Nettvett og digital mobbing
Januar 2018 var det en interessant foreldresamling på kveldstid om nettvett på Flatraket skule, hvor foredragsholder var en kar fra det lokale politiet. Vedkommende person fra politiet hadde ikke fasitsvar på alt, men i stedet prøvde han å få foreldregruppa til å begynne å bli litt mer bevisste samt tenke og fundere selv over problematikken.
Nevnte samling gav meg inspirasjon til å skrive denne artikkelen. Artikkelen vil både inneholde temaer som ble gjennomgått på samlingen, men jeg har også puttet inn en del egne tanker og innspill. Det er heldigvis masse god informasjon å finne på nettet også rundt denne tematikken.
Dette med nettvett og å forhindre digital mobbing blant barn og unge (+ blant voksne) er sentrale utfordringer i dagens digitale verden med utstrakt brukt av IKT. Teknologien i seg selv er verken god eller ond, men den kan brukes både til positive og negative formål. Bruk av teknologien til kommunikasjon kan medføre en del utfordringer og farer, da slettes ikke alle som man møter virtuelt på den digitale motorvei har gode hensikter eller er den en utgir seg for å være. Den teknologiske utviklingen går svært kjapt, så det er ikke bare bare å følge med på alle muligheter og tjenester som finnes.
Noen definisjoner
- Nettvett: Tips og råd om hvordan man bør forholde seg til og på Internett for å oppnå sikker bruk, jf. www.nettvett.no.
- Digital mobbing ifølge Store norske leksikon: “Digital mobbing er definert som ei aggressiv handling eller åtferd utøvd ved bruk av elektroniske hjelpemiddel av ei gruppe eller ein person – gjentatt over tid – mot eit offer som ikkje kan forsvare seg.”
- Det mørke nettet/dypnettet (Darknet): Skjult nett hvor mye ulovligheter og kriminalitet finner sted. Kryptert og anonymisert.
- IKT: Forkortelse for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Både datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner og andre mobile enheter inngår. Likeså alle tjenester på nettet.
Digital mobbing og krenkelser
All mobbing er sårende og krenkende for den som blir utsatt for mobbingen. Selvbildet kan bli brutt ned, man kan miste venner, man kan bli syk av mobbingen og i verste tilfelle kan mobbingen ende med at enkelte tar sitt eget liv (selvmord) da de ikke finner det verdt å leve lenger. En del unge sliter med (alvorlige) psykiske problemer, og en del av disse problemene kan ha blitt utløst av eller forsterket av mobbing og/eller dårlige forbilder.
Mobbing via nettet er beklageligvis relativt utbredt. Det sendes på stygge og sårende meldinger og/eller bilder. Det bedrives netthat, sjikane og hetsing, og det mobberne ønsker å oppnå er makt og/eller hevn. Mobberne prøver å øke sin egen status på bekostning av andre.
Uthenging er en sentral teknikk innenfor digital mobbing, gjerne kombinert med ryktespredning (falske rykter) og stygge kommentarer. Nettjenester kan benyttes som en digital gapestokk til å henge ut enkeltpersoner til spott og spe for andre, gjerne i lukkede fora hvor bare barn og unge fra et mindre lokalt miljø henger sammen. Det motsatte kan også skje, man kan bli ignorert eller utestengt fra det gode selskap. Man blir holdt på utsiden av grupper – blir ikke invitert med – på sosiale nettverk, eller man er den stakkaren som aldri får meldinger via sosiale medier fra de andre i klassen eller på skolen. Usynlig mobbing kan være svært krevende å forholde seg til, samtidig med at det kan være svært ødeleggende for dem som blir utsatt for mobbingen.
Enkelte gjør ting bak tastaturet som de neppe ville ha gjort ansikt til ansikt. Det blir mer upersonlig og mer anonymt å drive med mobbing fra bak et elektronisk hjelpemiddel (via IKT) enn direkte overfor en person.
Mobbingen kan foregå i det skjulte (skjult mobbing), og det kan skje relativt anonymt. At slik mobbing finner sted kan være vanskelig å oppdage for både foreldre og skole. Mange unge vil nødig heller sladre/tyste på mobberne til skolen (lærerne) eller til foreldrene.
Cybermobbing kan alternativt benyttes som et begrep for digital mobbing. Man kan bli utsatt for verbal trakassering m. m. via nettet.
Enkelte skiller mellom mobbing (digital eller analog) og krenkelser, hvor krenkelser er noe mindre alvorlig enn “ekte” mobbing. Krenkelser rammer litt mer sporadisk, tilfeldig og vilkårlig, og ondskapen er ikke satt fullt så mye i system som under mobbing. Digitale (elektriske) hjelpemidler kan også benyttes for å bedrive krenkelser mot andre.
Det kan foreligge eller oppstå ulike tolkninger rundt grensegangene for mobbing. Det noen vil kalle ufarlig erting vil andre kalle for ondsinnet / ondskapsfull mobbing. Hvordan ting fortolkes har sammenheng med øynene som ser, og det er forskjeller i hvordan ulike personer oppfatter en bestemt situasjon.
En lenke i bunnen av denne artikkelen er mot NRK dokumentar sin artikkel “Trigger Warning”. Artikkelen omhandler det mørke og lukkede nettverket på Instragram (lukkede grupper), hvor det visstnok har blitt begått ganske mange selvmord blant medlemmene. Det er snakk om et skjult nettverk med private og gjerne anonyme profiler som er samlet i et hemmelig “rom”. Medlemmene består av jenter som sliter psykisk, og som deler sine mørkeste tanker med hverandre samt søker hverandres trøst og støtte. Bilder av alvorlige spiseforstyrrelser, dype sår etter selvskading, selvmordstanker, forsøk og metoder blir publisert. Jentene er i hovedsak del av psykiatrien og/eller barnevernet, og de er deprimerte og/eller suicidale.
Sukk! Sannelig ikke lett å henge med i alt det som skjer eller finner sted blant barn og unge. Snitching og blikking har fram til nå (år 2022) vært ganske så ukjente fenomener for min del. Til samme lista (januar 2023) må også icks-trenden (#icks) blant unge føyes til, som også har sin opprinnelse og spredning via sosiale medier (primært via TikTok).
Skolens ansvar og barns utvikling
Ifølge Opplæringslova paragraf § 9 A-3 skal det være en nulltoleranse mot krenking som mobbing, trakassering m. m. Det skal også drives et systematisk arbeid for å oppnå at mobbing m. m. ikke finner sted. Uavhengig av hva paragrafene og reglene sier: Ikke alle skoler og instanser tar problemene med mobbing seriøst nok, og enkelte skoler tror også at alt løses via en teoretisk-pedagogisk supermodell eller holdningskampanje.
Skolene har altså plikt på seg til å gjøre noe for å unngå mobbing. Digital mobbing er en form for mobbing, så nevnte paragraf har absolutt relevans for arbeidet med å unngå digital mobbing i skolen og blant elevene.
Opplæringsloven og mobbing
Ifølge lovverket skal det være nulltoleranse mot mobbing, og det skal gripes inn og settes inn tiltak som dokumenteres hvis mobbing likevel finner sted. Noen sentrale paragrafer og utdrag av lovtekst:
§ 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid: “Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.”
§ 9 A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø: “Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.”
—
Stikkord: Varsle, undersøke, tiltak, involvert elever skal bli hørt, skriftlig plan over tiltak skal lages osv.
—
“Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.”
§ 9 A-5: Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev
Kilde: Lovdata – Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
Skolen kan videre bidra med opplæring for å sikre elevene digital dømmekraft og godt nettvett. Det er etter mitt syn svært viktig at skolen sammen med foreldrene bidrar til å oppøve barns sunne kritiske sans til nettet og til det som er der. Ikke alt som står på nettet skal man stole på og ta som “god fisk”, og slettes ikke alt er det som det utgir seg for å være. Litt om informasjonssikkerhet, personvern, kildekritikk og generelt oppøvelse av den kritiske sansen kan og bør barn og unge lære noe om. Den kritiske medieforståelsen trenger både barn og voksne å få opparbeidet.
Millenniumsgenerasjonen og generasjonen snøfnugg er oppvokst med og mer eller mindre “flasket opp” på sosiale medier, alltid tilgjengelig på nettet osv. De unge framstår som uredde i sitt møte med teknologien. Likevel trenger de opplæring i produktiv og “fornuftig” bruk av IKT. IKT er ikke bare underholdning i form av spilling, strømming, sosiale medier etc. som ofte barn og unge i hovedsak bruker nettet til.
Informasjonssikkerheten kan bli litt så som så hos mange av oss, da det slettes ikke er så uvanlig å overlate slike ting til en “flink nabo” eller til en tenåringsgutt som et interessert i data. Slettes ikke alltid at slike personer har nok kunnskap til å sikre nettverket og Internett-aksessen på en betryggende måte.
En ting jeg sliter litt med å forstå er det store fokuset på at barn og unge må lære seg koding (les: programmering). Vi trenger for all del mange flinke programmere (spesialister), men at “hvermannsen” må lære seg dette synes jeg er noe spesielt og overdrevent. Man kan være en flink og dyktig bruker av IKT som verktøy uten å kunne programmere eller kode selv.
IKT som hjelpemiddel i skolen og undervisningen kan forhåpentligvis bidra til å utligne eller utjevne sosiale forskjeller og ulikheter i interesser mellom ulike elevgrupper. Alle kan få en felles basisplattform innenfor utnyttelse av IKT. Store klasseskiller kan forhåpentligvis motvirkes blant den nye generasjon med barn og unge. Ikke absolutt alle er så “heldige” at de har tilnærmet ubegrenset tilgang på teknologi privat, eller at noen hjemme er i stand til å motivere dem og gjøre dem interesserte i anvendelse av teknologi.
I disse digitaliseringstider kan skolen bidra til at man unngår digital diskriminering og “utestengelse” fra samfunnet. Skolen kan lære opp nye generasjoner til å bli gode brukere av digitale tjenester og verktøyer.
Opplæringsloven sin paragraf § 1-1 – om en ikke spesielt IKT-rettet – er også verdt en studie. Dette er lovens formålsparagraf, hvor det framgår at skolen skal forberede elevene på livet, verden, arbeidslivet, framtiden og gi dem historisk og kulturell innsikt. Verdier som skolen skal bidra til å formidle omtales også.
Den teknologiske utviklingen
Det finner hele tiden sted en rivende teknologisk utvikling. Det er ikke så mange år siden ingen hadde hørt noe om sosiale medier. Stadig dukker det opp nye tjenester og muligheter, og det er ikke lett som voksen (eller som ung) å følge med i den kjappe utviklingen.
Mange i foreldregenerasjonen var godt voksne før de første gang kom borti mobiltelefoner og datamaskiner. Internett ble først allemannseie mot slutten av 1990-tallet, og sosiale nettverk slik som Facebook ble først vanlig fra rundt år 2007 og utover. Utviklingen har gått fort, og foreldregenerasjonen har stort sett fått lite opplæring eller innføring i nettvett. IKT-teknologien har blitt tatt i bruk uten nødvendige kunnskaper og holdninger var på plass. Det spørs da hvor gode forbilder og hjelpere voksne kan være overfor barn og unge.
Svært få voksne klarer å følge 100 % med i jungelen av tjenester på nettet. Ofte benytter også de unge nettet til andre ting og tjenester enn det de voksne gjør. Facebook eller e-post er neppe særlig kult blant dagens unge. Det finnes mange sosiale nettverk innrettet mot ungdommen som voksne flest ikke har hørt om eller er brukere av. Enkelte voksne er mer eller mindre teknologiske analfabeter.
Det finnes masse fin teknologi tilgjengelig (lett tilgjengelig, små enheter, billige i innkjøp) som kan misbrukes. Det er lett å igangsette overvåkning eller spionasje med hensikt å mobbe eller drive med utpressing av andre unge i lokalmiljøet. F. eks. kan mobiltelefoner lett bli benyttet til å ta bilder i garderober osv.
Mye av teknologien kan benyttes til negative formål, og ikke alle som er på nettet har positive hensikter. Det finnes farer for hacking, overdreven overvåkning, brudd på personvernet, svindel, lureri, misbruk, cyberangrep og andre kriminelle handlinger.
Voksne som forbilder og grensesettere
Enkelte voksne samt kjendiser er dårlige forbilder eller idealer. Det er nok av voksne som er svært lite kritiske til sin egen bruk av digitale medier, gjerne pga. uvitenhet og manglende kunnskaper. De publiserer helt ukritisk bilder og videoer av seg selv og sine barn i uheldige situasjoner, og med den største selvfølgelighet legges det ut bilder fra fester hvor de voksne er tydelig beruset. Dette å være noe kritisk til å eksponere seg selv eller andre – inkludert barn og unge – på nettet” syndes” det mye imot.
Nordmenn er også ofte litt vel naive og godtroende når vi møter den store og stygge internasjonale og globaliserte verdenen. Som kjent er Internett et globalt nettverk som i liten grad styres av landegrenser.
Nettdebatter framstår ofte som den rene kloakken, og ofte er de verste debattanter godt voksne mennesker i foreldregenerasjonen. Det spys ut edder og galle over en lav sko, og enkelte oppfører seg som nettroll. Det flommer over med netthets, hatefulle ytringer og det dømmes med et sterkt språk som slettes ikke er verdig en voksen ansvarlig person.
Noen voksne er ekstremt opptatt med å realisere seg selv. De er lite opptatt av hva barna og de unge driver med/gjør. De lar sitt avkom fritt og tilnærmet uten restriksjoner benytte seg av sosiale medier og nettet uten å bry seg nevneverdig.
En utfordring er foreldre som bagatelliserer og som ikke vil ta problemene på alvor. Det er vanskelig å få bukt med digital mobbing og andre farer hvis foreldrene ikke er villige til å ta på alvor at deres datter eller sønn er en mobber eller gjør andre tvilsomme ting via nettet. Foreldre og andre voksne bør være bevisste sin rolle som tydelige grensesettere og oppdragere av en framtidig generasjon med nettbrukere og IKT-brukere som tar nettvett på alvor.
Enkelte unge opplever at foreldrenes bildedeling er et stort og uønsket problem. Foreldre bør absolutt tenke seg om angående hvilke bilder de legger ut på nettet, hvor barna gjerne er avbildet i litt “pinlige” og “flaue” situasjoner. Ikke all publisering er til glede for barna.
Tilgjengelighet hele tiden er tydeligvis svært viktig for mange voksne, noe som fort smitter over på barna. Enkelte bare må sjekke til alle døgnets tider hva som skjer hver gang mobilen piper. Det kan være en melding via sosiale nettverk, en tekst- eller bildemelding (SMS/MMS), en e-post privat eller i jobbsammenheng osv. Denne overdrevne tilgjengeligheten har jeg liten sans for. Man trenger slettes ikke å være tilgjengelig 24 timer i døgnet via digitale IKT-hjelpemidler. Spesielt ugunstig blir det når barne tar etter og legger seg til det samme mønsteret for alltid å være tilgjengelig.
Voksne bør være bevisste på og tenke over barn og unges nettbruk. De bør i en viss grad både interessere seg i og å følge litt med på hva de unge gjør på nettet. Foreldre bør sette grenser for bruken, og ha samtaler med barna om nettvett og hva som er greit og ikke greit. Foreldrene bør gjøre noe og ikke bare ignorere alt!
Selvsagt bør det ikke gå så langt at foreldrene driver reneste overvåkningen av sine poder. Litt frihet bør de unge ha, men innenfor forholdsvis klare og små-strenge grenser.
Kanskje burde foreldre utvise like stor interesse for det poden gjør på nettet og på mobiltelefonen som enkelte foreldre utviser overfor sine idrettsaktive barn. Mange foreldre følger bra opp barna på diverse “fysiske” aktivitetstilbud, f. eks. innenfor sportens verden. Barna blir kjørt på treninger, foreldrene står på sidelinjen og heier under kamper, de stiller på diverse dugnader osv. Noe av den samme gløden og interessen for det som skjer i den virtuelle verden kunne ha forhindret en del uønskede episoder.
Er det en folkerett at alle barn og unge må ha sin første mobil eller mobilklokke før de har begynt på skolen? Muligens er det like greit å vente til de har blitt litt større og noe mer modne før slik teknologi tas i bruk? Også på sosiale medier kan det være greit at man venter med å ta i bruk ting til modenheten er stor nok til å kunne sørge for sikker bruk. Imidlertid er det et stort press blant de unge om å ta i bruk alt slikt alt for tidlig.
Det kan også diskuteres om hvor smart det er at barn og unge får lov til å ta med seg mobil, nettbrett eller PC på sine egne jente- eller gutterom (soverom). Noen har også med seg disse enhetene oppi senga og benytter dem langt utover natta. Muligens er det smartest å la all bruk av slike dingser finne sted i stua eller andre fellesrom i umiddelbar nærhet til der de voksne oppholder seg. På denne måten blir det litt mindre fristende for de unge å oppsøke tvilsomme deler av nettet.
Hvor mange timer i døgnet som benyttes til teknologibruk kan vel også med fordel reguleres. Det finnes en fysisk verden utenfor nettet også som det kan være greit å være del av.
Barn, foreldre og datasikkerhet
I ITavisen blogg har Tom Heine Nätt skrevet et informativt innlegg som omhandler barn, datasikkerhet og hva foreldre bør vite rundt temaet. Forfatteren er høgskolelektor ved Høgskolen i Østfolds avdeling for informasjonsteknologi.
Stikkordsmessig gjengivelse av noen punkter han er innom i sitt innlegg:
Overordnede trusler:
- Mobbere og overvåking
- Lurt inn i svindel
- Avsløring av identitet
- Handlinger man angrer på senere og spredning av informasjon
- Utpressing
Overvåking:
- Passord
- Spionvare
- Delt informasjon på sosiale medier
Avsløring av identitet:
- Bilder
- Falske konkurranser
- Deling av informasjon
Forfalskede identiteter:
- Noen man kjenner
- Personer man ikke kjenner
Og til slutt:
- Er barns holdninger til datasikkerhet også en fare også for foreldre?
- Noen nettvettregler man bør gjennomgå med barna
- Noen nyttige tips til deg som foreldre
Vel verdt å lese artikkelen. Lenke:
Påvirkning fra kjendiser og idoler
Slettes ikke all påvirkning fra kjendiser, superkjendiser, idoler, artister, rosabloggere og influensere (påvirkere) er av den gode typen. Kjendisene kan framstå som noen dårlige forbilder, og til tider kan de fremme helseskadelige eller psykisk usunne tips og råd til barn og unge. Moralen og etikken kan til tider være så som så, og mye av egoismen, perfeksjonismen, sexifiseringen og statusjaget som formidles er slettes ikke bra.
Mye av påvirkningen skjer gjennom digitale kanaler, f. eks. via blogger og/eller sosialenettverk. Det er i liten grad kontroll med eller reguleringer av hva som skjer via slike kanaler.
Religiøs påvirkning kan også bli for ekstrem. F. eks. mener jeg at barn og unge bør bli skånet for ekstrem-religiøs forkynnelse, f. eks. slik som Levi Jensen bedriver.
Nettets innhold
Mye av materialet ute på nettet er upassende for barn og unge. Det finnes alt fra pornosider, skremmende voldssider, ulovligheter, kriminell rekruttering og radikalisering. Via sosiale medier kan man ganske så uforvarende ramle over masse vold, voldsvideoer og til og med drapsvideoer, noe som slettes ikke er særlig bra for “sarte” barne- og ungdomssinn. En del ulovligheter finner også sted på det såkalte “Det mørke nettet” (Darknet). Omsetning av dop og narkotika finner også sted via digitale kanaler.
PST (Politiets sikkerhetstjeneste) virker til å være oppriktig bekymret for den tiltakende radikaliseringen av barn (og unge) via nettet. Det er snakk om at barn ned til i hvert fall 13 år blir utsatt for slikt. Via nettet får de tilgang på konspirasjonsteorier i store baner, og de blir vervet til høyreekstremisme og ulike høyreekstremistiske grupper / grupperinger. Skremmende!
Et problem med nettet er at fire av ti norske ungdommer har fått tilsendt uønskede nakenbilder av andre, og til og med unge helt ned i 12-13-årsalderen har fått tilsendt slike bilder fra vilt fremmede. Nesten halvparten av norske tenåringer har blitt spurt om å sende nakenbilder av seg selv til andre. Nakenbilder oversendt via mobil eller nett er den nye måten å blotte på – digital blotting.
Det finnes aldersgrenser fra leverandørene for å kunne ta i bruk de ulike sosiale medier. Disse bør i bunn og grunn absolutt respekteres, da barn og unge neppe er modne til å ta systemene på en sikker måte før de minst er så gamle som oppgitte aldersgrenser. Mange av de sosiale mediene opererer med 13 år som aldersgrense, men beklageligvis er det mange unge som jukser seg til tilgang lenge før de har oppnådd denne alderen.
Å håndheve aldersgrensene for sosiale medier og andre Internett-tjenester er ikke bare-bare. Som foreldre kan vi fort bli stemplet som kjipe og alt for strenge av de søte små. Alle andre-argumentet blir ofte benyttet (alle i klassen og alle vennene får lov, hvorfor får ikke jeg lov?). Å holde igjen er sannelig ikke lett, og kan bli en ganske ensomme og utakknemlige oppgave! Men som oftest er IKKE de unge modne nok til å forstå hele konsekvensene med sin nettbruk, og bruken bør absolutt reguleres noe.
En ting jeg har irritert meg over er YouTube. Der kommer det ofte mange upassende reklameinnslag som kan virke skremmende på barn og unge. Selv om man er på jakt etter nusselige og uskyldige barnevideoer “popper” det ofte opp reklamer som er beregnet på godt voksne.
Nettbruk kan også medføre at man får besøk på datamaskinen av diverse datavirus, spionprogramvare, søppelpost, “Microsoft”-svindel eller blir utsatt for hackerangrep. Også barn og unge bør øves opp i å være litt kritiske til hva man trykker ja til og hvilke nettsider som oppsøkes.
Enkelte har stor tro på at nettfiltre og filtrering – dvs. en form for “sensur lite” – løser de fleste problemer. Gjør de virkelig det? I den forbindelse henviser jeg til et interessant innlegg eller kommentar:
Kort gjenfortalt: Han skriver om nettfiltre som digitale barnevakter. Er filtrene noen god løsning? Teknologien kan glippe eller misse. Hva og hvordan skal filtrene være, hvem gjør hva?
Myndighetene på sentralt hold er visstnok i ferd med å avslutte arbeidet (september 2019) med en veiledning for hvordan barnehager og skoler (1.-4. Klassetrinn) kan skjerme de minste barna mot skadelig innhold (vold, porno osv.) på nettet – Internett. I praksis vil løsningen bli at slike enheter – kommuner og private drivere av barnehager og skoler – må installere nettfiltre.
Slike nettfilter synes jeg litt både og om. Ofte er det mulig for smarte sjeler å komme seg rundt (utenom) dem, eller å finne fram til ressurser som ikke ennå blir stoppet av filteret. Det kan fort bli en falsk trygghet å ha beskyttelse installert, og det kan bli litt av et kappløp mellom de “onde” og de “gode” om å få stoppet det som bør bli stoppet. Bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid blant de unge har jeg mer tro på enn tekniske løsninger for “sensur”.
Veldig viktig er foreldreansvaret: “Og så har vi foreldre selvfølgelig også et ansvar for å sørge for å lære barna våre folkeskikk, etikk og ikke minst nettvett, gjerne i samarbeid med skolene.” Et sitat til fra innlegget: “Hver eneste dag dukker det opp nye nettsteder, spill og apper, og de som har onde hensikter på nettet finner stadig nye måter å lure folk på – også barn.” Min kommentar til siste sitat: Det er en evig runddans eller kamp dette her mellom filtre / sikkerhetsløsninger og stadig nye nettressurser / tjenester, hvor kampen om sikker ferdsel på nettet muligens best vinnes via andre metoder enn tekniske nettfiltre og sikkerhetsløsninger?
Facebook var ikke (helt) død blant de unge
I mars 2018 har selveste Kripos gått ut med en advarsel om en gruppe på Facebook, og de ber foreldre om å være obs på gruppa. Gruppa det er snakk om heter “Inviter alle du kjenner til gruppen vi skal ta grupperekord i mest folk”. I hovedsak er det barn og ungdommer som er medlemmer.
Den generelle tonen i gruppa er visstnok veldig grov. Det florerer med hatytringer, drapstrusler, oppfordring til vold m. m. Det heves også av Kripos at i motsetning til det mange voksne tror er fortsatt ungdommene aktive på Facebook.
En annen trend TV 2 har skrevet om er dette å drive med “roasting”, å “roaste” hverandre. Dette går ut på at man legger ut bilder av seg selv på bestemte lukkede Facebook-grupper for ungdommer. Andre medlemmer av gruppene skal kommentere noe frekt om utseendet eller annet til den som la ut bildet.
Dette kan medføre at man går for langt, man gjør noe som man senere angrer på. Ekstra sårbare og usikre ungdommer kan ta kommentarene bokstavelig og få problemer som en følge av trenden.
Facebook og deres partnere truer personvernet (Privacy): I media er det innimellom snakk om all den personlige informasjonen Facebook sitter på og ikke minst de gangene disse dataene blir misbrukt eller kommer på avveie. Mange Facebook-brukere sier gladelig ja til alle slags invitasjoner, apper, tester og spill. Man setter i gang uten å tenke på hva man sier ja til.
De som utvikler disse tilleggsproduktene eller appene kan i en del tilfeller uthente relativt mye personlig informasjon om den enkelte bruker fra Facebook, og dette på lovlig vis. Den enkelte bruker samtykket til denne informasjonsutvekslingen under første gangs oppsett/oppkobling uten å tenke grundig gjennom hva man sier ja til (hvem leser vel gjennom brukervilkårene?).
Ellers er det et stadig tilbakevendende problem at barn og unge blir lurt til å publisere nakenbilder og det som verre er til personer som man møter på nettet. Det som kan se ut for å være ganske så uskyldig kan ende opp med utpressing og distribusjon av bildemateriellet som er uønsket og ødeleggende for den lurte.
Digitale spor og personvern
Bruk av nettet medfører at man legger igjen mange digitale fotspor. Store aktører slik som Facebook, Google, Snapchat, Microsoft og Apple vet svært mye om oss. Masse informasjon blir hele tiden lagret om hva vi foretar oss på nettet. All denne informasjonen gir aktørene stor oversikt over våre liv og våre interesser osv.
Enkelte tjenester på nettet opererer fra land hvor personvern og datasikkerhet ikke akkurat står i høysetet. Frivillig godtar vi også at opplysninger gis bort gjennom å akseptere alle slags rare og mangelfulle lisensbetingelser til programmer og apper som installeres. Ofte godtas alt uten at man en gang gidder å lese hva man sier ja til rundt behandling av data og opplysninger.
All denne informasjonen som samles inn kan definitivt bli brukt og misbrukt. Personvernet kan bli truet.
Nettvettregler
Både Nettvett.no og Redd Barna har utarbeidet gode nettvettregler. Først de 9 reglene fra Nettvett.no:
1) Følg rådene for sikker pålogging.
2) Hold operativsystemer og programmer oppdatert.
3) Ta sikkerhetskopi.
4) Bruk brannmur og antivirus.
5) Tenk før du klikker.
6) Tenk over hva du deler.
7) Ta ansvar – vær åpen om hendelser.
8) Vær en venn på nett.
9) Unngå å falle for fristelser.
Deretter de 8 nettvettreglene fra Redd Barna:
1) Vis respekt for hverandre på nett. Mobbing på nett er minst like alvorlig som annen mobbing
2) Tenk deg om før du deler personlige bilder og opplysninger om deg selv og andre på åpne nettsteder
3) Lag et passord som er vanskelig å gjette. Passordet ditt er privat
4) Husk at det er lett å lyve på nettet, ikke tro på alt som andre skriver
5) Ta med noen du stoler på hvis du skal møte noen du har blitt kjent med på nettet, og møt dem på et offentlig sted
6) Avslutt kontakten hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig. Blokker kontakten og meld fra til de som har ansvaret for nettstedet
7) Fortell det til en voksen eller en annen du stoler på hvis du opplever noe ubehagelig. Det er ikke din skyld om noen andre gjør noe ubehagelig mot deg på nett
8) Meld fra til politiet om alvorlige saker
En god del av oss voksne får oppleve at det legges ut bilder og videoer av våre barn og ungdommer i etterkant av arrangementer (barnehage, skole og fritidsaktiviteter), og dette i enkelte tilfeller mot vår vilje. F. eks. har jeg som skriver dette et fosterbarn i husholdningen, som IKKE skal eksponeres på nettet eller i media i henhold med avtale med barnevernet. I disse tider hvor alle har en mobiltelefon med kamera og er brukere av sosiale medier er det sannelig vanskelig å sikre privatlivets fred.
Publisering av bilder og videoer på nett med identifiserbare personer på er ikke helt rett fram. Man skal egentlig ha innhentet samtykke/tillatelse på forhånd før slik publisering finner sted. Norges idrettsforbund har laget noen greie retningslinjer for publisering av bilder og video (på nett) som det kan være interessant å “stjele” ideer fra (lenke).
Anonym på nettet
Enkelte oppfører seg ganske “dustete” på nettet da de kan framstå som relativt anonyme. De kan operere med falske eller svært anonyme profiler. Det finnes også masse anonymiseringstjenester å benytte seg av (inkludert på det mørke nettet), samt sosiale nettverk som også muliggjør anonym opptreden.
Som anonym på nettet kan enkelte finne på å foreta seg mye rart som de ikke ville ha gjort som en lett identifiserbar fysisk person. Enkelte mister mange hemninger og kritisk sans når man bruker nettet og tastaturet til kommunikasjon og diskusjoner.
Det er viktig å huske på at det meste på nettet kan spores. Det er ikke helt rett fram for politiet å få ut informasjon fra store amerikanske selskaper slik som Facebook, men hvis det er snakk om en noe større kriminell handling vil det la seg gjøre. På samme måte lagrer Internett-leverandørene en del informasjon om hva vi foretar oss på nettet. Tidligere avsløringer har vist at etterretningstjenester slik som NSA (National Security Agency) i USA også har store muligheter for å overvåke nettet. Også den norske E-tjenesten kan sannsynligvis i ganske stor detaljgrad overvåke nordmenns telefonsamtaler og sosiale medier-bruk fra Eggemoen utenfor Hønefoss, Ringerike kommune.
I praksis er vi ofte ikke fullt så anonyme på nettet som enkelte tror. Det er ikke særlig smart verken som barn eller voksen å gjøre dumme ting på nettet i den tro at vi er uovervinnelige og ikke-sporbare. Man kan bli straffeforfulgt for ubetenksomme handlinger på nettet.
Politiet med flere har gått ut med advarsler rundt meldingsformidlingstjenesten Tellonym. Denne tjenesten muliggjør sending av anonyme meldinger, og tjenesten kan brukes som ren “mobbe-app” eller til annen trakassering. Det finnes også andre anonymiseringstjenester, samt alle slags VPN-tjenester for å skjule sine spor (våre anonym).
Internett er ikke lovløst
Som allerede nevnt flere ganger gjør enkelte personer dumme ting på nettet. Imidlertid er IKKE Internett lovløst. Vanlig lovverk gjelder der som i andre deler av vårt liv. Man kan bli dømt etter f. eks. straffeloven hvis kriminelle ting finner sted via nettet.
(Imidlertid har det vel vist seg i praksis at en del slike saker henlegges, og at politiet har begrenset kapasitet til å etterforske slike saker godt nok som igjen kan medføre en fellende dom.)
Det virker som om enkelte glemmer at det finnes grenser for hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt på nettet. Det virker som om enkelte tror at nettet er 100 % anarki. Dette stemmer ikke med realitetene!
Datakriminalitet
Det er en god del datakriminalitet som finner sted via nettet, og dette kan også barn og unge bli lurt inn i. Ikke alle er de som de utgir seg for å være. Bak profilen på et sosialt nettverk til en avbildet 17-årig pen jente kan det gjerne være en 50-årig pedofil mann med onde hensikter. Eventuelt kan det være snakk om grooming.
Det er masse utkrøpne svindelforsøk ute og går på nettet. Først prøver svindlere ofte å bygge opp tillit før de slår til og svindler (og bryter tilliten). Det kan være et fristende marked å prøve å gå etter naive unge som lar seg lett lokke pga. manglende kritisk sans. Alt fra identitetstyveri, kidnapping, misbruk, seksuelle overgrep og til svindel med penger kan finne sted.
I media har det vært framme flere saker hvor barn og unge har blitt utsatt for utpressing. Gjerne har de unge blitt lurt til å sende seksualiserte nakenbilder og/eller videoer til noen på nettet i god tro. De tror de sender slike ting til noen jevngamle som de kan stole på, men som viser seg å være voksne kjeltringer som bruker den tilsendte informasjon for å kunne drive med utpressing. Hvis de unge gjør sånt og slik skal de slippe ydmykelsen det er av at slike intime bilder og/eller videoer blir spredt for alle vinder på nettet.
Kripos mener at digitaliseringen fører med seg betydelig flere overgrep mot barn og unge over nettet. På dette området er framtidsutsiktene heller dårlige eller dystre. Sannsynligheten for å bli tatt for ulovligheter er ikke all verdens stor (saker henlegges pga. bevisets stilling eller manglende kapasitet hos politiet), og strafferammene er til tider relativt lave.
Sosiale medier
Facebook har blitt nevnt. Imidlertid finnes det en hel røys med sosiale medier å velge blant, hvor de mest kjente og mest utbredte (jf. Ipsos’ SoMe-tracker) er: Facebook, Snapchat, Instagram, Twitter, LinkedIn, Pinterest, YouTube og Google+. I tillegg kan muligens musikktjenester slik som Spotify og kommunikasjonsløsninger slik som Skype regnes med. Wikipedia i engelsk språkdrakt har en mer komplett liste med sosiale medier og nettverk, og der er det ca. 200 ulike tjenester å velge blant. Imidlertid er ikke alle disse i noen særlig grad i vanlig bruk her i Norge.
Det skal litt til for en voksen å ha full oversikt over alle ulike sosiale medier som er i bruk blant barn og unge. I tillegg er det også en del som har opptil flere profiler, hvor den profilen foreldrene får se gjerne er en mye “snillere” versjon enn den de bruker overfor sine jevngamle venner og kontakter. Foreldre bør absolutt følge litt med på podens bruk av sosiale medier, men uten at det blir ren overvåkning ut av det. Imidlertid er ikke foreldreoppgaven lett!
Sosiale medier kan være både til velsignelse og forbannelse. Verktøyene kan benyttes til uskyldig og positiv oppbygging av kontaktnettverk og informasjonsinnhenting, men de kan også bli brukt til mobbing, utpressing, spredning av uønsket materiell, kriminalitet og annen upassende virksomhet. Via sosiale medier kan det se ut for at alle andre rundt seg lever et bedre og mer vellykket liv enn det man selv har.
En ting å være obs på rundt sosiale medier er at de ofte har amerikansk eller i hvert fall utenlandsk opprinnelse. Dette medfører at grensene for hva som er greit og ikke greit sett fra leverandørenes side ikke nødvendigvis samsvarer med norsk rettsoppfatning og skjønn. De følger heller ikke norsk lov, men de lover som gjelder i sitt land. Sosiale medier kan velge å sensurere noe som ingen nordmenn ville ha valgt å sensurere, mens andre tvilsomme ting slipper rett gjennom “sensuren” (modereringen).
I innlegget “Stopp TISA/TTIP – andre handelsavtaler, EU/EØS” har jeg skrevet noen ord om Netflix-dokumentar “Det sosiale dilemmaet“. Dokumentaren gir et lite innblikk i hvor manipulerende sosiale medier er, og om den farlige effekten sosiale medier har på menneskeheten. Teknologigigantene bak og deres tjenester bidrar til at det finner sted: Manipulering, sterk påvirkning, skaper avhengighet (“opium for folket”), kommersielle interesser styrer alt (mål: selge annonser og gi annonsørene valuta for pengene), algoritmer som tilpasser nyhetsstrømmen til den enkeltes interesser og meninger, AI / KI (kunstig intelligens), maskinlæring, vanvittige store datamengder og informasjon behandles, polariserende og splittende nyhetsstrømmer.
Relatert til IKT-/skjermbruk må det også tas i betraktning at det for tiden er veldig “inn” med bruken av kunstig intelligens (KI) og bruken av avanserte algoritmer. Barn og unge (og voksne!) blir bombardert med tilpasset / manipulerende påvirkning, som i en del tilfeller kan være negativ eller uønsket påvirkning. Man blir blant annet bombardert med kulturelle normer og påvirkning som handler til fordel for kommersielle interesser og ikke den enkeltes ve og vel. Det er helt nødvendig å oppøve de unges vurderingsevne og kritiske sans overfor alle inntrykkene de får via skjermen.
Anbefalte aldersgrenser overholdes ikke
Dataspill er utstyrt med en anbefalt aldersgrense (f. eks. PEGI), men mange voksne er ikke så nøye med å følge disse når det gjelder barnas dataspilling. Mange mindreårige får spille spill som er anbefalt for 18 år og eldre på «gutterommet» uten foreldre til stede. Pga. sterke scener og deres mulige påvirkning på sarte barnesinn burde nok absolutt grensene ha vært fulgt i større grad.
En del av dataspillene med høy aldersgrense er typisk skyte- og drepespill. Slike dataspill kan være ganske så brutale med mye våpenbruk, krig, dreping, blod og voldsutøvelse. Makabre scener med realistisk grafikk og lydeffekter farer forbi øynene og ørene til spillerne.
I enkelte miljøer (gamer-miljøer) er det «på mote» å delta på LAN party (datatreff). Selv må jeg si at jeg er småskeptisk til i det hele tatt å samle barn og unge på slike treff. Ofte er det mye spillekonkurranser det går i på slike samlinger, og det er gjerne snakk om slike voldelige dataspill som jeg allerede har uttalt meg om.
Sosiale medier som f. eks. Facebook, Instagram og Snapchat har en aldersgrense definert av leverandør på 13 år. Personvernhensyn, modenhet (ivareta sine interessert og rettigheter på nett) og typisk innhold gjør tjenestene lite egnet for barn yngre enn satte aldersgrenser. (Enkelte tjenester kan ha lavere eller høyere aldersgrense, avhengig av hvem tjenesten er beregnet på og tjenestens innhold.)
En aldersgrense på 13 år finner man også igjen i personopplysningsloven (§ 5), jf. Personvernforordningen (GDPR). Nettjenester har ikke lov til å samle inn personopplysninger og informasjon om barn under 13 år uten foreldres samtykke.
Det syndes MYE mot aldersgrensene innenfor sosiale medier. Mange barn er på nett via slike tjenester lenge før de har blitt 13 år gamle, og ofte har verken barna eller foreldrene helt kontroll på bruken og hva som skjer i detalj der ute på nettet. Neppe mange foreldre har et bevisst nok forhold til mindreåriges bruk av sosiale medier og problemstillinger slik som personopplysninger, samtykke, påvirkning, mobbing, upassende innhold, reklame osv.
(Men det er vanskelig å være den strikse og kjipe forelderen som nekter alt når “alle andre” i klassen eller venneflokken får lov til å avvike fra reglene og anbefalingene.)
Gaming
Mange barn og unge driver med gaming (dataspill), og da spesielt mange gutter. Det er lett å tenke av oss voksne at dataspill (videospill) eller gaming / gamer er bortkastet tid (fare for avhengighet og det kan bli altoppslukende tidsmessig) samt at det er asosialt. Dessuten har vi dette med ikke-overholdte aldersgrenser (brutal vold, spilling på sex osv.) som allerede har blitt nevnt. Spillavhengighet kan også inntreffe. Imidlertid kan gaming også ha en god del positive effekter.
Gaming kan være til stor berikelse og personlig utvikling, og da spesielt gjerne spesielt for unge som av ulike årsaker ramler litt utenfor “malen” eller det “normale”. Eksempler kan være personer som er ensomme, mobbeofre, handikappede, asosiale eller sjenert. Selvfølgelig kan også gaming være til stor glede for helt “normale” og sosiale personer.
Gaming kan gi mange fine opplevelser og et sosialt liv i den virtuelle spillerverdenen. Man blir del av et fellesskap og et inkluderende miljø, og man finner sin “flokk” og sine venner. Utfordringene med ensomhet eller å være en “outsider” kan unngås. Man kan selv i stor grad velge hvordan man vil framstå som person, og hvor mye de andre skal få vite om den virkelige personen bak spillerkarakteren eller avataren.
Også innenfor gaming bør vel foreldre / foresatte utvise litt interesse for hva det er barna og de unge driver med, og de voksne bør følge litt med på bruken. Alt som skjer innenfor gaming er ikke bra for barn og unge, da også slike systemer kan misbrukes til kriminalitet eller i hvert fall uønsket aktivitet. Arenaen for gaming kan bli utsatt for forhold slik som mobbing, hat, hets, utestenging, utpressing m. m. Beklageligvis meldes det om en del giftig adferd innenfor gaming, hvor enkelte gamere (deltakere) kan oppleve å bli utsatt for hetsing, nedsettende kommentarer og trusler. Spesielt unge jenter som deltar i gamingen kan oppleve mye slikt. Og sånt ellers må / bør gaming-aktiviteten ikke gå ut over skolearbeidet eller anbefalt søvnbehov for barn og unge.
Imidlertid viser (heldigvis) forskning at ungdommene ikke blir aggressive av gamingen, selv om de spiller voldelige dataspill.
Nettbrukens påvirkning på barn
Noe forskning hevder at nettbruk gjør barna dummere. Digitale medier kan virke distraherende, avhengighetsskapende og hindre læring. Alt finnes på nettet og man trenger ikke å bruke hjernen, noe som kan gjøre oss dummere.
Mye bruk av teknologien kan bidra til konsentrasjonsvansker. Det oppstår mangel på oppmerksomhet, redusert minnefunksjon og dårlig humør. Utstrakt nettbruk kan også gi oss dårligere søvn som igjen fører til at man er mindre opplagt.
Når det gjelder bruk av mobiltelefoner kan enkelte utvikle sykelig avhengighet og nomofobi (panikkangst for å være uten mobiltelefon og/eller mobildekning). Overdreven mobilbruk påvirker hjerneaktiviteten, og bruken kan svekke oppmerksomhetsevnen. Enkelte kan også bli plaget av angst, depresjon, søvnløshet og impulsivitet. Mobilbruken kan bli som en rus for enkelte.
Ungdommer som i stor grad bruker elektroniske enheter (smarttelefoner, nettbrett, datamaskiner m. m.) kan oppleve å bli dypt ulykkelige. Desto flere timer bak en skjerm, jo mindre tilfreds blir de. Bruken går også utover søvnen. Så var det det å få oss voksne til å være gode forbilder da gjennom at vi av og til er avlogget nettet i lengre perioder.
Mye skjermtid kan slite på øynene våre. Visstnok er det enkelte unge som må behandles for øyeproblemer som fram til nå har vært typisk for 40-åringer og eldre. Det nevnes “akademikerøyne”, som innebærer hodepine og anstrengte øyne (falsk nærsynthet og øyekrampe) etter for mye skjermbruk. Skjermavhengighet kan oppstå.
Overfor barn og unge kan det nok være en god idé å dosere eller begrense skjermtiden / skjermbruken noe. Mye skjermbruk kan gi avhengigheter a la narkotika- og alkoholavhengighet/misbruk. Man “trigger” gjennom høy skjermbruk belønningssystemene og andre endringer av aktivitetene i hjernen, inkludert frigjøring og avhengighet av dopamin (kroppslig form for naturlig beruselse) og produksjon av stresshormoner. Barn og unge har også godt av en del fysisk aktivitet, noe mange timer foran skjermene ikke bidrar til.
En ond sirkel kan oppstå hvor enda større skjermbruk inntreffer og brukes som belønning for å døyve avhengighetssymptomene og “abstinensene”. Høy skjermbruk påvirker forhold slik som hjerneaktiviteten, kommunikasjonen, det sosiale, konsentrasjonen, hvile, søvn, stress, kroppsvekt, helse/kondisjon og humør.
Et søk på Google med f. eks. søkeordene skjermtid og dopamin frambringer mer informasjon om disse temaene, inkludert forskning på området. Jeg fant også en av episodene fra den danske serien “Eksperimentet”, sendt på NRK 2. mai 2019, som interessant.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har kommet med nye retningslinjer og anbefalinger relatert til barn og skjermbruk. De mener at de minste barna ikke i det hele tatt bør ha skjermtid foran TV, PC, nettbrett, smarttelefoner osv. Barn og babyer under 1 år bør ifølge dem ikke se på skjermer overhodet, mens barn på 1-4 år bør ha en maksimal stillesittende skjermtid (passiv titting) på 1 time pr. dag. I etterkant har også Helsedirektoratet her i Norge kommet med tilsvarende anbefalinger.
I stedet for skjermtid er det fra WHO sin side fokus på fysisk aktivitet, god søvnkvalitet og aktiv lek. Dette skal bidra til å motvirke overvekt blant barn og relaterte sykdommer senere i livet. Som forventet er det ikke alle som er enige i disse anbefalingene, da det vel ikke finnes klare forskningsresultater til å si at skjermer og skjermbruk i moderate mengder er farlig. Det kan også ligge god læring i skjermbruken.
Det hevdes at bruken av sosiale medier kan medføre uheldige forhold slik som endrede nervebaner, dårligere prestasjoner og digital avhengighet. En del foreldre i Silicon Valley – som har vært med på å utvikle sosiale medier-teknologien – har i de senere år visstnok innført streng kontroll med barnas skjermbruk og mengde med bruk. Psyken til barn og unge kan nok i noen tilfeller bli negativt påvirket av stor skjermbruk og den massive strømmen av påvirkning. En utfordring er også alle falske nyheter og konspirasjoner som kommer via nettet.
Foreldrekontroll er stikkordet. Visse grenser og føringer bør de voksne stå for overfor sine barn og unge. Imidlertid er det ikke bare-bare dette å regulere barns skjermbruk og skjermtid, da det er et stort press og forventninger der ute om å akseptere ganske så stor og høy bruk. Det digitale livet er for enkelte nesten likeså viktig som det fysiske livet.
En god del norske skoler har mobilforbud i skoletiden, hvor begrunnelsene for forbudene hovedsakelig er knyttet til pedagogikk og sosialt miljø. Andre land, f. eks. Frankrike, begrunner i tillegg tilsvarende forbud med helserisikoen (EMF-plager, kreft m. m.) knyttet til stadig økende elektromagnetisk strålingen. Muligens noe å tenke på dette med stråling og helse. Ikke bare mobiler (3G/4G/5G) stråler, men også f. eks. Wi-Fi-sendere og bærbare datamaskiner med Wi-Fi-støtte, blåtann (bluetooth) osv. Både i skolebygg og privat møter man også på bruken av smartmålere (AMS) for strøm, som også avgir elektromagnetiske felt (EMF).
Kjøpepress og annet press
En annen side med IKT er kjøpepresset og motepresset som oppstår blant barn og unge. Enkelte bare må ha siste iPhone-modell eller en dyr datamaskin til “gaming”. Det koster foreldrene fort en del kroner å følge med på dette “rotteracet”, for å tilfredsstille sine barn.
Hvem har ikke hørt utsagnet: “Ja men, alle andre i klassen har dette.” Enkelte foreldre må strekke den økonomiske strikken svært langt for å unngå at sine barn blir akterutseilte i det teknologiske kappløpet. Dette å ikke ha de siste duppe-dingsene kan i seg selv være en grunn til at enkelte blir mobbet.
Man skal ikke undervurdere markedskreftenes makt på barn og unge. Det presenteres både snikreklame og produktplassering, og det er slettes ikke så lett for barn og unge (eller voksne for den del) å sortere bombardementet med påvirkning. Å klare å sortere budskap, forstå markedskreftenes makt og å klare å komme ut av dette med et styrket selvbilde er ikke helt rett fram. De unge trenger nok ofte hjelp fra oss voksne til å bedrive en fornuftig “kildesortering på nett“.
Presset mot de unge er stort i dagens samfunn. Barn og unge skal være flinke og pliktoppfyllende, og de skal prestere på skolen og i det sosiale livet + i de sosiale mediene. Alt skal være så perfekt. Tester og målinger gjennomføres i skoleregi for å sjekke om de er der de skal være. Enkelte barn og unge blir enkelt og greit stresset av det harde kjøret som rettes mot dem, både fra skolen og fra andre unge og de voksne. Det er slettes ikke bare-bare å være ung i dag.
Det snakkes om “Generasjon Prestasjon“. De unge skal være perfekte og lykkes på en lang rekke fronter samtidig, og en del vil feile i dette tøffe prestasjonssamfunnet. Enkelte unge sliter med lavt selvbilde, noe som slettes ikke er så rart så lenge som prestasjonsjaget og kroppspresset er så stort som det er. Jeg gjengir det jeg tidligere har skrevet i artikkelen “Typisk norsk og norske verdier“:
Det er virkelig bekymringsfullt at såpass mange unge faller på utsiden av arbeidslivet. Enkelte blir i ung alder uføretrygdede eller blir gående på andre støtteordninger (“NAVere”). Ofte skyldes dette psykiske problemer (psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser) eller andre personlige problem, og slettes ikke latskap i seg selv. Et viktig poeng fra en kronikk i Aftenposten: “Vi trenger et arbeidsliv som åpner opp for dem som har havnet utenfor”. Det er også dystre selvmordstall blant både unge og voksne i Norge.
Det er et stort press på de unge hvor de skal prestere på en lang rekke med områder, og en del av dem passer ikke helt inn i dagens samfunn. De sliter med å finne sin plass, de ramler ut og blir på utsiden av det gode selskap. De av dem som ikke blir uføretrygdede kan ha store problemer med å få seg utdannelse og jobb. Det er også mange unge menn inni tallene, og en del av dem forblir utenfor arbeidslivet, single, ensomme og uten barn.
Tradisjonell mobbing og seksualisert mobbing
Denne artikkelen retter fokus mot nettvett og digital mobbing. Imidlertid er det viktig å ikke glemme at klassisk / tradisjonell mobbing – fjes-til-fjes-mobbing – fortsatt finner sted. Også i den fysiske verden kan virkemidler slik som utestenging, utfrysning, rangering, gjentatte tilfeller med fornærmede ord og kommentarer (verbal negativ kommunikasjon), fysisk (slag, spark, lugging m. m.) og psykisk mobbing finne sted. Allianser, intriger, maktspill og maktkamp er også en del av spillet i mange “flokker” med barn og unge.
Alt dette kan inntreffe blant barn og unge i alle aldre, inkludert allerede i barnehagealder. Barn kan være ganske så onde, stygge, hersende og utspekulerte mot hverandre. Det er ikke uvanlig med “popularitetskonkurranser” med rangeringer, hvor barna deles inn i vinnere og tapere. Hærverk, selvskading, skading av andre og annen stygg oppførsel kan også være deler av problemene.
Også i små og oversiktlige bygdesamfunn med små bygdeskoler og bygdebarnehager (få elever og barnehagebarn) kan problemer med mobbing og tilsvarende oppstå. Små forhold er definitivt ingen garanti for at man unngår slike problemer! Det varierer i stor grad hvor flinke skolene er til å gripe tak i problematikken, og ting (uønsket adferd) finner sted uten at de voksne får med seg at det skjer. Det kan oppstå store utfordringer med det sosiale / psykososiale miljøet og med gruppedynamikken. Flere skoler burde nok ha vurdert å ha egne kompetente miljøarbeidere som kun har fokus på skolemiljøet (det psykososiale miljøet) og det menneskelige samspillet.
Gruppedynamikken og/eller det psykososiale miljøet i enkelte klasser kan i enkelte tilfeller bli helt feil. Dette kan være reelle problemer både på store og små skoler, og i både små og store klasser. I noen tilfeller samler problemene seg opp innenfor ei gruppe slik som i en bestemt klasse.
Det er litt trist å se på at enkelte skoler mer eller mindre velger å ignorere hele problematikken, og at de på mange måter prøver å definere seg ut av situasjonen og å overse det som skjer. Det er slettes ikke alle skoler som tar mobbingen alvorlig nok. Enkelte skoler sier at her har vi det bare fint og flott, uten at de vil ta innover seg utfordringene og problemene.
Krenkende adferd eller ulike former for overgrep (fysiske, seksuelle inkludert voldtekt, seksuell trakassering m. m.) kan finne sted blant/mellom barn og unge, men det kan også være voksne (lærere eller andre) som står bak. Noen ganger er det rett og slett de voksne som er mobberne eller står bak overgrep. Blant annet er det helt uakseptabelt med grooming! I lenkesamlingen i bunnen på dette innlegget har jeg blant annet lagt inn lenke til TV 2-programmet “Norge bak fasaden”, og da spesifikt mot episode 3 i sesong 2 med tittelen “Barnerov”. Ganske skremmende å se denne episoden, og hvor fort unge jenter blir oppsøkt av gamle menn som ganske så åpenlyst vil utnytte de unge jentene via nettet.
De unge er “stygge” med hverandre gjennom å kalle andre for din hore, din fitte osv. Det er mer å lese om dette fenomenet i denne artikkelen:
Det har muligens vært en økning i nedsettende seksuelle bemerkninger i de senere år blant skoleelever, og da i hovedsak rettet mot jenter hvor gutter er avsenderne. Problemene tas ikke tilstrekkelig seriøst av lærerne, og tydeligvis har ikke #metoo nådd skolene og klasserommene i og med at slik seksualisert mobbing og trakassering får lov til å finne sted over tid. Beslektet med dette er det å kalle andre for “din homo” på en nedsettende måte.
Barn kan være svært stygge med hverandre, og det helt ned i barnehage- og småskolealder. Utestenging, utfrysing, stygge / spydige kommentarer, erting, hersing, fysisk knuffing, mobbing osv. finner sted. Noen i en gruppe blir også regnet som mer populære enn endre, hvor noen får rollen som flokkleder som kan herse / herske, drive med maktspill og se ned på andre. Utnyttelse og overgrep kan skje barn imellom, og noen kan velge å bruke andre som sine “slaver”, “undersåtter” eller tjenere. Her lokalt er det et kraftuttrykk og hersketeknikk å si at andre er fattige, og dermed mindre verdifulle / verdt.
Ellers står begrepet mobbing i fare for å bli skikkelig utvannet. Noen kaller tilnærmet alt for mobbing, mens andre av oss velger kun å kalle gjentakende og relativt alvorlige hendelser rettet mot enkeltpersoner (utplukkede offere) for mobbing. Hvis hver minste lille ting kalles for mobbing mister begrepet helt sitt innhold og alvor.
Et økende problem innenfor norsk skole er skolevegring blant enkelte elever. Skolevegring – eller ufrivillig skolefravær – kan f. eks. skyldes dårlig psykososialt skole- og klassemiljø og/eller en skolehverdag som oppleves som utrygg / ugrei for enkeltelever.
Avslutning
Nettvett, digital mobbing og beslektede tema er et omfattende område. Teknologien vi omgir oss med gir oss både mange fantastiske muligheter og en del utfordringer. Nettet og teknologien kan brukes til negative ting slik som kriminalitet og digital mobbing.
Det er viktig at både skole og foreldre er bevisste sin rolle. De voksne må hjelpe til for at dagens barn og unge skal få et fornuftig og sunt forhold til bruken av nettet. Hvis voksne er til stede og prøver å bistå de unge kan resultatet bli bra. Barn og unges digitale dømmekraft kan opparbeides og godt nettvett kan læres og praktiseres av de unge. (Og så må bare vi voksne også følge etter!)
Lenker
- Barnevakten
- Nettvett.no
- Slettmeg.no
- Brukhue
- Redd Barna: Nettvett
- Du bestemmer
- Bruk Hue (Telenor og Røde Kors): Et gratis undervisningsopplegg for å forebygge nettmobbing og utenforskap
- Læringsmiljøsenteret: Digital mobbing
- “Jeg vet” – Læringsressurs for voldsforebygging og livsmestring i barnehage og skole (BUF / Gyldendal)
- ITavisen blogg (Tom Heine Nätt): Barn og datasikkerhet – Hva bør foreldre vite?
- TV 2: Skal foreldre snoke på barnas mobiltelefon? Svar: NEI!
- TV 2 nyheter: Små barn blir tilbudt penger for sex og bilder på mobilspill
- Wikipedia: Digital mobbing
- NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring)
- NRK: Forskar slår alarm: – 15-åringar slit med å finne fram på nett
- Digi.no/NTB: Skjermbruk blant unge fortsetter å øke
- Politiet: Trygg nettbruk
- Politiets nettpatrulje – Kripos (Facebook)
- Jeg har noe på hjertet… (Einar Flydal, blogg): Skoler verden over legger bort mobilene – men hva er begrunnelsen?
- NRK: Først da Mats var død, forsto foreldrene verdien av gamingen hans
- NRK ytring/kronikk (Elizabeth Åsjord Sire): Jeg var aldri ensom bak skjermen
- VG annonsørinnhold (Partnerstudio og Komplett): Barn og gaming: Spillene alle foreldre bør kjenne til
- Computerworld (CW): Vil gjøre kidsa tryggere på nett – Det nye samarbeidsprosjektet “Er du sikker” skal hjelpe 10-13-åringer med å ta bedre og tryggere valg på nett
- NorSIS: Høringsuttalelse om nye læreplaner grunnopplæring (digital sikkerhetskultur og informasjonssikkerhet bør få en tydelig plass i flere fag og på flere alderstrinn)
- P4 nyheter: Unge deler passord med andre
- Atea blogg (Thomas Tømmernes): Nettvett og IT-sikkerhet; bli en digital forelder
- The Telegraph / Microsoft News Norge: Android-grunnlegger: – Jeg er bekymret for verden jeg bidro til å skape (Rich Miner, bekymret for innvirkning mobiltelefonene har på barn)
- NRK: Norske barn bombarderes med reklame for Botox, alkohol og gambling (og plastisk kirurgi, kosmetisk behandling og pengespill)
- NRK: Ble dømt for å ha delt bilder av datteren: – Kan være en øyeåpner for mange
- ABC Nyheter: Mye skjermtid sliter på øynene: – Vi mistenker falsk nærsynthet og øyekrampe
- Verdidebatt.no: (Usman Rana): Den digitale smokken – Hva gjør skjermkulturen med oss?
- Nettavisen: Kripos med dystre framtidsutsikter om nettovergrep
- NRK Østfold: – Barn har blitt flinkere til å si nei på nett (mer bevisste på nett)
- Aftenposten: WHO fraråder all skjermtid for de minste. – Moralistisk, mener Hedvig Montgomery
- Nettavisen Livsstil: – WHO: Barn under 5 år må begrense nettbrett-bruk for å leve et sunt liv
- Nettavisen nyheter: Forskning: Gaming gjør ikke ungdommer aggressiv
- Digi.no: Slik skal de lære barn og unge om datasikkerhet – prosjektet “Er du sikker?”
- Vårt Land lederartikkel: Nettbruk og livskvalitet (Mange barn, ungdom og voksne bruker altfor mye tid på nett. For mange av oss vil nasjonale anbefalinger være en nyttig rettesnor.)
- Digi.no: Skoler og barnehager må installere nettfilter
- TV 2: Politiet bekymret over naive foreldre
- NRK dokumentar: Trigger Warning (det mørke og lukkede nettverket på Instagram, med mange selvmord)
- P4: Advarer mot for mye skjermbruk – Det er ikke sunt for hjernen om vi bruker for mye tid foran en skjerm
- NRK: Ny forskning fra NTNU og USA viser at skjermbruk kan hemme barns hjerneutvikling (få kognitive og sosiale vansker)
- TV 2: Politiet går hardt ut mot ungdomskultur: – Vi bor i Follo, i Norge, ikke Brooklyn | snitcha
- NRK Hordaland: Åtvarar om pengekøyr mot barn og unge på Snap: – Hald auge med loggen i nettbanken
- Nettavisen livsstil: Her er kvinnen bak “En mors advarsel”: – Hvis du har en hvit tenåringsgutt, hør på dette …
- NRK kronikk (Olav Brostrup Müller): Skjermfeit (“digital fedme”, barn, nytt klassesamfunn, moderasjon og selvkontroll)
- Dagsavisen debatt (Tonje Jacobsen-Loraas): Har du vært snill i år?
- Oppland Arbeiderblad Debatt (Spøkelsesmor): Til ghosternes mor og far (ja, det kan være deg): har du tenkt over at det er noen som mangler i venninnegjengen til datteren din?
- NRK Sogn og Fjordane: Foreldre | – Vis like stor interesse for nett som idrett
- TV 2: Blir kontaktet av fortvilte barn etter foreldres bildedeling (Slettmeg.no)
- Aftenposten kronikk (Bjørn Erik Thon): Barn fortjener bedre personvern i skolen | løsning på nasjonalt nivå?
- Medietilsynet: Barn og medier 2020 | Halvparten av norske niåringer er på sosiale medier
- P 4: – Potensielle overgripere overalt der barn er | Flere unge barn er på sosiale medier
- Medietilsynet: Nye rapporter fra Medietilsynet og Redd Barna: Flere barn og unge ser porno – etterlyser nå mer og bedre informasjon og opplæring til ungdom
- NRK P3: Med lokkende meldinger verver påvirkere unge jenter til å selge nakenbilder
- NRK Rogaland: Politiet advarer mot ny trend: Unge (tenåringsjenter) selger nakenbilder på Snapchat
- NRK Urix korrespondentbrev (Anders Magnus): TikTok – så kan du være i lomma på en fremmed makt
- Dagbladet: Christian (18) døde i TikTok-ulykke – nå advarer broren
- NRK Vestland: Krev strengare reglar i idretten: – Vaksne og barn skal ikkje ha kvarandre på Snapchat
- Medietilsynet: Nye tall fra Medietilsynet: Ungdom utsettes for store mengder reklame som kan bidra til kroppspress
- TV 2 Nyheter: Advarer foreldre mot nytt internettfenomen (“Jonathan Galindo Challenge”, via WhatsApp) etter at 11-åring døde
- Helsesjefen: En av to foreldre bekymret for digital mobbing
- TV 2 nyheter: PST advarer: – Barn kan være farlige | Politiets sikkerhetstjeneste ser en radikalisering av barn helt ned til 13-årsalderen.
- TV 2 Sumo: Norge bak fasaden – sesong 2, episode 3: Barnerov | 1 av 20 norske barn har opplevd et seksuelt overgrep. Hvordan er det å stå fram etter å ha holdt det skjult i over 30 år?
- NRK Rogaland: Mer fysisk aktivitet ga en gruppe jenter dårligere psykisk helse | Ny forskning viser at økt fysisk aktivitet i skolen ga færre psykiske plager blant elevene. Men for enkelte jenter ga det motsatt effekt.
- TV 2 Nyheter: Reagerer på pikante prislister og porno-reklame (Bekymringen vokser blant norske foreldre overfor den kontroversielle plattformen OnlyFans)
- NorSIS: Ny kampanje mot hets, falske nyheter og svindel
- NRK Innlandet: Halvparten av norske barn er på Snapchat før dei er 13 – mora tok grep før skulestart | Tina fekk med seg foreldra i klassa på å nekte barna Snapchat og Instagram til dei var “gamle nok”.
- Digi.no debatt (Vahiny Gnanasekaran): – Barns digitale sikkerhet blir ikke godt nok ivaretatt | Løsninger for foreldrekontroll har store sikkerhetsmangler og brukes sjeldnere. Hvordan sikrer vi barn på nett?
- Egersundsbloggen: Nå må en del voksne tenke seg om
- TV 2: “Barnet ditt kan bli en uskyldig aktør og offer for et sexmarked”
- NRK Vestland: Emil veks opp utan konkurranse frå TV og mobil | Forskarar og jordmødrer er uroa for mobilbruk framfor born. Utan merksemd frå foreldre kan dei små bli meir utsette for depresjon og angst seinare i livet.
- Barnevakten: Skjermtid: Anbefalinger fra Helsedirektoratet
- Vårt Land: Slik kan du skjerme deg selv fra skjermen | Ole Petter Hjelle er legen som gir deg tips for å redusere skjermavhengigheten – helt uten resept.
- NRK Innlandet: Skole innfører fotoforbud for foreldrene | – Plutselig er det over 40 foreldre og besteforeldre som tar video av dem, sier elevrådsrepresentantene.
- TV 2 Nyheter: Kripos ber foreldre sperre tilgang: Slår alarm om populær videochat-nettside | Kripos er bekymret for barn og unge som bruker nettsiden Omegle: – Vi ser hele spekteret av seksuallovbrudd, alt fra blotting til voldtekt.
- TV 2 Nyheter: Fenomen bekymrer psykolog: – Umulig å like seg selv | Denne trenden i sosiale medier setter høye krav til de unge. (Om #icks-trenden blant unge)
- TV 2 Nyheter: Læreren ‘sjekket’ telefonen til elevene: – Jeg er rystet! (Mye skjermtid og rystende innhold)
- NRK Sørlandet: Norske barn under ti år selger kroppen sin på nett med “kodespråk” | Barn tar nakenbilder av seg selv og selger dem på nett. Med hemmelige Snapchat-kontoer og alternativ betaling holder de alt skjult for foreldrene.
- TV 2 Play – Norske tilstander (2023) – episode 5: Sugardating (involverer ofte mindreårige som “ofre” / mindreårige blir utnyttet)
- NRK Ytring (Nikolai Astrup): På sporet av den tapte tid | La oss skjerme barna for digitaliseringens skyggesider. Det er på tide å tenke nytt om barnas bruk av mobil og sosiale medier
- Digi.no: Nito: – Unge er dårligst på IKT-sikkerhet | Folk mellom 15 og 29 år følger i liten grad ekspertenes råd om datasikkerhet, ifølge en undersøkelse.
- Vårt Land verdidebatt (Ida Lindtveit Røse): Den lovløse, digitale verden | Sosiale medier: Kulturen som skapes i en lovløs, digital verden som barna mine i større og større grad skal bruke tiden sin i, skremmer meg.
- TV 2: The Gathering 2023 | “Hvorfor vil noen bruke påsken her?” | Akkurat nå deltar 2000 personer på årets største datafest – “The Gathering” – i Vikingskipet. Hva er egentlig greia med slikt?
- Medietilsynet: Massivt reklametrykk mot barn og unge i sosiale medier | Det er reklame i nær halvparten av innleggene fra de mest populære influenserne blant norske barn og unge
- NRK ytring kronikk (Kaja Melsom): Gamlistrikset | Hei kidsa, lev mer som gamlingene og få tilbake gnisten. | Lykken er ikke å være ung, rynkefri og urban likevel. Vi har blitt lurt.
- NRK: Ny studie: Sosiale medier gir ikke økt risiko for angst og depresjon | Forskere ved NTNU har sett på sammenhengen mellom sosiale medier og barn og unges psykiske helse.
- Nettavisen Norsk debatt (Hans-Petter Nygård-Hansen): Digitalt tilkoblet, men analogt ensom | Nåtidens største paradoks bør resultere i at vi klarer å gjenopprette balansen mellom det digitale og det analoge, det virtuelle og det virkelige.
- Vårt Land: Er vi for strenge med barnas skjermbruk?
- Digi.no: Kommisjon bekymret for håndtering av personvern i skoler og barnehager – etterlyser strakstiltak | Det er ikke nødvendige ressurser og kompetanse i skolene for å tilstrekkelig ivareta personvernet, ifølge kommisjon. De etterlyser strakstiltak fra regjeringen.
- Dagsavisen kommentar (Sigrid Bonde Tusvik): Voksenopplæring | Hei, foreldre, dette er vi ikke så gode på! | Jeg tar meg selv i å føle at Youtube, Roblox og Minecraft eier de små barna mine, skriver hun.
- Vårt Land verdidebatt (Anders Toft Lothe): Risikabel bildedeling på internett | Det er blitt farligere å dele bilder av barna etter inntoget av kunstig intelligens. Utviklingen kan føre til mer lidelse enn vi våger å forestille oss.
- VG kommentar (Shazia Majid): Den store kunnskapskrisen | Hva er verst, klimakrisen, eller PISA-sjokket? Det er sistnevnte. For alt blir verre når skolen svikter.
Lenker til andre relevante bloggartikler i denne bloggen:
