Åndelig Vær Varsom-plakat for Kristen-Norge

Helge Simonnes: En Gud for de mange

Eks-sjefredaktør i Vårt Land Helge Simonnes har skrevet en bok med tittelen: “En Gud for de mange – 12 teser om hvordan kirken skal vinne folket tilbake”. I et innlegg på Verdidebatt.no skriver han blant annet følgende rundt boken sin:

  • “Troen skal bygge opp, ikke bryte ned og skade ­mennesker. Det er nødvendig med et kollektivt oppgjør – og et kollektivt ansvar for å rette opp i det som er på avveie.” Og:
  • “Det er aldri for sent å begynne et arbeid som kan gi gode virkninger og som hindrer at nye grupper av mennesker utsettes for usunn åndelig påvirkning.”

En “løsning” han kommer med for å unngå/forebygge religiøse overtramp er å presentere et utkast til en åndelig Vær varsom-plakat for Kristen-Norge med 12 teser. Som pensjonert avismann har han fått ideen fra pressens Vær varsom-plakat.

Det kan være behov for å gå i rette med usunn forkynnelse og trospraksis, og det er ikke sikkert det er mulig å tro på en Gud slik mange troende presenterer ham. Vi bør sannsynligvis ha et kollektivt ansvar samt noen kjøreregler for å hjelpe dem som har blitt skadet i møtet med usunn åndelighet.

Hans utkast til Vær varsom-plakat for Kristen-Norge lyder:

Vær varsom når du fristes til å:

  1. være bastant i din tolkning av hvordan Bibelen skal forstås
  2. karakterisere andres handlinger som synd
  3. tenke at Gud velsigner deg mer enn andre
  4. hevde at Gud velger ut og velsigner folkeslag og nasjoner
  5. love for mye på vegne av Gud
  6. proklamere og utbasunere din tro for all verden
  7. gjøre annerledestroende til fiender
  8. bruke for store ord om hvor viktig folkekirken er
  9. gi Gud æren for alt det gode som skjer i ditt liv
  10. bruke Gud og evangeliet i politisk argumentasjon
  11. gjøre kirken avhengig av staten og politisk makt
  12. underkaste deg ledere som hevder at de har fått et spesielt kall og en autoritet fra Gud

 

Boka er spennende lesestoff, og jeg liker det tankesettet Helge har presentert via boka, Verdidebatt.no og avisen Vårt Land. Det er ikke tvil hos meg om at enkelte kristne med sin “ekstreme” iver og utøvelse av tro har skremt bort andre fra troen og Bibelens budskap. Ikke all fortolkning av Bibelen er sunn.

Nå har jeg fått lest boka, og nedenfor kommer jeg med noen kommentarer til den:

Bokas utgangspunkt er at oppslutningen rundt kirka er synkende: Færre på gudstjenester, færre som blir døpt, færre som gifter seg i kirka osv. Skepsisen mot kristentro og kirka har blitt større.

De troende må selv ta noe av ansvaret for denne utviklingen. Det kan til tider se ut for at oppgitthet er det som preger kirkas folk.

Noen årsaker til synkende oppslutning ifølge forfatter er blant annet: Kirken har ikke vært flinke nok til å ta et oppgjør med usunn trosutøvelse, usunn forkynnelse og trospraksis. Kommunikasjonen har ikke alltid vært god mellom kirka og folket.

Hvis ikke endringer finner sted kan vi oppleve en religion og religionsutøvelse på avveier. Kirkelige miljøer er lite lydhøre for konstruktiv kritikk. Det bør skapes en større bevissthet om hvordan vi oppfører oss som troende og som sagt tas oppgjør med det usunne.

  • Bokas innhold og inndeling:
  • Innledning: Gud må være for de mange
  • Tolv oppdiktede historier med kommentarer fra landets biskoper. Hver av biskopene har fått en historie å kommentere. De 12 historiene med noen små-kommentarer fra meg i parantes:
    • Synd og moralisme (samlivsbrudd som ga nattverdsnekt i katolsk kirke)
    • Nasjonalisme (religiøs ekstremisme)
    • Israel – Guds utvalgte folk (dyrking av landet, fundamentalisme)
    • “Barnetro” (tvil og tro, overgangen til “voksen” tro som kan feile)
    • Et solskinnsbarn (streng, kristen oppvekst som kan gi sinne og aggresjon og behov for et oppgjør)
    • Den store barnedåpen (fremmedgjort, føler seg usikker, føler ikke tilhørighet)
    • Vokteren på muren (militant kampspråk, radikal tro)
    • Den politiserte kirke (venstrevridd og politisk kirke, jf. miljøkamp, innvandring og rettferdighetskamp)
    • Den store fikseren («Alt» kan løses via bønn, kan gi troskrise når bønnesvar ikke mottas)
    • Kongens kirke (maktmisbruk, presten var tidligere maktens og statens representant, embetsutøvelse)
    • Brent barn (karismatisk frimenighet med utøvelse av uheldig åndelig makt, lukket miljø)
    • Drikk, sang og dans (kulturproblemer, passer ikke inn)
  • Tolv teser om hvordan kirken skal vinne folket tilbake, inkludert kommentarer fra forfatter. (Se tidligere liste.)
  • Etterord
  • Biskopene (takk og presentasjon av dem)
  • Takk til diverse personer som har hjulpet til med boka.

Jeg synes det var en interessant bok å lese. De oppdiktede historiene ble av meg opplevd å være troverdige, og i opptil mange av dem kjente jeg igjen tematikken fra hva jeg selv har hørt og opplevd i møtet med kirke og bedehus. Jeg støtter også innholdet i forslaget til tolv teser.

I hovedsak er det Den norske kirke og lekmannsbevegelsen rundt kirka som blir omtalt i boka. Imidlertid er boka også innom ekstreme karismatiske miljøer. Det stilles også noen vel berettigete spørsmål rundt TV Visjon Norge sin virksomhet og forkynnelse. Åndelige overtramp finner sted og har funnet sted innenfor de fleste typer kristne miljøer.

I en av historiene blir det nevnt litt om det læstadianske miljøet i nord. Dette har jeg selv ikke kjennskap til i det hele tatt, så jeg kan ikke vurdere hvor troverdig dette er omtalt. Den katolske kirke blir også nevnt i boka, som er et trossamfunn som jeg i liten grad kjenner til eller har truffet på i mitt liv.

Noen har kritisert boka for kun å omtale kirken og at kun biskopene har fått komme med sine tilsvar. Denne kritikken støtter jeg ikke. Nå når omtalte bok i hovedsak omhandler kirka er det mest naturlig at personer med ansvar for kirkas utøvelse får lov til å forklare og forsvare seg. Det har vært ganske mye fokus i andre «kanaler» på frimenigheter og usunn religionsutøvelse, og hvor deres pastorer og andre ressurspersoner har hatt god anledning til å komme med sine innspill.

Det var nå på tide med litt konsentrert fokus rettet mot kirka (og bedehusene). Forfatteren har valgt å skrive om det miljøet han har mest innsikt i og som han vel selv tilhører, og dette opplever jeg som en god beslutning. Det blir mer troverdig på denne måten i stedet for at han skulle ha begynt å bevege seg inn på ukjent mark.

Jeg opplever boka som et sentralt innspill i debatten rundt kirka sin framtid. Etterlevelse av de 12 tesene kunne ha betydd en positiv forskjell for kirkas videre utvikling rundt oppslutning og støtte i folket. Imidlertid er jeg redd for at boka vil bli tiet i hel og i praksis ikke får den effekt den hadde fortjent å få. (Å kjenne lusa på gangen….)

De negative opplevelsene i møtet med kirka som de oppdiktede historiene i boka forteller skal ligge noen år tilbake i tid. Imidlertid er jeg sikker på at også enkelte av dagens unge og voksne kan oppleve maktmisbruk og uheldig forkynnelse fra kirkas side. Også i dag vil enkelte føle på at de blir bevisst eller ubevisst støtt ut av kirka, om enn på litt andre måter og andre tema enn de boka formidler.

Utenom bokas argumentasjonsrekker vil jeg føye til for egen regning noen momenter som kan skape avstand mellom kirka og folket:

  • Stiv liturgi og uttrykksformer som kan virke litt gammeldagse for det moderne menneske. Form og forkynnelse treffer ikke alltid hjertet.
  • Lite hjertelighet og glede overfor dem som oppsøker kirka. Man blir ikke nødvendigvis sett og verdsatt som frammøtt. Ikke alle føler seg så veldig velkomne i kirka.
  • Stor avstand (kommunikasjon og makt) mellom geistligheten (prestestanden) og menigheten.
  • Ideologiske og teologiske lammende debatter og uenigheter i kirka (jf. homofili m. m.).

I et debattinnlegg i Bergens Tidende er Helge Simonnes innom faktorer slik som (fritt gjengitt):

  • Den generelle åndelige tausheten har tiltatt blant folk flest.
  • Noen grupper av troende er blitt svært høyrøstede, men de bidrar kun til å skape enda større avstand mellom folk og kirke.
  • Usunn teologi får fotfeste.
  • Det går en nasjonalistisk bølge over verden og mange populistiske politikere står fram, som også får sympatisører i kristne rekker med sine enkle budskap.
  • Kunnskapsvikt på det religiøse området blant vår befolkning.

Mange av temaene forfatteren har tatt tak i har også jeg “touchet” innom fra før her i bloggen min, om enn med litt andre ord og språkbruk. Gjenkjennelsesgraden var altså stor for meg når jeg leste gjennom boka. Alt i alt var det en spennende bok som kan anbefales for andre lesere som er opptatt av kirka og kirkas framtid. Hvis de presenterte tesene hadde blitt etterlevd tror jeg nok at langt færre hadde følt seg “utstøtt” av kirka.

Oppdatering: I min artikkel “Blandingen av religion og politikk” skriver jeg noen ord om Helge Simonnes sin nye bok (høsten 2019) “Kampen om korset i politikken”, samt litt om hans foredrag med tittelen “God bless America – fake news som banet vei for Donald Trump til Det hvite hus”.

Lenker: