Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok, og tilbyr de nødvendige læremuligheter for å klargjøre dagens unge på framtidens arbeidsliv? Ja, det vil jeg absolutt hevde. For folk flest, og gjerne spesielt for dem i skolealder, gjør Chromebook-maskinene en mer enn god nok jobb med å dekke de grunnleggende IKT-behov den typiske bruker måtte ha. At alt dette gjøres til en fordelaktig pris er heller ingen ulempe.

Jeg har tidligere publisert en artikkel om Chromebook-maskiner og Chrome OS. Denne artikkelen du nå leser er på en måte en oppfølgingsartikkel, basert på en debatt jeg havnet i med en Facebook-venn. Det startet med et uskyldig bilde av gaming-møblene vi har kjøpt til vår datter, og endte opp i en relativt heftig diskusjon for og imot Chromebook-maskiner i skolene.

Det du ellers leser her i denne artikkelen har blitt publisert fra en Chromebook-maskin.

Det blir videre mer eller mindre en ordrett gjengivelse av den lille diskusjonen jeg havnet oppi. Alt startet med at jeg delte et bilde på Facebook av de nyinnkjøpte gaming-møblene som vår datter skal nyte godt av. Ingen datamaskin var avbildet, da hun først får denne til sin bursdag om noen dager.

 

Røpte likevel at pulten ville få selskap av en Chromebook-maskin, og da var debatten i gang:

Kommentar fra venn: Stopper helt opp og ser leeeenge på posten din: Seriøst?!? Selge sjela til Google allerede?

Mitt svar: Ja, sjelen selges til høystbydende. Ble Google og ikke Apple i denne runden.

Min tilleggskommentar i etterkant: Det er et poeng dette med Google. Det er ikke bare-bare å gi fra seg masse personopplysninger etc. til en slik stor og global aktør, med kommersielle hensikter. Imidlertid er vel neppe Google så mye verre enn f. eks. Apple og Microsoft.

Kommentar fra vedkommende sin samboer som har en Chromebook-maskin hun ikke bruker: Kan ikke gjøre så veldig mye mer enn å surfe på nett med den. En pc med Windows kan gjøre så utrolig mye mer.

Min kommentar, der jeg var dum nok å pense inn mot skole: Ellers er jo sannheten den at Chromebook virkelig har vokst seg store innenfor norske skoler. Svært mange kommuner og skoler har valgt å gå for løsningen, ikke minst pga. hyggelige priser og ok funksjonalitet i forhold til prisen..

Kommentar fra venn: Sannheten… Tragedien mener du?

Likeledes når man skal lære kidsa fremtidig databruk er det en fordel å ha mer maskinkraft enn en middels mobiltelefon.

Videre hadde han hentydninger om at de som velger Chromebook / Chrome OS til skoleverket neppe er de mest intelligente eller datakyndige i utgangspunktet, og at det nok mer er “blåruss”-kalkyler som ligger bak valget enn krav om funksjonalitet. Også noen ord om at en Chromebook kan brukes som hammer, men det er neppe det rette redskapet for jobben.

Kommentar fra venn: Hvis Chromebook dekker behovet er det ingen grunn til å velge noe annet. Jeg mener bare at behovet burde vært større i skoler. For forventningene når De Håpefulle kommer i arbeid er adskillig mye større i mange yrker.

Mine kommentarer og svar:

Ser hva du skriver, og er vel ikke særlig enig. Alle skal ikke bli ingeniører eller ha yrker som krever masse regnekraft eller kraftig datautstyr.

Jeg synes et mye større problem er at man i mange år har kjøpt PC-kraft langt over evne. Ser i de jobber jeg har hatt at mange bruker maskinen som en litt avansert skrivemaskin, der de maksimalt utnytter 10 % av kraften og funksjonaliteten til maskinen. Masse penger kastet ut av vinduet på alt for kraftig utstyr og programvare.

I slike sammenhenger er det bra med enklere verktøyer slik som Chromebook. Og dessuten er jo snart alt ute i skyen uansett, hvor lokal maskin nesten mer fungerer som en tynnklient enn en fullverdig PC uansett.

Nå kommer jo koding for fullt i skolen, og det er slettes ikke noe problem å bruke Chromebook til denne opplæringen.

En del grunnleggende innenfor IKT kan man lære uansett om “boksen” heter Windows PC, Mac, iPad, Chromebook eller noe helt annet.

Kommentarer fra venn:

Jeg mener alle elever bør ha tilgang på Windows, Mac og evt andre systemer som er relevant. Utdanningen vi gir folk skal være basert på de beste spådommene om hva fremtiden vil bringe på bordet for dem videre i livet.

Med å gå for ChromeOS så begrenser du læremulighetene betraktelig, men du sparer masse penger. På det eneste stedet man for all del ikke skal spare penger.

Min respons:

Du hevder at elever bør ha tilgang på relevante IKT-systemer, da utdanningen skal være basert på de beste spådommene om hva framtiden vil bringe.

Joda, har hørt slike uttalelser en del ganger før. Imidlertid er jeg sterkt uenig i dette som hevdes her. En elev som starter i 1. klasse nå skal muligens gå godt over 20 år på skole. På disse 20+ årene vil det skje masse endringer uansett. Å henge seg opp i spesifikk teknologi og systemer er etter mitt syn tull og tøys. Det viktigste er å bli fortrolig med teknologien og å kunne nyttiggjøre seg av den, uavhengig av om den heter Windows, MacOS, iOS, Android eller noe helt annet.

Til og med jeg hadde litt «data» eller «EDB» på skolen. Men da lærte vi Brum og WordPerfect tekstbehandling, enkel programmering i BASIC og PASCAL, CP/M som operativsystem, Windows var ikke oppfunnet osv. osv. Likevel har jeg den dag i dag nytte av del grunnprinsipper fra den tid selv om verden har gått videre.

Du skriver også: «Med å gå for Chrome OS så begrenser du læremulighetene betraktelig, men du sparer masse penger. På det eneste stedet man for all del ikke skal spare penger.»

Velkommen til virkeligheten sier nå jeg. Ofte står valget mellom noen avdankede og trege Windows-maskiner som har sett sine beste tider, eller å kunne velge billige systemer slik som Chrome OS. Med Chrome OS kan man kanskje klare å få til 1-til-1 forhold mellom antall datamaskiner og antall elever. Med Windows og andre plattformer blir dette for dyrt.

Selvsagt er det et poeng i at skolene har omfavnet Chrome OS og Chromebook pga. hyggelige priser. Imidlertid hadde ikke en gang skolene valgt denne løsningen hvis funksjonaliteten var så dårlig som du vil ha det til.

Hvordan læremulighetene blir begrenset betraktelig klar jeg ikke helt å forstå meg på. Det er snakk om grunnskoleelever jeg i hvert fall snakker om, dvs. 1.-10. klasse. De skal ikke bli teknologieksperter eller nerder, men de skal bruke teknologi som verktøy i vanlige skolefag. Det er ikke snakk om så høyt nivå at man møter veggen med Chromebook-maskiner eller nettbrett for den del.

Jeg vil vel heller ikke bruke en Chromebook-maskin til «tunge» operasjoner slik som videoredigering, tunge beregninger, 3D og CAD. Imidlertid er det slettes ikke alle av oss som jobber med slike ting eller trenger å lære slikt. Til spesielle formål må man så gjerne velge Windows eller Apple.

Og ca. her stoppet vi diskusjonen før vi ble helt uvenner. Fikk litt deja ju til “gamle” dager og krigene mellom oss Atari ST-eiere og Amiga-eierne på den andre siden.

Det kan her mot slutten også legges til at det stadig kommer oppdateringer av operativsystemet, og mer og mer funksjonalitet gjøres tilgjengelig. Chrome OS og Chromebook er i høyeste grad en levende plattform, hvor det finner sted masse utvikling.

Chromebook og Chrome OS har sine fordeler og ulemper, men jeg står fortsatt inne for at til svært mange brukere dekker disse systemene behovene.

Lenker:

• blogg.brr.no: Chromebook-maskiner med Chrome OS
• blogg.brr.no: Datamaskiner (PC) og IKT i skolen

(Innlegg ikke oppdatert i senere tid. Slo imidlertid av kommentarfunksjonene på innlegget januar 2022, da det har vært mange forsøk på innlegging av uønskede kommentarer (spam).)

Til tider blir jeg noe lei av og irritert over det jeg vil kalle for pedagogiske vidunder-modeller. Slike modeller, teorier og metoder presenteres mer eller mindre som “vidundermedisin” som skal bidra til å løse de fleste undervisningsmessige utfordringer.

Det kan være greit å starte med å repetere hva en modell er og representerer:

• “Teoretiske modeller gir et sterkt forenklet bilde av virkeligheten.” (Kilde: Wikipedia.)

Legg spesielt merke til “sterkt forenklet bilde”. Det forenkles og enkelte momenter utelates fra vurderingene for å bryte ned den komplekse virkeligheten i håndterlige biter.

Ifølge Store norske leksikon pr. 25.02.2019: “Pedagogikk er læren om oppdragelse og undervisning.”

Pedagogiske modeller som trykkes til brystet av barnehager og skoler bygger som oftest på nyere teorier og ikke minst på forskning. Dette er selvsagt bra i seg selv. Modellene kan være gode verktøyer, men de kan også fungere som en form for sovepute og falsk trygghet rundt at noe gjøres.

Viktig understreking: Det er ikke teoriene, forskningen eller modellene som i utgangspunktet er problemet. Det er rigid etterlevelse uten kritisk tenkning, og “disiplene” som tar til seg modellene på sin menneskelige og ufullkomne måte som skaper utfordringer. Man mister i kampens hete ofte noe av oversikten og lar en forenklet modell styre det meste.

Et problem med modellen er at de ofte blir fulgt ganske så slavisk. Det kan bli overfokus på de forhold valgte modell dekker, mens det som faller på utsiden av modellen blir uteglemt eller tonet alt for mye ned. Man kan også komme i situasjoner hvor det stoles alt for blindt på modellene. Modellene kan ikke automatisere bort behovet for “sunt bondevett”, intuisjon, tenke selv og personlig skjønn. I til dels naive og “enkle” pedagogers hender kan modellene nesten være litt farlige, da man kan tro at alle svar ligger i å følge ganske blindt en bestemt modell, metode eller framgangsmåte som passer til “alt” og alle.

Modeller er ofte selvfølgeligheter satt i (et rigid) system. Slike modeller kan nok i enkelte sammenhenger fungere ok som hjelpeverktøyer for voksne med ansvar for barn, men dårlige pedagoger eller dårlige foreldre (eventuelt andre håpløse voksne) klarer man neppe å “omvende” eller å forbedre i noen stor grad bare med hjelp av en “kul” modell. Og alle slike modeller har mange forhold som ramler på utsiden av modellen (sterk forenkling av virkeligheten!), og som da gjerne blir helt uteglemt i helhetstenkningen.

Dette med modeller og metoder innenfor pedagogikken er også litt utsatt for moter. Det finnes moter og motefenomener også innenfor pedagogikken. Det svinger litt – i pendelbevegelse – rundt hvordan det tenkes og hva som er korrekt og ikke korrekt til enhver tid.

Selv kommer jeg i farten på følgende eksempler på slike modeller + beslektede tiltak som er i motebildet for tiden:

• Sjumilssteget (bygger på barnekonvensjonen)
• Trygghetssirkelen (Circle of Security (COS))
• PALS-modellen
• Spesialpedagogikken har også sine modeller og metoder, f. eks. “Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)” inkludert “Tegn-til-tale“. Klokketroen på slik løsninger kan til tider muligens kanskje bli litt for stor.
• Diverse holdningskampanjer med gode og mindre gode resultater har også blitt utprøvd i skolene.

Det er sikkert mye fint, flott og bra i alle disse, men jeg er likevel litt små-skeptisk til hvordan ting i praksis blir gjennomført med utgangspunkt i modellene. Hvor bra man virkelig klarer å etterleve oppleggene, og å formidle det på en god og forståelig måte stiller jeg noen spørsmålstegn ved. Noen ganger blir det litt vel mye forenklinger og helst fordumming av den komplekse virkeligheten. Noen av modellene har også svært gammeldags tankegods og metoder / tilnærminger inkludert. Og ikke alle forhold dekkes opp av modellene.

Modeller er hjelpemidler eller verktøyer i det pedagogiske arbeidet. Det blir helt feil når de blir et mål i seg selv – gis egenverdi – og ikke lengre “bare” er et effektivt hjelpe-/virkemiddel. Modellene fortjener ikke å bli behandlet som “guder”.

Sjumilssteget skal visstnok jobbe for etterlevelse av barnekonvensjonen. Pr. 6. september 2022 er det noe vanskelig å sjekke hva de driver med i og med at deres nettside er nede:

 

Facebook-sida er imidlertid operativ, men aktivitetsnivået er ikke akkurat skyhøyt. Ifølge Facebook-siden: “Målet med Sjumilssteget er å få statsforvalterembetene og kommunene til å bruke barnekonvensjonen aktivt i sitt daglige arbeid.”

PALS er en forkortelse for “Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling”, og er et atferdsprogram for å redusere atferdsproblemene i skolene, samt sikre kompetanse hos elevene. Det legges vekt på positiv atferd, støttende / trygt læringsmiljø og samhandling i skolen.

Jeg nevnte ovenfor “Tegn-til-tale”, og her vil jeg si noen små-kritiske ord til om denne “modellen”: En upraktisk ulempe med modellen er at man må ha en relativt stor kortsamling med bilder / tegninger for å kunne få til vettuge kommunikasjon. Videre synes jeg en del av kortene rett og slett er dårlige, stygge (estetisk stygge) og til dels nesten uforståelige tegninger. Det hadde sikkert i mange tilfeller vært mulig å laste ned gratis fra nettet finere og mer forståelige tegninger, hvis modellen eller framgangsmåte først skal benyttes.

Av ukjente årsaker anbefales det ikke eller er ikke “lov” til å bytte ut de dårlige kortene med bruk av fotografier i stedet. Ifølge Statped.no sine nettsider tar de seg også betalt for læremateriellet osv. Nei, dette opplegget imponerer ikke meg.

 

Det hevdes at tegn til tale-kommunikasjonssystemet ikke skal forhindre eller forsinke vanlig språkutvikling, for de barna som kan lære seg å snakke. Mon tro om dette stemmer. Jeg er noe redd for at opplegget fører til at barna ikke har nødvendig motivasjon eller behov for å lære seg vanlig språk, da de klarer å gjøre seg forstått ved hjelp av bildekortene.

I spesialpedagogiske sammenhenger i barnehager og skole involveres ofte eksterne faginstanser og spesialister. Etter korte observasjoner i en kunstig setting foretatt av ekspertise innenfor spesialpedagogikk, psykologi etc. skal et opplegg presenteres. Korte og høyst mangelfulle observasjoner (kort tid, ikke dybde, unormal situasjon å bli utsatt for observasjon) munner ut i en tiltakspakke som skal inneha “alle løsninger” på aktuelle problemer og utfordringer. Dette kan fort ende opp som en veldig teoretisk tilnærming uten nødvendig forankring mot det praktiske.

Støtteapparatet generelt innenfor spesialpedagogikkens verden kan til tider være så som så. “Ekspertene” og instansene som skal hjelpe til kan være ganske så sneversynte og lite faglig oppdatert. Arrogansen og motviljen mot innspill fra foreldre og andre “lekfolk” rundt barna lyser i noen tilfeller lang vei. Ikke alltid ekspertene eller de sakkyndige er så mye til hjelp.

Mye kartlegging og diagnostisering skjer med utgangspunkt i importerte utenlandske modeller. F. eks. kommer det en del modeller fra USA. En del av disse er heller dårlig oversatt til norsk, og det som er enda verre er at de kan være dårlig tilpasset norske forhold og den norske kulturen. I enkelte tilfeller tas det lite hensyn til i slike modeller at f. eks. omsorgssvikt med medfølgende traumer kan gi en forsinket utvikling og bidra til å “stoppe opp” den normale progresjonen. Det er ikke alltid gitt at det “feiler” barnet noe alvorlig selv om vedkommende ikke følger normalfordelingskurven når det gjelder tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og opplæring.

I en del av modellene får man nesten inntrykk av at det reelle barnet blir glemt oppi alt “styret”. Barnet selv blir bare et “objekt” eller en “ting” som utsettes for analyse og tiltak. En del av modellene bygger også på “eldgammel” pedagogikk / psykologi (“gammeldags plattform”), f. eks. på den primitive behaviorismen (stimulus-respons, betingede responser).

“Cool Kids”

Jeg har også “ramlet” litt borti kursopplegget “Cool Kids“, som i grove trekk er et angstmestringskurs for barn innenfor kognitiv atferdsterapi. Opplegget hører til innenfor barnepsykiatrien, og ikke innenfor pedagogikkens rekker.

“Cool Kids” skal visstnok være et anerkjent kursopplegg, som kan vise til gode oppnådde resultater. Det skal være vitenskapelig basert. Kursopplegget har sin opprinnelse fra et universitetsmiljø i Australia.

Selv ser jeg på kursopplegget som noe “tynt”. De praktiserer blant annet et håpløst gammeldags belønningssystem, og mye av tankesettet er enkelt og greit gammeldags og gått ut på dato etter mitt syn. Ellers er det en altfor enkel og naiv tilnærming til problemene som blir drøftet, og man kan også oppnå å kun ta tak i symptomene og ikke selve de reelle og bakenforliggende problemene. Skeptisk!

 

En annen side med saken er bruken eller overbruken av diagnoser. Til tider kan det virke som om ekspertene er noe overivrige med å dele ut diagnoser. Spesielt vanlig er det å gi urolige barn diagnosen ADHD, gjerne kombinert med “neddoping” (medisinering). I en god del tilfeller er sikkert diagnosene korrekte, men jeg synes det til tider legges alt for lite vekt på omsorgssvikt i hjemmene (barnevernssak!) m. m. som kan medføre mange problemer og uønsket adferd hos barn.

Til tider oppleves profesjonaliteten som lav hos “ekspertene” (helse, psykiatri osv.), og det er svært lite kunnskap om eller tro på at alvorlig omsorgssvikt kan medføre store traumer, forsinket utvikling osv. Symptomene blir behandlet, mens den bakenforliggende årsaken ikke blir utsatt for tilstrekkelig fokus. “Normalens sti” kan også virke litt vel smal til tider.

I en del tilfeller er vel teoriene og modellene i seg selv greie nok. Det som feiler er innføringen, implementeringen og gjennomføringen. De ansvarlige menneskene eller lederpersonene for gjennomføringen kan f. eks. “svikte” eller gjør en mindre bra jobb. Enkelte av dem får tunnelsyn, og de blir helt overfokusert på enkelte forhold mens andre forhold på utsiden av modellen overses.

Diverse fra skoleuniverset

Noen avsporinger mens jeg befinner meg innenfor pedagogikkens og undervisningens verden:

“Alle” skoler prøver å oppnå nulltoleranse for mobbing. Fint og flott i seg selv, men totalt urealistisk. Mobbingen blir man aldri kvitt 100 %, og det finnes også eksempler på at det er lærere som står for mobbingen og trakasseringen av elever. Enkelte som mobber andre tør skolene heller ikke å “røre”, da de har rike og innflytelsesrike foreldre. Det er “vanskelig” for skolene å gå til “angrep” på sentrale samfunnstopper.

Mobbing er mye forskjellig. Det kan være snakk om digital mobbing (via sosiale medier, meldinger osv.) eller fysisk mobbing, og mobbing kan blant annet bestå av momenter slik som utestenging, utfrysing, ondsinnede kommentarer, fysiske angrep (slag, spark osv.) og spredning av stygge rykter. Sverting

Enkelte skoler forventer at man kun kommer med positiv omtale av skolen. Dette er noe stort TULL! Innimellom klarer ikke skolen å levere, og da må det være fullt lovlig å framsette berettiget og fortjent kritikk.

Noen skoler er flinke til å skyve ansvaret for det ene og det andre på foreldrene og hjemmene – og sier at ditt og datt tilhører fritiden. Det stilles store krav til og kreves ansvar fra foreldrenes side, mens enkelte skolemiljøer prøver å rømme fra sitt ansvar.

Får håpe tingene har blitt bedre enn i min tid, men jeg husker med gru tilbake på en del totalt meningsløse og ikke-fungerende holdningskampanjer i min skoletid. Skolehelsetjenesten og deres “hjelp” overfor elever fortjener også masse kritikk fra min barne- og ungdomstid. (Også mye rart i regi av PPT.)

Økonomien kommer man ikke utenom. Mange kommuner sliter med en skranten kommuneøkonomi, og dette går selvsagt kraftig utover skoletilbudet. Her vi bor er det etter mitt syn helt uhørt at elevene nesten ikke får svømmeundervisning i regi av skolen.

Dårlige lærere er og forblir et problem. Heller ikke alltid rett lærer i rett fag. En del lærere er og forblir fagidioter uten nødvendig evne til å lære fra seg eller til å være et godt medmenneske.

 

Selv er jeg fullt klar over at min pedagogiske utdannelse fra tilbake på 1990-tallet selvsagt begynner å bli noe avleggs. Det har kommet masse nytt til og med innenfor pedagogikkens, psykologiens og adferdsteoriens verden på disse årene. Ikke minst har mye forskning funnet sted. Likevel er jeg skeptisk og sluker ikke rått alle modeller som befinner seg på “markedet”. Alle utfordringer og problemer kan ikke dekkes opp av og løses i form av innføringen av en modell eller metode. Ikke alle presenterte modeller er vidundermedisin som passer inn i alle sammenhenger!

Så langt (til og med år 2018) har jeg styrt unna datamaskiner av typen Chromebook-maskiner med Google sitt Chrome OS. Nå endelig hopper jeg i det og satser på denne løsningen (i tillegg til eksisterende løsninger / utstyr), både privat og i jobbsammenheng.

Mange kommuner har allerede tatt i bruk Chromebooks, og da gjerne spesielt innenfor skole og oppvekst. Både pris og funksjonalitet gjør det interessant for både skoler og andre organisasjoner, enheter og privatpersoner.

Ja, jeg vet det. Jeg er virkelig treg med å ta i bruk Chromebook og Chrome OS. Det er mange år siden første versjon ble lansert (november 2009, dvs. en nærmere 10 års gammel løsning når dette skrives), og mange har allerede tatt løsningen i bruk. For å bruke markedsføringsbegreper: Jeg er ingen innovatør på området, og heller ingen tidlig bruker eller tidlig majoritet. Jeg er vel heller sen majoritet, om enn ikke fullt så treg som en etternøler. Likevel: Bedre sent enn aldri! Hegemoniet til Microsoft (Windows) og Apple (iOS og macOS) trenger å bli noe utfordret!

Les også artikkelen “Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok?”.

Jeg ser for min del rene nettbrett (iPad eller Android-brett) som lite egnet i skolesammenhenger og i en del jobbsammenhenger. Nettbrett er fine og flotte til hjemmebruk for å konsumere informasjon, f.eks. surfe på nettet, sjekke Facebook og se på strømmingstjenester (video). Derimot er de etter mitt syn lite egnet til tekstproduksjon og annen skapende / produktiv virksomhet. Tastaturløsningene – enten gjennom bruk av skjerm eller eksternt tastatur – blir for dårlige og primitive etter min vurdering. Operativsystemer slik som iOS og Android har også sine begrensninger. Prismessig er det vel heller små forskjeller mellom nettbrett kontra Chromebook-enheter, og man kan vel også få rene nettbrettenheter med Chrome OS (Chromebook) på (anbefales ikke!). 

Chromebook-maskiner har den fordelen at maskinene er ganske så små, lette og mobile samtidig med at de har alle fordeler som en hvilken som helst bærbar PC. De har fullverdige tastaturer og kan godt brukes til tekstproduksjon etc.

En del fordeler med Chromebooks er ramset opp nedenfor:

• Pris, pris og pris. Billigere i innkjøp enn en typisk bærbar Windows-PC, hvor den typiske besparelsen ligger på ca. 30-50 % pr. maskin. OK funksjonalitet til en grei pris, dvs. et bra forhold mellom kost og nytte.
• Starter kjapt (kjapp oppstart, fort klar for bruk).
• Kjapp og grei respons under bruk. Skal ikke bli “treg” etter en tids bruk.
• Ingen støy fra vifter eller andre mekaniske deler, da maskinene ikke har slikt.
• Batteriene holder lenge (lite strømkrevende teknologi i maskinene, strømgjerrige maskiner).
• Lite ressurskrevende operativsystem.
• Et operativsystem uten masse unødvendig “dill”.
• Stabilt operativsystem uten masse systemkrasj (?).
• Nye Chromebooks kan installere / kjøre Android apps fra Google Play Store. Dette gir et bra utvalg av programmer / applikasjoner.
• I tillegg finnes det et ganske bra utvalg med innstikk eller utvidelser som kjøres direkte i Chrome-nettleseren.
• Alt lagres i skyen, ikke behov for lokale sikkerhetskopier i tilfelle enheten “krasjer” osv.
• Gode administrasjonsmuligheter (flåtestyring) uten behov for dyre tilleggsløsninger / systemer (tredjepart) hvis maskinene er koblet opp mot Chrome Education-lisenser / Chrome Enterprise-lisenser, og med koblinger mot Google sitt administrasjonsverktøy – Google Admin console – i skyen.
• En maskin kan kjapt og greit nullstilles / tilbakestilles til fabrikkstandard (jf. Powerwash-funksjonen).
• Enkelt å holde apper og operativsystem oppdatert (automatiske oppdateringer finner sted).
• Merke og modell på selve Chromebook-enhetene er av mindre betydning. Forskjellene (på maskinvarenivå) mellom de ulike sammenliknbare maskinene er bare minimale, da det meste nok er ganske så standardisert fra Google sin side. Brukergrensesnittet til Chrome OS er også likt på kryss og tvers mellom merkene.
• Skoleløsninger: Google har bygget opp en hel pakke med løsninger og et økosystem tilpasset skole. Google for Education-programmet/løsningene (Google Apps for Education – GAFE) tilbyr mye, inkludert bruk av Chromebook-maskiner, G Suite for utdanning / Google Workspace, Google Cloud Platform, Google Classroom og andre skybaserte verktøyer fra Google.
• En del sikkerhet innebygget i og med at operativsystemet benytter seg av sandkasseteknologi.
• Noe av den teknologiske kompleksiteten flyttes fra lokalt til ut i skyen (gjelder både privat og i bedrift).
• Profesjonell og effektiv IKT-drift i skyen (forhåpentligvis).
• I bedriftssammenheng kan økt bruk av skyen medføre at man slipper å ta dyre investeringer for å oppgradere lagring (lagringsløsning) og serverutstyr lokalt (maskinvare, hardware).
•  Fungerer kjempebra sammen med Chromecast og Chromecast-kompatible løsninger.
• Toskjermsløsning og USB-C dokking fungerer greit og problemfritt.
• Chrome Nettmarked-utvidelsene TeamViewer, Citrix Workspace og Cisco AnyConnect fungerer bra sammen med Chromebook og Chrome OS.
• Chromebook datamaskiner er lite attraktive som tyveriobjekter. Årsaken til dette er lav enhetspris (verdi) og at maskinene ofte er svært låst mot Google Admin.
• Velutprøvd og moden / moderne teknologi. Mange har allerede tatt Chrome OS og Chromebook-maskiner i bruk, og mange kan melde om meget gode resultater.

 

Elkjøp satser en del på salg av Chromebook, og fra deres reklame for Chromebook-maskiner låner jeg følgende momenter:

• “En Chromebook gjør livet enklere: Chromebook er en sikker, rask og brukervennlig bærbar PC. Den starter opp på få sekunder, og gir deg tilgang til tusenvis av smarte apper fra Google Play. PC-en har innebygget antivirus og sikkerhetskopierer filene dine rett i skyen. Enklere blir det ikke.”
• Chromebook er løsningen for brukere som har følgende ønsker for sin maskin:
  • Skikkelig kraftig virusbeskyttelse (inkludert)
  • Et batteri som varer hele dagen
  • At PC-er var mer lik mobiler
  • Å kunne gjøre ting på en ny måte
  • Ikke har lyst til å stresse over lagringsplassen

For ordens skyld: Jeg er ikke sponset av Elkjøp, og jeg har heller ikke valgt å handle Chromebook-utstyr via dem i denne omgang.

Google påstår selv om Chromebooks: Best der det gjelder: Enkel å bruke, innebygd virusbeskyttelse, batteri som holdet det gående i lange perioder av gangen. Chromebooks skal ifølge Google være:

• Ukomplisert og problemfri
• Klar til bruk – rett fra esken (konfigurering trengs ikke)
• Fortsett der du slapp (synkronisering med Android-telefoner og nettbrett m. m.)
• Enkel deling (flere kontoer pr. enhet + enkel bytting)
• For jobb og underholdning. Tilbyr musikk, bilder, dokumentbehandling – og fleksibiliteten du trenger.

Kilde: YouTube: If you want a laptop you can count on. You Chromebook. [Extended]

Noen ulemper og utfordringer med Chromebooks er ramset opp nedenfor:

• Svært knyttet opp mot leverandøren Google.
• Google har et amerikansk utgangspunkt, noe som kan gi en del utfordringer når det gjelder personvern og sikkerhet / informasjonssikkerhet. Google sitt hovedtiltak på dette området er å flytte ansvaret for europeiske brukerdata fra USA til Irland fra og med 22. januar 2019. Man må også huske på at Google kjører egen og strengere policy innenfor “privacy” (personvern og sikkerhet) når det gjelder skole (utdanning, education) enn det som er tilfellet hvis man f. eks. har en privatkonto hos dem. Men: Europeiske GDPR-regler og amerikanske Cloud act-regler kan komme i “skvis” eller konflikt med hverandre.
• Maskinene er svært avhengig av skyen og nettet, selv om litt jobbing er mulig “offline” (frakoblet).
• De fleste enheter støtter kun trådløst nett, og ikke kablet nettverk.
• Generelt få (fysiske) innganger og utganger (kontakter) på maskinene, noe som også gjelder for andre ultraportable bærbare datamaskiner. Imidlertid kan mye løses med – hvis behov – en USB-C ekstern dokkingstasjon.
• Chrome OS er et nytt operativsystem å lære seg, selv om mange av oss i utgangspunktet i hvert fall er kjent med Chrome nettleseren fra samme “familie”.
• Et lettvekter operativsystem når det gjelder funksjonalitet (begrenset funksjonalitet) i forhold til f. eks. Windows.
• Til virkelig “tunge” ting, f. eks. videoredigering og CAD, er neppe Chromebook tingen.
• Man kan ikke bruke sine “kjente og kjære” Windows-programmer.
• Ved utstrakt bruk av Android-apper bør man være noe kritisk til hva man installerer og tar i bruk. Det har vært diverse nyhetssaker som omhandler dette at “uhumskheter” har sneket seg inn i Google Play. Det kan være enkelte apper som “spionerer” / overvåker, samler inn alt for mye med personopplysninger (og distribuerer disse til “bakmennene”) eller har ondsinnet (skadelig) kode innebygget. (Men det finnes tilsvarende “grums” også på andre plattformer.)
• Noe uoversiktlig og “knotete” system – eller muligens bare ukjent – for lokale innstillinger (parametere) på maskinene.
• Liten lokal lagringskapasitet.
• I hovedsak en enkel tilvenningssak: “Rart” tastatur på Chromebook-maskiner når man kommer rett fra Windows-verdenen. Tastaturet har naturligvis ikke Windows-knapper, og det finnes heller ikke noen egne knapper for Delete, Home, End, Page Up/Page Down osv. (Man kan få savnet funksjonalitet via diverse tastekombinasjoner riktignok.) Ordinære funksjonsknapper (F1-F12) finnes ikke, men derimot noen spesialknapper / særegne Chromebook-knapper der som funksjonsknappene pleier å være.
• I lokalavisen der jeg opprinnelig kommer fra – Dalane Tidende i Egersund – stod det i starten av november 2019 en artikkel (bak betalingsmuren) med overskriften: “Chromebook tok fyr på stuebord: Foreløpig ingen tiltak i Eigersund”. Det henvises til en hendelse hos en familie på Hommersåk i Sandnes (Rogaland), hvor det begynte å brenne i en Acer Chromebook-maskin. Bærbare maskiner – uavhengig av type – har batterier, hvor batteriene under uheldige omstendigheter kan ta fyr. Er selv ikke spesielt redd etter å ha lest dette her. Digi skriver også blant annet følgende om saken: “To kommuner har lagt ned forbud mot 22.500 datamaskiner fra Acer” og “Acer jobber for å løse brann i elev-PC, har fløyet inn teknikere for å granske“.

Spesielle forhold for skoler og bedrifter relatert til ulemper og utfordringer med Chromebooks:

• Google Chromebook er nesten i ferd med å oppnå monopolsituasjon innenfor skole og oppvekst når det gjelder bærbare elevdatamaskiner.
• I skole og/eller bedriftssammenheng kan det nok bli litt læringskurve for å komme i gang med administrasjonsverktøyet (Google Admin console) i skyen fra Google.
• Jeg opplever også Google sin Admin-løsning i skyen som noe uoversiktlig og ustrukturert.
• Løsningen stiller en del krav til infrastruktur nett (trådløst). Det kan tenkes at mange Chromebook-enheter (pga. antallet og stor datatrafikk) vil medføre behov for montering av flere (større tetthet) og bedre trådløse sendere (AP-er). Dette vil koste en god del kroner!
• Stor bruk av Chromebook-maskiner med utstrakt kommunikasjon mot skytjenester kan medføre utfordringer når det gjelder kapasiteten til rutere, brannmurer og nettlinjer. Enkelte ting må kanskje oppgraderes.
• Opplæring og kursing av ansatte, lærere og elever i det nye systemet kan bli nødvendig.
• Også IKT-folk må tenke litt nytt og lære seg noe nytt. Litt overgang fra tradisjonell IKT-drift til bruken av skytjenester.
• En utfordring kan være å få dratt med seg alle lærere (eller andre ansatte hvis det er annen bedriftstype) over i den nye verdenen.
• Kan det – uavhengig av system / løsning – bli for mye fokus på IKT i skolene?
• Man må ofte gjøre en del tilpasninger for å få Chromebook-maskiner inn i eksisterende infrastruktur. F. eks. kan det være ønskelig med integrasjon og koblinger mot AD (Active Directory + FEIDE), filservere, skrivere (og skriver-servere, Google Cloud Print), AV-utstyr / interaktive tavler, MDM-løsninger, brannmurer, server-ressurser osv.
• Jeg har forstått det slik at det er noe utfordrende med kombinasjonen av tredjeparts MDM-løsninger (Mobile Device Management, flåtestyring / administrasjon) og Google OS. API-et til Google er utfordrende med stadige endringer og ikke minst begrensninger (dårlig).
• Det må også tenkes på databehandleravtale med Google, tenkes på GDPR, gjennomføre risikovurderinger (ROS-analyser), tenkes på lisensrelaterte forhold, dra med seg relevante personer i innføringsprosessen for å skape et eierforhold og i det hele tatt ha en realistisk og systematisk plan for innføringen.
• Man er prisgitt og bundet av Google sine lisensbetingelser, lisensavtale, brukervilkår og databehandleravtale. Ikke rom for forhandlinger og lokale tilpasninger.
• Uklarheter rundt hvem som har ansvar for hva når det gjelder sikkerhet, backup / sikkerhetskopiering osv. må avklares.
• Blir enkelte IKT-folk / tilsatte overflødige ved innføring av utstrakt bruk av skytjenester? Muligens trenges færre hoder til å drifte en slik løsning? Endring i arbeidsinnhold og arbeidsmetoder blir det i hvert fall.
• Man blir svært bundet til valgte skylagringssystem, og det er ikke rett fram å få til av en god kombinasjon / integrasjon av f. eks. Google Disk med OneDrive (hver sine lagringssystemer med hver sine brukerkontoer). Det er små muligheter for koblinger systemene imellom (uten bruk av tredjeparts verktøyer), og i tillegg bruker Gsuite kontorpakke annet lagringsformat enn Microsoft 365 (Office 365/M365) kontorpakke osv.
• Overraskende nok har Google annonsert stenging av Google Cloud Print (utskriftstjeneste i skyen). Man kan ordne seg utskrift via andre måter fra Chromebook (f. eks. CUPS), men likevel en noe rar og uventet beslutning.
• Vil det dukke opp skjulte og ikke-kartlagte kostnader? Er alle kritiske suksessfaktorer kartlagt og under kontroll?
• Det kan være knyttet noen usikkerheter rundt Google sin framtidige forretningsmodell. Vil prisene plutselig skyte i været, eller blir det store endringer i retningen på Chrome OS-prosjektet? Time will show.

Det har via media vært enkelte saker med negativt fokus på Chromebook i skolesammenhenger. Blant annet har det tidligere vært noen innkjøringsproblemer med Chromebook-maskiner og eksamensavvikling, og det har vært enkelte som har stilt spørsmål til Google og personvernet. Utstrakt bruk av skylagring sammen med Chromebook-maskiner reiser også en del personvernspørsmål.

Jeg noterer meg at det danske Datatilsynet sommeren 2022 har gått til krig mot Google og Chromebook (se lenkesamling). Helsingør kommune (Danmark) får ikke lov til å bruke Chromebooks eller Google Workspace innenfor skoleverket før det er ryddet opp i noen avvik relatert til dataoverføring til USA. Nye konsekvens og riskovurderinger / analyser må på plass m. m., og kommunen må kunne dokumentere at produktene som benyttes er i overensstemmelse med personopplysningsforordningen. Oppfølging av denne saken har blitt presentert i starten av 2024.

Selv tviler jeg på at Google er mer “bad gay” enn f. eks. Apple og Microsoft når det gjelder personvern (privacy) og privatlivets fred. Samtidig som enkelte stiller seg skeptiske til Google og personvernet (manglende) er det få som stiller spørsmålstegn med Microsoft 365 (Family) fra Microsoft som mange offentlige instanser, privatpersoner og private firmaer har tatt i bruk (trykket til sitt bryst). Sosiale nettverk er vel ofte også vel så stor trussel mot personvernet som skylagringsgiganten Google.

Ellers er Google sine tjenester sånt ellers til å stole på når det gjelder driftsstabilitet, noe vi fikk sett under korona-situasjonen. Flere av de mindre og “sære” systemene for pedagogisk sektor (læringsplattformer, administrative skolesystemer i skyen, kommunikasjonsløsninger mellom hjem og skole osv.) slet med kapasitetsproblemer underveis. Lang responstid eller helt utilgjengelige systemer i perioder.

 

Nok en skjermdump:

 

Mine minimumskrav og ønsker til en Chromebook-maskin:

• Maskinen MÅ ha innebygd berøringsskjerm (touchskjerm).
• Vribar skjerm (2-i-1) som kan brukes i nettbrett-modus (tastaturet “brettes inn” under skjermen) er ikke et absolutt krav, men dette kan være kjekt.
• Maskinen bør være ultra-portabel, og ikke for stor, klumpete og tung.
• Innenfor skole og oppvekst er det nok viktig å satse på maskiner som er beregnet for formålet – Education Edition – dvs. maskiner som er litt ekstra robuste/solide beregnet på (over)ivrige barnefingre og noe røff behandling av utstyret.
• Lav pris: Innenfor skole med slunkne kommunekasser (dårlig økonomi) bør pris eks. mva. være på under kr 3.000,- pr. enhet. Privat kan man være villig til å betale litt mer, men så mye over kr 4.000,- inkl. mva. er jeg ikke som privatmann villig til å betale.
• Maskinen bør ha OK spesifikasjoner angående CPU, RAM, lagringsplass, nettverkskort, skjerm/skjermkort osv. Mindre krav kan stilles enn til Windows-maskiner.
• Tekniske konkrete krav til innmat: RAM minimum 4 GB (, men fint med mer!). Intern lagring minimum 32 GB (, men fint med mer!). CPU av typen Intel, ikke ARM. Merke (produsent) på maskin mindre viktig.
• Minimum full HD skjermoppløsning. (Skole: Mange av 2-i-1 Education Edition-maskinene med ca. 11,6 ” skjerm i akseptabel prisklasse støtter “kun” HD, dvs. 1366 x 768 oppløsning.)
• Bra brukstid på en batterilading.
• Behovet for å ha en maskin med både front- og baksidekamera (2 kameraer kontra 1 kamera) må vurderes av den enkelte. Ikke viktig for min del.
• Jeg ser heller ikke det store poenget med støtte for penn. Pennene vil bare “forsvinne” og bli mistet.
• Skjermstørrelse: Til eget bruk foretrekker jeg litt større skjerm enn 11 “. Tror 14 ” er passende for meg og mine øyne. Til elevformål med transport i skolesekk mellom skole og hjem er 11 ” helt optimalt.

Når det gjelder skjermstørrelse er dette vel smak og behag. Det finnes bra utvalg av Chromebooks med skjermer i størrelsen fra 11 ” og i hvert fall opp til 15 “. Liten skjerm gir svært mobile enheter, men ulempene med dette er at skrift og skjerm kan bli for smått for oss gamle brillebrukere.

Jeg har så langt kun fokusert på bærbare Chromebook-maskiner, dvs. formfaktor ultraportable bærbare datamaskiner (laptops, notebooks) med Chrome OS. På markedet finnes det også stasjonære datamaskiner (Chromebox-enheter) og Chromebook nettbrett (tablets).

IKT og skole

IKT og skole, ja. Både dagens læreplaner og ikke minst kommende læreplaner (høsten 2020) legger opp til masse bruk av IKT i undervisningen, innlemmet i alle slags fag. Koding er også en del av dette bildet. For å få til alt dette i praksis må det etter hvert bli et 1:1-forhold mellom antall elever og antall datamaskiner. Noen få klassesett med bærbare datamaskiner i et trille- og ladeskap eller stasjonære datamaskiner på et avlukket datarom duger ikke lenger.

Maskinene må kunne brukes både på skolen (undervisning og skolearbeid) og privat / hjemme (lekser m. m.). Maskinene bør være nette (små og lette) og robuste nok til å tåle transport fram og tilbake i en skolesekk. Ellers er det en selvfølge at lærerne også har til disposisjon slike Chromebook-maskiner.

Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om det pedagogiske, da jeg har latt min lektorgrad “hvile” i mange år nå. Imidlertid har jeg forstått det slik at Chromebook-maskiner og Google sine løsninger bør dekke de fleste pedagogiske behov. I noen tilfeller kan det i tillegg være aktuelt med tredjeparts apper / utvidelser eller aller helst nettjenester (web-ressurser/web-sider).

Et evig problem er slunkne kommunekasser. Det er ikke lett å få stilt til rådighet nødvendige midler til innkjøp og vedlikehold av IKT-utstyret. I den forbindelse kan Chromebook-maskinene være til “velsignelse” i og med at de er en del billigere i innkjøp (og sikkert også i drift) enn tradisjonelle Windows-maskiner. Ved innføring av Chromebook strekker pengene lengre, og man kan muligens kanskje komme i mål med 1:1-forholdet (1 elev, 1 datamaskin).

Noen hevder at det er viktig å lære elevene den teknologien som er markedsledende pr. nå, dvs. f. eks. Windows og Word. Hvorfor har man et slikt feilaktig fokus? Det er normalt sett mange år til elevene kommer ut i arbeidslivet, og innen den tid kan det ha skjedd store endringer i hva som er “in”. Det er ikke konkrete produkter og systemer elevene trenger å lære. Det de skal lære er å bli kjent med anvendelse og grunnprinsipper innenfor IKT, f. eks. tekstbehandling og betjening av IKT-utstyr. De digitale ferdighetene og modenheten skal trenes opp, og ikke detaljkunnskapene i et spesifikt program.

Slike ting kan likeså godt læres og finne sted på Chrome OS som på Windows. Gsuite, Microsoft (Office) 365 eller noe annet er mer eller mindre hipp som happ. Koding kan også godt læres via Google sin plattform.

 

En interessant artikkel (bak betalingsmur) fra 2. oktober 2018, om enn “reklame”/”markedsføring” for Check Point sine løsninger, er denne:

• Digi.no: Sikkerhet på skole-PC-er: Vil inn i norsk skole med ny sikkerhetsløsning

Noen sitater fra artikkelen:

• Skolene “Googlifiseres”
• Sandberg forteller at det rulles ut enormt mange Chromebook-enheter i Norge om dagen, og at de aller fleste av disse er i bruk i skolene.
• Det holder nesten på å bli et monopol. Google er totalt ledende på leveranser av digitale verktøy.
• Sikkerhetsekspert (Christian Sandberg, sikkerhetsekspert i Check Point) etterlyser sentrale retningslinjer for hvordan man kan sørge for at barn ikke får tilgang til skadelig innhold på datautstyr de har lånt av skolen.

Man pleier å si “There is no such thing as a free lunch”. Dette er en aldri så liten sannhet her også. G Suite for Education / Google for Education kan f. eks. skoler få helt gratis. Imidlertid påløper det lisenskostnader for å få administrasjonsmuligheter av maskinene.

Det må nemlig kjøpes inn lisens til kr 200,- – kr 250,- + mva. på “Google Chrome Management Licences for Education”. Disse lisensene er engangskostnader og gir ”evigvarende lisenser”, knyttet opp mot en fysisk enhet, ikke bruker. Utskifting av en enhet medfører at ny lisens må kjøpes inn.

Dette var for skole, som har ekstra gode priser. Det finnes også diverse kjøpsmuligheter og lisenser for andre typer bruk. Bedrifter etc. må betale for seg for å få full glede av Chrome OS-verdenen. Blant annet er ikke G Suite gratis for vanlige bedriftskunder.

 

Jeg har privat satt i bestilling (januar 2019) og tatt i bruk en Acer Chromebook CB514 14″ FHD touch. I jobbsammenheng har jeg tilgang på en Acer Chromebook Spin 11. Spennende å ha kommet i gang med bruken av disse to Chromebook-maskinene. Og sannelig har det også blitt en Acer Chromebook-maskin (Acer Chromebook CB315 15,6″ FHD touch, AMD-innmat i stedet for Intel) til vår datter også.

Et bilde til av samme maskin med tilbehør:

 

Endte opp med Acer som merke både “her og der”, hovedsakelig pga. deres store utvalg av passende maskiner til ok priser. På mange måter har vel Acer vært en form for pioner innenfor Chromebook-maskiner. Imidlertid finnes det også mange andre produsenter av Chromebook-maskiner, f. eks. Lenovo, Dell, HP og Asus. I jobbsammenheng blir det Chromebook-maskiner fra Dell, i hvert fall nå i første omgang.

Beklageligvis er det snart slutt på moroa med min private Chromebook-maskin:

 

Google skriver så fint på sin nettside: “ChromeOS devices receive 10 years of updates.” Oppdateringene stopper i mitt tilfelle opp ca. 5 år etter at maskinen ble kjøpt inn, så de holder ikke akkurat ord når de lover 10 år med oppdateringer. (Det er muligens dette forbeholdet som slår til for min del: “For devices prior to 2021 that will receive extended updates, some features and services might not be supported.”)

Fra før har jeg i de senere år vært ”storbruker” av operativsystemene Windows, Android og iOS, og jeg har også innimellom lekt litt med Linux. Tenker det skal la seg gjøre å lære seg bruken av Chrome OS også. Chrome OS er basert på Linux-kjerne, og brukergrensesnittet er basert på Google Chrome nettleser.

Mange kommuner har allerede valgt å gå for Chromebook innenfor skole og oppvekst. Kommuner slik som Trondheim kommune, Asker kommune, Randaberg kommune og Bergen kommune kan nevnes. Flere av disse har opprinnelig prøvd seg på ulike tilnærminger – f. eks. nettbrett (iPad og/eller Android), Surface, vanlige bærbare PC-er (Windows) osv. – før de endelig endte opp med å hovedsakelig gå for Chromebooks.

Selv kommer jeg opprinnelig fra Egersund i Rogaland fylke. Rogaland fylke kan vel nesten krones til Chromebook-fylket. Masse skoler og kommuner har tatt i bruk teknologien “der nede”, inkludert i kommunen jeg bodde og jobbet i før (Eigersund kommune). I fylket der jeg nå bor – Sogn og Fjordane – er de uforståelig nok (etter mitt syn!) mer opptatt av å innføre nettbrett enn Chromebook-maskiner.

I artikkelens start gjenga jeg en Chromebook-logo funnet fra nettet. Ser at Google i en del sammenhenger “bare” bruker den mer “generiske” logoen i stedet for den Chromebook-spesifikke:

 

En slik logo har jeg på mine Acer-maskiner, her representert med Acer Chromebook Spin 11-maskinen:

 

Jeg har “allerede” fått testet ut litt tvillingen til Chrome OS, dvs. åpen kildekode-varianten Chromium OS. Jeg har nemlig prøvd ut kombinasjonen av Neverware CloudReady Home og VMware Workstation 15 Player, alt kjørt via min stasjonære Windows PC. En stor ulempe med denne løsningen er at den ikke støtter Google Play Store og Android-apps. Imidlertid fungerer nettleseren (Chromium) og koblingene mot Google Drive helt fint.

 

“Siden sist” (desember 2020) har Neverware blitt kjøpt opp av Google, og CloudReady vil i fortsettelsen bli videreutviklet som et offisielt Google-produkt under navnet ChromeOS Flex. Med Google bak rattet kan man håpe på at det etter hvert blir støtte for å kjøre Google Play og Android-apper på slike enheter. Nedenfor er en skjermdump fra min installasjon av CloudReady Home Edition på en gammel bærbar PC innkjøpt våren 2014 (ASUS N550JK):

 

Den bærbare Asus-maskinen har vært ute av drift i flere år nå, da den etter hvert ble alt for treg til å kunne kjøre Windows 10 rundt med tilfredsstillende ytelse. Batteriet har nok tatt kvelden pga. den langvarige lagringen uten bruk (lader ikke, og må være koblet til strøm hele tiden), og likeså er BIOS-batteriet dødt (husker ikke tid og sted, men reddes av NTP). Ellers fungerer CloudReady helt ypperlig på maskinen, med kjempebra respons osv. Til og med touch-skjermen (berøringsskjermen) til maskinen virker, og likeså lyd, kamera og nett. Det eneste som ikke ser ut til å fungere er bakbelysningen i tastaturet.

ChromeOS Flex testet på nytt desember 2023:

 

Fortsatt er det ikke mulig å benytte seg av Google Play via slike enheter (i mitt tilfelle testet jeg på en gammel stasjonær PC).

Chrome OS og Chromebook er stadig under utvikling, og det kommer hele tiden smånyheter, forbedringer og oppdateringer. Spennende plattform å ha et “bein” innenfor.

Det er kjekt og spennende å få teste og ta i bruke Chromebook og Chrome OS. Greit med litt ny teknologi i hus og i bruk.

Mine første erfaringer med Chromebook

Når dette skrives (slutten av januar 2019) har jeg fått testet Chromebook og Chrome OS i noen få uker. Så langt er jeg fornøyd sånt generelt sett.

Maskinene med Chromebook installert starter kjapt, og de fungerer problemfritt og får jobben gjort. Det er ikke akkurat et superspennende OS, men det er stabilt, fungerer greit og man får utført det man vil ha utført. I tillegg til å støtte Android-apper er det et ganske bra og bredt utvalg av utvidelser tilgjengelig for Chrome-nettleseren. Alt i alt holder reklamen rundt maskinene og operativsystemet ord.

For å si noe negativt: Batterikapasitet pr. ladning er muligens ikke fullt så høy som forventet. Videre er det litt ustabilitet innimellom med Android apps (Android -apper), og heller ikke alle Android-apps er kompatible med maskinene (lar seg ikke installere). Skalering av skjermbildet til Chromebook-maskiner som har større skjerm enn en mobil fungerer heller ikke alltid helt tipp-topp. Av alle ting har en gammel kjenning av et problem dukket opp innimellom, hvor jeg mister norsk tastatur (ÆØÅ og æøå) i enkelte Android-apper.

Noen Android-apper “sliter” med litt vel begrenset funksjonalitet i forhold til fullversjonsprogrammer under Windows eller i forhold til tilsvarende apper på iOS. Dårlig stabilitet er også et problem i enkelte Android-apper, og en del av dem sliter med å skalere opp skjermbildet til å passe på en Chromebook-maskin med full HD og en noe større skjerm enn det en standard mobil har. Egentlig vil jeg nesten gå så langt å si at Android-integrasjonen fungerer så som så (små-dårlig) med diverse stabilitetsproblemer m. m. Og ellers finnes det ganske mange dårlige Android-apper på markedet.

Det har gått helt fint og greit å ta i bruk Chromebook, ikke minst pga. tidligere kjennskap til Chrome nettleser samt til deler av Google sine skytjenester. Chrome-nettleseren og grunnfunksjonaliteten i Chrome OS ser ut til å fungere fint og stabilt.

Innenfor Windows-verdenen går evinnelig mye tid med på å vente på at Windows-oppdateringer skal fullføres, man plages med lang oppstartstid (“bootetid”) og at profil skal bli klargjort/lastet inn (i hovedsak ved innlogging første gang på “ny” / ukjent maskin). Alt slikt ser ut til å ha blitt mye mer “strømlinjeformet” innenfor Chrome-verden. Så langt har det dukket opp noen Chrome OS-oppdateringer, men disse har vært fort unnagjort.

Normalt sett går det bare sekunder fra maskinen slås på til man er klar til å jobbe / bruke maskinen. Ingen store showstoppere av alvorlige driftsproblemer eller datakluss (blåskjermer, fryst/låst maskin osv.) har heller blitt oppdaget så langt. (Akkurat på disse områdene – nevnte forhold i dette og i forrige kapittel – hadde selvsagt et nettbrett vært akkurat likt.)

Google Play (Android-apper) er et aldri så lite irritasjonsmoment. Noen få dager uten bruk av maskinen medfører at det gjerne ligger 20 oppdateringer på vent. Slike oppdateringer kan ta en del tid å få installert (ventetid, ventestress). Android-oppdateringer tar en del tid ja, og akkurat dette minner litt om all den irritasjonen Windows Update gir på Windows-maskiner. Oppdater Android-apper automatisk ser ikke ut til å fungere særlig bra (automatisk).

Jeg kommer til å fortsette med å være bruker av Chromebook. De dekker veldig mange av mine IKT-behov, selv om også andre systemer vil leve videre parallelt for min del. Så langt har jeg brukt Chromebook hovedsakelig til Facebook, surfing på nettet, noe strømming, Word tekstbehandling og blogging (WordPress).

Når det gjelder Google sitt økosystem er jeg ikke 100 % “lojal”, i hvert fall ikke privat. Min hoved e-post-adresse er via Domeneshop, som kontorstøtteverktøyer bruker jeg hovedsakelig Microsoft 365 Family (Android-apper + Office Online i Chrome nettleser) og lagring i skyen via en kombinasjon av OneDrive og Jottacloud. Alt dette kunne jo Google ha løst for meg via sine løsninger, men jeg er så bra fornøyd med dagens løsninger at jeg ikke ser noe poeng i “konvertere”. (Konklusjon på dette: “If it ain’t broke, don’t fix it.” Nevnte eksisterende løsninger fungerer bra. Ja, jeg har tilgang på Gmail, G Suite, Google Disk osv., men jeg bruker dem i svært liten grad.)

Så langt har jeg ikke vært borti “dyp” systemadministrasjon av maskinene. Helt hvordan dette fungerer i praksis vet jeg lite om på nåværende tidspunkt. (Og jeg kommer ikke til å jobbe med dette i fortsettelsen heller. En utfordring er nok at Google på mange måter tilbyr et noe lukket system.)

---

Det har blitt en lengre periode nå med bruk av Chromebook-utstyr privat. Her i huset har jeg en Chromebook-maskin, og likeså har vår datter. Under korona-situasjonen med hjemmeskole fikk vi virkelig sett hvor bra Chromebook og Google fungerte for hennes del. Jeg har også brukt min Chromebook-maskin ganske mye, til f. eks. surfing på nettet, sosiale nettverk, tekstbehandling, blogging og videomøter.

Forholdsvis mye av “jobbingen” med denne bloggen finner sted via Chromebook-maskinen for tida.

Jeg har også fått brukt Chromebook noe relatert til jobben / arbeidet, og da spesielt pga. korona med mer “hjemmekontor” enn normalt. Slike maskiner med Chrome OS fungerer helt fint til jobbrelatert bruk. Har fått testet løsningen i forbindelse med videomøter, Teams, Microsoft 365, tekstbehandling, e-post, Citrix og hjemmekontor.

Alt i alt er jeg både fornøyd med Google-løsningene, og jeg er imponert over hvor bra alt fungerer. Har ikke vært borti andre IT-systemer tidligere med såpass lite “dill” som jeg har opplevd med Google Chrome OS.

 

Lenker:

• The Chromium Projects: Chrome OS Systems Supporting Android Apps
• Chrome Enterprise (Google): Chrome OS Flex
• Google: Google Chromebooks | Bytt til Chromebook
• Google: Hils på Chrome OS
• Google Chrome Enterprise Help: Auto Update policy (hvor lenge Google vil støtte ulike enheter med programvareoppdateringer)
• Google For Education – Løsninger som er utviklet for lærere og elever
• Google For Education (reklame): Gjør undervisningen med effektiv og engasjerende med Chromebook
• Google For Education: G Suite for utdanning / Google Workspace for Education
• Google Workspace
• Google Cloud Platform Terms of Service (meget teknisk og juss-preget)
• Google For Education: Senter for personvern og sikkerhet
• Wikipedia: Chrome OS
• NRK Sogn og Fjordane/Vestland: Norske skular investerer hundrevis av millionar i nettbrett – men vil ha papirbøker i tillegg
• Nordfjordskulen: Digital læring i Nordfjordskulen
• IKT og skole (blogg – Odin Hetland Nøsen)
• Stavanger Aftenblad oktober 2017: Alle i Sandnes-skolen skal få Chromebook
• Bergens Tidende (Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur UiB): Prisen for en digitalisert skole | Google samler inn data om barna våre gjennom Chromebook
• How-To Geek: No, You Don’t Need Antivirus on a Chromebook
• Computerworld: Everything you knew about Chromebooks is wrong – Myth: Chromebooks don’t run apps. Fact: Chromebooks run more apps than any device ever.
• Laptop: Should I buy a Chromebook? Buying guide and advice
• Dinside data: Lenovo har laget en meget god PC, men noe holder den tilbake (ChromeOS-maskin, med app-opplevelse litt så som så m. m.)
• Digi.no: Chromebook Spin 11 | To kommuner har lagt ned forbud mot 22.500 datamaskiner fra Acer (Bergen og Sandnes)
• Digi.no: Acer jobber for å løse brann i elev-PC | Har fløyet inn teknikere for å granske
• DinSide Data kommentar: Savner verken Windows eller Mac
• DinSide Data: Google Cloud Print: Om ett år stenger Google nok en tjeneste – Ber brukerne å finne alternative løsninger
• Digi.no: Chrome OS | Google forlenger levetiden til helt nye Chromebooks
• Ringerike kommune: GSuite i Ringeriksskolen
• Dinside Data: Chromebook | Datatilsynet gransker lovligheten av Google-bruk i skolen (informasjonsbruk og personvern)
• Bergens Tidende (BT, bak betalingsmur): Datatilsynet undersøker om det er lovlig å bruke Google i skolen
• Digi.no: Google i skolen | Datatilsynets kartlegging får IT-sjef (Trondheim kommune) til å se rødt: – Skjønner de ikke at det er forskjeller? (Mellom gratisløsninger og produktene de selger til skolene)
• IKT og skole (Odin Hetland Nøsen): Lover og regler | Datatilsynet vil ha flere svar (utgangspunkt: adresselister i GSuite for Education er tilgjengelig for brukerne)
• Datatilsynet: Varsel om irettesettelse for feil bruk av Googles løsninger i skolen (Brukernes personvern må ivaretas bedre, risikovurderinger må foretas og likeså personvernkonsekvenser)
• Datatilsynet: Bruk av Google Chromebook og G Suite for Education (og andre skytjenester) i grunnskolen – veiledning
• Arild Bjørk blogg: Ikkje so gale detta (Bergen kommune har ikke vurdert personvernet til elevene godt nok i forbindelse med bruken av Google-løsninger)
• IKT og skole: Datatilsynet sleiver seg til et selvmål
• Digi.no: Google G Suite for Education | Har avdekket betydelige mangler i kommunenes bruk av nettskyen: – Alle bør gå igjennom løsningene sine på nytt | Datatilsynet mener alle norske kommuner må gå gjennom skyløsningene sine på nytt.
• TechRadar: Beste Chromebook 2022
• Digi.no: Google døper om G Suite (fra G Suite til Google Workspace). Det er ikke den største endringen. | Kundene må velge et nytt abonnement.
• Microsoft 365 Education
• Microsoft 365
• Digi.no: Google skal tilby offisiell Chrome OS-støtte for gamle PC-er | Kjøper opp selskap (Neverware Cloudready) som allerede tilbyr dette.
• Computerworld USA: Google just quietly set the stage for a Chrome OS explosion
• Computerworld USA: 5 new Chrome OS features you should find right now
• Digi.no: Chromebook selger som aldri før (år 2020) | De Chrome OS-baserte PC-ene opplever eksplosiv vekst.
• Digi.no: Chrome OS | Chromebook var mer populært enn Mac i 2020 – For første gang har MacOS blitt skubbet ned på en tredjeplass.
• Digi.no: Chromebook opplever ekstrem etterspørsel
• Digi.no: Hadde Maren (19) hatt Chrome OS eller Ipad, kunne hun fått problemer på studiene |Norges største universitet, NTNU, forventer at du har Windows eller Mac OS. Har du noe annet? Da må du låne PC på eksamen.
• Computerworld Norge: Hotellkjede byttet operativsystem etter angrep | I desember ble Nordic Choice Hotels utsatt for et virusangrep. Da tok hotellkjeden en rask beslutning om å gå over til Chrome OS.
• Digi.no: Nå kan du offisielt kjøre Chrome OS på PC og Mac – test selv | Det nye operativsystemet Chrome OS Flex skal forvandle eldre PC-er til Chromebook.
• Computerworld: Danmark bannlyser Google på skolen | Mener Google Workplace og Chromebook bryter GDPR.
• Digi.no: Danskene med forbud: Kommune får ikke bruke Chromebooks eller Google Workspace | Det danske Datatilsynet nedlegger forbud mot behandling av personopplysninger ved hjelp av Google Chromebooks og Workspace for Education i Helsingør kommune.
• Digi.no: Nå blir Chromebook-maskinene mer Linux-aktige | Google skal skille ChromeOS fra Chrome-nettleseren.
• Kjempebra – 10 år med automatiske oppdateringer av OS-et: Google blog: Chromebooks will get 10 years of automatic updates
• Digi.no: Google ga akkurat Chromebook-brukere en god nyhet | Google har kunngjort at Chromebook får 10 år med automatiske oppdateringer.
• KS: Oversikt: Nyhetsbrev for det nasjonale Google-DPIA-prosjektet
• Digi.no: Chromebook-brukere får mer å velge i: Google har kunngjort Chromebook Plus | Mer krutt og mer kunstig intelligens.
• Digi.no: Krever endringer hos Google eller i loven: Mener barnas Chromebook-bruk (med Workspace for Education) på skolen er ulovlig | Det danske Datatilsynet har endelig sagt sitt i krangelen om Chromebook-bruk på danske skoler. Avgjørelsen kommer med noen krav det kan være vanskelig å følge.

Chrome OS (Chromebook) 10 år 2021 (2011-2021):

• ITavisen: Dette er helt nye Chrome OS
• Digi.no: Chromebook-jubileum | Chromebook feirer 10 år: Chrome OS overhales og knyttes tettere til Android-mobilen din | Flere Chrome OS-nyheter på gang.
• Dinside data: ChromeOS feirer 10 år med storoppdatering | Drøss med nye funksjoner til Chromebook-maskiner.

Andre blogg-artikler av meg:

• blogg.brr.no: Windows versus Linux
• blogg.brr.no: Datamaskiner (PC) og IKT i skolen
• blogg.brr.no: Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok?
• blogg.brr.no: Skeptisk til Apple generelt og iPad spesielt

Et av den blåblå regjeringens satsingsområder er visstnok “Lærerløftet” eller “kompetansehevingskravet”. I praksis medfører dette at tidligere fullt kvalifiserte lærere plutselig ikke er gode nok eller skikket til å gjøre den jobben de gjerne har utført i mange år. Kun lærere med en viss fordypning i basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) er med et pennestrøk ønsket og “egnet” som lærere.

Enkelte lærere oppfatter kompetansehevingskravet til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen med venner som den rene mistilliten. Lærerne blir mistenkeliggjort og det utvises lærerforakt. Fra politisk hold er norske lærere plutselig ikke gode nok. Lærerne er rett og slett for dårlige hevdens det direkte og indirekte. Andre uten pedagogisk bakgrunn vet tydeligvis mer om utøvelse av læreryrket enn dem som til daglig jobber som lærere. Jeg forstår godt at enkelte lærere blir svært frustrerte av den pågående prosessen!

Korrigering: Januar 2018 ble det foretatt justeringer i regjeringskabalen. Jan Tore Sanner har blitt kunnskaps- og integreringsminister i stedet for Torbjørn, men dette betyr neppe noe særlig fra eller til på denne artikkelens tema. Den støe og galne kursen blir nok videreført med stilling av masse kunnskapskrav til og målinger av både lærere og elever.

Selv om reformen ikke rammer meg vil jeg likevel uttrykke min støtte og sympati overfor lærerne. Jeg forstår meg ikke helt på hva regjeringen prøver å oppnå. Det er noe snodig å komme med en slik stor endring som gis tilbakevirkende kraft.

Hvor får forresten politikerne støtte for sine politiske valg? Hva slags forskning baserer de seg på? Hva har de av fakta å forholde seg til som sier at et lavt faglig nivå på lærerne er et reelt og stort problem i dagens skole?

Å gi en slik beslutning tilbakevirkende kraft er en noe uvanlig måte å gjøre ting på. Om det ble stilt krav til utdannelse av nye lærere hadde vært noe mer forståelig. Å avskilte lærere som gjerne har jobbet i en masse år inkludert undervisning i nevnte basisfag (norsk, matematikk og engelsk) på denne måten har jeg lite sans for.

Etter innføring av endringen i 2015 har det blitt en liten justering. Erfarne lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene får fortsette å undervise fram til 2025. Kompetansekravene blir stående, men altså med en overgangsordning på 10 år.

Lang erfaring som lærer har visstnok ingen betydning. En person som f. eks. har jobbet som lærer i 20 år og undervist i blant annet basisfagene kan bli forbigått av en “ung jypling” nyutdannet fra høgskole/universitet med liten eller ingen praktisk arbeidserfaring. Mange kommuner har for lengst begynt å kun ansette lærere i fast stilling som har nødvendig kompetanse for å kunne undervise i basisfagene. Lang og tro tjeneste som “gammeldags” allmennlærer er plutselig ikke noe verdt.

Det må ikke være kjekt å jobbe som lærer og vite at politikerne mener at norske lærere er for dårlige. Å ha denne mistilliten og lærerforakten hengende over seg må virke nedbrytende og fort gå utover motivasjonen til videre innsats som lærer. Joda, det er mulig for “gammeldagse” allmennlærere å bli kvalifiserte for “framtidens” skole via etter- og videreutdanning. Likevel er det ikke bare-bare å starte på slike studier etter mange år ute i arbeidslivet. Det må også være noe vanskelig for mange lærere å forstå at de i det hele tatt trenger denne videreutdannelsen.

Kompetansehevingskravene til lærerne kommer selvsagt mens den blåblå regjeringen har vært på “vakt”. Selv er jeg jo i utgangspunktet mindre begeistret for dagens blåblå regjering (2013-2021). Reformen jeg skriver om her i denne artikkelen har gjort meg alt annet enn mer positiv til regjeringen. Muligens burde det ha vært vel så naturlig å stille noen kompetansekrav til politikerne i stedet for å drive med forfølgelse av lærere og andre med blåblå mistillit.

Er egentlig lærernes “lave” faglige kunnskapsnivå et problem i grunnskolen? Jeg vil i hvert fall si at svaret er nei. Økt faglig fordypning for lærerne i basisfagene vil ikke nødvendigvis gi en bedre skole målt i kunnskap. Når jeg tenker tilbake på egen skolegang er det mye som tilsier at faglig dybde ikke nødvendigvis er synonymt med god undervisning. Det finnes mange “fagidioter” som kan sitt fag svært godt, men som ikke er i stand til å formidle kunnskapen videre til andre.

Slik jeg ser det er det mange andre og viktigere/større utfordringer i skolen enn det faglige nivået til lærerne. Noen momenter jeg fort tenker på er følgende:

• Pedagogiske utfordringer og taklingen av disse
• Didaktikk og didaktiske utfordringer
• Sosiale forhold (mange lærere bruker vel så mye tid på å være sosiallærer som å være faglærer)
• Lærernes evne til å formidle, formidlingsevnen
• God kommunikasjonen må oppnås mellom lærer og elev
• Personlig egnethet (læreren)
• Den menneskelige faktor, det menneskelige
• Empati med elevene, uten at det blir for personlig
• Punkt litt på siden: Den kraftige byråkratiseringen, dokumentasjonshysteriet og alle vurderinger i skolen ødelegger!

Ikke alt slikt kan løses med mer utdannelse. Noen av faktorene er iboende egenskaper hos oss mennesker. Enten har vi dem, eller så har vi dem IKKE! Nyutdannede lærere kan nok få en kalddusj når det går opp for dem hvor mye de må jobbe med andre ting enn faglig formidling.

Å jobbe som lærer er i hovedsak å jobbe med mennesker, inkludert oppdragelse og elevers personlige traumer og problemer. Det faglige kommer ofte i andre rekke. Læreryrket er så mye mer enn faglig undervisning. Å gi lærerne mer faglig fordypning vil ikke løse alle disse menneskelige utfordringene.

En annen side er skolens generelle utvikling i de senere år. Det har blitt mye fokus på tester, måloppnåelse, løpende vurderinger, målark og kompetansemål. Alt skal måles og vurderes. Hele skolen blir en eneste lang eksamen. Stakkar elever som kaver og strever med skolen. Slike vil konstant føle seg som noen store tapere når de alltid blir stemplet med dårlig måloppnåelse.

Hva slags utgangspunkt har jeg da til å kunne uttale meg så skråsikkert i disse sakene. Nei, si det. Mener nå at jeg har vel så godt utgangspunkt som enkelte politikere som sitter der og synser og mener uten å være fagpersoner.

Selv er jeg faktisk lærerutdannet med lektorgrad (hovedfagsgrad/master). Imidlertid er ikke min utdannelse gyldig for grunnskolen. Hvis jeg skulle ha jobbet som lærer måtte jeg ha jobbet i den videregående skolen. Min utdannelse i sin tid bestod av faglig spesialisering/fordypning innenfor smale fagområder, ikke så helt ulikt dagens omlegging av allmennlærerutdannelsen. Jeg må innrømme at jeg ikke har praktisert læreryrket så veldig mye, og det begynner å bli en god del år siden jeg var innom skoleverket. Imidlertid husker jeg at min opplevelse var at også i videregående skole er det mest utfordringer på det menneskelige og sosiale plan, og ikke på det faglige. Man møter en del skoletrøtte og umotiverte ungdommer.

En ting jeg selv stusset på i min studietid var hvordan utdannelsen for å bli lærer var lagt opp. Utdannelsen favoriserte de teoretisk flinke “bokormene”. Imidlertid var enkelte av disse en ren katastrofe når det kom til den pedagogiske formidlingsevnen. Det nytter lite å være “fagidiot” når man ikke klarer å få formidlet videre kunnskapen. Dessuten var det svært sjeldent at noen ble sortert ut og stemplet som uegnet som lærere i praksisperioder osv. Mange lite egnede personer slapp gjennom systemet og fikk tildelt tittelen som adjunkt eller lektor. Håper systemet rundt seleksjon basert på egnethet som lærere har blitt noe forbedret i dagens utdannelsessystem.

Hvis jeg skal “ta” lærerne som gruppe på noe er det deres stadige klager over lønnsnivået, dvs. lav lønn. I forhold til en god del andre kommunalt/offentlig ansatte tjener lærerne slettes ikke så dårlig som de vil ha det til, noe jeg har skrevet noen ord om i en tidligere artikkel. Lange ferier osv. unner jeg imidlertid lærerne. Alt i alt er læreryrket et viktig og ikke minst krevende yrke.

Alt i alt forstår jeg meg i liten grad på hele “Lærerløftet” eller “kompetansehevingskravet for lærere” (grunnskolen). Jeg er slettes ikke sikker på at reformen vil gi ønskede effekter. Læreryrket er så mye mer enn bare faglig formidling. At enkelte lærere reagerer på regjeringens lærerforakt, mistillit og stempling av lærerne som ikke gode nok forstår jeg veldig godt. Jeg opplever hele reformen som utidig og en ren forfølgelse av en yrkesgruppe.

Lenker:

• Regjeringen.no: Lærerløftet
• NRK kronikk (Håvard Tjora): En spyttklyse fra kunnskapsministeren
• MSN Nyheter/VG: Håvard Tjora: “For elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag”
• Aftenposten: Hun har vært norsklærer i 10 år. Nå er ikke utdannelsen hennes god nok lenger.
• an.no: Er det lurt å pisse på læreren?
• Bergens Tidende debatt (Eirik Strømme Spjeld): Ei hyllest av den normale læraren | Dette er eit forsvarsskriv for valkampen si mest utskjelte yrkesgruppe.
• VG: Enige om å droppe firerkravet i matte i lærerutdanningen | Ap og Sp har blitt enige om å droppe kravet om at studenter må ha minst karakteren fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen.

Alt skal digitaliseres, inkludert skolen! Det er innimellom litt diskusjoner om datamaskinens og IKT-teknologiens plass i skolehverdagen. Enkelte personer har uttalt sin skepsis mot å ha datamaskiner i klasserommene. Læringen kan bli dårligere da Internett drar elevenes oppmerksomhet bort fra fagstoffet. Det er heller ikke til all slags læring en datamaskin nødvendigvis er det beste redskapet.

Jeg er opprinnelig utdannet lektor innenfor økonomisk-administrative fag, og jeg jobbet i over 14 1/2 år (november 1999 til mai 2014) som IKT-konsulent (rådgiver) i kommuneadministrasjonen i min tidligere hjemkommune Eigersund. På disse årene endret IKT-situasjonen i skolene seg virkelig mye. Da jeg begynte var det liten forståelse for at skolene i det hele tatt trengte datamaskiner og ennå mindre forståelse for behovet for nettverk og Internett. Lærerne var heller ikke særlig kunnskapsrike på IKT-området.

Etter som årene gikk har situasjonen blitt snudd helt på hodet. Skolene får ikke nok av IKT (IT). Det virker som om datamaskiner, nettbrett, nettet og andre tekniske duppe-dingser må benyttes til alt, og at høy tilgang på elevmaskiner vil løse alle pedagogiske og undervisningsmessige problemer. Etter mitt syn er skolene i ferd med å bli skikkelig “teknofile” uten å se farene og ulempene som dette innebærer. Det har ganske så ukritisk blitt igangsatt en stor digitalisering innenfor skole og undervisning.

Selv opplevde jeg en “hard kamp” for å få lov til å bruke datamaskin og tekstbehandling i forbindelse med innleveringer på den videregående skolen (slutten av 1980-tallet). Etter den tid har ting blitt snudd helt på hodet. Nå skal alt skje på “data”. Bruk av IKT skal vel til og med være en del av kroppsøvingsfaget (gym).

Jeg har inntrykk av at IKT-statusen (data/EDB/IT) varierer mye fra skole til skole og fra kommune til kommune. Enkelte skoler / kommuner har lokale ildsjeler som brenner for teknologien, noe som ofte medfører høyt fokus på bruk av IKT og store investeringer innenfor området.

Computerworld: IKT i skolen

Et tema i Computerworld nummer 8 oktober 2019 var IT i skolen. Eller for å bruke et finere ord: Edtech, dvs. digitale løsninger og systemer rettet mot undervisningssektoren (skoler).

ComputerWorld forside, nr. 8 oktober 2019. Kilde: http://eavis.cw.no/.

 

Noen momenter etter å ha lest og bladd litt i bladet, fritt gjengitt:

• IT i skolen – vet vi hva vi gjør?
• Milliarder av kroner har blitt investert i læringsteknologi og digitalisering av norske skoler.
• Usikre gevinster for både lærere og elever.
• Lite forskning på området.
• Er det et usikkert eksperiment kommende generasjoner utsettes for?
• Fra sentralt politisk hold har det blitt konkludert med at digital kompetanse er viktig.
• I praksis: Store forskjeller mellom de ulike kommunene, fylkene og skolene. Svært fragmentert tilnærming, med store forskjeller i tilgang og teknologivalg.
• Mye av satsingen har vært preget av entusiasme, og ikke i konkrete pedagogiske vurderinger.
• IKT kan være verdifulle hjelpemidler, forutsatt digital kompetanse og gode strategier for innføring og bruk.

 

Ellers er dette med IKT ganske så læreravhengig. Enkelte lærere benytter seg mye av teknologi i sin undervisning mens andre benytter mer tradisjonelle metoder. Dette smitter også over på hvor mye informasjon lærerne legger ut på interne nettsider og skolenes digitale læringsplattformer (LMS). Digitale ferdigheter er definert som en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet.

Innimellom kan det virke som om innføringen av IKT i skoleverket er noe planløst / strategiløst. Det kan virke som om enkelte innfører teknologi for teknologiens skyld i stedet for å ha klare pedagogiske mål eller strategier. Det kan innimellom etter mitt syn bli for mye fokus på IKT-tettheten (antall elever pr. maskin/nettbrett) i stedet for å ha en pedagogisk og undervisningsmessig vinkling.

Jeg har i lengre tid vært noe skeptisk til den ekstreme fokusen på IKT i skolene. Jeg har en god del ganger i de senere år hørt uttalelser av typen at undervisningen ikke kan gjennomføres fordi datamaskinene ikke fungerer. Da har vi virkelig kommet alt for langt! Skal datatrøbbel føre til at hele samfunnet stopper opp? Har ”gammeldags” undervisning uten bruk av tekniske hjelpemidler gått helt i glemmeboka?

Hva med farene og ulempene i forbindelse med bruk av IKT? Datamaskiner stjeler automatisk oppmerksomheten til elevene, det finnes mye ”snusk” ute på nettet, man trenger ikke å pugge noe da all kunnskap kan søkes fram via Internett ved behov, verdifull tid går med til å forsøke å løse opp ”datadill” og tekniske problemer som måtte oppstå med utstyret, ikke i alle slags læringssituasjoner er det mest effektivt å benytte seg av datamaskiner osv. Lista kunne absolutt ha vært gjort mye lengre.

Til og med C++-skaperen/IT-pioneren Bjarne Stroustrup er noe skeptisk til skolenes IKT-satsinger og prioriteringer. I artikkelen står det blant annet følgende å lese:

• “IT i skolen distraherer. Bruk heller tiden på litteratur eller en tur i skogen.”
• “IT må være et verktøy og ikke et mål i seg selv.”
• “IT ofte kan bli et distraherende element”
• “Med tanke på at IT også krever ressurser i form av både tid og penger, mener han at det er andre områder som kunne være mer gunstig for elevene.”
• “- Hvis det skulle brukes mer tid på noe, syns jeg at det skulle være på litteratur, fremmedspråk, historie, matematikk, fysikk og kanskje, bare kanskje, på informatikk som akademisk fag – ikke for å leke med datamaskiner.”

I hvert fall overfor mindre barn bør ikke god gammeldags manuell håndskrift forsvinne helt ut. Forskning viser at barn lærer mer av å skrive for hånd enn på en datamaskin. Dette er basert på hjerneforskning fra NTNU i Trondheim.

Andre steder har jeg lest at mye bruk av IKT i skolen (spesielt lavere klassetrinn) kan ha følgende negative konsekvenser:

• Redusert konsentrasjonsevne
• Forsinket språkutvikling
• Kan gå ut over elevenes lese- og skriveferdigheter
• Dårligere læringskultur
• Det mangler innimellom et bevisst og strategisk forhold – en kritisk tilnærming – til hvordan IKT-verktøyene benyttes
• Ikke alltid at det pedagogiske står i høysetet
• Mindre fysisk aktivitet og dårligere motorikk
• Avhengighet
• Sosiale ferdigheter inkludert kommunikasjonsevnen (IRL, fjes til fjes) svekkes
• Den digitale skolen kan skape større forskjeller blant elevene
• Nynorsken taper der Google vinner

Det har blitt satset mye enkelte steder på innkjøp av nettbrett (iPad), Chromebook og/eller interaktive/smarte tavler til alle klasserom/elever. Forhastet digitalisering av undervisningen vil ikke nødvendigvis gi gode resultater i form av økt/bedre læring. Den pedagogiske tilretteleggingen må være til stede. Mye tid kan forsvinne til dataheft og lek uten noen stor læringseffekt. Gamle læremetoder (papir og blyant) kan også i enkelte tilfeller være vel så effektive som “nymotens” IKT innenfor deler av opplæringen.

Et moteord for tiden er digitalisering. Det legges opp til og ønskes digitalisering i skolene også, og gjerne en aldri så liten IT-skolerevolusjon. Computerworld skriver i sin papirutgave nr. 25, uke 39/2017 følgende: Ifølge Utdanningsdirektoratet har ¼ av norske elever på niende trinn har så svake digitale ferdigheter at de vil få problemer med videre skole og arbeidsliv. Ifølge disse tallene kan det være ønskelig å øke den teknologiske og digitale kompetansen blant både elever og lærere. Et mål må og bør være å skape bedre læring ved hjelp av digitale verktøyer og hjelpemidler.

Ifølge “Monitor-undersøkelsen 2016: Knuser myten om elevers IKT-kompetanse” som det er lenke til i slutten av denne artikkelen:

• Lærerne har bedre IKT-kompetanse enn elevene.
• Elevene mangler imidlertid ikke tro på egne IKT-ferdigheter. Mens tre av fire mente seg i stand til å utføre de fem aktivitetene i selvrapporten, var skåren på selve testen under 50 prosent.

Det er nok en myte at alle dagens unge (fjortiser) er så fantastisk flinke med teknologien. En del unge er flinke innenfor sine felt, f. eks. “gaming”, sosiale media, blogging eller ulovlig nedlasting og strømming. Imidlertid er det ingen automatikk at slik kunnskap automatisk gjør de unge flinke innenfor relevant teknologibruk i arbeidslivet eller innenfor den videre skolegangen. Troen på sine egne ferdigheter er nok høy blant de unge, og de er vel ofte ikke redde for å trykke. Ifølge Computerworld på papir (nr. 31, uke 46, 2017) har danske forskere klart å “bevise” at digitale innfødte bare er tøys. Selv om dagens unge nesten blir født med mobiltelefon og nettbrett i hånden blir de ikke nødvendigvis så flinke til å bruke teknologien fornuftig som enkelte har hevdet.

Millenniumsgenerasjonen og generasjonen snøfnugg er uredde i sitt møte med teknologi. De er oppvokst med og “flasket opp” på sosiale medier, dette å alltid være “online”/tilgjengelig m. m. Imidlertid trenger absolutt barn og unge innenfor de nye generasjonene opplæring i produktiv bruk av IKT. IKT er ikke bare underholdning (spilling, strømming, sosiale medier osv.).  Noe annet som er viktig å lære de unge (og også de voksne!) er forhold slik som informasjonssikkerhet, personvern, godt nettvett, kildekritikk, digital dømmekraft. Den kritiske sansen bør og må oppøves i forbindelse med bruk av IKT.

IKT som hjelpemiddel i undervisningen kan forhåpentligvis bidra til å utligne eller utjevne sosiale forskjeller og ulikheter i interesser. Alle kan få en felles basisplattform innenfor utnyttelse av IKT. Store klasseskiller kan forhåpentligvis motvirkes blant den nye generasjon med barn og unge. Ikke absolutt alle er så “heldige” at de har tilnærmet ubegrenset tilgang på teknologi privat.

Det kan til tider se ut for at satsingen på Skole-IT har vært uten mål og mening. Det har til dels vært planløst, tilfeldig og det har oppstått store forskjeller mellom de enkelte skoler og kommuner. Satsingsområder har kommet og gått, og store visjoner har blitt erstattet av nye. Den pedagogiske nytten har vel vært litt så som så. Teknologien i seg selv har til tider blitt et mål i stedet for et middel (teknologi for teknologiens del / skyld).

Til slutt til en noe mer positiv vinkling rundt teknologien: På forskning.no ligger det en artikkel som blant annet nevner: Fornuftig bruk av teknologi kan skape engasjement og deltakelse hos elevene som er vanskelig å få til i et tradisjonelt klasserom. Teknologi kan utnyttes på en god måte, og PCer i klasserommet kan få elever og lærere til å tenke nytt. Hvis teknologien innføres og benyttes på en pedagogisk og god måte kan den selvsagt ha en del positive effekter. For egen del vil jeg tilføye at f. eks. 3D-printing og VR helt sikkert kan fungere læringsfremmende hvis det gis en bra pedagogisk vinkling.

IT kan fungere som en motivasjonsfaktor, styrke oppdagelseslysten og fremme læringen. Imidlertid er det ingen automatikk i at slike gevinster inntreffer. Alt avhenger av at innføringen og bruken av teknologi blir gjort på en fornuftig og godt planlagt måte. Man skal også huske at IT / IKT ikke er et mål i seg selv, da det KUN er et hjelpemiddel eller verktøy i læringsprosessen.

Fagfornyelsen: Høsten 2020 kom det visstnok nye læreplaner (igjen!). I de nye planene legges det opp til massiv bruk av IKT i undervisningen, innlemmet i alle slags fag. Koding er også en del av dette bildet. Nok en gang trappes satsingen på bruken av IKT i skolene opp.

For tiden blir det mer og mer bruk av skytjenester – også innenfor skole, og da gjerne fra store multinasjonale aktører slik som Google, Microsoft og Apple. Dette gir nye utfordringer med hvor dataene blir lagret og ikke minst hva de blir brukt til. Selvsagt er det ønskelig at barna og/eller skolen i størst mulig grad eier egne data, og at data og personopplysninger ikke blir en salgsvare helt ute av kontroll. Personvernet må sikres slik at det blir tilfredsstillende. Til tross for dette jeg nå har sagt har jeg likevel troen på Chrome OS og Chromebook-maskiner innenfor oppvekst og skole. I jobbsammenheng har jeg tross alt handlet inn over 800 Chromebook-maskiner til skolebruk pr. april 2022.

 

En ting som det bør tas hensyn til både i skole og i hjemmene relatert til IKT-bruk / skjermbruk er påvirkningen barna utsettes for. For tiden er det veldig “inn” med bruken av kunstig intelligens (KI) og bruken av avanserte algoritmer. Barn og unge (og voksne!) blir bombardert med påvirkning, som i noen tilfeller kan være negativ eller uønsket påvirkning. Man blir blant annet bombardert med kulturelle normer og påvirkning som handler til fordel for kommersielle interesser og ikke den enkeltes ve og vel. Det er helt nødvendig å oppøve de unges vurderingsevne og kritiske sans overfor alle inntrykkene de får via skjermen.

Kanskje bør skjermbruken innimellom reduseres overfor barn og unge, for å gi dem litt avbrekk for påvirkningen og skadevirkningene (f. eks. mot psyken) den kan medføre? Barn og unge har også godt av mer fysisk aktivitet enn det de innimellom får pga. de sitter klistret til skjermen. En utfordring er også alle falske nyheter og konspirasjoner som kommer via nettet.

I starten av år 2024 er det (igjen) litt kritikk av den utstrakte digitaliseringen innenfor skole, hvor nettbrett (iPad) og tilsvarende erstatter tradisjonelle skole-/lærebøker. KrF ved utdanningspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad vil ha det opplest og vedtatt at trykte lærebøker er det sentrale læremiddelet i skolen, mens digitale læremidler kun er et supplement. Han vil kaste ut iPad-ene fra klasserommet og få tilbake tradisjonelle bøker for de minste skolebarna, hvor han blant annet ønsker at førsteklassinger ikke i det hele tatt skal nyttiggjøre seg av iPad. Det er sikkert noe sant i det han sier, men i og med at det kommer fra KrF klarer jeg ikke å ta det helt seriøst.

Men ærlig talt: Kast gjerne ut iPad fra skolene, og erstatt dem med Chromebook-maskiner som har skikkelig fysisk tastatur! Alt i alt kan mobile enheter slik som mobil, nettbrett og bærbare datamaskiner inkludert Chromebook være nyttige verktøyer og hjelpemidler til å fremme læring i skolen. Muligens kanskje har de fått for mye plass, men å kaste dem helt ut blir ganske så feil.

For noen år siden hadde jeg neppe trodd at jeg som interessert i IKT skulle bli den kritiske og skeptiske til teknologien. Imidlertid er det akkurat dette som har skjedd. IKT som verktøy kan være helt ålreit det, men jeg mener det kan bli for mye bruk av IKT innenfor skole og undervisning i situasjoner der andre metoder skulle ha vært benyttet. Ja til en litt mer kritisk bruk av IKT som verktøy!

Lenker:

• blogg.brr.no: Lær kidsa koding, hvorfor?
• blogg.brr.no: Nettvett og digital mobbing – barn og unge
• Computerworld Norge: Skole-it uten mål og mening (bak betalingsmur)
• NRK: – For mye data i skolen
• Digi: Bjarne Stroustrup, C++-skaperen: – IT i skolen distraherer. Bruk heller tiden på litteratur eller en tur i skogen
• Aftenposten: Ingen grunn til å tro at PC og Internett i seg selv gir læring
• Dagbladet kultur: Roper varsku i ny bok: Ungene kan ta skade av digital kommunikasjon (Bjørn Vassnes)
• Klassekampen: Datafaktaresistens (Bjørn Vassnes)
• Dagens Næringsliv, debatt utdannelse: Ødelegger vi en hel generasjon?
• Digi.no: Forskere advarer mot mer data i skolen
• verdidebatt.no: PC ødelegger undervisningen?
• ikt.brr.no: Nostalgisk IKT-side
• NTB info: Monitor-undersøkelsen 2016: Knuser myten om elevers IKT-kompetanse
• Senter for IKT i utdanningen: Monitor Skole 2016
• NRK: Kommune vil ofre to lærerstillinger for flere nettbrett
• NRK kronikk (Gaute Brochmann): Digitale prøvekaniner – Barna våre er utsatt for et digitalt eksperiment som vi ikke kjenner konsekvensene av
• BI (kronikk av Anne-Britt Gran): iPad-eksperimentet
• Vårt Land meninger (Jon Hellesnes): IKT-satsinga i den norske skulen er eit uansvarleg eksperiment
• Aftenposten kronikk (Bjørn Erik Thon): Barn fortjener bedre personvern i skolen | løsning på nasjonalt nivå?
• NRK kronikk (Edmund Austigard): Barn må eige eigne data
• Vårt Land: Kallar elevane digitale prøvekaninar – Eg har aldri høyrt nokon seie at skjerm under matpausen er til barnas beste, seier bokaktuelle Gaute Brochmann
• NRK replikk (Guri Melby): Må brukes med fornuft | I skolen skal ikke nettbrett brukes som underholdningsmaskiner.
• Klassekampen: Bærum har kjøpt Ipad til alle elever. Nabokommunen Asker gikk for Chromebook. Har valget noe å si? | Apple seirer i skole-Norge
• Midtnorsk debatt (Trygve Lundemo): Så lenge det er digitalt, er det bare å peise på
• NRK Trøndelag: Ny forskning: Håndskriving gjør barn smartere (håndskrift, ikke digitalt)
• Gemini.no: Derfor blir barn smartere av å skrive for hånd
• Digi.no: Forbrukerrådet vil ha slutt på høye pengekrav rundt nettbrett i skolen | Det er kun når barnet virkelig har utagert at skolen kan legge regninga i foreldrenes postkasse, mener Forbrukerrådet.
• IT-Forum vest: Digital skulegong – på godt og vondt!
• Språkrådet: Er all digitalisering bra digitalisering? | Datamaskiner og iPader har for lengst inntatt klasserommet. Skolehverdagen blir digital. Hva blir de språkpolitiske konsekvensene av at læringa flyttes til skjermen?
• Barnevakten: Skjermtid: Anbefalinger fra Helsedirektoratet
• Digi.no: Kunnskapsministeren vil ha digital strategi for skolene | Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) frykter at digitaliseringen av norske skoler har gått for fort og uten nok kunnskap.
• Digi.no: Personvernkommisjonen | Kommisjon bekymret for håndtering av personvern i skoler og barnehager – etterlyser strakstiltak | Det er ikke nødvendige ressurser og kompetanse i skolene for å tilstrekkelig ivareta personvernet, ifølge kommisjon.
• Digi.no: Vil opprette eget testsenter for skole-IT | Norge trenger et senter for teknisk og juridisk testing av skole-IT-løsninger før de slippes løs på skolene.
• VG kronikk (Steinar Bakken): Matte på ville veier | Hvem er det som har sett behovet for utstrakt digitalisering og programmering i matematikk i grunnskole og videregående skole?
• Digi.no: Polarisert kultur i ordskiftet om teknologi i skolen | Ukritisk optimisme og uspesifikk pessimisme dominerer typisk dagens diskusjon om digital læring
• TV 2 Nyheter: Tar uvanlig grep: – Jeg får med meg mye mer | Digitaliseringen av skolen møter motstand. Her er elevene som mener de lærer bedre av å droppe nettbrettet.
• Digi.no: IT i skolen | Støre vil stanse den ukritiske digitaliseringen i skolen | Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier han er nedslått over de dårligere resultatene i norsk skole. Han vil stanse den ukritiske digitaliseringen.
• Dagsavisen: Norske skoler bruker fire ganger så mye på iPad som på bøker | Norske skoler kjøper bøker for 550 kroner per elev i året, mens en iPad koster rundt 2000 kroner. Pedagogikkprofessor er kritisk til digitaliseringen i skolen.