Sommerstevnet i Sarons Dal 2018

Rune Edvardsen, sommerstevnet 2018 via Web-TV

Rune Edvardsen, sommerstevnet 2018 via Web-TV

Som skrevet før her i bloggen er det ikke lenger så naturlig og enkelt å få med seg de fysiske sommerstevnene i Sarons Dal. Ifølge NAF sin ruteplanlegger er det snakk om en tur på hele 738 km en vei (Flatraket-Sarons Dal, Kvinesdal). Heldigvis hjelper teknologien til her i form av Web-TV (nett-TV) slik at man virtuelt kan være til stede.

Jeg fikk med meg åpningsmøtet via nettet lørdag kveld 14. juli 2018 med Rune Edvardsen som taler. I utgangspunktet virker Rune til å være en høyst ordinær person. Han er ikke en slik super-karismatisk glatt selgertype som mange andre talere. Rune står der på plattformen med sin caps og “vanlige” klær (ikke findress), og han unngår bruken av blåkopi predikantstemme og floskler. Han går sine egne veier på mange måter. Uansett liker jeg hans taler. Han holder gode og inspirerende taler med masse interessante poenger i. Han er slettes ikke redd for å utfordre lytterne eller til og med kaste litt stein i glasshus.

Først og fremst er det han jeg er interessert i å høre preke. Jeg er ikke så interessert i en del av de andre “innleide” talerne.

Åpningstalen han holdt leverte! Gjengitt med egne ord snakket han blant annet om:

  • Det sentrale i evangeliseringen og troen må være kjærligheten og kjærlighetens budskap.
  • Han startet med en sterk historie om ei kvinne i Afrika som på tross av at hun er sterkt handikappet selv tar seg av mange vanskeligstilte barn og unge. Hun er kristen og utviser ekte kristen kjærlighet/nestekjærlighet gjennom sitt arbeid.
  • Småkrangler og diskusjoner må ikke gis stor plass. Menighetens rolle er sentral.
  • Dagens IKT/datateknologi gir nye muligheter for misjonering/evangelisering som ingen tidligere generasjoner har vært i besittelse av.
  • På bare sekunder og minutter kan nyheter spres via teknologien til alle verdenshjørner, f. eks. sosiale medier og andre elektroniske/sosiale nettverk.
  • Hele verden kjenner til Cola, Mariekjeks og Facebook. Mange kjenner fortsatt ikke Jesus.
  • Med teknologien kan man drive aktiv verdensevangelisering fra gutterommet (eller jenterommet).
  • “Gamere” og “Gamer-generasjonen” samt deres måte å kommunisere på blir sentralt i det videre arbeidet.
  • Mulighetene som teknologien gir må brukes. Verden har blitt liten og lett å nå pga. teknologien.
  • Han spår/tror (ikke profeterer): Flere av de store religionene vil falle (også islam og budismen) i løpet av noen år pga. sekularisering og økt kunnskap.
  • Redsel overfor muslimer og islam er tull. Likeså frykten mot afrikanere. Det er slike steder i hovedsak vekster skjer og kommer til å skje angående antall troende kristne.
  • For tiden stor vekst i antall kristne mange plasser i verden, om enn ikke i Norge hvor de aktive kristne er i ferd med å dø ut samt miste motet.
  • En stor innsats og mobilisering må til i Norge hvis vi skal være i førersetet under framtidig evangelisering.
  • Vi må alle sammen pakke ut Jesus.
  • De fleste av dagens kristne har tatt imot troen som unge, hvor vi er mer lettpåvirkelige enn senere i livet.
  • Det blir særs viktig å satse mot den unge generasjonen.
  • En svært god grunn til å gå etter den unge generasjonen under 20-25 år er at de utgjør opptil 80 % av innbyggerne i mange land i Asia og Afrika.
  • Overfor de unge vil ikke tradisjonelle kanaler som TV og radio føre fram.

Jeg skal ikke påstå at jeg var enig i hvert eneste ord han sa, men alt i alt var det en tankevekkende og bra tale med et betimelig innhold. Hovedbudskapet er jeg 100 % enig i.

Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE)

Generelt synes jeg Troens Bevis Verdens Evangelisering med base i Sarons Dal (Kvinesdal) driver på med et imponerende arbeid, hvor selve sommerstevnene bare er en mindre og nesten uvesentlig del. Det sentrale i arbeidet er misjonsvirksomheten rundt i den store verden. Alt blir drevet på en jordnær, ærlig, effektiv og grei måte etter mitt syn.

Noe av aktivitetene for å få forkynt evangeliet: Musikkfestivaler, misjonskampanjer, støtte til innfødte evangelister, TV-evangelisering (i hovedsak rettet mot Midtøsten via TV-kanalen “Miracle Channel”), spredning av evangeliseringslitteratur (brevkurset “Det Nye Liv”), diverse kampanjer i Norge osv. Dina-stiftelsens arbeid må heller ikke glemmes.

Nå framover overlater de TV-satellittarbeidet via kanalen “Miracle Channel” til andre krefter. Den største satsingen nå i den nærmeste tid blir enda flere innfødte evangelister støttet fra Sarons Dal, og da spesielt i Sørøst-Asia (og Midtøsten og Afrika).

De har i en årrekke vært flinke med å ta i bruk nye kanaler og medier i arbeidet med å få spredt evangeliet til verden. De har blant annet satset på å nå muslimene med evangeliet via satellitt-TV, og de har kjørt på med store kampanjer som har samlet og frelst masse mennesker både i Afrika og Asia.

Jeg har flere ganger kritisert kristne uttrykksformer her i bloggen, blant annet i artiklene “Protest mot enkelte former for kristendom” og “Ekstrem karismatikk, skeptisk”. Det skjer masse rart i Jesus og kristendommens navn som jeg ikke kan stå inne for. Imidlertid har jeg ikke funnet det naturlig å kritisere Troens Bevis i nevneverdig grad, da jeg synes de gjør ting på en god og grei måte.

Det har sikkert skjedd en del rare ting i tidligere tider i Sarons Dal i deres “viltre ungdom”, men dette har jeg selv ingen personlig kjennskap til. Enkelte eksterne talere på sommerstevnene har jeg ikke så stor sans for, men dette får så være. Jeg er mest opptatt av det Rune Edvardsen & Co. driver med, og deres verdensvide evangelisering står det virkelig respekt av. For min del blir ikke det Troens Bevis står for så ekstrem-karismatisk at jeg reagerer negativt på det.

Rune har ikke få reisedager i misjonens tjeneste, og han sparer ikke seg selv i arbeidet for den gode sak. Ellers anser jeg Rune Edvardsen som svært jordnære i sin framferd. Jeg har også sansen for de strategier og virkemidler han og hans stab bruker i misjonens tjeneste. Rune går sine egne veier uten å være en dårlig blåkopi av andre predikanter.

Jeg får deres nyhetsblad “Troens Bevis” tilsendt i posten, og jeg støtter dem økonomisk med småbeløp i ny og ne. Utover dette har jeg ikke noe nært forhold eller knytninger til organisasjonen.

Det var Rune sin far – Aril Edvardsen – som startet opp Troens Bevis. Rune Edvardsen har klart å videreføre arven fra sin far på en god måte sett med mine øyne.

Jeg vil nødig si noe positivt om TV Visjon Norge, men de tre episodene av “Kjemper i Guds rike” med undertittelen “Arven etter Arild” sendt februar 2019 var faktisk verdt å se. Virket, veien og historien til Troens Bevis Verdens Evangelisering, Sarons dal, Arild Edvardsen, Kari Edvardsen og Rune Edvardsen ble gjengitt på en interessant og troverdig måte.

 

Oppsummering og kommentarer etter å ha sett det første møtet: Kjærligheten og kjærlighetsbudskapet må være det sentrale for å vinne verden for Jesus. Som virkemidler kan og må ny teknologi og kommunikasjonskanaler benyttes. Spesielt må innsats for å nå de unge igangsettes. Mange muligheter for evangelisering og misjonering står åpne og kan bli benyttet for å nå verden med evangeliet.

Rune Edvardsen, sommerstevnet 2018 via Web-TV

Rune Edvardsen, sommerstevnet 2018 via Web-TV

Oppdateringer og tilføyingen etter å ha fått med meg litt mer av stevnet:

Via Web-TV fikk jeg også med meg Rune Edvardsen sin tale torsdag 19.07.2018. Denne talen var vel mer i form av et personlig vitnesbyrd. Han snakket om kallet og virket hans så langt, og ikke minst utfordringene med å overta stafettpinnen etter sin far Aril Edvardsen. Med hjelp av Guds kraft og godt team rundt seg har Rune klart å bringe videre virksomheten til Troens Bevis etter farens død. Store ting kan og vil skje når man står sammen i Guds kraft og kjærlighet.

Jeg fikk også med meg møtet hvor Thomas Åleskjær talte. Han presenterte også en interessant og god tale med et budskap om at man kan få nye sjanser i Guds rike. Øystein Gjerme (Salt Bergenskirken) hadde en tale med påminnelser om livets brød (Jesus), dette å ha appetitt på Jesus og om å dele ordet videre. Lørdag 21.07.2018 var det Egil Svartdahl sin tur, og han preket over temaet ekstrem forvandling (Sakkeus og Bibelfortellingen om den rike mannen ble dratt inn i talen).

Det er talene (prekene) jeg har fått med meg, og ikke de evinnelige lange innledningene med lovsanger i alt for store doser. Innledningene og etter-møtene har jeg ikke orket å se på.

Noe jeg IKKE har fått med meg er taleren Daniel Kolenda. Registrerer at det har blitt litt debatt pga. hans deltakelse, jf. blant annet uttalelsene til presten Runar Foss Sjåstad. Kolenda både reklamerer med oppvekking av døde, stort fokus på det overnaturlige og presenterer en helvetesforkynnelse som kan virke skremmende på mange. Tro basert på frykt har jeg lite sans for. Taleren Carl-Gustaf Severin (herlighetsteolog) har visstnok også fått litt kritikk.

Jeg liker i utgangspunktet veldig godt det Troens Bevis og Sarons Dal står for. Det er litt dumt at de delvis ødelegger sitt renomme og rykte med å invitere slike kontroversielle forkynnere. Dette kunne de ha spart seg for. Slik ekstremkarismatisk forkynnelse tar i hvert fall jeg sterk avstand fra.

Lenker:




WebTV fra sommerstevnet i Sarons Dal

WebTV sommerstevnet 2016, Rune Edvardsen.

Mens vi bodde i Egersund var det ikke uvanlig å få med seg et møte eller to under sommerstevnene til Troens Bevis Verdens Evangelisering i Sarons Dal. Det var ca. 10 mil med kjøring pr. vei mellom Egersund og Sarons Dal (Kvinesdal), men møtene var såpass interessante og meningsfulle at det ble prioritert å ta kveldsturer ned dit.

Spesielt har jeg likt å få med meg noen av talene til både far Aril Edvardsen (døde i 2008) og sønn Rune Edvardsen. Begge disse har presentert mange gripende taler med ekte og utfordrende budskap.

Nå etter flyttingen er teknologien til hjelp. Fra søndagsmøtet 10.07.2016 fikk jeg med meg talen til Rune Edvardsen via WebTV. Det var en interessant tale han hadde å komme med!

Noen punkter og tanker fra Rune Edvardsen sin tale, fritt gjengitt med mine egne ord:

Han var i sin tale opptatt at vi som er kristne presenterer og peker på Jesus, gjerne gjennom våre egen personlige vitnesbyrd. Egne ærlige vitnesbyrd er ekte og formidler noe som ingen kan ta i fra oss. Slike vitnesbyrd har også stor påvirkningskraft.

Det er Jesus som i hovedsak skal presenteres og ikke kristen-kultur, regler, innpakning osv. Ofte blir det i stedet til at kristne kaster stein på hverandre, diskusjoner, dømmer hverandre osv. Dette er ikke det vi er kalt til å gjøre. Vi skal peke på og presentere Jesus. Ikke mer, og ikke mindre.

Det er kun noen få prosent av Norges befolkning som kan sies å være aktive i kristne sammenhenger. Det blir stadig flere av dem som ikke tror på noen Gud i det hele tatt. Vi kristne har en jobb å gjøre med å få spredt det ekte budskapet om Jesus, og ikke innpakningen og kulturen som ofte kommer i veien og blir viktigere enn hovedbudskapet.

Rune sier at han har et håp om at den norske kristne kulturen skal forsvinne. Når kun 2 % av befolkningen går i kirker og bedehus er det ikke verdt å ta vare på denne kulturen.

For egen regning tilføyer jeg: Mange av de tingene kristne er opptatt av og bruker energi på kan fort “skremme bort” potensielt nye kristne. Trivielle teologiske diskusjoner tar bort det sentrale Jesus-fokuset.

Å presentere Jesus er vårt oppdrag! Det er ikke vårt hovedoppdrag å kaste stein på hverandre, dømme, bevare kristen-kulturen, regler, innpakning osv. som enkelte kristne er svært opptatt av.

Lenker:




Sommerstevnet 2012 Sarons dal

Troens Bevis Verdens Evangelisering.

Et fast innslag for min del hver sommer i de senere år har vært en kveldstur eller to til Sarons Dal på TBVE sitt sommerstevne, og sommeren 2012 har ikke vært noe unntak. Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE) holder hvert år sine sommerstevner i Sarons Dal. Når dette skrives har jeg vært på to møter samt vært innom stevnet via web tv i tillegg.

Spesielt pleier jeg å prøve å få med meg møtene til Rune Edvardsen. Han har en jordnær og ekte måte å forkynne på, med praktiske eksempler hentet fra hans liv og virke og ikke kjedelig innlært teori. Har er seg selv uten å gjøre forsøk på å etterlikne en eller annen predikantkanon. Han pleier i sin forkynnelse også å være innom temaer som jeg selv er opptatt av.

En del mennesker har nok noen fordommer mot aktiviteten i Sarons Dal. Enkelte tror nok at møtene er ekstremt karismatiske og at folkene som oppsøker sommerstevnet er alt annet enn normale jordnære mennesker. Selv kan jeg ikke si å ha opplevd noe slikt. Møtene har vært helt topp for en traust lutheraner som meg som ikke liker for mye show og opp-pisking (massesuggesjon) av stemningen. Litt “pengemas” er det selvsagt, men det er til å leve med. Dessuten må man nesten forvente dette, da det koster masse å drive det store arbeidet de holder på med.

Jeg liker deres måte å drive på. Både dette å satse på innfødte misjonærer, brevskole, kampanjer, TV-sendinger via satellitt, bruk av moderne teknologi osv. virker for meg som fornuftige og effektive måter til å få spredt ut budskapet mest mulig.

På åpningsmøtet (lørdag 7. juli 2012) var Rune i sin forkynnelse blant annet innom hans store nød for å nå verdens unådde med evangeliet. Han minnet videre om at alle kristne troende har fått det vedkommende trenger av kraft og nåde til å kunne dele Guds ord og rike med andre. Det bør ifølge Rune være en menneskerett at alle i verden får høre om Guds gave til oss, og for å få dette til må den enkelte kristne gjøre sin innsats. I tillegg ble store planer for å nå ut med evangeliet til Sørøst-Asia lansert (stor økning i satsningen på innfødte misjonærer).

Når dette skrives har jeg fått med meg enda et møte med Rune Edvardsen (onsdag 11. juli 2012). I sin tale på dette møtet fortsatte han på mange måter med temaet fra åpningsmøtet. Hans ønske (og nød) for at hele verdens befolkning skal få høre det kristne budskapet, og at vi kristne må våkne opp og gjøre en innsats for å få nådd flere med budskapet går igjen som en rød tråd i det han taler om.

Alle kristne har fått et oppdrag. Oppdraget går ut på å fortelle (forkynne, evangelisere) for andre og gjøre dem vi møter på vår vei til Jesus disipler. Dette oppdraget skal og kan vi begynne på . Det er ingen vits i å vente på den rette tid osv. Dette å få oss mennesker til å vente i stedet for å sette i gang nå er djevelens verk. Fra vår Gud har vi fått nødvendig utrustning til å gjøre jobben, og vi får hans støtte og hjelp underveis. Gud trenger oss mennesker til oppdraget, og vi kan brukes til tross for våre feil og mangler.

Dette var en kortversjon av budskapet slik jeg oppfattet det på møte nummer to med Rune. Igjen forkynte Rune på en personlig, lun og god måte hvor man virkelig forstod at budskapet han kom med betydde mye for ham selv.

Utenom de to møtene med Rune var jeg også til stede på kveldsmøtet lørdag 14. juli. På dette møtet talte Egil Svartdahl til en helt fullsatt stevnehall. Forkynnelsen gikk på om å få en ny vår i menighet og eget kristenliv. Man bør våkne opp av dvalen og la kristenlivet få spire og gro (på nytt). Egil forkynte på en humoristisk måte og hadde en del bilder og tekst på storskjerm for å understreke budskapet.

Etter kveldsmøtet var det tid for konsert med Classic Petra, noe både jeg og mange andre hadde gledet oss til. Nevnte kristne rockegruppe fikk fram mange ungdomsminner både hos meg og andre frammøte. Hovedvekten av de som var på konserten var nok «ungdommer» i 40-, 50- og 60-årene som husker musikken fra sin første ungdom.

Petra har tekster med et klart kristent budskap, og deres musikk og tekster har betydd mye for mange rundt i verden. Konserten ble en fin opplevelse der gruppa Petra viste at de fortsatt er i stand til å levere god kristen rockemusikk live!

Utenom konserten og møtene jeg har nevnt har jeg fått med meg talene til Øystein Gjerme og Hans Martin Skagestad via web tv. Alt i alt har det altså blitt ganske mye Sarons Dal sommerstevne på meg denne sommeren.

Ellers er møtene i Sarons Dal proft organiserte og gjennomførte. Bra lyd, lys og visning av møtene både på storskjerm i hallen samt ut til de hjemmesittende via web TV. For barnefamilier har de mange bra aktiviteter å tilby via sitt planettilbud.

Jeg kan virkelig anbefale både deres daglige misjonsarbeid og sommerstevnene i Sarons Dal!

Lenker:




Sommerstevnet 2011 Sarons dal

Troens Bevis Verdens Evangelisering.

De fleste somrer siden tidlig på 1990-tallet har jeg vært på 1-2 møter under Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE) sine sommerstevner i Sarons Dal. I år fikk jeg med meg to møter hvor jeg var fysisk til stede samt ett møte via web-tv.

Oppdatering: Se også min artikkel om sommerstevnet 2012 Sarons Dal.

Jeg setter stor pris på sommerstevnene i Sarons Dal. De har både en møteform, stil og utfordrende forkynnelse som passer for meg og min tro. Møtene er ikke for “showpregede” og består heller ikke av masse herlighetsteologi eller er for karismatiske. Spesielt synes jeg Rune Edvardsen (og tidligere Arild Edvardsen) sin forkynnelse appellerer til meg.

Nedenfor blir det nok en blanding av det Rune virkelig sa i sine to taler og mine assosiasjoner og de tingene jeg selv begynte å tenke på under talene. En ordrett gjengivelse blir det i hvert fall ikke.

Rune sin forkynnelse dette år gikk blant annet på at vi kristne må begynne å ta vårt ansvar på alvor. Det er vi kristne som må gjøre en innsats for å få med andre på himmelveien. Jesus eller Gud vil ikke selv stige ned her på jorden for å få folk frelst. Imidlertid har vi hjelp i vår jobb via Den hellige ånd som vil utruste og støtte oss i jobben.

Vi kristne må begynne å ta mer på alvor ansvaret som ligger på oss for å få spredt evangeliet til naboer og andre vi har rundt oss av medmennesker. Det nytter ikke bare å vente på at ting skal skje og at det skal oppstå vekkelse av seg selv. Vi kristne må selv gjøre en innsats for å få forkynt videre det budskap vi selv har mottatt.

Det hjelper ikke å skylde på avkristning av Norge, politikere, skole osv. Vi kristne må leve våre liv på en måte som gjør at andre får lyst til å ta imot Jesus. Hver generasjon må ta på seg ansvaret for å nå sine.

Kristne og menigheter må ikke være så redde for nye ting. Vi må unngå å stenge oss så inne i våre menigheter at vi ikke vet hva folk på utsiden er opptatt av. Det er viktig å være i stand til å kommunisere og komme i kontakt med ikke-kristne.

Mange bedehus, menighetslokaler og kirker står nærmest tomme. Ny tenkning må til for å kunne nå dem på utsiden. Det nytter ikke å bure seg inne i menighetslokalet og bare vente på at folk skal begynne å fylle lokalet. Vi må selv ta initiativ og gå ut med evangeliet.

Kors og Bibel

Vi kristne må bry oss om og være oppriktig interessert i menneskene rundt oss. Det er viktig å oppsøke miljøer på utsiden av menigheten der de ikke-kristne befinner seg. Vi må via handlinger være gode medmennesker som bryr seg om andre av ekte kjærlighet. Via våre handlinger mot våre medmennesker vil vår tro vises.

Å være en “evangelistterrorist” overfor naboer vil neppe være rett vei å gå. Samtaler der hver setning er krydret med masse vers fra Bibelen vil sjeldent frelse noen. Mer naturlig omgang med naboene der man viser sin tro mer i gjerning enn i ord er ofte det mest effektive for å få ikke-kristne interesserte i hva vi tror på.

Selv vil jeg tilføye at det virker som om mange menigheter lever etter prinsippet: “Kom som du er, men bli som oss.” Hvis menigheter og forsamlingshus skal appellere til dem utenfor må nok endringer og tilpasninger til.

Jeg synes Rune i sine to taler under sommerstevnet var inne på noe meget sentralt. Hvis målet er flere kristne her i Norge må nok vi som er kristne begynne å handle. Vi må oppriktig bry oss om vår neste og leve våre liv i handlinger som får dem til å bli interesserte i troen vi har.

Misjonsbefalingen (Matt 28, 18-20): “Da trådte Jesus fram og talte til dem: “Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.”

Kommentar: Misjonsbefalingen gjelder like mye her i Norge overfor våre medmennesker som den gjelder for “misjonsmarka” i andre land.

Noen lenker: