USA er IKKE et land jeg ser opp til!

USA

USA: In God we trust – God’s Own Country – God bless America!

Det finnes mange nordmenn som har USA (Amerikas forente stater, United States of America) som et ideal eller forbilde. Jeg er ikke blant dem som deler dette glansbildesynet på USA. For meg er USA rett og slett et land som jeg ikke ser opp til!

Jeg stiller meg følgende spørsmål: Er USA et demokratisk land? Er det noen som helst grunn til å være stolt over den skjeve fordelingen av makt og penger i landet? Er det noen grunn til å se opp til dette landet i det hele tatt? Fungerer i praksis den amerikanske drømmen, eller hvor realistisk er den? Har alle landets innbyggere gode liv?

I tillegg har de fått seg litt av en president – ikke positivt ment – i mannen Donald John Trump.

Jeg fortsetter med å sitere deler av Wikipedia sin beskrivelse av demokrati:

“Demokrati er en styreform hvor folket har vesentlig innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Ordet betyr folkestyre. Kjennetegn ved demokrati er frie valg, flertallsstyre, retten til være uenig med flertallet og at individenes grunnleggende rettigheter ivaretas.”

Videre til et sitat om den amerikanske drømmen:

“Den amerikanske drømmen (engelsk American Dream) er i USA en betegnelse på troen på at ethvert individ gjennom hardt arbeid og egen viljekraft kan forbedre sitt liv.”

Hva skal man si? Neppe helt synonymt med virkeligheten for mange av innbyggerne i statene.

USA 🇺🇸

I utgangspunktet er USA et fritt og demokratisk land, et mulighetens land. I realiteten er sannheten noe annerledes.

USA er et land der den enkelte i hovedsak må være sin egen lykkes smed. Man må i stor grad klare seg selv, og man kan i liten grad forvente hjelp fra det offentlige. Det hevdes at de rike har blitt rike pga. hard jobbing og/eller dyktighet, og at de ærlig har fortjent rikdommen og suksessen sin. Tankesettet er videre det at de som blir dårlig og urettferdig behandlet, eller lever i fattigdom, rus, kroniske sykdommer uten råd til forsvarlig behandling og/eller arbeidsledighet har fortjent dette. De som ikke har det så godt må prøve å klare seg selv (leve, overleve) så godt det lar seg gjøre uten all verdens stort sikkerhetsnett (noe veldedighet kan de nok motta). Rettferdig fordeling av goder og offentlig velferd + solidaritet er ikke sentralt i USA, slike ting er ikke del av deres verdisett eller de amerikanske verdiene.

Er det lenger rom for ekte folkedemokrati og den amerikanske drømmen i Amerika? Jeg heller mot å si nei til disse to spørsmålene.

USA

USA

 

Uavhengighetsdagen (Independence Day) 4. juli er USAs nasjonaldag (opprinnelse 4. juli 1776), som feires med brask og bram (fyrverkerishow, parader og masse liv og røre). Selv er jeg sterkt usikker på om jeg ser på USA som et fritt land. Kapitalismen og pengemakta råder, noe som selvsagt fungerer bra for de heldige som har vunnet i livets lotteri. Imidlertid er det mange stakkars sjeler som er alt annet enn rike og som slettes ikke har noen innflytelse på styringen av landet og de forente staters framtid.

Trump fikk sin vilje til slutt angående markering av den amerikanske nasjonaldagen 4. juli 2019. Militærparade og stridsvogner var del av markeringen i Washington D.C. Krigshisser som han er, og sitt barnslige behov for å vise sin makt, passer det vel greit for ham med en slik militær deltakelse i feiringen. Forstå det den som kan: Mannen er nok kraftig fascinert av militærmakt.

Er USA et demokrati i det hele tatt? Eller er det i beste fall et demokrati i forfall? Det kan virke som om demokratiet i USA selges til høystbydende og at det er pengemakten som rår. Nyliberalismen dyrkes som en gud. De som befinner seg nederst på den sosiale rangstigen har liten eller ingen innflytelse på samfunnsutviklingen.

Til tider er nasjonalismen og patriotismen til USA og det amerikanske blant enkelte amerikanere mot det sykelige.

USA

 

“Fake news”-mannen og presidenten Donald John Trump

Donald Trump vant presidentvalget tirsdag 8. november 2016 og ble USA sin 45. president. Han tiltrådte som president 20. januar 2017 (og skal sitte i presidentstolen fram til 20. januar 2021). Så langt har han vist godt igjen med alle sine kontroversielle utspill, hatet mot journalister, alternative fakta, fake news/falske nyheter, ubegrunnede beskyldninger, narsissistisk oppførsel, diverse politiske nederlag og allerede mange løftebrudd. Jeg er lettere sjokkert over at amerikanerne ville ha ham i det hvite hus i det hele tatt. Mannen lyver og går til krig mot alt og alle. Han er alt annet enn en diplomat og har ikke en oppførsel verdig en president.

Kommentar: De neste avsnittene er skrevet før Donald John Trump vant presidentvalget.

I disse dager når dette skrives er det pågående valgkamper for å bli USAs neste president. En av klovnene som har meldt seg til tjeneste som presidentkandidat er Donald Trump (Det republikanske parti/Republikanerne). Med sin utrolige formue har han ingen problemer med å stille til rådighet de svimlende summene en “bra” valgkampanje måtte koste. Med sine penger kan han lage store show som trekker folk og sanker stemmer.

For meg framstår Donald Trump som en katastrofe (eller klovn) på to bein. Jeg skal ikke underslå at han har vært en flink forretningsmann, men å ta med business-lærdom til politikken vil ikke nødvendigvis fungere så veldig bra. Uten sin store pengemakt hadde han neppe vært aktuell som presidentkandidat. Han har mer eller mindre kjøpt seg en plass for presidentkandidat. Så langt er det lite av det jeg har sett på TV som tilsier at han vil bli en god president. Han er ikke særlig ydmyk for politiske spilleregler og diplomati. Han kjører på som en okse i en glassbutikk med sin populistiske og fordummende/forenklede agenda.

Motkandidaten er som kjent Hillary Clinton (Det demokratiske parti/Demokratene). Det kan vel diskuteres om hun heller er noen god kandidat etter å ha blitt tatt i løgn flere ganger og etter å ha holdt en del offentlig informasjon skjult. På mange måter virker det som om USA sine innbyggere må velge mellom pest og kolera.

Valgkampen er skitten og ufin, og den har vist at landet har et splittet folk. Det er stor mistillit og oppgitthet mot lederne og ledelsen av landet. Videre er det store økonomiske og sosiale forskjeller mellom befolkningen.

 

Ikke hvem som helst kan stille til valg som president. Enten må man ha masse penger selv slik som Donald Trump eller så må man ha rike støttespillere som bidrar med store donasjoner. En valgkamp koster flesk, og kun dem som klarer å tå til en prangende og dermed dyr kampanje har noen som helst sjanse for i det hele tatt å komme til de avsluttende rundene i presidentvalget. En person fra nedre del av den sosiale rangstigen har ikke nubbesjanse til å bli presidentkandidat.

Trump, USA, avis (media), nyheter, fake news.

Trump, USA, avis (media), nyheter, fake news.

 

Donald Trump ja. Så langt vil jeg oppsummere hans presidentkarriere og hans oppførsel med følgende stikkord:

  • Han bidrar til å spre hat, frykt, sinne, polarisering og fordommer.
  • Notorisk løgner eller populistiske løgnhals.
  • Rasistiske holdninger, hvor mannen nok er en rasist innerst inne. Han nører opp under hverdagsrasismen og gjør livet tøffere for de fargede.
  • Rasistiske og fremmedfiendtlige uttalelser. Mannen bruker nå rasisme med en strategisk hensikt, for å oppnå et politisk mål.
  • Det har nærmest haglet med fornærmelser.
  • Maktmisbruk.
  • Mange tåpelige og ubegrunnede utspill/kritikk.
  • Trump er til tider en vinglepetter.
  • Latterliggjøring og til dels mobbing av meningsmotstandere og “svake” grupper (handikappede m. m.).
  • Mannen har sin egen virkelighetsforståelse.
  • Til tider viser han totalt mangler på empati med store folkegrupper i USA.
  • Narsissistisk framtoning.
  • Egenrådig. Hører i liten grad på eksperter eller generelt andre stemmer enn sin egen.
  • Går ikke av veien for litt kvinneundertrykkelse.
  • Bøllete og brautende oppførsel, rett og slett dårlig oppførsel lite verdig en president.
  • Muligens har han både lav selvtillit og er konfliktsky i utgangspunktet, og det han gjør i praksis er å overspille for å ikke vise fram sin svakhet.
  • Slenger ut på fornærmelser mot alt og alle, tåler lite selv (tåler ikke korrekser eller å å bli motsagt) og utviser generelt sett en barnslige oppførsel.
  • Lite lydhør for eksperter og forskning.
  • Dårlig menneskekjenner.
  • Dårlig og “råttent” menneskesyn.
  • Ser ut til å ha et lavt intellektuelt nivå.
  • Splitt og hersk-politikk på sitt verste.
  • Trump utgjør en reell trussel mot verdensfreden, med sine mange impulsive og bastante utspill.
  • Amerika først (America first): Egoistisk USA-politikk hvor resten av verden er mindre vesentlig.
  • Presidenten i USA er på mange måter lederen for den frie verden. For en dårlig framferd og et dårlig forbilde Trump er i denne sammenhengen!
  • Forholdsvis kunnskapsløs angående geografi utenfor amerikansk territorium.
  • Populistisk politikk som kan representere en trussel mot demokratiet. Landet “rømmer” fra internasjonale forpliktelser, tilsidesetter menneskeverdet, skaper mistro til media og offentlige instanser, overstyrer offentlige etater, innfører proteksjonistisk handel osv.
  • Autoritære (udemokratiske) ledelsestrekk. Vil få mediene til å tie, samt begrense enkelte former for etterforskning mot seg og sitt osv.
  • Skryter uhemmet av sine egne resultatet og hva han har klart å oppnå.
  • Er mannen helt mentalt frisk (helt med sine “fulle fem”, helt i vater)?
  • Han har selv klart å påstå at han både er mentalt stabil og skikkelig smart, rett og slett et veldig stabilt geni. Selvinnsikt, hvor er du?
  • Simpel og primitiv kommunikasjon og språk.
  • Makten har “gått til hodet” på mannen, og han har blitt hardt rammet av “maktsyken“.
  • Enkelte framtredende personligheter har kalt presidenten (og hans stab) for klønete, udugelig, usikker, inkompetent og mentalt tilbakestående.
  • Kritikk, mediedekning og spørsmål som han ikke liker stemples som falske nyheter (fake news). Litt av en hersketeknikk fra en president!
  • Mannen skulle ha fått sin Twitter-konto stengt fram til han kan oppføre seg.
  • Mannen tror også at han kan styre og diktere politiske og juridiske systemer i europeiske land, f. eks. i Sverige. Mannen begriper ikke helt grunnleggende prinsipper for en rettsstat. (Han er IKKE konge eller hersker over hele verden!)
  • Trump tror han er hevet over alt og alle og er uunnværlige, og muligens anser han seg selv som “Guds” gave til folket og landet?
  • Har han dårlig / mangelfull konsentrasjonsevne? Det kan til tider virke som om han er ute av stand til å skikkelig konsentrere seg om og å fordype seg i en sak.
  • USA burde nok stille Trump for riksrett (+ tap av presidentverv) for alle sine “krumspring” og lovbrudd, men grunnloven i USA hindrer en sittende president til å bli stilt for denne retten.
  • Kritikere forfølges / fotfølges.
  • Trump gjør ingenting for å stramme inn på våpenlovene selv om det har vært en del skytemassakrer i landet. Presidenten skylder på mental sykdom / psykiske problemer hos dem som skyter, og han vil ikke innse at liberale våpenlover er en sentral del av problemet.
  • Meningsløs handelskrig med Kina, hvor det trues med og innføres straffetoll og handelsrestriksjoner. Sannsynligvis er det USA som til slutt lider det største tapet pga. konflikten.
  • Kan vi få oppleve et økonomisk ras, kollaps eller nesten-sammenbrudd i den amerikanske økonomien pga. alle rare Trump-beslutninger, inkludert handelskrig?
  • En del økonomer frykter seriøst for resesjon i USA (makroøkonomisk nedgang, tilbakegang, stopp i veksten, flere etterfølgende fall i landets bruttonasjonalprodukt). En resesjon som starter i USA kan fort også ramme Norge og Europa.
  • I valgkampen sin brukte han slagordet “Make America Great Again“, forkortet til MAGA. Tror neppe hans politikk vil gjøre landet til noe bedre sted.
  • Vi i Norge har nok en del fordommer og stereotype forestillinger om USA. Så kommer Trump på banen, og bekrefter sannheten i det meste.
  • Trump går til kamp mot alt og alle, inkludert partifeller, tidligere samarbeidspartnere, politiske motstandere, demokratiske innretninger og enkelte andre lands statsledere. Noen god diplomat og brobygger er han ikke.
  • Donald Trump, den uforutsigbare Twitter-kongen i Det hvite hus.
  • Masse meningsløst selvskryt i hans Twitter-meldinger.
  • Han lefler med tvilsomme religion og tro. Angivelig har han gått til ansettelse av teleevangelist og herlighetspredikant Paula White i Det hvite hus som hans “åndelige veileder” (les: villeder).
  • Han har en politikk og et syn på Israel som minner mest om usunn / ekstrem kristensionisme.
  • Jeg håper for “Guds” skyld at det ikke blir gjenvalg av ham til en andre presidentperiode under presidentvalget november 2020.
  • Det rakner: Endelig begynner Trump å miste støtte i sitt eget land! Et knapt flertall av amerikanerne vil ifølge meningsmåling høsten 2019 stille ham for riksrett og få ham avsatt.

