Irriterende reklame

Reklameskilt

Nok et aldri så lite I-landsproblem: Irriterende og dårlig reklame, det være seg på TV, radio, nettet eller i papirformat (aviser eller egen reklame).

Jeg undres av og til om reklamebyråene og reklameskaperne har gått helt tomme for gode og kreative ideer. Det er etter mitt syn mange dårlige og irriterende reklamer og reklameinnslag. I en del tilfeller husker jeg ikke i det hele tatt hva det ble reklamert for, bare at det var en “teit” reklamesnutt. En del av reklamene gjentas også alt for ofte, og man blir møkka lei av å se reklamen gang på gang for uinteressante produkter.

Greit nok. Jeg kan ikke være i målgruppa for all reklame som sendes f. eks. på TV, men det må da være måten på hvor store doser med dårlig og uinteressant reklame man må se på. I en del tilfeller er reklamen så “frastøtende” at jeg legger det på minnet at det og det produktet skal jeg ALDRI kjøpe, pga. den elendige reklamen som ble presentert knyttet opp mot produktet. (Jeg kan f. eks. ramse opp mange mobiltelefonabonnementer eller mobilselskaper jeg ALDRI vil bli kunde av!)

Nå er både mange tjenester på TV, radio og på nettet reklamefinansiert. Det er reklameinntektene som gjør det mulig å holde hjulene i gang. En viss andel reklame må man akseptere, men det er greit hvis denne reklamen har en viss kvalitet. Irriterende og gjentakende reklamer gjør meg ikke positiv til det som tilbys. Pengespillreklame (bettingselskaper) via kanaler som sender fra utlandet (og dermed unngår norsk lovverk) er noen ekstremt irriterende greier.

Reklamen skal friste oss forbrukere til å kjøpe et produkt. Markedsførernes oppgave er å skape et behov som vi i utgangspunktet ikke har, eller eventuelt et behov som vi i utgangspunktet ikke visste at vi hadde. Reklamen skal gjøre oss interessert i produktet det reklameres for, og det store målet er jo at forbrukeren skal foreta en handel. Når en del av reklamen er direkte elendig er det slettes ikke sikkert at målet oppnås med reklamen eller PR-en (Public Relations). Markedsføring og reklame er enkelt og greit en kommunikasjonsprosess, hvor ikke alltid avsenderen treffer med sin valgte kommunikasjonsstrategi.

Reklamen som presenteres bør stå i stil med produktet eller tjenesten som selges. Dette er ikke alltid tilfelle. Hvis sammenhengen mellom produktet som tilbys og reklamen som presenteres er lav vil ikke kommunikasjonen overfor forbrukeren fungere. Uærlige reklamer gagner forhåpentligvis ikke salget av produktet som tilbys. Villedende reklame kan være et problem.

Noe av reklamen lover mye mer enn det den kan holde om produktene som det blir reklamert for. Spesielt innenfor kosthold, helse og kosmetikk loves det mange fine ting med begrenset sannhetsgestalt. Reklamen krydres ofte også med fine oppdiktede ord og begreper for å beskrive produktenes innhold og fantastiske egenskaper. Virkeligheten blir forfinet.

En ting jeg slettes ikke liker er reklame for (utenlandske) spillselskaper (poker, veddemål/betting, casino osv.) og lugubre kredittkort-/forbrukslån-selskaper. Slike reklamer er rett og slett totalt usmakelige, i og med at selskapene bak lever av å få folk til å miste kontrollen over sine penger.

Typisk er bruk av kjendiser i reklamen, og da blant annet for tvilsomme helseprodukter og spillselskaper. Blikkfanget med en kjendis i hovedrollen i en reklamefilm eller annen form for reklame kan fungere, men selv blir jeg noe irritert på at man må til med så simple triks for å få solgt et produkt. Jeg liker bedre reklamer hvor “vanlige” folk deltar.


Gamle reklameskilt, USA

Nei til reklame: Selv har jeg reservert meg mot reklame både via posten og via telefon. I hovedsak blir dette respektert, med noen få unntak. Alt i alt er ikke disse kanalene de største problemene når det gjelder reklame. Det som er litt mer irriterende er alle slags reklame-innstikk i aviser og blader jeg abonnerer på.

E-posten lever sitt eget liv med all sin søppelpost (“spam”). Der kommer det innimellom en god del useriøse e-poster og tilbud for svært tvilsomme produkter og tjenester. Imidlertid blir relativt mye tolket som useriøs e-post av e-post-programmet, og jeg er kjapp med å slette det som havner i uønsket-mappa uten å bruke masse tid og energi på det.

Sosiale medier, nettsider og reklame er verdt noen ord. Der bedrives det reneste “forfølgelsesvanviddet” via “cookies” etc. Hvis man har søkt på et produkt en gang, kan man i lange tider etterpå bli plaget med reklame for dette produktet eller produktkategorien. I mellomtiden kan man for lengst ha handlet eller kjøpt produktet, eller forkastet det som uinteressant. Hvis det f. eks. er noen Ecco sko man har sett på og deretter bestilt, har det lite for seg å få reklame for samme produkt dagevis framover. Man trenger ikke mer enn det ene kjøpte skoparet!

YouTube sin reklame bør nevnes. Midt mellom barneprogrammer kan det plutselig komme skremmende “voksenreklame” som på ingen måter er egnet for barn. Det virker ikke som om YouTube har noen som helst kontroll med hva slags reklame som vises i forhold til innholdet som avspilles.

Innenfor TV benyttes både sponsing av sendinger/programmer og produktplassering. På denne måten blir reklamen mer skjult, men hensikten er selvsagt også her å påvirke oss som forbrukere. Det ønskes at salg og kjøp, dvs. omsetning, skal finne sted. Normalt sett har annonsørene en baktanke med å bruke penger på reklame, de driver normalt sett ikke med veldedighet. Det har også vært noen kritikkverdige tilfeller der det redaksjonelle og reklamen/annonseringen har vært sauset sammen til litt av en smørje uten klare skillelinjer.

TV-reklamene og reklamepausene kan være irriterende pga. sine avbrudd av programmer og ikke minst pga. den store mengden og den stadige repetisjonen av de samme dårlige reklamene. Det er også irriterende at volumet på lyd ofte økes i reklamepausene kontra i de vanlige TV-sendingene.

Enkelte rosabloggere har blitt kritisert for å blande sammen “redaksjonelle innlegg” og sponsede/reklamefinansierte omtaler/innlegg. Konkrete produktomtaler som er finansiert eller sponset av produsenten eller leverandøren blir ikke objektive omtaler, og når det ikke en gang opplyses om sponsingen blir det hele meget useriøst og kritikkverdig.

Ellers er vel mange nordmenn relativt lettlurte. Hvis det er snakk om salg og kampanjer lar vi oss fort lokke, selv om slettes ikke alle lokketilbud er så gode som de utgir seg for å være. Priser som vi tror er gode kan få oss til å ta kjappe kjøpsbeslutninger og la oss bli lokket av reklamen og tilbudene som presenteres.

Innenfor TV utdeles det hvert år en publikumspris for beste reklamefilm vist på de kommersielle TV-kanalene i Norge. Prisen kalles for “Gullfisken”. Det er publikum i form av TV-seere som stemmer fram sin favoritt, og det er en jury på forhold som har plukket fram de tolv nominerte reklamefilmene. Vinnerne pleier å være ok reklamefilmer, men det finnes mange dårlige reklamer som aldri blir nominert til “Gullfisken”.

Reklame er et nødvendig onde for å få finansiert alt fra radio, TV, nettsider og til aviser. Man har ikke annet valg enn å akseptere reklamen i seg selv, men det må være lov til å være litt kritisk til kvaliteten på en del av reklamen. Ikke all reklame er det noen grunn til å være stolt over. Enkelte reklamebyråer og reklameskapere leverer fra seg etter min mening en del små-dårlige sluttprodukter hvor grunntanken eller ideen + kreativiteten er heller fraværende eller dårlig.

PS! Denne bloggen er 100 % fri for reklamefinansiering og sponsing, jf. bloggens personvernerklæring.

Lenker:




Morsomme og irriterende søppelpost

Penn (kulepenn) og skriving

Stort sett blir jeg irritert når jeg mottar søppelpost (spam mail, useriøse e-poster, Nigeria-brev). Imidlertid er noen av dem også litt morsomme, spesielt dem som er på kvasinorsk etter bruk av automatiske systemer for oversettelse! Tydeligvis kan Google Translate / Google Oversetter og tilsvarende tjenester for språkoversettelse gi litt rare sluttresultater.

Flirte litt av språket i eposten jeg nylig fikk som er gjengitt nedenfor (se skjermdump med tittelen “Uønsket e-post”):

Det er både vanskelig å forstå hva budskapet er og ikke minst er det ingen tvil om dette bare er tullball fra ende til annen. Jeg slettet e-posten og trykket ikke på lenka i e-posten. Dessuten har jeg ikke kundeforhold til noen leverandører som hadde sendt ut noe slikt makkverk.

Uønsket e-post

Danske Bank svindel

 

(Viktig avklaring: Søppel er det samme som boss, som er uttrykket som benyttes her rundt vi bor nå..)

En ting er alskens leverandører som prøver å selge alle slags (unyttige) produkter og ikke minst piratprodukter og medisin (Viagra osv.). Dette er irriterende nok i seg selv og enkelte av produktene kan være helseskadelige. Helst enda verre er alle kjeltringer som vil stjele identiteten til sitt offer eller vedkommende sine penger.

Nå har vi i mange år levd med slike uønskede e-poster, noe som tyder på at det må et marked for slik svindel og lureri. Enkelte personer må la seg lure. Hvis ikke hadde nok utsendelsen av slike tvilsomme henvendelser stoppet opp av seg selv. Forsøkene på svindel blir mer og mer profesjonelle, så en dag kan man fort sitte på limpinnen.

I perioder har det blant annet vært mange forsøk på å lure nettbankbrukere til å oppgi diverse personlige data til nettsider som til forveksling ser svært like ut som den ekte bankens nettsider. Det er heller ikke måte på hvor steinrik man kunne ha blitt med å nesten ikke gjøre noe som helst. Det eneste som må til er oversendelse av diverse personlige (sensitive) opplysninger. Å bli utsatt for identitetstyveri må være et mareritt!

Det er ikke måte på hvor mange penger og premier jeg har mottatt tilbud om via e-post. Man er den heldige vinner av hovedgevinsten i et helt ukjent lotteri hvor man ikke har “tatt lodd”, helt gratis skal man få en iPhone osv. For nesten ingen innsats skal man motta et stort pengebeløp, eller tilfeldigvis er jeg den eneste etterkommeren av en avdød og skal motta en stor arv i form av et stort pengebeløp. Det er for godt til å være sant og er selvsagt svindel og humbug alt sammen. Hvis noe synes for godt til å være sant, er det ofte det!

Gratis Apple iPhone

Så langt synes jeg at det har gått tålig greit å skille mellom seriøse og useriøse henvendelser, selv om forsøkene på svindel stadig blir mer proffe og utspekulerte. De useriøse har ofte avslørt seg via dårlig språk, dårlig/uprofesjonell layout/design, for godt til å være sant-budskap (gjør nesten ingenting, tjen millioner), lenker til rare adresser (lange og kronglete adresser uten kobling til firmaet e-posten angivelig kommer fra), det spørres etter personlige opplysninger som det ikke er naturlig å utlevere osv. Generelt er det viktig å være noe skeptisk og kritisk til både vedlegg som kommer via e-post og lenker på Facebook, da både vedlegg og lenker kan medføre fare for virus/malware/skadevare og/eller svindel.

En del single har blitt lurt av diverse sjekketjenester på nettet. De kriminelle vet å utnytte personer i en sårbar situasjon. En del unge (barn og ungdom) har også blitt lurt av “gamle griser” til å foreta seksualrelaterte handlinger foran åpent webkamera. Alt og alle på nettet er beklageligvis ikke ærlige sjeler eller det de utgir seg for å være.

Svindelforsøkene blir stadig mer og mer avanserte og proffe, og nå dukker det etter hvert opp en del svindel e-post med ganske så bra norsk språk også. Faren for å gå på limpinnen blir ikke mindre framover. Får bare håpe at en sunn porsjon med godt gammeldags “bondevett” og en litt kritisk grunninnstilling holder i kampen mot svindelforsøkene. På tide å få av seg den norske nisselua med all sin naivitet og godtroenhet til andre mennesker, og i stedet anlegge en skeptisk holdning til det som skjer på nettet.

Telenor svindel-epost

I starten av 2017 var det en god del falske svindel-eposter i omløp som utgav seg for å være fra Telenor. Design og layout så troverdig ut, og det norske språket i e-posten var ikke så aller verst (sikkert kopiert fra offisiell Telenor-informasjon). Alt i alt en ganske så profesjonelt laget e-post. Det eneste språklige begrepet jeg reagerte på er “Utsikt faktura” som ikke gir noen mening. Imidlertid pekte ikke avsenderadressen og lenker mot Telenor sine domener.

E-posten utga seg for å være et varsel om en ubetalt Telenor-faktura. Å følge lenken i e-posten var visstnok mindre lurt da dette medførte at skadevare (kunne) bli installert som igjen ville forsøke å kryptere filene på harddisken, etterfulgt av pengeutpressing for å få dem åpnet opp igjen. Denne gangen var det altså snakk om skadevare og ikke å lure til seg informasjon.

E-posten nedenfor er mer en slik tradisjonell sak hvor man prøver å lure til seg informasjon i form av nettfisking (fishing / phishing eller nettfiske / phiske):

Neppe en e-post fra "Microsoft kontoteamet"

Neppe en e-post fra “Microsoft kontoteamet”

 

Man skal lures til å tro at Microsoft trenger oppdaterte personopplysninger for å unngå at kontoen blir sperret. Hvis man er dumme og fyllet ut informasjonen blir den nok brukt til god gammeldags svindel (identitetstyveri, tapping av kredittkort / penger, misbruk av e-post konto / adresse eller tilsvarende).

Et nesten likt forsøk:

Forsøk på Outlook-svindel.

 

Og nok en henvendelse i ca. samme gate:

Klart jeg går på limpinnen her, basert på det fantastisk gode språket og den realistiske problemstillingen.

 

Nok et forsøk på Outlook-svindel i denne omgang avbildet nedenfor:

Forsøk på Outlook-svindel april 2020.

 

Sistnevnte foreligger også i norsk språkdrakt, hvor teksten neppe hadde fått toppscore hos en norsklærer:

Kjære medarbeider, ansatte.

Vi migrerer alle ansatte e-postkontorer til Outlook 2020 Office Mail-ansatte, og som slik bør alle aktive ansatte og ansatte sjekke og logge på for denne oppgraderingen og overføringen skal tre i kraft nå.

Gjeld gjøres for å forbedre sikkerheten og effektiviteten til de nylig mottatte spammeldingene.

Vennligst be alle ansatte og ansatte Klikk her Til Outlook Webmail 2020 for ansatte

Merk på denne koblingen i Outlook er for alle e-postbrukere på denne tjenesten, og hvis ikke, Vi vil deaktivere og slette ubekreftede og inaktive e-postkontoer uten ytterligere forsinkelse i over av de neste 24 timene. Gjør som råd ovenfor.

Vennlig hilsen,
Ekstern e-postbehandler,
Outlook Service for Staff og Internet Service
Copyright 2020.

 

Nok om forsøk på Outlook-svindel. Videre til:

I mai 2019 fikk jeg mitt ståsted en ny variant av svindelforsøk rettet mot meg. Tror det er første gang jeg har fått en SMS til min mobiltelefon (ikke epost), med en link i for å oppdatere betalingsopplysningene mine på “Netflix” for å få opphevet at “kontoen er sperret”:

SMS: Kontoen din er sperret nkt.ie

SMS: Kontoen din er sperret nkt.ie

 

Nysgjerrig som jeg er måtte jeg på en relativt sikker måte (fra iPad nettbrett) bare sjekke hva slags nettside man kom til ved å følge lenken. Nei, jeg var ikke så dum at jeg la inn mine Netflix innloggingsopplysinger på denne nettsiden som møtte meg:

Falsk (fake) Netflix innloggingsside

 

Bare adressen i adressefeltet forteller det meste. Dette er IKKE ekte Netflix. Ellers ser man det på språk, design etc. at dette bare er juks og humbug, selv om de har stjålet Netflix-logoen og ellers gjort noen dårlige forsøk på å lage en nettside som likner på Netflix sin. Jeg hadde nok blitt svindlet for brukeropplysninger og eventuelt penger hvis jeg hadde forsøkt meg på en pålogging på den nettsiden.

Nedenfor er en annen variant av forsøk på Netflix-svindel, hvor det hevdes at betalingsinformasjonen må oppdateres:

Forsøk på Netflix-svindel igjen!

 

Avsenderadressen for e-post og adressen i nettleserens adressefelt sier kjapt at dette ikke er ekte… Fake så det holder, nok et forsøk på svindel!

Og selvsagt er det noen som prøver å utnytte det faktum at mange kjøper varer på nett, med behov for å få varene (pakkene) transportert hjem via et transportfirma:

SMS-svindel pakkeforsendelse.

 

SELVSAGT skal jeg også – nesten uten å gjøre noe som helst – motta masse penger, sånt helt ute videre:

Gratis penger, ja særlig!

 

Jeg har “fra gammelt av” registrert mitt eget firma i Brønnøysundregistrene. Dette medfører også en del ulemper, da en del norske aktører tydeligvis bruker slike firmaregistreringer som utgangspunkt for utsendelse av bedriftsrettet reklame (selv om jeg har svart NEI til dette!). Jeg er IKKE interessert i tilbud på kontorutstyr eller tilbud på regnskapssystemer. Firmaregistreringen medfører også mottakelse av tilbud fra kataloghaier om å få oppføring av firmainformasjon til blodpris i diverse kataloger og web-baserte bedriftskataloger/registre som ingen leser eller har interesse av å være oppført i.

Elkjøp-svindel kan man også motta, hvor man er den heldig utvalgte som skal få gratis en Apple iPhone smarttelefon:

Elkjøp-svindel. For godt til å være sant, dårlig språk og ikke minst tvilsomme lenker / lenkeadresser.

Elkjøp-svindel. Logo, bilde og grafisk utforming er nok stjålet fra deres ekte nettside.

 

SELVSAGT er det ikke Elkjøp som står bak dette her. Det er enkelt og greit svindlere og lurendreiere som benytter seg av folks kjennskap til Elkjøp samt ønskene om å få et billig epleprodukt. Generelt sett kan jeg styre min begeistring for iPhone mobiltelefoner. Enkelte mennesker er naive, lettlurte og griske – nesten uten kritisk sans – når det er snakk om å få noe billig eller gratis.

Så var det en falsk e-post fra flyselskapet Norwegian:

Norwegian-svindel.

Selv prøver jeg i størst mulig grad å styre unna bruken av dette lavpris flyselskapet. Sikkert flere år siden jeg sist reiste med dem. Meget lite sannsynlig at de vil utbetale til meg over 90.000,- kroner. Humbug og svindel fra ende til annen, hvor det selvsagt ikke er Norwegian som står bak.

Spam eller uønskede e-poster

 

Nå i 2020 får jeg også en del “gode tilbud” i form av søppelpost. Spesielt til min Hotmail / Outlook.com-konto kommer det store mengde med useriøs e-post. Heldigvis blir det meste lagt inn i mappa “Søppelpost” automatisk. Det går i tilbud for Bitcoin-handel (les: svindel), lån, helsekost og vidunderkurer, pengespillreklame og diverse andre former for forsøk på pengesvindel. Forsøk på pornosvindel har også kommet min vei. På en tilfeldig dag i april 2020 mottok jeg følgende dritt: Tilbud om å kjøpe grønn te (angivelig slankende), casino / pengespill, pakkesporing (fiktive pakker som jeg ikke venter på!), helsekost og sexrelatert spam.

En liten avsporing: En ting er all dritten via e-post. I tillegg sendes det ut uønskede SMS-er, og en “klassiker” har blitt Microsoft-svindel (teknisk støtte/brukerstøtte-svindel) pr. telefon…. Jeg har hatt noen slike oppringninger, men så langt har jeg aldri besvart dem. Jeg har ikke for vane å ta telefonen når det ringes fra ukjente numre.

Tilbake i 2011 fikk jeg en e-post med enda dårligere språk enn den jeg har gjengitt ovenfor. For en “billig” penge var jeg den “heldige utvalgte” til å få et godt tilbud om lån uten sikkerhet. Om ikke annet ble jeg slettes ikke fristet pga. det dårlige robotspråket. Riktignok føler jeg meg av og til ”slått ned av banker” pga. deres utrolige kreativitet for stadig å legge gebyrer på alt de driver med.

Uønsket e-post

Uansett hvis noen måtte lure: Jeg bet ikke på dette tilbudet eller tilsvarende mottatte tilbud!

Jeg blir innimellom ganske så lei av all slags spam epost og annen uønsket markedsføring. Synd at et slikt fint medium som epost og Internett er i ferd med å bli helt ødelagt og gjort ubrukelig som kommunikasjonskanal pga. man drukner i all slags uønsket søppelpost! I tillegg har man jo de håpløse telefonselgerne som ringer på de dårligste tidspunkt, dørselgere samt alle slags dårlige tilbud som sendes rundt pr. SMS og faks samt “junk” på TV (les: tåpelig reklame og TV Visjon Norge).

Se også tidligere artikkel (lenke) her i bloggen med tittelen “E-post fra Russland”.

Lenke:

Redigert utgave av artikkel første gang publisert 02.11.2011.