I 17. mai med norske flagg
I en periode var jeg nok ikke den flittigste til å feire nasjonaldagen 17. mai på tradisjonell måte. Har gjerne valgt å gå en tur i stedet for å se på barne- og borgertoget i Egersund sentrum. Imidlertid er 17. mai en historisk viktig dag der vi kan feire og glede oss over Norges nasjonaldag, demokratiet, friheten, velferden og den norske grunnloven fra 17. mai 1814.
Når 17. mai nærmer seg blusser gjerne diskusjonene opp om hva slags flagg, symboler, folkedrakt, bunader, musikk og sanger som skal tillates i 17. mai togene rundt i vårt land. Enkelte rasistiske hatgrupper har tidvis vært aktive på Facebook, f. eks. “Nei til fritt valg av flagg på 17. mai” (men denne gruppa har hatt lav / ingen aktivitet siden 2011). Debatten rundt bruk av flagg har blusset opp igjen i 2022, i forbindelse med at vi har fått en del mennesker fra Ukraina til vårt land.
Jeg klarer ikke å forstå at det er noe problem om enkelte går i 17. mai tog og bruker flagget fra sitt opprinnelsesland i stedet for eller i tillegg til det norske flagget. Jeg ser heller ikke noe problem i at enkelte bruker sin nasjonaldrakt i stedet for en norsk bunad eller andre penklær.
Mer om 17. mai på Flatraket i den andre artikkelen (lenke). 🇳🇴🇳🇴🇳🇴
Oppdatering: Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet før Kristiane kom inn i vårt liv og før vi flyttet til Flatraket. I de senere år har vi bidratt aktivt i markeringen av 17. mai her på Flatraket. Til tross for bygdas lille størrelse blir 17. mai behørig markert med både tog, kafé, barneleker, underholdning, tale etc.
Tidligere, men fortsatt like aktuelt: I mai 2013 raste det en debatt om flaggbruk på nasjonaldagen. Enkelte hevder at vår nasjonaldag blir ødelagt hvis noen går med andre flagg enn det norske. Det er visstnok helt vanvittig galt å i det hele tatt å vurdere bruk av andre nasjoners flagg enn det norske på 17. mai. Andre lands nasjonaldrakter/plagg blir vel også feil for slike “hysteriske regelryttere” som verner “uforanderlige” norske verdier.
Norske verdier må beskyttes for påvirkning hevdes det. Hjelpe meg for noe tull og vås! Slik sykelig nasjonalisme, rasisme og intoleranse gjør meg skjemt for å kalle meg en nordmann. Slik vil jeg ikke ha det i Norge! Det kan være på sin plass å spørre slik som “Norske tilstander” på TV 2: Er feiringen et kulturnasjonalistisk svermeri, eller representerer det politisk fellesskap?
Norsk flagg: Hipp, hipp hurra! for 17. mai! Gratulerer med dagen, Norge!
Selvsagt hører norske flagg med i forbindelse med feiring av 17. mai. Imidlertid trenger man ikke å gå helt i kjelleren selv om personer med utenlandsk opprinnelse feirer dagen med å ta med seg et flagg fra sitt opprinnelige hjemland. Det er ikke verdens undergang om noen har annet enn norsk flagg i 17. mai-toget.
To stk. norske flagg – 17. mai-flagg – i kryss (X), denne gangen med lov til å gjengi / bruke bildet / illustrasjonen (jf. kommentar til denne artikkelen):
17. mai-flagg i kryss (X) – 2 stk. norske flagg.
Farger og fargekoder er ikke bare-bare. Jeg har i flaggene ovenfor valgt å bruke de fargene som kalles for en “de facto standard” i Wikipedia-artikkelen om Norges flagg, for fargene høyrødt og mørkeblått. Tidligere lå denne varianten ute, der fargene nok ikke er helt korrekte:
17. mai-flagg i kryss (norske flagg). (1. versjon.)
Avsporing rundt det norske flagget: En ting som irriterer meg er at nesten alle norske flagg som man kan kjøpe i butikker har feil proporsjoner. Det norske flaggets proporsjoner (forholdstallene mellom størrelser/farger) er bredde 6-1-2-1-12 (rødt, hvitt, blått, hvitt og rødt) og høyde 6-1-2-1-6 (rødt, hvitt, blått, hvitt og rødt). Dette forholdet / proporsjonene gjelder for det norske handelsflagget / nasjonalflagget, ikke for det norske statsflagget / splittflagget (sistnevnte har 17 i stedet for 12). Noe barnelærdom fra speideren sitter.
Proporsjoner det norske flagget.
En sentral paragraf i grunnloven er § 100. Denne paragrafen omhandler ytringsfriheten. Hvorfor skal vi såkalt etnisk norske nordmenn frata innvandrere og andre personer med utenlandsk opprinnelse friheten til å feire 17. mai på sin måte? Ønsker enkelte av oss å ha bort grunnverdien ytringsfrihet fra vårt samfunn?
Enkelte vil nok forsvare seg med at de ikke er rasister. De vil begrunne at togene på 17. mai kun skal bestå av norske flagg pga. tradisjon. All historie tilsier at alle tradisjoner blir noe endret og tilpasset over tid. Nå er tiden etter mitt syn kommet for å modernisere vår feiring av 17. mai noe. Vi må ta inn over oss at vi er ferd med å bli et multikulturelt samfunn som også består av mange personer som er glade i landet Norge selv om de opprinnelig kommer fra et annet sted. Hvorfor skal vi nekte dem å vise deres opprinnelse og tradisjoner?
I forkant av 17. mai 2018 skrev avisen Vårt Land en betimelig lederartikkel med tittelen “Slipp flaggene løs”. I artikkelen skrives det at det er “…noe smålig over forsøkene på å avgrense de ulike gledesuttrykkene som årlig dukker opp før nasjonaldagen.” Og videre: “La oss heller slippe flaggene og alle andre uttrykk for fest og glede løs på 17. mai. Ensretting og selvgodhet får man markere i regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Vår feiring handler om frihet og menneskeverd.”
17. mai og norske flagg
Lenge leve ytringsfriheten i Norge, som også gjør det fullt lovlig med bruk av ulike typer flagg, forskjellige former for markering, bekledning osv. Ytringsfriheten åpner opp for bruken av mange ulike og mangfoldige uttrykksformer for å markere Norges bursdag.
Hvor går forresten grensen for å være “norsk nok“? Har 2. generasjons innvandrere, 1. generasjons innvandrere som har bodd mange år i Norge eller personer som ble adoptert som små til Norge lov til å bruke norsk bunad? Det har vært enkelte episoder rundt forbi der “bunadspolitiet” har ment at det ikke er passende for en person av utenlandsk opprinnelse til å bære bunad, spesielt ikke i kombinasjon med f. eks. hijab. Som far til en adoptert jente / datter fra Kina er jeg stygt redd for at denne holdningen fra “bunadspolitiet” også kan ramme henne i framtiden. Jeg mener hun har like stor rett til å bære en Nordfjordbunad og norsk flagg (i kombinasjon med kinesisk flagg?) når hun blir stor, som en hvilke som helst annen unge oppvokst her. (Hun kom til Norge før hun hadde blitt to år gammel og er like norsk som barn flest i væremåte og tankesett.)
Bunader ja. Strengt tatt skulle jeg ønske at flere tok steget, og trosset “bunadspolitiet” med å lage sine helt egne bunadsvarianter. Det hadde vært stilig med oppdaterte bunader med moderne uttrykk. Bunad er ikke en beskyttet tittel eller produkt, så ja takk til litt mer kreativitet der med nye bunader og varianter. Det foreligger ikke et patent, beskyttelse eller copyright på bunad, så det er jo i realiteten ganske så fritt fram for dem som tørr å utfordre tradisjonene og folkemeningene. For min del blir det kunstig og teit å sette et skarpt skille mellom bunad og festdrakt, hvor “reglene” for sistnevnte er få mens “reglene” (kutymer, tradisjoner osv.) for førstnevnte er mange. Til og med tradisjoner har behov for litt fornyelse innimellom!
Bunadspolitiet
Enkelte nesten dyrker bunaden. Det snakkes om den hellige bunaden, vårt kjære kunstverk av en nasjonaldrakt. Det hevdes at stor verdighet må utvises under bruk, og at det finnes tilnærmet ufravikelige dresskoder. På bunadsområdet og innenfor ekstrem-nasjonalismens områder har jeg nok en innebygd anarkistisk – og opprørsk – tilnærming.
VG Debatt hadde et småhumoristisk om bunadspolitiet 17.05.2017. Innlegget:
Noen sitater fra innlegget:
- “Det er mange uskrevne regler rundt bunader i Norge. Bunadspolitiet lurer bak hvert hjørne, i hver bukt, eller ved Narvesen i byene, hvor de sjekker at du har gjort alt riktig.”
- “Finnes det noen mulighet for meg, som er født i utlandet og ikke har norske forfedre, til å skaffe en bunad som er godkjent av bunadpolitiet?”
- Valg av bunad: “Du er nødt til å ha tilknytning til området.”
Det finnes også en Facebook-side som titulerer seg med “Bunadspolitiet” og hvor det står å lese om siden: “Bunadspolitiet er en paramilitær norsk gruppering av voksne damer og frivillige som har fullmakt til å kritisere, arrestere og torturere bærere av ukorrekte herre-, dame- og barnebunader på nasjonaldagen.”
Selvsagt har ingen reell makt og myndighet til å nekte noen å bruke bunaden slik som de selv vil, og det er selvsagt heller ingen norsk lovparagraf som nekter bunaden brukt sammen med andre remedier i utradisjonelle kombinasjoner. Likevel er det en del som kan bli ganske så irriterte og frekke overfor dem som måtte finne på å bryte de uskrevne reglene. Bunaden skal man visstnok ikke tulle med, den er tilnærmet hellig for enkelte nordmenn.
VG sin artikkel tok utgangspunkt i ei som var fra Frankrike. Enda mer “krig” blir det hvis noen med brun eller mørk hud tar på seg en bunad. Enkelte “klikker helt” hvis de ser dette, og enkelte kan gå til både verbale og fysiske angrep.
Hjelpeste meg! Nå har det også dukket opp en “ekte” Bunadspolitiet nettside. Det er en forening for norske bunadsprodusenter som vil motarbeide utenlandske produsenter av bunader, eller i hvert fall få dem tydelig merket med opprinnelsesland. Det jobbes for at norsk håndverktstradisjon rundt bunader forblir i Norge. Etter jeg skrev dette har de skiftet navn til Norges Bunadshåndverkere (lokal bunadsproduksjon, tidligere bunadspolitiet).
For meg spiller det ikke en trille om en bunad er laget / sydd i Norge eller i utlandet. Bare jobben er bra utført og kvaliteten er god til en ok pris er jeg fornøyd. Når norsk produksjon blir så dyr at den er uløselige for oss vanlige arbeidere er det like greit at utenlandske produksjonsalternativer dukker opp. En ekte bunad er og blir steike dyr i innkjøp!
Selv skulle jeg ønske at enda flere utarbeidet nye og mer moderne varianter og designer av bunaden. Bunad er ingen beskyttet tittel eller plagg, så strengt tatt et det fritt fram å være kreative med å utvikle nye varianter.
Bunader og festdrakter. Bilder hentet fra Flickr søkeord bunad, lisens “All creative commons” – https://www.flickr.com/.
Jeg klarer ikke helt å bli ferdig med bunadspolitiet. En økt til om dette temaet:
“Bunadspolitiet” – part II
Selv har jeg ikke bunad, men jeg klarer likevel å irritere meg over “bunadspolitiet”. Bunadspolitiet er selvutnevnte moralister som irriterer seg over (små) feil og mangler på/ved andres bunader – og da hovedsakelig kvinnebunaden. De ekstreme bunadsforkjemperne kan også kalles for “bunadsmafiaen” og “overklassesnobberi”. Stakkars den som prøver å utvise litt kreativitet og gjør litt egne valg når det gjelder bunadsdesignet eller tilbehøret.
For all del må en bunad være produsert / sydd i Norge for å unngå harme fra bunadspolitiet. Hvem som er berettiget til å gå med bunad, og med hvilken type kan skape masse “krig”.
Juridisk sett er bunadene og bunadstradisjonen allemannseie. Ingen eier rettighetene til bunadene, da det er langt over de 70 årene siden opphavspersonenes død som regelverket setter opp som grense innenfor opphavsrett. Det er fullt lovlig juridisk sett å kopiere en bunad og eventuelt gjøre justeringer / tilpasninger. Husfliden / Norges Husflidslag med sine butikker har i hvert fall ingen særrettigheter, selv om de liker å tro det.
Bunadspolitiet må ikke forveksles med bunadsgeriljaen, som er diverse kvinnegrupper i landet som har funnet sammen for å protestere mot nedleggelse av lokalsykehus og fødeavdelinger i distrikts-Norge. I sine protestarrangementer kler de seg rett og slett i bunad.
Bunader er dyrt (både selve klesplagget, og ikke minst sølvet), og ofte kjøpes de inn på et “ugunstig” tidspunkt i livet. Det er ganske normalt at mange får bunad i forbindelse med konfirmasjon. Jentene er ofte spinkle og spe på denne tiden, og en god del vokser ut av bunadene sine selv om vidde etc. kan justeres en god del på en skikkelig bunad. Dessuten kan man oppleve å få bunaden ødelagt, da enkelte unge er litt uvørne.
En variant for å unngå masse “styr” fra bunadspolitiet er å gå for en festdrakt. En del av disse er vel så fine som bunadene, og der er det mye friere tøyler.
He, he. Jeg “koser” meg litt nå. Bunadspolitiet får det travelt framover! Det kommer stadig på markedet nye varianter av festdrakter, billigdrakter og fantasistakker. En del av dem likner ganske så mye på tradisjonelle bunader. I tillegg “flommer markedet over” av diverse tilbehør til bunader og festdrakter som bryter mot det etablerte og tradisjonelle. Det “siste nye” er også fargerike bunadsskjorter til tradisjonelle bunader (se lenkesamling på slutten av dette innlegget). Moderne tilbehør:
Enkelte kritikere er ikke glade for utviklingen, da det går ut over det lokale særpreget hevdes det. En tradisjonell bunad forteller noe om geografisk tilhørighet, og det finnes mange ulike lokale varianter rundt i Norge. Med festdrakt og andre moderne produkter – gjerne produsert i Kina – viskes slike lokale variasjoner ut. Festdraktene er fellesplagg for hele landet uavhengig av hvor man kommer fra.
Bunaden er på mange måter et nasjonalt symbol. Imidlertid er dagens bunader relativ moderne og nye konstruksjoner, riktignok skapt på grunnlag av lange tradisjoner. Bunaden kan fungere både inkluderende og ekskluderende.
For helhetens skyld tar jeg med meg denne kommentaren:
Det hevdes at det er ingen menneskerett å eie en bunad. Videre fokuseres det på viktigheten rundt å bevare norsk kultur, bunadstradisjoner og husflidstradisjoner. Håndverket og kunsten som ligger i en bunad ønskes beskyttet og bevart for ettertiden. Festdrakter masseprodusert i Kina er visstnok ikke helt greit. Nei, dette blir nok litt for konservativt for meg.
Denne tilnærmingen var mer i min “gate”:
En del av dem som kler seg i festdrakt fra Obs er mer tro mot norske verdier enn dem som går i bunad for å vise hvor mye penger vedkommende har. Bunaden har blitt et statusplagg som viser fram rikdom og klassetilhørighet, og ikke lenger om hvor du er fra og hvilken tilknytning du har. Bunaden gjør vel så bra nytte som kampplagg (bunadsgeriljaen m. m.) kontra som festdrakt.
Selv ønsker jeg utviklingen varmt velkommen! Det er sannelig bra med litt utvikling og ikke minst bunadsliknende produkter til akseptable priser.
Selv har jeg hele veien trodd at 17. mai skulle være en gledens dag der vi får feire grunnlovens / nasjonens fødselsdag, vår frihet / fritt land / frihet, selvbestemmelsesrett, velferd, likeverd, trygghet, samhold, fellesskap, nærhet, tillit, demokratiet, vise vår glede og takknemlighet over det fine landet vi bor i osv. osv. Slike momenter som har blitt nevnt i dette innlegget legger en aldri så liten demper over feiringen.
Feiringen kan likevel på enkelte virke ekskluderende og bidra til utenforskap. Ikke alle er nødvendigvis inkluderte i feiringen. Sosiale forskjeller / ulikheter (økonomi, fattig vs. rik) kommer til syne, hvor slettes ikke alle har råd til å kjøpe seg fine bunader eller andre pene festklær. Heller ikke alle som er russ har råd til å delta i russebuss eller i annen aktiv russefeiring. Noen blir også forsøkt holdt på utsiden pga. avstamming / etnisitet.
En ting jeg ikke liker med 17. mai er all pyntingen og dekoreringen som innebærer bruk av bjørk. Selv tåler jeg bjørka heller dårlig – har tendenser til allergi. Jeg er nok i “godt selskap” der angående allergi for bjørk, da jeg har sett at det i hvert fall inne har blitt mer og mer vanlig mange steder å dekorere med andre mer allergivennlige ting enn bjørka.
17. mai & norske flagg.
Strengt tatt liker jeg ikke korpsmusikk, med på akkurat 17. mai hører det med. Når man går i tog og synger nasjonale sanger hører det tross alt med at man har et korps som står for det musikalske.
Nordmenn i utlandet på 17. mai er ofte svært så nasjonalistiske. I mange land står sjømannskirkene og/eller de norske ambassadene bak lokale 17. mai-arrangementer. Vi forventer med største selvfølgelighet at det er helt ok at vi på slike steder tar det offentlige rom i bruk til å markere noe så sært som norsk 17. mai i utlandet. (Var forresten selv med på en slik markering i år 2003, i Baku i Aserbajdsjan.) I den forbindelse relatert til temaet 17. mai i utlendighet legger jeg inn en lenke til Verdens Gangs satiriske lillebror – Vredens Gnag – og artikkelen “Utenlandsk flagg i 17. mai-toget i Torrevieja”.
Til ettertanke: Nasjonaldagen 17. mai
- Lever vi i vrangforestillinger og gammel nostalgi?
- Vår kristne og humanistiske arv står sentralt i grunnloven.
- Grunnloven er i stor grad en “kopi” av den franske og den amerikanske konstitusjonen. Ikke særnorsk.
- Grunnloven inneholder blant annet slik forhold som maktfordeling, folkets suverenitet og menneskerettigheter.
- På Eidsvoll ble Grunnloven vedtatt av utvalgte menn (slettes ikke representative for hele landets befolkning, ikke kvinner og ikke alle samfunnslag representert!) som hadde inntatt store mengder med alkohol (fulle menn).
- Mange justeringer og endringer har blitt gjort i Grunnloven i forhold til første versjon fra 1814.
- Vi bor i en steinrøys hvor ingen skulle tro at noen kunne bo. Muligens dette som har gitt oss den “sære” norske folkesjelen med intoleranse for det nye og ukjente?
- Vi tror at vi: Respektere og sikre menneskerettighetene samt bidrar til å skape fred i verden. Sannheten er at vi også eksporterer masse våpen og våpenrelaterte produkter.
- Vi er opptatt av miljøet og miljøvern, men samtidig driver vi med en utstrakt oljeproduksjon og forurenser mye med vært luksusliv/velstående forbrukersamfunn.
- Vi bidrar til kjapp tømming av de ikke-fornybare energikildene olje, gass og kull, og vi har vær del å svare på når det gjelder forurensende skipstrafikk/marin virksomhet i og med at vi har vært/er en stor sjønasjon. Vi bidrar også med forurensning i og med nordmenn har stor reiselyst med sydenturer pr. fly osv.
- Suverenitet gis bort bit for bit til EU og andre internasjonale organer. Norge selges også stykkevis og delt til utenlandske aktører.
- Dobbeltmoral: Vi lever i vrangforestillingene om at vi er fredsmeklere og miljøvernere, mens vi i virkeligheten også er krigsprofitører og forurensere.
- Vi bidrar ikke alltid til fred, da vi deltar i mange ulike kriger og krigshandlinger rundt i verden via vår våpenproduksjon og våre soldater på utenlandsoppdrag.
- Vi bidrar med å prøve å “prakke på” andre land vårt levesett (vestlige verdier, inkludert forbrukersamfunnet) og vårt demokratiske styresett.
- Vi blir styrt av politikere og broilere som i en viss grad er opportunister / egoister og som kun vil sitt eget og sin klasses beste (mele sin egen kake).
Verdt å lese: “Aftenposten: 200 ting det er kult å kunne om Grunnloven“.
“Eidsvold 1814” ble malt av Oscar Wergeland i 1885, ca. 70 år etter avholdelsen av Riksforsamlingen (grunnlovsforsamlingen) på Eidsvoll i 1814 der Norges grunnlov ble utformet og vedtatt. Bilde hentet fra Wikipedia.
Grunnloven av 1814 er sentral i den norske historien, og er i høyeste grad relatert til 17. mai-feiringen:
Grunnloven av 1814.
Noen ord til om Eidsvoll og grunnloven:
Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og Norges Grunnlov av 1814
Riksforsamlingen på Eidsvoll 10. april 1814- 20. mai 1814 som utarbeidet Norges Grunnlov, ja. Verdt noen kommentarer:
Forsamlingen var ikke helt representativ for landet etter mitt syn. Kun menn ble valgt ut, og ingen fra Nord-Norge deltok (pga. utfordringer med reisevei). Embedsmenn (personer i høyere stillinger) dominerte forsamlingen. De på bunnen av rangstigen var dårlig representert.
Totalt ble det sendt 112 representanter til Eidsvoll, hvor nærmere 30 % var utvalgt blant de militære (hær og flåte). Ca. 20 % av representantene representerte byene (kjøpstedene), mens ca. 50 % representere landdistriktene i landets amt (fylker). Mange av dem (over 50 %) var embetsmenn, mens det var ca. 1/3 bønder, noen kjøpmenn og endra færre brukseiere. Gjennomsnittsalderen på forsamlingen var rett under 43 år.
Noen «rare» beslutninger sett med dagens øyne som ble fattet: Samene ble opprinnelig ikke gitt stemmerett, og jøder skulle ikke gis adgang til riket. Monarkiet og kongemakta hadde også en mer framtredende rolle opprinnelig enn det som er tilfellet i dagens samfunn. Stemmeretten var ikke for hvem som helst i starten etter innføringen av grunnloven. Etter mitt syn som pasifist ble også verneplikten / militæret gitt en litt vel framtredende rolle (i hvert fall i forarbeidene).
Ellers ble ikke “kruttet” funnet opp i Norge, i og med at grunnloven er sterkt inspirert av tanker og ideer fra USA, Frankrike, Sverige og Spania. Imidlertid er maktfordelingsprinsippet med skiller mellom de lovgivende, utøvende og dømmende statsmakter en god ting, og likeså synet på menneskerettigheter og sikring av innbyggernes rettssikkerhet, trosfrihet og ytringsfrihet.
Mer om disse tingene:
Har det forresten snart noen hensikt eller vits i å det hele tatt feire 17. mai, etter blant annet de blå partienes herjinger? Vi gir gladelig bort suverenitet bit for bit, en utstrakt globalisering finner sted, vi logrer med halen for EU/EØS og det foretas massivt utsalg av A/S Norge. Det er snart ingen frihet igjen å feire! I tillegg har man pampeveldet med maktpersoner (“gutteklubben grei”) som tar beslutninger innenfor lukkede dører, og da beslutninger som ikke er basert på demokratiske prinsipper. Grunnloven står i stor fare for å forvitre helt.
Norges lover, eller EUs lover.
Uff! Fra det litt dystre og tilbake til det noe mer positive:
Norge fikk sin grunnlov 17. mai 1814, og 17. mai 2023 har det blitt hele 209 år siden grunnloven ble vedtatt. Grunnloven lever i beste velgående, selv om det selvsagt har blitt gjort en del endringer, justeringer og tilpasninger i løpet av årenes løp. I mine øyne har den norske grunnloven fungert (holdt seg) mye bedre enn f. eks. den franske (Frankrike) og/eller den amerikanske (USA).
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=iXoOqaeRXc8?feature=oembed&w=840&h=473]
Eidsvoll-eden fra 1814 lyder som følgende på dagens språk: “Enige og tro inntil Dovre faller” eller “Enige og tro til Dovre faller”.
Feiring og markering av grunnlovsdagen / nasjonaldagen i form av 17. mai-arrangementer er en fin ting. Det har på mange måter blitt en skikkelig festdag for barna, rett og slett barnas dag. For mange handler 17. mai om praktiske ting slik som bunad, tog (barnetog, borgertog/folketog, eventuelt russetog), korpsmusikk, iskrem, pølser, annen god mat, russefeiring og leker. Muligens er 17. mai i ferd med å utvikle seg fra å være barnas dag, til å bli flatfyllas dag?
Russen og russefeiringen må jo nevnes spesielt, og bli gitt sitt helt eget punkt eller avsnitt! I utgangspunktet er det en fin og flott ting dette å feire avsluttet videregående skolegang med en kjekk russefeiring, men det har sannelig gått litt vel langt i enkelte tilfeller de siste årene. Jeg kan vel gå så langt å hevde at russefeiringen for enkelte har gått helt over styr, med rusmisbruk (alkohol og narkotika), neddoping, utagerende festing, ekstremt pengepress / pengeforbruk (russebusser og russeutstyr), overgrep, hærverk, utestenging av medruss, ødelagt skolegang osv. Det virker som om russen til tider skal prøve å overgå hverandre i ekstremiteter. Ja takk til en litt mer moderat russefeiring i kommende år!
Joda, jeg har selv for lenge siden vært russ. Jeg var blåruss tilbake i 1990, men jeg var en snill og rolige kristenruss (Krussen / Credoruss):
Blåruss 1990: Meg som blåruss 1990, Dalane videregående skole.
Selv brukte jeg ikke rusmidler i russetiden, og jeg var vel knapt til stede på noen typiske russefester. Jeg hadde heller ikke særlig mye russeutstyr, og russebil eller russebuss var totalt uaktuelt for min del. Imidlertid hadde jeg det kjekt som kristenruss med deltakelse på masse arrangementer i deres regi.
Jeg har forresten vært russ to ganger:
Meg som oransjeruss i 1987 og blåruss i 1990.
17. mai blir på mange måter barnas dag, og ellers borgernes dag (eller var det flatfyllas dag?). Takk og pris for at det er slik! Jeg er glad for at Norge ikke har valgt å prioritere militærparader / militær framvisning og annen visning av myndighetenes makt, som er tilfellet i enkelte andre land på deres nasjonaldager. Norge sin markering av sin nasjonaldag er av den ufarlige sorten eller varianten.
Feiring av 17. mai 2021 ble noe spesiell, men også under vanlige omstendigheter kan det være litt styr og stress med feiringen:
Og den samme sangen, i ny / annen innspilling:
En ting jeg selv ikke forbinder med 17. mai er kirkegang. Det er ikke så uvanlig at 17. mai-togene rundt forbi i landet vårt slutter i nærheten av en kirke med muligheter for å delta på Gudstjeneste. For min del har ikke nasjonaldagen noe særlig å gjøre med det kristne eller religiøse, så jeg finner det ikke naturlig å blande sammen nasjonalfeiring og kirkegang. Imidlertid er jeg sterk tilhenger av ytrings- og religionsfriheten + demokratiet vi har i Norge.
Predikant i action.
At kirka, kristne forsamlinger, kristne forkynnere / predikanter osv. prøver å kuppe 17. mai setter jeg rett og slett ikke pris på. Nasjonaldagen vår er ikke først og fremst en religiøs dag. Det er nok av røde dager i kalenderen med et kristent / religiøst innhold.
NRK TV og 17. mai 2018
Hjelpeste meg nok en gang! I forbindelse med 17. mai 2018 gjøres det av Nettavisen et poeng av at NRK skal provosere nordmenn med at de setter norskpakistanske Nomar Mubashir til å lede 17. mai-sendingen. Det betegnes som NRK sin årlige tradisjonsrike “rasist-felle”, hvor kanalen vil provosere med å bruke ikke-etniske nordmenn i hovedrollen på det norskeste av det norske.
Konspirasjonsteorier over en lav sko her! Det skal av NRK presses fram at det norske folk er rasister, og så skal NRK med sin arroganse bistå med belæring/påvirkning av det norske folk og overkjøring av det etnisk norske. Oppdatering: Pga. NRK-streiken blir TV-sendingen i stedet ledet av: Haddy N’jie og Dennis Vareide.
Jeg har ingen planer om å holde noen tale på 17. mai, men jeg lot meg friste til å teste ut bruken av kunstig intelligens (KI/AI):
“Kjære alle sammen,
Det er en stor ære for meg å tale til dere på denne høytidelige dagen, Grunnlovsdagen 17. mai. I dag feirer vi vår nasjon og vår frihet, og vi minnes de modige menn og kvinner som kjempet for å etablere vår grunnlov og skape et fritt og uavhengig Norge.
For 207 år siden ble vår grunnlov signert på Eidsvoll, og den ble et symbol på vår nasjonale selvstendighet og frihet. I dag feirer vi denne historiske begivenheten, og vi minnes også de mange som har kjempet og ofret alt for vår frihet og velstand.
Men vi må ikke glemme at selv om vi har oppnådd mye som nasjon, er det fortsatt utfordringer som vi må takle sammen. Vi må jobbe hardt for å sikre likestilling, rettferdighet og respekt for alle, uavhengig av kjønn, hudfarge eller tro. Vi må fortsette å støtte våre felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og frihet.
Vi må også huske på betydningen av å samarbeide som et samfunn for å møte de utfordringene vi står overfor, enten det er klimaendringer, pandemier eller økonomiske kriser. Sammen kan vi oppnå mye mer enn hvis vi står alene.
På denne dagen må vi også huske på de som ikke kan feire med oss i dag, de som har mistet noen eller som kjemper mot sykdom. Vi må sende våre tanker og gode ønsker til dem og deres familier.
Til slutt vil jeg si at jeg er utrolig stolt av å være en del av dette flotte landet og denne flotte nasjonen. Jeg ønsker dere alle en god Grunnlovsdag, og jeg håper at vi kan fortsette å feire vår nasjon og vår frihet i mange år fremover.
Gratulerer med dagen, Norge!”
Utkast til 17. mai-tale skrevet av OpenAI ChatGPT. Søket / kommandoen jeg gav systemet: “Holde tale på Grunnlovsdagen 17. mai i Norge.”. Ser at AI-en sliter litt med matematikken! I og med testen ble kjørt våren 2023 er det 209 år siden grunnloven ble signert, og ikke 207 år som roboten påstår. Ellers litt mange svulstige ord og floskler i teksten, og et ikke så helt jordnært innhold.
Tilsvarende oppdrag fikk Bing AI. Resultatet:
Kjære alle sammen,
Gratulerer med dagen! I dag feirer vi Norges nasjonaldag. Dette er en dag hvor vi kan være stolte av landet vårt og alt det vi har oppnådd sammen. Vi feirer friheten vår, demokratiet vårt og fellesskapet vårt.
La oss også huske på de som har kjempet for vår frihet og de som fortsatt kjemper for frihet rundt om i verden. La oss også takke alle som jobber hardt hver dag for å gjøre Norge til et bedre sted å leve.
Tusen takk.
Noe kort tale, men skrevet såpass generelt at den ikke kan arresteres for feil i faktaene sine.
Noen aktuelle utrop på dagen:
- Gratulerer med dagen, Norge!
- Alt for Norge!
- Ja, vi elsker dette landet!
- Hurra for 17. mai!
- Hipp, hipp, hurra!
Nordmenn liker og setter pris på faste tradisjoner, så sånt sett passer 17. mai-feiring bra inn i den norske kulturen. Det er nok typisk norsk å feire 17. mai på en tradisjonell måte.
Det er ikke bare i Norge 17. mai er en merkedag. I tillegg til å være Norges nasjonaldag er det også den internasjonale dagen mot homofobi, bifobi og transfobi (IDAHOT), noe som visstnok markeres over hele verden. En viktig markering dette også!
“Hipp, hipp, hurra!” for 17. mai. Norges nasjonaldag, grunnlovsdagen, er det gode grunner til å sette umåtelig stor pris på. Mitt klare budskap og mening er i hvert fall: Ja til mangfold, frie valg, demokrati og ytringsfrihet! Ja til fritt valg av flagg, klær m. m. på 17. mai. Det viktigste er at landets “bursdag” markeres på en fin måte og at vi viser glede og takknemlighet over hvor godt vi har det her i landet, uavhengig av om man er “ekte” eller “uekte” nordmenn. Alle bør kunne bli inkludert i 17. mai-feiringen, uavhengig av opphav.
Noen lenker:
- blogg.brr.no: Hipp, hipp, hurra! for 17. mai
- blogg.brr.no: Typisk norsk og norske verdier
- Store norske leksikon: 17. mai
- Wikipedia: 17. mai (grunnlovsdag)
- Wikipedia: Riksforsamlingen
- Wikipedia: Enige og tro inntil Dovre faller
- Dagbladet Debatt: Flaggdebatten – La oss en gang for alle legge flaggdebatten død
- Smp.no: Vil bruke flere flagg enn det norske på 17. mai
- Verdidebatt.no: Hvilket flagg skal du bruke?
- Olav Torvunds blogg: Opphavsrett – Bunaden er allemannseie. 17. mai-tøv fra Husfliden
- VG: Mener varaordføreren ikke bør lede 17. mai- komiteen: Vil ha “kronisk norsk” leder
- Dagbladet (Jarl Wåge): Jeg tillater meg å spille rasismekortet
- TV2: Bunad-alternativet blir stadig mer populært (festdrakter)
- olehartattordet (blogg): 17. mai, dagen da politikerne virkelig kan håne en naiv befolkning med taler og store ord det er til å spy av
- NRK Nordland: – Nå må vi slutte å kødde med bunaden (bunadspolitiet vs. bunadsgeriljaen)
- NRK: Frp-politiker mener “kronisk norsk” heller bør lede 17. mai-komiteen (2019)
- TV 2: 17. mai-arrangement tar av: – Helt koko! | Facebook-arrangementet “17. mai i august” (pga. koronaviruset)
- Språkrådet: Hipp, hipp hurra!
- Dinside: Norske flaggregler | Når skal flagget heises og tas ned?
- VG debatt (Jeanette Næs Løchen): “Alt for Norge”, Trygve? | Mer enn noen gang før bør vi se ut av Norge og løfte blikket vekk fra oss selv
- Vårt Land (Veslemøy Østrem): Denne 17. mai (2020) må vi bygge fellesskap på avstand. Klarer vi det?
- Vårt Land leder: Å elske sitt land (fedrelandssalmene legger vekt på å bygge landet på Guds ord, det kan vi godt pusse støv av)
- Aftenposten: Det norske flagget feirer 200 år | I år (2021) er det 200 år siden stortingsmennene besluttet hvilket flagg som skulle være Norges fremste symbol for all fremtid.
- NRK Nordland: Herrebunad blir meir og meir populært: – Eg har mange kompisar som er sjalu nå | Morten Thoresen, brytar på landslaget, samanliknar kjensla av å kle seg i bunad med å ta på seg landslagsdrakta.
- NRK: Bli med og feire 17. mai (2021) med NRK | Det blir nasjonalsang, bilder fra dere, matglede og skikkelig god stemning på både TV og radio
- NRK: Slik blir 17. mai (2023) på NRK | De (Kirsti Falch-Nilsen, Nadia Hasnaoui og Matias Alegria) gir oss 17. mai på NRK | I beste NRK-tradisjon blir det direktesendinger fra lengst i sør i landet til det høyeste nord på 17. mai.
- NRK kronikk (Noman Mubashir): Den norske drømmen | For over 1000 norskpakistanere blir 17. mai (2021) ekstra spesiell og nostalgisk i år. Denne våren er det 50 år siden de kom til Norge.
- Vårt Land leder: Mye å feire | 17. mai 2021
- NRK Oslo og Viken: Rekordmange påmelde til barnetoget i Oslo | Det er tre år sidan barnetoget marsjerte opp Karl Johan. I år (2022) tek 30.000 ungar til gatene.
- TV 2 nyheter: Her er Noregs første kjønnsnøytrale bunad
- NRK: Oppfordrer til Ukraina-markering i barnetoget | Ønsker Ukraina-flagg velkommen i barnetogene 17. mai
- TV 2 Nyheter: Ønsker ikke ukrainske flagg i barnetoget (Halden) 🇺🇦 🇳🇴 🇺🇦
- NRK Møre og Romsdal: Flaggar med ulike flagg på 17. mai – men ikkje alle synest det er greitt | Hønefoss seier blankt nei til andre enn norske flagg i 17. mai-toget. I Ålesund gjer dei det motsette: – Heilt absurd å hindre folk frå å utøve sin ytringsfridom på denne dagen, seier ordføraren.
- Vårt Land kommentar (Kjell Kvamme): Flagg fram mangfoldet | Ukrainske barn bør få vifte med flagget fra hjemlandet sitt i 17. mai-toget. Slipp flaggene løs på nasjonaldagen.
- Argument Agder (Øyvind Andresen): 17. mai – talen som heller ikke i år vil bli holdt
- Fjordenes Tidende leiar: Vi er heldige som fritt kan seie det vi meiner, utan å frykte for straff eller livet
- TV 2 Nyheter: EU kan merke bunaden som klimaversting (bunaden er i fare for å havne på lista over lite miljøvennlige plagg)
- NRK Troms og Finnmark: Flyr vekk fra 17. mai-feiringa – beskyldes for egoisme
- NRK Rogaland: Rekordsalg av fargerike bunadsskjorter | Nå skal de ha farger og mønster – flere ser rødt | Mange bytter nå ut den hvite og tradisjonelle bunadsskjorten.
- DinSide: Bunadstrend – Folk blir sinna | Salget av fargerike og blomstrete bunadsskjorter tar av.
- Vårt Land: Fedrelandssalmene skulle bygge nasjonen – utelot samene | Vårt dyre fedreland: “Ja, vi elsker” og andre fedrelandssalmer ble til i en tid da samene ble definert ut.
- DinSide: Kan være ulovlig | Kjenner du reglene for hvilke bilder du kan dele fra 17. maifeiringen?
- KK: Skikk og bruk | 9 tabber du bør unngå på 17. mai
- TV 2 Mening (Mímir Kristjánsson): 17. mai er ikke lenger for alle | Landet rundt kjenner hundretusener av barn og foreldre på en klump i magen når Norge skal feire sin nasjonaldag.
- NTB: Ny Vipps-rekord på 17. mai (2023)
- TV 2 Underholdning: Reagerer etter 17. mai: – Sjokkert (det tas betalt for enkelte barneaktiviteter som tidligere har vært gratis) | Influenser Sara Emilie Tandberg
- VG kommentar (Astrid Meland): MeningerBunadspolitiet kan ta seg en bolle | Bevæpnet med smarttelefon er bunadspolitiet klar for sine første pågripelser. Men blomstrete skjorte til bunaden er vel greit?
- Få norske bunader er særlig autentiske: Store norske leksikon (SNL): Bunadskategoriar