Trump og USA

Jeg registrerer at en psykiater har uttalt at det kan se ut for at Trump ligger i skjæringspunktet mellom narsissisme og psykopati. Dette kan høres ut som en passende observasjon. (Narsissisme: Negativ eller positiv selvkjærlighet eller ekstrem selvopptatthet. Psykopati: Personlighetsforstyrrelse, som kan gi symptomer slik som egosentrert tankegang, manipulerende atferd, overfladisk følelsesliv, manglende empati og ansvarsfølelse, dårlig atferdskontroll m. m.). Mannen er i mine øyne mer eller mindre splitter pine sprø.

Stilen til Trump er lite presidentaktig, en stil som i liten grad er en president verdig. Det hagler med fornærmelser og kvasse uttalelser, og da spesielt via Twitter. Trump framstår som en farlig klovn som lager masse støy og ståhei. Det kan også sies at den bøllete oppførselen avleder oppmerksomheten fra politikken og de politiske beslutningene.

Det man nok skal være klar over at masse sentrale beslutninger blir fattet og gjennomført i det stille på “bakrommet”. I ro og mak blir politiske valg realisert og i iverksatt, til tross for den umodne oppførselen til Trump. Republikanerne får satt sitt preg på styringen av landet USA, med til dels store endringer fra Obama-tiden hvor Demokratene styrte.

Noen sentrale saker Trump og hans folk har fått igjennom etter ca. 1 år med makta (januar 2018) er listet opp i en artikkel fra TV2 (lenke). Generelt er politikken innrettet slik at den i hovedsak gagner de rike mens de fattige og andre som faller på utsiden neppe har fått det noe særlig bedre med Trump bak rattet. En ting som “redder” Trump er at den amerikanske økonomien er på bedringens vei, inkludert lav arbeidsledighet.

Generelt synes jeg Donald Trump har hatt en oppførsel som ikke er verdig en president i et av verdens mektigste land. Det kan stilles spørsmålstegn med om mannen i det hele tatt er skikket til rollen som president. Mannen opptrer som en løs kanon på dekk. Andre blir beskyldt for å fare med falske nyheter (“fake news”), men det er vel så mye Trump selv som fabrikkerer og skaper slike falske nyheter.

Det kan diskuteres hvor lurt det er slik som Trump har egget til krig og konflikt med Nord-Korea med sine uttalelser (steil retorikk) og militærøvelser. Nå har det riktignok i den senere tid vært avholdt noen toppmøter mellom USA (president Donald Trump) og Nord-Korea (med ‘rocket man’ Kim Jong-un), uten at dette har medført noe stort så langt. Nesten like alvorlig kan konsekvensene bli av hans beslutning om å anerkjenne Jerusalem som hovedstad i Israel.

USA er et relativt folkerikt land. Antall innbyggere (august 2017) er på ca. 326 780 560. Blant alle disse menneskene klarte de ikke å framskaffe en bedre presidentkandidat enn Donald Trump. Utrolig! Mannen har vel imidlertid mer eller mindre kjøpt presidenttittelen. En forretningsmann er tydeligvis ikke nødvendigvis en god president.

Det kan se ut for at Trump på mange måter bidrar til å splitte landet eller gjøre det mer polarisert. Han har allerede fått et negativt omdømme blant mange og i mange politiske saker. Hat og fordommer kan se ut til å øke med mannen bak rattet. Hans ukontrollerte tvitring (sosiale medier) er et problem for hans politiske troverdighet.

USA styrt av Trump, ja. Trumps fornektelse av menneskeskapte klimaendringer er ikke særlig framtidsrettet. Det kan med god grunn hevdes at mannen prøver å ta USA baklengs inn i framtiden. Klimatiltak på klimatiltak blir skrotet, selv om den ene store og kostbare naturkatastrofen etter den andre rammer landet. Landet har i de senere år blitt utsatt for store og alvorlige skogbranner i California, tornadoer og oversvømmelser i sør-øst og (fare for) jordskjelv i California. Selv om det er fristende å slenge med leppa og kalle dette for Guds straffedom mot landet blir nok dette en fordummende og totalt feilaktig påstand.

USA låser seg til gammeldags og utdøende teknologi som er lite framtidsrettet. Dette kan gi landet problemer på et senere tidspunkt, ikke minst i form av negative utslag på landets økonomi.

Grensemur mot Mexico og tiltak for å stoppe innreise til USA fra enkelte muslimske land har vært noen sentrale innspill fra Trump. Kanskje vi bare skal kalle Trump for “the wall man” eller mannen med muren? Økt grensekontroll, sensur og andre former for kontroll innføres i redsel for terror. På mange måter begynner USA å bli lik diverse land i Asia som de slettes ikke liker å bli sammenliknet med, med utstrakt beskyttelse, kontroll, rasistiske tendenser og overvåkning av hovedsakelig uskyldige personer.

For verden og verdensfreden: Kjære gud, sørg for at Trump ikke blir gjenvalgt. Vi klarer ikke mer kaos.

Kilde: Nettavisen Nyheter (Per Lottrup, august 2019): Leserbrev: – Trump må ikke bli gjenvalgt.

 

Det er skremmende hvor mye makt presidenten i USA har. I over en måned pr. 25.01.2019 har store deler av det amerikanske statsapparatet vært satt ut av spill. Mange statsansatte er enten helt permittert uten lønn, eller de er tvunget til å gå på jobb uten lønn mens konflikten pågår. Det har vært en såkalt “shutdown” eller nedstengning som i første omgang varte i 35 dager, og dette hovedsaklig pga. Trump furter som en liten unge pga. han ikke får de pengene han trenger til muren mot Mexico. Som VG skriver framstår USA i denne saken som fullstendig idioter. Medio februar 2019 har Trump erklært nasjonal krise, da dette gir ham muligheter for å hente penger til muren fra andre kilder. Maktmisbruk på sitt verste det han driver med!

Nesten en form for proteksjonisme innføres for å verne amerikansk industri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt er det på gang nesten en handelskrig mellom Kina og USA, eller i hvert fall en ganske så aggressiv handelspolitikk. Hvem som vinner den stille og kalde krigen mellom USA og det stadig mektigere Kina gjenstår å se. Som det går fram av en lenke i bunnen av denne artikkelen kan det se ut for at Trump aktivt bruker eller dyrker sanksjoner (handelssanksjoner / økonomiske sanksjoner) som våpen.

Kan ønsket til USA v/Trump om å muligens forlate NATO ha noe med Russland å gjøre? Enkelte stiller i hvert fall spørsmålstegn til Trump sine forbindelser med Russland og hans vennskapelige tone med president Vladimir Putin.

Onkel Sam

Onkel Sam (Uncle Sam wants you)!

 

President Donald Trump opptrer som den reneste diktatoren, spesielt overfor meningsmotstandere. De han ikke er enig med ham rundt i statsapparatet blir fjernet eller får sparken, og han ønsker bare et ekkokammer med sympatisører rundt seg. Hans oppførsel har ikke styrket det amerikanske nesten-demokratiet. Trump er rett og slett en trussel mot demokratiet og ytringsfriheten, via sin massive bruk av hersketeknikker og alle sine forsøk på å legge lokk over og/eller stoppe etterforskninger.

Enkelte har nok valgt å stemme på Trump mer eller mindre i desperasjon. De er nok møkka lei av tåkete politikersnakk rettet mot “eliten”, samt valgløfter som ikke innfris. Videre har landet slitt med økonomien sin og høy arbeidsledighet. Likevel har jeg liten tro på Donald og hans mange løgner og tomme ord og lovnader.

President Donald Trump lyver, overdriver og kommer i stigende grad med misinformasjon og falske utsagn til både pressen og amerikanerne. NRK skriver: “Donald Trump har i løpet av sine to første år som president kommet med 8158 uriktige eller villedende påstander, ifølge Washington Post.” Gjennomsnittlig bløffer han 11 ganger daglig.

