Hvordan kan kristne stemme FrP?

Folk flest MOT FRP

Noe jeg aldri kommer til å klare å forstå er hvordan kristne med god samvittighet kan stemme Frp! For meg framstår Frp som et egoistparti som passer bra for de rike og velstående, men som ikke tar hensyn til de svake og fattige i samfunnet.

Slik jeg leser Bibelen er noe av det viktigste vi kristne kan gjøre å vise hverandre kjærlighet, nestekjærlighet og å hjelpe hverandre. For meg står disse tingene i grell kontrast til Frp sin (onde) egoistiske og opportunistiske politikk.

I min gamle blogg skrev jeg allerede i 2009 en artikkel med tittelen “Hvordan kan kristne stemmer FrP?”, og jeg delte også mine tanker på Verdidebatt. Jeg har nå tatt fram igjen denne gamle artikkelen, modernisert og utvidet den og til slutt publisert den på nytt her i dagens blogg i forbindelse med Valg 2017.

Resultatet etter stortingsvalget 2017: Demokratiet har seiret. Det ble beklageligvis flertall for blåblå regjering med Erna & Co inkludert Fremskrittspartiet bak rattet. Jeg tar det til etterretning og aksepterer det rødgrønne tapet, men jeg liker det ikke.

Trøsten min er at KrF gjorde et historisk dårlig valg med ca. 4,2 % av stemmene, og Partiet De kristne (PDK) gjorde et enda dårligere valg med sine ca. 0,3 % av stemmene.

Les mer 🙂

Valg 2017 (Stortingsvalg)

Partilogoer

Det har blitt avholdt valg 2017, og i den forbindelse ble jeg litt politiske. Mitt store håp for Stortingsvalget 2017 var rødgrønn seier, som forhåpentligvis også kunne ha medført en ny og bedre regjering enn blåblå egoistregjering for landets rike. Beklageligvis ble det ikke slik!

Av tidligere skrevne innlegg med politisk innhold her i bloggen kan jeg henvise til:

Det ligger også noen andre “halv-politiske” innlegg i bloggens kategori politikk.

To aktuelle scenarier før valget 11. september 2017, hvor alternativ 1 gikk av med seieren:

Alternativ 1: Huff. Det blir blåmandag etter at valgseieren går til blåblått. Det blir fire nye år (status quo) med Erna & CO, håpløs blå-politikk blir videreført, FrP får fortsette med sin umenneskelige og usosiale politikk, og den generelle samfunnsutviklingen går i feil retning. Det blir et kaldere samfunn, mer motsetninger, mer hat, tøffere arbeidsmarked, økt fremmedfrykt og et tøffere debattklima.

Alternativ 2: Hurra! Det ble rødgrønn seier! Endelig kan vi slippe flere år med den blåblå regjeringen som vanskjøtter vårt land. Et bedre samfunn for folk flest kan bygges, hvor det er like muligheter for alle og ikke bare de rike prioriteres. Et mer inkluderende og varmere Norge kan skapes, og distrikt-Norge kan få blomstre. Privatiseringsiveren og salg av Norge kan bremses ned.

Uansett utfall håper jeg at både Kristelig Folkeparti (KrF) og Partiet De Kristne (PDK) oppnår dårlige resultater.

Oppdatering/resultat etter valget: Demokratiet og flertallet har seiret. Det ble beklageligvis flertall for blåblå regjering med Erna & Co bak rattet. Jeg tar det til etterretning og aksepterer det rødgrønne tapet, men jeg liker det ikke.

Trøsten min er at KrF gjorde et historisk dårlig valg med ca. 4,2 % av stemmene, og Partiet De kristne (PDK) gjorde et enda dårligere valg med sine ca. 0,3 % av stemmene.

Les mer 🙂

Boligmoter, bygge og bo

Hus, hjem og bolig

I mange bransjer er det trend- og motemessige svingninger, noe som også er tilfelle når det gjelder design og innredning av hus og hjem. Etter først å ha fått bygget eget hus i Egersund år 2005 (byggeår 2015) for deretter å kjøpe brukt hus på Flatraket år 2014 (byggeår 2006/utvidet i 2011), har jeg gjort meg noen tanker og synspunkter rundt boligmoter.

Jeg er ikke nødvendigvis særlig enig med de rådende trendene til enhver tid. Av og til synes jeg valg som var vanlig tidligere er vel så gode som dagens moter.

Les mer 🙂

Egoistisk blåpolitikk med tvilsomme verdier

Partilogoer

Oppdatering: Dessverre ble valgresultatet ved stortingsvalget 2013 seier til blåblått. Den eneste trøsten er at Frp ikke gjorde et fullt så bra valg som enkelte spådde på forhånd, og at de tross alt har mistet 12 mandater på Stortinget i forhold til forrige valg. Enda verre gikk det heldigvis for de kristne mikropartiene “Kristent Samlingsparti” og “De Kristne”. Og: Stortingsvalget 2017 gikk heller ikke særlig mye bedre. Det blir fortsatt blåblå regjering.

Jeg syntes det ofte var interessant å lese det Per Fugelli (døde 13. september 2017) skrev. Han pleide å ta tak i interessante problemstillinger og han “talte rett fra leveren”. Som ivrig samfunnsdebattant og bakgrunn som lege og professor i sosialmedisin pleide han å ha innsikt i de temaene han debuterte.

I forbindelse med stortingsvalget 2013 skrev han i Aftenposten 18. august 2013 en kronikk med overskriften “Egoisme forkledd som frihet”. I denne kronikken sies det blant annet: “Høyrepartienes frihet kan være egoisme forkledd i blå fløyel. Er det den blå friheten vi lengter etter?”

Han avsluttet med å skrive: “En Høyre-Fremskrittsparti-regjering vil sannsynligvis flytte friheten fra et samfunnsprosjekt til et jeg-prosjekt. Vil vi det?”

Les mer 🙂

Fortsatt skeptisk til KrF

Nei til KrF

Rett på konklusjonen: Nei, vi trenger så absolutt ikke et eget såkalt “kristelig folkeparti”. Et sterkt, stort og slagkraftig Kristelig Folkeparti (KrF) står definitivt ikke på min ønskeliste. Kristne er ikke en ensartet politisk gruppe, og såkalte kristne verdier kan være så mangt! Med sitt veivalg til høyre (blå side)  i den norske politikken har også partiet gjort seg selv uaktuelt for kristne som befinner seg på rød side. Forhåpentligvis blir det framover et marginalt parti – under sperregrensen – for spesielt interesserte uten all verdens stor innflytelse.

I min gamle blogg hadde jeg et innlegg som het: “Skeptisk til KrF”. Dette står jeg ennå fast på. Jeg er fortsatt skeptisk og sterkt kritisk til både KrF og ikke minst andre tilsvarende nisjepartier som “Partiet De Kristne” (PDK) og “Verdipartiet”. (Under Stortingsvalget 2013 fantes det også to andre “kristne” mikropartier: “Norges Kristne” og “Kristent Samlingsparti”, hvorav sistnevnte nå er en del av PDK mens det andre er nedlagt (?).)

I de senere år har det vært noen utskiftninger i partiledelsen til KrF, uten at dette har betydd så mye fra eller til. Oppslutningen til partiet har ikke vært all verdens høy i den senere tid (5,6 % av stemmene under stortingsvalget 2013 og katastrofale 4,2 % under stortingsvalget 2017). Selv tror (og håper) jeg at storhetstiden for KrF som politisk parti er over. Trenger vi i det hele tatt KrF? For min del er svaret nei. KrF bygger mer eller mindre på tanken om at alle kristne og andre verdiinteresserte har det samme politiske synet og er en ensartet homogen gruppe. Er nå dette tilfelle i dagens Norge? Jeg tror ikke det.

Resultatet etter stortingsvalget 2017: Demokratiet har seiret. Det ble beklageligvis flertall for blåblå regjering med Erna & Co inkludert Fremskrittspartiet bak rattet. Jeg tar det til etterretning og aksepterer det rødgrønne tapet, men jeg liker det ikke.

Trøsten min er at KrF gjorde et historisk dårlig valg, og Partiet De kristne (PDK) gjorde et enda dårligere valg.

KrF fikk et resultat på 4,2 prosent. Dette er visstnok den dårligste oppslutningen på 81 år, dvs. helt tilbake til 1936 må man gå for å finne et dårligere valgresultat for dette partiets del.

Det gjenstår å se hvor prinsippfaste partiet er. De har tidligere sagt at det er uaktuelt med samarbeidsavtale eller å sitte i regjering så lenge FrP er en del av regjeringsapparatet. Det spørs om de holder ord, eller om maktsyken blir for sterk.

Oppdatering november 2018: I en boks lenger nede i artikkelen har jeg også skrevet noe ord om det foretatte veivalget mot blå side, og om KrF sin deltakelse i en utvidet Solberg-regjering. Regjeringsmakta frister, og sjelen til partiet selges i bytte mot litt makt.

Les mer 🙂

Kristent Samlingsparti, nei takk!

Kristent Samlingsparti (KSP), nei takk!

Vi bor i et fritt land og den enkelte må selv velge hvilket parti man vil stemme på under valg 2011 (kommunestyre- og fylkestingsvalget). Imidlertid kunne jeg personlig aldri ha stemt på Kristent Samlingsparti (KSP). Dette partiet blir etter mitt syn for “sært” og “nisjepreget”, et parti som muligens passer for enkelte i konservative kristenmiljøer eller i karismatiske miljøer (ytterste kristenfundamentalistisk høyrefløy).

Når talsmenn fra KSP uttaler seg snakkes det ofte om “kristne verdier” eller en verdibasert regjering / politikk. Kristne er ikke en homogen gruppe. Det finnes alle slags politiske syn og interesser blant kristne. Likevel høres det i KSP sin argumentasjon ut for at “kristne verdier” er en objektiv liste over ting som bør oppta alle som er kristne.

Kristent Samlingsparti (KSP) definerer seg som et borgerlig, ikke-sosialistisk parti som er opptatt av å kjempe for Grunnlovens og Bibelens innflytelse på det norske samfunn. De påstår at de bygger sin politikk på ”Guds ord”.  Enkelte representanter for partiet går også så langt og påstår at dagens rødgrønne regjering har bidratt til å avkristne Norge og dermed åpnet opp for terror, guds vrede m. m.

Oppdatering: Kristent Samlingsparti (KSP) har etter valget 2013 blitt en del av Partiet De Kristne (PDK).
Les mer 🙂