selv 100 %. Annerledeshet er truende og det koster, og det blir ikke høyt verdsatt og akseptert. Bygdedyret eller bygdetrollet er på vakt klar til å slå ned på avvik gjennom sanksjoner slik som kritikk, baksnakking, utestenging, dømming osv.

Nå holdt jeg på å glemme noe sentralt: Den store nye norske verdien, i hvert på Østlandet, heter Harryhandel eller Harrytur til Sverige (eventuelt Danmark, via ferje). Det er til tider tilnærmet en norskeinvasjon på Systembolaget av “tørste” nordmenn (alkohol), samt “utsultede” nordmenn som skal handle billig kjøtt, annen mat, brus, alkohol, tobakksprodukter (inkludert snus) og snop på diverse kjøpesentre / butikker. Grensehandelen i Sverige blomstrer pga. nordmennene.

Ærlig talt: Harry-handel – hvis målet er å spare penger – forstår jeg meg i liten grad på. Hvis man ser på alkohol og kjøtt som for dyrt i Norge spiser og drikker man for mye!

Flatraket, mitt bosted! Flatraket er en relativt typisk liten kystbygd på Vestlandet.

 

I tillegg er det mange nordmenn som går tilnærmet berserk hver gang de kommer over en taxfree-butikk på en flyplass eller på danskeferja. Man kan ikke være på tur / reise til utlandet uten å handle kvoten (alkohol og eventuelt tobakksprodukter). Hvis nordmenn kan få noe vi tror er billig går vi helt mann over huse. Salg, kampanjer, lave priser og handel til røverpriser liker vi.

Enkelte nordmenn er i mine øyne noe naive, korttenkte, egoistiske og smådumme. Jeg tenker i denne sammenheng på alle dem som mer eller mindre i fullt alvor mener at lave avgifter på tobakk og alkohol er en viktig sak. Bare usunne produkter blir billige nok blir livet så mye bedre å leve ifølge slike grunne personligheter.

Vårt handelsmønster har vært i stor endring i de senere år. Netthandel og kjøpesentre har i omfattende grad tatt over for lokale butikker, i likhet med det som er tilfellet i andre vestlige land. Enkelte gågater i vårt land begynner å bli relativt tomme for mindre lokale butikker og nisjebutikker. De store kjedene med tilholdssted på nettet – inkludert internasjonale gigantaktører – og i kjøpesentrene vinner markedsandeler på bekostning av lokale butikker. Selv om vi handler mye på nettet har vi enn så lenge et ganske bra utvalg av lokale butikker i Norge.

Sykelig materialisme: Nordmenn er noen luksusdyr. Vi ønsker hele tiden å ha det siste nye innenfor teknologiprodukter (mobiltelefoner, TV-apparater osv.) og “gadgets”. Finere bil enn naboen sin, og et mest mulig eksklusivt hus er også sentralt for en god del mennesker. Generelt er det en del som liker å flotte seg med statussymboler. Når det gjelder slike produkter sitter pengene løst selv om produktene kan være dyre i innkjøp og litt av et rotterace for stadig å fornye seg.

Vi er vel rett og slett litt teknologikåte. Nordmenn liker å kunne ta ny, hipp og dyr teknologi i bruk, og vi pleier å ligge ganske langt framme internasjonalt med å ta teknologien i bruk/anvendelse. Enkelte er ikke langt unna å være mobilomaner og/eller lide av nomofobi. Mange selfie-bilder og andre bilder / fotografier blir også tatt med våre mobiltelefoner.

Muligens er det også typisk norsk å satse på “sær” og tildels dårlig teknologi. Jeg tenker da f. eks. på Norges massive satsing på kringkastingsteknologien DAB for radio. Når det gjelder AMS-innføringen deler vi skjebne med mange andre land.

Annerledeslandet Norge, som ikke er fullverdig medlem av EU i og med at vi “kun” er EØS-medlemmer (B-medlemskap og knapt det). Stoltheten over å kunne bestemme selv har vært et aldri så lite varemerke for Norge. Imidlertid går muligens utviklingen feil vei:

Er vårt land så fritt, godt og demokratisk som er enkelte vil ha det til? Historisk sett har landet vårt turt å ta egne beslutninger og å gå mot strømmen, f. eks. å stå på utsiden av EU – Den europeiske union. Nå derimot: Pengene, kapitalismen, nyliberalismen, internasjonale handelsavtaler/reguleringer, globalisering, grådighet og EU/EØS styrer mer og mer. Norge avstår stadig mer av sin suverenitet gjennom inngåelse av internasjonale avtaler, hvor mange av dem er relatert til EU/EØS. Denne avståelsen av suverenitet eller maktoverdragelsen er muligens på grensen mot å være lovstridig mot grunnlovens § 1. Vi gir fra oss landets suverenitet bit for bit, og samtidig selger vi ut arvesølvet (privatiserer). Det typisk norske og den norske modellen trues og brytes ned av globalisering, EU/EØS, diverse internasjonale handelsavtaler, nyliberalismen, new public management m. m.

EU & Norge

EU & Norge

 

Vi lever i en global verden som stadig blir mer fragmentert og polarisert (internasjonal trend). Enkelte, gjerne spesielt de unge, er usikre på framtiden og ser for seg dystre framtidsutsikter. Enkelte forenkler den komplekse verdenen gjennom å bli del av ekkokammer og alternative virkeligheter, inkludert alskens konspirasjonsteorier. Enkelte grupperinger har større makt enn andre i vårt samfunn. Den vanlige arbeiders påvirkningskraft er heller lav. Globalist, globalister og globalisme har blitt et skjellsord i enkelte øyne, mens det nasjonale og det norske benyttes som hersketeknikk.

Jeg støtter fullt ut internasjonalt samarbeid, men jeg er skeptisk til overnasjonalt samarbeid eller maktovertakelse. Ting kan absolutt gå for langt. FN / FN-sambandet (De forente nasjoner) støtter jeg imidlertid 100 % opp om. Jeg klarer ikke helt å forstå dem som lar seg provosere av at norske toppolitikere går med en FN-pin i stedet for et nasjonalt symbol på sin skjorte / jakke. Ja til FN og deres viktige jobb!

Slik ser FN-pins-en ut:

FN-pins som symboliserer FNs bærekraftsmål.

Det finnes også muligheter for bilderammer på Facebook for å vise sin sympati og støtte til FN-initiativet om bærekraftsmål:

Bilderamme fra Facebook med mitt profilbilde i midten – Ringen rundt symboliserer FNs bærekraftsmål.

 

Mer informasjon: Regjeringen.no: FNs bærekraftsmål og FN: FNs bærekraftsmål. Flotte mål som Norge absolutt bør støtte opp om. Jeg klarer ikke så noen motsetning mot å støtte og være glad i det norske samtidig med at man tenker litt på andre i denne verdenen.

Hanne Nabintu Herland har høsten 2018 lansert en ny bok med tittelen: “Det nye Babylon – Hvordan Vesten mistet sin storhet”. Boka omhandler Norges og Vesten sin framtid, kulturens overlevelse og verdier. Det hevdes at mye av dette er truet av globalisering, institusjonalisering, grådighet, materialisme, endret syn på hva som er rett og galt og ensidig vekt på selvrealisering. Blant annet legger hun skylda på “Janteloven” og “De internasjonale elitene”. Hun er nok inne på noe, selv om lite tyder på at jeg er helt enig i “resepten” eller løsningen på problemene som hun skisserer + årsaken til at det har blitt slik.

En trend for tiden er å gi tidligere hel- eller delstatlige virksomheter nye firmanavn / konsernnavn, og da gjerne helt “meningsløse” eller intetsigende nye virksomhetsnavn som ikke sier noe som helst om hva de driver med. Sist ut er NSB (Norges Statsbaner AS) som skal bli Vy. Tidligere eksempler er Statoil som ble til Equinor og deler av Statens vegvesen som ble til Mesta.

Arvesølvet til Norge og deler av vår kulturarv skal på død og liv brytes ned, privatiseres og revolusjoneres / endres. Endringene av navn og omorganiseringene vekker følelser hos mange, og det er slettes ikke alle som er positive til å endre på det som fungerer helt ok i utgangspunktet. Ellers koster slike omprofileringer og ny merkevareoppbygging en formue (og i enkelte tilfeller felles skattekroner), noe som vanskelig kan anses som vel anvendte penger.

Vi har hatt en del statsmonopoler, statsforetak og statlige aksjeselskaper / statlige selskaper, som har vært bra fungerende ordninger. Blant annet kan virksomheter slik som Norsk Tipping, NRK, Vinmonopolet, Posten, Telenor (Televerket), NSB (Vy), Statens Vegvesen, everk, helse og Statoil (nå Equinor) nevnes. Nå skal på død og liv slike ting privatiseres eller del-privatiseres, eventuelt splittes og deles opp. Samfunnsansvaret eller samfunnsoppdraget forlates, og alt skal måles i penger – kroner og øre (profitt).

Tegn i tiden er aktiviteter slik som Yoga, “Mindfulness” og andre former for “New Age” (ny-religiøse fenomener, Østens mystikk). Negative trender blant nordmenn er beklageligvis overvekt og faren for livsstilssykdommer, og på den andre siden herjer skjønnhetstyrannietSlanking, ernæring/mat og overdrevent helsehysteri/helsefokus tar tak i enkelte. Andre lar pengene og materialismen styre deres liv, som igjen kan medføre høy grad av egoisme og opportunisme.

Noe som irriterer meg ganske mye er ubegrunnet klaging og syting over skatter og avgifter blant landets rikeste. Mye vil ha mer heter det seg. Det virker som enkelte aldri får nok. Mange av sutrekoppene har ingen som helst grunn til å klage, da de tross alt lever på “livets lyse side”.

Norge, landet som “elsker” bomstasjoner og bompenger, alt for å få enda bedre veier.

 

Nordmenn, et klagefolk: Det ser ut for at det har blitt typisk norsk å klage på alt og ingenting (for høy skatt, for høye avgifter, for dyre matvarer, dårlige veier, dyr alkohol, dyr bensin, bompenger, kringkastingsavgift til NRK osv.). Masse trivielle og uvesentlige i-landsproblemer opptar oss i stedet for de store linjene i verden, men det er SELVSAGT lov til å klage og å ytre sin mening i ytringsfrihetens navn. Vi glemmer rett som det er hvor bra vi har det i Norge med vår høye velstand, levestandard og materialisme. (Materialismen gjør oss nok ikke lykkelige!) Og i tillegg kjører vi på med litt tendenser til dobbeltmoral og hykleri.

En del av landets befolkning lider av alvorlig narsissisme og selvopptatthet. Jeg i sentrum for enhver pris, det er meg, meg og meg som er det viktige, se på meg!! Det kjøres på med selvutvikling, wellness, egoistisk rosablogging, selfie-kultur, oppnåelse av egen personlig lykke, selvrealisering osv. osv.

Utviklingen slik jeg ser det går mot mindre fellesverdier, mer populisme, høyreekstremisme, fremmedfrykt og større økonomiske og sosiale ulikheter med egoistiske/opportunistiske individer som i liten grad vil bidra til fellesskapet. Vår materielle rikdom ser ut til å ha gjort oss svært egoistiske, selvopptatte og ute av stand til å vise empati med nødlidende som trenger det. Litt for ofte er vi oss selv nok. Enkelte vil hevde at nordmenn mangler respekt for autoriteter.

Muligens har vi til tider hatt litt for stor tro på evigvarende økonomisk vekst for landet vårt, uten å se og å ta tilstrekkelig hensyn til de negative sidene ved dette. Den store økonomiske veksten har blant annet gått ut over miljøet vårt. Forhåpentligvis er det på sikt mulig å få til fortsatt økonomisk vekst samtidig med reduserte utslipp og redusert forsøpling, hvis smarte valg foretas. På sikt må den økonomiske veksten komme fra andre kilder enn olje- og gassutvinning, da klimagassutslippene (CO2 m. m.) denne næringen medfører må kuttes.

Boligmarkedet: Det er i ferd med å oppstå klasseskiller og sosiale ulikheter mellom dem som har råd til å kjøpe/bygge sitt eget hus/leilighet, og dem som ikke har råd til dette og blir “forvist” til leiemarkedet. For noen kan det bli en uoppnåelig drøm om å komme seg inn på markedet, da de slettes ikke får innvilget nødvendige boliglån til å realisere husdrømmen sin. Slettes ikke alle har økonomi til å finansiere eget hus/leilighet av normal standard. Hvis de ikke har foreldre og/eller kommer fra rike familier (arv eller eierandeler) som har anledning til å trå støttende til da.

Hus og leiligheter er dyre (spesielt nybygg har høye boligpriser), og i tillegg stilles det egenkapitalkrav som spesielt slår skjevt ut for de unge. Spesielt kan det være vanskelig å komme inn på boligmarkedet for unge og nyutdannede, som både har store studielån, lite med egenkapital, usikre jobber (vikariater m. m.) og nybegynner-lønninger. Store renteøkninger i framtiden kan også ta knekken på økonomien for mange.

Likevel: En positiv ting med eiendomsmarkedet i Norge er at forholdsvis mange – på tross av kraftige økninger i eiendomsprisene de senere år – (fortsatt) har råd og anledning til å eie sin egen bolig (selveid), det være seg leilighet eller enebolig. Litt utenfor de store byene er også prisene noe lavere enn midt i bykjernene. Vi har en forholdsvis stor andel trehus i Norge, og vi er opptatt av å følge skiftende boligmoter og interiørmoter. Fra tidligere tider har vi en del “husbankhus” (primært fra 1970- og 1980-tallet).

Byggefeltet Egebakken i Egersund, sett fra Hågåsen høsten 2008.

Litt “hummer og kanari” av bebyggelse på dette bildet ovenfor, men en del av husene er opprinnelig “husbankhus” fra 1970- og 1980-tallet. Innimellom er det noen eldre og noen nyere hus som “bryter” med denne stilen. Trehus er vel nesten samtlige hus på bildet. Ganske typisk norsk bebyggelse og byggefelt, for dem som bor på utsiden av de store byene.

Norge

Norge, Noreg, Norway. Bilder hentet fra Pixabay og Wikipedia.

 

Norge er ikke akkurat i tet når det gjelder sjenerøsitet (veldedighet, hjelpsomhet, frivillighet) ifølge CAF World Giving Index 2017. Konfliktfylte land og land med andre alvorlige problemer topper statistikken. Norge havner nede på en 20. plass. Vår tidligere solidaritet med andre mennesker har i de senere år måttet vike plass for mer og mer nasjonalpopulisme.

Etter andre verdenskrig var vårt land i stor grad vært preget av oppbyggingen av dagens velferdsstat og andre fellesskapsløsninger. Nå i disse blåblå tider trues velferdsstaten av privatisering, skattelettelse for rike og større sosiale og økonomiske ulikheter inkludert høy arbeidsledighet. Vi kan se tegn på økte forskjeller mellom fattig og rik, samt økt barnefattigdom i landet vårt. Og vi har fått en rik og maktsterk elite – på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer – med masse makt og muligheter for å sette dagsordenen.

“Landsmoderen” Gro Harlem Brundtland (Ap) har så vidt blitt nevnt. Samtidig er det naturlig å nevne Einar Gerhardsen (Ap) som populært ble kalt for “landsfaderen”, i forbindelse med at han som statsminister og politiker rett etter 2. verdenskrig bidro til oppbygging av det moderne Norge. I hans periode kom framveksten av den norske velferdsstaten, som han var en av hovedarkitektene for.

“In” i tiden er mistro mot etablerte medier (MSM) og deres journalistikk, hvor det “hagler” av beskyldninger om falske nyheter, vinklinger tilpasset eliten, politisk korrekthet og/eller venstrevridde nyheter. Motsatsen eller “redningen” fra falske nyheter og myndighetspåvirking / politisk påvirkning i de etablerte mediene skal visstnok være alternative nettsteder og medier på nettet, f. eks. Document.no, Resett.no, Rights.no og The Herland Report. Slike nye medier / “aviser” skal visstnok være garantister for å fremme norske verdier, kultur og identitet. I realiteten er det mye tull, tøys og løgn de publiserer, og de fungerer mer eller mindre som ekkokamre for likesinnede. Populisme, politiske løgner og “alternative” sannheter er også sentrale tegn i tiden.

Arbeiderbevegelsen (1. mai, markering av arbeidernes dag), Arbeiderpartiet, fagforeninger, sosialdemokratiet og kirka stod i tidligere tider sterkt her i Norge, men dette er ikke så framtredende i dagens Norge. Sosialdemokratiet er nok i høyeste grad på hell i Norge, og også statskirken har mistet mye av sin tidligere storhet. Det kan også bli en del “storm i et vannglass”-tendenser i vårt land for små-bagateller og trivielle i-landsproblemer.

Elite / elitisme og politisk korrekthet har nesten blitt skjellsord her i Norge. Enkelte latterliggjør den politiske venstresiden, og de på venstresiden tillegges gjerne ideer og motiver som ikke er reelle. Sosialdemokratisk politikk likestilles feilaktig av enkelte med ren sosialisme eller kommunisme, som anses som totalt uønsket tankegods i enkelte miljøer.

En god del kan bli sagt om sex, samliv og norsk familiepolitikk. Noen vil nok hevde at den seksuelle moralen i Norge har blitt kraftig endret og dårligere i løpet av de senere årene. Enkelte mennesker skifter ofte partnere, og noen “hopper til sengs” (“løse på tråden”, alle norske jenter er horer?) med nesten hvem som helst. Swingers har vel også blitt en greie. Skilsmisser, mine og dine barn og samboerskap har blitt naturlige deler av den norske hverdagen, men akkurat alt dette her er ikke særnorske fenomener da. Det er en del av samfunnsutviklingen i mange / flere land. Likevel vil i hvert fall jeg ALDRI tilbake til den konservative (“gode gamle”) moralen, familiepolitikken, verdisettet og livsstilen som f. eks. MorFarBarn-stiftelsen kjemper for.

Andre verdenskrig, ja. Historieinnsikt er viktig, da det sies at uten historien i bakhodet vil ting ofte bli gjentatt. Likevel synes jeg snart det er på tide å “glemme” eller i hvert fall tone ned fokuset på selv 2. verdenskrig (krigen, Tyskland og nazismen). Det er jo over 70 år siden den fant sted. Frigjøringsdagen 8. mai 1945 markeres av enkelte den dag i dag. Pr. 8. mai 2020 har landet Norge fått ha 75 år med fred, frihet, demokrati og velstand! Dette er ingen selvfølge eller noe man skal ta for gitt!

Den kalde krigen mellom øst og vest som vedvarte i mange år fra ca. andre verdenskrig og fram til ca. 1990-tallet kan nevnes. Sovjetunionens fall fant til slutt sted, men man skal heller ikke spøke med dagens Russland. Den russiske bjørnen – vårt naboland mot norskegrensen i nord – bør man ikke tirre unødvendig. De har muskler å vise fram hvis dette oppleves nødvendig.

Nordmenn kan innimellom være noe belærende og høye på seg selv og sin rolle i verden, f. eks. innenfor diplomatiet. Det utvises stor tro på at vi kan delta i og ha en ledende rolle i alskens fredsforhandlinger, hvor man relativt lett takker være nordmenn får løst store verdensproblemer.

Ok. Da blir jeg noe politiske av meg:

I forbindelse med valgkampen rundt Stortingsvalget 2017 besøkte Hadia Tajik (Ap) Trollpikken i Egersund. Det ble under dette besøket en del snakk om norske verdier. Ifølge henne er det en del norske verdier som er under press:

1. Avstanden mellom folk og makt er liten.
2. Vanlige arbeidsfolk er likestilt med arbeidsgiverne.
3. At barna våre lærer av hverandre i fellesskolen.
4. At folket sammen eier og har tilgang på norske naturressurser.
5. At kvinner og menn får de samme mulighetene.
6. At våre kunst- og håndverkstradisjoner overlever.

Lista er ikke uttømmende eller fullstendig. Skylda for presset mot verdiene gir hun den politiske høyresiden.

Det snakkes av og til om den norske modellen (økonomi, arbeidsliv, politisk system, velferdsordninger) eller eventuelt den nordiske modellen. Denne blir «truet» av blåblå egoistisk politikk, spesielt politikken fra FrP. Enkelte vil hevde at det norske folk i utgangspunktet har en sosialdemokratisk folkesjel, hvor fellesløsninger og like muligheter for alle har preget landet.

Min hellige overbevisning: Så visst har vi råd til å beholde dagens velferdsgoder og offentlige løsninger. Dette forutsetter at det blir slutt på å dulle med landets rikeste i form av totalt unødvendige skattelettelser. De som har mye kan sannelig få bidra i større grad enn i dag til fellesskapet for å opprettholde det gode norske systemet vi har for utjamninger i levekårsforskjeller.

Rødgrønn politikk er mer i samsvar med norske verdier slik jeg ser det enn blå politikk, hvor FrP sin politikk er spesielt uspiselige.

Populisme (høyrepopulisme) kan true vårt liberale demokrati. Troen på rettsvesenet, medier, menneskerettigheter og markedet er sviktende blant enkelte, og likeså tilliten til myndigheter, politikere og ledere. Den ukontrollerte globaliseringen på sin side går ut over det nasjonale demokratiet, og uten en viss kontroll med markedene kan demokratiet bli undergravd. For mye maktkonsentrasjon på få hender er ikke gunstig for demokratiet.

Velgermisnøyen med det etablerte brer seg i enkelt kretser. Enkelte føler seg ignorert og oversett av “eliten”, og de ønsker endringer hvor deres mening også blir hørt og hvor de får del i samfunnsutviklingen og godene. Minoriteter og mindretallsinteresser må hensynstas og bli hørt, og veksten må bli fordelt på en mer rettferdig og akseptabel måte.

Heldigvis har ikke den verste uthulingen av demokratiet rammet Norge helt ennå. Imidlertid gjelder det å være på vakt og kjempe for å beholde det demokratiske systemet vi har og som fungerer bra. Amerikanske Trump-tendenser er ikke ønskelig i Norge.

Kristendommen og religion generelt

Kristendommen og kristne høytider og markeringer kan sies å være en viktig del av vår felles nasjonale – norske – identitet. Høytidene, helligdagene og feiringene bør vi holde hevd på.

I denne bloggen skriver jeg mye om kristendom og protest mot enkelte former for kristendom. Også tvilsomme religiøse momenter er en del av dagens norske verdier og dagens Norge, f. eks. diverse ekstreme former for kristendom. Eksempler på dette er miljøer preget av ekstrem karismatikk og TV Visjon Norge-miljøet. En god del av importen av impulser i kristen regi kommer fra USA, inkludert omstridte og tvilsomme TV- og pengepredikanter slik som Jan Hanvold. At vi lar penge- og mirakelpredikanter “herje på” i Norge både irriterer meg og gjør meg flau.

Fra gammelt av var kristendommen en naturlig del av samfunnsliv og kultur. Vi har den dag i dag mange språklige uttrykk og markeringer av helligdager som har sin opprinnelse i landets gamle statsreligion. Lenge var det slik at “alle” var medlemmer av statskirka, og deltakelsen på gudstjenester var betydelig høyere (prosentvis) enn i dag. Alle døpte sine barn i kirka, de giftet seg i kirka, kun begravelser med et kristent innhold fant sted og det var svært sentralt å bli konfirmert i kirka. Den evangelisk-lutherske kirken / retningen har dominert her i landet vårt.

Hele samfunnet og politikken har til tider i høy grad vært påvirket av kristne verdier (verdier, kristen kulturarv og tradisjoner), og tidligere stod bedehuskulturen og misjonsengasjementet sterkt i mange byer og bygder. Pietismen, Hans Nielsen Haug og Bibelbeltet kan fort nevnes. Mange misjonærer – på godt og vondt – har også blitt sendt ut fra Norge til det store utland.

Norge ble kristnet over en lengre tidsperiode på sannsynligvis noen hundre år, delvis gjennom bruk av sverd og blod og blant annet via kongene / eliten (jf. de tre misjonskongene). Fra midten av 1000-tallet var landet praktisk talt “ferdig kristnet”. Opprinnelig var det katolsk tro som rådet, men reformasjonen gjorde om på dette hvor evangelisk-luthersk tro / religion overtok (protestantisk). I mange år var forkynnelse forbeholdt prestene og de geistlige, men etter hvert fikk lekmannsforkynnelsen også sitt lovlige gjennombrudd (på midten av 1850-tallet).

Norges “nasjonalsalme” med tittelen “Gud signe vårt dyre fedreland” – skrevet av Elias Blix i 1891 – sier også noe om hvor innvevd i hverandre tro og Norge har vært / er. Til og med Grunnloven og den norske konstitusjonen generelt har vært inspirert av den kristne tro. Mange nordmenn mener visstnok at Islam er uforenlig og ikke i samsvar med norske verdier.

Grunnloven er tilnærmet “hellig” for oss nordmenn

To sentrale paragrafer fra Kongeriket Norges Grunnlov fra 1814, gitt i riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, med senere endringer:

§ 1. Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.

§ 2. Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Inndelingen i utøvende makt (regjeringen) lovgivende makt (Stortinget) og dømmende makt (domstolene) framgår av loven (parlamentarismen), og likeså diverse bestemmelser om konge og kongehus (monarkiet). Menneskerettigheter og diverse alminnelige bestemmelser inngår også i loven.

Kilde: Lovdata: Kongeriket Norges Grunnlov, bokmål-utgaven.

Grunnloven av 1814 – nyere plakatopptrykk.

 

I forbindelse med kristendommen og kristentroen kan begreper slik som avkristning, vekkelse, uheldig trosutøvelse, ekstrem-karismatisk forkynnelse og kritikkverdig kristendom nevnes. En del frimenigheter, trossamfunn og ikke minst sekter har dukket opp på siden av Den norske kirke (DNK) i løpet av de siste hundre årene (+/-). Kirka har ikke lenger trosmessig monopol, men alt i alt er nok den kristne troen og de kristne verdiene på tilbakegang i landet vårt. Utstrakt religiøs nasjonalisme blant kristne er HELDIGVIS på vei ut her i Norge.

Sekter og enkelte tvilsomme frimenigheter kan til tider være en styggedom for landet vårt. Slike forsamlinger og trossamfunn misbruker i enkelte tilfeller de flotte verdiene religionsfrihet, ytringsfrihet og menneskerettigheter. De driver på med tvilsomme religiøs trosutøvelse, hvor de bruker de nevnte frihetene og rettighetene som et forsvar for å få være i fred. De beroper seg beskyttelse for seg og sin virksomhet basert på slike verdier.

Vi nordmenn kan sies å være kulturkristne eller å bo i et samfunn preget av nominell kristendom. I vårt språk har vi den dag i dag i bruk en del begreper og uttrykk med opprinnelse i den kristne troen. Kultur, samfunn og politikk har vært og er fortsatt delvis påvirket av det kristne. Helligdager og høytider med et Bibelsk utgangspunkt markeres.

Enkelte påstår at Norge er et “kristent land”. I mitt verdensbilde kan ikke et land i seg selv ha noen tro eller være kristent, men et land kan ha få eller mange troende og/eller religiøse mennesker / innbyggere. Et lands folk kan begrunnet i sin tro i større eller mindre grad påvirker politikken og styresettet.

Enkelte svovelpredikanter og mørkemenn truer med at Guds straffedom skal bli utøst over landet vårt. De såkalte kristne verdiene til Oslo Symposium-“banden” står i hvert fall jeg gladelig over.

Enkelte hevder at det finner sted systematiske rettighetsbrudd mot barn og unge i trossamfunn, som blant annet inkluderer skremmende / dømmende helveteslære, ekstrem-karismatikk, demonutdrivelser, sosial kontroll og liten reell trosfrihet for barna som vokser opp med “indoktrinerte” foreldre. Det kristne og kristne verdier er ikke bare av det gode.

Vi har også noen såkalte kristne partier, f. eks. Kristelig Folkeparti (KrF) og Partiet De Kristne (PDK). Norge har lenge pga. KrF vært annerledeslandet når det gjelder bioteknologi. De fantastiske mulighetene som teknologien gir (eggdonasjon, fostertester, assistert befruktning for enslige m. m.) skulle ikke utnyttes pga. partiets gammeldagse “etiske” / religiøse mørkemannssyn. HELDIGVIS ble det full seier (Stortingsflertall) 26.05.2020 til dem som har ønsket seg en oppmykning av bioteknologiloven – mot KrF sin e ønsker og vilje! Sære stiftelser og organisasjoner med gammelt og avdanket verdigrunnlag slik som MorFarBarn og Kristen Koalisjon Norge (KKN) kan jeg heller ikke gå forbi i stillhet uten å ha nevnt dem.

En (delvis) interessant kronikk stod å lese i Fædrelandsvennen skrevet av Helge Sten Thorbjørnsen, tittel “Å hestehandle med verdier. Ifølge kronikkforfatter er det mange verdier som svever rundt i lufta og i det politiske Norge samtidig: Kristne verdier, norske verdier, humanistiske verdier, annenrangs verdier, kalde og varme verdier, sentrumsverdier, muslimske verdier osv. Interessen for verdier og verdidebatten er stor, ikke minst pga. KrF sitt veivalg.

Det forfatter vel delvis er redd for er at KrF sin hestehandel med verdier i verste tilfelle kan ende med “opphørssalg” for både partiet og verdiene. Selv er jeg like holden til hele Kristelig Folkeparti (KrF), og jeg kommer ikke til å sørge eller gråte over at de eventuelt forsvinner ut av det politiske landskapet.

Utrolig, men sant: Enkelte “tror” (dyrker) den dag i dag norrøn gudstro og mytologi (Tor med hammeren, Odin, skapelsesmyten osv.). Enkelte har også dyrket satanismen i Norge i senere tider (jf. påtenkte kirker, kirkebranner), og spesielt på 1990-tallet var det litt fart over dette.

Konge (monarki) vs. president (republikk): Personlig er jeg noe skeptisk til den delen av landets statsform som har å gjøre med kongehuset og monarkiet. Trenger vi virkelig kongehuset? Det blir noe feil – i mine øyne – å la gå i arv titler, adel og makt. Kongehus i et moderne demokrati er vel mer eller mindre et paradoks og en kuriositet, for lengst gått ut på dato.

Imidlertid har republikk også sine utfordringer, hvis vi f. eks. skulle bli sittende med en president slik som Trump her i Norge. Alt i alt har vi vært heldige med det norske kongehuset, i og med at de kongelige har oppført seg fint og ikke skapt de store intrigene, noe som slettes ikke har vært tilfellet med enkelte av de andre kongehusene i Europa. Mange nordmenn er også stolte og takknemlige for vår flotte kongefamilie.

Det vi vel ikke er så stolt av nå i etterpåklokskapens navn er jødeparagrafen som lenge (fram til 1851) var en del av grunnloven. Paragrafen sa enkelt og greit at jøder var uønsket i vårt land. Opprinnelig hadde heller ikke alle stemmerett her i landet, f. eks. eiendomsløse husmenn kunne opprinnelig ikke stemme (fram til 1898). Kvinner fikk først sin stemmerett i 1913.

I NRK TV-programmet “Valg 2017: Din stemme” fikk komiker Harald Eia presentere sitt “korstog” mot kristendommen under skalkeskjulet humor. Det ble framstilt som om det har vært en langvarig motsetning eller konflikt mellom opplysningstiden og kristendommen. Man fikk inntrykk av at kristendommen oppigjennom senere historie har vært en stor bremsekloss for den gode utvikling. Det som ble presentert rundt kristendom og kristne verdier av nevnte komiker er faktisk helt feil.

Vi holder (delvis) i hevd markeringen av diverse kristne / kirkelige høytider og helligdager, og nåde dem som prøver å “tulle” (kødde) med disse dagene og tradisjonene. Vi feirer og markerer – gjerne med en kombinasjon av kristent og verdslig innhold – advent og jul, påske, Kristi himmelfart og pinse. Midtsommerfest i form av Sankthans / Jonsok markerer vi også, som kristelig sett er en kirkelig høytid 23. (aften) og 24. juni til minne om fødselen til døperen Johannes. Vi har også mange ord og uttrykk som opprinnelig kommer fra og har tilknytning til kristendommen.

Vår historie

Vi har også momenter i vår historie som det er liten grunn til å rope hurra for. Vår behandling av samer (fornorskingspolitikken m. m. overfor urbefolkningen samer) og jøder har vel ikke vært all verdens god. Noe av det samme kan sies om behandlingen av sigøynere/romfolket. Vikingetidens voldelige plyndringstokter er heller neppe noe vi trenger å være særlig stolte over. Nordmenn har også deltatt i voldelige korstog i kristendommens navn.

Enkelte romantiserer og vil videreføre kulturen fra vikingtiden, og de uttrykker stor stolthet med å ha vikinger som forfedre og vikingblod i blodårene. Dette må kunne kalles nasjonalromantikk på steroider. Vikingtiden og vikingene har en del negative side med seg som det slettes ikke er noen stor grunn til å være stolt av. Vikingene var blant annet: Pirater, brutale krigere, de plyndret hemningsløst, drepte, blodtørstige voldsmenn, fryktløse barbarer, ekstrem oppvisning av maskulinitet m. m. Hvorfor enkelte synes det er så tøft å springe rundt med lekeutgaver/modeller av tidligere tiders vikinghjelmer, klær og våpen kun for gøy finner jeg rart.

Viking

Viking

 

Det er ikke mindre rart at enkelte dyrker og ser opp til den norrøne gudelæren og den norrøn mytologien.

Norge har en relativt kort historie som egen uavhengig nasjon. I ca. 525 år fram til 1905 var vi i union med Danmark (434 år, 1380-1814) og så med Sverige (91 år, 1814-1905). Vi fikk vår egen grunnlov i 1814, vedtatt i riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814.

Eidsvold 1814

“Eidsvold 1814” ble malt av Oscar Wergeland i 1885, ca. 70 år etter avholdelsen av Riksforsamlingen (grunnlovsforsamlingen) på Eidsvoll i 1814 der Norges grunnlov ble utformet og vedtatt. Bilde hentet fra Wikipedia.

 

Norge har i nyere tid vært utsatt for og delaktig i både 1. og 2. verdenskrig. I 1. verdenskrig (1914-1918) var Norge i prinsippet nøytrale, mens i 2. verdenskrig (1939/1940-1945) var vi på de alliertes side. Norge er pr. dags dato medlem av NATO. Soldater fra Norge (f. eks. Telemark bataljon) har også i de senere år deltatt i en rekke “skarpe” operasjoner i utlandet.

Vårt land har i tidligere tider vært preget av forhold slik som fattigdom, karrige / trange kår, krig, dødelige sykdomsepidemier (Svartedauden, tuberkulose m. m.), massiv utvandring, store forskjeller mellom fattig og rik, dømmende samfunn med trange rammer og moralisme m. m. Enkelte kunstnere har levd i “landflyktighet” rundt i Europas storbyer, og i dagens samfunn har vi enkelte “skatteflyktninger” som har flagget ut fra Norge. Sistnevnte gruppe ser jeg ingen grunn til å synes synd på.

Lenge var vi et relativt fattig land som hadde nok med vår egen overlevelse. I en periode var det mange som i nøden (og litt eventyrlyst) emigrerte til USA. Oppdagelsen av oljen og gassen i Nordsjøen og pengene denne medførte snudde opp-ned på vår økonomiske situasjon.

I nyere tid har mange rølpete bygdefester funnet sted med masse “bonderølp” / fyll. En del overgrep har helt sikkert også funnet sted i forbindelse med ville feiringer. Russefeiringen kan og til tider gå noe over stokk og stein.

Kvinnekampen for å få likestilling og likeverd er sentral del av den norske historien. Kvinne- og likestillingskampen har kommet ganske langt i Norge, men det er fortsatt noen “kalde gufs” fra fortiden innenfor religiøse miljøer m. m. Noe “Mansplaining” finner og sporadisk sted rundt forbi. Relativt like muligheter uavhengig av kjønn, og lik lønn for likt arbeid burde være en selvfølge i et moderne land som Norge. Overgrep, hetsing og mannssjåvinisme bør alle si nei takk til. Diskriminering basert på kjønn, etnisitet, legning, funksjonshemminger, religion osv. burde ha tilhørt fortiden.

Likeså er det viktig å ikke glemme arbeidernes kamp innenfor industrien for å få lov til å organisere seg i fagforeninger. Fagforeningene har kjempet mang en hard kamp for at vi har dagens relativt trygge og regulerte arbeidsliv med alle de goder og rettigheter dette medfører. Takk og pris at vi har fagforeningene (arbeidstakerorganisasjonene), og at det på veldig mange arbeidsplasser er lov å være fagorganisert og hvor fagorganisasjonene faktisk også har en tålig stor påvirkningskraft.

Arbeidslivets organisering med den norske modellen er under press, hvor det forpliktende trepartssamarbeidet (arbeidsgivere, arbeidstakere og staten) henger i tynne tråder. Det går i en mer autoritær retning med mindre innflytelse for arbeidstakere og tillitsvalgte på arbeidshverdagen og beslutninger i arbeidslivet. Sosial dumping, dårligere arbeidsrettigheter og midlertidighet truer.

For tiden rare eller ikke-rasjonelle behov for å ta et oppgjør med historien. Bygninger ønskes revet, statuer fjernet, veggbilder demontert, gatenavn endret osv. Ofte kreves slikt pga. den eller de historiske personene bak var brutale, nazister, rasister, støttet slavehandel osv. Alt dette ses med dagens øyne, uten å ta hensyn til historien og tidsepoken ting skjedde i. La nå de historiske heltene få fred, da de tross alt for lenge siden er døde og faktisk betydde en del for sin samtid – på godt og vondt. Til tider kan nordmenn være litt historieløse og fordomsfulle, ja. Til andre tider romantiseres forhistorien.

Verdensarv i Norge: Norge har pr. 2019 åtte oppføringer eller steder på FN-organisasjonen UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Nordmannen

Nordmenn er et lite hjertelig folkeslag/lite varmt folkeslag. Vi kan oppfattes som et kaldt og kjølig folkeslag, og noen vil muligens gå så lang at de vil kalle oss noe uhøflige, arrogante (høye på pæra) og reserverte. Vi er forsiktige med å ta kontakt med og å hilse på fremmede (unntatt i fylla, i utlandet og på fjellet). Å vise masse følelser offentlig er heller ikke vår greie sånt i utgangspunktet, utenom på fotballkamper og i fylla/på fest. Skal vi være stolte over slike ting også? Jf. kommentar fra “Anonym” lagt inn 27.09.2018 under artikkelteksten som omhandler slike ting.

Å diskutere vær og vind kan vi gjøre sammen bekjente, men å gå inn på dypere og mer personlige samtaleemner sitter normalt sett langt inne blant nordmenn flest. Å holde på masken og å være noenlunde normal (A4-person og liv) er viktig for folket. Mange ønsker ikke å skille seg ut eller å være til bry. Vi slipper ikke inn fremmede i for stor grad inn i våre liv (for nærme), men du verden hvor viktig det er for enkelte å framstå som en vellykket person med en perfekt ytre (falsk) fasade. Noen vil også ha det til at Janteloven inkludert misunnelse ødelegger og styrer det meste, noe jeg er (delvis) uenig i.

Et nytt og skremmende fenomen er oppførselen til enkelte på skadesteder. Det har blitt viktigere å ta bilder/video (selfier m. m.) med hjelp av mobiltelefonen enn å hjelpe til og å slippe fram hjelpepersonell på ulykkesstedet. Skremmende og betenkelig utvikling!

Enkelte kritiske røster påstår at det er et problem med den norske konformiteten. Det er visstnok ikke fullt ut lov til å være seg selv, det er sterk sosial kontroll og mange uskrevne regler å forholde seg til. Likhet og ensretting har ifølge kritikere vært tradisjonelle idealer, hvor ingen skulle skille seg ut eller stikke seg fram. Muligens er nordmenn også preget av konfliktskyhet?

Dette er de uskrevne reglene “alle” nordmenn følger

Typisk norsk å være litt sær. Nordmenn er litt spesielle. Vi har diverse uskrevne regler som “alle” nordmenn «må» følge, hvor noen eksempler følger nedenfor:

  • Patriotisk forhold til lokal julebrus og/eller øl.
  • Ikke gå ved siden av noen på gata du ikke kjenner.
  • Ikke lov til å ta det siste kakestykket (eller siste produktet i en butikk).
  • Nordmenn er dårlige på og føler oss ukomfortable når man må til med småprating («smalltalk») med fremmede. Noe reserverte og innesluttende overfor ukjente mennesker.
  • Intimsone på buss.
  • «Lader» oss i sola selv om det er iskaldt. Vi bare må ut i finværet.
  • Gjenglemte votter hengende på trær og gjerdestolper.
  • Hils på fremmede kun på utvalgte steder (ute i naturen på gåtur, campingplasser, på sjøen osv.)
  • Er det skiføre skal alle ut på ski.
  • Nordmenn som trener, f. eks. på ski, kan være ekstremt aggressive, irritable for forstyrrelser og målbevisste.

Kilde, men med noen tilpasninger og justeringer: TV2 underholdning: Dette er de uskrevne reglene «alle» nordmenn følger.

Trange sosiale normer og uskrevne sosiale regler gjelder i Norge.

 

Noen av de norske verdiene og kulturen er det lett å få øye på, mens andre forhold er mer skjulte (jf. et isberg/isfjell ute i havet hvor bare en liten del av det er synlig på overflaten):

The Cultural Iceberg. Kilde: Janine’s Music Room – www.janinesmusicroom.com

Illustrasjonen er hentet fra Janine’s Music Room og hennes artikkel “The rest of the iceberg”. Selv om artikkelen ikke omhandler norske forhold har figuren absolutt stor relevans.

Norge som et homogent land er vel mer eller mindre en myte. Vårt land har blitt flerkulturelt, vi henter impulser fra ulike steder og det er (økende) uenighet, mangfold og forskjeller i hvordan nordmenn tenker og lever. Vi har gått fra et homogent samfunn til et mer pluralistisk.

Norge har lange tradisjoner for likhet og likeverd. Nå har ulikhetene og forskjellene blitt større pga. samfunnsutviklingen (nye landsmenn, nordmenn reiser mer til utlandet og tar med seg nye impulser tilbake osv.). Vi nordmenn er ikke så like lenger. Vi er ikke så kulturelt homogene som enkelte vil ha det til.

Tidligere ble alle “utsatt” for den samme kulturpåvirkningen via enhetlig fellesformidling av litteratur, sang/salmer, musikk og kun en TV-kanal (NRK) hvor “alle” landets innbyggere fulgte med på de samme programmene. Nå er ikke samfunnet så homogent lenger.

Norges nasjonalskatter her og der. Å skrive om MGP-klassikeren og Bobbysocks-sangen “La det swinge” splitter Norge og skaper bråk. Innholdet kritiseres og man ser ikke humoren, og enkelte anmeldere og andre forståsegpåere kaller versjonen for en russelåt eller revylåt. Enkelte nordmenn er virkelig hårsåre.

Har vi nordmenn en svært sær sang- og musikksmak? Det som blant annet får meg til å undre er masse dårlige resultater opp gjennom tiden i Melodi Grand Prix / Eurovision Song Contest. Ofte har vi hatt store forhåpninger, troen på oss selv og høye ambisjoner på forhånd, som har blitt gjort ettertrykkelig til skamme etter å ha fått få poeng og stemmer i konkurransen. (OK, vi har vunnet noen få ganger også – 3 ganger!)

Det norske språket må nevnes. Norge har to offisielle språk: Norsk med skriftspråks-variantene bokmål og nynorsk og samisk. I tillegg har vi en masse ulike dialekter, hvor spesielt i tidligere tider hver eneste bygd med respekt for seg selv hadde sin dialektvariant. Utstrakt kommunikasjon – verbal og fysisk – på kryss og tvers har redusert dialektmangfoldet en del i de senere år. Banning er også en del av det norske språket, og spesielt nordnorsk banning er i en divisjon for seg selv.

I tillegg til dialekter har man ulike utgaver av sosiolekter. I dannede hjem eller borgerlige hjem har det ofte tradisjonelt blitt snakket noe i nærheten av penere riksmål (bokmål). Dialekter i slike pene kretser har gjerne blitt sett på som simplere gatespråk for arbeiderklassen.

Språket har utviklet seg fra urnordisk til norrønt og gammelnorsk. Det norske språket vi nå snakker – moderne norsk – hører til den indoeuropeiske språkfamilien og den germanske greina.

Vi har “mye språk” tatt landets størrelse (lite land målt i innbyggertall) i betraktning. En del (nesten-)nasjonalister kunne forresten med fordel ha vært en god del bedre i rettskrivingen og grammatikken innenfor norsk skriftlig. Mye skriftlig materiell er preget av språkmessig slurv bestående av unødvendige skrivefeil, dårlig grammatikk og feilaktig begrepsbruk. Beklageligvis er det i enkelte sammenhenger blitt mer og mer gjevt å bruke engelske uttrykk i stedet for norske ord (f. eks. account managere, kick off osv.).

Det norske språket er en viktig del av vår identitet, og enkelte misliker sterkt “språklig forfall”. Imidlertid er språket alltid i konstant endring og utvikling, hvor f. eks. de unge bidrar til endringer gjennom sin språkbruk. Det er helt naturlig med en endring og utvikling i språket, uten at det er noen stor fare på ferde. Ofte misliker vi og lar oss provosere av endringer – språklige fenomener – som bryter med våre egne personlige prinsipper og preferanser. Språk og språkkritikk kan brukes feil for å dele folk inn i ulike klasser eller for å framheve sosiale forskjeller.

Ulike folkegrupper og interne ulikheter

Vi er ett folk, men vi har et geografisk langstrakt og vilt land bestående av fjorder, fjell, daler, havområder, innsjøer, elver, værharde områder og noe slettelandskap. Norge har alt i alt et beskjedent innbyggertall (nesten 5,3 millioner pr. januar 2018).

Landets utforming (landskap) og demografi har alltid gitt oss en del kommunikasjonsutfordringer. Diverse lokale og regionale særtegn har naturlig fått utviklet seg, som igjen har medført ulike dialekter og forskjeller i lynne og kultur mellom de ulike regionene, mellom bygd og by og mellom de ulike landsdelene i vårt land.

En svært stereotyp gjengivelse basert på fordommer følger nedenfor:

  • Nordlendinger: Rå humor, lite selvhøytidelige, gjestfrie, uformell, brautende, late, bannende fyllefanter og språklig vulgære.
  • Trøndere: Harry væremåte, nedpå jorda, har trønderbart, bruker skinnvest, drikker karsk og hjemmebrent, har alltid en vits på lager, noe slitsomme og trivelige.
  • Østlendinger: Alvorlige, selvhøytidelige, overlegne, alt nord for Hemsedal er Nord-Norge, blir lett krenket, snobbete, reserverte, hyggelige i festlige lag. Omfatter også Bærum eller Blærum, hvor “snobbete” og “utskjemte luksusdyr” (pappagutter osv.) bor.
    • Oslo: Er i utgangspunktet del av Østlendinger, men de skiller seg litt ut. De fleste kommer opprinnelig fra andre steder i landet eller fra utlandet, så det blir en miks av alt mulig (“rart”) her.
    • Hedmarkinger på sin side er stillfarne.
  • Sørlendinger: Over-religiøse etter å ha bodd i det moraliserende Bibelbeltet, beskjedne, noe lukkede mennesker, treige, naive, kjedelige, sindige, vil ikke tråkke noen på tærne, kjører mye båt (de som bor med havet), snille, milde og blide. Språklig sett del av den bløte kyststripe.
  • Vestlendinger: Trauste, ler bare i nødsfall, nynorsktilhengere, gårdselskere, krasse, gravalvorlige, tungsindige og pålitelige. Ofte preget av tidligere tiders behov for å vise nøkternhet og møysommelige. Kan være ganske frittalende og langsinte. Sunnmøringer, Bergensere, Jærbuer og Siddiser er også vestlendinger, men de skiller seg noe ut:
    • Sunnmøringer: Gjerrige gniere, måteholdene og oppfinnsomme.
    • Bergensere: Patriotiske, selvopptatte, selvgode, brautende, et stolt folkeslag og til tider ganske intense og slitsomme for ikke-Bergensere.
    • Jærbuer: Fra Jæren. Kjører traktor, bygdekultur, går i Felleskjøpsdress, store i kjeften, trangsynte, driftige og arbeidsomme.
    • Siddiser: Bymennesker. Snakker pent. Byborger. Patriotiske. Oljen. Noen klysete i sin oppførsel. Selvgode.
    • Samer: Urfolk med egen samisk kultur, eget språk, musikkformen Joik, egne klær, reindrift og mat med sitt særpreg.
  • Utlendinger: Innvandrerbefolkningen utgjør ca. 17,3 % av befolkningen i Norge. Blant annet har vi mange innvandrere fra den tidligere “østblokken” og fra Sverige. Innvandrerne tar også med deler av sin kultur, verdier, særpreg og ballast til Norge.

Ja da, i høyeste grad stereotyp inndeling og masse fordommer gjengitt ovenfor. Imidlertid er det IKKE jeg som har diktet opp innholdet. Momentene har blitt hentet via intens Googling på nettet. Flere ulike grupper kunne ha vært inkludert i lista.

I vårt land finner vi mange ulike språklige variasjoner i form av dialekter. I tillegg har vi sosiolektene for ulike sosiale grupper, f. eks. blant innvandrere, ungdommer, religiøse miljøer og blant samfunnsklasser. Spesielt i byene har det alltid vært noen som prøver å gjøre seg “finere” enn det de er i snakket.

 

Vi utsettes alle for mye påvirkning, mange inntrykk og store datamengder. Vi nærmest bombarderes med kommunikasjon, informasjon, reklame, kommersiell og politisk påvirkning, gruppepress og andre former for påvirkning. Akkurat dette er vel ikke noe som kun gjelder for Norge. Hele den “siviliserte” verdenen (spesielt i I-land) opplever dette. Innimellom er det fint med noen slike soner:

Nei takk til reklame – reklame forbudt!

 

Tidligere ble det snakket om klasseskille eller klasseinndeling i arbeiderklassen, middelklassen og borgerklassen (og muligens bøndene litt på siden). De fra borgerklassen kom fra såkalte møblerte hjem. Selv om denne inndelingen er noe avleggs, er det skiller mellom de mer og de mindre bemidlede i vårt samfunn. Forskjellene mellom rik og fattig er økende igjen, og den sosiale mobiliteten kan se ut for å være lav og synkende.

Jeg ser det som noe bekymringsfullt at forskjellene igjen øker mellom fattig og rik her i Norge. Forskjellene mellom fattig og rik er i ferd med å bli større og tydeligere igjen, etter en del år der skillet mellom “borgerklassen” og “arbeiderklassen” ikke var så stort og markant. De rikeste har fått økt sin rikdom betraktelig i de senere år mens vi andre ikke har hatt en så gunstig utvikling.

Vi lever i en globalisert verden. Alt vi gjør, spiser og bruker (konsumerer) har elementer i seg fra hele verden. Det norske er ikke alltid så norsk, og hele vår tilværelse er farget av den pågående globaliseringen.

Hva tenker og forbinder utlendinger/turister med Norge og nordmenn? Noen punkter rundt dette følger nedenfor, hvor punktene stammer fra diverse Google-søk/treff:

  • Norge er et dyrt land å besøke pga. høye priser og mange avgifter.
  • Høye priser garanterer ikke alltid for god kvalitet. Både mat og overnatting er til tider overpriset, med dårlig samsvar mellom pris og kvalitet.
  • Vakker og vill norsk natur, til tider røffe værforhold.
  • Landet er rikt på olje og fisk.
  • Rikt og velstående land, høy velferd.
  • Fredelig land.
  • Enkelte har hørt om personer/grupper innenfor den kulturelle sfære (kunst og musikk) slik som komponisten og nasjonalhelten Edvard Grieg, den norsk dramatikeren og lyrikeren (forfatteren) Henrik Ibsen, maleren Edvard Munch, popgruppa A-Ha og EDM-musikeren Kygo. Vi har også noen sportshelter og idrettskjendiser som er kjente utenfor landet Norges grenser.
  • Enkelte ser på nordmenn som et noe reservert og kjølig/kaldt folkeslag, viser lite følelser i det daglige.
  • Selvopptatte og stolte over å være norske, noe bortskjemte.
  • Vikingehistorie.
  • Kombinasjon av selvgodhet og Janteloven. Muligens er også Janteloven i ferd med å bli erstattet av X faktor-loven.
  • Uhøflige.
  • Nordmenn kan være noe arrogante, snobbete, trangsynte og høye på seg selv.
  • Annerledeslandet.
  • Norske blondiner.
  • Ikke så nøye med naken hud.
  • Nordmenn er ærlige og dyktige, og har tross alt et tålig greit omdømme.
  • Men: Norge er ikke verdens navle geografisk sett. Mange i det store utlandet har liten kjennskap til Norge. (Norge er jo hovedstaden i Sverige?)
  • Og: Nei, isbjørnene går ikke fritt i våre gater, og heller ikke alle nordmenn har blondt hår og blå øyne.
  • Enkelte personer med ikke-vestlig utenlandsk opprinnelse, gjerne konservative muslimer, vil kunne hevde følgende om norske kvinner (litt satt på spissen): De er seksuelt løsslupne horer, hvor kvinnefrigjøring, frihetsideal og likestilling står alt for sentralt. På den andre siden er ekteskap, familie og morsrollen mindre viktig for dem, noe som er å snu ting på hodet i forhold til konservative muslimers (religiøse) tankesett.
  • Enkelte vil nok også stusse over statens og det offentliges store roller på de de fleste samfunnsområder, og den generelle tilliten man har til det offentlige.
  • Svenskene (“Söta bror”) om nordmenn: Naive (lettlurte), dumme halv-tullinger, introverte, arrogante, selvhøytidelige, uintelligente (dummest i Skandinavia), religiøse, nordmenn trenger seg frem og tror de er noe, brautende, drar på “harrytur” (handletur og fyll) til Sverige og nordmenn har et økonomisk overtak på svenskene (god økonomi og “masse” penger).
  • I pressede situasjoner kan nordmenn bli irrasjonelle, egoistiske og hysteriske.
  • Enkelte sleske norske bedrifter har utvist stor oppfinnsomhet med utnyttelse av krisesituasjoner til å skaffe seg lettjente penger, gjerne basert på andres frykt.
  • Til tider er nordmenn egoistiske og opportunistiske, og vi nordmenn bor i et land som gjerne går sine egne veier.
  • Vi liker å se på oss selv som et inkluderende, åpent, raust og imøtekommende samfunn, med høy grad av likestilling, likeverd og lav grad av rasisme. Virkeligheten er nok innimellom noe annen.
  • Noe lav toleranse overfor det som skiller seg ut fra det typisk eller “normale”.

Turister fra utlandet setter vel likevel alt i alt pris på kunne komme reisende til Norge. De er ofte på jakt etter storslåtte opplevelser og fin, vill og vakker (uberørt) norsk natur. Natur- og opplevelsesbasert reiseliv er en sikker vinner innenfor turismen til Norge.

Ekstremdyrking av naturen og friluftslivet

Forestillingen “Hyttebok frå helvete” med Are Kalvø – sendt på NRK TV påske 2020 – hadde noen interessante vinklinger og poeng. Forestillingen omhandlet komikerens motvillige og mislykkede forsøk på å lære seg å elske naturen med fjellturer osv. Han representerer en minoritet som ikke elsker naturen og fjellheimen over alt annet.

De som fortapes til naturen oppfører seg nesten som religiøse (ekstrem-karismatikere) og/eller som narkomane. Mestring ute i naturen blir det viktigste for slike, og man mister dem mer eller mindre som venner (de blir “tapt til naturen”) pga. all tid brukes på hytter og friluftsliv. (Besettelse?)

 

Med å verdsette norske verdier ekstremt høyt sier vi også indirekte at norske verdier er bedre og høyere rangert enn andre lands verdier og levesett. Det kan også nesten høres ut som om etnisk norske nordmenn er overlegne andre folkeslag/raser (jf. nazismen). Det er skremmende at enkelte i fullt alvor tror på hvit nasjonalisme og den hvite rasens (“ariske rasen”) overlegenhet over andre raser. Eurabia og andre tilsvarende konspirasjonsteorier bør ikke gis plass i Norge.

Noen hevder i fullt alvor at norsk kultur er helt overlegen andres kultur (andre folkegruppers, etniske gruppers eller andre lands kulturer). Troen på norsk kulturs overlegenhet over andre kulturer er en noe skremmende selvdyrking og sykelig nasjonalisme. Nei takk til et slikt syn og rangering!

Norge

Norge

 

Jeg synes det var skremmende å lese en artikkel i Vårt Land med tittelen “Mener vår norske kultur er overlegen” (bak betalingsmur). Det står der: “Seks av ti nordmenn mener vår norske kultur er overlegen andre kulturer. Ikke i noen andre vesteuropeiske land er den nasjonale tilfredsheten like høy.” Huff, dette begynner å minne om farlig nasjonalisme.

Fra artikkelen nevnt ovenfor er følgende sitat hentet:

  • – Tallene reflekterer en utbredt norsk selvgodhet, som har styrket seg etter at Norge er blitt et absurd rikt land. Det er en tendens til å mene at vi får til alt: Mens vi klarer oss også gjennom økonomiske kriser, kan andre gjerne steke i sitt eget fett, sier professor Thomas Hylland Eriksen ved Universitetet i Oslo.

Normalt sett regnes Norge som et land med stor religionsfrihet eller trosfrihet, uten fare for forfølgelse pga. sin tro. I de senere år har denne friheten i en viss grad blitt noe truet. Det er ikke måten på hvor mye et klesplagg slik som hijab kan provosere, og det har også vært tilfeller hvor det ikke tillates bruk av religiøse symboler slik som et kors i smykkeform. Enkelte vil også ha bort alt som heter skolegudstjenester. Vårt toleransenivå overfor det religiøse er muligens på vikende front.

Opplæringsloven

Opplæringsloven som gjelder for opplæringen i landets skoler (grunnskoler, videregående skoler) m. m. sier en god del om hva våre myndigheter mener det er viktig å rette fokus på overfor barn og unge i undervisningssammenheng. Formålsparagrafen for opplæring er spesielt interessant i denne artikkelens sammenheng, gjengitt i sin helhet nedenfor:

§ 1-1. Formålet med opplæringa
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Lenke: Lovdata: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 1-1

En god del av de nevnte forholdene har å gjøre med ting som vi ser på som norske verdier. Alt i alt synes jeg formålsparagrafen fra nevnte lov er grei nok. Tålig balansert og ikke for indoktrinerende etter mitt syn, og med rom for nye og framtidsrettede justeringer og impulser utenfra.

Konspirasjonsteorier og nasjonalisme

Alle slags konspirasjonsteorier rettet mot Arbeiderpartiet, AUF og arbeiderbevegelsen lever i beste velgående blant deler av vår befolkning. Helt greit at man stemmer noe annet enn Arbeiderpartiet, men å beskylde nevnte parti for avkristning, islamisering, tjene fremmede makters ærend, avskaffing av nasjonalstaten og annet hat blir for dumt. Det er også noe stort vås at alle etablerte medier (mainstream media, forkortet MSM) er venstrevridde og har på sin agenda å reformere samfunnet. Likeså tullete er det å påstå at tilnærmet alle politikere og beslutningstakere er venstrevridde kommunister.

Kanskje er alskens konspirasjonsteorier en ny norsk verdi og del av det norske? Økt skepsis til politikere, medier og myndigheter er en del av dette bildet. Det er også en god del som utviser masse ubegrunnet mistillit og skepsis til det fantastiske norske barnevernet, hvor en ny norsk verdi i enkelte miljøer har blitt å være innbitte barnevernsmotstandere.

Vaksinemotstandere finnes også – til og med i Norge. Utrolig, så lenge som man vet hvor stor hjelp vaksine kan gi mot enkelte farlige sykdommer. Det er lov til å håpe at koronakrisen våren 2020 vil svekke vaksinemotstanden i Norge og verden forøvrig.

Enkelte ser ut for å ha blitt grepet av en form for nasjonalisme, eller eventuelt en moderne og ny runde av nasjonalromantikken. Vi driver med heltedyrking av oss selv og blir oss selv nok. Den norske nasjonale identiteten – vår identitet – blir det viktig å beskytte mot alt som oppleves som trusler mot den. Mange nordmenn er stolt av det norske, noe som kan skape både samhold og fare. En fare eller et problem som kan oppstå er at det kan bli grobunn for holdninger og maktmisbruk av typen “vi” (majoriteten) mot “dem” (minoriteten). Utstrakt egoisme på nasjonens vegne bør unngås.

Norsk pass - forside.

Norsk pass – forside.

 

Selvsagt må det være lov til en viss grad å hegne om norske verdier. Å verdsette Norge, norsk kultur og norsk levesett er helt fint det bare det ikke overdrives. Det er selvsagt absolutt lov til å være stolt over landet vårt og landets utvikling og historie, og det må være lov til å glede seg over friheten og velstanden. Imidlertid er grensegangen mellom sunn glede og usunn dyrkelse ganske hårfin. Dyrking av Norge og det norske og usunn nasjonalisme kan bli en besettelse, spesielt hvis det slår over i usunn og innestengt ultranasjonalisme. Vi bør ha muligheter for endringer, justering og utvikling. At alt bare skal være status quo ønsker i hvert fall ikke jeg. Dyrkingen av norske verdier kan gi oss angst for tilpasninger, videreutvikling og nødvendige endringer.

Selvsagt synes jeg det er helt greit med feiring og markering av 17. mai. Det må være fullt lov å feire grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. (Og samene må for all del ha lov til å feire Samenes nasjonaldag 6. februar.) Det må være helt greit en dag i året å markere gleden over ting slik som fred, frihet, demokrati osv. Litt patriotisme – inkludert lokalpatriotisme – må være lov så lenge det ikke bikker helt over til “avgudsdyrking” av landet vårt.

Sunn patriotisme for Norge og det norske er helt ok, men det kan fort bikke over i usunn nasjonalisme.

 

Nasjonstanken og sunn nasjonalisme har på mange måter bygget opp vår nasjon og skapt det moderne Norge. Å ville bevare nasjonen Norge er selvsagt fult lovlig, og det må også være lov til å være litt små-stolte over landet vårt, den norske kulturen og verdiene som har formet Norge. Imidlertid må det ikke bikke over i usunn nasjonalisme der alt annet enn det norske er tilnærmet null verdt. Å få til en inkluderende nasjonalisme kan vise seg vanskelig å få til. Nasjonalisme trenger ikke å være synonymt med høyreekstremisme, men i en del tilfeller går populisme og høyreekstremisme hånd i hanske med uønsket nasjonalisme.

Dyrking av såkalte norske verdier kan bikke over mot mer ekstreme former for nasjonalisme. Enkelte viser en stor frykt mot at vårt land skal bli islamisert (Norge styrt av Sharialov, snikislamisert), og de er skeptisk til å ta imot flere asylsøkere/flyktninger til vårt land (fremmedfrykt/rasisme). Flyktninger og asylsøkere – migranter – som har kommet til Norge gis skylda for mye av det som går galt i samfunnet.

Det hevdes fra enkelte hold at f. eks. FrP i noen sammenhenger er drevet av reaksjonær nasjonalisme. Kjennetegn: Alt var mye bedre før-holdning, og krampaktig holde på det “gode gamle” i stedet for å prøve nye ting og ønske seg forbedringer.

Heldigvis – takk og lov – ble homofili og likekjønnede forhold (som innebærer sex) avkriminalisert i 1972. Det er fortsatt en lang vei å gå og kamper å kjempe via PRIDE etc. for å bryte ned gamle fordommer mot homofile. Fortsatt lever homofobien, ikke minst innenfor kristne (religiøse) miljøer. Selv er jeg i høyeste grad heteroseksuell, men jeg unner de homofile tilsvarende rettigheter og muligheter som oss heterofile. Ja til kjærligheten uavhengig av hudfarge, tro, kjønn eller legning.

Regnbueflagget

Regnbueflagget, et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.

LHBT = Lesbiske, Homofile, Bifile og Transpersoner.

Juni er en viktig måned for de “skeive” (ikke-heteroseksuelle). Pride-arrangementene pleier å bli avholdt da. Til ære for alt dette:

Juni er Pride-måned, noe som er spesielt viktig for LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Kjærligheten mellom likekjønnede er verdt en markering.

 

Happy Pride! Selv om jeg selv er heterofil er det viktig for meg å vise empati og støtte overfor dem som har en annen legning enn min egen. Jeg unner alle kjærligheten og lykken, uavhengig av seksuell legning og preferanser!

Hipp, hipp hurra! for 17. mai. Og denne gangen ikke bare pga. det er Norges nasjonaldag. Det er også den internasjonale dagen mot homofobi, bifobi og transfobi (IDAHOT), noe som visstnok markeres over hele verden. En viktig markering!

Hvor lenge – eventuelt i hvor mange generasjoner – må en person eller familie ha vært i Norge for å kunne kalle seg ekte nordmann eller norsk nok, uten å bli utsatt for rasisme, hatefulle ytringer eller diskriminering? Hvem er og kan med “stolthet” kalle seg 100 % norsk nordmann? Er det “nok” med norsk pass og norsk statsborgerskap, eller må man ha den riktige genetiske avstamningen (DNA)?

Noe som er helt UAKSEPTABELT i mine øyne er hverdagsrasisme rettet mot utenlandsadopterte, som gjerne har hatt det meste av sine liv her i Norge og som er norske på alle måter. Kan aldri personer med annen hudfarge eller etnisk bakgrunn enn den opprinnelig norske bli ekte nordmenn og norske? Hva med adopterte som har bodd her i landet i nesten hele sitt liv, 2. og 3. generasjons innvandrere osv.? Adopterte kan også slite med sitt selvbilde i og med at de ofte skiller seg ut pga. utseende (hudfarge og andre kroppslige trekk).

Den amerikanske bevegelsen Black Lives Matter (BLM) har (heldigvis!?) delvis nådd Norge også. Det kan være på sin plass med en liten opprydning i norske holdninger og væremåte for å unngå rasisme mot mørkhudete eller andre minoritetsgrupper. Nå er kanskje BLM litt vel ekstrem venstreidologisk aktivisme (ytre venstre, hvor vold, hærverk etc. visstnok er helt ok for å oppnå sine mål). Muligens er det bedre med “All lives matter”, dvs. alle liv betyr noe – uavhengig av hudfarge. Mer om BLM i mitt kritiske USA-innlegg, da det vel har sitt opphav “over there”.

Personnavn som gir tydelig indikasjon om utenlandsk herkomst – spesielt muslimske – ser ut til å “skremme” oss og å gjøre oss skeptiske. Hvem kan med stolthet og i “full lovlighet” for moralpolitiet / bunadspolitiet bære norsk bunad på 17. mai, være leder av 17. mai-komiteer osv. Selv regner jeg i hvert fall alle med norsk statsborgerskap som norske, men jeg er fullt klar over at andre ser annerledes på denne saken.

Norske bunader og festdrakter må man ikke tulle med, da det norske selvoppnevnte “bunadspolitiet” / “bunadspurken” fort er på farta. Hets, hat og sykelig nasjonalisme dukker fort opp hvis man prøver seg på litt egenkomponerte varianter eller kombinasjoner. Det tradisjonelle er spikret i stein og “kan ikke” endres. Naturlig utvikling og forbedringer uønsket.

Bunaden – det norske norske klesplagget – står nesten litt i fare for å bli protestplagg eller politisk plagg. I den senere tid har vi hatt både “bunadsgeriljaen” (protest mot nedleggelse av fødeavdelinger og sykehus) samt protester mot vindmølleutbygginger.

Norge som samfunn bør og må ta et oppgjør med rasistiske og diskriminerende holdninger.

 

Ikke alle nordmenn har vært noe særlig villige til å bistå i forbindelse med flyktningekatastrofen i Syria eller tilsvarende katastrofer/situasjoner. Alle er heller ikke særlig glade for at norske kroner og midler går til u-hjelp eller bistand i utlandet. Norge har vært og er en stor bistandsnasjon. En del nordmenn er seg selv nok, og de har nok med å pleie sin egen egoisme, opportunisme og griskhet. Ikke alle er opptatt av rettferdighet og rettferdig fordeling og omsorg for andre mennesker.

Diverse former for høyreekstremisme har også framgang (nynazisme, rasisme, nasjonalisme, fremmedfiendtlighet, antisemittisme eller jødehat osv.). Mye skyldes fordommer og stereotype forestillinger pga. for lite kunnskap. Radikalisering, fundamentalisme, terror, Sharia-lovgivning i Norge og voldelig ekstremisme er SELVSAGT IKKE ønskelig, uavhengig av side (islamister, antirasister eller høyreekstreme)!

Norge og mange andre vestlige land ser ut til å være villige til å droppe verdier slik som menneskeverd, likeverd og grunnleggende rettsstatsprinsipper. Dette skjer i forbindelse med innvandrings- og asylsaker. I utgangspunktet er imidlertid Norge en godt fungerende rettsstat.

Litt sunn og balansert skepsis mot innvandrere, flyktninger og asylsøkere (migranter) må være lov. Det finnes lykkejegere, terrorister, ekstremister og kjeltringer som trekkes mot Norge, og disse trenger vi så absolutt ikke å ha her. Vi kan heller ikke ta imot ubegrensede mengder med innvandrere. Innvandrings- og asylpolitikken kan gjerne være streng, men likevel må den være rettferdig, human og forutsigbar.

Å forvente en viss grad av integrering og tilpasning fra deres (innvandrernes) side må kunne kreves, og slettes ikke alle tradisjoner og skikker fra deres hjemland er ønskelige å videreføre her i Norge. Imidlertid bør og må ren og ondsinnet rasisme unngås, og vi nordmenn må kunne takle at våre nye landsmenn tar med seg noen nye og fremmede impulser til Norge. FrP sitt forslag om at flyktninger må skrive under på en kontrakt (strengere integreringspolitikk) når de kommer til Norge vet jeg ikke helt hva jeg skal mene om.

Barneoppdragelse: Det må FAKTISK kunne forventes at alle følger “norsk standard” for oppdragelse av barn! Fysisk avstraffelse er ikke ok i Norge, og streng sosial kontroll er heller ikke innenfor. Tvangsekteskap og omskjæring av jenter kan heller ikke tolereres. Ellers må oppdragelsen være i samsvar med (hele) FNs Barnekonvensjon.

Som nordmann er jeg lite stolt av “galskapen” og verdiene til Hege Storhaug og Human Rights Service (HRS). De presenterer etter min mening en ensidig og ubalansert kritikk rundt innvandring og integrering, spesielt rettet mot muslimer. Det minner mest om fremmedhat og rasisme, selv om enkelte vil forsvare deres innsats som presentasjon av meningsmangfold og upopulære meninger. Deres arbeid for å “verne” vår frihet og deres ensidig negative syn på muslimer og islam appellerer ikke til meg. Hele “firmanavnet” til HRS er svært misvisende, da det slettes ikke er alle menneskerettigheter de ønsker å verne.

Det er fristene å karakterisere Human Rigths Service (HRS) som: Statsfinansiert stiftelse som driver med den reneste hatbloggen og med publisering av det samme hatet i sosiale medier. På Facebook ser jeg at en person klassifiserte HRS som en søppelorganisasjon som ikke gjør annet enn å spre hat og konspirasjonsteorier.

Nettavisen Resett

Nettstedet Resett er det verdt å nevne. Slik jeg ser det er dette en useriøs nettavis og et fristed for ytre høyre. Resett er kritisk til innvandring (spesielt muslimer), tilhenger av nasjonalstaten (på/over grensen for sykelig nasjonalisme) og beskylder norsk presse for å være venstrevridde og å løpe/jakte i flokk (inkludert presentasjon av falske nyheter).

De mener vel selv at de prøver å ta et oppgjør med det politisk korrekte, konsensus (konsensustyranniet) og “eliten”. Beklageligvis er det tegn i tiden på at slik ytre høyre-virksomhet har vind i seilene her og nå. Resett er et alternativt nettsted hvor rasisme og muslimhatet får blomstre fritt. Til tider kan enkelte innlegg og artikler i seg selv være greie og balanserte nok i seg selv, men det dukker ofte opp masse edder og galle inkludert rasisme i kommentarfeltene som får lov til å bli stående uten moderering.

Det er ikke måte på hvordan sympatisørene til avisen er redd for at muslimene skal ødelegge de norske verdiene og det norske. Over natta kan muslimene overta landet vårt, og det kan bli innført Sharia-lovgivning og andre verdier som er ikke-norske.

Religiøse plagg slik som burka, nikab, hijab og burkini provoserer noe voldsomt, sammen med tilrettelegging for muslimsk bønn og halalkjøtt. At noen muslimer heller ikke vil håndhilse på personer av det andre kjønn er også et gedigent problem ifølge enkelte.

Islam og muslimer

Islam og muslimer, folkefiende nummer 1 i enkelte miljøer.

Bruk av burkini på badestrand og badeplasser vekker harme hos enkelte. Det er vel nesten en “dødssynd” å bruke slike plagg her i Norge i enkeltes øyne. Akkurat som om de badedraktene, bikiniene og badebuksene vi bruker her i Norge er så norsk. Vanlig badetøy var også mer (hel)dekkende her i Norge i “gamle dager”. Bruk av våtdrakt – som også er ganske heldekkende – innenfor vannsport og bading provoserer vel ingen.

Enkelte av kles- og hodeplaggene oppfattes som kvinneundertrykkende, selv om de har en god del likhetstrekk med norske skaut som var vanlig blant norske damer fram til relativt nyere tid.

Rett skal være rett: Jeg er også noe skeptisk til heldekkende klesplagg som også skjuler hele ansiktet, og da spesielt i jobbsammenheng. Slike plagg vanskeliggjør kommunikasjon og bruk av kroppsspråk.

Eksempel på artikkel hos Resett som jeg reagerer negativt på da det meste bygger på tvilsomme fordommer:

Jeg ser det skrives april 2019 at diverse store annonsører har svartelistet Resett etter Twitter-kampanje m. m., der visstnok også statssekretær Sveinung Rotevatn (V) har hatt en rolle gjennom å henvende seg direkte til annonsører på Resett.no. Jeg synes for min del at denne kampanjen var på sin plass og på høy tid.

Bra at slike kampanjer kan bidra til å påvirke, slik at vi forhåpentligvis kan få se et svekket Resett med lavere kapasitet til å spre sitt useriøse og uønskede budskap. Det Resett driver med er mer konspirasjonsteorier og vås enn reell alternativ journalistikk.

 

Generalisering og fordommer mot muslimer begynner å bli et aldri så lite problem for landet vårt. Ulike former for høyrepopulistisk nasjonalisme – retorikk av typen “oss” mot “dem” – vinner innpass. Hatet (netthatet) og hetsen får rot blant vårt folk mot fremmede ting (fordommer), f. eks. muslimer, innvandrere generelt, sosialisme / kommunisme / arbeiderbevegelsen (inkludert Arbeiderpartiet og AUF) og homofile.

Terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 mot regjeringskvartalet i Oslo og mot sommerleiren til Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) på Utøya i Buskerud skremte oss kraftig som nasjon. I enkelte miljøer er Anders Behring Breivik en helt, og hans gjerninger 22. juli 2011 blir beundret. Enkelte ser en potensiell terrorist på hvert hushjørne, og spesielt blant dem som har en muslimsk bakgrunn. Muligens har en del av fremmedhatet rot i opplevd avmakt? NRK TV sin serie med tittelen “22. juli” anbefales på det sterkeste, da den sier mye om Norge og det norske.

Vårt likestillings- og diskrimineringsombud (høsten 2018) Hanne Bjurstrøm har for FNs rasediskrimineringskomité presentert en rapport. I denne kommer det blant annet fram at ombudet er bekymret for den relativt høye skepsisen og hatet mot muslimer i Norge. Det er også grunn til å være litt bekymret over hvordan samer og rombarn blir mangelfullt beskyttet og behandlet i Norge. I etterkant av rapporten må Norge svare på noen av sakene i møte med FNs rasediskrimineringskomité desember 2018. Hatefulle ytringer og diskriminering rettet mot etniske minoriteter og urbefolkning (muslimer, jøder, rom, samer og asylsøkere) i arbeidslivet er noen av sakene som er sentrale.

Document.no

Resett har blitt nevnt. I samme “gate” har man Document.no, hvor jeg gjengir noe av det Wikipedia skriver om dette fenomenet av en norsk nettavis:

  • “Document.no har en islam- og innvandringskritisk profil, og blir også beskrevet med en nasjonalkonservativ eller verdikonservativ profil. Det redaksjonelle stoffet på nettstedet ligger innenfor det kommentatorer betegner som legitim religions- og innvandringskritikk, samtidig som gjesteskribenter og kommentatorer slipper til med det som betegnes som rasistiske og islamofobe ytringer.”

Kilde: Wikipedia pr. september 2018, tema Document.no.

 

Nordmenn må etter mitt syn ta et kraftig oppgjør med det farlige hatet (jf. terroraksjonene 22. juli 2011), rasismen, innvandrerfiendtlige holdninger, muslimhatet / muslimfiendtlige holdninger, tendensene til en rasekrig og redselen mot terrortrusler. Enkelte nordmenn preges av redsel og frykt for det fremmede og ukjente, og noen har rett og slett islamofobi. (Men selvsagt MÅ man ta avstand fra ekstremisme slik som ISIL.) Høyreekstreme terrorhandlinger er visstnok også OK for skremmende mange nordmenn.

Nasjonalsosialisme og Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM eller NMB)

NRK Brennpunkt har hatt et interessant program som omhandlet Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM). Ifølge programbeskrivelsen:

  • «De vil styrte demokratiet og kaste ut folk som de mener ikke tilhører den nordiske rase. Den nazistiske organisasjonen Den Nordiske motstandsbevegelsen har de siste årene blitt kjent for sine ekstreme holdninger.»

Programmet ble sendt på TV første gang i desember 2017. Brennpunkt fikk være på innsiden og følge organisasjonen i ca. 2 år. Noen spørsmål og svar til organisasjonens virke er omtalt i en oppfølgingsartikkel fra NRK.

De vil kjempe til døden for et nytt Norden bestående av kun den nordiske folkerase. Organisasjonen er svært rasistiske, og de virker til å være villig til å bruke vold når de mener at dette trenges. Enkelte elementer innenfor de høyreekstreme miljøene går ikke av veien for å gjennomføre drap, grov voldsbruk, hærverk, opptøyer eller å praktisere våpenbruk.

Selv kaller de seg ikke nazister eller ny-nazister. De bruker i stedet begrepet nasjonalsosialisme. De fornekter holocaust og vil ha slutt på all masseinnvandring. De anser “den nordiske rasen” som suverent bedre og mer verdt enn andre raser. De er høyreradikale på ytterste ytre høyre fløy, selv om ikke alle vil innrømme dette (jf. konspirasjonsteorier mot den politiske venstresiden).

KLART NEI TIL: Den nordiske motstandsbevegelsen – Frihetskamp.net

Noen momenter fra Wikipedia relatert til organisasjonen:

  • Organisasjonen er lukket og har strenge hierarki og disiplin, blir av nordiske sikkerhetsmyndigheter vurdert som den farligste høyreekstreme grupperingen i Norden, og antas å spille en hovedrolle i det nordiske hvit makt-miljøet.
  • Den Nordiske motstandsbevegelsen bekjenner seg til det nasjonalsosialistiske verdensbildet. Sentralt i denne verdensanskuelsen står myten om den «jødiske verdenskonspirasjonen», og store deler av bevegelsens propaganda handler om jøders påstått skadelige innflytelse på samfunnet.

Ifølge deres egen nettside, Frihetskamp.net:

“Den nordiske motstandsbevegelsen er en revolusjonær nasjonalsosialistisk kamporganisasjon aktiv i Norge, Sverige og Finland. Organisasjonen fører frem sitt budskap gjennom blant annet folkeopplysning, tradisjonell gateaktivisme, torgmøter, demonstrasjoner og andre mer utradisjonelle aksjoner.”

På deres nettside er det også en liste med ni punkter knyttet opp mot organisasjonens nåværende mål og strategi.

Personlig synes jeg det er skremmende at det finnes slike organisasjoner som Den nordiske motstandsbevegelsen. Deres ekstreme form for nasjonalisme kan jeg slettes ikke på noen som helst måte støtte. Jeg håper og tror at det må være mulig å få stoppet eller i hvert fall få bremset deres framvekst før de blir en sentral maktfaktor i samfunnet. Beklageligvis er slike holdninger som de representerer en del av det norske samfunnet og verdisettet, om enn pr. dags dato en mindre sub-kultur.

Dugnad mot nazisme og rasisme

Dugnad mot nazisme og rasisme. Kilde: @sosialdemokratisk på Facebook.


Organisasjonen “Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)” er det også all grunn til å rette sin skepsis mot. Organisasjonen er hakket mildere enn Den norske motstandsbevegelsen, men likevel bygger den opp under hat mot muslimer, rasisme og polarisering. Ifølge SIAN er Islam visstnok en stor trussel mot vår fred og frihet her i Norge, og religionen Islam og den muslimske tro må motarbeides hevdes det.

Selv er jeg tilhenger av religionsfrihet, og ikke uthenging og generalisering av en religion slik som denne organisasjonen driver med. Sian bedriver vel enkelt og greit rent muslimhat og rasisme, kamuflert som islamkritikk og forsvar av ytringsfriheten. Ytterste høyrefløy fortjener ingen sympati eller støtte, gjennom sin misbruk  av ytringsfriheten.

Nei til SIAN / STOPP SIAN!

 

SIAN påstår nok selv at de er forkjempere for Norge og norske verdier. I mine øyne har det de driver på med INGENTING å gjøre med det norske; Heller tvert imot!

I mine øyne er Sian en uønsket aktør på norsk jord, med verdier som er totalt uforenelige med norske verdier og den kristne troen / kulturen (kristendommen). Organisasjonen bryter med verdien tillit og også med verdien norsk raushet, som tidligere har vært et norsk “varemerke”. Å holde på med brenning av muslimenes hellige bok – Koranen – er noe stort tull og en helt unødvendig provokasjon.

Det er litt tak i Hamar-biskop Solveig Fiske høsten 2020:

Innimellom kan det vel diskuteres om “den andre siden” (den ytterliggående venstresiden, de ekstremt venstrevridde) er så mye bedre. Motdemonstranter og antirasister på den ytre venstresiden kan til tider oppføre seg like tullete som de høyreekstreme. Revolusjon og voldelige opptøyer og hærverk som enkelte fra ytre venstre “dyrker” og støtter – brukt som virkemidler for å nå sine mål – bør ikke finne sted. Uansett er det pr. dags dato de høyrevridde som utgjør den største trusselen og er de farligste, ifølge prognoser og trusselvurderinger.

Jeg er og delvis skeptisk til Antirasistisk senter, da det virker litt tilfeldig og vilkårlig hva de blåser opp av saker, litt søkte vinklinger osv.

 

Enkelte kristne ønsker å bevare vår nasjon ved hjelp av kristen-nasjonalisme. Slike utviser stor skepsis mot muslimer og islam. De er med Bibelen i hånden redd for islamisering av vårt land. Kristne verdier og kultur må visstnok vernes mot påvirkning. Hvordan de får hatet mot muslimer til å være i samsvar med Bibelen forstår jeg meg ikke helt på. Enkelte mennesker – spesielt kristne / kristensionister – dyrker landet Israel som en annen “gud”.

Slå ring om Norge

Hakket “bedre” enn Den nordiske motstandsbevegelsen (NMB), men likevel tvilsomt, er Facebook-siden/gruppa “Slå ring om Norge”:

Slå ring om Norge

Gjengen eller fellesskapet som teller over 36.000 personer (mars 2018) ønsker stengte grenser, ingen integrering og at asylsøkere/flyktninger skal sendes ut av vårt land. De bruker solkorset som symbol og har mye til felles med nynazister og andre høyreekstreme. Gruppas medlemmer er svært innvandringskritiske, en høyreekstrem gruppe. I et innlegg skrives det at asylsøkere bør DNA-testes, GPS-merkes og interneres i arbeidsleirer. De mener også at ca. 500.000 utlendinger har fått feiltildelte norske statsborgerskap og bør deporteres fra Norge. Det påstås at de vil gjøre Norge norsk igjen.

Medlemmene er ikke særlig begeistret for Erna Solberg og partiet Høyre, mens den virkelig store folkefienden til gjengen er Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet. Forut for Sylvi Listhaug sin avgang som minister kom de med mange støtteerklæringer rettet mot henne.

Man kan virkelig undres over hvor alt hatet kommer fra mot det etablerte og godt fungerende samfunnet og landet vi tilhører.

Oppdatering: Gruppa ligger ikke lenger allment tilgjengelig på nettet. Den har nok blitt gjort om til en lukket/hemmelig gruppe for de innvidde.

 

Ovenfor har noen utvalgte arenaer for hat og høyreekstremisme blitt nevnt. Det finnes mange flere norske kanaler, og mange av disse har jeg slettes ikke oversikt over eller interesse av å oppsøke / besøke (en del av dem er skjulte og lukkede arenaer eller ekkokamre). Det finnes også mange utenlandske høyreekstreme fora med norske medlemmer.

Også sekulære eller verdslige innbyggere og politikere virker som om de er livredde for islamsk påvirkning. Det høres nesten ut for at landet er klart for å bli umiddelbart overgitt til muslimene og Sharia-lovgivningen. Frykten for det fremmede er stor blant enkelte.

Av og til virker det som om den norske folkesjela er svært så skjøre. Enkelte går helt av hengslene og blir fornærmet og krenket av de minste småting. F. eks. blir enkelte svært provoserte av en slik liten filleting at enkelte konservative muslimer ikke vil håndhilse på personer av det andre kjønn. Det snakkes om manglende respekt, diskriminering og fornærmelse at noen ikke vil drive med håndhilsning. (Men korona-pandemien / korona-viruset har satt en midlertidig effektiv stopper for håndhilsener våren 2020.)

Ingen form for høflig hilsen i situasjoner som krever det hadde også i mine øyne vært fornærmende. Imidlertid hilser også muslimer på dem av det andre kjønn på sin måte. Deres alternative hilsenform er å legge høyre hånd over brystet og nikke til vedkommende. I mine øyne er denne alternative hilsenformen helt ok erstatning for håndhilsning.

Begrepet rettsstat har blitt nevnt, og jeg har allerede konstatert at Norge sånt i utgangspunktet er en godt fungerende rettsstat. I hvert fall for dem med litt penger i banken. Mange – til og med uføretrygdede – tjener for mye til å ha rett på fri rettshjelp. Å måtte betale for advokat i egen lomme i forbindelse med rettssaker kan blakke de fleste.

Norsk kunst, kultur og idrett

Utgår, fikk ikke politisk gjennomslag: Regjeringen har presentert noe vås om å få på plass en “kulturkanon”. Det skal visstnok være snakk om en liste over sentrale norske kunst- og kulturuttrykk. Regjeringen ønsker visstnok “diktere” og tre ned over hodet på oss en oversikt hva som er god norsk kunst- og kultur. (Og det som ikke blir med på lista er tydeligvis blitt veiet og funnet for lett for regjeringen.)

Det norske hus som politisk slagord innført av Thorbjørn Jaglands regjering i 1996 hadde jeg nesten glemt. Dette ble vel bare pent snakk og luftslott uten noen stor praktisk betydning.

Rammevilkårene rundt det økonomiske for idrett, kultur og kunst er høyst varierende. En del av idretten ser nesten ut til å “svømme” i penger (sponsormidler + offentlige stønader), og også enkelte kulturtilbud har tilgang på tilstrekkelig med økonomiske midler. Innenfor kunst er det vel mer variabelt, hvor slettes ikke alle kunstnere har det så “fett”.

Norsk kunst og kultur, og hvilken plass og retning slike ting skal ha i samfunnet kan alltid diskuteres i det vide og det brede. En utfordring er her som mange andre steder pengene, dvs. finansieringen og økonomien. Det er et politisk spørsmål om hvor mye det offentlige skal støtte slike formål, f. eks. gjennom statlige kunstnerstipender. Skal det offentlige i stor grad finansiere sær kunst (nisjepreget, stort spekter / bredde i de kunstneriske uttrykksformene), eller skal det bare satses på kommersielt salgbar kunst som ikke krever støtte (selvfinansierende) fra det offentlige? Ikke helt lette avveininger dette her.

Et godt eksempel på et område der mange nordmenn har blitt “lurt”:

Maleriet "Fiskeren"

Det klassiske kitschbildet “Fiskeren” malt av tyskeren Harry Haerendel.

 

Bildet “Fiskeren” har blitt del av den norske folkesjelen, og “alle” har et forhold til bildet som har hengt på mang en norsk vegg. Imidlertid er det meste med dette maleriet “galt“, ingenting er særlig norsk med bildet. Maleren er fra Tyskland, og mannen på bildet er ingen fisker, men en ubåtkaptein fra Nederland. Til tross for sydvesten, pipa, utseendet og skjegget på mannen er det altså ingen ekte norsk fisker. Dansker og svensker har også trodd at samme mann var fra deres respektive land.

Elg i solnedgang-motivet (se nedenfor) er visstnok også veldig norsk. Sannsynligvis er det originalt malt på begynnelsen av 1900-tallet av en ukjent maler. Selv om det er et velkjent norsk motiv er nok utføringen av heller tvilsom kunstnerisk kvalitet og verdi.

Elg i solnedgang

Elg i solnedgang

 

Et kjent maleri er “Brudeferd i Hardanger”, malt av de to norske malerne (som riktignok bodde store deler av sine liv i Tyskland) Adolph Tidemand og Hans Gude i 1848:

Brudeferd i Hardanger

Brudeferd i Hardanger – Tidemand & Gude (1848). Kilde: Wikipedia.

 

Brudeferden i Hardanger er et typisk maleri (bilde) innenfor nasjonalromantikken. Maleriet avbilder et festkledt brudefølge, tradisjonelle norske folkedrakter, spillemann med fiolin, en person med gevær som skyter salutt, Vestlandsnatur, fint sommervær, speilblank og solfylt fjord, grønt vann fra isbre, grønne trær, blå himmel, fjell, snø, et nes, stavkirke og flere robåter. Bildet er inspirert av norsk Vestlandsnatur, men er neppe noen nøyaktig og fotografisk gjengivelse av et konkret sted i Hardanger.

Enkelte har laget parodier av bildet, f. eks. bilder som viser forsøplet fjord eller monstermaster (høyspent).

I dag er nok Hardanger mest kjent for sin fruktdyrking. I Hardanger-området dyrkes det for salg blant annet epler, pærer, plommer og moreller. Sider basert på frukten produseres også. Ellers har jo Hardanger Lothepus (Leif Einar Lothe) da.

Vinteridretten står sterkt i Norge, og mange både spiller og ser på fotball. Den proffe idretten har også sine mørke sider (doping, masse penger involvert, ikke plass til alle pga. “topping” av lag osv.). Når det gjelder det kulturelle må vel nesten Operahuset i Oslo nevnes.

Norsk kultur og norske verdier for asylsøkere – teori og praksis

Justisdepartementet har lansert et frivillig kurs i “Norsk kultur og norske verdier” for asylsøkere. Her skal det gis opplæring ifølge Justisdepartementet i følgende: Norske lover, regler, verdier, omgangsformer og kultur i vid forstand. Det skal bygges bro og gi bedre forståelse for norske samfunnsforhold. Nordmenns omgangsform med hverandre og oppdragelse av barn vil bli inkludert i opplegget.

Innholdet i kurset “Norsk kultur og norske verdier” beregnet på asylsøkere har blant annet følgende innhold:

Nummer: Tema: Innhold:
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang Deltakelse i arbeidslivet, dugnad, forholdet til tid, fritid, frivillighetens rolle, høflighetsnormer, naboskap og lokalmiljø, nordmenns forhold til naturen og friluftsliv (inkludert kildesortering), personlig økonomi, samhandling mellom kjønnene og mellom ledere og medarbeidere, trafikksikkerhet, uskrevne regler i sosial omgang – samtaleemner.
2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider Vanlige familiemønstre, samlivsformer, livsfaseseremonier, kristne høytider, offentlige høytidsdager og andre merkedager.
3 Likestilling og vern mot diskriminering Likestilling mellom kjønnene, arbeid mot diskriminering, tilrettelegging og tilgjengelighet, hatkriminalitet.
4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk Helse, seksuell helse, reproduktiv helse inkludert graviditet og svangerskapskontroll, prevensjon, abort, seksuelt overførbare infeksjoner, røyking, snus, alkohol, narkotika (rusmiddelmisbruk).
5 Barns rettigheter og foreldrerollen Barndom, barneoppdragelse, barns rettigheter, barnevernet, barnehage, skolegang, fritidsaktiviteter, barnebursdager, trafikkregler, sykling til og fra skolen.
6 Vold i nære relasjoner Fysisk og psykisk vold, barn som er vitne, strafferamme, hjelp, ekteskap inkludert tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, forebyggende arbeid.
7 Seksuell trakassering og voldtekt Grenser for trakassering, voldtekt, seksuell lavalder, hjelp, strafferamme for voldtekt, prostitusjon og menneskehandel/trafficking.
8 Demokrati og verdier Demokrati, monarki, stortingsvalg, lokalvalg, samer og sameting, prinsippet om fordeling av makt, rettigheter og plikter, frihet og ansvar, grunnleggende verdier i et demokrati, likestilling, Norge er en rettstat, ytrings- og pressefrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, tillit og misbruk av tillit og melding om sykefravær.
9 Trusler mot demokratiet Demokratiet, terrorisme, radikalisering og forebygging, straff.

 

Se også:

Godt jeg er en en ekte nordmann. Ikke alt i dette kursopplegget jeg kjenner meg igjen i eller kan stå inne for!

Test deg selv (eksempeloppgaver):

Alternativt (mindre omfattende): MSN Nyheter: Klarer du statsborgerprøven?

Selv “bestod” jeg eksempelprøven med et nødskrik. Spørsmål av typen “Hva heter den lengste fjorden i Norge?” og “Hvilket år fikk samene sitt eget sameting?” har jo absolutt ingen sammenheng med om man blir en god norsk statsborger eller ei. Vedder på at svært mange etniske nordmenn aldri hadde klart å bestå den ekte prøven eller testen.

På kurset vil vel folkeskikk og respekt bli presentert som sentrale verdier. Nå er neppe disse verdiene så veldig særnorske. Jeg vet heller ikke om dugnad, spising av svin, drikking av alkohol og alltid vise våre ansikter egentlig er så typisk norsk slik som enkelte i regjeringsapparatet vil ha det til (jf. Sylvi Listhaug). Kanskje bør kurset også inneha leksjoner over nordmenns økende fremmedfrykt“Svenske tilstander” (hva nå dette måtte innebære?) er jo ikke ønskelig her i Norge.

Enkelte mener at det i forslag fra regjeringen kan ende opp med at det stilles for urealistiske norskkrav for statsborgerskap:

Videre til andre temaer:

Mange år med en blomstrende oljeindustri ser ut til å ha gjort oss sløve og late. Vi er vant til å få pengene oppi hendene våre. Materielt sett har vi blitt utskjemte med penger til å kjøpe masse luksusprodukter (fine biler, elektronikk osv.), dyre ferier og luksuriøse hus og hytter. Vi har mer eller mindre blitt sykelig materialistiske.

Er det særlig rettferdig, fortjent og moralsk at vi i Norge lever i stor rikdom mens andre lever i bunnløs fattigdom? At vi har naturressurser slik som olje og gass ute i Nordsjøen som gir penger i kassa er ikke vår egen fortjeneste.

Vi har et relativt stort oljefond, eller Statens pensjonsfond utland (SPU), som det egentlig heter. Fondet skal ivareta og utvikle finansielle verdier for framtidige generasjoner, og det er det norske folk som “eier” fondet. Oljefondet er fint og bra i seg selv, men de har innimellom gjort diverse investeringer i tvilsomme bransjer, f. eks. våpenindustrien og spillselskaper.

En del av oss har blitt noen bedagelige og sløve sofagriser som er mest opptatt av å trykke på data (PC), se TV/strømme video, spille dataspill, følge med på hva som skjer i sosiale medier og å surfe på våre nettbrett og mobiler. Vi trenger ikke å kave, streve og fokusere så veldig mye for å få livene våre til å gå rundt, da det meste helst ramler oppi våre fang av seg selv (det ordner seg). Livet er ikke akkurat en hard kamp for overlevelse for mange.

Statusjaget og “jakten” på mer penger er viktig for enkelte. Beklageligvis er det en del som havner på utsiden av dette “gode selskapet”. Ikke alle har råd og anledning til å være med på statusjag-karusellen. Det finnes nok av dem her i vårt land som ikke har penger og anledning til å dra på fine og dyre sommerferier (ekstravagante ferier) med seg og sine (sin familie), delta på kostbare fritidsaktiviteter, ha en dyr bil, et luksuriøst hus og hytte på fjellet. Det har blitt litt av race for å overgå hverandre med fine og eksklusive feriereiser, og det har nesten blitt en folkerett og en selvfølge at alle barn og voksne må reise på utenlandsreiser for å kunne være del av “det gode selskap”.

Hva er det enkelte nordmenn strever etter? Det perfekte skal oppnås, og store penger skal tjenes. Livene våre blir fulle av stress, strev, kav og man møter på tidsklemma. Det blir lite tid til å bare være en livsnyter.

Nå for tiden ser det ut for at det er typisk norsk å være umenneskelig og inhuman. Jeg tenker da på regjeringens innvandringspolitikk hvor verken menneskerettigheter eller internasjonale avtaler og forpliktelser følges. Alt gjøres for å beskytte oss selv og vårt luksusliv uten å ta hensyn til dem fra andre land som kunne ha trengt vår hjelp og beskyttelse. Det kan videre diskuteres om det er manglende rettssikkerhet for mindreårige asylbarn i vårt land, og det er ikke rare livet ikke-returnerbare (papirløse) asylsøkere tilbys (ikke lov til å jobbe, minimale rettigheter osv.) av AS Norge.

Det snakkes om at asylsøkere må lære seg folkeskikk. Jeg vil heller hevde at det er vel så viktig å lære folk i partiet FrP dette. Enkelte løse kanoner har kommet med noen uttalelser som er langt utenfor det akseptable på nettet og i diskusjoner. De oppfører seg som noen virkelige nettroll med hatefulle ytringer uten antydning til anstendighet og folkeskikk. Asylsøkere og flyktninger vil de gjerne behandle som dyr, uten at de får de samme rettigheter (menneskerettigheter) som etnisk norske nordmenn. Lov og dom via rettssystemet (og bare her!) bør gjelde for alle, ikke bare for “ekte” nordmenn.

Innvandrings- og asylpolitikk

Ja til en medmenneskelig, human og rettferdig innvandrings- og asylpolitikk, nei til hat, hets, ubegrunnet fremmedfrykt og rasisme basert på hudfarge og/eller fødeland/opprinnelsesland. Politikken må selvsagt være i samsvar med menneskerettighetene. Imidlertid ønsker heller ikke jeg helt åpne grenser for hva og hvem som helst. Se også tidligere Syria-artikkel her i bloggen.

 

Jeg er slettes ikke stolt av norske verdier i saken om eks-biskop Gunnar Stålsett høsten/vinteren 2019. Han risikerer ubetinget fengselsstraff pga. han har ansatt en papirløs og ureturnerbar asylsøker (limbo) uten lovlig oppholdstillatelse i Norge. Han har utvist empati, barmhjertighet og medmenneskelighet, og i den forbindelse praktisert sivil ulydighet i det godes tjeneste mot et umenneskelig og umoralsk regelverk. Og takken kan være fengselsstraff. Nei, her er lovverket og regelrytteriet helt på tur.

Det virkelige Norge – et land i endring

Omstilling meg her og der. Omstilling er det store mantraet for tiden innenfor næringsliv og samfunnsliv. Man skal drive med endringsledelse og utvikling for å møte et samfunn i endring og utvikling. Morgendagen vil visstnok se ganske annerledes ut enn dagen i dag.

Hatefulle ytringer, nettroll, netthets, konspirasjonsteorier, ekkokammer og falske nyheter, i hovedsak via nettet, har i den senere tid blitt en del av den norske hverdag og kultur. Dette finner sted blant alle samfunnslag og politiske farger. Kildekritikk og skeptisk sans til budskapet som presenteres er viktigere enn noen gang. Man kan heller ikke stole blindt på såkalte profesjonelle journalister heller. Konspirasjonsteoriene har gode tider blant deler av vår befolkning.

I media kan man lese om misbruk av au pair-ordningen (“slavearbeid”) og svart arbeid (sosial dumping). Nordmenn sin etikk og moral er ikke alltid på topp så lenge det gagner oss selv. Egoismen og opportunismen har god plass hos oss. Empati med personer i vansker/dårligstilte i andre land er noe variabel og i en del tilfeller helt fraværende. Delingsøkonomi-systemer, som nordmenn trykker til sitt bryst, kan også bidra til skattesnusk, svart arbeid og sosial dumping.

Er norsk alkoholkultur / norsk drikkekultur virkelig noe å være stolt av? I tidligere tider stod avholdsbevegelsen sterkt her i landet. Nå er denne bevegelsen i fritt fall. Nå er det mer eller mindre fri flyt av alkohol som gjelder, den folkelige fylla har overtatt. På utelivet i byen er det masse “bonderølp” med overstadig berusede “helter” som vil slåss med alt og alle (blir voldelige og kranglevorne med alkohol innabords).

Mer om alkohol

I tidligere tider stod avholdsbevegelsen sterkt her i landet. Nå er denne bevegelsen i fritt fall. Nå er det mer eller mindre fri flyt av alkohol som gjelder. På utelivet i byen er det masse “bonderølp” med overstadig berusede “helter” som vil slåss med alt og alle. Til og med politisk vil noen (les: spesielt FrP) slå mynt på den negative samfunnsutviklingen på alkoholområdet. De lover billigere øl, vin og sprit og økt tilgjengelighet av produktene som en av gulerøttene til sine velgere.

Alkohol må nytes og er en naturlig del i alle slags sammenhenger. Det virker som om enkelte slettes ikke er i stand til å drikke alkohol (manglende drikkekultur) i moderate mengder kun for nytelsens og kosens del. Man må drikke seg til mot med medfølgende fyll/flatfyll. Norge ligger midt i flatfyllbeltet (Nord-Europa), og en del nordmenn “må” virkelig drikke seg totalt dritings på alkohol når det først drikkes. Det er et mål i seg selv ser det ut for å bli mest mulig full, miste alle hemninger og krangle og/eller slåss med alt og alle. Masse voldsutøvelse og skadeverk finner sted i alkoholrus. Alkoholens skadevirkninger blir tiet i hel.

Vel så bekymringsfullt er bruken av dop og narkotika, blant annet hos studenter og i idrettsmiljøer.

Mine foreldre var aktive i totalavholdsbevegelsen knyttet opp mot medlemskap i IOGT (godtemplarlosje). Muligens har måten IOGT driver på gått noe ut på dato. Avholdsbevegelsen hadde nok sin storhetstid tidlig på 1900-tallet. IOGT har forresten en ungdomsorganisasjon som heter Juvente. Personlig har jeg nok mer sansen for alkovett slik som AV-OG-TIL presenterer det.

Jeg spør igjen: Er norsk alkoholkultur virkelig noe å være stolt av? Er dette en norsk verdi som vi synes er verdifull for ettertiden?

 

Det er typisk norsk å være medlem av Den norske kirke: Noe annet som har stått sterkt her i landet er Den norske kirke og kristentroen, og fortsatt har kirken en relativt sentral rolle som seremonimestere (dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse). Kirken er nå formelt sett skilt fra staten, men ikke fra norsk kultur, historie og tradisjon. Dessuten har mange fortsatt sitt medlemskap i den tidligere statskirken (nå: folkekirken), selv om medlemstallet er på nedadgående kurs.

Nå i de senere år har Norge blitt mer og mer sekularisert, og dette skyldes i hovedsak andre faktorer enn økt innvandring og asylsøkere med muslimsk bakgrunn. Det er i hovedsak etiske nordmenn som har valgt å snu kristentroen ryggen. Likevel: Det har vært og er delvis ennå typisk norsk å gå på søndagsskole hvor barna lærer om Jesus m. m. Enkelte kristne er også fortsatt opptatt med å bruke deler av sine somrer til å delta på kristne leirer (leirliv) eller sommerstevner, f. eks. det i Sarons Dal.

Det hevdes at landet vårt blir utsatt for islamisering. Islam, muslimer og bruken av religiøse klesplagg slik som hijab, nikab og burka provoserer enkelte av oss nordmenn. Ofte gis også muslimene skylda for mange uheldige utviklingstrekk i vårt samfunn. På den andre siden forventer vi at alle skal forstå hvorfor kristne benytter seg av korset som symbol, korset som er et tortur- og henrettelsesinstrument.

Kvinnelig trollfigur med stav og norsk flagg i hånden

Kvinnelig trollfigur med stav og norsk flagg i hånden.

 

Norge har hatt en rik tradisjon for folketro, som har innebåret troen på skapelser og skikkelser slik som tusser, troll, vetter, nisser, huldra, draugen og den underjordiske verdenen generelt. Overtro og Norrøn religion (hedenske religiøse tradisjoner) og Norrøn mytologi er også en del av vår historie.

Norgeskart og flaggfarger

Ekskluderende og lukkede maktmiljøer er jeg ikke særlig tilhenger av. Jeg tenker i denne sammenheng på diverse ordener, losjer, frimurere og andre tilsvarende eksklusive klubber for spesielt utvalgte medlemmer. At mange beslutninger, inkludert politiske, skal tas i slike lukkede rom er meget kritikkverdig. Dette er IKKE noe jeg som nordmann er stolt av.

En ting rikspolitikken kan kritiseres for er mangelfull eller dårlig distriktspolitikk. Urbanisering er en global trend, men lite gjøres fra sentralt hold for å bremse eller demme opp for denne trenden. Arbeidsplasser sentraliseres til Oslo eller en av de andre “storbyene” i landet vårt. Politikerne på Stortinget og i Regjering, uavhengig av politisk farge, tenker lite på de deler av landet vårt som ligger vest eller nord for Sinsenkrysset når det gjelder næringsutvikling / næringsliv, arbeidsplasser, infrastruktur, veier osv. Ikke alle ønsker at det skal bo folk i alle krinkelkroker i vårt land, og enkelte ser på distrikts-Norge som ei tung bør. Selv om svært mye verdiskapning faktisk finner sted i distriktene.

Sentralisering og dårlig / mangelfull distriktspolitikk har fått finne sted i de senere år pga. “blårussen” har fått styre fritt. “Alt” forsvinner fra distriktene: Statlige arbeidsplasser, politi, lokalsykehus, postombringing, telefon/bredbånd, ekstra dyr strøm (høy nettleie) osv.

FrP-leder Siv Jensen sine norske verdier ønsker jeg ikke å støtte opp om, og heller ikke en del av utspillene til Sylvi Listhaug. Det spilles alt for mye på fremmedfrykt og egoisme (oss selv nok). Norge skal være seg selv nok og ikke bidra med hjelp til andre. Dessuten skal vi fortsatt “drukne” oss selv i miljøskadelig olje og oljepenger. Samtidig skal landets rike i mindre grad enn før bidra til fellesskapet i form av reduserte skatter og mindre omfordeling av inntekt/formue via skattesystemet.

Å jo da, rasisme finnes i høyeste grad i landet Norge, selv om f. eks. enkelte individer fra det useriøse politiske partiet FrP (delvis) benekter det. FrP (Fremskrittspartiet) sin politikk har ingenting med norske verdier å gjøre. Jeg vil gå så langt å hevde at mye av FrP-politikken er den rake motsetning til tradisjonelle norske verdier. Tidligere har ikke hat, fremmedfrykt, rasisme, splittende utsagn, hatretorikk, polariserende poltikk og egoisme vært typisk norske verdier. Ytre høyre fløy (brun politikk) med sine høyreekstreme krefter støtter opp om FrP sin politikk, noe som ikke akkurat er noe kvalitetsstempel.

Tilbakeskrittspartiet FrP (Fremskrittspartiet) står i mine øyne for en ikke-norsk politikk. Noen utvalgte forhold jeg reagerer på: Nesten-hatet mot muslimer, deres inhumane syn på asylsøkere og kvoteflyktninger, forsøkene på å skape polarisering i det norske samfunnet, lav grad av empati med enkelte grupper, lovløsheten og egoismen i deres rekker.

Det er ingen hemmelighet at jeg så gjerne skulle ha ønsket at dagens blå (borgerlige) regjering kunne ryke og reiseDagens regjering er etter mitt syn ødeleggende for norsk kultur, norske verdier og vår stolte arv. Det norske er enkelt og greit truet under dagens blåblå regjering, jf. min tidligere regjeringskritikk. Totalt uforståelig for meg er hvorfor såpass mange kristne (troende) velger å støtte og å stemme på Tilbakeskrittspartiet (FrP). HELDIGVIS gikk FrP ut av regjeringen januar 2020.

Noe som har gjort Norge til et godt land å bo i er de små forskjellene mellom folk (fattig og rik, økonomisk). Velferdsstaten/velferdsgodene og god fordelingspolitikk gir alle stor trygghet, gode levekår og stor tillit til hverandre og styringssystemet (inkludert tillit til myndigheten og staten, inkludert til regjeringen, Stortinget og domstolene). Jeg håper ikke dagens politisk blåfargede “vinder” klarer å ødelegge dette. Så langt ligger visstnok Norge på verdenstoppen i å ha tillit til offentlige myndigheter og institusjoner, og vi har visstnok fått enda mer tillit til våre makthavere i løpet av det siste året (skrevet august 2020).

Norge er absolutt et godt land å bo i. Det er bra å bo i Norge i forhold til de som må bo i land preget av krig, katastrofer, korrupsjon og/eller manglende ytringsfrihet/frihet. F. eks. er jeg glad for å slippe å bo i land slik som Nord-Korea, Kina, Syria, Iran, diverse afrikanske land, Russland, land i Sør-Amerika osv. Forventet levealder i Norge er ganske høy, med en verdi på 82 år i år 2020 ifølge FN (indikatoren – forventet levealder i antall år – viser hvor lenge et nyfødt barn forventes å leve).

Hvem skal ha rett til å diskutere hva som er norske verdier? I debatter nå til dags benyttes mye maktspråk. De som presenterer verdier som vi ikke måtte like blir stemplet med elite-beskyldninger. Ytringsfriheten er visstnok truet av eliten og de politisk korrekte. De som tilhører eliten trenger man jo ikke å høre på, da de ikke representerer folk flest. Politisk og ikke-politisk korrekthet slenges også ut som begreper av og til. Enkelte hevder at hele debatten er kneblet eller sensurert av venstresiden i politikken. Generelt er det vanskelig for tiden med de store samfunnsdebattene da noen – en eller annen gruppe – støtt og stadig blir krenket og/eller fornærmet for den minste ting når ulike temaer debatteres.

Noe som til dels kan være en trussel mot ytringsfriheten er lojalitetsplikten til virksomheten man jobber i. Enkelte virksomheter drar denne plikten litt vel langt, slik at man nesten ikke kan si noe som helst om temaer som “toucher” innom aktiviteten til virksomheten. I slike tilfeller kan lojalitetsplikten komme i konflikt eller i et motsetningsforhold til ytringsfriheten.

Det kan virke som om det i rikspolitikken (og muligens også i lokalpolitikken?) går mot et tøffere politisk klima. Debattene er tøffere enn før, og karakteristikkene av motstanderne er harde. Meningsmotstandere dømmes og ilegges meninger de ikke nødvendigvis har, og den forsonende tonen er komplett fraværende.

Polarisering av det norske samfunnet

For å si det “litt muntlig” (uformelt) og satt på spissen: Stopp pressa! Vi har ikke blitt mer uenige eller polariserte i vårt land. Internett og sosiale medier “lurer” oss til å tro at uenighetene har blitt større, hvor hvem som helst har en talerstol og får slippe til med sitt “grums”.

Man kan via media og spesielt via sosiale medier få inntrykk av at det norske samfunnet stadig blir mer og mer polarisert. Dette stemmer likevel ikke med funnene i analysen gjennomført av NRK-analytiker Iacob Christian Prebensen gjengitt av NRKbeta.

Utgangspunktet var spørsmålet: «Blir Norge mer polarisert?». Hovedsvaret på dette spørsmålet viste seg å være nei, hvor polarisering i form av økt uenighet i det grove og det hele ikke har økt merkbart i tidsperioden 2007 til 2017. Analysen tar utgangspunkt i eksisterende datagrunnlag, og analysen ser for meg ut til å være grundig gjennomført og ikke minst representativ.

Det er nok journalister, politikere (populistiske utspill) og ikke minst høylytte meningsytringer i sosiale medier som må ta skylden for at det kan virke som om polariseringen er økende i Norge. Internasjonalt er nok trenden mange steder økt polarisering (jf. blant annet USA m/Trump og England m/Brexit), men heldigvis har ikke denne trenden slått til i stor grad i trygge og lille Norge.

Kilder: NRK Beta: Analyse & Samfunn (Iacob Chr Prebensen, analytiker i NRK) – Blir Norge mer polarisert? og Verdidebatt.no (Erling Rimehaug, Vårt Land): Uenighetskultur.

 

Vi liker å tro at vi er miljøbevisste og opptatt av miljøvern, klimakamp og klimakrisen. Vi kildesorterer og sier at vi ønsker å verne jorda vår. Likevel setter vi nordmenn ganske kraftige miljørelaterte avtrykk etter oss i forhold til vårt lave innbyggertall. Blant annet er vi “kjempeflinke” til å reise masse på ferie med fly til Syden og andre eksotiske reisemål, noe som selvsagt forurenser en god del. TV3 sitt program “Charterfeber” forteller en del om ferievanene og livet til enkelte nordmenn. Turismen i Norge med cruiseskip inn i våre fjorder (Geiranger m. m.) forurenser også en god del.

Bilkjøring for transport – hvor forbrenningsmotorer for fossile drivstoff forurenser – står sentralt i mange nordmenns liv. Norge har en form for “verdensrekord” når det gjelder elbilsalg pr. september 2018. Over 45 % av nybilsalget var nemlig elbiler. Selv er jeg usikker på om folket kjøper elbiler for å være miljøvennlige, eller skyldes det gode salget (høy prosentandel av totalen) forhold slik som lavere avgifter, mote/trendy, status og ønsker om å være hippe og kule? Kjøp og bruk av elbiler og spesielt Tesla har blitt vårt nye evangelium eller (nesten) statsreligion. Ellers liker vi SUV-er og stasjonsvogner når det gjelder biltyper, mens sedan-modeller er mindre populære. Kombi-modeller er også ganske vanlige, og det er en del varebiler og “pizzabiler” på våre veier.

Vår oppførsel i trafikken – som bilkjørende – kan være noe varierende, og vi har også høyst vekslende og varierende veistandard i Norge. Enkelte veier likner mer på et “geiterås” enn en bilvei, og til og med noen av våre Europaveier (E-veier) her strekninger uten gulstripe. I en del tilfeller finner personbilkjøringen sted pga. det ikke finnes fungerende kollektivtrafikk / kollektivtransport i grisgrendte strøk. Kollektivtransport og Distrikts-Norge, glem det!

Norge

 

Knapt noen reiser på flere, lengre og mer eksotiske ferieturer enn Ola og Kari Nordmann. Barna dras med i dette, og det er nærmest omsorgssvikt å være hjemme i ferien eller kun ta ut på småturer. Man skal overgå hverandre i flotte ferier og eksotiske reisemål for å opprettholde sin status. En annen side med feriene og reisene er enkelte nordmenn sin heller tvilsomme oppførsel på ferieturer til utlandet (fyll, bråk, brautende oppførsel og lite respekt for det som er “hellig” for andre).

Begreper slik som etikk, moral, normer, dannelse og folkeskikk kan også dras inn i og relateres til norske verdier. F. eks. henvises det ofte til manglende folkeskikk hvis noen gjør som andre finner upassende. Folkeskikken er et sett med uskrevne regler for hvordan man oppfører og ter seg i omgangen med andre, dvs. sømmelig oppførsel. Da det ofte er snakk om uskrevne verdier og regler gjør det noe vanskelig å forholde seg til størrelsene. Ikke alle i vårt land har helt lik referanseramme, oppdragelse og oppfattelse av hvilke regler som gjelder.

Vi nordmenn vil vel generelt si at vi er gode på og har gjort fornuftige valg når det kommer til etikk, moral, normer, verdier, “sunt bondevett/folkeskikk”, sosiale normer, skikk og bruk. Selv om det vel ikke er noen god grunn til å kunne hevde at det er typisk norsk å ha ekstra god moral.

Det er en viss sammenheng mellom etikk og moral kontra tillit, hvor mye “god” etikk og moral i samfunnet kan medfører høy tillit til dem rundt oss i neste omgang. Vi er i verdenstoppen med å ha høy/ stor tillit til hverandre og systemet (styresmakter, myndigheter, politikere, politi, rettsvesen og medier). Likevel er hverdagsmoralen dårligere enn samfunnsmoralen. Enkelte snyter på skatten, får folk til å jobbe svart for seg og stikker av etter å ha kjørt på og skadet annen persons bil eller eiendom.

I hovedsak lever og bor vi nordmenn sammen i fred og fordragelighet. Vi lever i et samfunn preget av stor frihet, og vi har velferdsgodene som et kjærkomment og trygt sikkerhetsnett. Folk flest innrettet livene sine på en slik måte at de ikke påfører dem rundt seg vesentlige problemer, skader og/eller plager. Imidlertid er neppe vår levemåte helt bærekraftig når der kommer til stort konsum med masse bruk og kast og andre miljømessige påvirkninger.

Jeg har registrert at avisen Vårt Land har vært innom tematikken rundt det norske. Blant annet har Vårt Land-redaktøren for kultur og idé, Alf Kjetil Walgermo, skrevet et innlegg med tittelen “Kulturelt kompass”. Blant annet skriver han: “Er det viktig å peike på ein norsk leiekultur – eit kulturelt kompass?” og “Finst det ein norsk felleskultur som bør ligge i botnen for alle som skal dannast til gagns nordmenn?” Det snakkes om kulturelt kompass, norsk felleskultur og norsk kulturarv. Igjen er tanken den at det muligens finnes noe felles som alle nordmenn kan dele og læres opp i. Uenighet og misforståelser rundt konkrete verdier kan fort bli utfordrende.

Et vel så diffust uttrykk som norske verdier er “kristne verdier”. Dette har jeg også skrevet en egen artikkel om her i bloggen minNorske og kristne verdier er i en del sammenhenger som hånd i hanske (sammenfallende). Enkelte kristne har stor tro på diverse konspirasjonsteorier, og det finnes en del mørkemenn og fanatikere innenfor den kristne troen. Kristne er ikke lenger en ensartet og homogen gruppe der alle er enige om alt. Utenom troen spriker verdier, verdivalg, prioriteringer, politisk syn osv. i alle retninger.

I valgkampen rundt Stortingsvalg 2017 har både norske verdier og kristne verdier blitt sentrale tema. Partiene prøver å overgå hverandre i sin iver etter å verne og beskytte verdiene mot “uheldig” påvirkning. På Facebook var det noen som kalte hele det overflatiske fokuset på norske verdier et nasjonalistisk karneval, og dette kan jeg si meg enig i. Begreper rotes sammen til en eneste lapskaus.

Det er viktig å få understreket at vi som bor her i Norge har stor grunn til å takke for at vi har fått lov til å vokse opp her. Vi bor i et trygt, fritt og velstående land med mange velferdsgoder som mange misunner oss. Vi er født med gullskje i munnen, “vunnet” i livets lotteri og lever på livets solside. Vi har stor grad av ytrings- og religionsfrihet, og i diverse kåringer har vi blitt kåret til et av verdens beste land å bo i. Alt dette setter jeg stor pris på, selv om jeg også tørr stille noen spørsmål rundt norske verdier og typisk norsk.

Norsk bilskilt

Utsnitt av vått norsk bilskilt – kjennemerke for motorkjøretøy – med Toyota-reklame.

 

Norge er i år 2018 – nok en gang – kåret til verdens beste land å bo i av FN (FNs utviklingsprogram, UNDP). Oppdatering: Norge er fremdeles verdens beste land å bo i (2019) – Norge er fortsatt på topp i FNs levekårsindeks (FNs utviklingsrangering), for 15. gang på rad. I rangeringen til organisasjonen U.S.News & World Report for 2020 finner vi Norge på “bare” en 10. plass. Når det gjelder livskvalitet har vi det visstnok gjennomsnittlig middels bra i Norge, hvor de nordmenn som tjener mest penger er mest fornøyd med livet.

Norge har blitt kåret til verdens lykkeligste land 2017 av FN, mens i 2018 kom vi på 2. plass, i 2019 på 3. plass og i 2020 på 5. plass. Dette skyldes ikke oljerikdommen, heller tvert imot. Faktorer eller kriterier i kåringen som gir høy lykke er forhold slik som: Omsorg, frihet, generøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett. Vi befinner oss høyt oppe på lista i og med at vi er inne i en god sirkel eller syklus: Vi har et velfungerende demokrati, gode sosiale velferdsgoder, lav kriminalitet, lav korrupsjon og fornøyde innbyggere som føler seg frie og innbyggere som stoler (tillit) på hverandre og statlige institusjoner / myndigheter.

I “World Happiness Report 2019” (lykke og hvem er lykkeligst) befinner vi oss i 2020 altså på en 5. plass, bak landene Finland (1.), Danmark (2.), Sveits (3.) og Island (4.). Sverige er på 7. plass, etter Nederland på 6. plass. Den nordiske modellen kan muligens gis noe av æren til at vi har det så bra her i Norden. I TV-programmet “Sånn er Norge” (Harald Eia) og episoden “VM i samfunn” forklares den gode plasseringen til Norge (og de andre nordiske landene) med:

  • Vinneroppskrift: Penger (høyt BNP pr. innbygger) + Likhet (noenlunde rettferdig fordeling av penger i befolkningen).

Hva googlet vi mest i 2019?

Vi var i 2019 blant annet opptatt av (selektivt valgt ut av meg fra liste) Vy, Philip Manshaus, Greta Thunberg, Notre Dame og sjaman.

Kilder: “TV 2 | Dette googlet vi mest i 2019“, “ITavisen | Dette lurte vi på i 2019” (mer detaljert) og “Google Trends: Søkeåret 2019 Norge” (“kilden i egen person”).

 

Norge har nok blitt et noe kaldere samfunn i de senere år, og da ikke minst pga. den splid som har oppstått i kjølvannet av flere flyktninger og asylsøkere (migranter) til Norge. Blant annet populistisk politikk med sterke innslag av egoisme fra politikere i FrP rundt asylpolitikken bidrar til dette. Splittende retorikk benyttes for å skaffe seg billige poeng, som igjen skaper unødvendige motsetninger, fronter og skillelinjer. Debattklimaet og debattkulturen, spesielt i sosiale media og diskusjonsfora, har også blitt en del tøffere. Enkelte ledende politikere framstår også som dårlige forbilder med sine mange tullete og usaklige uttalelser.

Heldigvis klarer humanitære katastrofer (pga. krig m. m.) eller naturkatastrofer rundt i verden i en viss grad å engasjere oss noe. Litt empati og medmenneskelighet med andre har vi heldigvis fortsatt. U-hjelp, innsamlingsaksjoner, nødhjelp og bistandsprosjekter støttet av Norge er selvsagt bra, og mange i Norge lar seg i viss grad å engasjere i slikt. Det er f. eks. ganske stor oppslutning rundt den årlige TV-aksjonen, der en del av prosjektene har vært å yte hjelp til mennesker i andre land.

Selv om vi støtter ganske bra opp om innsamlingsaksjoner og gir penger når humanitære katastrofer inntreffer er dette alt i alt “lommerusk”. Vi bruker likevel mye mer penger på nyttårsraketter, julepresanger, pakkekalendere til barna og Black Friday-handel.

Nordmenn er luksusdyr! Masse penger går opp i smell og røyk i form av nyttårsraketter, hvor vi i 2016 brukte ca. 325 millioner kroner på fyrverkeri-sløseriet. Nordmenn bruker mye penger på dyre julefeiringer. Teknologiske produkter (duppeditter), ferier, luksusprodukter, biler og hus (oppussing) drar også store midler, hvor en del handel skjer via bekymringsfull kredittkortgjeld.

Fedrelandet viktigst

Jeg har blitt gjort oppmerksomme på Facebook-gruppen “Fedrelandet viktigst”. Selvsagt er jeg IKKE medlem av denne hatgruppa, og jeg har dermed ikke egenhendig fått lese det som står skrevet der (lukket gruppe). Imidlertid skal det visstnok i januar 2018 ha haglet med hard kritikk av AUF-leder Mani Hussaini, AUF generelt og Arbeiderpartiet (Ap). Nedsettende karakteristikker og ønsker om at fæle ting skal skje med AUF-lederen skal det ha vært en del av.

Lederen selv av gruppa uttaler noe slikt som dette: “Poenget er at vi ser hvilke mennesketyper Norges største parti er frontet av. Og det står i dyp kontrast til den gruppa jeg snakker om, altså nordmenn som er glad i sitt fedreland.” Med Norges største parti tenkes det på Arbeiderpartiet med underorganisasjoner, inkluder AUF.

Den formen for ekstremnasjonalisme denne gruppa står for har ingenting med Norge og norske verdier å gjøre. Det er misbruk av begrepene for å fremme sine høyreekstreme og rasistiske holdninger.

Mellom bakker og berg (@fromri)

Hvor skal man starte og slutte når det gjelder slike sider? Det er så mange mer eller mindre ekstrem-nasjonalistiske og rasistiske sider der ute på nettet. Pga. “dårlige” Facebook-venners ukritiske delinger av “grums” har jeg også blitt gjort oppmerksomme på Facebook-siden “Mellom bakker og berg (@fromri)”. Det første man ser ved besøk av nevnte side er et norsk flagg med teksten “Fedrelandet viktigst!” og “Ja, vi elsker!”. Selv hevder de å være stedet “For alle som er bekymret for Norges fremtid!”

Innleggene som står å lese nedover vitner om en nasjonalistisk og rasistisk “gruppe”, med spredning av det jeg vil kalle for usunn nasjonalisme og anti-globalisme. Det spres rundt på uriktigheter, fordommer, rasisme, høyreekstremisme og hat.

Islam-kritisk side

Norge fritt for islam (@norge.fritt.for.islam) kan også nevnes. Deres mål eller visjon er: “Vi ønsker ikke Islam i Norge. Kort og greit.” De har en god del støttespillere, og siden benyttes til å synse, sprer usannheter og fordommer om muslimer.

Andre sider og organisasjoner

Det politiske partiet Alliansen er ikke bra, og heller ikke “Frie nasjonalister“. Nazisme, jødehat (antisemittisme), hat mot muslimer, hat mot innvandrere / flyktninger / asylsøkere (rasisme), hat mot politikere (og demokratiet), nasjonalsosialisme, hat mot homofile, hat mot diverse minoriteter og villighet til å bruke vold og andre “skitne triks” for å nå sine mål er ikke akseptable metoder og/eller strategier.

 

Muligens er den nye norske verdien som vi kan være ekstra stolte av (ironi!) diverse former for angrep overfor meningsmotstandere. Hets og trusler blir mer og mer utbredt kan det virke som, og da spesielt innenfor nettdiskusjoner. Personer blir hardt angrepet hovedsakelig verbalt, men også i enkelte tilfeller fysisk. Meningsmotstandere eller dem som på andre måter framsetter et ikke-godkjent budskap skal takles og tas for enhver pris.

Et kjent dikt og sang er “Nordmannen” og/eller “Mellom bakkar og berg” skrevet av Ivar Aasen, “nynorskens far”. Første verset lyder: “Millom Bakkar og Berg ut med Havet, heve Nordmannen fenget sin Heim, der han sjølv heve Tufterna gravet, og sett sjølv sine Hus uppaa deim.” Neppe helt representativ tekst for hele Norge, da slettes ikke alle bor ute med havet. Dessuten har mye av teksten ellers mer eller mindre gått ut på dato. Likevel er teksten historisk interessante om vårt lands etablissement. Rester av kystkulturen finner vi fortsatt langs den lange kyststripa vår.

En morsomme tilnærming på det norske og den typiske nordmann er humorsiden “Den typiske nordmann” (@DenTypiskeNordmann) på Facebook. Flirte litt av teksten i banneren pr. 3. oktober 2019: “Du vet at du er norsk når du griller i regnet, drikker på flyet og spyr i bussen, går med sokker i sandalene og er mer redd for tollere enn terrorister.” Riktignok er noe av det som publiseres der noe små-perverst, men de tar også ofte den typiske nordmann på kornet.

Ola Nordmann, etikk og moral – andre land

Idrett og doping: Normalt sett er nordmenn svært flinke til å beskylde eller å mistenke utenlandske idrettsutøvere for bruk av doping eller annet juks. Når noen utenlandske utøvere fra f. eks. Russland blir tatt for doping ønske vi at de skal bli straffet hardt. Hvorfor skal reglene overfor utenlandske utøvere være annerledes enn overfor våre egne norske idrettshelter? Dobbeltmoral og ikke likhet for loven?

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å mene noe om Therese Johaug og dopingdommen, men der går jeg på en smell. Jeg klarer ikke å holde fred i denne saken. Therese har blitt vår helt eller “kjæledegge”. En slik person støtter vi i tykt og tynt, og når det smeller har vi stor sympati med vedkommende og ønsker en mild dom. Min ærlige mening: Hun har gjort noe klart ulovlig som ikke kan rettferdiggjøres. Hun må ta straffen! Sak ferdig diskutert!

Norge har enkelte idoler eller kjendiser, blant annet innenfor sang, musikk, film og idrett. Enkelte av disse er heller dårlige forbilder, og da spesielt overfor barn og unge. Ikke alltid god etikk og moral er det som mest preger kjendisers liv.

I konkurranser og mesterskap – f. eks. innenfor idrett – kan nordmenn framstå som både dårlige tapere og dårlige vinnere. Hvis det tapes blir det en surmuling, sutring og haugevis med bortforklaringer uten like. Hvis det vinnes går seieren rett til hodet. Det er ikke måten på hvor mye det skal skrytes etter oppnåelse av seier, og vinnerne framstår som hoverende, arrogante og overlegne mestere.

Av og til synes jeg nordmenn er et meget dobbeltmoralsk folkeslag:

  • Vi påstår at vi tenker på miljøet og de fattige, men vi vil helst ha all oljerikdommen for oss selv. Oljeproduksjonen skal også gå for fullt til “the bitter end”.
  • Vi kildesorterer og kjører Tesla, men egentlig er vi ikke villig til å ofre vår velstand for å gjøre de store og etter hvert nødvendige klimatiltakene.
  • Vi har en blåblå regjering som er opptatt av kapitalisme og de rike uten å bry seg nevneverdig om miljøet og de svake i samfunnet.
  • Vi har hatt to stk. atomkraftverk i Norge, riktignok “bare” noen små forskningsreaktorer i Halden (nedlegges/nedlagt) og på Kjeller (nedlegges/nedlagt). Likevel er det den del som påstår at Norge er imot atomkraft og atomvåpen.
  • Vi liker ikke krig (fredselskende folkeslag), men vi har likevel en svært oppegående norsk våpenindustri hvor norskproduserte våpen ofte er deltakere i internasjonale væpnede konflikter.
  • Vi bruker mye ikke-fornybare ressurser i Norge sett i forhold til vårt folketall. Hvis alle verdens mest folkerike land skulle ha vært like griske som oss hadde det ikke gått vår jordklode bra.
  • Vi ønsker å kjøpe ekstremt billige produkter, selv om dette kan innebære bruk av barnearbeid, sosial dumping, utnyttelse, kyniske bakmenn, menneskehandel og det moderne slaveri i produksjonen. Slike ting finner også sted innenfor Norge sine landegrenser.
  • Vi vil gjerne ha velferdsgoder, men skatt vil vi nødig betale.
  • Vi vil ha bra TV, men NRK-lisensen (kringkastingsavgiften) liker vi ikke.
  • Vi liker å si at vi har empati med de svake og de fattige, men å ofre av vår velstand for å hjelpe dem sitter langt inne.

Som hevdet i en tidligere artikkel: “Norge, dobbeltmoralens land?”

“Ola Nordmann” (Plumbo)

Dette er historien om en type kar. Ja en som ikke er som alle andre. Han har sekk og lue på. Pusser skoa når han drar. Det gjelder og se bra ut når’n skal vandre. En mann som alltid tar videre sin arv. En mann med humor og sjarm.

Refreng: Sving ditt glass gamle venn. Ola Nordmann. Det er trivelig og se deg igjen. Og praten går i ett med Ola Nordmann. Du er alltid velkommen igjen.

Havet er hans venn. På det djupe og det blå. Det merkes at han har saltvann i blodet. Han reiser ut i vær og vind det er sånt han bare må. Og med seg hjem har’n med mat på bordet. En mann som reiser til andre som gjest. Borte bra men hjemme er best.

Ref

Det beste som han veit ja det er ny teknologi. Han har iPhone, flatskjerm og Nintendo Wii.

Ref

(Ola Nordmann)
(Ser deg igjen!)
(Ola Nordmann)
(Du er alltid velkommen igjen!)

 

Og en sangtekst til om Norge og nordmenn:

“Det Er Norge Som Er Bra” (Prima Vera, 1978)

For det er nordmenn som er bra, det er nordmenn som er best. Alltid nordmenn som kan drikke mest og spy villt på hver eneste fest. Og den kjekke norske mann, han vil vise hva han kan. Han drar ned til sydens varme land for å vise at han er mann. Hurra for Norge, 17. mai og olje og alt det derre der. (Hei) Hurra for Norge som gir til Sverige alt det de har fra før (Hei) Duttedatten, duttendatten,. Hurra for Norge som kjøper alt skrotet svenskene vil bli kvitt. (Hei) Tra-la-la-la-la…. (Hei) Det er Norge som er bra, det er vårt klima som er best. En forfrysning det er det vi lengter til når sommeren er som best. Vi får bare drikke vann her i dette frie land. Og jeg synes synd på han som prøver å lage seg en dram. Hurra for sludd og regn og snø, vi fryser jo spent i hjel. (Hei) Duttendatten, duttendatten,. Hurra for melodi Grand Prix som stadig går like bra. (Hei) Duttendatten, duttendatten,. Hurra for Norge, 17. mai og olje og alt det derre der. (Hei) Bruttendatten, duttendatten,.tjo hei – ja

 

Kanskje er jeg litt kritiske til Norge og norske verdier. Vel så stor kritikk kan rettes mot USA og det dette landet står for. Norsk kultur og verdier er definitivt påvirket av USA, og da spesielt enkelte steder på sørlandet (Farsund og Lista-området). Norge har blitt og blir påvirket av USA på blant annet følgende områder: Vi påvirkes av filmer fra Hollywood, amerikansk musikk (liste-pop/liste-rock), idoler, “junk food”, teknologi (Apple, Microsoft etc.), moter (tekstilindustrien, klesmoter m. m.) og ikke minst sprøe predikanter. Mange nordmenn ser opp til USA og mer eller mindre forguder landet, og de adopterer mest mulig fra USA til Norge av verdier, skikker, kultur osv.

Vi lar oss – beklageligvis – inspirere av USA, og enkelte vil i storstilt grad importere dårlige amerikanske verdier inn i det norske. Noen få eksempler: Raggare, interessen for amerikanske biler, rednecks, countrymusikk, jazz- og gospelmusikk, junk food fra McDonalds/Burger King, cowboy-liv, egoisme, saksøking (med bruk av kjendisadvokater), store ord, den enkelte sin egen lykkes smed, Black Friday, Halloween osv. Dette at enkelte bruker det tidligere amerikanske sørstatsflagget som dekorasjon provoserer meg ganske så kraftig, da det minner oss på slaveriet som foregikk i USA i tidligere tider.

Amerikanske selskaper er også til tider en “trussel” for oss i Norge. Amerikanske selskaper slik som Google inkludert YouTube, Facebook og Twitter (muligens også Apple og Microsoft?) kan sies å delvis true ytringsfriheten. Aktørene driver en god del sensur som kan virke noe uforståelig for folk flest. Enkelte kritiske stemmer har fått sine profiler, innlegg, bilder og/eller videoer fjernet fra plattformene.

Enkelte hevder at vi ikke ønsker oss svenske tilstander her i landet vårt. Det tenkes da på en integrerings-, innvandrings- og asylpolitikk utenfor kontroll. Selv er jeg mer redd for amerikanske tilstander i vårt land enn svenske. Jeg ønsker ikke at vi i Norge skal bli like USA på blant annet følgende områder: Rettsaker, advokater og saksøking av hverandre for den minste ting, dobbeltmoral, store forskjeller mellom rike og fattige, ikke hvem som helst som får tilbud om bra skolegang og god helsehjelp, fri flyt av våpen og selvopptatte. Jeg ønsker heller ikke at vi skal bli et så “enkelt” folkeslag (“dumme”) som deler av amerikanerne framstår som. Amerikanisering, nei takk!

Jeg er absolutt glad i Norge og det landet har betydd i mitt liv, og jeg feirer f. eks. 17. mai med stor takknemlighet. Velferdsgoder og verdier slik som gratis skolegang, helsehjelp, frihet, rettferdighet, materiell velstand og trygghet har vært til stor glede og god hjelp. Det er mye positivt med Norge og det norske, og jeg vil på ingen måte snakke dette ned eller å avskaffe det. Imidlertid er jeg ingen ekstrem nasjonalist som vil dyrke landet mitt som en gud og som ser ned på andre land og verdier, eller som hevder at alt det norske er suverent bedre enn andres verdier.

Knausgård og norsk 17. mai

Forfatteren Karl Ove Knausgård prøvde i 2013 å forklare svenskene om 17. mai. Han var blant annet innom temaene nye klær til 17. mai, masse iskrem, bunadskledde horder, respekt, bunadsfyll, nasjonalisme, kjærlighet til Norge og noen sleivspark til svenskene.

Han hadde også noen småspark til vårt eget land:

  • – “Det faktum at Norge er et meget selvgodt, navlebeskuende og noen ganger overraskende barnslig land, full av populisme og vulgærkapitalisme, lar vi ligge på en dag som denne. Nå skal vi først og fremst feire det vi har vunnet, og det som alle kan forene seg om.”

 

Enkelte nasjonalister og høyreekstreme er truende til å bruke vold for å forsvare det norske, og en del av dem vil gjerne demokratiet til livs for å vinne sin sak. Dette støtter jeg selvsagt ikke. Jeg ser det som sterkt ønskelig å hegne om demokratiet, religionsfriheten og ytringsfriheten vår. Ikke-voldelige tilnærmelser bør være veien vi går. Høyreekstreme og høyreekstremisme må unngås i vårt gode land!

Ekstremisme, fundamentalisme og ekstrem nasjonalisme er – slik jeg ser det – misbruk av ytringsfriheten (og eventuelt religionsfriheten). De ekstreme bidrar aktivt til å innskrenke andres reelle ytringsfrihet, i og med at andre “fornuftige” mennesker ikke tør å uttrykke, ytre eller stikke seg fram i det offentlige rom i frykt for konsekvenser. Eventuelt drukner det fornuftige i all den støyen de useriøse aktørene driver med. Nettrollene og personer som framsetter hatefulle ytringer, hets og trusler (eventuelt vold) på vegne av de ekstreme ødelegger og snevrer inn den verdifulle og brede offentlige debatten.

Visse grenser må det til og med være for hvor langt ytringsfriheten kan tøyes, og misbruk av ytringsfriheten kan definitivt true demokratiet. De ekstreme har ikke krav på noen talerstol og oppmerksomhet slik jeg ser det, så lenge som det bare er hat, hets, vold og trusler de formidler. Ja takk til (ikke-voldelig) sensur av slikt vås.

Hvorfor blir noen tiltrukket av høyreekstremismen? Avmakt, frustrasjon, sinne og følelsen av å være på utsiden av storsamfunnet kan være noe av det som driver dem. Redselen mot innvandrere, migranter, asylsøkere og muslimer blir muligens kanskje bare et vikarierende motiv. Kampen mot et felles mål kan være det som samler og forener “avvikerne” / “outsiderne”?

Det norske forsvaret / militæret, heimevernet og sivilforsvaret er en del av det norske – om vi liker det eller ei. Slike enheter skal beskytte og verne oss når det trenges (krig eller andre katastrofer og kriser, beredskap, evakuering), men det spørs om hvor mye slike enheter har å stille opp med i en reell krise- og/eller krigssituasjon. Kanskje bør den enkelte av oss satse på prepping og å bli preppere, i stedet for å lite på staten med venner i en krisesituasjon.

Muligens er NATO-allierte redningen hvis det skulle bryte ut krig. Vi får litt “kjeft” innimellom fra USA m. m. pga. vi pr. dags dato ikke bruker fullt ut 2 % av vårt bruttonasjonalprodukt (BNP) på militært forsvar, noe som er et allment akseptert NATO-mål. Norge har også et visst sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med EU. Norge ligger vi forresten relativt høyt på oversikter over bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger (verdiskapning).

Selv er jeg pasifist og militærnekter (men jeg har avtjent siviltjeneste og vært del av sivilforsvaret), og jeg vil ikke bidra med å forsvare landet militært (med våpen) i en eventuell krig. Friheten eller muligheten til å være militærnekter har jeg altså frimodig benyttet meg av, noe som slettes ikke hadde vært en mulighet i enkelte andre land. Takk og pris for denne muligheten her i Norge hvor man av gode overbevisningsgrunner kan slippe unna vanlig militærtjeneste! Så får det bare stå til at enkelte kaller slike som meg for landssvikere.

I vårt digitaliserte samfunn med massiv bruk av IKT er det mange trusler som ligger på “lur”, som også kan være en fare for vårt samfunn og det typisk norske. Alle disse truslene og sårbarhetene kan true både informasjonssikkerheten og sikkerheten generelt. Ifølge NSM-rapport i 2018: “Kompleksitet er den største sårbarheten i det norske digitale samfunnet i dag.” Både forebygging, analyser, beredskap, fokus på samfunnssikkerhet / sikkerhetsfokus og krisehåndtering er sentralt. Muligens skal Norge på sikt bli et “digitalt lykkeland”?

Norske verdier engasjerer

Enige og tro til (inntil) Dovre faller og/eller “Alt for Norge“: Enkelte sverger på å være enige og tro – mot Norge – inntil Dovre faller, jf. Eidsvoll-eden fra 1814, eventuelt “Alt for Norge”. Dette vil jeg personlig nødig love, da jeg ikke vil kunne godta hva som helst fra nasjonen Norge og styresmaktene. Alt avhenger av retningen den norske politikken og styringen måtte ta i framtiden. Pr. nå har jeg ikke noe alvorlig uoppgjort med landet vårt.

Pizza Grandiosa-land

Pizza Grandiosa-land. Opphavsperson: Hege Røyert, NTB scanpix. Hentet fra NDLA.

 

Norske verdier engasjerer. Denne artikkelen er en av bloggens topp tre artikler i besøkstall pr. juni 2019. Det har også kommet noen kommentarer (se nedenfor) som tyder på at jeg klarer å provosere enkelte med mine skriverier. Imidlertid er det feige anonyme kommentarer som i hovedsak har blitt mottatt.

Ser at en person i kommentarene har blandet inn Anders Behring Breivik (Fjotolf Hansen), den norske terroristen og massemorderen, som stod for terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Han og hans aksjoner har ingenting å gjøre med det norske og norske verdier slik jeg ser det. Det var en helt forskrudd og sprø handling som rammet helt uskyldige mennesker, hvorav mye ungdom. Han gjorde så definitivt ikke landet en god tjeneste – som han selv hevder – med sitt forsøk på å utrydde potensielle framtidige Arbeiderparti-politikere.

Det har dukket opp noen kommentarer – se nedenfor – til denne artikkelen. Slettes ikke alle liker at det stilles spørsmålstegn ved Norge og det norske. Enkelte vil kneble ytringsfriheten og beskytte det norske mot all kritikk. Enkelte ser på landet vårt som en avgud som for enhver pris må vernes mot kritiske kommentarer. Konstruktiv og berettiget kritikk og spørsmålsstillinger er alltid nyttig for en videre positiv utvikling med rom for potensielle forbedringer. Å komme med trusler og å gjøre forsøk på å kneble debatt er i hvert fall ikke del av det norske.

Jeg blir alt annet enn stolt av å være fra samme land og nasjonalitet som slike personer som slenger rundt med sine egoistiske, nasjonalistiske, rasistiske og “grumsete” meninger og kommentarer på nettet.

Den/de som har kommet med negative kommentarer fortjener en takk! Kommentarene gjør meg enda mer overbevist om at det er god grunn til å stille spørsmålstegn ved norske verdier og det norske.

Framtiden

Hvordan blir framtiden og utviklingen når det gjelder norske verdier? Det er tilnærmet umulig å spå helt korrekt, men det er mange indikatorer på en noe dyster horisont. Allerede nå ser vi følgende tendenser som sannsynligvis vil tilta enda mer i tiden som kommer:

  • Populismen (‘folket’ kontra ‘eliten’) får råde, som igjen medfører unødvendig polarisering og splitting av samfunnet.
  • Tabloid virkelighetsoppfatning med enkle løsninger presenteres oftere og oftere kan det virke som.
  • Netthets, hat og stygge personkarakteristikker har blitt tilnærmet dagligdags.
  • Gode tider for nettroll som har fått sine plattformer for å spre ut med sin edder og galle.
  • Ekkokamre, falske nyheter, alternative virkelighetsforståelser og konspirasjonsteorier florerer.
  • Kildekontroll og kildekritikk er viktigere enn noen gang før, blant annet pga. framveksten av godt organiserte løgnfabrikker som vil påvirke samfunnet og den politiske agendaen.
  • En del fordummende journalistikk finner sted.
  • Mindre tiltro enn tidligere (?) til seriøs forskning og fageksperter.
  • Hardt debattklima hvor det koster å stikke seg fram og å avvike fra det sosialt aksepterte (“politisk korrekte”). Smale rammer å forholde seg til, hvor mange fort kan ramle på utsiden.
  • Også tøffere (for tøft!?) debattklima innenfor politikken. Stygg og ufin retorikk med personangrep blir benyttet.
  • Bruken av mobbing (både blant barn, unge og voksne, inkludert digital mobbing) og hersketeknikker er ikke under kontroll.
  • Mer rasisme og større fremmedfrykt. Muligens har det nesten blitt norske verdier – typisk norsk – å være rasistiske og å ha utstrakt fremmedfrykt?
  • Høyreekstremismen har tatt sin plass i samfunnet.
  • Høy grad av egoisme og opportunisme er utbredt, og likeså grådigheten.
  • På sikt mindre tillit til hverandre og til offentlige systemer og medier?
  • Dårlig dømmekraft, etikk og moral blant enkelte samfunnslivstopper.
  • Åpenheten i offentlig forvaltning (spesielt statlig) reduseres.
  • Verre enn tidligere å få ting utført i form av frivillig dugnad.
  • Framveksten er mer ekstrem trosutøvelse og fundamentalisme, også innenfor kristnes rekker. Velferds- og pengepredikanter dukker opp.
  • Økte sosiale forskjeller.
  • Lite rom for solidaritet, medmenneskelighet, omtanke og empati med “svake” grupper.
  • Hardt, kynisk og kaldt samfunn vokser gradvis fram.
  • Terskelen for å saksøke hverandre (gå til rettssak) har blitt mindre.
  • Det har blitt viktig å finne en syndebukk som kan settes i gapestokken når ting går galt. Noen MÅ henges ut og stilles til ansvar. Lite rom for tilgivelse.
  • Økte problemer med ensomhet.
  • Rammet av frykt og redsel for terror, krig, klimakriser, diverse naturkatastrofer, samfunnskollaps osv.
  • Trusler om terror må vi bare bli vant til å forholde oss til og å leve med.
  • Netthets, hatkriminalitet etc. blir vi vel heller aldri kvitt, til tross for søkelys mot problematikken samt tiltak.
  • Økt antisemittisme, og samtidig økt dyrking av Israel blant enkelte?!.
  • Utkontraktering, økt globalisering og internasjonalisering bryter delvis ned det norske. Utflaggingen av produksjon m. m. vil neppe avta.
  • EU og internasjonale handelsavtaler styrer det meste, og det norske demokratiet, nasjonens suverenitet og Norges uavhengighet er truet.
  • Muligens vil engelsk til slutt helt fortrenge norsk språk?
  • Teknologiens allmenne tilgjengelighet utsetter personvernet og informasjonssikkerheten for stadige trusler.
  • Den store butikkdøden blant lokalbutikker er i ferd med å finne sted. Handlesentre med kjedelige kjedebutikker og ikke minst netthandelen – gjerne via utenlandske nettbutikker – tar over.
  • Enkelte bygder tømmes for folk pga. forgubbing (få barn og død) samt fraflytting. Mange unge vil bo i byene.
  • Miljøtrusselen henger over oss og et grønt skifte MÅ finne sted.
  • Muligens økonomisk trangere tider med lavere velferd etter hvert som oljeindustrien får mindre betydning for landet.
  • Oljerikdommen tar slutt, og vi møter på en eldrebølge.
  • Det er bekymringsfullt med dagens lave fødselstall. Kvinners samlede fruktbarhetstall er nede i rekordlave 1,56 barn pr. kvinne i 2018. De lave tallene er ikke bra for framtidens folketall og befolkningsutvikling. Det fødes ikke nok barn til å opprettholde folketallet uten “hjelp” fra innvandrere m. m.
  • Endringer i matvaner og annen utenlandsk påvirkning, jf. tidligere drøftelser.
  • Sysselsettingsutfordringer: Arbeidslivet (sysselsetting og kompetansekrav) og hva slags jobber som finnes har endret seg mye, og nye endringer kommer ikke minst pga. digitalisering, ytterligere automatisering, den teknologisk utviklingen innenfor IKT, roboter / robotisering og utflagging / utkontraktering. Enkelte arbeidstakere og kompetansefelt blir (kan bli) overflødige. Blir det virkelig nok jobber til alle, og hva med meningsfulle og stabile / faste jobber?
  • Vi klager og syter mye her i Norge.
  • Økt mistillit til barnevernet og andre offentlige instanser?
  • En stadig kamp mellom utvikling og verning av det etablerte.
  • Brer likegyldigheten om seg?
  • Fortsatt drives vi i en viss grad av fordommer og frykt/redsel for det nye og ukjente. Fortsatt er det dem som er imot homofili / homofile, og enkelte ønsker også å stramme inn på abortreglene.
  • Innimellom fortviler jeg over landets gammeldagse familiepolitikk, hvor det er stor skepsis mot bruken av bioteknologiens muligheter. Det er nok av dem – f. eks. Krf – som vil begrense bruken av nyere metoder for bioteknologi.
  • Omskjæring av gutter ut fra religiøse motiver kunne for min del med fordel ha blitt forbudt.
  • I det ene øyeblikket er vi opptatt av å ha stor grad av frihet, mens vi i neste øyeblikk ønsker lovreguleringer for å forby det vi ikke liker. Dobbeltmoral?
  • Vi lever allerede i det kunnskapssamfunn hvor vitenskapen står sterkt. Dette blir ikke mindre viktig i kommende tider.
  • Rosabloggere, andre lettvektere av typen idoler / kjendiser og populistiske politikere har fått alt for mye plass i vårt samfunn. De påvirker og styrer dagsordenen i (alt for) mange sammenhenger. Videre er en del av dem dårlige forbilder for andre.
  • Framferden til “Gutteklubben Grei” innenfor toppledelsen av norske selskaper er noe bekymringsfullt.
  • En ting jeg ikke har tenkt så mye på er de økende utfordringene for / med såkalte “incels”, som også finnes her i Norge. “Incels” er mannlige jomfruer som ifølge dem selv er dømt til å leve i sølibat fordi de er så genetisk underlegne eller uattraktive at kvinner ikke vil komme nær dem eller innlede noe forhold med dem.
  • Skinnhellighet, egoisme, opportunisme og egentilfredsstillelse / egentilfredshet kan være ødeleggende “verdier” for vårt land.
  • Som troende kristen er jeg skeptisk til den økte framveksten av det alternative, f. eks. New Age (nyreligiøsitet), okkult tro osv. Til og med “ufarlige” ting slik som Yoga og Mindfulness – som har utgangspunkt i Østens religioner – er jeg skeptisk til.
  • Jeg er ikke så veldig redd for den angivelige avkristningen, og farene for “snikislamisering” av Norge overdrives dramatisk.
  • Det er ikke bærekraftig med alt for mange drømmende kunstnertyper i vårt samfunn.
  • Litt vel mange drømmer om lettjente penger, gjerne gjennom å være rosablogger eller influencer.
  • Forhåpentligvis kan de positive sidene ved Janteloven få bestå.
  • Enkelte er ekstremt opptatt av å bevare Norge som det er og har vært, hvor tradisjoner, verdier og kultur får sin egenverdi.
  • Noen av våre verdier vil i større grad bli utfordret i tiden som kommer.
  • Til tider kan vi nordmenn trenge en liten realitetsorientering. Norge kan i den store sammenheng ses på som en liten og betydningsløs fis i havet, et svært lite land (og uviktig?) i verdenssammenheng. Noen ganger prøver vi å framstå som et overmodig “verdenspoliti” som vil tvinge våre verdier og tankesett på andre.
  • Etterretning og spionasje finner sted i Norge på norsk jord – både fra norske myndigheters side og ikke minst fra fremmede stater og land. Aktiviteten er vel også økende og truslene større etter noen relativt “rolige” år.
  • Blir det enda mer byråkrati i framtiden?
  • Den politiske korrektheten må ikke gå for langt.
  • Har det muligens gått litt for langt når det gjelder HMS, beredskapstenkning, konsekvensvurderinger, utredninger og risikoanalyser? Ting analyseres i hel, og “ingenting” praktisk skjer.
  • Urbaniseringen er en utfordring. Det skjer en forgubbing og fraflytting fra landsbygda, og samtidig finner det sted vekst for byområder og storbyer. Masse folk samlet på små geografiske områder har sine utfordringer. Urbaniseringen og fraflyttingen fra landsbygda er ikke et særnorsk fenomen, da.
  • Norske barn har generelt sett gode oppvekstvilkår, men vi har liten vilje til å hjelpe sårbare barn i vårt europeiske nabolag (barn fra flyktningeleirer i Hellas osv.).

Alt dette påvirker i mer eller mindre grad norske verdier, vår kultur og det norske. Samfunnet både i Norge og i verden for øvrig er i kontinuerlig endring. Noen endringer er til det bedre, mens andre er til det verre. What’s life.

Jeg er redd for at vi f. eks. i politikken bare blir sittende igjen med ufølsomme steinansikter som takler og tåler denne utviklingen. Personer som har minimalt med empati og som bryr seg lite om den enkelte som vedkommende er politiker eller folkevalgt for. Et betydelig hardere samfunn kan bli resultatet. Mye av denne uønskede utviklingen kan vi “takke” USA for.

Den norske befolkningsutviklingen

Ifølge nyttårstalen til statsminister Erna Solberg ved inngangen til år 2019 fødes det for få barn her i landet til at den norske velferdsmodellen kan videreføres, og hun ønsker at nordmenn lager flere barn. Erna er bekymret over de lave fødselstallene da dette skaper utfordringer for opprettholdelsen av den norske velferdsstaten, da utgiftene blir svært store (eldrebølgen, en del på utsiden av arbeidslivet, høyt velferdsnivå, høye helsekostnader osv.), og det blir for få skattebetalere til å dele de økonomiske byrdene på.

Strengt tatt er det nok av barn i verden, om enn ikke i Norge. Den globale befolkningsutviklingen med økt folkemengde kan skape utfordringer for både klima, miljø og matsituasjon / ressurssituasjon. Det er neppe bærekraftig miljømessig og ressursmessig hvis alle skal leve som nordmenn, så for miljøet sin del kan det være gunstig med noe færre nordmenn.

Vi kan gjøre litt innsats i Norge for å øke folketallet gjennom å ta imot flere flyktninger, som kan bidra til å kompensere for de lave fødselstallene til etisk norske nordmenn. Økt antall flyktninger kan gi oss tre “fluer” i en smekk: Økt antall flyktninger til Norge vil gi 1) økt folketall, 2) verdifull arbeidskraft (etterspurt kompetanse, skatteytere / skattekroner) og 3) på sikt flere barn blant de nye nordmennene.

Villet politikk med usikkerheter rundt sysselsetting (fast jobb), økonomi, velferdsgoder, trygd og støtteordninger gjør det (økonomisk) usikkert for enkelte å sette barn til verden. Det kan også diskuteres om ordningene rundt barnehager, SFO og skoler er gode nok.

Alt i alt har jeg et noe ambivalent forhold til problemstillingen vår statsminister skisserte i sin nyttårstale.

 

Vi vil etter hvert (potensielt) slite med en negativ befolkningsutvikling i landet vårt. Det fødes for få barn, eldrebølgen skyller innover vårt land og det kan bli for få arbeidshender til å holde landet og velferdssamfunnet i gang (vanlig gjenge). Noen løsninger på disse utfordringene kan være større satsing på adopsjon (utenlandsadopsjon), gjøre surrogati lovlig, økt innvandring, ta i bruk mer bioteknologi, tilby bedre alternativer til abort osv. Vårt land forgubbes og aldres, og pr. 1. januar 2019 er den gjennomsnittlige Ola Nordmann 40,3 år gammel.

TV 2 dokumentarserien “Norge bak fasaden” med sine interessante vinklinger anbefales, da serien sier en del om nåsituasjonen og noe om utviklingstrendene framover. Ifølge egenomtalen av serien: “Gjennom ni episoder skal Janne Amble og Kadafi Zaman ta deg med inn bak lukkede dører, og møte mennesker som kaster lys på sprekkene i den norske fasaden.”

Noe av det som avsløres i dokumentaren er at det i Norge finner sted ting slik som: Utenlandsk etterretning, spionasje, sosial dumping, moderne slaveri, unge kriminelle løpegutter rekrutteres, ekstreme religiøse miljøer med sterk sosial kontroll, Norges tidligere kritikkverdige behandling av tater- og romanifolket, abortvalgets vanskeligheter, gutter som har falt utenfor samfunnet, negative sider ved helsevesenet, papirløse osv.

Også Norge har noen skyggesider eller gråsoner, hvor fasaden ikke er så blankpolert som den først virker til å være. Norge som samfunn er relativt sårbart, og vi er nok til tider noe godtroende, blåøyde og naive mennesker som bor her.

Noen viktige mål for landet vårt framover bør/må være:

  • Redusere/bekjempe ytterligere polarisering, splittelse, motsetninger, hat, hets, mobbing, ekstremnasjonalisme, nynazisme, rasisme, kaldere samfunn, ekstremisme, terrorisme, ekstrem fundamentalisme osv.
  • Bekjempe så langt råd er spredningen av falske nyheter og lukkede / ekstreme miljøer som “gasser” seg i sine egne konspirasjonsteorier, hat / hets og egenkonstruerte virkelighetsbilder (jf. ekkokamre).
  • Opprettholde den høye tilliten til styresmakter, politikere, offentlige instanser, medier m. m. som vi historisk sett har vært privilegert med.
  • Beholde og kjempe for våre velferdstilbud/velferdsgoder så langt råd er.
  • Ikke la globaliseringen / globalismen ta helt knekken på landet vårt og vår suverenitet + demokrati.
  • Opprettholde nødvendig informasjonssikkerhet og sikre personvernet. Ikke la maskinene og teknologien helt ta over all styring, og heller ikke tillate enkelte norske regjeringers ønsker om frislipp.
  • Bevare landets og innbyggernes frihet, inkludert verdier som ytrings- og religionsfrihet samt unngå – hvis mulig – krig.
  • Kjempe mot ensomhet, grådighet/griskhet, egoisme, opportunisme, utnyttelse osv.
  • Større fokus på medmenneskelighet og menneskelige forhold.
  • Unngå økt korrupsjon og kriminalitet. Enda mindre kriminalitet enn i dag bør være et mål.
  • Prøve å unngå at forskjellene mellom rik og fattig blir så mye større enn de er i dag.
  • Stoppe blårusstenkningen hvor alt skal konkurranseutsettes, samt måles og vektes i form av penger og økonomi.
  • Unngå sosial dumping, svart arbeid og annen utnyttelse av utenlandsk og/eller norsk arbeidskraft.
  • Gjøre noe som får nordmenn til å føde flere barn. For tiden fødes det ca. 1,62 barn pr. kvinne, mens et stabilt folketall vil kreve minimum ca. 2,1 barn pr. kvinne.
  • Det må være søkelys på forhold slik som: Redde kloden vår (miljøsaken), beholde velferdsstaten / bærekraftig velferdssamfunn, fred, opprettholde vår velstand, integrering, inkludering og bekjempelse av terrorisme / ekstremisme.
  • Samfunnet må ha en plass til alle, hvor alle har en meningsfull rolle.
  • Man må ha interesse for og tid til å lytte.
  • Helst skulle jeg ha sett et Norge uten tilbakeskrittspartiet FrP.
  • Negativ sosial kontroll og religiøs tvang bør aldri bli normalen.
  • Vi kan med fordel bli et varmere og rausere land
  • Vi må lære av historien, blant annet for å unngå at historien mer eller mindre gjentar seg. I så måte er det viktig å ikke glemme verken andre verdenskrig eller 22. Juli. Farlige ideologier (radikalisering) med rasistiske undertoner kan fort komme til overflaten på nytt.

Beklager! Denne seksjonen ble noe ekstra dyster og negativ. Jeg ser nok personlig en del negative tendenser som jeg sterkt misliker og slettes ikke setter pris på.

Til minne om korona-pandemien (krisen) våren 2020

Hentet fra Facebook, men hvor det har blitt foretatt noen mindre modifikasjoner og tilføyelser:

Bare så jeg / vi aldri glemmer det; starten og midten av april 2020!

  • Skolen og barnehagen stengt – elever undervises hjemmefra.
  • Så mange som mulig må jobbe hjemmefra (“hjemmekontor”).
  • Landet vårt er mer eller mindre nedstengt (lockdown).
  • Online Team, Skype, G Suite / Google Workspace og Zoom møter brukes til jobb, skole og Happy Hours.
  • Sosial avstand (sosiale distanseringstiltak, med 1-2 meters avstand mellom hvert menneske), karantene og isolasjon er den nye normalen.
  • Man skal unngå håndhilsing (håndhilsning) og annen fysisk kroppskontakt (f. eks. kyssing og klemming), utenom med de nærmeste husstandsmedlemmene.
  • Tapemerkinger på gulvene i dagligvarebutikker for å hjelpe til med å holde avstand.
  • Begrenset antall personer samtidig i butikker.
  • Enkelte kjøpesentre og butikker er stengte.
  • Jevnlige runder med Antibac og håndvask har blitt fast rutine. Sterkt fokus på å vaske hender og hånddesinfeksjon.
  • Restauranter får koronamenyer, og de forvandles til rene take away-foretak.
  • Sportsarrangementer og treninger er avlyst, og treningssentre er stengt.
  • Sykehjem beskytter beboere ved å forby besøk.
  • Tannleger, frisører, fysioterapeuter osv. må holde stengt.
  • Hele sportssesongen avlyst.
  • Konserter, teater, festivaler, kino, underholdningsarrangementer – avlyst.
  • Konserter via strømming og drive in-arrangementer er for mange av oss noe helt nytt.
  • Konfirmasjoner, store brylluper, bursdager, fester, større minnesamvær, påskefrokost, ferie, reiser, sammenkomster – avlyst.
  • Hytteliv og storinnrykket på påskefjellet utgår.
  • Utelivet ligger brakk.
  • Ingen sammenkomster eller grupper med mennesker på 1000 eller mer, deretter 500 eller flere, 50 eller flere, 10 eller flere og så til slutt 5 eller flere.
  • Bøter for de som ikke overholder reglene.
  • Mangel på verneutstyr til vårt helsepersonell.
  • Panikkjøp, for eksempel toalettpapir og gjær.
  • Et kort øyeblikk med tomme hyller i butikker.
  • Tyveri av håndsprit fra sykehusene.
  • Sterke oppfordringer om bruk av papirlommetørkle eller eventuelt albukroken når man må hoste eller nyse.
  • Selskaper som konverterer produksjoner slik at håndsprit og visirer kan lages, og det tilrettelegges for at virustester kan foretas utenfor sykehusene / i egne provisoriske lokaler.
  • Mange planlagte operasjoner og annen helsebehandling (for andre helseproblemer enn viruset) utsettes på ubestemt tid.
  • Regjeringer og myndigheter over hele verden stenger landegrenser.
  • Regjeringen oppfordrer oss til å stå sammen ved å være hver for seg🙏🏼.
  • En god del blir smittet og syke, og en del dødsfall pga. korona-viruset finner sted.
  • Ekstra kriseberedskap iverksatt på landets sykehus og ellers innenfor helse.
  • Kraftig reduksjon i bil- og flytrafikken.
  • Konspirasjonsteorier og falske nyheter rundt viruset og spredningen verserer.
  • Noen som gjør uærlig profitt på situasjonen (falsk/piratprodusert smittevernsutstyr av lav kvalitet, “vaksiner” mot viruset osv.).
  • Spådommer om store økonomiske kriser i etterkant.
  • Mange permitterte eller arbeidsledige over natta. Bedrifter kan/vil gå konkurs.
  • Permitteringer og oppsigelser innenfor mange bransjer vil nok vedvare en god stund, og det er også fare for en ny oljekrise.
  • Reiselivsbransjen og kulturbransjen ligger med brukket rygg.
  • Mye av næringslivet sliter, med behov for krisepakker for å overleve!
  • “Brakkesyken” og ensomheten “truer” mange, og da spesielt ekstroverte sjeler. Introverte klarer seg nok noe bedre i sitt eget selskap.
  • Personvernet settes under ekstra press i kampen mot smitte (jf. Smittevern-app) samt for å få hverdagen med “hjemmekontor” til å henge sammen (videosystemer, skolesystemer osv.). Sjeldent har uttrykket målet helliger middelet passet bedre.
  • Smittevernstiltak og sosial distanse har blitt noe vi må forholde oss til – om vi liker det eller ei.
  • Diverse restriksjoner i etterkant vil vi nok ha minst ut året 2020. Gradvis i små skritt bli Norge gjenåpnet, og hverdagen vil sakte men sikkert (?) vende tilbake.
  • Sommeren 2020 ble det lite med utenlandske turister i Norge, og det ble ikke fritt fram for nordmenn heller å reise utenlands.

Dette er den nye koronavirus-pandemien (Covid-19) og hverdagen, erklært 11. mars 2020.

Hvorfor spør du, skriver jeg denne statusen? Senere vil dette innlegget vises i minne-feeden min, og det blir en årlig påminnelse om at livet er dyrebart og ikke ta de tingene vi elsker for gitt.

Vi har så mye! Vær takknemlig. Vær snille med hverandre – elsk hverandre – støtt alle. Vi er alle ett! ❤️ ❤️ ❤️ ❤️ ❤️ ❤️ ❤️

I opprinnelig innlegg på Facebook stod det: Kopier / lik og del, vær så snill. Mitt korrigerte innlegg er muligens noe mindre egnet til å dele. Imidlertid har det sin egen adresse (link / lenke).

Også i “Prepping og preppere“-innlegget har temaet blitt omtalt.

(“Kjært barn” har mange navn: Koronaviruspandemien, Korona, corona, Covid-19 og SARS-CoV-2. Videre snakkes det om epidemi, pandemi og krise / viruskatastrofe.)


Angående Covid-19 (koronaviruset) sommeren 2020: Nordmenn har blitt egoistiske, sløve og leie korona-fokuset, etter at vi i en periode var flinke med sosial distansering, karantene og delvis hadde nedstengning av Norge. Nå reiser enkelte igjen på ferie til utlandet med største selvfølgelighet (ikke forbudt, men frarådet), deltar i større sosiale sammenkomster og bryr seg generelt lite om tiltak rundt smittevern. Økonomi og sosiale behov er tydeligvis viktigere enn smittevern, sykdom og helse. Dessuten er det en del meningsløse og effektløse smittevernstiltak ute og går.

Enkelte prøver kynisk å tjene penger på situasjonen (munnbind som er av dårlig kvalitet, håndsprit med dårlig effekt osv.)

Takk og pris at korona har satt en midlertidig stopper for både svenskehandel (Harry-handel) og den overdrevne feriereise- og flybruken til nordmenn.

Nye norske verdier som følge av korona: Hjemmekontor, Norgesferie, permitteringer, karantene, sosial distanse / isolering, parkerte fly, fjorder frie for cruiseskip, “kohort”-inndelinger og hengekøyefeber. Enkelte nordmenn har et stort sug etter og savner Harry-handel i Sverige og turer til Syden, samt behov for mer sosialt samvær og fest. Reiseskam / ferieskam og Sydenskam + Koronaskam har også inntruffet hos enkelte.

Sommeren 2020: Nordmenn er korona-leie, og masse uvørenhet med fare for smitte har funnet sted (store fester / sammenkomster, uteliv, unge som fester, utenlandsreiser osv.). Vi har blitt for slappe! Smittetallene går igjen oppover, og det blir igjen diverse innstramminger når det gjelder reise til utlandet (røde land), utsettelse av videre gjenåpning av landet vårt osv.

Og høsten 2020 er det igjen en oppblomstring av korona. Problemene er ikke over!

 

Koronaviruset herjet, også i Norge.

 

➡️ Korona-pandemien er forferdelige greier, men for oss som er friske går det greit med en periode med hjemmekontor og noe mindre sosial aktivitet. Nå kan noen av oss opptre noe introverte og nerdete med god samvittighet, og ikke minst er det “plutselig” sosialt akseptert. Litt mindre forbruk og lavere reiseaktivitet kan også være av det gode. Imidlertid kan nok katastrofesituasjonen potensielt gi oss – moder Norge – et økonomisk ragnarok i etterkant. Mer om korona i eget avsnitt i dette innlegget.

Muligens medfører smitte- og virusredselen i forbindelse med korona (COVID-19) at nordmenn “flest” blir preppere og bedriver prepping over en lav sko?

En økt til om korona / COVID-19 før jeg gir meg med dette temaet:

Det nye Norge etter korona

Alt blir bra 🌈: Noe jeg tilnærmet HATER er “Alt blir bra!”-lovnader / håp og kampanjer (#altblirbra), som det florerer av spesielt på nettet. Det er slettes ingen garanti for dette. Lovnaden er i mine øyne falsk, tullete eller i hvert fall usikker, og jeg liker dårlig at slikt rettes mot barn og unge. Enkelte vil i lange tider savne dem er døde under pandemien, og hverdagen blir i ganske lange tider framover noe annerledes enn den var før. En del familietragedier og alvorlige familiære problemer vil helt sikker også dukke opp i etterkant.

Fornuftige og balanserte ord om dette, utrolig nok skrevet av en KrF-er:

Det er slettes ikke sikkert at alt blir helt som før etter korona. Det nye Norge og normalen kan bli noe annerledes enn før, og mange vil ha dype arr i lange tider etterpå. Endringer kan finne sted, hvor man muligens forhåpentligvis klarer å oppnå en mer bærekraftig utvikling, med f. eks. mindre reiseaktivitet (færre flyreiser til Syden, mindre reisevirksomhet generelt osv.). En interessant artikkel om denne tematikken er denne:

Artikkelen er blant annet basert på uttalelser fra professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen.

Etter korona-krisen har vi en unik mulighet til å skape en ny og bedre normal eller normalsituasjon. Det finnes muligheter for å få til økt fokus eller søkelys på livskvalitet og planetens beste, hvor det tas mer hensyn til klimakrisen vi står overfor. Det er mulig å gjøre ting annerledes, hvor valgene som tas er: Mer klimavennlig, mindre avhengig av globale verdikjeder, større vekt på nærmiljø og livskvalitet, mindre fokus på forbruk og vekst.

En ting det kan være grunn til å frykte er økt usunn nasjonalisme etter koronakrisen. Eller som det står i en lenke i artikkelens slutt: “Grobunn for nasjonalisme” og “At alle må tenke på sin befolkning først, og at internasjonale institusjoner er svake.”.

Avslutning

Avhandlingen ovenfor er alt annet enn akademisk eller vitenskapelig korrekt. Av profesjon er jeg verken sosiolog, samfunnsviter, analytiker, historiker eller tilsvarende. Det er kun min egen subjektive og til tider useriøse synsing – som lekmann – som presenteres.

Som det har gått fram av mine skriverier har jeg et noe ambivalent forhold til det norske og de såkalte norske verdiene. Det er masse som er fint og bra med Norge, norske verdier og det norske, men det er også enkelte ting som ikke er så positive.

Samfunnet er i kontinuerlig utvikling, og likeså er de norske verdiene og det norske i endring. Litt nye impulser er bare sunt og godt! Ekstrem nasjonalisme, rasisme, nostalgi og patriotisme er ikke landet vårt tjent med.

Norske verdier og typisk norsk er ikke entydige begreper, og samfunnet og kulturen er i utvikling. Dessuten er ikke alt så særnorsk som det først virker til å være. Til slutt synes jeg det er litt overmot å påstå at norske verdier alltid er de beste. Ikke alltid er norske verdier objektivt sett så mye bedre enn andres verdier, selv om det finnes noen “norske” verdier jeg setter høy pris på.

Lenker:

Korona-lenker:

En særs tvilsom kilde, der jeg ikke nødvendigvis går god for hele innholdet i lenkede artikler:




Konservativ kristendom, nei takk!

Himmel, fjell og kors

Jeg har tidligere skrevet om min skepsis mot konservativ kristendom (blant annet via blogg og protestside / protestartikkel her i bloggen). Tidligere var jeg nok mest opptatt av de ytre uttrykksformene, mens jeg i de senere år har innsett at det stikker en del dypere enn som så. Konservative kristne – enkelte av dem svært dystre mørkemenn – har en helt annen fortolkning av Bibelen og annet verdisyn enn det jeg selv har.

Konservativ kristenmannsblod, nei takk!

Arrangementet Oslo Symposium har igjen gitt meg en påminnelse om mitt nei-standpunkt til konservativ kristendom. Oslo Symposium er en konferanse for konservative kristne med venner som har blitt arrangert hvert valgår (2011, 2013, 2015, 2017 og 2019) siden oppstarten i år 2011. HELDIGVIS har vi nå fått en motkraft i form av “Drivkraft – kristendemokratisk nettverk”.

Oppdatering: Omtale av Oslo Symposium 2019 har blitt føyet til senere i denne artikkelen, i tillegg til det jeg har skrevet før om arrangementet i 2017.

Oslo Symposium 2017 ble arrangert 3.-4. mars 2017. Nok en gang ble det snakket om “kristne verdier” og verdikonservative verdier “vi” må kjempe for. Diverse Israel-venner, konservative politikere og representant fra mikropartiet Partiet De Kristne var blant dem som deltok med program.

Konferansen og de involverte personene jobber mot “avkristning av Norge” og for at “kristne verdier” skal få større plass i vårt samfunn. Tidligere, før vi fikk dagens regjering, hevdet de at rødgrønn politikk har medført en negativ utvikling for Norge som de ønsket å snu. De påstår at de avholder konferanser som fokuserer på aktuelle verdispørsmål i Norge og internasjonalt.

Under Oslo Symposium 2015 var de visstnok opptatt av: Å kjempe for å få KrF i regjering, unngå at Jonas Gahr Støre (Ap) får makt og unngå islam-innflytelse (“Snikislamiseringen”) for å forhindre at “våre verdier trues”.

Ifølge intervju i Vårt Land med Bjarte Ystebø er de i hovedsak fornøyd med dagens sittende borgerlige (blåblå) regjering, utenom at de visstnok skulle ha ønsket at KrF hadde vært en del av den. (Etter at dette ble skrevet har han fått innfridd sitt ønske at også KrF har blitt del av regjeringen.) Han sier videre: “Vi har ikke glemt de åtte årene med rødgrønt styre og at den borgerlige seieren var hardt tilkjempet.” Bjarte Ystebø er ellers nettredaktør og assisterende redaktør for den tvilsomme nett- og papiravisen Norge IDAG.

Jan Hanvold med Trump-lue, OS2017

Sentrale aktører bak konferansen er blant annet Norge IDAG, KristenFolket, ICEJ (International Christian Embassy Jerusalem) og ikke minst enkeltpersonene Anita Apethun Sæle og Finn Jarle Sæle. Selv påstår Oslo Symposium at de er: “Norges viktigste verdimønstring. Oslo Symposium er en konferanse som fokuserer på aktuelle verdispørsmål i Norge og internasjonalt.”

Konferansen har blitt en viktig møteplass for de konservative, både for dem som er Bibelkonservative kristne og de som er politisk konservative. Ifølge enkelte av deltakerne er sosialisme og rødgrønn politikk roten til alt vondt, hvorav denne rødgrønne politikken blant annet bidrar til å avskaffe verdisamfunnet og kristendommen i Norge.

TV Visjon Norge-gründeren Jan Hanvold bidro selvsagt også til OS2017. Han både hadde et innlegg under konferansen hvor han formidlet sin alternative virkelighetsforståelse. Dessuten ble konferansen formidlet via TV-sendingene til TV Visjon Norge. Hanvold har mange ganger uttrykt sin støtte til høyrevridd politikk, Trump og hans store beundring av USA. Konferansen var nok midt i blinken for ham.

Anders Torp har hos “VG Meninger” kommet med et betimelig innlegg (tittel: “Politikerne gir blanke”) rundt ledende politikeres deltakelse på konferansen (OS2017). Politikere fra høyresiden både deltok og bidro til konferansen i form av foredrag/innlegg uten å stille kritiske spørsmål til opplegget. Alt gjøres for å sanke stemmer knyttet opp mot det kommende valget. Tidligere fokus på skadelig trosutøvelse og usunt religiøst lederskap i kristenfundamentalistiske (“innesnødde“) miljøer er glemt.

For meg framstår Oslo Symposium som en usmakelige sammenblanding av kristentro, kristne verdier og politikk. I hovedsak forfektes en politikk på den politiske høyresiden, noe som innebærer at partier slik som FrP (Fremskrittspartiet), Partiet De Kristne (PDK) og Kristelig Folkeparti (KrF) (og muligens Høyre også?) er de eneste saliggjørende partiene for “skikkelig kristne”.

Etter mitt syn bruker “gjengen” mye overdrivelser, overdramatisering og de prøver å generalisere deres egen kristendomsforståelse til å være den eneste riktige. Jeg opplever det som om de tror at kun de er det rette “Kristenfolket” og er rettroende og Bibeltro nok.

Noen stikkord om hvordan jeg oppfatter Oslo Symposium 2017 ut fra det skrevne ord i media:

  • Konferansen er et samrøre mellom tro og politikk innenfor et kristenkonservativt landskap.
  • Høyreorienterte kristne har mer eller mindre tatt monopol på kristne verdier og verdispørsmål.
  • Konferansen og en del av talerne beskriver en virkelighet som jeg ikke kjenner igjen rundt tingenes tilstand i Norge på det religiøse området (kristendommens plass).
  • Et mål er å sikre en ikke-sosialistisk regjering ved valget til høsten. Med videreføring av dagens konservative regjering blir alt så bra.
  • Den politiske høyresiden (ensidig) lovprises. At f. eks. FrP kjemper for aktiv dødshjelp, fri flyt av alkohol og søndagsåpne butikker er visstnok helt ok.
  • Typiske “venstrevridde” verdier” slik som disse er null verdt for “gjengen”:  Redusere de økonomiske forskjellene/ulikhetene mellom fattig og rik, kampen for de svake i samfunnet, human asylpolitikk, restriktiv alkoholpolitikk, miljøvern og offensiv utviklingspolitikk/bistandspolitikk.
  • Indirekte og underforstått står Oslo Symposium og kristenfundamentalistene for verdier slik som: Økt rasisme, fremmedfrykt, hat og inhuman asylpolitikk/flyktningpolitikk. Det dyrkes fram større forskjeller mellom rike og fattige, mindre plass til solidaritet med de svake i samfunnet, økt egoisme, økonomisk griskhet, polarisering mellom grupper/ gruppekonflikter, dømming og moralisme. De viser ganske så stor mangel på nestekjærlighet og medmenneskelighet overfor svake grupper.
  • Kristne splittes og settes på valg politisk sett. Å være kristen på den politiske høyresiden er helt ok, det er ikke så ok å tilhøre sentrumssiden eller venstresiden.
  • Arbeiderpartiet (Ap) blir beskyldt for å skape rom for avkristning av Norge samt muligheter for at “sekulær fundamentalisme” kan oppstå.
  • En rødgrønn framtid vil bety mer intoleranse og en mer negativ holdning til kristendom og kristne hevdes det.
  • Venstresiden blir dømt “nord og ned” pga. saker slik som for liberal abortpraksis, ekteskap mellom likekjønnede tillates og manglende Israel-støtte.
  • Kristenfolket og venstresiden har historisk sett hatt en tilnærmet felles historie, men det blir ingen felles framtid.
  • Konferansen bidrar til å skape skiller/splid og maner fram skremmebilder. Det blir gravd grøfter der det burde ha blitt bygd broer
  • Kristne blir generaliserte. Alle kristne støtter ikke opp om Oslo Symposium sine verdier og valg.
  • På mange måter prøver konferansen, “Kristenfolket” og støttespillerne å ta monopol og enerett på kristne verdier og tro.
  • De representerer for meg en annen og ukjent religion enn den kristendommen jeg kjenner.
  • En alt for belærende tone rundt hva som er “rett tro” og krav til politisk syn framsettes.
  • Troen og verdiene som presenteres er ukjente for mange av landets kristne.
  • For mye fundamentalisme og fundamentalister (ekstreme krefter) som slipper til.
  • Alt i alt er konferansen kraftig inspirert av konservative kristne i USA og “Tea Party”-bevegelsen. Trump og Listhaug er store helter.
  • Konferansen tar lite hensyn til kristent mangfold og at kristne enkelt og greit ikke er en ensartet homogen gruppe hvor alle tenker politisk likt. Kun troen knytter oss sammen.
  • Et interessant spørsmål: Hvor stort potensial har Oslo Symposium? Se Dagen-kommentar rundt denne problemstillingen, hvor det hevdes at konferansen inntar et ledig rom. Pr. dags dato er betydningen ikke all verdens stor (ca. 700 akkrediterte i 2017). Gråhårfaktoren er nok ganske høy og oppslutningen er ikke alarmerende høy. Men i framtiden?
  • Selvsagt har konferansen all rett til å eksistere, da jeg naturligvis støtter opp om religions- og ytringsfrihet.

 

Fakta om Oslo Symposium ifølge avisen Dagen: “En politisk konferanse som ønsker å bygge på en ideologisk kristen verdiplattform.” De er altså opptatt av det de selv kaller for “kristne verdier” og “verdispørsmål”, og det høres nesten ut for at de har klar en generalisert og objektiv liste med “kristne verdier” som alle kristne kan enes om. Det kan virke som om de tror at kristne er en homogen gruppe der alle er enige i deres kristenforståelse og Bibeltolkning. Imidlertid er nok sannheten at kristne ikke er en homogen gruppe. Det er helt menneskelig og naturlig i dagens moderne, opplyste og komplekse verden at det finnes ulike politiske syn og interesser blant de troende.

Oslo Symposium 2019 (OS2019)

Når dette skrives i november 2018 har ikke Oslo Symposium 2019 blitt arrangert ennå. Nevnte arrangement planlegges gjennomført 15.-16. mars 2019 i Oslo Kongressenter.

De påstår nok en gang å representere “den kristne grasrota”, og arrangementet skal være “kristenfolkets samling”. (Hvilken grasrot, og hvilket kristenfolk lurer nå jeg på? Deres snevre syn ekskluderer MANGE!).

Av saker de er opptatt av kan følgende nevnes:

De skal angivelig være opptatt av verdisaker og kristne verdier. Mer avkristning av landet ønsker de ikke, og denne avkristningen kan visstnok stoppes ved å holde Arbeiderpartiet og andre “sosialister” borte fra makta.

Deres kristne parallellsamfunn og fantasiboble er det lite grunn til å rope hurra for. Jeg anser nok hele arrangementet som ganske så fundamentalistisk, med fundamentalister i ledelsen. Masse konspirasjonsteorier og hersketeknikker får råde. En ny “åndselite” ønskes innført, hvor det pøses på med krekende oppførsel overfor dem som ikke er med på laget. Politisk sett ligger de langt ute på ytre høyre, og forunderlig nok består “gjengen” av en god blanding av konservative kristne og ekstrem-karismatikere som står sammen.

Jeg håper virkelig at både talere og deltakere tenker seg grundig om før de deltar på et slikt arrangement som dette. Man skal ikke undervurdere den legitimerende effekten deltakelsen innebærer. Å støtte opp om arrangementets høyre-politiserte syn, trangsynthet og smalsporenhet for øvrig burde ikke appellere til mange kristne. (Utenom noen mørkemenn fra sør-vestlandet da.)

En omtale av arrangementet hentet fra ukesavisen Norge IDAG – selvsagt positiv når den kommer fra den kanten: Norge IDAG: Oslo Symposium 2019.


Oslo Symposium 2019: Nei takk!

Oslo Symposium 2019: Nei takk!


Oslo Symposium 2019 del 2

Igjen har Bjarte Ystebø uttalt seg om Oslo Symposium 2019 i sin egen avis, Norge IDAG, hvor han er assisterende redaktør. Lenke til innlegget:

Noen punkter fritt gjengitt fra innlegget, hvor jeg har føyet til litt egne tanker i tillegg:

  • Utgangspunkt: Det norske flagget har korset som et synlig symbol på knytingene mot evangeliet om Jesus. Norge har vært et kristent land eller nasjon i 1000 år, som ønskes videreført.
  • Det virke som om Oslo Symposium tror på at de har hele den kristne grasrota på sin side.
  • Det advares om en kamp om Norges sjel og framtid hvor noen angivelig vil fordrive kristendommen fra samfunnet.
  • Sekulærfundamentalisme som vil ha bort kristendommen og kristne verdier er fienden.
  • (Om ikke ordet forfølgelse direkte benyttes, virker det nesten som om det er dette han prøver å påberope finner sted overfor de “rettroende”.)
  • Selvsagt er han også innom temaet Israel og jødene, hvor “gode kristne” må være Israels beste venn.
  • Fiender og fiendebilder samt konspirasjoner ser de over alt!

Nei, fysj og fy. Den kristentroen og samfunnssynet som denne gjengen presenterer vil jeg ikke ha noen befatning med. Dette representerer et mørkt gufs fra en fortid som jeg trodde var forbi. Deres trangsynthet bidrar nok til vel så mye avkristning som de nevnte eksterne truslene.

 

Nok en “økt” om Oslo Symposium 2019 (dvs. del 3):

Verdidebatt.no (Oddbjørn Johannessen): Oslo Symposium – nok en gang

Sitater og annet “stjålet” eller “lånt” fra nevnte innlegg:

  • Sentrale saker under Oslo Symposium 2019: Israel, abort og forholdet til homofili/likekjønnede ekteskap.
  • “Dette er vel det nærmeste vi kommer den reaksjonære, amerikanske Tea Party-bevegelsen på norsk.”
  • “…er det politiske grunnlaget en fundamentalistisk lesning av Bibelen, utmyntet i noen symbolsaker bakt inn i et sterkt høyreorientert univers.”
  • “Kristenfolket”: “..og meningen er åpenbart å fortelle verden at det her er snakk om det egentlige, det sanne kristenfolket (i bestemt form!)”
  • “Ikke overraskende stiller det semi-teokratiske Partiet De Kristne (PDK) med flere talere.”
  • “I tillegg finner vi noen av landets mest kontroversielle, ekstremkarismatiske predikanter.” F. eks. på slike: Jan Hanvold (TV Visjon Norge) og Stephan Christiansen (tidligere Jesus Revolution). Fra USA: Michelle Bachmann, Tea Party-leder i den amerikanske kongressen.
  • “Det er som det skal så være i en slik amerikanskinspirert, kristen-reaksjonær setting.”
  • Andre på talerlisten: Finansminister Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde, Sylvi Listhaug, Hanne Nabintu Herland, Kjell Ingolf Robstad (KrF), Knut Arild Hareide, Civita-leder Kristin Clemet, Mímir Kristjánsson (Klassekampen/Rødt).
  • “Men kjendisene bidrar til å gjøre religiøse ekstremister som Jan Hanvold og Stephan Christiansen stuerene – og gir indirekte anerkjennelse til symposie-støttespillernes oppfatning av at politikk er “åndskamp”.”

 

Og:

“Dessverre overses det i samfunnsdebatten at denne reaksjonære kristendoms-varianten presser seg på også i Norge. Aksjoner mot abort og homofili er nå kampsaker i et nytt fellesskap..”

“Oslo Symposiums arrangør, Dagen-redaktør Bjarte Øystebø, sier selv at han henter sin inspirasjon fra USA og landets Family Research Council.” …. “Og jeg sier: Akkurat noe sånt er det Norge ikke trenger.”

Kilde: Dagbladet Debatt (Levi Fragell): Reaksjonær kristendom – Når katolikker og pinsevenner slår seg sammen …

 

Knut Arild Hareide (tidligere partileder KrF) ble utsatt for buing på Oslo Symposium 2019, i forbindelse med at han kritiserte mange kristnes ukritiske støtte til populistisk tankegods fra Donald Trump. Snakk om total mangel på normal folkeskikk og skikkelig oppførsel fra såkalte “gode kristne” mennesker. Slike mennesker er det lite grunn til å ta seriøst.

“Kristenkonservative Oslo Symposium er en av de kjipeste konferansene i året. Her dukker det opp alt fra amerikanske homohatere og abortmotstandere til kristen-svindlere som Jan Hanvold fra Visjon Norge.”

Kilde: Lilletinget på Facebook 27.03.2019.

 

Mitt ståsted politisk sett er nok rødgrønt. Jeg er kristen og jeg er opptatt av at kristendommen fortsatt skal få ha sin rolle i samfunnet. Imidlertid sliter jeg med “Kristenfolket” sitt anti-ståsted mot rødgrønn politikk og sosialisme, og ikke minst alt det de prøver å gi den rødgrønne sida skylda for. Kristensosialist aksepteres ikke i den gjengen, nei.

Valg 2017: Stortingsvalget 2017 ble avholdt med elendig resultat. Se min Valg 2017-artikkel her i bloggen.

I forbindelse med Oslo Symposium 2015 skrev Alf Gjøsund i Vårt Land en veldig bra kommentar som jeg har tatt meg den frihet å “stjele” noen sitater fra:

  • Deltakerne på samlingen: Kristen-Norges outsidere. De som aldri gir opp. De har ikke fulgt med i tiden.
  • TV-stasjonen til en av symposiets talere, Jan Hanvold, har kanskje skremt flere bort fra kristendommen enn Human-Etisk Forbund.
  • Ifølge deltakerne på konferansen: Norge er fullt av fiender. De heter homobevegelse, statsfeminisme og islam, og alt omfavnes av “venstresiden”.
  • Lovene som tillater abort og homofile ekteskap, må oppheves. Gudsfrykten må tilbake, svarer de.
  • Dette er mennesker som tror at Norge kan bli et homogent, kristent samfunn igjen, slik det var for 100 år siden.
  • Når temaet blir islam og muslimer blir ordene harde og latteren og den ivrige applausen mer usmakelig.

(Som forventet (?) fikk kommentatoren en del “pepper” for sitt innlegg. Usmakelig kommentar, dette kan ikke være skrevet av en troende skribent, Vårt Land kan ikke være en kristen avis osv. Det er tydeligvis ikke rom for å stille høyst betimelige spørsmål uten at de konservative kristne går i sine skyttergraver.)

I Norge har vi heldigvis ytrings- og religionsfrihet. Det gjelder å utnytte denne friheten for å få spredt Guds ord. Vi kristne må fungere i dagliglivet som formidlere av Guds ord. Å beskylde en bestemt politisk retning for avkristning er ikke særlig fruktbart etter mitt syn. Jeg har heller ikke noen tro på at alt vil bli så meget mye bedre med borgerlig eller høyrevridd regjering slik vi nå har.

I forbindelse med Oslo Symposium 2017 hadde Helge Simonnes et interessant innlegg i Dagsavisen, Nye meninger. Tittelen på innlegget var: “Guds vilje på Oslo Symposium”. Jeg gjengir følgende sitat fra nevnte innlegg:

  • “Det er knapt mulig å finne noe politisk-religiøst arrangement som er så inspirert av den amerikanske høyresiden som dette. Budskapet er ikke til å ta feil av: En venstreside i maktposisjon er en ulykke for Norge.”

Med andre ord: En konferanse med et svært høyrevridd syn på verden, med en noe tvilsomme (sammen)blanding mellom religion/tro og politikk.

Jesusfolket

Jeg er enig i det som tidligere stod på Jesusfolkets nettside: “Tror du at ditt politiske ståsted definerer deg som en del av kristenfolket eller ikke? Det er en misforståelse. Det er samme for Jesus hva du mener om plasseringen av den norske ambassaden i Israel, om Norges regjering er rød, blå eller gul, eller om du vil reversere lover. Du er faktisk fri til å stemme hva du vil uten å risikere Guds vrede.”

Kristenfolket, som Bjarte Ystebø med venner står bak, skal ifølge sin nettside blant annet jobbe for: “Kristenfolket – felles samling for kristne verdier. Vi er en grasrotorganisasjon som tror på et Norge bygget på kristendom og kristne verdier. Gjennom flere tiltak arbeider vi for å vise hvordan kristendommen har vært en velsignelse for landet, og hvorfor vi fortsatt må bygge på den arven.” Selv om jeg er kristen kjemper “Kristenfolket” for verdier og har en virkelighetsforståelse som ikke jeg kjenner meg igjen i. De får ikke min støtte!

Det er frekkhetens nådegave og identitetstyveri å kalle en politisk bevegelse for Kristenfolket. Kristenfolket er en ekstrem og politisert gruppe som stjeler kristenidentiteten fra oss andre. Ellers er konservative kristne flinke til å innta offerrollen, selv om de tross alt i det kristne landskapet er en solid maktgruppering som trør andre flatt. De mer eller mindre påberoper seg den eneste sanne lære og tro. Gruppa oppfører seg som om de har enerett på sannheten og den eneste riktige troen, dvs. en oppførsel ikke så ulikt en sekt.

Alt i alt har jeg liten tro på at det finnes et felles verdisett som alle kristne kan enes om. Kristne er ikke en ensartet homogen gruppe. Politisk sett finnes det kristne i alle politiske leirer. Bibelen gir heller ikke klare (verdimessige) svar på alle livets spørsmål.

I starten av 2017 er det i gang et arbeid for å få stiftet “Frimodig kirke” (FK). “Frimodig kirke” skal visstnok være et “nettverk for bekjennelse og fornyelse i Den norske kirke”. De hevder: “Innføringen av en ny lære om ekteskapet i Den norske kirke (2017) medfører et brudd med det læregrunnlaget som er entydig ut fra Den hellige Skrift og den økumeniske tradisjon og utfordrer derfor selve bekjennelsen.”

Stønn. Altså nok en konservativ bevegelse som har “enerett” på alle de korrekte svarene. Navnevalget er også etter mitt syn ganske så tåpelig. Konservative kristne er altså “frimodige” mens liberale kristne ikke er det? Navnet sier lite om hva slags “mørkemannsbevegelse” nettverket er.

En del konservative kristne representerer en kristendiktatorisk bevegelse, hvor et mer eller mindre kristendiktatur forfektes. De ønsker at landet vårt skal være kristent styrt, uten å ta hensyn til ytrings- og religionsfriheten til ateister, agnostikere, humanister og mennesker med andre religioner og trosretninger.

Jeg ser det som særdeles viktig å respektere ytrings- og religionsfriheten, hvor vi kan leve et liv i frihet og gjøre våre egne personlige og selvstendige valg på det religiøse området. Å påtvinge religiøsitet eller kristendom på et helt lands befolkning er ikke ønskelig sett fra mitt ståsted. Religionstvang er misforstått kristendom, og det representerer en teokratisk, diktatorisk og autoritær tankegang/tankesett som ikke passer inn i dagens moderne Norge. En slik religionstvang er noe som tilhører en fortid som vi er lite stolte av.

Jeg ønsker ikke å være del av et Norge der konservative kristne og/eller “overåndelige” vinner gjennom med sitt Sharia-liknende samfunn, hvor deres forvridde konservative kristendom med tilhørende verdier skal få styre. Jeg slår heller et slag for dagens delvis sekulære samfunn hvor det er en viss avstand mellom politikk og kristendom, men hvor ingen blir forhindret fra å ha sin tro eller til å være ikke-troende.

En bok som jeg ikke har lest, men som sannsynligvis hadde vært en interessante bok å lese, er boka “Guds lobby” (2015) skrevet av Ingrid Vik. Ifølge bokens bakside: “I ‘Guds lobby’ møter vi mennesker som jobber mot abort og for Israel, og som har utnevnt venstresiden til sin fremste fiende.” Videre litt fritt gjengitt: Kristenkonservative har hatt bedehusene som sin hovedarena, men nå har de blitt politiske og trer inn i offentligheten med sterke og tette koblinger mot politikkens borgerlige side (blå politikk). De kjemper med bruk av moderne strategier, men med mål om å få gjennomslag for gammelt tankegods. De tror selv på at de kjemper en kamp i tråd med Guds vilje, og målet er å forandre Norge. Grøss og gru, jeg håper de ikke får stort gjennomslag med sin fortids kalde gufs av en politikk!

Hva jeg ærlig og oppriktig synes om hele det konservative bedehusmiljøet framgår av artikkelen “Protest mot enkelte former for kristendom” og underpunktet “Angående det konservative bedehusmiljøet”. Jeg er absolutt ikke begeistret for deres konservative tilnærming med all sin dom og bud. F. eks. har jeg ikke noen særlig sans for det følgende organisasjoner står for: Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Indremisjonsforbundet (ImF) og til dels Normisjon. Selv er jeg troende, men jeg sluker ikke alt som skjer i kristendommens regi rått.

Enkelte konservative kristne prøver å vinne gjennom med sitt tankesett gjennom diverse konspirasjonsteorier. Personlig er jeg ikke særlig glad i ønskene til enkelte konservative kristne at deres vridde kristendom skal få en sentral plass i samfunnet inkludert i politikken. Forhåpentligvis vil dette aldri finne sted.

Kristenkonservative prøver innimellom å framstå som forfulgte ofre, en liten minoritet som stadig blir overkjørt (offerrollen). I realiteten begynner de å bli en relativt sterk maktgruppe med politiske koblinger mot politikkens høyreside. Konservative kristne har fram til nå vært en relativt marginal og lite betydningsfull gruppe, men jeg frykter altså at dette er i ferd med å endre seg.

Slike kristne – konservative kristne og Oslo Symposium-sympatisører – forventer å bli vist respekt og toleranse, men selv har de ikke særlig mye av dette overfor dem som tenker annerledes enn dem selv. F. eks. er det ikke populært å være kristen og samtidig flagge sin støtte for rød-grønn politikk.

Det virker som om miljøene som støtter opp om Oslo Symposium har en helt annen virkelighetsforståelse enn oss andre. De driver en form for kulturkrig, og de prøver å framstå som martyrer og inntar ofte offerrollen. De påstår gjerne at de blir forfulgt og motarbeidet for sin “rette” tro. Venstresiden, og da spesielt Arbeiderpartiet, er utpekt som folkefiende nummer en i slike miljøer. Støtte av Israel og kampen mot abort er også sentralt for slike miljøer. En helt i slike miljøer er personer slik som Sylvi Listhaug, og ganske mange sympatiserer med Fremskrittspartiet (FrP).

Konservativ kristendom forbinder jeg ofte med masse menneskeskapte bud og regler. Bibelen er ikke bra nok i seg selv. I tillegg må man ha en hel rekke tilleggsregler for riktig livsførsel for å kunne kalle seg en ekte kristen. Man bør være en dyster mørkemann for å passe inn, og det meste som er gøy er forbudt. Man skal skikkelig skille seg ut fra og ta avstand fra verden rundt for å kunne være en ekte konservativ Bibeltro (“bokstavtro”) kristen. Abort, “uryddige” familieforhold, “trusekanten” og homofili er typiske fy-fy saker for slike kristne.

Jeg vil overhodet ikke innordne meg under deres snevre og gammeldagse regelsett, kristendommens versjon av Sharia-lovgivning.

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Espen Ottosen

NLM er en frittstående kristen, luthersk misjonsorganisasjon, og den er vel pr. dags dato Norges største misjonsorganisasjon (målt i medlemmer). Selv hevder de vel å stå for tradisjonell eller konservativ kristendom. Blant annet er de “kjent” for å kjempe for et klassisk kristent syn på samliv og ekteskap, og for sin motvilje mot likestilling og likeverd mellom kjønnene.

En sentral person i alt dette er informasjonsleder Espen Ottosen. Selv opplever jeg ham som en noe “slitsomme mørkemann”, og jeg har vel strengt tatt problemer med å forstå at noen “gidder” å høre på ham. Ganske så teologisk trangsynt det som ofte presenteres.

Det er greit nok i seg selv at han og organisasjonen har et konservativt syn. Dette er selvsagt fullt lovlig i religionsfrihetens navn. Det jeg ikke kan godta er hans og organisasjonens generaliserende dom og død over oss andre som ikke deler hans / deres snevre Bibelfortolkning. Det blir for meg en simpel form for hersketeknikk de prøver å nyttiggjøre seg av.

Nei, NLM er IKKE plassen for meg! Mer om NLM-sekten har jeg skrevet om i artikkelen “Sekt og sekterisme – Norge og utlandet”.

 

Nettavisen “Fri tanke” eid og finansiert av Human-Etisk Forbund har innimellom noen interessante artikler og vinklinger. I en god del saker er jeg nok mer enige med Human-Etisk Forbund enn med enkelte kristne grupperinger. I starten av november 2019 publiserte “Fri tanke” en artikkel om det kristenkonservative europeiske nettverket “Agenda Europe. De – “Agenda Europe” – prøver å vinne gjennom med sin konservative kristentilnærming, blant annet innenfor det politiske. Nettverket opererer delvis det skjulte.

Noen av deres saker: De kjemper for et “tradisjonelt” familiesyn (kun ekteskap mellom kvinne og mann, restriksjoner på skilsmisse, skeptiske til prevensjon osv.), nei til abort, kjempe mot like rettigheter på tvers av kjønn og seksuell legning  og kamp mot aktiv dødshjelp, surrogati og alle former for bioteknologiske inngrep. Videre ønsker de å misbruke “religionsfriheten” (frikort) for å kunne diskriminere. Nettverket jobber for å reversere liberale lovreformer og å returnere til det de anser er en “naturlig” tilstand der homofili er synd og abort er drap.

Fysj og fy, altså. Dette tar kaka innenfor mørk kristengalskap. Videre skal man heller ikke kimse av eller å glemme det internasjonale nettverket til Kristen Koalisjon Norge (KKN), som delvis står for noe av det samme.

Når jeg først skriver om konservativ kristendom er det vel vanskelig å komme unna pietismen, som til tider er en styggedom i dagens moderne verden. Pietismen har fremmedgjort mange fra den kristne troen, og til og med fradømt / tatt troen fra enkelte (menneskelagde lister – moralbud – over ditt og datt som må til for å kunne kalle seg en ekte kristen). Mye rart finner også sted innenfor Bibelbeltet (i området fra Agder til Møre og Romsdal, eller kysten av Vestlandet og Sørlandet), som i hovedsak er et område som samsvarer med den verste og mest negative utgaven av praktisk pietisme i dagens samfunn.

En del konservative kristne støtter nok det stiftelsen MorFarBarn står for. Spesielt står den konservative troen – pietismen – seg fortsatt godt i Bibelbeltet. En god beskrivelse av falskheten og dobbeltmoralen innenfor konservativ kristentro finner man i sangen “Fru Johnsen”:

Fru Johnsen (Inger Lise Rypdal)

Jeg vil fortelle hva som hendte på et sted, helt innerst i en fjord. Der bodde tusen frelste, pluss en tenåring, og hennes unge mor. Da skolen var slutt en sommerdag, kom datteren løpende som gal, og hun sa: mamma, her er brev til deg fra tilsynet for høg moral.

I brevet sto: Fru Johnsen, De fostrer dårlig dotter Dykkar sjølv, Ja de har altfor korte skjørt, og det seiast at De stundom drikker øl. De må kome på eit møte, det er no ikveld, i Bedehusets sal. Vi må ta dotter Dykkar frå Dykk, helsing Tilsynet for høg moral.

Klokken syv den samme kvelden startet møtet, og med ett så smalt en dør. Og like inn i salen kom Fru Johnsen, kledd i miniskjørt som aldri før. Først da hun nådde prekestolen, snudde hun, og så ut på den fulle sal og sa: Jeg har litt å si til Dere, voktere av stedets moral.

Der på første benk er bygdas lærer, flere ganger var han på min dør, og om hans kone var alene når han trodde? Gå spør han, de som tør… Og sekretæren Deres doktor, kan De si oss hvorfor hun dro bort så brått, og kan de reise Dem, herr ordfører, og si hvor mange drinker De har fått.

Vår kjære pastor og herr lensmann, de som står i spissen for moralen vår, det var vel altervin på flaskene som Dere bar inn bakveien i går? Er det fra denne samling hyklere jeg hører at jeg ikke strekker til??? – fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til.

Ja på denne måten hendte det, jeg vet det for jeg var i samme sal, og jeg hørte mamma slå ihjel “Tilsynet for høy moral”.

Jeg hørte mamma slå ihjel “Tilsynet for høy moral”

 

Moralen kan være så som så i enkelte miljøer av de som beskrives i dette innlegget, og det er heller ikke så veldig uvanlig med en porsjon dobbeltmoral. Nevnte sang tar en del av dette på kornet. Visstnok er sangen ganske så direkte oversatt fra amerikansk, men treffer likevel spikeren på hodet når det gjelder norske forhold. Sangen skapt visstnok en viss debatt da den i sin tid ble lansert (1968).

Konservative kristne påstår ofte at deres ytrings- og religionsfrihet er truet og stadig blir innskrenket. Det snakkes om at kun “eliten” og de med “politisk korrekte” meninger slipper til i debatten. De konservative kristne blir mer eller mindre utsatt for forfølgelse hevdes det. Takk og pris at folket har våknet opp og ikke lenger aksepterer slik dømmende virksomhet som konservative kristne bedriver.

Selvsagt må jeg akseptere at det finnes konservative kristne. Det jeg derimot ikke helt klarer å godta er deres behov for å generalisere og mene at deres kristenforståelse og syn er det eneste riktige som alle kristne bør dele. Andre annerledestenkende kristne blir dømt som ikke kristne nok eller ikke Bibeltro nok. De konservative kristnes kristendomsforståelse og trosfortolkning skal for enhver pris tres ned over ørene på oss andre, noe jeg ikke finner meg i! Alle kristne har ikke et felles verdigrunnlag som man kan enes om. Bibelen er og blir en tvetydig bok. Jeg klarer heller ikke å se den bevisste rødgrønne politikken for avkristning som de hevder har funnet sted.

Igjen: Konservativ kristendom, nei takk!

Flere lenker:

Publisert første gang 3. mars 2013, senere oppdatert og utvidet.