Og mannen høyner: Mot slutten av april 2019 har man kommet fram til at Trump har snakket usant over 10.000 ganger på 800 dager. Dette innebærer at han nå har kommet opp i nesten 23 uriktige eller falske påstander daglig. Det renner nesten over med usannheter, løgn, uriktige eller falske påstander fra den mannen der. Og så beskylder han avisene for falske nyheter (“fake news”), mens han selv holder på slik. Dobbeltmoral som fy!

Han avvikler de ordinære pressekonferansene i Det hvite hus, da han misliker journalistenes dekning av dem. Talskvinne Sarah Sanders blir angivelig også behandlet uforskammet og gjengitt unøyaktig av pressen.

Trump har i et hurtig tempo sparket og offentlig latterliggjort mange rådgivere og nære medarbeidere rundt seg. Støtt og stadig er det ut med gamle og inn med nye medarbeidere etter at de har kommet i unåde hos Trump etter å ha uttalt, skrevet eller sagt noe han ikke er enig i. Mannen er virkelig en egenrådig skrue som ikke tåler å bli utfordret eller sagt imot.

Et mysterium og en helt uforståelig hendelse er den massive støtten Donald Trump har fått blant kristne i USA. Spesielt blant hvite evangelikale kristne er det Trump som gjelder. Han blir dyrket og lovpriset blant disse, og det høres nesten ut for at det er Guds vilje at han har blitt president og at det er Gud selv som har utvalgt og innsatt ham i embetet. At Bibelens Gud i “egen person” angivelig ville ha Trump som president er et utsagn jeg virkelig sliter med å akseptere, og i mine øyne er det nært opp mot vranglære, misbruk av Guds navn og blasfemi å hevde noe slikt. At han er innsatt av Gud til å være president er vel mer en konspirasjonsteori enn noen sannhet.

Kristne sluker mannen og hans politikk og meninger rått. Han gav dem støtte i noen enkelte symbolsaker, og til gjengjeld utviser de uforståelig nok blind støtte og stor lojalitet mot mannen. Særlig troverdig kristelig stil er det ikke på den herremannen, nei. Det er lite som tyder på at Trump i praksis driver sin presidentgjerning med utgangspunkt i kristentro og kristne verdier. Enkelte hevder at Mr. Trump er den minst religiøse eller minst kristne presidenten USA noensinne har hatt, noe jeg tror kan stemme veldig bra med realitetene.

Enkelte kristne velgere lar seg vel forføre av Trump pga. han har de “riktige” meningene i enkelte saker. Han er vel ikke akkurat noen forkjemper for de homofile og for likekjønnede ekteskap. Videre er han restriktiv når det gjelder abort, og han har det “riktige” synet på Israel (kristensionistiske tendenser). At mannen samtidig er hjerterå, kyniske og dømmende – dvs. en oppførsel som er lite kristelig – glemmer de kristne velgerne gladelig.

Landet – et stadig mer splittet land – har også et kirkelandskap med økt polarisering og spenning i politiske spørsmål. Et stort flertall av de evangelikale kristne velgerne (som oftest hvite og godt voksne mennesker) er republikanere, men det finnes også et forholdsvis stort mindretall som ikke støtter Trump. Det krangles typisk om abort, likekjønnet ekteskap, miljøsaken, rase, immigrasjon (flyktninger), omsorgen for fattige, likestilling, sosiale saker og våpenlover.

Høsten 2019 snakkes det igjen om å få Mr. Trump stilt for riksrett. Han selv klarer ikke å se at han gjør noe galt med alle sine rare krumspring, og han påberoper seg offerrollen samt hevder å bli utsatt fra trakassering og forfølgelse fra meningsmotstanderne sine (Demokratene m/flere).

Landet USA, Amerikas forente stater

Hvor forent Amerika i virkeligheten er kan diskuteres. Man kan av og til få inntrykk av at landet holder på å gå opp i limingen, eller briste i skjøtene. Det er store uenigheter og ulikheter innenfor landet.

Deler av USA har slitt og sliter med rasisme, fremmedfrykt og rasemessige utfordringer – inkludert rasemotivert vold med våpenbruk, og da gjerne spesielt i enkelte av sørstatene (Alabama m. m.). Det har vært flere episoder med sammenstøt og konflikter mellom svarte (afrikansk avstamming) og hvite, spesielt knyttet til noen episoder der politiet uten åpenbare grunner har skutt svarte/mørke personer. I den amerikanske folkesjelen ligger ennå forestillingen om at hvite er mer verdt enn svarte, og rasespørsmålene og diskusjonene i landet er ganske så polariserte. Innvandrere ankommet landet i løpet av de senere år blir heller ikke noe særlig bra mottatt eller integrert i deler av USA. Urbefolkningen i form av indianere har heller ikke blitt noe særlig bra behandlet historisk sett.

Muslimer og kommunister/sosialister (“venstreekstreme”) + kriminelle fra andre land er landet svært redde for, og det skal sikkert svært lite til for å bli kalt venstreekstremist eller venstrefundamentalist “Over there”. Rasekrigen og rasismen holdes i live via organisasjoner slik som Ku Klux Klan (KKN). Klanen kjemper for hvit makt og hvitt overherredømme. KKN er en høyreekstrem organisasjon som kjemper for hvit nasjonalisme, de hvites makt og anti-immigrasjon. De påstår selv å være en organisasjon som bygger på kristne verdier. I sin framferd er de ganske så militante og ekstreme.

Den andre siden er neppe noe særlig mye bedre. F. eks. Black Panthers for fargede skal på mange måter være et motsvar mot KKN, for den fargede befolkningen. De skal være en antirasistisk borgerrettsorganisasjon som inkluderer store innslag av svart nasjonalisme.

Amerika ser for tiden ut å bli styrt av populisme. De er moralsk sett et u-land, og de har Trump som president. Enkelte stater kan kan ilegge forbrytere dødsstraff for alvorlige forbrytelser, noe som etter manges syn er et klart brudd på menneskerettighetene. Landet liker å stille seg til doms over andre land og regimer, men sannelig har de mye rart hos seg selv som det burde ha vært ryddet opp i. De er ikke hakket bedre enn mange andre land de kritiserer.

USA

 

En aldri så liten skamplett for landet: USAs militærfengsel på Cuba, Guantánamobukten fangeleir. Ulovlig fiendtlige kjempende – uten status som “ekte” krigsfanger – sitter fengslet der mer eller mindre uten lov og dom. Amnesty har gjentatte ganger protestert mot denne praksisen, med utgangspunkt i manglende menneskerettigheter for de innsatte. Amnesty International Norge skriver blant annet: “Fangene blir utsatt for enormt psykisk press, og grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling.” Tidligere USAs president Barack Obama lovet fengselet nedlagt, noe som ikke har funnet sted.

Til tider har USA hatt et noe anstrengt forhold til sine naboland i sør, og da gjerne spesielt overfor Cuba og styresettet / ledelsen der. Også overfor enkelte av landene i Latin-Amerika (Mellom-Amerika) har det vært noen episoder. USA driver så gjerne med blokader, proteksjonisme, stengte grenser, mistroiskhet, sanksjoner, redsel, ansvarsfraskrivelse, maktmisbruk, kommandering, belæring, rasisme og manglende diplomati overfor sine naboer. Overfor Canada i nord har det vært litt mer gemyttlig. (Alaska, som er en stat i USA, slipper også unna alvorlige krangler med USA.)

USA har en svært sammensatt befolkning med mennesker fra alle verdensdeler. Landet ble kolonisert (erobret av europeere, immigrasjon) fra 1500-tallet og utover. Mange av landets hvite har sin opprinnelse i Europa, og mange av landets svarte innbyggere kan spores tilbake til diverse land i Afrika (jf. slaveriet m. m.). Asia er også godt representert i USA. Med 325 700 000 innbyggere i 2017 er USA et stort land f. eks. i forhold til Norge.

Det virker som om USA er villige til å droppe verdier slik som menneskeverd, likeverd og grunnleggende rettsstatsprinsipper. Jeg tenker da på landets behandling av migranter fra Mexico og deres barn (permanent atskillelse). Når det gjelder innvandrings- og asylsaker settes grunnleggende verdier ut av spill.

Landet er på relativt ville veier når det gjelder behandlingen av barn som enten på egen hånd eller sammen med sine foreldre har krysset grensen til USA ulovlig sørfra, dvs. migranter fra Mellom-Amerika. Leirene blir av enkelte sammenliknet med konsentrasjonsleirer for barn eller tortur-sentra. Dårlige forhold preger leirene, og barna blir generelt behandlet på en inhuman måte som ikke er et sivilisert land som USA verdig. Landet driver generelt sett med en ganske så inhuman behandling av flyktninger, og rettferdig fordeling av godene er et ikke-tema.

Det kan hevdes at USA har sin fulle rett til å beskytte sine landegrenser og sin suverenitet. Likevel finnes det lite rettferdighet i at den vanlige amerikaner har relativt greie liv mens naboene fra landene i sør lever i/med høy kriminalitet, korrupsjon, delvis forfølgelse, motløshet og i dyp fattigdom. Amerikanerne (eller oss nordmenn for den del) har sånt strengt tatt ikke krav på bedre liv enn det andre nasjoner og folkegrupper har, og amerikanerne har ikke på noen som helst måte gjort seg ekstra fortjent til det gode liv.

Homofili og abort er fortsatt kontroversielt i enkelte deler av USA, dvs. i enkelte stater med sine innbyggere. Ofte henvises det til den kristne troen for å kunne avvise homofili og abort som vederstyggeligheter. Landet er virkelig drevet av fordommer og redsel for det nye og ukjente, og enkelte av dem er ekstremt konservative i sitt tankesett og holdninger. Ikke alle former for frihet er populært der borte, og en del ønskes forbudt med lov i det såkalte frie landet.

California under Guds straffedom

Er det virkelig mulig å hevde noe slik, med Bibelen i hånda? Enkelte forskrudde kristne PÅSTÅR i fullt alvor at delstaten California er under dom pga. handlingene og ødeleggelsene til liberale demokrater. Tegn på og årsaker til at delstaten er under dom er angivelig faktorer slik som politisk vanstyre fra liberale demokrater, ødeleggende branner, strømbrudd, tørke, jordskjelv, menneskelig fornedrelse, ekstrem liberalisme, antikristen politikk, moralsk forfall, hjemløse, ulovlige innvandrere, folk som gjør sitt fornødne ute i gatene, en økende andel av fattige og den (begrensede) rikdom som er samlet på noen få hender.

California er visstnok i ferd med å bli det Sodoma og Gomorra, hvor alle problemene (synd og elendighet) er i ferd med å fortære delstaten (undergang neste, dommedagen er nær). Kristne og konservative rømmer angivelig fra den vanstyrte delstaten med all sin elendighet. For en vanvittig og forskrudd argumentasjonsrekke!

 

Tiltroen til det offentlige og myndighetene er ikke all verdens stor blant store deler av befolkningen. Mange legger sin ære i å klare selv og i størst mulig grad styre unna enhver kontakt med “storebror”.

Ellers er hele det amerikanske valgsystemet en historie for seg selv, med sin rare valgordning. Det et håpløst system som det er vanskelig å forstå seg på og som ikke akkurat er spesielt rettferdig. I presidentvalget 2016 var det Hillary Clinton som fikk mest stemmer, men hvor Trump likevel ble president pga. valgmannsstemmer og valgmannskollegiet. Ellers var valgkampen små-skitten, med alle sine drittpakker mot motkandidatene.

National Rifle Association (NRA), hvor “No lives matter”?

 

Liberal våpenlovgivning / regler med diverse medfølgende skyteepisoder (på skoler m.m.) med lovlig anskaffede våpen er også en utfordring landet er lite interessert i å rydde opp i. Til og med alvorlig mentalt syke kan helt lovlig anskaffe seg, eie og kjøpe våpen. Det er grunnlovsfestet (grunnlovstillegg) at amerikanere har rett (individuell rett) til å eie og å bære våpen, da riktignok tenkt brukt til selvforsvar og/eller jakt (ikke massakrer).

Å betale skatt og andre offentlige avgifter har de allergi mot, og systemer for å utlikne sosiale ulikheter/forskjeller er det ikke rom for. Å betale skatt for å gi folket velferdsgoder vil de ikke, men samtidig bruker de – de av dem som har råd til det – masse penger av sine egne lommebøker for å kunne sende barna på gode privatbarnehager, privatskoler og ikke minst på helseforsikringer for seg og sine for å kunne få nødvendig helsehjelp når det trenges. Ekstreme skattelettelser til de rikeste har blitt gjennomført i USA i løpet av de siste tiårene.

USA og våpen

Litt mer om våpenlovgivningen: Skolemassakrene/skytemassakrene i USA har blitt muliggjort av lett tilgang på våpen, i et land hvor det finnes mer våpen enn folk (antall). Det er og blir en folkerett dette å kunne ha lov til å eie våpen til å “forsvare” seg med. Våpenlobbyen (våpenmafiaen) i USA står meget sterkt, med “National Rifle Association” (NRA) i spissen. Det er ikke bare snakk om små pistoler, nei det florerer med hel- og halvautomatiske våpen av større kalibre (rifler etc.) også.

Enkelte i USA hevder visstnok at det er en gudegitt rett å kunne ha sitt eget våpen. Det å kunne eie et våpen for å forsvare seg er en vesentlig del av den amerikanske “friheten” som de setter så høyt. En del unge krever nå konkret action når det gjelder å begrense våpentilgangen, og ikke bare fine tanker og bønn for ofrene og familiene etter gjennomførte skytemassakrer.

USA satser på mange måter på et demokrati for de få, dvs. for de rike med pengemakt. USA er nok et bra land for rike personer og bemidlede organisasjoner som kan kjøpe seg innflytelse. Pengene og pengemakten rår og makt kan kjøpes for penger. Næringslivstopper med masse pengeressurser og medfølgende makt får kjøre på med sin agenda til beste for landets rike elite.

Alle blunder øynene for de store sosiale ulikhetene i landet. Landet har mange fattige som har liten eller ingen innflytelse på samfunnsutviklingen, og som ikke får anledning til å fremme sin stemme i de politiske debattene. Bra helse- og skolesystem er forbeholdt de rike som har råd til å betale for seg. Sikkerhetsnettet for de fattige, arbeidsledige, syke osv. i USA er høyst mangelfullt. USA har ikke velferdsgoder og en velferdsstat slik som vi tar som selvsagt her i Norge.

Den amerikanske drømmen er vel på mange måter bare en fantasi eller utopi; Den amerikanske drømmen er en løgn. Hvor du bor, samt hudfargen, er det som betyr noe for om du er fattig eller rik. En som er født på en fattig adresse og gjerne er svart i tillegg har nesten ingen muligheter for å komme seg ut av fattigdommen, eller til å få klatret seg oppover på rangstigen. De som er “taperne i lotteriet” er mer eller mindre sjanseløse. USA framstår mer og mer som en verdensmester i ulikheter.


Landet har stor tro på at privatisering og konkurranseutsetting er løsningen på alle problemer, og det sitter langt inne for politikerne å innføre inngripende offentlige reguleringer av markedsøkonomien. I en del tilfeller er ikke markedsøkonomien (jf. Adam Smith og den usynlige hånd) så fri som man skulle ha trodd, da det ofte oppstår monopoler, duopoler eller oligopoler der noen få aktører har full kontroll over og styrer markedet. Det er mange eksempler på at privatiseringen og den frie markedsøkonomien og de frie markedskreftene ikke løser alle problemene som landet har.

Enkelte amerikanske legemiddelfirma utnytter til sitt fulle sine inngåtte patenter til å prise legemidlene sine helt hinsides. Prissettingen og monopolsituasjonen de opparbeider seg i en periode mens de har enepatent er alt annet enn etisk bra. Business og økonomi er tydeligvis mye viktigere enn å hjelpe flest mulig med bra medisin.

“Big Pharma” kan sies å ha “tatt av” i USA. Å f. eks. diagnostisere pasienter med ADHD samt medisinere for det har nesten blitt som en epidemi i landet, noe legemiddelindustrien virkelig skor seg godt på (økonomisk og makt). Enkelte kaller USA en pilletrillende nasjon. Ellers er det også mye penger, sponsing og bidrag fra legemiddelindustrien rettet mot legene og sykehusene, og behandlingen man får som pasient er muligens ikke så nødvendig, “objektiv” og “nøytral” som ønskelig.

Helsevesenet/helsesystemet er ineffektivt og profittstyrt. Slettes ikke alle får tilgang på nødvendig behandling, da de ikke har råd til å betale for behandlingen eller har en helseforsikring som dekker behandlingen. Likeså er det ikke alle som får en god utdannelse. For å få dette må man gå på gode skoler og få studert, men slikt er ofte forbeholdt unge med rike og velstående foreldre. Eventuelt kan man få en god utdannelse via stipender, hvis man er en av de heldige utvalgte med de rette evner og anlegg for å kunne få dette innfridd/innvilget. Det amerikanske skolesystemet bidrar ikke nødvendigvis til at de flinkeste får den beste utdannelsen, da intelligens og tilgang på penger slettes ikke trenger å stå i forhold til hverandre.

De store skogbrannene i California høsten 2018 har også fått fram i lyset at rikingene – de rike huseierne i California – kan få ekstra hjelp fra private brannfolk. Vanlige folk må se at husene sine brenner ned pga. intense branner og sprengt kapasitet hos brannvesenet finansiert av offentlige midler. De rike kan derimot betale seg til ekstrabehandling og spesialservice via forsikringen for å få sine hus reddet fra flammenes rov via private brannfolk.

Det kan også diskuteres om den frie presse er fri i USA. Noen få gigantiske selskaper eier de sentrale media i landet. Disse media-konsernene spiller selvsagt på lag med eliten. Media taler ikke de svakes sak.

Den amerikanske drømmen er en fin visjon, men i praksis er det mange som aldri klarer å komme seg opp og fram i samfunnet selv om de jobber og sliter hardt med sine forsøk. De rike med sin innflytelse og kjøpte makt klarer å holde store deler av allmuen på god avstand fra det livet de selv lever.

Innimellom kan man få inntrykk av at USA består av et egoistisk folkeslag. De er svært opptatt av seg og sitt, men de har liten interesse og kunnskap om verden for øvrig. Dessuten har de stor tro på seg selv og sin rolle i å løse verdenskriser. USA leker ofte verdenspoliti, gjerne med vekslende hell. F. eks. har USA inntatt en lederrolle i å løse interne stridigheter i land som Irak og Afghanistan, og ingen av disse militære operasjonene kan sies å ha vært noen store suksesser for USA sitt vedkommende. Landet har ofte bruset med fjøra og vist fram sin militærmakt overfor omverdenen. Landet fremsetter også trusler om sanksjoner (ingen handel m. m.) mot andre land som ikke følger USA sin politikk og vedtak.

Enkelte amerikanere virker til å være svært store og høye på seg selv. De er selvopptatte, og de har liten kunnskap om og interesse for resten av verden på utsiden av USA. Å ramse opp hele rekken (listen) med presidenter som landet har hatt (pr. 2019 45 stk.) – USAs presidentrekkefølge siden konstitusjonen trådte i kraft i 1789 – kan de ofte, men mange av dem blir nok satt fast hvis det blir snakk om hva landene i Europa heter.

Egne nasjonale interesser er det viktigste, spesielt når det er snakk om økonomiske interesser. Menneskeverd og overgrep mot menneskerettigheter i samarbeidende land kommer i andre rekke. Det er viktigere å verne om egne egoistiske interesser enn å påvirke brudd på menneskerettigheter etc. hos viktige handelspartnere.

USA har vist seg å være ganske så opportunistiske i enkelte saker. Landet blander seg inn i kriger, landegrenser og konflikter, men i hovedsak kun når det gagner dem. F. eks. hvis det er olje inne i bildet blir landet spesielt interessert i å ta parti for å sikre seg tilgangen på oljeressursene.

Det er noe grunn til å stille spørsmålstegn med og å være litt små-bekymret over USAs store utenlandsgjeld. De har i flere år hatt store underskudd i sin handelsbalanse med utlandet. Dessuten bruker de “uhorvelige” pengemengder på militæret og militær aktivitet. Da jeg selv er pasifist og tidligere militærnekter klarer jeg ikke å se helt hensikten med den massive pengebruken på forsvaret, penger som kunne ha kommet mye bedre med hvis de hadde blitt brukt på andre svake samfunnsgrupper i det amerikanske samfunnet.

Norge på sin side får innimellom litt “kjeft” fra USA pga. vi ikke bruker fullt 2 % av bruttonasjonalprodukt (BNP) på militært forsvar, noe som har blitt fastsatt som allment akseptert NATO-mål for noen år siden.

Det kan til tider virke som om den føderale politiorganisasjonen FBI samt delstatspolitiet til tider overreagerer. Det har vært en del episoder hvor de har skutt først og drept i stedet for å bruke mer ufarlige metoder som første instans. Det har også blitt igangsatt noen massive politiaksjoner med ekstreme mengder politibetjenter og utstyr i aksjon for å løse relativt små situasjoner..

USA advarer mot kinesiske produsenter fra f. eks. Huawei pga. faren for overvåkning og spionasje, men selv driver på med ca. akkurat det samme selv. Om det USA driver med “kun” er advarsler, eller om det går over i trusler kan nok diskuteres. Ganske så kvasse advarsler om konsekvenser rettes på forhånd mot EU-land som eventuelt vil velge å samarbeide med Huawei eller andre teknologiselskaper fra Kina i forbindelse med innføring av 5G og tilsvarende sentral infrastruktur.

