Boka “Tier der andre taler”

Boka "Tier der andre taler" av Sigmund Voll Ådnøy.

Boka “Tier der andre taler” av Sigmund Voll Ådnøy.

Boka “Tier der andre taler” av Sigmund Voll Ådnøy, utgitt i september 2018, har både blitt kjøpt inn og lest. Det jeg skriver videre i denne artikkelen må mer sees på som en omtale av boka enn en anmeldelse.

Boka er bygget opp som en interessant og innholdsrik artikkelsamling bygget på tidligere debattinnlegg av forfatter, sortert på dato ut fra originaltekstenes opprinnelse. Innleggene er skrevet i perioden januar 2012-mars 2018. Tema for boka er TV Visjon Norge v/Jan Hanvold og ukeavisen Norge IDAG v/Finn Jarle Sæle. Oslo Symposium v/Bjarte Ystebø nevnes også.

Mange utenlandske forkynnere og predikanter (penge- og mirakelpredikanter) som har besøkt TV Visjon Norge omtales med navn. Enkelte tvilsomme profetier, forkynnelse og episoder knyttet opp mot deres besøk nevnes (og kritiseres), blant annet en åndelig fyllefest med mange barn som deltakere.

Kanalen TV Visjon Norge sier selv: “Når du slår på TV Visjon Norge får du evangeliet om Jesus til frelse og helbredelse 24 timer i døgnet på mange forskjellige måter, samt Jesus Kristus i ord og handling.” Dette er neppe den hele og fulle sannhet, da ikke alt som forkynnes er sunn tro.

Les mer 🙂

Kristne må stå sammen uansett – eller?

Taler eller predikant i aksjon

En artikkel hos Norge IDAG 27.06.2018 med tittelen “- Kristne må stå sammen i åndskampen” fikk meg nesten til “å se rødt”. Det hevdes at kristne må stå sammen i kjærlighet og være snille med hverandre, nær sagt for enhver pris. Artikkelen bygger på uttalelser fra Jørn Strand og Edward John Hughes under Norge IDAGs sommerstevne på Bildøy. Mantraet er at vi må stå sammen og ta vare på hverandre, og samtidig slutte å kritisere hverandre. (Jeg må innrømme at artikkelen og uttalelsene gjengitt som ingress og overskrift var såpass provoserende at jeg ikke har orket å lese hele.)

NEI! Selv om man kaller seg selv en kristen er det INGEN automatikk i at man må støtte andre “kristne” i ett og alt.

Uttalelser om at kristne må stå sammen i enheten nesten uansett av hva som måtte finne sted er helt latterlig sett med mine øyne. Det blir enkelt og greit truende maktspråk/maktmisbruk og hersketeknikker for å få folk til å holde kjeft. Å framsatte berettiget og konstruktiv kritikk må være helt ok uten at man blir stemplet som surmaget. Kritikk er slettes ikke automatisk det samme som åndskamp, gapestokk eller forfølgelse av de “rettroende”. Og tror enkelte av disse kristenlederne virkelig at de er sidestilt med Gud selv?

Noen ganger er menigheten eller menighetsledelsen nedbrytende og en trussel mot menneskers liv og helse. I noen tilfeller blir man mer tappet for energi i stedet for å få påfyll av energi i menigheten. Forkynnelsen kan også være på ville veier, og menighetslederen og/eller eldsterådet kan være “helt på tur”. I slike tilfeller er det fullt lov å si fra eller eventuelt bryte med den usunne menigheten. Slike handlinger fører ikke til at man mister Guds velsignelse over sitt liv eller blir beskyldt av Gud for å dømme andre.

Les mer 🙂

Kristentroen blir ødelagt av uheldig trosutøvelse

Himmel, fjell og kors

Alt det rare og ekstreme som finner sted i Guds og kristendommens navn er ødeleggende for alle med en “normal” tro. Mye av det tvilsomme som skjer gagner ikke Bibelens sak, og man oppnår kun at mange sekulære/ikke-troende får et rart og skeptisk syn på kristen trosutøvelse.

Kristne får et dårlig og tvilsomt rykte pga. de få som ødelegger for de mange troende, og en del som potensielt kunne ha tilhørt kristne miljøer blir skremt bort fra å oppsøke slike forsamlinger. Slettes ikke alle personer og personlighetstyper passer inn i de kristnes rekker. Takhøyden er ofte liten, og mange menneskebud og regler regjerer.

Ytrings- og religionsfriheten og vår kristne arv (jf. Grunnloven m. m.) er sentrale verdier/verdigrunnlag i Norge, men det er da måter på hvordan dette blir utnyttet av enkelte. At enkelte ekstremkristne også fort inntar offerrollen, beskylder kritikere for å drive med svertekampanjer, beskylder andre for å være satans/djevelens sendebud og påberoper seg forfølgelse for berettiget kritikk har jeg heller liten sans for. Konspirasjonsteorier har også god plass blant enkelte kristne.

Les mer 🙂

Kristi himmelfart

Kristi himmelfart

Den røde helligdagen eller fridagen på kalenderen går under flere ulike navn, f. eks. Kristi Himmelfartsdag, Kr. Himmelfartsdag, Kristi himmelfart eller himmelspretten. Selv om det egentlig framgår av navnet Kristi himmelfart, er det slettes ikke alle som vet hvorfor denne dagen feires. Ifølge Store norske leksikon på nett om Kristi himmelfartsdag:

“… feires til minne om Kristi himmelfart den førtiende dagen etter oppstandelsen, det vil si torsdag i den sjette uken etter påske, ti dager før pinse.” (jf. Bibelversene Luk. 24,50 ff., Apg 1,1 ff.).

Messias (frelser), Yeshua, Jesus Kristus, Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, Kristi, Kristu, Jesu og Kristus er andre navn for Jesus som vi møter i Bibelen og den kristne tro.

For oss kristne er himmelspretten en sentral dag. Det markeres at Jesus, Guds sønn (og menneskesønnen), ble tatt opp til himmelen hvor han sitter ved Guds høyre hånd. Frelsesverket var komplett, hvor blant annet døden var overvunnet og alle synder og sykdommer hadde blitt sonet.

Les mer 🙂

Kirkelige helligdager som fridager, ja takk!

Kors og Bibel

I avisen Vårt Land (papir og på nett) kunne vi lese: “Vil kutte kirkelige helligdager”. I ingressen stod det blant annet: “Dager som skjærtorsdag, Kristi Himmelfartsdag og 2. pinsedag bør ikke gi folk fri på grunn av et kristent innhold de ikke har et forhold til, mener prest.

En person omtaler hele forslaget som “tussete”, noe jeg støtter fullt ut. Å kutte ut kirkelige helligdager vil ikke akkurat bidra til å stoppe sekulariseringen og til å øke kjennskapen til den kristne troen, samt til å øke kjennskapen til helligdagenes innhold. Hvis noe skal kalles for sentrale og historiske kristne verdier er det markeringen av slike dager. Noen har også kalt forslaget for typisk Oslo-forslag/politikk.

Jeg trodde først det var snakk om en spøk, men lite tyder på at dette er tilfellet. Det er nok blitt sagt og ment i fullt alvor, og muligens er det et forsøk fra en prest til å skaffe seg ønsket oppmerksomhet. Selv om få oppsøker kirkene på slike dager kan de likevel bety mer for enkelte enn det som lett lar seg måles. Det er ikke opp til presten å bedømme den enkeltes tro og forhold til disse dagene. Helt sikkert finnes det en del blant oss som har en form for barnetro selv om de ikke trår ned kirkene.

At et slikt forslag kommer fra en prest er ekstra skuffende. Muligens burde vedkommende vurdere sin stilling når han åpenbart har mistet troen på kirkens kommunikative og forkynnende rolle. Selv springer jeg ikke akkurat ned kirkene på de kristne høytidsdagene, men jeg synes jo at det er flott å ha dem som fridager til minne om Bibelens budskap og kristentroen/kristendommen. Kristne bør påta seg ansvaret for å spre kunnskap om helligdagens religiøse innhold.

Les mer 🙂

God kristen påske?!?

Påskebudskapet

Ifølge undersøkelser er det mange her i Norge som ikke tror på Bibelens budskap om at Jesus døde og stod opp igjen, dvs. Bibelens påskebudskap. Andre undersøkelser og egne erfaringer har vist at veldig mange ikke vet hva som skjedde ifølge Bibelen på de ulike påskedagene (palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag). Se også Store norske leksikon sin gjennomgang om påskedagenes innhold sett i en kristent perspektiv.

Dette at så få tror på det kristne påskebudskap og at kunnskapsnivået er såpass lavt blant landets innbyggere bør utfordre, vekke og skremme oss kristne. Høytiden påske er vel så viktig i en kristen sammenheng som jul.

Landets kristne og landets menigheter har en stor utfordring for å få ut budskapet til landets befolkning. At påske bare betyr fri, ferie, Kvikk Lunsj, Freia påskeegg, appelsin, egg, påskehare, påskekrim, Harryhandel i Sverige, kakao i skibakken og skigåing for folk flest bør utfordre oss! Vi har en STOR jobb å gjøre med å nå ut med Bibelens budskap og kristentroen! Misjonsbefalingen gjelder også overfor Norge sin befolkning!

Les mer 🙂

Protest kristendom: Hva opptar meg for tiden?

Jesusbilde

Denne artikkelen setter noen ord på hva som opptar meg innenfor kategori protest kristendom medio mars 2018. Jeg er og blir en troende (kristen), men jeg er også kritisk og skeptisk til mye av det som skjer i Guds og Bibelens navn.

Tema som opptar meg for tiden er blant annet:

  • Den generelle protesten min mot enkelte former for kristendom.
  • Ekstrem karismatikk er jeg fortsatt skeptisk til. Likeså konservativ kristendom.
  • Sekt og sekterisme.
  • De “frafalne” og “brente” kristne.
  • Israel og jødene.
  • Min fortsatt sterke skepsis mot TV Visjon Norge.
  • Jeg fatter og begriper fortsatt ikke hvordan kristne kan stemme FrP.
  • Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep.
  • Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne.

Les mer 🙂

Trenger man menigheten?

Menighet

Jeg for min del heller mot svaret nei til menighet. Nei, jeg trenger ikke menigheten eller forsamlingen for enhver pris. Når dette å tilhøre en lokal menighet blir mer belastende og ødeleggende enn til glede og styrke for meg som person og min tro er det på høy tid å forlate menigheten.

Med menighet eller forsamling tenker jeg her på den lokale enheten. En menighet kan defineres som et avgrenset samfunn/gruppe av trosfeller eller troende mennesker, som altså søker sammen i et fellesskap.

Menigheten skal som utgangspunkt fungere som en kraftstasjon med påfyll av krefter til vår tro. Likevel kan man oppleve at menigheten i stedet blir et sted som tapper den enkelte for krefter og energi. Å være del av et slikt usunt menighetsliv ønsker ikke jeg å være.

I utgangspunktet er menigheten en fin ting der troende kan finne sammen og bli styrket i sin tro. Innledningsvis kan jeg støtte ideen og behovet for lokalmenigheter. Kjempefint og flott når den lokale menigheten fungerer! Imidlertid oppstår det av og til usunne tendenser i menighetene som kan være ødeleggende for den enkelte personlig og trosmessig.

Les mer 🙂

Vekkelse (kristen regi)

Mennesker i lovsang

Mange menigheter/forsamlinger, menighetsmedlemmer, predikanter og menighetsledere er opptatt av vekkelse. De ber om og ønsker at vekkelse skal inntreffe, og det hevdes at de lengter etter vekkelse. Det kan nesten bli et noe krampaktig fokus på temaet. Spesielt innenfor den (ekstrem) karismatiske leir er det forholdsvis normalt med et svært stort fokus på vekkelse.

Ønsker vi oss VIRKELIG vekkelse, sånt helt innerst inne? Er vi kristne klare for konsekvensene vekkelse medfører? Er fokuset og bønnene om vekkelse kun tomt snakk? Hva er motivene bak lengselen etter vekkelse?

Vekkelse er fint og bra i seg selv. Som kristne skal vi evangelisere og misjonere (jf. Misjonsbefalingen), og vi skal prøve på å få med oss flere på den smale veien ved å fortelle det glade budskapet til våre medmennesker. Det er ikke selve kristentroen eller Bibelinnholdet jeg går løs på med dette innlegget.

Likevel er jeg noe skeptisk til vekkelsesfokuset. Er våre menigheter virkelig klar for en større og sann vekkelse? Jeg heller mot å gi svaret nei. En vekkelse vil gjerne snu opp-ned på menighetslivet, endringer må gjøres i uttrykksformer, levebud og rutiner (slik gjør vi og tenker her hos oss). Endringer må finne sted for å tekkes de nye medlemmene som kommer inn via vekkelse.

Les mer 🙂

Israel og jødene

Israel patriotisme

Synet på Israel er ikke – og bør ikke være – en viktig sak eller spørsmål innenfor de kristnes rekker. Israel-saken er til syvende og sist en perifer og uvesentlig sak innenfor troen for oss her i Norge.

I artikkelen min “Protest mot enkelte former for kristendom” (protest kristendom-innlegget) har jeg lenge hatt en bolk om Israel og jødene. Denne har fått leve et relativt anonymt liv i artikkelen og har vel druknet i alt det andre jeg er opptatt av i nevnte artikkel. Det jeg tidligere har skrevet om Israel og jødene har nå fått sin egen artikkel som du nå leser. Egen artikkel vil vel få saken og innholdet litt mer fram i lyset.

Til gjengivelse av tidligere publisert informasjon, supplert med noen justeringer og tilføyninger:

Selv er jeg sterk motstander mot antisemittisme mot jøder, men jeg trenger ikke som troende å være en konservativ kristenfundamentalist eller kristensionist. Jeg kan ikke for enhver pris støtte den sekulære staten Israel i tykt og tynt. Også palestinere bør behandles som verdifulle mennesker og være et misjonsmål for oss kristne. Mye som blir gjort i Israel er neppe Guds vilje, og det fortjener ikke kristnes blankotillatelser eller legitimering.

Statistisk sett finnes det få kristne eller messianske jøder i Israel. Nærmere 80 % av innbyggerne har jødedommen som sin religion, mens kun noe over 2 % er kristne. Messianske eller kristne jøder er dem som tror på “hele” kristendommen, dvs. både det gamle (GT) og det nye testamentet (NT). De som tror på jødedommen venter ennå på Jesus første komme. De som tilhører jødedommen tror på sin utgave av det gamle testamentet kalt for Tanach, bestående av Toraen, Profetene og Skriftene. Tilhengere av jødedommen anerkjenner ikke det nye testamentet, skriftene og budskapet der. Israel hadde ca.  8,3 millioner innbyggere pr. år 2017.

Selvsagt er jeg klar over at jødene er Guds utvalgte folk ifølge Bibelen, men likevel må det være lov til å være noe kritisk til enkelte ting som skjer i regi av LANDET/STATEN Israel. Det er også noe “kunstig” nesten å dyrke Israel som en gud her i Norge, da den geografiske avstanden fra Norge til Israel tross alt er ganske stor. Det er ikke snakk om å ha et hat mot eller å drive med hets overfor jødene og Israel. 

Les mer 🙂

Skammer vi oss over evangeliet?

Himmel, fjell og kors

Enkelte vil muligens kalle meg en liberal kristen. Jeg kjøper ikke hele pakken til såkalte konservative kristne eller Bibeltro kristne med alle deres lovbud, regler og ufravikelige fortolkninger av den eneste rette vei. Likevel er det et område jeg IKKE på noen som helst måte ønsker å gå på kompromiss på:

  • Frelsesbudskapet i Bibelen om Jesus.

Jeg skammer meg ikke over evangeliet, Jesus eller Bibelens Gud (den treenige Gud). Dette er meget sentral deler i troen vår.

Jeg får ofte inntrykk av et enkelte skjemmes over både Jesus og evangeliet. Skammer vi oss, er vi flaue over det vi tror på? Muligens er enkelte kristne litt redd for Jesus? Alt skal være så hipt og kult, og man blir redd for å presentere et klart Jesus-budskap.

Les mer 🙂

Ekstrem karismatikk

Mennesker i lovsang

Jeg er dypt skeptisk til ekstrem karismatikk, også i form av bevegelser slik som “New Apostolic Reformation” (NAR) og “Revival Alliance”. Fokus rettes ikke mot det sentrale. I stedet blir det alt for stort fokus på personlige opplevelser med det overnaturlige og overåndelige. I tillegg tildeles lederne, gjerne kalt salvede profeter, av slike bevegelser alt for mye makt som kan bli misbrukt.

I stedet for å skrive mer om dette henviser jeg til en tidligere skrevet artikkel med tittelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk” som nylig har blitt oppdatert. Noe av den samme problematikken er også nevnt i “Nei til TV Visjon Norge!”, og resultatene av ekstrem karismatikk kan bli frafalne og brente kristne.

Om enn ikke direkte Bibelsk: Jeg foretrekker den gylne middelvei (det moderate) i stedet for det ekstreme eller ytterpunktene, også innenfor tro og trosutøvelse.

Lenke: Ekstrem karismatikk, skeptisk

Småskeptisk til Hillsong Norway

Konsert og scene

Ja, jeg er småskeptisk til Hillsong Norway.

Jeg har en artikkel her i bloggen med tittelen “Protest mot enkelte former for kristendom”. Denne er pr. dags dato på hele 26 sider (ved utskrift). En ulempe med en slik stor og omfattende samleartikkel er at gode enkeltsaker drukner i mengden.

I denne artikkelen du nå leser tenkte jeg å “minne” om det jeg har skrevet om Hillsong Norway. Mai 2017 ble det annonsert at pinsemenighetene i Intro-nettverket blir en del av Hillsong Church. Menighetsnettverket Hillsong har sitt utspring fra Australia, og de har opplevd stor vekst de senere år. Også mot Hillsong har jeg (selvsagt) noen småskeptiske ankepunkter å komme med.

Noen av ankepunktene jeg har mot nettverket er: Ensporet fokus på lovsang, litt vel konsertpreget scenekirke, usunn eller i hvert fall ukjente teologi, minner litt vel mye om en blankpolert og kommersiell pengemaskin og jeg er noe skeptisk til menighetsnettverkets organisering (mye makt til få personer).

Full argumentasjonsrekke er tilgjengelig i tidligere nevnte protest-artikkel og underpunktet Hillsong Norway.

Konspirasjonsteorier i kristen regi

Kors og Bibel

Blant konservative kristne og ekstreme karismatikere ser det ut til at konspirasjonsteoriene fritt får blomstre, og teoriene blir også både pleiet, vannet og gjødslet! I den ytterste kristne høyresiden er det slettes ikke så uvanlig å tro på diverse sammensvergelser og konspirasjonsteorier hvor overbevisningen er stor om at samfunnet jobber IMOT de “rettroende”.

Først: Hva er en konspirasjonsteoriKonspirasjonsteori ifølge Store norske leksikon: “Konspirasjonsteori, forklaringsmodell som går ut på at myndighetene og/eller andre mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.” osv. Wikipedia skriver om konspirasjonsteori: “En konspirasjonsteori forsøker å forklare en politisk, sosial eller historisk hendelses bakenforliggende årsak som en hemmelig og ofte avledende sammensvergelse, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer (noen ganger omtalt som “en usett maktelite”) og ikke som åpne aktiviteter eller som naturlige hendelser.” osv.

Angående ytterste kristne høyreside, ekstrem-konservative bedehuskristne og ekstreme karismatikere slik jeg ser det: “Same shit, different wrapping.”

Lista har blitt kraftig utvidet etter jeg påbegynte denne artikkelen. Nå er det også mange konspirasjonsteorier listet opp som har lite eller ingenting med kristne og kristendommen å gjøre.

Les mer 🙂

Brente kristne

Bål og kors

I en periode var det en del fokus rundt temaet “brente kristne”. Selv publiserte jeg artikkelen “De “frafalne” og “brente” kristne” her i bloggen mens det stormet som verst. “Beklageligvis” går verden videre, og tidligere tema blir glemt og forlatt. Andre saker kommer i stedet opp på dagsordenen.

Dette med brente kristne anser jeg som et svært sentralt tema som ikke fortjener å havne i glemselens hav. Det er fortsatt et viktig tema og bør strengt tatt aldri tas av plakaten så lenge som det finnes ofre. Et visst fokus bør rettes mot temaet med jevne mellomrom selv om selvsagt også andre temaer kommer til og får sin del av oppmerksomheten.

Muligens er Norges største menigheter “de frafalne” samt “sofamenigheten”/”sofakirken”. En god del har havnet opp her pga. uheldige opplevelser innenfor kristen regi. De har havnet inn i det gode selskap med andre “brente” kristne.

For min del har jeg konkludert at for å beholde troen kan det i enkelte tilfeller være vel så smart å stå på utsiden av menighetslivet enn å være del av en usunn menighet og forkynnelse. Menighetsliv bør ikke bidra til at man mister seg selv eller blir tvunget inn i ting som en ikke kan stå inne for. Det bør ikke være nødvendig å gå på kompromiss med seg selv og sin egen integritet for å kunne tilhøre en menighet eller fellesskap.

Les mer 🙂

Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne

Menighet

Tror alle vi kristne virkelig på den ene og samme Guden? Jeg har for lengst begynt å tvile på dette, og jeg er tilbøyelig til å svare nei. Min proklamasjon (hypotese) er i hvert fall: Jeg tror IKKE på den samme “guden” som enkelte konservative kristne tror på, og jeg tror heller ikke på den “guden” som ekstreme karismatikere dyrker.

Den “guden” som enkelte konservative kristne formidler framstår for meg som en lunefull ustabil psykopat av en gud, alltid klar til å dømme oss mennesker for alle små feiltrinn som utføres. Masse regler må følges og etterleves for å være en god kristen. Ingen nåde der i gården. En slik gud – “Gud” med liten g – vil ikke jeg ha noen befatning med, og jeg tror ikke på en slik gud. Denne formen for religion og religiøsitet står jeg gladelig over.

En mer korrekt overskrift til denne artikkelen kunne muligens ha vært: Jeg tror ikke på den samme guden som enkelte andre kristne tror på.

Les mer 🙂

Troende er (ekstra) dumme

Hjerne og kors

Undersøkelser og forskning viser at troende/religiøse mennesker i gjennomsnitt er mindre intelligente enn ikke-troende/ateister. En mulig forklaring på hvorfor det er slik er gjengitt i den allerede lenkede artikkelen fra “Illustrert Vitenskap”, hvor det blant annet skrives:

“Ateister er mer intelligente enn religiøse mennesker, og det skyldes at ateistene er flinkere til å tøyle sine instinkter og handle rasjonelt i stedet.”

Dette å handle rasjonelt er koblet til en høyere intelligens. Troende styres ofte i stor grad av “primitive” instinkter (“autopilot”, ikke bruk av intellektet).

For meg høres det sannsynlig ut at religiøse/troende er mindre intelligente enn ikke-troende/ateister. Jeg får det i hvert fall til å stemme med egen logikk. Enkelte religiøse er jo troende til litt av hvert. De tenker i liten grad selv og lar seg blindt lede av hellige skrifter og religiøse ledere. De sluker alt rått uten å bruke sin logikk, kritiske- og konstruktive tankevirksomhet.

Les mer 🙂

Pinse, den glemte høytid?

Pinse

I forbindelse med at det er klart for pinse drar jeg fram igjen denne tidligere publiserte artikkelen bestående av noen pinsetanker og refleksjoner:

Undersøkelser og skriverier i media har flere ganger fått fram i lyset hvor lite folk flest vet om pinse. Tydeligvis har vi kristne gjort en meget dårlig jobb med å markedsføre pinsehøytiden og hva den innebærer / betyr. For mange er pinse bare langhelg og fri fra jobb. Det blir litt sånt: “Nå feirer vi pinse, selv om ingen av oss aner hvorfor.”

Ifølge Den norske kirke er pinsens innhold blant annet følgende:

  • Pinse er den tredje av de store høytidene i den kristne kirke.
  • Den feires alltid 50 dager etter påske.
  • Ordet pinse kommer av det greske ord “pentekoste”, som betyr den femtiende, noe som gir mening når man husker at pinse feires 50 dager etter påske.
  • Pinsen er festen som markerer at Den hellige ånd ble sendt til disiplene.
  • De første menighetene har sitt utspring i pinsebegivenheten.
  • Derfor kaller mange også pinsedagen for kirkens fødselsdag.
  • Den hellige ånd er Guds ånd – den tredje personen i guddommen.
  • Den hellige ånd er Guds talsmann her på jorda.

Apg 2, 2-4 i Bibelen lyder: “Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.”

Og når jeg først er i gang med sitater fra Bibelen kommer det to til som omhandler den hellige ånd:

  • “Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.” (Apg. 1, 8)
  • “Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.” (Joh. 14, 26)

Den hellige ånd (DHÅ) er en del av den treenige Gud sammen med faderen og sønnen (Jesus Messias). Den hellige ånd ble sendt til jorden som talsmann i stedet for Jesus etter at han “for til himmels” på Kristi himmelfartsdag.

Les mer 🙂

Avkristning av Norge

Kirkebygg

Ofte hører man enkelte kristenledere som stønner og oier/akker seg over avkristningen og sekulariseringen av Norge. Ofte er det enkelte politikere eller politiske partier samt myndighetene for øvrig som gis skylda for avkristningen. Enkelte konspirasjonsteorier mot muslimer og den politiske venstresiden framsettes gjerne.

Selv er jeg enkelt og greit lei av de lettvinte forklaringene på hvorfor Norge blir avkristnet. Kanskje er det oss kristne det er noe galt med? Kanskje er det oss kristne som har det største ansvaret for å stoppe og å snu avkristningen? Kanskje må vi kristne begynne å virke og å fungere overfor landets ikke-kristne befolkning?

Det er vel liten tvil om at en avkristning og sekularisering har funnet sted de senere år. Så langt er jeg enig med framtredende kristenpersonligheter. Uenigheten oppstår når årsaken til avkristningen skal forklares samt virkemidlene for å motvirke avkristningen.

Les mer 🙂

Sekt og sekterisme – Norge og utlandet

Menighet

I min Facebook-strøm dukket en ikke helt dagsfersk Dagbladet-artikkel opp. Tittelen på artikkelen er: “Møt menigheten som forbyr 17. mai og nekter kvinner kort hår – Menigheten Samfundet får millioner i året av staten for å drive strengt religiøse skoler” (forfatter Steinar Solås Suvatne, mars 2016). Artikkelen omtaler Menigheten Samfundet, en kristen sekt som blant annet finnes på mitt tidligere bosted Egersund.

Etter å ha fått Egersund litt på avstand har jeg begynt å tenke litt mer kritisk og reflekterende på “galskapen” rundt sektene. Utrolig at de ennå holder sammen og har ok oppslutning. Rett og slett et ganske interessant sosiologisk fenomen.

Les mer 🙂

Kristenkritikk

Menighet

Jeg anser meg selv som en person med kristen tro, men det er masse som såkalte kristne personer foretar seg som jeg tar sterkt avstand fra. Jeg er enig i det klassiske utsagnet: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!”

Blant annet reagerer jeg på følgende blant en del framtredende kristne og deres forsamlinger (gjelder selvsagt ikke alle!):

  • Rasistiske holdninger og fremmedfrykt.
  • Egoisme, opportunisme, pengeglade personer (griskhet og mammon styrer).
  • Dobbeltmoral og falskhet.
  • Dømmende mot andre som tenker annerledes, mye baktaling.
  • Redsel mot samfunnet utenfor forsamlingshuset.
  • Vil gjerne at landet skal styres 100 % av kristne “verdier”, fundamentalisme og teokrati.
  • Motstandere mot enkelte former for ekte kjærlighet, spesielt mellom likekjønnede og i noen tilfeller overfor samboere og  gjengifting.
  • Ensidig støttende til alt Israel gjør.
  • Klikkete, lukkede og sekteriske miljøer med plassering av mennesker i ulike båser og rangering av mennesker. Oss på innside, dem på utsiden.
  • Saueflokk­mentalitet der det forstander eller menighet måtte mene er den enkeltes ufravikelige lov.
  • Kom som du er, men bli som oss – lite rom for dem som er eller tenker annerledes enn det aksepterte.
  • Inkluderende fellesskap er fremmedord enkelte steder.
  • Gjerne stor tro på at den eneste riktige veien har blitt funnet, og at Bibelen blir lest bokstavelig (Bibeltro) og ikke tolket.

Fortsettelse av lista følger nedenfor:

Les mer 🙂

Advent, jul og nyttår + litt Jesus

Adventstre 2016

Ønsker dere alle en fin adventstid! Og etter hvert: God jul og godt nyttår til bloggens lesere!

Ett år går fort unna, og det er sannelig igjen tid for advent, jul og nyttår. Rundt i butikker, gater og hus er det pyntet til jul og “alle” søker og er på jakt etter den riktige julestemningen. På radioen kan man høre på julemusikk til man stuper via DAB-kanalen P7 Klem Julekanalen.

For oss kristne er julen mer enn stress, presanger (gavehysteri), snop, juletre, julepynt, julenisser, god mat (julemat og julegrøt), julemesser, småkaker, materialisme osv. Advent markerer forberedelsen til juletiden (Herrens komme), og i julen feirer vi at Jesus ble født inn i vår verden som frelser. Mange av oss kjenner juleevangeliet (Lukas 2, 1-20) med at Jesus ble født i en stall(?) i Betlehem, han ble lagt i en krybbe, hans jordiske foreldre Maria og Josef, engler besøkte gjeterne på marken og fortalte det glade budskap om Jesus, vise menn kom med gaver til barnet osv.

Det er viktig å la julen bli noe mer enn bare stress og styr! Hva med å gi juleevangeliet og kristentroen en sentral plass i jula?

(Bilder + les mer nedenfor..)

Les mer 🙂

Åndelig Vær Varsom-plakat for Kristen-Norge

Helge Simonnes: En Gud for de mange

Eks-sjefredaktør i Vårt Land Helge Simonnes har skrevet en bok med tittelen: “En Gud for de mange – 12 teser om hvordan kirken skal vinne folket tilbake”. I et innlegg på Verdidebatt.no skriver han blant annet følgende rundt boken sin:

  • “Troen skal bygge opp, ikke bryte ned og skade ­mennesker. Det er nødvendig med et kollektivt oppgjør – og et kollektivt ansvar for å rette opp i det som er på avveie.” Og:
  • “Det er aldri for sent å begynne et arbeid som kan gi gode virkninger og som hindrer at nye grupper av mennesker utsettes for usunn åndelig påvirkning.”

En “løsning” han kommer med for å unngå/forebygge religiøse overtramp er å presentere et utkast til en åndelig Vær varsom-plakat for Kristen-Norge med 12 teser. Som pensjonert avismann har han fått ideen fra pressens Vær varsom-plakat.

Det kan være behov for å gå i rette med usunn forkynnelse og trospraksis, og det er ikke sikkert det er mulig å tro på en Gud slik mange troende presenterer ham. Vi bør sannsynligvis ha et kollektivt ansvar samt noen kjøreregler for å hjelpe dem som har blitt skadet i møtet med usunn åndelighet.

Les mer 🙂

Kirken: Over 15.000 utmeldt på fire dager

Kirkeillustrasjon

Etter at Den norske kirke fikk på plass en tjeneste på nettet for lett inn- og utmelding fra kirka har dette medført over 15.000 utmeldelser i løpet av en knapp uke.

Jeg synes at det er fint og flott at det har blitt enklere å melde seg ut (og inn) av kirken. Mange som ikke identifiserer seg med kirka og kristentroen har nå fått en enkel og funksjonell mulighet for å få ordnet med sitt ikke-ønskede medlemskap i kirka. En god del av dem som har meldt seg ut i det siste har nok tenkt på det i lengre tid, men de har neppe “orket” arbeidet/prosessen med den gamle løsningen hvor det som oftest var nødvendig med personlig oppmøte på et kirkekontor/prestekontor.

Det jeg derimot IKKE liker er enkeltes ubegrunnede “svertekampanjer” og dømming mot kirka. Enkelte “rettroende” vil nesten tvinge andre til å melde seg ut av kirka da kirka visstnok er på “ville veier” og bryter med Bibelen og Guds ord, dvs. en antikristelig kirke. (Argumentasjon: Du som er en ekte kristen kan jo ikke være medlem av en kirke på galne veier.)

Les mer 🙂

Skapelsen og evolusjonsteorien

Himmel, fjell og kors

Artikkelens hovedtema: Skapelsen kontra evolusjonsteorien, “the big bang” og vitenskapen kontra tro. Jeg tror ikke nødvendigvis at vi skal tolke skapelseshistorien i Bibelen bokstavelig med at alt ble skapt i løpet av seks dager (1 Mos 1). Etter mitt syn kan skapelsesberetningen i Bibelen godt være en symbolsk fortalt fortelling uten at dette ødelegger for min gudstro og Bibelens troverdighet. Adam og Eva slik som fortalt i Bibelen har ikke nødvendigvis levd som historiske personer, uten at dette gir meg noen troskrise. Et “problem” med Bibelen er at den forresten har to ulike skapelsesfortellinger, som også kan hevdes å delvis motsi hverandre.

Alt i Bibelen må ikke nødvendigvis være helt bokstavlig for at jeg skal kunne tro på hovedlinjene og hovedbudskapet. Jeg tror på at det er Gud som har skapt hele universet og som har sin styrende hånd over det. Denne troen kan kombineres med vitenskap slik jeg ser det.

I min gamle blogg skrev jeg en artikkel med tittelen: “Jeg – en eklektisk kristen?” Jeg kom til konklusjonen at jeg nok er en eklektisk kristen etter å ha svart på en quiz. Ifølge testen innebærer eklektisk følgende: “Du tar med deg det som passer, men kjøper ikke hele pakken”. Ordlista sin fortolkning av det samme begrepet: “utvelgende, prøvende”.

Ja, jeg tror på Bibelens treenige Gud og jeg kan stå inne for hele den apostoliske trosbekjennelsen. Jeg vil absolutt definere meg som en troende. Imidlertid er det enkelte “kristne grunnsannheter” jeg ikke nødvendigvis sluker rått. Jeg er og blir en kritisk kristen.

Les mer 🙂