Mai 2019 kom nyheten om at Trump HELT forbyr amerikanske selskaper å bruke utenlandsk teleutstyr som kan være en “fare for landets sikkerhet”. Dette forbudet klarte han å få i stand via en erklæring om “nasjonal nødssituasjon”, som igjen medførte at han kunne legge ned et forbud for amerikanske selskaper å bruke utenlandsk utstyr som “utgjør en uakseptabel risiko”.

Produsentnavn og land nevnes ikke, men det er ingen tvil om at forbudet blant annet rettes mot Kina-produsenten Huawei. Og alt dette kommer i stand bare pga. ubegrunnede påstander og indisier fra presidenten og hans folk. I USA – hvor de har flinke folk i f. eks. NSA, FBI og CIA – har de ikke klart å framskaffe et eneste håndfast bevis på at Kina VIRKELIG driver med overvåkning og spionasje via f. eks. Huawei-utstyr. Bare ubegrunnet synsing, redsel og storpolitikk som ligger bak dette vaset av et forbud.

Og det stoppet ikke der heller, nei. Google har – etter press fra amerikanske myndigheter – inndratt Huawei sin Android-lisens, og etter hvert får heller ikke Huawei lov til å kjøpe inn amerikansk teknologi til bruk i sine produkter (prosessorer osv.). For en meningsløs makt- og handelskrig!

Ny oppdatering i slutten av juni 2019 i Huawei-saken: USA opphever handelsforbudet med Huawei, og igjen kan selskapet kjøpe produkter fra amerikanske selskaper (Android-lisenser, teknologi, chipper osv.) Plutselig etter handelsavtaler mellom USA og Kina utgjør ikke nevnte produsent lenger noen stor nasjonal sikkerhetsrisiko. Tenker det har gått opp for Trump at USA har mer å tape på handelskrigen enn det Kina har.

Snowden-avsløringene rundt NSA (National Security Agency) sin overdrevne overvåking av både egne og andres lands innbyggere er ikke direkte beroligende. I mine øyne er Edward Snowden en helt med sine lekkasjer rundt USA sitt vanvidd med masseovervåkning rettferdiggjort med at man ønsker å bekjempe terror og terrorister.

I mine øyne er Edward Snowden en helt med sine overvåkningsavsløringer hvor NSA ble tatt med buksene nede!

 

Etter mitt syn er det liten grunn til å rope hipp hurra for USA sin behandling av varslere. Både militære WikiLeaks-avsløringer og Edward Snowden sine overvåkningsavsløringer (NSA) har blitt møtt med kvass kritikk fra amerikanske myndigheter. Noen ønsker til og med at sistnevnte, Snowden, bør få dødsstraff hvis han blir utlevert/kommer tilbake til USA.

Jeg trodde myndighetene skulle styre på vegne av folket. Jeg er slettes ikke sikker på at USA sin overdrevne overvåkning og hemmelighetskremmeri rundt dette er i samsvar med folkets vilje. Jeg mener at innbyggerne har rett på å bli gjort kjent med og kunne påvirke militære aktiviteter og overvåkning.

Alle prinsipper for beskyttelse av privatlivets fred ofres i kampen mot terrorisme. Personvernet kan se ut for å ha dårlige kår i USA. Innbyggere stemples som forbrytere til det motsatte er bevist, dvs. helt snudd på hodet fra normal tenkning. NSA, CIA, FBI osv. “ser” deg (overvåker og har innsyn i data) om du er lovlydig eller ei! Kamp kjempes mot kommunisme og terrorisme. Å benytte seg av amerikanske skytjenester er jeg noe skeptisk til pga. slike forhold, selv om jeg likevel velger i en viss grad å bruke både sosiale nettverk (Facebook) og diverse lagringstjenester (Google og Microsoft).

Ifølge Apple-topp Tim Cook mangler USA noe tilsvarende som Europa og EU sin GDPR (General Data Protection Regulation, ny personopplysningslov/personvernforordning). Personopplysninger brukes som en lukrativ handelsvare, og som våpen mot oss med militær presisjon og effektivitet. Overvåkning finner sted med profitt som mål.

USA sin lov CLOUD Act (Clarifying Lawful Overseas Use of Data Act) fra 2018 er en utfordring og trussel for personvernet for oss i Norge og Europa. Loven innebærer at amerikanske myndigheter får full tilgang til alle data som lagres i skytjenester eid av amerikanske selskaper, også her i Europa. Loven vil ramme tjenester slik som OneDrive, Azure, Google Drive, Amazon Drive og sosiale medier, og den hopper bukk over europeisk GDPR.

Av og til sier jeg på spøk at jeg er usikker på om det best eller verst å være i klørne på USA eller Kina når det gjelder overvåkning og registrering. Selv er jeg usikker på om det er så mye bedre å havne i amerikanske registre (ser en potensiell terrorist i de fleste, kapitalisme som “hellig ku”) enn i kinesiske registre (leter etter regimekritikere m. m.).

Privat har jeg f. eks. en Huawei mobiltelefon, et merke enkelte er skeptiske til pga. all produksjon og utvikling skjer i Kina i samsvar med de krav kommunistpartiet stiller. Enkelte presenterer konspirasjonsteorier om at dette medfører muligheter for at kinesiske myndigheter kan drive overvåkning mot oss her i Europa.

Alternativt kan man velge Apple iPhone, hvor USA har kontrollen på i hvert fall utviklingen og programvaren (produseres delvis i Kina den også!). Produktene må være i samsvar med amerikanske krav, hvor det kan tenkes at det finnes bakdører i produktene som f. eks. NSA og/eller FBI kan utnytte.

Advarsel mot bruk av mobiltelefoner og andre produkter og tjenester som utvikles av kinesiske selskaper

FBI, CIA og NSA advarer mot bruk av kinesiske telefoner m. m. slik som ZTE og Huawei. Desember 2018 hevdes det at “Trump vil bannlyse ZTE og Huawei-telefoner i USA”.

Redselen er at amerikanske borgere skal bli overvåket og spionert på av kinesiske myndigheter. Nå er vel ikke amerikanske myndigheter rette vedkommende til å hevde noe slikt, i og med at de selv har overvåket og spionert i “hytt og pine” på både sine egne og andre lands innbyggere, jf. Snowden-avsløringene rundt NSA sin virksomhet.

Selv skal amerikanske myndigheter ha lov til å drive overvåkning av hvem de vil, men de godtar ikke den samme praksis når eventuelt Kina som står bak tilsvarende aktivitet. Personlig heller jeg mot at det er bedre å havne i registre og å bli spionert på av Kina enn av USA. Jeg stoler faktisk mindre på USA enn Kina, spesielt i disse tider hvor de har en helt uberegnelig president i form av Donald Trump.

 

Amerikanske selskaper slik som Google inkludert YouTube, Facebook og Twitter (muligens også Apple og Microsoft?) kan sies å delvis true ytringsfriheten. Aktørene driver en god del sensur som kan virke noe uforståelig for folk flest. Enkelte kritiske stemmer har fått sine profiler, innlegg, bilder og/eller videoer fjernet fra plattformene.

Amazon er en amerikansk monsterbedrift som er i ferd med å legge hele verdenen under sine føtter. Amazon satser på mange ulike forretningsområder, og de har satset på automatiserte og digitaliserte virksomheter med få ansatte. Konkurrenter kjøpes opp eller skvises ut av markedet. De som er ansatt hos kjempen er kjent for å måtte leve med dårlige (ikke-levbare) lønninger. Lederen Jeff Bezos er imidlertid verdens rikeste mann for tiden. Mye penger og makt ender på få hender.

USA påstår å verdsette ytringsfriheten høyt, og for mange er ytringsfriheten tilnærmet hellig. Dette gjelder tydeligvis kun fram til regime-kritikk rettes og “hemmeligheter” avsløres. Da begynner USA mer å likne på enkelte diktatorisk styrte land som demokratiske land ikke liker å bli sammenliknet med. Trump med sin oppførsel har ikke bidratt til å styrke landets demokrati akkurat.

Norske Pen prøvde, men mislyktes, å få Edward Snowden til Norge i forbindelse med utdeling av Ossietzky-prisen 2016. Snowden vant ytringsfrihetsprisen, men pga. fare for utlevering av ham til USA og etterfølgende straffeforfølgelse kunne han ikke komme til Norge for å motta prisen selv.

Før Trump: USA er pådriver i arbeidet med frihandelsavtalene TISA og TTIP. Nok en gang sikkert fine avtaler for de rike som kan berike seg enda mer, men for oss vanlige folk kan det i høy grad diskuteres hvor gunstige avtalene er. Nok en gang vil man folkedemokratiet til livs og i stedet overføre makten til store kommersielle selskaper. Pengene skal få råde enda mer.

Med Trump som president: Faktisk har Donald John Trump vist motstand mot noen av disse handelsavtalene. Han vil beskytte amerikansk industri og vil innføre tollmurer på import av en del varer produsert utenfor USA. Generelt har Donald utvist stor skepsis mot flere ulike typer internasjonale avtaler, blant annet handelsavtaler, NATO m. m.

“Kanskje er det bedre for vanlige amerikanere at USA blir mindre. Men for oss andre betyr det at vi blir utlevert til Russland og Kina.” Kilde: Vårt Land kommentar (Erling Rimehaug): Make America smaller.

 

USA har innført straffetoll på en del import til landet sitt, med planer om ytterligere opptrapping. Denne proteksjonismen og angrepet på frihandelen + globaliseringen er Trump sitt forsøk på å beskytte amerikansk industri mot den store konkurransen fra blant annet Kina og Europa. Landet har også innført en sanksjonspolitikk mot Iran, som andre land har funnet en vei rundt for å slippe å bli involvert/rammet. USA sin røffe oppførsel overfor Iran kan godt medføre en ny krig i Midtøsten.

Trumps polariserende og proteksjonistiske politikk kan på sikt svekke USA sin globale rolle og betydning. Til og med den amerikanske dollaren kan tape noe av sin viktighet for verdensøkonomien. Politikken kan gå ut over både USA og resten av verden sin velferdsvekst i ytterste konsekvens.

Utdrag fra sangen “Kor e alle helter hen” (Jan Eggum):

Av onkel Sam fikk vi så enkle lover, Donald Duck & Co.

 

Valutaenheten amerikanske dollar (USD, $) har/har hatt stor betydning både for USA selv og store deler av verden for øvrig. Det er en “safe” valuta for økonomiske kjøp og salg (og for spekulasjoner). Dollarkursen påvirker mye av valutaomsetningen og valutamarkedet i den store verden.

For meg framstår USA som dobbeltmoralens land. Vold, skyting og våpen er helt greit, men pupp og naken kropp/naken hud er fy, fy. Hva bidrar ellers USA med? Jo, import av dårlige amerikanske og forurensende biler (limousin og andre biltyper) til Norge, inkludert diverse muskelbiler av heller dårlig kvalitet med sterke motorer og dårlige kjøreegenskaper sammenliknet med europeiske og asiatiske biler. Sagnomsuste Route 66 må nevnes. Vi kan vel også gi USA deler av skylden for dårlig og usunn “fast food”/ “junk food” (og medfølgende problemer pga. overvekt). Og sannelig har vi nå også fått både Halloween-feiring og handlegalskapen “Black Friday” til Norge.

Halloween-feiring, nei takk!

 

Noen steder i Norge går man litt vel langt med å hente inspirasjon fra USA (amerikansk gul skolebuss + Elvis for alle penger + utsmykning inne):

ER-AN Veikro Keep on rockin’

ER-AN Veikro Keep on rockin’, Syfteland, Hordaland.

 

USA har en vei å gå når det gjelder miljøvern, men dette gjelder jo i høyeste grad også resten av den vestlige verden inkludert Norge. Det finnes en del klimaskeptikere i USA, og det finnes nok av dem som ikke i noen stor grad er villig til å legge om sine liv til en mer bærekraftig og miljøvennlig livsstil. Amerikanernes livsførsel (fly- og biltrafikk, forbruk, produksjon osv.) fører til store klimaspor i en ikke-bærekraftig retning miljømessig.

USA kan vel få “æren” for Norge sine problemer med pøbelgranen av typen Sitkagran. Spesielt i ytre kyststrøk her i Norge sprer denne tresorten seg relativt ukontrollert og utkonkurrerer all annen vegetasjon. Kulturlandskapet blir endret og ødelagt av den tette skogen. Sitkagranen heves i hvert fall å ha sin opprinnelse i USA, og denne grantypen har blitt importert til Norge etter 2. verdenskrig.

Klissete Hollywood-filmer, actionfilmer, Disney og TV-serier må nevnes. Mange filmer med opprinnelse fra USA dukker opp også her i Norge. Amerikanske filmer, ja. En periode var det populært med westernfilmer som omhandlet Det ville vesten, lovløsheten, store rancher, prærien og cowboy-livet + indianerne. (Å leke cowboy og indianer har vært populært også her i Norge, og denne leken stammer nok også fra USA.) Utenom cowboy-er har man også rednecks (“simple bondetamper”). Las Vegas med sine mange kasinoer og bryllupskapeller har også blitt del av en god del filmer.

For å ikke glemme: Musikken til Elvis Presley – “King of rock and roll” – lever også i beste velgående, selv om jeg synes hans musikk og sang ikke er så mye å skryte av (sang som en annen kråke). Enkelte ser på Elvis Presley nesten som en gud.

I Måløy, ikke langt fra der jeg bor, har det i de senere år blitt arrangert Elvis-festival. Det er vel nesten unødvendig å understreke at jeg holder meg langt borte fra denne festivalen. Dette fenger ikke meg. Ser slettes ikke noe poeng i å dyrke den amerikanske kulturen og historien i vårt land, og som allerede nevnt kan jeg styre min begeistring for musikken til Elvis Presley. At norske oppegående mennesker prøver å imitere og dyrke Elvis blir bare kleint å se på.

Elvisfestivalen i Måløy 2020 (7. gang) – https://www.elvisfestival.no/.

Kjell Elvis (Kjell Henning Bjørnestad), kjent Elvis-imitator fra Sørlandet, sin dyrking av det amerikanske inkludert Trump er svært kvalmende og uforståelig for meg å se på. Jeg tenker spesielt på videoen til Kjell Elvis med tittelen “Your Way (Trump Song)”. Nå har visstnok samme mann – Kjell Elvis, ikke Elvis Presley – også vært engasjert i “Partiet De Kristne” og han er visstnok TV Visjon Norge-sympatisør (fan). Spesielt i området rundt Lista og Farsund på Sørlandet (Norge) blir det amerikanske dyrket.

Enkelte i Norge mener “Yankees Go Home”. Jeg er ikke nødvendigvis enig i dette da, selv om jeg er pasifist sånt i utgangspunktet. Utsagnet om “Yankees Go Home” omhandler at enkelte ikke setter særlig stor pris på at det befinner seg amerikanske militærbaser og amerikanske soldater på norsk jord nå i fredstider.

Rett skal være rett: Noe bra kommer tross alt fra USA. Mye av IKT-teknologien – IBM-kompatible datamaskiner (standarden)/PC-en, Microsoft-produkter (Windows, Office m. m.), Apple-produkter, Internett m. m. – har helt eller delvis amerikansk opprinnelse. Det amerikanske bilmerket Tesla er også interessant, og flyprodusenten Boeing er amerikansk. Sikkert masse annet kunne ha vært ramset opp her, men jeg gir meg her. Dette er i hovedsak en småkritisk artikkel om USA og ikke en lovprisning av landet.

USA har: Silicon Valley (California, USA), teknologiens og Internett-industriens Hollywood og Mekka. Det var blant annet i dette miljøet de opplevde at Dot com-boblen sprakk i 2001 etter en vanvittig opptur fra ca. 1995.

Det er vel umulig å omtale USA uten å komme innom to firma: Coca-Cola og McDonald’s. Disse firmaene er verdenskjente. Teknologiselskaper / IKT-selskaper slik som Apple, Microsoft, IBM, HP, Google, Facebook og Amazon må heller ikke glemmes. Disse sistnevnte store selskapene har lokal tilstedeværelse i Europa, men de klarer å sno seg unna å måtte betale skatt av betydning til landene de har “filialer” og aktivitet i.

Noen utvalgte store amerikanske teknologiselskaper / IT-selskaper (firmalogoene).

 

Enkelte forguder den amerikanske livsstilen og kulturen, også her i Norge. Er dette noe å dyrke? En del av livsstilen innebærer svært forurensende biler pga. store motorer/volum. Det er også fråtsing med ressurser i form av ekstrem materialisme (inkludert bruk og kast) og store matinntak. Spesielt dyrker en del personer amerikansk kultur, levesett og produkter fra 1950- og 1960-tallet.

“Alle” nordmenn har en onkel i Amerika, eller i hvert fall fjerne slekt og slektninger/aninger i USA. Dette stemmer vel for min del også, selv om jeg må gå en god del ledd ut i familietreet for å finne slektninger over dammen. Utvandringen til Amerika – norsk (og nordisk) emigrasjon til USA – var spesielt stor i perioden ca. 1825-1920. Blant annet fattigdom (nød) og eventyrlyst fikk mange til å utvandre, og mange av dem vendte ikke tilbake til Norge igjen.

En del av etterkommerne til de utvandrede er svært opptatt med slektsforskning og å finne og å pleie sine bånd med Norge. Jeg har selv fått noen slike henvendelser via nettet. Selv har jeg ikke så langt blitt fristet til å ta turen over for å se USA med egne øyne samt besøke/pleie fjerne familiære forbindelser.

Å være en stormakt, inkludert på det militære området er viktig for USA. Å bygge opp militære muskler prioriteres høyt av landet, og masse penger går til deres forsvar eller militære styrke. Selv ønsker de å være en militær stormakt med atomvåpen, mens andre nasjoner (Nord-Korea, diverse land i Midtøsten osv.) blir nektet å være det samme. I den store sammenheng er det vel ikke spesielt rettferdig at USA har enkelte “goder” som andre ikke får lov til å ha.

Til tider har landet vært langt framme på romfartsområdet. NASA har vært deres stolthet, og de har fått sendt ut en god del raketter og romferger oppigjennom den nyere historie. Første mann på månen var også en astronaut fra USA. Nå i de senere år har romfarten ligget litt nede vært litt lite satset på fra landets side. Det private foretaket SpaceX har imidlertid vist litt igjen i mediabildet i de senere år.

Romfart: USA (og internasjonalt), ISS, NASA, SpaceX og astronauter.

 

Terskelen for å saksøke hverandre virker lav i USA. Man kommer med søksmål og saksøker hverandre for tilnærmet ingenting. Det er stor tro på å få løst det meste i form av rettsaker, gjerne basert på bagatellmessige problemstillinger. Ofte blir produsenter forsøkt saksøkt for vanvittige pengesummer. Det kan virke som om slagordet for enkelte amerikanere er: “I’ll see you in court”Saksøking, rettssaker og vanvittige erstatningssummer for småting er visstnok tingen i det forjettede land.

Det er ikke måten på hva slags selvsagte advarsler og forbehold produkter må merkes med for å unngå at produsenten blir saksøkt av misfornøyde forbrukere. Ofte er det helt åpenbart at forbruker har brukt produktet på feil måte eller har funnet et smutthull i dokumentasjonen som åpner opp muligheter for å forsøk på kare til seg litt erstatningspenger. Det er også potensielt gode inntektsmuligheter for patenttroll i USA, og advokatene har gode inntektsmuligheter.

På enkelte områder de svært opptatt av sikkerhet, spesielt i forbindelse med barn, fritidsaktiviteter osv. De ansvarlige er nemlig redde for å bli saksøkt for svimlende økonomiske summer hvis (alvorlige) skader eller uhell skulle oppstå.

Alt er stort i Amerika (Everything’s bigger in America), inkludert kjeften på amerikanere. De vet å skryte på seg både det ene og det andre. De viser stor tro på egne evner og anlegg, og de oppfører seg som konger og herskere overfor resten av verden. Troen på seg selv og sin egen fortreffelighet mangler de ikke! De oppfører seg som om de eier og styrer hele verdenen. Muligens hadde de der borte trengt et lite snev av Janteloven. På den annen side er amerikanerne mye flinkere enn en gjennomsnittlig nordmann på “small talk”, gjennom at de blant annet er flinke til å vise oppmerksomhet overfor dem de kommuniserer med om de kjenner dem eller ei.

Adopsjon i USA er verdt en liten kommentar, da jeg tross alt har kjennskap til de norske strenge reglene:

En forferdelig “skikk” fra USA som sjokkerer meg er omplassering av adopterte barn. I hele 25 % av tilfellene hvor barn har blitt adoptert fra utlandet blir de omplassert til andre foreldre. Hvis barnet ikke er som man ønsket seg eller man ikke blir fornøyd med barnet er det forholdsvis normalt å omplassere det. En del foreldre innser at de ikke er i stand til å ta seg av barna, men at det bare er rett fram for på egen hånd å omplassere dem til vilt fremmede er en uforståelig handling sett med norske øyne.

Via uoffisielle nettverk på nettet kan barn omplasseres uten å involvere rettssystemet og/eller barnevernstjenesten. “Rehoming” (omplassering) er ikke lov i USA, men det er ingen risiko for å bli straffet hvis barna blir overlatt til andre. Barn blir omplassert som om de skulle ha vært et dyr. En del av dem som har tatt imot slike barn har tidligere mistet omsorgsretten for egne barn, har blitt dømt for seksuelle overgrep eller har utsatt andre for vold.

USA påstår vel selv å være en oppegående og siviliserte rettsstat. Vet nå ikke helt jeg.

Min påstand: USA må ha et helt elendig barnevern. Ut fra historier man hører fra landet virket det som om svært mange barn vokser opp under svært kritikkverdige forhold. Der kunne nok landet ha lært litt av det gode barnevernet Norge har.

Oppvekstvilkårene for barn og unge i USA er ikke tipp-topp. Ingen vestlige land er farligere for barn enn USA, da flere barn her enn i andre vestlige land blir drept i trafikken, skutt eller dør av sykdom. Dessuten er det store klasseskiller og forskjeller, hvor ikke alle barn og unge har like muligheter for å oppnå det gode liv. Landet har alt i alt ganske høy levealder (forventet levealder på ca. 78,6 år), og levestandarden er gjennomsnittlig sett relativt høy. Imidlertid har vi i Norden det enda bedre når det gjelder slike faktorer / forhold.

Mye kunne nok også ha vært sagt om det religiøse livet i USA. De har mange rare (fundamentalistiske) sekter, menigheter og retninger, spesielt innenfor kristendommen / kristentro. F. eks. har de Amish, MarmonereWestboro Baptist Church og Scientologi. I landet er det uglesett med ateisme og å være ateist (ikke-troende). Likevel er det svært viktig for dem å framstå som et sekulært land / stat, eller i hvert fall med et sterkt skille mellom stat og tro.  USA er en føderasjon av 50 delstater, og blant disse ulike delstatene er det store forskjeller på både det religiøse og det politiske området. Landet er langt fra helt ensartet.

In God We Trust” er det offisielle mottoet til landet, og mange “kristne” predikanter og forkynnere med tvilsomme budskap og vranglære har blitt fostret fram. USA har en del høyt profilerte TV- og pengepredikanter som vet å berike seg selv samtidig med at de presenterer en noe tvilsomme forkynnelse som i hovedsak gagner dem selv og deres virke. Beklageligvis har Norge lært av disse, jf. TV Visjon Norge.

Amerikanerne kan være rare, og mye rart kan finne sted i USA. I Florida (forstaden Lake Worth, i fylket Palm Beach) ble det meldt om zombie-alarm via et system for befolkningsvarsling. Nå hadde visstnok systemet blitt hacket. Også masse annet rart har visstnok funnet sted i USA sin “merkeligste” stat Florida. 

En ting er troen på zombier. Det er også mye tro og overtro blant enkelte amerikanere rundt dommedag og apokalypse. Enkelte dommedagssekter lever i beste velgående der borte. Det er også en god del som vedkjenner seg å være preppere.

Igjen: Amerikanerne er rare! Hvis det man leser på nettet stemmer er det relativt mange som har tegnet forsikring mot å bli kidnappet av romvesener. Utbetalingen (erstatningen i etterkant) blir visstnok doblet dersom romvesenet gjør forsikringstakeren gravid (inseminering)!

USA og sport / idrett (inkludert sportsbiler).

 

Norge er også et “dinglehode” for USA, vi er viljeløse sprellemenn, nikkedukker og papegøyer for stormakta USA. USA er en mektig stormakt som det er viktig å ha et godt forhold til. Vi logrer med halen og godtar det meste av det som kommer fra USA sin side og angår Norge. Når USA sier hopp, så hopper vi ukritisk. Norske myndigheter gjør det amerikanske myndigheter spør oss om å gjøre uten å stille kritiske spørsmål. I akkurat denne saken støtter jeg mer eller mindre SV som har uttalt: “– Alt som knytter oss tettere til Trumps USA er et dårlig valg”.

Blant annet stiller en del seg kritiske til det utstrakte militære samarbeidet mellom USA og Norge. Det er til og med delvis iverksatt og planer om mer samarbeid som vil føre til at amerikansk militært utstyr (jagerflybase på Rygge flyplass?) og soldater fra USA er stasjonert i Norge, på norsk jord. USA er og blir en viktig alliert for Norge og NATO, men likevel kan samarbeidet gå litt vel langt.

En interessant artikkel om det militære samarbeidet mellom USA og Norge:

Det er grunn til å tro at man ikke kan stole helt blindt på amerikanerne, og på at de har helt samme syn på alle saker som Norge har. Måten det amerikanske forsvaret / militæret opptrer på kan bidra til å provosere f. eks. russerne unødvendig mye, og medføre fare for krigssituasjoner som også kan ramme Norge.

I lenken ovenfor kan man lese noen uttalelser fra den nå pensjonerte amerikanske obersten Lawrence Wilkerson, blant annet:

  • Kraftig advarsel fra Bush-stabsjef: – USA ville ikke nøle med å ofre Norge

Og videre:

  • “Dersom Washington mente man måtte ofre den nordlige flanken til NATO for å redde Sentral- eller Sør-Europa ville man ikke nøle med det.”

Kan være verdt å tenke på dette den pensjonerte obersten hevder.

Sørstatsflagget

Mange ungdommer og rånere/raggare, også her i Norge, “reklamerer” for de gamle sørstatene i USA med å bruke sørstatsflagget (“rebellflagget”) som pynt/utsmykking. Flagget sees også i bruk på diverse countryfestivaler og treff for amerikanske biler, samt i logoen til Norsk Redneck Forening (NRF). Jeg forstår strengt tatt ikke at noen vil bruke dette flagget til slike formål. Flagget kan i høy grad provosere da det for mange kan symbolisere rasisme, det tidligere slaveriet sør i USA, hat, hvit overmakt og Ku Klux Klan (KKK). Troen på hvit nasjonalisme og hvit overlegenhet er skremmende og det reneste tullball.

Det er ikke grunn til å være stolt av alt USA har gjort oppigjennom historien. Slaveriet er det liten grunn til å være stolt av nå i etterkant, og behandlingen av landets urbefolkning (indianerne) er også en skamplett i historien.

Norske raggare dyrker gammel amerikansk kultur og livsstil fra 1950- og 1960-tallet. De “råner” rundt i store og forurensende amerikanske biler (amcars) uten moderne utstyr og lytter til gammel amerikansk rockemusikk, jf. TV 2-programmet Wunderland. Forstå det den som kan, ganske så råharry.  Vond lukt i bilene bekjempes via bruk av Wunderbaum her i Norge eller Little Trees air (car) fresheners i USA.

Amerikansk musikk og rock, ja. Artisten Bruce Springsteen med sangen “Born in the U.S.A.” bør nevnes! Kjempefin sang (rock) som enkelte ser på som USA sin nasjonalsang nummer 2, men egentlig har den et ganske så USA-kritisk budskap. Sangen er en “saling blanding” mellom ironi, kritikk og patriotisme, og den omhandler blant annet Vietnam-veteraner som kom tilbake til et USA på 1980-tallet der den amerikanske drømmen var knust for arbeiderklassen: Jobbene og håpet var borte.

Bruce Springsteen: Born in the U.S.A.

 

Den nasjonale fellesskapsfølelsen i USA kan se ut for å være på vikende front, og det er et polarisert og splittet samfunn som står igjen. Historisk sett har landet vært en forkjemper og til dels garantist for demokratiet. Nasjonen har vært Norges og Europas militært allierte (NATO-samarbeidet m. m.). USA har også vært en handelspartner. Nå synes jeg landet er på tapende front på de fleste områder. USA er til tider tilnærmet bankerott (konkurs) på det økonomiske området, men faktisk med et etterlengtet oppsving etter at Trump kom til makta (tro det eller ei!).

Noe jeg liker dårlig er at dagens norske regjering ser ut til å se opp til og beundre måten USA styres på. For den blåblå regjeringen er nok USA på mange måter et forbilde. Det finnes ubegrenset tro på at kapitalismen skal løse alle problemer.

Det kan se ut for at sterkere polarisering er på frammarsj i USA. Dype motsetninger som kan virke ødeleggende på samfunnet er i ferd med å oppstå mellom demokrater og republikanere. Friske debatter og litt politisk kniving er ok, men det er ikke fullt så ok når det ser ut til å kunne ende opp med alvorlig fiendskap, skillelinjer og store konflikter.

USA er en ettparti-stat

“The United States is also a one-party state but, with typical American extravagance, they have two of them.” (Julius Nyerere (død), tidligere president i Tanzania.)

Sånt ca. på norsk: USA er også en ettparti-stat, men med typisk amerikansk ekstravaganse (overdrivelse, overdådighet) har de to av dem.

Muligens er til syvende og sist Republikanerne (Det republikanske parti) og Demokratene (Det demokratiske parti) «same shit, different wrapping». Forskjellene er ikke all verdens store i praksis mellom de to partiene. Begge partier er i hvert fall langt ute på det vi Norge ville ha kalt den blå fløyen/høyresiden, hvor det meste i dagliglivet overlates til det privat initiativ med lite rom for kollektive velferdsløsninger og goder/rettigheter. Større beslutninger tas gjerne uten å ta nevneverdig hensyn til den jevne innbyggers interesser (små-autoritært).



via me.me

 

Kan “låne” noen uttrykk som den gamle gjengen i BBC bilprogrammet “Top Gear” på spøk benyttet seg av. De snakket om England som “den frie verden” og “den siviliserte verden” kontra USA som er det motsatte. Dette gjør USA til et ikke-fritt og ikke-sivilisert land. Beskrivende uttrykk!

I Dagbladet på nett kan innlegget “Frihetens mødre” – Frihetsteori fra Disneyland” leses. Fritt gjengitt fra dette innlegget: Det er ikke USA som er “Land of the Free”, men Norge. Høyresidens kamp mot skatter og offentlige inngrep gir ikke større valgfrihet og individuell frihet for folk flest som resultat. Det er kun de rike milliardærene som gis frihet til å dominere. Vanlige arbeidere uten velferdsrettigheter blir økonomisk avhengige og utlevert til sjefens vilkårlige velvilje i land slik som USA.

Det amerikanske flagget har noenlunde tilsvarende farger som det norske, men ellers ganske annerledes i designet:

Det amerikanske flagget, stjernebanneret (Stars and Stripes). En stjerne for hver av de femti statene i unionen.

 

Fargene i det amerikanske flagget har sin betydning eller symbolikk. Rødt symboliserer hardhet, styrke og verdighet, hvitt symboliserer renhet og uskyld og blått representerer årvåkenhet, utholdenhet og rettferdighet. De hvite og røde stripene i flagget symboliserer de første tretten statene som dannet republikken, mens de femti stjernene symboliserer de femti statene i unionen.

USA sin nasjonalsang har tittelen “The Star-Spangled Banner”, og nasjonalt motto for USA er visstnok “In God we trust”. Hvithodet havørn er USAs nasjonalfugl, og denne fugletypen opptrer mange steder i amerikansk symbolikk. Blant annet er den del av USAs riksvåpen eller USAs store segl (Great Seal of the United States).

USAs riksvåpen eller store segl (Great Seal of the United States)

USAs riksvåpen eller store segl (Great Seal of the United States)

 

Seglet til presidenten, basert på foregående segl (USAs riksvåpen):

Seglet til den amerikanske presidenten (illustrasjon).

 

Ørnen og flagget sammen:

USAs flagg og nasjonalfuglen hvithodet havørn

USAs flagg og nasjonalfuglen hvithodet havørn

 

I Norge er vi for tiden svært opptatt av det norske og norske verdier. Beklageligvis har den norske kulturen og våre verdier også blitt påvirket av USA og amerikansk tenkning, f. eks. via amerikanske filmer, musikk, biler, “junk food”, teknologi (Apple, Microsoft osv.), tvilsomme predikanter (TV-, penge- og mirakelpredikanter) osv. Muligens er USA en større trussel mot norske verdier enn det Islam og muslimene er?

Amerikanerne har i mange år fryktet kommunisme og sosialisme. Dette medfører at den nordiske modellen blant enkelte – spesielt blant republikanerne – ikke er særlig populær i USA. Det advares høsten 2018 mot “nordisk sosialisme” fra toppnivå i USA, dvs. fra Det hvite hus. Selvsagt bare tull, vås og tullete skremsel som presenteres. USA sin redsel mot sosialisme og kommunisme (antikommunisme) har til tider gått over streken til å være direkte latterlig. De nevnte ideologiene har sine svakheter, men det har sannelig USA sine såkalte “demokratiske” systemer også. Utenom kommunismen er de redd for terror, skattlegging, strenge våpenlover og islam / muslimer.

Greit nok i seg selv å gå til kamp mot totalitære regimer og ideologier, men i realiteten er ikke det USA har å tilby så mye bedre. Fri kapitalisme trør over mange mennesker og lik på sin vei. “Lenge leve grådigheten”.

Med fare for å gjenta meg selv: USA er landet med store og dype sosiale problemer. De sliter med forhold slik som: Våpenmisbruk (skyte-episoder), kriminalitet, barnefattigdom, store forskjeller mellom fattig og rik, rasistisk politi, tøffe skolemiljøer, narkotikaproblemer, psykiske problemer, vold, tenåringsgraviditeter, ytringsfriheten blir delvis kneblet, god helsehjelp kun for de rike, de beste skoler forbeholdt de rike, saksøkingssamfunn (rettssaker) som kun advokatene tjener på osv. Arbeidslivet preges av relativt høy arbeidsledighet, samt av dårlige arbeidsbetingelser og usikkerhet/utrygghet for dem som har jobb. Å være arbeidstaker i landet kan nok ofte være ganske så tøft, med utnyttelse og mye usikkerhet knyttet opp mot arbeidsforholdets holdbarhet.

Om arbeidslivet i USA

  • Enkelte har en minstelønn det knapt er mulig å leve av.
  • Ikke gitt at lønnsutviklingen følger prisstigningen / inflasjonen i samfunnet.
  • Betalte foreldrepermisjoner er uvanlig.
  • Kun to uker betalt ferie er normalen i landet.
  • Ikke alle har råd til tilstrekkelig sykeforsikring/helseforsikring eller får slikt dekket via arbeidsgiver.
  • Man har ikke råd til å være syk og å være borte fra jobb. Sykepenger etc. finnes ikke.
  • Mentalt helsevern har ikke kommet særlig langt, og det er noe tabubelagt innenfor arbeidslivet.
  • Dårlige pensjonsordninger og trygdeordninger.
  • Ikke en selvfølge å kunne tilhøre en fagforening.
  • Farlige arbeidsforhold for enkelte.
  • Ustabile / skiftende arbeidsplaner / turnuser for mange.
  • En del mobbing og trakassering på arbeidsplassene.
  • Overvåkning på jobb er lov, f. eks. kameraovervåkning.
  • Lettere å få sparken i USA enn i Norge (dårlig stillingsvern, usaklige oppsigelser fremmedord).
  • Liten frihet til å kunne være opprørsk, da dette kan gå ut over jobben og ansettelsesforholdet.
  • Inkluderende ansettelsespraksis er ikke så normalt.
  • Små muligheter for deltidsjobber (kun fulltid, eller ingen jobb).
  • Dårlige rutiner for skikkelige lunsjpauser (mange spiser på eget kontor/arbeidsplass, multitasker, spiser ikke sammen med kollegaer i en kantine).
  • Uhåndterlige arbeidsmengder (for store mengder).
  • Lite skille mellom jobb og fritid for enkelte.
  • Ikke så gode regler og krav til fysisk arbeidsmiljø / innemiljø (lys, temperatur etc.) som vi er vant med her i Norge.
  • Lange arbeidsuker målt i timer, gjerne 45-60 timer.
  • Tøffere arbeidsliv og tøffere ledere og ledelse enn det vi er vant med her fra Norge.
  • Generelt et et lite regulert arbeidsmarked, lite trygt.
  • Er slaveriet avskaffet i praksis i landet? Deler av arbeidslivet er svært tøft med dårlige betingelser og rettigheter, noe som mest av alt minner om slavekontrakter.

Kilde til en god del av punktene ovenfor: MSN økonomi: Dette tar vi for gitt på jobb Norge – men slik er det ikke i USA.

 

Enkelte hevder, sannsynligvis med rette, at USA er et pill råttent samfunn. Kun de sterkeste og rikeste har et godt liv. Folk flest må slite, streve og jobbe hardt for å få hjulene til å gå rundt. Beklageligvis er jeg redd for at mer og mer av disse utfordringene vil finne veien til Norge også.

Er USA sitt styresett basert på institusjonalisert korrupsjon? Det kan virke som om deler av den politiske administrasjonen er korrupt (politikerne blir kjøpt og betalt!) og hvor lobbymakta er svært stor. Bestikkelser og tyranni finner sted, og det er støtt og stadig en kamp mellom “insidere” og “outsidere“.

Dumme amerikanere? Slik enkelte amerikanere framstår i media kan man få et inntrykk av at de både er små-dumme, enkle, egoistiske, overfladiske, ekstrem-nasjonalistiske og tabloide. De framstår med et svært forenklet syn på verden utenfor USA. Enkelte av dem er ganske kunnskapsløse innenfor andre områder enn typiske amerikanske temaer. Generelt virker det som om det er et “stort marked” for masse rare og dumme konspirasjonsteorier der borte. Men for all del: Mange gode forskere og oppfinnelser kommer fra USA.

Jeg er fullt klar over at denne artikkelen presenterer et karikert og stereotypt bilde av USA. Noen fordommer presenteres nok også. Til tross for dette synes jeg likevel at det er på sin plass å rette et litt kritisk blikk mot supermakten og militærmakten USA.

Jaja. Med all den kritikken jeg her har kommet med og min bakgrunn som militærnekter får jeg vel aldri visum / adgang til USA via ESTA (Electronic System for Travel Authorization) – Visa Waiver-programmet. Jeg har aldri vært i USA, og å reise på ferie bort der frister meg ikke all verdens mye. For meg er ikke USA det forjettede land. Jeg har absolutt ingen umiddelbare planer om en tur til USA, da jeg ser mange andre mer interessante og spennende reisemål enn USA. Tror heller ikke at jeg hadde likt å bo i et land som USA pga. den store sosiale urettferdigheten.

Det finnes mange små og store irritasjonsmomenter i hverdagslivet, hvor ikke så rent få av dem har sin opprinnelse i nettopp USA.

Gamle reklameskilt, USA

 

Positive momenter

Veronica Westhrin, NRK-korrespondent i USA, har skrevet følgende innlegg: 

Momenter fritt gjengitt fra hennes brev:

  • Vi nordmenn har noe å lære av amerikanerne.
  • Amerikanerne er åpne, imøtekommende og sosiale.
  • De stiller opp for hverandre (naboer m. m.), og de bryr seg om andre.
  • De ønsker nye naboer velkomne.
  • De driver med dugnadsinnsats, og de gjør gjerne en kollektiv innsats for lokalsamfunnet sitt.
  • Innsamlinger og donasjoner organiseres for dem som trenger det, i mangel på et offentlig sikkerhetsnett.  

Tidligere har jeg nevnt at mye IKT-teknologi og andre produkter har sin opprinnelse i USA, og ikke minst er det laget mange gode (samt mange dårlige!) Hollywood-filmer i landet. USA bidrar også i stor grad til NATO-samarbeidet. Alt dette er også på den positive siden.

Konklusjon og avslutning

Dette begynte som en generell protest- og kritikkartikkel om USA. Underveis har det blitt mer og mer momenter rettet mot president Donald Trump. Hvem som er president og hvordan politikken føres i en supermakt slik som USA – verdens ledende økonomiske stormakt – har selvsagt stor betydning både for USA og verden for øvrig. Slik situasjonen er nå er det helt umulig å unngå å skrive noe om USA uten at president Trump blir nevnt mange ganger.

Er USA et helvete på jord? Nei, fullt så galt er det ikke. Likevel er slettes ikke alt så fritt og rosenrødt i landet som enkelte vil ha det til. Det er et bra land for de vellykkede og rike, men det er ikke en særlig god plass for livets tapere.

Hjelper mine skriverier på situasjonen i USA (jf. kommentar fra besøkende til denne artikkelen), og har jeg i det hele tatt noen påvirkningskraft? Nei, selvsagt betyr det jeg mener ingenting. Jeg er bare en ubetydelig enkeltperson, og jeg er ikke en gang statsborger av USA eller noe som helst. Jeg er bare en person fra det ukjente Norge, som vel er hovedstaden i Sverige? Likevel er det fullt lovlig å ha sine meninger og vurderinger.

Hvorfor skal jeg som nordmann i det hele tatt bry meg om USA, presidenten og styresettet der borte? Jo, USA er jo et svært mektig land, og de har en president med stor makt og innflytelse også utenfor eget lands grenser. Dessuten framstår presidenten (for tiden Mr. Trump) som et (ekstremt dårlig) forbilde og idol også for politikere og mennesker i Norge.

Det skal ikke så mange søk til på nettet før man finner en del kritikk mot USA, og da spesielt finnes det en god del kritikk fra sentrale stemmer rettet mot Trump-administrasjonen. Tidenes mest populære president er herr Donald ikke. Han er vel i hovedsak en egenrådig ustabil populist, som i stor grad bryter med den tradisjonelle presidentrollen.

USA er etter mitt syn slettes ikke et land å se opp til. Jeg synes ikke det er et forbilde å se på et land som USA hvor pengemakta får rå tilnærmet ubegrenset og hvor de sosiale ulikhetene er svært store. Landet titulerer seg som et demokrati, men på mange måter er dette et utsagn med behov for korreksjon. Det er demokrati for de rike og velstående, men for dem som befinner seg nederst på rangstigen oppleves ikke landet som særlig demokratisk eller et bra land å bo i.

”Gods own country” har sine utfordringer å stri med. De kan virkelig trenge dette: ”God bless America!”.

Lenker

Noe av det største våset jeg har lest, som er så dumt at det nesten blir tragikomisk: